Din totalleverandør innen eiendom ÅRSRAPPORT 2009 Presentasjon av styret Narve Reiten Styreleder Narve Reiten har bred erfaring innen investering og ledelse og startet Reiten & Co i 1992. Reiten & Co har utviklet seg til å bli et av Nordens ledende private equity-selskaper, med en samlet forvaltningskapital på NOK 3,5 milliarder. Reiten har lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv. Reiten eier totalt 1 251 914 aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Reiten Investment Company AS, Ingerø Reiten Investment Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr. 31.12.2009 (se note 32 for detaljer). Reiten har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø har erfaring fra bank og finans. Fra 2008 har hun vært ansatt som finansdirektør og investorkontakt i Opplysningen AS. I tillegg er hun styreleder i Pearl Consulting AS og styremedlem i Dropzone ASA. Tidligere har Ingerø arbeidet som finansdirektør og investorkontakt i Komplett ASA, finansdirektør i Reiten & Co ASA og Senior Manager hos KPMG og Nordea ASA. Hun har i tillegg lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv. Ingerø eier totalt 2683 aksjer i NEAS ASA via Nordic Capital Partners IV AS pr. 31.12.2009 (se note 32 for detaljer), og er nærstående til Bård Brath Ingerø. Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Anne Bruun-Olsen Styremedlem Anne Bruun-Olsen er administrerende direktør og partner i DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS, hvor hun har vært ansatt siden 1997. Tidligere har hun hatt stillinger som markedssjef og soussjef i DnB Finans. I tillegg til sitt styreverv i NEAS, er hun styreleder i Forum for Næringsmeglere og B-O Invest AS, styremedlem i Stranden 1 Invest AS og styremedlem i Odin Forvaltning AS. Hun har tidligere vært styremedlem i Rom Eiendomsutvikling AS og NSB Eiendom AS. Hun er i tillegg fast medlem av Dagens Næringslivs ekspertpanel for næringseiendom. Bruun-Olsen har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Trond Hatlestad Styremedlem Trond Hatlestad har vært konsernsjef i Malthus AS fra 1996 og lang erfaring fra ledelse. Hatlestad har bakgrunn fra entreprenørvirksomhet, med erfaring fra prosjektledelse og som administrerende direktør i en produksjonsbedrift og et eiendomsutviklingsfirma. Hatlestad har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. 2 / NEAS Årsrapport 2009 Bård Brath Ingerø Styremedlem Bård Brath Ingerø har bred erfaring fra finans- og private equity markedet. Han er partner i Reiten & Co, hvor han også var Managing Partner fra 1998 til 2003. I tillegg til styrevervet i NEAS, er Brath Ingerø styremedlem i Brubakken AS og Malthus AS. Brath Ingerø eier totalt 501 351 aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Ingerø Reiten Investment Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr. 31.12.2009 (se note 32 for detaljer), og han er nærstående til Gyrid Skalleberg Ingerø. Brath Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Øyvind Thoresen Ansattrepresentant Øyvind Thoresen er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i 2008. Han er Brann- og sikkerhetsingeniør i NEAS Brannconsult og er utdannet Branningeniør fra Høgskolen Stord/Haugesund. Han har vært ansatt i NEAS fra 2007. Thoresen eier 200 aksjer pr. 31.12.2009. Han har ingen aksjeopsjoner i NEAS Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant Heidi Orderud Øian er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i 2008. Hun er senioringeniør i NEAS Brannconsult og er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Hun har vært ansatt i NEAS siden 2004. Øian har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. NEAS Årsrapport 2009 / 3 Presentasjon av ledelsen Thorbjørn Graarud Administrerende direktør Thorbjørn Graarud har vært administrerende direktør i NEAS siden 01.01.2010. Graarud har over 20 års erfaring fra Facility Management markedet via ulike stillinger i ISS-konsernet, herunder konsernsjef i Norge samt konserndirektør i Nord Europa og Asia. Han kom til NEAS fra stillingen som administrerende direktør i Synnøve Finden ASA og har tidligere også vært ansatt i Ragnar Evensen AS, Evonor AS og Viking Askim AS. Graarud eier pr. 31.12.2009 476 000 aksjer. Han har 200 000 aksjeopsjoner i NEAS. Finn Rune Kristiansen Økonomidirektør Finn Rune Kristiansen har vært økonomidirektør i NEAS siden 2008. Kristiansen har bred erfaring fra økonomi og regnskap. Han kom til NEAS fra stillingen som finansdirektør i Telenor Satellite Services AS, hvor han også var ansvarlig for implementeringen av IFRS-regnskapsprinsipper i deler av Telenor-systemet. Kristiansen eier 53 500 aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS. Bjørn Forwald Divisjonsdirektør Property Management Bjørn Forwald er direktør for en nyopprettet divisjon, Property Management, i NEAS fra 01.05.2010. Han har lang erfaring fra ledelse og eiendomsbransjen. Forwald har vært ansatt i NEAS siden 2006 som direktør for forvaltning, drift og forretningsutvikling. Han kom til NEAS fra Basale Oslo AS hvor han var eiendomssjef. Tidligere har han vært ansatt i blant annet Bravida ASA, Halton AS, TAC Control Systems AS, Solberg & Andersen AS, Glent & Co AS og ABB Miljø Norsk Viftefabrikk AS. Forwald eier totalt 30 000 aksjer i NEAS ASA pr. 31.12.2009. 4 / NEAS Årsrapport 2009 Anders Bjerke Divisjonsdirektør Consulting Anders Bjerke har lang erfaring fra ledelse- og styrearbeid og kom til NEAS fra Totalreform AS, hvor han var administrerende direktør da selskapet ble kjøpt opp av NEAS i 2005. Han har vært en del av ledergruppen i NEAS siden 2005. Tidligere har han vært daglig leder i Norwegian Promotion Group og prosjektleder på Info-Rama Senteret. Bjerke eier totalt 160 246 akskjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Totalreform Management AS pr. 31.12.09 (se note 32 for detaljer). Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS. Eva Aubert Divisjonsdirektør Operations Eva Aubert har bred erfaring fra kantine- og servicebransjen og kom til NEAS i 2009 fra Eurest Personalrestauranter, hvor hun var administrerende direktør i syv år. Hun har i tillegg vært ansatt i SAS Service Partner. Aubert han ingen aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Hun har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS. Sigurdur Gardarsson Salgs- og markedsdirektør Sigurdur Gardarsson har over 15 års erfaring fra salg, implementering og ledelse av Facility Services kontrakter, både nasjonalt og internasjonalt. Han har vært ansatt i NEAS fra 01.01.2010 og kom fra stillingen som salgs- og markedsdirektør i Compass Group Norge, og har tidligere jobbet i Medirest AS og Eurest Personalrestauranter AS. Gardarsson har ingen aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS. NEAS Årsrapport 2009 / 5 Årsberetning NEAS ASA (NEAS) ble etablert i 1988 og er i dag et av Norges ledende Facility Management (FM) selskaper. Selskapet ble notert på Oslo Børs i mars 2007 som første norske FM-selskap. NEAS har vokst fra å være en tilbyder av tjenester innen drift og forvaltning av eiendommer til å bli en komplett leverandør av FM-tjenester og –løsninger. Selskapet tilbyr i dag både tjenester og rådgivning innen eiendom. Med lang erfaring og fartstid i eiendomsbransjen har selskapet en unik kunnskap om eiendomsmarkedet. NEAS er et av Norges største kompetansehus innen eiendom og er en totalleverandør av eiendomsrelaterte tjenester i markedet. NEAS leverer tjenester innen forvaltning av eiendommer, drifts- og vedlikeholdstjenester, prosjekt- og byggeledelse og rådgivningstjenester, blant annen innen brann, byggtekniske problemstillinger og innkjøp. NEAS kan levere tjenester i hele byggets levetid og jobber alltid sammen med kundene for å oppnå kvalitet i alle ledd, sørge for effektive løsninger og optimalisere deres verdier. Selskapets ansatte har bred faglig bakgrunn og har høy kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene. Alle ansatte jobber kontinuerlig med å levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet til selskapets kunder og fokuserer alltid på å tilpasse leveransene for å dekke kundenes behov. NEAS har en bred kundeportefølje som spenner fra private sameier til finansielle gårdeiere, og inkluderer både gårdeiere og leietakere. NEAS har etablert kontorer på flere steder i Norge, med de største kontorene i de sentrale byene. Hovedmålet med dette er å opprettholde en nær og direkte kontakt med kundene og ivareta deres daglige behov. NEAS har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Konsernet har avdelinger i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Lillestrøm, Sarpsborg, Gjøvik, Larvik, Skien og Stokke i Vestfold. NEAS fokuserer alltid på gode og riktige leveranser av høy kvalitet til sine kunder. Dette gir fornøyde kunder og ansatte i bedriftene, og sørger for stabilitet i den daglige driften og positive relasjoner mellom utleier og leietaker. Dette fører videre til stabile leieforhold, økte leieinntekter og en økning i eiendommens verdi. Kunder som velger NEAS, velger en samarbeidspartner som alltid søker de beste løsningene for sine kunder. Fakta: • • • • NEAS leverer FM tjenester til ca. 1600 næringseiendommer. NEAS forvalter og drifter kontorarealer på over 5 millioner kvadratmeter. NEAS leverer tjenester til bygg med over 6000 leietakerforhold. NEAS tilbyr et komplett spekter av FM tjenester og løsninger. 6 / NEAS Årsrapport 2009 FORRETNINGSOMRÅDER Som en stor aktør i FM-markedet, bistår NEAS sine kunder med å effektivisere og forbedre prosesser, samt å redusere kostnader. Dette oppnås ved å la kundene dra nytte av selskapets stordriftsfordeler; med blant annet en stor driftsstab, gode avtaler med underleverandører, stor fagkunnskap og kostnadseffektive prosesser. Kunder som velger NEAS som sin totale FM-leverandør, oppnår mange fordeler ved å ha kun en leverandør av alle eiendomsrelaterte tjenester. Kunder som velger NEAS som samarbeidspartner vil også kunne oppnå større frihet ved kjøp og salg av eiendommer da de har outsourcet eiendomsdriften. Stadig flere finansielle eiere innen næringseiendom og familieeide bygningsmasser velger å la FM-leverandører ta det totale ansvaret for den daglige driften av deres eiendommer. Fra 2010 består NEAS av tre divisjoner. I tillegg til Consulting og Operations er det opprettet en ny divisjon; Property Management. Den nye strukturen gir et tydeligere skille mellom tjenester innen styring, forvaltning og management (Property Management), konsulent- og prosjekttjenester (Consulting) og daglig drift av eiendommer (Operations). NEAS Property Management Med en egen divisjon med særskilt fokus på Property Management, forankrer NEAS selskapets sterke posisjon i markedet innenfor næringseiendom og eiendomsforvaltning. NEAS Property Management består av; • NEAS Eiendomsforvaltning leverer tjenester innen alle de tre områdene i eiendomsforvaltning. Dette innbefatter tjenester innen administrativ-, økonomiskog teknisk forvaltning, samt juridiske tjenester innenfor eiendomsrelaterte problemstillinger. Enheten leverer tjenester til både gårdeiere og leietakere innen eiendom, som innbefatter enkeltstående eiendommer, porteføljer, eiendomsfond, syndikeringsprosjekter og kjeder. NEAS Consulting NEAS Consulting er i dag en av Norges største leverandører av rådgivningstjenester innen eiendom. Tjenestene omfatter byggteknisk rådgivning, brannteknisk rådgivning, plan- og byggesaksbehandling, prosjektledelse, leietaker rådgivning, flyttetjenester, montasje- og servicetjenester og næringsmegling. NEAS Consulting består av; • NEAS Brannconsult består av et av Norges største tverrfaglige miljø innen brannteknisk rådgivning og er ledende innenfor denne bransjen. Enheten leverer tjenester innen prosjektering av brannsikkerhet, branntekniske statusrapporter, branndokumentasjon, opplæring, uavhengig kontroll og risikoanalyser, samt plan- og byggesaksbehandling. • F. Holm er en av Norges ledende leverandører innen byggteknisk rådgivning og tilbyr administrativ, økonomisk og teknisk rådgivning og prosjektadminis trasjon rettet mot byggebransjen, med spesiell vekt på byggherrer. I tillegg utfører enheten taksering, herunder skade- og verditaksering, næringstakst, leievurdering og eiendomsskattetaksering på vegne av sine kunder. • Totalreform er Norges ledende leverandør innen planlegging av nye lokaler, gjennomføring av bedrifts flyttinger og montasje- og servicetjenester. Enheten leverer tjenester gjennom hele relokaliseringspros essen fra inngåelse av leieavtale til oppfølging av bygningsmessige forhold, innkjøp av møbler og interiør, IKT og nye driftsløsninger, frem til og med den fysiske flyttingen. I tillegg leverer avdelingen tjenester innen leveranser og montering av kontor møbler for kontormøbelleverandører og er landets største leverandør i dette markedet. • NEAS Megling AS utfører ulike tjenester innen transaksjoner og utleie av næringseiendom over hele landet. NEAS Operations NEAS Operations er en av Norges største leverandører av drifts- og vedlikeholdstjenester innen eiendom. Operations tilbyr driftstjenester, utendørs vedlikehold og Facility Service til eiendomsbesittere og leietakere innen eiendom. NEAS Operations består av; • NEAS Eiendomsdrift er en av landets største leverandører innen sitt virksomhetsområde og er den største enheten i NEAS Operations. Enheten leverer tjenester innen teknisk drift og kontroll og oppfølging av eiendommer, vaktmester- og vedlikeholdstjenester og utendørs vedlikehold. Disse tjenestene inkluderer vedlikehold og renhold av fasader, fjerning av graffiti og rengjøring av vinduer, samt snømåking og gressklipping. For effektiv kommunikasjon og oppføl ging benyttes elektronisk driftsbok, som er et effektivt verktøy for oppfølging og historikk på eiendommene og som verdsettes høyt av kundene. • NEAS Facility Service (FS) er en av Norges største leverandører av kontorstøtte tjenester. FS tar ansvaret for å levere, styre og følge opp kundenes støttefunksjoner. Enheten fokuserer på å optimalisere leveran sene ut fra kundens krav, ønsker og behov. På denne måten skapes det en ”vinn – vinn” situasjon, med besparelser på tjenesteleveransene og frigjøring av interne ressurser. Leveransene omfatter alt fra kantine, renhold, resepsjon og vakthold, til postbehandling, vaktmestertjenester og innkjøp av rekvisita. NEAS Årsrapport 2009 / 7 BESKRIVELSE AV FORRETNINGSÅRET 2009 Resultat, balanse og kontantstrøm Konsernet hadde i 2009 driftsinntekter på MNOK 516,4 mot MNOK 414,6 i 2008. Konsernets virksomhet var i 2009 i Norge. Driftsinntekter i morselskapet var MNOK 418,3 i 2009, mot MNOK 182,5 i 2008. Omsetningen i 2009 for morselskapet reflekterer fusjonen med Totalreform AS, Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS og Nexus Drift AS, som ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 01.01.2009. Innfusjonering av datterselskaper Nexus Drift AS, NEAS Brannconsult AS, Totalreform AS og Caveo Management AS ble innfusjonert i NEAS ASA 23. 