CAMPUS ÅLESUND: Maritime Møre sin rolle i utviklingen av et
Forfatter: Berit Kvalsvik Teige CAMPUS ÅLESUND: Maritime Møre sin rolle i utviklingen av et “kraftsenter for kompetanse Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013 Campus Ålesund 2 Utgiver: Norgesuniversitetet N-9037 Tromsø Tlf. 77 64 40 00 www.norgesuniversitetet.no Layout: Norgesuniversitetet Omslagsdesign: Huibert de Jong Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonen er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: navngivelse-delPåSammevilkår 3.0 norge, jf.: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/. Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse: Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår: Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013 ISBN nr. 978-82-91308-55-5 Innholdsfortengelse 3 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse………………………………………….. Introduksjon………………………………………………….. Forord…………………………………………….………....... Innledning……………………………………………………. Rapportens oppbygging……………………………………… 3 5 7 9 11 Del 1 Maritime Møre. Nåtid. Fortid. Nåtid Nåtid i Maritime Møre……………………………………….. Fortid mot nåtid……………………………………………… 13 15 17 Del II Hamskifte Hamskifte .…………………………………………………… 27 29 Del III Campus Ålesund i “støypeskeia” Begynnelsen………………………………………………….. 33 35 Del IV Oppsummering og drøfting Oppsummert………………………………………………….. 53 55 Etterord……………………………………………………….. Om forfatteren………………………………………………... 59 61 Campus Ålesund 4 Introduksjon 5 Introduksjon Vi er glade for å presentere en historie som er nyskrevet for Norgesuniversitet: Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til? Dette var den motsetningsfylte og ettertenksomme tittelen på en publikasjon Norgesuniversitetet ga ut i 2010. Ekspertgruppen for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning, med mandat fra Norgesuniversitet, gjorde opp status for arbeidet med en artikkelsamling.Til da hadde gruppen lagt vekt på å finne fram til de gode eksemplene og lete etter tiltak som kunne være egnet for å styrke slikt samarbeid. Det var en reise i både det fremragende og det helt fraværende. Det fremragende var ofte drevet fram av dyktige lærere og forskere, båret fram av entusiasme og som oftest ekstern prosjektfinansiering. Problemet var ofte at samarbeidene var flyktige. De levde og døde med ildsjeler og tilførsel av frisk kapital. Noe av det vi så helt tydelig, var mangelen på et virkemiddelapparat, på incentiver for varig samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet.Dette ble bekreftet gjennom de kontaktene vi fikk til de helt særegne suksesshistoriene. Hva var grunnlaget for at disse kunne lykkes, ikke bare med enkeltprosjekter, men som en institusjonalisert arbeidsform, som en godt forankret samarbeidskultur? Ikke overaskende var det rundt noen av våre National Centres of Expertice (NCE) at vi fant de mest spennende prosjektene. Her så vi hvordan et statlig virkemiddel skapte de rammebetingelsene som skulle til for å bygge samarbeid mellom lokale industriklynger og kompetansemiljøene. I andre fase av ekspertgruppens arbeid med å dokumentere og vise fram de gode eksemplene har vi lagt vekt på å gå dypere inn i noen av disse NCE-baserte samarbeidsrelasjonene. Vi ville bringe på det rene hva som har skjedd og hvordan det kunne skje. Vi har studert Industrimasteren på Kongsberg, Integrasjonen av innovasjon, utdanning og industriell nyskaping gjennom Oslo Cancer Cluster, Klyngesamarbeidet på Raufoss og i Grenland og NODE-klyngen i Agder Historien som fortelles her, er den om hvordan samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og utdanningssektoren på nordvestlandet har bidratt til å skape et verdensledende miljø innenfor maritim sektor. Vi har valgt å fortelle denne historien i sin helhet, som en utviklingsprosess, skapt av mange aktører, og som til sammen fremstår som en av våre beste eksempler på suksess. Campus Ålesund 6 Historien rommer alle ingredienser, men akkurat dette eksempelet er særlig interessant for å tydeliggjøre teknologiens rolle som brobygger mellom utdanningssektoren og næringslivet. Simulatorteknologien og kompetanse som er bygget opp i Ålesund er i seg selv et eksempel på gjensidig nytte av digitale læringsressurser. En historie som ikke har vært skrevet før, og som vi tror mange vil ha glede av både for å lære og la seg inspirere Tromsø, november 2013 Helge Halvorsen Seniorrådgiver NHO og Leder for Norgesuniversitetes ekspertgruppe for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Forord 7 Forord NHO og Norgesuniversitetet har bestilt en populærvitenskapelig “kortversjon” om Maritime Møre sin rolle i utviklingen av Campus Ålesund. Implisitt i bestillingen ligger det et ønske fra oppdragsgiver om å få fram et godt eksempel på hvordan norsk arbeidsliv og utdannings- og virkemiddelapparatet/offentlig sektor jobber sammen for å få til kompetanseutvikling for næringslivet. Oppdragsgiver ønsker også at sentrale personers roller i historien framheves. Historien som skrives har mange fasetter, og kan sees fra flere ulike vinkler og perspektiv. Den er lokalt ankret, og fokuserer deler av det maritime miljøet på Møre. Flere mennesker og institusjoner har spilt en rolle for utviklingen av Campus Ålesund enn hva som har vært mulig å framstille i dette avgrensede oppdraget. Forfatteren har vokst opp i hjertet av – og i en periode av livet – vært en vesentlig del av miljøet som omtales. For å sikre tilstrekkelig objektivitet i framstillingen er rapporten blitt kvalitetssikret av respondenter, en egen redaksjonsgruppe i regi av oppdragsgiver og en ekstern forsker. Det er mange som skal takkes for at historien nå har fått en skriftlig form. Spesiell takk går til NHO og Norgesuniversitetet som er oppdragsgivere. Takk til redaksjonsgruppen som har gitt nyttige innspill i prosessen. En stor takk til min gode venn og kvalitetssikrer, forsker Torunn Kvinge. En stor takk går også til faglig kollega og venn, postdoktor Øyvind Strand ved Høgskolen i Ålesund, som har hjulpet meg med navn og innsikt i historien. En hjertelig takk går til alle dere som har delt sine historier med meg. Dette er fylkesordfører i Møre og Romsdal, Jon Aasen; fylkesrådmann i Møre og Romsdal, Ottar Brage Guttelvik; regional- og næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad; professor Harald Yndestad, professor Norvald Kjerstad, professor Hans Petter Hildre – alle Høgskolen i Ålesund; styrearbeider Anne Breiby; daglig leder ved NCE Maritime og Ålesund Kunnskapspark AS, Per Erik Dalen; Business Development Manager ved Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter, Knut Johan Rønningen; tidligere direktør Høgskolen i Ålesund, Leon Aurdal; påtroppende direktør Høgskolen i Ålesund, Roar Tobro (nå daglig leder Møreforsking AS); rektor Fagskolen i Ålesund, Alf Furland; CEO Westre Invest AS/Managing Director NMK, Kaj Westre; Chaiman Lapas, Leif-Arne Langøy, rector ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes og tidligere opplæringsleder i Ulsteinkonsernet og nå daglig leder i Sande Næringsforum og Sewage Handling System AS, Jon Georg Larsen. I tillegg har jeg snakket med/hatt omvisning på OCS-senteret ved Arnfinn Tautra Nygaard (Sales and Marketing Manager) og Bjørn Aase Dimmen (Project Purchasing Manager). Campus Ålesund En stor takk går til Rolls-Royce for gjestfrihet og omvisning i bedriftens nyetablerte opplæringssenter/simulatorsenter på Campus Ålesund. Molde, april 2013 Berit Kvalsvik Teige 8 Innledning 9 Innledning I Norgesuniversitetets Skriftserie nr. 2/20091 stiller Helge Halvorsen, NHO spørsmålet om hvorfor vi er så dårlige på samarbeidet mellom arbeidsliv og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Halvorsen stiller også spørsmålene: Leverer UH-sektoren den kompetansen som norsk arbeidsliv trenger? Er norsk arbeidsliv tilstrekkelig engasjert og involvert i utviklingen og gjennomføringen av studieprogrammer? Hva er nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? Hvor finnes de gode eksemplene, og hvorfor lykkes enkelte? I det følgende skal vi i lys av historien om Maritime Møre sin rolle i utviklingen av Campus Ålesund prøve å svare på noen av de sentrale spørsmålene som Halvorsen stiller – om enn i en noe annen rekkefølge: 1. Hvorfor er historien om Campus Ålesund et godt eksempel på at norsk arbeidsliv, UH-sektoren og virkemiddelapparatet/offentlig sektor ønsker – og får til – samspill om kompetanseutvikling for arbeidslivet? 2. Hva har vært nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? 3. Hvorfor har aktørene lykkes? Metode og datagrunnlag Rapporten er basert på et omfattende intervjumateriale, skriftlige kilder og observasjon gjennom flere besøk på Campus Ålesund. Data som brukes er delvis samlet inn som del av forfatterens doktorgradsarbeid i perioden 2001-2006. Mye av dette materialet er tidligere ikke publisert og danner i vesentlig grad bakteppet for første del av rapporten. I sammenheng med oppdraget er det dessuten gjennomført 19 nye intervjuer og en rekke uformelle samtaler med nøkkelpersoner. Intervjuene er kvalitetssikret med respondentene. Avgrensinger Møre og Romsdal sin maritime næring er spredd over hele fylket, men vi har valgt å avgrense denne spesifikke historien til verftsmiljøet i Ulsteinregionen og offshoremiljøet på Møre. Denne regionen er av flere sett på som selve kjernen i det verdensledende maritime clusteret i Møre og Romsdal2. Når vi i det videre snakker om Maritime Møre, har vi også valgt å inkludere virkemiddelapparatet og private kapitalkrefter i dette bildet. Historien som utfolder seg nedenfor vil ikke være preget av dypdykk i definisjoner og teorier, da dette ikke var bestillingen fra oppdragsgiverne. 1 Halvorsen, H. (2011) Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til? – Styrket samarbeid mellom norsk Tilgjengelig på: http://norgesuniversitetet.no/files/Arbeidsplassen_som_campus_NUV_skrift_2-2009_.pdf 2 Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2008) Maritimt Møre – en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon nr. 9. Oslo: Menon Business Economic. Tilgjengelig på:www.menon.no. Campus Ålesund For at leseren skal forstå lokaliseringen til Maritime Møre3 og det maritime Clusteret på Møre, prøver vi å angi dette på kartet under. Kart over Møre og Romsdal med miljøet som omtales 3 Jeg har latt meg inspirere av Jakobsen og Bækken (2008) ved valg av begrepet Maritime Møre. I sin publikasjon fra 2008 (se referanse i fotnote 2) bruker de to forfatterne et tilnærmet likt begrep: Maritimt Møre. 10 Rapportens oppbygging 11 Rapportens oppbygging Rapporten vil bli delt inn i fire hoveddeler. Del I, som har tittelen Maritime Møre: Nåtid. Fortid. Nåtid starter med å presentere noe av bakteppet for dagens Maritime Møre, og da med spesielt fokus på noen av bedriftene og aktørene som vil være med oss gjennom historien, om enn i større eller mindre grad. Vil legger så ut på en “utdanningsreise” der fortid møter nåtid. Historien som rulles ut gir en kort oversikt over kompetanseutviklingen i det maritime miljøet på Søre-Sunnmøre fra tidlig på nittenhundre-tallet og fram til ca. tusenårsskiftet. Historien vil spinne rundt den legendariske interesseforeningen - Verkstedforeninga for Ulstein distrikt – i dag MAFOSS4 (Maritim Forening for Søre-Sunnmøre) – og hvordan denne har vært en sentral motor for utviklingen av den nå verdensledende maritime klyngen på Møre. Dette historiske tilbakeblikket vil også vise hvordan spesielt Ulsteinkonsernet (i dag Ulstein Group) med sin tidligere eier og daglige leder gjennom mange ti-år, Idar Ulstein, har vært en vesentlig driver for kompetanseutviklingen så vel i egen bedrift som i og rundt miljøet til Verkstedforeninga eller rettere: I det maritime miljøet på Møre. Del II gir en kort statusrapport om Maritime Møre sin tunge nedtur – og som jeg mener – også førte til et hamskifte. Dette skjedde fra rundt tusenårsskiftet og fram til ca. 2005/2006. Denne perioden var dramatisk for spesielt verftsnæringen på Møre og medførte store omveltinger og mye nytenking og nyorientering – noe som også resulterte i at Rolls-Royce Maritime, i tango med fflere offshore-redere på Møre, “setter seil” mot Ålesund og området som i dag omtales som Campus Ålesund . Del III, med tittel Campus Ålesund i “støypeskeia”, begynner med historien om et møte mellom en kvinnelig statssekretær og en fiskebåt- og offshorereder fra Fosnavåg. Dette er også historien om da Torger Reve brakte Porter til Norge og inspirerte et helt miljø til å tenke “diamantmodell”, kunnskapsoverføring, klyngedannelser, innovasjon og forsking. Ikke minst, dette er historien om hvorfor sentrale aktører, som Kunnskapsparken Ålesund AS, NCE Maritime (National Centre of Expertise Maritime) og NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter) med Rolls-Royce som hoved-leietaker, flyttet inn på Campus Ålesund. Del IV summerer opp og drøfter spørsmålene som stilles innledningsvis. 4 For spesielt interesserte henviser vi til www.mafoss.no for mer informasjon. Campus Ålesund 12 Del 1 – Maritime Møre – Nåtid. Fortid.Nåtid DEL 1 Maritime Møre: Nåtid. Fortid. Nåtid 13 Campus Ålesund 14 Nåtid i Maritime Møre 15 Nåtid i Maritime Møre Maritime Møre5 utgjør en vesentlig del av den maritime næringen i Norge, og kan isolert sett regnes som en egen, maritim klynge6. Per dato sysselsettes mer enn 20.000 mennesker, og omsetningen var per 2012 på mer en 50 milliarder kroner. I Møre og Romsdal er det totalt registrert 14 skipsverft, 15 skipskonsulenter, 19 offshorerederier og 165 leverandører av utstyr og bedrifter7. I følge Reve og Sasson (2012:102)8 er kjernen i den maritime klyngen på Møre de offshorebaserte rederiene, og den maritime industrien bestående av verft og utstyrsprodusenter. Spesielt gjelder dette innfor segmentene bygging av offshorefartøy og fiskebåter. Utviklingen av en sterk klyngefølelse og samarbeid om viktigheten av kompetansebygging og kunnskapsoverføring, har, sier de to forfatterne, forsterket bildet av en suksesshistorie. Rederiene – både innen offshore og fiskeri – er viktige drivere i samarbeidet mellom de ulike aktørene. Den økonomiske utviklingen i rederiene har vært av stor betydning for aktiviteten som er utviklet – og utvikles – i klyngen9. I Maritime Møre er flere av rederiene blant de største i verden10. I klyngen finnes også flere verdensledende designmiljø, verft og utstyrsleverandører – og der design, bygging og utstyr til offshorefartøy i inn- og utland er en vesentlig del av porteføljen11. For å få innsikt i hvorfor Maritime Møre har utviklet seg til et verdensledende miljø vil jeg først ta leseren med på en reise bak i tid. 5 I den grad det ikke vises til spesifikk referanse, stammer informasjonen fra intervjuer og samtaler som forfatteren hadde med Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993- og 2006. 6 Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2009) Maritimt Møre - en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon nr. 9. Oslo: MENON Business Economics. 7 Hervik, A. og Oterhals, O. (2012) NCE Maritime Klyngeanalysen 2012. Scenarioer for 2020. Foredrag på Høgskolen i Ålesund, 25. September 2012. 8 Reve, T. og Sasson, A. (2012) Et kunnskapsbasert Norge. Oslo: Universitetsforlaget. 