1. No category

Nr.1 mars 2010
Presis
Internmagasinet for Schenker AS
DB SCHENKERforum
inntar Den Norske Opera
& Ballett
Side 6
Forbedringens
år Side 2
Air & Ocean
imponerer Side 11
Sykefraværet
faller Side 21
En selgers
hverdag Side 8
Oktoberfest
i sikte Side 13
E-læring
Side 27
Rett på sak
Innhold
Presis
Forbedringens år
– 2010
UTGIVER:
Schenker AS
Erling Sæther
Postboks 223 Økern, 0510 Oslo
www.dbschenker.com/no
Telefon: 07500
ANSVARLIG REDAKTØR:
Einar Spurkeland
Telefon: 22 72 74 44
Mobiltelefon: 971 39 905
E-post: einar.spurkeland@
dbschenker.com
Trykt på miljøvennlig papir
Kjære medarbeider og kollega,
2009 går ikke til historien som et
finansielt godt år eller et år hvor det
meste kom av seg selv. Bakteppet
til tross, leverer noen forretningsområder særdeles tilfredsstillende
resultater.
Air & Ocean og Partigods innland
avsluttet fjoråret med historiske all
time high resultater. Også termo var
meget tett opp mot budsjett. Når flere
områder leverer forbedringer vil vi
forhåpentligvis se lyset i tunnelen.
Et nytt tilskudd i virksomheten,
som mange av dere er kjent med, er
Hangartner AS (HG) med kontor i
Halden. HG er spesialisert på full
loads mellom Norge og kontinentet,
både på import og eksport, basert på
flak/trailer fremføring på jernbane.
2010 har startet volummessig svakt.
Januar er tradisjonelt også en vanskelig
måned, men våre kollegaer på markedssiden har forsikret meg om at situasjonen
med et flertall nye kunder vil gi en
gradvis bedret volumutvikling.
Et generelt problem for vår lønnsomhet er de sterkt synkende prisnivåer.
Schenker AS har en årlig omsetning på
3,8 milliarder kroner, 1440 ansatte og
31 terminaler/kontorer i Norge.
Vi har vært nødt til å tilpasse oss til
lavkonjunkturen for å beholde våre
kunder. Det betyr at vårt kostnadsfokus må opprettholdes fremover.
Ca. 60 % av aktivitetene er relatert til
innland og cirka 40 % til utland. Det
er derfor viktig å være riktig og mest
mulig ukomplisert organisert.
I 2007 ble Schenker AS og Linjegods AS
smeltet sammen under det forente
Schenker AS vi alle jobber i og
identifiserer oss ved. På det tidspunkt
ble det laget en strategiplan for
perioden 2007-2010 som har vært
fulgt med fremgang i lokale taktiske
planer.
reACT er et prosjekt som er nedsatt
for å evaluere flest mulige deler av vår
administrative organisering, og har
som mål å legge til rette for en mest
mulig homogen godsorganisasjon for
fremtiden.
Vår visjon var 250 MNOK på bunnlinjen i 2010. Vi var på god vei, men
finanskrisen har satt en slik stopper
at det ikke er realistisk å komme i
nærheten i 2010. 250 MNOK på bunnlinjen er allikevel den milepæl vi skal
ha som mål og jobbe mot.
reACT må sees på som en over tid
løpende forbedringsprosess, og ikke
et prosjekt som skal presses igjennom
på kortest mulig tid. Forbedringer må
være en løpende del av vår virksomhet
for å lykkes.
Med ønske om en fin senvinter og vår!
2010 skal bli forbedringens år.
En ny strategiplan, som erstatter den
gamle, vil formuleres i løpet av året.
Du som er ansatt i Schenker AS er den
som vil muliggjøre suksess i fremtiden.
Når vår nye strategiplan er på plass,
vil du selvsagt gjennom våre ledere bli
nærmere kjent med denne.
Vår virksomhet i Norge er omfattende
og kompleks både i bredde og dybde.
DB Schenker har 91.000 ansatte ved
2000 kontorer i 130 land. Konsernet
eies av Deutsche Bahn AG.
DB Schenker er et globalt logistikkog transportselskap, som tilbyr
land-, sjø- og flyfrakt lokalt, nasjonalt
og internasjonalt
Michael Holmstrøm
Adm. direktør/ CEO – Schenker AS
Forbedringens år – 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 2
Synspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 4
Alnapulsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side4
CEO Award. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5
REDAKSJONSRÅD:
Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen,
Odd Hamnøy, Tone Kjeldset,
Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og
Endre Welo
Informasjonskontakter:
Greta Andersen, Fredrikstad
Aud Eidissen, Tromsø
Knut Eriksmoen, Trondheim
Jeanette Gillingsrud, Oslo
Svein Grovassbakk, Bodø
Marit Hagen, Hamar
Birgit Nøstberg, Trondheim
Magne Snøve, Bergen
Geir Sømme, Stavanger
ABONNEMENT OG ADRESSERING:
Laila Olsen
E-post: [email protected]
Opplag: 1700 eks.
Inntar den norske opera og ballett. . . . . . . . . . . . side 6
En selgers hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8
Lokalt klimaprosjekt med effekt. . . . . . . . . . . . . side 10
To skritt fram. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 11
Personalia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12
Oktoberfest i sikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 13
Internasjonalt bransjesamarbeid farlig gods. . . . side 14
Samarbeid viktig for kjøreleder og sjåfør . . . . . . side 16
Skal sikre trygg mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 17
Hangartner inn i DB Schenker . . . . . . . . . . . . . . side 18
ANNONSERING:
HS Media as, Pb 80, 2260 Kirkenær
Tlf. 62 94 10 30, www.hsmedia.no
[email protected]
Mia V. Berg, tlf. 62 94 69 01
E-post: [email protected]
GRAFISK PRODUKSJON
Jørn W. Scholz
TRYKKING:
UnitedPress Poligrafija, Latvia
UTGIVELSESPLAN 2009:
Nr Materiellfrist Utgivelse
1 27. februar mars
2 25. mai juni
3 24. august september
4 26. oktober november
Befrakternes hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sykefraværet faller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samlast av dører og vinduer. . . . . . . . . . . . . . . .
Vancouver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hjertestarter i Sandefjord. . . . . . . . . . . . . . . . . .
side 20
side 21
side 22
side 23
side 24
Artikler uttrykker skribentenes mening.
Ettertrykk etter avtale med redaktøren.
Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke
ansvar for ikke bestilt materiell. Manus
kan sendes pr e-post.
Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene
for god presseskikk
FASS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26
Nye e-læringskurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 27
Mye rart i skuffer og skap. . . . . . . . . . . . . . . . . . side 28
Synspunkt
Opera
og logistikk
I denne utgaven av Presis har vi pusset
litt på fasaden, og håper bladet faller i
smak både med hensyn til innhold og
form. Med en litt annerledes layout og
kanskje en liten vri på stoffet skal vi
bidra til at Presis blir noe folk snakker
om og må lese.
Når SCHENKERforum inntar
Operaen i juni inviterer vi
kundene til å være med på et
taktskifte i logistikken.
Med et spennende program
og i vår nasjonale storstue
vil Schenker AS presentere
seg som et nasjonalt og
internasjonalt konsern.
Innholdet skal vise frem hva vi som
selskap er god for – og bidra til intern
profilering, stolthet og motivasjon.
Adm. dir. Michael Holmstrøm
presenterer 2010 som forbedringens
år. Flere spennende prosjekter skal
sette fart i vår vekst og styrke
selskapets lønnsomhet. I løpet av
året kommer det på plass en ny
strategiplan.
Jan Frode Kalleberg skriver om
selgernes utfordringer om dagen,
Erling Sæther er imponert over
resultatene til sjø & fly og årets
salgskampanje presenteres med
Kirsten Steenberg klar for Oktoberfest, for å nevne noe.
Vi har betydelig fagkompetanse i
selskapet det er grunn til å trekke
frem. Inger Kjelsrud har tatt et nytt
viktig skritt innenfor det internasjonale arbeidet med farlig gods.
Samarbeidet mellom kjøreleder og
sjåfører er viktig for at vi skal lykkes
i det daglige. Befrakterens hverdag
forteller Peggy Sletten om.
Utgaven av Presis du nå har i hånden
inneholder således mye informasjon
om og av mennesker i selskapet. Det er
kanskje noe av grunnen til at vi lykkes
også om markedet svinger.
Vårt nye skudd på stammen,
Hangartner, er naturlig nok
presentert. Kanskje vi etter hvert
får egne DB Schenkertog til og fra
Europa?
God lesning!
Einar Spurkeland
Redaktør
Alnapulsen
Vaskehallen på Alnabru
I 2009 var det totalt 2666
containere og 367 traller på
Alnabru for reparasjon. Daglig
vaskes ca. 30 enheter, i tillegg
til eksterne enheter.
Vi har mange utfordringer når det
gjelder oppfølging og kvalitet på eget
materiell, containere og semitrailere.
Vi har også utfordringer overfor
ansatte, transportører og sjåfører når
det gjelder å rapportere skader og
avvik. Rask og effektiv tilbakemelding
er nødvendig for at vi som skal følge
opp skadene kan ta tak i dette og hindre unødig ståtid. Materiell som ikke
kan brukes på grunn av skade påfører
selskapet ekstra kostnader. Av sikkerhetshensyn er det også meget viktig
at materiell med reparasjonsstatus
tas ut av drift inntil feil og mangler er
utbedret. Det er laget et nytt skjema
for å melde skader på containere til
Sentral Trafikk.
Tjenesten er en betydelig virksomhet
på Alnabru og utfører viktig arbeid
for å holde hjulene i gang. I 2010 vil
vi få levert 100 nye containere, som
kommer i en ny serie: 6000. Vi har
fått levert 2 nye termotraller av totalt
15 enheter. Det vil komme yterligere 6
traller i løpet av våren.
For oss som jobber med dette er det
viktig å få enheter med reparasjonsstatus inn til reparasjon før de tas i
bruk. Ofte settes enhetene rett i depot.
Årlig kontroll av enheter er en
utfordring fordi det er vrient å få
inn containere til Alnabru for å få
gjennomført en sjekk. Det er heller
ikke enkelt å få gjennomført reparasjon og vedlikehold av traller uten å
påvirke den daglige driften. Det er
videre viktig at brukerne melder fra
om skader og uhell, slik at vi kan ta
hensyn til dette i vår daglige planlegging av oppdrag. Derfor er utfylling
av kontrollskjema ved påkobling av
semitralle blitt en del av våre ISO
rutiner.
Vi har fått laget et nytt reparasjonsskilt til containere, som skiller seg ut i
forhold til farlig gods merking.
Av Tom Overen
CEO Award 2010
DB Schenker har utlyst en konkurranse der de
beste landkontorene målt i økonomiske termer
kan vinne en pengepremie, som deles mellom
de ansatte.
