1. No category

Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Del 4 av 5
Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug. Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
5
A^khhi^ad\
hn`YdbbZg
@Ve#.
6cVidb^d\
[nh^dad\^
@Ve#&%
A^khhi^ah"
hn`YdbbZg
&-%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
5
A^khhi^ad\hn`YdbbZg
I denne delen skal du lære om sykdommer som vi selv delvis kan påvirke utviklingen av. Slike
sykdommer kalles livsstilssykdommer. For å forstå hva som skjer i kroppen ved de ulike sykdommene, trenger du kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp (anatomi) og hvordan kroppen fungerer (fysiologi). I kapittel 9 har vi presentert de ulike delene av kroppen slik at du lett kan finne
fram til den delen av kroppen du trenger kunnskap om. Også når du arbeider med andre deler av
boka, vil du ha nytte av å kunne slå opp for å finne ut om kroppens anatomi og fysiologi.
I eksemplet under får du et innblikk i hva delen inneholder.
?dcha^iZgbZY€`dbbZdeeigVeeV#=VcejhiZg]³nid\ijc\id\[³aZgVi]Vc^``Z[€gcd`aj[i#
AZ\Zc]VghV\iVi]Vc]Vg@DAH!d\ViYZiZgZchn`Ydb?dcb€aZkZbZYgZhiZcVka^kZi#AZ\Zc
hVVi?dcb€iiZhajiiZ€g³n`Zd\k²gZbZg^[nh^h`V`i^k^iZi#
AZ\Zc[dg`aVgiZa^iidbhn`YdbbZcd\hVWaVciVccZiViÓ^bbZg]€gZcZ^aj[ikZ^ZcZZg
³YZaV\i#9Zi[³gZgWaVciVccZii^aViha^bZihdbYVccZh^``ZWa^gW³ghiZijiVkÓ^bbZg]€gZcZd\
YZiWa^gkVch`Za^\€ejhiZ#>i^aaZ\\[dgiVaiZ]VcViYZihdbh`_Zg!ZgVibVc\Zhb€ajc\ZWa²gZg
kd`hZghVbbZci^a[²ggZhidgZ#9ZiiZ[³gZgi^aVidkZgÓViZce€ajc\ZWa²gZcZWa^gb^cYgZd\YZi
\^gejhiZWZhk²g#
Jon har altså fått KOLS. Det er en livsstilssykdom, og røyking er en faktor som påvirker utviklingen av KOLS. Vi kaller det en risikofaktor. Vi leste også at Jon puster høyt og tungt, og han
føler han ikke får nok luft. Dette er symptomer på sykdommen. For å kunne forstå hva som
skjer ved KOLS, må du vite hvordan luftveier og lunger fungerer normalt.
KOLS er bare en av sykdommene du skal lære om i denne delen. Med kunnskap om hvordan
kroppen fungerer når den er frisk og når den blir syk, og hva som er risikofaktorer i forhold til
de ulike sykdommene, har du et godt grunnlag for å kunne forebygge livsstilssykdommer hos
deg selv. I tillegg kan du som framtidig yrkesutøver i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren bidra
til at de du arbeider for, også kan forebygge disse sykdommene eller påvirke utviklingen av dem.
A²g^c\hi^eh
Tenk over hvordan du i ditt framtidige yrke kan påvirke andre til å velge en sunn livsstil.
Hva må du kunne om kroppen og om livsstilssykdommer for at du skal kunne gi andre sunne
og gode råd? Lag deg en oversikt ved hjelp av et tankekart over det du må kunne.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&-&
@Ve^iiZa.
6cVidb^d\[nh^dad\^
<hWb³h[fbWd[d
C€gYj]VgVgWZ^YZibZYYZiiZ
`Ve^iaZi!h`VaYj`jccZ/
00[dg`aVgZ]kdgYVc`gdeeZcZg
Wn\Ydeed\[jc\ZgZg^[dg]daY
i^aa^khhi^ahhn`YdbbZg!d\[dg"
`aVgZ`dchZ`kZchZgVkhk^`i^
k^iVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg
Alexandra går på Vg1 helse- og sosialfag. I det siste har de
arbeidet mye med hvordan kroppen er bygd opp og fungerer.
Dette har de brukt som grunnlag for å forstå de ulike livsstilssykdommene. Alexandra synes det er spennende å lære
om dette og forteller ofte hva hun har lært, når familien spiser
middag sammen.
En dag kommer onkel Sasha til middag. Han har i lang tid
hatt smerter i brystet når han anstrenger seg, for eksempel ved
tunge løft og når han går i trapper. Han har nettopp fått vite
av legen sin at han har hjertekrampe (angina pectoris).
DgY[dg`aVg^c\Zg/
=kdgYVc`gdeeZcZgWn\Ydee
d\[jc\ZgZg/9ZiiZZg`gdeeZch
VcVidb^d\[nh^dad\^
Hk^`i^k^iVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg/
A^khk^`i^\Z`gdeeh[jc`h_dcZg!hdb
Vi]_ZgiZiha€g!d\Vik^ejhiZg#
&-'
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
6aZmVcYgV[dgiZaaZghdbkVca^\^kg^\db]kV]jc]Vga²gi
e€h`daZc#6aaZaniiZg^ciZgZhhZgi!hZakdbYZhncZhcdZ
k^g`Zga^iikVch`Za^\#Dc`ZaHVh]Vhe³g6aZmVcYgVdb]jc
]Vga²gicdZdb]kdgYVc]_ZgiZi[jc\ZgZg!d\]kVhdb
h`_Zgc€g]Vc[€g]_ZgiZ`gVbeZ#Dc`ZaHVh]V[dghi€g^``Z
h€\dYicdgh`!d\]VcÒ``YZg[dg^``ZbZYhZ\VaiaZ\Zc
[dg`aVgiZ#
6aZmVcYgV[dgiVaiZdbW€YZ]_ZgiZd\WadY€gZg!]kdg"
YVc]_ZgiZiZgWn\Ydee!]kdgYVcYZiVgWZ^YZg!]k^a`ZineZg
WadY€gZgk^]Vg!d\]kdg[dgk^]VgYZb#=jcVkhajiiZibZY€
[dgiZaaZdb`gVchVgiZg^ZcZd\]kVhdbh`_Zg^YZbc€gZc
]Vg]_ZgiZ`gVbeZ#
7€YZdc`ZaHVh]Vd\gZhiZcVk[Vb^a^ZckVg^bedcZgi
dkZgVai6aZmVcYgV`jccZ[dgiZaaZ#7VgZ]jchZakk^hhiZVi
]jc]VYYZWgj`i\Vch`ZbVc\Zi^bZge€€gZeZiZgZYZi
]jc]VYYZa²gidbYZiiZe€h`daZc#
Eksemplet over viser Alexandras begeistring for å lære om kroppen, og at hun bruker kunnskap om kroppen for å forstå hva som
skjer ved en av livsstilssykdommene. Når vi har kunnskap om
hvordan kroppen er bygd opp og fungerer, har vi et grunnlag for å
forstå hva som skjer når vi blir syke.
Kunnskap om kroppen er også nyttig når du skal forstå fagstoff som handler om egenomsorg, ergonomi, hygiene, ernæring
og førstehjelp. Derfor har vi markert disse sidene med en farget
bakgrunn slik at du lett skal kunne slå opp og lese om kroppens
anatomi og fysiologi.
;³gYj\€gk^YZgZ
Bruk et A3-ark og skriv ned det du kan om kroppens oppbygning og oppgaver. Samarbeid med en medelev og få ned så mange
punkter som mulig.
AZha²gZeaVcb€aZie€[dg"
g^\Zh^YZd\aV\YZ\Y^cZ
Z\cZa²g^c\hb€a#
C€gYj]VgVgWZ^YZiYZ\
\_Zccdb]ZaZ`Ve^iaZi!`Vc
Yjh_Z``ZdbYj]Vgc€YY
b€aZcZY^cZ#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&-(
@gdeeZc
Kroppen har mange oppgaver. Den skal sørge for
00 bevegelse (skjelett, ledd og muskler)
00 beskyttelse (huden og immunforsvaret)
00 respirasjon (luftveiene og lungene)
00 sirkulasjon (blodet, blodårene og hjertet)
00 urinutskilling (urinorganene)
00 fordøyelse (fordøyelsesorganene)
00 sansing (øyne, ører, nese, munn, likevektsorgan og hud)
00 sending av beskjeder (nerver og hormoner)
00 forplantning (kjønnsorganene)
K^YZaZg`gdeeZc^cc^
ja^`Zdg\VchnhiZbZghdb
hVbbZch³g\Zg[dg€ji[³gZ
`gdeeZchbVc\Zdee\VkZg#
bjh`aZcZ
h`_ZaZiiZi
[dgY³nZahZhdg\VcZcZ
]jYZc
gZhe^gVh_dch"
dg\VcZcZ
`_³cchdg\VcZcZ
h^g`jaVh_dch"
dg\VcZcZ
ZcYd`g^cZdg\VcZg
WadY"d\
anb[ZhnhiZbZi
cZgkZhnhiZbZi
&-)
hVchZcZ
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
jg^cdg\VcZcZ
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Kroppen vår består av mange organsystemer, og organsystemene
består av mange organer. De ulike organene i kroppen jobber
sammen for å utføre bestemte oppgaver. Et eksempel er sirkulasjonsorganene. De består av blod, hjerte og blodårer. Disse organene samarbeider, og de utgjør til sammen et organsystem.
I tillegg til dette samarbeider alle organsystemene og utgjør til
sammen hele kroppen.
Dg\VcZghdbhVbVgWZ^YZg
dbZcdee\VkZ`VaaZgk^
dg\VchnhiZb#
@gdeeZcWZhi€gVkXZaaZg#
8ZaaZghdbZghVbaZi`VaaZg
k^kZk#
KZk
Mange av organene i kroppen består av ulike typer vev. Et eksempel er magesekken, som består av både overflatevev, støttevev,
muskelvev og nervevev. Det finnes ulike typer celler, og når celler
som er like, er samlet, kalles det vev. Vev betyr altså mange like
celler sammen. Vi har ulike typer vev:
00 overflatevev, som dekker overflater både utenpå og inni kroppen. Det finnes ulike typer overflatevev. En type har vi i
huden, en type på innsiden av blodårene og en type i luftrøret
00 støttevev, som støtter og binder sammen kroppen. Det finnes bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev. Bindevev binder
sammen organer, bruskvev er litt fast og finnes i øre, nese og
ledd. Beinvev er i knoklene, og fettvev ligger blant annet i
underhuden og beskytter indre organer
00 muskelvev, som kan trekke seg sammen slik at vi kan bevege
oss. Muskelvev er i musklene som gjør at vi kan bevege oss,
i hjertet og i indre organer, for eksempel i tarmen for å dytte
maten videre
00 nervevev, som skal sende beskjeder fra hjernen til kroppen
og fra kroppen til hjernen. Nervevev er i hjernen, i ryggmargen og i alle nervene i kroppen
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
DkZgÓViZkZk
Hi³iiZkZk
Bjh`ZakZk
CZgkZkZk
&-*
8ZaaV
8ZaaZcZZghb€d\YZhZg
[dgh`_Zaa^\Zji!Vk]Zc\^\Vk
]k^a`Zdee\VkZgYZ]Vg#
Kroppen består av mange billioner celler. Hver enkelt celle er
liten. Sædcella, som er den minste cella, er 1/1000 millimeter.
Den største cella i kroppen er eggcella. Den er 1/5 millimeter.
Cellene i kroppen ser forskjellige ut, avhengig av hvilke oppgaver de har. En nervecelle har lange utløpere for at den skal kunne
sende beskjeder rundt omkring i kroppen. En hudcelle ser mer ut
som en liten murstein for at den skal beskytte det som er innenfor. Hver enkelt celle har arvestoff som bestemmer hva cella skal
gjøre. For at hver enkelt celle skal kunne utføre de oppgavene den
har, må den kunne
00 ta opp næringsstoffer
@_ZgcZbZbWgVc
og oksygen,
B^id`dcYg^Z
00 skille ut avfallsstoffer,
00 dele seg.
8ZaaZ`_ZgcZ
Cellene består blant
annet av
00 cellemembran
00 cytoplasma
00 mitokondrie
00 kjernemembran
00 cellekjerne med DNA
8ZaaZbZbWgVcZcYZ``Zg
XZaaV#
8nideaVhbVZi[naaZggdbbZi
^ccZc[dg#9Zga^\\ZgYZija^`Z
XZaaZdg\VcZaaZg#
&-+
8ZaaZbZbWgVc
8nideaVhbV
Cellemembranen er en hinne som dekker cella og beskytter den.
I tillegg er cellemembranen lagd slik at ulike stoffer kan passere ut
og inn av cella.
Cytoplasma er en geléaktig væske som fyller rommet mellom cellemembranen og kjernemembranen. I cytoplasmaet er det mange
små organer, organeller, som tar seg av ulike oppgaver i cella.
Mitokondrien ligger i cytoplasmaet og sørger for at cella får
energi. Energien finnes i maten vi spiser. Maten blir fordøyd i
fordøyelsesorganene og blir så fraktet med blodet til alle cellene
i kroppen. Når den fordøyde maten kommer til mitokondrien,
skjer det en kjemisk reaksjon (forbrenning) inne i mitokondrien
som fører til at energien i maten blir frigjort. For at mitokondrien
skal kunne forbrenne næringsstoffer, må det være oksygen til
stede. Oksygenet kommer fra lungene når vi puster inn luft, og
blir også fraktet med blodet til cellene. Etter denne forbrenningen får cella energi som den kan bruke til de oppgavene den har.
Avfallsstoffene fra forbrenningen er vann og karbondioksid. Vann
og karbondioksid fraktes bort fra cella og skilles ut fra kroppen.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Vannet kvitter vi oss stort sett med når vi tisser og svetter.
Karbondioksid fraktes til lungene, og vi puster det ut.
Det er også mange andre små organer i cytoplasmaet. De har
forskjellige oppgaver – fjerne avfallsstoffer, bygge opp nye stoffer
og bidra til celledeling.
Kjernemembranen er en hinne som ligger rundt cellekjernen
og beskytter den.
Cellekjernen er cellas kontrollsenter. Herfra bestemmes og styres alle oppgavene cella skal utføre. Cellekjernen består av DNA,
som er arvestoffet eller genene.
@_ZgcZbZbWgVcZca^\\Zg
gjcYiXZaaZ`_ZgcZc#
8ZaaZ`_ZgcZc^ccZ]daYZg
9C6#
KVca^\XZaaZYZa^c\
Når et foster eller et barn vokser, deler cellene seg, og det blir flere
celler. Når vi er utvokst, foregår det celledeling for å erstatte celler som har gått til grunne. For eksempel lever en rød blodcelle
ca. fire måneder, mens en hudcelle lever ca. en måned. Celledeling som lager flere eller nye celler, kalles vanlig celledeling eller
mitose. Ved slik celledeling blir den nye cella, dattercella, helt lik
den opprinnelige cella, morcella. Dette kalles vanlig celledeling.
KZYkVca^\XZaaZYZa^c\Wa^g
YZccnZXZaaV]Zaia^`YZc
deeg^ccZa^\Z#
@gdbdhdbZg
@_ZgcZbZbWgVc
8ZaaZ`_ZgcZ
8nideaVhbV
@_ZgcZbZbWgVcZc
Zgdeea³hi#@gdbd"
hdbZcZ)+hi`aZ\"
\ZghZ\^b^YiZc#
8ZaaZbZbWgVcZc
WZ\nccZg€YZaZ
XZaaV^idYZaZg#
9Zi]VgWa^iiid
cnZXZaaZ`_ZgcZg#
9ZiZgc€id]Zai
a^`ZXZaaZg/:c
bdgXZaaZd\Zc
YViiZgXZaaZ#
Lpsu!ph!hpeu
!
' <^Z`hZbeZae€dee\VkZg`gdeeZc]Vg#
+ HZe€[ZgY^\egZeVgViVkja^`ZineZgkZk^b^`gd"
h`de#IZ\cZaaZgWZh`g^kYZYj]VghZiie€#
( =
k^a`ZchVbbZc]Zc\ZgYZibZaadbkZk!
dg\Vcd\dg\VchnhiZb4
) =k^a`ZineZgkZk]Vgk^!d\]k^a`Zdee\VkZg]Vg
YZja^`ZineZcZ4
* HijYZgZc\g^hZ`cd`Zd\Òcc[gVbi^aja^`Z
ineZgkZk#=k^a`Z[VciYj!d\]kdgYVch€YZji4
, =kVb€VaaZXZaaZg`jccZ\_³gZ[dg€ji[³gZ
YZdee\VkZcZYZ]Vg4
- =k^a`ZYZaZgWZhi€gZcXZaaZVk!d\]k^a`Zdee"
\VkZg]VgYZja^`ZYZaZcZ4
. =kVh`_ZgkZYkVca^\XZaaZYZa^c\4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&-,
H`_ZaZiiZi
H`_ZaZiiZiWZhi€gVkdbigZci
'%%`cd`aZg#9Z]Vgja^`
[Vhdc\#
Skjelettets oppgaver er å
00 holde kroppen oppreist
00 beskytte indre organer
00 produsere alle blodcellene i kroppen
00 være et lager for kalsium
Skjelettet består av omtrent 200 knokler. Knoklene ser forskjellige
ut, og de deles inn etter fasong: rørknokler, flate knokler og uregelmessige knokler.
;^c\ZgWZ^c
BZaadb]€cYhWZ^c
=€cYgdihWZ^c
6aWjZWZ^cjacV
HedaZWZ^cgVY^jh
DkZgVgbhWZ^c]jbZgjh
=dYZh`VaaZc
@_ZkZWZ^c
=Vahk^gkZa
@gV\ZWZ^cXaVk^XjaV
H`jaYZgWaVYhXVejaV
7gnhiWZ^chiZgcjb
G^WWZ^cXdhiV
Gn\\k^gkZakZgiZWgV
7Z``ZcZi
@dghWZ^cZidhhVXgjb
JcYZga^khWZ^c
Hnb[nhZceaViZVkWgjh`
A€gWZ^c[Zgbjg
@cZh`€aeViZaaV
H`^ccWZ^ci^W^V
AZ\\WZ^cÒWjaV
;digdihWZ^c
BZaadb[dihWZ^c
I€WZ^c
&--
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Rørknoklene er de lange knoklene i armer, bein, hender og føtter i tillegg til kragebeinet. Flate knokler danner hodeskallen og
ansiktets skjelett i tillegg til ribbeina, brystbeinet, skulderbladene
og bekkenet. Uregelmessige knokler er ryggvirvlene, knoklene i
håndroten og fotroten.
Ytterst har knoklene en beinhinne. Beinhinna består av nerver og
blodårer. Et slag mot skinneleggen er vondt fordi beinhinna ligger
like under huden. Blodårene fører næringsstoffer og oksygen inn
til resten av knokkelen.
Under beinhinna er det kompakt bein som gjør knokkelen
hard. Det spongiøse beinet i knoklene består av små hulrom og
ligner en svamp (eng. sponge). I hulrommene er det rød beinmarg
som produserer blodceller. I rørknoklene er det gul beinmarg som
består stort sett av fett og ligger i et hulrom i den midterste delen
av rørknoklene. Fram til vi slutter å vokse i 15–20-årsalderen, er
det også en vekstskive i rørknoklene. Vekstskiva består av brusk og
produserer bruskceller som omdannes til bein. De nye beincellene
gjør knokkelen lengre.
;dga^iZZaaZg[dgbnZ
WZaVhic^c\
Hvis vi er lite fysisk
aktive, får knoklene
for lite belastning, og
de kan bli skjøre. Hvis
knoklene belastes for
mye, kan de brekke.
@cd`aZcZWZhi€gVkWZ^c"
]^ccZbZYcZgkZgd\
WadY€gZg!`dbeV`id\
hedc\^³hiWZ^c#
@dbeV`iWZ^c\_³g`cd``Z"
aZc]VgY#
>hedc\^³hiWZ^cWa^gWadY"
XZaaZcZaV\Zi#
AZYYWgjh`
:cYZhin``Z
Hedc\^³hi
WZ^cbZYg³Y
WZ^cbVg\
H`V[iY^V[nhZ
7Z^c]^ccZ
<jaWZ^cbVg\
:cYZhin``Z
@dbeV`iWZ^c
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zdee\VkZg]Vgh`_ZaZiiZi4
( =
k^a`ZineZg`cd`aZg]Vgk^4<^Z`hZbeaZg
e€]kdgk^]VgYZja^`ZineZcZ#
) =
kdgYVcZg`cd`aZcZWn\Ydee!d\]k^a`Zc
[jc`h_dc]VgYZja^`ZYZaZcZ4
* H
ijYZgZih`_ZaZiid\h^]kV&%Vk`cd`aZcZ
]ZiZg!d\]k^a`ZcineZ`cd``ZaYZiZg#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&-.
AZYY
AZYYZg[dgW^cYZahZcbZa"
adb`cd`aZg#
Ledd er forbindelsen mellom knokler. Leddene er nødvendige for
at vi skal kunne bevege oss. Vi skiller mellom to typer ledd: ekte
ledd og uekte ledd.
:`iZaZYY
>Z`iZaZYYZgYZihidgWZkZ"
\Za^\]Zi#AZYYZcZ]daYZh
hVbbZcVkZcaZYY`VehZa#
>aZYY`VehZaZcegdYjhZgZh
aZYYk²h`ZhdbhVbbZc
bZYaZYYWgjh`\_³gVi`cd`"
aZcZ\a^gaZiibdi]kZgVcYgZ#
@jaZaZYY]Vghi³ghiWZkZ\Z"
a^\]Zi#=Zc\hZaaZYY`VcWVgZ
WZkZ\Zh^‚cgZic^c\#
Hofteledd, albueledd og kneledd er eksempler på ekte ledd. I slike
ledd er bevegeligheten stor. I et ekte ledd er det en avstand mellom
knoklene som kalles leddspalte. Leddet holdes sammen med en
leddkapsel og leddbånd. Innsiden av leddkapselen er kledd med en
hinne som produserer leddvæske. Leddvæsken fyller spalten mellom
knoklene. De fleste ledd har også leddbånd. Leddbåndene er sterke
og holder knoklene sammen.
På enden av knoklene er det leddbrusk. Leddvæsken og leddbrusken gjør at knoklene glir lett mot hverandre. Leddvæsken
sørger også for at leddbrusken får oksygen og næringsstoffer.
Leddbåndene og knoklenes fasong bestemmer hvor mye leddet kan
bevege seg.
AZYY]dYZ
AZYY`VehZa
AZYYheVaiZ
AZYY]jaZbZY
aZYYk²h`Z
AZYYWgjh`
AZYYh`€a
Vi har ulike typer ekte ledd: hengselledd og kuleledd. Et hengselledd kan beveges som en dør, dvs. bare i én retning. Kneleddet og
albueleddet er hengselledd. Et kuleledd kan beveges i mange retninger. Grunnen er at den ene knokkelen er formet som en kule,
som ligger i en fordypning i den andre knokkelen. Hofteleddet og
skulderleddet er kuleledd.
&.%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
JZ`iZaZYY
I uekte ledd holdes knoklene sammen med brusk- eller bindevev.
I slike ledd er det lite eller ingen bevegelighet mellom knoklene.
Mellom ribbein og brystbein er det bruskforbindelse. Det er noe
bevegelse i disse uekte leddene når vi puster. I bekkenet er det
også bruskforbindelser.
I ryggsøylen danner hver mellomvirvelskive
uekte ledd mellom de enkelte ryggvirvlene. Det
er lite bevegelse mellom hver enkelt ryggvirvel,
men ryggsøylen som helhet er relativt bevegelig
i alle retninger. Mellomvirvelskivene består av
en fast bruskring ytterst med en geléaktig kjerne
inni.
Bindevevsforbindelse har vi mellom de ulike
knoklene i hodeskallen. Knoklene ligger tett
sammen med noen tagger, suturer, som passer inn i
hverandre. Det er ingen bevegelse mellom knoklene i hodeskallen.
Hos nyfødte finner vi to bløte områder, fontaneller, i hodeskallen. Dette er to områder som ikke er blitt bein enda. Den bakerste
fontanellen forbeines (omdannes til bein) få måneder etter fødselen, mens den fremre forbeines litt før toårsalderen.
JZ`iZaZYYZg`cd`aZghdb
Zg]daYihVbbZcVkWgjh`
ZaaZgW^cYZkZk#Ha^`ZaZYY
\^ga^iZcWZkZ\ZahZ#
;dgbnZ![Z^aZaaZg[dga^iZWZaVhic^c\VkaZYY
For mye belastning av ledd kan føre til slitasjegikt. Feil belastning av ledd skjer når vi for eksempel tråkker over, og leddbånd
kan overstrekkes og rives av. For lite bevegelse av ledd kan føre til
redusert funksjon av både leddbrusk og leddbånd.
Lpsu!ph!hpeu
' =kVbZcZhbZYZ`iZaZYYd\jZ`iZaZYY!d\
]kVZg[dgh`_ZaaZce€YZb4<^Z`hZbeaZge€
]kdgk^]VgZ`iZd\jZ`iZaZYY#
( =k^a`ZYZaZgWZhi€gZiZ`iZaZYYVk!d\]kV
Zgdee\VkZci^aYZja^`ZYZaZcZ4
) =k^a`ZineZgZ`iZaZYY]Vgk^!d\]kVZg[dg"
h`_ZaaZce€YZb4
* 7ZkZ\VaWjZaZYYZid\h`jaYZgaZYYZi#=k^a`Z
ineZgaZYYZgY^hhZ4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&.&
Bjh`aZcZ
K^]VgigZineZgbjh`aZg/
"h`_ZaZiibjh`jaVijg
"\aViibjh`jaVijg
"]_ZgiZbjh`jaVijg
Musklene har evne til å trekke seg sammen og skape bevegelse.
Vi har tre typer muskler eller muskulatur: skjelettmuskulatur,
glatt muskulatur og hjertemuskulatur.
H`_ZaZiibjh`aZg
EVccZbjh`Za
I^cc^c\hbjh`Za
@_ZkZbjh`Za
EVccZbjh`Za
I^cc^c\hbjh`Za
@VeeZbjh`Za
9ZaiVbjh`Za
6gbhigZ``Zg
@_ZkZbjh`Za
7gZYZgn\\bjh`Za
H`g€]Vahbjh`Za
9ZaiVbjh`ZaZc
HidgZ
hZiZbjh`Za
HidgZWgnhibjh`Za
6gbW³nZg
GZiiWj`bjh`Za
H`g€Wj`bjh`Za
@cZhigZ``Zg
@cZW³nZg
H`gZYYZgbjh`Za
Id]dYZi
in``aZ\\hbjh`Za
;^g]dYZi`cZhigZ``Zg
6`^aZhhZcZ
&.'
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Vi har ca. 600 skjelettmuskler, og de kalles skjelettmuskler fordi
de er festet til skjelettet. Når vi beveger kroppen, bruker vi skjelettmusklene, og vi kan selv bestemme når vi vil bevege oss.
Derfor sier vi at skjelettmusklene er viljestyrt. Musklene får
beskjed fra hjernen gjennom en nerve om hva de skal gjøre.
K^]VgXV#+%%bjh`aZghdb
Zg[ZhiZii^ah`_ZaZiiZi#9^hhZ
bjh`aZcZZgk^a_Zhingi#
6gbW³nZg
hVbbZcigj``Zi
DkZgVgbhWZc
6gbhigZ``Zg
VkhaVeeZi
Bjh`Za
Bjh`ZaXZaaZ
8ZaaZ`_ZgcZ
6gbW³nZg
VkhaVeeZi
H`jaYZgWaVY
6gbhigZ``Zg
hVbbZcigj``Zi
7jciVk
bjh`ZaXZaaZg
6aWjZaZYY
HedaZWZ^c
6aWjZWZ^c
7^cYZkZkgjcYi
bjh`ZaXZaaZg
9ZaVkbjh`ZaXZaaZ
WZhi€gVkbndh^c
d\V`i^c
Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Senene er
forlengelsen av muskelen. Senene består av kraftig bindevev.
Senene er ikke elastiske, og de kan ikke trekke seg sammen slik
muskelen kan. På tegningene over til høyre er musklene røde
og senene hvite. Senene er festet slik at vi bøyer eller strekker et
ledd når vi trekker sammen muskelen.
Noen av de viljestyrte musklene er ikke festet til skjelettet.
Eksempler på dette er musklene vi bruker når vi kniper igjen for
avføring og urin.
Bjh`aZcZZg[ZhiZii^a
h`_ZaZiiZibZYhZcZg#
IgZc^c\d\]k^aZ
Musklenes styrke vedlikeholdes ved forskjellige aktiviteter og ved
daglig mosjon. Det mest gunstige for musklene er å variere mellom arbeid og hvile. Dette kaller vi dynamisk muskelarbeid. Ved
konstant bruk av en muskel, statisk muskelarbeid, blir blodsirkulasjonen hemmet, og det fører til opphoping av melkesyre.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&.(
Hing`ZigZc^c\\^ghi³ggZ
bjh`aZg#Ji]daYZc]ZihigZ"
c^c\\^gbZgd`hn\Zci^a
bjh`aZcZ#
Når vi trener styrketrening, vokser de enkelte muskelcellene, og
de får større evne til å trekke seg sammen. Det dannes ikke nye
muskelceller. Trener vi utholdenhet, utvikler det seg flere mitokondrier (se side 186) i muskelcellene. Med flere mitokondrier får
vi mer energi til musklene.
;dga^iZWZkZ\ZahZZaaZg[Z^aWZaVhic^c\
=k^hbjh`aZcZ^``ZWgj`Zh!
Wa^gYZb^cYgZ#AVc\kVg^\
higVbb^c\Vkbjh`aZg`Vc
\^in``Zd\³bbZbjh`aZg#
&.)
Hvis musklene ikke blir brukt, vil de svekkes. Dette kalles muskelatrofi, og ved muskelatrofi blir hver enkelt muskelcelle mindre.
Muskelen blir svakere og mister noe av sin funksjon. Ved lengre
tids statisk muskelarbeid kan det oppstå infiltrasjoner. Infiltrasjoner kjennes som tykke, ømme partier i muskelen. Sitter infiltrasjonene i nakke- og ryggmuskler, kan det gi hodepine, svimmelhet
og kvalme.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
8ZaaZ
<aViibjh`Za
Glatt muskulatur finnes blant annet i alle indre
organer og i blodåreveggen. Blodårene har evne til å
trekke seg sammen, slik vi kan se på hendene våre når
det er kaldt. Da blir huden hvit. I indre organer har
glatt muskulatur i oppgave å elte maten i magesekken,
tømme galle ut i tarmen, eller frakte urin fra nyre til
urinblære. Alle disse oppgavene og mange flere går av
seg selv uten at vi trenger å tenke på det. Derfor sier
vi at glatt muskulatur ikke er viljestyrt.
8ZaaZ`_ZgcZ
Bjh`aZcZ^^cYgZdg\VcZg
d\WadY€gZgZg^``Zk^a_Z"
hingid\`VaaZh\aViibjh"
`jaVijg#
=_ZgiZbjh`ZakZkÒccZh
WVgZ^]_ZgiZi!d\YZiZg
^``Zk^a_Zhingi#
=_ZgiZbjh`ZaZc
Hjertemuskelen er hjertets eget muskelvev
og finnes bare i hjerteveggen. Når hjertemuskelen trekker seg sammen, presses blod fra
hulrommene i hjertet ut i pulsårene. Når
hjertemuskelen hviler, fylles hulrommene
i hjertet med blod fra venene. Hjertemuskelen arbeider hele livet, og den
er ikke viljestyrt.
Bjh`ZaXZaaZ
8ZaaZ`_ZgcZ
=_ZgiZbjh`jaVijg
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zbjh`aZgZgk^a_Zhingi!d\]k^a`ZZg
^``Zk^a_Zhingi4
( =kdgYVcd\]kdgZgh`_ZaZiibjh`aZcZ[ZhiZi4
) =kVh`_ZgbZYh`_ZaZiibjh`aZcZc€gk^igZ"
cZghing`Zd\ji]daYZc]Zi4
* =kV`Vch`_ZbZYbjh`aZghdbWgj`Zh[dg
a^iZZaaZghigVbbZh[dgaZc\Z4
+ =
kdgÒccZgk^\aViibjh`jaVijgd\]_ZgiZ"
bjh`jaVijg4
, H
ijYZgiZ\c^c\ZcVkbjh`aZg^`gdeeZcd\
`_Zcce€YZ\hZakc€gYjhigVbbZgYZja^`Z
bjh`aZcZ#;^ccd\h€[gVbi^a]kVYZja^`Z
bjh`aZcZYj`_ZciZe€!]ZiZg#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
&.*
=jYZc
Huden er kroppens største organ og dekker hele kroppen. Huden
er kroppens kontakt med omgivelsene. Huden har en fantastisk
evne til å tilpasse seg skiftende belastninger. Oppstår det skader, er
huden selv i stand til å reparere disse.
