Kvalitetsarbeid som resulterer i organisasjonslæring å skole- og kommunenivå  Utfordringar ?  Kva skjer der kvalitetsarbeidet blir opplevd som produktivt ?  Tar utgangspunkt i to forskingsprosjekt: Pedagogisk leiing og arbeid med kvalitetsutvikling Del II Leiing i barnehage og skule i åra som kjem  Kva er dei store straumdraga internasjonalt og nasjonalt ?  Korleis vil det verke inn på vårt leiararbeid ? KVALITETSARBEID Usystematisk – Systematisk – Systemisk ? Knut Roald Pedagogisk leiing og arbeid med kvalitetsutvikling Kunnskapsutviklande arbeid ved bruk av data The What and the How of StudentCentred Leadership: Implications from Research Evidence Viviane Robinson Academic Director, University of Auckland Centre for Educational Leadership with Anne Berit Emstad Program for lærerutdanning, NTNU Student centred leadership 5 studiar som utgangspunkt : Oppsummering av funn:  Krevjande å gjere resultat frå kvalitetsundersøkingar om til  Kvalitetsarbeidet og det daglege læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærar  Auka tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt  Produktivt kvalitetsarbeid synest å ha ein annan natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk)  Vi bør diskutere dreiing av styringslogikken frå kvalitetssystem til kvalitetsarbeid handlingsrelevant kunnskap Sagt noko enklare … To tankekors … Kva er vegen vidare når vi har fått større TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller klårare utviklingsstrategiar ?   Dobson et al. (2010) ”Berekraftig vurdering”: - Stigande lærar-engasjement for elevvurdering vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam) (med - Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk) Store skilnader i korleis skolar og kommunar jobbar med:      Oppfølging av nasjonale prøver, elevundersøkinga etc. Skolebasert vurderingsarbeid Forholdet mellom elevvurdering og skolevurdering ”Den årlege tilstandsrapporten” –vegen fram og handsamingsmåten … Dette botnar i ULIKE SYN PÅ KORLEIS SKOLAR OG KOMMUNAR KAN UTVKLE SEG !!!! Kvalitetsarbeid som resulterer i organisasjonslæring å skole- og kommunenivå  Utfordringar ?  Kva skjer der kvalitetsarbeidet blir opplevd som produktivt ?  Tar utgangspunkt i to forskingsprosjekt: Derfor er dei beste best (?) Ledelse av kvalitetsutvikling Hva kjennetegner aktiv kvalitetsutvikling i en profesjonsgruppe  Hvordan lede for å fremme organisasjonslæring  Oppslag på møterom i Giske kommune:  Mange sliter med å få endene til å møtes  … jeg prøver å få møtene til å ende… !! To forskingsprosjekt:  ASAP – Achieving School Accountability in Practice (34 kom./f.komm)  Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring (djupnestudie i 3 kommunar) Kvalitetsvurdering kan utvikle kvalitet og avvikle kvalitet (Dahler-Larsen  2008) Kvalitetsarbeidet og det daglege arbeidet kan fungere i to uavhengige sfærar ……(Roald 2012) Kva har dei beste forstått betre enn andre ? Data # Vurdering  Kausal # Systemisk  Informasjon # Kunnskap  Medbestemming # Medskaping   Og eit spørsmål om å BALANSERE ulike logikkar som leiarar må beherske Kvalifikasjon # Profesjon Tilbake til mitt materiale : Har skolar og kommunar handlingsrom innanfor den statlege styringslogikken ? Kva er skilnadene ? Informasjon  Kvalitetssystem  Forvaltningslogikk  Kvalifikasjon  Medbestemming  Delegasjon  # # # # # # Kunnskap Kvalitetsarbeid Kvalitetslogikk Profesjon Medskaping Distribusjon Og kva betyr ? TYDELEG LEIING ? STILLER VI KVALITETSKRAV TIL KVALITETSARBEIDET VÅRT ? Overgangangane frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande ! Wells læringssyklus (1999) Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Låg intensjonalitet Høg intensjonalitet Individ Fellesskap Kva er nøkkelen for å skape samhandlingsprosessar mellom ulike nivå ?  