1. No category

--
INFORMASJONSDOKUMENT
TIDE ASA
Organisasjonsnummer 912 423 921
Utarbeidet i forbindelse med foreslått fisjon av Tide ASA
Informasjonsdokumentet medfører ikke et tilbud om tegning av aksjer,
og er kun utarbeidet for å gi informasjon om Tide ASA etter fisjon.
Finansiell rådgiver
20. desember 2010
Tide ASA – Informasjonsdokument
Viktig informasjon1
Dette Informasjonsdokumentet er utarbeidet av Tide ASA (”Tide” eller Selskapet”) i forbindelse med den
foreslåtte fisjon av Tide ASA (”Fisjon”). Informasjonsdokumentet er utarbeidet i henhold til løpende forpliktelser
for selskaper som er notert på Oslo Børs. Informasjonsdokumentet har blitt oversendt Oslo Børs for gjennomgang
før offentliggjøring. Informasjonsdokumentet er ikke et prospekt og har heller ikke blitt godkjent av Finanstilsynet i
henhold til regler som gjelder for kontroll og godkjennelse av prospekt.
Informasjonen i Informasjonsdokumentet er oppdatert per dokumentets dato.
Informasjonsdokumentet medfører ikke et tilbud om tegning av aksjer, og er kun utarbeidet for å gi informasjon
om den foreslåtte Fisjon. Dette Informasjonsdokumentet må ikke benyttes i noen annen hensikt enn å vurdere
Fisjonen.
Enkelte uttalelser i Informasjonsdokumentet gjelder fremtidige forhold. Fremtidige forhold er forbundet med en
rekke risiko og usikkerhetsmomenter. De faktiske forhold vil derfor, når de inntrer, kunne avvike vesentlig fra det
som fremkommer i uttalelsene om fremtidige forhold.
En investering i aksjer vil alltid være forbundet med risiko, da aksjekursen kan være utsatt for kurssvingninger,
det være seg gjennom både markedsgenerelle og selskapsspesifikke forhold. I kapittel 2 i
Informasjonsdokumentet er det beskrevet en del risikoforhold og usikkerhetsmomenter relatert til Selskapet og
dets virksomhet, Tide Sjø og dets virksomhet og til Fisjonen som bør tas med i betraktning i forbindelse med
vurdering av Fisjonen.
Dette Informasjonsdokumentet er underlagt norsk rett.
1 Med mindre annet fremgår av sammenhengen, skal ord og uttrykk som benyttes i dette Informasjondokumentet
forstås slik det fremgår av kapittel 9. Ord og uttrykk som er definert i flertall skal også tolkes tilsvarende i entall,
og visa versa.
1
Tide ASA – Informasjonsdokument
Innhold
1
2
3
4
5
6
7
Risikoforhold ................................................................................................................................................. 4
1.1 Selskapsspesifikke risikoforhold for Tide og Tide Sjø .............................................................................. 4
1.2 Finansiell risiko ........................................................................................................................................ 5
1.3 Risiko knyttet til Fisjon ............................................................................................................................. 6
1.4 Risiko knyttet til verdipapiret Tide ASA .................................................................................................... 6
Ansvarserklæring .......................................................................................................................................... 7
2.1 Styret i Tide.............................................................................................................................................. 7
Beskrivelse av Tide før Fisjonen .................................................................................................................. 8
3.1 Fakta og historikk..................................................................................................................................... 8
3.2 Juridisk struktur før Fisjonen.................................................................................................................. 10
3.3 Virksomhetsoversikt............................................................................................................................... 11
3.4 Tide Buss ............................................................................................................................................... 12
3.5 Tide Sjø ................................................................................................................................................. 13
3.6 Tide Verksted......................................................................................................................................... 13
3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser........................................................................................... 13
3.8 Organisasjon.......................................................................................................................................... 13
3.9 Eierstyring og selskapsledelse .............................................................................................................. 15
3.10 Meldepliktige eierinteresser ................................................................................................................... 15
Fisjon av Tide ASA ...................................................................................................................................... 16
4.1 Bakgrunn for Fisjonen............................................................................................................................ 16
4.2 Ny struktur som en følge av Fisjonen .................................................................................................... 16
4.3 Styrevedtak vedrørende Fisjonen .......................................................................................................... 17
4.4 Tidsplan Fisjonen................................................................................................................................... 17
4.5 Fremgangsmåte ved fastsettelse av vederlaget i Fisjonen .................................................................... 18
4.6 Oppgjør for brøkdeler i deleforholdet i Fisjonen..................................................................................... 18
4.7 Vilkår for gjennomføring av fisjonen....................................................................................................... 19
4.8 Annet vedrørende fisjonen..................................................................................................................... 19
Beskrivelse av Tide ASA etter Fisjonen .................................................................................................... 20
5.1 Juridisk struktur...................................................................................................................................... 20
5.2 Virksomhet ............................................................................................................................................. 20
5.3 Strategi .................................................................................................................................................. 24
5.4 Organisasjon.......................................................................................................................................... 24
5.5 Meldepliktige eierinteresser ................................................................................................................... 24
5.6 Forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker .............................................................................. 24
5.7 Vesentlige kontrakter ............................................................................................................................. 25
5.8 Kapitalisering og gjeldsforpliktelser ....................................................................................................... 25
5.9 Arbeidskapital ........................................................................................................................................ 26
Beskrivelse av Tide Sjø ............................................................................................................................... 27
6.1 Fakta ...................................................................................................................................................... 27
6.2 Juridisk struktur...................................................................................................................................... 27
6.3 Historikk ................................................................................................................................................. 27
6.4 Virksomhet ............................................................................................................................................. 28
6.5 Ledelse og styre .................................................................................................................................... 29
6.6 Forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker .............................................................................. 29
6.7 Vesentlige kontrakter ............................................................................................................................. 29
Historisk finansiell informasjon ................................................................................................................. 30
7.1 Historisk finansiell informasjon .............................................................................................................. 30
7.2 Revisor .................................................................................................................................................. 30
7.3 Vesentlige endringer i finansiell stilling .................................................................................................. 30
7.4 Aksjekapitalens utvikling ........................................................................................................................ 30
7.5 Utvalgt finansiell informasjon ................................................................................................................. 31
2
Tide ASA – Informasjonsdokument
8
Pro forma finansiell informasjon................................................................................................................ 32
8.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................... 32
8.2 Regnskapsprinsipper anvendt ............................................................................................................... 32
8.3 Kilder og basis for utarbeidelse av pro forma finansiell informasjon ...................................................... 32
8.4 Pro forma resultatoppstilling for 2009 .................................................................................................... 33
8.5 Pro forma resultatoppstilling for 3Q 2010 .............................................................................................. 33
8.6 Pro forma balanse for 3Q 2010 ............................................................................................................. 34
8.7 Uttalelse utarbeidet av uavhengig revisor .............................................................................................. 35
9 Definisjonsliste ............................................................................................................................................ 36
10 Annen informasjon ...................................................................................................................................... 37
10.1 Fremlagte dokumenter........................................................................................................................... 37
10.2 Dokumenter inntatt ved referanse ......................................................................................................... 37
10.3 Appendiks .............................................................................................................................................. 39
3
Tide ASA – Informasjonsdokument
1
Risikoforhold
I beskrivelsen nedenfor fremkommer flere risikoforhold som anses relevante for Tide og beregning av
bytteforholdet i Fisjonen. Beskrivelsen er gjort etter beste skjønn, men er ikke uttømmende, slik at andre forhold
som ikke fremkommer nedenfor, eller i dette dokument, også kan ha betydning for Tide og / eller Tide Sjø.
1.1
Selskapsspesifikke risikoforhold for Tide og Tide Sjø
1.1.1
Anbudsutsetting og økt fremtidig konkurranse
Kontrakter innen buss- og fergevirksomhet er i betydelig grad gjenstand for anbudskonkurranse. Slike
anbudskonkurranser kan medføre usikkerhet omkring marginer på fremtidige transportoppdrag for vinneren av
anbudene, og eventuelt tap av eksisterende transportoppdrag, herunder tap av omsetning, dersom man taper
anbud på ruter som man betjener før eventuell anbudsutlysing. I mange tilfeller innebærer anbudene krav til nytt
materiell med dertil hørende kapitalbehov.
1.1.2
Betydelige investeringer knyttet til fremtidige anbud
Aktører innen transportnæringen må løpende vedlikeholde og investere i transportmidler. I forbindelse med
utlysing av nye anbud, både innen buss- og sjøtransport, blir det ofte stilt krav om nytt materiell i varierende
omfang. Innen busstransport er det vanlig at det stilles krav om gjennomsnittlig alder på bussmateriellet, mens
det innenfor sjøtransport ofte spesifiseres om anbudet skal betjenes med ny eller brukt tonnasje. Ofte stiller også
myndighetene tekniske og miljømessige krav til utstyret, for eksempel kan det kreves gassdrevne busser eller
båter, som ofte er dyrere enn dieseldrevet utstyr. Uansett må det påregnes betydelige investeringer knyttet til
konkurranse om fremtidige anbud. Dersom Selskapet påtar seg store investeringsforpliktelser, kan Selskapet bli
påført økonomiske tap dersom passasjer- eller inntektsgrunnlaget faktisk viser seg å bli lavere enn estimert eller
kostnadsnivået blir høyere enn forventet.
1.1.3
Usikkerhet med hensyn på fremtidig utbyttepotensial
Tide har historisk hatt som målsetting å ha en utbyttegrad på 30 %. Tide vil også etter Fisjonen ha som ambisjon
å føre en aktiv utbyttepolitikk og opprettholder målet om 30 % utbyttegrad. Dersom Selskapet tildeles flere
kapitalintensive anbud, kan målsetningen om betaling av ubytte bli tilsidesatt for en kortere eller lengre periode.
Dersom Tides resultat påvirkes vesentlig av engangshendelser, for eksempel gevinst på salg av eiendeler, kan
målsetningen om 30 % utbyttegrad bli fraveket i perioden dette gjelder for.
1.1.4
Forurensning av ytre miljø
Tide forurenser det ytre miljø gjennom utslipp i luft og sjø fra busser, ferger og hurtigbåter. Det arbeides målrettet
med å redusere utslippene. Konsernet er bevisst på å investere i materiell på sjø og land som har høy
miljøstandard og lave utslipp til naturen.
Tide Sjø følger opp miljøplanen som er nedfelt i næringen. Selskapets plan er blant annet å redusere utslippene
med 10 % innen 2012. Det arbeides med å bli sertifisert som en ”Miljøfyrtårnsbedrift.”
Analyse av utslipp fra alle Tide Sjøs ferger og hurtigbåter pågår. Selskapet har meldt inn de fleste skipene i
selskapet i Næringslivets Nox-fond for å redusere utslippene av avgasser.
Fra og med 1. juli 2009 driver Tide Sjø naturgassdrevne passasjerferger i Oslofjorden. Alle passasjerfergene i
Oslofjorden har tinnfritt bunnstoff. Alle Tide sjøs fartøy over 400 brt har gyldig IAPP- og IOPP- sertifikat som
krevd av Sjøfartsdirektoratet.
Tide Buss benytter naturgass istedenfor diesel som drivstoff for bussene i den grad det teknisk er mulig, for å
redusere NOx - utslippene, partikkel- og svovelutslippet. Tide Buss fremmer også klimaet gjennom
drivstoffreduserende tiltak ved hjelp av forbedrede måleutstyr i bussene, og egne miljøprosedyrer for sine ansatte
4
Tide ASA – Informasjonsdokument
for å fremme energiøkonomisering. Støy og utslipp av stoffer som kan medføre miljøskader, har i 2009 vært
innenfor de krav myndighetene stiller.
1.2
Finansiell risiko
1.2.1
Markedsrisiko
Valutarisiko
Tide eksponeres for valutarisiko knyttet til det danske datterselskapet Tide Bus Danmark A/S som er et heleid
datterselskap av Tide Buss AS. Risikoen er knyttet til omregning fra DKK til NOK, samt et svært begrenset antall
transaksjoner, beløpsmessig av uvesentlig karakter.
Utover dette, har Tide ingen løpende transaksjoner i utenlandsk valuta.
Selskapet har imidlertid investert i tre gassferger som er gjort opp i euro i 2009 og regnet om til NOK til dagskurs
på transaksjonsdato. I forbindelse med kjøp av gassfergene, kjøpte selskapet terminkontrakter tilsvarende 36
millioner euro for å ta bort noe av effekten for den høyere eurokurs på transaksjonstidspunktet.
Prisrisiko
Konsernet er eksponert for svingninger i priser på innsatsfaktorer, hvor drivstoff er den viktigste. Ved større
svingninger i drivstoffprisene, åpner hovedtyngden av konsernets avtaler med offentlige oppdragsgivere opp for å
avregne deler av variasjonene.
Annen prisrisiko er knyttet til svingninger i aksjer for investeringer og andeler. Denne risikoen er begrenset til
balanseført beløp av disse postene.
Renterisiko
Tides renterisiko er knyttet til langsiktige lån og bankinnskudd. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for
Tides kontantstrøm som delvis reduseres av den motsatte effekten av kontantekvivalenter med flytende rente.
Fastrenteinstrumenter eksponerer Tide for virkelig verdi risiko og anvendes i henhold til Tides retningslinjer på
dette området.
1.2.2
Kredittrisiko
Tides eksponering for kredittrisiko er knyttet til kundefordringer samt transaksjoner i forbindelse med billettsalg.
Kredittrisiko knyttet til billettsalg er minimal, siden oppgjør i all hovedsak er kontant.
Kredittrisikoen for kundefordringene er også lav, siden motpart i det vesentlige er offentlige kunder. Maksimal
risikoeksponering er balanseført verdi av de finansielle eiendelene i balansen.
