NR. 2 JUNI 2014 NETTVERK LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL Vil ha enklere regler for modulvogntog side 20 Om prisdumping Side 4 Om sjømatfrakt Side 8 Om bylogistikk Side 19 Innhold Like lett å styre som å bla i en bok UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: [email protected] Opplag: 6000 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: + 47 62 95 50 60 GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: [email protected] TRYKKING: Flisa Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN 2014: Nr Matr.frist UtgivelseTema 1 03.0318.03Distribusjon 2 31.0520.06Logistikk 3 28.0822.09Teknologi 4 14.1105.12Miljø DB Schenker på fiskerimesse i Brüssel side 8 Hva skjer når prisene dumpes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Godstog Oslo-Palermo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hvem skal kurere miljøet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Styrkedemonstrasjon i Brüssel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Aldri bedre enn siste levering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DB Schenker Forskningspris 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Bedre lager- og transportløsninger. . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vil ha 100 nye vareleveringslommer. . . . . . . . . . . . . . . . 19 Vil ha enklere regler for modulvogntog. . . . . . . . . . . . . . 20 Varner-Gruppen velger DB Schenker . . . . . . . . . . . . . . 22 Mindre tomkjøring med et fritt transportmarked. . . . . . 26 Den som betaler frakten bestemmer . . . . . . . . . . . . . . . 31 Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Med det nye systemet, Volvo Dynamic Stearing, reduserer sjåførbelastningen med opptil 85%. Det er mer enn nok til å gjøre sjåførene mindre utsatt for slitasjeskader og øke produktiviteten. For ikke å nevne hvordan det kommer til å bedre komfort og styrestabilitet. Den ekstra assistansen sikrer at de riktige kreftene når rattet i riktig øyeblikk. Dette gjør kjøringen mindre slitsom og mer forutsigbar. For å få vite mer om den største nyheten på styring siden servoen, gå til volvotrucks.no/fm nyE VOLVO FM Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Marit Dyrli fra DB Schenker og Maureen Haukland fra VarnerGruppen fikser logistikken. Side 22 Transport og logistikk inntar Gardermoen til høsten. Side 13 Åpning LOKALE: Q 1 09:00 - 09.05 Schenker AS har en omsetning på 3,8 milliarder kroner (2012), 1200 ansatte og 30 kontorer/ Velkommen til årets konferanse terminaler i Norge.DB Schenker har 95.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies bilde av&QR-tagen Jo Eirik Frøise, direktør forTaTransport Logistikk 2014, av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt. og les Logistikk Nettverk Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Norsk Industri og Are Kjensli, adm. direktør på din mobiltelefon! NHO Logistikk og Transport 3 09:10 - 09.30 Nye togmuligheter Innspill Godstog Oslo-Palermo Samferdselsdepartementet opplyser at Norge er tatt opp som medlem i Scandinavian – Mediterranean Rail freight corridor (RFC3). Her er Norge representert både i Management Board (styret) v/JBV og i Executive Board v/Samferdselsdepartementet. RFC3 skal være operativ fra 10. november 2015, og vil gå fra Stockholm til Palermo via Malmø-København-Hamburg-Innsbruck-Verona. Hva skjer når prisene dumpes? nering av trafikkstyringen langs korridoren. Det legges opp til at internasjonale godstog skal få høyere prioritet enn i dag, men likevel skal man balansere gods- og persontrafikkens behov for prioritert fremføring. Styret følger også opp kvalitetsindikatorer. De respektive lands tilsynsorganer skal koordinere sin virksomhet i korridoren. Målet med godskorridorarbeidet er å sørge for at godstogene skal bli høyere prioritert, slik at mer gods fraktes med tog. Videre skal økt koordinasjon mellom infrastrukturforvaltere på tvers av landegrensene sikre flere og bedre ruteleier for godstogene. Godskorridorene er regulert av forordning (EU) nr. 913/2010, som Norge har implementert i norsk regelverk. Strekningen er nå også utvidet til Oslo via Kornsjø. Tidligere var det knapt noen som reagerte på at enkelte biler med enveistur til Norge med varer for en avsender i Europa ga et tilbud om billig returfrakt for en eksportbedrift i Norge. De store nettverkene konkurrerte om frakt tur-retur med innhenting, konsolidering og distribusjon. DB Schenker er jo typisk et slikt globalt selskap som er avhengig av at vi kan tilby kundene komplette leveranser, enten det er fra Kina, Midtøsten, Afrika, USA eller Europa. Vi tar selvfølgelig også enkeltoppdrag og kan tilpasse disse inn i vårt globale rutenett. Markedet snudd på hodet I dag er dette markedet fullstendig snudd på hodet. Prisene dumpes som følge av stadig flere utenlandske lavprisbiler i regi av vareeiere, speditører og transportører. Det sies at det er blitt mer vanlig å benytte billige returbiler både innlands og på eksport. Kabotasje – eller bruk av utlandsbil på innland – er tillatt med visse begrensninger. Vi benytter også dette, men mest til å posisjonere utlandsbiler for eksportlass. Kabotasje er også tatt frem fra EU som et virkemiddel for å redusere tomkjøringen i Europa. I snitt 25 prosent av alle lastebiler i Europa kjører rundt uten lass. Vi registrerer at mange transportkjøpere velger å gå inn i spotmarkedet for om mulig å kunne få lavere fraktpriser. Det er sikkert mulig å få en god pris i enkelte tilfeller, men som forutsigbar og pålitelig transport er ikke denne fremgangsmåten å anbefale. Da vil det alltid lønne seg å utvikle et samarbeid mellom leverandør og kunde, hvor effektivitet og lønnsomme langsiktige løsninger står i fokus. Usikkerheten knyttet til tilfeldige leverandører kan by på mange overraskelser. Vi leser om sjåfører som må drive smugling, stjeler drivstoff og ikke har matpenger. Dette er en uverdig utvikling vi ikke ønsker å være en del av. Langsiktighet viktig DB Schenker mener at konkurranse er sunt og vil alltid stå opp for at næringslivet skal konkurrere på alle fronter for å sikre kostnadseffektive løsninger. Imidlertid forutsetter dette at vi også har myndigheter som sikrer like konkurransevilkår. I dag har vi ikke dette, da fraværet av grensekontroll i praksis har lagt Norge åpen for selskaper med dumpingpriser. Vi registrerer at enkelte grupperinger peker på speditørene og mener disse må ansvarliggjøres. Til det vil jeg si at vi er den ansvarlige leverandøren samfunnet kunne bygge sin logistikk rundt. Vi er transportmiddeluavhengige og har ikke noe mål i seg selv å benytte lastebiler. Vi står også for den kollektive godstransporten og sørger for at havner og jernbaneterminaler tilføres gods. Hos oss kvalifiserer vi transportørene og har en database over transportører under kontrakt. Disse må oppfylle et av verdens strengeste kvalitetskrav til kjøretøy, sjåfører og administrative rutiner. Effektiv grensekontroll Vi ønsker 100 prosent grensekontroll – selvfølgelig også av våre leverandører – det er den eneste måte å få ryddige forhold i transportbransjen. Men, også den norske bransjen må ta sin del av ansvaret og luke ut uønskede transportører. I DB Schenker har vi nulltoleranse for etiske overtramp, men det betyr ikke at vi er enig i enhver kritikk av våre undertransportører. Tvert imot vil vi også sloss for at disse skal få en fair behandling og ikke bli dømt nord og ned uten en skikkelig vurdering. Vi erfarer at hvert enkelt tilfelle må behandles seriøst og skikkelig. Vi er ikke feilfrie eller ufeilbarlige, men når kritikkverdige forhold oppdages, så reagerer vi omgående. Det skal etableres en One-stop shop for søknader om ruteleier i korridoren. Det er mulig for andre enn togselskaper å søke om ruteleier, f.eks. speditører. Styret i korridoren (Management Board) utarbeider regler for godsprioriteter og prosedyrer for koordi- Alt som løfter på ett og samme sted 4 4 Salg, leie, service og deler Brubakken maskinmegling kjøper også alle typer brukte trucker. Det gjør også at vi kan stå med rak rygg både mot markedet og kunder og mot våre underleverandører og våre eiere. Vi antar at næringsdrivende driver med handel for å kunne leve av det over tid – det samme gjør vi! Ha en fin sommer! Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Kontakt din representant i ditt distrikt: Oslo/Akershus.............. 22 68 32 95 Vestfold......................... 33 48 18 88 Hedmark/Oppland........ 22 68 32 95 Møre/Romsdal.............. 71 22 21 40 Rogaland...................... 51 68 17 70 Hordaland/Sogn........... 53 00 23 02 Østfold.......................... 69 13 06 50 Buskerud...................... 22 68 32 95 Telemark....................... 35 93 04 00 Aust Agder.................... 37 05 58 24 www.brubakken.no 4 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Vest Agder..38 04 27 29/38 02 96 56 Trøndelag..................... 73 82 79 00 Nordland....................... 75 11 32 50 Troms/Finnmark........... 