1. No category

KVALITETSHÅNDBOK
Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet
ved Høyskolen Campus Kristiania
Mars 2014
Godkjent av styret for CK i møte 25.10.2013
Revidert av kvalitetssjef 16.03.2014
Innholdsfortegnelse
1.0 Innledning .....................................................................................................................................3
2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet .......................................................................................................4
2.1 Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet ............................................................. 4
2.2 Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav ............................................................ 5
3.0 Mål for kvalitetsarbeidet ...............................................................................................................6
3.1 Kvalitetsindikatorer ....................................................................................................................... 6
4.0 Kvalitetsområder ved Høyskolen Campus Kristiania ......................................................................7
4.1 Inntakskvalitet ............................................................................................................................... 7
4.2 Rammekvalitet .............................................................................................................................. 7
4.3 Program- og undervisningskvalitet................................................................................................ 8
4.4 Resultatkvalitet.............................................................................................................................. 9
4.5 Relevanskvalitet............................................................................................................................. 9
4.6 Styringskvalitet .............................................................................................................................. 9
5.0 Oppbygning av kvalitetssystemet ................................................................................................10
5.1 Kvalitetshjulet .............................................................................................................................. 10
5.2 Systembeskrivelsen ..................................................................................................................... 10
5.3 Kunnskapsbasen .......................................................................................................................... 13
5.4 Evalueringer, undersøkelser og analyser .................................................................................... 14
5.5 Kvalitetsrapporter og handlingsplaner ........................................................................................ 19
5.5.1 Rapport fra prosesseiere og utvalg ved fakultet ................................................................................. 19
5.5.2 Fakultetsvise studiekvalitetsrapporter med handlingsplan ................................................................. 19
5.5.3 Presentasjon av måloppnåelse ............................................................................................................ 20
5.5.4 Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan ................................................................................... 20
5.5.5 Halvårlig statusrapport ....................................................................................................................... 20
5.6 Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen .......................................................................... 20
5.7 Kvalitetssystemet – et kontroll og styringsverktøy ..................................................................... 21
5.8 Studentens rolle i kvalitetsarbeidet ............................................................................................ 21
5.9 Studentdemokratiet – en ressurs i kvalitetsarbeidet .................................................................. 21
6.0 Organisering av kvalitetsarbeidet – ansvars- og rapporteringslinjer .............................................22
6.1 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet ................................................................................................ 22
6.2 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet.................................................................................... 24
2
1.0 Innledning
Høyskolen Campus Kristiania ble etablert 1. juli 2012. Styret vedtok våren 2012 å løfte
akkrediteringen til Markedshøyskolen og omorganisere virksomheten ved Campus Kristiania ved å
etablere én høyskole med underliggende fakulteter. En formell søknad om å løfte akkrediteringen ble
sendt til Kunnskapsdepartementet som i brev datert 25.05.2012 innvilget søknaden slik at
akkrediteringen ble gjeldende for hele utdanningsinstitusjonen Campus Kristiania. Omorganiseringen
og etableringen av Høyskolen Campus Kristiania trådte dermed i kraft med virkning fra 1.juli 2012.
Når stiftelsen valgte å løfte akkrediteringen opp på stiftelsesnivå, var det fordi man så at en
integrering av de tre skolene i stiftelsen, (fakultetene Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole
og Norges Helsehøyskole), ville kunne styrke og videreutvikle det fagligpedagogiske utviklingsarbeidet, forskningen og undervisningen ved stiftelsen som sådan. En tettere integrering av
fakultetene gjør samtidig institusjonen bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som
kommer, fordi stiftelsen da får et samlet sett mer robust fagmiljø, bedre muligheter for faglig
utvikling og en styrket administrasjon.
Alle universiteter og høgskoler i Norge skal ha et system for kvalitetssikring som bidrar til
kontinuerlige forbedringer i utdanningstilbudet. Systemet skal gi institusjonene et godt grunnlag for
egenvurdering og kvalitetsforbedring. Samtidig skal det tjene viktige kontrollhensyn for sentrale
myndigheter. Kvaliteten på høyskolens utdanninger har mange ulike aspekter som alle sammen må
holde et høyt nivå for at utdanningstilbudet skal være godt. Dette gjelder blant annet forhold som
knytter seg til alt fra bygningsmessig infrastruktur, opptak, undervisningsplanlegging,
studentoppfølging og eksamen til relasjonen mellom faglige/administrative ansatte og studenter.
Kvalitetssikringssystemet fra fakultetet Markedshøyskolen er benyttet som utgangspunkt for
etablering av nytt kvalitetssystem gjeldende for alle fakulteter, samt avdelingen NKS Nettstudier.
Kvalitetssikringssystemet skal sikre kontinuerlig utvikling av alle prosesser som har betydning for
studiekvaliteten ved Høyskolen Campus Kristiania, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og
sørge for at forbedringstiltak iverksettes.
Yngve Lilledrange
Kvalitetssjef
3
2.0 Rammer for kvalitetsarbeidet
2.1 Høyskolens egendefinerte rammer for kvalitetsarbeidet
Høyskolen Campus Kristiania er en stiftelse som i dag består av tre fakulteter og en avdeling som
hver har sin egenart og identitet, men samtidig utfyller hverandre ut fra stiftelsens målsetning om å
tilby utdanning til alle. CK består av fakultetene: Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole,
Norges Helsehøyskole og avdelingen NKS Nettstudier, samt aksjeselskapet Aktiv Læring.
Misjon
Høyskolen CK skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt
læringsperspektiv, til det beste for samfunnet.
Visjon
Høyskolen Campus Kristiania sin visjon er: «Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Campus
Kristiania tilby morgendagens studier – i dag”
Verdier
Verdiene fungerer som en rettesnor for alt arbeid Høyskolen CK utfører.
•
•
•
•
Ambisiøs: Høyskolen CK stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter
om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kunnskap, ferdigheter og kompetanse til
individet og samfunnet.
Praksisnær: Høyskolen CK kobler teori og praksis med det formål å utvikle studiene med høy
relevans for arbeidslivet, med forskning og kunnskap som skal anvendes i samfunnet.
Kreativ: Høyskolen CK skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik
kunnskap og kompetanse.
Tolerant: Høyskolen CK skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller
aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å
dele kunnskap og erfaring.
Det er utformet en aspirasjon (intern strategisk målsetning) for strategiperiode 2014 – 2018:
Vi utdanner studenter til livet etter eksamen. Vi har praksisnær og forskningsbasert undervisning,
kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og er ledende innen våre fagområder.
Livet etter eksamen – læringsutbytte:
• Vi skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket,
miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring og høyskolen skal
utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet.
Praksisnær og forskningsbasert
• Vi skal gjennom våre studiemodeller, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger
sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og
slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal
reflektere utviklingen i næringslivet.
• For oss er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra
med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning.
4
Kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet)
• I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å
tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være
basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet.
Ledende innen våre fagområder
• Vi har til hensikt å utdanne innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges
viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og
innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi
ser store samfunnsbehov.
• Det er fagmiljøene som posisjonerer fagområdene, og som gjør studietilbudene attraktive. Vi
er avhengig av gode fagfolk for å utdanne kandidater som sitter igjen med mye kunnskap og
kompetanse og dermed er attraktive for arbeidsgivere, og anbefalt videre.
Målformuleringene i strategisk plan legger føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og
ved de ulike fakultetene og utdanningene. Arbeidet innenfor definerte kvalitetsområder preges av
fokuset på forskning, praksisnærhet, læringsmiljø, studienes faglige kvalitet, læringsutbytte og
relevans. For å jobbe målrettet med dette kreves en tydelig involvering av både studenter og ansatte
i kvalitetsarbeidet. I tillegg er en sterk ledelsesforankring helt avgjørende for å oppnå ønskede
resultater.