1.2.3
Likviditetsrisiko
Kontantstrømmene følges opp av selskapenes økonomiavdelinger og en sentral funksjon i Tide ASA. Tide har
etablert en konsernkontoordning hvor samtlige selskaper i konsernet deltar. Nettobeholdning i
konsernkontoordningen, positiv/negativ, blir bokført som kortsiktig fordring/gjeld i selskapsregnskapene. Det blir
løpende gjennomført vurderinger av kontanter og kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser og
lånebehov i forbindelse med investeringer. Selskapet har oppfylt sine forpliktelser ved forfall i 2010.
Tide-konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere
drift og investeringer.
5
Tide ASA – Informasjonsdokument
1.3
Risiko knyttet til Fisjon
1.3.1
Risiko knyttet til gjennomføring av Fisjon
Gjennomføring av Fisjon er betinget av beslutning om fisjon med 2/3 flertall i generalforsamling. Som det vil
fremkomme av Tide’s aksjonærliste, eier største aksjonær i Tide, Det Stavangerske Dampskibsselskap AS, 76,47
prosent av aksjene i Tide, slik at denne aksjonæren vil kunne avgjøre generalforsamlingens vedtak.
1.3.2
Risiko knyttet til bytteforholdet i Fisjonen
Det bytteforholdet som er lagt til grunn for beregningen av nedskriving av aksjekapital i Tide ASA i forbindelse
med Fisjonen er basert på en rekke forutsetninger som i stor utstrekning er skjønnsmessige og usikre, herunder
fremtidig konkurransesituasjon, investeringsnivå, kapitalbehov m.v., og som hver for seg kan gi til dels store
verdiutslag dersom disse endres. Tide, herunder Tides rådgivere, påtar seg intet økonomisk eller juridisk ansvar
knyttet til beregningen av bytteforholdet.
Fisjonen er en fisjon med likedeling og innebærer således ingen verdioverføring mellom aksjonærer som ved
Fisjon med skjevdeling. Således har bytteforholdet kun betydning for fordeling av aksjekapital i Tide ASA, og
regnskapsmessige verdier vil bli videreført til kontinuitet etter fisjonen.
1.3.3
Risiko knyttet til likviditet i aksjene i det overtagende selskap mottatt
som vederlagsaksjer ved Fisjon
Gjennomføring av Fisjonen vil innebære at deler av virksomheten fisjoneres til et selskap som ikke vil bli tatt opp
til notering på børs. Således vil aksjonærene ikke ha mulighet til å omsette aksjer i overtagende selskap på
regulert markedsplass.
1.4
Risiko knyttet til verdipapiret Tide ASA
1.4.1
Risiko knyttet til aksjelikviditet
Tide er børsnotert, med en bred aksjonærbase, men er likevel blant Børsens minst omsatte aksjer. Tide har til
hensikt å iverksette tiltak for å bedre likviditeten i aksjen etter Fisjonen. Det er likevel usikkert om iverksatte tiltak
vil gi ønsket effekt, og dersom omsetningshyppigheten forblir lav kan aksjonærer eller investorer potensielt
risikere å ikke få gjennomført ønskede handler i Tide-aksjen uten store kursavvik fra siste aksjeomsetning.
1.4.2
Usikkerhet knyttet til fremtidig verdipotensial
Tide har i hovedsak generert tilfredsstillende økonomiske resultater over tid. En positiv fremtidig verdiutvikling
avhenger imidlertid av en rekke andre forhold, som i stor utstrekning er utenfor Selskapets kontroll. I tillegg kan
det inntreffe kjente og ukjente fremtidige forhold, blant annet knyttet til anbudsutsettelse, som kan få negativ
innvirkning på Selskapets verdipotensial. Det gis følgelig ingen garantier knyttet til Selskapets fremtidige
verdiutvikling. Tide har i den senere tid høstet betydelige gevinster ved salg av eiendeler, hovedsakelig eiendom.
Det er grunn til å forvente lavere fremtidig salg av eiendom og andre eiendeler med høy markedsverdi.
6
Tide ASA – Informasjonsdokument
2
Ansvarserklæring
2.1
Styret i Tide
Styret bekrefter at opplysningene i dette Informasjonsdokument, så langt styret kjenner til, er i samsvar med de
faktiske forhold, og at det ikke forekommer utelatelser fra Informasjonsdokument som er av en slik art at det kan
endre Informasjonsdokumentet’s betydningsinnhold, og at styret har truffet alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Bergen, 20. desember 2010
I styret for
Tide ASA
7
Tide ASA – Informasjonsdokument
3
Beskrivelse av Tide før Fisjonen
3.1
Fakta og historikk
3.1.1
Fakta
Tide ASA er allmennaksjeselskap med forretningsadresse Møllendalsveien 1A, N-5009 Bergen, tlf. 05505, faks
55 23 87 01. Selskapet er stiftet i 1880 og er registrert i Foretaksregisteret med org. nr. 912 423 921. Som norsk
allmennaksjeselskap er Selskapet underlagt norsk lovgivning og herunder lov om allmennaksjeselskaper av 13.
juni 1997 nr. 45.
Tide ASA (Tide) er en av de store aktørene innen kollektivtransport i Norge (ferge, hurtigbåt og buss) og
Danmark (buss). Hovedkontoret er i Bergen. Det Stavangerske Dampskibsselskap AS er største eier i Tide ASA
med 76,5 % av aksjene.
3.1.2
Historikk
Tides historie er preget av den kontinuerlige konsolideringen og sammenslutningsbølgen som har rådet innenfor
personbefordringsmarkedet på land og sjø. Forløperne til Tide, HSD ASA og Gaia Trafikk AS har ledet an i
konsolideringen i personbefordringsmarkedet i henholdsvis Hordaland (HSD ASA) og Bergen og omegn (Gaia
Trafikk AS).
HSD ble stiftet i 1880, først som et rederi, og har siden den gang gjennom en rekke oppkjøp og fusjoner etablert
seg som det største trafikkselskapet i Hordaland. I 1930 hadde Selskapet 14 dampskip og 3 motorskip på til
sammen 4.295 brutto reg. tonn.
I 1897 ble Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporvei etablert. Den 24. juni 1897 foretok det privateide
Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporveier, sin første prøvetur med sporvogner i Bergen. Sporveien forble på
private hender frem til 1917 da kommunen overtok driften og skiftet navn på selskapet til Bergens Sporvei. På det
tidspunkt var den samlede trafikklengde 10,4 kilometer og ble betjent av 51 sporvogner.
I 1908, det samme året som den første bilen ble registrert i Bergen, kom de første rutebilrutene i gang i Norge.
Den første ruten i Bergensområdet kom i gang i 1917. I 1920-årene ble det imidlertid fart i bussdriften. I tur og
orden startet Fana Automobillag, Automobilruta Milde-Bergen, Aasane Automobillag, Laksevaag Kommunale
Rutebilselskap, Nesttun- Osbanens Rutebiler og Bergens Sporvei med rutebiltrafikk. Sistnevnte selskap kjøpte
sine første omnibusser i 1928 og etablerte sin første permanente rute mellom Torvallmenningen og Mulen 1. juli
samme år. I bytrafikken kapret bussene markedsandeler fra sporvognene og utviklet seg fra å være et
supplement, til å bli en reell konkurrent til trikken.
I 1929 var HSD som største aksjonær med på å stifte Hardanger - Haugastøl Billag A/S, men det var først den 1.
januar 1955 at HSD Bilane ble etablert gjennom en sammenslutning av 10 rutebillag i Hordaland. Etter denne
store sammenslutningen hadde HSD Bilane ca 150 busser og fraktet ca 1,5 millioner passasjerer og ble med
dette det største billaget i Norge på den tiden.
I 1955 hadde Selskapet fortsatt 17 skip, men nå var forholdet snudd slik at det var 14 motorskip og 3 dampskip.
Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter,
hvorav 25 bilferger, 4 snøggbåter og 5 andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS Teisten. Det
var fra 1960 at fergefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca 100.000 fraktede biler i 1961 til ca 1
million fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskipsselskap.
I 1965 gikk det som da var blitt tre store selskaper sør for Bergen sammen til Bilruta Fana-Os-Milde L/L. Seks år
senere slo Laksevåg Kommunale Rutebilselskap seg sammen med Bergen Sporvei og i 1974 overtok Åsane
Billag den avdelingen Arna-Osterøy Billag hadde i Arna. I 1992 gikk Åsane Billag og Bilruta Fana-Os-Milde
sammen til Pan Trafikk AS. I 1998 fusjonerte Pan og Bergen Sporvei til Gaia Trafikk AS.
8
Tide ASA – Informasjonsdokument
I år 2000 ble HSD Sjø etablert som et eget AS, og i 2001 ble Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter
overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i ca 40 båter, hvorav ca 30 bilferger og ca 10 snøggbåter, og
trafikken var kommet opp i 4,6 millioner fraktede biler pr. år.
I 1999 ble HSD Buss etablert som et eget AS og selskapet overtok i løpet av perioden fra 1998 til 2003 BergenHardanger-Voss Billag A/S (BHV), Vest Trafikk A/S, bussvirksomheten til Bergen-Nordhordland Rutelag A/S
(BNR) og Haugaland Billag A/S. Med dette ble HSD Buss igjen et av de største privateide busselskapene i Norge
og i 2003 fraktet HSD Buss ca. 15 millioner passasjerer med 630 busser.
I 2004 ble Gaia Trafikk AS omorganisert til et konsern med Gaia Trafikk AS som morselskap med åtte
datterselskap. Dette ble gjort for å møte fremtidens utfordringer på en offensiv måte og samtidig etablere en mer
effektiv driftorganisasjon innen hvert virksomhetsområde.
HSD drev i mange år også en utstrakt godstransport virksomhet, men dette ble etter hvert et så spesialisert
område at man ikke lenger så store nok synergier med persontrafikk, og dermed ble HSD Transport AS solgt ut til
Posten/NorCargo i 2005. I løpet av årene 2002 – 2005 gjennomgikk HSD konsernet en rekke
organisasjonsutviklingstiltak for å spisse virksomheten og tilpasse den til nye rammevilkår med anbudsutsetting
av mye av kollektivtrafikken. Selskapsstrukturen ble konsolidert og konsernet sto igjen med kun to store
datterselskap, HSD Buss AS og HSD Sjø AS, og morselskapet HSD ASA. I november 2006 fusjonerte HSD ASA
med Gaia Trafikk AS og det nye storkonsernet endret navn til Tide.
Tide og Det Stavangerske Dampskibselskp AS (DSD) inngikk 24. mai 2007 avtale om overdragelse av 100 % av
aksjene i Stavangerske til Tide. Kjøpesummen ble gjort opp ved utstedelse av vederlagsaksjer i Tide. Det ble 26.
juni 2007 besluttet forhøyelse av aksjekapitalen og utstedelse av vederlagsaksjer i en rettet emisjon mot DSD,
hvor aksjene i Stavangerske utgjorde aksjeinnskuddet.
Ervervet av 100 % av aksjene i Stavangerske styrket ferje- og hurtigbåtsegmentet i Tide konsernet. Selskapet ble
ett av Norges største innenriks ferje- og hurtigbåtselskap.
Viktige milepæler i Tide’s historie:
2007:
Tide erverver samtlige aksjer i Stavangerske
2006:
HSD og Gaia Trafikk slår seg sammen til Tide ASA
2005:
HSD Transport solgt til Posten/NorCargo AS
2005:
HSD flytter inn i nytt hovedkvarter – HSD Senteret i Møllendalsveien 1a i Bergen
2005:
HSD Buss AS vinner sitt første større anbud utenfor Hordaland. All bussruteproduksjon på Haugalandet
i Rogaland vunnet i samarbeid med Gaia Trafikk AS.
2004:
HSD Sjø AS vinner sitt første anbud utenfor Hordaland. Sambandet Volda – Folkestad i Møre og
Romsdal vunnet i samarbeid med Stavangerske AS
2004:
HSD innfører røykeforbud på alle sine fartøyer.
2003:
HSD Godsbil AS og Haugaland Transport AS solgt til Suldal Billag AS
2003:
HSD Buss AS tar over Haugaland Billag AS
2003:
HSD innfører ordning med Konserntillitsvalgte
2001:
HSD tar over buss-, gods- og fergedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
2001:
HSD Transport AS blir etablert
2000:
HSD Sjø AS blir etablert
2000:
Fusjon med Vest Trafikk, som blir en del av HSD Buss AS
1999:
HSD Buss AS blir etablert – Bergen Hardanger Voss Billag kommer inn i HSD
1998:
HSD tar over Voss Frakt
1998:
Pan Trafikk og Bergen Sporvei slår seg sammen til Gaia Trafikk AS.
9
Tide ASA – Informasjonsdokument
1992:
Åsane Billag og Bilruta Fana-Os-Milde slår seg sammen til Pan Trafikk AS
1991:
HSD tar over Flaggruten
1974:
Sameiet ”Flaggruten” blir stiftet (HSD, DSD, SDA)
1965:
Bilruta Fana-Os-Milde L/L blir etablert.