77 63 96 00 På nett Hvem skal kurere miljøet? Det er sagt at det måtte en blå-blå regjering med blå transport til for å finne klimakuren. Andre lurer på hvem som skal kurere miljøet. Atter andre igjen mener klimafruktene er både sure og henger for høyt! Klimaskeptikerne mener vi bare får lukke øynene og gjøre det beste ut av det. Det mangler heller ikke på forslag til gode tiltak. Dyptgripende tiltak må til for å stoppe den globale oppvarmingen av kloden. Jo lenger vi venter – jo høyere blir sluttsummen på kassalappen. Noen aktuelle tiltak som myndighetene verden over forbereder: Klimautslippene på verdensbasis har økt fra 1,3 prosent pr. år i perioden 1970-2000 til 2,2 prosent pr. år 20002010. Økende bruk av kull som energi i Kina og Brasil har bidratt til denne utviklingen. Samtidig har land med høy økonomisk vekst ikke klart å redusere sine utslipp. • Overgang til elektrisk kraft uten bruk av olje, gass eller kull Forskere mener bygging av infrastruktur som veier, broer, bygninger, jernbaner og fabrikker har forsterket denne utviklingen i lavinntektsland. Dette har gitt økende vareeksport til høyinntektsland som Norge. Innbyggere i land som Norge slipper ut nesten 10 ganger så mye klimagasser som innbyggere i lavinntektsland. Næringslivets innsats for å effektivisere vareproduksjon og transport har ikke løst klimagåten. Heller ikke utslippskvoter. Internasjonale klimaforhandlinger produserer store mengder data og oversikter som nasjonale myndigheter forutsettes å ta inn over seg og lage virkemidler for. • Unngå investeringer i utslipps intensiv teknologi • Elektrisk drift av transportmidler • Energieffektivisering innen bygg og transport • Økt gjenbruk av materialer • Økt levetid på produkter • Endre matproduksjon i en bærekraftig retning EU-kommisjonen har et mål om 40 prosent kutt i klimagassene innen 2030. Andelen fornybar energi skal opp til 27 prosent innen 2030. Ambisjonene til EU er i orden, men vil medlemmene lykkes? De senere årene har det kommet inn en snikende frykt for at unionen ikke skal greie dette, samtidig som man krever Annonsere i Logistikk Nettverk? 6 økonomisk vekst. Skeptikere mener virkemidlene for å få ned klimautslippene er for puslete og ambisjonene for svake. Konkurranseevnen til EUlandene har blitt svekket og de sliter jevnt over med å skape økonomisk vekst. Nå spør du kanskje hvor skal jeg begynne? Svaret er ikke enkelt med to streker under. Noen sier at været får vi ikke gjort noe med. Men, vi kan påvirke utslippene ved å endre adferd. Noen enkle tiltak er bedre utnyttelse av transportenhetene, økt bruk av bane der det er mulig og mer frakt på sjøveien. Mindre egentransport til fordel for samlasting gir klare klimaeffekter. Myndighetene kan lage egne planer for bylogistikk i de store byene i Norge. Varedistribusjonen i kollektiv regi må prioriteres fremfor personbilkjøring og egentransport. Vår distribusjonssjef Aksel L. Grimsgaard ønsker 100 nye lasteplasser i Oslo sentrum. Dette er små tiltak som neppe koster all verden, men kan være begynnelsen på en nyorientering i klimapolitikken hvor vi prioriterer det som er viktigst for mange fremfor det som er viktig for den enkelte. Av Einar Spurkeland MESTER I MOTVEKT! 386 EVO ELEKTRISK MOTVEKTSTRUCK (1200 kg til 2000 kg) Elektrisk drevne motvektstrucker med smørefri mast og tiltsylindere over tak for bedret kontroll! Lavt innsteg, god sikt - samt avfjæring av førerplass gir bedret komfort for truckfører. Kontakt Stig Jacobsen Direkte: 47 97 27 47 Mobil: 919 99 815 E-post: [email protected] Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 • • • • • • • • Ny vedlikeholdsfri drivaksel. Våte og tette bremser. Rask, stillegående og presis. To AC drivmotorer med separate kjørekontroller. Samme AC motor på styreservo og løft, gir lavere vedlikeholdskostnader og mindre støy. Linde loadcontrol, presise silkemyke fingertippspaker montert på høyre armlene. Automatisk hastighetsregulering i sving. Automatisk håndbrekk. KONTAKT OSS NÅ FOR TILBUD! Logistikk Nettverk nr. 2 2014 7 HESSELBERG TRUCK ASjuni - Ulvenveien 84, Postboks 368. - Økern N-0513 Oslo - Tlf: 22 88 72 00 - www.hesselberg.no/truck Sjømat Styr kedemons trasjon i Brü ssel s e a f o o d e x p o . c o m /g 6 – 8 M a y 2 014 | B r ussels, Belgium Seafood Expo GL OB AL The Global Seafood Market place E X H I B I TO R I N F O R M AT ION lobal Sammen med 25.000 sjømatbedrifter var også DB Schenker på verdens største sjømatmesse i EU-hovedstaden i begynnelsen av mai 2014. Våre kontorer i Canada, UK, Island og Norge gikk sammen om en stor DB Schenker stand på 50 kvm. Her møtte våre representanter kontakter fra bedrifter som handler med sjømat og utstyr til sektoren over hele verden. Fra Australia, Kina, India, Spania, Portugal og en rekke andre land knyttet vi viktige kontakter og fikk forespørsel om oppdrag. Den norske hallen (5) med de store norske fiskeeksportørene, som blant 8 annet Marine Harvest, m.fl. ble oppsøkt av våre norske representanter både fra sjø-, fly- og landtransport. Norge på verdenskartet -Jeg er veldig godt fornøyd med arrangementet, sier termosjef Erlend Pekeberg, som stadig var etterlyst av besøkende på vår stand. Sammen med Geir Bowitz håndterte Erlend Pekeberg en rekke sjømatkunder fra hele landet. Knut Eriksmoen, Ola Ingebrigtsen og Morten Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Würgler tok seg av flykundene, mens Jarle Aakredalen og Elisabeth Bade hadde fokus på sjøkunder. Mange kontakter Tre dager med full innsats fra morgen til kveld førte til mange kontakter og etter hvert flere nye kunder og oppdrag. -Jeg er glad for at vi fikk med flere kontorer til DB Schenker og at vi fikk besøk fra konsernledelsen, som tydeligvis var meget tilfreds med vårt opplegg. Dette var god profilering av DB Schenker innen sjømat, sier Knut Eriksmoen. -Samtidig fikk vi demonstrert vår unike kompetanse på frakt av sjømat til og Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 fra alle markeder i verden, fortsetter Eriksmoen. DB Schenker standen viste løpende film fra frakt av sjømat fra Nord-Norge til Europa med bil-tog-bil. På standen var det møtefasiliteter, disk med informasjon og strøartikler. En jevn strøm av besøkende stilte spørsmål og ønsket møter med våre folk. Også våre kolleger fra UK, Island og Canada fikk flere henvendelser. -Jeg tenker vi med dette arrangementet har laget en ny modell for internasjonalt samarbeid innen DB Schenker, sier Knut Eriksmoen. Når konsernet får drøftet vårt opplegg i ro og fred, så tror jeg dette er starten på en ny æra for DB Schenker innen sjømatsegmentet. >> 9 Sjømat Markedsfokus Eksport- og importvolumene har økt i 2014. For oss i DB Schenker i Norge er det hyggelig at våre volumer øker raskere enn markedet. Det betyr at vi tar markedsandeler i en tid med fortsatt usikre økonomiske utsikter. Aldri bedre Mekka for logistikk og sjømat Verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global og Seafood Processing Global i Brüssel, er et mekka for transportnæringen. Derfor er det jo underlig at DB Schenker nærmest rådet grunnen alene under paraplyen til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge hadde forøvrig fantastisk service både før og under messen. Her fikk vi hjelp med alle praktiske detaljer, noe som utstillere ofte må ordne selv. For andre år arrangerer Innovasjon Norge en norsk fellespaviljong på Seafood Processing Global (SPG) for leverandører av teknologi og tjenester for sjømatnæringen. Norsk sjømat er allerede verdenskjent, og her fikk vi vist at Norge også har verdensledende kompetanse innen transport-, utstyrsog leverandørindustrien. Eksempler på norske leverandørbedrifter på messen var Vartdal Plastindustri og Keep-it Technologies, som er en knoppskyting fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet. Startet i 1993 Seafood Expo Global (SEG) ble startet i 1993 og var tidligere kjent som European Seafood Exposition. Messen har utviklet seg til å bli verdens største og viktigste sjømatmesse med 1600 utstillere fra 80 land. I 1998 ble leverandørmessen Seafood Processing Global (SPG) samlokalisert med Seafood Expo Global (SEG). Deltakere fra 145 ulike land gjør forretninger på messen. Fagfolk innen sjømatnæringen har direkte tilgang til kvalifiserte kjøpere og leverandører fra alle deler av sjømatnæringen. For 21. år på rad arrangerte Innovasjon Norge en norsk fellesstand på SEG. Deltagelsen i år er enorm med 55 norske bedrifter på nesten 1200 m². På SPG er Norge til 10 enn siste levering stede med norsk fellespaviljong med 15 bedrifter. Fra hele verden Over 25 000 bedrifter innen sjømatnæringen fra hele verden er til stede i Brüssel, og messen er dermed den viktigste møteplassen for næringen. Innovasjon Norge stilte med sitt nasjonale og internasjonale nettverk, og ga norske sjømat- og leverandørbedrifter mulighet til å treffe representanter fra eksisterende og nye markeder. Vi har aldri vært kjent for å være billigst eller vært den aktøren som har sverget til billige utenlandske transportører. Vår filosofi er bygget på etterrettelighet, forutsigbarhet og langsiktig arbeid for effektiv og lønnsom logistikk. Samtidig er DB Schenker et verdensomspennende nettverk med transportører i 130 land. I Europa har vi startet et arbeid for å få en felles database over transportører. I år er antallet norske utstillere på SPG økt fra 10 til 15 leverandører med løsninger innenfor fiskeri, prosessering, pakking og logistikk av sjømat for det internasjonale markedet. Flere av de norske bedriftene som deltok i fjor, var med i år også. Noen hadde valgt å slå seg sammen med sine samarbeidspartnere for å vise en mer komplett løsning for sine kunder. Det blir mer overkommelig kostnadsmessig for bedrifter som ønsker å prøve seg på nye markeder. Det betyr ikke at vi dermed er feilfrie, men det er et resultat av en felles erkjennelse i konsernet om at vi må arbeide hardere for å holde orden i eget hus. I en tid hvor det er stor