9 Norges Rederiforbund (2012) Maritim nyskaping. Felles satsing gir felles fortjeneste. Ikke datert notat. Norges Rederiforbund. Se: www.rederi.no/nrweb/cms.nsf 10 Her kan nevnes det helnorske, men internasjonale, Farstad-rederiet i Ålesund (hovedkontor i Ålesund); det fransk-baserte Bourbon Offshore Norway med hovedkontor i Fosnavåg; Havila ASA, som har hovedkontor i Fosnavåg, og med Per Sævik og familie som majoritetseiere. I Fosnavåg finner vi også Olympic Shipping AS med hovedaksjonær Stig Remøy som primus motor og majoritetseier. Rem-Offshore, som også er lokalisert i Fosnavåg, er driftet av Åge Remøy (som også er hovedaksjonær). I Ulsteinvik finner vi Island Offshore, som er bygget opp av deler av Ulsteinfamilien etter salget av Ulsteinkonsernet i 1999, jf. Jakobsen og Bækken (2009 – fotnote 6). 11 Viktige aktører her er Rolls-Royce Marine, Ulstein Group, Kleven Group, STX OSV Norway, jf. Reve og Sasson (2012 – fotnote 8). Campus Ålesund 16 Fortid mot nåtid 17 Fortid mot nåtid Oppspillet12 Året er 1917. Det er krig i Europa. Mange fra Sunnmøre seiler langs kysten; de er på fiske i nære og fjerne farvann, de seiler i frakt og i utenriksfart. Bygging av båter til erstatning for de som går tapt under krigens herjinger og et stort behov for fornying av fiskeflåten, motiverer mange langs kyststripa av Norge – og på Mørekysten – til å starte egne skips- og reparasjonsverksteder. I Ulsteinvik på Søre Sunnmøre legges grunnlaget for det som i vår tid er ett av “flaggskipene” i Maritime Møre; Ulstein Mek. Verksted (i dag Ulstein Group). Grunnleggere er Martin Ulstein og Andreas Flø. I 1939 etableres det som kan beskrives som et annet historisk flaggskip i regionen; Kleven Mek. Verksted (i dag Kleven Group). Grunnleggeren Marius Kleven tok med seg kunnskapen som han hadde fått gjennom læretida på Ulstein Mek. Verksted og, flyttet – bokstavelig talt – “rett over fjorden” fra Ulstein til Dimna der han startet for seg selv. Arbeidsstokken på de to lokale verftene eller snarere – smiene – er beskjeden. Dette er menn med livets skole. Fisker-bonden som de gjerne omtales som, er kjent for sin store innsikt i fiskeri, i drift av fiskebåter og gjerne også i husbygging og gårdsdrift. Arbeidsmoralen står høyt hos både eier og arbeider. Troa på Gud, på nøysomhet og lojalitet er andre viktige faktorer som preger det tette og nære arbeidsmiljøet. Som Thorset skriver:… “Noko av det særeigne med industriverksemdene som kom til på Sunnmøre i tida mellom dei to krigane og like etter, er at opptaket (tilsetting av arbeidskraft – vår input) vart gjort av folk med lite utdanning”13. Fiskebåtrederne og verftseierne på Sunnmøre går gjennom tøffe år både i mellomkrigsti den og under andre verdenskrig. Igjen er det krigens herjinger som skal danne grunnlaget for videre vekst og utvikling av det da skjøre skipsindustrimiljøet på Sunnmøre. – Og med den yngre garde ved roret ekspanderer både Ulstein Mek og Kleven gjennom hele 50- og 60-tallet. Begge verftene ser mot nye markeder utenfor Norges grenser. På Kleven er det de fire Kleven-brødrene som utmerker seg med både utdanning (brevkurs gjennom Norsk korrespondanseskole og maskinistutdanning fra Ålesund) og innovative løsninger14. På andre siden av fjorden hadde grunnleggeren av Ulstein Mek. gått bort i ung alder, og sønnene og kona Inga tar over ansvaret for et verft i stadig utvikling og vekst. En av sønnene, Idar Ulstein - som hadde tatt ingeniørutdanning på universitetet i Trondheim – 12 Denne delen av historien er i stor grad basert på arbeid av Teige, B. K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program. Rhetoric and Reality. PhD-thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom – samt de mange samtalene og intervjuene forfatteren hadde med blant andre Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993-2006. 13 Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft. 14 Ibid. Campus Ålesund 18 vender tilbake til hjembygda med både høy kompetanse og nettverk i bagasjen. I sin tid som student hadde han skaffet seg nære kontakter på flere områder. I samarbeid med noen av disse begynner han å planlegge utvidelse og en strategi for verftet, som i lokalmiljøet på Sunnmøre representerer helt nye tanker. De to nabo-verftene satser bredt og bygger alt fra ferger, fiskebåter, cruisebåter til fraktebåter. Vi ser to verft, som tross lokalisering i et lite miljø “på den ytterste nakne ø”, utviser stor fleksibilitet. De er kreative og driver en utstrakt virksomhet og kunderelasjonsbygging mot ulike markedssegmenter, både innen fiskeri og frakt og i så vel innland som utland. På folkemunne ble de to verftene kjent for og “snu seg på femøringen”. I dette lå det også en erkjennelse av at verftseierne, i den grad det var mulig, prøvde å spesialtilpasse byggeprosjektene etter kundenes ønsker. For begge bedriftene skaper det utfordringer å få stadig mer krevende kunder. Nye ståltyper og materialer til bygging av skipene skaper også sine utfordringer. Ikke minst skal verftene oppfylle strengere krav til sveiseteknologi, sveisemetoder og krav til formell sveisesertifisering som begynner å dukke opp på 50-tallet. Dette gjorde at behovet for sveisere og stålarbeidere var bortimot umettelig. Likeså var det et omfattende arbeid for bedriftene å oppgradere kompetansen i eksisterende arbeidsstokk. Det er liten tilgang på offentlig opplæring i denne perioden (50-60-tallet). For å kompensere på det store behovet for blant annet å få sertifiserte sveisere15, opprettes det en egen sveisekole på Ulstein Mek (rundt 1965). Sveiseskolen som den blir hetende, etableres som egen datterbedrift og driver gjennom flere ti-år både med sveiseopplæring og kurs/opplæringsløp av ulikt slag. Det å være ekspansive bedrifter i et heller lite geografisk område, og der en må konkurrere med et også ekspansivt fiskerimiljø, skaper store utfordringer med å skaffe nok lokal arbeidskraft. Dette gjør sitt til at Idar Ulstein i 1969 tar initiativet til å etablere en felles interesseforening, der formålet skal være å samordne opplæringsbehovene for den maritime næringen i region Søre-Sunnmøre. Verkstedforeninga Dette initiativet resulterer i etableringen av Verkstedforeninga for Søre Sunnmøre høsten 1969. Idar Ulstein blir foreningens første styreleder. Idar sin filosofi er at en gjennom samarbeid om rekruttering av arbeidskraft, og det å drive med felles kompetanseutvikling, vil fremme næringen sin konkurranseevne. Formålsparagrafen som utformes for foreningen avspeiler også denne holdningen: “Verkstedforeningen har til oppgåve å fremje skipsbyggingsindustrien sine interesser i regionen og å finne fram til samarbeidsformer som kan tene til å styrke medlemsverksemdene sine konkurranseevner. Ved medlemsmøter og samvær elles, vil foreninga også legge vekt på det personlege fellesskapet mellom 15 De første kravene om sertifisering av sveisere kom på 50-tallet. Intervju med Idar Ulstein, 2003. Fortid mot nåtid 19 medlemane og slik være med å fremje eit betre rekrutteringsdyktig, fagleg miljø I regionen”16. Foreningen bestod i 1969 av 12 medlemsbedrifter – alle skipsverft i regionen. De tre første sakene som behandles på stiftelsesmøtet handler om utdannings- og kompetansebygging og hvordan foreningen kan få til samarbeid med blant annet daværende Herøy Yrkesskole (nå Herøy vidaregåande skule)17. I foreningens første møte blir det opprettet et eget Opplæringsutval som får i oppdrag å kartlegge det totale opplæringsbehovet i medlemsbedriftene. Målsettingen med kartleggingen var å utforme en felles og samlet opplæringsplan for alle medlemsbedriftene. Nordsjøoljen Etableringen av Verkstedforeninga skjer samtidig med de første oljefunnene i Nordsjøen. I et nasjonalt perspektiv er dette en heller vanskelig periode for norsk skipsbygging. Deler av industrien ekspanderer, mens andre har store problemer med å tilpasse seg en tilspisset internasjonal konkurranse, der blant andre Sverige, Japan og andre asiatiske land er på full frammarsj. Ulstein og Kleven viser, imidlertid, sin evne til omstilling og “nese” for nye marked. For Ulstein sin del skjer det en eventyrlig og ekspansiv utvikling. Konkurstrua veft i nabolaget kjøpes opp. Ulstein Propeller, en ny merkevare for verftet, etableres i 1965. Både for å øke kapasiteten, og for å lære opp arbeidere til å bygge skipspropeller, opererer bedriften i en periode med to arbeidsskift. Ulstein Propeller gir Ulstein Veft et viktig ben å stå på i konkurransen om de mange og teknologisk utfordrende mulighetene som kommer i kjølevannet av oppblomstringen av oljeindustrien i Nordsjøen. Verftet gjør seg også bemerket på andre områder. Med sitt eget designselskap Ulstein Trading starter Ulstein i denne perioden et designeventyr som få trodde var mulig. Med bakgrunn i mangeårig kompetanse på bygging av fiskebåter og på det å samhandle tett med fiskere, redere og byggere, blir det etter hvert så viktige og suksessrike UT-704 – designet født. I følge Grytten (1992)18 traff Ulstein markedet med rett produkt til rett tid. - Og kontraheringene kom på rekke og rad. Det ble så stor etterspørsel etter UT-båter at mange oppdrag måtte settes ut til andre verft - blant annet Kleven. I perioden 1977-1987 ekspanderer Ulstein ytterligere, nye typer UT-båter utformes og det etableres salgskontor og verksted i Europa, Asia og i USA. Selv om Kleven ikke ekspanderer like fort og mye som naboen Ulstein, greier verftet å holde oppe full sysselsetting takket være den nære kontakten til framsynte rederi. En annen grunn til bedriftens suksess er “Kleven-arbeideren” sine holdninger– nemlig at det er en æressak å gjøre godt arbeid19. 16 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Verkstedforeninga i Ulstein distrikt 1969-1999: Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år. 17 De kom ikke i stand noe formelt samarbeid med daværende Herøy yrkesskule før tidlig på 80-tallet. 18 Grytten, H. (1992) Maskiners arbeid og henders verk. Ulstein 1917 – 1992. Ulsteinvik: Ulsteingruppen. 19 Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft. Campus Ålesund 20 Eventyret med Ulstein og Kleven skaper ringvirkninger lokalt. Flere lokale fiskere og redere ser mulighetene som vokser fram i Nordsjøen. Noen tar sats og etablerer de første offshorerederiene på Møre. Den første båten av typen UT-704 blir kontrahert av Sverre Farstad i Ålesund20. En annen lokal investor som begynner å berede grunnen til sitt kommende familieimperium innen offshore er Sævik-familien21 i Fosnavåg. Den kritiske kompetansen På 70- og 80 tallet skjer det en rivende utvikling i lokalsamfunnet på Søre Sunnmøre, og konkurransen om den lokale arbeidskraften tilspisser seg ytterligere. Dersom en ser tilbake på årsmeldingene for Verkstedforeninga i denne perioden22, omtales rekrutteringsvanskene i de fleste meldingene. Det skrives også om det store behovet for opplæring blant så vel arbeidere som ledelse. Spesielt er det behov for kompetanseutvikling innen språk, salg og markedsføring, ledelse, design, økonomi og regnskap. Det er omfattende behov for kompetanse i nye sveiseteknologier, i innredning av skip, i utviklingen av nye typer design. Elektromontører skal skoleres, det skal gjennomføres røykdykkerkurs, truck-førerkurs, kurs i maling og overflatebehandling mm. Verkstedforeninga inviterer også inn forskere fra SINTEF (1981) for å fokusere på kvalitetssikring og kvalitetssirkler. For å få gjennomført alle presserende opplæringstiltak etableres det tett samarbeid med Herøy Yrkesskule (i dag Herøy vidaregåande skule) med rektor Gudmund Solstad23 som ivrig medspiller. I tillegg engasjeres Møre og Romsdal Ingeniørhøgskule og de lokale arbeidsmarkedsmyndighetene til å samarbeide om opplæring. Disse tre offentlige aktørene strekker seg langt i å tenke skreddersøm, fleksibilitet og det å legge til rette for opplæring av nødvendig, anvendbar kompetanse. I mange tilfeller handlet det også om å legge til rette for opplæring nærmest mulig arbeidsplassen. Læreren reiser ofte ut til provisoriske klasserom rundt om i Ulsteinvik og driver undervisning på både kveld- og helgebasis. Verkstedforeninga engasjerer i denne perioden også andre opplæringsaktører, som for eksempel Friundervisningen, Norges Korrespondanseskole, Norges Innkjøpsskole, Ulstein ungdomsskole og Ulstein Gymnas (språk) til å bistå i kursgjennomføringen. Bransjeforeninger som TBL (Teknologibedriftenes Landsforening) bidrar med direkte støtte til opplæringstiltakene som settes i gang. Engasjementet til Verkstedforeninga stopper ikke med dette. En egen samarbeidsavtale med fokus på samarbeid skole - arbeidsliv inngås med rektorene ved Møre og Romsdal Tekniske Skole og Distriktshøgskulen i Volda (nå Høgskulen i Volda), og der de to utdanningsinstitusjonene forplikter seg å levere opplæring innen markedsføring og 20 For den spesielt interesserte leser vil en finne mer informasjon her: www.farstdredriet.no Se: www.havila.no for mer informasjon. 22 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999. Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt. 23 Gudmund Solstad, som var rektor på Herøy vidareåande skule i en årerekke, er sett på som en foregangsmann i forhold til å utvikle samarbeid mellom skole-næringsliv på Søre-Sunnmøre. 21 Fortid mot nåtid 21 økonomi. Det blir også gjort forsøk på å få Distriktshøgskulen i Volda på banen med opplæring I organisasjon og ledelse. Dette går ikke i boks, og er noe av bakgrunnen for at Verkstedforeninga oppretter Møreprosjektet, som blir forløperen for stiftelsen Nordvest Forum (1988). Nordvest Forum driver per dags dato med lederopplæring på høyt nivå for sine eiere24. Noen mener at Nordvest Forum har vært en særdeles viktig møteplass, idémyldringsplass og opplæringsarena for ledere og mellomledere i det maritime miljøet i regionen25. Utenom kurs- og opplæringsaktivitetene har Verkstedforeninga også vært svært aktive i å drive rekrutterings- og opplysningsarbeid, og ikke minst politisk påvirkningsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. Flere merkesteiner kan nevnes i denne sammenhengen, blant annet opprettelsen av et eget, lokalt valgfag innen skipsbygging ved ungdomsskolen i Ulsteinvik i 198226. Helt siden 70-tallet har foreningen drevet samarbeid og skolering av lærere og skolerådgivere om verkstedindustrien, om yrkesmulighetene, om arbeidsvilkårene og arbeids- og lønnsforhold. Fra Verkstedforeninga sin side har dette vært en klar strategisk satsing for å få skolene i regionen til å bli mer aktivt deltakende i å markedsføre næringen som en sikker og trygg framtidig arbeidsplass for ungdommer. Verkstedforeninga har også operert som arbeidsformidler. For å prøve å avhjelpe den vanskelige situasjonen som mange av medlemsbedriftene i Verkstedforeninga hadde opplevd gjennom flere år, beslutter styret i 1981 å opprette et eget system for utveksling av arbeidskraft mellom skips- og verkstedindustrien i hele Møre og Romsdal (1981). Dette var en ikke-inntektsbringende ordning som eksisterte og fungerte godt i mange år inntil Aetat på 90-tallet satte ned foten. Næringen får tydelig beskjed om at arbeidsformidling er et offentlig anliggende. I 1987 ansettes en egen prosjektleder som skal arbeide med rekrutteringstiltak. Egen bok med oversikt over alle yrker som finnes i næringen, og infoavisen Kva no? blir synlige bevis på denne storsatsingen. Prosjektlederen er også pådriver for å få utarbeidet lokale læreplaner med fokus på Arbeidslivskunnskap på de fire, lokale ungdomsskolene i distriktet. Fagarbeideren Status på slutten av 80-tallet er at selv med iherdig innsats over flere år, makter ikke verftsnæringen å tiltrekke seg kritisk arbeidskraft. Det er små ungdomskull i regionen, og den lokale ungdommen trekkes mot høyere utdanningsinstitusjoner som vokser seg livskraftige i de store byene. Den maritime næringen erkjenner også at mange foresatte, 24 Se www.nordvestforum.no for flere opplysninger. Samtale med Roar Tobro, direktør for Møreforsking AS, februar 2013. 