1962:
HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
1961:
HSD får hydrofoilbåt – M/B Teisten
1955:
HSD tar over 10 lokale bilselskap og HSD Bilane blir stiftet
1950:
En klasse for alle reisende
1938:
Første rene bilferge blir levert – M/F Folgefonn
1935:
Nesttun – Osbanen legges ned, mens Nesttun – Osbanens Rutebiler fortsetter driften
1928:
Første bilferge (kombinert med gods og passasjerer). HSD er Norges første ruteselskap som starter
bilruter
1928:
Bergens Sporvei starter opp med sine første omnibusser
1917:
Første bussrute etablert i Bergensområdet
1917:
Bergen kommune overtar Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporvei og endrer navnet til Bergens
Sporvei
1897:
Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporvei etablert
1894:
Forløperen til Bergen Sporveier, Nesttun – Osbanen blir etablert
1890:
HSD starter landliggerbyrå (reisebyrå)
1883:
HSD tar over Det Vestlandske Dampskipsselskap
1880:
HSD blir stiftet etter sammenslutning av selskapene Interesseselskapet Hardangeren (1869) og Det
Søndhordlandske Dampskibsselskab (1871)
3.2
Juridisk struktur før Fisjonen
Tide har vært gjennom en omstillingsprosess i 2009. Tide er omorganisert fra en konsernmodell til en
holdingmodell. Tide endret videre også sin organisasjonsstruktur i 2009. Forretningsområdene som inngikk i Tide
Reiser AS er fra og med 3. kvartal 2009 organisert og rapportert i segmentet Tide Buss. Tide Reiser ble deretter
fusjonert med Tide Buss AS i første kvartal 2010.
Diagrammet nedenfor viser juridisk struktur for Tide ASA før Fisjonen:
Tide ASA
Tide Sjø AS
Tide Buss AS
Flekkefjord Dampskip. AS
Tide Verksted AS
Tide Bus Danmark A/S
Tide Buss Haugesund AS
10
Tide ASA – Informasjonsdokument
3.3
Virksomhetsoversikt
Kjernevirksomheten til Tide konsernet er persontransport av passasjerer med ferger og hurtigbåter til sjøs og
busser på land, for offentlige og private kunder. I tillegg drives virksomhet under varemerket Tide Reiser.
Driften i konsernet innebærer bemanning, teknisk drift og operasjon av transportmidlene. Driften ivaretar også
innkjøp av reservedeler og forsyninger. Anskaffelse av nye busser, ferger og hurtigbåter behandles som egne
anskaffelsesprosjekter.
Tide-konsernet rapporterer følgende virksomhetsområder:
Tide Sjø
ƒ
Drift av ferjesamband i Hordaland, Rogaland, Vest Agder, Trøndelag og Møre og Romsdal.
ƒ
Drift av hurtigbåtsamband på Møre, i Hordaland og Rogaland, samt i Oslofjorden.
ƒ
Drift av passasjerfergesamband i Oslofjorden.
ƒ
Totalt 13 anbudskontrakter i tillegg til løpende tilskuddskontrakter.
ƒ
Selskapet har 80 ferger og hurtigbåter.
Tide Buss
ƒ
Drift av rutebussvirksomhet i Hordaland, Rogaland og i Danmark.
ƒ
Totalt 18 anbudskontrakter i tillegg til løpende kvalitetskontrakter.
ƒ
Drift av ekspressbussvirksomhet og andre reiselivsaktiviteter.
ƒ
Selskapet har 1 300 rute- og turbusser.
Tide Verksted
ƒ
Driver reparasjon og vedlikehold primært på Tides egne kjøretøy, samt noe eksternt salg.
Aktiviteter under varemerket Tide Reiser
ƒ
Driver turbussvirksomhet, herunder ekspress rutedrift og bestillingskjøring, og opplevelsesreiser.
ƒ
Transporttjenestene leveres i hovedsak av Tide Buss og i noen grad Tide Sjø.
Øvrig virksomhet
Øvrig virksomhet består av selskaper og aktiviteter som hver for seg ikke er betydelige nok til å bli rapportert som
egne segment. De er rapportert under andre avdelinger og består i hovedsak av konsernadministrasjon.
Konsernenheter og fellesfunksjoner omfatter eiendomsvirksomhet, konsernregnskap, finans og IT. "Armlengdes
avstand" er lagt til grunn for prising av interne varer og tjenester.
3.3.1
Inntekter per segment
Under følger en fordeling av inntekter på segment i perioden som omfattes av den finansielle informasjonen i
dette Informasjonsdokument.
NOK 1.000
Tide Buss
Tide Sjø
Tide Verksted
3Q 10
3Q 09
YTD 10
YTD 09
2009
2008
489 656
449 714
32 580
454 059
433 152
33 560
1 462 474
1 268 225
106 946
1 347 140
1 174 002
115 960
1 934 635
1 581 671
156 726
1 762 390
1 484 402
377 544
11
Tide ASA – Informasjonsdokument
3.3.2
Hovedkategorier solgte produkter / tjenester
Tabell over hovedkategorier av solgte produkter/tjenester med angivelse av hovedkategorier for hvert
regnskapsår i den perioden som omfattes av historisk finansiell informasjon:
CPV Kode
601122
601123
601131
601133
601134
601135
60114
601161
601162
601172
60122
6111
612
614
61511
61515
6153
553
5552
63511
63512
63513
63514
63515
65316
6352
636
50113
50117
3.4
Beskrivelse av produkt/tjeneste
Offentlig transport med buss
Offentlig transport med rutebil/turbuss
Skolebusskjøring
Pasienttransport
Transport av handikappede personer
Transport av eldre
Persontransport i rutekjøring
Persontransport, ikke rutekjøring
Sightseeing busstransport
Utleie av busser og turistbusser med sjåfør
Godstransport på vei
Fergetransport
Sjøtransport av gods
Shippingvirksomhet
Utleie av sjøgående skip med besetning
Tjenester utført av beredskapsskip
Utleie av båter med besetning
Restaurant og serveringstjenester
Cateringvirksomhet
Organisering av pakkereiser
Salg av billetter og pakkereisetjenester
Turistinformasjoner
Turistguiding
Reisetjenester
Reiseledertjenester
Transportformidling
Logistikktjenester
Reparasjon og vedlikehold av busser
Ombygging og istandsettelse av kjøretøyer
2007
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
2008
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
2009
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
2010
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Tide Buss
Tide Buss drifter i dag totalt 18 anbudskontrakter i tillegg til løpende kvalitetskontrakter. I tillegg driver
forretningsområdet turbussvirksomhet, herunder ekspress rutedrift og bestillingskjøring, samt opplevelsesreiser.
Selskapet har 1 300 rute- og turbusser. Det er vunnet kontrakter til en totalverdi på ca. NOK 2,2 milliarder i 2009.
Tide Buss sine kvalitetsavtaler med Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune løp ut 31.12.07. Avklaring
av avtaleforholdet ble gjort særskilt for året 2008, 2009, 2010 og 2011. Avtalen med fylket har i seg en
nedtrapping i forhold til at anbud gradvis vil bli innført i Hordaland. Denne situasjonen innebærer at selskapet blir
konkurranseutsatt og har risiko i kommende avtaleperiode både med hensyn til inntekter og kostnader.
Tide Buss har anbudskontrakter med Skyss, innkjøpsenheten i Hordaland fylkeskommune, på rutekjøring i
Austevoll, i Hardanger/Voss og Bergen - Sør. Videre har Tide Buss anbudskontrakten med Kolumbus i Stavanger
på rutekjøring i Haugesund og omheng.
Tide Buss vil i framtiden også arbeide videre med å regne på anbud utenfor Norge. Tide Bus Danmark A/S er til
stede i det danske bussmarkedet, og det regnes jevnlig på utlyste anbud i Danmark. Dette er i tråd med
selskapets strategi.
12
Tide ASA – Informasjonsdokument
Tide har nylig blitt innstilt til å vinne kontrakten på 1 av 4 anbudskontrakter knyttet til rutebussdrift i Trondheim.
3.5
Tide Sjø
Sjø drifter 13 anbudskontrakter i tillegg til løpende tilskuddskontrakter. Selskapet har 80 ferger og hurtigbåter. Det
er vunnet kontrakter til en totalverdi på ca. NOK 2,5 milliarder i 2009.
Selskapet vant tre nye anbudskontrakter i 2009. Det gjaldt hurtigbåtkontrakten i Rogaland mellom Stavanger –
Byøyene/Usken – Hommersåk med oppstart 1. januar 2010. I tillegg har selskapet vunnet to fergekontrakter i
Hordaland. En kontrakt i Sunnhordland og en i Nordhordland, begge med oppstart i 2011.
Tide Sjøs konkurranse i nye markedet har gitt resultat. Sogn og Fjordane fylkeskommune har innstilt Tide til å få
kontrakten på persontransport med hurtigbåt mellom Bergen og Sogn og Fjordane i perioden 1. mai 2012 til 30.
april 2020.
3.6
Tide Verksted
Verksted utfører verkstedstjenester i hovedsak for interne forretningsområder.
3.7
Forskning og utvikling, patenter og lisenser
Selskapet har ikke patenter eller lisenser av betydning. Selskapet har rettigheter til å utføre transportoppdrag for
offentlige myndigheter. Selskapet er ikke involvert i vesentlige forsknings og utviklingsprosjekter.
3.7.1
Konsesjonsbelagte tjenester
Deler av den virksomheten som konsernet utfører er underlagt konsesjon. Dette gjelder rute- og
ekspressbussvirksomheten og ferje- og hurtigbåtvirksomheten. Prisene på tjenestene blir endret etter årlige
forhandlinger med stat og fylkeskommune. Grunnlaget for endringer er basert på trafikk- og kostnadsutvikling.
Konsesjonene innebærer ingen rett eller plikt til å benytte bestemte eiendeler eller til å levere fra seg bestemte
eiendeler ved avslutning av konsesjonsperioden.
3.8
Organisasjon
3.8.1
Ansatte
Utviklingen i antall ansatte siden 2003:
2003: 2 159 (HSD)
2004: 1 831 (HSD)
2005: 2 857 (HSD + Gaia)
2006: 2 787 (Tide)
2006: ca 700 (Stavangerske)
2007: 3 500
2008: 3 514
2009: 3 537
Per i dag har Tide ca 3.500 ansatte.
De ansatte i Tide fordeler seg med ca 2.300 på forretningsområde Tide Buss, ca 100 ansatte i Tide Verksted AS,
ca 1.100 ansatte i Tide Sjø, og totalt 10 ansatte i øvrige virksomheter i Tide ASA.
13
Tide ASA – Informasjonsdokument
3.8.2
Ledelse
Ansatte i den administrative ledelse:
Navn
Stilling
Bjørn Ove Børnes
Konsernsjef
Knut Peder Eriksen
Ivan Fossan
Finansdirektør og konstituert Adm.
direktør Tide Verksted AS
Adm. direktør Tide Sjø AS
Jostein Hatlebrekke
Adm. direktør Tide Buss AS
Forretningsadresse
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Bosted
Opsjoner
Sund
Antall
aksjer
2 290*
Bergen
0
0
Bergen
0
0
Bergen
0
0
0
* Inkluderer aksjer eiet av nærstående
3.8.3
Styret
I henhold til vedtektene skal styret i Selskapet ha 7- 9 medlemmer, hvorav inntil 3medlemmer velges av og blant
de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styrets øvrige medlemmer, herunder styrets leder og nestleder.
Styret består i dag av følgende styremedlemmer:
Navn
Posisjon
Bosted
Steinar
Madsen
Roald
Georg
Bergsaker
Marit
Engeseth
Kristin
Husebø
Reitan
Knut Ravnå
Styreleder
Stavanger
Hovedbeskjeftigelse
utenfor selskapet
Daglig Leder DSD
Nestleder
Sandnes
Styreverv
Styremedlem
Bergen
Hovedtillitsvalgt Tide
Styremedlem
Stavanger
Markedsdirektør
Stavanger Aftenblad
Styremedlem
Bergen
Styreverv
Roy
Rimestad
Christine
Rødsæther
Styremedlem
Bryne
Hovedtillitsvalgt Tide
Styremedlem
Oslo
Partner Vogt & Wiig
Frode
Sælen
Styremedlem
Bergen
Hovedtillitsvalgt Tide
Forretningsadresse
Kongsgårdbakken
1, 4005 Stavanger
Sandved Terasse
20 4318 Sandnes
Antall
aksjer
Opsjoner
0
0
0
0
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Nykirkebakken 2
4001 Stavanger
0
0
0
0
Eidsvåglien 38,
5104 EIDSVÅG
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
Roald
Amundsensgt. 6
0117 Oslo
Møllendalsveien
1A, 5009 Bergen
0
0
0
0
0
0
2 620
0
Styremedlemmenes tjenestetid
Styremedlemmene skal velges for en periode på to år. For at styret skal kunne fungere som et kollegialt organ, er
styret satt sammen av personer med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn.
Valg og valgkomité
Valg og valgkomité følger retningslinjene i vedtektene og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance).
Styrets sammensetning skal i størst mulig grad gjenspeile aksjonærsammensetningen i Selskapet.
14
Tide ASA – Informasjonsdokument
3.8.4
Bedriftsforsamlingen
Bedriftsforsamlingen i Selskapet har 18 medlemmer, hvorav 6 medlemmer valgt av og blant de ansette og 12
aksjonærvalgte medlemmer.
Bedriftsforsamlingen velges selv leder og nestleder.
Valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen følger vedtektene og Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse (Corporate Governance).
3.8.5
Tjenestekontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av
ansettelsesforhold
Tide konsernet ble omorganisert i 2009 med ny konsernledelse. I 2009 er sluttvederlag knyttet til tidligere
konsernledelse på totalt NOK 9,1 millioner.
Konsernsjef og konsernledelsen har ved avtale om fratreden ett års etterlønn.
Utover dette har ingen øvrige ledende ansatte, styret eller bedriftsforsamlingen avtale om etterlønn fra Selskapet.
Det eksisterer ikke tjenestekontrakter mellom medlemmer av styre, ledelse eller tilsynsorganer og utsteder eller
utsteders datterselskaper, som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.