overkapasitet på billige transportører i Europa har vi valgt å etablere avtaler med de beste. Dette er egentlig en norsk modell som vi har praktisert her hjemme i mange år. Våre faste transportører må oppfylle kvalitetskrav både til materiell og sjåfør. Innovasjon Norge har 38 kontorer over hele verden, og representanter fra flere av disse kontorene var til stede i Brüssel. En viktig del av virksomheten til Innovasjon Norge er å bringe markedskunnskap til norsk næringsliv for å synliggjøre forretningsmuligheter andre steder enn Norge. Representanter rundt om i verden har kunnskap om lokale markeder. Gjennom tre intensive dager fikk deltakere anledning til å møte kunder og skape nettverk, utvikle relasjoner med sentrale aktører i bransjen, og plukke opp nye trender og nyheter. Likevel er det slik at et transportmarked med fri bevegelse av tjenester over landegrensene i Europa også må ha en effektiv myndighetskontroll, slik at useriøse aktører lukes ut. Vi ønsker 100 prosent grensekontroll for å hindre at useriøse aktører får fotfeste i Norge. Det betyr at også biler fra våre partnere i utlandet, som vi i utgangspunktet forutsetter er seriøse, også må finne seg i å bli kontrollert når de frakter gods til og fra Norge. Jeg er glad for at bransjen vår erkjenner at dette vil være et viktig tiltak for å hindre ulovlig transport. Vi har et stort fokus på dette gjennom vårt arbeid i konsernet, men det vil alltid være slik at beslutninger om oppdrag tas av enkeltpersoner. Ingen person i verden kan være helt feilfri. Derfor trengs det en åpen og effektiv myndighetskontroll av transportmarkedet. Transportmarkedet er et resultat av utviklingen i vareproduksjonen. Når stadig større volumer av de varene vi handler i butikkene produseres i utlandet, så er det naturlig at det er transportører i utlandet som frakter varene til Norge. Vi kan neppe skru tiden tilbake, men vi kan gjøre mer for å hindre ulovlig og useriøs transport. Våre kunder skal vite at DB Schenker følger de lover som gjelder og støtter myndighetenes arbeid for å luke ut useriøse aktører. Annonsere Det er nok liten tvil om viktigheten av at DB Schenker som konsern fortsetter med stand fremover, da dette er forventet av næringen og våre kunder. i Logistikk Nettverk? Av Einar Spurkeland Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Jeg innledet med at vi opplever en positiv utvikling i antall oppdrag for vår internasjonale landvirksomhet om dagen, mye takket være salgskampanjen vi har gjennomført de siste månedene hvor vi har hatt fokus på vårt fortreffelige tilbud innenfor internasjonal landtransport. I tillegg opplever vi en meget positiv utvikling innenfor vår sjøvirksomhet som ukentlig melder om nye kunder som velger oss. Når man kombinerer disse produktene – og tjenestene med vårt flyprodukt, samt et av Norges beste innlandsnettverk, så gir dette store muligheter for våre kunder i forhold til løsning, frekvens, kvalitet og et fornuftig kostnadsnivå. Ønsker du å snakke med oss om hva vi kan gjøre for deg, ta kontakt med et av våre salgskontorer for en uforpliktende prat! Jeg ønsker alle våre kunder en trygg og trivelig sommer! Av Bjørn Tore Elstad, Head of Sales & Customer solutions Kontakt Stig Jacobsen Direkte: 47 97 27 47 Mobil: 919 99 815 E-post: [email protected] 11 CLARION HOTEL & CONGRESS OSLO AIRPORT & Schenker Forskningspris er ment å fremme kunnskap om logistikk og godstransport med fokus på innovasjon og miljø. Prisen er på 50.000 NOK og et diplom samt reise- og oppholdskostnader i forbindelse med tildelingen. Neste utdeling vil være den andre gangen prisen utdeles. Den første prisen ble tildelt professor Finn Jørgensen, Handelshøgskolen i Bodø, 7. mars 2013. Prisen skal gå til forskning som har vært publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og/eller forskning som kan anvendes for logistikknæringen. Formidlingsaspekter kan også ha betydning for tildelingen. Det er ellers ingen spesielle krav til søknaden, men den bør inneholde CV med relevant informasjon, publikasjonsliste og begrunnelse for Transport & søknaden. logistikk CLARION HOTEL & CONGRESS OSLO AIRPORT 20.-21. OKT. 2014 WWW.KONFERANSE.INFO 12 Prisen deles ut på Transport & Logistikk 2014, hvor prisvinneren også holder sitt prisforedrag. En fagjury med representanter for forskning og utvikling vil vurdere søknadene. Forskningsprisen kan sette større fokus på forskningsområdet til beste for hele sektoren. Juryen består av: - Adm. dir. Michael Holmstrøm - Schenker AS - Førsteamanuensis Nigel Halpern Høgskolen i Molde - Assisterende direktør Kjell Werner Johansen Transportøkonomisk Institutt - Professor Göran Persson - BI - Professor Jan Strandhagen – NTNU/SINTEF 20.-21. OKTOBER 2014 Søknad sendes: Schenker AS, v/ Kommunikasjonssjef Einar Spurkeland, Postadresse: Schenker AS – postboks 223, Økern – 0510 Oslo E-post: [email protected] Søknadsfrist: 27. juni 2014. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 logistikk DB Schenker Forskningspris Norge 2014 Transport Påmelding: www.konferanse.info Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 13 MANDAG 20. OKTOBER Logistikkutfordringer Nasjonal transport Samferdselsløftet LOKALE: Q 1 LOKALE: Q 5 LOKALE: UTSTILLINGSCENEN LOKALE: Q 4 LOKALE: Q 3 10:40 – 11:50 Kostnadskutt i vedikjeden hva gjør vi ? Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Tore K. Nilsen, konserndirektør, Bring AS 10:40 – 11:20 Forskningsprisen 2014 Schenker DB ønsker å fremme kunnskap om logistikk og godstransport. Prisen har fokus på blant annet innovasjon og miljø samt bidra til å styrke bransjens omdømme og samfunnsansvar. Vinner av forskningsprisen 2014 holder sitt innlegg. 10:40 – 11:50 Hvordan få en smartere returtransport Miljøtransporter – frakt av restprodukter på en lønnsom og forsvarlig måte Yngvil Henanger Woxen, driftsjef, Rekom 11:00 – 12:20 Der skal hovedveien ligge.... En moderne transportkorridor med god flyt og kortere reisetid Bergensregionen: Marit Warncke, adm. direktør, Bergen Næringsråd. Møreaksen: Kjell Sandli, adm. direktør, næringsforeningen - Ålesundregionen 11:00 – 12:20 Velg sjøveien – Europa Hva må til for å få til en effektiv havneoperasjon? Bernt Stilulf Karlsen, styreleder, Oslo Havn Kostnadskutt i relasjon mellom vareeier og speditør Line Vrenne, Manager Transport, Customs & Excise Norway for FMC Kongsberg Subsea AS Coop Norge: Fokus på kostnadskutt i verdikjeden Eirik Borge, senior prosjektleder, Coop Norge Handel AS Spar tid og penger i din logistikk Cathrine Brusveen Tyszko og Christina Haraldsen, Manager InStore, ColliCare Logistics 09:00 - 09.05 Velkommen til årets konferanse Ordstyrer: Sigmund Berle Jensen, adm. direktør, GS1 Norway og Tradesolution AS Jo Eirik Frøise, direktør for Transport & Logistikk 2014, Norsk Industri og Are Kjensli, adm. direktør NHO Logistikk og Transport 11:50 – 12:50 Lunsj og messevandring 09:10 - 09.30 Samferdselsløftet – prioriteringer for næringslivets transporter Kristin Skogen Lund, administrerende direktør NHO 09.30 - 09.45 Utfordringene ved godstransport på jernbanen - Hva må gjøres? Arne Fosen, administrerende direktør Cargonet 09.45 - 10.00 Svoveldirektivet – konsekvenser for næringslivet Bernt Stilulf Karlsen, styreleder, Oslo Havn 10:00 - 10.15 Utdeling av Forskningsprisen 2014 Michael Holmstrøm, administrerende direktør, Schenker AS Ordstyrer: Finn Langeland, informasjonsdirektør, Norsk Industri Lunsjprogram 12:50 – 14:00 Den norske transport og logistikk hverdagen Debatt mellom: Tore K. Nilsen, konserndirektør, Bring AS Terje Aarbog, adm. dir., DHL Express (Norway) AS Michael Holmstrøm, adm. dir., Schenker AS Robin Olsen, adm. dir., PostNord Logistics AS Ordstyrer: Kirsten Steenberg, direktør Direkte transporter, Schenker AS Returlogistikk – KING den grønne løsningen for NorgesGruppen Bjarte E. Grostøl, logistikksjef returlogistikk, Asko Norge AS 11:20 – 12:00 The World Bank’s Logistics Performance Index Lauri Ojala, Professor of Logistics Operations & Supply Chain Management, Turku School of Economics and Co-author of World Bank Logistics Index Ordstyrer: Gunnar Grini, bransjesjef Gjenvinning, Norsk Industri Ordstyrer: Kirsten Steenberg, direktør Direkte transporter, Schenker AS 12:50 – 14:00 Utfordringer/muligheter med eHandel Trender innen eHandel i Norden Niklas Hedin, CEO, Chief Architect, Centiro Solutions AB 12.00 – 12:50 Lunsj og messevandring 12:50 – 13:20 Between Asia/Pacific and E-Commerce Silje Skogstad, SVP Corporate Strategy, Deutsche Post DHL 11:50 – 12:50 Lunsj og messevandring E-handel og endrede krav til transportører Kristin Anfindsen, markedsanalytiker, PostNord Logistics 13:20 – 14:00 Dette kreves av fremtidens ERP-system? Innledning ved Peter Johansson, Sales manager, Centiro Solutions Ordstyrer: Cato Hoberg, Business Manager, Centiro Solutions AB Ordstyrer: Are Kjensli, adm. direktør, NHO Logistikk og Transport Skapa en kundfokuserad internationell expansion med ett Delivery Management System Mathias Parkhagen, Head of Operations, Nelly.com 14:00 – 14:50 Messevandring Ordstyrer: Kirsten Steenberg, direktør Direkte transporter, Schenker AS 14:50 – 16:00 Kostnader og prissetting i godstransport Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen Stein Erik Grønland, professor Handelshøyskolen BI og SITMA AS, Inger Beate Hovi, forskningsleder, Transportøkonomisk institutt. 