1. No category

2010
Innspill
kommunedelplan
2011-2024
Skrautvål Heimås Grunneierlag
Innspill til kommunedelplan i Nord Aurdal kommune 2010.
SHG
23.12.2010
Innhold
INNLEDNING følgebrev
3
DEL 1 FORUTSETNINGER
4
Plangrunnlag
4
Strategi
5
DEL 2 OM PLANOMRÅDET
5
DEL 3 MÅL FOR UTVIKLlNGEN
6
Overordnet mål
6
Delmål
6
DEL 4 SEKTORINTERESSER
6
Landbruk
6
Skogbruk
6
Jordbruk
7
Stølsområder
7
Jakt og vilt
8
Hyttebygging
9
Leirin
11
Ski- og idrettsanlegg
11
Naturvern og friluftsliv
12
Sommeraktiviteter
12
Vinteraktiviteter
12
Rasteplasser og parkeringsplasser
12
Masseforekomster og råstoffutvinning
13
Fornminner og kulturvern
13
Fagernes Lufthavn
13
Vegnett
13
Landbruks-, natur- og friluftsområde LNF 2 (stølsområder S1-4)
14
Landbruks-, Natur- og Friluftsområde LNF 3
14
Sone 3 - Område for råstoffutvinning
14
Reguleringsplan for Fagernes Lufthavn, Leirin
14
2
INNLEDNING følgebrev
Innholdet i dette notatet er et felles innspill fra Skrautvål Heimås grunneierlag til den planprosessen
som gjennomføres i Nord Aurdal kommune. Dette notatet er basert på kommundelplan for Skrautvål
Heimås utarbeidd av Drammendistriktets utmarksavdeling for perioden 1992-2002. Dette dannet
grunnlaget for kommunedelplanen som ble godkjent av Nord Aurdal kommune og som har vært
gjeldende frem til i dag.
Arealdelen til kommuneplanen har over lenger tid vært delt i en utmarksdel som ble
godkjent 18.09.95, og en bygdedel som senest ble revidert og godkjent i november 2009.
Kommunestyret har gjort vedtak om at utmarksdelen til kommuneplanen skulle revideres både
i 2002 og 2005, men arbeidet har ikke starta opp siden en har prioritert å bli ferdig med
arbeidet med bygdedelen som vart starta opp i 2001. I forslaget til kommunal planstrategi for 20102012 vedtok formannskapet at arealdelen igjen skal samles, og at revisjonsarbeidet skal startes opp.
SHG deltok på informasjonsmøte 26.10.10 i kommunal regi. Fristen for innspill ble satt til
26.11.2010. SHG ba med utgangspunkt i kort frist om utsettelse til 23.12.2010, og fikk innvilget dette.
Skrautvål Heimås grunneierlag har gjennom flertallsvedtak avklart ønske om en mer felles utnytting
av arealene enn det som har vært vanlig i distriktet. Skrautvål heimås grunneierlag (SHG) har om lag
100 medlemmer, ca 95% av grunneierne og 96% av arealet, d.v.s ca.42000 dekar . Det er en
betydelig utfordring å gjennomføre slike prosesser, men vi er overbevist om at det foreliggende
resultatet er en god utnytting av arealet så vel miljømessig som økonomisk. Det har vært
arbeidskrevende å samles om en felles utbyttefordeling fra grunneiere som får anledning til å bygge
ut til de som holder friarealet.
Utmarksnæring er et viktig bidrag til bosetting og inntekt for grunneiere og bønder i grenda. Dette
sett i lys av verneprossesen i Skrautvål sameige der våres muligheter for utvikling kommer til å bli
svært begrenset eller umuliggjort, blir dette ett viktig signal om att kommunen ser på planen som en
viktig ressurs for Nord-Aurdal Kommune.
Planen framstiller de ulike sektorinteressene i området, påpeker mulige konflikter og trekker fram
forslag til løsninger på de viktigste bruksområdene og viser hvilke områder og aktiviteter som vil stille
krav til ytterligere avklaring og detaljplanlegging.
3
DEL 1 FORUTSETNINGER
Problemløsning
De mest framtredende brukerinteressene i området:
 landbruk
 skogbruk
 reiseliv
 friluftsliv
 skianlegg/løypeanlegg
 vilt og jakt
 utmarksnæring og hyttebygging
 stølsvegene og framtidige grusuttak
 samferdsel (flyplass)
Med bakgrunn i disse sektorinteressene ønsker en gjennom planen å bidra med å:
 løse arealbrukskonflikter
 avklare arealbruk innenfor planområdet
 gi retningslinjer for bruk av andre naturressurser i området.
Som oversiktsplan med bindende virkning er kommunedelplanen et viktig politisk redskap. Den gir
grunnlag for styring av arealbruken i området. Gjennom tilrettelegging av areal kan utbygging
kanaliseres til de områdene en ønsker.
