Carl-Henrik Bergsjø • Ingvild Kvikstad Spinn Kroppsøving for den videregående skolen Bokmål Spinn – © H. Aschehoug & Co. Del 1 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Spinn dekker målene i læreplanen av 2005 for kroppsøving i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Faglige og pedagogiske konsulenter Forfatterne takker konsulentene som har bidratt med innspill © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2006 1. utgave / 3. opplag 2007 Geir Kirkerud Ingrid Nelvik Anne Berit Hugsted Kristin Eggen Jonas Bolmstedt Tone Englund Signe Watten Bente Petersen Sande Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Henrik Sæhle Grafisk formgiving og omslag: Marit Jørgensen, PDC Tangen Omslagsfoto: Johner/Photonica/GettyImages Bilderedaktør: Ane Ellingsen Tekniske tegninger: Martin Bassett Illustrasjoner: Lars-Ole Nejstgaard Grunnskrift: Melior 10/14 Papir: 115 g G-print Trykk: PDC Tangen AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN 978-82-03-33320-0 www.aschehoug.no Spinn – © H. Aschehoug & Co. Innhold Innhold Bruken av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppsøving – et fag å glede seg til . . . . . . . . . . . . . . Vg1 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: Fysisk aktivitet Treningslære . Oppvarming . . Utholdenhet . . Styrke . . . . . . Bevegelighet . Idrettsskader . Kroppsbruk . . . Vg2 9: 10: 11: 12: 13: 14: ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 5 7 8 11 13 18 30 46 59 65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Hurtighet . . . . . . . . . . Spenst . . . . . . . . . . . . Koordinasjon . . . . . . . Teknikk . . . . . . . . . . . Trening og livsstil . . . . Egentrening – øktplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 82 85 90 93 99 Vg3 15: 16: 17: 18: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Egentrening – periodeplan . . . Fysisk aktivitet og helse . . . . . Verdier i kroppsøving og idrett Hva nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiviteter 19: 20: 21: 22: 23: 24: 25: 26: 27: 28: 29: 30: Friluftsliv . . Orientering Svømming . Friidrett . . . Turn . . . . . . Dans . . . . . Basketball . Fotball . . . . Håndball . . Volleyball . . Innebandy . Frisbee . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 122 127 135 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 150 157 164 172 180 187 193 199 205 210 216 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Spinn – © H. Aschehoug & Co. 3 4 B r u k e n av b o k a Bruken av boka Vg 1 Vg 2 Vg 3 Aktiviteter Kroppsøving er et aktivitetsfag. Å lese om idrettene kan ikke erstatte erfaringen og opplevelsen med aktivitetene, men teorien kan forklare og supplere den praktiske undervisningen. Gjennom å prøve selv kan du oppnå de positive effektene av å bruke kroppen, men det er også en fordel med teoretisk kunnskap. Jo mer du kan, desto morsommere blir det å holde på. De fleste av dere kommer til å drive med ulike typer fysisk aktivitet også etter at dere er ferdige med den videregående skolen. Det innebærer at du må ta en del valg som virker inn på din egen hverdag. Noen av disse valgene vil påvirke helse, fysisk aktivitet Spinn – © H. Aschehoug & Co. og syn på egen kropp. Dette er temaer vi tar opp i denne boka. Læreboka kan du ta vare på som en oppslagsbok som du kan bruke videre. Det er ikke nødvendig å følge rekkefølgen på emnene slik de står i boka. Det er opp til deg selv sammen med læreren å avgjøre rekkefølgen. Men det er en fordel å vite når de forskjellige emnene skal gjennomgås, slik at du da kan forberede deg ved å lese om temaene på forhånd. Det gjelder både de teoretiske og de praktiske emnene. Som supplement til læreboka er det utviklet et fagnettsted på www.lokus.no K ro p p s øv i n g – e t fa g å g l e d e s e g t i l Kroppsøving – et fag å glede seg til En gruppe består av 20–30 elever. De kommer fra ulike miljø, har forskjellige interesser, ser forskjellige ut, og alle har sin spesielle egenart. En av dem er deg. Uansett om du er toppidrettsutøver, trimmer eller om du ikke driver med fysisk aktivitet i det hele tatt, vil du møte faget kroppsøving i de neste to–tre årene. Kroppsøvingsfaget skal gi glede og spenning ved allsidig aktivitet: spenning foran et avgjørende sett i volleyball, glede ved å score et mål, få til en dans, finne en orienteringspost, eller bare ved å bevege seg. I kroppsøving vil du også forstå betydningen av å arbeide sammen med andre. Å spille badminton alene er ikke veldig morsomt, ei heller alenestafetter. I mange idretter er samarbeid en forutsetning for å lykkes og for å kjenne glede og fellesskap ved å gjøre noe sammen med andre. Dette samspillet er en viktig del av kroppsøvingsfaget. For mange er det å drive med idrett en voksen måte å leke på. Lek er noe vi har med oss fra barndommen av, og som vi bør fortsette med hele livet. Kroppsøving er et fag hvor lek er naturlig og mulig, og det setter ikke krav til ferdigheter og store resultater. Kroppsøving har også med helse å gjøre. Faget skal sette deg i stand til å ta vare på helsa di ved å lære deg hvordan du kan legge opp egen trening og få en sunnere livsstil. Faget skal styrke bevisstheten om hvordan trening er en forutsetning for å komme i form og gi overskudd i hverdagen. Flere steder understreker kroppsøvingsplanen betydningen av fysisk aktivitet. Kanskje kan kroppsøvingsfaget bli din inspirasjonskilde til å bevege deg mer? Spinn – © H. Aschehoug & Co. 5 7 Vg1 Det første året er starten på et «skoleløp» der kroppsøving er ett av fagene. Det gjelder å få en bra start – ved å aktivisere seg i kroppsøvingstimene. I løpet av dette første året skal det skje mye. Du skal lære om lagspill og individuelle idretter. Du skal møte forskjellige former for dans og friluftsliv. Og du skal få kunnskap om og trene på sentrale områder innen grunntrening som utholdenhet, styrke og bevegelighet. Det kan bli interessant, morsomt – og slitsomt! 1: Fysisk aktivitet 2: Treningslære 3: Oppvarming 4: Utholdenhet 5: Styrke 6: Bevegelighet 7: Idrettsskader 8: Kroppsbruk Spinn – © H. Aschehoug & Co. 8 Hvorfor fysisk aktivitet? Menneskekroppen er et fantastisk byggverk, som har utviklet seg fra én liten celle til billioner av celler. Cellene utvikler seg forskjellig; noen danner skjelett og muskler, andre hjerte, lunger og alt det andre kroppen består av. Skal kroppen vokse, trives og utvikle seg, må den brukes. Mennesket er nemlig skapt til bevegelse og fysisk aktivitet. Se for deg følgende: – Du står på toppen av bakken og venter bare på at du og snøbrettet ditt skal suse nedover. Bak deg står vennene dine og skal gjøre det samme. – Du løper med ballen, finter én, finter to og kliner ballen i vinkelen. Laget jubler. – Du går tur og bare kjenner at det er godt å være ute. – Du er sliten etter ei hard treningsøkt. Lignende situasjoner er vi i hele tida. Tenk etter hvorfor du driver med en eller annen form for idrett eller fysisk aktivitet. Kanskje er det fordi det rett og slett er gøy, og det er grunn god nok. Stiller du spørsmålet til venner, søsken, foreldre og besteforeldre, vil du få flere andre grunner for hvorfor de liker å bevege seg og være i aktivitet. 1: Fysisk aktivitet Spinn – © H. Aschehoug & Co. 1 : F y s i s k a k t i v i tet Hva er fysisk aktivitet? Hvordan drives fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er å være i bevegelse. Det får vi blant annet gjennom lek, idrett, dans, trim, trening, friluftsliv og turgåing. Dette møter du i kroppsøvingstimene på skolen, men det er i fritida du beveger deg mest. Det gjelder å tenke gjennom hva som passer for deg, og hvilke muligheter du har der du bor. Vil du trene innenfor et idrettslag, mosjonere eller konkurrere, gå på treningssenter, danse eller drive med aerobic? Vil du trene alene eller sammen med andre? Vil du gå på tur, padle, sykle, stå på ski, spille fotball eller badminton? Hvis du tenker etter, finner du sikkert en aktivitet som du har lyst til å drive med. De vanligste aktivitetene folk flest holder på med, er fotturer, skiturer, sykling, jogging, svømming, aerobic, alpint, dans og styrketrening. Fotball er spesielt populært blant guttene, mens håndball trekker flest jenter. Din aldersgruppe er mest aktiv og beveger seg mest. Over 80 prosent av ungdommen trener én gang i uka eller mer. Men det betyr også at nesten 1/5 av ungdommen trener mindre enn én gang i uka, og det er tegn i tida som tyder på at stadig flere barn og unge sitter mer i ro enn tidligere. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Fysisk aktivitet • er morsomt og gir større trivsel • er en måte å treffe venner på • gir bedre helse • gjør deg bedre i stand til å mestre stress og tåle motgang • gir deg overskudd 9 10 1 : F y s i s k a k t i v i tet ? SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det viktig med fysisk aktivitet? 2 Hva menes med fysisk aktivitet? 3 Hva kan være grunnen til at mange slutter med fysisk aktivitet? 4 Hvorfor er det blitt så populært å trene på treningssenter? k OPPGAVER 1 Hvilke aktiviteter drives av idrettslagene i nærheten? 2 Lag en undersøkelse i klassen om hvor fysisk aktive elevene er i fritida. Finn for eksempel ut hvor mange timer hver av dere bruker i uka til fysisk aktivitet, om det er forskjell på guttenes og jentenes tidsbruk, gjennomsnittet per elev, og hvor mange prosent av elevene som trener minst én gang i uka. 3 Beskriv hvilke forventninger du har til kroppsøvingsfaget. >>> Fysisk aktivitet kan utøves overalt og i uendelig mange former. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 11 2: Treningslære Treningslære gir kunnskap om • • • • Hvorfor treningslære? Enten du danser, jogger eller spiller fotball, skjer det mye i kroppen din. Det er hjernen og nervesystemet som gir musklene beskjed om hvordan bevegelsene skal utføres. Skal musklene klare dette arbeidet, må de ha drivstoff. Drivstoffet er mat, drikke og oksygen, og det transporteres med blodet til musklene. I muskelcellene skjer det reaksjoner hvor det skapes energi, og denne energien gjør at vi kan bevege oss. Spinn – © H. Aschehoug & Co. hva vi skal trene på hvorfor vi skal trene hvordan vi skal trene hvor mye vi skal trene 12 2 : Tre n i n g s l æ re Grunnprinsippet for all trening av fysiske egenskaper er at kroppen utvikler seg ved riktig belastning. For at dette fine systemet skal fungere og utvikles, må vi bruke kroppen. Du trenger fysiske egenskaper som utholdenhet, styrke og bevegelighet for at du skal kunne drive en eller annen form for fysisk aktivitet. Grunnprinsippet for all trening av fysiske egenskaper er at kroppen utvikler seg ved riktig belastning. Trening av disse egenskapene kalles grunntrening, og læren om hvordan vi skal gjøre det, kalles treningslære. Treningslæren gir oss kunnskap om hvordan vi kan legge opp treningen for å få kroppen til å fungere best mulig. Også når du skal lage egne treningsprogram, er det nyttig å vite noe om hva du bør trene på, hvor mye og hvor ofte. Hva er treningslære? Treningslære er læren om hvordan vi kan påvirke kroppen slik at den kan vedlikeholdes eller utvikles. Treningslære er læren om hvordan vi kan påvirke kroppen slik at den kan vedlikeholdes eller utvikles. I treningslæren lærer vi om hvordan vi kan trene fysiske egenskaper som: • styrke • utholdenhet • bevegelighet • hurtighet • spenst • teknikk Spinn – © H. Aschehoug & Co. I tillegg lærer du om hvordan du kan varme opp og planlegge trening. Det første året tar vi for oss styrke, utholdenhet og bevegelighet, mens hurtighet, spenst og teknikk kommer i Vg2. Alle er ikke like motivert til å trene, men ved å lære litt om hvordan du kan gjøre det, kan det hende at lysten kommer. ? SPØRSMÅL 1 Hva er treningslære? 2 Hvilke fysiske egenskaper lærer vi om i treningslæren? 3 Hva er kroppens drivstoff ? 4 Hvor i kroppen skapes energi? 