14:50 – 16:00 Vareeierne: Logistikk som konkurransefortrinn Statoils fokusområder overfor sine logistikkleverandører Magne Herdlevær, Company Representative, Transportation and Freight Forwarding, Statoil ASA 14:00 – 14:50 Messevandring Aker Solutions : Høye krav til sine logistikkpartnere Jan Kristian Schønheyder, Global Logistics Manager, Aker Solutions AS Ordstyrer: Kirsten Steenberg, direktør International Landtransport, Schenker AS Jotun: Logistikk og lokal tilstedeværelse som et konkurransefortrinn Sissel Feen Larsen, Group Supply Chain Manager, Jotun A/S Ordstyrer: Cato Hoberg, Business Manager, Centiro Solutions AB 14:50 – 15:20 Rotterdam havn. How to create intermodal shifts and efficiency in the harbor Joyce Bliek, director of Containers & Breakbulk/ Patrick Vroegop, Business Manager Shortsea & RoRo Containers, Breakbulk & Logistics, Port of Rotterdam 14:00 – 14:50 Messevandring Hva oppnådde vi ved å benytte transparente kostnadsmodeller i våre transportforhandlinger? Stig Ervik, administrerende direktør, Elretur AS Ordstyrer: Erik Stephansen, nyhetsredaktør, Nettavisen Regjeringens satsing på prioriterte veier Bård Hoksrud, statssekretær (Frp), Samferdselsdepartementet Slik håndterer vi utslippskrav og øker vår service Ole Sævild, adm. direktør, Sea-Cargo Ordstyrer: Hans Kristian Haram, daglig leder, Shortsea Promotion Center Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no 12:20 – 13:20 Lunsj og messevandring 12:20 – 13:20 Lunsj og messevandring 13:20 – 14:20 Hva skal til for å få et velfungerende jernbanenett Regjeringens jernbanepolitikk John-Ragnar Aarset, statssekretær (H), Samferdselsdepartementet Jernbanen - en ny organiseringsmodell Geir Isaksen, konsernsjef, NSB Næringslivets krav til en velfungerende jernbanestruktur Erling Sæther, direktør næringspolitikk, NHO Logistikk og Transport Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no 14:20 – 14:40 Messevandring 14:40 – 16:00 Nye rammebetingelser for sjøtransport Ja til Sjøveien Arnt-Einar Litsheim, direktør, Norsk Havneforening Ordstyrer: Finn Langeland, informasjonsdirektør, Norsk Industri Ordstyrer: Kirsten Steenberg, direktør Direkte transporter, Schenker AS Vekst i europalast direkte til Vestlandet i container Arne Jakobsen, adm. direktør, North*Sea Container Line Debatt mellom statssekretær Bård Hoksrud (Frp) og stortingsrepresentat Eirin Sundt (Ap) Regjeringens erfaringer fra sjøtransport et år etter Jon Georg Dale, statssekretær (Frp), Samferdselsdepartementet 15:20 – 16:00 Trends and forecasts concerning the airfreight market? Frank Naeve, Vice President Program eCargo, Lufthansa Cargo Suksessfull overføring av gods Felix H. Tschudi, styreleder og CEO, Tschudi Shipping Company AS 13:20 – 14:20 Transportnyheter - dagsaktuelle saker til debatt I denne sesjonen vil vi ha fokus på dagsaktuelle hendelser som opptar en samlet transportnæring. Nordisk logistikkbarometer Katrine Hansesætre, Logistics and market analyst, PostNord Logistics AS Ordstyrer: Erik Stephansen, Nyhetsredaktør Nettavisen 14:20 – 14:40 Messevandring 14:40 – 16:00 Jernbanedebatten 2014: – Infrastruktur med lønnsomhet for næringslivet – Hva koster et forsinket godstog? Askill Harkjerr Halse, forsker, Transportøkonomisk institutt Olav A. Veum, styreleder, Norges Skogeierforbund, Jon Austrheim, avdelingsdirektør Trafikk og distribusjon, Schenker AS, Stein Lier-Hansen, adm. direktør Norsk Industri, Gunnar G. Løvås, assisterende Jernbanedirektør, Jernbaneverket Duell mellom medlemmene i Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol(Ap) & Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H) Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no Kveldsprogram 12:15 - 13:00 16:00- 16:45 17:00- 17:45 18.00- 19.00 19:00 19:30 – 22:45 Debatt: Rekruttering og kompetanse i transport og logistikkbransjen Vinnere av studentprisen Bedriftspresentasjonen Lokale: Utstillingscenen «Vorspiel med Kristiansen og Strand» Apéritif Lokale: Utstillingscenen Lokale: Q 6 Presentasjon av beste masteroppgave Presentasjon av beste bacheloroppgave PostNord Logstics, Nor Lines, NHO Logistikk og Transport, Bring Festmiddag med underholdning av Marion Ravn Ordstyrer: Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI Ordstyrer: Torill Bergseth, kompetanseleder, NHO Logistikk og transport Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Henrik Höjsgaard, konserndirektør, Proffice, Kjetil Tvedt, fagsjef, Norsk Industri, Posten Ordstyrer: Finn Langeland, informasjonsdirektør, Norsk 14 Industri Lokale: Utstillingscenen Tidligere sjefsredaktør i Dagsavisen Arne Stand og tidligere TV2 politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen kommer og setter søkelys på samferdselspolitikk. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Lokale: I baren L WATSO N LOKALE: Q 1 Best praksis og nye logistikktrender FO TO: ISA BE Åpning Kostnadskutt og lønnsomhet Lokale: Luftrommet Konferansier: Erik Stephansen, nyhetsredaktør, Nettavisen 15 TIRSDAG 21. OKTOBER Nasjonal transport Samferdselsløftet LOKALE: Q 6 Forskningsprosjekt innen logistikk Miljøfokus LOKALE: Q 3 09:00 – 10:10 LOKALE: Q 4 Supereffektiv kysttransport – GodsFergen Eivind Dale, prosjektleder, DNV GL Tverrforbindelsen over Oslofjorden – et nasjonalt veiprosjekt Tverrforbindelsen over Oslofjorden viktig for næringslivet Petter Ellefsen, spesialrådgiver, Vekst i Grenland Mulighet før økt kysttransport Logistikkansvarlig hos vareeier Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Geir Berg, rådgiver, SITMA 09:00 – 10:10 Urban Freight: Fremtiden innen bydistribusjon Hvordan blir varene distribuert i Oslo sentrum om 10 år? Utfordringer og muligheter med konsolideringssenter. Helge Jensen, sjefingeniør i Bymiljøetaten, Oslo Kommune 09:00 – 10:10 Miljøfokus i transportbransjen? Effektiv innsamling av panteemballasje gir økt miljøfokus Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør, Norsk Resirk AS Ordstyrer: Hans Kristian Haram, daglig leder, Shortsea Promotion Center Ordstyrer: Erling Sæther, direktør næringspolitikk NHO Logistikk og Transport 10:10 – 10:50 Messevandring 10:10 – 10:50 Messevandring 10:50 – 12:10 Intermodalitet jernbane, vei og havn Hva hindrer intermodalitet i Norge Geir A. Mo, administrerende direktør, Norges Lastebeileier-Forbund 10:50 – 12:00 Samspill mellom havn og næringsliv Snuhavnprosjektet Northcape Turnaroundport Fred Persen, IR kontakt Northcape Turnaroundport AS 09:00 – 10:10 Velg Sjøveien – Kyst Fremtidens transport innenlands Tor Arne Borge, adm. direktør, Nor Lines AS Hvordan få effektiv intermodalitet for jernbanen Kjell I. Maudal, leder terminaler, Jernbaneverket Logistikk-knutepunkt i Norge på ville veier? Hans Kristian Haram, daglig leder, Shortsea Promotion Center Konkrete behov og tiltak for overføring av gods fra vei til sjø Ole Laurits Haugen, ordfører, Hitra Kommune Narvik havn - intermodal i alle retninger Rune J. Arnøy, havnedirektør, Narvik Havn KF 12:10 – 13:00 Lunsj og messevandring Er Göteborgs Hamn klar til å overta norsk containertransport- vei eller bane? Magnus Kårestedt, CEO, Göteborgs Hamn AB Debatt mellom foredragsholderne Læringspunkter for etablering av miljøvennlig og effektive løsninger i bydistribusjon Kristin Ystmark Bjerkan, forsker, SINTEF Citylogistikk København fra ide til virkelighet? Christina Bech Godskesen Andersen, Project Manager Citylogistik-kbh, Copenhagen Business School Ordstyrer: Yngve Sjåstad Andreassen, markedssjef, Jernbaneverket Hva koster det å være miljøvennlig? Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI TIRSDAG 21. OKTOBER KL. 13:00 Den tradisjonelle samferdselsdebatten avslutter konferansen. Her vil statsråd Ketil Solvik-Olsen møte fraksjonslederne fra de ulike partiene til debatt om det da framlagte statsbudsjettet. Hva har regjeringen oppnådd etter et år med makten i samferdselsdepartementet, hva er gjort vedrørende finansiering av infrastruktur, hvordan vil innføringen av svoveldirektivet påvirke transportnæringen fra nyttår og hva gjøres for å få en pålitelig jernbanetransport er bare noen av temaene en berører. Beregning av CO2 i leveransekjeder Olav Eidhammer, forsker, Transportøkonomisk institutt 10:10 – 10:50 Messevandring 10:10 – 10:40 Messevandring 10:50 – 12:10 Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran, programstyrets leder og havnedirektør, Oslo Havn 10:40 – 11:20 Svoveldirektivets konsekvenser for sjøtransporten i Norge? Svoveldirektivet og et bedre fungerende LNG- marked Geir Høibye, spesialrådgiver, Næringslivets NOX-fond Næringslivets nytte og erfaring med SMARTRANS-prosjekter Ole Andreas Hagen, kommunikasjon- og markedsdirektør, PostNord Logistics AS Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator. Politiskanalyse.no 12:10 – 13:00 Lunsj og messevandring Den STORE samferdselsdebatten Miljøfokus på Deep Sea skipstransport: Design og kontinuerlig utvikling Jan Øivind Svardal, Vice President Newbuildings & Projects, Grieg Star Ordstyrer: Solveig M. Haaland, seniorrådgiver, GS1 Norway Ordstyrer: Øystein Strandli, Spesialrådgiver Norges forskningsråd 12:10 – 13:00 Lunsj og messevandring LOKALE: UTSTILLINGSCENEN Ordstyrer: Astrid Bjørgen Sund, Forskningsleder, Sintef SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen Eirik Skjetne, sjefingeniør, Vegdirektoratet Aktuelle tema på Transport & Logistikk 2014 Konsekvenser for norske industribedrifter Knut E. Sunde, direktør, Norsk Industri 11:20 – 11:40 Beinstrekk 11:40 – 12:20 Kostnadseffektiv person-transport - utvidelse av arbeidsmarkedsregionen? Fremtidens ekspressbuss tilbud er her Bjørn Morten Skudsveen, direktør, Nettbuss