Hensikten er å motivere alle ansatte til å jobbe for bedre
resultater og lønnsomhet for selskapet.
Konkurransen er en intern benchmarking i regi av konsernets sentrale økonomiavdeling. Basert på resultatene
for omsetningsvekst, fortjenestevekst, optimalisering
av arbeidende kapital og personalkostnader i forhold
til brutto fortjeneste kan altså landkontorene oppnå en
pengepremie.
Konkurransen deles inn i tre
grupper:
• Store selskaper med mer enn 200 millioner Euro i
omsetning
• Mellomstore selskaper med mer enn 50 millioner Euro
i omsetning
• Små selskaper med mindre enn 50 millioner Euro i
omsetning
Det er laget en egen beregningsmodell for hvordan
vinnerne skal plukkes ut. Premier vil bli utdelt basert
på følgende fire kategorier:
• Omsetningsvekst
• Fortjenestevekst
• Optimalisering av arbeidende kapital
• Personalkostnader i prosent av brutto fortjeneste
Prispenger:
• Store selskaper: 30.000 Euro
• Mellomstore selskaper: 20.000 Euro
• Små selskaper: 10.000 Euro
Prisen skal brukes til et lokalt arrangement for ansatte.
-Det er jo beskjedne beløp når vi deler beløpene på antall
ansatte, sier adm. direktør Michael Holmstrøm. Det viktigste er at vi får mer fokus på disse faktorene og kanskje
vi også henter hjem seieren! Jeg er i alle fall opptatt av at
vi prøver å markere oss i konsernet og gjerne vinne slike
konkurranser. Det er vi gode nok til.
Av Einar Spurkeland
SCHENKERforum:
Inntar Den Norske
Opera & Ballett
Nils-Petter Buer og Operasjef Tom Remlov
Schenker har inngått en prosjektpartneravtale
med Den Norske Opera & Ballett, som betyr at
årets SCHENKERforum den 7. juni får en helt
ny og spennende arena.
ferdes i Operahuset, og vi vil gjennom vårt årlige Schenkerforum, videreutvikle den enestående møteplassen. Vi vil
også benytte det gode tilbudet som Operaen har innenfor
musikk og kultur til egne målrettede aktiviteter.
Gjennom Operaavtalen vil Schenker benytte seg av de
mulighetene som vårt nye Operahus besitter, og ikke minst
det kulturelle mangfold som utøves der.
7. juni er altså den første store datoen og dato for Schenkerforum i år. Da vil vi invitere kunder til en dag med
spennende og gode foredragsholdere.
Operahuset er vår nye storstue når det skal arrangeres
storstilte konserter og oppsetninger. Her er det samlet et
knippe med de største og beste varemerkene innenfor sine
bransjer – noe som åpner opp for gode B2B muligheter.
Vi er selvfølgelig glad for at Schenker har blitt en del av
et slikt selskap. Vår unike posisjon og markedsstyrke tilsier en unik arena også for våre møter med våre kunder.
En slik avtale betyr at vi vil være synlige for alle som
Programmet til årets forum vil ha flere gode foredrag både
fra inn- og utland samt gode nyheter fra Schenkerkonsernet.
Årets forum vil endre noe på sin profil – noe som blant
annet medfører at det blir enda mer spisset mot våre
kunder og følgelig i mindre grad åpent for utenforstående.
Av Nils-Petter Buer, Markedssjef kundetjenester
Foto: Den Norske Opera & Ballett
Artig å vite:
Høyeste vannstand i Oslo var 1,01 meter
lavere enn gulvet i foajeen i Operaen. Dette
var målt i 1914. Laveste vannstand var målt
3. desember 1999, og var hele 4,09 meter
lavere enn gulvet i foajeen.
Operaen beveger seg sammen med Norge og
det meste av Europa ca. 17 millimeter i østlig
retning hvert år.
Dagligliv
En selgers
hverdag
Noen er kanskje nysgjerrig på hva en selger egentlig bruker
dagen sin på; bortsett fra høye smørbrød, piker, vin og sang.
Vel, jeg kan røpe allerede nå at det er
særdeles lite igjen av denne myten i
det virkelige liv.
som vi må prøve å tilfredsstille
- Distriktsselgerne jobber med
kunder opp til KAM størrelse.
For å lykkes med å beholde kundene
er vi helt avhengig av innsatsen til
hver enkelt person i Schenker! Tenk
bare over hvilken betydning sjåførene,
terminalarbeideren, kundesenteret,
reklamasjonsavdelingen, fakturaavdelingen, kort sagt alle, har for å
sikre at kundene får det de forventer
og betaler for. En av våre viktigste fortrinn er og skal være høy kvalitet. Det
får vi til ved hjelp av systemene våre
og aller viktigst: den profesjonelle
jobben alle i Schenker utfører!
Distriktsselgeren
Salg er delt i 3
hoveddeler:
Utland, KAM (Key Account Manager)
og Distrikt:
- Utlandsselgerne dekker kundenes
behov for utlandstransporter; land,
fly og sjø.
-
KAM jobber med de største
kundene. Her er det ofte lengre
prosesser og en del skreddersøm,
dvs. at kundene har spesifikke krav
Jeg vil fortelle litt fra hverdagen til
en Distriktsselger. En Distriktsselger
har ansvar for ett geografisk område
(distrikt). I praksis betyr det at én
selger har ansvar for Asker og Bærum,
Oslo 2 og 7. Selgeren i Fredrikstad har
ansvar for Østfold osv. På den måten
dekker vi hele det området som hører
til Region Øst.
Selgerne har hver sin portefølje
bestående av kunder vi allerede har.
Disse kundene skal følges opp slik at
vi er sikre på at de er fornøyde. Målsetningen er å ikke miste kunder og å
videreforedle samarbeidet.
Det overrasker knapt noen at den
andre viktige hovedoppgaven for en
selger er å skaffe nye kunder.
Hvordan gjør man det?
Først må man finne potensielle
kunder. Det gjøres på mange måter.
Det mest grunnleggende er å kjenne
området sitt godt. Hvilke bedrifter
ligger i distriktet? Oversiktsskilt ved
inngangen til ett industriområde kan
gi verdifull informasjon. Andre kilder
for å finne mulige nye kunder; SMART
(salgssystem), tapte kunder som vi
kan kontakte igjen etter en tid, tips
fra sjåfører eller andre – gjerne mer av
det! Det finnes utallige måter å finne
potensielle nye kunder, her gjelder det
å være interessert, våken og kreativ.
Det minner litt om jakt; det er om å
gjøre å finne «byttet».
Kredittvurdering
Når selgeren har funnet ett interessant
kundenavn må han kredittvurdere
kunden. Forutsetningen for å gå
videre i prosessen er at kunden er
kredittverdig. Når dette er på plass
skaffer ofte selgeren seg mer informasjon om kunden ved å sjekke internett. Det neste er å ringe kunden.
Når kunden har bekreftet at de har
et transportbehov ønsker vi å avtale
et møte med kunden for å kartlegge
behovet nærmere. Etter dette første
møtet er målet at kunden skal være så
interessert i Schenker at han ønsker
å motta et tilbud fra oss. Når selger
kommer tilbake til kontoret lager
han et tilbud tilpasset denne kundens
behov. Et nytt møte avtales der løsninger og priser presenteres. Kunden
trenger som regel noe tid på å vurdere
tilbudet. Selger avtaler videre fremdrift og følger opp frem til endelig
avgjørelse. Det blir enten en avtale,
eller et avslag. I tilfelle avslag blir
kunden en fremtidig mulighet som
kontaktes igjen etter en viss tid.
Store krav til selgere
Selgerne har krav på seg både med
hensyn til antall kundebesøk og
ikke minst i forhold til omsetning og
lønnsomhet. Hver selger har sitt eget
budsjett som skal nås. For å oppnå
dette må det naturligvis selges inn
mange nye avtaler.
Når selgeren har klart å skaffe en ny
avtale føres dette opp på en tavle med
kundenavn, omsetning og hvilken
selger som fikk inn kunden. I slutten
av hver uke lager jeg en oversikt over
nye kunder den uken. Denne sendes
på mail til alle selgerne i avdelingen.
Markedssjefens rapport inneholder
detaljer for hver enkelt selger om hvor
mange nye kunder og antall møter
selgeren hadde forrige måned. Hvert
kvartal går vi igjennom oppnådde
resultater i forhold til budsjett.
Konkurranseinstinktet er ofte
velutviklet, og kampanjer og interne
konkurranser gir en ekstra drive i
hverdagen.
Utfordringer
Det er velkjent at 2009 var et veldig
krevende år. Det har gitt oss alle mange
utfordringer. Da tenker jeg særlig på
omsetningsnedgang og lønnsomhetssvikt, og derav nødvendig nedbemanning og behov for å iverksette andre
tøffe og krevende tiltak.
De dårlige økonomiske tidene har
også hatt én positiv effekt for oss som
jobber med salg. Kundene har vært
nødt til å snu hver stein på leting etter
kostnadsbesparelser. Det betyr at
kundene til våre konkurrenter
har vært villige til å diskutere nye
muligheter med selgeren fra Schenker.
pris, løsning og ikke minst kvalitet i
alle ledd, at de ikke lar seg friste til å
prøve noen andre.
2010 – neppe vekst
For 2010 gjenstår det å se hva som
vil skje med økonomien generelt.
Men vi kan fastslå at det foreløpig
ikke har vært noen større økning i
godsmengdene. Vi håper selvsagt at
bunnen er nådd og at vi vil se en
utflatning og helst en begynnende
stigning i godsmengder.
Uavhengig av hvordan året utvikler
seg for norsk økonomi generelt er vårt
viktigste fokus å beholde de kundene
vi har, og stå på alt vi kan for å skaffe
ny omsetning til Schenker.
Av Jan Frode Kalleberg
Men vi må være klar over at dette
er et tveegget sverd – våre konkurrenter kommer lettere i dialog med
våre kunder. Da er det igjen viktig
at kundene er så fornøyd med oss på
Klima:
To skritt fram
Lokalt klimaprosjekt
med effekt
Schenker i Fredrikstad deltar i dette
prosjektet som eies av NHO Østfold,
LO Østfold og bedriftene Glava AS,
DB Schenker, Fredrikstad, Jøtul AS,
Stabburet, Nexans, Norway AS og
Quality Hotel & Resort, Sarpsborg.
Nærings- og handelsdepartementet
har gitt 400 000 kroner i støtte til
prosjektet. Gjennom prosjektet har
vi mulighet til å få økonomisk støtte
til blant annet kursing av ansatte, og
konsulenthjelp fra Østfoldforskning.
Formål
Sammen for bedre på klima
er et prosjekt i Østfold som
skal bidra til økt fokus på
klima, og redusere utslipp av
klimagasser for 6 bedrifter.
Prosjektet har allerede gitt
mange miljøforbedringer.