=jYZcYZ``Zg]ZaZ`gdeeZc
d\`Vci^aeVhhZd\gZeVgZgZ
hZ\hZak#
=jYZch]dkZYdee\VkZgZg
å beskytte oss mot
– slitasje, slag og støt
– sykdomsframkallende mikroorganismer
– skadelige stoffer som kjemikalier og gift
– skadelige stråler fra sola
– væsketap
00 å delta i temperaturregulering
00 å kommunisere med omverdenen med
– sanseceller og nerveender som registrerer følelse,
varme, kulde, trykk og smerte
– skiftende hudfarge.
Hudtykkelsen varierer, avhengig av hvor på kroppen den er.
Huden er tynnest på øyelokkene og tykkest i fotsåler og håndflater, der den er mest utsatt for slitasje.
00
=jYZc]VgbVc\Zdee\VkZg#
=jYZcZgin``ZgZZaaZginc"
cZgZ!Vk]Zc\^\VkWZaVhic^c"
\ZcYZcZgjihVii[dg#
=jYZchdeeWn\\^c\d\dee\VkZg
Huden er bygd opp av tre lag:
00 overhud
00 lærhud
00 underhud
=jYZcWZhi€gVkdkZg]jY!
a²g]jYd\jcYZg]jY#
=€g
=dgcaV\
DkZg]jY
IVa\`_ZgiZa
HkZiiZ`_ZgiZa
A²g]jY
CZgkZg
=€gbjh`Za
=€ghZ``
JcYZg]jY
7adY€gZg
;ZiikZk
&.+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
DkZg]jY
Overhuden er bygd opp med et tett lag av overflateceller. Innerst
i overhuden er cellene levende, og det dannes hele tiden nye celler
som dyttes oppover mot overflaten. Etter ca. en måned dør cellene. Det er de døde hudcellene som flasser av når vi har solt oss
for mye, eller etter et bad. De døde cellene utgjør det ytterste
laget av huden, som kalles hornlaget. Hornlaget beskytter kroppen mot slitasje, slag og støt, væsketap, skadelige stoffer som kjemikalier og gift, og det beskytter oss mot sykdomsframkallende
mikroorganismer.
Hår og negler er også døde celler. Hårene vokser fra hårrota
i lærhuden og føres via hårsekken ut gjennom overhuden. Etter
hvert som hårcellene skyves utover, forhornes de og blir til hår.
Neglene blir dannet på omtrent samme måte som hår, men det er
et stoff i neglene som gjør dem hardere enn hår.
Det er ikke blodårer i overhuden. Tilførsel av oksygen og
næringsstoffer og fjerning av avfallsstoffer skjer derfor direkte mellom de enkelte cellene og væsken som ligger rundt dem. Det er
heller ikke nerver i overhuden. Derfor vil vi ikke kunne kjenne en
skade som bare er i overhuden.
Nederst i overhuden har vi pigmentceller. Pigmentcellene danner pigment, som bestemmer fargen på huden. Når vi får sol på
huden, produseres det mer pigment for å beskytte huden mot ultrafiolett stråling. Vi ser at huden blir brunere. Det er på denne måten
huden beskytter oss mot skadelige ultrafiolette stråler fra sola.
NiiZghi]VgdkZg]jYZcY³YZ
]jYXZaaZg#>ccZghi^dkZg"
]jYZcaV\ZhYZicnZXZaaZg#
=€gd\cZ\aZgZgY³YZ]jY"
XZaaZg#
E^\bZciXZaaZcZWZhiZb"
bZg[Vg\Ze€]jYZc#
A²g]jY
I lærhuden er det
00 blodårer
00 svettekjertler
00 hårrøtter og muskler
00 talgkjertler
00 nerver og sanseceller
Blodårene frakter oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer. I tillegg
er blodårene i lærhuden viktige i temperaturreguleringen. Når vi
er varme, utvider blodårene seg, og det avgis varme fra huden.
Huden blir rødlig. Når vi er kalde, trekker blodårene seg sammen,
og huden avgir minst mulig varme. Huden blir blek. Også følelser
kan få huden til å skifte farge. Når vi blir redde, blir huden ofte
blek, og når vi blir flaue, rødmer vi. Svettekjertlene er også viktige
i temperaturreguleringen. Når vi blir varme, svetter vi. Når svetten fordamper fra huden, avgis det også varme.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
7adY€gZcZd\hkZiiZ"
`_ZgiaZcZgZ\jaZgZgiZbeZ"
gVijgZc^`gdeeZc#
&.,
HVchZXZaaZcZ^]jYZcgZ\^h"
igZgZge€k^g`c^c\d\hZcYZg
WZh`_ZYi^a]_ZgcZc#
Normal kroppstemperatur er 36,5–37,5 ºC. Kroppstemperaturen
er lavest om morgenen. Kroppstemperatur over 42 ºC eller under
25 ºC er livstruende.
De små hårene vi ser på hudens overflate, har sitt utgangspunkt i lærhuden. Hårene ligger i en hårsekk. Det er festet en
muskel til hårsekken, og når vi fryser, trekker muskelen seg
sammen og hårene reiser seg. Vi får «gåsehud». Hensikten med
«gåsehuden» er at hårene skal danne et isolerende luftlag mellom
hårene og huden. Effekten er liten hos mennesker på grunn av lite
hår, men for mange dyr er det en viktig beskyttelse mot nedkjøling. Talgkjertlene ligger rundt hårrøttene, og de produserer talg,
som gjør huden myk.
I enden av nervene i huden er det sanseceller. Sansecellene
registrerer berøring, trykk, kulde og varme. Når sansecellene blir
stimulert, sendes impulser gjennom nervene til hjernen slik at vi
kan oppfatte det som skjer. Når vi kjenner smerte, er det nerveender som blir stimulert.
Lærhuden består av bindevev og elastiske fibre. De elastiske
fibrene sørger for at huden kan tåle å bli strukket ut og senere
likevel få tilbake sin normale form, for eksempel ved graviditet.
Noen ganger blir den overstrukket, og det dannes hvite arrmerker.
JcYZg]jY
JcYZg]jYZcWZhi€gVk[Zii
d\ZgZiaV\Zg[dg[Ziid\
k²h`Z#
Underhuden er det innerste laget i huden. Underhuden består
stort sett av fett som isolerer og demper støt og slag mot huden.
Underhuden er et lager for fett. Overvektige mennesker har tykk
underhud.
Underhuden er også et lager for væske. Ved væskeunderskudd,
dehydrering, vil kroppen i første omgang tære på denne reserven.
Lpsu!ph!hpeu
) =kVÒccZgk^^YZja^`ZYZaZcZVk]jYZc4
, JcYZgh³`Z\Zc]jYd\`_Zcc]kdgYj]Vg
bnZd\a^iZ[³aZahZ#:g]jYZcin``ZgZcdZc
hiZYZg49j`Vcd\h€hZ^ZchiZgZdajeZd\
WZh`g^kZ]kdgYVc]jYZchZgji#
* =k^a`Zdee\VkZg]VgYZja^`ZYZaZcZVk]jYZc4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
' =k^a`Zdee\VkZg]Vg]jYZc4
( =k^a`ZYZaZgWZhi€g]jYZcVk4
+ AZhdbcdgbVaÓdgVZce€h^YZ&%%#
=kVZgYZi4
&.-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
GZhe^gVh_dchdg\VcZcZ
Respirasjon betyr pust. Vi puster for å få oksygen inn til cellene i
kroppen, og for å kvitte oss med karbondioksid. Respirasjonsorganene består av
00 nesa og nesehulen
00 svelget og strupen
00 luftrøret og luftrørgreinene
00 lungene (med lungeblærer og lungehinne)
00 respirasjonsmusklene
K^ejhiZg[dg€[€^ccd`hn"
\Zcd\[dg€`k^iiZdhhbZY
`VgWdcY^d`h^Y#
Når vi puster inn, går lufta gjennom nesa, nesehulen, svelget,
strupen, luftrøret, luftrørgreinene og til lungeblærene. Lungehinna ligger rundt lungene. Respirasjonsmusklene bruker vi for å
trekke luft ned til lungeblærene.
CZhZ]jaZc
£kgZaj[ikZ^Zg
HkZa\Zi
HigjeZc
Aj[ig³gZi
KZchigZ]dkZYWgdc`^Z
CZYgZaj[ikZ^Zg
KZchigZajc\Z
CZhVd\cZhZ]jaZc
Den første delen som lufta passerer på vei til lungeblærene, er
nesa og nesehulen. I nesa og nesehulen blir lufta renset, fuktet og
varmet opp. Når vi puster ut gjennom nesa, tar nesa opp varme
fra utåndingslufta for at kroppen ikke skal tape for mye varme.
Nesa og nesehulen er innvendig dekket med slimhinne med
små flimmerhår. Disse hårene fanger opp en del støv og skitt fra
lufta vi puster inn. Slimhinna fukter lufta ved hjelp av stadig slimdannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Aj[iVWa^ggZchZi![j`iZi
d\kVgbZidee^cZhVd\
cZhZ]jaZc#
&..
lufta. Nesehulen har mange folder som gir stor overflate og dermed god kontakt mellom lufta og slimhinnen. I forbindelse med
nesehulen finnes små åpninger til luftfylte hulrom, bihuler, som
ligger både ved siden av og over nesehulen. Bihulene sørger for
klang når vi snakker.
HkZa\Zid\higjeZc
HigjeZad``ZiYZ``ZgdkZg
aj[ig³gZic€gk^hkZa\Zg#
Aj[ig³gZi]daYZh€eZciVk
Wgjh`g^c\Zgd\YZiYZaZghZ\
^b^cYgZaj[ig³g\gZ^cZg#
Fra nesehulen passerer lufta gjennom svelget. I svelget går åpningene fra munn og nese sammen. Derfor kan vi puste både gjennom nesa og munnen. Hvis vi puster gjennom munnen, blir ikke
lufta renset, fuktet og varmet opp slik som i nesa.
I strupen skilles luftrør og spiserør. For at vi ikke skal få mat
og drikke i luftrøret, har vi et lokk som legger seg over luftrøret
når vi svelger, strupelokket. Inne i strupen har vi stemmebåndene.
Når vi snakker, strammer vi stemmebåndene samtidig som vi puster ut. Stemmebåndene vibrerer, og ved hjelp av tunga, munnhulen og leppene kan lyden formes til ord.
Aj[ig³gZid\aj[ig³g\gZ^cZcZ
Fra strupen fortsetter lufta til luftrøret. Luftrøret er bygd
opp av hesteskoformede bruskringer. Luftrøret holdes dermed
alltid åpent.
Luftrøret deler seg i høyre og venstre hovedluftrørgrein, hovedbronkie, som går inn i høyre og venstre lunge. Der deler hovedbronkiene seg i stadig tynnere og tynnere luftrørgreiner, bronkier.
I hovedbronkiene og de største bronkiene er det også bruskringer. Bronkiene består innerst av en slimhinne dekket med
flimmerhår. Slimhinna produserer slim hele tiden, og slimet blir
fraktet mot svelget av flimmerhårene. Når vi hoster, fraktes slimet
raskere. Når det kommer støv ned i luftveiene, vil hosterefleksen
automatisk settes i gang.
Ajc\ZWa²gZcZÄajc\ZcZ
Ajc\ZcZWZhi€gVkajc\Z"
Wa²gZg#GjcYiYZba^\\Zg
`Ve^aa²gZghdbiVgdee
d`hn\Zc[gVajc\ZWa²gZcZ
d\\^g[gVhZ\`VgWdcY^d`h^Y#
'%%
Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer, alveoler. Det
er alveolene som til sammen er lungene. Hver lunge inneholder
300–400 millioner alveoler. Alveolene er bygd opp av en tynn
hinne og omgitt av kapillærer. De tynne veggene i alveolene og
kapillærene gjør det mulig for oksygen (O2) å trenge gjennom
alveolveggen, inn i blodet og binde seg til hemoglobinet i de røde
blodcellene. På samme måte kan karbondioksid (CO2) i blodet
trenge gjennom kapillærveggene, inn i alveolene, og pustes ut.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap. 7
:: anatomi og fysiologi
Arterie
Vene
Tynn bronkiegrein
En alveole omgitt av kapillærer
O² fra alveole til vene
CO² fra arterie til alveole
Lufta vi puster inn, inneholder ca.
20 prosent oksygen. Når vi puster ut,
er det ca. 16 prosent oksygen igjen,
mens mengden karbondioksid har
økt fra 0,03 prosent til ca. 4 prosent.
Ellers består lufta av ca. 79 prosent
nitrogen og 1 prosent andre gasser.
Lungene fyller det meste av bryst-kassa og ligger i området fra øverste
ribbein og ned til mellomgulvet.
Andre organer som ligger i brystkassa,
a,
er hjertet, blodårer og spiserør.
Tynn bronkiegrein
delvis gjennomskåret
Vene
Arterie
En alveole omgitt
av kapillærer
Gjennomskåret
alveole
Alveolevegg
Lungehinna
Hver lunge er omgitt av en lungehinne, som består av en dobbelt
bindevevshinne med væske imellom. Den innerste delen av lungehinna er festet til lungene. Den ytterste delen er festet til innsiden
av brysthulen og mellomgulvet. Mellom de to delene av lungehinna
er det et svakt undertrykk, som holder lungevevet utstrekt. Væsken
gjør at lungene glir lett mot innsiden av brysthulen når vi puster.
Lungehinnen er dobbel og
ligger rundt lungene.
Respirasjonsmuskler
De musklene vi bruker når vi puster, kalles respirasjonsmuskler.
Respirasjonsmusklene er mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Når
mellomgulvet trekker seg sammen, dras mellomgulvet ned mot
magen, og høyden på brystkassa øker. Ribbeinsmusklene utvider
brysthulen når de trekker seg sammen. Når brystkassa utvides ved
hjelp av respirasjonsmusklene, skapes det et undertrykk som gjør
at lufta strømmer ut til alveolene. Vi bruker musklene når vi pusHelse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Vi bruker muskler når vi
puster inn. Det er mellomgulvet og ribbeinsmuskler.
201
ter inn, og innånding regnes derfor som den aktive delen av respirasjonen. Når musklene slapper av igjen, puster vi ut. Utåndinga
er dermed den passive delen av respirasjonen.
Når vi har pusteproblemer eller driver med sterk fysisk aktivitet, kan det være nødvendig å ta i bruk hjelpemusklene i hals,
rygg og mage.
Voksne puster ca. 15 ganger i minuttet i hvile (respirasjonsfrekvens), store barn ca. 20 og spedbarn ca. 40 ganger per minutt.
Ved hver innånding puster voksne ca. en halv liter luft. Med jevne
mellomrom tar vi dype åndedrag og fyller lungene helt med luft,
for eksempel når vi gjesper.
Kd`hcZejhiZgXV#&*\Vc\Zg
^b^cjiiZi^]k^aZ!d\ejhiZg
XV#Zc]Vaka^iZgaj[i]kZg
\Vc\#
GZhe^gVh_dchhZciZgZi^]_Zg"
cZhiVbbZchingZggZhe^gV"
h_dcZc#K^`Vc]daYZejhiZc
ZchijcY#
Det er respirasjonssenteret i hjernestammen som regulerer respirasjonen. Siden respirasjonsmusklene kan styres bevisst, er det
mulig å holde pusten en kort tid. Men økt karbondioksidinnhold
i blodet vil påvirke respirasjonssenteret og føre til at vi begynner
å puste igjen.
Når vi er fysisk aktive, foregår det mer forbrenning i cellene.
Det fører til økt behov for oksygen til cellene og behov for å
kvitte seg med den økte mengden karbondioksid. Når respirasjonssenteret registrerer økt innhold av karbondioksid i blodet,
sendes det beskjed til respirasjonsmusklene om å arbeide raskere
og kraftigere.
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zdg\VcZg]³gZgi^agZhe^gVh_dchdg\V"
cZcZ!d\]kVh`_ZgbZYaj[iV^YZja^`Zdg\V"
cZcZ4
( 7gj`Zgk^bjh`aZgc€gk^ejhiZg^ccZaaZgji4
=k^a`Zbjh`aZgWgj`Zgk^4
) =kdgbVc\Z\Vc\ZgejhiZgcdgbVaiZckd`hZc
eZghdc^]k^aZeZgb^cjii!d\]kVhingZgejh"
iZ[gZ`kZchZc4
'%'
* IZaa]kdgbVc\Z\Vc\ZgYjejhiZg^Ziib^cjii#
A³e^ZcigVeeZaaZge€ZckZ^^Ziib^cjiid\
iZaa]kdgbVc\Z\Vc\ZgYjejhiZg^Ziib^cjii
ZiiZgYZi#;dg`aVg]kdg[dgYZiZg[dgh`_Zaae€
YZidiZaa^c\ZcZ#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
H^g`jaVh_dchdg\VcZcZ
Blodet sirkulerer i blodårene i kroppen for å
frakte oksygen, næringsstoffer og hormoner til
cellene, og frakte avfallsstoffer fra cellene. I tillegg er blodet viktig for
å forsvare kroppen mot
infeksjoner, og det deltar
i kroppens temperaturregulering og væskebalanse. Hjertet pumper
blodet ut i blodårene.
Sirkulasjonsorganene
består av
00
00
7adYZih^g`jaZgZg^WadY€gZg
d\[gV`iZghid[[Zgi^ad\[gV
XZaaZcZ#=_ZgiZiejbeZg
WadYZigjcYi#
hjertet
blodårer og blod
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'%(
7adYZi
7adYZiWZhi€gVkWadYXZaaZg
d\eaVhbV#
En voksen person har omtrent 5 liter blod. Blodet er flytende.
Det består av blodceller, som utgjør ca. 45 prosent, og plasma,
som utgjør ca. 55 prosent av blodmengden.
7adYXZaaZcZ
K^]VgigZineZgWadYXZaaZg/
"g³YZWadYXZaaZg
"]k^iZWadYXZaaZg
"WadYeaViZg
Vi har tre forskjellige typer blodceller: røde blodceller, hvite
blodceller og blodplater. De ulike blodcellene har ulike oppgaver.
Blodcellene produseres i den røde beinmargen i knoklene. Per
mm3 blod er det ca. 5 millioner røde blodceller, ca. 7 tusen hvite
blodceller og ca. 300 tusen blodplater.
Blodcellene har begrenset levetid, og det produseres derfor nye
blodceller hele tiden for å erstatte de døde.
G³YZWadYXZaaZg
G³YZWadYXZaaZg[gV`iZg
d`hn\Zc#
De røde blodcellene frakter oksygen til cellene. Inni de røde blodcellene er det et jernholdig protein, hemoglobin, som oksygenet
fester seg til.
Når blodet passerer tett inntil lungeblærene i lungene, binder
oksygenet fra lufta i lungeblærene seg til hemoglobinet. Blod med
mye oksygen har en lyserød farge. Når blodet senere passerer celler rundt om i kroppen, gir hemoglobinet fra seg oksygen til cellene. Blod med lite oksygen har en mørkerød farge.
=k^iZWadYXZaaZg
=k^iZWadYXZaaZgWZh`niiZg
`gdeeZcbdi^c[Z`h_dcZg#
De hvite blodcellene er en viktig del av kroppens forsvar mot
infeksjoner. De oppdager og uskadeliggjør fremmede mikroorganismer, for eksempel influensavirus. I tillegg kan de ødelegge
kroppens egne celler som har forandret seg til kreftceller.
7adYeaViZg
7adYeaViZcZZgbZYe€€
hiVchZWa³Yc^c\#
Blodplatene er med på å stanse blødning. Hvis du skjærer deg og
blør, vil blødningen etter en stund stoppe. Da er det blodplatene
som har klumpet seg sammen og tettet igjen hullet i den blodåra
som ble skadet. Ved større skader på en blodårevegg vil det i tillegg til sammenklumpingen av blodplater starte en prosess som
får blodet til å levre seg. Dette kalles å koagulere.
EaVhbV
EaVhbVZgWadYjiZcWadY"
XZaaZg#9ZiWZhi€gWaVci
VccZiVkkVccd\eaVhbV"
egdiZ^cZg#
'%)
Blod uten blodceller kalles plasma. Plasmaet består av 90 prosent vann. Resten er proteiner (plasmaproteiner), næringsstoffer,
avfallsstoffer og salter, som gir plasmaet en gulaktig farge. Plasmaproteinene har flere viktige oppgaver. En type plasmaprotein,
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
globulin, deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner. En annen
type, fibrinogen, er nødvendig for at blodet skal koagulere. Noen
plasmaproteiner binder til seg næringsstoffer som skal fraktes i blodet. Disse kalles albuminer. Avfallsstoffer som fraktes i blodet, er
blant annet karbondioksid og urinstoff. Det er også mange forskjellige salter i plasmaet, for eksempel natrium og kalium.
7adYineZg
På overflaten av de røde blodcellene er det noen kjennemerker,
antigener, som bestemmer hvilken blodtype vi har. De ulike blodtypene er A, B, AB og O (null). Blodtype A har én type kjennemerke, og blodtype B har en annen type kjennemerke. Blodtype
AB har både kjennemerket fra blodtype A og B. Blodtype O har
ikke noe kjennemerke på overflaten. I tillegg til kjennemerkene er
det antistoffer i plasmaet. Antistoffer er et slags motstoff som vil
reagere mot «feil» type blodcelle ved å klumpe dem sammen og
dermed gjøre dem ubrukelige. For eksempel er det antistoffer mot
blodtype B hos en som har blodtype A.
Hvis vi trenger blodoverføring, må vi derfor få blod med
samme blodtype som vi selv har. Det er også andre faktorer som
har betydning ved blodoverføring. Et eksempel er rhesus. Ca. 85
prosent av befolkningen har rhesus i blodet. De er det vi kaller
rhesus positive eller rhesus +.
9Zja^`ZWadYineZcZZg6!
7!67d\D#9Zja^`ZWadYin"
eZcZ]Vgja^`Z`_ZccZbZg"
`Zge€YZg³YZWadYXZaaZcZ#
7adY"
ineZ
6ci^hid[[Zg
^eaVhbV
7adYXZaaZg
bZYVci^\ZcZg
e€dkZgÓViZc
6
6ci^hid[[7
7
6ci^hid[[6
7adY€gZcZ
Blodårene danner et stort nettverk av rør som finnes overalt i kroppen. Vi har tre hovedtyper blodårer som har litt ulike oppgaver.
Hovedtypene er
00 pulsårer, arterier, som frakter blod fra hjertet,
00 hårrørsårer, kapillærer, der utveksling av stoffer mellom blod
og celler foregår,
00 vener, som frakter blodet tilbake til hjertet.
67
>c\Zc
Vci^hid[[Zg
D
6ci^hid[[Zg
6d\7
K^]VgigZineZgWadY€gZg/
"ejah€gZgVgiZg^Zg
"]€gg³gh€gZg`Ve^aa²gZg
"kZcZg
6giZg^Z @Ve^aa²g
KZcZ
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'%*
6giZg^Z
Hb€VgiZg^Zg
KZcZg
@Ve^aa²gcZii
Hb€kZcZg
6giZg^Zg2ejah€gZg
6giZg^ZcZ[gV`iZgWadY[gV
]_ZgiZi#C€gk^`_ZccZge€Zc
VgiZg^Z!`_ZccZgk^ejah#
Arteriene frakter blod fra hjertet. Den største arterien går ut fra
hjertet og heter aorta. Blodet blir pumpet ut i aorta med høyt
trykk, blodtrykk, og derfor har disse blodårene tykkest vegger.
I veggen i en arterie er det elastisk bindevev og glatt muskulatur.
Det elastiske bindevevet gjør at arteriene kan utvide seg når hjertet pumper blod ut i dem. Vi kjenner dette som puls.
@Ve^aa²gZg
@Ve^aa²gZcZ]VginccZ
kZ\\Zg!d\hid[[Zg\€g[gV
`Ve^aa²gZcZi^aXZaaZcZ
d\dbkZcYi#
DkZgh`jYYhk²h`Z^kZkZi
hj\Zhdee^anb[Z€gZgd\Wa^g
i^aanb[Z#>anb[Z`cjiZcZ
gZchZhanb[Zc#
Fra arteriene går blodet videre inn i kapillærer. Kapillærene er
de tynneste blodårene. De danner et mønster som ligner et nett.
Veggen på kapillærene har bare ett lag med celler, og er derfor så
tynne at stoffer kan passere fra blodet ut til vevet, og omvendt.
I den første delen av kapillærene vil oksygen og plasma med
næringsstoffer presses ut av kapillærene.
I den siste delen av kapillærene vil både karbondioksid og
andre avfallsstoffer fraktes inn i kapillærene. Det er mange forhold
som påvirker denne prosessen. Blodtrykket er en av dem.
Anb[Z!anb[Z€gZgd\anb[Z`cjiZg
KZc³hYZaVk
`Ve^aa²gZg
6giZg^ZaaYZa
Vk`Ve^aa²gZg
'%+
K²h`ZbZaadb
XZaaZcZ
8ZaaZ
Når oksygen og næringsstoffer presses ut av kapillærene, følger det
væske med. Mye av denne væsken suges inn igjen i kapillærene,
men noe blir liggende igjen i vevet. Denne væsken fanges opp
av lymfeårene, som ligger spredt rundt i kroppen. Væsken kalles
lymfe. Hvis det har kommet mikroorganismer inn i vevet, blir
disse med lymfen som fanges opp i lymfeårene.
De minste lymfeårene samler seg i større lymfeårer, som går
gjennom lymfeknuter. I lymfeknutene filtreres lymfen, og mikroorganismene uskadeliggjøres av de hvite blodcellene som ferdigutvikles der.
Når lymfeknutene arbeider med å uskadeliggjøre mikroorganismer, kan vi kjenne at de er større enn vanlig. Vi kaller det
hovne lymfeknuter. Lymfeårene samles til slutt i en stor lymfeåre,
som tømmer lymfen i øvre hulvene like før hjertet. Milten,
mandlene og brisselen er også en del av lymfesystemet som har
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
BVcYaZcZ
7g^hhZaZc
som oppgave å ferdigutvikle
noen av de hvite blodcellene. Milten har også andre
oppgaver, som å være lager
for røde blodceller, bryte ned
utslitte, røde blodceller, og
produsere stoffer som hjelper
noen av de hvite blodcellene
med å fagocytere. Se side 102
om fagocytose.
B^aiZc
Anb[Z€gZg
Anb[Z`cjiZ
KZcZg
Fra kapillærene går blodet videre inn
i vener. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet.
Venene er store, men de har tynne vegger. I venene er blodtrykket
lavt. På grunn av det lave trykket trenger venene hjelp til å få blodet tilbake til hjertet.
Et viktig hjelpemiddel er veneklaffene. Veneklaffene opptrer
parvis og ser ut som svingdører som bare åpner seg én vei. Når
blodet har kommet gjennom et par veneklaffer, kan det ikke
renne tilbake i venen.
Et annet hjelpemiddel for å få blodet tilbake til hjertet, er
muskel-vene-pumpen. Når for eksempel vener i leggen skal frakte
blodet tilbake til hjertet, hjelpes blodet mot hjertet ved at muskler
i leggen strammes og presser venen sammen. Blodet blir på denne
måten presset oppover mot hjertet.
KZcZcZ[gV`iZgWadYZii^a"
WV`Zi^a]_ZgiZi#KZcZ`aV[[Zg
d\bjh`Za"kZcZ"ejbeZc
]_ZaeZgWadYZii^aWV`Z#
Bjh`aZcZ`aZbbZgkZcZcZ
hVbbZcd\egZhhZgWadYZi
bdi]_ZgiZi#
adbbZ`aV[[Zg!
€ecZ
bjh`aZg
kZcZgbZY
adbbZ`aV[[Zg
adbbZ`aV[[Zg!
aj``Zi
Bjh`Za"kZcZ"ejbeZc
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'%,
@gZiha³eZcZ
9ZiZgWadY€gZgdkZgVai^
`gdeeZc!d\WadYZih^g`jaZ"
gZg]ZaZi^YZc^YZb#
E€Ziib^cjii]VgWadYZi
k²giZcgjcYZ^`gdeeZc#
Blodet går rundt og rundt i hele kroppen. Det er blodårer overalt,
og den lengste avstanden mellom en blodåre og en celle er én millimeter. Det tar ca. ett minutt for blodet å pumpes en runde i kroppen.
Kretsløpene deles i to: det store kretsløpet og det lille kretsløpet. I det store kretsløpet frakter blodet oksygen og næringsstoffer
til alle cellene i kroppen og tar med seg avfallsstoffer fra cellene. I
det lille kretsløpet kvitter blodet seg med karbondioksid til lungeblærene og henter oksygen fra samme sted. Kretsløpene står i forbindelse med hverandre i hjertet.
9ZihidgZ`gZiha³eZi
>YZihidgZ`gZiha³eZi[gV`iZh
WadYZi[gV]_ZgiZii^aXZaaZcZ#
>XZaaZc\^gYZi[gVhZ\d`hn"
\Zcd\c²g^c\hhid[[Zg#9Zg"
ZiiZg\€gWadYZi!hdbc€
^ccZ]daYZgbnZVk[Vaahhid["
[Zg!i^aWV`Zi^a]_ZgiZi#
I det store kretsløpet fraktes det oksygenrike blodet fra venstre
hjertekammer ut i aorta og sprer seg ut i arterier og kapillærer.
I kapillærene skjer utveksling av oksygen og næringsstoffer til
cellene, og avfallsstoffer fraktes ut av cellene. Blodet samles igjen
i vener og fraktes til to hulvener, en fra øvre del av kroppen og
en fra nedre del. Disse kommer inn på hjertets høyre side. I det
store kretsløpet er blodet i arteriene oksygenrikt, og blodet i
venene er oksygenfattig.
9ZihidgZ`gZiha³eZi
^]dYZ!VgbZgd\
dkZg`gdee
9Zia^aaZ`gZiha³eZi
^]³ngZajc\Z
9Zia^aaZ`gZiha³eZi
^kZchigZajc\Z
9ZihidgZ
`gZiha³eZi^
jcYZg`gdee
d\WZ^c
9Zia^aaZ`gZiha³eZi
>YZia^aaZ`gZiha³eZi[gV`iZh
WadYZii^aajc\ZcZ[dg€\^[gV
hZ\`VgWdcY^d`h^Yd\]ZciZ
cniid`hn\Zc#
'%-
Det lille kretsløpet, også kalt lungekretsløpet, er kretsløpet
mellom hjerte og lunger. Det oksygenfattige blodet fra hele kroppen pumpes fra høyre hjertekammer gjennom lunge-arterien til
lungekapillærene.
Blodet gir fra seg karbondioksid til lungeblærene og henter
oksygen fra dem. Blodet går så videre gjennom lungevenen og tilbake til venstre forkammer. Legg merke til at i det lille kretsløpet
er blodet i arteriene oksygenfattig, og blodet i venene oksygenrikt.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
=_ZgiZi
Hjertets oppgave er å sørge for at blodet blir pumpet regelmessig
ut i arteriene.
=_ZgiZiejbeZgWadYZiji^
WZ\\Z`gZiha³eZcZ#=_ZgiZi
ZgWn\YVk]_ZgiZbjh`ZakZk
d\ÒgZ`VbgZ#7adY€gZg
[³gZgWadY^cc^[dg`VbgZcZ
d\ji[gV]_ZgiZ`VbgZcZ#
=_ZgiZihdeeWn\\^c\
Hjertet er på størrelse med en knyttneve. Det ligger bak brystbeinet, litt til venstre for midten av brysthulen. Utenpå hjertet er
det en dobbel bindevevshinne som kalles hjerteposen. Mellom de
to bindevevshinnene er det væske. Væsken i hjerteposen gjør at
hjertet glir lett mot omgivelsene når det slår.
Hjertet er bygd opp av hjertemuskelvev. En skillevegg deler
hjertet i to helt atskilte halvdeler: høyre og venstre. Skilleveggen
hindrer at blod fra de to halvdelene blandes. Både høyre og
venstre side har to hulrom, et forkammer og et hjertekammer.
Mellom forkammer og hjertekammer er det klaffer (seilklaffer).
Det er også klaffer (lommeklaffer) der blodet går ut av hjertet.
Klaffene hindrer blodet i å renne feil vei.
Veggene i de fire kamrene har forskjellig tykkelse, avhengig
av det arbeidet de skal utføre. I venstre hjertekammer er veggene
nesten tre ganger så tykke som i høyre hjertekammer. Grunnen er
at venstre hjertekammer skal pumpe blod til hele kroppen, mens
høyre hjertekammer skal pumpe blodet bare til lungene, som ligger like i nærheten av hjertet.