Ekspress AS Skap en effektiv arbeidsreise Foredrag med systemleverandørene Optidev, Icomera - Giant leap 12:20 – 13:00 Lunsj og messevandring Fraksjonslederne: Fra venstre Janne Sjelmo Nordås (Sp), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Abid Q. Raja (V), komitèleder Linda C. Hofstad Helleland (H) og Eirin Sund (Ap). Godsfergen TIRSDAG 21. OKTOBER KL 09:00 Prosjektet GodsFergen er et produkt av kampanjen «Velg sjøveien», som ble avrundet for to år siden ble Transport og logistikk 2012 her på Gardermoen. GodsFergen er verktøyet som skal gjøre det mulig for vareeiere, transportkunder og speditører å velge sjøsprøyt framfor godstransport på vei. Spennende foredrag fra både vareeiere og transportører vil bli presentert her. Den norske transport og logistikk hverdagen MANDAG 20. OKTOBER KL. 12.50 Hva er det som påvirker den norske transporthverdagen – hva er det som er prioriterte oppgaver for de store samlasterne. I denne sesjonen har vi for første gang samlet alle lederne fra de store samlasterne: konserndirektør Tore K. Nilsen i Bring AS, administrerende direktør Terje Aarbog i DHL Express Norway, administrerende direktør Michael Holmstrøm i Schenker AS og administrerende direktør Robin Olsen PostNord Logistics AS vil være med her. Svovelhodepine for transport MANDAG 20. OKTOBER KL. 09:00 og TIRSDAG 21. OKTOBER KL. 10:20 REbatten O T S e l sd e De n Sa m s f er d Kostnadsøkninger mellom 5 og 30 % for sjøtransport betegnes som sannsynlig når de nye utslippsgrensene for svoveloksider trer i kraft 1. januar 2015. Vareeiere frykter at økte kostnader vil sette skipene flere år tilbake i konkurransen med andre transportformer. Hva er status i oktober 2014 og hvilke tiltak vil myndighetene iverksette. 13:00 – 14:30 LOKALE: Q 1 Regjeringens politikk for en effektiv infrastruktur for transport Kostnadskutt og lønnsomhet MANDAG DEN 20. OKTOBER KL. 10.40 OG 14.40 Kostnadskutt og lønnsomhet i transportkjeden er noe som er i fokus både hos speditører og hos transportkjøperne. I sesjonen kostnadskutt i verdikjeden og i sesjonen logistikk som konkurransefortrinn treffer du bedrifter som Statoil, Coop, Aker Solutions og Jotun som forteller om sine erfaringer. Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister (Frp) PANELDEBATT Eirin Sund (Ap), Abid Q Raja (V), Janne Sjelmo Nordås (Sp), Linda C. Hofstad Helleland (H), Hans Fredrik Grøvan (Krf), Heikki Holmås (Sv) 16 nr. 2 juni 2014 Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no ogLogistikk Atle Kvamme,Nettverk Bergen Næringsråd Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 17 Schenker Consulting Bylogistikk Vil ha 100 nye vareleveringslommer i Oslo sentrum Bedre lager- og transportløsninger Schenker Consulting bidrar med å effektivisere næringslivets logistikk gjennom analyser og utredninger av lagerog transportløsninger, import, eksport, toll og tjenester knyttet til logistikk og transport. Schenker Consulting gir råd om transport, lager, innkjøp, internasjonal moms, ATA Carnet, IT, toll, eventlogistikk og tilstøtende fagområder. Importerer du varer til Norge? Eller eksporterer du varer? Lurer du på hva det er viktig å ha kontroll på i handelen med utlandet? Ønsker du bedre kontroll på kostnadene knyttet til importen? Stort nettverk -Vi kan gi din bedrift grunnleggende innføring i de viktigste tollrutinene for norsk import, samt hvilke rutiner det er viktig å ha etablert i egen virksomhet, sier Elisabeth Nordeng i Schenker Consulting. -Våre konsulenter har laget løsninger for bedrifter som har bidratt til å redusere kostnader og kapitalbinding i mange bedrifter, sier Elisabeth Nordeng. Våre analyser har gitt mer effektive transportopplegg og mer rasjonelle varestrømmer. Vi tar store og små oppdrag og kan også leie ut våre konsulenter til større prosjekter i bedriftene i forbindelse med analyser, tiltak og gjennomføring av logistikkplaner. 18 -Når vi jobber for kunder søker vi å finne kundens primærønsker som må oppfylles. Det kan for eksempel være at kunden mener effektiviteten i sin lagerløsning i dag ikke viser akseptabel effektivitet. Vi kan da gå inn og lage beregninger som viser konsekvensene av å redusere lagervolum, kapitalbinding, forenkle prosesser og forbedre distribusjonen inn og ut fra lageret, sier Nordeng. -Andre kunder mener de må få bedre service, kanskje etter kundeklager. Vi kan da komme med forslag til raskere gjennomstrømning, se på emballasje og forpakning, samt håndtering og leveringsservice, fortsetter Nordeng. Ofte er det ikke så store grep som skal til før man opplever klare forbedringer. Hvordan kan kunden se at dere har gitt merverdi? -Heldigvis blir våre leveranser raskt synlig i kundens regnskaper. Det går ikke lang tid før han ser at her har man spart penger og forbedret produktiviteten. Hvordan går dere frem? -Vi prøver å identifisere mulige forbedringer hos kunden så enkelt som mulig. Deretter etableres en felles forståelse med kunden om hva vi bør prioritere og så dreier det seg om å gjennomføre de tiltak vi har avtalt. Kan du gi et eksempel? -Ta for eksempel lagerlokalisering. Vi kan i samråd med kunden finne den beste plasseringen av lageret. Videre om han bør leie lager eller eie det selv. I dette arbeidet ser vi på varestrømmer og modellberegninger for ulike alternativer. Oppdragene er svært forskjellige og omfatter mange forskjellige fagområder. I et oppdrag fra en importør fra et EU-land skulle vi finne frem til aktuell lovgivning i aktuelle land, internasjonal moms og foreta en avgrensning mot skattemyndighetene. I et annet oppdrag gjennomførte vi analyser for en norsk eksportør, som viste hvor et sentralisert Europalager og ulike produksjonsenheter burde lokaliseres. Kunnskapsdeling Schenker Consulting i Norge inngår i et nettverk med flere enn 30 konsulenter i Norden og har lokale fagkontakter over hele landet. Vårt hovedkontor er i Oslo. Av Einar Spurkeland Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Distribusjonssjåførene blir kjeppjaget i Oslo sentrum og møter liten forståelse verken hos kommunen eller etatene som skal håndheve reglene for gatebruk i sentrum. Denne kraftsalven kommer fra distribusjonssjef Aksel Louis Grimsgaard ved kjørekontoret til DB Schenker på Alnabru. Grimsgaard ønsker seg minst 100 nye vareleveringslommer i sentrum innenfor Ring 2, hvor det kun er tillatt å stoppe for biler med eget oblat som viser at de driver varedistribusjon i området. I forbindelse med varelevering om morgenen må det være all stans forbudt for personbiler. Er det nok for å få orden på trafikkforholdene i sentrum? -Nei, på ingen måte. Det vil være en fin start på bedre bylogistikk. Disse vareleveringslommene må ha kameraovervåking slik at verken drosjer, håndverkere eller privatbiler stopper der. Kommunen må også alliere seg med et antall borttauingsbiler som fjerner uvedkommende. Bøter hjelper ikke. Min erfaring er at mange av de som står i dagens vareleveringslommer bruker dette som alternativ til P-hus. Boten på 700 kroner blir en kostnad for å kunne stå rett utenfor der de jobber. I dag risikerer sjåførene å måtte trille varene med jekketralle opp mot 50 meter fra bil til varemottak. Det sier seg selv at dette blir dyrt både for oss og kunden. Hva med privatbilkjøringen i sentrum? -Jeg tviler på at vi kommer utenom å stenge sentrum for personbiler i visse perioder, for eksempel fra 06:0012:00. De som må til byen med bil kan da parkere gratis på innfartsparkering og få en billig kollektivbillett den siste kilometeren. Dette er vel et upopulært tiltak? -Jeg skjønner at noen reagerer, men Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 pendlere som bare lager kø og kaos i Oslotrafikken bør henvises til innfartsparkering. Uavhengig av hvor mye hver bil forurenser, så beslaglegger privatbilene store arealer og gategrunn som gjør det vanskelig å få en effektiv bylogistikk. Jeg er klar over at forslaget vil hisse opp enkelte mennesker, men jeg er nødt til å tenke på hva som gagner logistikken og ikke den enkeltes frihet til å lage kø. Hvordan vil du gjøre dette rent praktisk? -Oslo kommune kunne starte med en pilot, for eksempel i området Bygdø Allè/Frogner, hvor man kunne innføre strenge krav til gatebruk og fjerne biler som ikke skal stå og ta opp gateplass. Regelverket må håndheves meget strengt, slik at alle gatebrukere forstår hvilket regime som gjelder. Tiltaket vil nok kreve god informasjon og skilting, slik at det ikke er noen tvil om hva som gjelder. Overdriver du ikke betydningen av dette? -Nei, på ingen måte. De vanskelige kjøreforholdene og ofte umulige leveringsforhold i sentrum førere til høyere kostnader enn nødvendig. Vi må bruke mer tid samt flere biler og sjåfører enn nødvendig. En distribusjonsbil koster anslagsvis 1,0 million kroner å holde gående pr. år. I DB Schenker har vi ca. 100 biler i Oslotrafikken. Med en effektiv bylogistikk viser våre beregninger at vi kan redusere antall biler med 10 prosent og kostnadene med 10-15 prosent. Det utgjør for bare denne distribusjonen en mulig kostnadsreduksjon på 15 millioner kroner pr. år. Kan offentlige myndigheter bidra til bedre bylogistikk? -Myndighetene fastsetter jo regelverk og forteller oss hvordan vi skal bruke gatenettet. Her har de store påvirkningsmuligheter. Bedre fremkommelighet for oss vil redusere klimautslip- pene og kostnadene. Myndigheter og næringslivet kan også se på sine krav til tidslukeleveringer. Ofte fører bestemte leveringskrav med hensyn til leveringstid