Formålet er å skape ideer om hvordan
man kan redusere klimagassutslippene i den enkelte bedrift, og på den
måten sikre en bærekraftig produksjon med minst mulig miljøpåvirkning.
Bærekraftig produksjon er produksjon
som betyr mindre bruk av ressurser
og råvarer samt reduserte utslipp til
vann, jord og luft slik at naturen
ikke forringes, eller at det begrenser
kommende generasjoners muligheter
til å dekke sine behov.
Jeg må medgi at det dukket opp mange
spørsmål da vi ble spurt om å delta;
Hva får Schenker ut av dette prosjektet?
Hva får arbeidstakerne ut av dette
prosjektet? Hvorfor er det viktig at
vi engasjerer oss, og hvordan kan
prosjektet redusere klimagasser?
Skiller oss ut
Vi ble spurt om å delta på bakgrunn
av at vi skiller oss merkbart ut innen
transportbransjen med den beste
miljøprofilen utad, og egenutviklet
miljøkalkulator gjorde muligens
utslaget til at initiativtakerne ville at
Schenker skulle delta.
Slik som ting utvikler seg nå ser det
ut til at fokus på klima gir et sterkt
konkurransefortrinn. Stadig flere
forbrukere foretrekker klimavennlige
løsninger når prisen er den samme.
Produksjon er et resultat av forbrukernes ønsker og behov. Økt konkurransefortrinn gjør at vi sammen med
klimafokuset vårt kan selge transporttjenester som er mer klimavennlige
enn våre konkurrenters, og på den
måten sikre markedsandeler som igjen
fører til sikre arbeidsplasser.
10
Miljø gir bedre økonomi
Å tenke klimavennlig er økonomisk.
Vi har akkurat startet med nattsenking
av temperatur på alle kontor i terminalbygget. Regnestykket er enkelt; vi
senker temperaturen når ingen er på
kontorene og minsker på denne måten
energibruken vår. Vi sparer dermed
penger og minsker klimagassutslipp.
Det samme gjelder innen kildesortering.
Papp, plast og metall er verdifulle
materialer som vi får betalt for når
vi sorterer det ut, i motsetning til
restavfall som er dyrt å kvitte seg med.
Resirkulering gjør at vi trenger færre
råvarer, ergo mindre energibruk og
utslipp. Med andre ord er ikke
kildesortering bare miljøvennlig og
økonomisk forsvarlig. Det er rett og
slett god butikk!
Prosjektet startet i begynnelsen av
2009 og skal vare i to år. Et av målene
er å engasjere alle ansatte, og ikke bare
ledelsen, til å komme med idéer.
Senker temperaturen
På Fredrikstadterminalen har dette
vært kronet med suksess; idéen om
å senke temperaturen om natten og
i helgene er et av forslagene som har
kommet inn. Dette har blitt realisert.
Et annet forslag som har blitt iverksatt er utdeling av egen kopp til alle
uteansatte. Dette er et rimelig ferskt
tiltak som vi enda ikke har kartlagt
effekten av. Vi hadde et forbruk av
engangskopper i plast på ca 6000
beger per måned i 2009. Går dette
som planlagt er denne lille investeringen inntjent på én måned, for ikke å
snakke om at vi sparer miljøet.
Nettverkssamlinger
En fordel med prosjektet er at det blir
arrangert nettverkssamlinger der deltakerne fra de seks bedriftene møtes
og utveksler tanker og idéer, og på
denne måten skaper et eget miljø for
klimasamarbeid. Østfoldforskning
med sin tunge klimakompetanse
deltar også i prosjektet som konsulent.
Dette er en forskningsinstitusjon som
har som formål å bidra til bærekraftig
innovasjon gjennom å utvikle ny
kunnskap og premisser for et mer
innovativt og bærekraftig samfunn.
De har påtatt seg oppgaven med å lage
Imponerende
fra fly & sjø – Air & Ocean
Det var samme dag som årsresultatet
for selskapet ble endelig fastlagt
– også for Air & Ocean.
miljøregnskap for de deltagende
bedriftene. Målet med dette er å
kunne finne ut konkret hvor mange
kilo CO2 vi slipper ut i forbindelse
med vår produksjon. Miljøkalkulatoren dekker den eksterne transporten, mens dette regnskapet vil
føre til at vi får et komplett regnskap
som også inkluderer terminalbehandlingen.
Og for å nevne det først som sist:
Air & Ocean leverte et samlet
resultat på over 22 millioner kroner
– en imponerende prestasjon i den
turbulente tiden vi er inne i. Det er
ikke mange sjø- og flyvirksomheter
i Schenkerverden som kan vise til
inntekts- og resultatvekst. Norge er
her et positivt unntak.
Videre planer
Planen videre er å motivere alle
til å komme med flere gode idéer i
dette nye året. Vi har planer om å
vise filmen Går klimaet amok? til
alle ansatte i Schenker Fredrikstad.
Filmen dokumenterer klimaforandringene på en veldig god måte, og
undersøker vitenskapelige fakta bak
klimamodellenes prognoser. Hvor
mye vil temperaturen stige? Hvor
katastrofale er konsekvensene?
Kan vi endre utviklingen?
Forhåpentligvis har vi fremdeles
mulighet til å gjøre noe. Men vi
trenger flere idéer. Idéer som kan
gjøre at vi produserer transporttjenester på en bærekraftig måte, og
at vi samvittighetsfullt kan kalle oss
best på klima og best på transport.
I mellomtiden er det faktisk en hel
del småting man kan gjøre for å
spare energi:
- Skriv ut på begge sider hvis det
fører til at du sparer papir.
- Reis til jobben sammen hvis det er
mulig. Sykle til jobben.
- Kildesorter alt du kan.
- Slå av både dataskjerm og maskin
før du går hjem. Skjermen bruker
strøm når den står i stand-bymodus.
-
Ta alltid ut mobilladeren når du
ikke lader telefonen. Strømkabelen til laptopen bruker også
strøm så lenge støpselet står i.
- Bytt til sparepærer der du kan.
Summen av dette er: Bruk kun
energi som du har nytte av og som du
trenger.
Av Reidar Snipsøyr, miljøkoordinator
Schenker Fredrikstad
Bjørn-Erik var imidlertid ikke så
opptatt av resultatet i 2009. Hans
fokus var for lengst på 2010, og det
var det vårt møte skulle handle om.
Den 13. januar kl 08:00 på
morgenen i år kom BjørnErik Moen inn på mitt kontor
i genser og vernesko.
Men han møtte altså i genser og
vernesko og historien bak er denne:
Natten før hadde han ikke fått sove
fordi han hadde lovet å få av gårde
6 bandvogner (militære vieselbiler
med tilhenger) som en sjøsending til
USA. Problemet var bare at bandvognene var for lange til å få plass i
sjøcontainere. Derfor stod han like
godt opp før fire på natta, iførte seg
passende antrekk og reiste ut til
Drammen havn hvor bandvognene
stod. Der demonterte han støtfangere både foran og bak, stablet
paller i forkant på containerne og
kjørte bandvognene inn slik at de ble
stående halvveis oppreist og uten
støtfangere i containerne. Dermed
fikk de 6 bandvognene plass i tre sjøcontainere og den avtalte fraktprisen
ville kunne gi et godt bidrag.
Slik gjør en person som preges av
pliktfølelse, ansvar og levende fokus
for sitt ansvarsområde. Disse få
ord er ikke bare en anerkjennelse
til Bjørn-Erik, men også til hans
avdelingsledere Arild Østbråthen på
flysiden, Tone Fosshaug på sjøsiden
(som nå dessverre slutter), utlandssjefene og alle de ansatte som har
bidratt til det gode resultatet.
Det er ikke mer enn fire år siden
sjø- og flysiden leverte store underskudd.
Derfor denne gang: En stor salutt til
alle på Air & Ocean.
Vi vet alle at det er mange dedikerte
medarbeidere i selskapet vårt som
tenker selskapets beste hele tiden.
Derfor er det hyggelig denne gang å
fremheve disse.
Av Erling Sæther
11
Marked
Personalia
Pensjonist Alnabru
Kari Tvettum gikk
over i førtidspensjonistenes rekker
31.12.2009. Kari
har vært ansatt
siden 1975 og har
arbeidet med personalforhold i alle
år. Hun har med
sitt gode humør og
sprudlende vesen vært en god og viktig
kollega for alle som har sitt daglige
virke på Alnabru.
Vi ønsker Kari til lykke på veien videre
som pensjonist.
Av Endre Welo
30 år Rolvsøy
Den eneste hanen i
kurven på fakturaavdelingen her på
Rolvsøy fylte 30 år
den 6. januar.
Vi er imponert over
utholdenheten hans
midt i høneflokken!
Hilsen fra alle på faktura/inkasso,
terminal RO.
Av Eilen Grøseth Ruud
Pensjonist HK
27.januar 2010 fylte
Unni Pettersen 67
år, og hadde sin
siste arbeidsdag på
HK. Hun jobbet
ved Godscentralen
før hun ble ansatt i
Linjegods i 1974.
Det har blitt vel 35
Viseadm. dir. Jon
Røstad takket for
års ansettelse i Lininnsatsen i selskajegods og Schenker.
pet, og overrakte
De som besøkte
hilsen fra ansatte
HK møtte Unni i
og selskapet samt
resepsjonen, som
ønsket Unni lykke
alltid tok imot blid
til som pensjonist.
og hjelpsom.
Vi ønsker Unni lykke til som pensjonist.
Godsekspeditør Jan Nygård (25 år)
gratuleres av driftssjef Geir Sømme til
høyre.Driftskonsulent Peder Veen (40
år) var ikke til stede.
Jubilanter
Trondheim
Det har nylig vært avholdt en markering for ansatte i Trondheim, som har
hatt jubileum i 2009. 5 av til sammen
8 jubilanter var samlet til lunsj samt
overrekkelse av jubileumsgaver og
blomster.
På bildet over: Regiondirektør Per
Anders Kartnes og fra venstre: Harriet
Bendiksen (30 år), Lisbet Talsnes (30
år), Stig Eriksen (25 år), Per Erik Vollan
(40 år) og Terje Tellefsen (40 år).