12.2009, med regnskapsmessig virkning fra 01.01.2009. Da NEAS ASA eide samtlige aksjer i Nexus Drift AS, NEAS Brannconsult AS, Totalreform AS og Caveo Management AS, var vilkårene for en vederlagsfri mor datter fusjon til stede. Fusjonen reguleres av allmennaksjeloven (asal) § 13-24 om fusjon uten vederlag mellom morselskap og heleid datterselskap. Varekostnaden i 2009 har økt til MNOK 209,7, fra MNOK 130,3 i 2008. Bruttofortjenesten økte til MNOK 306,7 i 2009 fra MNOK 284,2 i 2008. Marginen var på 59,4%, mot 68,5% i 2008. Nedgangen i bruttomargin skyldes at hoveddelen av selskapets omsetningsvekst relaterer seg til forretningsområdet Operations, som opererer med et noe lavere marginbilde. Marked Det norske markedspotensialet for FM-tjenester er estimert til 72 milliarder kroner. Det norske FM-markedet er definert til landets rundt 124 millioner kvadratmeter med næringseiendom, hvor både gårdeiere og leietakere etterspør FMtjenester. Begge målgruppene kan benytte seg av tjenestene som tilbys, enten samlet eller hver for seg. I dagens marked er det stadig flere kontrakter som blir totale FMkontrakter, hvor de fleste tjenester innen NEAS sine virksomhetsområder inkluderes. Lønnskostnadene ble redusert til MNOK 220,0 i 2009, fra MNOK 226,4 i 2008. Øvrige driftskostnader ble redusert til MNOK 70,6 fra MNOK 82,7 i 2008. Reduksjonen i kostnadene på hele 15% er i hovedsak fordi NEAS har utført flere oppgaver med egne ansatte og har lykkes i å effektivisere utnyttelsen av utstyr og biler. Driftsresultat før av- og nedskrivinger for konsernet ble MNOK 16,0 i 2009, mot MNOK -24,8 i 2008. Resultat etter skatt for konsernet ble MNOK 0,9, mot MNOK - 31,9 i 2008. Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK - 6,1, mot MNOK -18,8 i 2008. Arbeidskapitalen holder seg på et akseptabelt nivå også i 2009, i hovedsak grunnet fortsatt fokus på kundefordringer og leverandørgjeld. Styret mener at likviditeten er tilfredsstillende i forhold til konsernets løpende forpliktelser. Netto kontantstrøm fra driften forbedret seg med MNOK 3,3 fra 2008 til 2009. I tillegg har det vært et lavere investeringsnivå i 2009. Konsernets totale kontantstrøm var negativ med MNOK 2,8 i 2009 i hovedsak grunnet nedbetalinger på konsernets lån. I 2008 var total kontantstrøm negativ med MNOK 28,5. Konsernet har en utsatt skattefordel på MNOK 24,8 som hovedsakelig skyldes underskudd til fremføring. Egenkapitalen i konsernet var MNOK 136,8 pr. 31.12.2009, mot MNOK 131,8 året før. Egenkapitalandelen gikk opp fra 44,7% til 45,7%. Egenkapitalen i morselskapet var MNOK 107,3 pr. 31.12.2009, mot MNOK 144,7 pr. 31.12.2008. Morselskapet har ikke fri egenkapital pr. 31.12.2009. Generalforsamlingen vedtok 21.10.2009 å overføre MNOK 133,9 fra selskapets overkursfond til annen egenkapital. Videre vedtok generalforsamlingen å slette egne aksjer ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. Vedtakene ble endelig gjennomført 26. 01. 2010. 8 / NEAS Årsrapport 2009 Det antas at stadig flere norske bedrifter ønsker å outsource interne tjenester i årene fremover. Undersøkelser som er utført i de nordiske markeder, viser at bedrifter som outsourcer tjenester kan oppnå vesentlige besparelser. Dette betinger imidlertid samordning av funksjoner og total FM. Erfaringer fra andre land viser også at det ved nedgang i BNP, har FM-markedet en positiv utvikling. Med bakgrunn i disse undersøkelsene og andre signaler i markedet, forventer NEAS at det er store muligheter for videre vekst og utvikling for selskapet. Bedrifter som velger å outsource ønsker løsninger som kan frigjøre intern kapasitet og gi besparelser gjennom innkjøpsmakt og ressursoptimalisering. De ønsker forutsigbarhet og kontroll innenfor et område med tradisjonelt lav fokus i selskapet. Tjenester som ofte settes ut er; vaktmestertjenester, flyttetjenester, resepsjon, posthåndtering, renhold og kantine. NEAS kombinerer dette med selskapets tradisjonelle tjenester innen eiendomsadministrasjon, som økonomisk, teknisk og administrativ forvaltning, ingeniørtjenester og tjenester innen eiendomsutvikling. NEAS hadde en positiv salgsutvikling, også i 2009, med en organisk vekst på 24,6%. Fokuset var på salg av outsourcingskonsepter innen FM, samt utvikling av tjenesteporteføljen for å møte nye behov hos kundene. NEAS implementerte store deler av avtalen med Norwegian Property i 2009, og innfasingen av denne bidro til en betydelig organisk vekst. Sammen med flere avtaler inngått sent i 2008, blant annet kontrakten med Nordea Liv, kan konsernet vise til en solid omsetningsvekst i 2009. Det er et økende behov i markedet for profesjonell og effektiv forvaltning og verdioptimalisering av eiendom. NEAS ser gode muligheter for vekst og utvikling innen forvaltning i 2010. Markedet for enhetene som leverer konsulenttjenester er økende og det forventes å øke videre i 2010. For å sikre videre vekst og stabilitet, har konsernet valgt å styrke salgsaktivitetene og salgsstaben ytterligere i 2010. Som en totalleverandør av FM-tjenester jobber NEAS alltid med å effektivisere, forbedre og oppnå kostnadsreduksjoner for sine kunder. Fokus for NEAS i 2010 vil være å møte nye behov hos konsernets kunder ved å videreutvikle selskapets tjeneste- og produktspekter innen FM-tjenester, styrke innkjøps- og stordriftsfordeler, øke andelen av egenproduserte tjenester, samt å styrke salgsapparatet. ORGANISASJON OG MILJØ Helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) De ansatte i NEAS er bedriftens viktigste ressurs. Selskapet ønsker at ansatte og deres familier skal oppleve trivsel og føle trygghet for liv og helse i arbeidsforholdet. En høy HMS-standard gir sterke bånd mellom ansatte og bedrift – noe som igjen gir økt trivsel og dermed redusert fravær. Det er nødvendig å opprettholde en høy HMS-standard for å oppnå optimal drift, som følgelig også er en forutsetning for bedriftsøkonomisk lønnsomhet over tid. NEAS har HMS-bestemmelser og internkontrollrutiner som er i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. NEAS plikter til enhver tid å sette seg, sine ansatte og underleverandører inn i gjeldende HMS-bestemmelser. NEAS er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom HMS Bedriften. NEAS har en egen HMS-webportal som er tilgjengelig for alle ansatte i konsernet. Portalen og HMS-arbeidet i konsernet følges opp av en egen ansatt som har et dedikert ansvar for oppfølging, innføring og revidering av HMSarbeidet og HMS-webportalen i NEAS. NEAS har en klar målsetting om å redusere avvik, samt et sterkt fokus på HMS-arbeidet i bedriften. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet fokuserer på å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Forskning og utvikling NEAS arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og kundevennlige løsninger, herunder systemer for ulik rapportering, oppfølging og kontroll. Dette innebærer blant annet kontinuerlig utvikling og utvidet bruk av løsninger innenfor datafangst og effektiv kommunikasjon med våre kunder gjennom web-baserte og fremtidsrettede løsninger. NEAS arbeider også med å utvikle og spisse nye tjenesteområder tilpasset trender, miljø og nye lovkrav innenfor eiendom. Indre miljø Ledelsen i NEAS har høy fokus på at det skal være et godt arbeidsmiljø i konsernet. Den årlige medarbeiderundersøkelsen i 2009 viser at arbeidsmiljøet jevnt over betraktes som godt av de ansatte. Over 72% av de ansatte mener at det er et godt arbeidsmiljø i NEAS konsernet, 79% svarte at de finner sine arbeidsoppgaver motiverende og 95% trives i jobben sin. Medarbeiderundersøkelsen viser imidlertid at det er områder hvor det kan gjøres forbedringer, og ledelsen har iverksatt tiltak for å øke tilfredsheten blant de ansatte på disse områdene. NEAS Årsrapport 2009 / 9 Ulykker Det ble registrert 19 skader i NEAS i 2009, hvorav en ble meldt inn som kritisk og en alvorlig. Det fokuseres fortsatt sterkt på skadeforebyggende arbeid som opplæring, risikoanalyser og fysiske tiltak. Sykefravær Sykefraværet var i gjennomsnitt 4,0% i 2009, mot 4,4% både i 2008 og 2007. Betingelser ledende ansatte Selskapet har et kontantbasert insentivprogram knyttet opp mot årlige mål for ledelsen. I tillegg er det etablert ulike målsetninger på avdelings- og gruppenivå som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Detaljer om ledelsens godtgjørelser finnes i årsrapportens noteverk (note 31). Ansatte Ved utgangen av 2009 var det 348 ansatte i konsernet mot 369 ansatte i 2008. Dette er en nedgang på 5,7%. Størsteparten av denne nedgangen, totalt 21 ansatte, er knyttet til nedbemanninger som ble gjennomført i 2009. Det var 317 ansatte i morselskapet pr. 31.12.2009 mot 200 ansatte ved årets slutt i 2008. Årsaken til denne økningen var innfusjonering av datterselskaper. I konsernet var det 264 menn og 84 kvinner. Det var pr. 31.12.2009 ansatt 241 menn og 76 kvinner i morselskapet. Selskapet praktiserer like vilkår for begge kjønn og legger forholdene til rette for dette. Konsernet er en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn, og det er like karrieremuligheter for alle. Det er lik lønn mellom kvinner og menn i sammenlignbare posisjoner. Selskapets styre har i dag tre kvinnelige og fire mannlige styremedlemmer, mens konsernet har fem menn og en kvinne i ledelsen. Både styret og selskapets ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Styret har en kvinneandel i styret på 43%. Styret oppfyller følgelig det lovmessige krav til kvinnerepresentasjon. Styret har som målsetting å rekruttere inn kompetente kvinner til styret og ledelsen. For styret vil imidlertid behovet for rett kompetanse være det viktigste, dog har det gjennom rekruttering de siste årene også vært fokusert på en utjevning mellom kjønnene. Selskapet har i dag en kvinneandel på 24,1% i konsernet fordelt innenfor alle avdelinger og de fleste stillingskategorier. Gjennomsnittlig årslønn var høyere for mannlige ansatte i forhold til kvinnelige ansatte i 2009. Dette skyldes 10 / NEAS Årsrapport 2009 at det er flest mannlige ledere og flere kvinner i deltidsstillinger. Styre og valgkomité Narve Reiten ble valgt inn som ny styreleder på ekstraordinær generalforsamling 21.10.2009. Reiten tok over vervet etter Thorbjørn Graarud, som fratrådte som styreleder og gikk over til stillingen som administrerende direktør i NEAS fra 01.01.2010. Diderik Schnitler fratrådte sitt styreverv som nestleder i styret på ordinær generalforsamling 13.05.2009. Trond Hatlestad og Bård Brath Ingerø ble valgt inn som nye styremedlemmer. Gyrid Skalleberg Ingerø og Anne Bruun-Olsen ble gjenvalgt for en ny periode. Alle styremedlemmene sitter i en periode på to år. Neste styrevalg er i 2011. Heidi Orderud Øian og Øyvind Thoresen er ansattrepresentanter i styret. Cathrine Flod og Jens Christian Birkely er varamedlemmer for ansattpresentantene. De er valgt inn for en periode på to år. Neste valg for ansattrepresentanter til styret er våren 2010. Vedtekter om styrets fullmakter, sammensetning og arbeid, samt valgkomité er definert i selskapets eierstyring og selskapsledelse som er gjengitt i denne årsrapporten og på www.neas.no. Ytre miljø Selskapet har som målsetting å redusere forurensningen av det ytre miljø. Selskapet benytter biler som transportmiddel ved utførelse av flere oppdrag. En konsekvens av omsetningsøkningen har vært at også drivstofforbruket har økt noe gjennom 2009, dog er det en målsetting å redusere forbruket gjennom mer energieffektive transportmidler i fremtiden. Virksomheten i de ulike delene av landet er knyttet til ulike kommunale og interkommunale renovasjonstiltak, inkludert avfallssortering og resirkulering. Konsernet benytter miljømerkede eller SBL-godkjentekjemikalier/rengjøringsmidler, med unntak av i arbeidet med graffitifjerning/ fasade. NEAS jobber kontinuerlig med å innrette seg etter de krav som samfunnet og våre kunder ønsker av oss. NEAS er i en prosess med miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn og planlegger som en del av miljøsertifiserings-prosessen å bli klimanøytral. Selskapet arbeider systematisk for å redusere forretningsdriftens belastning på det ytre miljøet. RISIKOFAKTORER Overordnet om målsetting og strategi Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbar- het og forsøker å minimere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31.12.2009 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på TNOK 228 (2008: TNOK 345). Dette skyldes høyere/ lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2009 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. NEAS har en enkelt kunde som står for mer enn 5% av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt per fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at NEAS Årsrapport 2009 / 11 tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekreditt utvidet fra MNOK 15,0 til MNOK 30,0. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. egenproduserte servicetjenester, skiller NEAS seg klart fra sine konkurrenter. For å møte markedet bedre, ble det også i 2009 gjennomført organisasjonsendringer. Dette gir en styrket forretningsmodell, og det forventes at disse endringene skal bidra til at NEAS leverer bedre resultater i 2010. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Nåværende forretningskonsept innen enheten Facility Service er ikke tilstrekkelig lønnsomt. På bakgrunn av dette skal NEAS satse på økt andel av egenproduserte tjenester innen Facility Service. Dette er primært tjenester innen renhold og kantine. NEAS skal levere bedre kvalitet til konkurransedyktige priser ved selv å stå for disse tjenestene, og samtidig forbedre lønnsomheten. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Selskapet følger den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (datert 04.12.2007, senere oppdatert 21.10.2009). Se eget punkt om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten. Selskapet kan vise til sterk omsetningsvekst og resultatforbedringer i 2009, til tross for konjunkturnedgangen og generelt svakere markeder. En positiv kontantstrøm fra driften og reduksjon av netto rentebærende gjeld gir konsernet et godt fundament for fortsatt lønnsom vekst. AKSJE- OG AKSJONÆRFORHOLD Selskapets aksjekapital pr. 31.12.2009 var NOK 8 236 719 fordelt på 8 236 719 aksjer pålydende NOK 1. Aksjen er notert på Oslo Børs og ved årets slutt hadde selskapet 208 aksjonærer. Totalt ble det handlet 1 015 344 aksjer i NEAS i 2009. Aksjen var verdt NOK 15,80 ved årets start. Sluttkurs 31.12.2009 endte på NOK 23,00. Generalforsamlingen vedtok 21.10.2009 å slette selskapets egne aksjer(64 374 stk) ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. Vedtakene ble endelig gjennomført 26.01.2010. FREMTIDIG UTVIKLING/ FREMTIDSUTSIKTER Markedets kjennskap til og kunnskap om FM-tjenester er sterkt økende. Stadig flere selskaper søker løsninger som kan redusere kostnader og frigjøre intern kapasitet. Med bakgrunn i et sviktende transaksjonsmarked og uro i finansmarkedet, har fokuset for aktører innen eiendomsmarkedet endret seg. Erfaringer fra andre europeiske land viser at i perioder med negativ utvikling i BNP, velger flere bedrifter å outsource deler av virksomheten og markedet for leverandører av FM-tjenester øker. Det er mange FM-aktører i det europeiske og nordiske markedet, og i Norge er NEAS en av de tre store aktørene. Profesjonaliseringen av dette markedet har bidratt til at flere kjente norske bedrifter har valgt å outsource tjenester fremfor å fortsette med egen drift og utvikling. En effekt av dette forventes å være økt kjøp av FM-løsninger fra eksterne leverandører i det norske markedet. Dette underbygges av undersøkelser som viser at stadig flere eiere og leietakere vurderer tjenestekonsepter innen FM. NEAS har bygget opp sitt tjeneste- og produktspekter over flere år og leverer nå hele verdikjeden av tjenester innen FM. Som et selskap fra eiendomsbransjen, som også tilbyr 12 / NEAS Årsrapport 2009 NEAS skal tilpasse seg markedet enda bedre i 2010. Oppskriften er fortsatt fokus på resultat- og marginforbedringer, samt videreutvikling av tjenester og konsepter som møter kundenes ønsker og behov. FORTSATT DRIFT I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Styret er ikke kjent med hendelser etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet. DISPONERING AV MORSELSKAPETS ÅRSRESULTAT Konsernet NEAS ASA oppnådde et overskudd etter skatt på TNOK 857, mens morselskapet fikk et underskudd etter skatt på TNOK 6 132 i 2009. Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen at underskuddet i sin helhet dekkes av overføringer fra annen egenkapital. Konsernets egenkapital pr. 31.12.2009 var på TNOK 136 762. Morselskapets egenkapital var TNOK 107 305. Pr. 31.12.2009 hadde morselskapet ikke fri egenkapital. Erklæring styret/daglig leder Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for NEAS ASA for kalenderåret 2009 og pr. 31.12.2009 (årsrapporten for 2009). Årsregnskapet gir etter vår beste overbevisning et riktig bilde av konsernets og dets datterselskapers eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat, og er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder. Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og dets datterselskaper, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med norsk regnskapslov og god regnskapsskikk pr. 31.12.2009. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk Regnskapsstandard 16 pr. 31.12.2009. Årsberetningen er i henhold til de krav som er spesifisert i Verdipapirhandelloven § 5 – 5 annet ledd nr. 3. I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret NEAS ASA, Lysaker 29. april 2010. Narve Reiten Styreleder Anne Bruun-Olsen Styremedlem Trond Hatlestad Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Bård Brath Ingerø Styremedlem Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant Øyvind Thoresen Ansattrepresentant Thorbjørn Graarud Administrerende direktør NEAS Årsrapport 2009 / 13 Eierstyring og selskapsledelse NEAS ASA har som vedtektsbestemt formål å drive rådgivning og tjenesteyting tilknyttet eiendom samt annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder kjøp, salg og forvaltning av fast eiendom, deltagelse i andre selskaper med lignende virksomhet, samt investeringer i aksjer og andre formuesobjekter. Selskapet skal være et ledende og konkurransekraftig Facility Management selskap. Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse vil årlig bli offentliggjort i årsrapporten, og vil bli gjort tilgjengelig for eksterne målgrupper på våre internettsider (www.neas.no). REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Den måten vi styrer vår virksomhet på, danner grunnlag for vår økonomiske utvikling og for utviklingen av selskapets omdømme. Gode kontroll- og styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme. NEAS ASA har et ansvar for å drive virksomheten på en måte som ivaretar interessene til sine eiere. Samtidig må selskapet ivareta andre interessegrupper. Så vel ansatte som kunder utgjør viktige målgrupper for NEAS ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer virksomheten og hvordan vi kommuniserer med disse gruppene. NEAS ASA har et verdigrunnlag som forplikter i så måte. Våre kjerneverdier er å være attraktiv, ansvarlig og fremtidsrettet, og dette skal prege oss i alt vi gjør og alt vi sier. Det betyr blant annet at vi skal være preget av forutsigbarhet for ansatte, kunder/marked og eiere, samtidig som vi skal være utfordrende og ledende innen vår bransje. Vi skal være troverdige gjennom å være en god ressursforvalter, levere kvalitet og ha en høy etisk standard. Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av de overordnede styrings- og kontrollmekanismer vi skal styre vår virksomhet etter, og som skal bidra til at vi ivaretar våre etiske og kvalitetsmessige forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 04.12.2007, senere oppdatert 21.10.2009, styring 14 / NEAS Årsrapport 2009 og Selskapsledelse (heretter omtalt som ”Anbefalingen”). Avvik fra Anbefalingen er særskilt omtalt. Prinsippene for virksomhetsstyring i NEAS ASA er vedtatt av selskapets styre. Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap påse at det er samsvar mellom våre holdninger og vår atferd gjennom at prinsippene etterleves i alle deler av virksomheten. Følgende forhold skal være bærende for NEAS ASAs prinsipper for selskapsledelse og virksomhetsstyring: Åpenhet. Vår kommunikasjon med omverdenen skal være basert på åpenhet om forhold som er av betydning for å bedømme selskapets virksomhet. Uavhengighet. Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets ledelse. Dette skal sikre at beslutninger tas på et habilt og nøytralt grunnlag. Likebehandling. Alle aksjeeiere skal likebehandles. Kontroll og styring. Gode kontroll- og styringsmekanismer skal bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko for eiere og andre interessegrupper. VIRKSOMHET Under punktet ”Årsberetning” i denne årsrapporten beskrives NEAS ASA og dets forretningsområder. Beskrivelse av virksomheten er også tilgjengelig på selskapets hjemmesider (www.neas.no). SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Egenkapital Konsernets egenkapital 31.12.2009 var MNOK 136,8, hvilket utgjorde 45,7% av totalkapitalen. Dette ansees å være tilfredsstillende. Styret vurderer til enhver tid selskapets behov for egenkapital i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. Utbyttepolitikk Selskapet har en utbyttepolitikk som tilsier at aksjonærene skal gis høy avkastning over tid gjennom en kombinasjon av verdiøkning på konsernets aksjer og utdeling av utbytte. Styrefullmakter Eventuelle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelse skal begrenses til definerte formål og skal ikke gis for et tidsrom lengre enn frem til neste ordinære generalforsamling. Tilsvarende skal gjelde for eventuelle styrefullmakter til kjøp av egne aksjer. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE NEAS ASA har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Ved vesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Det samme gjelder ved transaksjoner mellom selskaper i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Selskapet har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Styret bygger sitt arbeid på prinsippet om likebehandling og ansvarlighet ovenfor alle aksjonærer. NEAS har en bevisst aksjonærpolitikk med hovedmål å maksimere aksjonærenes avkastning over tid. Dette inkluderer blant annet lik og samtidig informasjon til alle aksjonærer og markedet. All kursrelevant informasjon offentliggjøres gjennom Oslo Børs via Hugins meldingssystem. FRI OMSETTELIGHET Selskapets aksjer er fritt omsettelige. GENERALFORSAMLING Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling blir offentliggjort på våre internettsider og via Oslo Børs. All informasjon og skjemaer i forbindelse med generalforsamlingen legges ut på selskapets internettssider (www.neas.no) Ordinær generalforsamling blir normalt avholdt i begynnelsen av mai hvert år. Innkalling sendes normalt ut to uker i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene inneholder all nødvendig informasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingen skjer skriftlig, pr. telefaks eller over internett. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke kan møte, blir oppfordret til å stille med fullmektig, og det vil legges til rette for at fullmaktene kan knyttes til hver enkelt sak som behandles. På generalforsamlingen deltar styret, valgkomiteen og revisor. Det er ikke etablert rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og holdes hvert år i mai. Her vedtas fjorårets årsregnskap, styrets forslag til utbytte og eventuelle beslutninger i henhold til lov eller selskapets vedtekter. VALGKOMITÉ Valgkomité oppnevnt av sleksapets generalforsamling er ikke ansett som riktig i forhold til dagens eierstruktur. Hele styret opptrer som valgkomité og fremmer forslag til aksjevalgte medlemmer og varamedlemmer til styret, samt godtgjørelse til styret. NEAS Årsrapport 2009 / 15 BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET Styret består av 3-8 medlemmer, inklusive styrets leder. Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte styremedlemmene, inklusive styrets leder. I tillegg velges styremedlemmer valgt av selskapets ansatte. Styrets medlemmer velges for en periode på to år. Minst halvparten av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Daglig leder skal ikke være medlem av styret. gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens kompleksitet. Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal normalt ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret være informert, og honoraret skal godkjennes av styret. Det skal informeres om alle godtgjørelser til de enkelte styremedlemmer i årsrapporten. Selskapet har ikke bedriftsforsamling. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret. STYRETS ARBEID Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og omfatter den overordnede forvaltning og kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger med jevne mellomrom organiseringen og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret fastlegger i tillegg hvert år en konkret møte- og arbeidsplan. Planen dekker både strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og kontrollarbeid. Styret har normalt seks til åtte møter pr. år. Styret ansetter daglig leder. Det er fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med særlig vekt på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret skal årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid. Selskapsledelsen skal tilsvarende evalueres årlig. Styret opptrer som et kollegium. Styret har vurdert bruk av styrekomitéer, men har ikke funnet dette hensiktsmessig. Begrunnelsen for dette er først og fremst at styret skal være uavhengig i forhold til administrasjon og hovedaksjeeiere. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Styret påser gjennom administrerende direktør at selskapet har en tilfredsstillende internkontroll. Dette følges også opp som et ledd i den ordinære revisjonen av selskapets regnskap. GODTGJØRELSE TIL STYRET Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse etter forslag fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til styret skal 16 / NEAS Årsrapport 2009 Styret skal hvert år utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av: 1. naturalytelser, 2. bonuser, 3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, 4. pensjonsordninger, 5. etterlønnsordninger, 6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basis lønnen. Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt for det kommende regnskapsåret og angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr. en til seks som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret. Rammer for opsjonsordninger og ordninger om tildeling av aksjer til ansatte skal forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON NEAS ASA skal ha en informasjonspolitikk som bidrar til å skape og opprettholde tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken skal være basert på åpenhet og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning for at aksjekursen skal reflektere de underliggende verdier i selskapet er at all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig for markedet. Derfor vil NEAS ASA legge vekt på å holde aksjeeierne informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre relevante forhold for bedømming av selskapets stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen er lik og samtidig. En løpende oppdatert finanskalender med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer på utbetaling av eventuelt utbytte, mv, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på www.oslobors.no og våre internettsider (www.neas.no). tilgjengelig for potensielle investorer. SELSKAPSOVERTAKELSE Det foreligger ingen forsvarsmekanismer mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet. REVISOR Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan for styret. Revisor deltar alltid under styrets behandling av årsregnskapet. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet og saker som opptar revisor spesielt, herunder eventuelle uenigheter mellom revisor og administrasjonen. Styret avholder årlig møte med revisor hvor det gjennomgår en rapport fra revisor som omhandler selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Det vil minimum en gang i året bli avholdt et møte mellom revisor og styret uten at daglig leder eller andre fra ledelsen er til stede. Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet og nøytralitet skriftlig overfor styret. Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen for revisors godtgjørelse fordelt på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for andre konkrete oppdrag. Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i forbindelse med at års- og kvartalsresultater for selskapet blir lagt frem. Presentasjonene er tilgjengelige på våre nettsider. Ut over dette holdes det løpende dialog med, og presentasjoner for, analytikere og investorer. Selskapet ivaretar sin Investor Relations funksjon gjennom selskapets administrerende direktør og økonomidirektør. Målsettingen med denne funksjonen er å bistå investorer med svar på spørsmål, være tilgjengelig for å gi selskapspresentasjoner, samt gjøre informasjon om selskapet lett NEAS Årsrapport 2009 / 17 18 / NEAS Årsrapport 2009 NEAS KONSERN Konsolidert balanse Alle beløp i NOK 1000 31. desember Note 2009 2008 EIENDELER Anleggsmidler Eiendom, anlegg og utstyr 6 28 939 35 229 Immaterielle eiendeler 7 95 588 97 078 Utsatt skattefordel 18 24 846 25 914 Kundefordringer og andre fordringer 8, 9 971 963 150 345 159 184 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 11 Kundefordringer og andre fordringer 8, 9 Kontanter og kontantekvivalenter 12 169 894 121 919 105 506 26 860 29 613 Sum omløpsmidler 148 948 136 013 Sum eiendeler 299 293 295 197 Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet This translation from Norwegian has been prepared for information purposes only. NEAS NEAS Annual Årsrapport report2009 2007/ /19 19 NEAS KONSERN Konsolidert balanse Alle beløp i NOK 1000 31. desember EGENKAPITAL Note 2009 2008 Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital 13, 14 Overkurs 13 Annen egenkapital ikke resultatført 8 172 7 872 137 216 133 916 1 530 1 035 Opptjent egenkapital (10 156) (11 014) Sum egenkapital 136 762 131 809 17 483 30 618 17 483 30 618 130 380 115 359 GJELD Langsiktig gjeld Lån 8, 17 Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16, 17 Betalbar skatt 24 Lån 8, 17 - - 14 173 13 500 496 3 911 Sum kortsiktig gjeld 145 049 132 770 Sum gjeld 162 532 163 388 Sum egenkapital og gjeld Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet 299 293 295 197 Andre avsetninger for forpliktelser 19 Lysaker, 29. april 2010 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Gyrid Skalleberg Ingerø Styreleder Administrerende direktør Styremedlem Bård Brath Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Øyvind Thoresen Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant Ansattrepresentant 20 / NEAS Årsrapport 2009 NEAS KONSERN Oppstilling over totalresultatet Alle beløp i NOK 1000 1. januar – 31. desember Note 2009 2008 5 516 403 414 598 Varekostnader 11 (209 735) (130 334) Lønnskostnader 22 (220 032) (226 402) (3 080) (4 261) 205 80 (67 716) (78 436) 16 045 (24 755) (12 433) (16 107) 3 612 (40 862) Salgsinntekter Markedsføringskostnader Andre (tap)/gevinster – netto Andre kostnader 21 Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger 6, 7 Driftsresultat Finansinntekter 23 3 481 4 267 Finanskostnader 23 (5 367) (7 664) (1 886) (3 398) 1 726 (44 260) (869) 12 350 857 (31 910) - (4) Netto finansinntekt / (kostnad) Resultat før skattekostnad Skatteinntekt / (skattekostnad) 24 ÅRSRESULTAT Andre inntekter og kostnader: Omregningsdifferanser Sum andre inntekter og kostnader TOTALRESULTAT I PERIODEN - - 857 (31 914) 857 (31 910) - - 857 (31 914) - - Årsresultat henført til: Eierne av morselskapet Minoritetsinteresser Totalresultat henført til: Eierne av morselskapet Minoritetsinteresser Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er henført til selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje) Resultat pr. aksje 25 0,11 (4,02) Utvannet resultat pr. aksje 25 0,11 (4,02) Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet NEAS Årsrapport 2009 / 21 NEAS KONSERN Endringer i konsernets egenkapital Alle beløp i NOK 1000 Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Egenkapital 1. januar 2008 Innbetaling ved utstedelse av aksjer Salg av egne aksjer Gevinst ved bruk av egne aksjer som betalingsmiddel Kjøp av egne aksjer Aksjekapital og overkurs 139 663 Egne Aksjer Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum egenkapital (5) 1 660 22 033 163 351 2 190 - - - 2 190 - 99 - 2 469 2 568 - - - 242 242 - (159) - (3 842) (4 000) Aksjebasert betaling - - 903 - 903 Andre endringer i egenkapital Endringer av føringer på Financial Lease tidligere år Totalresultat i perioden - - (15) (3) (18) - - (1 513) - (1 513) - - - (31 914) (31 914) Egenkapital 31. desember 2008 141 853 (65) 1 035 (11 014) 131 809 Egenkapital 1. januar 2009 141 853 (65) 1 035 (11 014) 131 809 Innbetaling ved utstedelse av aksjer Aksjebasert betaling Totalresultat i perioden Egenkapital 31. desember 2009 3 600 - - - 3 600 - - 495 - 495 - - - 857 857 145 453 (65) 1 530 (10 156) 136 762 Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet. 22 / NEAS Årsrapport 2009 NEAS KONSERN Konsolidert kontantstrømoppstilling Alle beløp i NOK 1000 1. januar – 31. desember Note 2009 2008 Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften 26 Betalte renter 6 501 7 863 (5 367) (7 640) Mottatte renter 3 477 4 242 Betalte skatter 194 (2 935) 4 805 1 530 15, 29 (2 760) (4 169) Kjøp av eiendom, anlegg og utstyr 6 (4 058) (24 458) Salg av eiendom, anlegg og utstyr 6 1 763 905 Kjøp av immaterielle eiendeler 7 Netto kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger) Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter - (3 908) (5 055) (31 630) - Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer 13 3 600 Netto nedbetaling av lån 17 (12 741) 14 484 - (4 000) 6 638 (8 857) (2 503) 1 627 Kjøp av egne aksjer Andre finansieringsposter Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter Endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter (2 753) (28 473) Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar 12 29 613 58 086 Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 31. desember 12 26 860 29 613 Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet NEAS Årsrapport 2009 / 23 Noter til konsernregnskapet Alle beløp i NOK 1000 INNHOLDSFORTEGNELSE NOTER: Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Generell Informasjon Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Finansiell risikostyring Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Segmentinformasjon Eiendom, anlegg og utstyr Immaterielle eiendeler Finansielle instrumenter etter kategori Kundefordringer og andre fordringer Operasjonelle leieavtaler Varer Kontanter og kontantekvivalenter Aksjekapital og overkurs Aksjer og aksjonærinformasjon Investeringer i datterselskaper Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Lån 1 GENERELL INFORMASJON Nr. 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Pensjoner Andre driftskostnader Lønnskostnader Finansinntekter og –kostnader Skattekostnad Resultat pr. aksje Kontantstrøm fra driften Betingede utfall Investeringsforpliktelser Foretaksintegrasjon Nærstående parter Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor Aksjer og tegningsretter ledende ansatte Hendelser etter balansedagen NEAS ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) har sitt virksomhetsområde innenfor eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester (Facility Management). Den 12. februar 2007 skiftet selskapet organisasjonsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og foretaksnavn fra NEAS AS til NEAS ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 23. mars 2007. NEAS ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor på følgende adresse: Arnstein Arnebergsvei 28 Postboks 183 1325 Lysaker Konsernregnskapet ble fastsatt av selskapets styre 29. april 2010 og vil bli behandlet av selskapets ordinære generalforsamling for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPER Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Prinsippene er anvendt konsistent for alle selskap i konsernet for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 24 / NEAS Årsrapport 2009 2.1 RAMMEVERK FOR REGNSKAPSAVLEGGELSEN Konsernregnskapet til NEAS ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU pr. 31.12.2009, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Endringer i regnskapsprinsipper NEAS har implementert følgende nye og endrede standarder og fortolkninger med effekt per 1. januar 2009: • IAS 1(endret 2007) Presentasjon av finansregnskap (IAS 1R). Konsernet anvender revidert IAS 1 som trådte i kraft 1. januar 2009, og fører derfor endringer i egenkapitalen som skyldes transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Alle andre endringer i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av totalresultatet. NEAS har valgt å vise totalresultatet i en kombinert oppstilling med resultatregnskapet for perioden. Sammenlignbar informasjon er omarbeidet slik at den er i samsvar med den reviderte standarden. Endringen i regnskapsprinsipp får ingen innvirkning på resultat per aksje, da det kun er presentasjonsmessige forhold som påvirkes. • AS 23 (endret 2007) Låneutgifter (IAS 23R). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft, men endringen er pr. i dag ikke relevant da konsernet ikke har kvalifiserende eiendeler. • IFRS 8 Driftssegmenter. Den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar 2009. Endringen medførte ingen endring i segmentrapporteringen for 2009. • IFRS 2 (endret), Share-based payment (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene i standarden er knyttet til opptjeningsbetingelser og kanselleringer. Endringene klargjør at opptjeningsbetingelser er begrenset til tjenestebetingelser og inntjeningsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke opptjeningsbetingelser. Disse andre betingelsene skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Konsernet anvender IFRS 2 (endret) fra 1. januar 2009. Standarden har ingen vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. • IAS 32 (endret), Financial instruments: Presentation og IAS 1 (endret), Presentation of financial statements – Puttable financial instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene krever at enheter klassifiserer finansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter, eller komponenter av instrumenter, som pålegger en enhet forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiendeler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital, forutsatt at de finansielle instrumentene har bestemte kjennetegn og innfrir spesifikke betingelser. Konsernet anvender IAS 32 (endret) og IAS 1 (endret) fra 1. januar 2009. Standardene har ingen vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. • Endringer som følge av det årlige IFRS forbedringsprosjektet i mai 2008 • Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS. Nye og endrede standarder og fortolkninger som ikke er implementert På tidspunkt for avleggelse av dette regnskapet er enkelte standarder som kan få vesentlig betydning for NEAS’ regnskap utgitt, men ikke trådt i kraft. Standardene vil implementeres for regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato. Følgende standarder vil implementeres i 2010: • IFRS 3 (endret 2008) Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R) med ikrafttredelse 1. juli 2009, vil implementeres i NEAS 1. januar 2010. • IAS 27 (endret 2008) Konsernregnskap og separat finansregnskap (IAS 27R) med ikrafttredelsesdato 1. juli 2009, vil implementeres i NEAS 1. januar 2010. • Årlige forbedringer av IFRS (mai 2008). Enkelte endringer har ikrafttredelse 1. januar 2010, og vil implementeres i NEAS fra dette tidspunkt. • Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse mellom 1. juli 2009 og 1. januar 2010 vil implementeres i NEAS fra 1. januar 2010. Følgende standarder vil implementeres i 2011: IAS 24 (endret 2009) Opplysninger om nærstående parter (IAS 24R) med ikrafttredelse og forventet implementering i NEAS 1. januar 2011. Standarden er ennå ikke godkjent av EU. • Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse etter 1. januar 2010 og frem til og med 1. januar 2011, vil implementeres i NEAS fra 1. januar 2011. • Følgende standard har implementeringstidspunkt senere: IFRS 9 Finansielle instrumenter – klassifisering og måling med ikrafttredelse 1. januar 2013. NEAS har ikke tattstilling til om standarden skal tidliganvendes. Standarden er ennå ikke godkjent av EU. NEAS Årsrapport 2009 / 25 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskap der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt, er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) 2.3 Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser allokeres eventuelle merverdier til de relevante eiendeler. I den grad allokerte verdier er lavere enn forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes, oppstår Goodwill. SEGMENTINFORMASJON Et virksomhetssegment er en del av konsernet som driver forretningsvirksomhet som kan generere inntekter og kostnader, inkludert inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre av konsernets segmenter. Alle driftssegmentenes driftsresultater gjennomgås jevnlig av konsernets administrerende direktør for å evaluere segmentenes resultater, samt for å allokere ressurser til dem. 