6dgiV
>kZchigZ]_ZgiZ`VbbZg
ZgkZ\\ZcZcZhiZcigZ
\Vc\Zgh€in``Zhdb^
]³ngZ]_ZgiZ`VbbZg#
Ajc\ZVgiZg^Zc
=³ngZ[dg`VbbZg
KZchigZ[dg`VbbZg
Ajc\ZkZcZg
Ajc\ZkZcZg
AdbbZ`aV[[
AdbbZ`aV[[
HZ^a`aV[[
HZ^a`aV[[
KZchigZ]_ZgiZ`VbbZg
=_ZgiZh`^aaZkZ\\Zc
=³ngZ]_ZgiZ`VbbZg
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'%.
6giZg^ZcZhdb[³gZgWadYi^a
hZakZ]_ZgiZbjh`ZaZc!`VaaZh
`gVchVgiZg^Zg#
Årene som frakter blod til hjertet, går inn i forkamrene. Til høyre
forkammer kommer øvre og nedre hulvene med oksygenfattig
blod fra hele kroppen. Til venstre forkammer kommer oksygenrikt blod fra lungene. Årene som frakter blod fra hjertet, går ut
fra hjertekamrene. Fra høyre hjertekammer går lungearterien med
oksygenfattig blod til lungene. Fra venstre hjertekammer går aorta
med oksygenrikt blod til hele kroppen. Arteriene som fører blod
til selve hjertemuskelen, kalles kransarterier. De får blod rett fra
aorta og forgreiner seg til kapillærer overalt i hjertemuskelen.
6giZg^Zgi^a]dYZid\]VahZc
6dgiVWjZc
£kgZ]jakZcZ
Ajc\ZVgiZg^Z
KZchigZ`gVchVgiZg^Z
=³ngZ`gVchVgiZg^Z
KZcZg^]_ZgiZbjh`ZaZc
CZYgZ]jakZcZ
=_ZgiZihVgWZ^Y
>]_ZgiZihVgWZ^Yh[VhZejb"
eZg]_ZgiZijiXV,%baWadY
+%Ä-%\Vc\ZgeZgb^cjii#
'&%
I høyre forkammer ligger et impulssenter som kalles sinusknuten.
Fra sinusknuten går det signaler til alle hjertemuskelcellene om at
de skal trekke seg sammen. Når vi hviler, skjer dette 60–80 ganger
i minuttet. Det kalles hjertefrekvens eller puls. Hjertet pumper ut
omtrent 70 ml blod hver gang det trekker seg sammen.
Når hjertemuskelvevet trekker seg sammen, presses blod ut av
hjertet. Vi kaller det hjertets arbeidsfase, systolen. I arbeidsfasen
lukker først seilklaffene seg slik at blodet ikke kommer tilbake til
forkamrene. Deretter pumper hjertekamrene blod ut gjennom
lommeklaffene.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Så lukker lommeklaffene seg for
at blodet ikke skal
komme tilbake
til hjertekamrene.
Hvis vi lytter på
hjertet, kan vi høre
to dunkelyder. Den
første dunkelyden
er når seilklaffene
lukker seg, den andre er når lommeklaffene lukker seg. Når hjertemuskelvevet er avslappet, fylles hjertet på nytt med blod. Vi kaller det hjertets hvilefase, diastolen.
>]_ZgiZih]k^aZ[VhZ[naaZh
]_ZgiZibZYWadY#9jc`Z"
anYZcZ^]_ZgiZiZg`aV[[Zg
hdbaj``ZghZ\#
7adY[dghnc^c\i^a]_ZgiZi
Hjertemuskelen trenger også tilførsel av blod. Årene som frakter
blod til og fra hjertet, kalles kransarterier. De ligger utenpå hjertet. Når en av disse årene tettes på grunn av en blodpropp, mister
en del av hjertet blodforsyning, og det fører til hjerteinfarkt. Hvis
det er trange årer på grunn av åreforkalkning (aterosklerose), fører
det til hjertekrampe (angina pectoris).
=_ZgiZbjh`ZaZc[€gWadY
\_Zccdb`gVchVgiZg^ZcZ
hdba^\\ZgjiZce€]_ZgiZi#
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zdg\VcZg]³gZgi^ah^g`jaVh_dchdg\V"
cZcZ4
- =kdga^\\Zg]_ZgiZid\]kdgYVcZgYZi
Wn\Ydee4
( =kVWZhi€gWadYZiVk!d\]k^a`Zdee\VkZg
]VgYZja^`ZYZaZcZ4
. =kVh`_Zg^]_ZgiZihVgWZ^Yh[VhZd\]k^aZ[VhZ4
) =k^a`ZWadYineZg]Vgk^!d\]kVZg[dgh`_ZaaZc
e€YZb4
* =k^a`ZineZgWadY€gZg]Vgk^!d\]kVZg[dg"
h`_ZaaZce€YZbbZYiVc`Ze€deeWn\\^c\
d\[jc`h_dc4
+ =kVZganb[Z!anb[Z€gZgd\anb[Z`cjiZg!
d\]kdg[dg]Vgk^YZiiZ4
, =k^a`Zid`gZiha³e]Vgk^4=kdg\€gYZ!d\
]kVh`_Zg^YZb4
/ =kdgYVc[€g]_ZgiZbjh`ZaZcd`hn\Zcd\
c²g^c\hhid[[Zg4
'& =kdgYVcigdgYjWa³Yc^c\ZcZgc€gYjWa³g
[gVZcVgiZg^Z!Zc`Ve^aa²gd\ZckZcZ4
'' IZaaejahe€idbbZaÒc\Zgh^YZcVk^cch^YZc
Vk]€cYaZYYZid\^\gdeZckZYh^YZcVk
higjeZ]dYZie€YZ\hZakd\ZcbZYZaZk#=k^h
YZgZ]VghiZidh`de!`VcYZgZd\h€aniiZZiiZg
ejahZce€]_ZgiZi#H`g^kejahZce€VaaZ^`aVh"
hZce€iVkaVd\Òcc[gVbi^a]kVhdbZg\_Zc"
cdbhc^iihejah^`aVhhZc#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'&&
Jg^cdg\VcZcZ
CngZcZegdYjhZgZgjg^c!d\
jg^caZYZgZ!jg^cWa²gZd\
jg^cg³gh`^aaZgjijg^cZc#
Daglig skiller vi ut omtrent 1,5 liter urin. Mengden urin varierer,
avhengig av hva du spiser og drikker, og hvor mye du svetter.
Urinproduksjon foregår i nyrene, og utskilling av urin tar urinlederne, urinblæra og urinrøret seg av.
Urinorganene består av
00 nyrene
00 urinlederne
00 urinblæra
00 urinrøret
6dgiV
KZchigZ
jg^caZYZg
CZYgZ]jakZcZ
CngZ
CngZcZa^\\Zge€]kZgh^c
h^YZVkgn\\h³naZce€]³nYZ
bZYYZcZYZghig^WWZ^cV#
Jg^cWa²gV
Jg^cg³gZi
CngZcZ
I^a[³gZcYZYZa
VkVgiZg^Zc
;gV[³gZcYZYZa
VkVgiZg^Zc
@VehZabZY
`Ve^aa²gcZii
CngZWVg`
CngZ`VcVa
@Ve^aa²gcZii
HVbaZg³g
7^cYZkZkh"
`VehZa
CngZbVg\
CngZVgiZg^Z
CngZkZcZ
CngZWZ``Zc
Jg^caZYZg
'&'
Vi har to nyrer, og de er omtrent 10 cm
lange og ligger på hver sin side av ryggsøylen, på høyde med de nederste ribbeina.
Nyrene er delt i to lag. Den ytterste delen
kalles nyrebarken, og den innerste kalles
nyremargen. Hver nyre består av ca. 1 million nefroner. Det er i nefronene urinen
produseres.
Hensikten med produksjon og utskilling av
urin er
00 å skille ut avfallsstoffet urinstoff og
fremmede stoffer,
for eksempel medisiner,
00 å regulere mengden vann i kroppen,
00 å regulere mengden salt i kroppen.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Jg^cegdYj`h_dc
Menneskets blodmengde på ca. 5 liter sirkulerer normalt gjennom
hjertet i løpet av et minutt. Ca. en fjerdedel av denne blodmengden, altså ca. 1 1/4 liter, vil i løpet av dette minuttet passere nyrene.
Det vil si at i løpet av et døgn passerer mellom 1500 og 2000
liter blod. Blodet kommer fra aorta, gjennom de to nyrearteriene og
inn i hver nyre. Her forgreiner blodet seg til ca. 1 million nefroner,
der urinen produseres. Urinproduksjonen foregår ved at blodet først
filtreres. Deretter suges de stoffene opp som kroppen ikke skal kvitte
seg med. Resten sendes til nyrebekkenet og videre til urinlederne.
&$)VkWadYZieVhhZgZg
cngZcZ#>cngZcZÒaigZgZh
WadYZi!d\YZgZiiZghj\Zh
bnZk²h`Zd\hVaiZgi^a"
WV`Z^\_Zc#
Jg^caZYZgcZ
Urinlederne skal føre urinen fra nyrene til urinblæra. Urinlederne
er 25–30 cm lange. Urinen fraktes gjennom urinlederne med
bølgende muskelbevegelser (peristaltiske bevegelser) i den glatte
muskulaturen som urinlederne er bygd opp av.
De peristaltiske bevegelsene sørger for at urinen fraktes fra
nyrene til urinblæra uansett hvilken stilling kroppen har. Urinlederne munner ut på baksiden av urinblæra.
Jg^caZYZgcZ\€g[gVcngZcZ
i^ajg^cWa²gVd\Zg'*Ä(%
XbaVc\Z#
Jg^cWa²gV
Urinblæra er elastisk, og størrelsen er avhengig av hvor fylt den
er. Når vi har ca. en kvart liter urin i blæra, kjenner vi trang til å
tisse. Men kniper vi igjen, klarer vi å holde på opptil en halv liter.
Det er utvidelse av blæra som utløser vannlatingstrangen. Urinblæra lukkes av to ringmuskler: en indre av glatt muskulatur, som
vi ikke bestemmer over, og en ytre av muskulatur, som er viljestyrt.
Når vi tisser, trekker blæra seg sammen, og ringmusklene åpnes.
Ved hjelp av den ytre ringmuskelen kan vi kontrollere vannlatingen.
Når vi drikker mye, blir urinen lys fordi det da blir forholdsvis
lite avfallsstoffer per desiliter urin. Hvis vi drikker lite, blir urinen
mørkere fordi det blir mye avfallsstoffer per desiliter urin. Vi sier
at urinen blir konsentrert. Morgenurinen er vanligvis mer konsentrert enn urinen utover dagen.
Små barn kontrollerer ikke vannlatingen fordi nervene som
styrer den, ikke er ferdig utviklet.
Jg^cWa²gVZgZaVhi^h`d\
gdbbZgdeei^aZc]Vaka^iZg
jg^c#C€gk^Yg^``ZgbnZ
Wa^gjg^cZcanh!bZcc€g
k^Yg^``Zga^iZ!Wa^gYZc
b³g`ZgZ#
Jg^cg³gZi
Fra bunnen av urinblæra går urinrøret ut. Urinrøret er ca. 4 cm
langt hos kvinner og ca. 20 cm langt hos menn. Veggene i urinrøret er bygd opp av glatt muskulatur, slik som urinlederne. Urinrøret fører urinen ut.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Jg^cg³gZi\€gji[gVWjccZc
Vkjg^cWa²gV#BZcc]Vg
aZc\gZjg^cg³gZcc`k^ccZg#
'&(
KVccWVaVchZc
CngZcZh³g\Zg[dgVik^^``Z
h`^aaZgji[dgbnZkVcc\_Zc"
cdbjg^c#K^h`^aaZgd\h€ji
kVcc\_ZccdbhkZiiZ!Vk[³"
g^c\d\c€gk^ejhiZg#
Nyrene sørger for at vi skiller ut vann, men passer samtidig på
å ikke skille ut for mye. I løpet av et døgn får vi i oss vann både
gjennom mat og drikke, og det dannes vann ved forbrenning av
næringsstoffer i cellene. Det meste av vannet skiller vi ut gjennom
urin, men vi skiller også ut vann gjennom avføring, når vi puster
ut, og når vi svetter.
Hvis det er for lite vann i kroppen, vil det antidiuretiske hormonet (ADH) sørge for at vi skiller ut mindre gjennom nyrene. Samtidig kjenner vi at vi er tørste og føler behov for å drikke mer. Er det
for mye væske i kroppen, vil vi ha mindre ADH, og vi tisser mer.
Etter et måltid som inneholder mye salt, vil saltet binde mye
vann i kroppen, og vi tisser mindre. Etter noen timer vil kroppen
reagere med å skille ut vannet, og vi tisser mer.
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zdg\VcZgWZhi€gjg^cdg\VcZcZVk!d\
]k^a`Zdee\VkZg]VgYZja^`Zdg\VcZcZ4
( =kdgYVcegdYjhZgZhjg^c4
) =kdgYVc[gV`iZhjg^cZc[gVcngZcZd\ji4
* =kVh`_Zg^jg^cWa²gVc€gYZc[naaZhbZY
jg^c4
+ =kdgYVch³g\Zg`gdeeZc[dgVik^^``Z`k^iiZg
dhhbZY[dgbnZkVcc4
, =k^hk^Yg^``ZgbnZ!Wa^gjg^cZcanh[dgY^Vk"
[Vaahhid[[ZcZhdbh`Vah`^aaZhji!a³hZh
'&)
dee^bnZkVcc#=k^hk^Yg^``Zga^iZZaaZgh`^aaZgji
bnZkVcc\_ZccdbhkZiiZ!Wa^gjg^cZcbZg`dchZc"
igZgi[dgY^Vk[Vaahhid[[Zib€a³hZhdee^a^iZjg^c#
GZ\^higZg]kdgbnZYjYg^``Zg^a³eZiVkZiY³\c#
GZ\^higZgd\h€]kdgbVc\Z\Vc\ZgYji^hhZg!
d\]k^a`Zc[Vg\Zjg^cZc]VgÄdbYZcZgb³g`
ZaaZganh#IZc`\_Zccdbd\WZh`g^khVbbZc]Zc"
\ZcbZaadb^cciV`d\VciVaa\Vc\ZgYji^hhZi!
d\[Vg\Zce€jg^cZc#9^h`jiZgbZYbZYZaZkZg
d\a²gZg#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
;dgY³nZahZhdg\VcZcZ
Fordøyelsen er den prosessen som skjer for at næringsstoffene i
maten vi spiser, skal gjøres tilgjengelige for cellene i kroppen. Fra
vi spiser maten til cellene kan nyttiggjøre seg den, blir den delt
opp i sine enkelte bestanddeler. Fordøyelsen omdanner maten ved
mekanisk oppdeling og kjemisk spalting. Den kjemiske spaltingen
foregår ved hjelp av enzymer. Gjennom denne prosessen får maten
en form som gjør at den kan suges opp fra tarmen og fraktes med
blodet til cellene. Maten som skal fordøyes, består av karbohydrater,
fett, proteiner, vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann.
;dgY³nZahZhdg\VcZcZ
Fordøyelsesorganene består av
00 fordøyelseskanalen (munnhulen, svelget, spiserøret,
magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen,
endetarmen)
00 spyttkjertler
00 bukspyttkjertelen
00 leveren
00 galleblæra
;dgY³nZahZhdg\VcZcZh³g"
\Zg[dgVibViZcWa^gYZai
deed\heVaiZiha^`ViXZa"
aZcZ`VciVYZbdee#
;dgY³nZahZh`VcVaZcWZhi€g
Vkbjcc!he^hZg³g!bV\Z"
hZ``!incciVgb!in``iVgb
d\ZcYZiVgb#
AZkZgZc!\VaaZWa²gV!Wj`"
henii`_ZgiZaZcd\henii`_Zgi"
aZcZa^\\ZgjiZc[dg`VcVaZc!
bZcZga^`ZkZa[dgY³nZahZh"
dg\VcZg#
HkZa\Zi
Bjcc]jaZc
Henii`_ZgiaZg
He^hZg³gZi
AZkZgZc
<VaaZWa²gV
IdakÒc\ZgiVgbZc
IncciVgbZc
7a^cYiVgbZc
7a^cYiVgbhkZY]Zc\Zi
BV\ZhZ``Zc
7j`henii`_ZgiZaZc
YZak^hYZ``ZiVkbV\ZhZ``Zc
In``iVgbZc
:cYZiVgbZc
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'&*
Fordøyelseskanalen er et rør som går fra munnhulen til endetarmen. Leveren, galleblæra, bukspyttkjertelen og spyttkjertlene
ligger utenfor fordøyelseskanalen, men de deltar likevel i fordøyelsesprosessen. Bortsett fra munnhulen og spiserøret ligger alle
fordøyelsesorganene i bukhulen.
De fleste organene i bukhulen dekkes av bukhinna. Bukhinna
bidrar til at organene i bukhulen glir lett mot hverandre. Bukhinna er en dobbel bindevevshinne med litt væske imellom. Den
ytterste delen av bukhinna sitter fast på innsiden av bukhulen,
mens den innerste delen dekker organene.
Munnhulen med spyttkjertler
Tennene deler opp maten og
spyttet blandes inn og gjør
maten bløt.
I munnhulen biter vi over maten med fortennene og bruker tunga
og kinnene til å dytte maten inn mellom jekslene, som deler opp
maten. Fra de seks store spyttkjertlene som ligger nedenfor ørene,
under tunga og i underkjeven, kommer det spytt som blandes
med maten.
Spyttkjertlene produserer spytt allerede før vi begynner å spise.
Bare tanken på – eller lukten av – mat starter spyttproduksjonen.
Spyttet har flere funksjoner. Spyttet inneholder et enzym som
starter spaltingen av karbohydrater. Spyttet gjør maten bløt, slik
at den blir lett å svelge. I tillegg har spyttet en rensende og bakterienedbrytende virkning på tenner og munnhule. Det produseres
3/4–1 liter spytt i døgnet.
Svelget
Vi dytter maten bakover med
tunga og svelgrefleksen
utløses.
Når vi skal svelge, dytter vi maten bakover med tunga, svelgrefleksen utløses, og maten glir ned i spiserøret. Når vi svelger, stenges
åpningen mot nesa med drøvelen, og strupelokket stenger for
luftrøret. Dette skjer for at maten ikke skal komme feil vei. Noen
ganger får vi likevel maten «i vranga». Grunnen til det er at vi
svelger så raskt at strupelokket ikke rekker å lukke seg.
Spiserøret
Maten fraktes gjennom spiserøret til magesekken med
bølgende muskelbevegelser.
216
Gjennom spiserøret føres maten til magesekken ved hjelp av peristaltiske bevegelser. De peristaltiske bevegelsene er små bølgebevegelser som oppstår ved skiftende sammentrekning og avslapning
av spiserørets glatte muskulatur.
De peristaltiske bevegelsene fører til at maten transporteres til
magesekken uansett hvilken stilling kroppen har. Ved inngangen
til magesekken er det en lukkemuskel som åpner seg når maten
kommer. Spiserøret ligger bak luftrøret og er ca. 40 cm langt på
en voksen person.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
BV\ZhZ``Zc
I magesekken blir maten tilsatt magesaft. Produksjon av magesaft
stimuleres av både syn, lukt og smak. Det vil si at vi begynner
å produsere magesaft lenge før maten kommer til magesekken.
Magesafta inneholder enzymer, slim og saltsyre. Enzymene starter
spaltingen av proteiner. Slimet beskytter mageslimhinna. Saltsyra
gjør miljøet surt slik at bakterier ikke trives. Det produseres ca.
2 liter magesaft per døgn.
Magesekken er bygd opp av tre lag glatt muskulatur som gjør
at maten kan blandes kraftig. Hvor stor magesekken er, er avhengig av hvor mye mat det er i den. Det er individuelt hvor full
den er før vi føler oss mette, men magesekken på en voksen kan
romme opp til en liter.
Når maten er ferdig eltet i magesekken, passerer maten gjennom en ringmuskel, portneren, før den kommer ut i tolvfingertarmen. Portneren åpner og lukker seg slik at maten kommer ut i
tolvfingertarmen i små porsjoner. Det kan gå opptil 4 timer etter
et måltid før magesekken er tømt.
>bV\ZhZ``Zci^ahZiiZh
bViZcbV\ZhV[i!d\
bjh`aZcZ^bV\ZhZ``Zc
WaVcYZgbV\Z^cc]daYZi#
C€gbViZcZg[ZgY^\ZaiZi
^bV\ZhZ``Zc!eVhhZgZg
YZcedgh_dchk^h\_Zccdb
Zcg^c\bjh`Za!edgicZgZc!
[³gYZc`dbbZgji^idakÒc"
\ZgiVgbZc#
IdakÒc\ZgiVgbZc
Tolvfingertarmen har fått navnet sitt etter lengden. Den er ca.
bredden av tolv fingre. I tolvfingertarmen tilsettes galle, som produseres i leveren og lagres i galleblæra, og bukspytt, som produseres i bukspyttkjertelen.
>idakÒc\ZgiVgbZci^ahZiiZh
\VaaZd\Wj`henii#
AZkZgZc
<VaaZWa²gV
<VaaZ\Vc\
7j`henii`_ZgiZaZc
Ji[³ghZah\Vc\[gV
Wj`henii`_ZgiZaZc
Jia³e[dg\VaaZd\Wj`henii
^idakÒc\ZgiVgbZc
IdakÒc\ZgiVgbZc
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'&,
AZkZgZcd\\VaaZWa²gV
C€gYZi`dbbZg[Ziig^`bVi
^idakÒc\ZgiVgbZc!igZ``Zg
\VaaZWa²gVhZ\hVbbZcha^`
Vi\VaaZi³bbZhji^idakÒc"
\ZgiVgbZcd\YZaZgdee[Zi"
iZi^hb€[ZiieZgaZg#
AZkZgZcegdYjhZgZg\VaaZc
d\]Vgd\h€bVc\ZVcYgZ
dee\VkZg#
Galle produseres i leveren og føres gjennom gallegangen til galleblæra, som ligger på baksiden av leveren. Her lagres gallen til det
er bruk for den. Når det kommer fettrik mat i tolvfingertarmen,
trekker galleblæra seg sammen slik at galle tømmes ut i tolvfingertarmen. Gallen deler opp fettet i maten (emulgerer) til små
fettperler for at enzymene som skal spalte fettet, skal kunne virke.
Gallen er grønn-brun. Når gallen kommer i tarmen, gjør den
avføringen brun. Det produseres 1/2–1 liter galle per døgn.
I tillegg til å produsere galle har leveren mange andre oppgaver.
Gjennom levervenen mottar leveren næringsstoffene som er sugd
opp i tarmen, og bearbeider dem før de sendes videre ut i kroppen. Leveren har også i oppgave å bryte ned giftstoffer som alkohol og medikamenter. Lever er også et lager for energi (glykogen),
jern, vitamin A, D, K og B12.
7j`henii`_ZgiaZg
7j`henii`_ZgiZaZcegdYjhZ"
gZgWj`heniihdbi³bbZh^
idakÒc\ZgiVgbZcd\heVaiZg
c²g^c\hhid[[Zg#
Bukspyttkjertelen er en kjertel som produserer både hormoner
(blant annet insulin) og bukspytt. Bukspytt tømmes ut i tolvfingertarmen på samme sted som galle. Bukspyttet inneholder tre
forskjellige enzymer, som spalter henholdsvis karbohydrater,
proteiner og fett.
IncciVgbZc
I tynntarmen tilsettes tarmsaft fra slimhinna. Det produseres ca.
2 liter tarmsaft per døgn. Tarmsafta inneholder enzymer, som
IVgbidiiZg
;daYZiha^b]^ccZ
bZYiVgbidiiZg
IkZgghc^iiVk
incciVgbZc
Anb[Z€gZg
7adY€gZg
'&-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
utfører den siste spaltingen av karbohydrater og proteiner. Karbohydratene har da blitt spaltet til monosakkarider, og proteinene er
spaltet til aminosyrer. Fettet er spaltet til fettsyrer og glyserol.
Næringsstoffene er nå så små og har en form som gjør det
mulig å suge dem opp i tarmen. Slimhinna i tynntarmen er sterkt
foldet og har dermed en stor overflate, noe som gjør oppsugingen
av næringsstoffer effektiv. For å øke overflaten enda mer er det
tarmtotter på slimhinna. Hver tarmtott har blod- og lymfekapillærer som næringsstoffene suges opp i. Fettet suges opp i lymfeårene for å tømmes i blodet senere. Resten av næringsstoffene
suges opp i blodet.
Alt blodet fra tarmen samles i en stor vene som kalles portvenen. Portvenen fører blodet til leveren. Her blir næringsstoffene
bearbeidet videre før de fraktes ut til alle cellene i kroppen. Det
som ikke suges opp, blir med peristaltiske bevegelser ført videre til
tykktarmen. Tynntarmen er 3–4 meter lang.
In``iVgbZc
Tynntarmen går over i den omtrent 80 cm lange tykktarmen
nederst på høyre side av magen. Den første delen av tykktarmen
kalles blindtarmen. Den ligger like under stedet der tynntarmen
kommer inn i tykktarmen. Blindtarmen har et lite vedheng som
kalles blindtarmsvedhenget. Når noen får blindtarmsbetennelse,
er det vedhenget som er betent og fjernes.
Tarminnholdet som kommer til tykktarmen, består av vann,
salter og ufordøyelige matrester, for eksempel fiber. Vann og salter
suges opp i blodet fra tykktarmen. De ufordøyelige matrestene
er viktige for tarmfunksjonen fordi de stimulerer de peristaltiske
bevegelsene som transporterer tarminnholdet videre i tarmen.
Hvis tarminnholdet passerer langsomt gjennom tykktarmen,
vil det suges opp for mye vann og avføringen blir hard (forstoppelse). Hvis tarminnholdet passerer for raskt gjennom tykktarmen, vil for lite vann suges opp, og vi får diaré.
Mens tarminnholdet er i tykktarmen, er det en kraftig bakterievekst av blant annet kolibakterier. Bakteriene bryter ned tarminnholdet, og denne prosessen fører til at det dannes tarmgass.
Hvor mye tarmgass som dannes, er avhengig av hva slags mat vi
har spist. Bakteriene er også viktige i produksjon av vitamin K og
B12. K-vitamin har betydning for blodets levring, og B12 deltar i
dannelsen av røde blodceller.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
>incciVgbZcegdYjhZgZh
iVgbhV[ihdbheVaiZg
c²g^c\hhid[[Zg#:iiZgheVa"
i^c\hj\Zhc²g^c\hhid[[ZcZ
deei^aWadYd\anb[Z[gV
incciVgbZc#
AZhbZgdbc²g^c\h"
hid[[ZcZe€h^YZ&'-#
6aiWadYZi[gViVgbZchVb"
aZh^edgikZcZc#EdgikZcZc
[³gZgWadYZii^aaZkZgZc#
=ZgWa^gc²g^c\hhid[[ZcZ
WZVgWZ^YZid\YZgZiiZg
[gV`iZii^aVaaZXZaaZcZ^
`gdeeZc#
>in``iVgbZchj\ZhkVcc
d\hVaiZgdeei^aWadYZi!d\
Vk[³g^c\ZcWa^gi³ggZgZ#
'&.
:cYZiVgbZc
C€gVk[³g^c\`dbbZg
i^aZcYZiVgbZc![€gk^
Vk[³g^c\higVc\#6k[³g^c\Zc
WZhi€gVkj[dgY³nYZbVigZh"
iZg!WV`iZg^Zg!kVcc!hVaiZg!
\VaaZ[Vg\Zhid[[d\ha^b#
Endetarmen er normalt tom. Når avføring kommer ned i endetarmen, får vi avføringstrang. Hvis vi ikke tømmer tarmen når vi har
avføringstrang, vil avføringen gli tilbake til tykktarmen. I tykktarmen vil det suges opp mer væske, og vi risikerer å få forstoppelse.
Endetarmen lukkes av to ringmuskler, en indre av glatt muskulatur, som vi ikke bestemmer over, og en ytre av muskulatur, som
er viljestyrt.
Avføringen består av ufordøyde matrester, bakterier, vann, salter, gallefargestoff og slim. Hvor ofte vi har avføring varierer, men
som regel er det én gang i døgnet. Daglig mosjon, nok drikke og
mat med nok fiber er viktig for regelmessig avføring.
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`Zdg\VcZgWZhi€g[dgY³nZahZhdg\VcZcZ
Vk!d\]k^a`ZVkYZb]³gZgi^a[dgY³nZahZh`V"
cVaZc4
( =k^a`Z[dgY³nZahZhk²h`ZgZgbZYe€€[dg"
Y³nZbViZc4
) =kVh`_ZgbZYbViZc^YZja^`ZYZaZcZVk
[dgY³nZahZh`VcVaZc4
* HijYZgZcidghdbdYZaaVkZcbZccZh`Z`gdee
bZY[dgY³nZahZhdg\VcZgd\[dgiZaa]kZgVcYgZ
]k^a`Zdg\VcZgYZgZhZg!d\]kVhdbh`_Zg^YZ
ja^`ZYZaZcZVk[dgY³nZahZhdg\VcZcZ#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
''%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
HVchZcZ
Menneskets evne til å oppleve verden er individuell fordi vi
utnytter sansene ulikt og tolker inntrykkene forskjellig. Enhver
situasjon påvirker en eller flere av sansene. Ved tap av én sans blir
andre sanser ofte bedre utnyttet.
Den enkelte sans har spesialiserte sanseceller som registrerer
inntrykk. Fra sansecellene ledes impulsene gjennom nerver til ulike
sentre i hjernen, noe som gjør at vi oppfatter sanseinntrykket.
Mennesket har følgende sanser: syn, hørsel, lukt, smak, følelse
og likevekt.
<_ZccdbhVchZcZdeeaZkZg
k^kZgYZc#9ZcZc`ZaiZhVch
]VgheZh^Va^hZgiZhVchZXZa"
aZghdbgZ\^higZgZgja^`Z
^ccign``#
Hnc
For at vi skal se, må lyset og det vi ser på, komme fram til sansecellene som registrerer inntrykkene. Synssansecellene er på netthinna, innerst i øyet. For at vi skal kunne oppfatte hva vi ser, må
lysstrålene komme fram til netthinna. Synssansecellene sender
nerveimpulser gjennom synsnerven til synssenteret i hjernen.
£nZbjh`Za
ugZ]^ccV
CZii]^ccV
HZcZ]^ccV
=dgc]^ccV
9Zc\jaZÓZ``Zc
GZ\cWjZ]^ccV
HnchcZgkZ
9ZcWa^cYZÓZ``Zc
<aVhhaZ\ZbZi
A^chV
6giZg^Zg^cZii]^ccV
Bjh`aZghdb
[dgVcYgZga^chVh[dgb
£nZbjh`Za
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
''&
;dg€hZb€anhZi\€\_Zc"
cdb]dgc]^ccV!³nZ`VbbZ"
gZi!a^chV!\aVhhaZ\ZbZid\
i^ahVchZXZaaZcZe€cZii]^ccV
WV`Zghi^³nZi#9Zg[gVhZcYZh
cZgkZ^bejahZgi^ahnchhZciZ"
gZi^]_ZgcZc#
Vi skal følge lysets vei gjennom øyet.
00 Hornhinna er det første lyset treffer. Hornhinna mangler
blodårer og er helt gjennomsiktig. Når lyset treffer hornhinna, brytes det på grunn av hornhinnas runde overflate.
Denne brytningen hjelper lyset på riktig vei innover i øyet.
00 Øyekammeret ligger bak hornhinna og inneholder en
væske som gir oksygen og næring til hornhinna. Lyset går
rett gjennom.
00 Pupillen er en åpning midt i regnbuehinna. Pupillen ser
svart ut. Når det er lite lys, blir pupillen større for å slippe
inn mer lys. Når det er mye lys, blir pupillen mindre for
å begrense mengden lys som slippes inn i øyet. Forandring i pupillestørrelse skjer ved at regnbuehinna trekker
seg sammen eller utvides. Lyset kan ikke komme gjennom
regnbuehinna, men går gjennom pupillen. Fargen på regnbuehinna avhenger av hvor mye pigment det er. Mennesker
med brune eller grønne øyne har mye pigment.
Linsa er gjennomsiktig og kan forandre fasong. Ved hjelp
av små tråder som er festet til en muskel, kan linsa bli rund
eller avlang. Når linsa er rund, brytes lyset mye, og vi kan se
skarpt på nært hold. Når linsa er avlang, brytes lyset mindre,
og vi kan se skarpt på avstand. Glasslegemet ligger bak linsa
og fyller opp rommet i resten av øyehulen. Glasslegemet er
en geléaktig, gjennomsiktig væske som lyset går gjennom.