Av Anders Eggen
Av Anne-Lise Lande
Jubilanter
10 års ansettelse
Svein Håvard Myhre Oslo Sturla Pedersen Oslo Ranveig Normann Oslo Trond Abrahamsen Oslo Svein Marka Oslo Lene Skjelhaug Enersen Oslo Hilde Marx Oslo Thomas Norderud Oslo Kent Morten Sørsdahl Drammen 01-03-10
01-03-10
01-03-10
03-03-10
06-03-10
13-03-10
01-04-10
12-05-10
23-05-10
Odd Hamnøy Lise Mette Sjøenden
Trude Rud Randi M. Kolloen 15-03-10
01-04-10
29-04-10
29-04-10
25 års ansettelse
HK Oslo Oslo Narvik Terje Myhre Haukland Oslo Knut W. R. Børresen Oslo Ronny Larsen Bergen 02-05-10
04-05-10
06-05-10
Gunnar Wold Hamar Jens E. Børresen Sandefjord Teclezghi Asmerom Oslo Vivy Skaare Oslo Randi B. Morlandstø Bergen Finn Olsen Ålesund John Arne Forsmo Kristiansand 01-03-10
01-03-10
18-03-10
25-03-10
15-04-10
15-04-10
01-05-10
Dagfinn Veiby 27-05-10
30 års ansettelse
40 års ansettelse
Oslo Fødselsdag
50 år
60 år
Jacques Landu-Landu Arvid Jacobsen Per Larsen Pål Sørensen Martin Punsvik Kari Nordaune Magne R. Sylstad Randi Sommerseth Thorbjørn Meringdal Jan-Eric Ilseng Kåre Follesø Trond Abrahamsen Kjell Halvorsen 12
Oktoberfest
i sikte
Jubilanter
i Stavanger
Stavanger Bergen Sandefjord Oslo Kristiansand Trondheim 01-03-10
03-03-10
05-04-10
10-04-10
23-04-10
31-05-10
Namsos
Trondheim HK Oslo Bergen Oslo Bergen 11-03-10
04-04-10
05-04-10
13-04-10
01-05-10
16-05-10
20-05-10
Vidar Jan
Av Sidsel Strand
Onsdag 30. desember
ble en litt merkelig
dag hos oss ved
Schenker i Bodø,
Vidar Jan Pettersen
hadde sin siste
arbeidsdag.
Vidar Jan gikk av
med førtidspensjon
etter mange tiår i tjeneste som selger og
transportkonsulent. Vidar har med sitt
gode humør hatt en god kontakt med
kundene og gjennom tidene solgt inn
mang en kontrakt.
Han vil selvsagt bli savnet, men vi
vil få ønske han lykke til i pensjonisttilværelsen.
Avgangen ble markert i begynnelsen
av nyåret med en enkel tilstelning med
kaffe og kake, gaver og taler. Han ble
utfordret på gamle historier fra tidenes
morgen i Linjegods, så hvem vet, kanskje dukker det opp et lite verk.
Årets salgskampanje er kalt
Jakten på oktoberfestivalen.
Vinnerteam og beste selger får
reise til Tyskland og oppleve
den kjente oktoberfestivalen i
München.
Målet med kampanjen er å sikre 50
nye millioner NOK innenfor vårt
produktområde land internasjonal.
Vi fokuserer på små og mellomstore
kunder som har eksport/import
betalbart i Norge. Det er en kampanje
hvor tempo er viktig, slik at fokuset
ikke er på store, kompliserte og lange
salgsprosesser.
Lokal salgsledelse deler selgerne i
salgsteam på 4-6 personer. Ved oppnådd resultat på 50 mill. NOK i nysalg
utløses premien. Det beste salgsteamet
og den beste selger kåres til vinner og
får turen. Kampanjeperioden gjelder
fra og med februar til 30. juni.
Det lanseres et internasjonalt pallprodukt (DB Schenkerpallet), som
skal støtte denne kampanjen samt
utarbeidelse av produktinfo og prisblader. Dette er et eksportprodukt.
Kampanjen følges på intranett. Der
vil du kunne se hvordan ditt salgsteam
ligger an i løypa. Kampanjen er viktig
for oss her i Norge. Vi regner med at du
bidrar til at vi får inn kontrakter til en
verdi av minst 50 millioner NOK.
Oktoberfestivalen
De fleste forbinder festivalen med øl,
lederhosen og kjolekledde serveringsdamer utrustet med glad utringning og
bærende på ølkrus i alle 10 fingrene.
Oktoberfestivalen er også en festival
for hele familien, og det legges enorme
ressurser i karuseller, boder og mat til
deltakerne.
Festivalen, som ble etablert 16.
oktober 1810, omsetter for snaue én
milliard Euro i München i løpet av
de 16 dagene den varer. Festivalen
arrangeres i september hvert år på
grunn av været. I tillegg til festivalbesøk blir det selvfølgelig også besøk
hos våre kollegaer.
Av Kirsten Steenberg og
Bjørn Tore Elstad
Så til slutt, takk for god innsats Vidar
Jan. For alle ved Schenker i Bodø
Av Per Jacobsen
Statoilkort
til ansatte
Det er tegnet avtale med Statoil for
levering av drivstoff til Schenker AS.
Denne avtalen gir også ansatte mulighet
til billigere drivstoff. Ansatte i Schenker
får 36 øre i rabatt på bensin og diesel,
uavhengig av hvor mye drivstoff hver
enkelt fyller.
Informasjon:
Elin Skjeldrum Kristoffersen
Telefon: +47 906 219 10 eller
+47 22 96 20 00
13
Internasjonalt
Inger Kjelsrud:
Internasjonalt
bransjesamarbeid
i farlig gods
FIATA, vår internasjonale bransjeorganisasjon, har oppnevnt
Inger Kjelsrud fra oss som nytt medlem i organisasjonens
eget farlig gods-utvalg: Advisory Body Dangerous Goods (ABDG).
I mars 2010 tiltrer hun som representant fra Norge.
Regelverkene for transport av farlig
gods er på over 6000 sider, og gir
detaljerte beskrivelser av krav til
avsender, transportør og andre som
kommer i befatning med farlig gods.
De forskjellige regelverkene utvikles
i regi av FN/UN-ECE, og det er
medlemslandenes myndigheter som
utgjør beslutningstakerne. I tillegg
møter også en rekke akkrediterte
organisasjoner med tale og forslagsrett,
som vår ABDG. Denne komiteen ble
etablert i 1998, og består av valgte
representanter fra FIATA's medlemsbedrifter. FIATA har ellers etablert
utvalg innen andre spesialområder, som
for eksempel tollspørsmål, sikkerhet,
transportjuss/rett, opplæring m.m., og
dekker alle transportslag.
Hvordan kom du med i dette arbeidet?
-Jeg har i mange år vært aktiv i det
nasjonale og internasjonale regelverkutviklingsarbeidet. Nasjonalt har jeg
representert LTL (sammen med Bring
14
Logistics og Tollposts sikkerhetsrådgivere). Jeg har jo også vært med norske
myndigheter som rådgiver i slike FN/
UNECE-møter, og har dermed en viss
erfaring av hvordan arbeidet foregår.
Jeg har også hatt god kontakt med
FIATA/ABDG og forskjellige andre
nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner gjennom årene.
I oktober 2009 ble jeg kontaktet av
FIATAs sekretariat, og fikk spørsmål
om jeg ville bli nominert til et verv
i FIATA farlig godsutvalget ABDG.
Dette ble avklart internt, og med LTL.
Jeg svarte så på diverse spørsmål om
formell kompetanse og erfaring, og
hva jeg mente vi kunne bidra med.
Deretter ble jeg akseptert som medlem.
Hva kan du bidra med rent praktisk?
-Jeg ser det vil være på to områder. Vi
som bransje kan videreutvikle og øke
mulighetene til påvirkning i regelverksutvikling, og samarbeide som bransje
innen dette området. Vår bransje kan
ha fordeler av mer standardisering, og
av samarbeidet generelt, slik flyfraktbransjens IATA har fått til innen farlig
godsområdet. Innen FIATA trenger vi
vel også det, og kan få det til uten at
det går ut over konkurranseetikken.
Hvordan jobbes det med farlig gods her
hjemme?
-Sikkerhetsrådgivere fra Tollpost,
Bring Logistics og Schenker, samt
andre involverte bransjers representanter, deltar på formøter hos DSB
5-6 ganger pr år. I disse formøtene
diskuteres en rekke dokumenter,
blant annet kommende forslag til
endringer i ADR og RID, eller andre
bestemmelser som skal behandles i
FN/UNECE. DSB direkte oppfordrer
berørte bransjer om å bidra i dette
arbeidet, og det er absolutt først og
fremst i vår egen interesse at vi bør
delta. Dersom vi ikke deltar i forarbeidet til eller regelverksutviklingen
må vi bare akseptere det andre bestemmer. Alle som møter i formøtene
har en reell mulighet til å mene
noe, og kan bidra med råd til våre
myndigheter når beslutninger skal tas
om regelverkene i UN-ECE-organene.
Hvordan foregår dette i praksis?
-Før de norske formøtene går jeg gjennom forslagene som ligger på FN/UNECE sin hjemmeside og vurderer om
det kan vedkomme oss, og utarbeider
så kommentarer. Gjerne da i samarbeid med de andre sikkerhetsråd-
givere i samlastbransjen på vegne av
LTL, samt med FIATA internasjonalt.
Vi har også selv reist flere forslag
gjennom tidene. Dette arbeidet gjør
vi med det mål å forsøke å påvirke
og forbedre regelverkene mest mulig
etter våre behov, men selvsagt også at
farlig gods skal transporteres innen
sikkerhetsmessig akseptable rammer.
Denne muligheten til å påvirke så
tidlig er ganske unik, og verdifull for
oss. Det er ikke mange land som har
myndigheter som innbyr til samarbeid og faktisk er interessert i å høre
på oss forskjellige aktører, før beslutninger tas. Mange må slåss for det, og
andre igjen når ikke fram i det hele
tatt.
akkrediterte organisasjoner som har
møte og talerett i FN/UNECE-møter,
der regelverkene utvikles. Her kan vår
bransje øve direkte påvirkning, reise
egne forslag, argumentere og samarbeide med myndigheter og andre
interesse- og bransjeorganisasjoner
som kan ha felles interesser som oss.
Men det er ikke alltid norske
myndigheter er enige med oss, og
de verken kan eller vil fremme våre
synspunkter eller konkrete forslag.
Myndighetene må ivareta mange
aspekter i dette arbeidet.
Forhåpentligvis vil vi kunne enes om
forskjellige forslag til endringer, og
videreutvikle flere bransjeløsninger
innen området. Det vil gagne alle,
avslutter Inger Kjelsrud.
-Det skal bli interessant å diskutere
forskjellige utfordringer og dele
erfaringer med de andre store transportselskapene i verden. Vi har alltid
noe å lære, og med vår lange erfaring
fra praktisk farlig gods transport med
mange eksempler og utfordringer fra
vår virkelighet, mener vi å ha faglig
tyngde å bidra med også.
Hvilke andre muligheter har vi/vår
bransje da for innflytelse?
-Da kan vi prøve å påvirke gjennom
bransjeorganisasjonene, FIATAs
ABDG er altså en blant mange
15
Kvalitet
Lover & regler
EU har satt et betydelig
fokus på næringsmiddeltrygghet, og har utarbeidet
et direktiv som skal ivareta
Trygg Mat. Alle bedrifter
i EU/EØS som håndterer
næringsmidler er pliktig til å
følge direktivet.
På utsiden: Sjåførene Svein Erik
Lindholt (t.v.) og Oddbjørn Myhre.
