1. No category

Spillevarianter
Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54.
Her finner du også spillebrettet.
I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man knytte spillet til alle
kapitlene i boka. Kopier spillekortene dobbeltsidig slik at oppgaver og svar havner riktig i forhold til
hverandre. Klipp ut og laminer kortene slik at de kan tas frem og brukes flere ganger.
Spillekortene:
Kortene er knyttet til de ulike kapitlene. Hvert kort er nummerert med 1, 2 eller 3.
Nummereringen markerer vanskegrad og hvilken løpebane på spillebrettet kortene er knyttet til.
Kort merket med 1 har de enkleste utfordringene og kort merket med 3 har størst utfordringer.
I forkant av spillet kan læreren/elevene velge å blande alle kort og spille uavhengig
av tema og nummerering.
Læreren/elevene kan også sortere kortene i forkant slik at elevene kan spille innenfor områder
og vanskegrad de mestrer eller trenger å øve mer på.
F.eks. kan læreren bestemme at elevene skal trene på brøk og desimaltall. Da spiller man kun
med kort fra disse kapitelene.
Læreren/elevene kan også bestemme på forhånd hvilken løpebane de skal spille i.
Når skal man trekke kort?
Dette kan elevene bli enige om på forhånd. For eksempel kan elevene kan trekke et kort hver
gang de får 1 eller 6 på terningen. Eventuelt kan de også trekke når de havner på et felt med tekst.
Elevene kan bli enige på forhånd om teksten på spillebrettet også må besvares dersom spillebrikken
lander her.
Forslag til ulike måter å bruke spillet og spillekortene på:
• Spille på tid
Avtal på forhånd hvor lenge elevene skal spille.
Den som har samlet flest kort etter for eksempel 20 minutter har vunnet.
Her kan elevene spille i samme bane, eller spille i hver sin bane og trekke kort fra sin
aktuelle bunke.
• Spill om kort
1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad,
har vunnet.
2) Eleven som har samlet inn minst ett kort fra hvert kapittel (8 stk), har vunnet.
• Underveisvurdering
Læreren velger ut aktuelle kapitler. Plukk ut spørsmålskortene herfra og spill
én av variantene nevnt over.
• Spille uten spillebrettet
1) KlasseQuiz: Del klassen inn i lag. Plukk ut kort fra aktuelle kapitler (underveisvurdering).
Bruk alle kortene fra alle kapitlene dersom alt er gjennomgått. Les opp spørsmålene for elevene.
Elevene samarbeider om et svar og skriver det ned. Gi poeng for riktige besvarelser.
2) Quiz: Elevene jobber to eller tre sammen og gir hverandre oppgaver fra spillekortene.
De velger én eller flere kapitler hver som de vil besvare fra (de kan godt velge samme).
De trekker kort etter tur og leser oppgavene til hverandre.
For å beholde kortet, må de kunne riktig på oppgaven på kortet.
Svarer eleven feil, legges kortet tilbake i bunken og turen går videre til nestemann.
Når alle oppgavekortene er “spilt ut”, teller elevene opp hvor mange de har klart.
Elevene avtaler på forhånd om de kan få bruke elevboka som oppslagsverk.
• Spille med tomme kort
Kopier opp de tomme kortene. Del elevene i grupper.
La dem bruke elevboka og formulere oppgaver selv, skriftlig eller muntlig.
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Posisjonsystemet
1
Hvilken plass har størst verdi?
Er det enerplassen, tierplassen
eller hundreplassen?
Posisjonsystemet
1
Posisjonsystemet
1
Hvor mange tiere er
det i tallet 154?
Posisjonsystemet
2
Hvilken verdi har
sifferet 7 i tallet 579?
Hva er 10 mer enn 46?
Posisjonsystemet
2
3
Hvor mange tiere er
det én hundrer?
Posisjonsystemet
2
Forklar hva som skjer når
vi legger til 1 på 79.
Hva heter plassen som står
til venstre for enerplassen?
Posisjonsystemet
Posisjonsystemet
3
Posisjonsystemet
Hva heter plassen
som står til venstre for
hundreplassen?
Posisjonsystemet
Forklar hva som skjer når
vi legger til 1 på 199.
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
3
1
5 tiere
1
Hundreplassen
2
70 (7 tiere)
1
56
2
Da får vi 80.
2
Tierplassen
3
Tusenplassen
3
10 tiere
3
Da får vi 200.
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Negative tall
1
Hva kaller vi tallene
som er mindre enn 0?
Negative tall
1
Negative tall
Hvor er de negative
tallene plassert på tallinja?
Er det til høyre eller
venstre for 0?
Negative tall
1
2
Hvilket tall er størst
av –10 og –3?
Hvilket tall er
to mindre enn –3?