Resultatbonus foreligger for konsernledelsen. Det kan utbetales en årlig bonus etter avtalte kriterier på maksimalt
to ganger månedslønnen. Hovedkriteriene er knyttet opp mot resultatoppnåelse, personlig utvikling samt
personalledelse og trivsel.
3.9
Eierstyring og selskapsledelse
Tide følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
3.10 Meldepliktige eierinteresser
3.10.1 Flaggeplikt
Aksjonærer som eier eller har en stemmeandel på 5% har plikt til å melde transaksjoner som medfører at
innehavet faller under denne grensen, eller transaksjoner som medfører at man krysser denne eller andre
flaggegrenser som beskrevet i VPHL § 4-2.
I Tide eier Det Stavangerske Dampskibsselskab AS 17 250 572 aksjer, som representerer 76,47% av utestående
aksjer, og Sparebanken Vest eier 2 173 950 aksjer, som representerer 9,64 % av utestående aksjer i Tide.
15
Tide ASA – Informasjonsdokument
4
Fisjon av Tide ASA
4.1
Bakgrunn for Fisjonen
Etter etableringen av en holdingmodell i 2009 har Tide fokusert på å skape selvstendige og lønnsomme
kompetansekulturer innenfor de to kjerneområdene Buss og Sjøtransport. Samtidig har Tide redusert den
administrative aktiviteten i holdingselskapet betydelig, blant annet for å redusere kostnader og bygge
selvstendige operative datterselskaper. Denne omorganiseringen har etter Tides oppfatning vært vellykket og
Tide mener at det nå er få stordriftsfordeler knyttet til samlet eierskap av henholdsvis Buss- og Sjøvirksomhet, og
at det er flere forhold som taler for å skille virksomhetene for å sikre maksimal langsiktig verdskapning innenfor
begge områder. Opprettelsen av to adskilte selskaper gjennom Fisjonen med økt fokus og fleksibilitet vil skape to
konkurransedyktige og selvstendige transportbedrifter som i fremtiden vil kunne utvikle seg uavhengig av
hverandre. Sjø- og bussvirksomheten vil begge kunne dra fordel av sin opparbeidede markedsposisjon og
kompetanse innenfor sine respektive segmenter i markedet for kollektivtransport og følge ulike organiske og
strukturelle vekststrategier for å nå målene om å bli markedsleder innenfor sine segmenter.
Tide-styret fremhever at Bussegmentet står overfor en økende anbudsaktivitet fremover, med tildels betydelige
investeringer, mens Sjøsegmentet vil være mer preget av fokus på drift og igangsetting av tildelte
anbudsoperasjoner etter en periode med stor anbudsaktivitet. Videre er Bussegmentet preget av noe lavere
konkurransebarriærer enn Sjøsegmentet, som fører til et større antall anbudsgivere i Bussegmentet (norske og
internasjonale). Sjøsegmentet er derimot dominert av tre-fire store aktører i det norske markedet.
Det er også vesentlige forskjeller i kapitalbindingen og investeringsbehovet i de to hovedsegmentene Buss og Sjø
og helt forskjellige leverandører av utstyr og finansieringsløsninger. På personalsiden har spesielt Bussegmentet i
den senere tid vært preget av mangel på sjåfører, slik at rekruttering og opplæring av nytt personell er en stor
utfordring for Tide Buss, mens det i Tide Sjø er mer stabilitet på mannskapssiden.
For å øke konkurransekraften ytterligere i Tides operative enheter, trygge de ansattes arbeidsplasser og bidra til
langsiktig verdiskapning for Tides aksjonærer, har et samlet styre i Tide på denne bakgrunn vedtatt å fremme
forslag for generalforsamlingen i Tide om fisjon.
4.2
Ny struktur som en følge av Fisjonen
Fisjon av Tide ASA vil innebære at Tide Sjø AS utfisjonere til selskapet Tide Sjø Holding AS (under stiftelse).
Dagens aksjonærer i Tide ASA vil få lik forholdsmessige eierandel i Tide Sjø Holding AS og vil beholde sine
aksjer i Tide ASA. Øvrig virksomhet vil bli liggende igjen i Tide ASA.
Aksjonærer
Aksjonærer
Tide Sjø Holding AS
(under stiftelse)
Tide Sjø AS
Tide ASA
Tide Buss AS
Flekkefjord Dampskip. AS
Tide Verksted AS
Tide Bus Danmark A/S
Tide Buss Haugesund AS
16
Tide ASA – Informasjonsdokument
4.3
Styrevedtak vedrørende Fisjonen
Styret i Tide ASA ønsker å restrukturere de virksomhetsområder som eies og drives gjennom Tide ASA. Styret i
Tide ASA fattet styremøte den 9. desember 2010 forslag om at Tide ASA skal deles (fisjoneres) etter
allmennaksjelovens regler.
Fisjonen foreslås gjennomført ved at deler av virksomheten utfisjoneres og overføres til det overtakende
selskapet. Overtakende selskap Tide Sjø Holding AS nystiftes ved fisjonen. Overdragende selskap Tide ASA vil
bestå etter fisjonen. Tide ASAs aksjer i Tide Sjø AS overføres til Tide Sjø Holding AS ved fisjon. Tide ASA’s øvrig
virksomhet, dvs. dets eiendeler, rettigheter og forpliktelser beholdes av Tide ASA.
Fisjonen av Tide ASA gjennomføres med skatte- og regnskapsmessig kontinuitet. Samtlige av dagens
aksjonærer i Tide ASA vil videreføre sitt eierskap uendret og med lik forholdsmessig eierandel i det overtakende
selskapet slik aksjeeiersammensetningen er i Tide ASA på tidspunktet for den endelige gjennomføringen av
fisjonen.
4.4
Tidsplan Fisjonen
Generalforsamling som skal beslutte eventuelt fisjon av Tide ASA vil bli avholdt den 24. januar 2011. Etter
eventuell beslutning om fisjon vil Tide umiddelbart melde beslutning om fisjon i foretaksregisteret. Kreditorer må
melde sine eventuelle innsigelser til fisjon innen 2 måneder etter at beslutning om fisjon er registrert i
foretaksregisteret. Det forventes at den foreslåtte fisjonen vil kunne tre i kraft i mars 2011.
4.4.1
Selskapsrettslig virkningstidspunkt
Fisjonen trer selskapsrettslig i kraft på det tidspunkt den er registrert gjennomført i Foretaksregisteret, etter
utløpet av kreditorfristen på 2 måneder. Fra dette tidspunktet inntrer følgende:
1. Aksjekapitalen i Tide ASA er nedsatt med det beløp som er angitt under 4.6 under
2. Tide Sjø Holding AS er stiftet og registrert i Foretaksregisteret.
3. Aksjene i Tide Sjø AS og eiendelene, rettighetene og forpliktelsene i åpningsbalansen for det
overtakende selskapet er overført til det overtakende selskapet.
4. Aksjene i det overtakende selskapet er utstedt til de som på samme tidspunkt er aksjeeiere i Tide ASA
og registrert i Verdipapirregisteret.
5. Andre virkninger som er angitt i fisjonsplanen inntrer.
4.4.2
Skattemessig virkningstidspunkt
Skattemessig virkningstidspunkt er fra det tidspunkt virkningene av fisjonen selskapsrettslig er trådt i kraft, dvs.
når fisjonen er registrert gjennomført i Foretaksregisteret.
4.4.3
Regnskapsmessig virkningstidspunkt
Regnskapsmessig virkningstidspunkt er 1. januar 2011. Dette innebærer at fra nevnte dato anses transaksjoner i
Tide ASA som knytter seg til eiendeler, rettigheter og forpliktelser som i henhold til fisjonsplanen skal overføres til
det overtakende selskapets regnskapsmessig foretatt for sistnevntes regning.
Hva angår overdragende selskaps inntekter og kostnader fra det regnskapsmessige virkningstidspunktet og frem
til fisjonens gjennomføring, skal disse fordeles mellom overdragende selskap og det overtakende selskapet i
samsvar med fordelingen av virksomhet, eiendeler, rettigheter og forpliktelser som beskrevet i fisjonsplanen.
17
Tide ASA – Informasjonsdokument
4.5
Fremgangsmåte ved fastsettelse av vederlaget i Fisjonen
Delingsforholdet ved fisjonen er basert på virksomhetens estimerte virkelige verdier og innebærer at den
virksomhet som ligger igjen i Tide ASA tilsvarer 45 % av de totale verdier, den virksomhet som overføres til Tide
Sjø Holding AS tilsvarer 55 % i Tide ASA før fisjonen.
ABG Sundal Collier har vært engasjert som finansiell rådgiver for styret Tide ASA og har utarbeidet
beslutningsunderlag for styret i Tide i forbindelse med fisjon. Det presiseres at det er styret i Tide ASA som har
fastsatt det endelige bytteforholdet, og at ABG Sundal Collier kun har hatt en rådgivende funksjon.
ABG Sundal Collier har beregnet verdi på Tide ASA (Tide ASA (etter fisjon) og Tide Sjø AS). Verdifastsettelsen
bygger på beregning av verdijustert egenkapital og neddiskontering av fremtidige estimerte kontantstrømmer.
ABG Sundal Collier har og sett hen til prising av tilsvarende børsnoterte selskaper. Endelig relativ verdsettelse
bygger på gjennomsnittlig relativ verdi beregnet basert på verdijustert egenkapital og neddiskontering av
fremtidige estimerte kontantstrømmer.
Basert på fremgangsmåten beskrevet over har ABG Sundal Collier funnet følgende relative verdi mellom Tide Sjø
og Tide’s øvrige virksomhet rimelig:
•
•
Tide Sjø: 55%
Tide ASA (etter fisjon): 45%
Det har ikke vært særlige vanskeligheter i forbindelse med verdsettelsen.
Sakkyndige redegjørelser fra Deloitte AS i forbindelse med fisjon er inntatt i Fisjonsplan i Appendix II til dette
Informasjonsdokument.
4.6
Oppgjør for brøkdeler i deleforholdet i Fisjonen
Fisjonen gjennomføres ved nedsettelse av aksjekapitalen i Tide ASA ved overføring av 100 % av aksjene i Tide
Sjø AS som tingsinnskudd i Tide Sjø Holding AS.
Ved fisjonens ikrafttredelse nedsettes aksjekapitalen i Tide ASA med NOK 24 815 512 fra NOK 45 119 112 til
NOK 20 303 600 ved at pålydende på hver av selskapets 22 559 556 aksjer reduseres med NOK 1,1, fra NOK 2
til NOK 0,9. I tillegg reduseres overkursfondet med NOK 361 065 956 fra NOK 656 483 556 til NOK 295 417 600
og annen egenkapital med NOK 273 834 533 fra NOK 289 055 264 til NOK 13 220 732. Nedsettelsesbeløpet skal
i sin helhet benyttes som tingsinnskudd ved fisjon til det overtakende selskapet ved overføring av de eiendeler,
rettigheter og forpliktelser som er angitt i fisjonsbalanse og åpningsbalanse inkludert i Fisjonplanen vedlagt dette
Informasjonsdokument i Appendix II.
Tide Sjø Holding AS vil således motta følgende tingsinnskudd ved fisjonen:
•
Samtlige (20 320) aksjer i Tide Sjø AS med organisasjonsnummer 981 940 768.
Eierne i Tide ASA viderefører sitt eierforhold i det overtakende selskapet i samme forhold som de eier aksjer i
Tide ASA. Fisjonen gjennomføres således med uendret bakenforliggende eierskap.
Bytteforholdet mellom den del av virksomheten som fisjoneres ut fra Tide ASA og inn i Tide Sjø Holding AS er
avtalt til 55/45. Dette innebærer at hver av aksjonærene i Tide ASA vil motta 1 aksje pålydende NOK 1,1 i Tide
Sjø Holding AS for hver aksje de eier i Tide ASA.
Tide Sjø Holding AS stiftes i forbindelse med fisjonen og får dermed tilført verdier ved tingsinnskudd i anledning
fisjonen, hvorpå hver av aksjonærene i Tide ASA som vederlag mottar 1 aksje pålydende NOK 1,1 i Tide Sjø
Holding AS for hver aksje de eier i Tide ASA.
Vederlagsaksjene tilfaller de som er aksjeeiere i Tide ASA på tidspunkt for fisjonens gjennomføring.
18
Tide ASA – Informasjonsdokument
4.7
Vilkår for gjennomføring av fisjonen
Fisjonsplanens gjennomføring er betinget av at:
i)
Generalforsamlingen i Tide ASA vedtar fisjonsplanen med det nødvendige flertall;
ii)
Aksjonærene i Tide ASA fatter vedtak om kapitalnedsettelse i forbindelse med nedsettelse av aksjenes
pålydende med det nødvendige flertall;
iii)
Fristen for innsigelser fra kreditorene etter asal § 13-15, 1. ledd har utløpt, og eventuelle innsigelser fra
kreditorer er blitt avklart eller det foreligger endelig avgjørelse fra tingretten om at fisjonen kan
gjennomføres til tross for innsigelser;
iv)
Tide Sjø Holding AS etter søknad til Bedriftsdemokratinemnda får videreført det overdragendes
selskapets ordning om konsernrepresentasjon og unntak fra representasjonsforskriften;
Styret i Tide ASA står fritt til å frafalle enkelte eller samtlige av vilkårene.
4.8
Annet vedrørende fisjonen
Det utfisjonerte selskap vil ikke søkes notert på børs.
Aksjene i Tide Sjø Holding AS vil bli registrert i Verdipapirsentralen. Tide Sjø Holding AS vil benytte samme
kontofører som Tide ASA; DnB NOR Bank ASA, verdipapirservice, Stranden 21, 0021 Oslo, telefon 22 48 10 50.