3: Oppvarming 13 Hvorfor varme opp? Et høydehopp er over på et øyeblikk. Fra tilløpet starter til utøveren ligger på matta, med eller uten list, tar det bare noen få sekunder. Men oppvarmingen før en slik prestasjon kan ha vart over en time og kan være helt avgjørende for om man lykkes eller ikke. Mange synes imidlertid at oppvarming er kjedelig. Vi ser ofte i kroppsøvingstimene eller på trening at noen starter rett på aktivitetene og gir blaffen i oppvarming. Det kan gå greit noen ganger, men plutselig blir man straffet med en strekk eller brist, eller man pådrar seg andre skader. Oppvarming trenger ikke være kjedelig. Tvert imot kan den bidra til at du blir mer motivert og får mer lyst til å begynne med hovedaktiviteten. Når du varmer opp, kjenner du at du blir varm. Oppvarmingen fører nemlig til at kroppstemperaturen stiger fra 37 °C og helt opp til 38–39 oC. Det er bra at temperaturen stiger, for det fører til følgende: • Blodet strømmer lettere i årene, og da transporteres oksygen og næringsstoffer raskere til de musklene som arbeider. • Det blir bedre samarbeid mellom nerver og muskulatur, og da blir bevegelsene mer samstemte og presise. • Muskler og bindevev blir mer tøyelige og elastiske, slik at du unngår skader. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Oppvarming er viktig fordi den kan • hindre skader • øke prestasjonen • øke motivasjonen Oppvarming fører til at kroppstemperaturen stiger. 14 3 : O p pva r m i n g Hva er oppvarming? Råd for oppvarming • Begynn rolig og unngå for eksempel sisten, konkurranser, stafetter og leker i starten av oppvarmingen. • Unngå brå start og brå stopp. • Bruk øvelser der du bruker store muskelgrupper i armer, bein, mage og rygg. • Tøy gjerne litt på slutten av oppvarmingen. Oppvarming er den aktiviteten du gjør før du begynner med hovedaktiviteten. Dette gjelder enten du er på skolen, trener eller du skal konkurrere. Det er likevel forskjell på å varme opp på skolen og til konkurranser. Innholdet er mye av det samme, men konkurranseoppvarmingen varer som regel lenger og er mer intens. Den varer gjerne 30–60 minutter, mens skoleoppvarmingen ikke kan vare mer enn ca. ti minutter. Vi kan dele oppvarmingen i en generell del og en spesiell del. I den generelle delen er det mye løping, hopping og andre øvelser der du bruker store muskelgrupper i armer, bein, rygg og mage. I den spesielle delen bruker du øvelser som belaster de delene av kroppen som du skal bruke mest i hovedaktiviteten, for eksempel varmer du opp skuldrene hvis du skal kaste spyd. Hvordan varme opp? Du trenger ikke å varme opp foran alle aktiviteter. Jogging og sykling, for eksempel, kan du starte direkte på bare du tar det rolig i starten. Men jo mer kraft og hurtighet en aktivitet krever, desto viktigere Spinn – © H. Aschehoug & Co. er det å varme opp. Sprint, kast og andre øvelser som krever mykhet i muskulaturen, må ha god oppvarming. Det er derfor hovedaktiviteten som bestemmer hvordan du bør varme opp. Skal du selv planlegge en kroppsøvingstime eller en trening, kan det være greit å planlegge hovedaktiviteten først, slik at du får tatt hensyn til dette i oppvarmingen. Prøv også å variere oppvarmingen, slik at det ikke blir ensformig og kjedelig. Selv om ulike aktiviteter trenger forskjellig oppvarming, er det noen felles retningslinjer: • Begynn rolig. • Unngå brå start og stopp. • Bruk øvelser der du bruker store muskelgrupper i armer, bein, mage og rygg. • Tøy gjerne litt på slutten av oppvarmingen. Oppvarmingsøvelser Det finnes uttallige øvelser og aktiviteter som kan brukes i oppvarming. Her er det bare din egen fantasi som er begrensningen. 3 : O p pva r m i n g OPPVARMINGSØVELSER Løpsøvelser Kombinasjonsøvelser Apparatøvelser Variert jogging med korte og lange steg, kneløft, rumpespark, kryssteg osv. Variert jogging med innlagte øvelser som roing, sit ups, ligg ned, sitt ned osv. Bruk småapparater som hoppetau, erteposer, benker, rockeringer, medisinballer osv. Hoppøvelser Balløvelser Dans Forskjellige typer hoppøvelser. Variert bruk av ball med hender og føtter og andre kroppsdeler. Sentre til hverandre på ulike måter. Kjente danser og ringleker. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 15 16 3 : O p pva r m i n g Hvordan lede en oppvarming? Skal du lede en oppvarming, må du tenke og planlegge for flere enn deg selv. Det er viktig at du velger aktiviteter som alle kan være med på. Velg aktiviteter som er kjente og lette å organisere. I løpet av året kan det tenkes at du får som oppgave å lede deler av en kroppsøvingstime, for eksempel en oppvarming eller uttøyning. Kanskje synes du det høres vanskelig ut, men hvis du har planlagt hva du skal gjøre, kan det være ganske morsomt. Skal du lede en oppvarming, må du tenke og planlegge for flere enn deg selv. Da kan du bruke et oppsett som du får bruk for i forbindelse med egentreningen. Det er viktig at du velger aktiviteter som alle kan være med på. Velg gjerne aktiviteter som er kjente og lette å organisere, for da trenger du ikke å forklare så mye. Når du har satt opp hvilke aktiviteter du skal ha med, er det lurt å tenke over hva slags utstyr du trenger, og hvor det skal plasseres. Legg fram for eksempel hoppetau, baller og erteposer før dere begynner, og husk at eventuelt musikk også må forberedes. Når du skal forklare eller vise noe, gjelder det å snakke slik at alle ser og hører deg. Er dere flere som skal lede oppvarmingen, avtal på forhånd hvem som skal gjøre hva, og pass på at alle på gruppa får delta. Spinn – © H. Aschehoug & Co. ? SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det viktig med oppvarming? 2 Hva skjer i kroppen når vi varmer opp? 3 Hva er forskjell på generell oppvarming og spesiell oppvarming? 4 Hvorfor er det viktig å varme ekstra godt opp før aktiviteter som stiller krav til hurtighet? k OPPGAVER 1 Du skal gi fire råd til en som skal lede en oppvarming. Hvilke råd er det? 2 Lag forslag til en generell oppvarming for en kroppsøvingstime (ca. ti minutter). Prøv å variere øvelsene, og pass på at du bruker de store muskelgruppene i armer, bein, rygg og mage. 3 Lag forslag til en spesiell oppvarming i basketball. 3 : O p pva r m i n g E K S E M P E L PÅ O P P VA R M I N G Mål: Oppvarming Utstyr: Benker Hva Oppvarming Hvordan (organisering) Hvorfor Oppvarming med benker • Gå opp og ned på benken. • Hopp opp og ned på benken. • Løp over benkene. • Løp med en fot på benkene. • Sett baken ned på benkene. • Ta høye kneløft over benkene. • Løp mellom benkene. • Løp oppå benken. • Hopp mens hendene er i benken. Hindre skader Øke motivasjonen Øke prestasjonen Spinn – © H. Aschehoug & Co. 17 18 Hvorfor trene utholdenhet? God utholdenhet er bra å ha i ulike aktiviteter så du ikke blir så fort sliten. Det er greit å kunne sykle opp en bakke uten å hive etter pusten, og i ballspill er det en fordel å orke å løpe etter ballen. Aktivitetene blir mye morsommere når du kan holde på en stund og legge inn et ekstra gir hvis du har behov for det. God utholdenhet vil gi deg mer overskudd. Du blir mer opplagt og klarer å konsentrere deg bedre, og du kan holde konsentrasjonen lenger. Det vil du også få nytte av i stillesittende arbeid og lesing. Har du tenkt over hvor mange timer du sitter i løpet av en dag – på skolen, foran pc-en eller tv-en? Å sitte mye er ikke særlig sunt. Kroppen trenger at du er i bevegelse, og at du er i form. Det er flere grunner til at god utholdenhet er bra for helsa. Lungefunksjonen bedres, hjertet pumper blodet mer effektivt, og blodet strømmer lettere gjennom årene. Med bedret sirkulasjon vil også stoffskiftet og fordøyelsen reguleres bedre. Alt dette gjør at du orker mer og får mer overskudd. Når kroppen din fungerer, blir du heller ikke så lett stresset eller smittet av sykdommer. Det er fordi immunforsvaret mot sykdom blir styrket. Mange mener også at god utholdenhet virker inn på psyken. Man blir mer fornøyd, har lyst til mer og blir i bedre humør. 4: Utholdenhet Spinn – © H. Aschehoug & Co. 4: Utholdenhet De mest typiske utholdenhetsidrettene er langrenn, sykling, orientering og langdistanseløping. Evnen til å være utholdende er viktig også i mange andre idretter, blant annet i ballspill, svømming, dans eller på skøyter. Hva er utholdenhet? Utholdenhet kaller vi også ofte kondisjon eller bare kondis. Å være utholdende vil si å kunne trene med ganske høyt tempo over lengre tid, minst 20 minutter. Det er to former for utholdenhet, aerob og anaerob utholdenhet. Utholdenhet Aerob utholdenhet Anaerob utholdenhet Aer kommer fra gresk og betyr luft. I aerob utholdenhet trener vi ikke på det aller hardeste. Da vil vi hele tida klare å puste inn tilstrekkelig med luft slik at musklene får nok oksygen. Den lufta vi puster inn, inneholder ca. 21 prosent oksygen. Oksygenet binder seg til de røde blodcellene i blodet og fraktes med blodet rundt i kroppen til de musklene som er i bevegelse. Så lenge musklene får nok oksygen, kan de fortsette å skape bevegelse. Musklene er kroppens motorer, mens drivstoffet er næringsstoffene fra maten du spiser. Næringsstoffene omdannes i musklene til energi og bevegelse ved hjelp av oksygen. Dette kalles aerob energifrigjøring. Næringsstoffer er fett og karbohydrater som lages om til et stoff som heter glykogen. Aerob utholdenhet er den formen de fleste av oss trenger, og som vi vanligvis mener når vi snakker om utholdenhet. Aerob utholdenhet er den egenskapen som kreves aller mest i utholdenhetsidretter, for eksempel i langrenn, orientering, sykling og lengre løp. Aerob energifrigjøring Glykogen (næringsstoffer) + oksygen (O2) = ENERGI (bevegelse) Anaer betyr uten luft. Det vil si at når musklene arbeider anaerobt, skaper de bevegelse uten tilstrekkelig tilførsel av oksygen. Anaerobt arbeid gjelder når du trener med svært høy intensitet. Da rekker ikke musklene å omdanne nok energi ved hjelp av oksygen. Musklene klarer også å omdanne energi uten oksygen. Denne energiomsetningen går raskere, men den varer bare i noen få sekunder. Da Spinn – © H. Aschehoug & Co. Å trene utholdenhet • gjør at hjertet pumper bedre • gir bedre blodsirkulasjon • gir bedre stoffskifte og fordøyelse • gjør at lungene blir mer effektive • gjør deg bedre rustet mot sykdom • gir mer overskudd, bedre tiltakslyst og bedre humør 19 20 4: Utholdenhet Utholdenhet er kroppens evne til å arbeide (trene) med relativt høyt tempo over lang tid. Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med nok tilførsel av oksygen. Anaerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med underskudd av oksygen. hoper det seg opp melkesyre i musklene, noe som gjør at de stivner. Anaerob utholdenhet er nødvendig i idretter som krever høyt tempo over kort tid, som for eksempel i ulike sprintøvelser. Anaerob energifrigjøring Glykogen (næringsstoffer) = ENERGI (bevegelse) + melkesyre Alle som driver med utholdenhetsidrett, vil iblant komme opp i så høyt tempo at musklene arbeider anaerobt. Dette gjelder for eksempel i spurter og i motbakker. Det er imidlertid bare aktive utøvere som trener systematisk anaerob utholdenhet. Det er en krevende form for trening fordi det er vondt å ha melkesyre i musklene. Evnen til å tåle smerten trenes opp, og musklenes evne til å kvitte seg med melkesyra blir bedre ved trening. Ved aerob utholdenhet trener du både hjertet og kretsløpet, og du trener musklene til å bli bedre motorer, alt med tanke på at oksygen skal transporteres og nyttiggjøres best mulig. Lungefunksjonen trenes også, slik at vi puster dypere og tømmer lungene bedre for hvert pust. Lungene er bygd opp av små lungeblærer, alveoler. Der blir oksygenet tatt opp i blodet og binder seg til de røde blodcellene. Spinn – © H. Aschehoug & Co. I de røde blodcellene er det et jernholdig stoff som heter hemoglobin, og det er dette oksygenet binder seg til, og som gir blodet den røde fargen. Fra lungene fraktes det oksygenrike blodet til hjertet og pumpes ut i kroppen, slik at alle musklene får tilført oksygen. I musklene brukes oksygenet til å produsere bevegelsesenergi. Musklene gir fra seg avfallsstoffer til blodet, blant annet karbondioksid. Karbondioksidet blir med det oksygenfattige blodet tilbake til lungene og pustes ut. Det vil alltid være igjen noe oksygen som ikke blir nyttiggjort i musklene, og som blir med tilbake til lungene og pustes ut. Ved trening vil kroppen bli bedre til å nyttiggjøre seg oksygenet. Kretsløpet Blodets løp igjennom kroppen