Logistikkens dans eller dansens logistikk?
Nr. 2 juni 2013 nettverk Landtransport Sjø- og flyfrakt samferdsel Logistikkens dans eller dansens logistikk? side 8 Trender som påvirker logistikken side 4 Løsninger for fremtidens logistikk og transport? side 14 Terrorsikring stenger sentrum side 24 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: [email protected] Opplag: 6400 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: + 47 62 95 50 60 GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: [email protected] TRYKKING: Flisa Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN 2013: Nr.Materiellfrist Utgivelse 1 1. mars 18. mars 2 1. juni 20. juni 3 1. september 25. september 4 15. november 6. desember Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Førerhus-strukturen i den nye Volvo FH er designet fra bunnen av. Resultatet? Det sikreste førerhuset vi noensinne har bygget. Du vil ha en god sjanse til å overleve en kollisjon med et stillestående objekt - selv ved 80 km/t. Vi vet det fordi vi utsatte det for Swedish Impact Test, den tøffeste som finnes. Førerhuset måtte tåle 17 tonn press på taket og 29,4 kJ slagkraft mot bakvegg og A-stolper. Men en solid konstruksjon hjelper ikke hvis du blir truffet av en flygende gjenstand i førerhuset. Det er derfor vi krasjtestet interiøret også, om og om igjen. Terrorsikring hindrer vareleveringene i Oslo sentrum UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 Forsidefoto: Bent Uhlig side 24 Foto: Jeton Kacaniku Verdens sikreste Volvo. Klar melding til statsråd Rigmor Aasrud: Trender som påvirker logistikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Nye forbrukere – nye kunder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Logistikkens dans eller dansens logistikk? . . . . . . . . . . . . 8 Tar pulsen på næringslivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kan vi løse fremtidens logistikkog transportutfordringer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Avgift for syntetisk diesel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Russland som energistormakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Viktig å harmonisere EU-regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Mangler skiltplan for tungtrafikken. . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Terrorsikring stenger sentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Fremtiden er godstransport på bane . . . . . . . . . . . . . . . 28 20 prosent CO2-kutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Yngvild Woxen, Rekom AS: Krisen i Europa krever kostnadskutt i Norge . . . 14 Johan Haavardtun, Schenker AS: De gode løsningene kommer ikke fra politikere. . . . . . 17 Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fh nye VolvO FH VOLVO_LV_A4_FH_FAS2_SAFETY.NO.indd 1 Schenker AS har en omsetning på 3,8 milliarder kroner, 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har 95.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt. Volvo Trucks. Driving Progress Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 05.06.2013 12:14:45 3 Notiser Innspill SjømatGodstransportene næringen trenger ny øker teknologi Transporttyverier Sverige: Godstransportene i Sverige har over flere tiår økt i takt med veksten i internasjonal handel med Asia og Øst-Europa samt flytting av produksjonsvirksomhet ut av Sverige. Disse faktorene betyr at varene fraktes over lengre avstander og transportarbeidet øker. Landtransport og utenriks sjøfrakt har fått et oppsving som følge av denne utviklingen. Etterspørselen etter godstransporter påvirkes videre av befolkningsveksten i byene. Trender som påvirker logistikken Kjære kunde, Schenker er et kundedrevet selskap, som skal være kundeorientert og ha fokus på å tilføre våre kunder merverdi gjennom våre produkter og løsninger. Vi er alltid klare for forandringer og tilpasninger i forhold til både de «sikre» trender og kortsiktige rammebetingelser! Flere trender krever nytenkning, nye løsninger og nye strukturer. Det finnes noen nokså «sikre» trender, som påvirker både vår og våre kunders relativt nære fremtid, enten det gjelder sosiale, ressursbruk og miljø, demografiske, teknologiske eller transportog logistikk spesifikke trender: • Levealder. Den gjennomsnittlige levealder vil øke med over 5 år i et 20 års perspektiv. Dette får betydning for logistikk og transport. Kanskje blir det et økende marked for mer hjemlevering av varer i stedet for til butikk? Økende internetthandel kan tyde på dette og eldre forbrukere kan bli en hype på dette feltet. • Teknologiutviklingen går raskere – også skiftet mot mer ressursbesparende teknologier. Konsekvensen er at dagens næringsbransjer vil utvikle seg svært forskjellig og nye kundebehov i forhold til andre bransjeløsninger vil oppstå. • Urbaniseringen vil endre distribusjons- og logistikkløsninger i raskt voksende byer. Samtidig blir det krevende å opprettholde et akseptabelt servicenivå i mer grisgrendte strøk av landet i et kostnads- og miljøperspektiv. Trender og fremtid er alltid usikre. 4 • Kunnskapsfokus. I forrige nummer var jeg innom viktigheten av aka-demisk forskning innenfor transport, logistikk og forsyningskjeder og at vi derfor for første gang i 2012 har innført et DB Schenker Forskningspris. Jeg beskrev også hvordan vi ser foran oss at DB Schenker kommer til å utvikle seg i årene fremover mot 2020 og hvilke merverdier dette vil gi våre kunder. • Den globale oppvarmingen er også en sikker trend, og går raskere enn forskere først antok. Det fører blant annet til at ekstremvær og ras vil komme alt mer hyppig og at svakheter i infrastrukturen blir alt mer tydelig. Begge disse forhold har rammet både norsk næringsliv og Schenker hyppig i de siste årene. Sammenbrudd i vei- og jernbaneforbindelser har i perioder effektivt hindret eller vanskeligjort vareflyten mellom landsdeler. Sviktende infrastruktur. Svakhetene i vårt vei- og jernbanenettverk fremstår alt klarere etter mange års forsømmelser. I kombinasjon med et høyt lønnsnivå gjør dette Norge sårbar og driver kostnadsnivået oppover for norsk næringsliv i forhold til våre konkurrentland. Nasjonal transportplan (NTP) er i denne forbindelse den alltid tilbakevendende redningsplanken, som ser bra ut på papiret, men er jo avhengig av årlige bevilgninger i Stortinget. Problemet med slike planer og strategier i sin alminnelighet er - hvis det ikke blir en gjennomføring – at det blir et papirprodukt. Og det er vel dessverre slik min erfaring med NTP er (ord og begrenset gjennomføringsevne). Stockholmsregionen er Sveriges største arbeidsmarked med 1 106 000 sysselsatte (2012). Alnabru containerterminal for jernbane, som er et nav både for inn- og utlandsfrakt, tåler ikke en fremtidig vekst i takt med behovene og trendene. En ny terminal har vært politisk planlagt de siste 10-15 årene, men uten at den første spaden er satt i jorden. Status i skrivende stund er at det tidligst vil skje noe annet enn midlertidig vedlikeholdsarbeid frem mot 2020. En ny moderne containerterminal for jernbanen er satt på vent. På grunn av uavklarte arealområder har vi pr. dags dato heller ingen utvidelsesmuligheter. Terminal 2. Schenker kan ikke leve med en usikker og uforutsigbar fremtid uten politiske eller praktiske avklaringer. Det tvinger oss nå til å finne en ny terminal 2 i Oslo-området, for å avlaste vår terminal på Alnabru. Dessverre – fordi det igjen vil medføre økt bilfremføring og som går på tvers av både politiske uttalelser og ikke minst vår egen Schenker miljø policy. For øvrig ønsker jeg alle våre kunder og lesere en lang og fin sommer! Stockholm stad har alene 45 000 ansatte. Jo mer vekst i byene – jo mer gods skal fraktes. Dette fører igjen til at stadig større arealer må tas i bruk til infrastrukturanlegg, terminaler, kjøpesentra og andre virksomheter samt boliger. Lagerbedriftene må flytte ut av sentrum med påfølgende bil-transport. Kilde: Regionforbundet Ørebro. Et teknologisk sprang kan bli nødvendig dersom oppdrettseventyret skal fortsette. Teknologirådet anbefaler en systematisk satsing på nye teknologier for å fremtidssikre norsk oppdrettsnæring. Oppdrettsnæringen har gjennomgått en kraftig utvikling gjennom sine 40 år. Stor produksjonsøkning er kombinert med profesjonalisering, forbedring av teknologi og stadig større lokaliteter. Næringen har imidlertid problemer med rømming og spredning av lus – og dermed regjeringens bærekraftskriterier. Teknologiutvikling har hatt og vil ha stor betydning for oppdrettsnæringen. Det vises til fremveksten av nye teknologier og driftsformer, både i form av videreutvikling av åpne merder i sjø og lukkede merder i sjø, landbaserte anlegg og offshore-anlegg. Næringen har doblet produksjonen de siste 10 årene. Vi vet ikke om en ny dobling neste tiårsperiode, eller en femdobling innen 2050 vil kunne være mulig uten at helt ny teknologi tas i bruk. Port of Narvik Narvik Havn Narvik Havn Port of Narvik centrally located centrally located Part of extension of the core TEN T rail, port and of extension of the core TEN T rail, port and road Part network to Neighboring Countries. Port of Narvik road network to Neighboring Countries. Narvik Havn The Port Airport • No draft restrictions • Near the main airport. • Sheltered water • Barely two hours to Oslo. • Ice-free all year round • Near main shipping route Road • Terminals for bulk • Connection to the main • Container Terminal roads E6 and E10. port Part of extension of the core TEN T rail, • Ro-ro facility •Approx. 300 000 inhabiroad•network to Neighboring Loading/unloading 24/7 tantsCountries. within 300 km driving distance Rail • Rail with 30 tonne axle load to quay. Length of train up to 750 meters. centrally located Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør www.portofnarvik.com Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Tre polske borgere er i Aust-Agder Tingrett dom (8.3.13) domfelt for gjentatte tyverier fra Kühne & Nagel biler som transporterte Elkjøp gods fra Jønkøping til ulike mottakere i Norge (her Øst- og Sør-Norge). De var tiltalt for totalt 21 grove tyverier, hvorav de ble domfelt for 13 av disse, i perioden 11.1.12 – 12.8.12. Dommene ble satt til mellom 3 år 4 mnd til 3 år 9 mnd, samt solidarisk erstatning til Elkjøp MNOK 1,7. Modus var innbrudd i parkerte biler under hvile eller på lossepunkt, ved å skjære hull i tak på trallen. En av de domfelte er tidligere ansatt i Andreassens Åkeri og gjennomførte da kjøring for Kühne & Nagel frem til ca. oktober 2011. Elkjøps erstatningskrav var vesentlig større, men for postene som enten ble frafalt eller der det ikke ble domfellelse bortfalt kravet. Retten omtaler de domfelte som mobile vinningskriminelle som er del av profesjonelle kriminelle, men de er ikke domfelt som organiserte kriminelle (strl §64). Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 and The Port •Nodraftrestrictions •Shelteredwater •Ice-freeyearround •Nearmainshiproute •Terminalsforbulk •ContainerTerminal •Ro-rofacility Port •Loading/unloading24/7 The •Nodraftrestrictions •Shelteredwater Rail •Railwith30tonneaxleload toquay.Lengthoftrainupto 750meters. Airport •Nearthemainairport. BarelytwohourstoOslo. Rail 5 Road •Connectiontothemainroads •Railwith30tonneaxleload E6andE10. toquay.Lengthoftrainupto På nett Transportarbeidet øker Nye forbrukere Nye kunder Nye forbrukere eller nye kunder er ikke nye mennesker, men mennesker som har fått nye vaner. Med ny teknologi og mobile duppe-ditter endres innkjøps- og medievanene. Nye forbrukere – som vi gjerne kan kalle disse gruppene – vil ha kontakt når som helst og hvor som helst hele døgnet og hele året. De har ingen tid å miste. De ønsker informasjonen rettet til sine behov – individualisert. Det skal være enkelt å forstå og ha fokus på hva de selv kan gjøre. Ved hjelp av ny teknologi endrer de livsstil og vaner. De nye kundene er kritisk til merkevarer og har ikke respekt for annet enn pris og kvalitet. Selskaper som lykkes i dette markedet leverer topp kvalitet og skaper gode kundeopplevelser til en hyggelig pris. De topper det gjerne med ekstra service og dyktige ansatte som vet å verdsette eget arbeid. Markedsføringen overfor de nye kundene må ha et digitalt element hvor det er enkelt å bruke data elektronisk. Ryktebørsen finner vi i de sosiale mediene. Her utveksles erfaringer med leverandører og tips til gode kjøp. Lurer du på hvordan det nye stativet til fotoapparatet skal skrus sammen, så spør du noen i et nettforum for fotointeresserte eller søker bruksanvisning via Google. Lurer du på hvordan du kan få levert pakken din – så sjekker du på nettet. Din nettbutikk anbefaler gjerne transportører de har avtale med. Det er de individuelle behov som skal tilfredsstilles. Kunde 2020 I den offentlige samtalen snakker vi gjerne om hva vi trenger av infrastruktur og nye transportløsninger i fremtiden. Kanskje vi også burde snakke om den nye kunden? Du ser denne typen kunder allerede nå. De har gjerne øretelefoner koplet til en smarttelefon og snakker høyt på gaten, i bilen eller på trikken. De sender bilder og annen informasjon via Facebook eller tilsvarende medier. Tilbud fra leverandører får de elektronisk på denne måten. Her oppdateres dagboken, kalenderen, etc. automatisk og smarttelefonen varsler om neste gjøremål. Bølgen av digitale muligheter har gitt mennesker tilgang til ting vi allerede gjør, for eksempel banktjenester, finne informasjon, osv. Robust programmering, datatilgang og grensesnittmuligheter er nå tilgjengelig og kan gi digital samhandling en mulighet til å levere noe spesielt for den enkelte. Moderne huskjøp En bank i Australia har fått laget en app for huskjøp hvor kjøperen begynner med å ta et bilde av et hus han eller hun liker. Ved hjelp av bildegjenkjennelse programvare og lokasjonsbaserte teknologier, identifiserer appen huset og gir listepris, avgifter og annen informasjon. Den kopler deretter kjøpers personlige økonomiske data til aktuelle databaser og avgjør om kjøper kan bli forhåndsgodkjent for boliglån. Dette utløser nesten momentant en serie interaksjoner og forenkler huskjøpet. Hele prosessen kan gjøres unna på en uke. Boliglån app viser hvordan det digitale miljøet integrerer ulike kilder til informasjon til lave kostnader og i stor skala. Transportarbeidet innlands gikk opp fra 16,1 milliarder tonnkilometer til 17 milliarder tonnkilometer fra 2011 til 2012. Dette er en økning på 5,3 prosent. Transportvolumet innlands med norske godsbiler med nyttelast over 3,5 tonn gikk ned med 1,9 prosent fra 2011 til 2012. Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn økte fra 64,3 kilometer til 69 kilometer. I 2012 ble det kjørt 0,5 milliarder kilometer uten last, som tilsvarer 26,4 prosent tomkjøring, som er 0,7 prosentpoeng fra 2011. Større godsbiler kjørte 1,9 milliarder kilometer i 2012. Transportarbeidet med norske godsbiler ved transporter til og fra utlandet økte med 4,3 prosent fra 2011 til 2012. Tilsvarende i 2007 ble det utført 4,0 milliarder tonnkilometer i forbindelse med eksport og import. I 2012 var det tilsvarende tallet på 3,2 milliarder. Det er tilsvarende utvikling for transportert godsmengde. I 2007 ble det transportert 6,6 millioner tonn med norske godsbiler utlands, mot 5,3 millioner tonn i 2012. Sammenliknet med 2011 var det en nedgang på 1,4 prosent. Utlandstransportene er lange, og i gjennomsnitt ble hvert tonn fraktet 60 mil i 2012. Tomkjøring var 15,8 prosent i 2012. I 2012 ble 78,5 prosent av transportarbeidet utført av lastebiler i leietransport, mens den tilsvarende andelen var 75,7 prosent i 2011. Andelen var noe mindre for transportmengden, som økte fra 53,8 til 62,6 prosent i samme periode. Lastebiler registrert i Sverige var nest største aktør på transport av gods inn og ut av Norge i 2011, med 3,5 millioner tonn. Dette utgjør en andel på 28 prosent, det samme som i 2010. Lastebiler fra baltiske land økte sine markedsandeler med 2,3 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Biler fra disse landene har fortsatt en beskjeden andel av den totale utenlandstransporten, med sine 5,8 prosent i 2011. Utalandske lastebiler utførte et transportarbeid ved kjøring til, fra og i Norge på 6,5 milliarder tonnkilometer i 2011. Dette er tilnærmet uendret sammenlignet med året før. Norske og utenlandske lastebiler gjennomførte til sammen 25,9 milliarder tonnkilometer på turer til, fra og i Norge i 2011, mot 26,3 milliarder i 2010. Notiser DAF Trucks til DB Schenker DB Schenker i Brazil har blitt foretrukket logistikkpartner til DAF Trucks. Avtalen omfatter blant annet sjø- og flyfrakt samt eksportkoordinering fra DAF Trucks sin fabrikk i Ponta Grossa i Brazil. Smarte fartskrivere blir påbudt Representanter for Europaparlamentet og Rådet kom 14. mai 2013 frem til et kompromiss om Kommisjonens forslag fra 2011 om endringer til EU-bestemmelsene om fartsskrivere for busser og lastebiler over 3,5 tonn. Endringene vil blant annet medføre at nye kjøretøy om tre år vil bli utstyrt med smarte fartsskrivere som kan kommunisere med kontrollutstyr langs veiene. Fartsskriveren vil signalisere til kontrollører dersom den har registrert uregelmessigheter som kan begrunne en nærmere kontroll. Dette skjer mens kjøretøyet er i bevegelse ute på veien. Kompromisset må formelt godkjennes av de to EU-institusjonene før det kan publiseres i EU-tidende. GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Mens vi lurer på hvorfor netthandelen eksploderer, så skjer det bare innenfor bransje etter bransje. Vi får si som huskjøperen i Australia. Vi har ingen tid å miste. Den nye forbrukeren – eller kunden er digital. Av Einar Spurkeland www.obwiik.no 6 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 7 Eventlogistikk CODA FESTIVALEN 2013 MED SASHA WALTZ & GUESTS GEFALTET CODA Festivalens høydepunkt er en koreografisk konsert av SASHA WALTZ & GUESTS. Koreografi: Sasha Waltz. Musikk: - Mark Andre. CODA Festivalen er i perioden 24. september – 6. oktober 2013. Gefaltet er deres første felles danse- og konsertforestilling og finner sted i Oslo 24.-25. september 2013. Sasha Waltz grunnla i 1993 Sasha Walz & Guests i Berlin sammen med Jochen Sandig. Fra 2000 til 2005 var hun Av Elisabeth de Lange CODA Oslo International Dance Festival 8 dansere og 4 musikere CODA Oslo International Dance Festival er Norges største dansefestival. Formålet er å styrke dansekunsten i Norge ved å tilby norske og internasjonale forestillinger på et høyt kunstnerisk nivå til et bredt publikum. Den første festivalen ble gjennomført høsten 2002 og gikk over til en biennale fra 2005. Festivalen har i løpet av få år manifestert seg som en av de viktigste arenaene for synliggjøring og formidling av samtidsdans i Norge og var i 2011 Nordens største dansefestival. Gefaltet Tittelen Gefaltet henspiller på et fenomen innen elektronisk musikk som på engelsk kalles folding: en akustisk impuls gir en akustisk respons. Det at musikerne er tatt med på utviklingen av stykket – de er høyst tilstedeværende i forestillingen – markerer en ny dimensjon i Waltz’ sjangeroverskridende arbeid. Urpremieren var under åpningen av Mozartuken 2012 i Salzburg. Foto: Bent Uhlig 20 års jubileum Sasha Waltz regnes i dag som en av Tysklands mest profilerte koreografer innen tysk samtidsdans. Den franske komponisten Mark Andre har vunnet flere internasjonale priser innen ny musikk. Koreograf og komponist utforsker sammen med åtte dansere og fire musikere samspillet mellom klassisk og ny musikk, mellom lyd, bevegelse og stillhet akkompagnert til toner av Mozart. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Sasha Waltz gjestet Norge for første gang under CODA festivalen i 2005 med sin store klassiker Körper på Det Norske Teatret. To år senere gjestet kompaniet Bærum Kulturhus med den suksessfulle forestillingen Impromptus. en del av den kunstneriske ledelsen på Schaubühne am Lehniner Platz i Berlin, der blant annet Körper ble til. Hun har arbeidet med eldre og ny musikk som i operaen av Purcell Dido & Aeneas, Hosokawa’s Matsukaze, Dusapin’s Passion. I mai i år satte hun opp forestillingen Sacre på Mariinsky teatret i St. Petersburg. Sasha Waltz har skapt en rekke oppsiktsvekkende forestillinger på den internasjonale dansearenaen. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 CODA samarbeider med Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Bærum Kulturhus, Riksscenen, med flere. For nærmere informasjon og festivalprogram: www.codadancefest.no Foto: Bent Uhlig Dansens Hus i Oslo: 8 porttjenester. Sasha Waltz & Guest er et internasjonalt ensemble som har behov for logistikk i forbindelse med forestillinger i Norge og utlandet samt videre transport til nye steder i Europa. Vår internasjonale landtransportorganisasjon vil delta i dette prosjektet. CODA er ellers en spennende arrangør av forestillinger som har valgt å sette ut logistikken til en partner. Det gjør jo at de selv kan konsentrere seg om arrangementene. Foto: Bent Uhlig CODA Oslo International Dance Festival og DB Schenker har nylig inngått et langsiktig samarbeid. På sikt vil DB Schenker også bidra med transport- og logistikktjenester til andre store gjestespill, som vil delta under CODA festivalen i årene fremover. DB Schenker har lang internasjonal erfaring med eventlogistikk fra verdensmesterskap, olympiske leker, kulturarrangementer, osv. og har den spesialistkompetanse CODA trenger for sin logistikk. –Vi er selvfølgelig stolt over å ha fått avtale med CODA, sier prosjektleder Simon R. Isherwood. For oss i Norge er dette et nytt og hyggelig bekjentskap som vil bidra til å utvikle våre egne logistikk- og trans- Foto: Bent Uhlig Logistikkens dans eller dansens logistikk? I anledning det store, internasjonale gjestespillet Gefaltet av og med Sasha Waltz & Guests, som skal åpne CODA festivalen 24.