00 Netthinna er målet for lysstrålene. På netthinna ligger over
100 millioner sanseceller som oppfatter lyset. Det er to typer
sanseceller – tapper og staver.
00 Tappene er først og fremst samlet i den gule flekken. Tappene
trenger mye lys for å reagere. Når det er nok lys, er det tappene som gjør at vi ser skarpt, og at vi kan skille farger. Når
lysstrålene treffer den gule flekken, får vi det skarpeste bildet.
00
'''
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
00
00
00
00
00
Stavene ligger spredt utover hele netthinna. De trenger lite
lys for å reagere, og det er de som gjør at vi kan se i tussmørke. Stavene oppfatter alt som grått.
Den blinde flekken er der synsnerven går ut fra øyet. Der er
det ingen sanseceller.
Synsnerven leder nerveimpulsene til synssenteret i hjernen.
Årehinna ligger utenpå netthinna. Den inneholder mange
blodårer, som sørger for at øyet får oksygen og næringsstoffer.
Senehinna er den ytterste hinna på øyet. Vi ser den som det
hvite på øyet. Fra senehinna går det muskler, som gjør at vi
kan bevege øyet.
C²ghncid\aVc\hnci
Nærsynte ser skarpt på det som er nært, mens langsynte ser skarpt
på det som er langt unna. Grunnen til nærsynthet og langsynthet
er avstanden mellom linsa og netthinna. For nærsynte er avstanden for lang, og for langsynte er avstanden for kort, eller linsa
bryter lyset for mye eller for lite. Lysstrålen treffer ikke på netthinna, og de ser ikke skarpt. Briller eller linser bryter lyset som
trengs for at lysstrålen skal treffe på netthinna.
6khiVcYZcbZaadba^chVd\
cZii]^ccVVk\_³gdbk^Zg
c²ghnciZ!aVc\hnciZZaaZg
]VgcdgbVaihnc#
£nZihWZh`niiZahZ
Den delen av øyet som er synlig, beskyttes mot støv og skitt av
øyebryn, øyelokk, øyevipper og tårer. Tårekjertlene som ligger
over øyet, skiller ut tårer, som renser og holder øyet fuktig. Når
vi blunker, blir tårene fordelt utover øyet. Tårene renner så ned i
tårekanalen og videre til nesa. Den delen av øyet vi ikke ser, ligger
godt beskyttet i øyehulen, som er en del av hodeskallen. Rundt
øyeeplet er det blant annet fettvev som kan ta av for støt. Øyet
selv er beskyttet med den tykke og sterke senehinna.
£nZWgnc!³nZad``!³nZk^e"
eZgd\i€gZgWZh`niiZg³nZi#
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`ZYZaZgVk³nZib€anhZi\_Zccdb[dg€
`dbbZ[gVbi^ahVchZXZaaZcZe€cZii]^ccV4
( =kdgWgniZhanhZie€kZ^bdicZii]^ccV4
) =kVZg€ghV`Zci^aVicdZcZgc²ghncid\VcYgZ
aVc\hnci4
* =kVWZh`niiZg³nZi4
+ Ha€VkanhZiZaaZg\€^cc^Zib³g`igdb#Ha€
e€anhZid\hZ]kdgYVceje^aaZci^aZcbZYZaZk
[dgVcYgZghZ\c€ganhZiWa^gha€iie€#=kdgYVc
k^aYj[dg`aVgZYZihdbh`_Zg4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
''(
=³ghZa
;dg€]³gZb€anYZc[Vc\Zh
deeVk³gZbjha^c\Zcd\\€
\_Zccdb³gZ\Vc\Zc![€
igdbbZ]^ccVi^a€k^WgZgZ!
dkZg[³gZk^WgVh_dcZcZi^a
³gZ`cd`aZcZd\k^YZgZi^aYZi
dkVaZk^cYj[³gYZ`dbbZg
[gVbi^ahVchZXZaaZcZ^
hcZ\aZ]jhZi#9Zg[gVhZcYZh
cZgkZ^bejahZgi^a]³ghZah"
hZciZgZi^]_ZgcZc#
For at vi skal høre, må lydbølgene (lyd er bølger i luft) komme
fram til høresansecellene, som er i sneglehuset i det indre øret.
Når høresansecellene registrerer lydbølgene, sender de nerveimpulser gjennom hørselsnerven til hørselssenteret i hjernen. Vi skal følge
lydbølgenes vei gjennom øret inn til høresansecellene. Øret deles
inn i tre deler: det ytre øret, mellomøret og det indre øret.
9ZinigZ³gZi
BZaadb³gZi
9Zi^cYgZ³gZi
=VbbZgZc
£gZbjha^c\Zc
7VaVchZcZgkZc
IgdbbZ]^ccV
=³ghZacZgkZc
7jZ\Vc\ZcZ
HcZ\aZ]jhZi
£gZ\Vc\Zc
=^ccZhZ``
6gbWdaiZc
Hi^\W³naZc
£gZigdbeZi
9ZinigZ³gZi
9ZinigZ³gZiWZhi€gVk
³gZbjha^c\!³gZ\Vc\d\
igdbbZ]^ccZ#
Øremuslingen er den delen av øret som er synlig. Øremuslingens oppgave er å fange opp lydbølgene og hvor lyden kommer
fra. Den har en fasong som bidrar til det.
00 Øregangen, som er litt over 2 cm lang, leder lydbølgene mot
trommehinna.
00 Trommehinna er skilleveggen mellom det ytre øret og mellomøret.
Når lydbølgene treffer trommehinna, begynner trommehinna å
vibrere i samme takt som lydbølgene.
00
BZaadb³gZi
BZaadb³gZiWZhi€gVk]Vb"
bZgZc!VbWdaiZc!hi^\W³n"
aZc!YZidkVaZk^cYjd\³gZ"
igdbeZiZc#
'')
Hammeren, ambolten og stigbøylen er tre små knokler i mellomøret. Hammeren har forbindelse med trommehinna, og
svingningene i trommehinna overføres til hammeren, som igjen
overfører dem videre til ambolten og stigbøylen. Stigbøylen har
forbindelse med det ovale vinduet og overfører svingningene til det.
00 Det ovale vinduet er en membran som skiller mellomøret fra
det indre øret.
00
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
00
Øretrompeten er en kanal fra mellomøret til svelget. Den overfører ikke lyd, men sørger for at lufttrykket inne i mellomøret
er lik lufttrykket utenfor øret. Hvis lufttrykket er forskjellig, vil
trommehinna bule inn eller ut, avhengig av hvor lufttrykket er
størst. Vi føler at vi har «dotter» i ørene og hører dårligere. Det
skjer for eksempel når vi flyr. Vi kan få samme lufttrykk på innsiden og på utsiden av trommehinna ved å åpne øretrompeten.
Noen åpner den ved å svelge, andre må holde for nesa og blåse.
Vi kan også få «dotter» i ørene når vi er forkjøla. Hovne slimhinner og slim kan tette øretrompeten. Da kan det være nødvendig
med nesespray.
£gZigdbeZiZch³g\Zg[dgVi
YZiZghVbbZaj[iign``
^ccZc[dghdbjiZc[dgigdb"
bZ]^ccV#
9Zi^cYgZ³gZi
Sneglehuset består av noen tynne hinner med væske rundt.
Svingningene fra det ovale vinduet setter væsken i sneglehuset
i svingninger. Væsken påvirker hørselssansecellene, som sender
signalene gjennom hørselsnerven til hørselssenteret i hjernen.
Ved høy lyd kan hørselssanseceller skades, og vi hører dårligere.
00 Buegangene og hinnesekkene i det indre øret hører til likevektssansen.
00
9Zi^cYgZ³gZiWZhi€gVk
hcZ\aZ]jhZi!WjZ\Vc\ZcZ
d\]^ccZhZ``ZcZ#
£gZihWZh`niiZahZ
Det ytre øret beskytter seg mot skitt og støv ved hjelp av ørevoks
og flimmerhår. Ørevoksen produseres i øregangen, og skitt og støv
fester seg lett til den. Flimmerhårene som er på øregangsveggen,
børster ørevoksen ut. Helt innerst ved trommehinna er det ikke
flimmerhår. Hvis ørevoks blir dyttet inn til dette området, kan
ørevoksen bli liggende foran trommehinna og fører til at vi hører
dårligere. Noen ganger er det nødvendig med øreskylling hos lege.
Mellomøret og det indre øret ligger beskyttet i tinningbeinet.
£gZkd`hd\Ó^bbZg]€g^
³gZ\Vc\ZcWZh`niiZgYZi
nigZ³gZi#I^cc^c\WZ^cZi
WZh`niiZgbZaadb³gZid\
YZi^cYgZ³gZi#
Lpsu!ph!hpeu
' =kVWZhi€gYZinigZ³gZi!bZaadb³gZid\YZi
^cYgZ³gZiVk4
( =k^a`ZckZ^b€anYZc\€[dg€`dbbZ[gVbi^a
]³ghZahhVchZXZaaZcZ^hcZ\aZ]jhZi!d\]kdg"
YVc`dbbZgYZcY^i4
) =kdgYVcWZh`niiZh³gZi4
* IZc`YZgZVija^`ZZaZkZgZgYZja^`ZYZaZcZ
Vk³gZi#Hi^aaYZgZdee^g^`i^\gZ``Z[³a\Z#
:cZaZkZgZcanYW³a\Z#GdaaZhe^aa]kdgYVc
anYW³a\Zc[Vc\Zhdeed\`dbbZghZ\[gVb
i^ahcZ\aZ]jhZi#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
''*
HbV`
E€ijc\Vh^iiZghbV`ha³`ZcZ
d\k^`Vch`^aaZhjgi!h³ii!
hVaid\W^iiZgi#
Smakssansecellene kalles smaksløker og sitter på tunga. Smaksløkene kan registrere fire forskjellige smaker: søtt, salt, surt og bittert. Smaksløker som registrerer samme smak, er samlet i bestemte
områder på tunga. Søtt og salt kjennes på tungas fremste del, surt
kjennes på sidene, og bittert kjennes på bakerste del av tunga. Når
smaksløkene blir stimulert, sendes nerveimpulser gjennom smaksnerven til smakssenteret i hjernen.
Barn har en mer nyansert og velfungerende smakssans enn
voksne. Det kan være en av grunnene til at barn ikke liker samme
mat som voksne.
Både smak og lukt er viktig når vi spiser, fordi vi bruker begge
sansene for å «kjenne» hva det smaker.
Ijc\Vhha^b]^ccZ
\_Zccdbh`€gZi
Aj`ihZcigZcZ^kZchigZ
d\]³ngZ]_ZgcZ]VakYZa
CZgkZig€YZg[gV
cZhZ]jaZci^a
aj`ihZcigZcZ
HVchZXZaaZg
CZgkZhdb\€gi^a
hbV`hhZciZgZi
HbV`ha³`bZY
hVchZXZaaZg
Aj`i
£kZghi^cZhZ]jaZch^iiZg
aj`ihVchZXZaaZcZ#K^`Vc
h`^aaZbZaadbÓZgZijhZc
aj`iZg#
''+
Luktesansecellene sitter i slimhinna øverst i nesehulen og er dekket med slim. Når vi puster, passerer lufta rett forbi luktecellene,
og luktstoffene oppløses i slimet. Luktinntrykkene ledes gjennom
luktenerven til luktsenteret i hjernen.
Vi kan skille mellom flere tusen lukter. Når vi kjenner en ny
lukt, merker vi den godt. Når vi har kjent den samme lukten en
stund, merker vi den til slutt ikke. Men vi husker lukter godt. En
lukt kan sette oss i ulike følelsesmessige stemninger. Det er ikke
sikkert vi husker hva lukten er, men den følelsen vi hadde sist vi
luktet det samme, kommer fram.
Når vi er forkjøla, svekkes luktesansen. Det er fordi slimhinnene i nesa hovner opp, og luktstoffene kommer ikke like lett
fram til luktesansecellene.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
;³aZahZ
Følesansecellene ligger i lærhuden. Følesansecellene sender nerveimpulser til følesenteret i hjernen. Vi har fire ulike typer sanseceller som reagerer på hver sin påvirkning. Det vi kan registrere,
er kulde, varme, berøring og trykk. På leppene, tunga, fingertuppene og kjønnsorganer har vi flest sanseceller. Det gjør disse
områdene veldig følsomme. Vi kan også registrere smerte, men
det er det nerveender som gjør. Smerte kan oppleves fra det meste
av kroppen.
>]jYZca^\\Zg[³aZhVchZ"
XZaaZcZ#K^`Vc[³aZ`jaYZ!
kVgbZ!WZg³g^c\d\ign``#
CZgkZZcYZcZ\_³gVik^`Vc
`_ZccZhbZgiZ#
A^`ZkZ`i
I det indre øret har vi tre bueganger, som registrerer hodets bevegelse, og to hinnesekker, som registrerer hodets stilling. De tre
buegangene står vinkelrett på hverandre og kan dermed registrere
hodebevegelser i alle retninger. Inni buegangene er det væske og
sanseceller med små hår på. Når vi beveger hodet, beveger også
væsken seg. De små hårene beveger seg i samme retning som væsken, og sansecellene kan sende beskjed gjennom likevektsnerven
til hjernen om bevegelsene i hodet.
Inni hinnesekkene er det små kalkkrystaller som ligger i en
geléaktig masse. Krystallene påvirkes av tyngdekraften og faller
alltid til det laveste punktet. Sansecellene registrerer hvor krystallene ligger, og sender beskjed til hjernen om hodets stilling.
Sammen med impulser fra muskler og ledd kan vi holde oss
orientert om kroppens bevegelser og stilling.
>YZi^cYgZ³gZi]Vgk^
hVchZXZaaZghdbgZ\^hi"
gZgZg]dYZihWZkZ\ZahZ
d\]dYZihhi^aa^c\#
HVbbZcbZY^bejahZg[gV
bjh`aZgd\aZYY`Vck^]daYZ
dhhdg^ZciZgidb`gdeeZch
WZkZ\ZahZgd\hi^aa^c\#
Lpsu!ph!hpeu
' =k^a`ZhbV`Zg`Vcijc\VgZ\^higZgZ!d\]kdg
e€ijc\V`VcYZja^`ZhbV`ZcZgZ\^higZgZh4
( =kdgh^iiZgaj`iZhVchZXZaaZcZ!d\]kdgbVc\Z
ja^`Zaj`iZg`Vck^gZ\^higZgZ4
) =kdga^\\Zg[³aZhVchZXZaaZcZ!d\]k^a`Zja^`Z
[³aZahZg`Vck^`_ZccZ4
* =k^a`Zdg\VcZgh³g\Zg[dgVik^`VcgZ\^higZgZ
]dYZihhi^aa^c\d\WZkZ\ZahZ!d\]kdgYVc\_³g
YZYZi4
+ Eg³kjiYZja^`ZhbV`hhVchZcZkZY€WZg³gZ
Wdbjaahe^ccZgbZYhjgi!h³ii!hVaid\W^iiZgi
ja^`ZhiZYZge€ijc\V#
, AV]jYZcjihZiiZh[dg`VaYikVcc!kVgbikVcc!
WZg³g^c\d\ign``d\`_ZccZiiZg#@VcYj`_Zc"
cZ[dgh`_Zaa4
- Aj``³ncZcZd\WZkZ\]dYZi#;dgiZaaZc
bZYZaZk]k^a`Zchi^aa^c\]dYZiZg^!jiZc€
€ecZ³ncZcZ#;dg`aVgh€]kdg[dgYj`aVgZg
€`_ZccZYZi#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'',
CZgkZhnhiZbZi
CZgkZhnhiZbZiiVg^bdi
^bejahZg[gVdb\^kZahZcZ
d\[gV`gdeeZc!^i^aaZ\\i^a
€hZcYZjiWZh`_ZYZg[gV
]_ZgcZc#
CZgkZhnhiZbZiWZhi€gVk
]_ZgcZc!gn\\bVg\Zcd\
cZgkZcZ^`gdeeZc#
Nervesystemets oppgave er å registrere impulser både fra omgivelsene og fra kroppen. Nervesystemet bearbeider impulsene og
reagerer med viljestyrte handlinger eller med ubevisste impulser
til kroppen. For eksempel er det viljestyrt når vi beveger oss, mens
reaksjonen når vi trekker hånda bort fra en varm kokeplate, er en
refleks som er ubevisst.
Nervesystemet består av sentralnervesystemet, som er hjernen
og ryggmargen, og det perifere nervesystemet, som er alle nervene
i resten av kroppen. Nervesystemet er bygd opp av nerveceller.
Disse er spesialisert for å kunne sende impulser til og fra hjernen
og ryggmargen. Hvis nervene ødelegges eller rives over, kommer
ikke impulsene fram.
=_ZgcZc
Gn\\bVg\Zc
Gn\\bVg\hcZgkZg
e€]³ngZh^YZ
''-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
CZgkZXZaaZg
Nervesystemet består først og fremst av nerveceller. En nervecelle er bygd opp med lange utløpere for å fange opp beskjeder
fra andre celler og for å sende beskjeder videre. De som tar imot
beskjeder fra andre celler, kalles dendritter, mens de som sender
beskjeder videre, kalles aksoner. Mellom dendritter og aksoner er
nervecellelegemer. Nervecellelegemene ligger i hjernen og ryggmargen, og dendritter og aksoner danner nervene i kroppen. Aksonene
kan være opp til en meter lange. Utenpå noen aksoner er det en
myelinskjede som gjør at beskjedene går fortere gjennom aksonet.
CZgkZXZaaZcZ]VgaVc\Z
jia³eZgZ[dg€[Vc\Zdee
WZh`_ZYZgd\[dg€hZcYZ
YZbk^YZgZ#
9ZcYg^iiZg
6`hdcdb\^iiVkbnZa^c
6`hdc[gV
ZcVccZc
cZgkZXZaaZ
CZgkZXZaaZaZ\ZbZi
HZcigVacZgkZhnhiZbZi
Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Det er
godt beskyttet av hodeskallen og ryggvirvlene. Rundt sentralnervesystemet er det tre hjernehinner. Mellom de to innerste hjernehinnene er det en væske som kalles spinalvæske. Hjernen består av
storhjernen, lillehjernen og hjernestammen.
HZcigVacZgkZhnhiZbZi
WZhi€gVk]_ZgcZcd\gn\\"
bVg\Zc#
Hidg]_ZgcZc
Storhjernen er størst, og den er delt i to halvdeler som har forbindelse med hverandre. Hver av halvdelene er forbundet med den
motsatte kroppshalvdelen. For eksempel er det venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og bein.
De to halvdelene har kontakt med hverandre gjennom hjernebjelken, som sørger for at de to hjernehalvdelene kan samarbeide.
Storhjernen har områder med ulike oppgaver, for eksempel synssenter, hørselssenter, bevegelsessenter og følesenter. Alle disse
områdene er knyttet til motsatt kroppshalvdel. Men tale- og skrivesenteret er bare i den av hjernehalvdelene som er dominerende
For høyrehendte er det venstre hjernehalvdel.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Hidg]_ZgcZcWZhi€gVkid
YZaZghdbhingZg]kZgh^c
`gdeeh]VakYZa#>i^aaZ\\Zg
YZibVc\ZhZcigZbZY
ja^`Zdee\VkZg^]_ZgcZc#
''.
A^aaZ]_ZgcZc
A^aaZ]_ZgcZchVbdgYcZg
bjh`ZaWZkZ\ZahZg[dg€[€
]Zch^`ihbZhh^\ZWZkZ\ZahZg#
Lillehjernen er mye mindre enn storhjernen og ligger nederst i
bakhodet. Lillehjernens oppgave er å samordne muskelbevegelser
fra både små og store muskler, slik at de kan foregå mest mulig
hensiktsmessig. Det vil si at lillehjernen sørger for at muskelbevegelser foregår i passe tempo og rekkefølge, og at muskelarbeidet
foregår med riktig kraft i forhold til oppgaven. I tillegg er det et
senter som opprettholder kroppens balanse og holdning.
=_ZgcZhiVbbZc
=_ZgcZhiVbbZcZg[dgW^c"
YZahZcbZaadbhidg]_ZgcZc!
a^aaZ]_ZgcZcd\gn\\bVg\Zc#
=_ZgcZhiVbbZchdgiZgZg
[³aZahZh^ccign``d\]Vg
hZciZg[dgh^g`jaVh_dcd\
gZhe^gVh_dc#
Hjernestammen danner forbindelse mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen. I hjernestammen ligger blant annet et senter
for sirkulasjon og åndedrett. I tillegg ligger talamus og hypotalamus i hjernestammen.
Talamus tar imot de fleste impulsene fra følesanseceller og
bestemmer hvilke som skal sendes videre til hjernen, og hvilke
som skal stoppes. Hypotalamus styrer hormonutskillingen fra
hypofysen, som ligger like under hypotalamus. Hypotalamus er
på denne måten et viktig bindeledd mellom nervesystemet og
hormonsystemet.
Hidg]_ZgcZc
=_ZgcZW_Za`Zc
I]VaVbjh
=nediVaVbjh
A^aaZ]_ZgcZc
=ned[nhZc
=_ZgcZhiVbbZc
'(%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
Gn\\bVg\Zc
Ryggmargen går fra hjernestammen til
korsryggen. Den er 40 til 50 cm lang og
omtrent så tykk som en lillefinger.
Gn\\bVg\Zc\€g[gV
]_ZgcZhiVbbZci^a`dgh"
gn\\Zc#9ZcZgWZh`niiZi
Vkgn\\h³naZc#
9ZieZg^[ZgZcZgkZhnhiZbZi
Det perifere nervesystemet består av 12 par
hjernenerver og 31 par ryggmargsnerver.
Hjernenervene går ut fra hjernen, og ryggmargsnervene går ut fra ryggmargen.
Hjernenervene går til hodets, brystkassens og bukhulens organer. Noen av hjernenervene er direkte knyttet til sansene syn,
hørsel, smak, lukt og følelse. Ryggmargsnervene går til
muskler, indre organer og sanseceller i huden.
Det perifere nervesystemet består av en viljestyrt del,
det somatiske nervesystemet, og en ikke viljestyrt del, det
autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet er igjen
delt i sympatisk og parasympatisk nervesystem.
9ZieZg^[ZgZcZgkZhnhiZb
ZgcZgkZcZ^`gdeeZc#CdZc
\€gji[gV]_ZgcZcd\cdZc
[gVgn\\bVg\Zc#
9ZieZg^[ZgZcZgkZhnhiZbZi
WZhi€gVkZck^a_Zhingid\Zc
^``Zk^a_ZhingiYZa#
Somatisk
nervesystem
Autonomt nervesystem
Viljestyrt
Ikke viljestyrt
styrer aktiviteten
i skjelettmuskulatur
styrer aktiviteten i indre organer, kjertler, glatt muskulatur og
hjertemuskulatur
Sympatisk nervesystem
parasympatisk nervesystem
setter kroppen i beredskap ved frykt, sinne og
fysiske anstrengelser:
:: hjertet slår fortere,
:: luftveiene åpner seg for å få inn mer oksygen, og
:: pupillen utvider seg for å få inn mer lys.
når kroppen slapper av:
:: normal puls
:: rolig pust
:: små pupiller
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'(&
GZÓZ`hZg
GZÓZ`hZgZggZV`h_dcZg^
`gdeeZchdbh`_ZgjiZcVi
]_ZgcZcWZhiZbbZgYZi#
Noen ganger skjer bevegelser uten at vi bestemmer at det skal
skje. Det kalles somatiske reflekser. Ved somatiske reflekser er det
ryggmargen som bestemmer at bevegelsen skal skje.
Et eksempel er hvis vi tar på en varm kokeplate med fingeren.
Nerveender i huden registrerer smerten og sender beskjed inn
til ryggmargen. Uten at hjernen koples inn, sendes det beskjed til
muskler i armen om å trekke seg sammen slik at vi tar bort fingeren
fra kokeplata. Hjernen får beskjed om smerteimpulsen og muskelsammentrekningen, men har ikke bestemt at det skulle skje.
HbZgiZ^bejah
i^a]_ZgcZch
[³aZhZciZg
Gn\\bVg\
CZgkZ^bejahi^a
bjh`Za^jcYZgVgb
Bjh`Za^jcYZgVgb
CZgkZZcYZ^Òc\Zg"
ijeeZcgZ\^higZgZg
ZchbZgiZe€k^g`c^c\
CZgkZ^bejahi^agn\\gVYZc
Lpsu!ph!hpeu
!
' =k^a`Zdee\VkZg]VgcZgkZhnhiZbZi4
, =kVZg[dgh`_ZaaZce€hnbeVi^h`d\eVgV"
hnbeVi^h`cZgkZhnhiZb4
( =kVZg\gjccZci^aVicZgkZXZaaZcZZgWn\Y
deebZYaVc\Zjia³eZgZ4
) =kVWZhi€ghZcigVacZgkZhnhiZbZid\YZi
eZg^[ZgZcZgkZhnhiZbZiVk4
* =kVWZhi€g]_ZgcZcVk!d\]k^a`Zdee\VkZg
]VgYZja^`ZYZaZcZ4
+ =kVZg[dgh`_ZaaZce€hdbVi^h`d\Vjidcdbi
cZgkZhnhiZb4
'('
- =kVZgZcgZÓZ`h4
. HZiiYZ\e€ZiWdgYd\aVWZ^cV]Zc\ZcZY#
AVZcbZYZaZkha€bZYniiZg`VciZcVk]€cYV
gZiijcYZg`cZZi#=kVh`_Zg4;dg`aVg]kdg[dg
YZih`_ZYYZ4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
:cYd`g^cZ`_ZgiaZgd\]dgbdcZg
Endokrine organer produserer hormoner. Hormonene er en viktig
del av kroppens «budbringersystem».
Et eksempel er insulin, som er et hormon som produseres i
bukspyttkjertelen. Når det kommer mat i magesekken, reagerer
bukspyttkjertelen med å produsere mer insulin. Insulinet fraktes
med blodet og gir et slags signal til cellene om at de skal ta imot
maten når den kommer.
:cYd`g^cZ`_ZgiaZgegdYj"
hZgZg]dgbdcZg#=dgbd"
cZcZZgWjYWg^c\ZgZ#
=ned[nhZc
H`_daY`_ZgiZaZc
7^h`_daY`_ZgiZaZc
7^cngZcZ
7j`henii`_ZgiZaZc
:\\hid``ZcZ
IZhi^`aZcZ
:cYd`g^cZ`_ZgiaZg
Endokrine kjertler er kjertler som ikke har noen åpning, men som
skiller ut hormonene direkte til blodet. Blodet frakter hormonene
til de cellene de skal virke på. Det fører til at hormonene virker på
andre steder enn der den endokrine kjertelen er.
Et eksempel er testiklene, som produserer et hormon som blant
annet påvirker skjeggvekst. De cellene som det enkelte hormonet
skal virke på, har mottakermolekyler, reseptorer, som gjør at hormonene kan feste seg. Hvert hormon har sine spesielle oppgaver.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
=dgbdcZcZh`^aaZhY^gZ`iZ
jii^aWadYZid\[gV`iZhi^aYZ
XZaaZcZYZh`Vak^g`Ze€#
K^]VgbVc\ZZcYd`g^cZ
`_ZgiaZg!d\YZiegdYjhZgZh
bVc\Z[dgh`_Zaa^\Z]dgbd"
cZg^YZb#
'((
Ja^`Z]dgbdcZg
De endokrine kjertlene produserer til sammen mange forskjellige
hormoner. Hypofysen har en overordnet funksjon i hormonsystemet.
Den styrer hormonutskillelsen fra flere av de andre endokrine kjertlene. Oversikten viser noen av hormonene, og hvordan de virker.
Endokrin kjertel
Hypofysen
Hormon
Antidiuretisk hormon
Veksthormon
Oksytocin
Virkning
Reduserer utskilling av vann fra nyrene.
Stimulerer lengdevekst i knoklene.
Stimulerer sammentrekning av glatt muskulatur i melkegangene i brystet og i livmoren under og etter fødsel.
Skjoldkjertelen
Biskjoldkjertlene
Binyrene
Tyroksin
Biskjoldkjertelhormon
Aldosteron
Adrenalin
Øker stoffskiftet.
Øker kalsiumkonsentrasjonen i blodet.
Reduserer utskilling av salter fra nyrene.
Øker blodtrykket, utvider bronkiene
og øker stoffskiftet.
Bukspyttkjertelen
Insulin
Senker blodsukkerkonsentrasjonen i blodet ved å få
glukose til å komme inn i cellene.
Glukagon
Øker blodsukkerkonsentrasjonen i blodet ved å
omdanne et glykogenlager i leveren til blodsukker.
Testiklene
Testosteron
Sørger for og vedlikeholder mannlige kjønnstrekk.
Eggstokkene
Østrogen
Sørger for og vedlikeholder kvinnelige kjønnstrekk.
Progesteron
Påvirker livmorslimhinna slik at den vokser i tykkelse.
Hvis det av en eller annen grunn produseres for mye eller for lite
hormoner fra en av de endokrine kjertlene, vil hypofysen registrere dette og sende beskjed til den aktuelle kjertelen om å produsere mer eller mindre. Dette kalles feedback.
Lpsu!ph!hpeu
' =kdgegdYjhZgZh]dgbdcZg!d\]kdgYVc
`dbbZgYZhZ\Y^iYZh`Va4
( <^Z`hZbeZae€]dgbdcZgd\]kdgYVc
YZk^g`Zg#
'()
) HZh^YZ'++d\[dg`aVg]kVhdbh`_Zgc€g
`gdeeZc^``Z`VcegdYjhZgZ^chja^c#
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
@_³cchdg\VcZcZ
Menneskets seksuelle behov er nødvendig for å få barn. Men
mennesker har, i motsetning til de fleste dyr, seksuelle drifter
utenom den perioden da de kan befrukte og befruktes. Allerede
fra vi er små, har vi seksuelle lyster, men først når vi kommer i
puberteten og blir kjønnsmodne, kan vi få barn. Puberteten starter i 10–15-årsalderen, og da starter produksjonen av kjønnshormoner. I jentenes eggstokker produseres østrogen, og i guttenes
testikler produseres testosteron. Disse hormonene utvikler det
som kalles sekundære kjønnskarakteristika.
De sekundære kjønnskarakteristikkene hos jenter er utvikling
av de indre kjønnsorganene som livmor og eggstokker, menstruasjon, bryster, behåring og kvinnelige former. Hos guttene er det
utvikling av testiklene og penis, dypere stemme, behåring og
mannlige former.
>ejWZgiZiZchiVgiZgegd"
Yj`h_dcVk`_³cch]dgbd"
cZghdbh³g\Zg[dgjik^`"
a^c\Vk`_³cchdg\VcZcZd\
hZ`jcY²gZ`_³cch`VgV`iZ"
g^hi^`V#
BVccZch`_³cchdg\VcZg
Mannen produserer sædceller, og penis er formet slik at den kan
overføre sædcellene til kvinnen slik at befruktning kan skje.
00 Testiklene ligger beskyttet i pungen. Her produseres sædcellene.
Bitestiklene ligger slynget rundt deler av testikkelen. I bitestiklene
modnes sædcellene, som bare kan utvikle seg ved en temperatur
som er litt lavere enn kroppstemperaturen. Det er grunnen til at
bitestiklene ligger i pungen. Den henger på utsiden av kroppen
og har dermed lavere temperatur.
00 Pungen er bygd opp av muskler som trekker seg sammen eller
er avslappet, avhengig av temperatur. Er det kaldt, trekker musklene seg sammen, og testikler og bitestikler trekkes opp mot
kroppen og får det varmere. Når det er varmt, skjer det motsatte.
00 Sædlederne er to rør som fører sæden fra bitestiklene til urinrøret. Sæden dyttes fram med peristaltiske bevegelser.
00 Sædblærene produserer næringsrikt sekret, som tilsettes sædcellene når de passerer.
00 Prostata produserer et basisk sekret som øker sædcellenes bevegelighet i tillegg til å beskytte dem mot det sure miljøet i kvinnens skjede. Sekretet tømmes ut i urinrøret og blander seg med
sædceller og det næringsrike sekretet fra sædblærene, og danner
sæd. Sædcellene utgjør omtrent 5 prosent av sæden. Mellom
urinrør og urinblære er det en lukkemuskel som trekker seg
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
H²YXZaaZcZegdYjhZgZh^
iZhi^`aZcZ!bdYcZh^W^iZh"
i^`aZcZ![gV`iZh\_Zccdb
h²YaZYZgZ!eVhhZgZgh²Y"
Wa²gZcZ!\_ZccdbegdhiViV
d\ji\_Zccdbjg^cg³gZi#
H²YWa²gZcZh³g\Zg[dg
c²g^c\i^ah²YXZaaZcZ!
d\egdhiViVh³g\Zg[dg
³`iWZkZ\Za^\]Zi[dgh²Y"
XZaaZcZ#
'(*
Jg^cWa²gV
JcYZga^khWZ^cZi
H²YaZYZgZc
7a²gZ]Vah`_ZgiZaZc
egdhiViV
Jg^caZYZgZc
:cYZiVgbZc
EZc^h
7^iZhi^``Za
HkVbeaZ\ZbZg
Ejc\Zc
EZc^h[€ggZ^hc^c\kZYhZ`"
hjZaadee]^hhZahZd\`Vc
[³gZh^cc^`k^ccZchh`_ZYZ#
IZhi^``Za
sammen når mannen har sæduttømming. På denne måten kan
det ikke komme urin samtidig som det kommer sæd.
