Finansieringsordninger og telemedisinske tilbud

Finansieringsordninger for telemedisin
Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010
Geir Brandborg
Finansiering av telemedisin
Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten:
•
Rammebevilgning
• Innsatsstyrt finansiering - ISF-ordningen
• Refusjon/takst
|2
Finansiering av somatisk
spesialisthelsetjeneste
•
60 %
behovsbasert
Rammetilskudd
Lab + rtg
takster
•
40 %
aktivitetsbasert
Innsatsstyrt
finansiering
(ISF)
|3
ISF-ordningen
|4
Formål med ISF-ordningen
•
understøtte RHF-enes ”sørge-for”-ansvar (sammen
med andre ordninger)
•
bidra til at fastsatte aktivitetsmål nås mest mulig
effektivt
•
ikke være styrende for medisinske prioriteringer
•
Ikke styre hvordan ”sørge for”-ansvar realiseres.
|5
ISF-ordningen: omfang
•
•
i praksis all behandling i somatisk spesialisthelsetjeneste
•
i offentlig godkjente sykehus, ideelle private sykehus,
kommersielle private sykehus, eller hos avtalespesialister
•
herunder telemedisinsk behandling
•
i utlandet
med unntak av
•
•
poliklinisk laboratorie- og røntgenvirksomhet
utenlandske pasienter som ikke er bosatt i Norge
• privatbetalende pasienter
• pasienter som omfattes av spesielle andre ordninger
• behandling finansiert av prosjekt- og forskningsmidler
|6
ISF-ordning er noe annet enn et takstsystem
•
ISF-ordningen:
•
Takstfinansiering:
•
Skal finansiere (deler av)
behandlingen av grupper
av pasienter
•
Skal finansiere
behandlingen av hver
enkelt pasient
•
Refusjonen er beregnet
som gjennomsnitt for hele
grupper, og uavhengig av
hva som faktisk er gjort
(og hva det har kostet)
•
Refusjonen ”summeres
opp” basert på hva som
er gjort med akkurat
denne pasienten
|7
Om ISF-ordningen - prinsipper
•
Refusjonen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av
hva det faktisk koster å behandle ulike pasienter i
en gruppe
•
•
”dekningsgraden” for hver enkelt pasient vil derfor variere
betydelig
HOD
ISF-midlene overføres fra staten(HOD) til RHF-ene
•
RHF RHF
Utgjør en del av den totale ressurstildelingen til RHF-et
HF
•
RHF RHF
HF
RHF-ene har selv ansvaret for å overføre ISFmidlene videre til det enkelte HF.
|8
Hvordan henger DRG sammen med ISF?
•
Innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen) er
aktivitetsbasert, der aktiviteten er målt ved
antall DRG-poeng
•
DRG (diagnose relaterte grupper) er et egnet
aktivitetsmål, fordi…
•
antall DRG-poeng er et bedre uttrykk for
ressursbruk enn for eksempel antall liggedøgn,
antall sykehusopphold
|9
Nærmere om ”DRG-basert” ISF-refusjon
•
refusjonen avhenger av hvor mange, og hva slags pasienter
som behandles og hvilken type behandling som er utført.
•
mer ressurskrevende behandlingsaktivitet gir høyere poeng
(refusjon) enn en mindre ressurskrevende behandling
Hver eneste DRG har en kostnadsvekt, som
indikerer (gjennomsnittlig) ressursbruk.
Kostnadsvekten uttrykker antall ”DRG-poeng”
for hver enkelt DRG
•
Ved å multiplisere antall pasienter i hver DRG med
kostnadsvekten for DRG-en og summere poengene for alle
DRG-ene finner man totalt antall DRG-poeng for et
helseforetak
| 10
Hvor mye skal refunderes for aktiviteten i 2010 ?
•
Verdien av å produsere 1 DRG-poeng er
beregnet til ca. 36.000 kroner (i snitt i hele
landet)
•
ISF-refusjon, som utgjør 40 %, blir ca. 14.500
kroner per ”DRG-poeng”
| 11
Hva er det som skjer helt konkret
Sykehus behandler
pasienten og registrerer
aktiviteten (koder)
10.000
diagnoser
8.000
prosedyrer
Aktivitetsdataene
rapporteres tertialvis
600
DRG-er
NPR mottar og
DRG-grupperer
dataene
FIFI/FIOA beregner
ISF-refusjonens
størrelse
HOD utbetaler til RHF
| 12
”Virkeligheten”
DRG-systemet er et klassifikasjonssystem for kategorisering av
helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
og samtidig
er DRG-systemet et målesystem som måler verdien av denne
helsehjelpen, uttrykt gjennom kostnadsvekten for hver eneste DRG
multiplisert med antall pasienter i hver gruppe
| 13
ISF-ordningen dekker telemedisin
•
Det er ingen prinsipiell forskjell på en ordinær medisinsk
kontakt og en telemedisinsk kontakt (i ISF-sammenheng).