På innsiden: Kjøreleder Hans
Kristian Rese og Roar Larsson.
Samarbeid viktig
for kjøreleder og sjåfør
Det å være sjåfør i dag er
ikke lett. Han eller hun
skal kunne alle rutiner,
kunne bruke håndterminal
og kjenne til nye krav fra
myndigheter. Utfordringene
er også mange i forhold til
trafikken.
Kaldt vær, mye snø og kanskje forsinkelser på bane fra dagen før gir
utfordringer for sjåføren og oss. Sjåføren
må være fleksibel og kunne snu ruten
dersom det oppstår en hastesak.
kjøreleder skjer derfor flere ganger pr.
dag pr telefon eller etter at oppdrag
er overført med håndterminal og
tekstmelding. Tonen mellom oss er
heldigvis alltid god.
For kjørelederen er det en utfordring å
skaffe erstatter når den faste sjåføren
er syk. Vi må da bestille ny sjåfør
fra sentralen. Den nye sjåføren har
kanskje ikke kjørt for oss tidligere.
Han trenger følgelig opplæring. Vi
har kanskje bare ca. 5 minutter å
sette av til denne opplæringen, men
trenger minst 30 minutter. Med andre
ord blir det bare tid til et lynkurs! Vi
har også liten tid til å gi informasjon
- opplæring i det daglige. Det blir med
viktige beskjeder, og noen ganger
kan det også glippe her på grunn av
tidspress. Det sier seg selv at vi i en
hektisk hverdag har liten tid til å gi
sjåfører annet enn raske beskjeder.
Sjåførene tar ofte opp mangel på
informasjon i forhold til de kundene
sjåføren besøker. Det er således viktig
at selgere, sjåfører og kjøreledere
snakker mer sammen om marked og
kunder slik at vi alle har tilstrekkelig
informasjon.
Køen er lang kl. 09:00, og leveransene
mange. Papirer skal skrives ut. 5 timer
senere skal sjåføren hente inn varer til
terminalen. Utfordringene for sjåføren
er mange – bare tenk på skiftende vær,
forsinkelser på bane fra dagen før, etc..
Men, vi mangler kanskje en veileder
for sjåførene – eller en ABC – der de
kan finne svar på alt de lurer på. Det
ville spare oss for mye unødvendig tid.
Dette kunne også brukes på sjåførsamlinger.
Dette er litt av de problemstillingene
vi møter.
Tross en del utfordringer, så trives vi
med en hektisk hverdag.
Kommunikasjon
Kommunikasjon mellom sjåfør/
16
Små endringer kan
bety mye
Små endringer i markedet kan medføre
store forandringer for sjåfør, kjøreleder samt kostnadene. Informasjonsflyten er den store utfordringen for
å møte dagens marked. Vi holder
sjåførmøter og gir ut noe papirbasert
informasjon.
Av Roar Larsson,
Distribusjonskoordinator, Alnabru
Nytt EU-direktiv:
Skal sikre trygg mat
For EU har direktivet vært gjeldende i
en tid, mens for EØS landene er direktivet gjort gjeldende i Norge i en egen
forskrift fra 1. mars 2010. Forskriftene
pålegger oss som næringsmiddeltransportør å ha gjennomført en risikovurdering av gjøremålene i kjeden, dvs:
• Fisk: Fra henting på brygge, omlast
termoterminal og til utlevering hos
mottaker.
• Kjøtt/meieri: Fra henting hos
avsender/produsent til utlevering
hos mottaker, samt eventuelt
omlast termoterminal.
• Tørrvarer: Fra henting hos avsender
til mottaker, samt eventuelt
terminalbehandling.
• Frukt/grønt: Fra henting hos
avsender til mottaker, og eventuelt
terminalbehandling.
• Vaskelogg: Sikre dokumentasjon
for at vask/desinfisering av enheter
skjer i samsvar med kravene.
produksjon og vurderer de biologiske,
kjemiske og fysiske farer for forbrukeren
som introduseres eller oppstår på et
enkelt produksjonstrinn. Eksempler
på dette er: Biologisk (smitte), fysisk
(gjenstander), riktig temperatur,
renhet (smitte), eventuelt andre
påvirkninger som kan skade/forringe
næringsmidlene vi transporterer.
informasjon om HACCP ovenfor
styringsgruppen, foretatt risikokartlegging og vurdering fra brygge til
terminal og termoterminalens krav/
gjøremål. For kjøtt/melk er ansvar/
oppfølging lagt til HK. For tørrvarer,
vaskelogg samt frukt/grønt er målsetningen å ferdigstille i mars 2010.
BRC standarden
Krav fra utenlandske kunder er at vi
kan fremlegge HACCP på engelsk.
Verktøyet som skal benyttes etter
direktivet, og som vi så langt har erfart
er et meget godt hjelpemiddel for å
lykkes med risikokartleggingen, er
HACCP. HACCP er en forkortelse for
Hazard Analysis og Critical Control
Point. HACCP-systemet er et internasjonalt system for fareanalyse og
risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Ved hjelp av systemet
kan farer for sluttbrukers helse
påvises og vurderes på en systematisk måte. Systemet fokuserer på de
enkelte prosesser i en næringsmiddel-
HACCP arbeid på Alnabru
Det er utarbeidet en global standard
BRC, British Retail Consortium, for
bedrifter som produserer næringsmidler.
BRC standarden er kort og konsis i
sine krav/beskrivelser. Derfor har
vi valgt å benytte denne standard
som et verktøy/hjelpemiddel i vårt
arbeid for mattrygghet. BRC standarden benyttes av bedrifter som er
produsenter av næringsmidler.
Bedrifter kan være sertifisert etter
BRC standarden.
HACCP krever at den enkelte bedrift
har opprettet en HACCP – styringsgruppe. Gruppen på Alnabru består
av lokal kvalitetssjef, driftssjef termo,
vedlikeholdssjef og skiftleder/formann samt eventuelt andre som har
ansvar for gjøremål som kan skape
farer. Ved kartlegging og vurdering
av gjøremålene fra brygge til termoterminal/mottaker har vi hatt med en
representant fra våre leverandører,
Per Arne Båtnes hos Telemark bilruter.
For fisk har vi på Alnabru gjennomført
Kursing/oppdatering
Undertegnede har i 2009 fått anledning til å kurse/oppdatere oss for dette
arbeidet ved å ha gjennomført to kurs
i regi av Aquatic. Det ene var et tre
dagers HACCP workshop kurs som
gikk i dybden ved å kartlegge,
analysere og vurdere potensielle farer
iht HACCP’s metodikk. Det andre
kurset omhandlet teoretisk og praktisk revisjon av næringsmiddelbedrifter etter kravene i BRC og HACCP.
Kurset hadde to dager med teori og
en dag med praksis. Praksisen ble
gjennomført med en revisjon hos
Nortura sitt anlegg på Tunga i
Trondheim.
Av Erlend Pekeberg og Frank Sagen.
17
Internasjonalt:
Hangartner
inn i DB Schen ker
Hangartner, spesialist på kombinerte transporter, skal i løpet
av 2010 integrere sine nasjonale selskaper i DB Schenker. DB
Schenker eier Hangartner. Hensikten er å få bedre utnyttelse av
trafikkoperasjoner, finansielle virkemidler, IT og ansatte.
Hangartner er en internasjonal jernbaneoperatør med ansvar for 4500
godstog pr år, 4600 containere, lager,
tre terminaler og 450 ansatte. I Norge
har selskapet en omsetning på 180 millioner kroner pr år og har 24 ansatte.
Hangartner AS er lokalisert i Halden.
Hver morgen kommer det et 500 meter
langt godstog fra Hamburg med ca. 80
containerflak, som ruller inn på Mølen i
Halden. Flakene på toget kan være fullastet med vin fra Italia eller Tyskland,
fliser, klær eller mat som skal ut til
det norske folk. Noen av Hangartners
importkunder er Flisekompaniet, Norfloor, Cuveco, Itella og DB Schenker.
Transportlinjen fra Italia til Norge går
på følgende måte; varene blir kjørt fra
leverandørene i Italia til terminalene i
Verona eller Cassano. Etter lasting på
toget kjører toget fra Italia til Hamburg
i Tyskland, og deretter direkte til terminalen i Halden.
Når toget fra Hamburg har ankommet
terminalen i Halden skjer det en stor
prosess. Det 500 meter lange godstoget
får ikke plass på ett spor og splittes derfor på tre småspor. Containerne tas av
toget, og settes direkte over på trailere,
som kjører for å levere varer til kunder
i hele Norge.
4 tog pr uke
Når godstoget fra Hamburg er losset,
skal flakene med eksportvarer lastes
på toget. Alt må være ferdig lastet før
klokken 15:00. Da kjører toget ut av
Halden og nedover til Tyskland og
Fra venstre: Første rekke: Finn Løvendahl, Booking, Lindis Murtnes, Booking, Annemari
Johannesen, Trafikk, Irina Eynarsen, Toll/IT og Pål Ystrøm, Daglig leder. Annen rekke: Stein
Gustavsen, Togplanlegger, Nina Ankerud, Booking, Thor Uppsahl, Toll, Jan Erik Fredriksen,
Toll, Cato Østvold, Booking, Hanne Berkås Buer, Booking og Stig Wick, Jenrnbane og reparasjon.
Salgssjef Inge Bruvoll og Ingrid Ystrøm,fakturering var ikke tilstede.
18
Italia. Foreløpig er det fire togavganger
i uka, men avgangene kan økes til seks
dager i uka avhengig av behovet.
Hangartner har en stor omsetning
fra eksportsendinger. Norske Skog
Saugbrugs utgjør 80 % av eksporten ut
fra Halden. Norske Skog Saugbrugs i
Halden produserer magasinpapir, som
blir eksportert til ulike kunder i Italia
og Tyskland gjennom Hangartners
kombinerte transportsystem. Andre
store eksportkunder er Hydro, Borregård og Saint Gobain.
DB Intermodal
DB Intermodal har overtatt
togtrafikken for Hangartner mellom
Hamburg og Norge. Dette medfører
betydelig forbedret ledetid til Tyskland.
I Hamburg-området vil vi ha en ledetid
på ca. ett døgn, mens ledetiden til og fra
Italia vil bli forbedret med ca ett døgn.
Hovedfordelene ved denne typen av
transport er miljøvennlighet, fleksibilitet og pålitelighet. Intermodale
transporter vil også i fremtiden spille
en betydelig rolle. Hangartner og DB
Schenker vil sammen kunne overføre
mer transportvolum fra vei til jernbane.
Denne typen av transport er
uomtvistelig meget miljøvennlig.
-Tenk som vi sparer miljøet ved at dette
går på tog, i motsetning til tranport via
trailere, sier Hangartners daglige leder
Pål Ystrøm.