En viktig del av planprosessen og problemløsningen blir likevel å stimulere til en ennå mer tidsmessig
grunneierorganisering i forbindelse med all arealbruk i området. Grunneierlaget har også lagt opp til
et nært samarbeid med planmyndigheten og andre organer i kommunen gjennom ulike møter.
Plangrunnlag
I kommunens plangrunnlag fremgår kriterier for hvordan vurdering av innspill om hytteområde vil
skje.
 Kor godt eigna er området?
 Eigedomsgrenser er uvesentlege.
 Forventar at grunneigarar samarbeider om å levera felles innspel for større område.
Overordna målsettingar for planarbeidet:
 Ei bærekraftig og framtidsretta utvikling av kommunen.
 Arealplanen skal bli eit godt verktøy slik at ein får redusert talet på dispensasjonssaker.
 Avklara behovet for og legga til rette for ulike arealbruksføremål for komande 13-15
årsperiode.
Delmålsettingar for planarbeidet
 Ha ei klar haldning/formeining om korleis kommunen vil og skal utvikla seg i planperioden.
 Gjera Nord-Aurdal attraktiv for innbyggjarar og næringsliv.Det legges opp til en langsiktig
ressursforvaltning der de ulike brukerinteresser hver for seg sikres på en best mulig måte.
4
Følgende områder er prioritert i planprosessen: Aurdalsasen, Vaset og Tisleidalen.
Leirinområdet/Skrautvål er ikke et av de et av tre prioriterte satsingsområder, men har betydelig
potensial med sine jakt- og viltressurser og flotte områder for å drive friluftsliv.
Strategi
Skrautvål Heimås grunneierlag har i løpet av de siste årene prioritert arbeidet med å skape en
tidsmessig organisasjonsform for laget. Gjennom denne prosessen er det lagt stor vekt på
informasjon til grunneiere i området og god kontakt med Nord-Aurdal kommune. Laget har også
gjennomført en fordelingsdebatt om bl.a. utbyggingsretter i forkant av planarbeidet.
Bakgrunnen for planarbeidet var ønske om en total vurdering av nåværende og framtidig bruk hvor
alt fra landbruksvirksomhet, organisering av jakt, ulike fellestiltak, Valdres skisenter m.m. skulle
inngå. Organisering av jakta er utarbeidet som en egen del og tas ikke inn i denne planen.
På det ekstraordinære årsmøtet 15 desember 2010 vedtok grunneierlaget følgende
rammebetingelser for planarbeidet:


Planen åpner et ubegrenset antall hytter innenfor den rammen som plangrunnlaget for Nord
Aurdal kommune tilsier, det vil si inntil 100 tomter utenom de tre satsningsområdene i
planperioden 2011-2024. Tomtene skal være selveiertomter.
For tomter som ligger innenfor utbyggingsområdene blir det skrevet intensjonsavtaler med
grunneierlaget. Denne innebærer et vederlag til grunneierlaget på kr. 15.000 (pr. 1.1.2011 indeksreguleres) som et vederlag for at andre grunneiere holder friareal.
Det presiseres at en arealdisponering som er foreslått ikke er ensbetydende med utbygging, men kun
en angivelse av framtidige bruksmuligheter.
Arbeidet fram til nå
Kort oppsummering av planarbeidet
26.11.10
Informasjonsmøte
02.11.10
Styremøte
10.11.10
Informasjonsmøte SHG
15.12.11
Ekstraordinært årsmøte
DEL 2 OM PLANOMRÅDET
Skrautvål Heimås i Nord-Aurdal kommune er ca. 42 000 da stort. Planområdet grenser mot
Ranheimåsen utmarkslag, Skrautvål sameige, Øystre Slidre kommune og bygda Skrautvål (innmark).
Skrautvål Heimås veksler mellom barskog, bjørkeskog, myrområder, stølsområder og snaufjell.
Lauvtrevegetasjonen overtar på stadig større arealer. Gjengroing av tidligere sterkt kulturpåvirket
mark er i ferd med å endre en god del av det tidligere karateristiske kulturlandskapet.
Planområdet strekker seg fra ca. 700 m.o.h. til 1071 m.o.h. på Skardåsen. Klimaet må sies å være
innlandsklima. Til vanlig har området skiføre fra november og ut april.
5
Fagernes Lufthavn, Leirin ligger i nærområdet og virksomheten her berører planområdet på flere
måter. Ved siden av tradisjonelt landbruksvirksomhet med skogsdrift, beite, grasproduksjon og en
viss stølsdrift, har området i løpet av de senere år fått stadig flere brukergrupper.
Valdres skisenter med tilhørende løypenett ligger i området og har utviklet seg til et regionalt
skianlegg og turområder med betydelig aktivitet.