2.2 Eksterne rammer for kvalitetsarbeidet - myndighetskrav
Myndighetene har gjennom ulike lover og forskrifter etablert noen overordnede rammer og
føringer for kvalitetsarbeidet ved høyskoler og universiteter. Høyskolen Campus Kristiania
forholder seg til disse i sitt kvalitetsarbeid.
Lov om universiteter og høgskoler
•
•
•
Universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring.
Institusjonen skal ha læringsmiljøutvalg og klagenemd.
Prinsippet om forskningsbasert utdanning, som er forankret i formålsparagrafen (§1-1 c).
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
•
•
Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet
og avdekke sviktende kvalitet.
Kvalitetssikringssystemet omfatter hele utdanningsforløpet inkl. praksisstudier. Systemet skal omfatte
alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til
avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet.
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)
•
•
•
•
Krav for akkreditering av institusjoner.
Akkreditering av studier.
Evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring, herunder vurderingskriterier.
Tilsyn med eksisterende virksomhet, herunder revidering av akkrediteringer og generelt tilsyn av
mindre inngripende karakter.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
•
Legger føringer på høgskolens kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i form av læringsutbyttebeskrivelser
og beskrivelse av studienes innhold, arbeids- og vurderingsformer.
5
3.0 Mål for kvalitetsarbeidet
Formålet med kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania er å sikre et godt, helhetlig og
stimulerende læringsmiljø ved høgskolen. Det skal bidra til at studentene gjennomfører studiene
med gode resultater innenfor normert studietid, og at studentene tilegner seg ferdigheter,
kunnskaper og kompetanse som er viktige for deres personlige og faglige utvikling og som er
relevante for samfunnet.
Det kontinuerlige kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes ved at:
•
•
•
•
•
•
Kvalitetssikringssystemet er forankret i organisasjonen.
Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring.
Ansatte er bevisst på og har forståelse for at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen,
og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet.
Det utvikles kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige
målinger. Disse skal være forankret i virksomhetsmål utarbeidet på institusjons- og
fakultetsnivå.
Kvalitetssystemet har en klar struktur og er lett tilgjengelig.
Det fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer.
3.1 Kvalitetsindikatorer
Mål for kvalitetsarbeidet er forankret i overordnede myndighetskrav (lover, forskrifter og gjeldende
sektormål), samt høyskolens strategiske plan. Hvert fakultet har utarbeidet en egen strategiplan som
er forankret i den overordnede strategien på institusjonsnivå. Det er utarbeidet et sett med
kvalitetsindikatorer på institusjonsnivå. Disse er gjeldende på tvers av fakultetene. I tillegg har hvert
enkelt fakultet utarbeidet sine egne meningsfulle kvalitetsindikatorer som et supplement til målene
på institusjonsnivå. Disse indikatorene er viktige verktøy i kvalitetsarbeidet og er sentrale for å oppnå
ønsket kobling mellom strategiarbeidet og kvalitetssystemet. Grad av måloppnåelse er viktige
indikatorer for styret og ledelsen på institusjons- og fakultetsnivå. Som en del av rapporteringsarbeidet utarbeides hvert år et dokument med fokus på måloppnåelse ut fra definerte
kvalitetsindikatorer.
Høyskolen Campus Kristiania har følgende kvalitetsindikatorer på overordnet nivå:
Nøkkeltall
Antall nye studenter
Studenter totalt
Studenttilfredshet %
Medarbeidertilfredshet %
Antall nye studier
Kjennskap %
Omsetning (prognose)
Resultat (prognose)
Mål
6
4.0 Kvalitetsområder ved Høyskolen Campus Kristiania
Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av
utdanningsinstitusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikre at
kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen
Campus Kristiania har et prosessbasert kvalitetssystem med definerte ledelse-, kjerne- og
støtteprosesser ut fra verdikjedeprinsippet. De definerte hovedprosessene kan legges inn under de
ulike kvalitetsområdene.
4.1 Inntakskvalitet
Definisjon
Fokus på den første og generelt kritisk viktige fasen av studieløpet, og angår alt fra
informasjonsarbeidet og studieveiledning mot potensielle studenter, kartlegging av studentenes
forventninger og behov, studentopptak og mottak/studiestart, klargjøring av hva det vil si å være
student og hva som forventes av studentene.
Prosesser
Prosessene «markedsføring og salg», «opptak» og «mottak» er sentrale i arbeidet med
inntakskvalitet. Markedsavdelingen jobber tett med administrasjon og nøkkelpersoner i fagstab for å
kvalitetssikre kommunikasjonen med interessentene. Det gjennomføres årlig flere undersøkelser
som gir et verdifullt informasjonsgrunnlag. Opptak har et godt samarbeid med marked. De leverer
sammen en årlig opptaksrapport med detaljert beskrivelse av rekrutterings- og opptaksarbeidet.
Arbeid med mottak ligger til hvert enkelt fakultet. Hovedfokus her er into campus som er en
informasjonsuke før den timeplanlagte undervisningen starter. Gjennom into campus får studentene
det første møtet med administrasjonen og fagstab. Viktig administrativ og faglig informasjon blir gitt
til studentene med fokus på forventningsavklaring. Det er et sterkt fokus på å skape en bevissthet og
trygghet hos studentene for studentrollen, og gjøre dem best mulig forberedt på studiehverdagen
ved høyskolen. En viktig del av dette er også det sosiale aspektet. Arbeidet med å skape et positivt
fellesskap og tydeliggjøre studentenes rolle i dette står sentralt. Det er et viktig bidrag i arbeidet med
å skape et godt læringsmiljø. I etterkant av into campus gjennomføres det en undersøkelse blant
studentene for å få innsikt i studentenes opplevelse av studiestarten. Undersøkelsen inngår som en
del av grunnlaget til den årlige mottaksrapporten. Into Campus gjennomføres i tett samarbeid med
Studentunionen.
4.2 Rammekvalitet
Definisjon
Rammekvalitet omfatter den ressursmessige situasjonen institusjonene må forholde seg til i sin
virksomhet. Dette kan dreie seg om ressurser som er direkte knyttet til budsjetter og midler i konkret
form, men kan også omfatte tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, bygninger, IKT-tilgang og liknende.
Rammekvalitet kan videre ses i sammenheng med ulike organisatoriske og menneskelige
ressursfaktorer.
Prosesser
Læringsmiljøet står sentralt i arbeidet med rammekvalitet. Alle støtteprosessene er viktige her. De
utgjøres av «bibliotek», «personal», «økonomi», «IT» og «drift». I tillegg er «planlegging av
7
undervisning» relevant med romsimuleringer, ressursregnskap/pliktregnskap og timeplanlegging.
Den årlige studentundersøkelsen, samt semesterbaserte statusrapporter fra tillitsvalgte gir verdifulle
tilbakemeldinger på sentrale områder. Faste møter med tillitsvalgte hvor administrasjonen er fast
representert, sikrer at man har et forum for god dialog. Ulike representanter for administrasjon og
fagstab deltar etter behov. Læringsmiljøutvalget har på institusjonsnivå en viktig rolle i oppfølgingen
av sentrale områder. Deres arbeid rapporteres gjennom høyskolens kvalitetsrapport direkte til styret.
4.3 Program- og undervisningskvalitet
Definisjon
Denne kvalitetsdimensjonen sikter til sentrale deler av det organisatoriske planleggingsarbeidet som
ligger bak og som er et viktig element i kvalitetssikringen av undervisningen og læringsarbeidet.