-25. september 2013, skal Schenker koordinere alt det praktiske med transport av scene- og teknisk utstyr samt kostymene. Godset vil bli levert tidlig på søndagen før forestillingen og hentet sent på kvelden påfølgende onsdag. 9 Marked Holta & Håland Bilvaskutstyr Alt innen bilvaskutstyr Vi som driver med transport og logistikk kjenner pulsen i norsk næringsliv hver eneste dag, og merker ofte svingningene lenge før SSB og andre institusjoner rapporterer tall og analyser. Vi opplever markedet som litt avventende når det gjelder tradisjonell handel, men så ser vi at olje og gassektoren skiller seg klart ut sammenlignet med resten av næringslivet. La meg si med en gang, vi er heldig i Norge sammenlignet med mange andre land, så dette er ingen «klagesang» på hvor dårlig til det står til, men mer en refleksjon over at selv med sterk kjøpekraft så oppleves markedet som avventende. Kvalitet viktigst Markedet får vi ikke gjort så mye med så for oss i Schenker handler det om å tilpasse seg de rammevilkårene som til enhver tid gjelder. Uansett konjunkturer så har vi noen grunnprinsipper vi ikke rører ved. Et av dem er å levere kvalitet i alle ledd, og spesielt den kundeopplevde kvaliteten i vårt nettverk. Vi vet at våre kunders salg ikke har noen verdi før vi fysisk har levert varen til kundens kunde. Vi skal i tillegg levere god logistikkløsninger til konkurransedyktige priser, og ikke minst vi skal få frem alle de gode tjenestene vi kan tilby våre kunder på nett. Her må vi erkjenne at vi fortsatt har en jobb å gjøre da litt for mange av våre kunder ikke kjenner til alle de flotte tjenester og muligheter som finnes på MySchenker. Dette er alt fra sporing, varsling, rapporter, statistikker, etc. eksklusivt for dine kundenummer. Løsningsorientert Vi er ikke bestandig det billigste alternativet når man ser på pris isolert, men vi skal være det billigste alternativet når det totale kostnadsbildet regnes med. Jeg vil nevne et ferskt eksempel der en av våre største kunder på eksport 10 valgte å forlate oss fra nyttår etter mange års samarbeid bl. a. på grunn av pris. Det var derfor svært hyggelig da kundene tok kontakt med oss for 14 dager siden og spurte om vi kunne møtes for å gjenoppta samarbeidet. Møtet resulterte i en ny avtale med kunden for Schenker de neste 3 årene. Hvorfor ønsker kunden oss tilbake? Jo, kunden snakket om kvaliteten som hadde blitt svekket etter bytte av transportør og kunne ikke leve med den kvaliteten de nå hadde overfor sine kunder. Jeg nevner ikke dette for å rakke ned på våre konkurrenter, men jeg nevner dette fordi jeg er stolt av å være en del av en organisasjon som står på og etterlever noen grunnprinsipper selv når markedet er tøft og det er at vi ikke skal gå på akkord med vår kvalitet! Jeg vet at en del av dere har opplevd svært dårlig kvalitet når dette skrives, noe som skyldes store ras- og flomutfordringer i deler av landet. I tillegg går vi nå inn i en periode med betydelig anleggsarbeid i uke 22 – 29 på Ofotbanen som vil berøre NRE toget. Road Show 2013 For at vi skal beholde vår posisjon i markedet må vi bli bedre i alle ledd. Dette jobber vi med hver eneste dag, og våre produktansvarlige for våre nasjonale -og internasjonale landprodukter reiser i disse dager ut på et lite «Road show» der de skal besøke de fleste av våre distrikter for å informere og gi våre kontorer faglige påfyll. I tillegg har vi en sjø- og flyvirksomhet som hele tiden utvikler seg, og drar nytte av det å være en del av verdens størst nettverk innen sjø & fly. Dette har ført til at vi sammen med våre svenske kolleger har sikret oss en stor flykontrakt, som vil gi oss betydelig vekst. Er du nysgjerrig på hva vi kan tilby innenfor sjø & fly, ta kontakt med din lokale Schenkerrepresentant. Eget fisketog Termomarkedet har utfordringer med fallende transportpriser. Vi har møtt denne utfordringen med egne kostnadseffektive løsninger. NRE-toget Oslo-Narvik-Oslo fem dager pr uke med 1000 tonn i begge retninger gir oss en transportkapasitet som er unik i vår del av verden. Vi er klar over hvor viktig rolle vi har for at du og din bedrift skal lykkes. Vi skal utvikle oss videre og bli bedre dag for dag, slik at vi sikrer at vi også i fremtiden er din rette transport- og logistikkpartner! Kalenderen første del av 2013 er en utfordring med mange «røde» og inneklemte dager. Dette gir utfordringer med å få «flyt» i logistikken slik at vi kan levere den kvaliteten vi har lovet våre kunder. Kalenderen få man ikke gjort noe med, så da får vi se det positive i dette at vi som privatpersoner får noen ekstra etterlengtede dager med familie og venner. God sommer! Av Bjørn Tore Elstad Direktør Landtransport og Marked Tammermatic storbilvask - Totalleverandør av vaskeanlegg for storbil • Vaskemaskiner • Selvvaskeanlegg • Kjemi • Vanngjenvinning • Betaling /registreringssystem Den nye Ultima fra Tammermatic leveres i flere utførelser: • Flere programmeringsmuligheter. • Høytrykksystemet er ytterligere Moment Kommunikasjon Tar pulsen på næringslivet forbedret for enda bedre resultat. Kontakt oss for tilbud! Holta & Håland Bilvaskutstyr AS Nasjonalt kundesenter Tlf.: 815 30 224 E-post: [email protected] www.bilvaskutstyr.no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 11 Notiser Yrkessjåførutdanning DB Schenker Logistics årets flyfraktleverandør Bladet Air Cargo News sine lesere har kåret DB Schenker Logistics som beste flyfraktleverandør. Prisen er den mest etablerte og mest verdsatte verdensomspennende flyfraktutmerkelser i sitt slag. Nigel Tomkins, administrerende direktør og redaktør i Air Cargo News, uttalte: -Dommerne var enige om at DB Schenker har demonstrert en rekke fremskritt på tvers av sin globale logistikkvirksomhet i løpet av de siste tolv månedene Dette inkluderer fremgang i kvalitet og ytelse, teknologisk innovasjon, bærekraftig samsvar med endrede forskrifter, nettverk ekspansjon og store investeringer i viktige markeder. -Det er en stor ære og en veldig god følelse å se at leserne av Air Cargo Nyheter gir oss deres tillit, selv i et svært konkurranseutsatt marked, sier Heiner Murmann, styremedlem i Schenker AG og ansvarlig for global fly- og sjøfrakt. -Vi ser dette som vår forpliktelse til å fortsette arbeidet og for ytterligere å konsentrere seg om behovene til våre kunder. Skal få fart Renere på toget varebiler Fremtidens jernbane krever økt presisjon i togtrafikken. Tog som er forsinket er dyrt for samfunnet og skaper problemer for bedrifter som leverer eller tar imot varer. SINTEF, m.fl. har satt søkelys på gods- og passasjertogtrafikk for å finne ut hvor forsinkelser oppstår samt forstå hvorfor tog er forsinket. Trenden i Europa er at krav til punktlighet også underveis blir strengere og strengere, og da er det viktig for norsk jernbane å være i forkant av denne utviklingen. Økt presisjon i togtrafikken vil gi høyere kvalitet på togtilbudene samt større kapasitet. Jo flere tog jo større blir forsinkelsene, selv når bare ett tog er litt sent ute. I prosjektet PUSAM deltar også CargoNet, NSB, Flytoget, Transportøkonomisk Institutt og NTNU. Den norske jernbanen sliter med et ganske stort vedlikeholdsetterslep. I tillegg til utbygging av ny infrastruktur må omfattende og løpende vedlikehold gjøres for at jernbanen skal kunne levere som forventet i fremtiden. At infrastrukturen ikke fungerer som den skal, fører til flere forsinkelser og lavere kapasitet. Et av de typiske tekniske problemene som gir forsinkelser i togtrafikken, er signalfeil. I signalanlegget er det mange ledninger, og i verste fall kan en jordfeil slå ut større deler av signalanlegget. Under signalfeil må togføreren ha en muntlig kjøretillatelse, samtidig som hastigheten på toget reduseres drastisk. Kilde: Gemini.no 12 EU ønsker å redusere CO2-utslippene fra nye varebiler som selges i EU til 147 g/ km i 2020 fra dagens 203 g/km. Toppfart på varebiler skal også elektronisk begrenses til 120 km/t. Bilprodusenter vil måtte produsere et antall renere eller mer drivstoffeffektive - modeller for å oppnå et snitt på 147 g/km innen 2020. Årsaken er at det fortsatt vil bli produsert forurensende varebiler også etter 2020. Nyere studier viser at bilprodusentene også har utnyttet svakheter i dagens prosedyre for testing av bilers miljøprestasjoner, med det resultat at offisielle forbruk og utslippstallene er langt fra det som oppnås under daglige kjøreforhold. Den nye FN-definerte verden Light Duty Test Procedure (WLTP) skal erstatte dagens prosedyre i EUretten om mulig fra 2017. WLTP er bedre til å reflektere reelle forhold for hvordan biler blir brukt. EU Parlamentet er enig om å pålegge bilprodusenter å utstyre nye varebiler med enheter som begrenser deres maksimale hastighet til 120 km/t. Raspunkter på Vestlandet Det registreres 400-800 skred på riksog fylkesveier i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane hvert år, viser en rapport fra Statens vegvesen. I Hordaland ble det registrert over 500 ras i 2011-2012. Fuzhou fiskerimesse Kina 537 utstillere deltok på fiskerimessen i Fuzhou i Kina i 2012. Internasjonale deltagere på messen kom fra blant annet USA, Canada, Argentina, Italia, Japan, Korea, Myanmar, Indonesia, Taiwan og Hong Kong. Messeområdet var på 40.0000 kvm. Det var 10.000 besøkende fra blant annet Iran, Thailand, Singapore og Chile. 11.-13. september 2013 vil den 8. messen bli arrangert i Fuzhou. 600 utstillere vil delta på messen. Messen har fokus på aktuelle temaer som logistikk, fersk og frossen fisk, ulike sjømatprodukter, etc. Informasjon: www.fishexpo.cn Lager og logistikk Et brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører. Fagene skal utvikle kompetanse innen logistikk, planlegging og forflytning av varer og personer. Utviklet i nært samarbeid med respresentanter for transportbransjen. Bøkene utgjør et helhetlig læreverk. Mange praktiske eksempler. Stikkordregister. Rikt illustrert. Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet i en bok. Brukere av bøkene får gratis tilgang til presentasjonsprogram i PowerPoint. Egen bok til etterutdanningen. Tilleggsressurser for kursarrangører. Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet. Be om pristilbud. Bestillinger og informasjon: Telefon 67 58 89 00 •Faks 67 58 19 02 •e-post [email protected] Alt du trenger til din bil, buss eller lastebil • Kjetting • Lys • Lastesikring • Batterier • Viskere • Førerstoler • Speil • Bilvarmere • Håndverktøy • Og mye mer Nytt logistikksenter DB Schenker bygger nytt logistikksenter i Zürich på 38.500 kvm med terminalbygg på 11.600 kvm. Logistikksenteret vil bli lokalisert i nærheten av Zürich flyplass. Bedre temperaturovervåking DB Schenker i Sverige har introdusert et nytt system for temperaturovervåking på sendingsnivå i sann tid. DB Schenker benytter systemet ved distribusjon til 1350 apoteker i Sverige. Systemet er knyttet til selskapets håndterminaler. Det gjør at overvåkingen begynner ved innhenting av godset hos kunden og fortsetter gjennom hele transportkjeden. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Establ. 1934 Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset. Tlf: 63893300, fax: 63893360, E-post: [email protected], web: www.rodin.no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 13 Kan vi løse fremtidens logistikk- og transportutfordringer? Til høsten er det Stortingsvalg. Hvilke saker er næringen opptatt av? Hvilke politiske løsninger trenger vi for morgendagens logistikk og transport? Må vi ha utenlandske sjåfører for å løse transportoppdragene? Vil vi få tilbake volumveksten? Hva med infrastrukturen og transportmiddelfordelingen? Hvordan skal vi skape en bedre logistikk? Hva bør politikerne prioritere? Vi har spurt noen av våre egne logistikkeksperter og noen bransjeeksperter utenfor Schenker om hva de tenker om fremtiden for logistikk og transport: • Kirsten Steenberg, direktør Land transport Utland, Schenker AS • Yngvild Woxen, driftssjef Rekom AS og Logistikkforeningen Vestlandet • Johan Haavardtun, direktør Produksjon og Utvikling, Schenker AS • Jan Kolbjørn Håkonsen, markedssjef Region Nord, Schenker AS • Jarle Aakredalen, direktør sjøfrakt, Schenker AS • Cato Hoberg, Business Manager Centiro Solutions og hovedstyreleder Logistikkforeningen • Lars Inge Fenes, Distribusjonssjef Schenker Trondheim og leder Logistikkforeningen i Trøndelag Markedsutsiktene Hva er utsiktene for de viktigste markedstrendene for logistikk og transport som vil påvirke norsk næringsliv? Kirsten: -Internasjonal landtransport vil fortsette økningen med bruk av utenlandske sjåfører. Det er dette kostnadsnivået norske vareeiere er villig til å betale for. Logistikkoperatørene må kvalitetssikre sine faste transportører i henhold til etisk handel (fair trade) betingelser samt gjeldende lover og regler. Spotkjøp vil i mindre grad være mulig å ha full kontroll på. Godsoverføring fra vei til sjø vil fortsette. I hvilken grad dette blir stabilt over tid styres i stor grad av kapasitet og økonomi ved en omlegging. Omlegging til bane har vist at stabiliteten ikke er god nok for internasjonal landtransport til og fra Norge. Yngvil: -Innenfor transport vil det være påvirkningen fra Europa i form av den økonomiske krisen som har rammet og vil ramme de europeiske landene. Dette vil påvirke og påvirker varestrømmen inn til Norge og varestrømmene ut til Europa. Hånd i hånd med nedgangstider kommer naturlig nok fokuset på kostnadsbesparelser. Som et resultat av dette ser vi ofte gode løsninger, som det ikke har vært «bruk for» i de gode tidene. Johan: -Største utfordringen for tiden er stagnasjon i den generelle omsetningen i Europa. Generelt er investeringslysten liten og det er begrenset hvor mye en husholdning kan kjøpe. Kostnadstil pasninger blir derfor viktig for mange fremover. Endring i kjøpemønster vil utfordre både transportører og logistikk aktører. Forsetter veksten i privatleveringene kan dette medføre store strukturelle endringer. dette produktet blir sterkere og sterkere. Det er forutsigbart, presist, kostnadseffektivt og grønt. Spesielt de miljømessige fordelene vil nok i tiden som kommer få en stadig sterkere forankring hos fraktbetalerne. Short Sea er et dør-dør produkt og utstyret som benyttes er 45’ PW, som i volum tilsvarer en trailer. Jan Kolbjørn: -Fortsatt stigene vekst i netthandel. Varer leveres hjem til kunde eller kunden henter varer på transportørens agentsted i nærheten av hjem/jobb. Kombinert med en utflating/nedgang i konjunkturen kan dette medføre nedleggelse av butikker samt vil enkelte kjøpesentre få utfordring med å trekke nok folk til at disse blir attraktive som handelssted. Endringen i kjøpemønster og logistikk vil kunne medføre at en konjunkturnedgang gir høyere arbeidsledighet. Cato: -Det må bli den sterke utviklingen innenfor ehandel/Commerce. Både rendyrkede ehandelsfirmaer og tradisjonelle handelsbedrifter satser stort på å besvare konkurransen fra nykommerne. Vi vil se en fortsatt markant vekst på pakkemarkedet i tiden som kommer, med bakgrunn i at våre kjøpsvaner endres stadig mer for hver dag som går. Ehandelsaktørene setter logistikken i høysetet (de har lært dette på den harde måten), og er både spennende og utfordrende å forholde seg til for alle leverandører - uansett om man leverer transporttjenester, lagertjenester eller f. eks. systemløsninger! Multichannel/ Omni Channel, utsjekk og returbehandling, er noen av prosessene jeg bruker mest tid på akkurat nå. Jarle: -Gjennom de siste tiår har containerisert sjøfrakt tatt totalt herredømme over interkontinentale transporter. Dette fordi det både er en forutsigbar, trygg og kostnadseffektiv måte å transportere gods. Utviklingen videre vil være nærsjøfrakt i Europa (Intra Europa eller Short Sea). Dette er transportstrekninger hvor landtransport fremdeles har et sterkt fotfeste, men vi ser nå starten på et skifte. Short Sea konseptet har i de seneste årene vært i en enorm utvikling og kan nå i de fleste tilfeller konkurrere med landtransport. Argumentene for Lars Inge: -Utviklingen med sentralisering av produksjons- og grossistvirksomheter vil fortsette. Det vil stadig bli en utvikling innen lager og produksjon som gir gevinster for større enheter. Her bidrar også mere rasjonelle transportløsninger. forts. neste side. Fra venstre: Kirsten Steenberg, Yngvild Woxen, Johan Haavardtun, Jan Kolbjørn Håkonsen, Jarle Aakredalen, Cato Hoberg og Lars Inge Fenes 14 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 15 Fremtidens transport skjer kanskje med lastefartøyer som går like godt til lands, til vanns - og i lufta med? Politiske utfordringer Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å fremme effektiv logistikk og transport? Kirsten: -Sikre stabile løsninger over tid. Det vil kun være økonomisk bærekraftige løsninger som vil vare over tid. Videre er varer fra Europa avhengig av stabil infrastruktur i Norge for en effektiv varedistribusjon. Yngvil: -Å korte ned tidsbruk knyttet til planlegging, beslutning, gjennomføring og lukking av prosjekter vil være med på å skape større sikkerhet rundt de rammebetingelsene bransjen skal forholde seg til. Det kan stilles spørsmål til om et samarbeid mellom det offentlige og private er en god løsning blant annet for å utnytte kompetansen som finnes i det private næringslivet. Johan: -Jeg tror nødvendigvis ikke hva politikerne skal gjøre er det viktigste, men mer hvilket tankesett de bringer med seg inn i debatten. Eksempelvis prioritering av persontrafikk foran godstrafikk. En person som blir forsinket vil høylytt klage, en pakke sier ingenting. Men den som venter på pakken har kanskje et kritisk behov for selve pakken. Det å identifisere seg med sluttkunden og ta hensyn til alle berørte mangler for meg i en del debatter og beslutninger. Jan Kolbjørn: -Vi må bruke ressursene på å skape god infrastruktur for både gods- og persontransport, spesielt for 16 inn-/utfartsområdene på byene. Et godt kollektivtilbud og fokus på gode sykkelstier vil gi bedre kapasitet på veinettet og gi effektiv transport og logistikk. Nasjonal Transportplan må fokusere på de viktigste pressområdene og ikke bli en konkurranse om å være mest mulig distriktsvennlig, for eksempel der ferjesamband skal erstattes med bru/ tunnel for enhver pris. Når nye veier skal bygges må det tenkes helhetlig på strekningen og arbeidet intensiveres, slik at ulempekonsekvensene i utbyggingsfasen blir lavest mulig for både transportører og næringslivet. 10 eller 20 år. Enkelt og greit. Jarle: Ut fra et sjøfraktperspektiv er det vesentlig å legge til rette for tids- og kostnadseffektive havner, samt en bedre utbygget jernbane. Færre, men større havner med jernbaneforbindelse vil kunne gi store utviklingsmuligheter for sjøfrakt. Og vil sannsynligvis føre til at flere containerlinjer vil ha aktivitet i Norge. Pr. i dag opereres det med altfor mange havner slik at styring av containersituasjonen, sammenliknet med dagens rater, blir en svært kostbar utfordring for containerlinjene ettersom de må flytte tomme containere rundt omkring. Dette har ført til at kun en håndfull (5-6) containerlinjer nå styrer bortimot all last til/fra Norge. Dette påvirker igjen naturligvis konkurransesituasjonen. Ved å legge til rette for mer effektiv logistikk vil nok også flere aktører rette blikket mot Norge. Riktig transportmiddelfordeling Cato: Bygg ut veinettet. Nå! Ikke om 5, Yngvil: -Det er i utgangspunktet ikke fordelingen mellom de ulike grenene som er problemet, men at både veier og jernbane har fått forfalle over så lang tid at det nå vil ta lang tid å komme seg tilbake til et punkt hvor forfallet stopper. Når vi har kommet dit kan man diskutere hva man skal utvikle mer og mindre. De største utfordringene med havnene i dag er at vi i Bergen fremdeles ikke klarer å bestemme hvor den skal ligge samt at avgiftsstrukturen er så komplisert at den blir lite brukervennlig for vareeierne. Vi må klare å se hele bildet. Klarer vi til en viss grad å konsentrere transportbransjen med bil, båt og bane i ett område vil det kunne komme gode synergier av dette. og bane) er også viktig. Hver transportform har sin styrke og dekker forskjellig behov. Johan: De beste til å effektivisere logistikk og transport i Norge er de som driver med det i det daglige. De gode løsningene kommer nødvendigvis ikke fra politikere eller departementer, men fra den lokale og engasjerte bileieren eller lagerformannen. Tilretteleggelse for fri konkurranse og effektive løsninger er viktige for næringslivet. En balansert satsning på alle transportformer (sjø, vei Jarle: -Det er ingen tvil om at det i uoverskuelig fremtid vil være behov for alle former for transport, men utfordringen vi står overfor er å legge til rette for å utnytte det beste i hver enkelt transportform. Det må fra myndighetens side legges til rette slik at den beste måten å transportere nettopp ditt gods på får optimale vilkår. Da må vi f.eks. ha effektive logistikkhub’er der man sømløst Jan Kolbjørn: -Det må tilrettelegges for at de alternative fremføringsveiene ikke blir konkurrenter men kan brukes som felles løsninger. Knutepunktsløsninger er viktige, men man må være bevisst på at biltransport som oftest er en konkurrent til både sjø og bane. Jernbane må rustes opp både for å håndtere økt godstransport på lengre distanser og for å øke andel reisende til/fra jobb. Infrastruktur på jernbane må oppgraderes slik at denne holder høy og forutsigbar kvalitet på både gods- og persontransport. kan kombinere de ulike transportformene, slik at den totale transportløsningen