Reiselivsaktiviteter for øvrig finnes ikke i Skrautvål Heimås, men området er til en viss grad preget av
reiselivsbedrifter og ulike reiselivs-og friluftsaktiviteter i tilgrensende områder. Området er også et
populært utfartsområde både sommer og vinter for både lokalbefolkning og tilreisende.
Hele området består av private teiger og grunneiere er organisert i Skrautvål Heimås grunneierlag
med om lag 100 medlemmer. Laget har over 95 % oppslutning av alt areal i området.
DEL 3 MÅL FOR UTVIKLlNGEN
Overordnet mål
Hovedmål for utvikling og framtidig bruk av Skrautvål heimås er å sette utmarksbruken inn i en
nærings- og tiltaksrettet sammenheng forankret i de langsiktige utviklingsplanene for kommunen.
Danne grunnlag for lønnsom og bærekraftig utmarksnæring som igjen styrker bosetting og utvikling i
kommunen.
Delmål
Delmålene kan kort skisseres i form av:
 avklare og legge grunnlag for total ressursbruk og framtidig arealdisponering
 løse evt. arealkonflikter
 legge grunnlag for. god utnytting av utmarksressursene (jakt/fiske/husvære/aktivitetstiIbud)
 utvikle en god organiseringsmodell og samarbeidstiltak for grunneiere i området.
DEL 4 SEKTORINTERESSER
Landbruk
Landbruksinteressene har vært dominerande i Skrautvål heimås. Det er tidligere drevet en
omfattende stølsdrift og beiteområdene var av helt sentral betydning. I løpet av de 40 siste årene har
stølsdriften og bruken i området blitt vesentlig endret i takt med de store endringer i landbruket og
samfunnet for øvrig. Fortsatt drives det stølsdrift på flere av stølene i området, hvorav 6-7 med
mjølkeproduksjon og denne driften må sikres tilfredsstillende vilkår også i framtiden. Det blir høstet
vesentlige mengder grovfor på innmarka i heimåsen og overvintringskader som følge av preparerte
løyper kan være et problem, men som løses av tosidige avtaler. Heimstølene som det er mange av, er
en stor og ofte uutnyttet ressurs. Disse kan med fordel settes i stand enten med restaurering av en
særs viktig kulturarv og/eller kombineres med nybygging av sel som igjen gir næringsinntekt ved
utleie og går inn i jordbruksfradraget for de som da har ett positivt jordbruksresultat.
Skogbruk
Det er i dag begrenset skogbruksaktivitet i området men denne forventes å øke da nye skogbruksplaner foreligger (2010). Skogen består for det meste av hogst oden skog med enkelte foryngelser.
Den lave aktiviteten har og sammenheng med råstoffprisen. Virke til Bioenergi nyttet lokalt ( for
6
eksempel nye Fagernes skole og Valdres Distriktsmedesinske senter) kan gi økt optimisme og
muligheter. Området øst for Grøslia og den fremre delen av planområdet (mot bygda) består av gode
skogbruksområder. Det kan oppstå konflikt mellom skogbruk og frilufts-og idrettsaktiviteter, spesielt
i forbindelse med løypenett. Dette kan unngås gjennom flerbruks-hensyn og avtaler om for alle
eksisterende og planlagte løyper. Maskinelle drifter tar ut 98% av volumet og er inne på hogstfeltet
kort tid og istandsetting av eventuelle skadde løyper løses med tosidige avtaler når det er aktuelt.
Det tas ut noe virke til ved flere steder i planområdet. Vedhogsten kunne med fordel økes
betraktelig, gjerne kombinert med kulturlandskapspleie i enkelte områder. Tynning av lauv skog er
ett viktig bidrag til tilgjengelighet og tilveksten økes betraktelig ved færre tre å dele næringa i jorda
med. Skogen gir ett stort positivt bidrag til CO2 regnskapet og det er derfor viktig med planting raskt
etter avvirkning.
Kjørlivegen forbi Valdres skisenter er utbygd og skiløype er lagt i trase ved siden av vegen. Vegen
fanger opp flere eiendommer og fungerer som hovedåre for uttak av tømmer i området. For øvrig er
det lite sannsynelig med noen konflikt mellom skogbruk og andre bruksformer i størsteparten av
området. Kjørlivegen er et eksempel på vellykket samarbeid, da den er et viktig bidrag til
mulighetene for barmarkstrening for skisenterets brukere og turmuligheter for alle, samt en viktig
ferdselåre i jordbrukssammenheng.
Jordbruk
Området er viktig som beite for krøtter og sau, selv om beitebruken har gatt drastisk tilbake i løpet av
de 40 siste årene. En del brukere har dyrket opp jord for ca 25-30 år siden. Dette utgjør trolig ca. 500
da., i hovedsak ved Leirin. I tillegg er enkelte stølsområder fulldyrket. Det er lite sannsynelig at det
oppstår særlig behov for dyrkingsparseller ut over det som i dag finnes i området i uoverskuelig
framtid med dagens situasjon. Men på den annen side kan globale mat og klima kriser fort føre til ett
nasjonalt behov for mer norskprodusert mat og da er det viktig att den dyrkbare jorda blir innrømt et
betydelig potensial.