•
Dersom en medisinsk kontakt utløser refusjon etter ISFordningen vil den også gjøre det om kontakten foregår
telemedisinsk.
•
En telemedisinsk kontakt mellom pasient og lege forgår på to
fysiske steder samtidig men det må være visuell kontakt
(kontakt mellom pasient og lege per telefon skal ikke
rapporteres som telemedisinske kontakter).
•
Telemedisinsk poliklinisk helsehjelp teller ikke som to
polikliniske opphold
| 14
Koding av en telemedisinsk kontakt
•
Det polikliniske oppholdet skal primært rapporteres fra den virksomhet der
den behandlende lege er.
•
Medisinsk koding og øvrig aktivitetsregistrering i tilknytning til kontakten
skal utføres på samme måte som for en ordinær kontakt. Det omfatter
også prosedyrer som utføres av personell i kontakt med pasienten.
•
Attributtet Sted for aktivitet skal kodes og rapporteres med kodeverdi 3
”Telemedisinsk behandling”
•
Rapportering av aktivitet fra det stedet der pasienten er gir ikke refusjon
Se regelverk “Innsatstyrt finansiering 2010” på Helsedirektoratet hjemmeside.
| 15
Telemedisinsk kontakttype omfatter
Attributtet Kontakttype skal rapporteres med:
1 - Utredning
2 - Behandling
3 - Kontroll
13 – Opplæring
..eller hva som er relevant
| 16
Eksempler på DRG-er og vekter
•
•
•
DRG 103 Hjertetransplantasjon
DRG 209A Primære proteseop. i hofte
DRG 13
MS & cerebellar ataksi
• DRG 235 Lårbeinsbrudd
• DRG 316 Dialyse
• DRG 391 Frisk nyfødt
• DRG 39O Operasjoner på linsen
• DRG 802P Annen poliklinisk utr.
• DRG 814S Medikamentell abort
• DRG 903 Pol kons øre, nese og hals
• DRG 909A Pol kons mindre hudskader
22,855
4,647
0,924
1,044
0,086
0,448
0,379
0,023
0,031
0,015
0,017
| 17
1100
| 18
1300
1280
1260
1240
1220
1200
1180
1160
1140
1120
Kostnad per opphold
1080
1060
1040
1020
1000
980
960
940
920
900
880
860
840
820
800
Antall opphold
Ideelle DRGer
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Men perfekte DRGer finnes ikke…
Jo større og skjevere
spredning, desto
dårligere er
gjennomsnittsprisen
som prediktor på
kostnaden for et
enkeltopphold
| 19
Medisinsk innhold
•
Noen DRG-er er svært snevert definert
• Andre favner om en lang rekke former for
helsehjelp
• Prosedyrerelaterte DRG-er er ofte, men ikke
alltid snevrere definert enn andre DRG-er.
• DRG-navnene er veiledende for innholdet,
men ikke nødvendigvis fullt dekkende.
| 20
Metoder for å forstå DRGenes innhold
•
Definisjonstabellene
•
•
•
Et hierarkisk ordnet sett av regler, der hver regel
representerer et sett av vilkår som må være oppfylt for at et
opphold kan grupperes til en bestemt DRG
Hvilke ICD-10-koder og prosedyrekoder som må være
tilstede for at et bestemt vilkår skal være oppfylt.
Kommersielt tilgjengelig programvare
•
•
Enkleste metode for å fastslå DRG-gruppering av et
enkeltstående opphold med en bestemt kombinasjon av
koder.
Gir ikke nødvendigvis god oversikt over annet medisinsk
innhold som inngår i samme DRG.
| 21
Refusjon/takst
| 22
Telemedisin og bruk av refusjon/takst
Det omfatter primært teleradiologi
• Primærgransking av bilde
• Sekundærgransking bilde
• Teleradiologisk konferanse
| 23