til at vi må kjøre unødig mer enn nødvendig. Mange steder kan vi heller ikke levere varer fra ulike leverandører samtidig og må sende flere biler. Det er følgelig flere lite rasjonelle opplegg som ikke styres av oss, men som vi må forholde oss til. Er nye regler nødvendig? -Vi har mange regler og standarder samt masse erfaring som burde tilsi at det ble tatt større hensyn til varelevering. Når kommunen godkjenner varemottak med høyde på 2,70-2,80 meter, så virker det som man ikke har fulgt med i timen med hensyn til hvilke kjøretøyer som skal levere varer der. Her blir det ofte ansvarsfraskrivelse som egentlig burde gå under kategorien kunnskapsløshet. Dersom myndighetene håndhevet de reglene vi har, så tenker jeg mye ville være gjort. Hva bør bransjen bidra med? -Vi må automatisere informasjon og kommunikasjon mellom sjåfør, mottakssted og kjørekontor. I dag må sjåføren huske altfor mange detaljer for å kunne gjøre jobben sin. Verktøyet har vi, men det blir ikke alltid benyttet. I dag har de fleste en smarttelefon. Her ligger også fremtiden for sjåførene med hensyn til å effektivisere selve leveringene, hindre køkjøring og ellers holde bilen i gang. Fremtiden heter nok flåtestyring og tettere oppfølging av sjåførene. Av Einar Spurkeland 19 Modulvogntog Et modulsett er intermodalt. Det vil si at enhetene også kan lastes både på bane og bil. Ingen konkurranse mot skip Konkurranseflaten mot skip er minimal, noe som betyr at introduksjon av modulvogntog neppe vil føre til overgang fra skip til veg. Konkurranseflaten mellom skip og bil er begrenset stort sett til import/eksport for såkalt Europalast, dvs. laster mellom kontinentet, langs E6 gjennom Sverige til Østlandet. På denne strekningen er modulvogntog allerede tillatt. Begrensninger i bruk av ulike transportmidler vil svekke næringslivets konkurranseevne. Et stamnett for modulvogntog vil styrke næringslivets konkurranseevne fordi det reduserer kostnadene pr. tonn med 20 prosent der modulvogntog benyttes. Klimagevinsten er den samme ved at forbruket av drivstoff pr. tonn reduseres tilsvarende. Vil gjøre det enklere å benytte modulvogntog NHO Logistikk og Transport foreslår at ordningen for modulvogntog utvides til et nasjonalt vegnett, og henviser til at regjeringen i sin tiltredelseserklæring uttalte at bruk av modulvogntog skulle gjøres til en permanent ordning. Nå er det tillatt med modulvogntog bare på en begrenset del av hovedvegnettet på Østlandet samt fra riksgrensen til Sverige og Finland til et antall byer i Nord-Norge. Dette forklarer at bransjen ikke har kunnet nyttiggjøre seg de kostnads- og miljøgevinster modulvogntog representerer. Forbudet mot farlig gods på modulvogntog fører også til mindre anvendelse. 20 Liten ulykkesrisiko Det er ikke registrert hendelser eller ulykker knyttet til modulvogntog. En rapport fra tilsvarende forsøksordning i Danmark viser at ulykkesfrekvensen er lavere for modulvogntog enn for andre vogntog. Stabiliteten er minst like god som for andre kombinasjoner på grunn av forholdet mellom høyde, lengde og antall aksler samt gode styringsegenskaper. To modulsett med fullt lass erstatter tre ordinære vogntog. På grunn av at det stort sett er volumgods fører ikke modulvogntog til nevneverdig mer vegslitasje enn ordinære vogntog. Driftskostnader og miljøutslipp pr. fraktet tonn er 20 prosent lavere enn sammenlignet med ordinært vogntog. Sporingsegenskapene er på linje med trekkvogn og semitralle. Modulvogntoget trenger ikke ekstra plass for å snu, men stikker udelt lenger ut fra rampe. Erfaringene fra Sverige og Finland, som i mange år har hatt modulvogntog uten restriksjoner på hele sitt vegnett, viser at ulykkesfrekvensen er lavere enn på vanlige vogntog. Beregninger av de samfunnsøkonomiske konsekvenser av ordningen konkluderer med positiv samfunnsnytte. Dette tilsier en utvidelse av ordningen i forbindelse med at den gjøres permanent. Treg saksbehandling Saksbehandlingen er i dag unødig tungvint og fremstår som meget arbeidskrevende. Både søknad om hovedstrekninger og for tilknytningsstrekninger kreves forskriftsendring med tilhørende høring og forskriftsendring i hvert enkelt tilfelle. Dette gjør ordningen lite dynamisk i forhold til nye behov i markedet. Et eksempel Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 på saksbehandling kan illustrere saken: Søknad om å tillate modulsett langs E6 og Rv 3 mellom Oslo og Trondheim ved driftsstans på godstogene ble sendt fra NHO Logistikk og Transport den 12. august i 2013. Samferdselsdepartementet brukte tre måneder på å behandle saken inklusive høring før de sendte sin positive anbefaling til Statens vegvesen. Vegvesenet sendte saken på ytterligere ny høring den 13.2.2014 med høringsfrist 4. april i år. Den 2.5.2014 stod forskriftstillatelsen å lese i Lovdata. I løpet av de ni månedene som har gått siden søknaden ble sendt har Dovrebanen hatt mange stengninger for godstrafikk, både planlagte og uforutsette. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har i alle strekningssøknader vært mellom ni måneder og et år. Det bør kunne lages en enklere prosedyre. Vanskelig å finne lovlig rute Forskriften med lister over hvilket vegnett som er åpent for modulvogntog er vanskelig tilgjengelig. For å finne eksempelvis strekningen E6 Svinesund grense til E6 Lillehammer må man inn på lister som for det første er delt inn i vegvesenets regioninndeling, deretter fylkesinndeling og deretter hver delstrekning som ligger innenfor fylket. For tilfellet E6 Svinesund-Lillehammer Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 må man inn på listen på 6 steder for å finne hele strekningen. I tillegg kommer tilknytningsstrekninger frem til terminaler og grossistlagre som kompliserer letingen ytterligere. NHO LT har tidligere anmodet Vegdirektoratet om å lage digitale kart med hovedstrekninger og klikkpunkter i kartet for hver tilknytningsstrekning, men det er til nå ikke etterkommet. Mangler omkoplingsplasser Det er også ønskelig med en veileder for omkoplingsplasser – det vil si anbefalte steder hvor modulvogntog kan koples om for transport utenfor modulvogntognettet. I danske regler er det også en generell tillatelse om å kunne kjøre en kort strekning utenfor modulvogntognettet. Dette kan skyldes at innhenting eller levering skal skje til virksomhet utenfor nettet. Når ordningen skal gjøres permanent bør nettet for modulvogntog kunne utvides, slik at vi kan få et stamnett av ruter for hele landet fordi nettet ivaretar behovet for bilfremføring mellom samlastterminaler. Slik fremføring foregår stort sett på kvelds- og nattetid. Nettet knytter store grossistlagre sammen. Eksempelvis er lagerstrukturen i matvaresektoren lokalisert i grove trekk på de samme stedene på lik linje med terminalstrukturen for samlastselskapene. Det er uhensiktsmessig å betrakte enhver endring av strekninger som en forskriftssak med tilhørende høringsprosess. Dette er ressurskrevende og beslaglegger høringsparter og Statens vegvesen unødig mye arbeid og tidsspille. Vårt forslag til fremtidig ordning for modulvogntog er denne: Vegdirektoratet fastsetter rutenettet for modulsett. Vårt forslag er illustrert ved vedlagte kart. Rutenettet inkluderer de strekninger som allerede er tillatt og med tillegg nye strekninger, som til sammen gir et tilnærmet landsomfattende nett. Nye hovedstrekninger fastsettes av Vegdirektoratet, enten ved selvstendig vurdering av faglig art eller ved søknad fra aktører. Vegdirektoratet har kompetanse til å fastsette strekninger både på riks-, fylkes- og det kommunale vegnettet, dvs. at kompetansen innebærer fastsettelse av vekter og dimensjoner på hele det offentlige vegnettet, uavhengig av hvem som er vegeier. Søknad om tilknytningsstrekning, dvs. fra terminal, industritomt, grossistlager, mv. til hovedstrekning, skjer til det stedlige regionvegkontor. Regionvegkontoret har kompetanse til å vurdere hver strekningssøknad på faglig basis samt å avgjøre saken. Forskriftsfesting og høring for hver enkelt strekning bør avvikles. Av Einar Spurkeland 21 Kundefokus Varner-Gruppen utvider samarbeidet med DB Schenker Varner-Gruppens kjeder i Norge har siden 1. april 2014 flyttet all sin butikkdistribusjon over til Schenker AS. -Jeg var spent, men aldri nervøs i starten, sier distribusjonssjef Maureen Haukland. Vi vet at produksjonen må trimmes hele tiden og at vi må være løsningsorientert. Jeg opplever at det er nettopp slik DB Schenker fremstår i samarbeidet. Det er godt å se at vår leverandør ikke legger skjul på at de har utfordringer, men viser også at dette kan overvinnes gjennom godt samarbeid og partnerskap der vi har felles mål. -Vi har i samarbeid med DB Schenker fått laget gode helhetsløsningen der våre varer går i dedikert vareflyt, som gjør at vi kan levere til 95 prosent av våre butikker i løpet av formiddagen, sier Maureen Haukland i VarnerGruppen. Tidsstyrte leveranser gjør at vårt butikkpersonale får en enklere hverdag og kan fokusere på salg. Marit Dyrli (t.v.) og Maureen Haukland ordner logistikken. -Før oppstart testet vi ut den nye løsningen og resultatene viste at vi ikke vil ha noen problemer med å ta unna de volumene Varner-Gruppen vil levere, sier Salgssjef/KAM Marit Dyrli. Daglig kommer det 8-10 lastebiler til Alnabru med varer fra Varner sine lagre i Vestby og på Gardermoen. Styringen av prosjektet skjer via et eget kontrolltårn med dedikerte personer for å sikre høy leveringskvalitet. Det er laget en omfattende logistikkløsning