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og –tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer regnskapsføres løpende i regnskapsperioden. (c) 2.5 Konsernselskaper Funksjonell valuta for øvrige enheter i konsernet er NOK. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: a. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen b. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) c. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Eiendom, anlegg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen, herunder skatter, avgifter og andre kostnader direkte knyttet til å sette eiendelen i stand til bruk. Påfølgende utgifter legges til eiendelens balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Eiendom, anlegg og utstyr avskrives etter den lineære metode, slik at eiendelenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Hardware og innredninger 3-6 år Driftsteknisk utstyr 3-6 år Transportmidler 4-5 år Påkostning leide lokaler 3-10 år 26 / NEAS Årsrapport 2009 Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost til de er ferdigstilt. Anlegg under utførelse avskrives når de blir tatt i bruk. Eiendelenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på en eiendel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7). Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under ”(tap)/gevinster - netto” og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Eiendelene avskrives etter lineær metode over estimert økonomisk levetid. Avskrivningsestimatet og avskrivningsmetoden er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de økonomiske realiteter legges til grunn. Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden (dog benyttes konsernkontinuitetsverdier for alle transaksjoner som foretas under samme kontroll). Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostpris på aksjer i morselskapet mot egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Merverdi utover regnskapsført egenkapital i datterselskapet henføres til identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, slik at disse oppføres til virkelig verdi. Eventuell merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergien ved oppkjøpene, uavhengig av allokeringen av de identifiserbare eiendelene og gjelden Verdsettelsen i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring, og de underliggende forutsetningene blir verifisert gjennom drift i etterfølgende periode, således kan de foretatte merverdianalyser være å anse som midlertidige i henhold til IFRS 3. Dette innebærer at dersom det fremkommer ytterligere informasjon etter oppkjøpet har funnet sted, vil vurderingen av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres i løpet av den neste 12 måneders perioden. Kundeporteføljen representerer den verdi de ervervede kontakter (og relasjoner) anses å ha, basert på neddiskontert allokert kontantstrøm. Utgifter til utvikling, som for eksempel lønn, utstyr og andre direkte henførbare utgifter, innregnes i resultatregnskapet med mindre følgende kriterier er oppfylt: • produktet eller prosessen er klart definert og kostnadselementene kan identifiseres og måles på en pålitelig måte • den tekniske løsningen for produktet har blitt demonstrert • produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i konsernets virksomhet • det kan sannsynliggjøres en positiv fremtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen • tilstrekkelig tekniske, finansielle og andre nødvendige ressurser for å kunne fullføre prosjektet er til stede Når alle de ovenfor nevnte kriteriene er oppfylt vil utviklingskostnadene klassifiseres som immaterielle eiendeler og bli balanseført. Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Estimert utnyttbar levetid er: • utviklingskostnader • kundekontrakter • programvare • merkevare 3-5 år avhengig av kontraktens innhold 4 år 3 år (fra desember 2009) 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER (a) Test for verdifall I henhold til IAS 36 og 39 skal det gjøres en årlig test av behovet for nedskrivninger for alle eiendeler (med visse unntak) for å sikre at balanseførte verdier ikke overstiger virkelig verdi. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelenes gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubestemt utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte verdier. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid ble testet for verdifall pr. 31.12.2009. (b) Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere forventede kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt, som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger, og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. (c) Reversering av verdifall Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler kan nedskrivning bare reverseres i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap på verdifall hadde vært fastsatt. NEAS Årsrapport 2009 / 27 2.8 FINANSIELLE EIENDELER Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Selskapet har ikke finansielle eiendeler pr. 31. desember 2009 i denne gruppen. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som ”kundefordringer og andre fordringer”, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet”, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under ”andre (tap)/gevinster – netto” i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet – målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger – ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note 2.10. 2.9 VARER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter avsetning for ukurans. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket ”point-of-sale” kostnader. Ukurante varer er fullt ut nedskrevet. 2.10 KUNDEFORDRINGER Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres. 2.11 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt og andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. 28 / NEAS Årsrapport 2009 2.12 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner er ført som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller utstedt på nytt. Dersom egne aksjer senere blir utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. 2.13 LEVERANDØRGJELD Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. 2.14 LÅN Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. 2.15 BETALBAR OG UTSATT INNTEKTSSKATT Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. 2.16 YTELSER TIL ANSATTE (a) Pensjon Konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. (b) Aksjebasert avlønning Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte. Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. (c) Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. (d) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar hensyn til avkastningen som skal henføres til selskapets aksjonærer etter visse justeringer. Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse. NEAS Årsrapport 2009 / 29 2.17 AVSETNINGER Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig enn ikke) for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger gjennomgås hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten har startet eller blitt offentliggjort. Det avsettes ikke for fremtidige driftsutgifter. Avsetning for garantikostnader innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vurdering av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. 2.18 INNTEKTSFØRING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) Salg av varer Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet har gått over til kjøper. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt. (b) Salg av tjenester Konsernet selger tjenester vedrørende eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester til kunder. Disse tjenestene ytes basert på medgått arbeid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet under ett år. Inntekter fra solgte tjenester innregnes i resultatregnskapet i takt med leveransen. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter og bonuser. Salg av tjenester knyttet til kontrakter basert på arbeid og materialforbruk, resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. (c) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. (d) Andre inntekter Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter. 2.19 LEIEAVTALER (a) Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende eiendom, anlegg og utstyr der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Eiendom, anlegg og utstyr anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. (b) Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Når en eiendel leies ut og leieavtalen er operasjonell, klassifiseres eiendelen i balansen basert på type eiendel. Leieinntekter regnskapsføres lineært over leieperioden. 2.20 KONTANTSTRØMSOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverters til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 2.21 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER OG FEIL I TIDLIGERE ÅRSREGNSKAP Virkningen av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen. 30 / NEAS Årsrapport 2009 3 3.1 FINANSIELL RISIKOSTYRING FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle, negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. (a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 228 (2008: NOK 345). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2009 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. (b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Det er ingen enkeltkunder som står for mer enn 5% av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kunde-fordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt pr. fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. (c) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 000 til NOK 30 000 000. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån hos DnB NOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnB NOR inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernet er ikke i brudd med finansielle covenants ved årsslutt. NEAS Årsrapport 2009 / 31 3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. På sammen måte som for andre konsern i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån og annen rentebærende gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. 2009 2008 31 657 47 868 (26 860) (33 363) 4 797 14 505 Totale lån (note 17) Minus kontanter og kontantekvivalenter (note 12) Netto lån Total egenkapital 136 762 131 809 Totalkapital 141 559 146 314 Gjeldsgrad 3,4% 10,0% Reduksjonen i gjeldsgraden i 2009 skyldes hovedsaklig nedbetaling av lån i løpet av året. 3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI Markedskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Vedrørende vurdering av immaterielle eiendeler henvises det til note 7. 4 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 4.1 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/FORUTSETNINGER Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (a) Estimert verdifall på goodwill Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (note 7) med hensyn til kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmene. Estimatene beregnes ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. En reduksjon av estimatet med 1% på EBITDA ville ikke medført nedskrivning av goodwill. (b) Utsatt skattefordel Konsernet utfører årlig tester for å vurdere verdifall på utsatt skattefordel. Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel baserer seg hovedsakelig på utnyttelse av fremførbart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig inntekt i konsernet. Dette innebærer bruk av estimater med hensyn til beregning av fremtidig skattepliktig inntekt. En reduksjon av estimatet på skattepliktig inntekt i konsernet med 20 prosent ville ikke medført nedskrivning av utsatt skattefordel. (b) Kundefordringer Konsernet vurderer kundefordringene fortløpende gjennom hele året. Avsetning tap på fordringer regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til beregninger av tap på fordringer. (d) Kjøp av selskaper Ved kjøp av selskaper gjøres det en revurdering av de balanseførte verdiene i det kjøpte selskapet. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til verdsettelsen av verdiene i balansen. 