Dette arbeidet vil være relatert til undervisningen/læringsarbeidet, men kan godt skje på et helt
annet tidspunkt, og risikerer derfor også å bli litt oversett – et selvstendig fokus på det
organisatoriske planarbeidet kan forhåpentligvis bidra litt til å motvirke dette. Programkvaliteten
dekker alt fra kvalitetssikring av undervisningspersonalets kompetanse, organisering av
læringsarbeidet, til studieplaner, gjennomgang og revisjon av pensumlister og planer for evaluering
av læringsarbeidet. Sentralt i arbeidet med programkvaliteten er studieplanene, som har til oppgave
å formidle læringsutbytte, studiets innhold, struktur og målsetning, hvordan studiet er bygd opp og
hvordan studiemodulene henger sammen. Undervisningskvalitet skilles noen ganger ut som et eget
område for å fremheve fokuset på den praktiske gjennomføringen av undervisning og annet
læringsarbeid.
Prosesser
Prosessene «planlegging av undervisning» og «gjennomføring av undervisning» henger sammen.
For området programkvalitet er det førstnevnte prosess som står i fokus. Opprettelse, revidering og
nedleggelse av studier inngår i denne prosessen. Selv om høyskolen har selvakkrediteringsrett på
bachelornivå er det nødvendig å ha gode rutiner i arbeidet for å sikre at man oppfyller kravene til
studier slik de fremkommer i studietilsynsforskriften, samt egendefinerte krav. Høyskolekollegiet er
høyskolens øverste faglige organ og sentral i dette arbeidet. Det ledes av rektor og setter kursen for
den faglige strategiske retningen innenfor rammer gitt av styret. Fakultetsvise undervisningsutvalg
jobber på mandat fra høyskolekollegiet og kvalitetssikrer studiplanene og emnebeskrivelsene for alle
etablere høyskolestudier. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket med beskrivelse av
læringsutbytte både på emne- og studienivå står her sentralt. Fagskoleutvalget fyller samme rolle i
kvalitetssikringen av fagskolestudier. De faglige studielederne gjennomfører årlig en selvevaluering
av studieløpene de har ansvar for. De fakultetsvise studiekvalitetsutvalgene bruker blant annet
studieløpsrapportene som grunnlag i arbeidet med å evaluere fakultetenes utdanningskvalitet og
utarbeidet forslag/innstillinger til videreutvikling. Prosessen «gjennomføring av undervisning»
beskriver de ulike formene for undervisning og læringsaktiviteter som benyttes. Som en del av
prosessbeskrivelsen har man beskrevet undervisningsformenes egnethet i forhold til læringsutbytte
gjennom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
8
4.4 Resultatkvalitet
Definisjon
Resultatkvalitet er orientert mot resultatene av skolens læringsarbeid, målt opp mot de målene
skolen selv har satt for dette læringsarbeidet.
Prosesser
Prosessene som er relevante for området resultatkvalitet er «strategi», «resultater og rapportering»,
«analyse og vurdering» og «forbedringsarbeid». De tre siste prosessene utgjør hovedelementene i
rapporterings- og oppfølgingsarbeidet. For dette området er det svært viktig at kvalitetssikringsarbeidet er forankret i institusjonens og fakultetenes mål og strategiplan. Hva som skal måles, og
hvordan dette gjøres, er tydelig definert og beskrevet. Resultatene av målingene formidles til riktige
personer og danner grunnlaget for eventuelle forbedringstiltak. Jevnlige evalueringer av både
målemetoder og selve målene er også nødvendig for å oppnå høy kvalitet på dette området. Gjennom
god styring og ledelsesforankring sikres det at definerte mål er godt kjent ved hvert fakultet.
4.5 Relevanskvalitet
Definisjon
Relevanskvalitet er orientert mot utdanningens relevans med hensyn til yrkesliv, videre studier og
generelt samfunnsmessige nytte.
Prosesser
Prosessene «planlegging av undervisning» og «gjennomføring av undervisning» er sentrale for
relevanskvalitet ut fra det fokus som ligger på læringsutbytte på emne- og studienivå. Etablerte
bransjeråd/advisory board ved hvert fakultet bidrar i arbeidet med å orientere og utvikle
utdanningenes relevans med hensyn til yrkeslivet. Prosessen «yrkesrelevans» er også sentral
gjennom beskrivelser av bransjeråd, karriere- og rektrutteringsservice (KRS) og alumni.
4.6 Styringskvalitet
Definisjon
Styringskvalitet angår den overordnede styring og koordinering av kvalitetsarbeidet, og
forutsetningene for og tilrettelegging for vellykket og effektiv styring.
Prosesser
Arbeidet med styringskvalitet skal sikre at skolens kvalitetssikringsarbeid til en hver tid er en
pågående prosess og at det er utarbeidet gode og tydelige rutiner for både den fortløpende og den
oppsummerende evalueringen. Man skal sikre at alle ledd i organisasjonen blir hørt og involvert i
kvalitetsarbeidet. Videre sikre at prosesser og rutiner ivaretar behovet for god rapportering,
avvikshåndtering og tiltaksarbeid. I dette arbeidet er god ledelsesforankring helt avgjørende.
Det jobbes med å etablere internrevisjon som en sentral del av arbeidet med styringskvalitet.
Formaliserte internrevisjoner er ment å være en uavhengig rådgivningsfunksjon som har som mål å
dokumentere om høyskolen følger fastsatte prosesser og rutiner. Revisjonen gjennomføres årlig og
som en del av forberedelsen utarbeides en rekke spørsmål med utgangspunkt i revisjonsgrunnlaget,
dvs. relevant reglement og retningslinjer. På denne måten avdekkes det om de fastlagte
rutiner/prosedyrer følges. Avslutningsvis oppsummeres dette i en revisjonsrapport som den
reviderte part bes om å kommentere. Målet med en internrevisjon er ikke å avdekke flest mulig
avvik, men å kontrollere om institusjonen gjør som den sier den skal gjøre, samt å sammenstille
observasjoner av hendelser for å se om ting kan gjøres på en mer effektiv og bedre måte.
9
5.0 Oppbygning av kvalitetssystemet
Hovedelementene i kvalitetssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania henger nøye sammen, og skal
samlet utgjøre en solid plattform for å sikre jevnt høy kvalitet og videre kvalitetsutvikling i de ulike
deler av organisasjonen.
1. Systembeskrivelse – beskriver kritiske prosesser i organisasjonen.
2. Kunnskapsbase – et verktøy som gir tilgang til dokumenter og maler for kvalitetsarbeidet.
3. Evalueringer, undersøkelser og analyser – knyttet til definerte kvalitetsområder og prosesser.
4. Kvalitetsrapporter – sammenstiller kvalitetsarbeidet på fakultets- og institusjonsnivå.
5. Handlingsplaner – basert på identifiserte avvik og forbedringsområder utarbeides det sentralt
og ved hvert fakultet en handlingsplan for å kunne jobbe målrettet med oppfølgings- og
forbedringsarbeidet.
5.1 Kvalitetshjulet
Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania skal sikre kontinuerlig utvikling av alle
prosesser som har betydning for studiekvaliteten, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og
sørge for at forbedringstiltak iverksettes. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god
praksis. For å oppnå dette er det svært viktig å utvikle en god kvalitetskultur gjennom et kontinuerlig
fokus på planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Disse fasene utgjør til sammen
kvalitetshjulet.
Planlegge: Prosessene i kvalitetssystemet beskriver
hvordan arbeidet skal utføres.
Gjennomføre: Alle prosesser skal gjennomføres i
henhold til den beskrivelse som ligger i kvalitetssystemet.
Evaluere: Faktisk gjennomføring kontrolleres opp
mot prosessbeskrivelsene. Avvik rapporteres.
Forbedre: Det korrigeres for eventuelle avvik, og
prosesser forbedres ut fra de analyser og vurderinger
som gjøres.
5.2 Systembeskrivelsen
Kjernen i kvalitetssikringssystemet er systembeskrivelsen basert på verdikjedeprinsippet med
ledelses-, kjerne- og støtteprosesser. Systembeskrivelsen beskriver kritiske prosesser i
organisasjonen. Disse prosessene danner grunnlaget for kvalitetsarbeidet ved høyskolen.