00 Penis er bygd opp av tre svamplegemer. Ved reisning, ereksjon,
fylles svamplegemene med blod, og penis blir stiv og hard.
Ytterst på penis ligger penishodet, som dekkes av forhuden.
Forhuden kan trekkes tilbake.
@k^ccZch`_³cchdg\VcZg
:\\XZaaZcZegdYjhZgZh^
Z\\hid``ZcZ![Vc\ZhdeeVk
Z\\aZYZgcZd\[gV`iZh\_Zc"
cdbYZbi^aa^kbdgV#
'(+
Kvinnens kjønnsorganer produserer eggceller, og de er formet slik
at de kan ta imot sædceller fra mannen slik at befruktning kan skje.
00 I eggstokkene utvikles eggcellene. Ved fødselen er det ca. 40 000
eggceller i eggstokkene. Fra pubertet til overgangsalder (klimakteriet) utvikles og løsner vanligvis en eggcelle hver måned. Etter
klimakteriet får ikke kvinner menstruasjon, og de kan ikke lenger
få barn. Klimakteriet inntrer i 45–50-årsalderen.
00 Egglederne ligger som en trakt rundt eggstokkene. De fanger
opp løsnede egg og fører dem til livmoren.
00 Livmoren mottar et eventuelt befruktet egg og tar vare på og
ernærer fosteret. Slimhinna i livmoren vokser hver måned i
tykkelse for å kunne ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke
befruktes, støtes slimhinna ut som menstruasjon.
00 Livmorhalsen er den nederste delen av livmoren. Den stikker
litt ned i skjeden.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
:\\aZYZg
:\\hid``
:cYZiVgbZc
A^kbdgV
Jg^cWa²gV
JcYZga^khWZ^cZi
H`_ZYZc
Jg^cg³gZi
@a^idg^h
Hb€`_³cchaZeeZg
HidgZ`_³cchaZeeZg
Skjeden er formet som et rør, som ved seksuell opphisselse produserer slim for at penis skal gli lettere inn. Skjeden er utførselsgang
for menstruasjonsblod, og den er dessuten fødselsvei. Skjeden er
delvis lukket av jomfruhinne. Denne revner ved første samleie,
eller ved kraftig fysisk aktivitet. Skjedeinngangen ligger mellom
urinrørsåpningen og endetarmsåpningen.
00 Kjønnsleppene dekker skjedeåpningen og urinrørsåpningen.
Det er to små og to store kjønnslepper. Når kvinner blir seksuelt opphisset, blir kjønnsleppene fylt med blod.
00 Klitoris ligger foran i kjønnsåpningen og foran urinrøret. Klitoris inneholder mange sanseceller som ved berøring stimulerer til
seksuell opphisselse. Da blir klitoris også fylt med blod og blir
stiv og hard slik som penis.
00
>h`_ZYZcegdYjhZgZhYZi
ha^b[dgVieZc^hh`Va\a^
aZiiZgZ^cc#
@_³cchaZeeZcZYZ``Zg
h`_ZYZ^cc\Vc\d\jg^cg³g#
KZchigZZ\\aZYZg
:\\hid``
A^kbdgVh]jagdb
<aViibjh`jaVijg^a^kbdgkZ\\Zc
A^kbdg]VahZc
A^kbdgbjccZc
H`_ZYZc
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'(,
BZchigjVh_dchhn`ajh
BZchigjVh_dcZc`dbbZg
XV#‚c\Vc\eZgb€cZYd\
kVgZg^(Ä,YV\Zg#BZaadb
]kZgbZchigjVh_dc\_³g
a^kbdgVhZ\`aVgi^a€iV
^bdiZiWZ[gj`iZiZ\\#
:cZ\\XZaaZWZ\nccZg
€jik^`aZh
Det kan variere noe hvor lang tid det går mellom hver menstruasjon, men de fleste menstruerer én gang hver måned. Menstruasjonen varer fra 3 til 7 dager. Etter menstruasjonen er livmoren
tømt, og livmorslimhinna er tynn. Så starter det hele på nytt.
Det som skjer, er at livmorslimhinna skal gjøre seg klar for
et eventuelt befruktet egg. Samtidig gjør et egg seg klar i en av
eggstokkene. Ca. 14 dager etter at siste menstruasjon startet, løsner egget. Det blir fanget opp av egglederen og ført gjennom den
mot livmoren. Posen, eller follikelen som egget lå i, omdannes til
det gule legemet. Hvis egget blir befruktet, vil det gule legemet
produsere et hormon som hjelper egget til å feste seg i livmoren.
:\\Zia³hcZg
;daa^`ZaZcdbYVccZh\gVYk^h
i^aYZi\jaZaZ\ZbZi
:ccnZ\\XZaaZ
WZ\nccZg€
jik^`aZh
A^kbdgha^b]^ccZ
;³ghiZYV\^
bZchigVh_dchhn`ajhZc
;gVZ\\ZiZga³hcZi!iVg
YZi&)YV\Zgi^a`k^ccZc
bZchigjZgZg#
'(-
B^Yi^bZchigVh_dchhn`ajhZc
;³ghiZYV\^cZhiZ
bZchigVh_dchhn`ajh
Hvis egget ikke blir befruktet, blir det oppløst, og livmorslimhinna tømmer seg på nytt for menstruasjonsblod 14 dager etter
eggløsning. Menstruasjonsblod består av avstøtte slimhinner
og blod. Fra egget er løsnet, tar det 14 dager til kvinnen menstruerer. Perioden fra menstruasjon til eggløsning varierer fra kvinne
til kvinne.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
7gnhiZcZ
Brystene utvikles i puberteten. Brystene består av fettvev, melkeproduserende kjertler og utførselsganger som munner ut i brystvortene.
Ved graviditet utvikles melkekjertlene slik at melkeproduksjon
kommer i gang etter fødselen. Brystvortene inneholder mange sanseceller, som ved berøring kan stimulere til seksuell opphisselse.
7gnhiZcZWZhi€gVk[ZiikZk!
bZa`ZegdYjhZgZcYZ`_Zgi"
aZg!ji[³ghZah\Vc\Zgd\
WgnhikdgiZg#
G^WWZ^c
G^WWZ^chbjh`aZg
BZa`ZegdYjhZgZcYZ`_ZgiaZg
HidgZWgnhibjh`Za
@_ZgiZa\Vc\Zg
7gnhikdgiZc
;ZiikZk
Lpsu!ph!hpeu
' =kVbZcZhbZYhZ`jcY²gZ`_³cch`VgV`iZg"
^hi^`V!d\]kVZgYZihdbh³g\Zg[dgViYZiiZ
h`_Zg4
( =k^a`ZckZ^\€gh²YXZaaZcZ[gVYZegdYjhZgZh
i^aYZ`dbbZgji4
) =kdgegdYjhZgZhZ\\XZaaZcZ!d\]kdgYVc`db"
bZgYZhZ\i^aa^kbdgZc4
* =kdgYVcZgk^aV\Zi[dgVik^h`Va`jccZ
\_Zccdb[³gZZihVbaZ^Z4
+ =kVh`_Zg^a^kbdgZcd\Z\\hid``ZcZ^a³eZi
VkZcbZchigjVh_dchhn`ajh4
, =kVWZhi€gWgnhiZcZVk!d\]kVh`_ZgbZY
YZbc€gZc`k^ccZWa^g\gVk^Y4
9jÒccZgÓZgZdee\VkZge€h^YZ'))#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
'(.
HVbbZcYgV\
@gdeeZc
@gdeeZcWZhi€gVkXZaaZghdbc€gYZZghVbaZi!
`VaaZhkZk#K^]VgdkZgÓViZkZk!hi³iiZkZk!bjh`Za"
kZkd\cZgkZkZk#BVc\Zdg\VcZgWZhi€gVkÓZgZ
ineZgkZk#Dg\VcZghdbhVbVgWZ^YZgdbZcdee"
\VkZ!`VaaZhdg\VchnhiZb#
8ZaaZcZZghb€d\hZgja^`Zji!Vk]Zc\^\Vk]k^a`Z
dee\VkZgYZ]Vg#
8ZaaZbZbWgVcZcYZ``ZgXZaaV!d\^XnideaVhbVZi
hdb[naaZggdbbZi^ccZc[dg!a^\\Zgdg\VcZaaZg#
>b^id`dcYg^Zc[g^\_³gZhZcZg\^[gVbViZc#@_ZgcZ"
bZbWgVcZca^\\ZggjcYiXZaaZ`_ZgcZc!hdb^ccZ"
]daYZg9C6#KZYkVca^\XZaaZYZa^c\Wa^gYZccnZ
XZaaV]Zaia^`YZcdeeg^ccZa^\Z#
H`_ZaZiiZiWZhi€gVkdbigZci'%%`cd`aZg#9Z]Vg
ja^`[Vhdc\#K^YZaZg`cd`aZcZ^cc^g³g`cd`aZg!
ÓViZ`cd`aZgd\jgZ\ZabZhh^\Z`cd`aZg#
@cd`aZcZWZhi€gVkWZ^c]^ccZbZYcZgkZgd\
WadY€gZg!`dbeV`iWZ^c!hdb\_³g`cd``ZaZc
]VgY!d\hedc\^³hiWZ^c!YZgWadYXZaaZgaV\Zh#
AZYYZg[dgW^cYZahZcbZaadb`cd`aZg#K^]VgZ`iZ
aZYYd\jZ`iZaZYY#>Z`iZaZYYZgYZihidgWZkZ\Z"
a^\]Zi#AZYYZi]daYZhhVbbZcbZYZcaZYY`Ve"
hZa#>aZYY`VehZaZcegdYjhZgZhYZiaZYYk²h`Z!
hdbhVbbZcbZYaZYYWgjh`\_³gVi`cd`aZcZ
\a^gaZiibdi]kZgVcYgZ#
')%
@jaZaZYY]Vghi³ghiWZkZ\Za^\]Zi#=Zc\hZaaZYY
`VcWVgZWZkZ\Zh^‚cgZic^c\#JZ`iZaZYYZg[dg"
W^cYZahZbZaadb`cd`aZgbZYWgjh`ZaaZgW^cYZ"
kZkhdb\^ga^iZcWZkZ\ZahZ#
Bjh`aZg/K^]VgXV#+%%bjh`aZghdbZg[ZhiZii^a
h`_ZaZiiZi#9^hhZbjh`aZcZZgk^a_Zhingi#Bjh`aZcZ
Zg[ZhiZii^ah`_ZaZiiZibZYhZcZg#
Hing`ZigZc^c\\^ghi³ggZbjh`aZg0ji]daYZc"
]ZihigZc^c\\^gbZgd`hn\Zci^abjh`aZcZ#=k^h
bjh`aZcZ^``ZWgj`Zh!Wa^gYZb^cYgZ#AVc\kVg^\
higVbb^c\Vkbjh`aZg`Vc\^in``Zd\³bbZ
bjh`aZg#
Bjh`aZcZ^^cYgZdg\VcZgd\WadY€gZgZg^``Zk^a_Z"
hingid\`VaaZh\aViibjh`jaVijg#=_ZgiZbjh`ZakZk
ÒccZhWVgZ^]_ZgiZi!d\YZiZg^``Zk^a_Zhingi#
=jYZc]VgbVc\Zdee\VkZg#=jYZcZgin``ZaaZg
inccVk]Zc\^\VkWZaVhic^c\#
=jYZcWZhi€gVkdkZg]jY!a²g]jYd\jcYZg]jY#
DkZg]jYZc]VgY³YZ]jYXZaaZgniiZghi!d\^ccZghi
aV\ZhYZicnZXZaaZg#=€gd\cZ\aZgZgY³YZ]jY"
XZaaZg#
E^\bZciXZaaZcZWZhiZbbZg[Vg\Ze€]jYZc#7adY"
€gZcZd\hkZiiZ`_ZgiaZcZgZ\jaZgZgiZbeZgVijgZc^
`gdeeZc#HVchZXZaaZcZ^]jYZcgZ\^higZgZge€k^g`"
c^c\d\hZcYZgWZh`_ZYi^a]_ZgcZc#JcYZg]jYZc
WZhi€gVk[Ziid\ZgZiaV\Zg[dg[Ziid\k²h`Z#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap. 7
:: anatomi og fysiologi
Respirasjonsorganene
Vi puster for å skaffe oss oksygen og for å kvitte
oss med karbondioksid. Lufta blir renset, fuktet og
varmet opp i nesa og nesehulen. Strupelokket dekker over luftrøret når vi svelger. Luftrøret holdes
åpent av bruskringer, og det deler seg i mindre
luftrørgreiner.
Lungene består av lungeblærer. Rundt lungene
ligger kapillærer som tar opp oksygen og gir fra
seg karbondioksid til lungeblærene. Lungehinna
ligger rundt lungene.
Vi bruker muskler når vi puster inn. Det er mellomgulvet og ribbeinsmuskler. Voksne puster 15
ganger i minuttet i hvile og ca. en halv liter luft
hver gang. Respirasjonssenteret i hjernestammen
styrer respirasjonen.
Sirkulasjonsorganene
Blodet sirkulerer i blodårene og frakter stoffer til
og fra cellene. Hjertet pumper blodet rundt.
Blodet består av blodceller og plasma. Vi har
tre typer blodceller: røde, hvite og blodplater.
Røde blodceller frakter oksygen. Hvite blodceller
beskytter kroppen mot infeksjoner. Blodplatene
er med på å stanse blødning. Plasma er blod uten
blodceller. Det består blant annet av vann og plasmaproteiner. De ulike blodtypene er A, B, AB og O.
De ulike blodtypene har ulike kjennemerker på de
røde blodcellene.
Vi har tre typer blodårer: pulsårer (arterier), hårrørsårer (kapillærer) og vener. Arteriene frakter
blod fra hjertet. Når vi trykker på en arterie, kjenner vi puls. Kapillærene har tynne vegger, og stoffer går fra kapillærene til cellene og omvendt.
Overskuddsvæske i vevet suges opp i lymfeårer
og blir til lymfe. I lymfeknutene renses lymfen.
Venene frakter blodet tilbake til hjertet. Veneklaffer og muskel-vene-pumpen hjelper blodet til-
bake. Det er blodårer overalt, og blodet sirkulerer
hele tiden i dem. På ett minutt har blodet vært en
runde i kroppen.
I det store kretsløpet fraktes blodet fra hjertet til
cellene med oksygen og næringsstoffer og tilbake
med avfallsstoffer.
I det lille kretsløpet fraktes blodet til lungene for
å gi fra seg karbondioksid og hente nytt oksygen.
Hjertet pumper blodet ut i begge kretsløpene.
Hjertet er bygd av hjertemuskelvev og består av
fire kamre. Blodårer fører blod inn i forkamrene
og ut fra hjertekamrene.
I hjertets arbeidsfase pumper hjertet ut ca.
70 ml blod 60–80 ganger per minutt. I hjertets
hvilefase fylles hjertet med blod. Dunkelydene i
hjertet er klaffer som lukker seg. Hjertemuskelen får blod gjennom kransarteriene som ligger
utenpå hjertet.
Urinorganene
Nyrene produserer urin. Urinlederne, urinblæra
og urinrøret skiller ut urinen. Nyrene ligger på
hver sin side av ryggsøylen på høyde med de
nederste ribbeina.
1/4 av blodet passerer nyrene. I nyrene filtreres
blodet, og deretter suges mye væske og salter
tilbake igjen.
Urinlederne går fra nyrene til urinblæra og er
25–30 cm lange. Urinblæra er elastisk og rommer
opptil en halv liter urin. Når vi drikker mye, blir
urinen lys; når vi drikker lite, blir den mørkere.
Urinrøret går ut fra bunnen av urinblæra. Menn
har lengre urinrør enn kvinner. Nyrene sørger for
at vi ikke skiller ut for mye vann gjennom urin. Vi
skiller også ut vann gjennom svette og avføring og
når vi puster.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
241
tbnnfoesbh
;dgY³nZahZhdg\VcZcZ
HVchZcZ
;dgY³nZahZhdg\VcZcZh³g\Zg[dgVibViZcWa^g
YZaideed\heVaiZi!ha^`ViXZaaZcZ`VciVdee
c²g^c\hhid[[ZcZ#;dgY³nZahZh`VcVaZcWZhi€gVk
bjcc!he^hZg³g!bV\ZhZ``!incciVgb!in``iVgb
d\ZcYZiVgb#AZkZg!\VaaZWa²gZ!Wj`henii`_ZgiZa
d\henii`_ZgiaZga^\\ZgjiZc[dg`VcVaZc!bZc]³gZg
i^a[dgY³nZahZhdg\VcZcZ#
<_ZccdbhVchZcZdeeaZkZgk^kZgYZc#9ZcZc`ZaiZ
hVch]VgheZh^Va^hZgiZhVchZXZaaZghdbgZ\^higZ"
gZgja^`Z^ccign``#
;dg€hZb€anhZi\€\_Zccdb]dgc]^ccV!³nZ`Vb"
bZgZi!a^chV!\aVhhaZ\ZbZid\i^ahVchZXZaaZcZe€
cZii]^ccVWV`Zghi^³nZi#9Zg[gVhZcYZhcZgkZ^b"
ejahZgi^ahnchhZciZgZi^]_ZgcZc#6khiVcYZcbZa"
adba^chVd\cZii]^ccVVk\_³gdbk^Zgc²ghnciZ!
aVc\hnciZZaaZg]VgcdgbVaihnc#
IZccZcZYZaZgdeebViZc!d\heniiZiWaVcYZh^cc
d\\_³gbViZcWa³i#K^YniiZgbViZcWV`dkZgbZY
ijc\V!d\hkZa\gZÓZ`hZcjia³hZh#BViZc[gV`iZh
£nZWgnc!³nZad``!³nZk^eeZgd\i€gZgWZh`niiZg
\_Zccdbhe^hZg³gZii^abV\ZhZ``ZcbZYW³a\ZcYZ
³nZi#
bjh`ZaWZkZ\ZahZg#
;dg€]³gZb€anYZc[Vc\ZhdeeVk³gZbjha^c\Zc
>bV\ZhZ``Zci^ahZiiZhbV\ZhV[i!d\bjh`aZg^
d\\€\_Zccdb³gZ\Vc\Zc![€igdbbZ]^ccVi^a€
bV\ZhZ``Zch³g\Zg[dg€WaVcYZ^cc]daYZi#>idak"
k^WgZgZ!dkZg[³gZk^WgVh_dcZcZi^a³gZ`cd`aZcZd\
Òc\ZgiVgbZci^ahZiiZh\VaaZd\Wj`henii#<VaaZWa^g
k^YZgZi^aYZidkVaZk^cYj[³gYZ`dbbZg[gVbi^a
aV\Zi^aZkZgZcd\Wa^gaV\gZi^\VaaZWa²gV#C€gYZi
hVchZXZaaZcZ^hcZ\aZ]jhZi#9Zg[gVhZcYZhcZg"
`dbbZg[Ziig^`bVi^idakÒc\ZgiVgbZc!igZ``Zg
kZ^bejahZgi^a]³ghZahhZciZgZi^]_ZgcZc#
\VaaZWa²gVhZ\hVbbZcha^`Vi\VaaZi³bbZhji
9ZinigZ³gZiWZhi€gVk³gZbjha^c\!³gZ\Vc\d\
d\YZaZgdee[ZiiZi^hb€[ZiieZgaZg#7j`henii`_Zg"
igdbbZ]^ccZ#BZaadb³gZiWZhi€gVk]VbbZgZc!
iZaZcegdYjhZgZgWj`heniihdbi³bbZh^idakÒc"
VbWdaiZc!hi^\W³naZc!YZidkVaZk^cYjd\³gZigdb"
\ZgiVgbZcd\heVaiZgc²g^c\hhid[[Zg#
eZiZc#£gZigdbeZiZch³g\Zg[dgViYZiZghVbbZ
>incciVgbZcegdYjhZgZhiVgbhV[ihdb[dgihZi"
aj[iign``^ccZc[dghdbjiZc[dgigdbbZ]^ccV#9Zi
iZgheVai^c\Vkc²g^c\hhid[[ZcZ#:iiZgheVai^c\Zc
^cYgZ³gZiWZhi€gVkhcZ\aZ]jhZi!WjZ\Vc\ZcZd\
hj\Zhc²g^c\hhid[[ZcZdee^WadYd\anb[Z[gV
]^ccZhZ``ZcZ#£gZkd`hd\Ó^bbZg]€g^³gZ\Vc"
incciVgbZc#
\ZcWZh`niiZgYZinigZ³gZi#I^cc^c\WZ^cZiWZh`ni"
>in``iVgbZchj\ZhkVccd\hVaidee^WadYZi!d\
iZgbZaadb³gZid\YZi^cYgZ³gZi#
Vk[³g^c\ZcWa^gi³ggZgZ#C€gVk[³g^c\`dbbZgi^a
;dg€hbV`Z]Vgk^hbV`ha³`Zge€ijc\V#K^`Vc
ZcYZiVgbZc![€gk^Vk[³g^c\higVc\#6k[³g^c\Zc
h`^aaZhjgi!h³ii!hVaid\W^iiZgi#
WZhi€gVkj[dgY³nYZbVigZhiZg!WV`iZg^Zg!kVcc!
;dg€aj`iZ]Vgk^aj`iZhVchZXZaaZg#9Zh^iiZg
hVaiZg!\VaaZ[Vg\Zhid[[d\ha^b#
³kZghi^cZhZ]jaZc#K^`Vch`^aaZbZaadbÓZgZ
ijhZcaj`iZg#
;dg€[³aZ]Vgk^[³aZhVchZXZaaZg#9Za^\\Zg^
]jYZc#K^`Vc[³aZ`jaYZ!kVgbZ!WZg³g^c\d\
ign``#CZgkZZcYZcZ\_³gVik^`Vc`_ZccZhbZgiZ#
;dg€dg^ZciZgZdhhdb`gdeeZchWZkZ\ZahZd\
hi^aa^c\]Vgk^hVchZXZaaZg^YZi^cYgZ³gZi#
')'
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
CZgkZhnhiZbZi
@_³cchdg\VcZcZ
CZgkZhnhiZbZiiVg^bdi^bejahZg[gVdb\^kZahZcZ
d\[gV`gdeeZc!^i^aaZ\\i^a€hZcYZjiWZh`_ZYZg
[gV]_ZgcZc#
>ejWZgiZiZchiVgiZgegdYj`h_dcVk`_³cch]dgbd"
cZg!hdbh³g\Zg[dgjik^`a^c\Vk`_³cchdg\VcZcZ
d\hZ`jcY²gZ`_³cch`VgV`iZg^hi^`V#
CZgkZhnhiZbZiWZhi€gVk]_ZgcZc!gn\\bVg\Zc
d\cZgkZcZ^`gdeeZc#CZgkZXZaaZcZ]VgaVc\Z
jia³eZgZ[dg€[Vc\ZdeeWZh`_ZYZgd\[dg€hZcYZ
YZbk^YZgZ#
H²YXZaaZcZegdYjhZgZh^iZhi^`aZcZ!bdYcZh^
W^iZhi^`aZcZ![gV`iZh\_Zccdbh²YaZYZgZ!eVhhZ"
gZgh²YWa²gZcZ\_ZccdbegdhiViVd\ji\_Zccdb
jg^cg³gZi#H²YWa²gZcZh³g\Zg[dgc²g^c\i^a
h²YXZaaZcZ!d\egdhiViVh³g\Zg[dg³`iWZkZ\Za^\"
]Zi[dgh²YXZaaZcZ#
HZcigVacZgkZhnhiZbZiWZhi€gVk]_ZgcZcd\gn\\"
bVg\Zc#Hidg]_ZgcZcWZhi€gVkidYZaZghdbhin"
gZg]kZgh^c`gdeeh]VakYZa#>i^aaZ\\ZgYZibVc\Z
hZcigZbZYja^`Zdee\VkZg#A^aaZ]_ZgcZchVb"
dgYcZgbjh`ZaWZkZ\ZahZg[dg€[€]Zch^`ihbZh"
h^\ZWZkZ\ZahZg#=_ZgcZhiVbbZcZg[dgW^cYZahZc
bZaadbhidg]_ZgcZc!a^aaZ]_ZgcZcd\gn\\bVg\Zc#
=_ZgcZhiVbbZchdgiZgZg[³aZahZh^ccign``d\]Vg
hZciZg[dgh^g`jaVh_dcd\gZhe^gVh_dc#Gn\\bVg"
\Zc\€g[gV]_ZgcZhiVbbZci^a`dghgn\\Zc#
9ZieZg^[ZgZcZgkZhnhiZbZiZgcZgkZcZ^`gdeeZc#
CdZc\€gji[gV]_ZgcZc!d\cdZc[gVgn\\bVg\Zc#
9ZieZg^[ZgZcZgkZhnhiZbZiWZhi€gVkZck^a_Zhingi
d\Zc^``Zk^a_ZhingiYZa#GZÓZ`hZgZggZV`h_dcZg^
`gdeeZchdbh`_ZgjiZcVi]_ZgcZcWZhiZbbZgYZi#
EZc^hWZhi€gVkhkVbeaZ\ZbZg!d\YZc[€g
gZ^hc^c\kZYhZ`hjZaadee]^hhZahZ0YZi\_³gVi
YZc`Vc[³gZh^cc^`k^ccZchh`_ZYZ#
:\\XZaaZcZegdYjhZgZh^Z\\hid``ZcZ0YZ[Vc\Zh
deeVkZ\\aZYZgcZd\[gV`iZh\_ZccdbYZb
i^aa^kbdgZc#
@_³cchaZeeZcZYZ``Zgh`_ZYZ^cc\Vc\d\jg^cg³g#
BZchigjVh_dcZc`dbbZgXV#Zc\Vc\eZgb€cZY
d\kVgZg^(Ä,YV\Zg#BZaadb]kZgbZchigjVh_dc
\_³ga^kbdgZchZ\`aVgi^a€iV^bdiZiWZ[gj`iZiZ\\#
7gnhiZcZWZhi€gVk[ZiikZk!bZa`ZegdYjhZgZcYZ
`_ZgiaZg!ji[³ghZah\Vc\Zgd\WgnhikdgiZg#
:cYd`g^cZ`_ZgiaZg
:cYd`g^cZ`_ZgiaZgegdYjhZgZg]dgbdcZg#=dgbd"
cZcZZgWjYWg^c\ZgZ^`gdeeZck€g#
=dgbdcZcZh`^aaZhY^gZ`iZjii^aWadYZid\[gV`iZh
i^aYZXZaaZcZYZh`Vak^g`Ze€#
K^]VgbVc\ZZcYd`g^cZ`_ZgiaZg!d\YZiegdYjhZ"
gZhbVc\Z[dgh`_Zaa^\Z]dgbdcZg^YZb#:`hZb"
eaZge€ZcYd`g^cZ`_ZgiaZgZgWj`henii`_ZgiZaZc!
W^cngZcZ!iZhi^`aZcZd\Z\\hid``ZcZ#:`hZbeaZg
e€]dgbdcZgZg^chja^c!VYgZcVa^c!iZhidhiZgdc
d\³higd\Zc#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
')(
Pqqhbwfs
Nfs!!hkÀsf!
' HijYZgiZ\c^c\ZcZVkdg\VchnhiZbZcZe€h^YZ
&-)!d\h`g^k]k^a`Zidg\VchnhiZbY^hhZdg\V"
cZcZ]³gZgi^a/aj[ig³gZi!WadY€gZcZ!cngZcZ!
aZkZgZc!jg^caZYZgcZ!]_ZgcZc!a^kbdgZc!he^hZ"
g³gZi!iZhi^`aZcZ!]dYZh`VaaZc!hZcZcZ!Z\\"
aZYZgcZ!]_ZgiZi!b^aiZc#
( AV\ZciZ\cZhZg^ZVk[dgWgZcc^c\Zchdbh`_Zg
^ZcXZaaZ#IZ\cZcXZaaZd\ZcWadY€gZhdba^\\Zg
iZiikZY#K^h]kdgYVcc²g^c\hhid[[Zgd\d`hn\Zc
[gV`iZhbZYWadYZi!d\]kVhdbh`_Zgc€gc²"
g^c\hhid[[Zgd\d`hn\Zc`dbbZg^cc^XZaaV#
) IZ\cZcg³g`cd``Zad\h`g^kcVkce€YZaZcZ#
H`g^kd\h€]k^a`Zc[jc`h_dcYZja^`ZYZaZcZ]Vg#
* HijYZgaZYYZcZe€iZ\c^c\ZcVkh`_ZaZiiZie€
h^YZ&--!ZaaZghZe€ZcbdYZaaVkZih`_ZaZii#
H`g^kYZaZYYZcZYjkZicVkcZie€#
+ IZ\cZiaZYYd\hZiie€cVkc#H`g^kd\h€]k^a"
`Zcdee\VkZYZja^`ZYZaZcZVkaZYYZi]Vg#
, AZhdee[dgZcbZYZaZkcVkcZcZe€bjh`aZg
^`gdeeZc[gViZ\c^c\Zce€h^YZ&.'!d\k^h
]kdge€`gdeeZcYZZg#;dgiZaa]kVhaV\hineZ
bjh`ZaYZiZg#;dgiZaad\h€]k^a`ZVcYgZineZg
bjh`aZgk^]Vg!d\]kdgYZZg#
- IZ\cZiikZgghc^iiVk]jYZcd\h`g^ke€cVkc
d\[jc`h_dc#
. H`g^kbZYZ\cZdgY]kVhdbh`_Zg^]jYZc
c€gk^Wa^g`VaYZ!d\c€gk^Wa^gkVgbZ#
/ HZe€iZ\c^c\ZcVk]jYZce€h^YZ&.+d\k^h
]kVhdbZgZiYneih€g!d\]kVhdbZgZi
dkZgÓVi^h`h€g#
'& 7Zh`g^kaj[iVhkZ^i^aajc\ZWa²gZcZ!]kVhdb
h`_ZgYZg!d\kZ^Zci^aWV`Z#IVd\h€bZY]kdg"
YVchZakZejhi^c\Zch`_Zg#
'' 7Zh`g^kZaaZgiZ\cWadYZihkZ^\_ZccdbYZi
hidgZd\YZia^aaZ`gZiha³eZi#9j`VchiVgiZ^
kZchigZ]_ZgiZ`VbbZg#;dg`aVg]kVhdbh`_Zg^
`Ve^aa²gZcZ^YZihidgZd\YZia^aaZ`gZiha³eZi#
') IZ\c[dgY³nZahZhdg\VcZcZ!hZiie€cVkcd\
h`g^k]kVhdbh`_Zg^YZja^`Zdg\VcZcZ#
'* IZ\cZiikZgghc^iiVk³nZid\k^h]kdgYVcanhZi
\€g\_Zccdb³nZi[gVbi^acZii]^ccV#
'+ 7Zh`g^k]kdgYVcanYZc`dbbZg[gVbi^a
hcZ\aZ]jhZi#
', IZ\cijc\Vd\k^h]k^a`Zdbg€YZghdbgZ\^h"
igZgZgh³ii!hVai!hjgid\W^iiZgi#
'- IZ\cZibZccZh`Zd\k^h]kdgYVcZccZgkZ"
^bejah\€g[gVk^WZhiZbbZgdhh[dg€WZkZ\Z
VgbZci^ak^WZkZ\ZgYZc#K^hd\h€]kdgYVcZc
cZgkZ^bejah\€g[gVcdZciVge€dhhi^ak^dee"
[ViiZgViYZi]Vgh`_ZYY#
'. IZ\c^ccYZZcYd`g^cZ`_ZgiaZcZe€ZciZ\c^c\
VkZibZccZh`Z#H`g^ke€]k^a`Z]dgbdcZghdb
egdYjhZgZh^YZja^`Z`_ZgiaZcZ!d\]k^a`Zdee"
\VkZgYZja^`Z]dgbdcZcZ]Vg#=kdgYVc`db"
bZg]dgbdcZcZY^iYZh`Va!d\]kdgYVckZiYZ
ViYZiZgY^iYZh`Va4=k^a`ZXZaaZgigdgYjYZ
ja^`Z]dgbdcZcZh`Vai^a4
'/ IZ\cbVccZch`_³cchdg\VcZgd\h`g^ke€
cVkc#7Zh`g^kZaaZgk^he€iZ\c^c\Zch²YXZa"
aZcZhkZ^[gVYZWa^gegdYjhZgii^aYZ`dbbZg
ji#<_³g\gZ^Z[dg]kVhdbh`_ZgjcYZgkZ^h#
(& IZ\c`k^ccZch`_³cchdg\VcZgd\hZiie€cVkc#
;dg`aVg]k^a`Zcdee\VkZYZja^`ZYZaZcZ]Vg!
d\]k^a`ZYZaZghdbZg^ckdakZgi^bZchigjV"
h_dchhn`ajhZc#
J!ezcefo
(' 7gjYY![dghij^c\d\aZYYjiZVkhi^aa^c\Zg
h`VYZghdb`Vcdeehi€e€h`_ZaZiid\aZYY#AZh
^[³ghiZ]_ZaehYZaZc!h³`e€>ciZgcZiiZaaZgaZh^
VcYgZW³`Zgd\Òccji]kVhdbh`_Zg^`gdeeZc
kZYY^hhZi^ahiVcYZcZ!d\]kdgYVcYZWZ]VcYaZh#
(( AV\ZcY^\^iVaegZhZciVh_dcYZgYjk^hZgd\
WZh`g^kZg]kdgYVch`_ZaZii!bjh`aZgd\aZYY
hVbVgWZ^YZg[dg€h`VeZWZkZ\ZahZ#IVd\h€
'( AV\Zi`V`ZY^V\gVbhdbk^hZg]kdgbnZk²h`Z
bZY]kVhdbh`_ZgbZYh`_ZaZii!aZYYd\bjh`"
k^[€g^`gdeeZce€ja^`Zb€iZg!d\Zi`V`Z"
aZgkZY[dga^iZc![dghidgZaaZg[Z^aWZaVhic^c\#
Y^V\gVbhdbk^hZg]kdgYVck^h`^aaZgjik²h`Z#
'))
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve# 8
;;!bobupnj!ph!gztjpmphj
€ÒccZji^]k^a`Zc\gVYbZYZaZkZcZhe^hZg
ÒWZgg^`bVi#AV\ZcdkZgh^`idkZg]kVYZhe^hZg
^]kZgYV\Zc!d\hZiigZhjaiViZcZ^cc^ZcdkZg"
h^`i#9j`VcYZaZgZhjaiViZcZ^ccha^`/ÓZgZ
\Vc\Zg]kZgYV\!‚c\Vc\]kZgYV\!igZ\Vc\Zg
^j`V!‚c\Vc\^j`Vd\h_ZaYcZgZZcc‚c\Vc\
^j`V#H³`d\h€e€HiVi^hi^h`hZcigVaWng€lll#
hhW#cdd\jcYZgh³`Wgj`ZcVkVk[³g^c\hb^Y"
aZg#IZc`\_ZccdbYZiYjÒccZgji!d\[dgZha€
bja^\Z[dgZWn\\ZcYZi^aiV`#9j`VcaZhZdb
[dghideeZahZe€h^YZ'+'#
() AV\ZcWgdh_ngZhdbk^hZg]kdgYVc]jYZcgZV"
\ZgZge€hdaanh#K^hW€YZWgVcch`VYZd\[VgZc
[dg`gZ[i#9j`VcaZhZe€h^YZ'*'d\h³`Ze€
>ciZgcZii[dg€ÒccZjibZgdbhVbbZc]Zc"
\ZcbZaadbdkZgYgZkZchda^c\d\[³ÓZ``gZ[i#
IVd\h€bZY^Wgdh_ngZc]kdgYVcZch`VaWZ"
h`niiZhZ\bdi[dgbnZhdaanh#
(* AZhdbÒWZge€h^YZ&(.d\[dg`aVgbZYZ\cZ
dgY]kVZcW³ghe^hZ[dg€[€^hZ\cd`ÒWZg
]kZgYV\#H`g^kd\h€]kdg[dgYZiZg\jchi^\€
he^hZYZi#<_³gZcjcYZgh³`ZahZ^`aVhhZc[dg
Qsblujtl
!