Hangartner er spesialister på intermodal transport, og kan levere og hente
gods fra Italia, Sveits, Østerrike, Belgia,
Nederland og Tyskland. Hangartner
har spesialisert seg på å være en totalleverandør ved import/eksport til og
fra Norge. Vår hovedfordel ligger ved
transport av full-loads. Vi er en totalleverandør som håndterer godset helt
fra leverandøren og frem til kunden, da
også med fortollingstjenester.
Hangartner ser på en forbedring
av vår kjøring av stykkgods etter
integrasjonen med DB Schenker.
Distribusjonen av stykkgods etter
ankomst i Halden blir gjort enklere
ved at DB Schenker nå henter og
distribuerer disse varene. Dette vil
senke totalkostnadene, øke dekningsgraden og øke effektiviteten ved
transport av stykkgods.
Mer på bane til Europa
Hangartner vil kunne forbedre DB
Schenkers transport av full-loads
til og fra Europa, slik at ekspertisen
på internasjonal banetrafikk øker
betraktelig. Integrasjonen vil kunne
tilføre DB Schenker et nytt alternativt logistikk- og transportopplegg
samt et miljøvennlig produksjonsapparat, noe vi tror vil være attraktivt
for mange av DB Schenkers kunder.
Samfunnet krever også bedre miljøvennlige løsninger. -Ved å bli integrert i DB Schenker vil Hangartner
få en betraktelig større salgsorganisasjon og distribusjon i Norge, noe
vi ser frem imot, sier Pål Ystrøm.
Det er 24 ansatte i denne transportvirksomheten i Halden. Av disse
arbeider bl.a. 6 med booking, 1 med
fortolling/lager, 1 godsregisteringsansvarlig, 1 trafikkplanlegger,
1 fakturaansvarlig, 1 togplanlegger/
personalansvarlig, 1 selger,
2 omlastere, 7 truckførere og
1 togansvarlig.
Av Ingrid Ystrøm
19
Min jobb
Personalia
Sykefraværet faller
Sykefraværet i Schenker har
de senere årene blitt redusert
fra 10-11 % til 7,49 % i 2009.
Det betyr at over 92 % av oss
alltid er på jobb.
Befrakterens
hverdag
Peggy Sletten er avdelingsleder på terminalen i Molde. Hva gjør
en befrakter egentlig? Det blir tidlig opp og sent i seng for den
som vil bli en god befrakter.
-Arbeidsuken min starter egentlig på
fredag, sier Peggy Sletten. Da kommer
prognoser for opplastinger kommende
uke fra kunder. Det forteller meg hva
jeg skal gjøre mandag morgen. Men,
hverdagen er ikke alltid forutsigbar.
Noen kunder sender sine ordrer kl
16:00 dagen før, mens andre melder
inn fiskemengdene sine samme dag
som den skal lastes.
-En vanlig arbeidsdag starter kl 09:00
på kontoret, men da kan vi allerede
ha hatt mange telefoner fra vareeiere,
transportører og sjåfører, særlig nå
på vinteren når det er mye snø og
glatte/stengte veier. Når vi kommer
på kontoret må vi prise oppdragene
som ble lastet dagen før. Noen kunder
vil ha prøvefaktura hver dag før lunsj.
Første uken i februar lastet vi 129
biler, det ble registrert 446 oppdrag
og vi transporterte 1602 202 kg fisk,
(full-loader og innhentingsbiler).
Hvis det blir meldt om manko eller
skade, må det ryddes opp i dette
fortløpende.
Fraktbrevene på det som blir lastet
blir sendt til oss på mail eller faks.
Denne informasjonen kommer fra kl
15:00 og utover ettermiddagen, til
bilene er ferdig lastet opp.
20
Mange baller
Hvordan utfører du oppgavene?
-Når innmeldinger kommer må vi
sortere ut hva skal lastes og hvor og
når. Vi setter da opp bilene slik at
mesteparten er godt planlagt og har
best mulig utnyttelse. Så begynner
vi egentlig på dagens trafikk. Da må
vi sjekke med kunder og pakkerier
hvor mye som skal sendes og når det
er klart for henting. Husk at fisken
svømmer ennå i havet når vi får
innmeldingene dagen før.
Det kan bli mange utfordringer/
forandringer i løpet av en dag. Vi må
også laste bilene riktig i forhold til
leveringsadresse og ikke minst til
tidspunkt på leveringene. Av og til
blir det mer fisk enn planlagt. Da må
vi kanskje skaffe flere biler. Eller biler
kan bli avbestilt, og da må vi finne
annet gods til disse bilene. Arbeidsdagen kan ofte bli lang, men vi kan
ikke gå hjem før vi vet at alt er ok,
Ofte kan klokken bli 18:00-19:00 før
vi kan slå av PC-en og dra hjem. Det
stopper likevel ikke med det. Ofte får
vi telefoner på kvelden hvis det er noe
som har dukket opp i løpet av ettermiddagen.
Hva med de faste rutene?
-Vi har noen faste biler som går fra
pakkeriene og til Oslo/Gardermoen.
Dersom det blir mer fisk enn hva som
egentlig er innmeldt, må vi ut og finne
andre biler som kan laste. Det kan ofte
være utfordrende og ikke minst ta tid
hvis det er manko på biler, men stort
sett så ordner det seg.
Hvordan håndterer dere stykkgodsfisk?
-Vi kjører mye stykkgodsfisk og vi
må da følge opp pakkeriene/kundene
slik at det som blir lastet på bilene er
avtalt med oss. Det er viktig at vi ikke
kommer til neste lasteplass med fullastet bilen.
Dagens siste bil
Det kan ofte bli sene biler. Det er ikke
uvanlig at siste bil går fra anlegget kl
20:00-22:00. Vi får ikke fraktbrev før
bilene er ferdig lastet. Alt må være
registrert og innmeldt til Gardermoen/fiskehallen og SLT før bilene er
i Oslo neste morgen, så vi har daglig
dialog med SLT og termo i Oslo.
Hvis det er biler som går ut på
eksport, må vi lage oppdrag, bestille
ferge og følge opp at de er fremme til
avtalt tid.
Av Einar Spurkeland
I 2010 har vi satt oss som mål å
redusere sykefraværet til 7,25 % i
snitt. Vi har også redusert antall personskader hvert år de siste tre årene.
Jeg tror vi kan nå nye mål og redusere
fravær samt øke nærvær.
Positiv utvikling
For noen år siden var sykefraværet
helt oppe på 10-11 %. Siden den gang er
det gjort mange grep for å få redusert
sykefraværet. Noen av grepene er
forbedringer av de fysiske forholdene
på kontorer og godshus, samt at utstyret har blitt bedre.
Men det som har bidratt mest til
denne positive utviklingen er alle
de personene som har engasjert seg
for å forbedre sikkerheten og arbeidsmiljøet. Det være seg som ledere,
verneombud, tillitsvalgte eller andre
personer. Dette har blant annet bid-
Senior
Management
Team (SMT)
Utviklingssjef Johan Haavardtun
inngår fra og med 10.2.10 som fast
medlem i SMT. SMT er selskapets
øverste ledergruppe. SMT består med
dette av følgende:
• Michael Holmstrøm, Adm. direktør
• Asbjørn Aanesen, Juridisk direktør
• Erling Sæther, Markedsdirektør
• Jon A. Røstad, Økonomidirektør
• Ove H. Pedersen, Regiondirektør
Øst
• Per A. Kartnes, Regiondirektør
Nordvest
• Johan Haavardtun, Utviklingssjef
Ny HR direktør
fra 1. april
Med virkning fra 1.4.2010 vil følgende
endringer finne sted i HR avdelingen:
Geir Flatekvål tiltrer som HR direktør.
Geir Flatekvål vil rapportere til
Asbjørn Aanesen som i dag – frem
ratt til at antall skader på personer er
redusert fra 2007 til 2008 og til 2009.
I løpet av 2009 er det iverksatt en
del ekstra tiltak for ansatte med mye
og/eller hyppig fravær. Mange ansatte
har derfor blitt innkalt til samtaler
om eget fravær. For noen ansatte kan
disse samtalene ha blitt opplevd som
tøffe og ubehagelige, men hensikten
med samtalene er at leder og ansatte
sammen skal se på mulige endringer
som kan bidra til mindre plager og
redusert fravær.
Flere nye tiltak
2010-målet på 7,25 % kan vi nå ved
fortsatt systematisk forbedring av
arbeidsmiljøet i bedriften, og husk
at alle kan og har plikt til å bidra. Et
annet bidrag for å nå det nye målet, er
at ledere blir pålagt å gjennomgå en
nettbasert opplæring som skal bedre
oppfølging av syke medarbeidere.
Godt arbeidsmiljø medfører at vi har
en sikker og trygg arbeidsplass, men
også at vi i vår daglige omgang med
hverandre opptrer oppbyggelig og skaper gode relasjoner med hverandre.
Det betyr bl.a. at våre medarbeidere
til 1.4.2011. Asbjørn skifter tittel til
juridisk direktør fra samme dato.
Bakgrunnen for endringen er bedriftens
behov for å frigjøre Asbjørn, for i
større grad å kunne fokusere på
juridiske saker og problemstillinger
enn hva han har mulighet for i dag.
Dette vil bli mulig ved at Geir får et
helhetlig ansvar innen HR området.
Asbjørn blir sittende i SMT (Senior
Management Team), mens Geir fra
1.4.2010 erstatter Asbjørn i ledergruppen.
Ny regnskapssjef
Siviløkonom Asle Lerang er nylig
ansatt som ny regnskapssjef. Etter
mer enn 20 år som regnskapssjef i
Linjegods og Schenker har Lars
Larsen valgt å trappe ned. Han vil
fortsette som en sentral person i
regnskaps-avdelingen, men har
valgt å overlate sjefsjobben til noen
andre. Asle har jobbet som controller
i Schenker i 4 år, og kjenner dermed
selskapet og regnskapsavdelingen
godt. Før han kom til oss jobbet han 4
år som revisor.
arbeider med, og evner å motivere seg
selv og bidra til at både en selv og kolleger trives.
I tillegg kommer at lederskapet er
seg bevisst sin rolle som miljøskaper.
Det handler om å se sine medarbeidere, lytte, gi og ros – ris, altså
tilbakemeldinger, være tydelig og ærlig i sin dialog, forutsigbar i sin fremtreden, m.v. Dette er enkelt i teorien,
men vanskeligere i det daglige. For å
sikre gode, helsebringende og attraktive arbeidsplasser, konkurransekraft
og sunn økonomi – må vi vektlegge
det å ivareta hverandre.
Det er vi som skaper verdiene. Lavere
sykefravær gir lavere kostnader for
selskapet.
Vi har et nærvær på over 92 % gjennom året. Det skal vi glede oss over og
bidra til øke!
Lykke til med fornyet innsats for
arbeidsmiljøet i 2010.
Av Geir Flatekvål
Schenker Heimdal
Pensjonistforening
11. juni 2009 ble Schenker Heimdal
Pensjonistforeningen født. Etter en
del møter før denne dato, fikk vi valgt
et styre den 11.06.09.