26 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999. Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt. 25 Campus Ålesund 22 som selv har arbeidet i verftsindustrien, har større ambisjoner for sine barn enn å anbefale dem en næring der en blir “kald og skitten på hendene”27. Et annet forhold som opptar næringen og Verkstedforeninga, er det store gapet mellom tilgjengelige grunnkurs på videregående nivå og de manglende mulighetene for en fullverdig fagutdanning. Gjennom hele 80-tallet er det et stadig tilbakevendende tema på Verkstedforeningas medlemsmøter at fagopplæringssystemet i Norge er mangelfullt. I den grad næringen greier å få tak i unge arbeidssøkere, har de ofte en bakgrunn med flere ulike grunnkurs på videregående nivå som ikke er adekvate for næringen sitt kompetansebehov. Verkstedforeninga uttrykker også i denne perioden stor misnøye med utdanningsbyråkratene på fylkesnivå, som ikke legger til rette en videregående opplæring tilpasset næringens behov. Disse forholdene gjør at Verkstedforeninga – i samarbeid med Ulstein og Kleven, rektor på Herøy Yrkesskule og Fellesforbundet lokalt – utformer en prosjektsøknad med ønske om å sette i gang et fullverdig videregående opplæringsløp med fagbrev som sluttkompetanse. Verkstedforeninga og de to verftene stiller det som betegnes for Ungdomsgarantien28. I dette ligger det at alle som begynner på utdannelsen blir garantert lærekontrakt i en av Verkstedforeninga sine medlemsbedrifter. Prosjektet sitter langt inne, og initiativtakerne har store utfordringer med å få gjennomslag for tankene hos bade sentrale myndigheter og fagbevegelsen. Spesielt viser Fellesforbundet på nasjonalt nivå sin motstand til prosjektet. TBL er derimot positive. Prosjektet får i disse kretser stor oppmerksomhet, og blir mellom annet presentert på NHO sin årskonferanse i 1992. Med hjelp av media, Mørebenken på Stortinget, møter i politiske korridorer lokalt, regionalt og nasjonalt vinner prosjektgruppen omsider fram. Med prosjektmidler fra Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet (KUF) kan initiativtakerne for prosjektet29 sette i gang VK I Skipsbygging. I seg selv representerer prosjektet et grensesprengende initiativ. Det er imidlertid i tråd med Blegen-utvalgets innstilling30. Elevene gis garanti om lærekontrakt. Prosjektet er innovativt i den forstand at elevene skal få en teoretisk platform som skal kunne danne grunnlag for flere ulike fagbrev. Prosjektet skal også bidra til utvidet kunnskap om samarbeid over faggrenser. Fokus er helskap og sammenheng i opplæringen, at en skal få til tettere samspill skole og arbeidsliv samt at lærere og elever skal ha opplæring i skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. - Og alt dette får en til med stor 27 Berg, L. (1998) Utdanningssuget Ungdoms utdannings- og yrkesvalg sett fra skipsindustrien i Ulsteinvik. Fafo-rapport 258. Oslo: Fafo. 28 Notat i regi av Verkstedforeninga i Ulstein distrikt: Utdanningsgaranti i mekaniske fag for ungdom på Ytre Søre Sunnmøre: Et prosjekt i regi av Verkstedforeninga i Ulstein distrikt, Herøy vidaregåande skule og Fellesforbundet. 29 Sentrale personer i prosjektet var blant andre fagopplæringssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune Jon Johnsen, TBL v/Asbjørn Johansen, Herøy Yrkesskule v/rektor Gudmund Solstad, Verkstedforeninga v/Arild Grimstad, Kleven ved personalsjef Ove Sunnes og opplæringslederen i Ulsteinkonsernet, John Georg Larsen. 30 NOU 1991:4 Veien til videre studie- og yrkeskompetanse for alle. Fortid mot nåtid 23 suksess. At prosjektet også er populært blant ungdommen viser deltakelsen. God markedsføring og massiv media-omtale lokker mange unge til å søke på utdanningen. Alle som tok utdanningen fikk garanti om læreplass, og de fleste gjennomførte med glans. Noen mener at prosjektet VK I Skipsbygging var selve forløperen til strukturen i Reform 9431. Februar 1993 etableres prosjektet Opplæringsringen for Verkstedforeniga på Søre Sunnmøre. Ivaretakelse av Ungdomsgarantien, og det å skaffe opplæringsplass til elevene på VK I Skipsbygging – samt forberede inn-fasingen av Reform 94 som skulle komme høsten 1994 – blir en viktig del av arbeidet til prosjektlederen i Opplæringsringen32. Et annet innovativt og nytenkende tiltak som kommer på dagsorden i regi av Verkstedforeninga, er ønsket om å få satt i gang en pilot med fokus på opplæring for instruktører i bedrift. Med støtte fra fagopplæringssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune, TBL og KUF kjøres landets første instruktøropplæringskurs i Ulsteinvik våren 1994. Idéene som formes i miljøet rundt Verkstedforeninga blir grunnsteinen for videre utvikling av instruktøropplæringen i bedrift. Per dags dato er dette en integrert del av opplæringen i bedrift på videregående nivå. Opplæringsstrategier i Ulstein-konsernet Vi har nevnt ordet opplæringsleder over. Tidlig på 90-tallet ansetter først Ulstein og så Kleven egne opplæringsledere. Dette er uvanlig i verftsnæringen på denne tiden. Opplæringslederen på Ulstein, John Georg Larsen, har troen på at en må begynne i barnehagen med å skape forståelse og entusiasme for jobbmuligheten som finnes i industrien. Larsen er også drivkraften bak det som blir prosjektet “Sveisekvinnene”. Mangelen på arbeidskraft gjør at det som blir sett på som reservearbeidskraft (kvinner i regionen) “kikkes inn”. Sammen med Verkstedforeninga, fagopplæringskontoret på fylket og Aetat rekrutterer en kvinner til å gå på sveisekurs. Alt er gratis. I bunn ligger det også en garanti om jobb for de som fullfører opplæringen. I denne forbindelse oppretter Ulstein sin egen barnehage, og det legges til rette for fleksibel arbeidstid for kvinner. Damegarderober bygges. Det spøkes sågar med at mennene må fjerne sine pin-up-bilder som henger rundt om på lager-, verksted- og garderobedører. – “Sveisekvinne”-initiativet blir sett på som en suksess. Den skreddersydde opplæringen som blir gitt er komprimerte moduler tilpasset strukturen i Reform 94. Tanken bak er at kvinnene lett skal kunne bygge opp sin kompetanse til et framtidig fagbrev33. 31 Læreplangruppen (1994) VK I Skipsbygging: Evaluering skuleåret 1993/94. Et notat i Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt sitt eie. 32 Forfatteren av denne rapporten var nevnte prosjektleder/daglig leder for “Opplæringsringprosjektet” som gikk fra februar 2003 til august 2004. 33 Skivenes, M. og Teige, B. K. (2003) Employability, Partnership and Labour Displacment among Metal Workers in the Norwegian Shipbuilding Industry. In Work and Lifelong learning in Different Context. Proceeding Book I. 3rd International Conferance of Researching Work and Learning. July 25th-27th. University of Tampere, Department of Education, 25-27 July. Campus Ålesund 24 Selv om det blir rekruttert flere kvinnelige arbeidere er det fremdeles mangel på arbeidskraft. Verkstedforeninga, i samarbeid med Aetat, Ulstein og Kleven, setter i gang en storstilt rekrutteringskampanje i andre regioner av Norge og i utlandet. For å kunne lokke til seg arbeidere, bygger Ulsteinkonsernet en “liten by” med boliger som kan leies ut til en overkommelig pris. Forskning kommer på dagsorden. Blant annet utfører Fafo en forskningsbasert undersøkelse om hvorfor unge flytter ut av regionen (Berg 1998). Ulsteinkonsernet har også tette og nære relasjoner til forskningsmiljø I Marintek/SINTEF/NTNU-systemet. På midten av 90-tallet kommer landets første TAF-ordning34 i gang i Bergen. Initiativtaker er Ulstein Bergen (del av Ulstein-konsernet). Ulstein Bergen ønsker et alternativ til Reform 94. Opplæringslederen i Ulstein er den som fronter ordningen innover mot TBL og offentlige organer. Ordningen blir senere implementert i flere av de videregående skolene I Møre og Romsdal og andre fylker. Ulsteinkonsernet ved opplæringslederen engasjerer seg også i flere andre, banebrytende prosjekter. Blant annet blir det inngått en skriftlig avtale med Høgskolen i Ålesund (1995) om utveksling av akademikere og ingeniører. Tanken bak er at begge parter trenger kompetanseheving. Ved å plassere akademikeren i en av bedriftene til Ulstein og vise versa: la ingeniørene undervise ved Høgskolen ville de aktuelle personene kunne tilegne seg ny og unik kompetanse om både hverandre sine organisasjoner, og om fagfeltet maritim næring/skipsbygging35. I 1998 settes prosjektet På lag med Ulstein i gang. Igjen er det behovet for å rekruttere ungdom til næringen som er driver. Prosjektet, som er finansiert av TBL, NHO Møre og Romsdal, Næringsavdelingen i Møre og Romsdal og Ulsteinkonsernet36, har blant annet som mål å påvirke unge sine holdninger til skipsbyggingen i lokalmiljøet og øke de unges motivasjon til å velge en framtidig karriere i næringen. Videre er det prosjektets målsetting å utvikle eget IKT-basert pedagogisk materiale til skolesektoren – både på grunnskolens nivå, på videregående nivå og på høgskolenivå37. I sum hjelper de mange rekrutteringstiltakene som drives i regi av både Verkstedforeninga og Ulsteinkonsernet. De storstilte kampanjene har imidlertid også sine negative sider. Medlemsbedrifter i Verkstedforeninga kommer på en uheldig måte i konkurransesituasjon til hverandre – både om arbeidskraft og lønn. Det skjer også en stor kompetanselekkasje fra skipsbyggingsmiljøet på Sunnmøre. På de mange supplybåtene som bygges på Ulstein og Kleven er det behov for arbeidskraft. Mange verftsarbeidere griper sjansen, og seiler ut fjorden på de nybygde båtene – vel vitende at de vil få god inntekt, mye fritid og spennende arbeidsforhold. Og med en av landets største fiskerikommuner i umiddelbar nærhet (nemlig 34 TAF står for Teknisk allmennfag som er et fireårig videregående opplæringsløp basert på teoriundervisning i skole og praksis i bedrift gjennom hele opplæringsløpet. 35 Samtale med John Georg Larsen, februar 2013. 36 Rolls-Royce, som kjøper brorparten av Ulsteinkonsernet sine bedrifter via Vickers i 1999, blir medarbeider i prosjektet i 1999/2000. 37 Ulstein, NHO og Rolls-Royce (2000) Rekruttering og kompetanseutvikling. Prosjekt 1998-2000. Ulsteinvik: Fortid mot nåtid 25 Herøy kommune), lokkes også skipsbyggere inn i fiskeri med til tider stor inntjening og mye fritid. Livslang læring og ideen om en egen opplæringsreform for voksne – Kompetansereformen – introduseres på slutten av 90-tallet. I startfasen viser skipsbyggermiljøet en viss interesse for reformen, men det konkluderes raskt med at den maritime næringen på Sunnmøre ligger “hestehoder” foran nasjonale myndigheter i forhold til å tenke viktige og nødvendige opplæringstiltak for å være konkurransedyktige i et stadig mer krevende, globalt marked38. Fra Verkstedforeninga sin side, drives det gjennom hele 90-tallet et utstrakt “press” mot Høgskolen i Ålesund for å få til tettere samarbeid, men på dette tidspunktet er Høgskolen heller tilbakeholden, og viser i følge kilder liten interesse for slikt samarbeid. Vendepunktet I 1997/98 skjer det mange – inkludert forfatteren – mener er et vendepunkt for det maritime miljøet på Søre Sunnmøre. Oppspillet begynner på slutten av 80-tallet. Da hadde tredje generasjon av Kleven-familien vokst til, og de fire Klevenbrødrene bestemmer seg for å selge det ærverdige familieselskapet til daværende Kværnergruppen (som på denne tiden hadde hovedkontor i London). På slutten av 90-tallet får Kværnerkonsernet problemer, og deler av Klevenfamilien – sammen med lokale investorer – kjøper tilbake “verftet sitt”. Videre blir det tradisjonsrike familieeide Ulsteinkonsernet børsnotert i 1998. I 1999 blir konsernets mange suksessfulle bedrifter, inklusive Ulstein propeller og UT-designet – minus forretningsområdet verft – kjøpt opp av det britiske investeringsselskapet Vickers. Vickers selger ikke lenge etter videre til det verdensomspennende Rolls- Royce-konsernet. Det som er igjen av verftsbiten av Ulsteinkonsernet blir tatt over av Idar Ulstein og hans familie som majoritetseiere under navnet Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA. Dette resulterer i at Rolls-Royce Maritime etablerer seg med hovedkontor i Ulsteinvik. Mange dyktige, lokale arbeidere og ledere følger med på kjøpet. I realiteten sitter Ulsteinfamilien igjen med lite eller ingen ting av de kompetanseintensive bedriftene som var blitt bygget opp over flere ti-år. Ulsteinfamilien får også karantene mot å designe eller starte produksjon av fartøy med UT-design eller utstyrspakker som hadde vært selve merkevaren til Ulsteinkonsernet39. At et mektig, internasjonalt konsern velger å kjøpe det som av mange blir sett på som selve “gullegget” i Ulsteinvik medfører sinne, sorg, skepsis og mange tanker om hvordan dette skal ende. Som resultat av salget må mer enn 350 arbeidere gå. Spørsmål stilles: Vil kompetansen bli flyttet ut av distriktet, ut av landet? Hva med konkurransen om arbeidskraften? Vil konsernet fortsatt bidra til lokalsamfunnet, til det maritime miljøet slik 38 Teige, B.K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program. Rhetoric and Reality. PhD-thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom. 39 Teige, B. K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program. Rhetoric and Reality. PhD- thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom. Campus Ålesund 26 verftet hadde gjort gjennom ti-år? En informant uttrykker: “Vi tenkte: Glipper det nå. Er dette enden på visa?“40. Det nye årtusenet Da den maritime næringen på Møre stod klar til å ringe det nye årtusenet inn, var det ikke bare rosenrøde skyer i “kikkerten”. To familieeide og tradisjonsrike verft hadde gått igjennom store omveltninger. Viktige og attractive kompetanseintensive deler av Ulsteinkonsernet var kjøpt opp av eksterne investorer. Gjennom år-tier hadde Ulsteinkonsernet og Kleven bygget opp kompetanse og merkevarene Ulstein og Kleven. Begge verftene hadde operert ute i den “store verden”. Nå – ved årtusenskiftet – flyttet den “store verden” rett inn i hjertet av et tradisjonsrik og sterkt lokalt tilknyttet maritimt miljø. “Innbryterne” – som mange mente at Rolls-Royce var – var ikke bare truende for lokalsamfunn og som konkurrent om arbeidskrafta. Denne aktøren hadde også med seg en opplæringsfilosofi som i seg selv kunne virke provoserende på en del bedrifter i regionen. Utenom kanskje Ulsteinfamilien og Kleven, hvem i verftsnæringen brydde seg egentlig om viktigheten av “humankapital”, forskning og innovasjonsevne på denne tiden? Ikke bare var Rolls-Royce en trussel for deler av miljøet: Like rundt hjørnet ventet en ordretørke av en slik dimensjon at de to store sunnmørske verftsbedriftene Ulstein og Kleven skulle gå sin verste krise i møte siden etableringen tidlig på 1900-tallet. Krisen hadde også andre dimensjoner, ikke minst i forhold til investeringsviljen til offshore-næringen som hadde kommet til å bety så mye for verftenes være eller ikke være. Dette bringer oss over på neste del som vi har valgt å omtale som Hamskifte. 