Det er ingen aksjeeiere som har eller gis særlige rettigheter i anledning fisjonen som ikke fremgår av
fisjonsplanen eller selskapets vedtekter.
Det vil ikke tilfalle medlemmer av styret, daglig leder eller uavhengige sakkyndige i noen av de fisjonerende
selskapene særlige rettigheter eller fordeler ved fisjonen, jf. asal § 13-6 nr. 6.
For øvrige detaljer vises det til Fisjonsplanen med vedlegg som er inntatt i dette Informasjonsdokumentet i
Appendiks II.
19
Tide ASA – Informasjonsdokument
5
Beskrivelse av Tide ASA etter Fisjonen
5.1
Juridisk struktur
Tide ASA vil etter fisjon være et konsern med følgende forretningsområder; Tide Buss og Tide Verksted.
Aksjonærer
Tide ASA
Tide Buss AS
Tide Verksted AS
Tide Bus Danmark A/S
Tide Buss Haugesund AS
5.2
Virksomhet
Tide Buss AS, Tide Buss Haugesund AS og Tide Bus Danmark A/S har som sin hovedaktivitet drift av bussruter
på kontrakt med henholdsvis Hordaland og Rogaland fylkeskommune, Sydtrafik og Fynbus. De to siste i
Danmark. Tide Reiser AS driver turbussvirksomhet, herunder ekspress rutedrift og bestillingskjøring, samt
opplevelsesreiser. Tide Verksted utfører verkstedtjenester for Tide Buss AS.
5.2.1
Nøkkeltall fra selskapets hoved forretningsområder
Nøkkeltall under er hentet fra noter til Tide’s reviderte årsregnskap for 2009 og fra Tide’s delårsrapport for tredje
kvartal 2010.
Tide Buss
NOK 1.000
Totale inntekter
Netto salgsgevinster
Segmentkostnader
Segmentresultat
Inntekt fra TS
Netto finans
Skattekostnad
Resultat
Avskrivinger varige driftsmidler
Avskriving immaterielle eiendeler
Nedskrivinger
Eiendeler
Gjeld
Egenkapital
Investering
3Q 2010
489 656
479
463 343
26 792
0
-6 526
0
20 266
3Q 2009
454 059
2 978
421 120
35 917
0
-5 563
0
30 354
YTD 2010
1 462 474
2 583
1 358 345
106 712
0
-17 507
0
89 205
YTD 2009
1 347 140
5 076
1 277 166
75 050
0
-13 948
0
61 102
2009
1 934 635
6 763
1 854 449
86 949
0
-20 107
0
66 842
2008
1 762 390
1 635
1 737 964
26 061
0
-6 572
0
19 489
37 485
0
0
35 280
0
0
109 686
0
10 000
94 889
0
0
129 198
5 799
4 048
110 375
4 312
25 500
1 256 288
970 464
285 824
21 159
1 371 949
1 158 154
213 795
38 508
1 256 288
970 464
285 824
209 614
1 371 949
1 158 154
213 795
289 837
1 081 464
818 107
263 357
306 612
902 055
692 657
209 398
215 075
20
Tide ASA – Informasjonsdokument
Tide Verksted
NOK 1.000
Totale inntekter
Netto salgsgevinster
Segmentkostnader
Segmentresultat
Inntekt fra TS
Netto finans
Skattekostnad
Resultat
Avskrivinger varige driftsmidler
Avskriving immaterielle eiendeler
Nedskrivinger
Eiendeler
Gjeld
Egenkapital
Investering
3Q 2010
32 580
0
28 577
4 003
0
-26
0
3 977
3Q 2009
33 560
73
30 594
3 039
0
-45
0
2 994
YTD 2010
106 946
18
96 389
10 575
0
-44
0
10 531
YTD 2009
115 960
81
110 482
5 559
0
-382
0
5 177
2009
156 726
81
147 338
9 469
0
-498
0
8 971
2008
377 544
375
378 654
-736
0
-2 764
0
-3 500
292
0
0
396
0
0
921
0
0
1 235
0
0
1 856
0
252
2 816
0
0
45 838
28 448
17 390
0
48 333
36 275
12 058
216
45 838
28 448
17 390
284
48 333
36 275
12 058
216
48 333
36 275
12 058
597
54 241
46 896
7 345
3 827
I tillegg har selskapet diverse eiendomsselskaper som ikke rapporteres som egne segmenter.
5.2.2
Hovedmarkeder
Hovedmarkedet for Tide etter den foreslåtte Fisjonen er persontransport på land i Norge. Tide har imidlertid et
nordisk perspektiv, eksemplifisert gjennom Tides danske virksomhet. Ytterligere nordisk ekspansjon bli vurdert
fortløpende. På kort sikt er det på Vestlandet Selskapet har sterkest markedsposisjon. Innenfor persontransport
vil kontrakter på utførelse av kollektivtrafikk for det offentlige utgjøre det viktigste markedet. Persontransport og
andre relaterte tjenester i forbindelse med reiseliv vil også være et stort marked for Selskapet og dette antas å ha
det største relative vekstpotensial i årene fremover. Kommersiell rutedrift som ekspressbusser og flybusser vil
også være et viktig marked. Den senere tid har også Tide satset på bybanedrift i Bergen, dog slik at Tide ikke
vant dette anbudet.
5.2.3
Trend
Ifølge SSB utgjør bussen i underkant av 10 % av kollektivtraffiken i Norge. I tabellen under viser vi utvikling i
veitransport generelt og rutebilers andeler av denne. Som figuren under viser utgjør rutebil transport en lavere
andel av total veitransport i dag enn på 80-tallet. Det skyldes en sterk vekst i bruk av personbil, og det har vært
en vekst i bruk av rutebiler i samme periode men dog svakere enn vekst i bruk av personbil som illustrert ved
nedgang i relativ prosent av all veitrafikk i figurene under.
10.0 %
10.0 %
6 000
70 000
9.0 %
9.0 %
5 000
8.0 %
7.0 %
60 000
8.0 %
50 000
7.0 %
4 000
6.0 %
6.0 %
5.0 %
40 000
5.0 %
3 000
4.0 %
30 000
4.0 %
2 000
3.0 %
2.0 %
3.0 %
20 000
2.0 %
1 000
1.0 %
10 000
1.0 %
0.0 %
1985
1990
1995
2000
2005
2006
2007
0.0 %
2008
1985 1990 1995 2000
2005 2006 2007 2008
Rutebiler i prosent av all veitransport (passasjerer)
Rutebiler i prosent av all veitransport (passasjerkilometer)
Veitransport i alt (passasjerer. Mill)
Veitransport i alt (passasjerkilometer. Mill)
Kilde: Publisert på SSB sin internettside: www.ssb.no
21
Tide ASA – Informasjonsdokument
Ifølge SSB er bussen det viktigste kollektive transportmiddelet i Norge, både målt i antall reiser og
personkilometer. I 2008 stod bussen for nær halvparten av alle kollektivreisene. Målt i personkilometer var også
bussen størst, men må her konkurrere med flyet fordi flyreisene i gjennomsnitt er mye lengre. Bussen utførte 337
millioner reiser i 2008, noe som er det høyeste noensinne. Bussen hadde en svak utvikling på 1985- og
begynnelsen av 1990. I 1993 hadde bussen bare 276 millioner reiser, og man må tilbake til 1960-tallet for å finne
lavere passasjerantall. Fra midten av 1990-tallet var det vekst i busstrafikken, med stabilisering på om lag 320
millioner reiser i de første årene på 2000-tallet, før det altså ble en ytterligere vekst fra 2003 til 2008. Figurene
under viser utvikling i kollektivtransport og busstransport, samt andel av busstransport i forhold til total
kollektivtransport. Veksten i rutebiltransport målt ved antall passasjerer i perioden 1995-2008 har vært 16 %.
800
400
100 %
700
350
90 %
600
300
500
250
400
200
50 %
300
150
40 %
200
100
100
50
80 %
70 %
60 %
30 %
20 %
0
10 %
1985
1990
1995
2000
Kollektivtransport (passasjerer)
2005
2006
2007
0%
2008
1985
Rutebiler (passasjerer)
1990
Rutebiler (passasjerer)
1995
2000
2005
2006
2007
2008
Annen kollektivtransport (passasjerer)
Kilde: Publisert på SSB sin internettside: www.ssb.no
Persontransport har økt betydelig i perioden 1985-2008 som vist i figuren under. Bilferjetransport har opplevd en
stabil utvikling siste 20 år mens rutebiltransport og sporveier har sett en økning i antall passasjerer.
6000
800
700
5000
600
4000
500
3000
400
300
2000
200
1000
0
1985
100
1990
1995
2000
Kollektivtransport (passasjerer)
2005
2006
2007
0
1985
2008
Persontransport (passasjerer)
1990
Bilferjeruter
1995
Jernbane
2000
Sporveier
2005
2006
2007
2008
Rutebiler
Kilde: Publisert på SSB sin internettside: www.ssb.no
Ekspressbussmarkedet har opplevd en sterkere vekst, og Kystbussen har for eksempel hatt nesten en dobling av
antall reisende siden år 2000.
Reiseliv er en av verdens hurtigst voksende næringer og reiselivsnæringen har et stort potensial for fortsatt vekst
som vil bidra til å fremme sysselsetting og økonomisk utvikling i distriktene. Dette gjelder særlig på Vestlandet
som er et yndet reisemål med sine fjorder og fjell, og med et stadig bredere tilbud av opplevelsesreiser og
aktiviteter som for eksempel idrett og ekstremsport.
2009 var året da 300-millionersgrensen ble brutt for antall busspassasjerer. Totalt var det over 10 millioner flere
kollektivpassasjerer i 2009 enn i 2008. Det aller meste av den økningen var med buss i byområdene, men også
trikk og t-bane fortsatte den positive trenden fra 2008.
22
Tide ASA – Informasjonsdokument
De totale påstigningstallene for kollektivtransport styrket seg med 2,2 prosent fra 2008 og endte samlet sett på
484 millioner i 2009. Buss i by hadde en trafikkvekst på 5,2 prosent og dro opp det totale busstallet med 3,0
prosent - dette til tross for en liten nedgang for fylkesoverskridende ruter. På samme vis økte passasjertallet med
bane med 1,3 prosent, selv om jernbane hadde en liten tilbakegang etter flere års sterk vekst.
Den økte bruken av kollektive transportmidler harmonerer særdeles godt med endringene i ruteproduksjonen,
målt både i setekilometer og utkjørt distanse. Oppgangen var med buss og skriver seg fra rutekjøring i by, mens
nedgangen var med båt. De offentlige kjøpene økte med 4,1 prosent totalt sett, men oppgangen var på hele 13,7
prosent i byområdene. I løpet av de siste fem årene er offentlige kjøp i byområdene nesten fordoblet.
Gjennomsnittlig reiselengde er av naturlige årsaker kortere i byområdene. På tross av en økning fra 6 km til 7 km
i byområdene ble dermed reiselengden litt redusert for busspassasjerer totalt sett.
Kilde: Publisert på SSB sin internettside: www.ssb.no
5.2.3.1 Trendinformasjon første tre kvartal i 2010
Tide Buss i Norge og Danmark deltar aktivt i anbudskonkurranser lokalt og nasjonalt. Selskapene er godt
posisjonert til å vinne framtidige anbudskonkurranser, i tillegg til at det avventes endelig kontraktsinngåelse på
anbudskontrakter til en verdi av ca 1 milliard NOK.
Myndighetenes regulering av kollektivmarkedet og bruk av anbud ved innkjøp av kollektivtjenester, vil fortsatt gi
press på lønnsomhetsmarginer, samt større kapitalbehov for Tide forutsatt nye anbud.
Busssektoren har vært preget av store strukturendringer, kontraktsmessige og teknologiske endringer de siste
årene. Anbudsutsetting, bruttokontrakter og elektronisk billettering har bidratt til større usikkerhet om endringene i
tilbud og etterspørsel av kollektivtransport.
Per i dag er to betydelige kontrakter i Bergen under anbudskonkurranse. Tide er godt posisjonert i forhold til disse
anbudskontraktene.
23
Tide ASA – Informasjonsdokument
5.3
Strategi
Gjennom Fisjonen vil Tide fokusere sin virksomhet og kunne dra fordel av sin opparbeidede markedsposisjon og
kompetanse innenfor sine respektive segmenter i markedet for kollektivtransport.
Tide har som målsetting å bli markedsledende aktør innen sine forretningsområder gjennom deltagelse i
anbudskonkurranse og deltagelse i strukturelle endringer.
Tide har kontinuerlig fokus på omstilling, rekruttering og kostnadseffektivisering for å styrke konkurransekraft.
Tide har følgende verdier som ligger til grunn for å realisere selskapets strategi:
•
Respekt og likeverd
Våre medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere skal bli behandlet med likeverd og respekt.
•
Åpenhet og ærlighet
Vi skal ha en åpen og ærlig dialog med våre medarbeidere, kunder og samfunnet.
•
Positivitet og godt humør
Våre medarbeidere skal kjennetegnes ved at en er positiv og i godt humør
•
Ansvar og engasjement
Vi skal alle ta ansvar for å nå de målene vi har satt oss – fordi vi bryr oss.
Tides verdier uttrykker vår grunnholdning og forteller hvordan vi skal opptre og forholde oss til kollegaer, kunder,
leverandører og samfunnet rundt oss. Dette verdigrunnlaget er formidlet til alle ansatte via personalhåndboken.
5.4
Organisasjon
Dagens bedriftsforsamling og styre i Tide ASA vil fortsette etter fisjonen. Det er 6 ansatterepresentanter i
bedriftsforsamlingen i Tide ASA og 3 ansatterepresentanter i styret i Tide ASA.