32 / NEAS Årsrapport 2009 5 SEGMENTINFORMASJON (a) Driftssegmenter Segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Pr. 31. desember 2009 har konsernet aktiviteter knyttet til Facility Management og innenfor tre hovedsegmenter: (1) Operations (2) Consulting (3) Head Office For mer detaljert beskrivelse av virksomhetsområder vises det til omtale i årsberetningen. Segmentresultatene for 2009 er som følger: Operations Total omsetning Herav omsetning mellom segmenter Ekstern omsetning Avskrivninger (note 6 og 7) Head Office Konsern 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 325 257 229 465 200 389 192 093 1 872 - 527 518 421 559 7 073 2 870 4 042 4 091 - - 11 115 6 961 318 184 226 595 196 347 188 002 1 872 - 516 403 414 598 6 086 7 893 1 971 4 680 4 375 3 535 12 433 16 107 - - - - (1 886) (3 398) (1 886) (3 398) 17 012 (18 486) 21 256 12 149 (36 540) (37 924) 1 726 (44 260) Netto finansinntekter/ -kostnader (note 23) Segmentresultat før skatt Consulting Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Betingelsene ville vært tilsvarende overfor ikke nærstående parter. Segmenteiendeler består i hovedsak av eiendom, utstyr og anlegg og immaterielle eiendeler, varer, kundefordringer og andre fordringer og kontanter og kontantekvivalenter. Ikke allokerte eiendeler omfatter utsatt skattefordel og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Segmentgjeld består av forpliktelser som inngår i arbeidskapitalen. Ikke allokert gjeld omfatter poster som skatt og lån. Investeringsutgifter består av tilgang av eiendom, anlegg og utstyr (note 6) og immaterielle eiendeler (note 7), inklusive tilgang gjennom oppkjøp av virksomhet (note 6, 7 og 29). Segmentgjeld og –eiendeler pr. 31. desember og investeringsutgifter: (Alle beløp i millioner NOK) Eiendeler Gjeld Investeringsutgifter (note 6 og 7) Operations Consulting Head Office Konsern 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 160 124 115 145 - - 274 269 89 75 56 41 - - 145 116 3 14 1 14 2 15 6 43 Segmentgjeld og –eiendeler er avstemt mot virksomhetens eiendeler og gjeld som følger; Eiendeler Segmentgjeld og –eiendeler Gjeld 2009 2008 2009 2008 274 269 145 116 25 26 - - Ikke allokert; - Utsatt skattefordel og utsatt skatt - Betalbar skatt - - - - - Kortsiktige lån - - - 17 - Langsiktige lån Total (b) - - 17 30 299 295 163 163 Geografiske segmenter Konsernets tre driftssegmenter opererer hovedsakelig innenfor ett geografisk område som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland. Eiendeler allokeres basert på hvor eiendelene befinner seg. Hjemlandet til morselskapet, som også er konsernets vesentligste driftssted, er Norge. NEAS Årsrapport 2009 / 33 6 EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Anlegg Hardware Transport- Påkostning Driftsteknisk under utførelse og midler leide utstyr innredning Sum lokaler Pr. 1. januar 2008 Anskaffelseskost 364 15 499 5 251 3 693 19 811 44 618 Akkumulerte avskrivninger - (12 184) (3 542) (3 105) (4 549) (23 380) Balanseført verdi 01.01.08 364 3 315 1 709 587 15 262 21 237 364 3 315 1 709 587 15 262 21 237 Regnskapsåret 2008 Balanseført verdi 01.01.08 Reklassifisering til immaterielle eiendeler - - - - (606) (606) Oppkjøp av datterselskap - 324 - - - 324 Tilgang 11 501 1 630 560 1 177 9 802 24 670 Avgang - (64) (362) - (529) (954) Årets avskrivninger - (2 004) (955) (683) (5 800) (9 442) 11 865 3 201 952 1 081 18 130 35 229 Balanseført verdi 31.12.08 Pr. 31. desember 2008 Anskaffelseskost 11 865 18 025 4 458 4 870 25 325 64 542 Akkumulerte avskrivninger - (14 824) (3 506) (3 788) (7 195) (29 313) Balanseført verdi 31.12.08 11 865 3 201 952 1 081 18 130 35 229 11 865 3 201 952 1 081 18 130 35 229 (11 653) - - - - (11 653) Tilgang 651 978 24 3 228 9 470 14 351 Avgang - - (141) - (1 418) (1 558) - (1 947) (400) (821) (4 262) (7 429) 863 2 232 436 3 488 21 920 28 939 Regnskapsåret 2009 Balanseført verdi 01.01.09 Reklassifisering* Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.09 Pr. 31. desember 2009 863 19 003 4 341 8 098 33 377 65 682 Akkumulerte avskrivninger - (16 771) (3 906) (4 609) (11 457) (36 742) Balanseført verdi 31.12.09 863 2 232 436 3 488 21 920 28 939 Anskaffelseskost eller revaluert verdi * Reklassifiseringen relaterer seg til ferdigstilling av anlegg under utførelse, og fremkommer som en del av årets tilgang. Kostnader knyttet til leieavtaler utgjør for maskiner NOK 5 517 (2008: NOK 8 223) og for eiendom NOK 17 740 (2008: NOK 16 376). Maskiner og transportmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale inkluderer følgende: 2009 Kost – finansielle leieavtaler Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi 31.12. 34 / NEAS Årsrapport 2009 2008 37 609 37 839 (14 314) (9 177) 23 295 28 661 7 IMMATRIELLE EIENDELER Software Interne utviklings- Kundeportefølje Merkenavn Goodwill Sum kostnader Pr. 1. januar 2008 Anskaffelseskost Akk. Avskrivninger og nedskrivninger Balanseført verdi 01.01.08 Oppkjøp av datterselskap 5 600 3 556 16 979 2 569 75 507 104 211 (3 325) (2 846) (5 624) - (5 155) (16 959) 2 275 709 11 355 2 569 70 351 87 260 - - 2 061 1 600 9 421 13 082 2 275 709 11 355 2 569 70 351 87 260 606 - - - - 606 - - 2 061 1 600 9 421 13 082 3 066 1 631 198 - - 4 895 Regnskapsåret 2008 Balanseført verdi 01.01.08 Reklassifisering fra eiendom, anlegg og utstyr Oppkjøp av datterselskap Tilgang 1 - - - - (2 100) (2 100) Årets avskrivninger (822) (724) (5 118) - - (6 665) Balanseført verdi 31.12.08 5 124 1 616 8 496 4 169 77 673 97 078 Anskaffelseskost 10 865 5 186 19 238 4 169 82 828 122 286 Akk. Avskrivninger og nedskrivninger (5 741) (3 571) (10 742) - (5 155) (25 209) 5 124 1 616 8 496 4 169 77 673 97 078 5 124 1 616 8 496 4 169 77 673 97 078 Justering kostpris Pr. 31. desember 2008 Balanseført verdi 31.12.08 Regnskapsåret 2009 Balanseført verdi 01.01.09 Tilgang² 1 514 - - - 2 000 3 514 (2 421) (350) (2117) (116) - (5 004) 4 217 1 266 6 379 4 053 79 673 95 588 Anskaffelseskost 12 379 5 186 19 238 4 169 84 828 125 800 Akk. Avskrivninger og nedskrivninger (8 162) (3 920) (12 859) (116) (5 155) (30 212) 4 217 1 266 6 379 4 053 79 673 95 588 Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.09 Pr. 31. desember 2009 Balanseført verdi 31.12.09 1 Gjelder justering av kostpris 2008 i datterselskapet Totalreform AS. 2 Tilgang Goodwill i 2009 gjelder justering av kostpris i datterselskapet Nexus Drift AS. NEAS Årsrapport 2009 / 35 Nedskrivningstester Goodwill allokeres til konsernets kontantstrømgenererende enheter identifisert pr. driftssegment. Et sammendrag av goodwill allokert på segmentnivå er som følger: 2009 Operations Norge 29 909 2008 Consulting 49 764 Sum Operations 79 673 Consulting 27 909 49 764 Sum 77 673 Gjenvinnbart beløp av en kontantstrømgenererende enhet kalkuleres basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten (bruksverdi).Det brukes budsjett og likviditetsprognoser godkjent av selskapets ledelse. Kontantstrømmer utledes ved hjelp av de estimerte vekstratene som er presentert nedenfor og dekker en periode på 5 år. De viktigste forutsetningene som er benyttet ved beregning av gjenvinnbare beløp: Operations Consulting EBITDA margin1 7,13% 11,86% Vekstrate2 12,60% 3,36% Diskonteringssats 9,46% 9,46% Vekstrate i terminalleddet 3,0% 3,0% 3 Disse forutsetningene benyttes for analysen av hver enkelt kontantstrømgenererende enhet innen driftssegmentet. Styret har fastsatt estimert EBITDA basert på tidligere prestasjoner og forventninger til markedsutviklingen. De veide gjennomsnittsvekstratene er lavere enn prognoser i bransjerapporter. Benyttet diskonteringssats gjenspeiler spesifikk risiko for det relevante segmentet. Det er ikke foretatt nedskrivning i 2009. En endring i diskonteringssatsen på +/- 20 punkter ville ikke ført til en nedskrivning av goodwill. Det kreves en økning i diskonteringssatsen på 55 punkter før nedskrivning er nødvendig. 1 Estimert EBITDA margin 2 Veid gjennomsnittsvekst brukt til å utlede kontantstrømmer utover budsjettperioden. 3 Rentesats før skatt er benyttet til å diskontere kontantstrømmene. 36 / NEAS Årsrapport 2009 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: Utlån og fordringer Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Sum 122 890 - - 122 890 26 860 - - 26 860 149 750 - - 149 750 Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Andre finansielle forpliktelser Sum Lån - 31 657 31 657 Sum - 31 657 31 657 Utlån og fordringer Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Sum 105 506 - - 105 506 29 613 - - 29 613 135 119 - - 135 119 Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Andre finansielle forpliktelser Sum Lån - 44 118 44 118 Sum - 44 118 44 118 Pr. 31. desember 2009 Eiendeler Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Pr. 31. desember 2009 Gjeld Pr. 31. desember 2008 Eiendeler Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Pr. 31. desember 2008 Gjeld NEAS Årsrapport 2009 / 37 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER 2009 2008 98 893 85 579 Nedskrivning for sannsynlige tap på kundefordringer (3 006) (3 580) Kundefordringer netto 95 887 81 999 9 125 689 Kundefordringer Forskuddsbetalinger Påløpne inntekter 14 853 5 611 2 538 17 764 Lån til nærstående selskap (note 30) 150 200 Lån til ansatte 338 206 122 891 106 469 Andre fordringer Sum kundefordringer og andre fordringer Herav langsiktige fordringer Omløpsmidler 971 963 121 919 105 506 Alle langsiktige fordringer forfaller innen fem år fra balansedatoen. Virkelig verdi av kortsiktige og langsiktige kundefordringer og andre fordringer er tilnærmet lik bokført verdi. Kundefordringer som har forfalt til betaling, men hvor forfall ligger mindre enn 3 måneder tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31. desember 2009 var forfalte kundefordringer på NOK 22 836, av disse var NOK 3 006 (2008: NOK 3 580) nedskrevet. Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Inntil 3 måneder 3 til 6 måneder 2009 2008 19 474 25 358 563 1 790 6 til 12 måneder 1 155 1 282 Over 12 måneder 1 644 1 243 22 836 29 673 Pr. 31. desember 2009 var kundefordringer på NOK 75 (2008: NOK 944) tapsført. Størrelsen på avsetningen var NOK 3 006 pr. 31. desember 2009 (2008: NOK 3 580). De enkelte nedskrevne fordringene relaterer seg i hovedsak til kunder som uventet har fått økonomiske problemer. Differansen mellom avsetningen og fakturert beløp forventes inndrevet. Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Mindre enn 3 måneder 3 til 6 måneder Over 6 måneder Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer er i norske kroner. 38 / NEAS Årsrapport 2009 2009 2008 1 015 521 598 1 275 2 812 2 939 4 425 4 735 2009 2008 3 580 2 985 Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger: Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 1. januar - 822 Avsetning for nedskrivning etter oppkjøp av datter 3 580 3 807 Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 31. desember 3 006 3 580 Endring tap på fordringer (574) (227) Oppkjøp av datterselskap Årets konstaterte tap på fordringer 699 985 Innkommet på tidligere avskrevne fordringer (50) (18) 75 740 Sum tap på fordringer Nedskrivningen og reverseringen av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i Andre Driftskostnader i resultatregnskapet. Beløp ført mot avsetningskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter. De øvrige klasser innen kundefordringer og andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler. Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av hver klasse av kundefordringer angitt ovenfor. Kredittrisiko Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning, vurderes ved bruk av eksterne kredittvurderinger (hvis tilgjengelig) eller historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. 2009 2008 Gruppe 1 7 065 20 216 Gruppe 2 28 992 10 497 Gruppe 3 53 891 50 865 Gruppe 4 4 608 3 667 Motpart uten ekstern kredittvurdering Gruppe 5 Sum kundefordringer 4 337 333 98 893 85 579 Gruppe 1 – nye kunder (mindre enn 6 måneder). Gruppe 2 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser. Gruppe 3 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk har hatt ett eller flere brudd på NEAS’ kredittbetingelser. Gruppe 4 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) disputt knyttet til leveransen Gruppe 5 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) der NEAS har forvaltningsansvaret NEAS Årsrapport 2009 / 39 10 OPERASJONELLE LEIEAVTALER (a) Operasjonelle leieavtaler – konsernet er utleier Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle utleieavtaler er som følger: 2009 2008 Forfall innen 1 år 4 476 1 446 Forfall mellom 1 og 5 år 9 649 5 784 - - 14 125 7 230 Forfall senere enn 5 år Sum Selskapet har ikke resultatført noen betingede leieinntekter i 2009 (2008: NOK 0). Konsernet leier ut kontorlokaler med avtaler som opphører 31.12.2010 - 31.12.2014. Alle avtalene har opsjon om forlengelse i inntil 5 nye år. b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker. Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsleie. Konsernet leier også biler. Leiekontraktene er fra 3 til 5 år. Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til uoppsigelige leieavtaler er som følger: 2009 2008 Forfall innen 1 år 21 670 23 809 Forfall mellom 1 og 5 år 59 752 63 545 Forfall senere enn 5 år 46 629 57 053 128 051 144 407 Sum 11 VARER 2009 2008 Innkjøpte varer for videresalg 169 894 Sum 169 894 2009 2008 Kontanter og bankinnskudd 26 860 33 363 Sum 26 860 33 363 Varekostnad var på NOK 209 735 (2008: NOK 130 334) 12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER 40 / NEAS Årsrapport 2009 I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende: 2009 Kontanter og kontantekvivalenter 2008 26 860 33 363 - (3 750) Sum kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 26 860 29 613 Ubenyttet kassekreditt 15 500 11 250 2009 2008 Bankgaranti husleie 9 235 11 043 Bankgaranti kundekontrakter 5 000 5 000 Kassekreditt (note 17) Konsernet har en konsernkonto og konsernets totale kassekredittlimit var på NOK 15 000. Primo januar 2010 ble rammen for konsernets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 til NOK 30 000. Konsernet har bundne bankinnskudd på til sammen NOK 7 598 (2008: NOK 7 508 ), som knytter seg til skattetrekk. Konsernet har følgende bankgarantier: Bankgaranti prosjekter Skattetrekksgaranti (F. Holm AS) Sum 13 909 998 1 400 1 400 16 544 18 441 Overkurs Sum 131 807 139 663 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Pr. 1. januar 2008 Utstedelse av nye aksjer i 2008 Pr. 31. desember 2008 Utstedelse av nye aksjer i 2009 Pr. 31. desember 2009 Antall aksjer Aksje- (i tusen) kapital 7 855 7 855 81 81 2 109 2 190 7 937 7 937 133 916 141 853 300 300 3 300 3 600 8 237 8 237 137 216 145 453 Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt. Generalforsamlingen har 13. mai 2009 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 13. mai 2010. Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder. På generalforsamlingen 13. mai 2009 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK 450.000,-. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2010. På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital. Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: 64 374), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De to nevnte beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar 2010. På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det vedtatt å implementere en incentivordning som gir alle ansatte i konsernet rett til å tegne aksjer i selskapet samt tildele opsjoner til nøkkelpersoner i selskapet. Styret fikk i denne forbindelse fullmakt til å kunne utstede inntil 400.000 aksjer i en eller flere omganger til dette formålet. Aksjeopsjoner Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende direktør og ordningen er videreført i den nye stillingen. I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt 50.000 opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Eva Aubert, og Sigurdur Gundarsson. Opptjeningstiden for opsjonene er 2 år fra 20. januar 2010. NEAS Årsrapport 2009 / 41 Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: 2009 2008 Gjennomsnitts Opsjoner utøvelseskurs i (tusen) NOK pr. aksje Pr. 1. januar Gjennomsnitts Opsjoner utøvelseskurs i (tusen) NOK pr. aksje 13 200 - - Tildelt - - 13 200 Forspilt - - - - Utøvet - - - - - - - - 13 200 13 200 Utløpt Pr. 31. desember Utløpsdato: Utøvelseskurs i NOK pr. aksje Aksjer (tusen) 2010 (urevidert) 2009 2008 2010 – 21. november 13 - - 200 2012 – 20. januar 12 200 - - 200 - 200 Sum Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i 2008 beregnet med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell var TNOK 991. De viktigste inndata var aksjekursen på tildelingsdato på NOK 14.90, utøvelseskursen vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 65%, forventet utbytte på 0%, opsjonens løpetid vist ovenfor, årlig risikofri rente på 4,75%. Volatilitet målt ved standardavviket for forventet aksjeavkastning er basert på statistisk analyse av daglige aksjekurser over de siste 2 år. Se note 31 for total kostnad registrert i resultatregnskapet for aksjeopsjoner gitt til styrets leder i 2008. 42 / NEAS Årsrapport 2009 14 AKSJER OG AKSJONÆRINFORMASJON Selskapets aksjekapital pr. 31. desember 2009 består av 8 236 719 aksjer à kr 1. Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har en stemme. Det var 208 aksjonærer pr. 31. desember 2009. Navn Antall aksjer Nordic Capital Partners IV AS 3 833 183 Andel (%) 46,54% Thorbjørn Graarud 476 000 5,78% Skagen Vekst 416 000 5,05% Lundhs Labradoreksport AS 303 000 3,68% Verdipapirfondet Odin Eiendom 288 500 3,50% MP Pensjon 270 400 3,21% Totalreform Management AS 239 173 2,90% Holberg Norden 213 200 2,59% Investigate AS 185 333 2,25% Investment DU Nord AS 184 000 2,23% Ingerø Reiten Investment Company AS 169 000 2,05% Reiten Investment Company AS 159 600 1,94% Vissit AS 147 876 1,80% Holberg Norge 139 000 1,69% Terra Norge 124 500 1,51% Warrenwicklund Norge 120 200 1,46% Frans Enger AS 100 000 1,21% A3 Holding AS 99 706 1,21% Løkta AS 75 317 0,91% Finn Rune Kristiansen 53 500 0,65% 7 597 488 92,24% Sum 20 største aksjonærer Sum øvrige Sum utestående aksjer 15 639 231 7,76% 8 236 719 100,00% INVESTERINGER I DATTERSELSKAP Selskapet har følgende investeringer i datterselskap: Selskapets navn Hovedkontor Eierandel (%) Stemmeandel (%) Eikpart AS Oslo 100% 100% F. Holm AS Oslo 100% 100% NEAS Megling AS Oslo 100% 100% NEAS Brannconsult AS* Oslo 100% 100% Totalreform AS* Oslo 100% 100% * I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkevarene ”Totalreform” og ”NEAS Brannconsult”. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009. NEAS Årsrapport 2009 / 43 16 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2009 2008 Leverandørgjeld 49 155 34 861 Forskudd fra kunder 14 898 11 999 Offentlige avgifter 26 716 26 888 Påløpte kostnader 39 611 41 611 130 380 115 359 2009 2008 - 6 790 17 483 23 828 17 483 30 618 - 3 750 Banklån 7 069 5 552 Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler 7 104 7 948 Sum 17 LÅN Langsiktige lån Banklån Gjeld vedrørende finansiell leieavtaler Kassekreditt (note 12) Kortsiktige lån Sum lån 14 173 13 500 31 657 47 868 Banklån NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Banklån og kassakreditt er sikret i konsernets kundefordringer (begrenset til 18 millioner NOK) og driftsmidler (begrenset til 10 millioner NOK) i NEAS ASA og datterselskapene. Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende forfallsstruktur: 2009 2008 6 måneder eller mindre 6 607 10 500 6 til 12 måneder 7 566 6 750 17 483 29 177 - 1 441 31 657 47 868 1 til 5 år Over 5 år Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån: Balanseført verdi Virkelig verdi 2009 2008 2009 2008 - 6 790 - 5 555 Finansielle leieavtaler 17 483 23 828 15 992 18 281 Balanseført verdi og virkelig verdi langsiktige lån 17 483 30 618 15 992 25 836 Langsiktige banklån Virkelig verdi av kortsiktige lån ansees å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom effekten av diskontering ikke er vesentlig. Konsernets lån er i norske kroner. 44 / NEAS Årsrapport 2009 Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån og leverandørgjeld i balansen. 31. desember 2009 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Banklån 7 069 - - - 137 484 6 102 11 381 - 5 552 5 552 1 238 - 127 769 12 711 9 783 - Leverandørgjeld og annen gjeld 31. desember 2008 Banklån Leverandørgjeld og annen gjeld Kassakreditt 2009 2008 15 000 11 250 Konsernet har følgende uutnyttede lånefasiliteter: Flytende rente: – Utløper innen ett år Fasilitetene som utløper innen ett år er årlige fasiliteter som må fornyes på forskjellige tidspunkter i løpet av 2010. Primo januar 2010 ble rammen på konsernets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 til NOK 30 000. Alle selskap i konsernet er solidarisk ansvarlig for kassakreditten. Finansielle leieavtaler Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler er sikret ved at rettighetene til den leide eiendelen tilfaller utleier ved mislighold i betaling av leieforpliktelser. Brutto forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler – minimumsutbetalinger: 2009 Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år 2008 7 104 8 202 19 141 26 185 - 1 718 26 244 36 105 Fremtidige finanskostnader vedrørende finansielle leieavtaler 1 657 4 329 Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler 24 587 31 776 2009 2008 7 104 7 948 17 483 22 495 - 1 333 24 587 31 776 Nåverdi av leieforpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler er som følger: Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Sum Føringen av endringer på Financial Lease tidligere år ligger som økning i forpliktelsen i noten. NEAS Årsrapport 2009 / 45 18 UTSATT SKATT Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: Utsatt skattefordel: – Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder – Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 2009 2008 26 749 29 137 5 118 3 500 31 867 32 637 Utsatt skatt: – Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 6 461 5 723 560 1 000 – Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder Netto utsatt skattefordel 7 021 6 723 24 846 25 914 25 914 14 432 - (739) Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi 01.01 Kjøp av datterselskap Endringer fra tidligere år (199) (129) Resultatført i perioden (869) 12 350 24 846 25 914 Balanseført verdi 31.12 Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt (brutto presentasjon): Utsatt skatt 1. januar 2008 Resultatført i perioden Eiendom, anlegg Merkenavn og og utstyr kundeportefølje Opsjoner Annet Sum 3 136 3 509 - - 6 645 15 (1 033) - - (1 018) Oppkjøp av datterselskap (note 29) (154) 1 065 - 186 1 097 31. desember 2008 2 997 3 541 - 186 6 723 683 (434) - 48 297 - - - - - 3 680 3 107 - 234 7 021 Resultatført i perioden Oppkjøp av datterselskap (note 29) 31. desember 2009 Utsatt skattefordel 1. januar 2008 Resultatført i perioden Fordringer Fremførtbart Ubenyttet underskudd godtgjørelse 202 20 759 Annet Sum 115 - 21 077 42 9 928 - 1 233 11 203 Oppkjøp av datterselskap (note 29) 223 84 - 51 358 31. desember 2008 467 30 771 115 1 284 32 637 Resultatført i perioden 179 395 (115) (1 030) (571) Endring tidligere periode 31. desember 2009 - (199) - - (199) 646 30 967 - 254 31 867 Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført da det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd. 46 / NEAS Årsrapport 2009 19 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Tap på Andre Sum husleie 3 420 avsetninger 491 3 911 - - - - Forbrukt i perioden -3 043 -372 -3 415 31. desember 2009 377 119 496 1. januar 2009 Resultatført i løpet av året: – Årets avsetninger Avsetningen er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet. a) Tap på husleie Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris. b) Andre forpliktelser Det er avsatt for nedbemanningskostnader til en person i forbindelse med avvikling av arbeidsforhold. Avsetningen på NOK 119 pr. 31. desember 2009 er forventet fullt benyttet i løpet av første halvdel av 2010. 20 PENSJONER Selskapene i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Ordningen omfatter totalt 365 ansatte. Årets kostnad knyttet til pensjon fremkommer i note 22. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Konsernet har et pensjonsfond. Dette gjelder en ytelsesordning som omfatter én person. Denne personen er registrert ufør og konsernet er fri for alle forpliktelser vedrørende dette medlemmet, med mindre denne personen blir reaktivisert. Det er konsernets oppfatning at det ikke lengre er noen forpliktelser i forbindelse med denne ordningen. 21 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Husleie, parkering og felleskostnader Leie inventar, maskiner og biler 2009 2008 19 101 17 476 7 770 10 478 Rekvisita 10 115 12 962 Eksterne tjenester 13 819 18 674 Driftskostnader 11 875 14 506 1 662 1 617 75 740 Forsikring Tap på fordringer (note 9) Andre kostnader Nedbemanningskostnader (note 19) Sum 22 - 1 492 3 300 491 67 716 78 436 2009 2008 184 655 188 640 2 976 1 940 27 675 27 145 565 903 LØNNSKOSTNADER Lønn Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte Pensjonskostnader – innskuddsbaserte pensjonsordninger 2 981 2 229 Andre sosiale kostnader 1 180 5 545 220 032 226 402 Sum Gjennomsnittlig antall ansatte 361 369 Antall årsverk 352 358 NEAS Årsrapport 2009 / 47 23 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 2009 2008 - Banklån 2 345 2 211 - Andre finanskostnader 3 022 5 429 - 25 5 367 7 664 - Renteinntekter på bankinnskudd 2 410 2 286 - Andre renteinntekter 1 060 1 956 11 25 3 481 4 267 (1 886) (3 398) 2009 2008 - - Finanskostnader - Finanskostnader - tap salg av aksjer Finanskostnader Finansinntekter - Renteinntekter på lån til nærstående parter (note 30) Finansinntekter Netto finansinntekt/-kostnad 24 SKATTEKOSTNAD Betalbar skatt Utsatt skatt (note 18) 754 (12 221) Endring tidligere år 115 (129) Skattekostnad 869 (12 350) Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: 2009 2008 1 726 Resultat før skattekostnad (44 260) Skattekostnad 50,3% 869 27,9% (12 350) Skatt beregnet med nominell skattesats 28,0% 483 28,0% (12 393) Ikke fradragsberettigede kostnader 15,6% 270 -0,1% 43 Ubenyttet godtgjørelse Skattekostnad 25 6,7% 116 - - 50,3% 869 27,9% (12 350) RESULTAT PR. AKSJE (a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 48 / NEAS Årsrapport 2009 2009 2008 857 (31 910) 7 910 7 930 0,11 (4,02) (b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. 2009 2008 Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 857 (31 910) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje 857 (31 910) - - Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) Justeringer for – aksjeopsjoner (i tusen) Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (i tusen) Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 7 910 7 930 0,11 (4,02) 2009 2008 1 726 (44 260) 12 433 16 107 (205) (80) Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning. 26 KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN Resultat før skattekostnad Justeringer for: - Avskrivninger (note 6 og note 7) - (Gevinst)/tap ved avgang eiendom, anlegg og utstyr - Aksjebasert avlønning - Netto finanskostnader (note 23) 495 903 1 886 3 398 725 583 (24 573) (2 338) 14 014 33 550 6 501 7 863 2009 2008 1 558 949 205 80 1 763 1 029 Endringer i arbeidskapital: - Varer - Kundefordringer og andre fordringer - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Kontantstrøm fra driften I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av eiendom, anlegg og utstyr av: Balanseført verdi Gevinst/(tap) ved avgang eiendom, anlegg og utstyr Vederlag ved avgang eiendom, anlegg og utstyr 27 BETINGEDE UTFALL Datterselskapet F. Holm AS er saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler. Kravet beløper seg til NOK 22,6 mill, med tillegg av renter og saksomkostninger. NEAS ASA bestrider kravet. Saken er brakt inn for Oslo Tingrett, og er berammet i uke 41 – 43, 2010. Styret er av den oppfatning at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA 17. januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon AS inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger. Det er således ikke foretatt avsetninger knyttet til saken i regnskapet. NEAS Årsrapport 2009 / 49 28 INVESTERINGSFORPLIKTELSER a) Investeringsforpliktelser Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger: 2009 2008 Eiendom, anlegg og utstyr 300 - Sum 300 - 29 FORETAKSINTEGRASJON I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkevarene ”Totalreform” og ”NEAS Brannconsult”. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009. 30 NÆRSTÅENDE PARTER Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: a) Kjøp av tjenester Konsernet har i 2009 ikke kjøpt tjenester av foretak kontrollert av ledende ansatt eller nærstående parter (2008: 0). b) Godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte omfatter konsernledelsen og styremedlemmer. 