40 Intervju med Bergljot Landstad desember 2012. Del II Hamskifte 27 DEL II Hamskifte Campus Ålesund 28 Hamskifte 29 Hamskifte Krise Rundt tusenårsskiftet er den maritime industrien både i Norge og elles i Europa under stort press. Høye kostnader på hjemmemarkedet gjør det vanskelig å konkurrere mot voksende rivaler som Kina og Korea. Den internasjonale tilstanden spiser seg også inn i det maritime miljøet på Møre. Både “Nye Ulstein Verft” og Kleven opplever store utfordringer i årene 2001/2002 og fram til 2005/200641. Høy kronekurs, høye renter, høye lønninger, utflagging og beinhard konkurranse med statssubsidierte verft I utlandet var noe Gunnvor Ulstein, den nyslåtte direktøren i “Nye” Ulstein Mekaniske har å kjempe mot da hun I 1999 tar over roret i familiebedriften etter faren Idar Ulstein. Gunnvor Ulstein og Ulstein Mekaniske lever opp til det sunnmørske slagordet om at en ikke livberger seg gjennom å se seg tilbake. Nedturen i den maritime næringen utnyttes maksimalt. Etter salget av Ulsteinkonsernet har familien penger på bok. Dette gir kapital til nye investeringer. Familien vet dessuten at dersom en skal kunne konkurrere i framtidas skipsbyggermarked må det gjøres mange kostbare og smertefulle grep. På andre siden av fjorden må Kleven si opp eller permittere flere hundre av sine arbeidere, og ved årsskiftet 2005 har arbeidsstokken krympet til 89 verftsarbeidere og 21 i administrasjonen. Det at to store hjørnesteinsbedrifter reduserer virksomheten sprer seg også til underskogen av andre maritime bedrifter i miljøet42. Det nyetablerte Rolls-Royce Maritime får også oppleve tøffe tider. Det kuttes i kostnader, men det investeres samtidig i ulike opplæringstiltak for å sikre at en beholder kompetansen i de ulike, lokale bedriftene. Rolls-Royce er opptatt av å sikre at kompetansen ikke bare sitter i “ett hode”, men i flere. Det å rekruttere arbeidere til å klatre I systemet stod og star fremdeles høyt på dagsorden. Et annet vesentlig punkt ledelsen ved Rolls-Royce Maritime er opptatt av i denne perioden er å skape et så lite angstfylt arbeidsmiljø som mulig. 41 Aslesen, S. (2008) Den maritime klynga i bevegelse. Fafos Rådsprogram 2006-2008. Fafo-notat 2008:03. Oslo: Fafo. 42 Aslesen, S. og Teige, B. K. (2004) Towards the learning Organisation: Learning in Partnership and the Management of Organisational Change: A Case-Study of the Norwegian Shipbuilding Industry. National Level Report (WP4) for the 5. Framework Project: Learning in Partnership: Responding to the Restructuring of the European Steel and Metal Industry (LEARNPARTNER). European Commission DG Research. Oslo: Fafo, Norway. Campus Ålesund 30 Bedriftsledelsen ved både Ulstein, Kleven og Rolls-Royce har ett mål for øye denne perioden: å beholde sin kritiske arbeidskraft43. I Møre og Romsdal er tallet på maritime arbeidere som er blitt arbeidsledige, permitterte eller på tiltak oppe i 1500 personer ved årsskiftet 2005/200644. Dette er dramatiske tall, og mye kompetanse er allerede gått tapt. Dersom ikke tiltak kommer i gang straks, kan enda mer kritisk kompetanse forsvinne ut av distriktet. Denne innsikten resulterer i at prosjekter på ulike nivåer snekres sammen (mer om dette kommer når jeg beveger meg over på Campus Ålesund). Ett viktig prosjekt, det forskningsbaserte samarbeidsprosjektet mellom Verkstedforeninga, Fafo og Møreforsking Molde, gir flere råd til næringen. Blant annet kommer en oppfordring om at næringen bør fokusere mer på innovativ skipsbygging og utstyrsproduksjon med høy produktivitet, mer effektiv logistikk og prosjektgjennomføring. Næringen oppfordres å omstille seg fra arbeidsintensiv til (enda mer – min input) kompetansebasert skipsbygging. De blir også anbefalt å etablere nye leverandørrelasjoner og kontraktstyper, mer profesjonell styring av innkjøp og styring av underenterpriser, bedre systemintegrasjon, verdianalyser av produktene og rutiner for forbedring av totalproduktiviteten45 Det offentlige virkemiddelapparatet ser også farene med kompetansetapet som foregår “i kjølvannet” til den maritime krisen. Aetat, fylkeskommunen sin næringsavdeling, Innovasjon Norge og Verkstedforeninga tar tak. Gjennom Prosjektet Industriell kompetanseutvikling (2003-2004)46, prøver en ikke bare å beholde kritisk arbeidskraft. En tenker også fram i tid – at når krisa er over – vil det være høyere krav til kompetanse på ulike områder. I et forsøk på også å beholde kritisk, høyere utdannet arbeidskraft går det offentlige – med Møre og Romsdal fylkeskommune i spissen – tungt inn med midler til et annet forskningsbasert prosjekt. Forskere fra NTNU, SINTEF og MARINTEK – I samarbeid med den maritime næringen – blir satt til å utvikle “en reserveløsning” – nemlig Offshore Vind. I følge Bergljot Landstad er finanskrisen i ferd med å snu da prosjektet er inne i sin avslutning. Offshore Vind blir dermed idéer som legges på lagring i en skuff47. Markedet for bygging av offshorebåter bedrer seg betraktelig rundt 2005, og dette hindrer kollaps i verftsindustrien. Dette skyldes blant annet svekkelsen av den norske kronen i forhold til euro, moderate lønnsoppgjør og bedret konkurranseevne i rederinæringen48. 43 Intervju av Teige 2003. Maritim Forening for Søre Sunnmøre (MAFOSS - tidligere Verkstedforeninga) og Aetat (2004) Sluttrapport og Evaluering Prosjekt Industriell kompetanseutvikling. Sep. 2003-des 2004. Ikke publisert notat i eie av MAFOSS, Ulsteinvik. 45 Hervik, A.; Aslesen, S. og Oerhals, O. (2005) Maritime næringer i Norge. Omstilling til en turbulent global framtid. Sammendragsrapport. Molde: Møreforsking Molde. 46 Maritim Forening for Søre Sunnmøre (MAFOSS - tidligere Verkstedforeninga) og Aetat (2004) Sluttrapport og Evaluering Prosjekt Industriell kompetanseutvikling. Sep. 2003-des 2004. Ikke publisert notat i eie av MAFOSS, Ulsteinvik. 47 Intervju desember 2012. 48 Hervik, A.; Oterhals, O. og Brein, L. (2005) Med maritime næringer inn i en turbulent fremtid. Status 2004 og scenarier 2015. Rapport 0503. Molde: Møreforsking Molde. 44 Hamskifte 31 Mot nye høyder De tre bedriftene i Ulsteinvik kommer seg alle over krisen, men på forskjellig vis. På Ulstein har ny, innendørs verkstedhall kommet på plass. I seg selv en dristig investering i en bratt nedoverbakke. Verftet gjennomgår dessuten store organisatoriske, logistikkmessige og personalmessige endringer. Nye Ulstein bruker også nedgangsperioden til å legge nye strategier for forskning, utvikling og til ny forretningsstrategi. På designavdelingen foregår det en intens ideutvikling og “jakt” på framtidas skipsdesign. Suksessen blir X-Bow designet. I 2006 seiler første X-Bow-båten ut sundet til nabohavna og det Fosnavåg-baserte Bournbon-rederiet. Rolls-Royce – som fikk en utfordrende start i Norge – kommer seg også gjennom krisen på en god måte. Det samme gjelder Kleven – som på tross av store problemer – greier å holde på sine mest trofaste, lokale arbeidere49. Under krisen i verftsnæringen hadde flere av de lokale offshoreinvestorene “lagt seg på været”. Den dagen verftene friskmeldes står de klar med både penger, investeringslyst og fornyet tro på markedet. En annen hendelse som er vesentlig, er at offshorenæringen får stadig flere pålegg om å sikre helse, miljø og sikkerheten for sine mannskaper og båter. Offshorebåtene har utviklet seg til å bli seilende, topp-teknologi laboratorier. For å operere båtene trenger ikke bare offiserene om bord den aller beste kompetanse. Det blir også strengere krav til sertifisering av mannskap og båtførere i denne perioden. I følge professor Norvald Kjerstad ved Høgskolen i Ålesund er dette en medvirkende årsak til at offshorenæringen ser seg om etter en samarbeidspartner som kan hjelpe til med både sofistikert opplæring og sertifisering50. Rolls-Royce med sine mange lokale utstyrsfabrikker på blant annet Møre, driver i denne perioden utstrakt opplæring for rederier som de har levert utstyr og design til. Innføring av nye sertifiseringsregler og strengere krav til helse, miljø og sikkerhet, gjør at de ikke lenger ser at de kan drive fullgod opplæring i egne lokaler. De begynner å se seg om etter en offentlig samarbeidspartner på høyere nivå til å bistå med nødvendig kompetanse. En kan oppsummere at det på kort tid skjer store endringer i Maritime Møre. Særlig markant er at Rolls-Royce søker en alliansepartner som kan være med på å tilfredsstille et kritisk opplæringsbehov. Verkstedforeninga blir ikke kontaktet i denne sammenheng. Offshorerederne, i tospann med Rolls-Royce, vil ha – og trenger – et kompetansemiljø på høyere nivå eller fagarbeidernivå. Dette bringer oss over på Campus Ålesund. 49 Aslesen, S. og Teige, B. K. (2004) Towards the learning Organisation: Learning in Partnership and the Management of Organisational Change: A Case-Study of the Norwegian Shipbuilding Industry. National Level Report (WP4) for the 5. Framework Project: Learning in Partnership: Responding to the Restructuring of the European Steel and Metal Industry (LEARNPARTNER). European Commission DG Research. Oslo: Fafo, Norway. 50 Intervju januar 2013. Campus Ålesund 32 Del III Campus Ålesund i “støypeskeia” DEL III Campus Ålesund i “støypeskeia” 33 Campus Ålesund 34 Begynnelsen 35 Begynnelsen Tilfeldig møte Året er 1996. Anne Breiby51 – som nylig har avsluttet fire år som statssekretær i Næringsog energidepartementet - er på vei hjem til Ålesund. På flyplassen i Oslo treffer hun Per Sævik, offshore- og fiskebåtreder og industribygger fra Fosnavåg på Søre Sunnmøre52. Per Sævik er på denne tiden valgt leder i Norges Rederiforbund sitt hovedstyre53 på nasjonalt nivå. De to kommer i prat og begge er enige om at det er pinlig at Møre og Romsdal, men sin sterke maritime næring, ikke har en egen avdeling av Maritimt Forum. Der og da enes de om at dette er noe de vil jobbe for å få på plass54. Stiftelsen Maritime Nordvest Stiftelsen Maritime Nordvest er en realitet mai 1997. For første gang i den sunnmørske historien har rederier, utstyrsleverandører, kommuner og fylkeskommunen, verft, utdanning og fagbevegelsen gått sammen i en tverrfaglig stiftelse. Visjonen til de hundre stifterne er å framstå som en vinnernæring. På denne måten vil en mellom annet gjøre seg attraktiv for ungdommer som i lengre tid hadde snudd næringen ryggen55. Daglig leder for stiftelsen blir Anne Breiby, Ålesund. Stiftelsen har Sverre Farstad fra Farstadrederiet som styreleder. Sammen med daglig leder har de ambisiøse planer. For å sette den maritime næringen på Møre skikkelig på Norgeskartet inviteres representanter for Forskningsrådet, sentrale politikere, næringen og representanter fra utdanning og offentlig sektor til idedugnad. Viktige spørsmål om hvordan en kan utarbeide konkrete strategier for samarbeid mellom maritimt næringsliv, 51 Anne Breiby er utdannet fiskeribiolog fra Universitetet i Tromsø. Hun har jobbet som politisk rådgiver i Fiskeridepartementet og som statssekretær i Næringsog energidepartementet. Etter at hun sluttet som daglig leder i Maritime Nordvest, har hun jobbet som styremedlem og styreleder i en rekke selskaper. 52 Per Sævik satt som president for Norges Rederiforbund sitt hovedstyre i perioden 1996-1998. Sævik opprinnelig fra Remøy i Herøy kommune, Fosnavåg - begynte sin karriere som fisker. Han tok over farens fiskebåt og ble i ung alder fiskebåtreder som så materialiserte seg til supply-virksomhet. Sævik, har sammen med nær familie, stått bak etableringen av tre supply-rederi i Fosnavåg (Havila Shipping). Sævik har også hatt en omfattende karriere som politiker og har blant annet sittet som ordfører i hjemkommunen Herøy. I tillegg har han flere perioder på Stortinget som representant for KrF. 53 Maritimt Forum ble startet i 1990 av Norges Rederiforbund, TBL-skip, Skipsutstyrsgruppen i TBL, Norsk Skipsmeglerforbund og Det Norske Veritas. Målet med foreningen var å markere det maritime fellesskapet i Norge samt vise fram Norges fremste konkurransefortrinn: en komplett maritim klynge. Se www.maritimt-forum.no for flere opplysninger. 54 Intervju med Anne Breiby, november 2012. 55 Sunnmørsposten 6. Mai 1997: Maritim maktfaktor stiftet. Skrevet av Bjørn Vatne. Campus Ålesund 36 skoler, forskningsinstitusjoner, utvekslingsordninger mellom bedriftsledere og lærere, doktorgradsstudier med mer diskuteres med stor iver56. Maritime Nordvest inngår i denne perioden en samarbeidsavtale med Høgskolen i Ålesund med ambisjoner om å utvikle et verdensledende kompetansemiljø for den maritime næringen. SIVA (Statens Industrivekstanlegg) blir en støttespiller til ideen, og senhøsten 1999 er utviklingsselskapet Ålesund Kunnskapspark AS57 en realitet (se under for flere detaljer). Porter, innovasjon og forsking til Maritime Møre I følge Anne Breiby58 var det noen sentrale hendelser rundt årtusenskiftet som skulle bli drivere for den “akademiske” utviklingen av Maritime Møre. En var at Torgeir Reve, som hadde oppholdt seg i USA og blant annet gjort seg kjent med Porter sin diamantmodell, kom tilbake til Norge med noen teoretiske “sannheter” i bagasjen. “Porter-fenomenet” skulle komme til å “pirre” flere maritime aktører. En annen var at en ny generasjon var på vei inn i bedriftene: Høyt utdannede, dyktige unge mennesker som var opptatt av forskning- utvikling- og innovasjon. Merkestein nummer tre er igangsettingen av et pilotprosjekt – Innovasjon Møre og Romsdal. I følge Roar Tobro59 som var en av utviklerne av prosjektet, vet en på denne tiden lite om innovasjon og klyngeutvikling. Gjennom Innovasjon Møre håper en å skaffe seg erfaringer som kan bidra til utviklingen av regionale næringsklynger. Prosjektet, som blir gjennomført i regi av daværende SND (nå Innovasjon Norge) Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Norsk Forskningsråd, består totalt av 22 større og mindre delprosjekter – alle lokalisert til Møre og Romsdal60. Merkestein fire er at Maritime Nordvest engasjerer Møreforsking i Molde til å gjøre en grundig kartlegging av utviklingen i den maritime næringen på Møre. Omfanget og betydningen av næringen sin rolle er så omfattende at selv forskerne blir overrasket. Professor Arild Hervik, som ledet arbeidet, uttaler at det var samspillseffekten mellom de ulike aktørene i næringen som “pirret” han mest61. 56 Referanser: Sunnmørsposten 7. juni 1997: Vil støtte maritim kompetanse. Skrevet av Karl Johan Vatne; intervju Anne Breiby, november 2012. 57 Referanser: Sunnmørsposten 11. desember 1997: Skal utvikle den maritime klyngen. Skrevet av Torbjørn Vidhammer; intervju med Harald Yndestad oktober 2012; intervju Anne Breiby november 2012. 58 Intervju desember 2012. 59 Intervju med Roar Tobro, februar 2013. Tobro, som per dato er nyslått dirktør for Høgskolen i Ålesund, har i regi av sine ledende posisjoner i blant annet Innovasjon Norge (tidligere SND) spilt sentrale roller i utviklingen av både Innovasjon Norge/Innovasjon Møre og Romsdal, ARENA-programmet og ikke minst NCEprogrammet. 