kalles kretsløpet. Kretsløpet deles inn i det store og det lille kretsløpet. Det store kretsløpet går fra venstre hjertekammer, rundt i kroppen og til høyre forkammer. Det lille kretsløpet går fra høyre hjertekammer, til lungene og til venstre forkammer. Pulsåra ut fra venstre hjertekammer heter aorta. Aorta deler seg i mindre årer, arterier, som videre forgreiner seg til tynnere årer. Disse kalles kapillærer. Hver muskel og hvert organ er omkranset av et nett av kapillærer. Ved Oksygenrikt blod Arterie Høyre lunge Muskel-venepumpa Kapillærer Oksygenfattig blod Kapillærer Luftrøret Hjertet og kretsløpet Spinn – © H. Aschehoug & Co. O2 O2 CO2 CO2 Gassutveksling Røde blodceller Vene Kapillærer Alveoler Arterie Vene Hjertet Bronkie Venstre lunge 4: Utholdenhet 21 22 4: Utholdenhet Viktige faktorer for utholdenhet • • • • Hjertet Kretsløpet Musklene Lungene trening vil antall kapillærer øke, og det vil si at musklene får bedre tilførsel av oksygen. Hjertet er en muskel, og hvert hjerteslag er en muskelkontraksjon. Hjertets pumpeevne er sentral for å få fraktet blodet rundt i kroppen. Den mengden blod hjertet pumper ut for hvert slag, kalles slagvolum. Den blodmengden hjertet pumper ut for hvert minutt, kalles hjertes minuttvolum. Blodtrykket er størst med en gang det forlater venstre hjertekammer og avtar etter hvert som det kommer lenger ut i kroppen. Trykket er lite i venene når blodet skal tilbake til hjertet. For å hjelpe blodet framover finnes det et system som kalles muskel-venepumpa. Venene er utstyrt med klaffer som bare slipper blodet én vei, mot hjertet. Men musklene må beveges for å presse blodet tilbake til hjertet. Hvordan trene utholdenhet? Her vil vi hovedsakelig se på aerob utholdenhet. Det er mest aktuelt for de fleste av oss. Hvis du ønsker å bedre den aerobe utholdenheten din, bør du legge opp et langsiktig treningsprogram. Du bør sette deg realistiske mål slik at du ser framgang. Gå ikke for hardt ut, men finn et nivå som passer for deg. Da blir det mer lystbetont og lettere å gjennomføre. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Det er viktig at du finner en aktivitet som du liker, ellers kan treningen fort bli et ork, og du blir lei. Så må du tenke igjennom: • hvor ofte du skal trene, dvs. hyppighet • hvor lenge du skal trene hver gang, dvs. varighet • hvor hardt du skal trene, dvs. intensitet Hyppighet og varighet For de fleste av oss holder det å trene to–tre ganger i uka og 20–30 minutter hver gang for å bedre eller vedlikeholde utholdenheten. For konkurranseutøvere er dette altfor lite. For eksempel kan 16-åringer som driver med langrenn, trene opptil 10–12 timer i uka. Det er imidlertid viktig at aktive utøvere bygger opp kroppen gradvis slik at kroppen venner seg til store treningsmengder, og det er viktig å sørge for god hvile mellom hver økt, slik at kroppen ikke blir overtrent. Intensitet Når vi snakker om intensiteten på treningen, mener vi hvor hardt vi trener. Når du for eksempel løper, øker du intensiteten hvis du setter opp tempoet eller løper opp en bakke. Da vil det si at du trener hardere. Hjertet ditt slår fortere når du er aktiv enn når du hviler. Jo hardere du trener, desto fortere slår 4: Utholdenhet hjertet. Et hjerteslag kalles også pulsslag, og det er hjerteslag du måler når du tar pulsen. Du kan derfor måle intensiteten på treningen ved å telle puls. Hvilepulsen finner du ved å telle antall hjerteslag i minuttet når du er i ro, mest nøyaktig om morgenen før du står opp. Den avhenger av hvor god form du er i. Du vil få lavere hvilepuls dersom utholdenheten bedres. Hvilepulsen er vanligvis mellom 55 og 70 hjerteslag i minuttet. Men pulsen kan variere mye fra person til person selv om utholdenheten er den samme. Ved fysisk aktivitet øker som nevnt pulsen. Det maksimale antallet slag pulsen kan komme opp i, kalles maksimal puls. Maksimal puls forkortes ofte til maks puls. Den varierer med alder. Omtrentlig kan vi si at spedbarn har en maksimal puls på ca. 220 slag i minuttet, og at den synker med ca. ett pulsslag hvert år. Ut fra dette vil en 15-åring ha en maksimal puls på rundt 205 slag i minuttet. Men dette tallet er veldig upresist, og dessuten er det store individuelle forskjeller både hos trente og utrente personer. Derfor er det liten vits i å sammenligne pulsen hos hverandre. Hensikten med å måle puls er å styre intensiteten på treningen, slik at du vet hvor hardt du trener, og slik at treningen blir hensiktsmessig. Ofte trener man for hardt. Den pulsen du har når du trener, kalles arbeidspuls. Når utholdenheten blir bedre, vil hvilepulsen gå ned fordi hjertets slagvolum øker. Det vil si at hjertet blir mer effektivt og pumper mer blod for hvert hjerteslag. Da trenger ikke hjertet slå like mange ganger for å pumpe samme blodmengde, og for å gi musklene like mye oksygen. Et annet tegn på god utholdenhet er et raskt pulsfall. Trente personer vil fortere puste vanlig etter anstrengelse enn utrente personer, som vil hive etter pusten lenger. >>> Pulsklokke vil gi en mer nøyaktig måling av puls. <<< Dette er en måte å finne pulsen din på. Bruk pekefinger og langfinger til å kjenne pulsen på pulsåra i halsen. Tell slagene i ett minutt. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 23 24 4: Utholdenhet Intensitet • Svært lav intensitet: puls under 130 • Lav intensitet: 130–150 • Moderat intensitet: 150–170 • Høy intensitet: 170–185 • Svært høy intensitet: 185–maks puls Intensiteten kan deles inn i fem nivåer: svært lav, lav, moderat, høy og svært høy intensitet. Ved svært lav intensitet har du turtempo, og ved lav intensitet jogger du rolig eller går raskt. Tempoet skal ikke være høyere enn at du kan holde en samtale i gang og prate uanstrengt. Det skal være et behagelig tempo. Ved moderat intensitet orker du å snakke i korte setninger, som for eksempel ved raskere jogging og ballspill. Ved høy intensitet orker du bare å si enkeltord. Da presser du deg ganske mye og hiver litt etter pusten. Ved svært høy intensitet hiver du kraftig etter pusten, og tempoet er maksimalt. PULS OG INTENSITET Svært lav intensitet Lav intensitet Moderat intensitet Høy intensitet Puls under 130 (turtempo – lett) Puls:130–150 (Pratetempo – ganske lett) Puls: 150–170 (setningstempo – litt anstrengende) Puls: 170–185 (ordtempo – anstrengende) Spinn – © H. Aschehoug & Co. Svært høy intensitet Puls: 185–maks puls (maksimalt tempo – svært anstrengende) 4: Utholdenhet 25 Treningsmetoder En annen måte å måle intensitetsnivået på, er å regne ut prosent av maks puls. Dersom din maks puls er 200 pulsslag, vil trening med 150 i puls tilsvare en intensitet på 75 prosent. Noen bruker også begrepet oksygenopptak i forbindelse med treningsintensitet. Oksygenopptak er et mål på utholdenhet, og det kan vi finne med apparatur som måler hvor mye oksygen musklene klarer å nyttiggjøre seg. Da måles differansen mellom hvor mye oksygen du puster inn, og hvor mye du puster ut. Differansen kalles oksygenopptak og er det oksygenet som er tatt opp i musklene. Jo bedre utholdenhet, desto bedre oksygenopptak. Kontinuerlig trening = kontinuerlig arbeid = sammenhengende arbeid Intervalltrening = intervallarbeid = trening med innlagte pauser Treningsmetoder Hvor hardt du bør trene, kommer an på hvordan du legger opp treningen, hvilken aktivitet du velger, og hvor godt trent du er. Det er to metoder du kan velge imellom. Det er kontinuerlig trening og intervalltrening. I stedet for trening brukes ofte ordet arbeid, så metodene kalles også for kontinuerlig arbeid og intervallarbeid. Kontinuerlig arbeid kalles også sammenhengende arbeid. Det vil si at det er trening uten pauser med jevn intensitet og varighet mer enn 20 minutter. Det er vanlig at intensiteten er lav eller moderat. Det kommer an på din egen form og hvor lenge du En arbeidsperiode er den tida du trener (repetisjon). En serie er flere arbeidsperioder satt sammen. >>> Måling av oksygenopptak Spinn – © H. Aschehoug & Co. 26 4: Utholdenhet Langkjøring Metoder for utholdenhetstrening • Intensitet: lav og moderat • Varighet: 20 minutter eller mer Kontinuerlig arbeid langkjøring Intervallarbeid hurtig langkjøring kortintervall langintervall naturlig intervall fartslek Eksempel på kortintervall • Intensitet: høy • Arbeidsperiode: 30 sekunder • Pause: 15 sekunder • Antall arbeidsperioder: 6 • Serier: 3 • Pause mellom seriene: 2 minutter Eksempel på langintervall • Intensitet: moderat/høy • Arbeidsperiode: 4 minutter • Pause: 3 minutter • Antall arbeidsperioder: 3 • Serie: 1 skal trene. Denne formen for kontinuerlig arbeid kalles rolig langkjøring eller bare langkjøring. Det er også noe som heter hurtig langkjøring, som benyttes av aktive idrettsutøvere. Da skal tempoet være høyt med puls på over 170 hjerteslag i minuttet. Intervallarbeid er trening med innlagte pauser, for eksempel at du løper i 30 sekunder og tar pause i 15 sekunder. Du bør trene så hardt at du har en puls på over 150 hjerteslag i minuttet, dvs. moderat eller høy intensitet. Pausene bør alltid være kortere eller like lange som hver arbeidsperiode (den tida du trener). Når du løper, er det lett å styre pausene. Ved ballspill, som også er intervalltrening, blir pausene mer tilfeldige, og tempoet veksler. En arbeidsperiode kalles også en repetisjon. Det er vanlig å sette sammen flere arbeidsperioder til en serie. For eksempel kan 10 arbeidsperioder (repetisjoner) utgjøre en serie. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Ulike former for intervallarbeid er kortintervall, langintervall, naturlig intervall og fartslek. I kortintervall er det korte arbeidsperioder, fra 10 til 60 sekunder, og pauser fra 10 til 30 sekunder. I langintervall er arbeidsperiodene lenger, fra 2 til 8 minutter og pausene fra 2 til 4 minutter. Intensiteten skal være høy både i kortintervall og i langintervall. I naturlig intervall og fartslek er arbeidsperiodene, pausene og intensiteten tilfeldig. Et eksempel på naturlig intervall er når du løper og intensiteten varierer etter terrenget. Ofte vil pulsen øke i motbakker fordi det er mer anstrengende, og kanskje hviler du litt i nedoverbakker og får lavere puls. Fartslek bestemmes av lyst og improvisasjon. Du legger inn spurter og roligere perioder der du føler for det, og du velger selv hvor lange de skal være. Intensiteten både ved naturlig intervalltrening og fartslek bør være moderat eller høy. Varigheten på 4: Utholdenhet arbeidsperiodene og pausene bestemmes som nevnt av terrenget og av lysten. Trening av anaerob utholdenhet foregår hovedsakelig etter intervallprinsippet. Det kan være kortintervall og langintervall. Forskjellen fra aerob trening er at pausene er mye lengre. Anaerob trening er svært krevende. Innsatsen må være på topp hele tida med intensitet opp mot maks puls. Kvaliteten på treningen går ned når en blir sliten, og da er hensikten borte. Derfor blir den totale varigheten av anaerob trening kortere enn aerob trening. METODEOVERSIKT Aerob utholdenhet Kontinuerlig arbeid Anaerob utholdenhet Intervallarbeid Intervallarbeid Langkjøring Hurtig langkjøring Kortintervall Langintervall Kortintervall Langintervall Lav eller moderat Høy Høy Moderat eller høy Svært høy, maksimal Svært høy, maksimal Arbeidsperioder (Repetisjoner) 20–60 sek. Antall: 5–20 2–8 min. Antall: 2–10 20–60 sek. Antall: 2–6 1–2 min. Antall: 2–6 Pauser 10–20 sek. 2–5 min. 4–10 min 5–15 min Serier Antall: 1–5 Antall:1–2 Antall:1–2 Antall: 1–2 10–40 min 10–60 min. 10–40 min. 10–40 min. Intensitet Varighet 20 min. – flere timer 10–60 min. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Eksempel på anaerob trening • Kortintervall • Arbeidsperioder: 60 sekunder • Repetisjoner: 5 • Pauser: 4 minutter • Intensitet: maksimal • Serie: 1 27 28 4: Utholdenhet ? Råd for utholdenhetstrening: • Finn et nivå som passer for deg, og en aktivitet du liker. • Legg opp et langsiktig program, ikke begynn for hardt. • Drikk regelmessig mens du trener. • Varier treningen med ulike aktiviteter, treningsmetoder og treningsmengde. • Tren regelmessig i stedet for å ta et skippertak nå og da. • Ha godt fottøy til løping og unngå å løpe for mye på hardt underlag, for eksempel asfalt. SPØRSMÅL TRENINGSØVELSER 1 Hvorfor er god utholdenhet bra for helsa? 