Stølsområder
Det drives fortsatt aktiv stølsdrift i området. Skrautvål heimås (området til heimåsgjerdet) var
tidligere brukt til det første beite og siden på sommeren til utslåtter. Vanlig stølsdrift foregår
hovedsakelig fra heimåsgjerdet og innover. Heimåsgjerdet har historiske betingelser knytta til
beitebruk og utslått og er eid og drifta av Skrautvål Sameige. Gjerdet har fremdeles sin funksjon da
store flokker med ammekyr, storfe og sau blir slept til fjells. Disse trekker gjerne ned til bygda
sensommers om det da ikke hadde vært for heimåsgjerdet. Ferister på Ranheimsåsen og ved
heimåsgrinda er en del av dette gjerdet som går videre til tilsvarende gjerde i Øystre Slidre. Dette er
avhengig av bevaring av et levende stølsmiljø, med god tilgang til beiteområder. Fradeling av
hyttetomter på stølsområdene bør hindres. Fortsatt er flere av de tidligere fradelte tomtene ikke
bebygd. Eksisterende stølsområder utgjør også et betydelig potensial hvis de tas i bruk gjennom et
utstrakt grunneiersamarbeid eks. utleie/stølsturisme . Oversikt over de viktigste stølsområdene (i
samsvar med kommunedelplan av 1992):
Dalen S1
Større stølsområde med redusert bruk. Tidligere åpent kulturlandskap er utsatt for gjengroing. Ca 30
hyttetomter er utskilt på eller like ved stølsområdet.
7
Grøslia S2
Større stølsområde. En viss konflikt mellom stølsdrift og hyttene. Ca 40 hyttetomter er utskilt på
stølsområdet eller i nærområdet til dette.
Neversetstølen S3
Mindre stølsområde i idylliske omgivelser. Storslagen utsikt. Seter i drift. Grasdyrking. Tidligere
tiltalende kulturlandskap i hele området er i ferd med å bli totalt endret. 4-5 hytter i området.
Døvristølen S4
Mindre stølsområde. Betydelig redusert bruk. Tidligere åpent kulturlandskap er utsatt for økende
innslag av granskog. I tillegg finnes det mindre stølsområder på Grytestølen, Dalastølen og
Lysengstølen.
Jakt og vilt
Vilt
Området vest for Skardåsen grenser inn til viktig vinterbeiteområde for elg i Øystre Slidre. Området
representerer også et uberørt område uten tekniske inngrep. Området har variert landskap og er
utsatt for lite trafikk. Turløype Beitostølen - Danebu passerer området på vei til Skardåsen. I dette
området bør en unngå tekniske inngrep i form av bebyggelse, veibygging m.m. Ved en betydelig
økning av "trafikken" i området mot Øystre Slidre kan det bli aktuelt å vurdere mer aktive
kanaliseringstiltak. Den dominerende del av utfarten vinterstid går imidlertid langs oppkjørte
skiløyper vil ikke representere noe forstyrrende element for elgstammen. Elgtrekk er registrert fra
Grøslia til Vingaråsen (del av trekk fra Murudalen , Dokkvatnet). Det er registrert flere god
leveområder for hønsefugl (orrfugl) i Skrautvål heimås. Området ved Skardåsen er det eneste med
rypebestand. En rekke orrfuglleiker (spillplasser) er registrert på flere myrområder. Planlagt
arealbruk antas å være i liten konflikt med disse.
Jakt
Det felles årlig 12-15 elger i området (2010). Jakta har stort sett vært utleid til innenbygdsboende
jegere. I tillegg drives rype-, skogsfugl-, hare- og rådyrjakt i området. Småviltjakta utgjør en ressurs
som kan utvikles videre og evt. kombineres med annen bruk i området, f.eks. utleie av hytter og
stølshus for å skape større ringvirkninger. Det eksisterer i dag ingen nevneverdig konflikt mellom jakt
og andre bruksmåter i området.
Fisk og fiske
Det finnes en rekke større og mindre fiskevann i området. Leirin dominerer området og epresenterer
en betydelig ressurs som i dag er svært lite benyttet. De fleste vannene har aure- og abborbestand. I
tillegg finnes det sik i Leirin. De fleste vannene er underbeskattet. Følgende vann av en viss størrelse
nevnes:
 Siglovannet 240 da
 Grøslitjern 79 da
 Tjerndalstjernet, østre 31 da
 Tjerndalstjern, vestre 20 da
 Bilbakktjern 53 da
 Trondstjern
Vannene ligger i utskiftet del av sameige. Fiske inngår i fiskekort for Skrautvål sameige.