Tide ASA vil bli ledet av Bjørn Ove Børnes (konsernsjef), Knut Eriksen (finansdirektør og konstituert leder av Tide
Verksted AS) og Jostein Hatlebrekke (administrerende direktør Tide Buss AS). Tide Buss AS har totalt 1 400
ansatte, mens Tide Verksted AS har ca 100 ansatte. Det er totalt 10 ansatte tilknyttet øvrige virksomheter i Tide
ASA.
Fisjonen vil ikke påvirke arbeidsplassene til de ansatte i Tide ASA eller øvrige konsernselskaper, og de ansatte vil
i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser beholde de samme rettigheter og forpliktelser de har etter
nåværende ansettelsesforhold. Selskapenes organisasjon etter gjennomført fisjon må imidlertid avstemmes mot
selskapenes virksomhet, og organisasjonsmessige tilpasninger som følge av dette vil kunne skje.
5.5
Meldepliktige eierinteresser
5.5.1
Flaggeplikt
Aksjonærer som eier eller har en stemmeandel på 5% har plikt til å melde transaksjoner som medfører at
innehavet faller under denne grensen, eller transaksjoner som medfører at man krysser denne eller andre
flaggegrenser som beskrevet i VPHL § 4-2.
I Tide eier Det Stavangerske Dampskibsselskab AS 17 250 572 aksjer, som representerer 76,47% av utestående
aksjer, og Sparebanken Vest eier 2 173 950 aksjer, som representerer 9,64 % av utestående aksjer i Tide.
5.6
Forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker
Tide ASA har ikke vært involvert i forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12 måneder som
kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Tide ASA’s finansielle stilling eller lønnsomhet.
24
Tide ASA – Informasjonsdokument
5.7
Vesentlige kontrakter
Tide ASA har ikke inngått vesentlige kontrakter de siste to år, utenom kontrakter inngått innenfor den normale
virksomhet og kontraktene omtalt under eller for øvrig omtalt i dette Informasjonsdokument.
Deler av virksomheten til Tide innebærer at selskapet fra tid til annen realiserer eiendomsmasse og fristilte ferger
og annet materiell.
Deler av eiendommene har de siste to år blitt realisert i tråd med strategi om å fokusere virksomheten. Slike
eiendommer har resultert i betydelige gevinster.
Fristilte ferger har også blitt realisert de siste to år med gevinster.
Tabellen under angir netto salgsgevinster de siste to år og for delårsperioden 1. januar til 30. september 2010.
NOK millioner
Gevinster ved salg av eiendommer
Gevinster ved salg av ferger og annet materiell
Totalt
2008
43.2
23.1
66.4
2009
148.0
6.7
154.8
5.8
Kapitalisering og gjeldsforpliktelser
5.8.1
Kapitalstruktur
Jan-sept 2010
8.0
12.0
82.0
Tide-konsernet har hatt som mål å opprettholde en sunn og god balansestruktur (fornuftig egenkapitalandel, lav
gjeldsgrad og god likviditet). Et av delmålene har vært å benytte en egenkapitalfinansieringsgrad på rundt 25 %
av anleggsinvesteringene.
Tide har en egenkapitalandel på omkring 30 % som anses forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av
virksomheten i konsernet.
Tabellen under viser Tide’s finansieringsstruktur per 30. september 2009 og justert for endringer som følge av
Fisjon:
Beløp i 1000 NOK
Tide ASA konsern
før fisjon
Sum kortsiktig gjeld
- Garantert
- Pantsatt
- Usikret
Sum langsiktig gjeld (eks 1. års avdrag)
- Garantert
- Pantsatt
- Usikret
Innskutt egenkapital
- Aksjekapital
- Egne aksjer
- Overkursfond
SUM
Fisjon Kapitalisering
Tide ASA etter fisjon
0
361 112
0
0
-275 489
0
0
0
0
0
1 622 324
0
0
-1 150 019
0
0
0
472 305
0
45 119
0
656 484
2 685 039
-24 815
0
-361 066
-1 811 389
0
0
0
0
20 304
0
295 418
873 650
25
0
85 623
0
Tide ASA – Informasjonsdokument
5.8.2
Finansieringsstruktur
Tide har en solid finansieringsstruktur. Konsernet hadde ved utgangen av 3 kvartal finansieringsstruktur som vist i
tabellen under. Tabellen viser også finansieringsstruktur justert for kontantinnskudd i Tide Sjø på NOK 483,4
millioner og innbetaling på fordring på Tide Sjø på NOK 237,4 millioner etter 3. kvartal og justert for endringer
som følge av Fisjon:
Beløp i 1000 NOK
Fisjon Kapitalisering
Tide ASA etter fisjon
Tide ASA konsern
før fisjon
407 696
0
407 696
-28 783
0
-28 783
-246 000
0
-246 000
132 913
0
132 913
0
0
0
0
Kortsiktig bankgjeld
1. års avdrag langsiktig gjeld
Annen kortsiktig finansiell gjeld
Kortsiktige finansielle gjeldsforpliktelser
361 112
0
361 112
-275 489
0
-275 489
0
0
0
85 623
0
85 623
Netto kortsiktig finansiell gjeldsfinansiering
-46 584
-246 706
246 000
-47 290
Langsiktig bankgjeld (eks 1. års avdrag)
Andre langsiktige finansielle lån (leasing)
Langsiktige finansielle gjeldsforpliktelser
1 622 324
0
1 622 324
-1 150 019
0
-1 150 019
0
0
0
472 305
0
472 305
Netto finansiell gjeldsfinansiering
1 575 740
-1 396 725
246 000
425 015
Kontanter og bankinnskudd
Finansielle omløpsmidler i handelsportefølje
Likviditet
Kortsiktige finansielle utlån
Tide har etter fisjon en avdragsprofil på sin finansiering som er fornuftig i forhold til aktiviteten i selskapet.
Ubenyttede trekkrettigheter i konsernet var NOK 160 millioner ved utgangen av tredjekvartal 2010.
5.8.3
Lånebehov
Tide vil legge vekt på å bli mer synlig i investormarkedet, blant annet for å kunne gjøre bruk av investormarkedet i
forbindelse med behov for kapital. Selskapet vil jevnlig foreta en gjennomgang av sin lånestruktur og vurdere
behovet for eventuelle refinansieringer, herunder opptak av obligasjonslån notert på Oslo Børs.
Det legges til grunn at Selskapet vil opprettholde sin nåværende attraktivitet og tillit hos långiverne. Når det
gjelder finansiering av nåværende virksomhet innenfor buss- og administrasjonsområdet med tilhørende
investeringer, vil disse forsatt bli finansiert med en kombinasjon av egenkapitalfinansiering og lånefinansiering.
Egenkapitalandelen vil bli vurdert i det enkelte prosjekt. Finansieringen av anbudskontraktene vil skje på
prosjektnivå.
5.8.4
Begrensninger i bruken av kapital
Konsernet har et vilkår knyttet til lånebetingelser mot hovedbank om at netto rentebærende gjeld i forhold til
EBITDA ikke skal overstige 4.
Datterselskapet Tide Buss Haugesund AS har krav om 20 % egenkapital.
Utover lånebetingelser beskrevet over har Tide ingen begrensninger i bruken av kapital som direkte eller indirekte
har eller kan ha vesentlig innvirkning på Tide’s virksomhet.
5.9
Arbeidskapital
Etter Selskapets vurdering anses arbeidskapitalen tilstrekkelig til å dekke Selskapets nåværende behov for
arbeidskapital.
26
Tide ASA – Informasjonsdokument
6
Beskrivelse av Tide Sjø
6.1
Fakta
Tide Sjø Holding AS er et aksjeselskap under stiftelse med forretningsadresse Møllendalsveien 1A, N-5009
Bergen, tlf. 05505, faks 55 23 87 01. Som norsk aksjeselskap er Selskapet underlagt norsk lovgivning og
herunder lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44.
6.2
Juridisk struktur
Aksjonærer
Tide Sjø Holding AS
(under stiftelse)
Tide Sjø AS
Flekkefjord Dampskip. AS
6.3
Historikk
I år 2000 ble HSD Sjø etablert som et eget AS, og i 2001 ble Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter
overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i ca 40 båter, hvorav ca 30 bilferger og ca 10 snøggbåter, og
trafikken var kommet opp i 4,6 millioner fraktede biler pr. år.
HSD Sjø AS og Flaggruten AS fusjonerte i 2004.
Tide og DSD inngikk 24. mai 2007 avtale om overdragelse av 100 % av aksjene i Stavangerske til Tide.
Kjøpesummen ble gjort opp ved utstedelse av vederlagsaksjer i Tide. Det ble 26. juni 2007 besluttet forhøyelse
av aksjekapitalen og utstedelse av vederlagsaksjer i en rettet emisjon mot DSD, hvor aksjene i Stavangerske
utgjorde aksjeinnskuddet.
Ervervet av 100 % av aksjene i Stavangerske styrket ferje- og hurtigbåtsegmentet i Tide konsernet. Selskapet ble
ett av Norges største innenriks ferje- og hurtigbåtselskap.
All aktiviteten innen ferje- og hurtigbåt virksomhet i Tide ASA ble ved en rekke fusjoner i 2007 samlet i Tide Sjø
AS.
Viktige milepæler i Tide Sjø’s historie:
2007:
Tide Sjø AS fusjonerer samme år med Nor-Ferjer som før fusjonen med Stavangerske var deleid
2007:
Tide erverver samtlige aksjer i Stavangerske AS som samme år innfusjoneres i Tide Sjø AS
2007:
HSD Sjø AS skifter navn til Tide Sjø AS
2004:
HSD Sjø AS vinner sitt første anbud utenfor Hordaland. Sambandet Volda – Folkestad i Møre og
Romsdal vunnet i samarbeid med Stavangerske AS
2004:
HSD Sjø AS fusjonerer med Flaggruten AS
2001:
HSD tar over buss-, gods- og fergedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
2000:
HSD Sjø AS blir etablert
27
Tide ASA – Informasjonsdokument
6.4
Virksomhet
Aktiviteten i Tide Sjø AS er drift av ferjer og hurtigbåter med tilhørende restaurasjoner og terminaler.
Sjø drifter 13 anbudskontrakter i tillegg til løpende tilskuddskontrakter. Selskapet har 80 ferger og hurtigbåter,
hvorav en hurtigbåt og en ferge er under bygging. Det er vunnet kontrakter til en totalverdi på ca. NOK 2,5
milliarder i 2009.
Konsesjonsperioden for ferjevirksomheten går frem til 2012. For tjenester underlagt konsesjon knyttet til
fergesamband er det satt i gang en vesentlig konkurranseutsettelse og innen utgangen av 2010 vil alle
fergesamband være lagt ut på anbud. Aktørene vil da få åremålskontrakter fra 5 til 15 år, og ved noen tilfeller vil
aktørene få opsjon på ytterligere 2 år.
Selskapet har vunnet tre nye anbudskontrakter i 2009. Det gjelder hurtigbåtkontrakten i Rogaland mellom
Stavanger – Byøyene/Usken – Hommersåk med oppstart 1. januar 2010. I tillegg har selskapet vunnet to
fergekontrakter i Hordaland. En kontrakt i Sunnhordland og en i Nordhordland, begge med oppstart i 2011.
Tide Sjøs konkurranse i nye markedet har gitt resultat. Sogn og Fjordane fylkeskommune har innstilt Tide til å få
kontrakten på persontransport med hurtigbåt mellom Bergen og Sogn og Fjordane i perioden 1. mai 2012 til 30.
april 2020.
6.4.1
Nøkkeltall fra selskapets virksomhet
Nøkkeltall under er hentet fra noter til Tide’s reviderte årsregnskap for 2009 og fra Tide’s delårsrapport for tredje
kvartal 2010.
NOK 1.000
Totale inntekter
Netto salgsgevinster
Segmentkostnader
Segmentresultat
Inntekt fra TS
Netto finans
Skattekostnad
Resultat
Avskrivinger varige driftsmidler
Avskriving immaterielle eiendeler
Nedskrivinger
Eiendeler
Gjeld
Egenkapital
Investering
6.4.2
3Q 2010
449 714
0
411 380
38 334
0
-20 251
0
18 083
3Q 2009
433 152
6 709
410 729
29 132
0
-2 383
0
26 749
YTD 2010
1 268 225
12 276
1 194 903
85 598
0
-57 286
0
28 312
YTD 2009
1 174 002
6 966
1 099 683
81 285
0
-39 659
0
41 626
2009
1 581 671
6 738
1 492 951
95 458
0
-54 461
0
40 997
2008
1 484 402
23 138
1 415 356
92 184
0
-77 999
0
14 185
33 574
0
13 000
33 582
0
20 000
98 980
0
28 000
87 539
0
20 000
119 852
0
20 000
103 363
0
0
2 502 643
2 123 013
379 630
41 137
2 488 523
2 209 238
279 285
257 841
2 502 643
2 123 013
379 630
112 854
2 488 523
2 209 238
279 285
465 364
2 391 793
2 086 994
304 799
492 143
2 059 771
1 836 828
222 943
465 447
Trendinformasjon
Fergestatistikken viser at ferjene i Norge i 2009 fraktet flere biler enn noen gang tidligere, over 20 millioner biler. I
tillegg kommer 21 millioner passasjerer, hvilket betyr at fergene fraktet over 40 millioner personer i 2009.
Persontransporten til sjøs er viktig i mange kyststrøk, men har bare en markedsandel på drøyt 1 prosent av den
totale transporten. Sjøtransport omfatter både bilfergeruter, kystruter og lokalruter. Tallet på reiser har ligget
ganske stabilt på om lag 40 millioner siden 2000, samtidig som det har vært en svak vekst i antall
personkilometer.