hvor mange personer i vår organisasjon har bidratt. Grundig prosess - Etter en grundig prosess for å finne den beste transportleverandøren 22 i Norge ble konklusjonen at DB Schenker leverte den beste og mest fremtidsrettede løsningen, sier Head of Logistics, Anders Eriksson i VarnerGruppen. Vi må ha en stabil og pålitelig partner som kan bidra inn mot våre totale logistikkløsninger. For oss er DB Schenker et riktig valg. -Jeg er jo svært glad for at VarnerGruppen har gitt oss tilliten, sier CEO Michael Holmstrøm. Logistikkbehovet Varner-Gruppen ønsker å få dekket er tilpasset vår produksjon og egner seg for oss. Våre transportløsninger, IT-opplegg og andre tjenester er jo også tilpasset denne typen gods hvor vi henter på et lager, sorterer og leverer til butikker. Varnerkontrakten vil antagelig øke som følge av at samarbeidet videreutvikles. Det betyr at vi øker våre volumer hos Varnergruppen fra 1,2 millioner kolli til ca. 3,5 millioner kolli. Varner-Gruppen skal i 2016 etablere et nytt lager i Sverige, hvor det skal lages gode logistikkløsninger for lageret. Her vil det bli et automatisert høylager (Autostore). Selskapet ser store effektiviseringsmuligheter gjennom sentralisering av lageropplegget. Dedikert team DB Schenker har satt opp et dedikert team av dyktige medarbeidere, som sikrer de daglige leveransene og oppfølging av disse. Alle de 165 butikkene i Oslo-området ble besøkt og tidsluker satt opp før rutene ble laget. -I den Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 daglige trafikken på Østlandet er det over 100 biler med varer for VarnerGruppen. 4 dedikerte biler håndterer også tidlig leveringer fra kl. 07:00, sier Bela Kaperi fra distribusjonsavdelingen. Til terminalene ellers i landet har trafikkavdelingen satt opp egne løsninger, der Terje Meyer følger opp sendingene i samarbeid med produksjonsavdelingen. Jon Eivind Børresen i kontrolltårnet for Varner tar hånd om avviksmeldinger og finner løsninger på gods som etterlyses. Her er kontakten med Varner sine lagre viktig. Daglige møter mellom utvalgte nøkkelpersoner sørger for at ajouriteten blir god og avvik blir håndtert: Kamilla Heen og Fredrik Stavik (logistikk), Trond Kjølstad (ledelsen), Endre Welo (produksjonsledelse), Jon Eivind Børresen (kontrolltårn), Espen Gulbrandsen (driftslogistikk), Terje Meyer (trafikk), Morten Karmsteen (befrakter), Bela Kaperi (distribusjon) og Marit Dyrli (salg). Fashionmarkedet Fashion er et marked som varierer med konjunkturene, men Varner-Gruppen kunne notere rekordår i 2013 til tross for at den internasjonale økonomien har flatet ut. Varnergruppen følger nøye med på de ulike markedssegmentene og har data som sier at kvinner kjøper 3-4 ganger så mange varer som menn, men det er mennene som legger mest penger igjen i butikkene. Likeså vet vi at Cubus på Torgalmenningen i Bergen har den høyeste butikkomsetningen i Norge. Gruppen har også Fra venstre: Bjørn Tore Elstad, Michael Holmstrøm, Maureen Haukland, Anders Eriksson og Marit Dyrli. Bak: Lars Arne Brøttem. orientert seg mot netthandelen og ser at kjedene må ha tilbud om kjøp og salg på nettet, men med mange butikker kan de også yte god service til de som vil handle over disk, bytte varer eller ønsker kontakt med en butikkmedarbeider. BikBok har drevet netthandel i 2 år, Cubus og Dressmann XL siden oktober 2013, mens hele Dressmann starter opp med dette i oktober 2014. Varnergruppen representerer kjedene Bikbok, Carlings, Cubus, Dressmann, Dressmann Xl, Vivikes, Varner, Volt, Wearhouse Wow Og Urban. Varnergruppen importerer varer fra Fjerne Østen, Kina og flere andre land til sine 689 butikker i Norge. Konsernet har butikker også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Island og Polen. Frank Varner åpnet sin første butikk i Oslo i 1962 og er i dag en internasjonal kleskjede. I 2015 skal Bik Bok, Carlings, Cubus og Dressmann åpne butikker i Østerrike. Videreutvikler samarbeidet Anders Eriksson forteller at Varnergruppen har store forventninger til samarbeidet med DB Schenker. Vi har store planer for utvikling av lagre og logistikkløsninger knyttet til dette. For oss er det betryggende å ha med DB Schenker som partner etter å ha hatt en stor andel av vår transport i mange år. -Oppdraget bidrar til bedre utnyttelse av Alnabru og vårt nettverk i hele Norge, sier Head of salg og kundeløsninger Bjørn Tore Elstad. Jeg er veldig glad for at Varner-Gruppen satser 100 prosent på oss som deres leverandør. Av Einar Spurkeland Bibel for vegbrukere Vegtrafikklovgivningen er et nyttig verktøy for vegbrukere, enten man kjører store eller små biler, triller sykkel eller bruker beina. Alle trafikanter trenger en viss kunnskap om hvordan man oppfører seg i trafikken. Alle trafikkskilt er omtalt og gjengitt på en enkel måte. Enten du kjører eller eier en lastebil, så finner du her det du bør vite om trafikken enten det gjelder kjøre- og hviletid, Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 krav til kjøretøy eller andre viktige spørsmål. For alle som driver trafikkopplæring er boken også et nyttig oppslagsverk. Boken er fornuftig disponert med komplett informasjon for ulike emner, blant annet forsikring, krav til kjøretøy og utstyr, periodisk kjøretøykontroll, førerkort, trafikkopplæring, sikkerhet, parkering, avgifter, motorsport, yrkestransport og mye annet. Utgiver: Cappelen Damm. 23 Alt innen bilvaskutstyr Tammermatic storbilvask Totalleverandør av vaskeanlegg for storbil • Vaskemaskiner • Selvvaskeanlegg • Kjemi • Vanngjenvinning • Betaling /registreringssystem Ultima fra Tammermatic leveres i flere utførelser: • Flere programmeringsmuligheter. • Høytrykksystemet er ytterligere forbedret for enda bedre resultat. Kontakt oss for mer informasjon og tilbud! bilvaskutstyr.no Holta & Håland Bilvaskutstyr AS | Nasjonalt kundesenter: tlf. 815 30 224, [email protected] Yrkessjåførutdanning Etterutdanning Crawford OH1042 Neste generasjon leddheiseporter NKI Forlagets læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører består også av: • PowerPoint-presentasjon som følger læreboka modul for modul • Instruktørkurs med eksempler og oppgaver fra læreplanen for etterutdanning • Ordbok for yrkessjåfører NKI Forlaget har også komplett læreverk for grunnutdanning av yrkessjåfører. Yrkessjåfør. Modul 1. Vegtransporten og samfunnet Yrkessjåfør. Modul 2. Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Yrkessjåfør. Modul 3. Kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy Yrkessjåfør. Modul G4 og G5. Godstransporten. Vilkår og praksis Yrkessjåfør. Modul P4 og P5. Persontransporten. Vilkår og praksis Yrkessjåfør. Modul 6. Sikker atferd på vegen Nye Crawford OH1042 fra ASSA ABLOY Entrance Systems er moderne, robust og fylt av innovasjon. Det gir deg størst mulig valgfrihet og fleksibilitet til den aller rimeligste driftskostnaden og vi er stolte over å ha designet, utviklet og levert alle delene selv. Finn ut mer på assaabloyentrance.no www.nkiforlaget.no ISBN 978-82-562-7314-0 9 788256 273140 På Schenker Alnabru har vi nylig byttet til 84 nye porter med motor og automatikk, samt vårt lysstyringssystem Dock-In og vårt Crawford Monitoring System. Etterutdanning Person- og godstransport Yrkessjåfør – Modul 1 – 6 Et brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører. Fagene skal utvikle kompetanse innen transport og logistikk. Komplett for grunn- og etterutdanning. Utviklet i nært samarbeid med transportbransjen, trafikkskoleroggodkjente skolesteder. Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet. Bøkene utgjør et helhetlig læreverk. •Mangepraktiskeeksempler •Stikkordregister •Riktillustrert Tilleggsressurser for lærerne: •Instruktørkurs •PowerPoint-serier •Ordbokforyrkessjåfører Be om nærmere informasjon og vurderingseksemplar! assaabloyentrance.no 24 Etterutdanning. Person- og godstransport Boka er skrevet av Per Haukeberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning. Han har fagbrev som yrkessjåfør og lang erfaring med utdanning av yrkessjåfører og lærere til yrkessjåførfaget. Yrkessjåfør – Modul 1 –6 Denne boka er en del av et læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører. Den er basert på Vegdirektoratets læreplan for etterutdanning og dekker temaer som er viktige for sjåførens arbeid. Boka er laget i nært samarbeid med transportbransjen og trafikkskoler. Den er lettlest, har oppgaver i slutten av hvert kapittel, kilder og stikkordsliste. Bøker som inngår i verket: 1042_Advert_210x148_NO.indd 1 Per Haukeberg Person- og godstransport Logistikk Nettverk nr.5/28/2014 2 juni 2:04:54 2014 PM Transport og logistikk Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Brukereavbøkenefårgratis tilgangtilpresentasjonsprogramiPowerPoint. Bestillinger og informasjon: Telefon: 67 58 89 00 Faks: 66 78 00 09 e-post: [email protected] 25 Europa: Mindre tomkjøring med et fritt transportmarked EUs transportkommissær Siim Kallas er bekymret for at 25 prosent av lastebilene i Europa er tomme. Årsaken er manglende returtransport og tomkjøring mellom oppdrag. Eurostat mener tomkjøring ikke er til å unngå, men at den kan reduseres. Retningsubalanse gjør at det er umulig å fjerne tomkjøring helt. Tomkjøringen er mer utbredt blant spesialkjøretøyer enn generelle biler som kan håndtere flere godstyper. Hovedproblemet med tomkjøring er manglende returtransport. Erfaringer fra tidligere oppmyking av konkurransereglene viser at tomkjøringen faller når transportørene gis muligheter til å konkurrere