8
Flere vann bør brukes mer aktivt i reiselivs -og friluftssammenheng. Mer aktiv tilrettelegging i enkelte
vatn kan vurderes.
Aktuelle tiltak:
 informasjonstavler
 båtutleie
 utleie av garn i Leirin
 båt- og fiskebrygger tilrettelagt for handikappede
 rydding av adkomst rundt vann
 fiskesti
Det vurderes tilrettelegging ved Tjerndalstjernene og/eller ved Bilbakktjernet, gjerne kombinert med
lokalisering av hyttefelt.
Hyttebygging
Det finnes ca. 160-170 eksisterende hytter innen Skrautvål Heimås. Den dominerende andelen av
hytter finnes i Grøslia og ved Dalen. I begge områder er det strømforsyning. Hyttene har stort sett lav
standard. Det eksisterer ikke felles VA - anlegg ved noen av de eksisterende hyttefeltene. En del
tomter er fradelt stølsområder og bryter med det opprinnelige kulturlandskapet. Ytterligere fradeling
av tomter på stølsområdene bør unngås hvis en ønsker å ta vare på de kulturhistoriske verdiene.
Fradeling av tomtene vanskeliggjør også aktiv bruk av stølene, eventuell fulldyrking gjennom et
grunneiersamarbeid og kan lett skape unødige konflikter mellom friluftsinteresser og landbruk. Flere
fradelte hyttetomter er ikke bebygd. Tidligere gamle fradelte tomter bør kommunen gi
byggetillatelse til, så sant disse ikke går i mot landbruksinteresser. Grunneierlaget ser positivt på de
som ønsker å flytte tidligere fradelte tomter inne på stølsområdet ut til områder med hyttebygging
(jfr. 16/45).
En rekke områder er vurdert. Framtidig utbygging foreslås imidlertid i det alt vesentlige som
fortetting eller utvidelse av eksisterende områder. Fire områder er utpekt som egnede for
hyttebygging. Disse er framstilt som utbyggingsområder, der det stilles krav til eguleringsplanlegging.
Flere av feltene har hatt status som hyttebyggingsområder siden 1995. Det er imidlertid bare på H1-2
og delvis H4 at det har vært utbyggingsaktivitet. Dette kan ha mange årsaker. Når vi nå ønsker å
videreføre disse så er det en del fellesnevnere for disse områdene som kan nevnes.



Ikke alle har funnet det regningssvarende å legge ut tomter, og den gamle
kommunedelplanen for Skrautvål Heimås la opp til at dette skulle være bygslingstomer, samt
en relativt omfattende årlig avgift til grunneierlaget. Vi går nå inn for selveiertomter, og et
engangvederlag til SHG på kr 15.000 (indeksreguleres fra 1.1.2011.).
Løypenettet til Leirin skiløyper omfatter store deler av området, og har gjort tomtene langt
mer attraktive enn for få år tilbake.
Økt interesse for lavstandardhytter
9
Vi antar at en videreføring/utviling av områdene vil føre til aktivitet på alle de foreslåtte
utbyggingsområdene. Vi ber kommunale myndigheter prioritere tiltak der grunneiere samarbeider
gjennom Skrautvål Heimårs grunneierlag, med intensjoner om å utarbeide felles reguleringsplaner.
Dette må sees i sammenheng med kommunens krav til grunneiersamarbeid generelt og ønske om
reguleringsplaner som omfatter større felt.
H 1/H2 Dalen/Vingaråsen (kartvedlegg 1)
Eksisterende ca 60 hytter. Dette er eldre hytter bygd på 60-70 tallet, samt en del hytter som er
utbygd i forbindelse med reguleringsplan på H1 og 2, godkjent 14. juni 2004. Fortetting og utvidelse
av området er aktuelt. I vedlegg 1 er området foreslått å utvides i østlig retning. Dette er et område
som ligger godt egnet i vestvendt helling. Området ligger i et område med svært lav bonitet, og
dermed lite egnet for skogsdrift. Nærheten til snaufjellet og og løypenett, samt turområdene på
Vingaråsen gjør dette til et svært attraktivt område.
Eksisterende veg på H1 kan forlenges videre østover fra eiendom 20/3. Betydelig redusert stølsdrift
og beiting gjør området mer aktuelt for hyttebygging enn for 20 år siden. Det ligger også et
tilgrensende hytteområde på andre sida av kommunegrensa mot Etnedal kommune.
I nordvestlig retning er området utvidet med teigene 14/48 og 14/12. De er ikke inkludert i gammel
kommunedelplan av 1995, men vi registrerer at de er inhkludert i godkjent reguleringsplan for Dalen
hyttefelt datert 14. juni 2004. Ved en fortetting vil disse teigene representere et naturlig prioritert
område.