I 2009 la regjeringen frem en transportplan for perioden 2010-2019. Det skal investeres ca 322 milliarder kroner
til samferdsel de neste ti årene. Ferjesamband skal få en høyere standard enn tidligere og regjeringen legger opp
til økning i både frekvens og åpningstid for de fleste samband.
28
Tide ASA – Informasjonsdokument
De siste årene har fergevirksomhet fått et nytt kontraktregime. I Norge har fergevirksomhet gått fra rammetilskudd
med direkte kjøp over til internasjonal konkurranse om kjøp av fergetjenester. Anbudskonkurranse er en plikt etter
EØS-regelverket. De senere år har det skjedd en eierkonsentrasjon blant fergeiere i Norge, men det enda en
tilstrekkelig mange uavhengige aktører til å oppnå tilfredsstillende konkurranse.
Tide Sjøs konkurranse i nye markeder har gitt resultat. Sogn og Fjordane fylkeskommune har innstilt Tide Sjø til å
få kontrakten på persontransport med hurtigbåt mellom Bergen og Sogn og Fjordane i perioden 1. mai 2012 til
30. april 2020. Denne kontrakten gir et godt grunnlag for reiselivsaktivitet i området.
6.4.3
Endring i Tide Sjø’s finansielle stilling
Styret i Tide ASA er ikke kjent med vesentlige endringer i Tide Sjø’s finansielle stilling eller markedsstilling etter
tredje kvartal 2010 med unntak av kapitalinnskudd i kontanter på til sammen NOK 483,4 millioner, og nedbetaling
av gjeld til Tide ASA på NOK 237,4 millioner.
Aksjekapitalen i Tide Sjø AS ble således økt fra NOK 20 320 000 med NOK 20 320 000 til NOK 40 640 000.
Aksjenes pålydende økes med NOK 1 000 pr. aksje fra NOK 1 000 til NOK 2 000, totalt 20 320 aksjer: NOK 20
320 000. I tillegg skal det innbetales en overkurs pr. eksisterende aksje stor NOK 22 789,37 til sammen NOK 463
080 000. Samlet tegningskurs ble således NOK 483 400 000.
Aksjekapitalen med overkurs ble tegnet av Tide ASA.
Etter kapitalforhøyelsen endres Tide Sjø AS sine vedtekter § 4 til følgende ordlyd:
Selskapets aksjekapital er NOK 40 640 000, fordelt på 20 320 aksjer a NOK 2 000.
6.5
Ledelse og styre
Medlemmene i bedriftsforsamlingen vil også utgjøre bedriftsforsamlingen i Tide Sjø Holding AS etter Fisjonen.
Styremedlemmene i Tide ASA vil også utgjøre styret i Tide Sjø Holding etter fisjonen.
Ivan Fossan vil fortsette som administrerende direktør for Tide Sjø AS, mens Bjørn Ove Børnes og Knut Eriksen
vil fungere som henholdsvis konsernsjef og finansdirektør for Tide Sjø Holding i en overgangsfase inntil
fullstendig konsernledelse er etablert i Tide Sjø Holding.
6.6
Forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker
Tide Sjø har ikke vært involvert i forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12 måneder som kan
få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Tide Sjø’s finansielle stilling eller lønnsomhet.
6.7
Vesentlige kontrakter
Tide Sjø har ikke inngått vesentlige kontrakter de siste to år, utenom kontrakter inngått innenfor den normale
virksomhet.
Deler av virksomheten til Tide Sjø innebærer at selskapet fra tid til annen realiserer fristilte ferger og annet
materiell.
Fristilte ferger har blitt realisert de siste to år med gevinster. Gevinster ved salg av ferger og annet materiell er
angitt i seksjon 5.7
29
Tide ASA – Informasjonsdokument
7
Historisk finansiell informasjon
7.1
Historisk finansiell informasjon
Årsregnskap for Tide ASA og Tide konsern inkludert revisjonsberetning og revidert balanse, resultatregnskap,
endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling og regnskapsprinsipper med noter for regnskapsårene 2007,
2008 og 2009 er inkorporert i dette informasjonsdokumentet ved referanse, se seksjon 10.2. Delårsrapport for
tredje kvartal 2010 er ikke revidert og er inkorporert i dette informasjonsdokument ved referanse, se seksjon 10.2.
7.2
Revisor
PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksboder 66, 5035 Bergen er revisor for Tide. Selskapets revisor er medlem
av den Norske Revisorforening. PricewaterhouseCoopers har avgitt revisjonsberetninger for årene 2007, 2008 og
2009 uten forbehold eller presiseringer.
7.3
Vesentlige endringer i finansiell stilling
Tide ASA har deltatt i kapitalforhøyelse i Tide Sjø med NOK 483,4 millioner og vil motta innbetaling på fordring på
Tide Sjø på NOK 237,4 millioner etter 3. kvartal.
Tide vurderer løpende å realisere ikke driftsrelaterte eiendeler. Tide har solgt eiendommene Nyborg og Straume
etter avleggelse av siste regnskap (jfr. børsmeldinger den 14. og 17. desember 2010). Samlet gevinst ved
salgene av disse eiendommene tilsvarer NOK 103 millioner. Tide har som del av den normale virksomhet inngått
salgsavtale vedrørende fergene Boknafjord og Masfjord. Salget av fergene er forventet å gi ca NOK 10 millioner i
gevinster.
Styret i Tide ASA er ikke kjent med vesentlige endringer utover forhold beskrevet over i Tide’s finansielle stilling
eller markedsstilling etter tredje kvartal 2010.
7.4
Aksjekapitalens utvikling
Tabellen under viser utvikling i aksjekapitalen i perioden 2007 og frem til dato for informasjonsdokumentet.
Dato
01.01.2007
26.06.2007
28.06.2007
27.08.2007
09.12.2010
Beskrivelse
Inngående beholdning
Kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd
Rettet emisjon
Reparasjonsemisjon
Endring i
Endring i
aksjekapital antall aksjer
4 608 940
6 666 666
6 666 666
2 304 470
3 333 333
3 333 333
30
Kurs per
aksje
46.0
46.4
46.4
Pålydende
per aksjer
2.0
2.0
2.0
Aksjekapital
27 176 840
31 785 780
38 452 446
45 119 112
45 119 112
Aksjer
13 588 420
15 892 890
19 226 223
22 559 556
22 559 556
Tide ASA – Informasjonsdokument
7.5
Utvalgt finansiell informasjon
Tabellen under viser utvalgt finansiell informasjon om Tide, for regnskapsårene 2007, 2008, 2009, og 3. kvartal
2010 inkludert sammenlignbare tall for tilsvarende delårsperiode i 2009. Utvalgte finansielle balansetall, samt
likviditetsgrad og egenkapitalprosent angitt i tabellen under gir en oversikt over Tide’s finansielle stilling. Den
utvalgte finansielle informasjonen er hentet fra utsteders reviderte årsregnskap for 2009 og ureviderte
delårsrapport for 3. kvartal 2010.
Definisjon
3Q 10
3Q 09
YTD 10
YTD 09
2009
2008
2007
1
2
3
4
937
152
64
59
42
924
155
54
51
38
2 725
435
177
133
95
2 578
486
253
214
186
3 467
592
286
231
208
3 220
368
90
18
13
2 484
402
149
111
71
3 132
3 141
3 184
2 620
2 480
850
1 205
1 854
923
1 572
324
598
1 162
1 733
844
1 628
751
799
1 205
1 868
909
1 469
810
734
980
1 172
966
1 443
677
557
1 055
1 104
878
978
406
14,6
0,9
30
18,9
0,7
31
17,1
0,9
30.0
11,4
0,6
29.0
16,2
0,6
35
Resultat (mill kr)
Driftsinntekter
EBITDA
EBIT
Resultat før skatt
Årsresultat
Balanse (mill kr)
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Netto rentebærende gjeld
Investeringer
Nøkkeltall
EBITDA- margin
Likviditetsgrad
Egenkapitalprosent
5
6
7
14,9
0,9
30
16,8
0,7
31
Definisjoner:
1. Driftsresultat + avskrivninger
2. Driftsresultat + finansinntekter
3.
4.
5.
6.
7.
Driftsresultat + netto finanskostnader
Resultat etter skatt
EBITDA/ driftsinntekter i %
Omløpsmidler/ kortsiktig gjeld
Egenkapital/ totalkapital
31
Tide ASA – Informasjonsdokument
8
Pro forma finansiell informasjon
8.1
Bakgrunn
8.1.1
Generelt
Proforma regnskapsinformasjon (resultat og balanse) har blitt utarbeidet for å illustrere de hovedeffektene
fisjonen av Tide og kapitalutvidelse i datterselskapet Tide Sjø AS ville ha hatt dersom dette hadde vært
gjennomført fra og med 01.01.2009. Proforma resultatregnskap har blitt utarbeidet for periodene 2009 og 01.01.30.09.2010 og proforma balanse har blitt utarbeidet pr 30.09.2010.
8.1.2
Hypotetisk situasjon
Det presiseres at proforma regnskapsinformasjon er av en slik art at de beskriver en hypotetisk situasjon og
derfor ikke avspeiler selskapets faktiske finansielle stilling eller resultat etter en fisjon av Tide for periodene 2009
og 01.01.-30.09.2010.
Det presiseres at det hefter større grad av usikkerhet knyttet til proforma regnskapsinformasjon sammenlignet
med faktisk rapportert regnskapsinformasjon. Proforma finansiell informasjon er basert på vurderinger og
forutsetninger foretatt av ledelsen i Tide, som ikke nødvendigvis ville ha vært de samme dersom fisjonen hadde
funnet sted på et tidligere tidspunkt. Proforma regnskapsinformasjon er utarbeidet utelukkende for veiledende
formål.
8.2
Regnskapsprinsipper anvendt
Proforma regnskapsinformasjon er basert på de samme regnskapsprinsippene som Tide-konsernet har benyttet i
det reviderte årsregnskapet for 2009 i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt
av EU. Disse regnskapsprinsippene er inkorporert i dette informasjonsdokumentet ved referanse, se seksjon
10.2. Tilsvarende regnskapsprinsipper er benyttet for perioden 01.01.-30.09.2010.
8.3
Kilder og basis for utarbeidelse av pro forma finansiell
informasjon
Proforma resultat for 2009 er basert på reviderte regnskaper for Tide ASA konsern. Underkonsernet Sjø består
av selskapene Tide Sjø AS, Flekkefjord Dampskipsselskap AS, Lysefjorden Rutelag AS og KS Lysefjord. Tide
Sjø AS benytter forenklet IFRS, mens de øvrige selskapene i dette underkonsernet benytter norsk god
regnskapsskikk. Tide ASA konsern, inklusiv konsolidert regnskapsinformasjon fra underkonsernet Sjø, er basert
på IFRS som fastsatt av EU (IFRS). Underliggende regnskapstall for 2009 er revidert.
Proforma resultat for 01.01.-30.09.2010 samt proforma balanse pr 30.09.2010 er basert på offentliggjorte IFRStall for Tide ASA. Denne regnskapsinformasjon har ikke vært gjenstand for revisjon.
Grunnlag for utarbeidelse av proforma regnskapsinformasjon
Summen av historisk rapporterte tall for Tide ASA er justert for følgende;
•
Mellomværende mellom overtagende og overdragende enhet pr 30.09.10
•
Transaksjoner i de angitte perioder mellom overtagende og overdragende enhet
•
Kontantemisjon i Tide Sjø AS foretatt i desember 2010
•
Skatt på ovennevnte resultatposter
32
Tide ASA – Informasjonsdokument
8.4
Pro forma resultatoppstilling for 2009
Proforma resultatregnskap - 2009
NOK 1.000
Tide Konsern
Transaksjoner
mellom
Underkonsern
Fisjon Under- Sjø og resten av Proforma Tide
Tide Konsern
Konsern
konsern Sjø
Driftsinntekter
Gevinst ved salg av anleggsmidler
3 466 912
154 781
-1 575 527
-6 736
15 787
0
1 907 172
148 045
Sum driftsinntekter
3 621 693
-1 582 263
15 787
2 055 217
Driftskostnader før av- og nedskrivning
-1 685 529
-3 029 932
1 344 112
291
Driftsresultat før av- og nedskrivning
591 761
-238 151
16 078
369 688
Ordinære avskrivninger
Nedskrivninger
-281 791
-24 300
118 993
20 000
0
0
-162 798
-4 300
Driftsresultat
285 670
-99 158
16 078
202 590
Inntekt fra tilknyttede selskaper
Finansinntekter
Finanskostnader
-596
38 574
-92 988
0
-27 522
81 981
0
14 449
2 368
-596
25 501
-8 639
Netto finansposter
-54 414
54 459
16 817
16 862
Resultat av videreført virksomhet f. skatt
230 660
-44 699
32 895
219 452
Skattekostnad
Periodens resultat
-22 574
208 086
12 516
-32 183
-9 211
23 684
-19 269
200 183
197
-197
0
0
- herav minoritetens andel av resultat
8.5
Pro forma resultatoppstilling for 3Q 2010
Proforma resultatregnskap - 3Q 2010
NOK 1.000
Tide Konsern
Driftsinntekter
Gevinst ved salg av anleggsmidler
Transaksjoner
mellom
Underkonsern
Fisjon Under- Sjø og resten Proforma Tide
Konsern
konsern Sjø avTide Konsern
2 724 645
16 637
-1 268 225
-12 276
10 197
0
1 466 617
4 361
Sum driftsinntekter
2 741 282
-1 280 501
10 197
1 470 978
Driftskostnader før av- og nedskrivning
-2 306 029
1 067 924
-131
-1 238 236
Driftsresultat før av- og nedskrivning
435 253
-212 577
10 066
232 742
Ordinære avskrivninger
Nedskrivninger
-220 150
-38 000
99 098
28 000
0
0
-121 052
-10 000
Driftsresultat
177 103
-85 479
10 066
101 690
Inntekt fra tilknyttede selskaper
Finansinntekter
Finanskostnader
0
29 246
-72 879
0
-4 997
62 282
0
6 665
629
0
30 914
-9 968
Netto finansposter
-43 633
57 285
7 294
20 946
Resultat av videreført virksomhet f. skatt
133 470
-28 194
17 360
122 636
Skattekostnad
Periodens resultat
-38 050
95 420
7 927
-20 267
-4 861
12 499
-34 984
87 652
-3
3
0
0
- herav minoritetens andel av resultat
* Tall for Q3 2010 har ikke vært gjenstand for revisjon og er oppgitt av selskapet
33
Tide ASA – Informasjonsdokument
Forklaring til korreksj./elimin.:
Drifts- og finansposter:
Drifts- og finanspostene er justert med faktiske transaksjoner som var foretatt mellom selskaper som før fisjonen
var i samme konsern, men som etter fisjonen er i to ulike konsern.