2 Hva er forskjellen mellom aerob og anaerob utholdenhet? 3 Hva menes med hyppighet, varighet og intensitet? 4 Hva er forskjellen mellom kontinuerlig arbeid og intervallarbeid? k OPPGAVER 1 Mål hvilepulsen din om morgenen mens du ligger i sengen. 2 Regn ut arbeidsintensiteten i prosent av maks puls dersom arbeidspulsen din er på 170 hjerteslag i minuttet og maks pulsen din er 200. 3 Jogg rolig i fem minutter og finn ut hva pulsen din er. Pulsen faller fort, og det er lurt å telle den i 15 sekunder og gange med fire for å få pulsen i ett minutt. Tell pulsen også to minutter etterpå for å se hva den ligger på da. Hvor fort faller pulsen? Spinn – © H. Aschehoug & Co. Kontinuerlig arbeid/langkjøring Tren fra 20 minutter til flere timer, avhengig av intensitet og type aktivitet. Intensiteten bør være lav eller moderat, dvs. puls på 130–150 eller 150–170 hjerteslag i minuttet. Ski Skøyter Sykling Løping 4: Utholdenhet Eksempel på kortintervall Eksempel på langintervall Hinderløype Intensitet: høy Arbeidsperiode: 30 sekunder Pause: 20 sekunder Repetisjoner (antall arbeidsperioder i en serie): 6 Serier: 3 Pause mellom hver serie: 3 minutter Varighet: 20 minutter Løping Intensitet: moderat/høy Arbeidsperiode: 4 minutter Pause: 4 minutter (rolig jogg/rask gange) Repetisjoner: 3 Serie: 1 Varighet: 20 minutter Spinn – © H. Aschehoug & Co. 29 30 Hvorfor trene styrke? Hver gang du beveger deg, bruker du muskler. Muskler har med styrke å gjøre. I løpet av en dag gjør du mye som krever styrke. Du trenger styrke for å gå i trapper, sykle opp en bakke, bære veska, eller når du må løfte noe tungt eller bevege deg raskt. For noen er store muskler og en kraftig kropp viktig. «I want muscles» er tittelen på en diskolåt som lå på hitlistene for noen år siden. Budskapet er enda mer aktuelt i dag. Unge og eldre er opptatt av kropp og utseende, og de vil gjerne se veltrente ut. De strømmer til treningssentrene og trener styrke fordi styrketrening er en treningsform som synes hvis man trener lenge og mye nok. Hvis dette er den eneste drivkraften for trening, er det ikke bare positivt. Man kan bli for opptatt av seg selv og sin egen kropp. Mye reklame spiller også på utseende og store muskler. Dette er med på å bygge opp under idealer det verken er lett eller særlig sunt å leve opp til. 5: Styrke Vi kan ha mange grunner for å trene styrke. Innenfor flere idretter er styrke avgjørende for hvor fort du kan løpe, hvor langt du kan kaste, hvor høyt du kan hoppe, eller hvor tungt du kan løfte. Styrketrening er derfor en viktig del av treningsprogrammet for mange idrettsutøvere. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 5: Styrke En annen grunn for å drive styrketrening er at man lettere unngår skader. Ryggen er spesielt viktig å ta vare på, og for å unngå ryggplager er det en fordel med god styrke i mage og rygg. En god kroppsholdning har betydning for hvordan du går, står eller sitter. Riktig styrketrening gjør at du får bedre kroppsholdning, og at du blir mindre utsatt for belastningslidelser. Dette er også noe samfunnet etter hvert er blitt interessert i fordi skader og sykdom i muskler og skjelett koster det norske samfunnet flere milliarder kroner i året. God muskelstyrke betyr mye både for den enkelte og for samfunnet. Men husk: Hvis du skal trene styrke er det viktig å finne en form for styrketrening som er så morsom at du ikke klarer å la være, men bare må gjøre det – bare må gjøre det! Hva er styrke? Muskelstyrke er muskelens evne til å utvikle kraft. Det er denne kraften du bruker når du beveger deg. Mennesket er født med ca. 600 muskler. Det vil si at et lite spedbarn har like mange muskler som en verdensmester i vektløfting. Størrelsen på musklene er derimot svært ulik fra person til person avhengig av arv og av hvordan og hvor mye musklene blir brukt. Musklene er festet til knoklene på hver sin side av et ledd og når en muskel trekker seg sammen, får vi en bevegelse som kalles muskelkontraksjon. Når armbøyeren trekker seg sammen, bøyer albuleddet seg. Det motsatte skjer når armstrekkeren trekker seg sammen, da strekkes albuleddet. Slik er det med de fleste ledd i kroppen. De har bøyere og strekkere som har motsatt virkning, og navnet sier noe om hva slags virkning muskelen har. 31 Vi trenger styrke • for å unngå plager i skuldrer og rygg • for å styrke beinbygningen • for å tåle tunge løft • for å drive med idretter der vi skal kaste langt, løpe fort og hoppe høyt Armbøyeren Armstrekkeren >>> Når armbøyeren trekker seg sammen, bøyer albuleddet seg. Det motsatte skjer når armstrekkeren trekker seg sammen, da strekkes albuleddet. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Muskelstyrke er muskelens evne til å utvikle kraft. 32 5: Styrke Viktige faktorer for muskelstyrke • Muskelfibertyper • Muskelens tverrsnitt • Teknikk En muskel er bygd opp av muskelceller eller muskelfibre, som de også kalles. Disse fibrene har forskjellige navn og egenskaper. • Type 1 trekker seg langsomt sammen og er utholdende, men ikke så sterke. • Type 2A er hurtigere og sterkere, og er både litt utholdende og litt sterke. • Type 2B er raske og sterke, men ikke utholdende. Alle mennesker har både muskelfibre av type 1 og type 2, men innbyrdes fordeling er forskjellig fra person til person. Noen er født raske, det vil si at de har en overvekt av type 2-fibre; andre er mer utholdende og har mer av type 1-fibre. Vi kan til en viss grad påvirke dette ved trening, men en person som har overvekt av type 1-fibre, blir sannsynligvis aldri noen god sprinter. Når du trener styrke, spesielt maksimal styrke, blir muskelfibrene tykkere. Vi kan se at muskelen øker i tverrsnitt og at muskelvolumet øker. Dette gjelder spesielt guttene. Jentene blir også sterkere, men muskelvolumet øker ikke like lett som hos guttene. Denne forskjellen kommer av at mannlige kjønnshormoner virker inn på øking av muskelvolum. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Vi kan dele inn muskelstyrke på følgende måte: Muskelstyrke Dynamisk styrke Maksimal styrke Utholdende styrke Statisk styrke Maksimal styrke Utholdende styrke Dynamisk muskelstyrke Når muskelen utvikler kraft ved å forandre lengde, får vi en bevegelse i ett eller flere ledd. Dette kalles dynamisk muskelstyrke. • Maksimal dynamisk muskelstyrke utvikles når vi tar i så mye at vi klarer bare noen få repetisjoner. Det gjelder for eksempel ved vektløfting og styrkeløft. • Utholdende dynamisk muskelstyrke blir utviklet når vi ikke har tyngre øvelser enn at vi klarer over 15 repetisjoner. Idretter som varer over en viss tid, krever derfor utholdende dynamisk muskelstyrke. 5: Styrke I dagliglivet jobber vi mest utholdende dynamisk. Det er bare når vi må ta i alt vi kan, at vi jobber maksimalt dynamisk. Statisk muskelstyrke Når muskelen utvikler kraft uten å forandre lengde, kalles dette for statisk muskelstyrke. Det er da ingen bevegelse. • Maksimal statisk muskelstyrke blir utviklet når vi tar i alt vi kan med musklene i samme stilling. Et eksempel kan være svevhengende i turn. • Utholdende statisk muskelstyrke blir utviklet når vi klarer å holde en stilling i minst 30 sekunder. Musklene i mage og rygg har stor betydning for kroppsholdningen. Disse musklene arbeider ofte utholdende statisk. En del yrker er slik at utøverne må holde visse kroppsdeler i ro. Det gjelder spesielt ved stillesittende arbeid på kontor, i butikk, ved datamaskin osv. Her kan det ofte bli mye utholdende statisk muskelbruk. Muskler som er i samme stilling over lang tid, blir ofte ømme og gjør vondt. For å unngå belastningsskader i disse musklene er det viktig med variasjon i arbeidsstilling. Hvordan trene styrke? Den mest vanlige formen for styrketrening er dynamisk styrketrening, og derfor konsentrerer vi oss om den når vi snakker om hvordan du kan trene styrke. Målet med treningen blir viktig når du skal velge hvordan du skal legge opp et styrkeprogram, men utgangspunktet for all styrketrening er at musklene må brukes for å bli sterkere. Styrketrening er å bruke musklene litt mer enn til vanlig. Da vil muskulaturen gradvis tilpasse seg de økte kravene. Belastningen kan skje på forskjellige måter, avhengig av hva slags muskelstyrke du vil bli bedre i. De forskjellige formene for muskelstyrke krever ulike treningsmetoder. Det kan vi vise i et skjema på side 35. Utholdende dynamisk styrketrening er den mest vanlige styrketreningen i alderen opp til 16–17 år. Du bør trene utholdende dynamisk styrke en periode før du eventuelt går over til maksimal dynamisk styrketrening. Utholdende dynamisk styrketrening er også en treningsform hvor risikoen for skader er liten. Er du uvant med styrketrening, anbefaler vi at du trener utholdende dynamisk styrke. Da bør ikke belastningen være større enn at du klarer ca. 15 repetisjoner. Når du har holdt på med det i 6–8 uker, kan du gå over til litt tyngre belastninger og færre repetisjoner (10–15). Du kan variere med Spinn – © H. Aschehoug & Co. I dagliglivet jobber vi mest utholdende dynamisk. Det er bare når vi må ta i alt vi kan, at vi jobber maksimalt dynamisk. Styrketrening er å bruke musklene mer enn til vanlig. Er du uvant med styrketrening, anbefaler vi at du trener utholdende dynamisk styrke. 33 34 5: Styrke antall serier og pauser. Trener du et par ganger i uka, vil du merke god framgang. Har du holdt på med styrketrening over en lengre periode, kan du nærme deg maksimal styrketrening. Dette er en trening hvor belastningen er så stor at det er ekstra viktig å utføre øvelsene riktig. Da bruker du så tunge vekter at du bare klarer 1–5 repetisjoner. Dette blir betegnet som 85–100 prosent av 1 RM. 1 RM = 1 repetisjon maksimum, det vil si hvor mye du klarer en gang. Denne formen for styrketrening fører til at du blir sterkere uten at tykkelsen på muskelen øker så mye. Det er viktig å være klar over at det er forskjell på å trene med frie vekter og å trene med treningsapparat eller bruke kroppen som belastning. Med frie vekter må du være mer forsiktig med å trene med for stor belastning. Hvis målet er å øke muskelmassen, må du øke antall repetisjoner til 6–12 repetisjoner og ikke bruke de aller tyngste vektene. Noen er også opptatt av eksplosiv styrke. Det er de som driver med idretter der spenst og hurtighet er viktig. De må trene med lette vekter, gjerne 30–40 prosent av maks og utføre øvelsene hurtig. <<< Styrke kan også trenes hjemme. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 5: Styrke 35 STYRKETRENING Type styrke Vekt (% av maks) Repetisjoner Serier Bevegelsestempo Pauser Utholdende styrke (Styrketrening for nybegynnere) Opptil 70 % Over 15 2–3 Middels 1–2 minutter En repetisjon – noe du gjør en gang (gjentakelse). En serie – flere repetisjoner sammenhengende. Styrketrening for litt trente Opptil 80 % 10–15 2–3 Maksimal 1–2 minutter 1 RM – det meste du klarer å løfte én gang. Styrketrening for viderekommende (Maksimal styrke) 80–100 % 1–5 3–5 Maksimal Over 3 minutter Styrketrening for de som vil øke muskelmassen 70–80 % 6 –15 3–5 Langsom 1–2 minutter Eksplosiv styrke 30–40 % 3–5 3–5 Maksimal Over 3 minutter Se på oversiktsskjemaet hvor du hører hjemme, og hvordan du vil legge opp treningen din. Hvilke av disse treningsmetodene du vil bruke, er avhengig av hva du skal bruke styrken til, og hvor godt trent du er fra før. Selv om du ikke driver noen form for idrett, er det gunstig å drive styrketrening. Det er ikke nødvendig å gå på et treningssenter for å trene. Du blir sterk av å bruke kroppen i mange forskjellige aktiviteter. Hvis du bruker litt tid, er det ikke vanskelig å finne øvelser og sette sammen et program som du kan gjøre på skolen eller hjemme. Kunsten er å finne styrkeøvelser som passer for deg og det du skal gjøre i forhold til en idrett eller i forhold til dagliglivet. Da må du vite hvordan musklene arbeider, og hvordan styrkeøvelsene utføres. Spinn – © H. Aschehoug & Co. I pausene kan du gjerne trene andre muskelgrupper. >>> Hvilke muskler er mest aktive her? 36 5: Styrke Oversikt over muskler i kroppen Kappemuskelen Håndleddsstrekker Den store brystmuskelen Deltamuskelen Armstrekker Armbøyer Den brede ryggmuskelen Hofteleddsstrekker Håndleddsbøyer Magemuskler Knebøyer Ankelbøyer Knestrekker Ankelstrekker Spinn – © H. Aschehoug & Co. Muskler er som regel enten bøyere eller strekkere, og navnet forteller hvordan muskelen virker: • armbøyere på forsiden av armen og armstrekkere på baksiden av armen • knestrekkere på forsiden av låret og knebøyere på baksiden av låret • hofteleddsbøyere på forsiden av hofta og hofteleddsstrekkere på baksiden av hofta Når du vet hvilke muskelgrupper du vil trene, gjelder det å finne en styrkeøvelse som belaster riktige muskler. Eksempel: Hvis du skal trene armbøyerne, må du finne øvelser som bøyer i albuleddet. Skal du trene armstrekkerne, må du finne øvelser som strekker i albuleddet. I en bevegelse er det alltid flere muskler som arbeider sammen. For å finne ut hvilke muskler som er mest aktive i ulike øvelser, må du analysere øvelsene. Du må se hvilke ledd som er med i øvelsen, og dernest finne ut hvilke muskler som er de mest aktive. Når du skal starte med styrketrening, er det flere faktorer det kan være lurt å vurdere på forhånd. Du bør helst ha tenkt gjennom hvorfor du vil trene, for å vite hvor ofte og hvor hardt du skal trene. Du bør også ha klart for deg hvor du står rent treningsmessig for å vite på hvilket nivå du skal starte, og for å legge opp en fornuftig progresjon. 