H 3 Grøslia (kartvedlegg 2)
Hr ble skilt ut ifbm forrige planprosess, og foreslås videreført. En grunneier eier større deler av det
foreslåtte feltet, og som nå er interessert i å starte reguleringsarbeid. Området ligger meget flott til,
med nærhet til fiskevann (Siglovannet), sykkel- og turområder. Leirin skiløyper sitt løypenett går tvers
gjennom feltet. Store deler av arealet er svært godt egnet. Antydet egnethet for 25-35 tomter i
tidligere kommunedelplan. Det er flere muligheter for veitilførsel. Disse er tidligere beskrevet i
forbindelse med planprosess i forrige kommunedelplan.
H 4 Tjerndalen (kartvedlegg 3)
Antatt egnet areal for 10-15 tomter. Det er startet opp et arbeid med en reguleringsplan for området
i løpet av høsten 2010. Vi ønsker nå å utvide dette området i sørlig retning mot Hølstølen. Området
har lett adkomst via Hølstølvegen, og inn fra Nythun Høyfjellshotell mot Tronstjernet. Området er
godt egnet for hyttebygging på grunn av vegnettet i området som gir lett tilgjengelighet, samt
løypenettet Beitostølen-Danebu og Heimårsgrinda – Grøslia som ligger på hver side av feltet. 4-5
eksisterende hytter. Strøm til området er lag ca 400 m innover mot området fra Nythun Høyfjellstue.
Ved denne utvidelsen av arealet vil en oppnå bedre beliggenhet med tanke på veg inn i område,
strøm i rimelig nærhet og oppkjørte skiløyper.
I tillegg har vi prioritert et område ute på Ørneberget, nord for H4. Det er fleire tomter i område, og
området er nevnt av fylkesmannen som et egnet område for hyttebygging i forbindelse med flytting
av ei hyttetomt. I brev av 23.02.10 skriver fylkesmannen at ”ved rullering av kommunedelplanen, bør
kommunen vurdere å vise et byggeområde for fritidsbebyggelse her”. De antyder et potensiale på 89 tomter. Området har delvis adkomst allerede via eksisterende veg.
10
H5 Valdres Skisenter/Skålemorken (kartvedlegg 4)
Areal-definisjon ønskes bevart hovedsakelig som i dag da dette er et sentralt og flott beliggende areal
som gir store muligheter til utvikling i framtida. Arealet bør og ønskes dreid omtrent parallelt med
Kalvedals 132 KW linja og nordover. Se kartforslag. Grunneiere innenfor H 5 er innstilt på å
samarbeide om reguleringsplan når det blir aktuelt. Per i dag er det ingen som går med umiddelbare
planer om det, men alle ser utviklingspotensialet. Feltet er kapitalkrevende og dagens marked er for
svakt til å gå i gang nå. Mest sannsynlig adkomst er inn Kjørlivegen og rundt på nordsida av jordet til
9/4 og opp eksisterende skogsveg/ tømmerslepe til 9/1 der H 5 begynner og videre inn til 10/1 ca
100 m. overfor Skålemørken videre inn i 16/4 med rundkjøring inne på 12/1.Et annet alternativ er
sammenkobling med vegen opp til Heimstølen til 12/1, altså vegen opp til Stavlie men er mer
problematisk i forhold til kryssing av skiløyper. Da det finnes dyrka mark i nærheten er løsningen med
å filtrere gråvatn i synkegrøft nærliggende. Nett tilslutning er ca 600 til 800 m. unna på Valdres
Skisenter. Totalt område ca. 520 da.
Leirin
S 2 Annet utbyggingsområde
Dette området kommer i en særstilling på grunn av beliggenhet ved Leirin. Området består av
lavproduktivt areal. Kun en eksisterende tomt. Vei (Jodokkvegen) med god standard er bygget helt
fram til Leirin. Det har tidligere vært ønskelig med mer aktiv bruk av Leirin i form av bl.a. fiske og
andre vannbaserte aktiviteter. Båtutleie, bryggeanlegg, naust og eventuelt tilrettelagt fiskeplass er
lansert i tillegg til muligheten for noen utleiehytter. Dette må avklares i form av en reguleringsplan.
Framtidig anlegg og evt. bebyggelse må vurderes i forhold aktiviteten på Fagernes Lufthavn, ny reg.
plan vedtatt 2010 for Fagernes Lufthavn.
Ski- og idrettsanlegg
Valdres Skisenter har satset betydelig i løpet av de siste arene på utbygging av både selve
skistadionet og et omfattende løypenett. Anlegget framstar som et moderne ski-og idrettsanlegg
som nå består av klubblokale, skiskytterstadion, lysløype og omfattende turløypenett. Anlegget
benyttes til bade mosjonsaktiviteter, trening og eliteidrett. I Valdres Skisenter ble det arrangert NM i
skiskyting i 1992 og NM på ski i 1999. Lysløypetrase har 5-6 m bredde og dobbeltspor, mens 8 m er
ryddet for vegetasjon. Området er i stor grad utviklet gjennom iherdig dugnadsinnsats fra folk i
bygda, men framstar nå som et tidsmessig, regionalt anlegg med betydelig aktivitet. Anlegget og
aktivitetstilbudet bør sikres tilfredsstillende bruks- og utviklingsmuligheter og framtidige avtaler bør
inngas.