60 Berge, D. M. og Kjersem, E. (2003) Innovasjon Møre: En resultatundersøkelse. Arbeidsrapport M 0303. Molde: Møreforsking Molde AS. 61 Sunnmørsposten 16. oktober 1998: Maritim omsetning på 15 milliarder. Skrevet av Karl Johan Vatne. Begynnelsen 37 Professor Arild Hervik har fortsatt sin forskning på klyngen. Årlig kommer det en “ta-på pulsen-rapport” fra Hervik som summerer opp den maritime næringen i Møre og Romsdal sin status og framtidsutsikter. Presentasjonen av Hervik sine scenarier er en stor hendelse – noen mener de årlige Hervik-rapportene er nesten like viktige for næringen som sentralbanksjefens års-rapportering er for det norske folk. Siste rapporten til Hervik som kom I 2012 er klokkeklar: Den maritime industrien i Møre og Romsdal går så det suser. Det er god vekst i omsetningen, og det er svært gode utsikter fram mot 202062. Viktig tale Det er ikke bare Hervik som har påvirket den maritime næringen gjennom viktige taler. Det kan være at daværende direktør for Vickers, Morten Ulstein (Morten var co-deleier I Ulsteinkonsernet) ser noen truende skyer i horisonten når han på årsmøtet til Maritime Nordvest i 1999 maner sine “venner” i den maritime næringen til å samle seg for å møte en ny tid og at en må begynne å tenke i nye baner. Mulighetene til å lære av hverandre må bedre utnyttes. En må trekke mer på hverandre sine ressurser og få til bedre arbeidsdeling mellom bedrifter til felles beste for alle. Ved å samarbeide på denne måten, vil næringen – i følge Ulstein – kunne utvikle en konkurransefordel av dimensjoner. Ulstein er også klokkeklar på at i et marked der stadig flere arbeidsoppgaver flyttes til Øst-Europa eller andre lavkostland, vil en måtte jobbe enda mer effektivt på hjemmemarkedet. En må ha det beste produksjonsutstyret, de beste lokalene, den beste organiseringen av produksjon, det må legges vekt på spesialisering og det må sørges for at rammevilkårene for næringen ikke blir dårligere enn de konkurrentene andre steder i Norge eller i utlandet har. Ikke minst: Den maritime næringen på Møre trenger å lokke til seg de beste hodene samt sørge for at den tradisjonelt gode arbeidsmoralen som er en merkevare i regionen, blir dyrket og ivaretatt. Ulstein drar også fram viktigheten av lagspill med offentlig sektor. ...”Vi har et felles ansvar for å ta vare på våre arbeidsplasser og våre lokalsamfunn. Da må alle partene ta ansvar, ganske enkelt fordi vi er i samme båt”63. Ålesund Kunnskapspark AS Som jeg har nevnt over, etableres Ålesund Kunnskapspark AS (ÅKP) senhøstes 1999 (i leide lokaler). I seg selv er dette konseptet en heller ukjent faktor for den maritime næringen. Med på laget er flere lokale bedrifter og offentlig sektor representert blant annet av Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Høgskolen i Ålesund og SIVA. Kunnskapsparken sin visjon er å utvikle et innovativt sterkt maritimt kompetanse-miljø som bidrar til at flere idéer blir omsatt til kommersielle produkter og tjenester og å være en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere64. 62 Referanser: Norwegian Centre of Expertise Maritime (2012) Driftsrapport 2012; Hervik. A., Oterhals, O., Bergem, B. G. og Johannesen, G. (2012) NCE Maritime klyngeanalyse 2012. Status for maritime næringer i Møre og Romsdal. Molde: Møreforsking Molde. 63 Sunnmørsposten 25. august 1999: Nødvendig med nytenking i den maritime industrien. Skrevet av Torbjørn Vidhammer. 64 Intervju med Anne Breiby, november 2012. Campus Ålesund 38 I ÅKP jobbes det parallelt med å få satt opp et eget bygg ved siden av Høgskolen i Ålesund samt å forme rollen som utviklingsaktør. Rundt årsskiftet 2003 flytter en inn i flunkende nytt, moderne bygg vegg-i-vegg med Høgskolen, uten å få den kick-starten en hadde håpet på. ÅKP sliter med å tiltrekke seg nok interessenter og økonomien er krevende. En problemstilling for ÅKPs rolle som utviklingsaktør er at en ikke klarer å lokke til seg forsker-miljøene. Dette gjør at styret i Kunnskapsparken ser seg om etter nye virkemidler for å få skikkelig fart på FoU- og innovasjonsaktiviteten. Blikket vendes mot konseptet Centres of Expertise som er blitt utviklet i Finland. Det blir også besluttet å koble seg enda tettere mot Høgskolen i Ålesund for å trekke på akademiske ressurser. Centre of Expertise-konseptet utvikles i Ålesund Igjen er det Anne Breiby som tar på seg rollen som motor og utnytter kontakter og nettverk. Hun allierer seg med assisterende næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad og forsker og doktorgradsstudent Martha Kold Bakkevig fra BI. Sistnevnte er nettopp kommet ut med en bok om innovasjonssystemer sammen med Torgeir Reve, og sitter på unik nøkkelkompetanse. Kampen for å få på plass et Centre of Expertise skulle vise seg å bli utfordrende og innfløkt, men noen ganger forekommer lykketreff. Erna Solberg, som på daværende tidspunkt er kommunalminister I Bondevik II- regjeringen, er denne våren (2002) på besøk i Ålesund sammen med sin sunnmørske mann. Tilfeldighetene vil at Anne Breiby og Per Erik Dalen, som på dette tidspunktet er direktør i ÅKP; får nyss om besøket og inviterer henne til en kaffeprat i kunnskapsparken en søndagsmorgen for å presentere planene. Hva som blir sagt i løpet av møtet vites ikke, men ting begynner å skje. I følge Roar Tobro, som var divisjonsdirektør i daværende SND på nasjonalt nivå (nå Innovasjon Norge) har etableringen av Centre of Expertise-programmet sin helt spesielle historie. I 2002 kommer det et initiativ fra tre kvinner på “utsiden” av det ordinære virkemiddelapparatet. De tre, Anne Breiby, Bergljot Landstad fra fylkeskommunen og Martha Kold Bakkevig fra BI, er målbevisste. Historien sier at disse tre kvinnene greier å komme seg inn “kjøkkenveien” og får tak i pengene og mandat for utvikling av en pilot i Ålesund65. Så skjer to ting samtidig: For det første ønsker SND, SIVA og forskningsrådet (NFR) å etablere et tettere kunderettet samarbeid. Dette krever at de tre aktørene sammen må utvikle nye tanker og nye virkemidler. For det andre formidler Regional- og kommunalminister Erna Solberg en forventning om at nettopp disse tre aktørene skal “skru sammen” et norsktilpasset Centre of Expertise-program66. 65 To andre piloter utvikles også i dette tidsrommet etter inspirasjon av det som skjer på Møre: En i Horten (nå NCE Raufoss) og en på Kongsberg (NCE Systems Engineering Kongsberg). 66 Intervju med Roar Tobro, februar 2013. Begynnelsen 39 Ut kommer forslag til et nytt norsk klyngeprogram – kalt Norwegian Centre of Expertise (NCE). Erna Solberg bestemmer selv navnet. Programmet blir godkjent og får finansiering fra NHD (Nærings- og handelsdepartementet) og KRD (Kommunal- og Regionaldepartementet) i fellesskap. Det nye NCE-programmet har sin første utlysning og totalt 11 søknader kommer inn. Seks miljøer får tilslag. I Ålesund kan Maritime Møre og Anne Breiby med flere heise flagget: Et Nasjonalt Centre og Expertise for den maritime næringen i Møre og Romsdal er – etter mye og intens jobbing og lobbing – kommet i havn (2005). NCE Maritime per dags dato Norwegian Centre of Expertise Maritime (NCE Maritime) er i utgangspunktet del av det overordna programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE)67. Målsettingen med programmet er å videreutvikle vekstkraftige regionale klynger. SIVA, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge (som er hovedansvarlig for programmet) er sammen med bedriftene i klyngen sentrale bidragsytere til driften av NCE-miljøene. For NCE Maritime er Ålesund Kunnskapspark fasilitator. Dette betyr mellom annet at Kunnskapsparken hjelper kunnskapsdrevne og innovative bedrifter til å utnyttet sitt forretningspotensiale på en best mulig måte. NCE Maritime ledes av en gruppe nøkkelpersoner fra Maritime Møre68. NCE Maritime har mange prosjekter og konsepter på sin agenda. Blant annet jobbes det målbevisst med tiltak som skal styrke klyngens samhandling i globale verdikjeder. Andre sentrale oppgaver er igangsetting av kompetanseprosjekter, rekruttering og forskning. Det jobbes med inkubasjon, og det legges til rette for at SMB-er skal få drahjelp til å bli internasjonale. Videre arbeider NCE Maritime målbevisst med å binde sammen ulike miljøer på Campus og med å stimulere til at Høgskolen skal få på plass flere mastergrader. Det jobbes også med å få etablert en større kongressal på Campus, til at byggetrinn II av Norsk Maritimt Kompetansesenter kommer på plass samt å styrke Fagskolen sin rolle på Campus69. Ikke minst: i samarbeid med tre andre Centre of Expertise ser NCE Maritime på mulighetene for å etablere et Global Centre of Expertise Program70. Parallelt med etableringen av Ålesund Kunnskapspark og NCE Maritime sin etablering på området til Høgskolen i Ålesund, skjer det også endringer hos denne viktige naboen. 67 Econ Poyry (2011) Evaluering av NCE-programmet. Utarbeidet for Innovasjon Norge. Oslo: Econ Poyry. Per dato sitter Magne Aarset, Ålesund Kunnskapspark som leder. Med seg på laget har han rektor ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes, President for Offshore Rolls-Royce, Anders Almestad, CEO Ulstein Group Gunnvor Ulstein, CEO STX OSV Roy Reite, CEO Farstad Shipping Karl Johan Bakken og Regional- og næringssjef for Møre og Romsdal fylke, Bergljot Landstad. 69 Norwegian Centre of Expertise Maritime (2012) Breaking Waves. Driftsrapport 2012. Ålesund: Norwegian Centres of Expertise. 70 Se: Innovasjon Norge (2012) Nytt helhetlig klyngeprogram: rammeverk for innhold og organisering. 68 Campus Ålesund 40 Høgskolen og simulatormiljøet i Ålesund71 Historien om Høgskolen i Ålesund (HiÅ) er historien om tre høyere utdanninger som fusjoneres under samme tak i 199472. Nettopp hjemkommet fra USA med en doktorgrad I simulering, blir Per Ekelund valgt som første rector ved den nyetablerte institusjonen. I sin tidlige fase hadde den nye høgskolen ikke de beste lokalitetene for å bli profilert flaggskip for høyere utdanning i Ålesundsregionen. Etter en storstilt kampanje for å få nybygg, kan statsminister Bondevik (Bondevik-II) åpne dørene til et tipp, topp modern bygg i 1999. Samtidig får også skolen ny direktør – Per Kibsgaard Pedersen, som kommer fra stillingen som fylkesrådmann for Møre og Romsdal fylkeskommune. Maritim utdanning Maritim utdanning har lange tradisjoner for opplæring av skippere, styrmenn og maskinister til fiske- og handelsflåten både i Ålesund, Kristiansund og på Aukra (Romsdalsregionen). Den fiskeritekniske høyskolen i Ålesund eller rettere, Møre og Romsdal Fiskeritekniske Høgskole startet sin virksomhet samlokalisert med maritime utdanning på fylkeskommunalt nivå i 1983. En maktkamp om de maritime skolene i Norge utspant seg på 80-tallet – og der Ålesund som ett av de “mest maritime” områdene i landet holdt på å bli skviset av utdanningskartet. For å gjøre en lang historie kort, greier det maritime miljøet på Høgskolen i Ålesund – godt hjulpet fram av ulike ressurspersoner – å tilskrive seg både høgskolestatus og “knutepunktstatus”73. I følge professor Norvald Kjerstad74 har det maritime miljøet i Ålesund fått mer og mer fotfeste og anerkjennelse i det akademiske og maritime miljøet. En har utmerket seg med flere dyktige maritime lærere og professorer. Det produseres lærebøker og FoU-prosjekt som blir lagt merke til. Ikke minst: Simulatormiljøet, som har sprunget ut fra denne utdanningsgreinen, er kommet både på Norges- og verdenskartet. 71 Denne delen av historien bygger på nyere intervjuer med nylig avgått direktør for Høgskolen i Ålesund, Leon Aurdal, professor Harald Yndestad, professor Norvald Kjerstad, professor Hans Petter Hildre, rektor Marianne Synnes. 72 Dette var daværende Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund, Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole og Møre og Romsdal Fiskeritekniske Høgskole. 73 Kampen om å få høgskolestatus (innvilget i 1988) og knutepunktfunskjon var langvarig. Sentrale navn som kan nevnes for at en lykkes med å få knutepunktfunksjon (1997) var blant andre styreleder av Maritime Nordvest/direktøren for Farstadrederiet Sverre Farstad, Stortingsrepresentant for AP fra Møre og Romsdal, Ottar Kaldhol (jobbet tett opp mot Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet), Anne Breiby, Maritime Nordvest og daværende rektor ved Høgskolen i Ålesund, Peder Solem. 74 Intervju januar 2013. Begynnelsen 41 “Ut av skapet” Det mange kanskje ikke visste om – eller kanskje ikke hadde lagt merke til – var det gryende simulatormiljøet som hadde vokst fram i det fiskeritekniske miljøet i Ålesund. I følge Norvald Kjerstad starter det hele i en liten, nedslitt gymsal på Volsdalsberga I Ålesund på 1990-tallet. Her eksperimenterer en med å bygge enkle simulatorer for navigasjon, skipshåndtering og dynamisk posisjonering (DP). Mye av utstyret kommer fra Kongsberg og ABB. Kongsbergmiljøet engasjerer også Norvald Kjerstad for å bidra til videreutvikling av deres simulatorer. Parallelt med dette skjer det forandringer I sertifikatregimet – blant annet kommer det strengere krav til bruk av simulatorer I sertifisering av skipsførere. Norvald ser mulighetene for å koble forskning og utvikling, og flere prosjekter igangsettes. Ny-rektoren på Høgskolen, Per Ekelund (1994-1998), er som nevnt tidligere, tilbake i byen med doktorgrad og forskerkompetanse på simulatorer fra USA. Norvald, førstelektor, nautikker, og mangeårig lærer; nautikker og studieleder Harald Eide – og etter hvert “simulatorentusiasten” Ove Bjørneseth75, setter i gang å utvikle det som skulle bli et grensesprengende prosjekt i form av simulatormiljøet ved Høgskolen. Veien mot mål skulle bli lang. Etter sin periode som rektor installerer Per Ekelund seg på et lite og bortgjemt kontor i et nabobygg til Høgskolen for å drive fram simulatorprosjektet. “Firkløveret” må “kjempe mot alle” – og blir mellom annet beskyldt for å lukte fisk. Tross motgang, sys prosjektsøknader sammen – og som kommer i retur. Men de står på – natt og dag – fast i troen på at de skal få det til. En uke før Sleipnerulykken i 1999 får de avslag på en av sine prosjektsøknader. Så skjer det: 16 mennesker blir drept i den største hurtigbåtulykken i Norge. Det blir en stor offentlig debatt om sikkerheten til sjøs. I følge Kjerstad var dette en ulykke som var “positiv” for prosjektet som en prøver å drive fram i Ålesund. Igjen går “simulatorgjengen” på med krum hals. Med stor støtte fra sin kone Anne Breiby og Maritime Nordvest, og viktige medspillere som Per Sævik, stortingspolitiker Ottar Kaldhol, Farstadrederiet, ABB, ESSO, Stig Remøy og Olympic-rederiet, Åge Remøy og Rem rederiet, Hagenes-rederiet, Rieber, Rovde-rederiet, og ikke minst: Leif Arne Langøy i Røkke-systemet – greier Norvald Kjerstad sammen med de andre “simulatorkameratene” i Ålesund å framskaffe nødvendig kapital til å få realisert drømmen om å utvikle både en fullverdig hurtigbåtsimulator og en DP-simulator. Ved å spille på hverandre, jobbe natt og dag, lobbe ulike miljøer kommer simulatormiljøet for alvor “ut av skapet” i april 2005, og kan stolt vise fram sitt mesterverk til Kronprinsen og andre gjester fra inn- og utland – nemlig en fullverdig ankerhåndteringssimulator. 