00 9gneeZcYg€eZ_dYa³hc^c\e€ZidW_Z`i\aVhh#
9gVZc[nghi^``dkZg^cch^YZcVkbjcc]jaZc#
G³gbZY[nghi^``ZcdkZg^cch^YZcVkbjcc]j"
aZc#AZ\\ZiYZ``\aVhhdkZgd\hZe€YZi^Zi
b^`gdh`de#IZ\cYZiYjhZg#
00 <g^hZc]VgZi]_ZgiZhdba^\cZgk€gi#H`V[[
\g^hZ]_ZgiZg[gVhaV`iZg^Zi#=kV`VcYj\_Zc"
`_ZccZd\ÒccZji4
00 7ZkZ\e€h€bVc\ZaZYYYj`Vc!d\[dgiZaaZc
bZYZaZk]kVYZ]ZiZg#Eg³kd\h€ji[dgh`_ZaaZc
e€WZkZ\Za^\]Zi^`jaZaZYYd\]Zc\hZaaZYY#
00 <VaaZÒc[dgYZaZg[Zii#;dg€hZ]kdgYVc\VaaZ
k^g`Zg!`VcYjiV[Ziid\kVcc^ZcWdaaZ#IV
dee^ZieVgYg€eZgOVadZaaZgZiVccZideekVh`"
b^YYZa#7Zh`g^kd\iZ\c]kVhdbh`_Zg#
00 @_Zcce€Z\cZbjh`aZg!higVbYZbd\haVee
Vk^YZb#;^ccjidbYZW³nZgZaaZghigZ``ZgZi
aZYY!d\^i^a[ZaaZ]k^a`Zi#HZh€e€h^YZ&.'d\
Òccji]kVbjh`aZcZ]ZiZg#
00 <_³gZcWZkZ\ZahZd\`_Zcc]k^a`Zbjh`aZgYj
Wgj`Zgc€gYjW³nZgd\higZ``ZgZiaZYY#AZ\\
bZg`Zi^a]k^a`ZiaZYYYjWgj`Zg!d\]k^a`Z`cd"
`aZghdbZgbZY^WZkZ\ZahZc#
00 IZhi]kdg\dYajc\Z`VeVh^iZiYj]Vg!kZY]_Zae
Vkajc\ZkdajbedhZgZaaZgVcYgZVeeVgViZg#
00 Aniie€]_ZgiZibZYZihiZidh`ded\`_Zcce€
ejahZc#:gYZicdZchVbbZc]Zc\4=kVZg[dg"
h`_ZaaZc4=kdg[dg4
00 JcYZgh³`jg^cZcY^cbZYjg^chi^md\[dgiZaa
]kVhdbcdgbVaih`Vak²gZ^jg^cZc#
00 9^hhZ`ZgZi`j³nZd\Òcc[gVbi^aYZja^`Z
YZaZcZVk³nZi#;dgiZaahVbi^Y^\]kdgYVcanhZi
\€g\_Zccdb³nZi#
00 <€hVbbZcidd\id#;Zhiid`cVeeZc€aZg^
Z^eVeeaViZbZYdbigZci&XbbZaadbgdb#
EVhhe€ViYZZghij``Zia^`ZaVc\i\_Zccdb
eVeeaViV#Hi^``YZidc€aZcZbdign\\Zce€
bZYZaZkZc!bZc^``Zhi^``]VgYi#He³gdb
bZYZaZkZc`_ZccZgZiiZaaZgidhi^``#<_³gYZi
hVbbZe€ZcÒc\ZgijeejiZcVibZYZaZkZc
hZg#He³gdbbZYZaZkZc`_ZccZgZiiZaaZgid
hi^``#;dg`aVggZhjaiViZi#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
')*
@Ve^iiZa&%
A^khhi^ahhn`YdbbZg
<hWb³h[fbWd[d
C€gYj]VgVgWZ^YZibZYYZiiZ
`Ve^iaZi!h`VaYj`jccZ/
00[dg`aVgZ]kdgYVc`gdeeZcZg
Wn\Ydeed\[jc\ZgZg^[dg]daY
i^aa^khhi^ahhn`YdbbZg!d\
[dg`aVgZ`dchZ`kZchZgVkhk^`i
^k^iVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg
DgY[dg`aVg^c\Zg/
A^khhi^ahhn`YdbbZg/Hn`YdbbZg
hdbk^hZak`Vck²gZbZY€e€k^g`Z
jik^`a^c\ZcVk#
K^iVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg/A^khk^`"
i^\Z`gdeeh[jc`h_dcZg!hdbVi]_Zg"
iZiha€gd\k^ejhiZg#
')+
Jonas er utdannet helsefagarbeider og er nærmeste nabo til
Arne Svendsen. Jonas har i lengre tid hjulpet Arne med en
del praktiske ting, som å måke snø, klippe plenen og av og
til ta en tur i butikken når det er noe Arne Svendsen har
glemt å kjøpe. Jonas er ofte innom for å ta en kopp kaffe og
en prat. For en stund siden fikk Arne hjerteinfarkt. Da var
det Jonas som fikk Arne på sykehus.
6gcZHkZcYhZc]Vg`dbbZi]_Zb[gVhn`Z]jhZi#=VcZg
gZYY[dg€[€Zicnii]_ZgiZ^c[Vg`i!d\]Vc]daYZghZ\YZg[dg
bZhi^gd#6gcZHkZcYhZc[dgiZaaZgVi]VcÒ``bVc\Z\dYZ
g€Ye€hn`Z]jhZidb]kdgYVc]VcW³gaZkZ[dg€]^cYgZVi
]Vc[€g]_ZgiZ^c[Vg`i^\_Zc#EgdWaZbZiZgVie€hn`Z]jhZi
kVgYZih€bnZcniid\h€bnZ^c[dgbVh_dcVi]Vc^``Z
]jh`Zgh€bnZVkYZiYZhV#=Vche³gYZg[dg?dcVhdb
g€Y!d\?dcVhk^a\_ZgcZ]_ZaeZ#
?dcVh[dgiZaaZg[³ghidb[dg]daYhdb]VgWZinYc^c\[dg
jik^`a^c\ZcVk]_ZgiZ^c[Vg`i#:iiZgVi?dcVh]Vg[dgiVaiYZi
]VckZidb]_ZgiZ^c[Vg`i!WZhiZbbZgYZhZ\[dg€iViV`^
YZja^`Zg^h^`d[V`idgZcZ^ijgd\dgYZc#
9ZWZ\nccZgbZYbViZc#9Z\€g\_Zccdb]kV6gcZ
HkZcYhZche^hZg^a³eZiVkZcYV\!d\aV\ZgZc]VcYaZa^hiZ
bZYhjccZgZVaiZgcVi^kZg#:iiZgYZiiZ[dgZha€g?dcVhViYZ
h`Va`VgiaZ\\Z]kdgbnZ6gcZHkZcYhZcZg^V`i^k^iZi#9Zi
k^hZghZ\ViWdgihZii[gVZca^iZcijg]kZgdchYV\bZYZc
kZcc!]daYZg]VchZ\bZhi^gd#
9ZY^h`jiZgZgbja^\]ZiZcZ[dgVi6gcZHkZcYhZch`Va
k²gZbZgV`i^k!d\jcYZgh³`ZgdbYZiÒccZhcdZci^aWjY
^c²gb^a_³Zihdb`jccZeVhhZ#?dcVh[dgZha€gVi6gcZ
HkZcYhZc`VcWgj`ZZch`g^iiZaaZg!ha^`Vi]VchZak`Vc
hZ]kdgbnZ]VcWZkZ\ZghZ\^a³eZiVkZcYV\#H€`Vc
YZaZ\\ZZceaVc[dg]kdgYVc]Vc`Vc³`ZVciVaaZih`g^ii^
i^YZc[gVbdkZg#
6gcZHkZcYhZcZgbdi^kZgi[dg€\_³gZcdZbZYa^khhi^"
aZch^cd\Zg\aVY[dgVi?dcVhZgh€edh^i^ki^a€]_ZaeZ]Vc#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Hjerteinfarkt er en av livsstilssykdommene du kan lese om i dette
kapitlet. I eksemplet over ser vi at Jonas:
:: kjenner til sykdommen hjerteinfarkt
:: har kunnskap om faktorer som kan påvirke utviklingen av
hjerteinfarkt
:: har kunnskap om hva slags mat Arne Svendsen bør spise
:: vet at det er viktig med fysisk aktivitet og diskuterer og
undersøker hvilke muligheter som finnes
:: er et engasjert medmenneske. Jonas’ engasjement smitter
over på Arne Svendsen, slik at han blir positiv til å legge om
livsstilen sin.
For å forstå hva som skjer i kroppen ved de ulike sykdommene,
trenger du kunnskap om kroppens anatomi (oppbygging) og
fysiologi (funksjon). I dette kapitlet vil vi først og fremst forklare
hva som skjer med kroppen når det oppstår sykdom, og vi ser på
hvilke faktorer som bidrar til utviklingen av sykdommene, og hva
den enkelte kan gjøre for å forebygge livsstilssykdommer.
Før du går videre:
Diskuter med en medelev hva som er usunt. Vet du om noen sykdommer som vi kan få hvis vi lever usunt? Hva vet du om disse
sykdommene?
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Les læreplanmålet på forrige side og lag deg dine
egne læringsmål.
Når du har arbeidet deg
gjennom hele kapitlet, kan
du sjekke om du har nådd
målene dine.
247
A^khhi^ahhn`YdbbZg
:ca^khhi^ahhn`Ydbk^ah^Zc
hn`YdbYZcZc`ZaiZhZak`Vc
e€k^g`Zbja^\]ZiZc[dg€[€
\_Zccdbh^ca^khhi^a#
Mange av de sykdommene vi sliter med og mange også dør av i
vår del av verden, har med livsstilen vår å gjøre. En livsstilssykdom vil si en sykdom den enkelte kan påvirke muligheten for å
få gjennom sin livsstil. For eksempel kan vi si at den enkelte velger hva slags mat han vil spise, om han vil røyke, og om han vil
mosjonere. I stor grad er det den enkelte som velger hvordan han
eller hun vil leve. Men betyr det at alt ansvaret for sykdommen
legges hos den enkelte? Det er mye den enkelte kan gjøre, men
den livsstilen vi velger, er også påvirket av det samfunnet vi lever i.
;dg]daY^hVb[jccZi]Vg
d\h€WZinYc^c\[dgk€g
a^khhi^a#
Forhold i samfunnet som kan ha betydning for vår livsstil, er for
eksempel om sunne matvarer er dyre eller billige, om det er lett å
få tak i sunne matvarer, om lufta er ren eller forurenset, om det er
tilgang på nødvendige helsetjenester, og om omgivelsene er tilrettelagt for å drive med fysisk aktivitet. Det er også viktig å påpeke
at risikoen for at vi får en livsstilssykdom, kan være genetisk
betinget, det vil si arvelig. Noen er mer disponert enn andre for å
få ulike sykdommer gjennom arv.
De fleste livsstilssykdommene har ikke en bestemt årsak.
Oftest brukes heller ikke begrepet årsak. Forskere har kommet
fram til at det er mange forhold som bidrar til å utvikle de ulike
livsstilssykdommene. Disse forholdene kalles risikofaktorer.
G^h^`d[V`idgZgZg[dg]daY
hdb`Vc[³gZi^ahn`Ydb#
')-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Livsstilssykdommene gir mange plager, og noen av livsstilssykdommene må en leve med resten av livet uten å bli frisk. Det
beste er derfor å forebygge at de oppstår.
Det er vanskelig å skille klart mellom hva som er en livsstilssykdom, og hva som ikke er det. Noen sykdommer har vi større
mulighet til å forebygge, og det er de som vanligvis regnes blant
livsstilssykdommene. Ved alle sykdommene er det forhold vi ikke
kan påvirke. Det er arv, alder og kjønn. I dette kapitlet tar vi for
oss disse livsstilssykdommene:
:: kreft
:: beinskjørhet
:: belastningslidelser
:: KOLS
:: hjerte- og karsykdommer
:: forstoppelse
:: overvekt
:: diabetes
:: seksuelt overførbare infeksjoner
:: rusrelaterte sykdommer
:: psykiske lidelser
Sykdom på cellenivå
Kroppen er bygd opp av billioner av celler med ulike oppgaver.
De fleste cellene i kroppen deler seg hele tiden, det dannes nye
celler, og de gamle cellene dør. For eksempel lever hudcellene ca.
en måned og de røde blodcellene ca. fire måneder. Ved at det hele
tiden dannes nye celler, blir kroppen vedlikeholdt. Du kan lese
om celler og vanlig celledeling på side 187.
Kroppen består av celler.
Og det dannes hele tiden
nye celler.
Kreft er unormal celledeling som fører til at det
dannes svulster.
Kreft
Kreft er en sykdom som oppstår fordi cellene i et område deler seg
altfor mye. Vi sier at celledelingen er ukontrollert. Det fører til at
det dannes svulster av alle de nye cellene. Det kan skje de fleste
steder i kroppen.
Hvilke kreftformer kjenner du til? Hvilke organsystemer
rammer disse kreftformene?
I tillegg kan kreft spre seg til andre organer i kroppen (metastasere). Kreften kan spre seg ved at svulsten vokser inn i organer
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
249
@gZ[i\^g\ZcZgZaaZhnbe"
idbZg!hdbcZYhViiVaa"
bZcci^ahiVcY!d\hnbeidbZg
[gVdg\VcZihdb]Vg`gZ[i"
hkjahiZc^hZ\#
@gZ[iWZ]VcYaZhd[iZhibZY
XZaaZ\^[i!hig€aZWZ]VcYa^c\
d\deZgVh_dc#
'*%
i nærheten, eller spres med blod eller lymfe til andre steder i
kroppen. Kreft gir mange ulike symptomer, og vi kan dele dem i
to kategorier:
00 Generelle symptomer kan være nedsatt allmenntilstand
med dårlig matlyst, vekttap, trøtthet, feber og anemi. Disse
symptomene oppstår fordi kreftcellene hele tiden deler seg,
og dette krever mye næringsstoffer. Det fører til at resten av
kroppen får for lite, og en føler seg syk.
00 Noen symptomer oppstår på grunn av kreftsvulstens plassering. For eksempel vil en som har lungekreft, få pusteproblemer, og en med tykktarmskreft kan få problemer med å få
tømt tarmen.
Behandling ved kreft er ofte en kombinasjon av flere behandlingsformer. Vanlige behandlingsformer er cellegift, strålebehandling
og operasjon. I noen tilfeller behandles kreft også med andre
medisiner. Cellegift hemmer cellevekst, strålebehandling skader
kreftceller, og operasjon fjerner kreftsvulsten. Men både cellegift
og strålebehandling påvirker også friske celler. Ved operasjon kan
ikke alltid alt fjernes.
Tidligere var kreft for de fleste forbundet med død. I dag er det
mange som blir friske etter behandling. Kreft er likevel årsaken til
ca. 25 prosent av alle dødsfall i Norge.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Brystkreft
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Det vil si
at det stort sett er kvinner som
får sykdommen, og risikoen for å
få brystkreft øker med økt alder.
Forskere mener også at hormonbehandling i forbindelse med
overgangsalder øker risikoen for
brystkreft. I den senere tid har det
kommet fram at kosthold med mye fett antagelig øker risikoen
for brystkreft. Arv har også betydning.
Symptomene er først og fremst at det kan kjennes en kul i
brystet, eller at brystet har forandret fasong. Etter hvert kan
det komme blodvæske fra brystvorta eller sårdannelse på brystet. Behandlingen er å fjerne kulen eller hele brystet. I tillegg
kan det være aktuelt med strålebehandling, cellegift eller andre
medikamenter.
Brystkreft er den vanligste
kreftformen blant kvinner.
Forskning viser at hormonbehandling og usunt kosthold har betydning for
utvikling av brystkreft.
Kreft i blærehalskjertelen (prostatakreft)
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. Årsaken
til prostatakreft er ukjent, men mye tyder på at arv har betydning.
Prostatakreft oppstår i prostata, kjertelen som ligger like under
urinblæra hos menn.
Symptomer på prostatakreft er i første omgang problemer med
vannlating. Det kan være at en tisser ofte, ikke får tømt blæra
ordentlig og får blod i urinen. Kreftsykdommen vil også gi nedsatt allmenntilstand. Prostatakreft behandles med operasjon, hormonbehandling, cellegift og stråling.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant
menn.
Det er sannsynlig at arv
har betydning for utvikling
av prostatakreft.
Lungekreft
Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, og det er
den kreftformen som fører til flest dødsfall. Hos kvinner har lungekrefttilfeller økt til det femdobbelte de senere årene. Lungekreft
starter oftest i luftrørgreinenes slimhinne. Derfra kan den spre seg
til andre deler av kroppen.
Symptomer på lungekreft er hoste, pustebesvær, trøtthet,
kvalme, feber og dårlig appetitt. Noen ganger kan symptomene
komme så sent at kreften allerede har spredd seg. Behandling
av lungekreft er cellegift, strålebehandling og operasjon. Ca.
85 prosent av alle tilfeller av lungekreft ville vært unngått hvis
ingen røkte.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Lungekreft fører til flest
dødsfall. Røyking er den
viktigste årsaken til lungekreft.
251
In``iVgbh`gZ[i
A^`ZbVc\Z`k^ccZgd\
bZcc[€gin``iVgbh`gZ[i#
BnZinYZge€Vi`dhi]daYZi
]VgWZinYc^c\[dgjik^`a^c\
Vkin``iVgbh`gZ[i#
Tykktarmskreft er en hyppig kreftform som fordeler seg likt mellom menn og kvinner. Symptomer på tarmkreft er endret avføringsmønster, blod i avføringen og trøtthet, vekttap og anemi
(lave hemoglobinverdier). Årsaken til tarmkreft er ikke avklart,
men mye tyder på at kosten er en medvirkende årsak. Behandlingen er vanligvis operasjon.
;³ÓZ``gZ[i
;³ÓZ``gZ[i]Vg³`ibnZYZ
h^hiZ€gZcZ!d\hda^c\Zg
€ghV`Zc#
Føflekkreft har økt til det seksdobbelte de siste 30 årene.
Føflekkreft er et resultat av overdreven soling, Særlig har solbrenthet i barneårene stor betydning. Føflekkreft oppstår i pigmentcellene i huden. Behandlingen er å fjerne føflekken. Mange dør av
føflekkreft fordi kreften ikke oppdages før den har spredd seg til
andre organer.
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
En vet ikke alltid hva som er grunnen til at noen får kreft, men i
stadig flere tilfeller av kreft ser forskere sammenheng mellom livsstil og kreft. For eksempel vil som nevnt 85 prosent av alle tilfeller
av lungekreft vært unngått hvis ingen røkte. Bruk av snus og passiv røyking er også skadelig. Det er også en klar sammenheng mellom overdreven soling og føflekkreft.
9ZiZghVbbZc]Zc\bZaadb
a^khhi^ad\bVc\Z[dgbZg[dg
`gZ[i#
'*'
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Forskere har også sett at et kosthold
med blant annet mye fett, gir økt risiko
for brystkreft og tarmkreft. Det anbefales også å unngå sukker, sterkt saltet,
røkt eller grillet mat, og begrense inntaket av rødt kjøtt. Lite fysisk aktivitet,
overvekt og stort alkoholinntak, dvs.
faktorer som vi selv kan påvirke, kan
også redusere faren for kreft.
Et kosthold med mye frukt og
grønnsaker er med på å forebygge kreft.
Frukt og grønnsaker inneholder mye
antioksidanter, stoffer som har vist seg å være gunstige for å forebygge kreft. Selv om vi vet at antioksidanter er sunt, vet vi fremdeles ikke nok om hvilke andre stoffer i frukt og grønnsaker som
virker beskyttende mot kreft. Sannsynligvis er det er kombinasjon
av mange stoffer som finnes i frukt, grønnsaker og bær. I tillegg
anbefales grovt brød, fet fisk og belgfrukter.
Antioksidanter i frukt
og grønnsaker forebygger
kreft.
Forskning viser at ett av tre tilfeller av kreft har den enkelte
mulighet til å forebygge. Det vil altså si at det også er en risiko for
å få kreft selv om en følger gode råd for å forebygge det.
Gode råd for å forebygge kreft er:
:: ikke røyk, snus eller opphold deg i røykfylte rom
:: ha normal vekt
:: vær fysisk aktiv
:: ha et kosthold med mye frukt og grønt, grovt brød, fet fisk
og belgfrukter
:: drikk lite eller ingen alkohol
:: beskytt deg mot solbrenthet med krem, klær og skygge
Det er mange gode råd
mot kreft.
For å forebygge kreft er det også viktig å styrke immunforsvaret. Det
styrkes best ved god egenomsorg. Det kan du lese om i kapittel 1.
Et godt immunforsvar
forebygger kreft.
Hvor ofte tenker du på at du selv kan påvirke risikoen
for å få kreft?
Drøft dette i klassen, og få fram ulike synspunkter på
om vi bør tenke mer på det eller ikke.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
253
Hn`YdbbZg^h`_ZaZii!aZYYd\
bjh`aZg
H`_ZaZii!aZYYd\bjh`aZg
h³g\Zg[dgVik^`VcWZkZ\Z
dhh#;dga^iZ![dgbnZd\[Z^a
Wgj``Vc\^hn`Ydb#
For å kunne bevege oss trenger vi skjelett, ledd og muskler. Musklene er festet til skjelettet, og når vi bruker musklene, bøyer eller
strekker vi leddene. Hvis vi bruker skjelett, ledd eller muskler for
lite, for mye eller feil, kan vi få plager og sykdommer.
Du kan lese om skjelett, ledd og muskler på sidene 188 til 195.
7Z^ch`_³g]Zi
7Z^ch`_³g]Zi\_³gWZ^ckZkZi
hkV`i!d\YZi[³gZgaZiii^a
WgjYY#
'*)
Beinskjørhet, eller osteoporose, som det også heter, oppstår fordi
skjelettet har tapt så mye beinvev at det blir svakt og brekker
lettere. I skjelettet foregår det hele tiden en oppbygging og nedbryting av beinvev. Alle vil få en litt redusert beintetthet etter
hvert som vi blir eldre; en viss grad av osteoporose etter hvert som
tiden går, er derfor helt normalt. Men hos noen brytes beinvevet
ned såpass mye at de får skjøre, sprø knokler og økt risiko for å
brekke noe. Knoklene kan bli så skjøre at det kan oppstå brudd
selv bare med liten påvirkning.
Hver tredje kvinne over 50 år i Norge får beinskjørhet. Hos
kvinner sørger kjønnshormonene for at knoklene inneholder mye
kalsium og er sterke. Etter overgangsalderen lages det nesten ikke
kjønnshormoner i kvinnekroppen.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Risikofaktorer og forebygging
Vi vet ikke helt sikkert hvorfor det er så mange i Norge som
får beinskjørhet, men vi vet en del om hva det er som påvirker
beintettheten vår. Mye tyder på at et lavt inntak av kalsium øker
risikoen for å få beinskjørhet; det samme gjør et lavt inntak av
vitamin D. For at kroppen skal ha nytte av kalsium, trenger den
vitamin D. Les mer om dette på side 142 og 146.
Nordmenn er i gjennomsnitt både høyere og tynnere enn store
deler av den vestlige befolkningen. Det øker også risikoen for å
få beinskjørhet. Å drive såkalt vektbærende aktivitet, det vil si å
belaste kroppen mer enn normalt, er positivt for beinstrukturen.
Det betyr at de som har litt mer muskler og vekt på kroppen, har
mindre risiko for å få beinskjørhet.
Røyking og et høyt inntak av kaffe har også vist seg å kunne
tære på skjelettet, og i Norge drikker vi mye kaffe. Personer som
lever et svært stillesittende liv, er betydelig mer utsatt for utvikling
av beinskjørhet. Fysisk aktivitet stimulerer beinbygningen; da blir
mer kalsium tilført skjelettet enn det som brytes ned.
Forebygging av beinskjørhet skjer gjennom et sunt levevis, kalsium- og D-vitamintilskudd og hos kvinner eventuelt behandling
med kvinnelig kjønnshormon.
Gode råd for å forebygge beinskjørhet er:
:: ha et sunt og variert kosthold med nok kalsium og
vitamin D
:: hold en normal kroppsvekt uten å være for tynn
:: ikke røyk
:: ha et moderat inntak av kaffe
:: vær fysisk aktiv
Et kosthold med lite vitamin D og kalsium i tillegg
til lav fysisk aktivitet kan gi
beinskjørhet.
Det finnes gode råd mot
beinskjørhet.
Belastningslidelser
Hva tenker du på når du hører ordet belastningslidelser?
Belastningslidelser er vedvarende smerter i muskler, sener og
ledd. Belastningslidelser oppstår ved belastninger over lengre tid
og belastninger uten variasjon og pauser. Belastning på muskler
fører til muskelspenninger, som igjen fører til opphopning av
avfallsstoffer. Psykiske belastninger, som stress og opplevelsen av å
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Belastningslidelser oppstår på grunn av overbelastning på muskler, sener
og ledd.
255
ikke lykkes, kan også gi muskelspenninger. Overvekt fører ofte til
belastningslidelser på ledd. 40 prosent av årsakene til sykefravær
er belastningslidelser med smerter fra muskler, sener og ledd.
;dgaZc\Z![dgd[iZ![dghidg
d\[Z^aWZaVhic^c\`Vc\^
WZaVhic^c\ha^YZahZg#
HVbbZc]Zc\ZcYZbjh`Za"
VgWZ^Yd\ijc\Za³[i`Vc\^
kdcYZbjh`aZg!WZiZccZahZg
^hZcZgd\]dYZe^cZ#
9ZiÒccZh\dYZg€Ybdi
WZaVhic^c\ha^YZahZg#
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med
hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor
belastningen er, og hvordan en belaster. Når vi står, sitter, bøyer
oss eller løfter, kan vi bruke kroppen slik at vi belaster feil eller for
mye. Hvis bord, stoler, arbeidsbenker, maskiner og verktøy ikke
er tilpasset den enkelte, er det stor risiko for at vi får belastningslidelser.
Det er særlig ryggen, nakken, skuldrene og armene som belastes feil eller for mye. Arbeidstakere som har mye tungt arbeid, er i
tillegg ofte også utsatt for belastningslidelser i hofter og knær. For
eksempel er ambulansearbeidere en yrkesgruppe som løfter både
mye og tungt.
Arbeidsstillinger som krever at musklene må strammes sammenhengende over lang tid (statisk muskelarbeid), vil gi plager.
Feil kroppsholdning og for stor belastning på ryggen når vi løfter, gir samme resultat. Vi kan få stramme, vonde muskler og
betennelser i sener. Når musklene i ryggen og nakken strammes
over tid, blir blodtilførselen til hodet dårligere, og det kan føre
til hodepine. Hodepine kan en også få av å konsentrere seg om å
lese på pc-skjerm over lengre tid. En utrent kropp vil tåle mindre
belastninger enn en godt trent kropp. Stress bidrar også til at vi
strammer musklene mer.
<dYZg€Y[dg€[dgZWn\\ZWZaVhic^c\ha^YZahZgZg/
00 VgWZ^Y^Zg\dcdb^h`g^`i^\Zhi^aa^c\ZghZ`Ve^iiZa'
00 kVg^ZgVgWZ^Yhdee\VkZcZ
00 iVeVjhZgd\a³hdeebjh`aZcZbZY_ZkcZbZaadbgdb
00 h³g\[dgViVgWZ^YheaVhhZcZgi^aeVhhZi
00 hing``gdeeZc\_Zccdb[nh^h`V`i^k^iZi
00 gZYjhZgZkZcijZaadkZgkZ`i
00 jcc\€[dgbnZ[nh^h`d\ehn`^h`higZhh
'*+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Sykdommer i respirasjonsorganene
Respirasjon betyr å puste. Vi puster for å få oksygen til cellene i
kroppen, og for å kvitte oss med karbondioksid. Ved sykdommer
i respirasjonsorganene reduseres muligheten for å få oksygen til
lungene og videre rundt i kroppen og til å kvitte seg med karbondioksid. Du kan lese om respirasjonsorganene på side 199.
Astma er en sykdom som i noen sammenhenger nevnes blant
livsstilssykdommene. En av grunnene til det er at antallet personer som har astma, har økt de senere årene. Forurensning er en av
grunnene til det. Men den enkelte har liten mulighet for å hindre
utvikling av astma. Astma er også i stor grad en arvelig sykdom,
og sykdommer som kan være arvelige, regnes ikke som livsstilssykdommer i noen miljøer. Derfor er ikke astma tatt med i denne
sammenhengen. Likevel skal det nevnes at astma kan utløses av
og bli verre av røyking, dårlig inneklima og annen forurensing.