Prosessene beskrives med bruk av tekst, flytskjema og aktivitetsbeskrivelser. Med kvalitetshjulet som
grunnlag for bruken og nytten av systembeskrivelsen er hver prosess beskrevet slik planlagt utførelse
skal være. Det daglige arbeidet innenfor de definerte prosessene gjennomføres i henhold til
prosessbeskrivelsene. Prosessbeskrivelsene er en rettesnor, og eventuelle avvik som identifiseres
følges opp fortløpende. Det er helt avgjørende at prosessbeskrivelsene til enhver tid er oppdaterte.
Alle prosessbeskrivelsene er tilgjengelige i systemet Beste Praksis. Beste Praksis er tilgjengelig for
studenter, NOKUT og andre eksterne aktører gjennom høyskolens nettside hvor kvalitetsarbeidet
presenteres. Klikk her for å få tilgang til prosessbeskrivelsene i Beste Praksis.
10
Prosessbeskrivelsene gir på en kortfattet, men korrekt måte oversikt over rollefordeling, ansvar og
innhold for hver enkelt prosess. Det finnes mange relevante dokumenter og maler som kan knyttes
til de ulike prosessene. Disse er samlet i en kunnskapsbase som da supplerer systembeskrivelsen.
Kunnskapsbasen samler og tilgjengeliggjør disse dokumentene og malene. Denne basen er kun
tilgjengelig for de ansatte ved høyskolen gjennom intranettet. Kunnskapsbasen presenteres i et eget
avsnitt nedenfor.
Prosessbeskrivelsenes oppbygning
For å vise hvordan Beste Praksis fungerer som verktøy og hvordan en prosessbeskrivelse er bygget
opp er eksamensprosessen her brukt som eksempel. Eksamensprosessen er en kjerneprosess, og
involverer både fagstab, administrasjon og studenter. Prosesseier er teamleder for eksamensteamet.
Ved å klikke på eksamensprosessen får man opp følgende underprosesser:
Hver underprosess utgjør en sentral del av eksamensarbeidet, og gir en naturlig inndeling av den
totale eksamensprosessen. Klikker man på «gjennomføring av eksamen» finner man en inndeling i
de ulike eksamensformene, samt informasjon om fremmøte- og sensurlister.
11
Klikker man seg videre inn på «skriftlig individuell eksamen» kommer man til et flytskjema som
visualiserer prosessen for gjennomføring av denne type eksamen.
Bruk av rollebånd, start/stopp, aktiviteter og beslutningspunkter brukes. Man kan klikke seg videre
for å få mer informasjon om hver enkelt aktivitet. De aktivitetene som har underliggende
informasjon er markert med uthevet/bold skrift. Klikker man på aktiviteten «Eksamensmateriell
bringes til lokalene» får man en oversikt over hva som skal medbringes.
I aktivitetsbeskrivelsen kan man også linke til relevante dokumenter. I dette eksempelet kan det
være mal for vaktliste, fremmøteliste, timeliste etc. Nevnte dokumenter vil i så fall legges i
kunnskapsbasen. Man trenger dermed ikke å gå gjennom eksamensprosessen og finne riktig aktivitet
for å hente frem dokumenter eller maler. Som ansatt kan man gå rett inn i kunnskapsbasen. Under
studie-administrasjon finner man en egen mappe for eksamen hvor relevante eksamensdokumenter
er samlet. Samspillet mellom prosessbeskrivelsene i beste praksis og dokumentene i kunnskapsbasen
fungerer tilfredsstillende. Utviklingen av en mer sømløs integrasjon er et fremtidig mål for å gjøre
kvalitetssystemet enda mer brukervennlig.
12
5.3 Kunnskapsbasen
Formålet med kunnskapsbasen er på en enkel og brukervennlig måte å gi tilgang til dokumenter og
maler for kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania. Dette er en nyvinning i kvalitetsarbeidet
ved høyskolen og det er knyttet store forventninger til kunnskapsbasens nytteverdi. De ulike
fakultetene har tidligere hatt sine egne fellesområder hvor noen dokumenter er lagt ut, andre er
sendt som vedlegg på e-post, noen er gjort tilgjengelig på intranettet, mens andre finnes på
høyskolens nettside. Det gir dårlig distribusjon av dokumenter, dårlig brukervennlighet og ikke minst
krav til hver enkelt ansatt om å holde seg oppdatert om siste versjon av ulike dokumenter. Ved å
samle, strukturere og presentere dokumenter og informasjon på en oversiktlig måte i
kunnskapsbasen gjør man det lettere for ansatte å finne frem til dokumenter de ser etter, samtidig
som vi legger til rette for at de kan orientere seg i informasjon de i utgangspunktet var ukjent med,
eller hadde liten kjennskap til.
På forsiden til kunnskapsbasen finner man hovedkategorier som er sentrale i kvalitetsarbeidet.
Dokumenter, maler og annen relevant informasjon legges inn under hver av disse kategoriene.
I tillegg er det utviklet et dokumentarkiv hvor all dokumentasjon er kategorisert og samlet. Det vil
være nyttig ettersom flere dokumenter ikke har en naturlig tilhørighet til noen av kategoriene man
har delt inn i på forsiden. Søkefunksjonen har fått en sentral plass på hovedsiden, og kommer
automatisk med forslag til dokumenter basert på ord, eller deler av ord, som man skriver inn.
13
5.4 Evalueringer, undersøkelser og analyser
Det gjennomføres en rekke evalueringer og undersøkelser i løpet av ett år både på institusjons- og
fakultetsnivå. Både administrasjon, fagstab og studenter er involvert i dette arbeidet. Disse utgjør en
sentral del av kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Det er viktig å fremheve at undersøkelser,
evalueringer og rapporter ikke er noe mål i seg selv, men et verktøy for å skape kvalitet ved at de gir
innsikt i status og kan identifisere avvik og forbedringsmuligheter med grunnlag i gode analyser.
Høyskolens evne til å forvalte den innsikt og kunnskap som evalueringer og undersøkelser gir er
sentral for å sikre en kontinuerlig kvalitetsutvikling innenfor definerte kvalitetsområder. Dette har
vært, og er, grunnleggende for det kvalitetssystem som er etablert og nå videreutvikles i lys av ny
organisering. Nedenfor presenteres en oversikt over ulike undersøkelser, evalueringer og rapporter
som utarbeides i løpet av ett år. I tillegg til dette er det en omfattende rapportering av data til DBH,
SSB og lånekassen. Ulike undersøkelser og evalueringer er presentert med utgangspunkt i den nye
organiseringen som trådte i kraft 1. oktober 2013.
14
Undersøkelse/evaluering
Beskrivelse
STUDIEKVALITETSAVDELING
Det utarbeides årlig en rapport som beskriver
Opptaksrapport
rekrutterings- og opptaksarbeidet. Rapporten
presenterer status og evaluerer arbeidet som er
gjennomført.
Ansvar
Teamleder - opptak
Eksamensrapport
Den årlige eksamensrapporten evaluerer
eksamensgjennomføringene, sensurering,
karakterbegrunnelser/klager og karakterstatistikk
på emnenivå.
Teamleder eksamensteamet
Emneevaluering
Studentenes semesterbaserte evaluering av
emner er en del av den summative evalueringen.
Spørsmål relatert til undervisningsleveransen
besvares.
Ressursplanlegger
Studentevaluering
Den årlige studentundersøkelsen utgjør den andre
delen av den summative evalueringen. Her ligger
fokus på læringsmiljø og grad av tilfredshet med
sentrale elementer i studiehverdagen.