75 Intervju med Norvald Kjerstad januar 2013. I følge Kjerstad kom Ove Bjørnseth hjem til Ålesund fra USA tidlig på nittitallet. Der hadde han påbegynt en doktorgrad i flysimulering. Han avsluttet studiene sine før han kom i mål, vendte tilbake til Norge og sluttet seg så til simulatormiljøet i Ålesund. Campus Ålesund 42 Offshore Simulator Centre AS (OSC as) etableres Utviklingsselskapet Offshore Simulator Center (OSC as) stiftes i juni 2004 med de likeverdige eierne Høgskolen I Ålesund, Marintek, Rolls-Royce og Farstad Shipping. Selskapet har nære linker til “simulatorgjengen” ved Høgskolen. En annen tragisk ulykke har betydd mye – både på godt og vondt – for den videre utviklingen av simulatormiljøet ved Høgskolen. Bourbon Dolphin-ulykken i april 2007 skulle komme til å sette dype sår I både folk og det maritime miljøet på Møre. Bourbonulykken setter også ny fart i lov og regelverk. Blant annet kommer det nye, internasjonale stabilitetskriterier for fartøyer, engasjert i tauing og ankerhåndtering. Videre blir det strengere krav for opplæring av offiserer76. Det maritime miljøet ved Høgskolen er active medspillere til myndighetene for å utforme de nye kravene. Disse forholdene får simulatormiljøet i Ålesund til å erkjenne at det de har jobbet med faktisk er mye mer aktuelt en hva de har vært klar over. Simulatorgjengen er blitt utfordret på hvordan finansiere nye prosjekter og det å kunne utvikle seg videre. Å få offentlige midler har vært vanskelig. Å finne innpass til de “store” forskningspengene har vært bortimot umulig. I følge Professor Norvald Kjerstad …”er det dette forholdet som kanskje har gjort oss sterke”. Kjerstad sier at næringslivet er mye mer positive en Forskningsrådet når det kommer til bevilgning og utvikling av simulatormiljøet i Ålesund. …”Det er mye lettere å ta en telefon til næringslivet. I dag står det ikke på penger og utstyr. Miljøene leverer i stor grad utstyr og “know how”, og Høgskolen leverer kompetansen”77. Simulatormiljøet ved Høgskolen er ikke opptatt av å tjene penger. I følge informantene jeg har snakket med går det mye på “gentlemen agreements” som betyr stor grad av gjentjenester mellom næringslivet og fagmiljøet ved skolen. Innstillingen i arbeidet handler om å drive hverandre framover – mot stadig nye mål. Professorene, som normalt burde sitte bak sine skrivebord og produsere artikler for profilerte tidsskrifter – noe som gjerne er kriteriet for å få forskningsmidler fra virkemiddelapparatet – bruker tiden sin på innovasjon, undervisning og samarbeid. En av dem sier det slik: …”Arbeidet vårt males ikke i publikasjoner. Vi gir F… i den slags! Industrien er kjernen i arbeidet vårt”. En annen sier: …”En artikkel leses i gjennomsnitt av 1.5 menneske. Det er meningsløst å kaste bort tiden sin til artikkelskriving når det er slik. Det er mye viktigere å skrive lærebøker og drive kunnskapsformidling gjennom undervisning, foredrag og samarbeid”. 76 77 Teknisk Ukeblad (2010) Nye regler etter Bourbon-ulykken. Terje Stensvold, 30.november 2010. Intervju januar 2013. Begynnelsen 43 OSC as per dato78 OSC as er per dato fortsatt et kommersielt teknologiselskap som utvikler løsninger for simulering og visualisering av krevende maritime operasjoner. Den mest spektakulære delen av senteret er lokalisert i NMK-bygget (Norsk Maritimt Kompetansesenter). Når en går inn døra til NMK, møter blikket en stor og to mindre kuler som henger ned fra taket. Første tanke som slår en er at dette er “volumiøs” kunst. Det er lett å tenke at det er egentlig veldig u-sunnmørsk å bruke penger og romareal på noen store, runde kuler. Slik er det heller ikke. Kulene er “Store-Domen” og “to søstre”, som har sitt klare formål: å drive simulering på høyt nivå for offshoreflåten og for studenter ved Høgskolen. Store-Domen – som det finnes bare to andre av i verden (Apple og Volkswagen) – har to etasjer. Øverste etasje består i en 360-graders skipsbro med visualisering, flere dekkspersonell stasjoner, instruktørstasjon og flere interactive “kontrollrom” for observasjon og styring av operasjonene som foregår i simulatoren. Selve “styrehuset” er utstyrt med det siste av høyteknologisk utstyr. Utstyret, som kan komme fra ulike produsenter, kan skiftes ut etter behov alt etter hva for mannskap som skal trenes og hva for type skip en skal føre. Simuleringen som utføres har som formal å trene mannskap og offiserer til å beherske supplybåt- og ankerhåndteringsoperasjoner under varierende vind, vær, strøm og bølgeforhold. En kan også simulere ulike faresituasjoner. Den andre etasjen er rigget som et fleksibelt visualiseringsteater som kan benyttes til “virtuell” trening av dekksmannskap eller til andre spesielle oppgaver. I domens to “søstre” kan en drive kransimulering, vinsj-simulering, og maskinromsimulering. Operasjonene i de to “søstrene” kan kobles sammen for å trene på operasjoner som involverer både mannskap på dekk og personell på broa, kranpersonell og maskinpersonell. Dette innebærer at hele mannskapet på et skip eller grupper av skip kan delta i simulerte oppgaver som skal løses sammen. Bak OSC-miljøet befinner det seg en komplett organisasjon. Det er egen avdeling for SW Development and Technology samt for Support/Installation, Design & Concept og Marketing & Sale. Styreleder for OSC er professor og dekan på avdeling for maritime teknologi og operasjoner ved Høgskolen i Ålesund, Hans Petter Hildre79. OSC-miljøet er ikke alene i verden om å tilby simulering, men det er få miljøer som puster Ålesundsmiljøet i nakken80. OSC-miljøet har levert komplette simulatorer til en rekke rederier rundt om i verden, og flere har lagt inn bestilling. De største sentrene utenom Ålesund er lokalisert i Perth (eies av Farstad Shipping) og i Singapore (eies av Rolls-Royce). Offshoremiljøet i Fosnavåg på Sunnmøre har bestilt egen simulator som skal inn i et “partnerskaps-hotellbygg” i regi av blant annet Havila (Per Sævik) og Olympic Shipping (Stig Remøy) april 2014. Foruten “kulene” som henger i taket, er det flere rom på NMK-bygget der det drives 78 Denne delen bygger på samtaler med Bjørn Aase Dimmen og Arnfinn Tautra Nygård, som tok forfatteren med på omvisning i OSC-kulene/klasserommene november 2012. Forfatteren har også fått nyttige innspill fra professor Norvald Kjerstad. 79 Se: www.offsim.no for flere opplysninger. 80 Sunnmørsposten 18. januar 2013: Mer avansert simulering. Skrevet av Johan Behrentz. Campus Ålesund 44 simulering på ulike områder. OSC-miljøet jobber tett med simulatormiljøet til Rolls-Royce som er lokalisert i same bygget. Informanter sier at det kan være en krevende øvelse å drive kommersiell virksomhet i regi av Høgskolen, men at det har gått bra så langt. Det positive med å drive “butikk” er at en kan få penger inn i kassen som kan investeres til å drive fram nye innovative løsninger og mer kompetanse, som igjen kan pløyes inn i studentmiljøet og ulike fagmiljøer både på Høgskolen, i næringslivet og for samfunnet som helhet81. Simuleringsmiljøet ved Høgskolen er et eksempel på at programmerere og forskere, sjøfolk, teknikere, salgspersoner og utviklere av avansert teknologisk skips- og offshoreutstyr jobber sammen i kompliserte operasjoner. Neste generasjon simulatorer er allerede under utvikling – dette gjelder ikke minst undervannsoperasjoner82. I følge flere jeg har snakket med jobbes det for fullt med å få til trening av mannskap mens båten fortsatt er på tegnebrettet. Dette vil gi uante muligheter for å teste ut utstyr og operasjoner som igjen kan rettes på før de installeres om bord i båten. Det offensive simulatormiljøet er av mange sett på som en viktig “sammenbinder” mellom Maritime Møre sine opplæringsbehov og det å være “pusher” for å få Høgskolen til å være aktiv utdanningsaktør. Utdanninger, studenttall og gjesteprofessorer En av våre informanter er klar i sin tale: …”For noen år siden var Høgskolen i Ålesund likegyldig til samarbeid med næringslivet. En tok for gitt at som statlig institusjon var det statens oppgave å legge føringer på innhold og aktivitet”. Dette bildet har, slik sittende rektor Marianne Synnes ser det, endret seg radikalt. Næringen har i følge rektor vært flinke til “å sparke” Høgskolen i leggen. Høgskolen må ofte “snu seg på fem-øringen” og prøve å levere det som næringen etterspør. Det er full enighet blant våre mange informanter om at de tette koblingene mellom ulike aktører i Maritime Møre, NCE Maritime, Simulatormiljøet, Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK – og som vi skal lære mer om under) og Høgskolen har resultert i nye studier, nye samarbeidsrelasjoner og nye måter å drive undervisning på. Høgskolen har, sier rektor, kommet på det utdanningspolitiske kartet på en annen måte en tidligere – og at det er egentlig ikke før nå en ser hvor mye den maritime næringen og etableringen av NMK har hatt å bety for skolen. ...”Vi opplever et styrket samarbeid både innen forskning og utdanning, og at også våre studenter inviteres inn i samarbeid med næringslivet”83. 81 Intervju januar/februar 2013 med Leon Aurdal, Marianne Synnes, Hans Petter Hildre, Harald Yndestad. Sunnmørsposten fredag 18. januar 2013: Mer avansert simulering. Skrevet av Johan Behrentz. Intervju med Harald Yndestad oktober 2012. 83 Intervju med Marianne Synnes. 82 Begynnelsen 45 Per dags dato kan Høgskolen tilby flere nyetablerte bachelor-program innen mange ulike retninger som kan brukes for videre studier innover mot maritim sektor84. Det er etablert tre masterutdanninger. En søker også å kunne tilby Phd-studier. For å styrke forskningsmiljøet innen de maritime fagene, har næringslivet bidratt med til sammen fem gjesteprofessorater. Bidragsytere er Ulstein Group, NCE Maritime, Farstad Shipping, Island Offshore, Havila Shipping, DNV (Det Norske Veritas) og Sparebanken Møre85. Simulering som del av studiene Både Høgskolen selv og den maritime næringen har sammen lagt store ressurser på bordet for å skape et best mulig – og mest mulig attraktivt studiemiljø innenfor de maritime fagene. OSC-miljøet og Rolls-Royce sitt treningssenter (som vi skal lære mer om under) gjør det mulig for studentene – og også elever på Fagskolen som ligger vegg i vegg – å trene på grunnleggende navigasjon og avanserte maritime operasjoner. Dette vil normalt ikke studenter ha tilgang til unntatt når de er om bord i et “ekte” fartøy. I følge informanter bidrar simulatorsystemet kanskje til den mest komplette og avanserte “maritime studenttreningen” i verden. En ser også at simulatormiljøet ved Høgskolen kan være et springbrett for å skape nye “utdanningsinnovasjoner”. Blant annet er skolen offentlig på banen for å få på plass yrkesfaglærerutdanning. En informant sier at simulatormiljøet også muliggjør at deler av en students fartstid, som normalt foregår om bord i et skip, kan legges til simulatormiljøet. På denne måten kan en få kortet ned fartstiden samt sørge for at alle studenter i realiteten får en likeverdig opplæring86. I følge nylig avgått direktør for Høgskolen, Leon Aurdal87 har ikke bare studenttallene gått “rett til himmels” den siste tiden. Også karaktersnittet på de studentene som søker seg til Høgskolen har gått opp. Dette indikerer, sier Aurdal, at ungdommen tiltrekkes av det spennende miljøet som har utviklet seg på Campus. Noe som likevel ikke har vært så mye omsnakket – er hvordan begrepet Campus paret med Ålesund er blitt en del av dagligtalen både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Konseptet Campus… og Ålesund Leon Aurdal88 omtaler sine ti år som direktør som en fantastisk reise. Han er også stolt over å ha brakt begrepet Campus – og fokus på utviklingen av Campus Ålesund – “til torgs”. Han tok over en topp moderne statlig skole I 2003. I dag framstår Høgskolen i følge Aurdal dessuten som en topp moderne arena for samarbeid utdanning – arbeidsliv. Det har hele tiden vært et bevisst valg – at Høgskolen skulle utvikles til å være en utdanningsinstitusjon for næringslivet. 84 Maritim sektor har et utall med yrker en kan utdanne seg mot – totalt snakker en om nærmere hundre ulike kompetanseområder. 85 Se hjemmesidene til Høgskolen i Ålesund – www-hials.no - for flere opplysninger. 86 Intervju med rektor Alf Furland på fagskolen i Ålesund, februar 2013. 87 Intervju januar 2013. Leon Aurdal gikk av som direktør ved Høgskolen i Ålesund 31. januar 2013. 88 Leon Aurdal var direktør for Høgskolen i Ålesund fra 2003 – 2013. Campus Ålesund 46 Begrepet Campus ble for første gang presentert for Leon Aurdal i 2007 på Ås, der Statbbygg holdt en konferanse89. UH-sektoren inviteres inn til å søke om å få delta i et pilotprosjekt der Statsbygg ønsker å få fram metoder for å drive Campus-utvikling i Norge. Leon tenner på ideen, reiser hjem, får satt ned en arbeidsgruppe og sydd sammen en søknad. Fire miljøer får pilotprosjektstatus (2008) – heriblant Ålesund90. Hensikten med å delta i et slikt prosjekt var – i følge Aurdal – å prøve å få styrket Høgskolen sin posisjon for utviklingen i Ålesund-regionen. Piloten settes i gang, og det konkluderes at Høgskolens næringsorientering bør videreføres samt at Høgskolen skal være kjernen i Campus Ålesund. Navnet Campus Ålesund er valgt for å markere at området skolen ligger på skal være hovedområde for høyere utdanning og forskning i Ålesundsregionen også i framtida91. En aktør som ligger vegg-i-vegg med Høgskolen – og som har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av Campus Ålesund – er Fagskolen i Ålesund. Fagskolen: Campus sitt “stebarn” eller… ?92 Rektor på Fagskolen i Ålesund, Alf Furland93, mener at skolen er blitt utelatt fra laget som har utviklet Campus Ålesund. Rektor sier det har oppstått en slag form for “isolasjonisme” på området – der hver aktør dyrker sine særegenheter. …”Slik er det også på Fagskolen. Det er ikke uten videre gitt at alle i miljøet på Fagskolen vil være med på utviklingen som skjer på Campus. Noen vil rett og slett ikke ha forandring – som betyr mye skole-skoletenking”94. Rektor tror at noe av utfordringen med at Fagskolen er “lillebror” på Campus også beror på den usikkerheten skolen lever med – om hva fagskoleutdanningen er – og skal være I framtiden. Per dags dato er fagskolene konkurrenter til høgskolene. Dette er ikke veien å gå. Framtida, mener rektor, ligger i at det må utvikles et system med “yrkeshøgskoler” etter modellen en har i Danmark. …”Det er bruk for å ha en utdanning for de med yrkesfaglig bakgrunn som ikke ønsker seg opp i akademia – men som allikevel vil ha noe akademisk ballast. Slik det er i dag har fagskolene kommet i skvis”. 89 Intervju med Leon Aurdal januar 2013. De andre miljøene var Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitet i Stavanger. 91 Se: Campus Ålesund 2011-2030: Utviklingsplan for Høgskolen i Ålesund. Tilgjengelig på: www.hials.no 92 Det er skrevet lite eller ingen ting om fagskolesystemet i Møre og Romsdal og historien under har derfor svært tynt materiale å bygge på. Det som gjengis bygger for det meste på en samtale med sittende rektor, Alf Furland, gjort i februar 2013. Historien til Fagskolen er heller innfløkt og det er mange og til dels store diskusjoner i både politiske leirer og i byråkratiet om framtida. Jeg går ikke inn på denne diskusjonen her, men konsentrerer meg om hovedfokus som er hvordan rektor har oppfattet skolens rolle i utviklingen av Campus Ålesund. 93 Fagskolen i Ålesund eies av Møre og Romsdal Fylkeskommune og sorterer under Lov om Fagskoleutdanning. Utdanningene som tilbys bygger på fagbrev og kvalifiserer til redusert studietid ved opptak til de fleste høgskoler i landet. 94 Intervju februar 2013. 