Mulige utviklingsbehov:
 asfaltert rulleskiløype
 utviklingsmulighet for lengre løypetrase til Leirin
 evt. utbyggingsområde for utleiehytter Eks. H5
 evt. servicebygg (overnatting)
 større parkeringsareal (inntil 400 biler)
Framtidig utbygging bør konsentreres i dette området for a kunne utnytte framtidige anlegg og
aktivitetstilbud i området. Aktivitetstilbud bør utvikles videre både i nærområdet og resten av
planområdet hvis en ønsker å nå flere målgrupper. Høyspentlinje 135 Kv gjennom området setter
visse begrensninger for utnytting av arealet til bebyggelse.
11
Naturvern og friluftsliv
Området har en rekke naturkvaliteter. Ved en fornuftig utnytting av området til reiseliv/friluftsliv bør
en ha et variert frilufts- og opplevelsestilbud til reisende/besøkende. Uberørt natur er av vesentlig
betydning. Kombinasjon av uberørte naturområder og utfluktsområde bor avklares. Inngrep i form av
f.eks. nye veier i uberørte naturområder bør unngås. Uberørte naturområder har en betydelig
egenverdi. økt ferdsel (friluftsliv) kan representere en konflikt med viltinteresser. Friluftsliv er en
vesentlig del av vart ferie- og fritidsmønster. Skrautvål Heimås benyttes i stor utstrekning til ulike
friluftsaktiviteter sammen med tilgrensende områder.
Aktuelle former for friluftsliv:
 skiturer
 fotturer
 sykkelturer
 naturstudier
 fiske
 bær- og soppsanking
 jakt
 andre former for rekreasjon
Sommeraktiviteter
I barmarks-sesongen benyttes området først og fremst til rasting og fotturer. Området er også preget
av betydelig gjennomgangstrafikk i forbindelse med adkomst til Skrautvål sameige. Framtidige tiltak
for friluftsliv i Skrautvål heimås bør derfor ta hensyn til denne trafikken. Det finnes en rekke gamle
stier i området. Flere er i ferd med å gro igjen, mens enkelte sommerløyper tidligere er ryddet. Flere
turstier bør ryddes med jevne mellomrom for å øke framkommeligheten og opplevelsesverdien.
Kanalisering av ferdsel gjennom rydding og aktiv tilrettelegging langs enkelte turstier bør vurderes
hvis ferdselen øker i framtida.
Vinteraktiviteter
Området er svært populært som utfartsområde i hele vintersesongen forbindelse med skigåing.
Turløyper i området er knyttet til et større løypenett på ca. 90 km (Leirin Skiløyper) samt forbindelse
med løypenettet Beitostølen - Danebu.
Rasteplasser og parkeringsplasser
Det er ikke tilrettelagt rasteplasser i området. Enkelte områder blir mer eller mindre tilfeldig benyttet
til dette formålet. Det er tidligere nevnt etablering av 5-6 rasteplasser i planområdet. Plassene bør
utstyres med bord- og benker, renovasjonsordning (søppelstativ) og informasjonstavler. Plassene bør
utvikles i takt med trafikkmengden og reelt behov. 2-3 av plassene bør utstyres med toalett og større
informasjonstavler. Disse bør plasseres ved adkomstveiene.
Aktuelle rasteplasser:
1. Heimåsgrinda
2. Bilbakktjern
3. Utsiktspunkt ved Hølstølvegen
12
4. Kampadalen
5. Putteskaltjednet
Det bør utarbeides en egen, enkel detaljplan for aktuelle rasteplasser, parkeringsplasser og
informasjonstiltak i planområdet i samarbeid med Skrautvål sameige og Nord-Aurdal kommune.
Plassering av rasteplasser og informasjonstiltak er kun retningsgivende.
Masseforekomster og råstoffutvinning
Det er ikke registrert større grusforekomster i området. Området har i liten grad vært utsatt for
tilfeldig inngrep i form av mindre masseuttak i forhold til andre områder. Det er viktig a unngå store
og små inngrep i planområdet i form av masseuttak, spesielt langs veinettet. Men med verning av
Skrautvål Sameige kan behovet for masseuttak fort melde seg. Da det i dag blir tatt ut masse i
sameiga kan kostnaden fort bli stor både økonomisk og miljømessig ved lang transport av grus..
Et betydelig vegnett stiller imidlertid stadig større krav til vedlikehold og grus- og massetransport.