Negative tall
2
Tallet jeg tenker på
er 5 mindre enn 3.
Hvilket tall er det?
Negative tall
2
Regn i hodet:
–4 –7=
Negative tall
3
En mandag viste
gradestokken 7 grader.
Neste dag hadde den sunket
med 9 grader.
Hvor mange grader var det da?
Negative tall
3
Negative tall
Hvilket tall er
minst av –8 og –1?
Negative tall
Sorter disse tallene fra
minst til størst:
–6 , –3 , –9
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
3
1
1
Tallene som er mindre
enn 0, kaller vi for
negative tall.
De negative tallene
er plassert til venstre
for 0 på tallinja,
2
1
–5
–3 er størst. Det ligger
nærmest 0 på tallinja,
2
2
–2
–3
–8 er minst.
Det ligger lengst fra
0 på tallinja.
3
3
Da var det –2 grader.
3
–9, –6, –3
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Regnemåter
1
Regn ut 34 + 25.
Forklar underveis
hvordan du tenker.
Regnemåter
Rund av tallet 28
til nærmeste tier.
Forklar hvorfor du runder
av slik du gjør.
Regnemåter
1
2
Hvilket tall er
halvparten av 68?
Forklar hvordan du
tenker for å finne det ut.
Regnemåter
Hvilket tall er det
dobbelte av 23?
Forklar hvordan du tenker
for finne det dobbelte.
Regnemåter
Hvordan vil du
regne ut 35 + 36?
Forklar hvordan du tenker.
Du kan også vise på et
kladdeark.
Regnemåter
Regnemåter
Regn ut 73 – 35.
Forklar underveis
hvordan du tenker.
Regnemåter
Rund av tallene 43 + 58
til nærmeste tier.
Regn ut svaret.
Forklar underveis hvordan
du tenker. Du kan også
vise på et kladdeark.
1
2
2
Rund av tallet 349 til
nærmeste hundrer.
Forklar hvorfor du runder
av slik du gjør.
3
Regn ut 58 – 26.
Forklar underveis
hvordan du tenker.
Regnemåter
3
Regnemåter
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
3
1
46
1
59
2
1
30
71
2
300
2
34
3
38
3
32
3
40 + 60 = 100
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Multiplikasjon
1
Hvilket multiplikasjonstykke
er 5 + 5 + 5 + 5?
Multiplikasjon
1
Hvor mye er 2 ∙ 4?
Multiplikasjon
2
Hvor mange bein har
5 hunder til sammen?
Multiplikasjon
3
Hva er den motsatte
regnearten av multiplikasjon?
Multiplikasjon
3
Multiplikasjon
Regnemåter
Hva gjør du
egentlig når du
multipliserer (ganger)?
Multiplikasjon
Det er plass til 3 kaker
på et fat.
Hvor mange kaker er
det plass til på 5 fat?
Multiplikasjon
1
2
2
Hva kalles tallene vi
multipliserer med hverandre?
Hva kalles svaret i et
multiplikasjonsstykke?
Multiplikasjon
Gjør 6 ∙ 3 = 18 om
til et divisjonstykke.
Multiplikasjon
Du har fire terninger
med 6 prikker på hver.
Hvilket multiplikasjonsstykke
kan du lage av dette?
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
3
1
1
Multiplikasjon (ganging)
er gjentatt addisjon.
Du plusser det samme
tallet flere ganger.
4∙5
2
1
8
15 kaker
2
2
Tallene vi multipliserer,
kaller vi faktorer.
Svaret vi får kalles
produkt.
4 ∙ 5 = 20 bein
3
18 : 6 = 3 eller
3
Det motsatte av
multiplikasjon er divisjon.
18 : 3 = 6
3
4 ∙ 6 = 24
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Divisjon
1
Divisjon
Regnemåter
1
Kaja og Omar deler
8 epler likt mellom seg.
Hvor mange epler får de hver?
Hva betyr divisjon?
Divisjon
1
Hva blir 10 : 2?
Divisjon
2
Divisjon
Fem gutter fant 20 kroner.
De delte pengene likt.
Vis hvor mange penger de
får hver.
Divisjon
Hvordan vil du lage et
divisjonsstykke av dette
multiplikasjonsstykket?
Hva betyr det når vi
får en «rest»?
2
2
6 ∙ 4 = 24
3
Divisjon
Hva er den motsatte
regnearten av divisjon?
Hva skjer når Omar og Pooja
skal dele 15 perler likt?
Divisjon
Du skal dele et tau som er
12 meter langt. Du deler tauet i
fire like store deler.
Hvor lang blir hver del?
Du kan vise utregningen på
et kladdeark.
3
3
Divisjon
Divisjon
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
1
8 : 2 = 4 epler
1
Divisjon betyr å dele likt.