90 Begynnelsen 47 Fagskolen har lite penger å “rutte med”. Hverdagen for en rektor går ikke ut på å få til utvikling, men sørge for å holde budsjett. …”Vi skulle ha jobbet med det som kirurgen gjør – det indre livet – men slik er det ikke i dag”. Både NCE Maritime, Rolls-Royce, Maritimt Forum Nordvest og Westregruppen (som vi skal lære mer om under) signaliserer at de nå skal satse på Fagskolen – få den inn i “varmen” – fordi næringslivet trenger denne type utdanning. Dette bekrefter rektor er tilfellet. Både NCE Maritime og Rolls-Royce sitt opplæringssenter har invitert skolen med på samarbeid samt gitt lovnad om at elevene skal få tilgang på trening I simulatorene. …”Det er vanskelig å flytte skolen ut. Det utfordrer tankens makt – og det er en stor utfordring for noen lærere å inngå slikt samarbeid”95. Rektor sier han ikke vil tvinge noen til samarbeid. Hva kan en slutte av denne historien? Først og fremst en rector som står klar til å kjempe for at fagskoletilbudet fortsatt skal være del av både det utdanningspolitiske kartet og Campus Ålesund. Det vi også kan slutte er at Høgskolen i Ålesund er den ledende utdanningsaktøren på Campus. Dette sagt, er kanskje det største trekkplasteret akkurat nå “Huset med de mange kjelenavnene”: Norsk Maritimt Kompetansesenter. Etableringen av Norsk Maritimt Kompetansesenter “12 firmanavn og logoer lyser opp på veggen. Flere er det ikke plass til. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) er i ferd med å vokse ut av lokalene. Det ble klart bare noen uker etter den kongelige åpningen 8. november 2012. Kapasiteten til NMK er allerede på bristepunktet”96. Superlativene om det som har seilet opp til kanskje å bli Sunnmøres nye “flaggskip” er mange. NMK har siden den storstilte åpningen i november 2012 fått svært mye oppmerksomhet fra inn og utland. Det er skrevet spalte opp og spalte ned om bygget. Stadig nye “kjælenavn” rulles ut: Tusenhuset97, Maritimt kompetansesenter i verdensklasse98, Magneten, Utstillingsvinduet, Kraftsenter for kompetanse er noen av de mange av navnene som er på “folks lepper”. Det er ikke hvem som helst som befinner seg bak den storslåtte fasaden. Nesten “alle” de tunge og viktige aktørene innen forskning, virkemiddelapparat og næringsliv i regionen har tatt sete i det spesialbygde bygget – hvis målsetting er å være en smeltedigel for kunnskapsutvikling, innovasjon og forskning99. Den helt store- og vesentlige aktøren – Rolls-Royce var i følge en av de private investorene bak bygget, Kaj Westre, “tunga på 95 Intervju med rektor på Fagskolen februar 2013. Sunnmørsposten Helg lørdag 27. oktober 2012: Bak sena i tusenhuset. Skrevet av Bjørn Vatne. 97 Sunnmørsposten Helg lørdag 27. oktober 2012. 98 Ingeniørnytt nr. 07.12 – 48. ÅRGANG. 99 Rolls-Royce, Offshore Simulator Centre AS, Ålesund Kunnskapspark AS, NCE Maritime, Møreforsking AS, SINTEF, MITIE Group, Møre og Romsdal fylkeskommune, Brattvåg Elektro AS, Aker Solutions, Zacco Norway, LAPAS AS, Segel,AS og V.Ships Norway AS. 96 Campus Ålesund 48 vektskåla” for at senteret i det hele tatt ble etablert. I følge samme Westre var det også andre utfordringer som måtte forseres før den storstilte åpningen. “Kapitalkreftene” Jon Aasen, daglig leder for prosjektet Norsk Maritimt Kompetansesenter100, er veldig klar på at uten fødselshjelpen fra Møre og Romsdal fylkeskommune hadde en ikke kommet i mål med NMK-bygget101. Det er også andre informanter som sier - at uten Røkke sin høgre hånd gjennom mange år, Leif-Arne Langøy, ville ikke sentret blitt bygd. Enda andre informanter mener at uten Ålesund kommune sin innsats, ville en ikke hatt NMK-bygg. Et faktum er at den endelige prosjekteringen av NMK startet midt under finanskrisen. I følge største private investor, Kaj Westre, startet prosessen med NMK 2. april 2008. Det gikk da “rykter på bygda” om at Rolls-Royce Marine var på jakt etter kontorlokaler I “byen” (Ålesund). Som eiendomsinvestor er dette “spennende nytt” og Westre “kaster seg over telefonen” og inviterer seg selv på et møte med Rolls-Royce. På møtet kommer det fram at bedriften ikke er på jakt etter kontorlokaler, men et bygg som kan romme RollsRoyce sitt mulige europeiske opplæringssenter. Dette skal ligge så nær opp til Høgskolen I Ålesund som mulig. Informasjonen setter investorens “nerveceller” i høygir. Westre gruppen eier til alt overmål en bygningsmasse på nabotomta til Høgskolen, men grunnen er festet. Ikke nok med det: På tomten ligger en videregående skole som egentlig skulle ha vært fraflyttet i 2001. Westre ser ikke mørkt på saken. Ermer brettes opp. Arkitekter engasjeres. Politikere og byråkrater i fylkeskommunen og Ålesund kommune får sine porsjoner med telefoner og “lobbyisme”. Nøkkelpersonell – deriblant prosjektleder Jon Aasen “kjøpes” inn. Sågar, en hel liten kontainerlandsby som skal huse elever og lærere på den videregående skolen som ligger på tomten – og som må flyttes til et annet sted – rekvireres fra Nederland. Dette er den praktiske siden av saken. Den andre siden er utfordringen med å stille nok kapital. Finanskrisen holder på å kvele hele prosjektet. Første aktør som legger penger på bordet er Møre og Romsdal fylkeskommune. At fylkeskommunen har engasjerer seg så sterkt i utviklingen av Campus Ålesund, og ikke minst NMK, har i følge fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik en historie bak seg. Gjennom flere år hadde fylkeskommunen prøvd å være pådriver for å få de tre høyskolene i fylket til å slå seg sammen til en allianse102…”men høgskolene i Volda og Molde viste i så måte 100 Jon Aasen vart headhunta til jobben som prosjektleder for bygging/etableringa av Norsk Maritimt Kompetansesenter, og tok til i stillinga 1. november 2008. Aasen er kjent som politiker, ordfører, fylkesordfører og sitt sterke engasjement til næringslivspolitikk. Han kom fra stillingen som daglig leder i MAFOSS. Aasen er inne i en ny periode som fylkesordfører for AP (2011-2015.) 101 Intervju med Jon Aasen juli 2012. 102 MøreAlliansen ble etablert som et eget prosjekt med Professor Arild Hervik, Møreforsking som leder. Det ble oppnevnt en egen prosjektgruppe som fikk i mandat å gjennomføre et forprosjekt i form av et utredningsarbeid. Januar 2011 la leder og prosjektgruppen fram sitt arbeid. Rapporten var en felles bestilling fra Begynnelsen 49 liten interesse for fellesskapet”103. Gjennom etableringen av NMK så fylkeskommunen mulighetene for at en kunne bidra til å bygge et livskraftig kompetansemiljø. Fylkeskommunen hadde en del kapital etter salget av energiaksjer. Når en så fikk forespørsel fra Westre-gruppen ved Jon Aasen om å bidra til etableringen av senteret, bestemmer en seg for å gå inn med fødselshjelp (8-9 mill). Guttelvik sier at:…”Det er ikke veldig vanlig at fylkeskommunen går inn på denne måten – men det ble en suksessfaktor”. Fylkeskommunens engasjement var også begrunnet i et ønske om å bidra til videre utvikling av den maritime klyngen samt å bidra til å utvikle Høgskolen i Ålesund til en “næringslivshøgskole”. I følge regional- og næringssjef Bergljot Landstad var det viktig for fylkeskommunen å bidra til å bygge et sterkt miljø enda sterkere – fordi livskraftig input gir livskraftig output104. Et tredje argument for å bidra med startkapital, var å prøve å være tilrettelegger og pådriver for å få til mer FoUsamarbeid mellom næringsliv og UH sektoren. …”Dette fordi Møre og Romsdal i utgangspunktet er svak på FoU – herunder også Høgskolen i Ålesund”105. Begliot Landstad sier at all erfaring viser at når en bygger opp spisskompetanse der næringslivet er, vil en tiltrekke seg flere bedrifter, mer kompetanse og kapital, flere forskere og akademikere106. Fylkeskommunen sitt bidrag var ikke nok til å dekke kapitalbehovet, som i følge Aasen nærmet seg en halv milliard kroner. For å kunne realisere NMK måtte derfor Westre se seg om etter flere aktører med “finansielle muskler”. I en av nabobygdene til Ålesund bor Leif Arne Langøy. Etter at han “pensjonerte” seg fra jobben som konsernsjef i Aker januar 2009, har Langøy blant annet drevet med investering i eiendom. Langøy er kjent I finansmiljøet for å være en person med “stålkontroll”. Han nyter også stor tillit i den maritime næringen for sin rolle i oppbyggingen av Aker. Langøy er dessuten kjent for å drive “management by walking” – som betyr at han er en aktiv nettverksbygger, tillitsbygger og vennskapsbygger. Langøy hadde tro på NMK-prosjektet. Han var – og er – opptatt av at dersom den maritime næringen skal overleve må det investeres, og det må drives innovasjon. … “Det er også viktig at det legges til rette for at de rette menneska treffes – noe som NMK med sin utforming gjør”107. Høgskulen i Volda, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde. Rapporten kan leses i sin helhet ved å følge linken: www.hials.no/content/download/50380/989797/file/Samledokument 103 Intervju med Ottar Brage Guttelvik, oktober 2012. 104 Intervju med Bergliot Landstad, desember 2012. 105 Regional- og næringssjefen i Møre og Romsdal, Bergljot Landstad, har vært en av driverne bak etableringen av VRI og det regionale Reginonalt Forskningsfond (RFF). Målet er å koble næringsliv og FoU tett sammen. For flere detaljer om programmet henvises det til: www.regionaleforskningsfond.no. 106 107 Intervju desember 2012. Intervju med Leif Arne Langøy februar 2013. Campus Ålesund 50 Med Langøy og andre viktige medfinansiører – som Innovasjon Norge108 og Sparebanken Møre – på laget sys det sammen en finansieringspakke som lokker fram flere leieboere til NMK-bygget. Grunnsteinen kan legges ned – noe som skjer 14. april 2010. Høsten 2012 klipper Kronprinsen snoren og dørene kan åpnes. Som mange har uttalt, ville ikke bygget blitt realisert uten etableringen av Rolls-Royce sitt opplæringssenter. Per dato leier Rolls-Royce ca 60 prosent av arealet på NMK. Rolls-Royce: Flaggskipet i NMK-bygget109 Det var ingen selvfølge at Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter skulle havne på Campus Ålesund. Da ledelsen begynte å tenke plassering – og region – av sitt nye senter, tenkte en region Europa. Grunnen til at valget falt på Campus Ålesund var flere. Informanter har pekt på at takket være en sterkt lokalt forankret ledelse fant Rolls-Royce veien til Campus Ålesund. Det var også andre, tungtveiende grunner til at Campus ble valgt. I følge Knut Johan Rønningen, som er Business Development Manager ved opplæringssenteret110, hadde Rolls-Royce mest aktivitet i dette miljøet. Flest ansatte. Flest fabrikker. Det var også gunstig at opplæringssenteret hadde nærhet til Høgskolen I Ålesund. En tenkte at dette kunne være en vinn vinn situasjon for både Rolls-Royce og Høgskolen – blant annet gjennom bruk av hverandre i opplæringssammenheng. Spesielt viktig for Rolls-Royce var nærheten til den maritime klyngen og simulatormiljøet på Høgskolen. Gjennom flere år hadde bedriften drevet utstrakt trening på mange av sine utstyrsfabrikker rundt om i de nordiske landene. En så etter hvert behov for å samle all opplæring under samme tak. Gjennom et slikt tiltak ville det være mulig å øke kvaliteten på opplæringen. Selskapet ville kunne få til en felles tilnærming på opplæringen, som i tillegg kunne rasjonaliseres ved å vise fram – og få – opplæring på mange produkt samtidig. Videre kunne en etablere en opplæringsorganisasjon som er profesjonell og som tar ansvar. Ikke minst: selskapet kunne få dekket opplæringsbehovet for egne ansatte på en god måte. Rolls-Royce-senteret er kommersielt, men i følge flere informanter har senteret på en imponerende måte åpnet sine dører for lærere og studenter både fra Høgskolen og Fagskolen. Rektor ved Høgskolen sier: …”Rolls-Royce er en utrolig samarbeidspartner. De 108 Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 167 millioner kroner i tilskudd til NMK. Bidraget, som er en blanding av tilskudd, utredningsfinansiering og topplån, er det største enkeltstående engasjementet til Innovasjon Norge i Møre og Romsdal noensinne. Referanser: Intervju med Kaj Westre februar 2013 og Sunnmørsposten 7. November 2012 109 Historien om Rolls-Royce sitt opplæringssenter er basert på intervju og samtaler med daglig leder for senteret, Knut Johan Rønningen (januar og februar 2013) og på Rolls-Royce sitt magasin: in-depth, Issue 17, 2012 s, 60-63. 110 Intervju med daglig leder ved Rolls-Royce sitt opplæringssenter, Knut Johan Rønningen, januar 2013. Begynnelsen 51 åpner dørene. Vil ha studentene inn. Dersom vi ikke har ledig kapasitet – og de har ledige klasserom – stilles disse til disposisjon for skolen”111. Mange av Rolls-Royce sine egne utviklere og ansatte sitter bak glassveggene på NMK travelt opptatt med å klekke ut nye, grensesprengende løsninger. Disse menneskene er imidlertid ikke alene. Rolls-Royce og flere miljøer på NMK-bygget inngår i et tett vev når det gjelder forskning og innovasjon. Nylig kunne NCE Maritime annonsere at Norges Forskningsråd hadde innvilget 15 millioner kroner til MAROFF-prosjektet Virtual Prototyping of Maritime Systems and Operations (VIPROMA). Prosjektet, som er et samarbeid mellom Rolls-Royce Marine, STX OSV, Det Norske Veritas, SINTEF, NTNU og Høgskolen i Ålesund, har som formål å utvikle simuleringsbaserte arbeidsprosesser for den maritime industrien og å utvikle kunnskap, metoder og programvare for bedre optimalisering av ytelsen til skip og avanserte offshore-fartøy112. Rolls-Royce om framtiden Karl Johan Rønningen113 mener at en gjennom samarbeidet som foregår både har styrket klyngetenkningen og dessuten fått til mange interessante spin-offs. Rønningen sier også at det er mye enklere å tenke samarbeid og fellesskap når en er samlet under samme tak slik som på NMK/Campus. For Rolls-Royce betyr NMK og Campus positive tall for bedriftens egen rekruttering av arbeidskraft. Det er også en arena for nytenking og nye innovasjoner. Opplæringssenteret er dessuten et utstillings-vindu. En får ofte tilbakemeldinger fra kursdeltakere med forslag om forbedringer av produkt. Nye idéer kommer opp. Disse går I noen tilfeller rett til ingeniørstaben og utviklerne som sitter på huset. Tegninger kommer ut som så går til fabrikken. Det “nye” produktet går så tilbake til opplæringssenteret for utprøving i simulator eller til “hands-on-hallen”114. At senteret er blitt en suksess viser besøkstallene og antall kursdeltakere. Mer en 5.500 var innom dørene til Rolls-Royce alene i 2012 (Rolls Royce flyttet inn i sine lokaler i senteret I 2011). I følge Rønningen skyldes kanskje suksessen til NMK og Campus Ålesund at Rolls Royce sitt opplæringssenter flyttet inn. I følge Rønningen er det noen kritiske faktorer for en “lykkelig framtid”, blant annet vil tilgangen på kompetent arbeidskraft være helt avgjørende. Ikke bare solskinnshistorier Der er ikke bare solskinn og glede som har preget – og preger - utviklingen av Campus Ålesund. Det har vært skeptikere til Campus-utviklingen og det faktum at “kapitalister” skulle etablere seg i et akademisk miljø. Flere av informantene kan fortelle historier om sterke krefter både blant akademikere, politikere og byråkrater, som var tilbakeholdne til – 111 Intervju med Marianne Synnes februar 2013. Se: www.ncemaritime.no for flere detaljer 113 Intervju jauar 2013. 114 Karl Johan Rønningen, januar 2013. 