Biosimilars - patentrettslige og regulatoriske problemstillinger

Foredrag Norsk Biotekforum – Møteplass IPR
Biosimilars patentrettslige og regulatoriske problemstillinger
13. september 2012
v/advokat Ingvild Hanssen-Bauer, Wikborg Rein
1
Hva er biosimilars?
•
•
2
Biologiske legemidler – legemidler fremstilt ved hjelp av levende
organismer
‒ store komplekse molekyler
‒ eksempler: interferoner, monoklonale antistoffer, hormoner,
rekombinante proteiner
Biosimilars – biologisk legemiddel som tilsvarer et annet allerede
godkjent biologisk legemiddel
Hvorfor er biosimilars aktuelt?
•
Biologiske legemidler sentral del av tilgjengelig medisinsk
behandling
•
Stadig flere biologiske legemidler under utvikling
•
5 blant de 10 mest omsatte legemidlene i Norge i 2011 er
biologiske legemidler
‒ 1. Etanercept/Enbrel (leddgikt) (MNOK 440)
‒ 2. Infliximab/Remicade (leddgikt) (MNOK 406)
‒ 3. Adalimumab/Humira (leddgikt) (MNOK 390)
‒ 7. Koagulasjonsfaktor VIII (blødersykdom) (MNOK 203)
‒ 8. Rituximab/MabThera (immunmodulerende) (MNOK 176)
(http://www.fhi.no/dokumenter/a2ff12e7c9.pdf )
3
Regulatoriske forhold - bakgrunn
•
4
Sammenheng med regelverket om markedsføringstillatelse for
legemidler
‒ For generisk legemiddel– forenklet søknad basert på
referanseproduktets dokumentasjon, jf legemiddelforskriften §
3-9.
‒ Tidligere – krav om "essential similarity"
‒ Biosimilars – ikke ansett som "essentially similar", måtte ha
full dokumentasjon som et originalt legemiddel
‒ Direktiv 2004/27/EF – åpner for at biosimilars i viss grad kan
baseres på originalproduktets dokumentasjon. Innfører et
skille mellom generiske legemidler og biosimilars.
‒ Implementert i legemiddelforskriften
Regulatoriske forhold - markedsføringstillatelse
5
•
Søknad om markedsføringstillatelse – nasjonale vs sentrale
prosedyrer
‒ Biosimilars – kun sentralisert prosedyre
•
Søknad om MT
‒ for originalt produkt – omfattende dokumentasjonskrav,
kliniske studier fase 1, 2 og 3
‒ for generika – forenklet søknad basert på originalproduktets
dokumentasjon. Må vise bioekvivalens
‒ for biosimilars – kliniske studier nødvendig, men mer
begrenset. Må vise similaritet til originalproduktet
Regulatoriske forhold – markedsføringstillatelse (forts.)
•
Legemiddelforskriftens § 3-9 siste ledd:
•
•
6
"Dersom et biologisk legemiddel ikke faller inn under definisjonen
av generisk legemiddel på grunn av forskjeller som følge av råvaren,
eller fordi fremstillingsprosessen for det biologiske legemidlet og det
biologiske referanselegemidlet er forskjellige, skal det fremlegges
resultater av relevante toksikologiske, farmakologiske og kliniske
undersøkelser . Dokumentasjonen skal være i samsvar med kravene i
[referanser til EF-direktiv]"
Basert på EF-direktiv 2001/83/EF som endret ved bl.a. direktiv
2004/27/EF – artikkel 10 (4)
Regulatoriske forhold – markedsføringstillatelse (forts.)
•
7
Varierende dokumentasjonskrav, avhengig av kompleksiteten av
molekylstrukturen
‒ sammenlignende studier for å vise at den omsøkte biosimilar
er "similar" til referanseproduktet med hensyn til kvalitet,
sikkerhet og effekt
‒ arten og omfanget av dokumentasjon vil variere basert på de
forventede forskjellers innvirkning på sikkerhet og effekt
‒ EMEAs Committee for Medicinal Products for Human Use
(CHMP) utarbeidet
‒ generelle retningslinjer og
‒ for ulike typer av biologiske legemidler
Regulatoriske forhold – markedsføringstillatelse (forts.)
8
•
Tidligste tidspunkt for søknad – etter utløp av
dokumentbeskyttelsesperioden
‒ åtte år etter første markedsføringstillatelse for
referanselegemiddelet (legemiddelforskriftens § 3-10 a, punkt
b))
‒ 10 år hvis markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet
er søkt før 2005 (§ 3-10 a, punkt a))
•
Tidspunkt for tidligste markedsføring av biosimilars
‒ ti år etter første markedsføringstillatelse for
referanselegemiddelet (forskriftens § 3-11 a, punkt b))
‒ straks hvis markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet
er søkt før 2005 (§ 3-11 a, punkt a))
Biosimilars og substitusjon
9
•
EØS-regelverket regulerer ikke forhold knyttet til substitusjon
•
Regelen om generisk bytte
‒ apoteklovens § 6-6 om adgangen for apotek til å bytte
rekvirert legemiddel mot generisk likeverdig legemiddel som
er godkjent av SLV som byttbare
•
SLVs bytteliste/forskrift om rekvirering og utlevering av
legemidler fra apotek
‒ Oslo tingretts dom 31. mars 2011: Neupogen/Filgrastim kunne
ikke oppføres på byttelisten, ikke ansett som "generisk
likeverdig legemiddel"
‒ staten unnlot å anke, vil vurdere endringer i regelverket
Regulatoriske forhold - oppsummering
Forskjeller og likheter
Tradisjonelle legemidler
Biologiske legemidler
Generika
Biosimilars
Referansemedisin
Molekylets størrelse og
struktur
Produksjon
Små med enkel struktur
Store med kompleks struktur
Store med kompleks struktur
Kjemisk
Utviklingstid
ca. 3 år
Fremstilles ved hjelp av
levende organismer (biologisk
variasjon)
ca. 4-6 år
Fremstilles ved hjelp av
levende organismer (biologisk
variasjon)
ca. 10 – 15 år
Krav om kliniske studier
Nei, kun bioekvivalens-
Kliniske studier, fase 1 og 3
Kliniske studier, fase 1, 2 og 3
Individuelle
dokumentasjonskrav
Sentral prosedyre (EMEA)
Fullstendig dokumentasjon
Nei
Nei
studier
Dokumentasjonskrav
Begrenset dokumentasjon
Registrering
Individuell prosedyre
(nasjonal og/eller EMEA)
Ja
Bytteliste
10
Sentral prosedyre (EMEA)
Patentrettslige problemstillinger
•
Ulike typer patenter:
‒ Produktpatent, jf patentloven § 3 første ledd nr 1.
• I Norge åpnet for produktpatent på legemidler for søknader
innlevert etter 1. januar 1992
‒ Fremgangsmåtepatent, jf patentloven § 3 første ledd nr 2
‒ Indirekte produktbeskyttelse for produkter fremstilt ved patentert
fremgangsmåte, jf patentloven § 3 første ledd nr 3
‒ I tillegg: formuleringspatenter, anvendelsespatenter
•
11
De vanlige regler gjelder
Takk for oppmerksomheten!
Kontaktinformasjon:
Ingvild Hanssen-Bauer
Tlf. 22 82 76 29
Mobil. 995 23 550
E-post: [email protected]
www.wr.no
12