Skattekostnad:
Skattekostnad er redusert med skatteeffekten av summen av ovenstående forhold. Det er benyttet en skattesats
på 28%.
8.6
Pro forma balanse for 3Q 2010
Proforma balanse 30.09.2010
NOK 1.000
Elimin./
Reklass.
Tide
Fisjon Underkonsern Sjø
Kapitali-sering
Proforma Tide
Konsern
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
7 641
3 105 594
18 316
0
0
0
0
-2 230 842
-3 234
0
0
0
7 641
874 752
15 082
Sum anleggsmidler
3 131 551
0
-2 234 076
0
897 475
51 587
31 109
359 380
407 696
0
0
239 632
0
0
-10 363
-222 880
-28 783
0
0
0
-483 400
51 587
20 746
376 132
-104 487
Varige driftsmidler holdt for salg
Varer
Fordringer
Kontanter og bankinnskudd
Sum omløpsmidler
849 772
239 632
-262 026
-483 400
343 978
3 981 323
239 632
-2 496 102
-483 400
1 241 453
701 603
503 414
0
0
-385 882
26 554
0
-483 400
315 721
46 568
Sum egenkapital
1 205 017
0
-359 328
-483 400
362 289
Avsetning for forpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
179 617
1 673 888
922 802
0
0
239 632
-121 680
-1 197 191
-817 903
0
0
0
57 937
476 697
344 531
Sum eiendeler
Innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Sum gjeld
2 776 307
239 632
-2 136 774
0
879 165
Sum gjeld og egenkapital
3 981 324
239 632
-2 496 102
-483 400
1 241 454
* Tall for Q3 2010 har ikke vært gjenstand for revisjon og er oppgitt av selskapet
34
Tide ASA – Informasjonsdokument
Forklaring til kolonnene Elimin./Reklass og Kapitalisering:
Kolonnen Elim./Reklass. representerer faktiske konsernmellomværender i Tide ASA Konsern som etter en fisjon
ville vært mellom enheter utenfor konserndefinisjonen.
I kolonnen Kapitalisering er effekten på kontanter av emisjonen som er gjennomført i Tide Sjø AS i desember
2010 tatt hensyn til.. Opptjent egenkapital er redusert tilsvarende.
Forklaring til kolonnen Fisjon Underkonsern Sjø
Denne kolonnen viser hvilke balansestørrelser som ville vært overført til overtagende selskap i fisjonen dersom
fisjonen hadde skjedd pr 30.09.10.
Innskutt egenkapital:
Justeringen i innskutt egenkapital representerer en forholdsmessig reduksjon av Tide ASAs innskutte egenkapital
basert på andel virkelig verdi av utfisjonerte netto eiendeler.
Opptjent egenkapital:
Justeringen i opptjent egenkapital representerer differansen mellom bokført verdi av utfisjonerte netto eiendeler
og reduksjonen i innskutt egenkapital.
8.7
Uttalelse utarbeidet av uavhengig revisor
PricewaterhouseCoopers har avgitt en uttalelse i forhold til prinsippanvendelse på proforma
regnskapsinformasjon presentert i kapittel 8. Uttalelse vedrørende proforma regnskapsinformasjon er vedlagt
dette Prospektet i Appendix I.
35
Tide ASA – Informasjonsdokument
9
Definisjonsliste
ABG Sundal Collier
ABG Sundal Collier Norge ASA
Børsen
Oslo Børs ASA
DKK
Danske kroner
DSD
Det Stavangerske Dampskibselskab AS
Fisjon
Foreslått fisjon av Tide ASA i styremøte 9. desember 2010
Informasjonsdokumentet
Dette dokumentet inkludert appendix
NOK
Norske kroner
Selskapet
Tide ASA
Tide
Tide ASA, overdragende selskap i Fisjon, og/eller Tide Konsern inkludert
datterselskaper
Tide Sjø
Tide Sjø Holding AS (under stiftelse) som er overtagende selskap i Fisjon og/eller
datterselskaper sammen benevnt Tide Sjø
36
Tide ASA – Informasjonsdokument
10
Annen informasjon
10.1 Fremlagte dokumenter
Så lenge dette informasjonsdokumentet er gyldig skal følgende dokumenter og kopi av dokumenter være
tilgjengelig på www.tide.no eller ved henvende til selskapet på selskapets forretningsadresse:
•
Vedtekter for Tide ASA og Tide Sjø Holding AS slik de vil lyde fra og med registrering av fisjon.
•
Reviderte årsregnskap for 2007, 2008, 2009 og urevidert delårsrapport for tredje kvartal 2010
•
Fisjonsplan med vedlegg
10.2 Dokumenter inntatt ved referanse
Informasjonen som er inntatt ved referanse fremgår av kryssreferanse listen under. Ingen annen informasjon enn
informasjon som er tatt inn i kryssreferanse listen under er innarbeidet i dette Informasjonsdokument ved
referanse. All relevant informasjon finnes på selskapets webside www.tide.no
Seksjon i
Informasjons
dokument
Innholdskrav til
informasjonsdokumentet
Referanse dokument og lenke
Sider i
referanse
dokument
7.1
Pkt. 20.1 – Revidert historisk finansiell
informasjon for de tre siste
regnskapsårene (eller for hele perioden
utstederen har drevet sin virksomhet
dersom den er kortere enn tre år)
sammen med den tilhørende
revisjonsberetningen for hvert år. Slik
finansiell informasjon skal utarbeides i
samsvar med forordning (EF) nr.
1606/2002, eller, dersom forordningen
ikke får anvendelse, i samsvar med
medlemsstatens nasjonale
regnskapsstandarder for utstedere fra
Fellesskapet. Utstedere fra tredjestater
skal utarbeide slik finansiell informasjon i
samsvar med internasjonale
regnskapsstandarder vedtatt etter
framgangsmåten i artikkel 3 i forordning
(EF) nr. 1606/2002 eller i henhold til en
tredjestats nasjonale
regnskapsstandarder som tilsvarer de
internasjonale regnskapsstandardene.
Dersom den finansielle informasjonen
ikke tilsvarer disse standardene, skal
opplysningene framlegges i form av
omarbeidede regnskaper.
Årsregnskap for 2009
Side 10-56
De to siste årenes reviderte historiske
finansielle informasjon skal framlegges og
utarbeides i en form som er i samsvar
37
http://www.tide.no/uploads/docum
ents/Tide%Holding/2010/Tide_arsr
apport_for_2009.pdf
Årsregnskap for 2008
http://www.tide.no/uploads/%c3%a
5rsrapport_Tide%202008_RAPPO
RT.pdf
Årsregnskap for 2007
http://www.tide.no/uploads/%c3%a
5rsrapport_Tide%202008_RAPPO
RT.pdf
Side 15-64
Side 15-65
Tide ASA – Informasjonsdokument
med den som vil bli brukt av utsteder ved
offentliggjøring av neste årsregnskap når
det gjelder regnskapsstandarder og
prinsipper og lovgivningen som gjelder for
slike årsregnskaper.
Dersom utsteder har drevet innenfor sitt
nåværende virksomhetsområde i mindre
enn ett år, skal den reviderte historiske
finansielle informasjonen for den perioden
utarbeides i samsvar med standardene for
årsregnskaper i henhold til forordning (EF)
nr. 1606/2002 eller, dersom forordningen
ikke får anvendelse, i samsvar med
medlemsstatens nasjonale
regnskapsstandarder dersom utsteder er
fra Fellesskapet. Utstedere fra tredjestater
skal utarbeide den finansielle
informasjonen i samsvar med
internasjonale regnskapsstandarder
vedtatt etter framgangsmåten i artikkel 3 i
forordning (EF) nr. 1606/2002 eller i
henhold til en tredjestats nasjonale
regnskapsstandarder som tilsvarer de
internasjonale regnskapsstandardene.
Den historiske finansielle informasjonen
skal være revidert.
Dersom den reviderte finansielle
informasjonen er utarbeidet i samsvar
med nasjonale regnskapsstandarder, skal
den finansielle informasjonen som kreves
under dette avsnitt, minst omfatte:
a) balanse,
b)resultatregnskap,
c) en oversikt som viser alle endringer i
egenkapitalen eller endringer i
egenkapitalen med unntak av endringer
som følge av kapitaltransaksjoner med
eller utbetalinger til eierne,
d) kontantstrømoppstilling,
e) regnskapsprinsipper og noter.
Den historiske årlige finansielle
informasjonen skal være revidert, eller det
38
Tide ASA – Informasjonsdokument
skal gis en uavhengig vurdering av om
den finansielle informasjonen for
informasjonsdokumentets formål gir et
rettvisende bilde, i samsvar med
gjeldende revisjonsstandarder i
medlemsstaten eller en tilsvarende
standard.
7.1
Pkt. 20.6.1 – Dersom utsteder har
offentliggjort kvartalsvis eller halvårlig
finansiell informasjon etter datoen for de
siste reviderte regnskapene, skal denne
informasjonen inngå i
informasjonsdokumentet. Dersom den
kvartalsvise eller halvårlige finansielle
informasjonen har vært revidert eller
underlagt begrenset revisjon, skal
revisjonsberetningen eller rapporten fra
den begrensede revisjonen også inntas.
Dersom den kvartalsvise eller halvårlige
finansielle informasjonen ikke har vært
revidert eller underlagt begrenset revisjon,
skal dette angis
Kvartalsregnskap pr. 3. kvartal
2010
http://www.newsweb.no/newsweb/
search.do?messageId=269495
10.3 Appendiks
Appendiks I:
Uavhengig uttalelse vedrørende pro forma finansiell informasjon
Appendiks II:
Fisjonsplan med vedlegg
39
Side 1-10
Appendiks I:
Uavhengig uttalelse vedrørende pro forma finansiell informasjon
A-1
A-2
Appendiks II:
Fisjonsplan med vedlegg
A-3
A-4
A-5
A-6
A-7
A-8
A-9
A-10
A-11
A-12
A-13
A-14
A-15
A-16
A-17
A-18
A-19
A-20
A-21
A-22
A-23
A-24
A-25
A-26
A-27
A-28
A-29
A-30
A-31
A-32
A-33
A-34
A-35
A-36
A-37
A-38
A-39
A-40
A-41
A-42
A-43
A-44
A-45
A-46
A-47
A-48
A-49
A-50
A-51
A-52
A-53
A-54
A-55
A-56
A-57
A-58
A-59
A-60
A-61
A-62
A-63
A-64
A-65
A-66
A-67
A-68
A-69
A-70
A-71
A-72
A-73
A-74
A-75
A-76
A-77
A-78
A-79
A-80
A-81
A-82
A-83
A-84
A-85
A-86
A-87
A-88
A-89
A-90
A-91
A-92
A-93
A-94
A-95
A-96
A-97
A-98
A-99
A-100
A-101
A-102
A-103
A-104
A-105
A-106
A-107
A-108
A-109
A-110
A-111
A-112
A-113
A-114
A-115
A-116
A-117
A-118
A-119
A-120
A-121
A-122
A-123
A-124
A-125
A-126
A-127
A-128
A-129
A-130
A-131
A-132
A-133
A-134
A-135
A-136
A-137
A-138
A-139
A-140
A-141
A-142
A-143
A-144
A-145
A-146
A-147
A-148
A-149
A-150
A-151
A-152
A-153
A-154
A-155
A-156
A-157
A-158
A-159
A-160
A-161
A-162
A-163
A-164
A-165
A-166
A-167
A-168
A-169
A-170
A-171
A-172
A-173
A-174
A-175
A-176
A-177
A-178
A-179
A-180
A-181
A-182
A-183
A-184
A-185
A-186
A-187
A-188
A-189
A-190
A-191
A-192
A-193
A-194
A-195
A-196
A-197
A-198
A-199
A-200
A-201
A-202
A-203
A-204
A-205
A-206
A-207
A-208
A-209
A-210
A-211
A-212
A-213
A-214
A-215
A-216
A-217
A-218
A-219
A-220
A-221
A-222
A-223
A-224
A-225
A-226
A-227
A-228
A-229
A-230
A-231
A-232
A-233
Tide ASA
Tide-senteret, Møllendalsveien 1a
P.O.Box 6300
5893 Bergen
NORWAY
www.tide.no
ABG Sundal Collier Norge ASA
Munkedamsveien 45E
P.O.Box 1444 Vika
0115 Oslo
NORWAY
Phone: +47 22 01 60 00
Fax: +47 22 01 60 62
www.abgsc.no
101342
www.signatur.no