2
1
10 : 2 = 5
20 : 5 = 4
2
24 : 4 = 6
«Rest» betyr at noe blir
til overs.
2
Regnestykket går ikke opp.
Vi kan ikke dele helt likt.
3
Det motsatte av
divisjon er multiplikasjon.
3
Her blir det «rest».
Én perle blir til overs.
15 : 2 = 7 og 1 i rest.
3
12 : 4 = 3 meter
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
Tallmønster
1
Hva er et tallmønster?
Tallmønster
Hvilket tall mangler
i tallmønstret?
2–4–
Tallmønster
Lag et tallmønster med
4 tall. Annenhvert tall skal
være partall og oddetall.
Tallmønster
– 8 – 10
Tallmønster
Hvordan fortsetter
tallmønsteret?
2
1–2–4–8–…
2
Hvilket tall mangler
i tallmønstret?
6 – 12 – 18 –
1
1
Tallmønster
Finn tallet som mangler
i tallpyramiden.
2
28
13
6 7 8
– 30
Tallmønster
3
Hvilket tallmønster ser
du her?
2 – 4 – 7 – 11
Forklar mønsteret til en
annen.
Tallmønster
Du putter tall inn i en tallmaskin.
Første tall inn er 4.
Det kommer ut som 16.
Andre tall inn er 5.
Det kommer ut som 20.
Hva gjør tallmaskinen med tallene?
Tallmønster
3
Tallmønster
Hvordan fortsetter mønsteret?
Tegn og vis på et kladdeark.
Tema B tall © GAN Aschehoug – 2014
3
1
1
Et tallmønster er tall i et
bestemt system.
Finner vi mønsteret, kan
vi finne de neste tallene.
6
2
... 16 – 32 – 64 – ...
Her er det mange
mulige svar, f.eks:
Tallet dobles for hver gang.
2 – 5 – 8 – 11 - ...
2
15
Det øker med seks
for hver gang, så tallet
som mangler er 24.
3
Tallmaskinen multipliserer
tallene med 4.
1
2
3
Mønsteret finner du
«mellom» tallene.
Det øker med én mer
for hver gang (2, 3, 4, 5, ...) .
Neste tall i rekka vil være 16.
3
Brøk
1
Regnemåter
Brøk
Hvor mange deler
er figuren delt inn i?
Hva handler brøk om?
Brøk
Skriv en brøk hvor
telleren er 3 og
nevneren er 5.
Brøk
1
Brøk
3
Hvilken figur viser
6
A
2
Kaja og Jens deler
en lakrislisse.
3
Hvor stor del av
figuren er rød?
Brøk
Jens spiser 43 av en pizza.
Jens får 3 av lissen.
6
Kaja får 1 av lissen.
2
Tegn en figur på
et kladdeark som
2
viser brøken 5 .
2
3
Hvor mye er igjen av pizzaen?
Hvem får størst del?
Brøk
2
C
Brøk
Hvor mange deler får
et ark når du bretter
det fire ganger?
Brøk
B
1
3
Brøk
1
1
Brøk handler om hvor
mange deler et helt
stykke er delt opp i.
Figuren er delt i seks deler.
2
1
3
5
Figur B
2
4
8
2
16 deler
3
1
4
3
Kaja og Jens får
like stor del.
3
F.eks.
Desimaltall
1
Hva er et desimaltall?
Desimaltall
1
Lengdehopp:
Pooja hoppet 2, 43 meter.
Omar hoppet 2, 38 meter.
Hvem hoppet lengst?
Desimaltall
Desimaltall
2
Lag et desimaltall
med 3 tideler.
2
Lag et desimaltall
med 6 hundredeler.
Desimaltall
1
Skriv et desimaltall og les
det høyt for de andre.
Hva heter plassen som
kommer rett til høyre for
kommaet?
Desimaltall
Desimaltall
Regnemåter
3
Desimaltall
Hva kalles plassen til
høyre for tidelsplassen?
Desimaltall
Jeg er tallet mellom
3,24 og 3,26.
Hvilket tall er jeg?
3
Hva kalles plassen til
høyre for hundredelsplassen?
Desimaltall
2
3
1
Her er det mange mulige svar.
f.eks. 1,35 (En komma trettifem)
Sjekk med læreren hvis dere er
usikre på om svaret er riktig.
1
Et desimaltall er et tall
med komma.
Det er ikke et helt tall.
2
Her er det mange mulige
svar, men tallet rett bak
kommaet må være 3, f.eks.
2,3 eller 10,3.
1
Tidelsplassen
2
2
Her er det mange mulige svar,
men det kan være
2,36 eller 5,96.
Hundredelsplassen
3
3,25
3
Pooja hoppet lengst.
3
Tusendelsplassen