Vi har fått god støtte fra Schenker
lokalt, og de lokale fagforeningene,
H&K og Transportarbeiderforbundet.
Vi har derfor god tro på at vi får leve
en stund fremover!
Pensjonistforeningen har fått lov til
å selge lodd på Heimdalsterminalen,
og vi har blitt godt mottatt blant de
ansatte. Gevinstene ble sponset av
Reiselivsnæringen, bl.a. 2 turer på
Mjøsa med Skibladner til sommeren.
Pensjonistforeningen er registrert i
Brønnøysundregistrene under Frivillighetsregisteret. Vi er også meldt inn
i Norsk Pensjonistforbund med totalt
23 registrerte medlemmer.
Styret i Schenker Heimdal Pensjonistforening
• Martin Nyeng
• Solbjørg Brevik
• Jan Petter Aasen
• Eva Nordtvedt
• Kjell Gundersen
Av Birgit Nøstberg
21
Løsninger
Vancouver
Samlast
av dører og vinduer
Logistikken
fikset DB Schenker
Ut i fra interne analyser og statistikker
er det ingen hemmelighet at godstype
vinduer, dører og liknende er mest
skadeutsatt. Skadestatistikk representerer høye røde tall på denne godstypen,
og etter gjentatte tilbakemeldinger om
skader fra vårt driftsapparat og våre
kunder måtte en løsning på plass kvikt.
I et internt kvalitetsmøte på Alnabru
sensommer 2009 med fokus på denne
problemstillingen, bestående av representanter fra Driftsledelse, formenn,
Anette Døhlen og undertegnede, ble vi
ble enig om å foreslå en ny produksjonsløsning for gods som er:
• Krevende å emballere
• Tidskrevende å håndtere (losse,
terminalbehandle og laste)
• Stort
• Skadeutsatt ved normal fremføring
Fokus på skadekostnader har
vært et hett tema i årevis.
Marked, driftsapparat og
kundesenter har jobbet
kontinuerlig med å finne
løsninger og tiltak på
hvordan skadekostnadene
kan reduseres.
22
Innspill og idèer ble mange og det ble
bestemt å presentere en ny samlastløsning hos sendtterminaler hvor disse
godstypene har størst andel. Hamar og
Skolmar ble derfor naturlige valg.
Løsning
Samlast av gods i systemet er ikke noe
nytt, men løsningen går ut på å samlaste
godstyper beskrevet ovenfor i egne containere separert fra palle- og pakkegods
hos sendtterminal, slik at vi til enhver
tid er forberedt ved Alnabru på hva slags
type gods som skal losses og sorteres for
videre fremføring. Altså kan kapasitetsbehovet tilrettelegges da vi vet hvilke
containere som ankommer med hvilke
godstyper.
Både Hamar, Skolmar og ledelse stilte
seg positive til forslaget, da dette kan
gjennomføres uten tidskrevende planlegging, store produksjonsendringer og
påførsel av ekstra transportkostnader.
Hensikt
Hensikten med løsningen er en
effektivisering av måten å behandle
disse varetypene på, samt å tilfredsstille
kundene med reduserte transportskader
og reklamasjonssaker som følge av dette.
Resultat
Tilbakemeldingene er gode og resultatet
viser deretter. Etter oppstart av løsningen (september/oktober) er antall
skaderegistreringer på henvist godstype
på Alnabru redusert med 70 – 80 %
(månedsbasert). Den gode trenden har
fortsatt i januar 2010.
Simon R. Isherwood har fulgt vinterlekene i Vancouver fra dag 1 og har
sørget for alt som skulle til av utstyr
til den norske troppen var på plass
til rett tid. Tidlig opp og sent i seng!
Olympiatoppen er også meget godt
fornøyd med innsatsen. God oppfølging er viktig. Alle de nordiske
TV-selskapene, med unntak av SVT,
benytter oss til returforsendelser fra
Vancouver.
-Jeg var heldig som fikk kjøpt billett
til åpningen, sier Simon. Det var et
flott show med fantastisk stemning.
Av Einar Spurkeland
Foto: Simon R. Isherwood
Videre ønsker vi at flere sendtterminaler
med denne godsstrukturen vil legge
om produksjonsmåten på lik linje med
Hamar og Skolmar.
Av: Andreas Holberg
23
HMS
Bøy & tøy
Hjertestarter i Sandefjord
15. desember 2009 var følgende personer fra
kontor og terminal med på kurs i hjerte- og
lungeredning, samt opplæring i bruk av hjertestarter: Frank Høiseth, Grete Eidval Ouff, Kari
Larsen, Heidi Bjørkås, Kennth Lipski, Stephan
Hansen, Ann Kristin Haugestad, Per Kristian
Skjelland og Frøydis Nicolaysen.
Det var Trygg og Sikker AS
som stod for kurset. Først
fikk vi informasjon om
hvordan vi skal forholde
oss når vi kommer opp
i stressede/uvante situasjoner. Deretter var det
grundig opplæring i hjerte
og lungeredning på en
dukke. Til slutt fikk vi
prøve hjertestarteren på
samme dukken, og da med
rollespill. Vi ble delt opp i
smågrupper.
De fleste av oss fikk en ahaopplevelse. Her var det mye
å lære! Vi fikk også oppleve
hvor tungt det var å utøve
hjerte- og lungeredning. Det
ser enklere ut på film!
Kjempefint å få være med
på dette kurset på 3 timer,
samt at det er veldig positivt at en hjertestarter nå
kommer på plass i Sandefjord!
Av Frøydis Nicolaysen
Godstog
Årsmøte
Heidi Bjørkås og Kenneth Lipski i gang med å redde dukken
i et rollespill.
Godstoget passerer
Verma bro i Romsdalen den 12. september 1974. Tidligere
Linjegods benyttet
tog til fremføring
av lastebiler og
semihengere på
Raumabanen tidlig i
1970-årene.
Bedriftslaget Oslo 2010
Årsmøte i Bedriftslaget Oslo
ble avholdt på Alnabru 1.februar. På agendaen stod styrets
beretning, årsmelding fra
gruppene, regnskap, forslag og
valg.
Det nye styret ble som følger:
• Leder: Henrik Schreier (HK) valgt
for ett år.
• Nestleder: Fredrik Kjæreng (AL)
valgt for to år.
• Kasserer: Aksel Johannesen (HK)
ikke på valg.
• Sekretær: Karin Opsahl (HK) valgt
for to år.
• Styremedlem: Kamilla Heen (AL)
ikke på valg.
• Styremedlem: Joanna Jusczyzk (AL)
valgt for to år.
• Varamedlem: Marthe Røkke (AL)
ikke på valg.
• Varamedlem: Margreta P. Heggem
(HK) valgt for to år.
• Asle Lerang: revisor.
trener og spiller kamper i bedriftsserien på Veitvet Bowling. Kontakt: Hans
Kristian Rese, Kjørekontor Alnabru
Tlf: 22727597
Cart-gruppen
kjører i Bridgestoneserien ved Harald
Huysman Karting. Kontakt: Carl H.
Grønbakken, Godshus Alnabru Tlf:
22727519
Golfgruppen
har to lag i bedriftsserien, og gjennomfører årlig turneringen Schenker
Open. Kontakt: Arild Sollien, Marked
Oslo (AL). Tlf: 22727567
Friluftslivgruppen
arrangerer turer i skog og mark.
Gjennomfører årlig en fisketur til
Fosen i Sør Trøndelag. Kontakt: Kjell
Jacob Hultberg, Godshus Alnabru Tlf:
22727516
Ski/Løpinggruppen
Bedriftslaget i Oslo kan tilby følgende
aktiviteter for de ansatte:
deltar i ulike skirenn og løp. Kontakt:
Andreas Hagen, Godshus Alnabru Tlf:
22727518
Bordtennisgruppen
Sykkelgruppen
trener på Alnabru og spiller i bedriftsserien. Kampene foregår i Fokushallen på Manglerud. Kontakt: Ole
Martin Jansen, Godshus Alnabru. Tlf:
22727519
24
Bowlinggruppen
arrangerer felles treninger og deltar
på ulike ritt. I fjor stilte vi med folk i
Terrengsykkelkarusellen og Raumerrittet. Kontakt: Odd Henning Rinden,
IT Alnabru Tlf: 22725109
Svømmegruppen
har klippekort til utlån på HK, Persveien og Alnabru. Kortene kan brukes
i de fleste svømmehaller i Oslo. Kontakt: Michael Aberra, Kundesenter
Oslo (AL) Tlf: 22882705
Porselensmalinggruppen
arrangerer kurs i porselensmaling og
foregår hver onsdag på møterom Odin
(HK). Det males på krus, mugger og
fat samt ulike figurer. Kontakt: Elin
Boger, IT-avd. HK Tlf: 22727437
Volleyball
stiller med mixed-lag (kvinner og
menn) i bedriftsserien og har tilbud
om å trene med andre lag i Oslo. Kontakt: Margreta P. Heggem, HK Tlf:
22727449
Yogagruppen
har innleid instruktør tirsdager i kantina på HK. Kontakt: Sahdia Anwar,
Regnskap HK Tlf: 22727458
Har du lyst til å delta på noe av dette
eller har spørsmål, ta kontakt med
oppmenn eller styret. Informasjon
om bedriftslaget og gruppene finnes
også på intranett: Startsiden – Fag- og
avdelingssider – Bedriftslag Oslo
Av Jan Petter Eid
25
FASS
Kompetanse
Schenker Kompetanse, som er vår Kompetanseavdeling,
lanserte i begynnelsen av året to nye E-læringskurs. Det ene
kurset er et produktkunnskapskurs for Marked, mens det
andre kurset er om Oppfølging av sykefravær for alle ledere
med personalansvar.
Nye
e-læringskurs
Over til FASS:
Jonas og Mikael
på plass i Gøteborg!
Schenker AS stiller med to utskremte medarbeidere, Jonas A.
Bjørnødegård og Mikael Storm, i det store FASS-prosjektet i
Gøteborg, mens prosjektleder Petter Sporsheim koordinerer vårt
arbeid i Norge. De to skal jobbe i Gøteborg frem til mars 2011.
Prosjektet ledes av Schenker AB i
Sverige og ble startet i 2008. FASS er
et prosjekt som skal utvikle en ny og
felles programvare for administrasjon
av Schenkers landtransporter.
Prosjektet skal først dekke innlandstransport i Sverige, men det er også
et nordisk samarbeid. Planen er etter
hvert at systemet også skal gjelde
utland og hele Europa.
Prosjektet er nå i full gang med beskrivelse av systemkravene for salg,
kundeservice, faktura, avregning og
prosesskontroll.