blir best mulig ikke bare for mottager/avskiper, men også for samfunnet totalt sett. Cato: -Dersom man lar markedet styre utviklingen, ser man at veitransport oftest vinner. Det vil den også gjøre i tiden som kommer, om myndighetene ikke tar i bruk både «gulrot og pisk». Håper myndighetene legger godt merke til dette med gulrot og ikke bare pisk (les avgifter). Lars-Inge: -Alle de store samlasterne ønsker å bruke jernbane på de lengste strekningene mellom de norske byene. Dette betinger en forsering av vedlikehold og investeringer. Store enhetslaster og bulk på kjøl bør prioriteres til sentrale havner, med godt utbygde veisystemer rundt seg. Generelt må etterslepet i vedlikehold på det norske veinettet reduseres. Bilen vil i overskuelig fremtid være hovedmotoren i norsk transport. Av Einar Spurkeland jungheinrich nr. 2_ANNONSEMAL IN 12.04.13 09.11 Side 1 Lars Inge: -På lokalt nivå må politikerne ha større fokus på næringstransport i sine planer. Kollektivtrafikk og sykkelveier er selvfølgelig viktig, men det glemmes for ofte at varene oppstår ikke i butikken. Tilrettelegging av effektive og hensiktsmessige varemottak, er et annet eksempel på at varetransporten ofte kommer et stykke ned på planlista. På nasjonalt nivå bør det gjennom tilskudd eller finansieringstiltak stimuleres til bruk av fornybare drivstoffkilder, f. eks biogass. Hvordan bør vi bruke samfunnets ressurser for å fremme effektiv logistikk og transport (riktig fordeling vei, bane, sjø og flyfrakt)? Kirsten: -Landtransport krever regulære avganger med faste ledetider. Sjø er i så måte mest anvendelig for fulloads og i mindre grad anvendelig for gods som samlastes. Togfremføring i Norge på hovedstrekningene vil være en meget viktig trafikkfremføring i Norge. Bilfremføring likeså, men dette avhenger av kostnadsnivået på bilen. Her vil det være store forskjeller på norske og utenlandske selskapet i tillegg til hvordan kostnadene skjevdeles på import og eksport, noe som baserer seg på Norges handelsbalanse. Vi importerer mer varer enn vi eksporter. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Vi snakker ren energi! Vår splitter nye elektriske motvektstruckserie EFG 425–430 består av svært robuste og raske trucker. Samtidig har de klassens laveste strømforbruk! Ring oss på 02350 for mer informasjon! www.jungheinrich.no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 17 Norwegian Cargo Avgift for syntetisk diesel Selskapet EcoFuel har frem til sommeren 2011 solgt den syntetiske naturgass dieselen GTL eller EcoPar uten å betale avgifter. Det ble det bråk av. Etter rettsak og seier i Oslo Tingrett er selskapet i praksis teknisk konkurs. Nå er saken anket videre i rettssystemet og siste ord er dermed ikke sagt. -I mellomtiden har vi mistet muligheten til å levere et drivstoff som reduserer miljøutslippene, blant annet NO2 med opptil 60 prosent, sier Marcus Rolandsen i EcoFuel. Salget er stoppet til tross for at selskapet har fått medhold i Tingretten. Flere kunder måtte snu i døren og gå over til vanlig diesel. Kontroll i 2010 I april 2010 avholdt Tollregion Oslo og Akershus kontroll hos EcoFuel AS. Kontrollen gjaldt selskapets deklarering av EcoPar GTL, et drivstoff laget av ren naturgass. Drivstoffet var innført uten at det hadde blitt betalt mineraloljeavgift og heller ikke den merverdiavgift som følger førstnevnte avgift. EcoFuel AS ble varslet om at avgifter ville bli beregnet. Det totale beløp ble 11 157 109,- kroner. Vedtaket ble påklaget, uten at det førte ikke frem. EcoFuel mener EcoPar GTL ikke er en mineralolje etter forskrift om særavgifter. EcoPar er et produkt som fremkommer gjennom først å være omgjort fra naturgass til syntesegass og deretter, gjennom Fischer-Tropsch prosessen, til EcoPar. Når utgangspunktet er naturgass og sluttproduktet er en gassveske, taler det mot at EcoPar er en mineralolje. Mineralolje? Finansdepartementet mener at sluttproduktet EcoPar er en mineralolje. Dette fordi at produktets utgangspunkt er naturgass, som er å anse som mineralsk, og at EcoPar, når det tas i bruk som drivstoff på dielselmotorer, er flytende. Forskriften gir plutselig en anvisning på funksjon, ikke produkt. Hvis det er tale om samme funksjon, er EcoPar omfattet av forskriften. Videre mener Finansdepartementet at autodieselavgiften i sammenheng med CO2-avgiften ikke gir grunnlag for saksøkers fortolkning av forskriften. Tingretten uttaler at partene er enige 18 om at EcoPar er produsert med utgangspunkt i naturgass, hvis hovedbestanddel er CH4. Retten har videre forstått det slik at den opprinnelige naturgassen gjennomgår en syntese hvoretter gassen (syngass) består av CO og H2. Syngassen gjennomgår deretter en prosess, og blir gjort flytende. Sluttproduktet blir omtalt som GTL-diesel (Gas to Liquid), og kan i prinsippet benyttes på alle dieselmotorer. FischerTropsch prosessen kan omdanne forskjellige typer energibærere, bl.a. kull, biomasse og biogass, til flytende drivstoff, og er en kjent og lenge benyttet teknologi. GTL-diesel, ved forbrenning avgir færre miljøskadelige stoffer enn vanlig diesel. Det dreier seg om mindre utslipp av bl.a. PAH, CO, NO2 og HC. Retten har likevel forstått det slik at det viktigste fra et miljøsynspunkt er at GTL-diesel er praktisk talt fri for svovel, og at sotutslippet er vesentlig redusert (50-65 prosent). GTL-dieselen er dessuten 100 prosent nedbrytbar samt lukt- og giftfri. Tollaboratoriet støtter ikke Finansdepartementets tolkning da de mener GTL er drivstoff for dieselmotorer som ikke er laget av mineralolje. Avgiftsplikten Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). Mineralolje er parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og lett fyringsolje. Denne omfatter også annen mineralolje som kan benyttes til framdrift av motorvogn. All mineralolje som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten. Biodiesel er olje produsert av biogass eller biomasse, og som egner seg og er ment brukt til framdrift av motorvogn. All biodiesel er nå omfattet av avgiftsplikten, også i blanding med mineralolje. Følgende produkter og anvendelsesområder er i følge Finansdepartementet ikke omfattet av avgiftsplikten og merkebestemmelsene: a) tung fyringsolje (mineralolje som Flyselskapet Norwegian har startet et eget fraktselskap – Norwegian Cargo – for å utnytte selskapets lastekapasitet bedre. Ny terminal i Finland inneholder destillasjonsrest) b) tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C) c) flyparafin levert til bruk for luftfartøy d) olje til råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes e) olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter når varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn DB Schenker skal bygge en ny terminal i Vantaa ved Helsingfors i Finland. Terminalen blir på 52.300 kvm, og vil bli bygget etter TAPA A sertifisering med de strengeste miljøkrav. Terminalen skal stå ferdig i 2015. Regjeringen gir fritak for flytende naturgass I sine stortingsproposisjoner har Regjeringen skrevet følgende om alternative drivstoff: De senere årene har det kommet flere alternativer til diesel og bensin: biodiesel, bioetanol, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, elektrisitet, m.fl. I tillegg kommer ulike blandingsprodukter. Kostnader for samfunnet ved bruk av bil påvirkes lite av drivstoffvalget. Kø, støy og ulykker skyldes andre forhold. Samtidig ønsker samfunnet at utslippene fra biltrafikken skal reduseres. Det tilsier at alternativ drivstoff kan ha lavere avgifter enn bensin og standard diesel. Dette vil altså si at Tolldirektoratet, som verken er Regjering eller Storting, har innført en lovendring i Norge etter å ha tapt en rettsak ved det gjeldende lovverket, mot Regjeringens intensjoner. Fra 2006 mener Tolldirektoratet at avgiften skal være en avgift som skal reflektere de samfunnsmessige kostnadene som følger med bilkjøring. Dette aspektet påstås underbygget av Stortingets uttalelser i forbindelse med avgiftsvedtakene. Trafikanter skal betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Bosporos Shuttle Marcus Rolandsen i EcoFuel måtte stoppe salget av syntetisk diesel. Tingretten er uenig med Tolldirektoratet Tingretten mener forskriften gir anvisning på produkter, og ikke på en funksjon. Dette får den konsekvens at hvis EcoPar ikke faller inn under et av de produktene som er angitt i forskriften, er det heller ikke hjemmel for å ilegge avgiftene. Retten gav i 2011 fullt medhold til EcoFuel. Til tross for dette har dog Finansdepartementet valgt å anke saken, med katastrofale følger for det lille selskapet. Ankesaken kommer opp i november 2013. DB Schenker Rail vil etablere en ny tjeneste kalt Bosporos Shuttle med tre tog mellom Tyskland og Tyrkia hver uke fra september 2013. Senere vil økes til fem tog pr. uke. Dette vil styrke togtilbudet mellom Vest-Europa og destinasjoner i Tyrkia. DB Schenker Rail Bulgaria vil overføre togene direkte til de tyrkiske statsbaner. Togene vil bruke fem dager på den over 2000 km lange linjen gjennom Tyskland, Østerrike, Ungarn, Romania og Bulgaria til Halkali (Istanbul). Containere og bilvogner vil transporteres i toget. DB Schenker Rail har tilknyttede selskaper og partnere i 15 europeiske land. Av Einar Spurkeland Tolldirektoratet hevder at hvis drivstoffet har fossilt opphav/kilde og er flytende når det tilføres bilen, er det en mineralolje. Tolldirektoratet ser altså bort i fra Regjerigens løfter om at alle alternative drivstoff, også de fossile, skal være fritatt drivstoffavgifter. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 19 Russland er kontrakter der logistikkleverandøren sørger for hele leveransen frem til drillingbase. Dette kan også omfatte bruk av supply-skip, o.a. utstyr for å få godset frem til drilling. som energistormakt Russland er rik på naturressurser og spesielt innenfor olje og gass, der de står for de 8. største oljereservene i verden. Leteaktiviteten er stor og russiske myndigheter har store forventninger til at de skal hente ut store olje- og gassreserver i fremtiden. Siden 1990-tallet har russerne importert et stort antall oljerigger og annet utstyr til olje- og gassvirksomheten fra blant annet USA, Canada og Tyskland. Importvolumene har økt fra 5 milliarder USD til 20 milliarder USD i dag. Utfordringen for Russland er at de ikke har utviklet en tilstrekkelig leverandørindustri og er derfor avhengig av import. Dette til tross for at landet har to utstyrsprodusenter: Volgograd Drilling Equipment Plant og Uralmashzavod. I tillegg finnes også noen mindre produsenter. Volumene til underleverandørindustrien i Russland er ikke tilstrekkelig til å dekke behovene til oljeselskapene. Utenlandske operatører må selv ha med det utstyret de trenger for olje- og gassvirksomheten. De store russiske selskapene, blant annet Gazprom, krever at en viss andel av utstyret skal være produsert lokalt. Et annet særtrekk ved russisk olje- og gassvirksomhet er økende import av billig kinesisk produsert utstyr. Flere produsenter har byttet til produsenter i Kina. Importvolumene til russisk olje- og gassvirksomhet vil derfor øke som følge av kinesernes inntreden på underleverandørmarkedet. De fleste oljefeltene er lokalisert slik at det er svært vanskelig å komme frem til dem på grunn av dårlig utbygd infrastruktur, noe som gir betydelige utfordringer for leverandørene. Transport til oljefeltene er derfor kun mulig om vinteren på såkalte vinterveier. Det er mange steder nær sagt umulig å tenke seg levering just-in-time. Fraktleverandørene må derfor etablere midlertidige lagre nærmere oljefeltene der reservedeler og annet utstyr er lettere tilgjengelig. For utstyr som skal fraktes inn til oljefeltene kreves det bruk av all tilgjengelig infrastruktur og transportmidler. Kombinerte transporter med bruk av bane, bil og båt vil derfor være nødvendig. Normalt vil det være banefremføring til nærmeste jernbaneterminal og deretter lastebil frem til oljebase. Lokal innhenting og distribusjon skjer med lastebiler utstyrt med offroad chassis og militærtransport. Av den grunn er ikke direkte leveringer med lastebil umulig. Krevende Transportformaliteter tar lang tid og krever betydelig forhåndsarbeid fra transportørens side samt pinlig nøyaktighet med nødvendige dokumenter. Tollklarering er meget omstendelig og tar mye tid. For en aktør som er ukjent med det russiske tollvesenet vil grensepassering oppleves som et mareritt. All dokumentasjon må være klarert før godset kan passere grensen. For å lykkes med dette kreves det ofte at man har en lokal kontaktperson som ordner formalitetene. Dette er faktisk et viktig suksesskriterium. Fordelene med dette er blant annet: • Kunnskap om russisk lovgivning og regler • Erfaring med importprosjekter • Lavere kostnader om man gjør det selv • Bedre kontakt med myndighetene • Bedre kvalitetskontroll Russisk lov sier at kun statseide selskaper med minst fem års erfaring kan få egne lisenser til oljeleting. Selskapene Rosneft og Gazprom tilfredsstiller disse kravene, men det er flere samarbeidsopplegg. Rosneft har et samarbeid med Exxon Mobil, Rosneft samarbeider med Eni og Statoil er inne i et felles prosjekt. Murmansk og Arkhangelsk vil sannsynligvis utvikles til logistikksentra for olje- og gassvirksomheten på russisk sokkel i nordområdene. Her vil det etableres lagre og terminaler for underleverandører. De færreste logistikkaktørene vil få plass til lokale kontorer her. Norge ligger strategisk til for å få innpass i denne utviklingen. Sjøruter via Norge kan bety økt handel mellom Russland og Norge i nordområdene. Det er grunn til å tro at det vil bli lyst ut mange tendere på logistikk i nordområdene. Dette vil være to typer tendere: • Lokale leveranser: Standardiserte logistikkløsninger, som bruker standardruter med båt, bil og jernbane. Logistikkselskaper vil her kunne få betydelige oppdrag. • Komplette logistikkløsninger: Dette Tjenester som kan inngå i slike operasjoner er blant annet: • Administrasjon av underleverandører • Kunnskap om offshore industrien • Logistikkløsninger for offshore • Geografisk nærhet og ekspertise Varestrømmene Varene til den russiske olje- og gassindustrien kommer fra: USA: Houston og Canada: Edmonton og Calgary: Det meste av dette er sjøfrakt til St. Petersburg (Russland), Kotkas/Hamina (Finland) og Baltikum (Latvia, Litauen og Tallin) UK: Aberdeen: Sjø- og flyfrakt for levering over hele Russland, men mye går via Moskva og Astrakhan. Tyskland: Sjøfrakt og lastebil. Kina: Jernbanefrakt til transitt-terminaler i Dostyk (Kazakhstan) og Manzhouli/Zabaykalsk. Det er krevende å frakte varer fra Kina til Russland på grunn av grensepasseringene. På Alexander Churanov, Markedsdirektør - White Nights Olje og Gass (Saint-Petersburg) 20 Oppgaver for DB Schenker: • Markedsundersøkelse og risikovurdering russiske markedet for olje- og gassindustrien. • Deltagelse i anbudsprosesser. Anbudskrav i Norge, spesielt strenge krav til HMS. Tilbud til norsk næringsliv: • Kunnskap og erfaringer om det russiske logistikkmarkedet, bl.a. den arktiske regionen. Samarbeid med norske bedrifter • Krav til transport av oljeog gassutstyr for det russiske markedet. Det er ikke lett å gi varige anbefalinger for transport av varer til og fra Russland, men en tommelfingerregel kan være at sjøtransport til vestkysten bør gå via St. Petersburg eller Finland, til østkysten via Vladivostok/Nakhodka og når Murmansk og Arkhangelsk kommer på banen, så kan disse havnene også være aktuelle. Flyfrakt er det nok enklest å sende via Moskva. For innlandstrafikk vil det være avhengig av hvor godset kommer fra og hvor det skal leveres. Tollklarering og grensepassering styrer mye av trafikken. St. Petersburg er hovedporten til oljeog gassmarked. For flyfrakt er Moskva nødvendig terminal. Russiske jernbaner har generelt en rekke fordeler: •Rask fremføring •Kostnadseffektive i forhold til lastebil •Stor kapasitet •Enklere prosedyrer enn lastebilfrakt Ulempene er at russiske olje- og gassfelt er lokalisert langt unna jernbanen- ettet. DB har en fordel av mangeårig samarbeid med russiske jernbaner og at DB har eget materiell. Markedsmuligheter 99 prosent av markedsaktivitetene i det russiske olje- og gassmarkedet er lokalisert til Moskva. Her finner man beslutningstakerne. DB Schenker har følgelig et eget kontor i Moskva. Utenlandske selskaper har på sin side beslutningstagerne helt andre steder enn i Russland. I slike selskaper er beslutningstagerne lokalisert til Houston, Aberdeen, Tyskland, osv. Noen selskaper er også svartelistet som samarbeidspartnere i Russland. DB Schenker har en fordel her som følge av gode opparbeidede relasjoner med russerne. DB Schenker, Russland: - Schenker ZAO - 000 Railion Russija Services For norske bedrifter vil Schenker AS i Norge bistå norske kunder. Kilde: Alexander A. Terentyev Oil & Gas of Russia (2012). Av Einar Spurkeland Våre produkter er dekket av en fem års garanti. Mer informasjon finner du på våre internettsider www.glamoxluxo.no Robust og kraftig LED industriarmatur Glamox i80 er basert på materialer av høy kvalitet og det ypperste innen LED-teknologi. Armaturen gir opptil 1000 lumen ut, med Ra på 85. Godt egnet for bruk i Programmet Presidential Program JSC White Nights Oil & Gas tilbyr logistikkløsninger til olje- og gassektoren i Russland. grenseovergangene er det som regel lange køer, noe som krever at man benytter en lokal kontakt. områder med stor takhøyde, og den er en energieffektiv erstatning for armaturer med damplamper. Prosjektet Presidential Program i Norge har vært administrert av Næringslivets Hovedorganisasjon siden år 2000. Programmet er finansiert av norsk UD. Formålet er å gi russiske ledere sjansen til å oppleve norsk virksomhet gjennom et tre ukers utplassering i en bedrift. Resultater av hospiteringen: • Personlig utvikling og et godt forretningssamarbeid mellom våre selskaper. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 21 Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Kreken Berit <[email protected] o> 18. januar 2013 15:23 Postmottak Bymiljøetaten [email protected] VS: Stor problem rundekjøring ved Alnabru Stor problem rundekjøring.jpg Kategorier: Utvikling Henvendelsen videresendes til Oslo kommune Bymiljøetaten som rette vedkommende, da saken gjelder kommunal veg. Statens vegvesen forvalter hovedveg ene/riksvegnettet (E6, E18 m.f.). Med hilsen Berit Kreken Seksjon: Trafikk Oslo Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Østensjøveien 34, OSLO Telefon: +47 24058041 e-post: [email protected] www.vegvesen.no e-post: firmapost-o [email protected] Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? Fra: [email protected] [mailto:tr [email protected]] Sendt: 6. januar 2013 09:17 Til: Firmapost-øst Emne: Stor problem rundekjøring ved Alnabru Hei! Jeg har kjørt snart 30 år og er snart 48 år i april. Jeg forstår godt i trafikk: Hva er rett og urett på rundekjøring. Jeg er ikke fornøyd over bilister som ignorer på veien. Jeg kjørte midten på veien som var nær rundekjøring fordi det var kø. Det kun bare en vei fra Ikea til Alnabru. Noen blister kjørte forbi meg. Det går ikke an. Hva med buss og lastebiler? Buss eller lastebiler kan ikke forbi den på grunn av trang på veien eller bilister kun ikke forbi buss eller lastebiler på grunn av trang på veien. Men likevel bilister forbi bilister som var nær rundekjøring. Bilister er virkelig utålmodig og barnslig oppførsel. Jeg ber dere: Dere må komme for å se på den fra kl 07.00 til 09.00. Dere forstår resultater hva jeg mener. Vær så snill å lage skilt som det står KUN en vei og Forbudt forbi som snike. Dere kan lage maling på veien med EN PIL som viser TYDELIGERE slik at Viktig å harmonisere EU-regler Det viktige er at totallengden er innenfor kravet til 25,25 meter og at kjøreegenskapene med svingradius følger regelverket. NHO LT mener videre at det ikke er nødvendig å revidere det veinettet med tilknytningslenker som er åpnet for 25,25 meters moduler. Det har ikke skjedd uønskede hendelser av noen art gjennom de erfaringer vi har til nå, noe Vegdirektoratet også bekrefter i høringsnotatet. Tømmervogntog og 25,25 meter 24 meters tømmervogntog må behandles likt med 25,25 meters moduler. Det er åpnet for generell tillatelse for 24 meters tømmervogntog på hele hovedvegnettet. Dette er 22 begrunnet i å bistå skognæringen i den vanskelige perioden bransjen er inne i. Tilsvarende åpning bør kunne skje for 25,25 meters moduler fordi de tekniske egenskapene for disse to modulsettene ikke avviker, tvert i mot er enkelte modulvarianter for 25,25 metere mer manøvreringsdyktige enn tømmervogntogene. Dette betyr at myndighetene har funnet at hensynet til næringslivet teller mer enn de eventuelle ulemper lange modulsett påfører veitrafikken. NHO LT mener Vegdirektoratet bør ta dette opp med Samferdselsdepartementet med samme begrunnelse. En åpning for flere strekninger vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft. Farlig gods må tillates Det bør tillates å laste farlig gods på ett av modulene i 25,25 meters settet. Det er ikke saklige grunner for å nekte lasting av farlig gods på 25,25 meter vogntog. tungtrafikken I Groruddalen ligger mange lagerbedrifter, grossister, samlastere, kjøpesentra og jernbanens containerterminal. Samtidig mangler dalen skilting som viser anbefalte kjøreruter. I en uttalelse om videre innfasing av modulvogntog i Norge skriver NHO LT at organisasjonen er fornøyd med initiativet til Vegdirektoratet. Modulvogntog skal harmoniseres i tråd med EU direktiv 96/53/EF 2002-7-EF. Det er bra at uteapparatet nå forholder seg til totallengde på kjøretøykombinasjon og ikke hver enkelt del av kjøretøyet. Mangler