Ressursplanlegger
Årsrapport fra
internasjonalt kontor
Det utarbeides årlig en rapport fra internasjonalt
kontor som beskriver internasjonal aktivitet
gjennom status for internasjonale avtaler og
programmer, studentmobilitet og informasjonsog oppfølgingsarbeid rettet mot studentene.
Leder for internasjonalt
kontor
Årsrapport fra biblioteket
Biblioteket leverer årlig en rapport som blant
annet beskriver arbeidet innen samlingsutvikling
og ressursformidling, informasjonskompetanse,
faglige tjenester, læringsmiljø, ulike prosjekter og
faktisk bruk av biblioteket.
Bibliotekssjef
Det utarbeides årlig en studiekvalitetsrapport ved
hvert fakultet. Rapporten gjør opp status for de
ulike prosessene, identifiserer avvik, peker på
forbedringsområder og gir forslag til tiltak.
Dekan
Mottaksrapport
Det utarbeides årlig en mottaksrapport som
evaluerer planleggingen og gjennomføringen av
informasjonsuken Into Campus. Som
informasjonsgrunnlag benyttes en undersøkelse
gjennomført blant studentene som deltar, samt
tilbakemeldinger fra ansvarlige for ulike deler av
uken.
Administrativ teamleder
Studieprogresjonsrapport
Det utarbeides årlig en rapport for
studieprogresjon blant studentene. Rapporten
ser både på status, utvikling og oppfølging av
studieprogresjon.
Administrativ teamleder
FAKULTETENE
Studiekvalitetsrapport
15
Statusrapporter fra
tillitsvalgte
De tillitsvalgte leverer 2 ganger pr. semester en
statusrapport for klassen de representerer.
Tillitsvalgt får blant annet innspill gjennom
«klassens kvarter» som er timeplanlagt og
samkjørt med tillitsutvalgsmøter som jevnlig
arrangeres.
Faglige studieledere utarbeider årlig en rapport
hvor status og utvikling av studieløpene
presenteres. Det fokuseres blant annet på
forskningsbasert undervisning, læringsutbytte,
næringslivsrelevans og fremtidige planer.
Administrativ teamleder
FoU rapport
Den årlige FoU-rapporten utarbeides ved hvert
fakultet og presenterer aktiviteten innenfor
publiseringer, formidlingsarbeid, forskningsutvalgets arbeid, samt fremtidige planer og
eventuelle utfordringer.
Dekan
Årsrapport fra bransjeråd
Bransjerådet utarbeider en rapport som beskriver
deres arbeid og fokusområder i året som har gått.
Leder av bransjeråd
Faglig evaluering av
studieløp
Faglig studieleder
SALG OG MARKEDSAVDELING
Markedsavdelingen leverer årlig en rapport som
Årsrapport fra
beskriver status og resultater fra deres arbeid og
markedsavdelingen
Salgs- og
markedsdirektør
Kjennskapsmåling
Kjennskapsmålingen gjennomføres for å følge
fakultetenes utvikling på nøkkelparametere som
kjennskap og preferanse i målgruppen.
Analytiker
Søkerundersøkelse
Søkerundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle
som har søkt på studier ved hvert fakultet.
Formålet med denne er å finne ut hva som er
viktig for søkerne ved valg av studiested.
Analytiker
Søkerfrafallsundersøkelse
Frafallsundersøkelsen gjennomføres blant søkere
ved hvert fakultet som har valgt å studere ved en
annen utdanningsinstitusjon.
Analytiker
utviklingen på definerte områder.
Studentfrafallsundersøkelse Formålet med undersøkelsen er å finne årsaken til
Analytiker
Studentundersøkelse
Undersøkelse blant studentene ved høyskolen for
å finne ut mer om beslutningsprosessen og valget
de tok om å begynne på studier ved et av
fakultetene på HCK.
Analytiker
Kandidatundersøkelse
Kandidatundersøkelsen sendes årlig ut til
studenter uteksaminert ved hvert fakultet for å
avdekke hva disse gjør i dag.
Analytiker
frafall fra studenter i løp. Undersøkelsen er
responsiv og sendes automatisk ut ved endring av
studentstatus i FS.
16
NKS NETTSTUDIER / ETTER- OG VIDEREUTDANNING
Den årlige eksamensrapporten evaluerer
Årsrapport Eksamen
Eksamensansvarlig
Årsrapport Marked
Markedssjef
Årsrapport Opptak
Årsrapport Undervisning
Årsrapport fra hver
fagkategori
Årsrapport fra FoU
Årsrapport fra
Prosjektkontoret NKS
Studentundersøkelse
Veileders evaluering av
utdanningstilbudet
Veilederundersøkelse
Kurs- og veilederevaluering
Rapport fra
veiledersamtaler
Sensors evaluering av
utdanningstilbudet
Fullføringsrapport
eksamensgjennomføringene, sensurering,
karakterbegrunnelser/klager og karakterstatistikk
på emnenivå.
Markedsavdelingen leverer årlig en rapport som
beskriver status og resultater fra deres arbeid og
utviklingen på definerte områder.
Det utarbeides årlig en rapport som beskriver
rekrutterings- og opptaksarbeidet. Rapporten
presenterer status og evaluerer arbeidet som er
gjennomført.
Det utarbeides årlig en rapport som tar for seg
virksomhetens samlede beskrivelse og analyse av
undervisningen for kurs og studier. Det fokuseres
blant annet på produktutvikling, læringsutbytte,
næringslivsrelevans og fremtidige planer.
Fagansvarlige for de ulike kategoriene utarbeider
årlig en rapport hvor status og utvikling av kurs og
studier for hver kategori presenteres. Det fokuseres
blant annet på produktutvikling, læringsutbytte,
næringslivsrelevans og fremtidige planer.
Den årlige FoU-rapporten presenterer aktiviteten
innenfor publiseringer, formidlingsarbeid,
pedagogisk og teknisk utviklingsarbeid, samt
fremtidige planer og eventuelle utfordringer.
Det utarbeides årlig en rapport som viser hvilke
strategiprosjekter som er igangsatt, gjennomført
og i arbeid.
Denne årlige undersøkelsen skal gi svar på
studentens totalopplevelse av NKS. Tilfredshet
med studier, læringsplattform, veiledning, kontakt
med salgs- og servicesenteret, ønsker om nye
produkter, oppfølging osv.
Det gjennomføres årlig en evaluering hvor
veilederne vurderer de ulike kursmodulene ut fra
gitte kriterier med hensyn til kvalitet og relevans i
arbeidslivet.
Det gjennomføres årlig en undersøkelse hvor
veilederne i NKS Nettstudier evaluerer ulike sider
ved arbeidet som NKS-veileder.
Det gjennomføres årlig en evaluering av kurs og
veiledere som speiler de viktigste momentene i
produktstandarden for kurs og veiledning og
studentens opplevelse av disse.
Det utarbeides årlig en rapport fra de
veiledersamtalene som er gjennomført i løpet av
året, med oppsummering av samtalene, med
identifisering av avvik og forslag til tiltak.
Det gjennomføres årlig en evaluering hvor
sensorene vurderer de gjennomførte eksamener
for hvert emne, ut fra gitte kriterier med hensyn
til relevans og kvalitet på eksamensoppgavene.
Det utarbeides årlig en rapport for studieprogresjon
blant studentene. Rapporten ser både på status,
utvikling og oppfølging av studieprogresjon.
Opptaksansvarlig
Studiesjef
Kategoriansvarlig
Utviklingssjef
Prosjektkontorleder NKS
Studiesjef
Kategoriansvarlig
Veilederansvarlig
Kategoriansvarlig
Veilederansvarlig
Kategoriansvarlig
Studiesjef
17
STAB
IT og læringsteknologi
Det utarbeides årlig en rapport som beskriver
status for IT-avdelingen med spesielt fokus på
deres studentrettede arbeid.