Norge har to kravforfattere som deltar
i arbeidet, Jonas Bjørnødegård og
Mikael Storm. Sammen med ca. 80
andre involverte i FASS prosjektet,
sørger de for at Schenkers krav blir
grundig beskrevet slik at systemet
som utvikles vil være så godt tilpasset
oss som mulig. Jonas jobber i Team
CUS (Customer support), og Mikael
jobber i Team MAD (Master Data).
I tillegg til Jonas, Mikael og Petter vil
ulike fagpersoner bli koblet inn etter
hvert som prosjektet går fremover.
Prosjektet er delt inn i fire prosesser
i tid:
1.Increment 1 (2009) tok for seg case
handeling. Der er programmeringen
allerede i gang, med sikte om å imple-
26
mentere i Schenker AB fra 1. kvartal
2011.
2.Increment 2 pågår nå, og er beregnet
å vare frem till mai 2011.
3.Increment 3 (terminal) og Incriment
4 (transport) settes i gang parallelt i
løpet av 2011. Norge vil sammen med
Finland få ansvar for kravspesifikasjon av transportsystemet.
Visjon for prosjektet:
Når COMPASS (Complete Administrative Systemsupport) for Schenker
er implementert, skal det gi oss
systemstøtte som styrker vår konkurransekraft.
Schenker skal ha markedets mest
effektive grensesnitt mot kunder, de
mest effektive administrative prosessene og dermed de laveste administrative kostnadene.
Schenker skal ha den mest effektive
flyten både for informasjon og gods,
som gir oss de laveste kostnadene per
enhet. Schenker skal ha den raskeste
produktutviklingen og det sterkeste
produkttilbudet i markedet.
Prosessmålsetninger
Salg
• Ha en rask utviklingstakt som tar
hensyn til markedets krav til nye og
effektive produkter.
• Evne til å tilpasse oss kunders unike
behov uten å behøve manuelle
rutiner. Kunne standardisere unike
løsninger for kunder både for tilbud,
fakturering, avregning og produk sjon, uten å øke våre kostnader og
gjøre avkall på kvaliteten.
Kundeservice
• Skal være en lærende prosess og lett
å tilpasse til kundenes behov.
• En målsetting for det nye systemet
er at alle kundeservicefunksjoner
skal samles under ett tak.
Faktura
• I prosessen for fakturering er målet
å skape en mer fleksibel prising og
fakturering som lett kan tilpasses
etter kundespesifikke og interne
behov og krav.
Avregning
• Fokus på at avregning mot trans
portør og internfordeling i Schenker
skal være fleksibelt.
• Avregningssystemet skal kunne
utvikles til også å gjelde løsninger
for utland.
Prosesskontroll
• Er systemstøtte som virker i bak
grunnen for å støtte prosessene i å
kvalitetssikre ulike aktiviteter.
Av Margreta Pilskog Heggem
Mikael Storm (29 år)
•Utdanning: Bachelor i IT
og Økonomi
•Har jobbet i Schenker
siden sommeren 2006
•Har jobbet i Termo
Terminal Alnabru (20062007), Kjørekontoret
Termo Eksport/Spedisjon,
Alnabru (2008-2009),
Stab-IT, Gøteborg, FASS prosjektet (2010-)
•Interesser: Reise, venner,
film og trening
•Navn: Jonas A.
Bjørnødegård (27 år)
•Utdanning: 2-årig tegning/
form/farge
•Har jobbet i Schenker
siden juni 2006
•Har jobbet i GX Terminal
Drammen, Hentelager
Drammen, Hovedverne ombud Drammen, Sweeper
Alnabru, Stoppgruppa/
fortollingsavdelingen
•Interesser: Kjæresten,
film, musikk, trening,
reise, kunst og perform ance samt konsoll-, data og brettspill.
E-læring innebærer at hele kurset
kan tas via nettet. Dette gir en del
andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromsundervisning, ikke
minst når det gjelder å fatte seg i
korthet. Et slikt kurs i E-læringsform
er et ganske omfattende og krevende
kurs å lage fordi alt må være 100 %
korrekt og tilpasset – ikke minst
pedagogisk, fordi man ikke har den
samme muligheten til korrigering
og kommunikasjon som man har i
et klasserom – hvor misforståelser
og spørsmål raskt kan besvares eller
korrigeres. I tillegg må det treffe den
gruppe som det er ment for. Dette
betyr at mange og for andre viktige
ting må utelates fordi det ikke har
relevans til målgruppen. Så det tar
lang tid å utvikle et slikt kurs, og
en lang rekke mennesker har vært
involvert for å få dette korrekt.
Kurs i produktkunnskap
Det ene kurset er laget på oppdrag
av Marked ved Bjørn Tore Elstad,
og er et Produktkunnskapskurs
for selgere. De får en innføring i de
produkter Schenker kan tilby sine
kunder. Her blir hele vårt produktspekter presentert – både sjø, fly
og landtransport innland og utland
samt logistikk og andre tilknyttede
tjenester.
Her blir de viktigste sidene ved våre
produkter greit forklart og vist.
Kurset er ganske omfattende og
avsluttes med en test som må bestås
for at kurset skal kunne godkjennes.
Totalt skal 58 personer, fortrinnsvis
ansatte med tilknytning til salg, gå
gjennom dette kurset og bestå testen.
Målet er selvsagt å øke kompetansen
hos våre selgere om de produkter de
selger, og å gi de en felles kunnskapsbase slik at for eksempel tidligere
innlandsselgere skal kunne utvide
sine produkter til å gjelde utland og
omvendt.
Personalkurs
Samtidig har vi lansert et E-læringskurs for ledere med personalansvar.
Temaet er oppfølging av sykefravær. Her blir bakgrunn, årsaker,
kostnader og forskjellige typer
sykemeldinger belyst, samtidig som
selve oppfølgingen av sykmeldte
beskrives i detalj steg for steg. Sykefravær er etter hvert kommet sterkt
i fokus både i media og i bedriftene,
og dette er et ledd i å få ned vårt eget
sykefravær på sikt.
Kurset er laget på oppdrag av AMU S
og HMS-rådgiver Hans-Egil Myhre,
som også har bidratt sterkt til innholdet i kurset. Totalt skal 150 ledere
gjennomgå dette kurset og bestå den
avsluttende testen som kreves for å
få det godkjent.
E-læringskurs nyttig
E – læringskurs har mange fordeler
(og selvsagt noen ulemper) og noen
av disse er at når kurset først er laget,
er det nesten «gratis» for bedriften å
gjennomføre dette ettersom det verken krever kurslokaler eller at man
reiser bort fra bedriften for å ta det.
Man kan ganske enkelt gå gjennom
det i fred og ro når det er litt mindre
hektisk, og når det passer. I tillegg
er det ikke noen begrensning på hvor
mange som kan ta det, og man kan gå
inn og endre relativt raskt om det er
nødvendig.
Ulempen er selvsagt mangel på
direkte kontakt med lærer, begrenset
mulighet til å oppklare uklarheter og liten mulighet til å stille
spørsmål. Men for relativt enkle og
grunnleggende kurs er denne formen
meget effektiv, og det vil etter hvert
komme flere såkalte fagkurs som Elæringskurs fra Schenker
Kompe-tanse.
Av Odd Hamnøy
27
Baksiden
Mye rart i
skuffer og skap
Her har vi et bidrag av historisk sus. Tidligere Linjegods
A/S var nevnt i Dagbladet
(24.10.1975) i spalten til
Dusteforbundet og Darwin P.
Erlandsen.
Vår gamle og nå avdøde kvalitetssjef
Thor Skjefstad var forfatter av rutinene. Han ble overrakt et eksemplar
i glass og ramme under en hyttetur i
Onsøy-landet i november 1998.
Av Geir Pedersen
Vi kommer sent, hvis vi kommer.
Skipper Worse.
I vår populære serie ”Gode rettelser”
telsesblad nr. 2 – 1975.
bringer vi i dag et kort utdrag av A/S
Linjegods’ Ret-
Roger Sten Klausen
LINJEGODS A/S
EKSPEDISJONSBESTEMMELSER
RETTELSESBLAD NR. 2
Gyldig fra 1. November 1975.
Visst har Roger
istrering.”
Utfylling av bl.nr. 252 ”Transportørreg
Rubrikk 11 ”Strekningens fraktandel.”
avregnede ruter på følgende måte:
- Denne rubrikk føres for provisjons
En kvikk replikk
Og han styrer Schenkers
et avregnes
ndel (eksklusiv MVA) som ruteselskap
1)I kolonne ”frakt kr.” føres den frakta
for.
frakten evt.
(mellom to områdestasjoner) føres hoved hovedfraka)For direkte ruter/eksklusive ruter
av sonedeling av
basis
på
et
lskap
rutese
mer
tilkom
som
den del av hovedfrakten
ten med fradrag av minussoner.
lskapets
føres enten forfrakt (sendinger fra rutese
b)For spredningsruter/samtrafikkruter
de)
områ
ets
lskap
rutese
til
inger
område) eller etterfrakt (send
ruter, der
eregningsvekt for provisjonsavregnede
2)I kolonne ”Vekt kg” føres sum fraktb
delvekt” omregnet til en
”Mid
ert
egistr
røver
stikkp
av
lag
grunn
rutas fraktandel beregnes på
plisert med
pets fraktandel blir denne tonnpris multi
tonnpris etter frakttabellen. Ruteselska
fraktberegningsvekten.
(Linjegods A/S, Rettelsesblad nr. 2 –
Dikt og sånt…
1975)
e, bidrar det
rer noen direkte løsning av problemen
Selv om ovenstående ikke represente
Linjegods, nemlig at det
A/S
av
har
før
fra
man
kk
inntry
likevel til å grunnfeste det gode
det skal de ha
– for å forvirre sine motstandere. Og
(A/S Linjegods) alltid gjør hva det kan
sak.
denne
i
e
Wors
er
Skipp
til
t
u
t
l
l
u
f
takk for. For øvrig slutter vi oss
På vegne av
NORSK DUSTEFORBUND
(Sirkulærekonkurransen.)
Darwin P. Erlandsen,
President.
Transportlogistikk
Men det er slagord
Som gjør ham stor
Lærer Lofthaugs samling
Av gyldene ord
Har han gjemt
På sitt gjemmekontor
Lever selv under
Strenge selvpålagte krav
Som burde innføres
Ved kaotiske NAV
Implementert med et Rogersitat
Av første rang
Orden er arbeidets løftestang
Per Apelseth. Kragerø
Støtte til kreftsyke barn
Schenker AS valgte også i 2009 ikke
å gi julehilsen til forretningsforbindelser. I stedet ga vi et betydelig beløp
til forskning via Støtteforeningen for
Kreftsyke Barn. Foreningen takker for
gaven og skriver blant annet:
- Det betyr mye for oss å motta denne
gaven, og vi er svært takknemlig for det
engasjement dere viser for kreftsyke barn.
Av Tone Kjeldset
Roger Klausen er selger i
Sandefjord. Diktet er publisert
med tillatelse fra Kragerø Blad
og forfatteren.