5: Styrke For de som vil drive styrketrening for å bli bedre i en spesiell idrett, er det viktig å være klar over at styrketreningen bør kombineres med annen trening. Deler av styrketreningen bør også være så lik idretten som mulig, det vil si spesifikk trening. Håndballspillere og kastere kan kaste med tyngre redskap, sprintere kan trene med strikk, og høydehoppere kan trene med vektvester. De som er aktive i idretter der muskelstyrke er en viktig faktor, bør etter hvert trene minst to økter i uka. Magemuskler Knebøyer Sirkeltrening Ryggstrekker Organisering av styrketrening Sirkeltrening er en vanlig måte å organisere styrketrening på. Sirkeltrening vil si at de største musklene belastes i en bestemt rekkefølge. Hvilke øvelser du vil bruke, er avhengig av hvilke muskler som skal trenes. Denne typen trening kan brukes hjemme, på skolen eller i et vektrom. Selve gjennomføringen kan gjøres på forskjellige måter. Du kan gjennomføre hele programmet uten pause, der du på forhånd har bestemt hvor mange repetisjoner du vil bruke på hver muskel. Du kan også bruke en viss tid på hver øvelse, for eksempel 30 sekunder, med en liten pause mellom hver øvelse. Her blir pausene og antall repetisjoner det som avgjør belastningen. Hofteleddsstrekker Armstrekker Hofteleddsbøyer Knestrekker Armbøyer Hvis du gjennomfører alle øvelsene i denne sirkelløypa, får du trent de viktigste musklene. Alternativ 1: Gjenta hver øvelse 15 ganger. Gå gjennom sirkelen to–tre ganger. Alternativ 2: Bruk 30 sekunder på hver øvelse og ta 15 sekunders pause mellom hver øvelse. Gå gjennom sirkelen to–tre ganger. Er øvelsene for tunge, finn lettere øvelser. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 37 38 5: Styrke ? Råd for styrketrening • Legg opp et allsidig program der du trener de store muskelgruppene i mage og rygg og bøyere og strekkere i armer, bein og hofte. • Varm godt opp før du begynner. • Start med små belastninger og mange gjentakelser før du gir deg i kast med tyngre belastninger. • En styrkeøvelse bør aldri utføres slik at du kjenner smerter fra leddene. • Bruk riktig løfteteknikk. • Tøy godt ut etter treningen. SPØRSMÅL www F A G N E T T S T E D 1 Hva er muskelstyrke? 2 Hva er forskjellen på statisk og dynamisk muskelstyrke? 3 Nevn to yrker og to idretter hvor det er viktig å trene styrke? 4 Hva er det viktig å passe på når du skal trene styrke? 5 Ta utgangspunkt i at du klarer 40 kg i benkpress som maks. Hvor mange kg skal du trene med hvis du vil trene a) utholdende styrke, b) eksplosiv styrke? k OPPGAVER 1 Hvilke muskler er de mest brukte i denne øvelsen? 2 Lag en sirkelløype som du kan gjøre på skolen, og en du kan gjøre hjemme. Bestem øvelser, og skriv opp hvilke muskler du bruker i hver øvelse. 3 Kan du finne to nettsteder på Internett som omhandler styrke? Spinn – © H. Aschehoug & Co. Det finnes flere dataprogram for å planlegge styrketrening. På fagnettstedet til Spinn på www.lokus.no er det et slikt program. Her finner du mer enn 150 styrkeøvelser forklart med videoer, bilder og muskeltegninger. Treningsøvelser For å hjelpe deg med styrketreningen har vi tatt for oss de viktigste musklene og sett på hvilken hovedvirkning de har. For hver muskel har vi foreslått to styrkeøvelser – én øvelse med et apparat og én øvelse som du kan gjøre uten særlig bruk av hjelpemidler. Prøv styrkeøvelsene. Når du behersker dem, kan du utvide treningen med øvelser som du selv finner på. Vi har også tegnet (minitegning) et forslag til en tøyningsøvelse for hver muskel. Flere tøyningsøvelser finner du på side 55. 5: Styrke 1 Den store brystmuskelen Styrkeøvelse Virkning: fører armen foran brystet. Armheving med bredt tak 3 Den rette bukmuskelen Styrkeøvelse Virkning: bøyer overkroppen framover. Bøy knærne, ha føttene litt fra hverandre, haken inn mot brystet, hendene ved ørene eller foran brystet. Løft overkroppen så mye at hele skulderpartiet er oppe fra gulvet. 2 Styrkeøvelse Ligg på ryggen med vekter i hendene. La hendene møtes foran kroppen. Styrkeøvelse Ligg på ryggen med ca. 90° vinkel i hofte og kneledd. Løft setet og nedre del av ryggen opp fra underlaget. Tøyningsøvelse Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. 4 39 40 5: Styrke 5 De skrå bukmusklene Styrkeøvelse Virkning: bøyer kroppen framover og dreier den til siden. Sit-ups med vridning. Ligg med føttene litt fra hverandre. Ta den ene hånda på kneet og den andre på foten. Vri og løft. Styrkeøvelse 7 Den brede ryggmuskelen Styrkeøvelse Virkning: fører armen bakover. Er med og løfter kroppen når den henger etter armene. Fest to strikker i en ribbevegg eller tilsvarende. Stå med lett bøy i hofte og kneledd. Ha naturlig svai i ryggen. Trekk bakover med strake armer og fullfør øvelsen helt bak. 6 Hold strikken over den ene skulderen og vri ned mot motsatt kne. Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. Start med strake armer. Trekk stanga bak nakken til den berører øvre del av ryggen. 8 5: Styrke 9 Den lange ryggstrekkeren Styrkeøvelse Virkning: Når ryggstrekkerne på begge sidene av virvelsøylen virker samtidig, blir virvelsøylen bøyd bakover. Hvis bare ryggstrekkerne på den ene siden brukes, blir virvelsøylen bøyd til siden. Stå på knærne. Strekk en arm rett fram og motsatt bein rett bakover. Styrkeøvelse 11 Kappemuskelen Styrkeøvelse Virkning: løfter skulderen og trekker skulderbladene bakover. Hold hendene bak nakken. Løft litt fra underlaget og press albuene oppover. 10 Styrkeøvelse Ligg over en kasse, benk eller lignende. Fest beina og senk ned ved å bøye over kassa. Trekk haka inn til brystet og hev opp til vannrett stilling ved å rulle opp virvel for virvel. Ligg på en benk som er så høy at du kan ha strake armer. Ta tak i stanga og løft den rett opp. Tøyningsøvelse Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. 12 41 42 5: Styrke 13 Deltamuskelen Styrkeøvelse Virkning: Muskelen er delt i tre. Fremre del fører en løftet arm framover, midtre del løfter armen til siden, og bakre del fører armen bakover. Hold en gjenstand som ikke er for tung, i hver hånd og løft med en liten bøy i albuleddet opp til vannrett stilling. Bruk ikke for tunge vekter. Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Armbøyeren Styrkeøvelse Virkning: bøyer i albuleddet og løfter armen sammen med andre muskler. Heng i en stang, grein eller lignende. Ta undertak med skulderbreddes avstand. Hev deg opp og ned sakte. 14 Hold albuene inn til kroppen og trekk dem mot brystet. Trekk så høyt opp at stanga berører kragebeinet. Styrkeøvelse Bøy i albuleddet med manualer. Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. 15 16 5: Styrke 17 Armstrekkeren Styrkeøvelse Virkning: strekker i albuleddet og fører armen bakover i skulderleddet. Hold kroppen rett. Spenn magen og senk kroppen nesten til gulvet. Kan gjøres lettere med knærne i gulvet. Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Hofteleddsbøyerne Styrkeøvelse Virkning: Disse musklene har stort sett samme virkning: bøyer i hofteleddet. Stå med strikk rundt låret og bøy opp i hofteleddet. 18 20 Styrkeøvelse Ta overtak med skulderbreddes avstand i stanga. Hold albuene inntil kroppen og trekk slik at armene er strake. Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. 19 Heng med strak kropp i en ribbevegg og løft bøyde eller strake knær opp mot brystet. 43 44 5: Styrke 21 Hofteleddsstrekkerne Styrkeøvelse Virkning: strekker i hofteleddet og er med på å føre beinet utover. Stå på knærne og albuene. Løft beinet strakt opp og ned. Styrkeøvelse 23 Knestrekkerne Styrkeøvelse Virkning: strekker i kneleddet og er med på å bøye i hofteleddet. Stå med litt bred beinstilling. Bøy rolig ned til ca 90° i kneleddet. Strekk hurtig opp igjen. 22 Stå med litt bøy i hofteleddet, og før beinet med strakt kne bakover. Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Tøyningsøvelse Spinn – © H. Aschehoug & Co. Sitt med rett rygg og hold i benken. Rett ut knærne. 24 5: Styrke 25 Knebøyerne Styrkeøvelse Virkning: bøyer i kneleddet og strekker i hofteleddet. Fest en strikk rundt ankelen. Bøy opp kneleddet. Styrkeøvelse Virkning: strekker i ankelleddet og bøyer i kneleddet. Stå med fremre del av foten på en forhøyning. Strekk i ankelleddet så høyt du kan. 26 Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Ankelstrekkeren Ligg på magen. Hoftepartiet skal ha kontakt med benken. Bøy i kneleddet så langt opp som mulig. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Styrkeøvelse Tøyningsøvelse Gå opp og ned på tærne med en vekt på ryggen. 27 28 45 46 Hvorfor trene bevegelighet? Et slangemenneske er ekstremt bevegelig. Det er ikke noe helsemessig poeng å ha så god bevegelighet, og i enkelte tilfeller kan det være direkte skadelig. Men det er et helsemessig poeng at du er så myk og smidig i kroppen at du kan gjøre vanlige bevegelser. Det er mange situasjoner i dagliglivet der det er en fordel å ha god bevegelighet, for eksempel når du skal slenge beinet over sykkelsetet, knyte sko eller bøye deg ned etter noe. Små barn er naturlig myke og smidige, men allerede fra pubertetsalderen vil kroppen bli stivere og mindre tøyelig. Derfor må du trene for å vedlikeholde bevegeligheten i leddene dine. Når du trener bevegelighet, tøyer du musklene og beveger leddene så langt du kan. Da heter det at leddet er i ytterstilling. Det er viktig at leddene beveges, og at de av og til kommer i ytterstilling. Ledd som sjelden brukes i ytterstilling, stivner til. Når ledd brukes, produseres en leddvæske som smører og gir næring til leddet, og leddbrusken blir glatt og elastisk. Bevegelighetstrening gjør bindevevet rundt og i musklene både sterkere og mer elastisk. Det gjelder også senene. Dette forhindrer også kort muskulatur, og det forebygger skader. Etter skader, som for eksempel et brudd, er det viktig å trene opp bevegeligheten i 6: Bevegelighet Spinn – © H. Aschehoug & Co. 6 : B eve g e l i g h e t tilhørende ledd igjen. Opptrening av styrken i muskulaturen er også viktig i en slik situasjon. Stramme muskler og nedsatt bevegelighet kan ofte forårsake belastningsskader. For eksempel kan mye sitting gi stram muskulatur på baksiden av låret. Dette påvirker bevegeligheten og helningen på hofteleddet. Hele kroppsholdningen forskyves, noe som vil være belastende for ryggen. I idrettssammenheng er det gunstig med god bevegelighet, ofte er det avgjørende for å få til god teknikk. I noen idretter stilles det store krav til god bevegelighet i enkelte ledd. En høydehopper og en hekkeløper bør ha god bevegelighet i hofteleddet, mens en håndballspiller og en spydkaster trenger god bevegelighet spesielt i skulderleddet. Andre idretter som også krever god bevegelighet, er blant annet turn, dans, svømming og kampsport. Å trene bevegelighet • gjør kroppen myk • gir god bevegelighet i leddene • gjør sener og bindevev mer elastisk • forhindrer kort muskulatur • forebygger skader • bedrer teknikken i idrett <<< I mange yrker er det en fordel med >>> Skulderledd i god bevegelighet. ytterstilling Spinn – © H. Aschehoug & Co. 47 48 6 : B eve g e l i g h e t Hva er bevegelighet? Bevegelighet er hvor mye og hvordan du kan bevege leddene dine. Bevegelighetstrening er en systematisk trening der målet og hovedaktiviteten er å trene for å bedre evnen til leddutslag. Skjelettet er satt sammen av knokler og ledd. Ledd binder sammen knokler. Hvor mye og hvordan du kan bevege et ledd, kommer an på formen på leddet. I hofteleddet og skulderleddet har vi kuleledd som kan beveges i alle retninger, mens i kneleddet og ankelleddet har vi hengselledd, som bare kan føres fram og tilbake. Med bevegelighet menes hvor mye og hvordan du kan bevege leddene dine. Bevegelighetstrening er trening for å bedre bevegelsen i et ledd, og det gjør vi når vi tøyer musklene rundt leddet. Hvor mye et ledd kan bevege seg, kalles ofte for leddets evne til bevegelsesutslag. Ofte blir bevegelighetstrening og uttøyning omtalt som det samme, men det er en forskjell. Bevegelighetstrening blir brukt om systematisk trening der bedring av bevegeligheten er målet, og der du tar utgangspunkt i hvert ledd. For eksempel hvis du Oppbygging av et ledd Uttøyning foretar vi som avslutning av en trening ved å strekke ut de musklene som har vært mest i bruk. Muskel Muskelsene Leddhule med leddvæske Leddbrusk Knokkel I hofteleddet har vi kuleledd. Det kan beveges i alle retninger. Leddbånd Spinn – © H. Aschehoug & Co. I kneleddet har vi hengselledd. Det kan beveges fram og tilbake. 