Forekommer det kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg? SAMSVAR NOVA/HiOA, 5. november 2015 Astri Syse ([email protected]) I samarbeid med Jakobsson (NOVA) og Øien/Kotsadam (UiO) Bakgrunn • Uformell omsorg fra voksne barn er en viktig kilde til langtidsomsorg for eldre • Barn yter hyppigst omsorg til foreldre av samme kjønn, og døtre yter mer uformell omsorg enn sønner – Kjønnsgapet er ikke godt forklart – Anekdotiske eksempler inkluderer kjønnsnormer, humankapitalinvesteringer og komparative fordeler • Uformell omsorg kan substituere offentlig omsorg • Kommunale saksbehandlere har ikke full informasjon om tilgjengeligheten av uformell omsorg, men kan bruke observerbare kjennetegn (som barns kjønn) for å gjøre antakelser om tilgjengeligheten av uformell omsorg Bolin mfl. 2008; Bonsang 2013; Bonsang mfl. 2009; Lee 1993; Norton 2000; Norton mfl. 2011; Szebehely 2000 Hvorfor er dette viktig? • Saksbehandleres oppfatninger om tilgangen på uformell omsorg er selvbekreftende – Døtre vil måtte yte mer uformell omsorg fordi deres foreldre får mindre offentlig omsorg – dette er ‘urettferdig’ • Uformell omsorgsytelse har en negativ effekt på arbeidstilbudet og helse • Barns kjønn er også tidligere brukt for å undersøke effekten av uformell omsorg • Svenske helsebehandlere diskriminerer eldre med døtre når de vurderer behov for formell omsorg • Vi spør: Er dette tilfellet også i Norge? Datakilde og metode • Vi lagde et survey eksperiment hvor alle brukere er helt identiske, med unntak av kjønn (bruker og barn) • Et oppdiktet kasus av en representativ potensiell eldre bruker ble vurdert ved et kvantitativt spørreskjema • Resultatene basert på – 563 komplette observasjoner (70%) – 219 kommuner og 11 bydeler • I analysene tok vi hensyn til – At kommunene har ulike forutsetninger i analysene (faste effekter på kommunenivå) – At saksbehandlere kan ha ulike trekk (kjønn, alder, utdanning, erfaring etc.) Vignett • • • • • Kjell/Bjørg 80 år og enslig, tidligere lærer Moderne toromsleilighet sentralt i kommunen Tidligere røyker, sluttet for 10 år siden Ferdigbeh. etter håndleddsbrudd (6 uker), førstegangsfall i leilighet Ingen kjente sykdommer med unntak av moderat KOLS – Skal bruke Oxis tubuhaler (9 mikrogram/dose, inhalasjon) hver morgen og kveld – Husker dette ofte, ikke alltid • • Ikke tidligere hjelp fra hjemmetjenesten – nå søkt om hjelp Tilbake i leilighet etter sykehusopphold, gått med på hjemmebesøk – – – – – – Ingen store bevegelighetsproblemer, men er svak. Spiser dårlig Tar ikke vare på hygiene. Leiligheten ikke rengjort på lenge Ikke mange interesser, men løser kryssord og ser på TV. Lever isolert Ønsker at noen kommer hver dag og lager middag, og rengjør leiligheten iblant Et barn (sønn/datter) bor i samme kommune Noen naboer pleier å titte innom et par ganger i uka Generelle resultater • Fordelingen totalt var som følger: – Praktisk bistand (93%) – Hjemmesykepleie (78%) – Andre tjenester, inkl. mer omfattende aktivisering (59%), rehabilitering (19%) eller institusjonsopphold (4%) – 9 respondenter ville ikke gi tjenester (heller ikke trygghetsalarm) • Omfattende variasjon i type/omfang av tjenester – men ikke avhengig av målbare trekk ved respondentene/kommunene Betydningen av kjønn Stat. sign. ***1% **5% *10% ** 83 flere minutter *** 120 flere minutter * 74 flere minutter • • Resultatene over er uten kommunekjennetegn Med kommunekjennetegn, øker forskjellen mellom kvinner m/ døtre og kvinner m/ sønner til 34 % (167 min.) Konklusjon • Det er stor variasjon både mellom og innad i kommunene. Dermed kan omsorgstilbudet avhenge av hvor du bor og hvilken saksbehandler du får tildelt • Funnene tyder på at kjønn spiller en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge • Kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha minst behov, og foreslås tildelt signifikant mindre tjenester enn de andre gruppene • Vår studie har undersøkt tildelingsvurderinger – og ikke faktiske tildelinger! • Hvorvidt det faktisk er slik i virkeligheten, bør undersøkes nærmere Les mer om studiene våre her: • Rapport om studiene (Jakobsson mfl.): http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Notat/2014/ Formell-og-uformell-omsorg • Internasjonal artikkel, kjønnsforskjeller (Jakobsson mfl.): http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S01672 68115002383www.ssb.no/folkfram • Norsk artikkel, kommunal variasjon (Syse mfl.): Tidsskrift for velferdsforskning 2015;18(3):2011-233 Takk for oppmerksomheten! 10