skiltplan for ståelser, vil være å tillate lasting i en av modulene. Det er nemlig slik at nesten enhver last med stykkgods vil inneholde farlig gods. Det gjelder eksempelvis såpeprodukter, parafinflasker, maling og spylevæske for biler. Det gjelder også ordinære transporter med olje- og smøreprodukter. Miljø- og kostnadseffekten, som jo er hovedbegrunnelsen for å innføre ordninger med modulvogntog, kan nemlig ikke oppnås så lenge en må kjøre ekstrabiler for slike laster. Begrunnelsen for forbudet mot farlig gods på modulvogntog skyldes trolig at dollyen defineres som eget kjøretøy, slik at settet består av tre kjøretøy. Dette er jo slett ikke tilfelle for to av de godkjente varianter. Dessuten må en dolly kunne defineres som del av den ene modulen. Det er jo ikke en selvstendig lasteenhet. Av Einar Spurkeland En effektiv måte å forhindre eventuelt utilsiktede handlinger eller misforLogistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Det er også sparsomt med fjern- og nærskilting fra nord og sør. Mangelfull skilting medfører feilkjøring og mer tidsbruk enn nødvendig. Bruk piktogrammer Skilting må utføres slik at den økende andelen internasjonale sjåfører forstår skiltingen (Piktogram). Spesifikk skilting fra nord og sør leder sjåføren til riktig samlastterminal. Alnabruterminalen til Jernbaneverket/CargoNet er kun en av flere Alnabruterminaler. Godset finner alltid en vei å følge, og da vil tydelig anbefalt skilting fra flere retninger være et viktig bidrag til å styre tungtrafikken slik man ønsker. Politiet er i dag skiltmyndighet. Et spørsmål er jo om slike opplysningsskilt bør være et ansvar for vegeier og ikke politiet. Knytt terminalene til hovedveinettet Det bør videre tilrettelegges gode traséer fra hovedveiene til terminalområdet også fra sør. Jo mere kø desto flere biler må vi sette inn på distribusjon av varer. DB Schenker antar at vi i Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 dag må bruke 10 % flere distribusjonsbiler grunnet kø (målt retning mot Asker/Bærum). Køkostnadene for en distribusjonsbil i Oslo ble for noen år siden beregnet til over 100 000 kroner pr. år. I 2007 var det registrert 26 000 tunge kjøretøyer i Oslo/Akershus. Det sier seg selv at køene fører til unødig høye transportkostnader for næringslivet. Til syvende og sist er det forbrukerne som må betale dette gjennom vareprisene. Levering rett hjem Endret forbruks- og kjøpemønster krever i økende grad at varedistributørene må levere varene hjem til private adresser for husholdningene. Dette skyldes at netthandel er økende og mange velger levering rett hjem. Slike leveranser er ofte til boligfelt. Man kan derfor ikke stenge varebilene ute fra boligfelt. Fremkommelighet og tilgjengelighet for varelevering er viktig for at vareleveringen kan skje så effektivt som mulig. Tiltak her ved siden av bedre skilting kan være å bygge ut flere kollektivfelt samt at kollektivfeltene åpnes for distribusjonsbiler > 7,5 tonn. Slike biler driver stort sett kollektiv godstransport med distribusjon av pakker fra flere avsendere og flere mottakere i samme kjøretøy. Det bør også legges til rette for lastesoner nær butikker og ved kjøpesentra etter mønster av holdeplasser for busser. Varedistribusjonen er viktig for næringslivets verdiskaping i byområder og bør derfor prioriteres høyere enn i dag med hensyn til fremkommelighet og tilgjengelig varelevering. Hvileplasser mangler Østlandsområdet og Oslo spesielt mangler sikrede døgnhvileplasser for sjåfører, noe som fører til hensetting av lastebiler på uønskede steder. Her trengs et tydeligere initiativ fra vegeiere, slik at langtransportsjåfører kan få bedre fasiliteter langs veiene våre. Med den økende andelen av utenlandske sjåfører øker også behovet for tilrettelagte sikrede døgnhvileplasser for å unngå at hvile tas på uønskede steder med tilhørende uønsket adferd. Av Einar Spurkeland 23 Foto: Jeton Kacaniku Terrorsikring stenger sentrum En rekke organisasjoner og interessegrupper med aktiviteter innenfor Oslo sentrum er bekymret for regjeringens arbeid med terrorsikring etter 22. juli. I et møte med Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i slutten av mai d.å. kom det frem kritikk av prosessen rundt terrorsikringen av Oslo sentrum. Her følger en oppsummering fra møtet. Organisasjonene ba om å bli holdt løpende informert om statens sikkerhetsarbeid i Oslo sentrum. Mulige sikkerhetskrav må være basert på praktiske samarbeidsformer som innebærer involvering i sikkerhetsarbeidet og ikke bare informasjon i etterkant om hva man har kommet frem til av tiltak. Det må legges vekt på åpenhet og tilgjengelighet for publikum i planleggingen knyttet til lokaliseringen og utformingen av offentlige virksomheter. Sterkt signal Når store interessegrupper reiser kritikk mot myndighetenes planarbeid kan det være grunn til å lytte: • NHO Oslo og Akershus: 2400 medlemsbedrifter i Oslo. • Oslo Handelsstands Forening: 2100 medlemsvirksomheter, herav 50 kjøpesentra og 70 kjeder. • Virke: 16.500 medlemsvirksomheter innenfor handel og tjenester på nasjonal basis, hvorav en betydelig andel i Oslo. • Byfolk Oslo Sentrum: 80 prosent av gårdeierne i Oslo sentrum. • OBOS: eier 40 forretningsbygg og forvalter 170.000 boliger, hvorav svært mye er lokalisert i Oslo. • Norges Taxiforbund, Oslo og Akershus representerer all taxikjøring i Oslo, både i og utenfor sentrum. • Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) representer de fleste utøvere av vare- og godstransport i Oslo sentrum, i denne sammenhengen også de fagorganiserte i LO-forbundene NTF og NNN. Rigmor Aasrud får kritikk fra næringsliv og organisasjoner i Oslo sentrum for stengte gater. Alle disse virksomhetene og eiendommene er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. Handelen, servicebedriftene, hotellene og andre reiselivsbedrifter, konsulentselskap og eiendomsutviklere synes å bli berørt av ytterligere sikkerhetstiltak i sentrum. Midlertidig sikring Gjennomføringen av midlertidige fysiske sikkerhetstiltak og endringer i offentlige planer og rutiner, medfører endringer som ikke er utformet med tanke på hvordan de virker inn på næringsinteresser og annet sivilt liv i Oslo sentrum. Dagens midlertidige sikkerhetstiltak har ført til at hoteller ikke får varer, håndverkere kommer ikke frem til kundene og butikker opplever omsetningssvikt fordi trafikkmønsteret for gående, syklende og kjørende er endret. Felles ansvar for bylivet Bilbomben ved Høyblokka 22. juli 2011 skadet ikke bare departementenes bygninger og lokaler. Den forårsaket også direkte og indirekte skader og tap for et betydelig antall næringsvirksomheter og eiendommer i Oslo sentrum. Sikkerhetsvurderinger vil derfor veie tyngre enn tidligere også i Norge. Handel og annen næringsvirksomhet i et tilgjengelig bysentrum med interessante fasader, førsteetasjer, fortau og gater er hovedgrunner til at folk trekker også til Oslo sentrum. Folkelig tilstedeværelse, helst gjennom de fleste av ukens dager og timer, bidrar ikke bare til byens økonomi, men også til en tryggere by. Sentrums markedsandel er halvert på 20 år. Handelen gir puls til byen. Det må legges bedre til rette og i utgangspunktet ikke skapes flere hindringer. Det er en utfordring i dagens situasjon at mange fysiske sikkerhetstiltak virker tilfeldige. Offentlige myndigheter har i utgangspunktet gjort relativt lite og kommet sent på banen med å involvere næringsorganisasjonene i et helhetlig arbeid for å styrke sikkerheten og hegne om urbane kvaliteter i Oslo sentrum i denne sammenhengen. Tilgjengelighet Det gjennomføres og planlegges tiltak i Oslo sentrum i henhold til kommunale planer for bruk av gatenett og offentlig kollektivtrafikk i Oslo sentrum, som har betydning for hvordan mulige sikringstiltak vil virke på den alminnelige tilgjengeligheten i sentrum. Sikkerhetstiltak er egnet til å svekke 24 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 sentrumsområdenes tilgjengelighet og attraktivitet som arenaer for handel og annen næringsaktivitet. Tilgjengelighet er en utfordring, ikke minst for mulighetene til å gjennomføre tidsmessig og lovlig varelevering i henhold til arbeidsmiljøloven og andre offentlige bestemmelser. Måten parkeringstilbudet i Oslo sentrum utformes i mengde, priser og kvalitet er viktig for mangfoldet i bybildet. Stengning av gater eller andre sikringstiltak som påvirker lovlig kjøremønster, har ikke bare betydning for om det er teknisk mulig å komme frem i byen, men også for hva publikum kan akseptere av kjøreruter, uten at det går utover passasjerenes tillit til sjåførene. I et begrenset byområde som Oslo sentrum må det likeledes tas hensyn som sikrer at sentrale drosjeholdeplasser kan gis en meningsfylt plassering sett i forhold til publikums bruk av drosjetjenester. Sikkerhet Det har gått snart to år siden terroranslaget. Organisasjonene har ikke en opplevelse av at arbeidet med anti-terror- og sikringstiltak i Oslo sentrum skjer i henhold til en plan med et helhetlig perspektiv. Med det forstår vi blant annet en plan som blant annet omfatter alle aktuelle offentlige institusjoner og alle relevante sivile mål for terroranslag. Det mangler også en sikkerhetsanalyse for Oslo by som helhet, dvs. en plan som går vesentlig lenger enn sikring av regjeringsbygninger og Stortinget. Informasjonen så langt indikerer at man legger hovedvekten på å beskytte en begrenset andel av mulige terrormål i byrommet (bygninger og gateløp) og noen få typer terroranslag (spesielt bilbomber). Oslo gjennomfører tiltak som medvirker til større endringer i byrommets utforming og funksjoner enn eksempelvis i London, hvor bare Downing Street er stengt av sikkerhetsmessige grunner. Det er et paradoks at man tilsynelatende er lite opptatt av å beskytte sivile områder i byen herunder kjøpesentre, utsatte deler av kollektivtrafikksystemene og andre steder med mye publikum som har vært typiske terrormål i andre land. Statens arbeid med sikringstiltak i byen vil være tjent med organisasjoner hvor direkte involvert parter blir fullverdige deltakere i statens prosesser knyttet til sikringsarbeidet. Det samme burde skje på en bedre måte hva gjelder Oslo kommunes arbeid. Organisasjonene har gjennom våre medlemmer kompetanse og lokalkunnskap som er helt nødvendig å ha med seg i arbeidet dersom man skal lykkes med å få på plass gode løsninger. Det er lite heldig om regjeringskvartalet skal stå tomt i en lang utviklingsperiode. Det bør vurderes om det kan trekkes inn andre aktiviteter som kan bringe noe liv tilbake også i denne perioden. Tilsvarende er det ønskelig at det allerede i forslag til reguleringsplan og dernest i en arkitektkonkurranse legges føringer for åpenhet, tilgjengelighet og publikumsrettede tiltak som gjør at området får liv og aktiviteter utenom bare departementenes funksjoner. Oslo kommune