IT-sjef
Økonomi
Det utarbeides en rapport som presenterer
budsjett og resultat for året, samt arbeidet med
studentøkonomi.
Økonomisjef
Drift
En rapport som gir oversikt over bygningsmasse
og utvikling av fasiliteter, samt fremtidige planer.
Driftssjef
HR
En rapport som gir en medarbeieroversikt, viser
medarbeidertilfredshet og eventuelle prosjekter
som er igansatt.
HR sjef
RÅD OG UTVALG
Utvalg og råd nevnt nedenfor utarbeider årlig en rapport om deres aktivitet i året som har gått. Ansvarlig for
utarbeidelse av rapportene er utvalgenes leder.
INSTITUSJONSNIVÅ
Årsrapport fra læringsmiljøutvalget
Årsrapport fra klagenemnda
Årsrapport fra høyskolekollegiet
Årsrapport for studiekvalitetsutvalget
Årsrapport fra arbeidsmiljøutvalget
FAKULTETSNIVÅ
Årsrapport fra undervisningsutvalget (ved hvert fakultet)
Årsrapport fra fagskoleutvalget (ved Norges Kreative Høyskole)
Årsrapport fra skikkethetsutvalget (ved Norges Helsehøyskole)
Årsrapport fra bransjeråd (ved hvert fakultet)
KVALITETSSYSTEMETS HOVEDRAPPORTER
Høyskolens kvalitetsrapport Høyskolens samlede kvalitetsrapport utarbeides
med grunnlag i fakultetenes studiekvalitetsrapporter, samt prosesser og utvalg etablert på
institusjonsnivå.
Kvalitetssjef
Fakultetenes
studiekvalitetsrapport
Hvert fakultet utarbeider en studiekvalitetsrapport som tar for seg prosessene og utvalgene
etablert på fakultetsnivå.
Dekan
Handlingsplan
Handlingsplan utarbeides som et vedlegg til
fakultetenes studiekvalitetsrapporter og
høyskolens samlede kvalitetsrapport.
Handlingsplanen gir en oversikt over planlagte
tiltak og er sentral for oppfølgings-/
forbedringsarbeidet.
Dekan
Halvårlig statusrapport for
oppfølgingsarbeidet
Det utarbeides en halvårlig rapport for
oppfølgingsarbeidet. Status for definerte tiltak hva er gjort, hva gjenstår - presenteres.
Dekan
Rapport og planer
Rapport og planer utarbeides årlig ut fra de
myndighetskrav som fremkommer i tilskuddsbrev
fra NOKUT. Det rapporteres ut fra sektormål,
virksomhetsmål og kvalitetsindikatorer/KPI’er.
Kvalitetssjef
18
5.5 Kvalitetsrapporter og handlingsplaner
Kvalitetsrapporter og handlingsplaner henger nøye sammen men er definert som to hovedelementer
i kvalitetssystemet for å fremheve rollen til oppfølgings- og forbedringsarbeidet i kvalitetssystemet.
Kvalitetsarbeid uten nødvendig oppfølgingsarbeid blir kun en øvelse hvor man ser hva som må
gjøres, men ikke gjør noe med det. Prosessen for rapportering-, analyse- og oppfølgingsarbeid ved
Høyskolen Campus Kristiania sikrer et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kontinuiteten er
viktig for å skape en robust organisasjon med en sterk kvalitetskultur. Nedenfor presenteres
hovedpunktene i rapporterings-, analyse- og oppfølgingsarbeidet.
5.5.1 Rapport fra prosesseiere og utvalg ved fakultet
Hver prosess i systembeskrivelsen har en prosesseier som har ansvar for at prosessbeskrivelsene til
enhver tid er oppdaterte, og at arbeidet skjer i henhold til beskrivelsene. Ved slutten av hvert år
leverer prosesseier en rapport for status, identifiserte avvik og forslag til forbedringsområder.
Ulike evalueringer eller undersøkelser kan inngå som grunnlag for prosesseiers rapport. Faglige
studieledere leverer eksempelvis en vurdering av sine studieløpene de har ansvar for. Prosesseiernes
nærmeste overordnede ser gjennom og godkjenner rapporten før den sendes til kvalitetskoordinator
ved fakultetet, eller direkte til kvalitetssjef avhengig av hvilket nivå prosessen er etablert på.
Eksempelvis utarbeider teamleder for eksamensteamet en eksamensrapport. Rapporten sendes til
studiesjef for godkjenning før den leveres kvalitetssjefen. Formålet med å involvere prosesseiernes
leder er at man på et tidlig tidspunkt i rapporteringsarbeidet får en god ledelsesforankring.
5.5.2 Fakultetsvise studiekvalitetsrapporter med handlingsplan
Kvalitetskoordinator ved hvert fakultet har ansvaret for å tilrettelegge arbeidet med studiekvalitetsrapporten gjennom innhenting av rapporter fra prosesser og utvalg etablert på fakultetsnivå, for
deretter å sammenstille hovedpunktene i rapporten. Kvalitetskoordinator har i arbeidet en tett
dialog med dekan. Det lages en punktvis liste over identifiserte avvik og forbedringsområder som
presenteres først i rapporten (i rapporteringsarbeidet fra 2012 var dette et eget dokument kalt
kvalitetsmelding). Dekan utarbeider sammen med kvalitetskoordinator en handlingsplan for
oppfølging av avvik/ forbedringsområder. I handlingsplanen fremkommer forbedringstiltak, hvem
som har ansvar, fremdrift i arbeidet og hvem det rapporteres til. Dekan sørger for at oppfølgingsarbeidet igangsettes i henhold til handlingsplanen. Handlingsplanen vil være et vedlegg til
studiekvalitetsrapporten. Studiekvalitetsrapportene behandles i fakultetets ledergruppe og
høyskolens ledergruppe.
19
5.5.3 Presentasjon av måloppnåelse
Parallelt med utarbeidelsen av studiekvalitetsrapporten skal det utarbeides et eget dokument som
beskriver måloppnåelse for definerte kvalitetsindikatorer på institusjons- og fakultetsnivå.
Dokumentet skal gi en god oversikt over graden av måloppnåelse og viser hvilke av kvalitetsindikatorene som krever ekstra oppfølging. Indikatorene kategoriseres i grønn, gul eller rød sone
avhengig av graden av måloppnåelse. Dokumentet behandles i fakultetets ledergruppe og
høyskolens ledergruppe.
5.5.4 Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan
Hvert fakultet oversender deres studiekvalitetsrapport til kvalitetssjef. Med dem som grunnlag
utarbeides høyskolens samlede kvalitetsrapport. Fakultetenes studiekvalitetsrapport omfatter alle
utvalg og prosesser og som ligger til fakultetene, hovedsakelig kjerneprosesser. Høyskolens
kvalitetsrapport omfatter alle utvalg og prosesser i systembeskrivelsen. Ved implementering av ny
organisering 1. oktober 2013 ble flere av kjerneprosessene sentralisert. Det medfører en ny
oppbygning av fakultetenes studiekvalitetsrapporter og høyskolens kvalitetsrapport som er tilpasset
ny organisering. Rapporteringen for 2013 tar imidlertid utgangspunkt i grensesnittene som var
gjeldende frem til 1. oktober 2013. Endringene som nye grensesnitt medfører beskrives for hver
prosess som en del av rapporteringen. Høyskolens kvalitetsrapport behandles av høyskolens
ledergruppe og styret. Det utarbeides en handlingsplan med samme formål og funksjon som
beskrevet under fakultetenes studiekvalitetsrapport. Handlingsplanen som utarbeides på
institusjonsnivå vil ble mer omfattende etter ny organisering og tilhørende sentralisering.