Antatt årlig massebehov ved vedlikehold av veinett er maks 1000 m3. Område ved Leirin
(Hogsetberget) er allerede benyttet som masseuttak. Antatt massepotensiale: Ca. 10.000 m3. Når
masseuttaket er avsluttet, må det foretas nødvendig etterbehandling, slik at området kan tilsaes og
rehabiliteres. Dette tilsier at skråning ved avslutning må ha en slik helling at Iøsmasser blir liggende
også ved regnskyll etc.
Fornminner og kulturvern
Registreringer av fornminner i området er ikke videre kjent men Skrautvål historielag har kunnskap
om både kyrkjesletta på Dalen og Olavskjelda m.m. Men det antas at det finnes fornminner form av
gamle hustufter, fangstanlegg og jernutvinningsanlegg. Området kan by på en rekke kulturhistoriske
kvaliteter, ikke minst i form av stølsområder og en del gamle, særpregne stølshus. Byggeskikk i
forbindelse med restaurering av gamle stølshus og evt. oppføring av nye bygninger på stølene er av
stor betydning.
Eventuelle fornminner eller nyere kulturminner har en betydelig historisk verdi. Gjennom en
registrering og en viss tilrettelegging av et visst utvalg av disse vil disse i sa fall utgjøre en verdifull
ressurs for opplevelsesbaserte aktiviteter for bade lokalbefolkning og tilreisende.
Skilting med bruk av gamle navn på enkelte gamle plasser og rak er aktuelt tiltak.
Fagernes Lufthavn
Fagernes Lufthavn, Leirin innebærer både fordeler og ulemper for planområdet. Virksomheten ved
Fagernes Lufthavn, Leirin er fastsatt gjennom egen reguleringplan som er endret i 2010. Over 20 års
erfaring med flyplassen viser at denne i liten grad er til begrensning for aktiviteten i Skrautvål
Heimås.
Vegnett
Eksisterende vegnett er lagt inn på plankartet. Hovedadkomst gjennom Skrautvål Heimås er åpen for
allmenn ferdsel mot innløsing av bombilett. Alle veger i området er private. Kommunen har
imidlertid overtatt ansvaret for adkomstvei til "stølsbom". Det er helårsvei til grensen mot Skrautvål
sameige. Stølsvegen fra bommene i Skrautvål, Steinsetbygda og Hølstølvegen er eid og drifta av
Skrautvål Sameige.
13
Landbruks-, natur- og friluftsområde LNF 2 (stølsområder S1-4)
Områdene dekker de største stølsområdene i planområdet. Innenfor disse områdene blir det, i
henhold til PBL, ikke gitt tillatelse til oppforing av nye, eller vesentlig utvidelse av eksisterende hytter.
Unntatt er bygg og anleggsvirksomhet i tilknytning til landbruksnæring. Slike anlegg og byggverk skal
tilpasses det eksisterende natur- og kulturlandskapet og tradisjonell byggeskikk.
I disse stølsområdene foreligger det viktige landbruks-, natur-, og kulturlandskapsinteresser.
Forbudet mot spredt hyttebygging gjelder også fradeling og bortfesting av tomter til samme formål
som nevnt. Det bør også tas ekstra hensyn til byggeskikk og omgivelser når bygninger (både stølshus
og hytter) restaureres.
Landbruks-, Natur- og Friluftsområde LNF 3
Området er et viktig vilt- og naturområde. Deler at dette grenser inn til viktige vinterbiotop for elg.
Store deler av området har ikke vært utsatt for inngrep og framstår som et tiltalende naturområde.
Innenfor dette området skal det ikke gis tillatelse til oppføring av hytter. Området bør ikke utsettes
for inngrep i form av veibygging, byggverk, kraftlinje eller andre tekniske inngrep.
Sone 3 - Område for råstoffutvinning
Området ved Hogsetberget ved Leirin er benyttet som masseuttak de siste arene. Plassering og
adkomst er gunstig med sikte på vedlikehold av veinettet i planområdet. Område for uttak av sand,
grus og fyllmasse. Når ressursen er tømt gar området tilbake til grunnfargen og området
rehabiliteres. Nødvendig etterbehandling foretas slik at området kan tilsåes. Skråningene må ved
avslutningen ha en slik helling at løsmasser blir liggende også ved regnskyll etc. Framtidige
masseuttak bør konsentreres til dette området. Større og mindre masseuttak i planområdet for øvrig
bør unngås.
Reguleringsplan for Fagernes Lufthavn, Leirin
Det aktuelle området som berører Skrautvål Heimås er regulert som landbruksområde.
Restriksjonene innenfor støysone 3 er nå endret i form av unntak for planlagt virksomhet.
14
Kartvedlegg 1
15
Kartvedlegg 3
16
Kartvedlegg 4
17
Kartvedlegg 5
18