49 skal bedre bevegeligheten i hofteleddet, må du tøye musklene rundt det leddet, blant annet hofteleddsbøyerne, hofteleddsstrekkerne, knebøyerne, knestrekkerne, innsiden og yttersiden av låret. Uttøyning foretar vi som avslutning av en trening ved å strekke ut de musklene som har vært mest i bruk. Uttøyning blir også ofte brukt i forbindelse med en oppvarming for å forberede musklene og forebygge skader. Det er flere faktorer som er viktige for bevegeligheten i et ledd. Det er leddets form og leddbåndene rundt leddet. Det er musklene rundt leddet, hvor elastisk bindevevet i og rundt musklene er, og hvor varm muskelen er. Stramt bindevev i muskelens sener begrenser bevegeligheten i et ledd. En oppvarmet muskel er mer elastisk enn en kald muskel. Utetemperaturen vil kunne påvirke bevegeligheten ved at kaldt vær gir kald temperatur i muskelen, noe som gjør den mindre tøyelig. Foruten leddet og musklene rundt er det også andre faktorer som påvirker bevegeligheten. Det gjelder for eksempel psykiske spenninger, alder, kjønn og trange klær. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 50 6 : B eve g e l i g h e t Hvordan trene bevegelighet? Viktige faktorer for bevegeligheten • • • • Leddets form Leddbånd Sener Bindevevet i og rundt muskler • Ytre forhold som kulde og trange klær • Andre forhold som psykiske spenninger, alder og kjønn Det er flere måter å tøye en muskel på. Vi skiller mellom aktiv og passiv tøyning. I passiv tøyning får du hjelp av en partner, et redskap, eller du bruker tyngden din. I aktiv tøyning tøyer du på muskelen ved å bruke musklene på motsatt side. Disse kalles også antagonister eller motmuskler. Skal du tøye hofteleddsstrekkerne som vist på tegningen under, må du ta i med hofteleddsbøyerne. Passiv tøyning med bruk av tyngden Passiv tøyning med bruk av et apparat Aktiv tøyning Testing av bevegelighet Ligg på ryggen med korsryggen i gulvet. Før beinet strakt (rett i kneet) bakover så langt du kan. Mål gradene du klarer å føre beinet mot hodet ved aktiv tøyning og ved passiv tøyning. Passiv tøyning med bruk av partner Spinn – © H. Aschehoug & Co. 6 : B eve g e l i g h e t Uttøyning Når du tøyer, skal du tøye så langt at du merker en spenning i muskelen. Hold denne stillingen og du vil merke at spenningen avtar etter hvert. Hvis den ikke gjør det, bør du slippe litt opp på tøyningen. I uttøyning pleier vi å holde hver tøyning minst 15 sekunder og gjenta hver tøyning to eller tre ganger. Stretching Uttøyning Hold tøyningene og tøy litt lenger etter hvert. 15–30 sekunder 2–3 repetisjoner Stretching (bevegelighetstrening) 30 sekunder – 2 minutter 5–6 repetisjoner Stretching I bevegelighetstrening må vi tøye mer. Hver tøyning bør holdes lenger. Den første tøyningen bør holdes i 30 sekunder. Deretter kan du holde tøyningen litt lenger for hver gang, opp til 1–2 minutter. Du kan også legge litt mer press på tøyningen etter hvert som muskulaturen blir varm og klar for dypere tøyning. Hver tøyning bør gjentas minst tre ganger, men fem–seks ganger (repetisjoner) er veldig gunstig for å oppnå god effekt. Denne metoden for bevegelighetstrening kalles stretching. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 51 52 6 : B eve g e l i g h e t Kontraksjonsmetoden Kontraksjonsmetoden (bevegelighetstrening) Spenn 5–6 sekunder Slipp 3 sekunder Strekk 15–30 sekunder En annen metode er kontraksjonsmetoden. Denne metoden foregår i tre faser. Først er det en kontraksjonsfase (spenn), så en avspenningsfase (slipp) og så en tøyningsfase (strekk). Prinsippet er å spenne muskelen før den tøyes. Denne metoden kan utføres både aktivt og passivt. I fase 1 i en passiv utforming kan partneren gi litt motstand, slik at spenningen blir større. Det bør være 3–6 gjentakelser (repetisjoner). Denne metoden kalles også spenn-slipp-strekk-metoden (SSSmetoden) eller kontraksjon-avspenning-tøyningsmetoden (KAT-metoden). Kontraksjonsmetoden 1. fase: Spenn (kontraher) i 5–6 sekunder 2. fase: Slipp (slapp av) i 3 sekunder Spinn – © H. Aschehoug & Co. 3. fase: Strekk (tøy) i 15–30 sekunder 6 : B eve g e l i g h e t Treningsmengde Hvor mye må du trene hvis du skal få bedre bevegelighet? For de fleste av oss gjelder den samme tommelfingerregelen for bevegelighetstrening som for utholdenhets- og styrketrening: tre ganger i uka og minst 20 minutter hver gang. Etter få uker vil du merke at du er blitt mer bevegelig i de leddene du har trent. Det er bindevevet i musklene og senene rundt leddet som påvirkes ved trening, og som gjør at bevegelsesutslaget i leddet øker. Det er viktig at du varmer godt opp før du begynner å tøye for å unngå strekkskader. Uttøyningen etter en kroppsøvingstime eller etter en trening er for lite til at det gir særlig varig effekt, men mange opplever det som en behagelig nedtrapping. Du bør imidlertid være forsiktig med å tøye for mye på musklene etter hard utholdenhetstrening eller styrketrening. Da har allerede musklene vært utsatt for stor belastning, og du vil påføre enda mer belastning på sener, bindevev og muskelfester ved hard uttøyning. Og det kan faktisk oppstå skader i muskulaturen. Tøy derfor lett. Det kan også oppstå strekkskade med for stor bevegelighet i et ledd, for eksempel ved overtråkk eller forstuing av ankelleddet. Hvis leddbåndene, som holder leddet på plass, blir for tøyelige, går det Råd for bevegelighetstrening • Vær godt oppvarmet. • Slapp av i muskelen og pust rolig. • Ta rolige tøyninger, ikke rykkvise og raske. • Ikke tøy over smertegrensen. • Vær varsom med ryggen. utover stabiliteten i leddet. Det blir det vi kaller et slarkeledd. Da er det viktig også å styrke muskulaturen rundt leddet. Dette vil bidra til bedre stabilitet. Da bør man være forsiktig med bevegelighetstrening. Det er imidlertid en god regel at du trener både bevegelighet og styrke på musklene rundt samme ledd, men ikke i samme økta. Muskelstyrken sikrer stabiliteten av leddet samtidig som musklene bør være så elastiske at de ikke begrenser bevegelsesutslaget. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 53 54 6 : B eve g e l i g h e t På de neste sidene ser du eksempler på tøyningsøvelser, og du kan sikkert noen fra før. Det finnes mange forskjellige øvelser for å tøye én og samme muskel. Prøv deg fram og finn ut hvilken øvelse du synes gir best effekt. På tegningene ser du fire ulike måter å tøye framsiden av låret (knestrekkeren) på. ? SPØRSMÅL 1 Hvorfor er bevegelighetstrening viktig? 2 Hva menes med bevegelighet, og hva menes med uttøyning? 3 Hvorfor bør musklene være varme når du tøyer? 4 Hvilke råd bør du følge når du skal tøye ut? k OPPGAVER 1 Velg en tøyningsøvelse til hver av styrkeøvelsene i sirkelen på side 37. 2 Hvilke muskler bør du tøye for å oppnå god bevegelighet i hofteleddet? Sett opp forslag til øvelser. 3 Hvor mange øvelser kan du finne for å tøye ut baksiden av leggen (ankelstrekkeren)? Søk gjerne på Internett, i annen litteratur eller spør andre. www F A G N E T T S T E D På fagnettstedet til Spinn på www.lokus.no kan du se video og bilder av aktuelle tøyningsøvelser. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 6 : B eve g e l i g h e t TRENINGSØVELSER Ankelbøyeren 1 Sitt på den ene hælen og løft opp kneet fra gulvet. Ankelstrekkeren 3 Sett foten opp mot en vegg. Ha strak kropp og press hofta inn mot veggen. 2 Legg foten bakover og press lett ned. Knebøyerne 5 Sitt med det ene beinet strakt, og bøy framover i hofta ned mot det strake beinet. Vær rett i ryggen. 4 Ha hælen i gulvet og bøy 6 framover i hofta med rett rygg. Begge hælene skal være i gulvet, bakre bein strakt. Press hofta inn mot veggen. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Knestrekkerne 7 Stå med strak kropp og løft hælen opp mot setet. 8 Hold kroppen rett. Det fremste beinet kan bøyes. 55 56 6 : B eve g e l i g h e t Lårets innoverfører 9 Sitt med rett rygg og press knærne utover. Legg beinet på et bord. La kneet peke mer opp enn fram. Bøy deg over kneet. Hofteleddsbøyerne 11 Press hofta ned og fram. 10 Legg tyngden framover og press hofta ned mot gulvet. Hofteleddsstrekkerne 13 Bøy det ene kneet over det andre beinet. Sitt med rett rygg. Press med motsatt hånd/albue. 12 Ligg på ryggen og trekk det ene kneet mot brystet. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 14 Ryggen 15 Tøyning av den lange ryggstrekkeren. Krum ryggen og bøy knærne. Tøyning av den brede ryggmuskelen. Krum øvre del av ryggen. 16 6 : B eve g e l i g h e t Nakken 17 Magen 19 Tøyning av halsmusklene og kappemuskelen. Press haka ned mot brystet. Tøyning av den rette bukmuskelen. Stå på alle fire og la magen henge. 18 Tøyning av halsmusklene. Legg hodet ned mot skulderen. Strekk armen på motsatt side. Tøyning av de skrå bukmusklene. Bøy deg sidelengs og skyv ifra med øvre arm. Brystet og armbøyeren 21 Legg hånda inn mot en vegg. Vri deg og se bak deg bak motsatt skulder. 20 23 Legg hånda bak på ryggen. Press albuen inn mot motsatt skulder med den andre hånda. 22 Hold med et passe grep rundt et håndkle. Trekk håndkleet fram og tilbake over hodet med strake armer. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Armstrekkeren Legg en hånd mellom skulderbladene. Press albuen bakover med motsatt hånd. 24 57 58 6 : B eve g e l i g h e t Håndleddsbøyeren 25 Håndleddsstrekkeren Strekk håndleddet bakover og press med den andre hånda. Bøy håndleddet og press med den andre hånda. Stå på alle fire med fingrene vendt bakover og press kroppen bakover. 26 Bøy håndleddet og press tommelen ned mot armen. 27 28 Spinn – © H. Aschehoug & Co. 59 7: Idrettsskader Idrettsskader kan oppstå på grunn av • manglende oppvarming • ensidig trening • manglende beskyttelsesutstyr • ikke tilpasset utstyr Hvorfor oppstår idrettsskader? Det kan oppstå mange skader i forbindelse med idrett og fysiske aktiviteter. De kan skje i gymsalen, i skibakken, på sykkel eller i andre situasjoner. Mange skader skyldes uhell som alltid kan skje, og som kan være vanskelig å unngå, men mange skader kunne ha vært unngått. I de seinere årene har ungdom spesialisert seg tidligere i en idrett og også trent mer, og det har ført til flere belastningsskader. Kroppen er mer mottakelig for påvirkninger når den er i vekst, og dermed blir belastningsskadene også større. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 60 7 : I d ret t ss k a d e r Grunner til skader: Akutte skader er strekkog støtskader i muskler, sener og ledd. Belastningsskader er betennelser i muskler, sener og ledd. • Manglende oppvarming gjør at du er mer utsatt for strekkskader, for eksempel forstuing av ankel, håndledd eller fingre. • Ensidig trening utsetter kroppen din for samme påkjenning hele tida. Det kan gi betennelser i muskler, ledd eller sener. • Mye løping på hardt eller feil underlag utsetter beina for belastning. Det kan føre til betennelse, spesielt i leggen. • Manglende beskyttelsesutstyr gjør at du er mer utsatt for skader, for eksempel hjelm og munnbeskytter i ishockey, hjelm på sykkel og beskyttelsesutstyr på rulleskøyter. • Utstyret er ikke tilpasset din størrelse, for eksempel kan du brekke eller forstue beinet i slalåmbakken fordi sko og bindinger er for store. Andre skader oppstår fordi ledd, muskler og sener har blitt utsatt for samme påkjenning over lengre tid. De kalles belastningsskader. Eksempler på belastningsskader er beinhinnebetennelse i leggen, betennelse i akillessenen og i ledd, som for eksempel albue, skulder og kne. Hva er idrettsskader? Noen skader kalles akutte skader fordi de oppstår ved et uhell. De kommer gjerne overraskende på. Eksempler på akutte skader er strekkskader når du tråkker over eller får en forstuing, og støtskader ved slag og spark. Spinn – © H. Aschehoug & Co. >>> Strekkskade i ankelen: 90 prosent av alle overtråkk av ankelen skjer på yttersiden av ankelleddet i ett av leddbåndene. Leddbåndet kan rives delvis av, eller helt av. 7 : I d ret t ss k a d e r Hvordan behandle og forebygge akutte skader? Strekk- og støtskader er de vanligste akutte skadene når vi trener og driver idrett. Støt, slag og spark mot muskulatur kan gi blødninger og sår i en muskel. Støtskade i låret kalles lårhøne. Muskelfibre, sener og leddbånd kan ryke ved kraftige strekk, og blir de strukket for langt, får vi strekkskader. Vanlige strekkskader er forstuing av ankel, kne eller fingre. En ganske vanlig kneskade er at leddbåndene i kneet får en overstrekk, spesielt på innsiden av kneet. Meniskskade er også en kneskade. Meniskene er to bruskskiver i kneleddet, og de fungerer som støtdempere. Det gjør vondt å få en støtskade eller strekkskade. Skadestedet blir varmt og hovner opp, og det blir vanskelig å bevege. Strekk- og støtskader må behandles med en gang og foretas etter PRICE-prinsippet. P = protection (beskyttelse). Skadestedet beskyttes mot ytterligere skade. R = rest (ro). Skadestedet bør holdes i ro. I = ice (nedkjøling). Skadestedet kjøles ned. C = compression (kompresjon/trykk). Det bør legges trykk på hevelsen. E = elevation (heving). Skadestedet bør heves. Slatter <<< Slatter er en belastningsskade som særlig rammer ungdom i 10–16-årsalderen og har sammenheng med at man vokser. Hvis beinmuskulaturen belastes ensidig, kan det oppstå en betennelse i overgangen mellom kneskjellsenen og vekstskiven i skinnebeinet. Kneskjellsenen Slatter Skinnebeinet Lårhøne Korsbåndskade <<<<< Støt, slag og spark mot muskulatur kan gi blødninger og sår i en muskel. Støtskade i låret kalles lårhøne. <<< Avrivning av fremre korsbånd rammer flest håndballspillere, ofte blir det også skade på menisken. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 61 62 7 : I d ret t ss k a d e r Hensikten med beskyttelse og ro er å unngå ytterligere skade og redusere blodtilførselen til det skadede området. Skadestedet nedkjøles, heves og legges trykk på for at det ikke skal hovne opp så mye. Dessuten lindrer det smerten. Hvis du skal kjøle ned skadestedet, kan du bruke isposer, snø eller kaldt vann. Det bør kjøles ned i 20–30 minutter. Etter at det er kjølt ned, bør det legges på en bandasje med ekstra trykk på selve skadestedet. Ved store smerter eller hvis smertene ikke gir seg, bør du kontakte lege. Ved en strekkskade blir leddet mindre stabilt både fordi leddbåndet er blitt mer tøyelig, og fordi muskulaturen rundt leddet svekkes når man er i ro. Det er derfor viktig å trene opp muskulaturen igjen så fort som mulig. Opptreningen bør skje i kontrollerte former, dvs. ved å unngå plutselige bevegelser som kan forårsake en gjentakelse av skaden. Svømming og sykling kan være passende måter å trene seg opp igjen på. PRICE – prinsippet P = protection (beskyttelse) R = rest (ro) I = ice (nedkjøling) C = compression (kompresjon/trykk) E = elevation (heving) Hvordan behandle og forebygge belastningsskader? <<< Nedkjøling av ankelskade med ispose. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Belastningsskader oppstår hvis muskler, sener og ledd belastes ensidig og langvarig. Det er ikke store belastninger, men små gjentatte belastninger over 7 : I d ret t ss k a d e r Vanlige tegn på belastningsskader er ømhet, stivhet og smerter. <<< I lagspill oppstår det ofte situasjoner som kan føre til skade. lang tid som oftest gjør at kroppen ikke tåler påkjenningen. Belastningsskader kan gi betennelse. Ta hensyn til skaden og tren ikke videre før skaden er leget, ellers kan skadene bli langvarige. De vanligste skadene oppstår i forbindelse med løping. Muskler og sener i leggen er særlig utsatt, for eksempel for betennelse i akillessenen eller beinhinnebetennelse. Vanlige tegn på belastningsskader er ømhet, stivhet og smerter. Smertene kommer litt etter litt. Til å begynne med kjenner du dem gjerne når du varmer Spinn – © H. Aschehoug & Co. 63 64 7 : I d ret t ss k a d e r Råd for å unngå belastningsskader • Varm alltid opp. • Tøy godt ut etter hver trening. • Øk treningsmengden gradvis. • Varier treningen for å unngå ensidig belastning. • Bruk riktig utstyr. opp, men så forsvinner de når muskulaturen er blitt varm. Smertene kommer tilbake igjen etter trening når muskulaturen er blitt kald. Smertene er på samme sted hver gang og blir stadig verre. Etter hvert gjør det vondt hele tida, og det blir vanskelig å trene. Idrettsutøvere som løper på hardt underlag eller trener mye spenst, er særlig utsatt for skader i leggen. Hos spydkastere, tennisspillere og padlere er skulder og albue mest utsatt. Behandling • Ta hensyn til skaden med én gang så skaden ikke blir verre. • Tren mindre eller legg om treningen. Å sykle, gå på ski eller svømme kan være bra i stedet for å løpe. • Sørg for å ha støtdempende sko hvis du løper eller hopper mye på treningen. • Dersom smertene ikke gir seg, bør du holde deg i ro og oppsøke lege. • Etter en belastningsskade bør du trene deg opp gradvis, slik at skaden ikke kommer tilbake. Spinn – © H. Aschehoug & Co. ? SPØRSMÅL 1 Hva er akutte skader, og hva er belastningsskader? 2 Hva er PRICE-prinsippet? 3 Hvordan kan idrettsskader forebygges? k OPPGAVER 1 Ta for deg en aktivitet eller en idrett du liker å drive med. a Hvilke skader kan forekomme i denne aktiviteten? b Undersøk også på Internett for å se hvor utbredt skadene er. c Hvordan kan slike skader forebygges? 2 Gå i en sportsforretning og undersøk ulike løpesko. Hva er det som avgjør om en sko er godt egnet eller ikke? 65 8: Kroppsbruk Riktig kroppsbruk er viktig for å • forebygge belastningsskader • hindre ensidige arbeidsstillinger og belastninger for kroppen • ta vare på kroppen og ta hensyn til de signalene den gir Hvorfor er riktig kroppsbruk viktig? I 1830-årene fikk folk pennesyken da de gikk over fra fjærpenner til stålpenner. I dag får vi musesyken i håndledd og arm fordi vi bruker datamus. Vi kan få mange ulike skader fordi vi feilbelaster og overbelaster musklene. Hvis du bærer skoleveska over den samme skulderen hele tida, belaster du ryggmusklene ensidig, og ryggen kan bli skeiv. Belastningsskader i muskulatur og skjelett er et stort helseproblem, og det rammer stadig flere, også ungdom. Ryggen og nakken er mest utsatt. I en Spinn – © H. Aschehoug & Co. 66 8 : K ro p p s b r u k Riktig kroppsbruk betyr å ta hensyn til kroppen og gjøre det som er best for den slik at muskler, sener og ledd ikke overbelastes eller belastes ensidig. Ergonomi er læren om riktig kroppsbruk og tilpasning av redskaper, arbeidsteknikker og arbeidsmiljøet for hver enkelt arbeidstaker. svensk undersøkelse fant man ut at 40 prosent av ungdommene hadde ryggproblemer. I enkelte yrker regner man med at nærmere 80 prosent får belastningsskader i ryggen. Det gjelder ikke bare yrker som innebærer tungt fysisk arbeid med mye løfting, bæring eller ugunstige arbeidsstillinger. Rygglidelser forekommer like ofte i stillestående og stillesittende arbeid fordi dette gir lite bevegelse og ofte ensidige belastninger. Det er flere grunner til belastningsskader enn overbelastning og feilbelastning, for eksempel dårlig muskelstyrke og dårlig bevegelighet; da tåler man færre belastninger. Psykiske faktorer som mistrivsel, stress og spenninger kan også være medvirkende årsaker. Mange, også barn og unge, opplever at hverdagen er full av mas og jag, og de føler seg stresset. Stresset kan gi stramme muskler, spesielt i nakke og rygg. Musklene her blir ømme og vonde, og det kan også gi hodepine. Det er mye hver enkelt kan gjøre for å forebygge belastningsskader eller for å trene seg opp igjen hvis man allerede har problemer. Lær deg derfor å bruke kroppen riktig og innarbeid gode vaner slik at du unngår belastningsskader. Bli kjent med kroppen din, og ta hensyn til de signalene den gir. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Hva er riktig kroppsbruk? Riktig kroppsbruk betyr å ta hensyn til kroppen og gjøre det som er best for den. Da vil muskler, sener og ledd ikke overbelastes eller belastes ensidig. Det innebærer hensiktsmessige arbeidsstillinger og arbeidsteknikk, for eksempel å sitte og løfte riktig. Et begrep som ofte brukes om riktig kroppsbruk, er ergonomi. Det betyr læren om riktig kroppsbruk og tilpasning av arbeidsmiljøet. Redskaper, bord og stoler og arbeidsforhold for øvrig må legges til rette for å lette arbeidet og unngå unødige belastninger. Dette er også viktig i skolen. Arbeidsplassen og miljøet skal være best mulig for hver enkelt elev. Ergonomi innebærer: • å tilpasse arbeidsplassen for riktige arbeidsstillinger • å sikre arbeidsplassen mot helseskadelige elementer • å skaffe hensiktsmessige hjelpemidler • å åpne mulighet for samarbeid og medbestemmelse • å tilrettelegge miljøet for trivsel og sosial samhandling 8 : K ro p p s b r u k Arbeidsmiljøloven skal sikre hver enkelt i arbeidslivet. Men det er ikke alltid loven følges like godt opp, og man bør derfor være klar over sine rettigheter slik at arbeidsmiljøet blir best mulig. Ryggsøylen sett fra siden 7 halsvirvler Hvordan ta vare på ryggen? Ryggen med ryggsøylen er selve grunnstammen i kroppen, og den er med i nesten alle bevegelser du gjør – når du ligger, sitter, står eller går. Ryggsøylen holder kroppen oppe og bærer mye av kroppsvekten. For å ha en vektbærende funksjon må den være sterk. Ryggsøylen må samtidig være bevegelig i alle retninger fordi den er med i de aller fleste bevegelser: forover, bakover, til siden og i vridninger. Ryggsøylen er dobbelt S-formet. Denne formen gjør at ryggsøylen blir smidig og støtdempende. Ryggsøylen beskytter også ryggmargen, som ligger inne i ryggsøylen. I ryggmargen går alle nerver fra hjernen til muskler nedenfor hodet. 12 brystvirvler 5 lendevirvler (korsryggen) 5 sammenvokste korsvirvler (korsbeinet) Ryggsøylen blir også kalt virvelsøylen fordi den er sammensatt av virvler. Virvlene er små knokler med virvellegemer, virvelbuer og tre tagger bakerst. Det at ryggen er bygd opp av mange virvler, gjør at ryggsøylen blir bevegelig. Virvlene er kraftigst i 5 sammenvokste halevirvler (halebeinet) Spinn – © H. Aschehoug & Co. Ryggsøylen har viktige funksjoner • Den holder kroppen oppe og bærer en stor del av kroppsvekten. • Den beskytter ryggmargen. • Den demper støt når du løper og hopper. 