ivaretar ikke byens sivile og næringsrelaterte hensyn på en god nok måte på organisasjonenes vegne. Av Einar Spurkeland 25 Foto: ©Bernd Uhlig Foto: ©Bernd Uhlig Skreddersydde løsninger for høye krav! H a ko i n n f ø r e r 5 å r s g a r a n t i p å f e i e - o g g u l v va s ke m a s k i n e r. Hako markedsføres og selges av Hako Ground & Garden AS, Verkseier Furulundsvei 13, 0668 Oslo, Pb. 73, Alnabru, 0614 Oslo. Tel 22907760. www.hako.no Smarte og enkle løsninger SASHA WALTZ & GUESTS GEFALTET KOREOGRAFI SASHA WALTZ | MUSIKK MARK ANDRE SASHA WALTZ & GUESTS ÅPNING CODA FESTIVALEN 24. OG 25. SEPTEMBER PÅ DANSENS HUS GEFALTET BILLETTER OG FESTIVALPROGRAM www.codadancefest.no 24 SEPTEMBER – 6 OKTOBER KOREOGRAFI SASHA WALTZ | MUSIKK MARK ANDRE ÅPNING CODA FESTIVALEN 24. OG 25. SEPTEMBER PÅ DANSENS HUS BILLETTER OG FESTIVALPROGRAM www.codadancefest.no 24 SEPTEMBER – 6 OKTOBER Limetec Norge AS www.limetec.no 26 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Morten Sandungen 2840 Reinsvoll Tlf.: 913 68 642 Stig Morten Nergård 6657 Rindal Tlf.: 994 76 406 27 Foto: CargoNet AS Fremtiden er godstransport på bane Men vekst kommer imidlertid ikke av seg selv. Vi i transportbransjen må sørge for at politikerne tar de riktige valgene om jernbane skal ta sin del av veksten. Godstog må få prioritet En storflom som den i mai kan en aldri gardere seg 100 prosent mot, men vår bransje må jobbe for at infrastrukturen under normale norske forhold holder en standard som gir stor nok kapasitet og prioritet til godstogene. På hovedkorridorene mellom de store byene vil vi i årene fremover få en transportvekst. Denne vil ikke være bærekraftig kun med bruk av lastebil. Vi kan heller ikke basere oss på at utenlandsk arbeidskraft for all fremtid skal være det viktigste virkemiddelet for å redusere avstandsulempen for norsk næringsliv. Vi må tilrettelegge for god infrastruktur både for vei og bane. Bane for langdistanse, vei på de kortere, og effektive logistikknutepunkter for samkjøring mellom transportmidler. Foto: Rune Fossum Vår oppgave 28 CargoNet sin oppgave er å levere gode jernbanetransporter til DB Schenker og andre transportører. For oss betyr det frekvens, punktlighet, kapasitet og sikkerhet. Dette er også grunnleggende krav vi og bransjen stiller til Jernbaneverket og politikerne som er ansvarlig for norsk infrastruktur. Dessverre tar det tid å utvikle infrastrukturen i Norge – alt for lang tid. Det er det næringslivet som lider under dette. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Sammen med blant annet NHO Logistikk og Transport har CargoNet sett på hva som trengs. Svaret er egentlig ganske enkelt: Gjennomfør de planene som allerede ligger der! Av de tiltakene som Jernbaneverket hadde på listen i 2007, er bare 20 prosent gjennomført. Riktig nok er det brukt mye penger på jernbane, men vi må måle i konkrete prosjekter. Medisinen er krysningsspor og nye terminaler. Bygg flere og lengre kryssningsspor på alle strekninger, tilpass Alnabru gradvis, og bygg en ny terminal sør for Trondheim. Gjennomfør er mantraet fra oss som bransje i disse tider. Tiltakene er klare, og mange er allerede utredet og dokumentert samfunnsnyttige. Sett fra CargoNet sitt ståsted skal vi gjøre vårt for å rettferdiggjøre en opprioritering av investeringene i godstransport på bane. Vi investerer tungt, blant annet i fornyet materiellpark. Slik sikrer vi en best mulig punktlighet for våre kunder. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Nye løsninger Vi vil lansere nye transportløsninger på bane fremover. Jeg mener at et tett samarbeid mellom vareeiere, samlastere og CargoNet vil gi et godt grunnlag for logistikkløsninger med økt forutsigbarhet og større konkurransekraft for alle parter. Foto: CargoNet AS Skal en dømme ut fra presseoppslag kan det virke som om godstransport på bane verken fungerer i dag, eller har fremtiden for seg. Dette bildet er feil. Til tross for utfordringer har godstransport på bane i Norge både høye markedsandeler sammenlignet med andre land. Vekstpotensialet er til stede. Muligheter for en fortsatt positiv utvikling for gods på bane i Norge, og til/ fra Norge er til stede. CargoNet er en bedrift med lang erfaring og kompetanse innen jernbanetransport, yrkesstolthet og mål om å yte det beste for kundene. Vår oppgave er å legge til rette for at våre kunder i neste ledd oppfyller forpliktelsene overfor sine kunder igjen. Bjarne Ivar Wist mener godstransport på bane har fremtiden foran seg. Bjarne Ivar Wist, konserndirektør CargoNet 29 Miljø 2020 Tid for bilpleie? kjøretøy, sjåfører, faste linjetransporter, forsikringer, etc. Ettersom opplysninger registreres og godkjennes vil status endres, med høyeste status «foretrukken transportør». Det skal også komme muligheter for å sende ut fraktanbud via systemet. Vi har prøvd ut brukervennligheten i portalen i samarbeid med SHT, her representert ved kvalitetsleder Ernst Evensen. Miljøsertifisering ₂ 20 prosent CO -kutt DB Schenkers mål er 20 prosent reduksjon av CO₂ utslipp innen 2020. I 2009 startet vi arbeidet med å miljøgodkjenne de største transportørene våre i Norge. Innen 1.1.2015 er vårt mål at 95 prosent av våre faste transportører skal ha miljøgodkjenning. Foreløpige beregninger for 2012 viser at veitrafikken i dag står for ca. 19 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Den mangeårige utviklingen med overgang fra bensin til dieselkjøretøyer fortsatte i 2012 og reflekteres i utslippstallene. Utslippene fra veitrafikk har gått opp 30 prosent siden 1990. Dette på grunn av flere kjøretøy og økte kjørelengder. Mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel, som gir lavere utslipp per kilometer og innblanding av biodrivstoff, har imidlertid bidratt til å dempe veksten (kilde SSB). Krav til miljøgodkjenning For å bli en miljøgodkjent DB Schenker transportør må transportøren sikre at 90 prosent av sjåførene har gjennom ført opplæring i miljøbevisst kjøring og overholde kjøretøykravet om minimum Euroklasse 4. Det er bra for miljøet og god økonomi å være gjerrig på drivstoff. Sjåfører som 30 har gjennomført opplæring i miljøbevisst kjøring reduserer i snitt dieselforbruket med 5-8 prosent. For hver liter diesel spart reduseres CO₂-utslippet med 2,66 kg. Det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes at vi sikrer overholdelse av våre miljøkrav ved inngåelse av transportavtaler. Det er årsaken til at oppfølgingen av krav i leverandøravtalen intensiveres i 2013. SH Transport AS var blant de første som ble miljøgodkjent av DB Schenker AS i 2009. Daglig leder Jens Fredriksen i SH Transport forteller at virksomheten har stort fokus på sjåførenes kjøreadferd fordi det øker sikkerheten og er mer økonomisk, i tillegg til at det er bra for miljøet. Virksomheten er i ferd med å bytte ut hele bilparken på 70 kjøretøy. Alle kjøretøy som SHT kjører for DB Schenker vil dermed ha Euro 5 motor og i tillegg være utstyrt med hastighetssperre på 85 km/t i løpet av juni i år. Trafikkplanlegging DB Schenker har lang erfaring med samlast. Det har miljømessige fordeler ved at økt fyllingsgrad gir redusert antall biler på veien. DB Schenker har et landsdekkende distribusjonsnettverk som gir grunnlag for høy fyllingsgrad. Vi skal ha fokus på å øke utlastingsgrad/fyllingsgrad ytterligere med minst 5 prosent. I tillegg skal vi opprettholde fokus på banevolum og øke bruken av modulvogntog. Miljøteknologi Et av våre delmål i perioden 2013-2020 for å redusere utslipp fra veitransport er å introdusere kjøretøy med miljøteknologi eller alternativt drivstoff i faste trafikker. Når vi utlyser ruter skal vi etterspørre alternativt drivstoff. Alle terminaler skal vurdere å ta i bruk hybridkjøretøy. I tillegg skal biogass vurderes ved alle terminaler der det er mulig. Langsiktige kundeavtaler for miljøkunder kan gi grunnlag for langsiktige avtaler med miljøtranportører. Som for eksempel å ta i bruk CO₂ nøytrale thermoaggregater. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 Schenker Carrier Application SCA Schenker Carrier Application er et nytt register over transportører i alle europeiske land. Opplysninger kan registreres direkte av Schenkermedarbeidere, men bør helst registreres direkte av transportørene selv i den tilhørende transportørportalen. Både portalen og selve systemet er under utprøving i Norge, og planlagt implementert i DB Schenker i alle europeiske land. I portalen skal transportører som ønsker å kjøre for Schenker registrere seg. Ved registrering sendes det en forespørsel til SCA, og denne forespørselen må godkjennes av Schenker i transportørens hjemland for at de skal få videre tilgang. Schenker AS ble miljøsertifisert etter ISO-14001 allerede i 1998. Schenker AS har utarbeidet et sentralt miljøprogram for hele virksomheten. Miljøprogrammet beskriver virksomhetens påvirkning av utslipp til luft, vann, jord eller støy. Hver terminal rapporterer årlig energiog vannforbruk og mengde kildesortering samt behov for forbedringer, årsaker og tiltak. Kildesorteringsprosent samt forbruk av vann og energi rapporteres månedlig på våre miljøsider. Energiforbruk Vi har som mål å redusere energiforbruket med 10 prosent per kvm. i perioden 2013-2020. I løpet av 2013-2014 skal alle terminaler kartlegge mulighet for energiøkonomisering. Alle terminaler rapporterer energiforbruk hver måned. CO₂-utslipp fra energiforbruk ved terminalene beregnes på vårmiljøside. Utslippsberegninger for kunder Våre kunder kan beregne sine utslipp via vår portal «my Schenker» på våre websider, www.dbschenker.com/no, får våre kunder opp rapporter over miljøutslipp for vårt internasjonale og nasjonale landtransportprodukt. Vår nasjonale kalkulator ble utviklet i 2008. Vi deltar i nettverk for Grønn Godstransport, som har utviklet en database med oppdaterte utslippstall. Databasen tar hensyn til topografi, strekninger, kjøretøytype og Euroklasse. Grønn Godstransports utslippsdatabase skal tas inn i vår nasjonale kalkulator. Av Ranveig Aandal Det er ikke lett å holde rede på alle mulige produkter innen bilpleie, men for mange kan en god faghandel gjøre susen. Holta & Håland har lagt sin elsk på Prorange for profesjonell bilpleie. Prorange har spesialprodukter for både utvendig og innvendig rengjøring. Holta & Håland leverer også vaskemaskiner for profesjonelle brukere, blant annet Tammermatic storbilvask med flere muligheter tilpasset ulike bilmodeller. Annonsere i Logistikk Nettverk? Kontakt Mia V. Berg direkte 62 95 50 67 mobil 99 57 58 49 e-post [email protected] eller Stig Jacobsen direkte 62 95 50 76 mobil 91 99 98 15 e-post [email protected] Det er lagt opp til at transportøren selv registrerer og vedlikeholder data om Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2013 31 Avsender Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo – Norway
© Copyright 2024