5.5.5 Halvårlig statusrapport
Før sommeren utarbeides det en statusrapport for oppfølgingsarbeidet. De personene som har fått
ansvar for oppfølging av definerte tiltak rapporterer hva som er gjort, og hva man har planlagt å
gjennomføre. Rapporteringen gjøres til dekan eller kvalitetssjef avhengig av tiltakstype. Med
utgangspunkt i tilbakemeldingene utarbeides det en statusrapport som går til styret og høyskolens
ledergruppe. Dekan sørger for at statusrapporten behandles i fakultetets ledergruppe.
Når neste rapporteringssyklus begynner vil halvårlig statusrapport være input til de som er ansvarlige
for rapporteringen. Status for gjennomførte tiltak skal være et eget punkt i rapportene fra
prosesseierne. På denne måten sikrer man en god kontinuitet i det svært viktig rapporterings- og
oppfølgingsarbeidet. Kontinuiteten sikrer at arbeidet ikke blir ad-hoc preget, men at man får en
sammenheng mellom de ulike fasene som bidrar til en større opplevd nytteverdi av arbeidet.
5.6 Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen
Kvalitetssystemets oppbygning legger til rette for en god forankring i organisasjonen gjennom
involvering av sentrale aktører på ulike nivåer og områder i organisasjonen. Rapporterings- og
oppfølgingsarbeidet sørger for en ansvarliggjøring for arbeidet utover den uformelle dialog og
samarbeid som de ansatte har med hverandre og sine ledere. Rapportering på institusjons- og
fakultetsnivå gjennom prosesseiere, faglige studieledere, kvalitetskoordinatorer, dekaner,
kvalitetssjef etc. bidrar til en formalisering og ansvarliggjøring av det arbeidet som gjøres i
organisasjonen.
20
Rapporterings- og oppfølgingsarbeidet skaper en gjensidig forpliktelse hvor både ledelse og ansatte
samarbeider for å skape høy kvalitet i sine leveranser. Prosesseier har sammen med sin nærmeste
leder et spesielt ansvar for å sørge for at man i hverdagen utfører arbeidet i henhold til
prosessbeskrivelsene.
5.7 Kvalitetssystemet – et kontroll og styringsverktøy
Avvikshåndteringen står sentralt i arbeidet ved at man kontrollerer hvorvidt aktiviteter innen hver
prosess har blitt gjennomført i henhold til gjeldende prosessbeskrivelser. Man kan imidlertid fort få
en overfokusering på detaljer og en underfokusering på helhet. Ledelsen på både fakultets- og
institusjonsnivå bruker derfor aktivt kvalitetssystemet som et styringsverktøy, og ikke kun som et
verktøy for å kontrollere det arbeidet som er gjort. Ved å koble kvalitetsarbeidet sammen med
gjeldende strategiplaner og gode markedsvurderinger bidrar det til at ledelsen kan styre mot de
målene som er satt, og gjøre riktige justeringer for å sikre ønsket utvikling gjennom et kontinuerlig
forbedringsarbeid hvor man tar hensyn til både organisasjon, studenter og næringslivet.
5.8 Studentens rolle i kvalitetsarbeidet
Studentene har en svært sentral rolle i arbeidet med å skape og videreutvikle kvaliteten i leveransene
til Høyskolen Campus Kristiania. For å sikre et studietilbud av høy kvalitet er ledelsen, administrasjon
og fagstab avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene. Tilbakemeldingene må da
angå selve innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på, samt de fysiske og sosiale
rammene rundt studiene. Studentenes tilbakemeldinger sikres gjennom både formative og
summative studentevalueringer.
I tillegg er det svært viktig med en sterk studentinvolvering for å sikre at studentene har en tydelig
stemme i arbeidet med utvikling og kvalitetssikring på fakultets- og institusjonsnivå. Dette sikres
gjennom god studentrepresentasjon, en aktiv studentorganisasjon, fakultetsvise tillitsutvalg (TU),
nevnte studentevalueringer og en nyutviklet funksjonalitet kalt «si din mening». Denne funksjonen
skal supplere statusrapportene fra tillitsvalgte, og skal gjøres tilgjengelig på studentenes
læringsplattform. «Si din mening» testes i begrenset form i vårsemesteret 2014, og lanseres
etter planen i fullskala høstsemesteret 2014.
5.9 Studentdemokratiet – en ressurs i kvalitetsarbeidet
Et levende studentmiljø og et godt studentdemokrati er en svært viktig ressurs i kvalitetsarbeidet ved
Høyskolen Campus Kristiania. Studentunionen ved Campus Kristiania (“SCK”) er studentenes
studentforening og omfatter alle studentene ved Markedshøyskolen (MH), Norges Kreative Høyskole
(NKF), og nå Norges Helsehøyskole (NHCK). SCK består av åtte utvalg, en økonomiavdeling,
markedsavdeling, kontrollkomite og et hovedstyre. Formålet med SCK er å fremme studentenes
interesser overfor stiftelsen, det offentlige, næringslivet og samfunnet, samt skape tverrfaglige
relasjoner og nettverk.
Studentunionen ved Campus Kristiania har som misjon å:
- Fremme et inkluderende og sosialt studentmiljø
- Gjøre studentene mer attraktive for næringslivet
- Arbeide for å oppnå økt studentpolitisk innflytelse
- Være synlige og tilgjengelige for medlemmer og eksterne aktører
21
6.0 Organisering av kvalitetsarbeidet – ansvars- og rapporteringslinjer
Høyskolen Campus Kristiania har både høyskole, fagskole og nettstudier i sin virksomhet. Som én
akkreditert høyskole er det naturlig å skape en enhetlig tilnærming til de ulike prosessene definert i
kvalitetssystemet ved å standardisere der hvor det er mulig, men fortsatt ha rom for differensiering
der hvor det er behov. Det er nødvendig for å kunne ivareta målet om en enhetlig høyskole hvor
mangfold og særegenheter dyrkes ut fra en felles forståelse av hvem vi er og hvor vi skal. Dette er i
tråd med stiftelsens formål som er å drive forskning og utdanning for å gi alle en større mulighet til
utdanning og personlig utvikling.
6.1 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet
Prosesseiere
Prosesseierne har ansvar for at prosessbeskrivelsene til enhver tid er oppdaterte, og at arbeidet skjer
i henhold til beskrivelsene. Kvalitetskoordinator informeres om eventuelle endringer i beskrivelsene.
Oppdatering av prosessbeskrivelsene gjøres av kvalitetskoordinator. Prosesseier skal årlig levere en
evaluering av arbeidet som ligger til definert prosess. Evalueringen vil inngå i grunnlaget for de
fakultetsvise studiekvalitetsrapportene og høyskolens samlede kvalitetsrapport.
Kvalitetskoordinator (inngår som del av stillingsbeskrivelse til fagstabsrådgiver)
Kvalitetskoordinator skal være en pådriver i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Campus Kristiania, med
et spesielt fokus på fakultetet/avdelingen han eller hun representerer. Kvalitetskoordinator jobber
tett både med dekan, studiesjef og oppnevnte prosesseiere for å tilrettelegge for, og fasilitere,
kvalitetsarbeidet ved sin virksomhet. Det betyr i praksis at kvalitetskoordinator vil ha en viktig rolle
både i arbeidet med prosessbeskrivelsene, kunnskapsbasen og rapporterings- og oppfølgingsarbeidet. Kvalitetskoordinatorene vil sammen med kvalitetssjef utgjøre Centre of Excellence –
kvalitetssikring. Ved å ha en kvalitetsgruppe som jobber sammen på tvers av virksomhetene vil man
oppnå synergieffekter som medfører et mer riktig fokus, effektivisering og høyere kvalitet på det
arbeidet som utføres.