67 68 8 : K ro p p s b r u k Ryggvirvler sett fra siden Jevnt fordelt trykk Ryggmargen med utløpende nerver En ryggvirvel sett ovenfra Ryggtagg Tverrtagg Leddtagg Ryggmargen Virvellegeme Mellomvirvelskive med kjerne korsryggen, fordi det er den delen av ryggen som får de største belastningene. Mellom virvlene ligger mellomvirvelskiver. Disse skivene er av stor betydning for ryggsøylens funksjon. De fungerer støtdempende, fordeler trykk og øker ryggsøylens bevegelighet. Skivene har en myk geléaktig kjerne omgitt av brusk. Når virvlene ligger rett oppå hverandre, er kjernen i midten. Da tåler ryggsøylen størst belastning fordi trykket er jevnt fordelt. På tegningene på neste side ser du to måter å løfte på, én riktig og én feil løfteteknikk. Riktig løfteteknikk er med strak rygg. Da ligger virvlene rett oppå hverandre, og det blir jevnt trykk på mellomvirvelskivene. Det er feil å løfte med bøyd rygg fordi det blir ujevnt trykk på mellomvirvelSpinn – © H. Aschehoug & Co. skivene, og kjernen presses utover. I enkelte tilfeller blir kjernen presset helt ut gjennom brusken. Det kalles skiveutglidning eller prolaps, og det er en alvorlig ryggskade som gir store smerter. Årsaken kan være ett enkelt løft eller vedvarende belastning. Ensidig belastning kan gi slitasje på brusken i mellomvirvelskivene. Det kan føre til skeivhet i ryggsøylen. Det er en alvorlig tilstand fordi det er smertefullt, og fordi det ikke kan heles igjen. Det er derfor viktig å være bevisst på de belastninger vi utsetter ryggen for slik at vi unngår ryggplager. Dette gjelder både unge og eldre. God muskelstyrke i rygg og mage er bra fordi det avlaster og stabiliserer ryggen. På side 75 ser du øvelser som er hensiktsmessige. Kroppsholdning Det er viktig å ha en god kroppsholdning når vi sitter, står, går eller løper. En god kroppsholdning tåler større belastninger enn en dårlig kroppsholdning. Den beste holdningen er den kroppsstillingen som det krever minst muskelarbeid å opprettholde. Føttenes stilling er viktig for en god balanse i kroppen. De danner understøttelsesflaten for kroppen. Resten av kroppen innretter seg etter hvordan beina er plassert. Står du skeivt, blir hofte og rygg tilsvarende skeiv. Det øker belastningen på muskler og ledd. 8 : K ro p p s b r u k 69 God kroppsholdning >>> Løfteteknikk – feil Det er flere faktorer som kan påvirke kroppsholdningen vår. Det kan være muskelstyrke og bevegelighet, vekst og utvikling, psykiske faktorer og ytre faktorer som klær og sko. <<< Løfteteknikk – riktig Spinn – © H. Aschehoug & Co. • Kroppsdelene balanserer på hverandre. • Det kan trekkes en loddrett linje fra øret, gjennom skulderledd, hofteledd, kneledd og ned foran ankelleddet. • Ryggsøylen har en dobbel S-form, dvs. litt svai i nakken, noe krumning øverst i ryggen og litt svai i korsryggen. • I bøyd stilling framover har ryggsøylen jevn bue uten flate partier. • I bøyd stilling til siden danner ryggsøylen en jevn bue. • Skulderhøyde og hoftehøyde skal være lik på begge sider. • Føttene peker rett framover eller litt utover. 70 8 : K ro p p s b r u k Faktorer som kan påvirke kroppsholdningen • Muskelstyrke og bevegelighet • Vekst og utvikling • Psykiske faktorer • Klær og sko Muskelstyrke og bevegelighet. God mage- og ryggmuskulatur er nødvendig for å stabilisere ryggsøylen og er dermed også nødvendig for en god kroppsholdning. Stram muskulatur gir nedsatt bevegelighet. Ofte vil det kunne påvirke kroppsholdningen. Vekst og utvikling. Skjelett og muskulatur vokser i utakt. I 6-årsalderen og i puberteten skjer det en lengdevekst av skjelettet. Muskulaturen henger etter, og det tar litt tid før den er bygd opp i forhold til den nye skjelettlengden; det gjelder blant annet mage- og ryggmuskulaturen. Kroppsholdningen i puberteten kan derfor hos noen bli noe hengslete. Hvis man ikke er bevisst på det, kan denne holdningen bli en vane og vedvare også etter at muskulaturen har tilpasset seg. Psykiske faktorer. Hvis man er misfornøyd med kroppen sin og har et dårlig kroppsbilde, kan det være en grunn til dårlig kroppsholdning. Psykisk stress kan medføre hurtigere pust og kan gi stram muskulatur. Spesielt er nakken og skuldrene utsatt, noe som kan gi anspente og oppheiste skuldre. Stramme muskler i nakken gir ofte hodepine. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Klær og mote. Trange klær kan hindre normal gange eller løping. Riktig skotøy er også viktig. Høye hæler eller såler på skoene medfører at man må bruke ekstra muskelkraft for å opprettholde en god balanse i kroppen. Hvordan utføres riktige arbeidsstilinger? Belastningsskader er ikke bare noe som hører arbeidslivet til. I kapitlet om idrettsskader er det nevnt vanlige belastningsskader i idrett. Også skolearbeid eller husarbeid kan medføre ensidige belastninger og uheldige kroppsstillinger. Det er mye hver enkelt kan gjøre for å unngå å få belastningsskader. Du bør være bevisst på riktige arbeidsstillinger, ta vare på ryggen din og ha generelt god muskelstyrke og god bevegelighet. En sterk og tøyelig kropp tåler påkjenninger bedre og er mer motstandsdyktig enn en utrent kropp. Hvilke situasjoner er belastende for ryggen din i hverdagen? Kanskje mener du at det er når du løfter eller bærer noe som er veldig tungt. Så rart det enn kan høres, er faktisk det å sitte og stå også belastende for ryggen – vel å merke i flere timer om dagen. Det er fordi det blir for lite bevegelse for muskler og ledd, og at de holdes i samme stilling over lang tid. Nedenfor finner du noen råd til gode arbeidsteknikker i situasjoner som du møter hver dag. 8 : K ro p p s b r u k Løfte og bære Å løfte • Du skal løfte med beina og ikke med ryggen. I beina har du nemlig større muskler å løfte med. • Gå tett inntil det du skal løfte og bøy knærne. • Hold ryggen rett hele tida. • Armene skal også være rette når du løfter. • Det er ikke alltid at løfting er eneste utvei. Ofte kan du avlaste ryggen ved å skyve eller dra eller ved å bruke hjelpemidler. • Det er bedre med mange små løft enn ett tungt. • Lette løft bør også utføres riktig. Å bære • Det er bedre å bruke ryggsekk enn poser eller skulderveske. Skulderveska gir skeiv belastning, og å bære poser er tungt for armene. • Fordel tyngden. Bær like tungt i hver hånd. • Gå flere ganger. Mange vil ha med alt på en gang, men det er lettere å bære to halvfulle esker enn én full. • Skyv eller dra hvis det er mulig. Å sitte Ingen sittestilling er bra i lengden, så du bør variere ofte hvordan du sitter. Strekk på armer og bein, ta pauser hvis det passer, og reis deg opp og gå litt <<< I mange yrker er det viktig med god løfteteknikk. rundt. På side 74 er det gitt eksempler på øvelser du kan gjøre mens du sitter. • Du skal kunne sitte behagelig med begge føttene plassert godt mot gulvet. • Stolsetet skal være så dypt at det gir støtte for 2/3 av lårets lengde. • Ryggstøet på stolen skal gi god støtte for korsryggen. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 71 72 8 : K ro p p s b r u k Sittende arbeid Presisjonsarbeid Lett arbeid Tungt arbeid • Høyden på arbeidsbordet er avhengig av hva du arbeider med. Når du skal skrive, bør begge albuene hvile på bordplaten. • Plasser det du arbeider med, rett foran deg. Det bør helst plasseres innenfor rekkevidden av underarmen din, så du slipper å løfte armen. Spinn – © H. Aschehoug & Co. • Plasser hjelpemidler som du bruker ofte, i en behagelig avstand eller høyde. Det gjelder særlig datamus og tastatur. • Dataskjermen må plasseres i passe avstand i forhold til øynene, og slik at du kan se rett på skjermen uten å måtte strekke hals eller bøye nakken. 8 : K ro p p s b r u k Å stå Å stå er anstrengende for ryggen. Det er heller ikke bra for hjertet og kretsløpet fordi det blir opphopning av blod i beina. Derfor er det viktig at man beveger seg jevnlig og varierer litt med hvordan man står. Pauser er også viktig. På side 74 er det gitt noen eksempler på øvelser du kan gjøre innimellom. Høyden på arbeidsbordet er avhengig av hva du arbeider med. Er arbeidsplassen for høy, må du bruke hevede armer og skuldre. Det gir økt spenning i muskulaturen i ryggen, nakken og armene. Er arbeidsplassen for lav, må du ofte stå med krum rygg. Den beste høyden er som oftest den som føles mest behagelig. Anbefalt høyde ved lett arbeid er omkring albuhøyde. • Hvis du skal gjøre noe presisjonsarbeid, må arbeidsbordet være noe høyere for at du kan se bedre. • Ved tungt arbeid bør bordet være så lavt at du kan benytte tyngden av kroppen i arbeidet, men samtidig ha rett rygg. • Sko med lave hæler er stødigere enn høye hæler. Dessuten vil høye hæler vanskeliggjøre en god kroppsholdning. • Underlaget må være stabilt, passe hardt og ikke glatt. Tregulv, filt eller kork er mer skånsomt enn betong og mur. • Varier stillingen. Gå på stedet, forflytt tyngden fra det ene beinet til det andre. • Sett deg ned med jevne mellomrom for å avlaste beina. Det er bedre med mange små sittepauser enn én lang. ? Stående arbeid Presisjonsarbeid SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det viktig med riktig kroppsbruk? 2 Hvilke funksjoner har ryggsøylen? 3 Hva bør du passe på når du sitter eller står lenge? k OPPGAVER 1 Vurder skolepulten din eller skrivebordet hjemme. Er arbeidsplassen tilpasset deg og det arbeidet du gjør der? 2 Se på øvelsene under kapitlet om styrke, side 39. Velg ut noen styrkeøvelser for mage og rygg med tanke på en god kroppsholdning. 3 Ta for deg punktene for god kroppsholdning på side 69. Gå sammen to og to og vurder kroppsholdningen hos hverandre. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Lett arbeid Tungt arbeid 73 74 8 : K ro p p s b r u k Treningsøvelser I sittende og stående arbeid er det hensiktsmessig å gjøre små bevegelser for å skape variasjon. Det løser opp spenninger i muskulaturen og bedrer blodgjennomstrømningen. Det er viktig å trene for å forebygge belastningsskader. Samtidig er det viktig å variere arbeidsstillingen for å unngå ensidige belastninger. Når det gjelder trening, er det spesielt viktig å styrke rygg- og magemuskulatur som stabiliserer Øvelser i sittende og stående arbeid Mens du sitter, kan du vekselvis løfte føttene, strekke på beina og bevege tærne i skoene. Det samme kan du gjøre mens du står, og da kan du også vekselvis legge tyngden fra den ene foten til den andre. ryggen. Men det er også viktig med generell god muskelstyrke i hele kroppen og avspent muskulatur for å få en god kroppsholdning. Stress, psykiske spenninger og mistrivsel gir stramme muskler. Du bør lære deg enkelte avspenningsteknikker og også lære deg å kjenne kroppen og lytte til kroppens signaler. Legg underarmene på bordet, strekk og knytt nevene. Bøy håndleddet og press med den andre hånda. Bøy håndleddet og press tommelfingeren ned med den andre hånda. Strekk håndleddet bakover, og press med den andre hånda. Spinn – © H. Aschehoug & Co. 8 : K ro p p s b r u k Øvelser for mage og rygg Det er viktig å ha god muskulatur i magen og ryggen. Her er eksempler på styrkeøvelser. Du finner flere øvelser fra side 39. Stå på knærne. Strekk en arm rett fram og motsatt bein rett bakover, bytt. Løft litt opp fra underlaget og press albuene oppover. Sit-ups. Løft overkroppen så mye at hele skulderpartiet er oppe fra gulvet. Ligg på ryggen og løft opp hofta. Løft setet og nedre del av ryggen opp fra underlaget. Sit-ups med vridning. Fest beina og senk deg ned ved å bøye over kassa. Trekk haka inn til brystet og hev opp til vannrett stilling ved å rulle opp virvel for virvel. Spinn – © H. Aschehoug & Co. Løft beina fra side til side. Ha bøyde bein og ligg med armene ut fra kroppen. 75 76 8 : K ro p p s b r u k Tøyningsøvelser for nakke Avspenning Når det gjelder nakken, er det ofte mer behov for tøyningsøvelser for å løse opp stram og anspent muskulatur. Legg haka ned mot brystet, ta tak med begge hendene bak hodet og trekk hodet lenger ned. Strekk armene og krum øvre del av ryggen. Vri hodet rolig fra side til side. Legg hodet ned mot skulderen og trekk hodet lengre ned med hånden. Trekk skuldrene opp mot øret, trekk skulderbladene sammen Spinn – © H. Aschehoug & Co. Det krever kroppsbevissthet for å kjenne når muskulaturen er stram, og når den er avspent. Det gjelder både i arbeid og i hvile. Pusterytmen virker inn på muskelspenningen. Det er derfor hensiktsmessig å kjenne på hvordan du puster, og være bevisst på å puste riktig. Pust med rolige, dype drag. Du skal kjenne at du puster med magen. Ligg i en behagelig stilling og vekselvis stram og spenn av i kroppsdel etter kroppsdel.
© Copyright 2024