Skape samhandlingsarenaer mellom  … som evnar å arbeide med både kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål  Gripe forskjellen mellom Usystematisk, Systematisk og SYSTEMISK Kva er nøklane til systemisk arbeid  Aktørar blir forstått i nett (redundans)  Saksforhold blir forstått økologisk, ikkje kausalt  Forstå og praktisere ”Middle out” Takeuchi 1995)  SPØRSMÅLET / PROBLEMSTILLINGA … ”The Theory of INQUIRY” Dewey 1938 Argyris og Schön 1996 Peter Senge 2006 …profesjonsgruppa (Nonaka og LINEÆRT / HIERARKISK SYSTEMISK LINEÆRT / KAUSALT Men kvalitetsdiskusjonanane er ofte inkommensurable (både i faglege og politiske miljø) Oppslag på møterom i Giske kommune:  Mange sliter med å få endene til å møtes  … jeg prøver å få møtene til å ende… !! Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Tydeleg leiing = ?  Tilrettelegging av tydelege prosessteg Kvalifikasjon # Profesjon EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID: Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar  Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon  Gruppedrøftingar før plenum  Utelet motførestillingar i søkefasen  Vurderer + før –  Distribuerer ansvar for møteleiing/referat  …….  (Roald 2010) FØR UNDER ETTER Avgjerande: Å utvikle ein kunnskapsutviklande vurderingskultur (Peter Senge/Deming : ”The formative field …) . Næringskjede i skolens organisasjonslæring . MEDSKAPANDE Politisk utval Kommuneadm. Rektorgruppe Arbeidstakarorganisasjon Lærargruppe på kvar skule Lærar-team Lærarar Elevar Foreldregruppe Einskild foreldre Lokalsamfunn Systemisk Erfaring - Forventning Refleksjon - Aksjon Struktur - Kultur Individ - Kollektiv Systemisk Elevvurdering Hovudpoeng:  Vi må stille kvalitetskrav til kvalitets-arbeidet  … kvalitetsarbeid kan vere PRODUKTIVT – UPRODUKTIVT – REPRODUKTIVT – KONTRAPRODUKTIVT  Overgangen frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande !  ARBEIDET med den ÅRLEGE TILSTANDSRAPPORTEN blir ein prøvestein Gløymde vi eit viktig kunnskapsfelt når det blei meir mogleg å gjere transparente oppteljingar ? Diskursen om LÆRARAR SI LÆRING Det finst ein internasjonal ”Teachers learning” - tradisjon  OECD (1982): In-service Education and Training of Teachers. A condition for educational change. Paris: OECD/CERI  ”The Learning Teacher Nettwork” (Commenius) (http://www.learningteacher.eu/initatives)  Ekholm, M (1989): Lärares fortbildning och skolutvikling – översikt og funderingar. Nordiska rådet; Nord 1989  Norske bidragsytarar: Tiller (1986, 1993, 1995a, 1995b,1998, 2006); Dalin (1994); Bjørnsrud (1995, 2004, 2006a, 2006b, 2008, 2009 ); Dale 1999, 2001; Grøterud og Nilsen (2001) Lillejord (2003, 2008); Roald (2003, 2006, 2008); Madsen (2009)  Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009): Læreren - rollen og utdanningen. Peter Senge om Demings sorg .. Pedagogisk leiing og arbeid med kvalitetsutvikling Del II Korleis leier du prosessane i avdelingsmøta, i møte med team og i møte med den enkelte lærar ? Handling Kompetanseutvikling Person Person Qvortrup 2001, Boreham 2006, Hargreaves & Fullah 2012, Gotvassli 2013 Det enkle relasjonsproblemet Mål Resultat Det doble relasjonsproblemet (Cambridgemanifestet 1972) Mål Prosess Resultat 1 2 Bra 3 Hvorfo ? r 4 Kan bli bedre Hvorda ? n Ulike kvalitetsaktivitetar (Lillestøl 1994:10) Nivå Kvalitetsvedlikehald Kvalitetsfornying Kvalitetsforbetring Forvitring Tid (Sveiby og Riesling 1987:71) Omgivnader Verdiar Strukturar Relasjonar Strategiar Omgivnader Fem dimensjonar ved skolen som organisasjon (Dalin 2005:72) Nonako og Takenchi (1995:62) Taus kunnskap Taus kunnskap Sosialisering Eksplisitt kunnskap Eksternalisering Eksplisitt kunnskap Internalisering Kombinering Demings PDCA-hjul Forbedre (A) Planlegge (P) Vurdere (C) Gjøre (D) Godtekne Mål Idé Handling Konsekvensar Ikkje godtekne Enkeltkrets Dobbeltkrets (Argyris og Schön 1978) Skoleeier Skoleleder Skoleleder Lærer Lærer Elev Pedagogisk arbeid om faglige spørsmål (Fevolden og Lillejord 2005:115, Stein og Nelson 2003) HEILSKAPSFORSTÅING ASPIRASJON • • Personleg dugleik Felles visjon • KOLLEKTIV REFLEKSJON • • Mentale modellar Dialog (Senge 2006:xiii) Systemisk tenking