Kvalitetssjef
Kvalitetssjef har hovedansvar for kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Campus Kristiania, og
jobber på tvers av de ulike virksomhetene. Til rollen ligger ansvar for både drift og utvikling av
kvalitetssystemet gjennom riktig fokus, ønsket fremdrift og tilrettelegging for kvalitet i arbeidet både
på HCK sentralt og virksomhetsnivå. Kvalitetssjef har hovedansvar for at rapporteringsflyt, rutiner for
avvikshåndtering og forbedringsarbeidet fungerer etter intensjonen. Kvalitetssjef rapporterer jevnlig
til høyskolens ledergruppe og styret om status for kvalitetsarbeidet.
Fakultetenes ledergruppe
Fakultetenes ledergruppe er fakultetets øverste organ og har ansvar for å fastsette overordnede mål,
prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og beslutninger fra
overordnet nivå.
22
Dekaner
Dekan er leder for et fakultet, og vil i kraft av den lederrollen ha et overordnet ansvar for
kvalitetsarbeidet som gjøres ved fakultetet. Dekan har flere personer rundt seg, samt råd og utvalg,
som kontinuerlig jobber med kvalitetsarbeidet på fakultets- og institusjonsnivå. Ansvaret krever
allikevel at dekan må involvere seg i det praktiske kvalitetsarbeidet, og da spesielt i rapporteringsog oppfølgingsarbeidet. Dekan jobber tett med kvalitetskoordinator, som bistår og tilrettelegger for
kvalitetsarbeidet ved fakultetet slik som beskrevet ovenfor.
Instituttleder
Instituttleder har det overordnede faglige og pedagogiske ansvaret for sitt institutt. Instituttleder
rapporterer til dekan og har personalansvar for faglig ansatte på sitt institutt. De viktigste oppgaver
er faglig utvikling og innovasjon, daglig personaloppfølging og å sikre faglige ressurser og kompetanse.
Faglig studieleder
Faglig studieleder skal følge opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeide tett med de
emneansvarlige. Årlig skal faglig studieleder utarbeide en kortfattet rapport om status og
utfordringer knyttet til gjennomføringen av studieløpet han/hun har ansvar for.
Emneansvarlig
Emneansvarlig har en viktig rolle i kvalitetssikringssystemet. Emneansvarlig har et særlig ansvar for
planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet på emnenivå, og er sammen med studentene
ansvarlig for studiekvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet.
Studiesjef
Hver prosess i kvalitetssystemet har en prosesseier, og studiesjefen har et lederansvar for
prosesseierne til de prosessene som er lagt til sentral studieadministrasjon. Det er derfor naturlig at
studiesjefen følger opp disse prosessene og tar ansvar for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet
innenfor dem, bidrar i rapporteringsarbeidet og har ansvar for oppfølgingsarbeidet.
Studiedirektør
Studiedirektøren er sammen med kvalitetssjefen ansvarlig for oppdatering av Høyskolen Campus
Kristianias kvalitetssikringssystem og skal sørge for jevnlig rapportering og oppfølging av selve
studiekvaliteten fra fakultetene og virksomheten til høyskolens ledergruppe og styret.
Studiedirektøren er fast representant både i høyskolens ledergruppe, læringsmiljøutvalget og
høyskolekollegiet. Studiedirektøren er nærmeste leder for både studiesjef og kvalitetssjef og har
gjennom det et klart ansvar for kvalitetsarbeidet ved høyskolen som helhet. Studiedirektør skal være
målbærer for kvalitetsarbeidet i høyskolens ledergruppe.
Administrerende direktør
Administrerende direktør har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av
institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne, jf. universitets- og høgskolelovens § 10-1 a).
Rektor
Rektor rapporterer til administrerende direktør. Rektor er høyskolens øverste faglige leder, og har
ansvaret for at den faglige virksomheten holder tilfredsstillende kvalitet. Rektor er faglig talsperson
utad i prinsippspørsmål, mens dekanene er fagstabens talsperson innen sine fagområder og internt i
sitt fakultet. Både rektor og dekanene har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot
andre høyskoler, internkommunikasjon/markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse.
23
6.2 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet
Styret
Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten
og kvalitetssikringssystemet. Administrerende direktør har på styrets vegne ansvaret for
kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen.
Høyskolekollegiet
Styret har opprettet et høyskolekollegium som skal ha ansvar for at den faglige delen av høyskolens
virksomhet, både undervisning, forskning og formidling, holder høy kvalitet. Høyskolekollegiet setter
den faglig strategiske retningen innenfor økonomiske rammer gitt av styret, kontrollerer og forvalter
Høyskolen Campus Kristianias utdanningstilbud, herunder etablering av nye studier, regler for
opptak, fritak, eksamener, sensur og andre studieadministrative forhold. I høyskolekollegiet er både
faglig ansatte, administrativt ansatte og studentene representert; hvor de faglige er i flertall.
Studiekvalitetsutvalg
Studiekvalitetsutvalget skal være ett kontroll- og rådgivende organ for høyskolens ledergruppe.
Utvalget skal ha en pådriverfunksjon når det gjelder arbeidet med studiekvaliteten ved høyskolen
som helhet. Begrepet studiekvalitet er her knyttet til forhold som er av betydning for studentenes
læringsprosess og læringsutbytte. Utvalget skal arbeide for å sikre og utvikle kvalitet tilknyttet
dimensjonene inntakskvalitet, rammekvalitet, program- og undervisningskvalitet og resultatkvalitet,
med et særlig fokus på program- og undervisningskvalitet.
Læringsmiljøutvalg
Læringsmiljøutvalget består av 3 studentrepresentanter valgt på generalforsamlingen til
studentunionen, drifts- og personalsjef, It-sjef og en faglig ansatt. Utvalget velger hvert år leder
vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. LMU planlegger og følger opp tiltak
som gjelder studentenes læringsmiljø på alle plan fra utforming av de fysiske omgivelsene til
psykososiale forhold. Utvalget orienteres om klager angående læringsmiljøet fra ansatte og
studenter, og kan gi uttalelser om disse.
Undervisningsutvalget
Undervisningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, kvalitetssikre alle studier og emner ved
fakultetet. Undervisningsutvalget har det faglige og det pedagogiske ansvaret for fakultetets
bachelor- og mastergrader, og for kvalitetssikringen av disse. Utvalget skal også evaluere fakultetets
studiekvalitet og utarbeide forslag/innstillinger til videreutvikling av sentrale områder.
Fagskoleutvalget
Fagskoleutvalget skal, på vegne av høyskolekollegiet, kvalitetssikre fagskoleutdanningen ved
fakultetet Norges Kreative Høyskole på lik linje med undervisningsutvalgets arbeid for
høyskolestudiene ved Høyskolen Campus Kristiania. Fagskoleutvalget er ledergruppen ved fakultetet
som også innstiller til styret der det er nødvendig.
Forskningsutvalget
Forskningsutvalget skal, på vegne av Høyskolekollegiet, videreutvikle forskningsmiljøene ved
fakultetet innenfor de faglige og økonomiske retningslinjer som er gitt fra Høyskolekollegiet, HCK's
ledergruppe og fakultetsledelsen.
24
Klagenemnd
Klagenemnda er opprettet i samsvar med universitets- og høyskoleloven, § 5-1 (1) og fagskoleloven
§ 7. Klagenemnda er felles for fagskolestudier og bachelorutdanninger. Avdelingen for Studiekvalitet
er nemndas sekretariat og skriver årlig en rapport om saker som har vært til behandling i nemnda.
LOKUT (lokalt NOKUT)
Høyskolekollegiet har besluttet å opprette et lokalt NOKUT, kalt LOKUT. Formålet med LOKUT
er å føre kontroll med at utviklingen av høyskolens studieportefølje følger kravene i UH-loven,
tilsynsforskriften og andre relevante lover og forskrifter. LOKUT behandler opprettelse, større
revideringer og nedleggelse av studier og kommer med en innstilling til høyskolekollegiet som
har beslutningsmyndighet.
25