over landegrensene. Utviklingen viser at tomkjøringsprosenten har vist fallende trend i både gamle og nye EU-land i pe- rioden 2007-12. Ved å åpne de nasjonale veitransportmarkedene for konkurranse mener Kallas at tomkjøringen kan reduseres. Produktiviteten i europeisk landtransport har samtidig vært fallende siden 2001. Reduksjon i godsvolumene og strengere reguleringer siden 2008 har ført til lavere ulykkesrisiko for godstransport på vei. krever betydelig rekruttering i de nærmeste årene. Sjåføryrket har blitt mer komplisert og stadig mer krevende for sjåførene. De neste 10-15 årene vil 250.000 tyske sjåfører pensjoneres. Innføring av ny teknologi i veitransport vil kreve mer opplæring av sjåførene og dermed ta av arbeidstiden. Sjåførmangel Kallas mener at dersom EU opphever kabotasjereglene så vil det bli enklere for transportbedriftene å kombinere ulike godsmengder og utnytte returtransport, noe som igjen vil føre til Kallas er også bekymret for den økende sjåførmangelen i Europa. Sjåførene er også en aldrende befolkning, som Ønsker et fritt marked mindre tomkjøring og lavere kostnader. Kabotasje kan kun utføres som leietransport og ikke egentransport. Eurostat har beregnet at 2,5 prosent av transportmarkedet i EU-27 (2012) utføres med biler fra utlandet og 97,5 prosent med innlandsbiler. Kabotasje har økt i perioden 2004-12, men er fortsatt på et lavt nivå. Årsaken til dette er trolig de strenge bestemmelsene om kun tre turer i løpet av en uke. Kommisjonen har laget en rapport om transportmarkedet i Europa. Det fremgår av rapporten at 67 prosent av veitransporten er innlandstransport i det enkelte medlemsland. Kabotasje utgjør 1 prosent og internasjonal trafikk utgjør 32 prosent. I EU27 ble antall tonnkm redusert med 4 prosent i perioden 2004-12. Internasjonal trafikk har økt i perioden fra 30 til 33 prosent. Samtidig har handelen mellom landene økt kraftig. EU har 600.000 bedrifter som driver veitransport med i snitt 4 ansatte. 99 prosent av bedriftene har mindre enn 50 ansatte. Den økonomiske nedturen i Europa de senere årene har gitt svakere lønnsomhet for transportørene. Lønnskostnadene i veitransport er lavere pr. ansatt enn i andre transportsektorer i Europa. I økonomier som er åpen for internasjonal konkurranse er produktiviteten høyere enn i sektorer uten internasjonal konkurranse. Ved å åpne veitransport for internasjonal konkurranse vil produktiviteten øke. 26 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Sjåfør- og drivstoffkostnadenes andel av totalkostnadene varierer mye mellom medlemslandene: (Prosent) Land Sjåfør Drivstoff Annet Sum Danmark 56 26 18 100 Tyskland 48 35 17 100 Nederland 47 35 18 100 Frankrike 38 24 38 100 Polen 20 38 42 100 EUs medlemsland, unntatt Danmark, Tyskland, Italia, Kypros, Østerrike, Sverige og Finland, har nasjonale minstelønnslover. Kollektive avtaler benyttes i de land som ikke har minstelønnsavtaler. Distanseavhengig lønn er ulovlig i hele EU. Fordi det er store forskjeller i lønnskostnadene mellom medlemslandene er det mange som flagger ut transportvirksomheten til land med lavere lønnskostnader. I transportområdet er det enklere å sette bort oppdragene til lavkostland da virksomheten er mobil og forflytter seg hele tiden. Drivstoffkostnadene er tilnærmet de samme i hele EU, mens drivstoffavgiftene varierer, noe som fører til variasjoner i totale drivstoffkostnader. UK, Italia, Sverige, Finland og Danmark har de høyeste avgiftene, mens de nye EU-landene har de laveste avgiftene. Årsavgiftene for et vogntog varierer enda mer, og for veibruksavgifter er forskjellene enda større. Arbeidsbetingelsene varierer også svært mye mellom medlemslandene. Ulik praksis når det gjelder arbeidstid, velferdstjenester og andre arbeidsmiljøforhold skaper forskjeller mellom landene. Likeså innslag av illegal arbeidskraft, sosial dumping, kontroll, illegal kabotasje og andre driftsmessige forskjeller. Utfordringer Økende veiprising vil føre til dyrere veitransport der kjøretøyer over 3,5 tonn vil få store kostnadsøkninger. Det såkalte vignettsystemet med veiprising er allerede på plass i land som Bulgaria, Romania, Ungarn og Litauen, mens UK tok i bruk sitt system 1. april 2014. Sverige, Danmark, Nederland, Belgia og Luxembourg vil benytte Eurovignett. Latvia vil få vignett om kort tid. Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Polen og Portugal har elektronisk veiskattsystem. Dette vil også komme i Danmark, Belgia og Frankrike. Fysiske bomstasjoner finnes i Irland, Frankrike, Italia, Spania, Slovenia og Hellas. En gang i fremtiden vil det bli et felles europeisk veiavgiftssystem for tungtrafikken. Modernisering av kjøretøyparken står også høyt på EUs agenda. 26 prosent av de tunge bilene i EU-27 er over 8 år gamle. Av Einar Spurkeland 27 GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, ﬂeksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene ﬂere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Terminal Ballangen: 500 daa Dybde på 12 m Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Terminal Fornes: 160 daa Kaidybde på 16 m www.obwiik.no ! T E H Y N Hvorfor Hako Funksjonsleie? - Fast kostnad Ink lusi v se r vice Ink lusi v re se r ve de le r Ing e n ove r ras ke lse r Vil du hø re me r om f unksjonsle ie, r ing: 22 90 77 6 0 e lle r e post: john@ha ko.no Spesialt ilbu d! Ha ko mati c B 310 R WB 96 0 sy l i nd e r b ø r ste me d fe i e f u n ks j o n. Fu nksjonsle ie k r. 6.90 0 pr. Mnd e k s mva . Tillbudet varer ut 2014. Hako markedsføres og selges av Hako Ground & Garden AS, Verkseier Furulundsvei 13, 0668 Oslo, Pb. 73, Alnabru, 0614 Oslo. Tel 22907760. www.hako.no 28 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 29 SISTE ORD: Den som betaler frakten bestemmer fraktmåten! I den politiske retorikken kan en få inntrykk av at man gjennom politiske vedtak kan flytte gods fra eksempelvis veg til bane. Samfunnet kan påvirke transportmiddelfordelingen gjennom politiske vedtak, men fraktbetaleren gjør sine valg ut fra det som tjener kundene. Vi har flere tusen kunder hver dag, som vi transporterer varer for og som har kunder som forventer at varene kommer som avtalt. Fraktbetaler og kunde har avtalt et leveringstidspunkt vi må innfri. Rett nok kan vi påvirke dette i transportavtaler mellom oss og våre kunder, men innfrir ikke vi forventet leveringskvalitet, så står det en annen transportør klar til å overta på neste tur. Fleksibilitet Utenfor Jernbanens verden har bilens fleksibilitet vunnet fram. Selv om veinettet har utfordringer, er de langt større for jernbanen. For å få et moderne jernbanenett må både nettet og terminalene bygges ut, og det mye raskere. Jernbaneverket må koordinere dette arbeidet med relevante interessenter og sette opp et prioritert forslag til utbygging. Egil Verne AS Prof. Birkelandsvei 26B Postboks 233 Leirdal, 1011 Oslo Telefon 22 30 68 00 e-post: [email protected] I godstrafikken må vi ha effektive og moderne terminaler i begge endepunkter og pålitelige spor mellom terminalene med tilstrekkelig kapasitet. Når signalanlegget på Alnabru godsterminal må fornyes i løpet av få år for at ikke terminalen skal knele, Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2014 sier det sitt om de enorme utfordringene vi står overfor. Totalpakke fra A til Å Klarer ikke jernbanen å tilby en totalpakke fra A til Å, velger kundene biltransport. Prisen er kanskje høyere, men det er også leveringskvaliteten. Leveringskvalitet på bane er nedadgående. Dovrebanen var stengt 40 dager i 2013. Da sier kundene at vi må unngå Dovrebanen. Når banen står 12-15 prosent av driftstiden er den i praksis i fare for å bli avviklet som alternativ for gods mellom Oslo og Trondheim. Våre kunder forventer 97-99 prosent leveringskvalitet. Våre transportsystemer har framføring over lange strekninger om natten samt distribusjon og utlevering på dagen. Dette tilsier at det lille jernbanenettet vi har i Norge burde vært prioritert for gods om natten. Vår trafikk er planlagt til å gå på standardisert materiell på tvers av transportmulighetene bil, jernbane, båt og fly. Det handler om å planlegge en lenke fra avsender til mottaker uten unødvendig omlasting. Varene kommer fra utlandet ken tilpasses denne hverdagen. Systemene gjør at når varene er bestilt, blir de pakket i egne kolli, og styrt mot en container til Norge. Containeren er innom alle transportmåtene før den splittes opp for første gang. I dette nettverket med intermodal transport blir jernbanetransport eller bilframføring i Norge bare en liten del av den totale logistikken. Vi er det siste leddet i en kjede med store volumer, hvor vi håndterer de siste tynne transportstrømmene. Premissene settes gjennom avtale mellom avsender og fraktbetaler. Det må vi forholde oss til dersom vi skal være konkurransedyktig. Kundene bestemmer Kundene våre styrer i stor grad forutsetningene. Det er ikke et spørsmål om hva vi i DB Schenker mener, men hvilke krav kundene stiller. Godstransport er mye viktigere enn hva menigmann er klar over. Vi forutsetter at ting fungerer og næringslivet forventer et ryddig og fungerende transportopplegg. For norsk næringsliv betyr det at samfunnet må kunne tilby infrastruktur i verdensklasse dersom vårt næringsliv skal konkurrere med de store gigantene. Ha en fin intermodal tur! Av Jon Austrheim Når storparten av våre forbruksvarer importeres fra utlandet, må logistik- 31 Avsender: Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo Norway