Vi puster for å få oksygen
til cellene, og for å kvitte
oss med karbondioksid.
Ved sykdom i respirasjonssystemet blir det vanskelig
å puste.
Astma kan utløses av forurensning, men regnes av
mange for ikke å være en
livsstilssykdom.
KOLS
Forkortelsen KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom.
KOLS er en samlebetegnelse for sykdommer som gir pustebesvær
på grunn av kronisk innsnevring av luftveiene, eller sammenfall av
små luftveier og lungeblærer som fører til at oksygenopptaket blir
redusert. I tillegg har KOLS-pasientene stor slimproduksjon og
ødelagte flimmerhår i luftveiene som gjør at slimet hoper seg opp.
De vanligste sykdommene når en har KOLS, er kronisk bronkitt og emfysem. Kronisk bronkitt er en vedvarende betennelsesHelse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
KOLS gir pustebesvær på
grunn av kronisk bronkitt
eller emfysem.
257
tilstand i luftrørgreinene (bronkiene), og emfysem er en tilstand der
mange små lungeblærer vokser sammen til færre store. Dette fører
til at overflaten på lungeblærene blir mindre, og de klarer ikke å gi
fra seg nok oksygen til blodet. Dette gir pustebesvær. Det er ingen
behandling som kan kurere KOLS, men noen medisiner kan hjelpe
for pustebesværet. Mange trenger ekstra oksygentilførsel.
@_ZccZgYjcdZchdb]Vg@DAH4HcV``bZYeZghdcZcd\
Òccji]kdgYVchn`YdbbZcVgiZghZ\#
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
@DAHdeehi€ge€\gjccVk
g³n`^c\ZaaZgVcYgZh`VYZ"
a^\Z\VhhZg#
9ZiÒccZh\dYZg€Y[dg€
[dgZWn\\Z@DAH#
'*-
KOLS oppstår som resultat av langvarig påvirkning av skadelige
gasser i luftveier og lunger. 70 prosent av tilfellene skyldes røyking,
og én av seks røykere får sykdommen.
Andre årsaker er luftforurensning og arvelige faktorer. Trolig
har sykdommen også en sammenheng med lite fysisk aktivitet og
kostholdet, men dette er det ikke nok kunnskap om ennå. Det
anslås at omtrent 200 000 har KOLS i Norge, og det er mange
som ikke vet at de har det.
<dYZg€Y[dg€[dgZWn\\Z@DAHZg/
00 ^``Zg³n`
00 ^``Zdee]daYYZ\^g³n`[naiZgdb
00 jcc\€^hi³ghibja^\\gVYaj[i[dgjgZch^c\
00 igZc_Zkca^\
00 ]VZihjci`dhi]daY
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Sykdommer i sirkulasjonsorganene
Blodet sirkulerer i kroppen for å frakte oksygen, næringsstoffer og
hormoner til cellene, og frakte avfallsstoffer fra cellene. For at blodet skal sirkulere og utføre de oppgavene det har, er det nødvendig at hjertet klarer å pumpe ut blodet, og at blodårene er åpne
slik at alt kommer fram dit det skal. Ved sykdommer i hjerte eller
blodårer (hjerte- og karsykdommer) er det enten hjertet som ikke
klarer å pumpe blodet godt nok ut i kroppen, eller blodårene som
tettes igjen mer eller mindre slik at blodet ikke kommer dit det
skal. Du kan lese mer om sirkulasjonsorganene på side 203.
Hjertet pumper blodet ut
i blodårene.
Ved sykdom i sirkulasjonssystemet klarer ikke hjertet å pumpe godt nok, eller
årene er for tette.
Hjerte- og karsykdommer
Hjerte- og karsykdommer er et samlenavn for sykdommer i
hjertet og blodårene. Noen vanlige sykdommer er hjertekrampe
(angina pectoris), hjerteinfarkt og hjerneslag. Alle disse sykdommene oppstår på grunn av åreforkalkning (aterosklerose).
Åreforkalkning dannes på innsiden av arteriene. Det er en
opphopning av fettstoffer og bindevev i åreveggen som hindrer
blodgjennomstrømming. Blir det mye forkalkning i en arterie,
kan det føre til at det kommer for lite oksygen fram til cellene. Det
gir smerter. Åreforkalkning fører altså til at årene tettes langsomt
igjen. I tillegg fører ofte åreforkalkning til at en liten bit av forkalkningen løsner og blir med blodstrømmen, for så å feste seg et annet
sted som en blodpropp, for eksempel i hjertets kransarterier eller i
hjernens blodårer. Det vil føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Alder og kjønn har også betydning for utviklingen av åreforkalkning. Hjerte- og karsykdommene er årsaken til omtrent halvparten av alle dødsfall i Norge.
Hjerte- og karsykdommer
er sykdommer i hjertet
eller blodårene. Sykdommene oppstår på grunn av
åreforkalkning.
Hjertekrampe (angina pectoris)
Når det blir mye åreforkalkning i en av kransarteriene, kalles
tilstanden hjertekrampe eller angina pectoris. Hjertekrampe gir
brystsmerter når pasienten er fysisk aktiv, eller har stor psykisk
belastning. Når pasienten hviler, forsvinner symptomene. Grunnen
til dette er at ved høy aktivitet eller belastning slår hjertet raskere for
å dekke behovet for oksygen i kroppen. Det fører til at også hjertemuskelen trenger mer oksygen. Med trange kransarterier kommer
det ikke nok blod, og dermed ikke nok oksygen, fram til hjertemuskelcellene. For lite oksygen til muskelceller gir smerter.
Når pasienten hviler, slår hjertet langsommere, behovet for oksygen reduseres, og smertene går over. Vanlig behandling ved hjerHelse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Hjertekrampe gir brystsmerter ved fysisk eller
psykisk belastning og går
over ved hvile.
259
tekrampe er nitroglyserintabletter, som letter hjertets arbeid blant
annet ved å utvide blodårene slik at mer oksygen kommer fram til
hjertemuskelcellene.
=_ZgiZ^c[Vg`i
Forsnevring av en kransarterie på grunn av åreforkalkning kan
føre til at arterien tettes igjen. I tillegg kan en liten bit av åreforkalkningen løsne og bli med blodstrømmen, for så å feste seg i
hjertets kransarterier. En slik blodpropp vil tette igjen arterien, og
det kommer ikke noe blod gjennom. Da vil hjertemuskelvev dø.
Tilstanden kalles hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt gir sterke brystsmerter
og ofte smerter til venstre arm og hals. I tillegg opplever pasienten
pustebesvær og kvalme. Noen får også lett feber.
Behandlingen ved hjerteinfarkt er å fjerne smerter og sørge for
hvile og nok oksygen. Trange kransarterier kan blokkes opp for
å bedre blodstrømmen. Mange føler seg friskere etter et hjerteinfarkt fordi de legger om livsstilen, og blir i bedre fysisk form enn
de var før infarktet.
KZY]_ZgiZ^c[Vg`iWa^gZc
`gVchVgiZg^Z]Zaii^ahideeZi!
d\]_ZgiZbjh`ZakZkY³g#
=_ZgcZhaV\deehi€gc€gZc
WadY€gZ^]_ZgcZcWa^gi^ahide"
eZiZaaZghegZ``Zgd\\^g
Wa³Yc^c\#
=_ZgcZhaV\\^gd[iZ
aVbbZahZg#
=_ZgcZhaV\
En blodpropp i en blodåre i hjernen gir hjerneslag. Hjerneslag
kan også oppstå på grunn av en blødning i hjernen. Årsaken til
det er at en blodåre sprekker. I 85 prosent av tilfellene er det blodpropp som forårsaker hjerneslag. Hjerneslag fører ofte til lammelse av den ene siden av kroppen. Noen mister også evnen til å
snakke eller forstå tale.
Behandlingen går ut på å forebygge feilstillinger av ledd og å
øve opp flest mulig funksjoner i den lamme kroppsdelen.
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
Det er mange risikofaktorer som har betydning for utvikling av
hjerte- og karsykdommer. Kostholdet er en av dem. Hvis en spiser
mat med mye mettet fett, påvirker det innholdet av kolesterol i
blodet. Kroppen produserer selv det meste av kolesterolet som den
trenger. Jo mer fett vi spiser, desto mer kolesterol må kroppen lage.
Mettet fett trenger mer kolesterol for å bli fraktet rundt enn det
umettet fett trenger. Men mettet fett trenger en annen type kolesterol for å bli fraktet rundt i kroppen. Det heter LDL; det er det
farlige kolesterolet. Umettet fett trenger den andre typen kolesterol
for å bli transportert rundt; det heter HDL, det «snille» kolesterolet. HDL i kroppen er viktig fordi det er med på å frakte ugunstige
fettstoffer bort fra blodårene og tilbake til leveren. Det er altså slik
at HDL er gunstig for kroppen, mens det ugunstige LDL lett kan
'+%
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
feste seg i blodårene og øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Derfor blir vi anbefalt å spise mer umettet fett enn mettet fett.
I tillegg har vi en type fettstoff som kalles triglyserider. For mye
triglyserider øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Fettrik og sukkerrik mat, alkohol og overvekt øker nivået av triglyserider i blodet.
Overvekt øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Både mengden
fett og hvor fettet er plassert, har betydning for utvikling av hjerteog karsykdommer. Det har vist seg at risikoen for hjerte- og karsykdom er størst når fettet legger seg rundt magen.
Røyking er også en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Når en røyker, slår hjertet fortere, og blodårene trekker seg
sammen. Hjertet blir ekstra belastet, og blodsirkulasjonen blir
dårligere. I blodårer med åreforkalkning bidrar røyking til enda
dårligere blodtilførsel. Røyking påvirker også blodplatene i blodet fordi røyking gir blodplatene en økt tendens til å klumpe seg
sammen og feste seg til innsiden av blodårene.
Fysisk aktivitet er positivt for hjertet og blodårene på flere
måter. Det styrker hjertemuskelen og senker blodtrykket. Høyt
blodtrykk øker faren for utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Fysisk aktivitet øker i tillegg innholdet av det gunstige HDLkolesterolet og motvirker dermed utviklingen av åreforkalkning.
Ved stress blir det produsert mer stresshormoner. Stresshormonene fører til at hjertet slår fortere, blodtrykket øker, og blodets
evne til å levre seg øker også. Alle disse forholdene øker risikoen
for hjerte- og karsykdommer.
Hjerte- og karsykdommer er vanligst blant menn, ofte allerede
i 40–60-årsalderen; for kvinner ca. 10 år senere. Forskerne tror
grunnen til dette er at kvinner blir beskyttet av kjønnshormonene sine til etter overgangsalderen. De som har diabetes, er spesielt utsatt, men også arv har betydning for utvikling av hjerteog karsykdommer.
Gode råd for å forebygge hjerte- og karsykdommer er:
:: kosthold med lite mettet
fett og mer umettet fett
:: normal vekt
:: ikke røyk
:: daglig fysisk aktivitet
:: ikke stress
:: lite alkohol
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kosthold med mye mettet
fett er en risikofaktor.
Overvekt øker risikoen for
hjerte- og karsykdom
Røyking gir høy puls og
trange blodårer.
Fysisk aktivitet forebygger
hjerte- og karsykdom.
Stress øker faren for
hjerte- og karsykdom.
Det er mange gode råd mot
hjerte- og karsykdom.
261
Hn`YdbbZg^[dgY³nZahZhdg\VcZcZ
;dgY³nZahZcWgniZgcZY
c²g^c\hhid[[ZcZ^bViZcha^`
ViXZaaZcZ`VcWgj`ZYZb#
Fordøyelsen er den prosessen som skjer for at næringsstoffer i
maten vi spiser, brytes ned slik at blodet kan frakte dem, og cellene kan gjøre seg nytte av dem. Det kan oppstå mange sykdommer i fordøyelsesorganene; de fleste regnes ikke blant livsstilssykdommene. De sykdommene vi tar med i dette kapitlet, er forstoppelse og overvekt. Les om fordøyelsen side 215.
;dghideeZahZ
;dghideeZahZZgZceaV\hdb
i^ahiVcYd\deehi€gc€gVk[³"
g^c\\€g[dghV`iZ\_Zccdb
iVgbZc#
'+'
Forstoppelse er ikke egentlig en sykdom, men en tilstand som
påvirkes av livsstilen. Forstoppelse, eller treg mage, er noe vi alle
opplever innimellom, men noen er mer plaget enn andre. Eldre,
gravide og små barn har større risiko for å få forstoppelse enn andre.
En normal avføringsfrekvens kan være alt fra tre ganger per
dag til tre ganger per uke. Går en på do sjeldnere enn tre ganger
per uke, kan det tyde på at en har forstoppelse. Det kan være
både ubehagelig og smertefullt. Forstoppelse oppstår når avføringen går så sakte gjennom tykktarmen at for mye vann suges opp.
Det fører til at avføringen blir hard. Forstoppelse kan også være
tegn på en sykdom.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Risikofaktorer og forebygging
Mat med lite fiber, lite drikke og inaktivitet er forhold som kan
føre til forstoppelse. Tilstrekkelig med fiber i kosten er viktig for
at tarmen skal fungere optimalt. De fleste av oss spiser ikke mer
enn 10–15 g fiber per dag, til tross for at det anbefalte inntaket
er 25–35 g per dag. Mat med lite fiber bruker lengre tid gjennom
tarmen enn mat med fiber. Hvis det er lite væske i avføringen,
øker også risikoen for forstoppelse. Når vi er fysisk aktive, øker
også aktiviteten i tarmen, og avføringen kommer lettere ut.
Gode råd for å forebygge forstoppelse er:
:: spis fiberrik mat, som grovt brød, grove frokostblandinger,
grønnsaker og frukt
:: drikk mye, gjerne 2 liter per dag og helst vann
:: vær fysisk aktiv hver dag
Lite fiber, lite drikke og lite
fysisk aktivitet er årsaker
til forstoppelse.
Det finnes mange gode råd
mot forstoppelse.
Overvekt
Overvekt er som regel mer et symptom enn en sykdom, men når
overvekten blir stor nok, kalles det sykelig overvekt.
Overvekt bidrar til utvikling av livsstilssykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og belastningslidelser. Men
tilstanden sykelig overvekt kan også regnes som en livsstilssykdom.
Når en er dobbelt så tung som normalvekten, defineres det som
sykelig overvekt. En annen definisjon er at en har en BMI på over
40 (se nedenfor). Sykdommen oppstår når en spiser og drikker
mer enn en forbruker over så lang tid at vekten har blitt så høy.
Stadig flere mennesker er overvektige. Overvekt skyldes en
kombinasjon av arv og miljø. Overvektige foreldre får ofte barn
som også sliter med vekten. Noe av grunnen kan være at barn
arver sine foreldres vaner; hvis de voksne spiser og lever usunt,
gjør barna det også. I tillegg er det slik at noen mennesker har
lettere for å legge på seg enn andre. For at de skal bli overvektige,
må de likevel spise mer enn de forbruker.
Det kalles sykelig overvekt
når en veier dobbelt så mye
som normalvekten.
Overvekt skyldes en kombinasjon av arv og miljø.
For å bli overvektig må vi
spise mer enn vi forbruker.
Ulike grader av overvekt
Det finnes mange måter å måle graden av overvekt på, men de
vanligste er BMI (body mass index) eller kroppsmasseindeks
(KMI), livomkrets og liv-hofte-ratio.
Etter WHOs definisjon ligger normalvekten mellom 20 og 25
BMI. Når BMI er under 19, defineres det som undervektig. BMI
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Graden av overvekt kan
måles med BMI eller livhofte-ratio.
263
C€g7B>ZgjcYZg&.!YZ["
^cZgZhYZihdbjcYZgkZ`i^\#
7B>dkZg'*`VaaZhdkZg"
kZ`i^\#
over 25 kalles overvektig. Når BMI ligger over 30, kaller en det
fedme eller alvorlig overvekt.
:`hZbeZae€jigZ\c^c\Vk7B>]dhZcbVcchdbZg&!-%b]³n!
d\hdbkZ^Zg&%%`^ad/
&!-m&!-2(!')
7B>2&%%$(!')2(%!-+
BMI er et greit mål å bruke på større grupper, men har sine
begrensninger på enkeltpersoner. Grunnen er at vi ikke tar hensyn til en persons kjønn, alder eller kroppssammensetning når vi
regner ut BMI. Det betyr at en svært veltrent person som har mye
muskler, er ganske tung og får dermed en høy BMI uten å være
overvektig.
Når vi skal måle graden av overvekt, er det derfor bedre å
bruke liv-hofte-ratio. En persons liv-hofte-ratio finner vi ved å
måle rundt liv og hofter, og deretter dele målet rundt livet på
målet rundt hoftene. Kvinner med liv-hofte-ratio over 0,8 og
menn med liv-hofte-ratio over 1,0 regnes som overvektige.
:`hZbeZae€jigZ\c^c\Vka^k"]d[iZ"gVi^d]dhZcbVcchdbZg
&%'XbgjcYibV\Zcd\.,XbgjcYi]d[iZcZ/
Db`gZihgjcYia^k/&%'Xb
Db`gZihgjcYi]d[iZg/.,Xb
A^k"]d[iZgVi^d2&%'$.,2&!%*
:ceZghdcha^k"]d[iZ"gVi^d
ÒccZgk^kZY€b€aZgjcYi
a^kd\]d[iZg!d\YZgZiiZg
YZaZb€aZigjcYia^kZie€
b€aZigjcYi]d[iZcZ#
'+)
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Risikofaktorer og forebygging
Som tidligere nevnt blir vi overvektige når vi spiser og drikker
mer enn vi forbruker. Når mat og drikke inneholder mye fett og
sukker, vil også vekten øke raskere. Ved liten fysisk aktivitet forbruker vi lite av all energien vi får gjennom mat og drikke; det
bidrar også til overvekt.
For å gå ned i vekt må en forbruke mer energi enn en får i seg
gjennom mat og drikke. For de fleste innebærer dette mer trening
og et annerledes kosthold enn det en er vant til. De aller fleste
som veier for mye, beveger seg for lite.
Overvekt oppstår ved inntak av for mye mat og
drikke eller mat og drikke
som inneholder for mye
energi i forhold til behovet.
Overvektige må øke aktivitetsnivået og gjøre en del forandringer
i kostholdet. Fet og sukkerrik mat bør byttes ut med mye frukt og
grønnsaker, belgfrukter, grovt brød, fisk, magre melkeprodukter,
magert kjøtt og kylling. Det er også viktig å spise regelmessig, mange
små måltider framfor få og store. Dette øker forbrenningen og holder
blodsukkeret stabilt, noe som gjør det lettere å gå ned i vekt.
Vi pleier å si at en vektnedgang mellom en halv og en kilo per
uke er passe. Går en raskere ned i vekt, er risikoen stor for at vekten går opp igjen med en gang slankekuren er over. Grunnen til
dette er at en ikke bare mister fett, men også muskler. Jo mindre
muskler vi har, desto dårligere er forbrenningen.
For å redusere vekt må en
både spise mindre eller
spise mat med mindre fett
og sukker, og være fysisk
aktiv.
Gode råd for å forebygge overvekt er:
:: spis regelmessig (mange små måltider ikke få store)
:: spis lite fett og sukker
:: spis frukt, grønnsaker, grovt brød, fisk, magert kjøtt, magre
melkeprodukter
:: vær fysisk aktiv daglig
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
En halv kilo vektnedgang
per uke er best.
Det er mange gode råd mot
overvekt.
265
Hn`Ydb^ZcYd`g^c`_ZgiZa
:cYd`g^cZ`_ZgiaZgegdYjhZ"
gZg]dgbdcZg#
Endokrine kjertler sørger for produksjon av hormoner.
=ned[nhZc
H`_daY`_ZgiZaZc
7^h`_daY`_ZgiZaZc
7^cngZcZ
7j`henii`_ZgiZaZc
:\\hid``ZcZ
IZhi^`aZcZ
CdgbVaiegdYjhZgZhYZi
^chja^cc€gk^he^hZg#=dh
Y^VWZi^`ZgZ[jc\ZgZg^``Z
YZiiZi^a[gZYhhi^aaZcYZ#
Ett av de endokrine organene er bukspyttkjertelen, som blant
annet produserer insulin. Når det kommer mat i tolvfingertarmen,
reagerer bukspyttkjertelen normalt med å produsere og skille ut
insulin. Insulinet fraktes med blodet og gir et slags signal til cellene om at de skal ta imot glukose når det kommer til cellene. Når
bukspyttkjertelen ikke fungerer tilfredsstillende, og det derfor
produseres lite eller ikke noe insulin, får vi sykdommen diabetes.
9^VWZiZh
9^VWZiZhineZ'ZgZca^kh"
hi^ahhn`Ydb!d\hiVY^\ÓZgZ
[€gYZc#
'++
Det er to typer diabetes: type 1 og type 2. Diabetes type 1 regnes
ikke for en livsstilssykdom, men vi tar den med fordi personer
med diabetes må følge de offisielle kostrådene og være fysisk
aktive for å regulere sykdommen.
Diabetes type 1 rammer flest barn og unge, mens diabetes type
2 rammer overvektige og voksne. Tidligere ble diabetes type 2 kalt
aldersdiabetes, men nå rammer sykdommen stadig yngre, helt
ned i 20–30-årsalderen. Diabetes type 2 regnes som en livsstilssykdom. I Norge er det ca. 225 000 mennesker som har diabetes
type 2, og de fleste får sykdommen etter 40-årsalderen. Vi regner
med at nærmere halvparten har sykdommen uten å være klar
over det. Antall mennesker med diabetes type 2 er firedoblet de
siste 50 år.
Ved diabetes type 1 produserer bukspyttkjertelen lite eller ikke
noe insulin. Ved diabetes type 2 produserer bukspyttkjertelen
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
insulin, men ikke nok. I tillegg er ofte cellenes evne til å utnytte
insulinet redusert. Begge tilstandene vil uten behandling føre til
for mye sukker i blodet, og en får høyt blodsukker. Personer med
diabetes type 1 trenger tilførsel av insulin.
Personer med diabetes type 2 behandles med kostregulering
og eventuelt tabletter som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin, eller stimulerer cellene til å utnytte insulinet
bedre.
Personer med diabetes
type 1 trenger tilførsel av
insulin. Personer med diabetes type 2 har nedsatt
produksjon av insulin i tillegg til at cellene i kroppen
ikke klarer å utnytte insulinet godt nok.
Risikofaktorer og forebygging
Arv er en viktig risikofaktor for sykdommen diabetes. Hvis en av
foreldrene har diabetes, er det 60 prosent risiko for at barna får
sykdommen. De som er overvektige, har en vesentlig større risiko
for å få diabetes type 2 enn normalvektige. Ellers vil et kosthold
med mye fett, sukker og alkohol øke faren for diabetes type 2.
En diabetiker kan både få for høyt og for lavt blodsukker, og
målet er å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Blir det for
lavt, er det farlig, og et høyt blodsukker øker risikoen for diabetiske senkomplikasjoner som blant annet kan gi skader på
øyne, nyrer og føtter. Både kosthold og fysisk aktivitet virker inn
på blodsukkeret, og det er derfor viktig at en diabetiker har gode
kunnskaper om dette.
Arv og overvekt er risikofaktorer for sykdommen
diabetes.
Gode råd for å forebygge diabetes er:
:: ha normal kroppsvekt
:: spis mat med lite fett og sukker
:: vær fysisk aktiv
:: ha måtehold med eller avhold fra alkohol
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
267
HZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c[Z`h_dcZg
HD>
HZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c[Z`"
h_dcZgZghn`YdbbZghdb
dkZg[³gZh\_ZccdbhZ`hjZaa
V`i^k^iZi#
Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er sykdommer som overføres fra en person til en annen gjennom samleie eller annen seksuell
aktivitet. Klamydia er en vanlig sykdom, og mange har denne
sykdommen uten å vite det fordi den kan være symptomfri. Andre
sykdommer er herpes, kjønnsvorter (HVP), gonoré og syfilis.
Felles for disse er at de gir ulike symptomer i kjønnsorganene.
Symptomene er for eksempel økt utflod, sår og smerter. I tillegg
kan også hepatitt B og C (leverbetennelse) og hiv overføres seksuelt. Klamydia, gonoré og syfilis skyldes bakterier og kan behandles
med antibiotika. De andre sykdommene skyldes virus og kan ikke
helbredes, men det finnes medikamenter som kan behandle eller
dempe symptomene.
BVc\ZhZ`hjVaeVgicZgZd\
bVc\aZcYZWZh`niiZahZ³`Zg
g^h^`dZc#@dcYdbWZh`niiZg#
Hyppig bytte av seksualpartner og seksuell aktivitet uten beskyttelse øker risikoen for å få en seksuelt overførbar infeksjon. Kondom er det eneste prevensjonsmidlet som kan beskytte mot disse
sykdommene. Det finnes vaksine mot kjønnsvorter og hepatitt
B, og det foreligger bestemmelser om hvem som skal tilbys disse
vaksinene gratis.
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
9ZiÒccZhcdZc\dYZg€Y[dg
€[dgZWn\\ZHD>#
'+-
<dYZg€Y[dg€[dgZWn\\ZhZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c[Z`h_dcZgZg/
00 ^``ZWniihZ`hjVaeVgicZgd[iZ
00 Wgj``dcYdbkZYhVbaZ^Z
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Rusrelaterte sykdommer og skader
Både alkohol og narkotika kan i tillegg til avhengighet føre til
mange sykdommer. Det er også svært mange som dør eller blir
alvorlig skadet i ulykker som skyldes rus. I beruset tilstand reduseres reaksjonsevnen, men troen på egen evne til mestring er større
enn vanlig.
Alkohol og narkotika gir
avhengighet og sykdommer
og fører til skader.
Alkohol
Alkohol får vi gjennom å drikke øl, rusbrus, vin eller brennevin.
Det er mange årsaker til at vi drikker alkohol. Mange synes alkohol smaker godt, og det er blitt en del av vår kultur. For noen
kan alkohol hjelpe til å dempe usikkerhet og angst. Alkohol i små
mengder regnes ikke som skadelig, men ved sterk beruselse skjer
det dessverre mange ulykker og skader. Stort forbruk over tid kan
også føre til avhengighet. Det betyr i første omgang at en føler
et savn dersom en ikke har alkohol i bestemte situasjoner. Etter
hvert vil det gjelde hele tiden. Alkohol gir alt i alt mange skader –
både fysiske, psykiske og sosiale.
Fysiske skader er skader på ett eller flere av kroppens organer.
Jo lenger kroppen har vært utsatt for jevnlig alkoholtilførsel, desto
større blir skadene. Det er først og fremst fordøyelsesorganene og
nervesystemet som rammes. Leveren er spesielt utsatt, da den skal
forbrenne alkoholen. I nervesystemet er den vanligste sykdommen nervebetennelse (polynevritt), som fører til nedsatt følelse i
beina. En mer alvorlig sykdom er hjernesvinn, men den oppstår
først ved særlig høyt alkoholforbruk.
Alkohol har også innvirkning på enkelte kreftformer. Det gjelder spesielt kreft i brystet hos kvinner og i magesekken. Alkohol
kan også påvirke hjertet. Både rytmeforstyrrelser, hjertesvikt og
høyt blodtrykk påvirkes av alkoholbruk. I ekstreme tilfeller fører
for stort alkoholinntak til at viktige nervesentre som regulerer
pusten og hjertet, bedøves helt, med døden som resultat.
Hvis kvinner drikker alkohol under svangerskapet, kan fosteret skades. Mest fryktet er hjerneskader, men barnet kan også bli
hemmet i veksten. Også små mengder alkohol kan føre til spontanabort, dødfødsel og for tidlig fødsel. Derfor rådes gravide til å
holde seg helt borte fra alkoholholdige drikker.
Av psykiske skader er angst og depresjon mest vanlig. Sosialt
vil mange etter hvert oppleve et vanskelig forhold til sine omgivelser, særlig gjelder det forholdet til familien og arbeidsplassen.
For noen familier vil alkoholmisbruk føre til skilsmisse. En annen
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Alkohol kan skape avhengighet, og sterk beruselse
kan føre til skader.
Alkohol gir mest skade på
fordøyelsesorganene og
nervesystemet.
Fosteret kan skades hvis
moren drikker.
Alkohol kan gi angst og
depresjon.
269
@_³gZW^abZYegdb^aaZ\^g
hidg[VgZ[dgjan``Z#
I^Ya^\b³iZbZYVa`d]da\^g
hi³ggZg^h^`d[dgVk]Zc\^\]Zi
d\Va`d]dah`VYZg#
6a`d]dak^g`Zg[dgh`_Zaa^\
e€bZccZh`ZgVk]Zc\^\Vk
]kdgYVcYZ]VgYZi#
9ZiÒccZh\dYZg€Ybdi
Va`d]dab^hWgj`#
',%
følge av alkoholmisbruk kan være mishandling. I familier der
en eller begge foreldrene drikker, er det særlig barna som lider.
Foreldrenes avhengighet av alkohol er så sterk at rusen blir prioritert foran omsorgen for barna; det kan gi barna både fysiske
og psykiske plager.
I Norge er det forbudt å kjøre bil eller annet kjøretøy med 0,2
promille alkohol eller mer i blodet. Risikoen for å bli innblandet
i en trafikkulykke der noen blir skadet, er ca. 25 ganger høyere
ved promillekjøring enn ved edruelig kjøring. En promillekjører
er livsfarlig både for seg selv og andre.
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
Forskning viser at jo tidligere vi begynner å drikke alkohol, desto
større er risikoen for å bli avhengig og få alkoholskader. Moderat
alkoholinntak skal være maksimum 7 enheter alkohol per uke for
kvinner, mens menn tåler det dobbelte. En enhet alkohol er en
flaske øl, 33 centiliter (cl), ett glass vin, 12,5 cl eller 4 cl. brennevin.
Mennesker reagerer ulikt på alkohol. Mange blir blide og hyggelige, men dessverre er det også noen som reagerer med sinne og
vold mot andre. Ofte er det et resultat av en vanskelig livssituasjon eller vanskelige følelser.
<dYZg€Y[dg€[dgZWn\\ZVa`d]dah`VYZgZg/
00 kZciaZc\hibja^\bZY€WZ\nccZ€Yg^``ZVa`d]da
00 ^``ZYg^``bZgZcc,Zc]ZiZgeZgj`Z]k^hYjZg`k^ccZ!ZaaZg&)
Zc]ZiZgeZgj`Z]k^hYjZgbVcc
00 ^``ZcniVa`d]da]k^hYj`VcgZV\ZgZbZYV\\gZh_dcZaaZgkdaY
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Narkotika
Narkotika gir ikke først og fremst skader på organer, men mange
får både psykiske problemer og psykiske sykdommer. Ikke sjelden
får en misbruker angst og depresjoner allerede etter kort tids bruk.
Et annet stort helseproblem med narkotika er akutte forgiftninger
og skader som skjer i ruset tilstand.
Det finnes mange narkotiske stoffer, og de har ulik virkning.
Alle de narkotiske stoffene gir en form for rus. I tillegg til rusen
utløser de narkotiske stoffene mange ubehagelige opplevelser.
Eksempler på det er engstelse, nedstemthet, paranoia (vrangforestillinger), sansebedrag, mareritt, psykoser, rastløshet, aggressivitet,
angst, depresjoner, appetittløshet og søvnløshet.
Sprøytenarkomane som lever på gata, har ofte dårlig helsetilstand, men ikke bare på grunn av de narkotiske stoffene. Deres
dårlige helsetilstand kommer mye på grunn av feil- eller underernæring, eller infeksjoner de har fått gjennom bruk av brukte
sprøyter. Ved sprøytebruk kan noen stoffer gi hjerterytmeforstyrrelse, kramper, høyt blodtrykk og i verste fall koma. Ecstasy og
lignende stoffer kan sammen med fysiske anstrengelser føre til
alvorlig svikt i flere organer.
Narkotika gir først og
fremst psykiske problemer
og sykdommer.
Narkomane har ofte
dårlig allmenntilstand
med underernæring
og infeksjoner.
Overdose og dødsfall
Overdose forekommer ofte blant stoffmisbrukere. Noen hevder
at misbrukerne er likegyldige til livet og derfor skjødesløse med
doseringen. En undersøkelse viser imidlertid at de narkomane selv
mener overdosene skyldes uhell, som blandingsmisbruk, urent
stoff eller iver etter å få sterke rusopplevelser. Uavhengig av årsakene sier det oss noe om hvor hårfin grensen kan være mellom liv
og død ved stoffmisbruk.