112 Campus Ålesund 52 og direkte imot – at NMK-bygget og det maritime miljøet skulle toge inn på Campus området. Noen ville også at NMK-tomten skulle spares for å romme framtidas bygninger for et Møre og Romsdal Universitet. En annen utfordring som blant annet ledelsen ved Høgskolen har fått føle, er at Høgskolen som statlig utdanningsinstitusjon skal ivareta manges interesser. I følge Aurdal …”ønsker alle avdelingene ved Høgskolen å utvikle seg. Føle seg viktige”115. En annen vesentlig utfordring spesielt for Høgskolen, er “kannibalismen” som foregår. I et marked der det “skrikes og ropes høyt” om viktigheten av å eie de “beste hodene”, lokker det private næringslivet ofte til seg de beste akademikerne med høye lønninger og andre goder. Næringen, vil i følge informanter, møte seg selv i døren når de tapper akademia for kritisk kompetanse. Ikke bare driver næringen lønnsnivået oppover – noe som igjen vil gå utover egen konkurransekraft på sikt – næringen tapper også akademia for viktig og nødvendig forskerkompetanse. En informant utaler at det er helt vesentlig at en får beholde de beste folkene i akademia fordi forskningen er nøkkelen til framtida116. Roar Tobro, nå nyslått direktør for Høgskolen i Ålesund117, trekker fram et annet viktig moment i “Campusbildet” – nemlig utfordringen med å ha et kunnskapsbasert næringsliv. Dersom en ikke får tilgang på nok kompetanse, kan slike miljø i følge Tobro flytte seg raskt over hele verden. De maritime kompetansemiljøene flytter ikke til Oslo, Bergen eller Trondheim, men ut av Norge. Tobro peker også på viktigheten med å se utdannings-, forsknings-, nærings- og regionalpolitikk i sammenheng. I dag henger disse politikkområdene ikke nok sammen. Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, jo mer sårbar blir regionen hvis en ikke har tilgang på relevant høyt utdannet arbeidskraft, FOU miljøer og andre nødvendige støttefunksjoner. Sist, sier Tobro: …”fordelingen av forskningsmidler i Norge støtter i liten grad opp under utviklingen av FoU-miljøer utenom universitetsbyene. Samtidig er alle de sterkeste NCE/næringsklyngene lokalisert utenfor storbyregionene. En må lage forskningsprogrammer som henger bedre sammen med NCE programmene”118. Tobro sin bekymring for manglende FoU-midler støttes av andre informanter. Flere vi har snakket med – og sågar den maritime næringen selv – peker på at det er svært vanskelig å få tak i forskningsmidler for UH-miljøer som ligger utenom universitetene. Som flere informanter, og Sunnmørsposten gjennom en serie artikler den siste tiden peker på119, er det en utfordring som kan komme til å prege både det maritime miljøet og regionen: Hva skjer om oljeprisene stuper eller om økonomien går inn i en ny, alvorlig resesjon? Den maritime næringen er syklisk – og den er sårbar. Det har fortiden vist. Så hva kan vi slutte av historien foran? 115 Intervju januar 2013. Intervju med Hans Petter Hildre, desember 2012. 117 Intervju februar 2013. 118 Intervju februar 2013. 119 Se: Sunnmørsposten onsdag 6. februar 2013: Maritim styrke i særklasse. Skrevet av Karl Johan Vatne og Sunnmørsposten onsdag 13. Februar 2013: Skremmende avhengig av verftsnæringa. Skrevet av Inger Otterlei. 116 Del IV Oppsummering og drøfting 53 DEL IV Oppsummering og drøfting Campus Ålesund 54 Oppsummert 55 Oppsummert Det er ikke helt lett å skulle tidfeste når utviklingen av dagens Campus Ålesund egentlig startet. Må vi tilbake til etableringen av en liten smie i Ulsteinvik i 1917? Var det ved etableringen av Verkstedforeninga i 1969 eller var det rundt tusenårsskiftet da mange av de sentrale aktørene i Maritime Møre gjennomgikk sin verste krise på flere tiår? Startet historien på Volsdalsberga i Ålesund, der noen ildsjeler begynte å eksperimentere med simulering eller startet historien da drivkrefter som Anne Breiby, Bergliot Landstad og doktorgradsstudenten Martha Kold Bakkevig fra BI drev igjennom piloten for NCE Maritime? Er det takket være NCE Maritime eller investorene bak NMK-bygget at Campus er blitt en magnet for studenter og bedrifter? Eller skyldes dette det faktum at Rolls- Royce etablerte sitt europeiske opplæringssenter her? Maritim næring sitt opplæringsbehov har endret seg gjennom tidene. For å forstå utviklingen mot et Campus Ålesund må en lese og forstå – flere historier og hendelser som gjennom årtier er blitt spunnet i hverandre. I disse historiene er det mange stå-på-personer – både i og utenfor det Maritime Møre – som har gitt sine bidrag til at Campus Ålesund I dag framstår som en suksess. Dersom en skal snevre inn ytterligere, er det spesielt noen hendelser som må trekkes fram: 1. Etableringen av det som i dag er Ulstein Group (1917) og Kleven Group (1939) 2. Etableringen av Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt (nå MAFOSS) i 1969 3. Framvoksteren av offshorenæringen på Møre som startet med oljen i 1979 4. Etableringen av Høgskolen i Ålesund 1994 5. Utviklingen av simulerings-/OSC-miljøet ved Høgskolen i Ålesund 6. Etableringen av Maritime Nordvest (nå Maritimt Forum Nordvest) 1997 7. Rolls-Royce sitt oppkjøp av den kunnskapsdrevne delen av Ulsteinkonsernet i 1999 8. Etableringen av Ålesund Kunnskapspark AS i 1999 9. Etableringen av NCE Maritime i 2006 (pilot fra 2003) 10. Etableringen av NMK-bygget i 2012. Vi skal ikke trøtte leseren med en lang oppsummering av disse hendelsene, men heller slå fast at Maritime Møre er en næring som har vokst fram fra fjæresteinene på Sunnmøre til å bli verdensledende – også hva gjelder kompetanse og innovasjonskraft. Hvordan greidde de det? Mye av suksessen som i dag utspinner seg på Campus Ålesund kan spores tilbake til en framsynt industrileder og samfunnsbygger fra Ulsteinvik på Sunnmøre, Idar Ulstein, og hans idé om å etablere Verkstedforeninga for Ulstein Distrikt i 1969. Verkstedforeninga (nå MAFOSS) har vært en viktig tenkesmie, møteplass og “utdanningscampus” for maritime medlemsbedrifter gjennom flere tiår – og er det fortsatt. Miljøet i og rundt Verkstedforeninga har drevet fram nye, utdanningspolitiske tiltak som igjen er blitt implementert og spredd til hele nasjonen Norge. Campus Ålesund 56 Selve grunntanken til Idar Ulstein var at gjennom å dele og å bry seg om hverandre – selv om en var rivaler – ville en stå sterkere i møtet med stadig tøffere eksterne konkurrenter og markeder. Det var også en sterk tro hos Idar – og etter hvert i miljøet rundt Verkstedforeninga – at de store skulle dele med de små. Filosofien var at Ulstein og Kleven, som de to store bedriftene i regionen – og som ofte satte bort arbeid til andre medlemsbedrifter – kunne “pushe” de små til å sørge for at arbeidsstokken hadde kompetanse til å utføre byggeoppdrag på en effektiv og kvalitativt god måte. Miljøet i Verkstedforeninga/MAFOSS har vist at de både ville – og kunne utnytte det å jobbe i partnerskap med andre for å nå nødvendige opplærings- og rekrutteringsmål. Det er umulig å si noe med sikkerhet, men det er nærliggende å konkludere at den unike støtten næringen fikk via det offentlige virkemiddelapparatet og TBL – og til en viss grad gjennom nasjonal støtte til viktige utviklingsprosjekter – har hatt stor betydning for utviklingen av Maritime Møre. Medlemmene i Verkstedforeninga/MAFOSS har sterk lokal tilknytning og de er opptatt av å tiltrekke seg mest mulig lokal arbeidskraft. Miljøet som har utviklet seg i foreninga har resultert i mange “spin-offs”. Verkstedforeninga/ MAFOSS hadde – og har ønsket å legge til rette for at medlemsbedriftene skal ha en kompetansebase til å møte nye teknologiske, materialmessige, organisasjonsmessige, samfunnsmessige og globale utfordringer. Verkstedforeningen/MAFOSS, i tett samarbeid med spesielt Ulstein og Kleven, har vært dyktige til å påvirke politikkutformere på ulike nivå. De har også vært flinke til å skaffe offentlige midler til opplærings- og rekrutteringstiltak både i oppgangs- og nedgangstider. Et vesentlig punkt å trekke fram er at Idar Ulstein og daværende Ulsteinkonsernet bygde opp et kompetanseimperium som skulle vise seg å bli svært attraktivt for utenlandske investorer. Som vi har lært, var det Rolls-Royce som til slutt (1999) satt på det som er betegnet som et “gullegg” – nemlig de mest kompetanseintensive delene av Ulsteinkonsernet. Verftsdelen ble værende i Idar Ulstein og hans familie sitt eie og ble videreutviklet til det som i dag er Ulstein Group. At det ble offshorenæringen som skulle “seile” inn i miljøet rundt Høgskolen i Ålesund og etablere seg på NMK-bygget har også, som vi har lært, sin spesielle historie. Det er vel ikke å ta for hardt i at “hovedmotoren” bak denne hendelsen har vært Rolls-Royce. For skeptikerne, som mener at kapitalkreftene skal holde seg unna de akademiske/pedagogiske miljøene, var etableringen av Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter midt i hjertet av Campus i Ålesund kanskje ikke hyggelig nytt. Ut fra historien som har utfoldet seg foran, framgår imidlertid at etableringen av Rolls-Royce sitt senter og NMK bygget har vært mer positivt enn mange kunne spå på forhånd. Flere står nå i kø for å komme inn i det som planlegges å bli NMK-bygg nummer to. Studentene strømmer til Campus og nye utdanninger meisles ut. NMK-bygget er blitt et trekkplaster for delegasjoner av forskere, byråkrater, politikere, fagpersoner, studenter og andre interesserte som vil se og lære om det unike miljøet. Oppsummert 57 Dersom vi skal forsøke å svare mer direkte på spørsmålene som vi stilte innledningsvis om: 1. Hvorfor er historien om Campus Ålesund et godt eksempel på at norsk arbeidsliv, UH sektoren og virkemiddelapparatet/ offentlig sektor ønsker – og får til - samspill om kompetanseutvikling for arbeidslivet? 2. Hva har vært nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? 3. Hvorfor har aktørene lykkes? må dette bli som følger: Utviklingen av Campus Ålesund speiler flere forhold, først og fremst at ulike aktører har ønsket – og fått til – samspill om kompetanseutvikling for både arbeidslivet, for regionen Møre og Romsdal og for enkeltmennesker (studenter, kursdeltakere, forskere, lærere, instruktører mfl.). Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, Møre og Romsdal fylkeskommune, mfl. har vært vesentlige bidragsytere til at Campus Ålesund i dag framstår som en suksess. En kommer ikke utenom en gjentakelse: at Rolls-Royce sin avgjørelse om å etablere sitt europeiske opplæringssenter har vært helt avgjørende for at en i dag har NMK-bygget. I dette “Tusenhuset” driver forskere, ingeniører, instruktører, lærere, professorer studenter, kursdeltakere – og mange flere – hverandre mot nye, innovative og “kompetansemessige” høyder. Den maritime næringen trenger tilgang på framtidige fagfolk. Høgskolen i Ålesund – om enn etter noen “leggspark” – har vist at de kan samarbeide med næringslivet og bidra til å utvikle framtidens arbeidskraft. Viktigheten av målrettet forskning og utvikling som motor for innovasjon, kompetanseutvikling og utvikling av nye produkter, speiles i miljøet som vokser fram i Ålesund. Det at en tradisjonelt konservativ næring som offshore tar spranget inn i de akademiske kretser har skjedd fort. Igjen er det noen sentrale aktører som har vært pådrivere. Dette gjenspeiler seg blant annet i etableringen av Maritime Nordvest (i dag Maritimt Forum Nordvest), i etableringen av Ålesund Kunnskapspark og NCE Maritime. Ikke minst, når vi ser hvem som er aktørene bak kjøpet av gjesteprofessoratene på Høgskolen (nemlig Ulstein Group, Farstad Shipping, Island offshore, Havila Shipping, Olympic Shipping, STX Norway Offshore, Sparebanken Møre og Det Norske Veritas) tilsier dette at næringen har seriøse planer med å bidra til utviklingen av Campus Ålesund. Historien om Campus Ålesund illustrerer at det har vært vilje – og at en har fått til – samarbeid på tvers av ulike interesser. Men en har måttet “svelge kameler”. Det har vært inngått kompromisser. Faktum er at i dag opplever mange av interessentene en vinn vinn situasjon. Med andre ord har de ulike aktørene muliggjort det flere trodde var umulig. Campus Ålesund 58 Hva har så vært nødvendig betingelser for å utvikle et slikt privat/offentlig samarbeid om kompetanseutvikling for næringslivet? Mange vi si at ildsjelene har vært de vesentlige pådriverne bak Campus Ålesund. Dette er helt klart et sentralt punkt. Kjennetegn ved flere av disse personene er at de har beveget seg i og mellom ulike miljøer som nevnes i denne historien, både næringsliv og offentlige verv. De fleste sitter i posisjoner, der de har makt og myndighet til å handle. Kanskje har disse menneskene også “pushet” hverandre framover – mot nye utfordringer? Det at mennesker besitter spesiell kompetanse har også, slik jeg ser det, vært en vesentlig faktor for suksessen. Det er vanskelig å ikke framheve “simulatorgjengen” ved Høgskolen i Ålesund som tross massiv motstand, stod fast i troen på at de kunne greie å drive fram et grensesprengende simulatorprosjekt – noe som gjorde at professor Norvald Kjerstad, professor Per Ekelund, professor Harald Yndestad og simulatoreksperten Ove Bjørneseth kunne komme “ut av skapet” med sitt “simulatorflaggskip” i 2005. Selv om mange, mange andre personer fortjener sine navn bak historien til Campus Ålesund, er det noen som flere av informantene trekker fram som nøkkelspillere. Dette er Anne Breiby, Per Erik Dalen, toppledelsen i Rolls-Royce og regional- og næringssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad. En person framheves spesielt, nemlig professor og dekan Hans Petter Hildre ved Høgskolen i Ålesund. Han blir trukket fram for sin evne til å være selve “limet” mellom de ulike miljøene på Campus. Suksessfaktorene bak Campus er, som vi ser, mange. Noen er nevnt. Noen kan leseren bli utfordret på å finne ut av. En faktor som jeg spesielt vil framheve er det maritime miljøets tiltrekningskraft eller som professor Hans Petter Hildre sier det: …”Det at så mange bedrifter har blitt tiltrukket av, vil bo, vil etablere seg her (på Campus – vår input) er viktig. Det er ikke MacDonald eller Posten som har flyttet inn – men selv kjernen i det maritime clusteret”120. 120 Intervju november 2012. Etterord 59 Etterord Per dags dato går det så det “koker” i både i Maritime Møre og på Campus Ålesund. I skrivende stund er det inngått samarbeid om forskerlinje for elever på videregående nivå mellom Fagerlia videregående skole, Høgskolen, Sparebanken Møre og Rolls-Royce. Rolls-Royce og Fagskolen i Ålesund har signert samarbeidsavtale om vederlagsfritt bruk av utstyr på Rolls-Royce sitt opplæringssenter. På “MAFOSS-campusen” har Ulstein Group fått DNB’s innovasjonspris for 2012 for konseptet Ulstein Bridge Vision. Kleven Group har “insourcet” som betyr at bedriften nå flytter bygging av skrog hjem til Ulsteinvik. Etter flere år i “utlendighet” begynte Kleven å leke med tanken om at de kunne utvikle roboter til å ta seg av sveisingen av skrog. Teknologien er ferdigutviklet og de første skrogene er under sveising – av roboter. Kleven Group er også kåret til årets bedrift av regional- og næringsutvalget i Møre og Romsdal. Også Rolls-Royce har vunnet pris for å ha utviklet framtidens styrehus. Båtkontrakter “renner inn” til de lokale verftene. Det er konkurranse mellom redere om å kontrahere den største, flotteste, “hotteste” båten… . Nye maritime bedrifter etableres I hopetall. Ungdommen strømmer til Campus og maritime utdanninger. Er det med etableringen av Campus Ålesund lagt et nytt “gullegg” i Maritime Møre? Campus Ålesund 60 Om forfatteren Om forfatteren: Berit Teiges Consulting er et enkeltpersonforetak som tilbyr konsulenttjenester og forsking på flere områder. Fokus for mye av arbeidet til foretakets eier, Berit Kvalsvik Teige, har vært opplæring og kompetanseutvikling i maritim sektor både nasjonalt og internasjonalt. Videre har Teige blant annet forsket på relasjonen globalisering, livslang læring/fagopplæring,/ utdanningspolitikk arbeidsmarked, næringspolitikk og partssamarbeid. Disse temaene inngår blant annet i doktorgradsarbeidet (PhD) fra Leeds University Business School , University of Leeds, UK (2006). I tillegg til forskeropphold i USA og UK, har Teige vært ansatt som forsker på Fafo og SINTEF Teknologi og samfunn. 61 Campus Ålesund 62
© Copyright 2024