Overdose kan føre til
død selv om det ikke
var hensikten.
Avhengighet, toleranse og abstinens
Bruk av rusmidler kan føre til avhengighet. En avhengig person
opplever at det er nødvendig å bruke stoffet for å føle velvære.
Hvor stort behovet er, varierer fra lettere grad av psykisk og sosial
avhengighet til sterk fysisk avhengighet.
Med avhengighet kommer økt toleranse for stoffet. Toleranse
vil si at stoffdosen stadig må økes for å gi samme rusvirkning som
før. Begrepet toleranse er derfor knyttet til fysisk avhengighet.
Abstinens er en reaksjon som kan opptre hvis kroppen ikke
lenger får tilført stoffet. Kroppens celler har vent seg til stoffet
og «protesterer» mot at de ikke får mer. Denne reaksjonen er i de
fleste tilfeller svært ubehagelig og kan i verste fall være en livstruende tilstand.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Mye bruk av narkotika fører
til at brukerne trenger mer
stoff for at de ikke skal føle
fysisk ubehag.
271
G^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\
A^iiWgj`VkcVg`di^`V`Vc
k^g`Zj[Vga^\!bZcYZi`Vc
\^Vakdga^\hn`Ydbd\
Vk]Zc\^\]Zi#
eg³kZgcVg`di^`V
]Vga²giWgj`Zc!kZi€[€iV`^hid[[
Alle vet at å bruke narkotika er farlig, men mange tenker nok at
å bruke litt ikke vil skade. Dessverre er noen narkotiske stoffer så
skadelige at én dose kan gjøre en syk for livet. Et annet forhold
er at narkotiske stoffer skaper avhengighet. Mange kan nok også
tenke at de selv ikke vil bli avhengige, og synes bruk av narkotika
bare en spennende. Kanskje er det viktig å være en i gjengen, kanskje er det viktig å gjøre opprør.
Noen argumenterer for at enkelte narkotiske stoffer ikke er
farlige, og terskelen for å prøve kan bli lavere. Noen klarer å prøve
ut narkotiske stoffer uten å bli avhengig, men hvem vet det på
forhånd? Undersøkelser viser at ungdom som eksperimenterer
med narkotika, allerede har erfaring med alkohol og tobakk. Kanskje er de allerede avhengig av nikotin? Dessverre er det mange
som følger trappa nedover slik tegningen til venstre viser.
b€]daYZWgj`Zch`_jai!eZc\ZkVch`Zg!
b^hiZgi^aa^i
³`ZcYZh`daZ"ZaaZgVgWZ^YhkVch`Zg!hidgZ
hdh^VaZegdWaZbZg
[€ghiZbeZa»cVg`dbVc¼VkVcYgZ
:II\dYig€Y[dg€[dgZWn\\ZWgj`d\h`VYZg
VkcVg`di^`VZg/
00 ^``Zeg³kZaaZgWgj`cVg`di^h`Zhid[[Zg
\dYiVggdaaZc!»_Z\ZgVccZgaZYZh¼
jihi³iid\]³gZgi^a]dhVcYgZ
Ehn`^h`Za^YZahZg
BVc\Z[€gehn`^h`Za^YZahZg^
a³eZiVka^kZi#6c\hi!YZegZ"
h_dcd\he^hZ[dghinggZahZgZg
cdZcVkYZb#
Mennesker har til alle tider hatt psykiske lidelser. I dag får
omtrent halvparten av befolkningen en psykisk lidelse i løpet av
livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjoner. Men mange,
spesielt unge jenter, lider av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er
en psykisk lidelse som ikke egentlig handler om mat, men som
er en reaksjon på noen følelser som vedkommende ikke klarer å
håndtere. Ulike forhold kan utløse en spiseforstyrrelse. Det kan
være opplevelser i barndommen, eller en identitetskrise på grunn
av alle kravene en føler at en skal leve opp til.
9^h`jiZg]kdg[dgYZiZgh€bVc\Zhdb]Vgehn`^h`Z
a^YZahZg^hVb[jccZik€gi#
','
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Angst
Alle opplever angst en eller flere ganger i livet. Angsten kan oppfattes som en måte å forsvare seg på hvis en opplever en følelsesmessig truende situasjon. For noen er angsten så sterk og opptrer
så ofte at de ikke klarer å fungere normalt i dagliglivet. Angst
kan oppstå uten at det er ytre forhold som andre oppfatter som
skremmende. Det i seg selv kan virke skremmende for de som
opplever det.
Angsten gir ofte en sterk indre uro. I tillegg oppstår en del
fysiske symptomer, som hjertebank, pustebesvær, magesmerter,
kaldsvetting eller følelsen av å skulle besvime.
Angst er en måte å forsvare
seg på. For noen kan angsten blir for sterk og opptre
så ofte at de ikke klarer å
fungere normalt.
Det finnes flere former for angst. Fobier er en form. Det kan være
klaustrofobi, som innebærer at en er redd for trange rom, eller
agorafobi, som innebærer angst for å være i åpne rom, for eksempel utendørs.
En annen form er når en har tvangstanker og tvangshandlinger.
Tvangstanker er tanker med negativt innhold. Tvangshandlingene
utføres for å holde tvangstankene unna. Tvangstankene kan for
eksempel være frykt for smitte, og tvangshandlingen kan da være
å vaske seg om og om igjen.
Angst kan ha mange årsaker, men oftest er årsaken vonde hendelser fra tidligere som ikke er bearbeidet. Mange lever med angst
hele livet, og noen får hjelp til å leve med det på en slik måte at
de bedre kan takle hverdagen sin.
Det finnes ulike former
for angst.
Angst gir psykiske og
fysiske symptomer.
Angst oppstår ofte på
grunn av vonde hendelser
og manglende bearbeiding
av dem.
De som har angst, må lære
seg å leve med den.
Depresjon
Depresjon vil si en følelse av å være trist og nedstemt og uten initiativ. De fleste har opplevd dette uten å være psykisk syk. Det er
graden og varigheten av nedstemtheten som avgjør om det regnes
som en sykdom. Symptomer på depresjon er nedsatt stemningsleie, angst, negative tanker, lavt selvbilde og selvmordstanker, og
fysiske symptomer som dårlig matlyst, vekttap, forstoppelse og
søvnproblemer.
Grunner til depresjon er ikke helt klarlagt, men både arv,
sosiale forhold, psykologiske mekanismer og forhold i hjernen
har betydning. Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Det
anslås at 15 prosent av menn og 25 prosent av kvinner er deprimert en eller flere ganger i løpet av livet. Dessverre er det også en
del mennesker som opplever så stor fortvilelse og håpløshet at de
tar sitt eget liv.
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Mange har følt depresjon
uten å være syk. Graden og
varigheten avgjør om det er
sykdom.
Det er mange grunner til
depresjon, og depresjon
er den vanligste psykiske
lidelsen.
273
He^hZ[dghinggZahZg
BZccZh`ZgbZYhe^hZ[dg"
hinggZahZgWgj`Zg`dcigdaaVk
bVihdba³hc^c\e€egdWaZ"
bZg^a^kZi#
K^]VgigZineZghe^hZ[dghing"
gZahZ/VcdgZ`h^!Wja^b^d\
ikVc\hhe^h^c\#
Mer enn 200 000 mennesker i Norge har en eller annen form for
spiseforstyrrelse. De fleste av disse er jenter mellom 18 og 35 år,
men stadig flere gutter og yngre jenter sliter også med spiseforstyrrelser. Mange har et litt anstrengt forhold til mat uten at det
dermed behøver å bety at de har en spiseforstyrrelse.
De som lider av spiseforstyrrelser, bruker mat og kontroll av
mat som en midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. Og
vi snakker om en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt tar så mye over at det går ut
over livskvaliteten og hvordan en fungerer i hverdagen.
I behandlingen av spiseforstyrrelser er det viktig at det blir tatt
tak i den psykiske siden av problemet.
Vi skiller mellom tre hovedtyper av spiseforstyrrelser: anoreksi,
bulimi og tvangsspising. Ofte kan det være vanskelig å skille
mellom disse tre typene fordi de har en del likheter, og fordi spisemønsteret til en person kan forandre seg slik at en og samme
person veksler mellom de tre tilstandene.
6cdgZ`h^
9Zhdb]VgVcdgZ`h^!
he^hZga^iZd\igZcZgd[iZ
bnZ#9ZhZg^``Z]kdginccZ
YZZg#
Dette er den mest kjente formen for spiseforstyrrelse, sannsynligvis fordi den er lettest å oppdage. De som har anoreksi, går kraftig
ned i vekt fordi de spiser lite, og mange trener dessuten mye for å
forbrenne mest mulig kalorier. De fleste som har anoreksi, beholder
maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye.
Anorektikere har et feilaktig kroppsbilde og ser ikke selv hvor
tynne de er. Typiske kjennetegn er lav kroppstemperatur, frysing
og dårlig blodsirkulasjon med kalde og blåaktige hender og føtter. Etter hvert vil det tre fram et dunete hårlag på kroppen. Hos
de fleste forsvinner menstruasjonen etter kort tids sykdom. Ubehandlet kan sykdommen bli livstruende på grunn av underernæring og sykdommer som følge av det.
9Zhdb]VgWja^b^!he^hZg
bnZd\`VhiZgdeeZiiZg
b€ai^YZi#
De som har bulimi, spiser mye, for så å kaste opp igjen rett etterpå.
De fleste som har bulimi, ser normalvektige ut, men har ofte en
feilaktig opplevelse av egen kropp på samme måte som anorektikere
har. Mange har vanskelig for å kjenne når de er sultne, og når de er
mette, og har ikke kontroll over sitt eget matinntak. De som kaster
opp mye, får skader på spiserøret og tennene fordi slimhinnene og
tannemaljen skades av det sure mageinnholdet.
7ja^b^
',)
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Kap.10
:: livsstilssykdommer
Tvangsspising
En tvangsspiser spiser uten å være sulten, men kaster ikke opp
etterpå slik en bulimiker gjør. Dette kan på en måte kalles for en
ekstrem grad av «trøstespising». Tidligere trodde en at spisingen
skyldtes mangel på viljestyrke. I dag er det klart at dette problemet kan være like alvorlig som andre typer spiseforstyrrelser, og at
heller ikke denne varianten har noe med mangel på viljestyrke å
gjøre. Noen tvangsspisere er overvektige, noen er normalvektige,
mens andre går kraftig opp og ned i vekt.
De som er tvangsspisere,
spiser uten å være sultne.
Risikofaktorer og forebygging
Det er mange forhold som påvirker vår psykiske helse. Vi vet at
både usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, stress og misbruk av
rusmidler har betydning for den psykiske helsa og utviklingen av
psykiske lidelser. Men manglende stabilitet, forutsigbarhet og dårlig sosialt nettverk har også stor betydning.
Samfunnet vårt i dag er preget av mange omstillinger i både
arbeidsliv og privatliv. Skifte av arbeidsplass og nye oppgaver og
krav om effektivitet kan være belastende for mange. Privatlivet har
også stor betydning for vår psykiske helse. For eksempel skilles
halvparten av de som gifter seg. Det fører ofte til skifte av miljø
som kan være en sterk psykisk belastning både for voksne og barn.
Ensomhet og mangel på nettverk og tilhørighet preger hverdagen
for mange og har stor betydning for den psykiske helsa. Manglende sosiale relasjoner vil lett kunne føre til manglende livslyst
og til depresjoner. Hva er det så som gjør at noen holder seg friske
og bevarer god helse til tross for store påkjenninger, mens andre
blir syke?
Både livsstil og omstillinger i samfunnet påvirker
vår psykiske helse.
Ensomhet og manglende
sosialt nettverk kan gi psykiske lidelser.
Sosiologen Aaron Antonovsky har forsket på dette og mener at
betydningen av det han kaller «følelse av sammenheng» er viktig.
Han peker på tre ting som er avgjørende for å bevare helsa:
:: å forstå det som skjer omkring oss
:: å ha mulighet til selv å håndtere situasjonen eller kunne få
hjelp fra venner og familie til å håndtere situasjonen
:: å finne en mening i situasjonen
I tillegg hjelper det å ha en frisk og sunn kropp. Rådene er derfor:
:: spis sunn mat
:: vær fysisk aktiv
:: ikke misbruk rusmidler
:: sørg for et godt sosialt nettverk
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
275
HVbbZcYgV\
:ca^khhi^ahhn`YdbZgZchn`YdbhdbZge€k^g`Zi
Vka^khhi^aZc#9ZcZc`ZaiZ`VchZake€k^g`Zg^h^`dZc
[dg€Wa^hn`\_Zccdbh^ca^khhi^a!bZc[dg]daY^
hVb[jccZihdbk^^``Zh€aZii`Vce€k^g`Z!]Vg
d\h€WZinYc^c\#
;dg]daYhdb`Vc[³gZi^ahn`Ydb!`VaaZgk^g^h^`d"
[V`idgZg#G^h^`d[V`idgZghdb\€g^\_Zc[dgVaaZhn`"
YdbbZcZ!Zg/jhjci`dhi]daY!a^iZ[nh^h`V`i^k^iZi!
higZhh!g³n`^c\!Va`d]dad\cVg`di^`V#
kZY[nh^h`ZaaZgehn`^h`WZaVhic^c\!d\\€gdkZg
kZY]k^aZ#KZY]_ZgiZ^c[Vg`iWa^gZc`gVchVgiZg^Z
]Zaii^ahideeZi!d\]_ZgiZbjh`ZakZkY³g#=_ZgcZ"
haV\deehi€gc€gZcWadY€gZ^]_ZgcZcWa^gi^ahide"
eZiZaaZghegZ``Zgd\\^gWa³Yc^c\0YZi\^gd[iZhi
aVbbZahZg#
@dhi]daYbZYbnZbZiiZi[ZiiZgZcg^h^`d[V`idg!
d\dkZgkZ`i³`Zgg^h^`dZc[dg]_ZgiZ"d\`Vghn`"
Ydb#G³n`^c\Zgh`VYZa^\[dgY^YZi\^g]³nejahd\
igVc\Z€gZg#;nh^h`V`i^k^iZi[dgZWn\\Zg]_ZgiZ"d\
`Vghn`Ydb!bZchhigZhh³`Zg[VgZc[dgha^`Zhn`"
YdbbZg#
@gZ[iZgjcdgbVaXZaaZYZa^c\hdb[³gZgi^aViYZi
YVccZhhkjahiZg#@gZ[i\^g\ZcZgZaaZhnbeidbZg!
hdbcZYhViiVaabZcci^ahiVcY!d\hnbeidbZg[gV
dg\VcZihdb]Vg`gZ[ihkjahi^hZ\#@gZ[iWZ]VcYaZh
;dghideeZahZZgZceaV\hdbi^ahiVcYhdbdeehi€g
d[iZhibZYXZaaZ\^[i!hig€aZWZ]VcYa^c\d\deZgVh_dc# c€gVk[³g^c\\€g[dghV`iZ\_ZccdbiVgbZc#A^iZ
ÒWZg!a^iZYg^``Zd\a^iZ[nh^h`V`i^k^iZiZg€ghV`Zg
7gnhi`gZ[i!egdhiViV`gZ[i!in``iVgbh`gZ[id\
i^a[dghideeZahZ#
[³ÓZ``gZ[iZgjiWgZYiZ`gZ[i[dgbZg#
DkZgkZ`iZghn`Za^\c€gkZ`iZcZgYdWWZaih€]³n
9ZiZghVbbZc]Zc\bZaadba^khhi^ad\bVc\Z
hdbcdgbVakZ`i#<gVYZcVkdkZgkZ`i`Vcb€aZh
[dgbZg[dg`gZ[i#G^h^`d[V`idgZg[dg`gZ[iZgg³n"
bZY7B>ZaaZga^k"]d[iZ"gVi^d#DkZgkZ`ideehi€g
`^c\!dkZgkZ`i!^cV`i^k^iZi!Va`d]da!hda^c\d\`dhi"
e€\gjccVk[dgbnZbVid\Yg^``Z!ZaaZgbVid\
]daYbZYbnZ[Ziid\hj``Zgd\a^iZ[gj`id\\g³ci#
Yg^``Zhdb^ccZ]daYZg[dgbnZZcZg\^^[dg]daY
:i\dYi^bbjc[dghkVgd\Vci^d`h^YVciZg^[gj`id\
i^aWZ]dkZi#;dg€gZYjhZgZkZ`ib€ZcW€YZhe^hZ
\g³cchV`Zg[dgZWn\\Zg`gZ[i#
b^cYgZd\he^hZbVibZYb^cYgZ[Ziid\hj``Zg!
7Z^ch`_³g]Zi[³gZgi^aViWZ^ckZkZiWa^ghkV`i!d\Vi
d\k²gZ[nh^h`V`i^k#
YZiaZiiWgZ``Zg#A^iZk^iVb^c9!`Vah^jbd\[nh^h`
9^VWZiZhZgZchn`Ydbhdb`dbbZgVkhk^`i^
V`i^k^iZi`Vc\^WZ^ch`_³g]Zi#
Wj`henii`_ZgiZaZc#CdgbVaiegdYjhZgZh^chja^c
7ZaVhic^c\ha^YZahZgdeehi€ge€\gjccVkdkZgWZ"
c€gk^he^hZg#=dhY^VWZi^`ZgZ[jc\ZgZg^``ZYZiiZ
aVhic^c\e€bjh`aZg!hZcZgd\aZYY#;dgaZc\Z![dg i^a[gZYhhi^aaZcYZ#
d[iZ![dghidgd\[Z^aWZaVhic^c\`Vc\^WZaVhic^c\h"
KZYY^VWZiZhineZ'ZgYZicZYhViiegdYj`h_dcVk
a^YZahZg#HVbbZc]Zc\ZcYZbjh`ZaVgWZ^Y
^chja^c^i^aaZ\\i^aViXZaaZcZ^`gdeeZc^``Z`aVgZg
d\ijc\Za³[i`Vc\^kdcYZbjh`aZg!WZiZccZahZg
€jicniiZ^chja^cZi\dYicd`#6gk!dkZgkZ`id\a^iZ
^hZcZgd\]dYZe^cZ#
[nh^h`V`i^k^iZiZgg^h^`d[V`idgZg#
6hibV`Vcjia³hZhVk[dgjgZchc^c\!bZcgZ\cZh
KZYY^VWZiZhineZ&igZc\Zg`gdeeZci^a[³ghZaVk
VkbVc\Z[dg^``Z€k²gZZca^khhi^ahhn`Ydb#
^chja^c#9^VWZiZhineZ&gZ\cZh^``Z[dgZca^kh"
@DAH\^gejhiZWZhk²ge€\gjccVk`gdc^h`Wgdc"
hi^ahhn`Ydb#
`^iiZaaZgZb[nhZb#@DAHdeehi€ge€\gjccVkg³n"
HZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c[Z`h_dcZgHD>Zghn`"
`^c\ZaaZgVcYgZh`VYZa^\Z\VhhZg#;dg€[dgZWn\\Z
YdbbZghdbdkZg[³gZh\_ZccdbhZ`hjZaaV`i^"
@DAHZgYZik^`i^\€^``Zg³n`Z!igZcZ_Zkca^\d\]V
k^iZi#BVc\ZhZ`hjVaeVgicZgZd\bVc\aZcYZ
Zihjci`dhi]daY#
WZh`niiZahZ³`Zgg^h^`dZc[dghb^iiZ#@dcYdb
=_ZgiZ"d\`Vghn`YdbbZgZghn`YdbbZg^]_ZgiZi WZh`niiZgbdiHD>#
ZaaZgWadY€gZcZ#Hn`YdbbZcZdeehi€ge€\gjcc
Vk€gZ[dg`Va`c^c\#=_ZgiZ`gVbeZ\^gWgnhihbZgiZg
',+
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
tbnnfoesbh0pqqhbwfs
6a`d]dad\cVg`di^`V\^gVk]Zc\^\]Zi!hn`YdbbZg
d\[³gZgi^ah`VYZg#
6a`d]da`Vch`VeZVk]Zc\^\]Zi!d\hiZg`WZgj"
hZahZ`Vc[³gZi^ah`VYZg#6a`d]da\^gbZhih`VYZe€
[dgY³nZahZhdg\VcZcZd\cZgkZhnhiZbZi#;dhiZgZi
`Vch`VYZh]k^h\gVk^YZYg^``ZgjcYZghkVc\Zgh`V"
eZi#6a`d]da`Vcd\h€\^Vc\hid\YZegZh_dc#
CVg`di^`V\^g[³ghid\[gZbhiehn`^h`ZegdWaZbZg
d\hn`YdbbZg#CVg`dbVcZ]Vgd[iZY€ga^\Vaa"
bZcci^ahiVcYbZYjcYZgZgc²g^c\d\^c[Z`h_dcZg#
BVc\Z[€gZcZaaZgVccZcehn`^h`a^YZahZ^a³eZi
Vka^kZi#6c\hi!YZegZh_dcd\he^hZ[dghinggZahZgZg
cdZcVkYZb#
6c\hiZgZcb€iZ€[dghkVgZhZ\e€!bZcc€g
YZcWa^g[dghiZg`d\deeigZgd[iZ!]^cYgZgYZc
]kZgYV\ha^kZi#6c\hi\^gehn`^h`Zd\[nh^h`Z
@Ve#21
hnbeidbZg#9ZiÒccZhja^`Z[dgbZg[dgVc\hi#
9ZegZh_dck^ah^Zc[³aZahZVk€k²gZig^hid\cZY"
hiZbid\jiZc^c^i^Vi^k#BVc\Z]Vg[³aiYZegZh_dc
jiZc€k²gZhn`#<gVYZcd\kVg^\]ZiZcVk\_³g
dbYZiZghn`Ydb#9Zi`Vck²gZbVc\Z\gjccZg
i^aYZegZh_dc#
BZccZh`ZgbZYhe^hZ[dghinggZahZgWgj`Zg`dc"
igdaaVkbVihdba³hc^c\e€egdWaZbZg^a^kZi#K^
]VgigZineZghe^hZ[dghinggZahZ/VcdgZ`h^!Wja^b^
d\ikVc\hhe^h^c\#9Zhdb]VgVcdgZ`h^!he^hZga^iZ
d\igZcZgd[iZbnZ#9Zhdb]VgWja^b^!he^hZgbnZ
d\`VhiZgdeeZiiZgb€ai^YZid\YZhdbZgikVc\h"
he^hZgZ!he^hZgjiZc€k²gZhjaiZc#
7€YZa^khhi^ad\dbhi^aa^c\Zg^hVb[jccZie€k^g`Zg
k€gehn`^h`Z]ZahZ#:chdb]Zid\bVc\aZcYZhdh^"
VaicZiikZg``Vc\^ehn`^h`Za^YZahZg#
pqqhbwfs
Lpsu!ph!hpeu
' =kVbZcZhbZYZca^khhi^ahhn`Ydb4
<^Z`hZbeaZge€ha^`Zhn`YdbbZg#
'' =kV`Vck²gZ\gjccZgi^a[dghideeZahZ!d\
]kdgYVc`VcYZi[dgZWn\\Zh4
( =kVZgZcg^h^`d[V`idg4<^Z`hZbeaZg#
'( =kVbZcZhbZYdkZgkZ`i!d\]kVZg\gjccZg
i^aViYZideehi€g4
) =kVh`_Zg^`gdeeZckZY`gZ[i!d\]k^a`Z\ZcZ"
gZaaZhnbeidbZg\^g`gZ[i4
* <^Z`hZbeZae€`gZ[i[dgbZg!d\cZkc]kVhdbZg
€ghV`$g^h^`d[V`idgZgi^aYZja^`Z`gZ[i[dgbZcZ#
+ =kV`Vck^\_³gZ[dg€[dgZWn\\Z`gZ[i4
, =kVZgWZ^ch`_³g]Zi!d\]k^a`Z[V`idgZg³`Zg
g^h^`dZc[dgWZ^ch`_³g]Zi4
') =kVZgY^VWZiZh4
'* =kdgYVc`Vck^[dgZWn\\ZY^VWZiZhineZ'4
'+ =k^a`ZhZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c[Z`h_dcZg
`_ZccZgYji^a!d\]kdgYVc`VcZc[dgZWn\\Z
ha^`Z^c[Z`h_dcZg4
- =kVbZcZhbZYWZaVhic^c\ha^YZahZg!d\]k^a`Z
[V`idgZg`Vce€k^g`Zjik^`a^c\ZcVkYZb4
', =k^a`Zhn`YdbbZg!h`VYZgd\egdWaZbZg
`Vcdeehi€kZYVVa`d]dab^hWgj`
WcVg`di^`VWgj`4
. =kVWZing@DAH!d\]kVZgYZck^`i^\hiZ€ghV"
`Zci^a@DAH4CZkc\dYZg€Ybdi@DAH#
'- <^Z`hZbeZae€ehn`^h`Za^YZahZg!d\WZh`g^k
`dgi]kVYZ\€gjie€#
/ =kVbZcZhbZY€gZ[dg`Va`c^c\4A^hidee]k^a`Z
hn`YdbbZghdb`dbbZgVk€gZ[dg`Va`c^c\#
'. 7Zh`g^k`dgi[dg]daYhdb`VcW^YgVi^a€
[dgZWn\\Zehn`^h`Za^YZahZg#
'& AV\Zca^hiZdkZgg^h^`d[V`idgZcZ[dg]_ZgiZ"d\
`Vghn`YdbbZg#DeehjbbZgbZY€\^cdZc
\dYZg€Y[dg€]^cYgZ]_ZgiZ"d\`Vghn`YdbbZg#
'/ AV\ZcdkZgh^`idkZg]k^a`Za^khhi^ahhn`YdbbZg
k^`Vc[€^YZja^`Zdg\VchnhiZbZcZ#
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
',,
Pqqhbwfs
Nfs!!hkÀsf
(' 7Zh`g^k`dgiYZkVca^\hiZWZ]VcYa^c\h[dgbZcZ
kZY`gZ[i#
)& 9ZiVcWZ[VaZhVik^Zg[dgh^`i^\ZbZYVa`d]da#
=kVZgVcWZ[VaibV`h^bjbYdhZ[dg`k^ccZgd\
bZcc!d\]kV^ccZW²gZgYZi^bZc\YZ³a!k^c
ZaaZgWgZccZk^c4
(( H³`e€lll#`gZ[i[dgZc^c\Zc#cdd\Òcc[gVb
i^a\dYZg€Ybdi`gZ[i#H_Z``YZ\hZak^[dg]daY
i^aYZja^`Zg€YZcZ!d\h`g^kZicdiVidb]kdg"
YVcYj[dgZWn\\ZgZaaZg^``Z[dgZWn\\Zgg^h^"
`dZc[dg`gZ[i#
)' AV\Zca^hiZdkZgVaaZg^h^`d[V`idgZcZ[dga^kh"
hi^ahhn`YdbbZcZhdbZgcZkci^YZiiZ`Ve^iaZi#
KjgYZgYZ\hZak^[dg]daYi^a]kdgYVcYj[dgZWn\"
\ZgYZja^`Zg^h^`d[V`idgZcZ#7gj`kjgYZg^c"
\ZcZ/WgV!eVhhZ!Y€ga^\#
() ;dg`aVg]kVhdbh`_ZgbZY`gdeeZckZYWZ^c"
h`_³g]Zi#
)( K^iVaZ`gdeeh[jc`h_dcZgWZinga^khk^`i^\Z[jc`"
h_dcZg!hdbVi]_ZgiZiha€g!d\Vik^ejhiZg#=k^a`Z
Vka^khhi^ahhn`YdbbZcZ`Vc[³gZi^aVik^iVaZ
`gdeeh[jc`h_dcZg^``Z[jc\ZgZg4;dg`aVg]kdg[dg#
(& 9^h`jiZg]kdgYVc[dg]daY^hVb[jccZi`Vc]V
WZinYc^c\[dgjik^`a^c\Vka^khhi^ahhn`YdbbZg#
(* ;dg`aVg]kVhdbh`_Zg^`gdeeZckZY@DAH#
(+ <_³g\gZ^Z[dg]kVhdbh`_ZgkZY€gZ[dg`Va`c^c\#
(, IZc`YZ\ViYjh`Va[dg`aVgZ]kVhdbh`_Zg^
]_ZgiZid\WadY€gZcZgjcYi]_ZgiZic€gk^[€g
]_ZgiZ`gVbeZ!]_ZgiZ^c[Vg`id\]_ZgcZhaV\#;dg"
`aVg^c\ZcZh`VaYj\^i^aVZcijc\]³giYVbZ
e€-%€g!WZcbVcce€)%€ghdbcZiidee]Vg
[€iiWZh`_ZYdbVi]VcZg^g^h^`dhdcZc[dg]_Zg"
iZ"d\`Vghn`YdbbZg!XZiWVgce€&%€g#
(- ;dg`aVg]kdgYVck^b€aZg7B>d\a^k"]d[iZ"gVi^d#
=kV`Vck^Wgj`Zb€a^c\ZcZi^a4
(. ;dg`aVg[dgh`_ZaaZce€Y^VWZiZhineZ&d\ineZ'#
(/ AV\ZcdkZgh^`idkZghZ`hjZaidkZg[³gWVgZ^c"
[Z`h_dcZgYZgYjiVgbZYhb^iiZb€iZ!hnbeid"
bZg!WZ]VcYa^c\d\[dgZWn\\^c\#7gj`W^Wa^diZ"
`ZiZaaZgh³`e€>ciZgcZii#
J!ezcefo
)) KZa\ZcVka^khhi^ahhn`YdbbZcZd\aV\Zc
Wgdh_ngZYZgYj^c[dbZgZgdbhn`YdbbZc!
dbg^h^`d[V`idgZgd\]kdgYVcYZc`Vc[dgZWn\"
\Zh#7ZhiZb]kZbYjk^aaV\ZWgdh_ngZc[dg#
AZhdbja^`Zk^g`Zb^YaZg#>c[dgbVh_dcd\
gZ`aVbZ^`Ve^iiZa(#
)* ;^cc[gVbi^a]kVYZja^`Za^khhi^ahhn`YdbbZcZ
]ZiZg^»bZY^h^ch`heg€`¼#AV\Zc]^hidg^ZYZg
YjWgj`ZgY^hhZWZ\gZeZcZ!d\[dgiZaa]^hidg^Zc
i^abZYZaZkZg#
)+ H³`e€>ciZgcZiidbhZakh`VY^c\d\aV\ZcY^\^"
iVaegZhZciVh_dcdbiZbVZihdbYjegZhZciZ"
gZg[dgYZVcYgZ^`aVhhZc#
Q
! sblujtl
00 ;dgWZgZYZchiVcYe€h`daZchdb]VcYaZgdb[dgZWn\\^c\Vka^khhi^ahhn`YdbbZg#>ck^iZg
\_ZgcZcdZcjiZc[dgh`daZci^a€`dbbZ#@Vch`_Z`VcYZgZaV\Za^ii\dYd\hjccbVihdb
YZgZhZgkZgZgd\h€4K²g`gZVi^kÄa²gWdgiYZiYZgZ`Vcdbg^h^`d[V`idgZgd\[dgZWn\\^c\!
d\[€edh^i^kdeebZg`hdb]Zie€hiVcYZcYZgZh#
',-
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Oppsummering av del 4
Lotto
:: Lag først 11 lottobrett av papp. Det skal være
ett brett til hver livsstilssykdom som er nevnt
i denne delen. Lag brettene i størrelsen 30 x
30 cm. Del brettene i ni deler med en tusj og
fargelegg delene slik at det blir tre beige felter, tre hvite felter og tre lilla felter. På de beige feltene skriver dere Risikofaktorer: med en
tusj. På de hvite feltene skriver dere Gode
forebyggende råd:, og på de lilla feltene skriver dere Hva skjer i kroppen?
Etterpå lager dere ni små kort i størrelsen
10 x 10 cm til hvert brett.
På de små kortene skal dere lage svar til
spørsmålene fra brettet som handler om
a) risikofaktorer = beige kort, b) gode forebyggende råd = hvite kort og c) hva som
skjer i kroppen ved denne sykdommen
= lilla kort.
Når dere har gjort alt klart, skal dere blande alle
kortene og spille lotto. Legg kortene med baksiden
ned og trekk etter tur. Den som har det første fulle
brettet, vinner.
Hjerte- og karsykdommer
KOLS
Røyking
Kreft
KOLS
Kreft
KOLS
Hjerte- og karsykdommer
Risikofaktorer
Gode
forebyggende
råd
Hva skjer
i kroppen?
Det dan
n
svulster es
i vevet
Gode
forebyggende
råd
Hva skjer
i kroppen?
Hva skjer
i kroppen?
Gode
Risikofaktorer forebyggende
råd
Risikofaktorer
Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
Spise
mat med
ter
antioksidan
279