2009 2008 7 603 4 524 81 47 Andre langsiktige ytelser 255 224 Aksjebasert avlønning 495 62 8 434 4 857 2009 2008 Balanseført verdi 01.01 211 265 Lån tilbakebetalt i løpet av året (50) (50) 11 11 Mottatte renter (note 23) (11) (15) Balanseført verdi 31.12 161 211 Lønn og andre kortsiktige ytelser til ledende ansatte Pensjonsytelser c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester: Konsernet har ikke balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester (2008: 0). d) Lån til nærstående parter Lån til ledende ansatte: Renteinntekter 50 / NEAS Årsrapport 2009 Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på TNOK 450. Pr. 31. desember 2009 er restsaldo på NOK 150. Konsernets divisjonsdirektør for Consulting, er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Renter er belastet i henhold til statens satser for lån i arbeidsforhold. Lån til konsernledelsen har følgende lånevilkår: Navn Restsaldo Vilkår 2009 Bjerke Eiendom AS NOK 150 Normrentesats 2008 Bjerke Eiendom AS NOK 200 Normrentesats Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5% av selskapets egenkapital. Det har ikke vært nødvendig å gjøre avsetning for tap på lån til nærstående parter i 2009 eller 2008. 31 YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE, STYRET OG REVISOR Ytelser til ledende personer i 2009: Navn Funksjon Periode Tor Rønhovde Administrerende direktør (01.01.09 til 31.12.09) Thorbjørn Graarud* (01.01.2010 - Finn Rune Kristiansen Administrerende direktør Divisjonsdirektør, Consulting Økonomidirektør Eva Aubert Direktør Oluf Geheb Direktør (01.01.09 til 31.12.09) Anders Bjerke Lønn/ honorar Opsjoner 1 643 - 10 Totale godtgjørelser 1 653 Pensjonstilskudd 16 83 - - 83 - (01.01.09 til 31.12.09) 1 162 - 88 1 249 16 (01.01.09 til 31.12.09) 1 321 - 43 1 364 16 (01.01.09 til 31.12.09) 1 200 - 8 1 208 16 Totale ytelser 1 112 - 105 1 217 16 6 520 - 254 6 775 81 Thorbjørn Graarud Styreleder (01.01.09 til 21.10.09) 471 495 Diderik Børsting Schnitler Nestleder (01.01.09 til 13.05.09) 230 - Narve Reiten Styremedlem (01.01.09 til 21.10.09) - - Narve Reiten Styreleder (21.10.09 til 31.12.09) - - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem (01.01.09 til 31.12.09) 150 - Anne Bruun-Olsen Styremedlem (01.01.09 til 31.12.09) 150 - Bård Brath Ingerø Styremedlem (21.10.09 til 31.12.09) - - Aud Vera Thorsen Ansattrepresentant (01.01.08 til 19.05.08) 19 - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant (01.01.09 til 31.12.09) 31 - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant (01.01.09 til 31.12.09) - - Rolf Jøran Halvorsen Ansattrepresentant (19.05.08 til 31.12.08) Totale ytelser Andre naturalytelser 31 - 1 082 - *Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar 2010 Tabellen for 2009 omfatter innberetningspliktige ytelser i 2009. Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. NEAS Årsrapport 2009 / 51 Ytelser til ledende personer i 2008 Navn Funksjon Periode Tor Rønhovde Administrerende direktør (01.01.08 til 31.12.08) 1 700 - 32 1 732 15 Divisjonsdirektør, Consulting Økonomidirektør (01.01.08 til 31.12.08) 1 004 - 143 1 146 16 (01.02.08 til 31.12.08) 1 120 - 49 1 170 15 3 824 - 224 4 048 46 Anders Bjerke Finn Rune Kristiansen Totale ytelser Lønn/ Opsjoner honorar Thorbjørn Graarud Styreleder (21.11.08 til 31.12.08) - 62 Diderik Børsting Schnitler Styreleder (01.01.08 til 21.11.08) 300 - Diderik Børsting Schnitler Nestleder (21.11.08 til 31.12.08) - - Narve Reiten Styremedlem (01.01.08 til 31.12.08) - - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem (01.01.08 til 31.12.08) 150 - Anne Bruun-Olsen Styremedlem (01.01.08 til 31.12.08) 150 - Aud-Vera Thorsen Ansattrepresentant (01.01.08 til 19.05.08) 50 - Jon Alexander Kristiansen Ansattrepresentant (01.01.08 til 27.02.08) 50 - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant (19.05.08 til 31.12.08) - - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant (01.01.09) - - Rolf Jøran Halvorsen Ansattrepresentant (19.05.08 til 31.12.08) - - 700 62 Totale ytelser Andre naturalytelser Totale godtgjørelser Pensjonstilskudd Lederlønnsprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise målsettinger som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Med unntak av Thorbjørn Graarud, har ingen i konsernledelsen eller styret avtalefestet sluttvederlag. Thorbjørn Graarud har avtale om 9 måneders lønn ved fratredelse. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær generalforsamling i 2010, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Honorarer til revisor (alle beløp er eksklusiv mva): Lovpålagt revisjon 2009 2008 699 871 Revisjonsrelaterte tjenester 22 85 Andre attestasjonstjenester 285 31 Skatterådgivning Sum Andre attestasjonstjenester i 2009 omfatter revisjon av mellombalanser knyttet til innfusjonering av datterselskap. 52 / NEAS Årsrapport 2009 - - 1 006 987 32 AKSJER OG TEGNINGSRETTER LEDENDE ANSATTE Det er pr. 31. desember 2009 ingen utestående tegningsretter. Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr. 31. desember 2009. Navn Funksjon Antall aksjer (tall I tusen) Thorbjørn Graarud Tor Rønhovde 9) Anders Bjerke 10) 1) Administrerende direktør 476,0 Finn Rune Kristiansen Direktør Divisjonsdirektør Consulting Finansdirektør Oluf Geheb 11) Salgs og Markedsdirektør - Styreleder - Narve Reiten 2,3,4, 5) Bård Brath Ingerø 2,3,5,6, 8) 53,5 Styremedlem - Gyrid Skalleberg Ingerø 7) Styremedlem - Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant 0,2 1) Thorbjørn Graarud eier per 31. desember 2009 476 000 aksjer i NEAS ASA. 2) Ingerø Reiten Investment Company AS eier 169 000 aksjer pr. 31. desember 2009. Narve Reiten har eierandel på 65% og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35%. 3) Nordic Capital Partners IV AS eier 3 833 183 aksjer pr. 31. desember 2009. Ingerø Reiten Investment Company AS har eierandel på 31,57% i selskapet. 4) Reiten Investment Company AS eier 159 600 aksjer i NEAS ASA, samt 4,59% i Nordic Capital Partners IV AS, pr. 31. desember 2008. Narve Reiten har eierandel på 100%. 5) JBN Partner Invest AS eier 1,04% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS. Narve Reiten har eierandel på 50% av selskapet, og Bård Brath Ingerø eier 33,33% av selskapet. 6) Lagopus AS eier 0,14% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS. Bård Brath Ingerø eier 100% av selskapet. 7) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07% aksjer i Nordic Capital Partners lV AS. 8) Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS 9) Tor Rønhovde har 50% eierandel i Vissit AS som eier 147 876 aksjer pr. 31. desember 2009. De resterende 50% av Vissit AS er eiet av nærstående til Tor Rønhovde. 10) Totalreform Management AS eies 67% av Bjerke Eiendom AS, som eier 239 173 aksjer pr. 31. desember 2009 . Anders Bjerke har en eierandel på 50% i Bjerke Eiendom AS. De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. 11) Medicon AS eier 21% av aksjene i Totalreform Management AS. Oluf Geheb og nærstående eier 66% av aksjene i Medicon AS 33 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som er av betydning for bedømmingen av regnskapet. NEAS Årsrapport 2009 / 53 NEAS ASA Resultatregnskap Alle beløp i NOK Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt 14 Varekostnad 2009 2008 416 630 148 182 470 851 1 706 427 41 000 418 336 575 182 511 851 149 469 959 88 180 604 12, 16 194 223 485 95 531 554 Avskrivning 1, 2 19 239 564 5 682 119 Annen driftskostnad 15 62 249 662 24 975 793 425 182 670 214 370 070 (6 846 095) (31 858 219) Lønnskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Finansinntekter 17 3 858 524 10 940 400 Finanskostnader 17 (4 998 285) (4 122 354) Sum finansposter (1 139 761) 6 818 046 Resultat før skattekostnad (7 985 857) (25 040 172) (1 852 997) (6 273 666) (6 132 860) (18 766 506) Overført til udekket tap (6 132 860) (18 766 506) Sum disponert (dekket) (6 132 860) (18 766 506) Skatteinntekt Årsresultat 13 Disponering (dekning) av årsresultatet Overført fra annen innskutt egenkapital 54 / NEAS Årsrapport 2009 - NEAS ASA Balanse pr. 31.12 Alle beløp i NOK EIENDELER Note 2009 2008 Immaterielle eiendeler 1 48 142 371 10 113 871 Utsatt skattefordel 13 31 178 193 25 088 092 79 320 564 35 201 963 Sum immaterielle eiendeler Transportmidler og anlegg 2 1 298 110 12 064 203 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 2 27 641 325 4 049 507 Sum varige driftsmidler 11 28 939 435 16 113 710 3, 11 18 257 162 98 789 478 150 000 - 18 407 162 98 789 478 126 667 161 150 105 151 170 075 - Investeringer i datterselskap Langsiktig lån 16 Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER Varer 5 Kundefordringer 4, 6, 11 78 702 916 46 001 713 Andre fordringer 4, 6 13 960 886 26 036 294 Lån til foretak i samme konsern 4, 6 - 2 151 229 92 663 802 74 189 236 28 140 457 15 879 919 SUM OMLØPSMIDLER 120 974 334 90 069 155 SUM EIENDELER 247 641 495 240 174 305 Sum fordringer Kontanter og kontantekvivalenter 7, 11 NEAS Årsrapport 2009 / 55 NEAS ASA Balanse pr. 31.12 Alle beløp i NOK EGENKAPITAL OG GJELD Note 2009 2008 Aksjekapital 8 8 236 719 7 936 719 Egne aksjer 8 (64 374) (64 374) Overkurs 8 137 215 532 133 915 532 Annen innskutt egenkapital 8 3 043 338 2 547 930 148 431 215 144 335 807 (41 125 978) 350 403 Sum opptjent egenkapital (41 125 978) 350 403 SUM EGENKAPITAL 107 305 237 144 686 210 Sum innskutt egenkapital Udekket tap 8 Gjeld til kredittinstitusjoner - 11 142 860 Øvrig langsiktig gjeld 11 17 483 445 13 383 085 Sum langsiktig gjeld 17 483 445 24 525 945 6 469 408 906 536 40 975 073 24 620 647 16 329 256 9 745 152 Gjeld til kredittinstitusjoner 6,7, 11 Leverandørgjeld 4 Skyldige offentlige avgifter 59 079 076 35 689 815 Sum kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld 6 122 852 813 70 962 150 SUM GJELD 140 336 258 95 488 095 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 247 641 495 240 174 305 Lysaker, 29. april, 2010 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Gyrid Skalleberg Ingerø Styreleder Administrerende direktør Styremedlem Bård Brath Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Øyvind Thoresen Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant Ansattrepresentant 56 / NEAS Årsrapport 2009 NEAS ASA Kontantstrømoppstilling Alle beløp i NOK 2009 2008 11 739 859 (18 841 409) Endringer i debitorer og kreditorer (16 346 778) (9 130 321) Endring i øvrige kortsiktige poster 37 892 028 12 096 287 (15 061 822) - 18 223 286 (15 875 443) (4 660 000) (10 873 274) 1 762 918 - Netto investert i anleggsmidler (inkl. GW) (4 212 192) (20 374 053) B = Netto likviditetsendring fra investeringer (7 109 274) (31 247 327) Tilført fra årets virksomhet 1) Kortsiktige poster overtatt ved fusjon A = Netto likviditetsendring fra virksomheten LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ INVESTERINGER Endring i aksjer og andre verdipapirer Salg av anleggsmidler LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ FINANSIERING Endring langsiktig fordring (150 000) - Forhøyelse av aksjekapital, inkl. overkurs 3 600 000 999 997 Nedgang/økning av langsiktig gjeld (573 092) 6 095 447 Innbetalt fra Maarud saken 6 637 900 - Langsiktige poster overtatt ved fusjon (19 537 247) - C = Netto likviditetsendring fra finansiering (10 022 439) 7 095 444 1 091 573 (40 027 326) + Likviditetsbeholdning pr. 01.01 14 973 383 55 000 709 + Likviditetsbeholdning fusjonerte selskaper 12 075 501 - = Likviditetsbeholdning pr. 31.12 28 140 457 14 973 383 - 906 536 Resultat før skattekostnad (7 985 857) (25 040 173) + Ordinære avskrivninger 10 216 568 5 199 147 + Goodwill avskrivninger 9 022 996 482 972 + Netto gevinst avgang anleggsmidler (204 918) (37 534) A + B + C Netto endring i likvider i løpet av året Benyttet kassakreditt 1) Dette tallet fremkommer slik: + tilbakebetalt skatt fra tidligere år 195 662 - + Regnskapsmessig kostnad opsjoner 495 408 554 179 11 739 859 (18 841 409) = Tilført fra årets virksomhet NEAS Årsrapport 2009 / 57 NEAS ASA Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall hvis regnskapsreglene krever det. Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Immaterielle eiendeler Utgifter til egen forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Balanseført forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet levetid. Kostnader knyttet til andre immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidig økonomisk fordel vil tilflyte selskapet, og kostnadene kan måles pålitelig. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Konsernbidrag til datterselskap, med fradrag for skatt, føres som økt kostpris for aksjene. Utbytte/konsernbidrag inntektsføres samme år som det avsettes i datterselskapet. Når utbytte/konsernbidrag vesentlig overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og fratrekkes investeringens verdi i balansen. I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS ASA, med NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen var en omorganisering og medførte ingen endringer i eierskap. Fusjonen ble således gjennomført etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Proforma tall som viser hvordan sammenlignbare tall med 2008 hadde sett ut hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008, fremkommer i note 21. I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. 58 / NEAS Årsrapport 2009 Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak blant annet for nedskrivning av goodwill). Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer verdsettes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres i utgangspunktet på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Pensjoner NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad og blir kostnadsført i regnskapet. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen oppfyller kravene i loven. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Skatteffekten av avgitt konsernbidrag, der konsernbidraget føres som økt kostpris på aksjer i andre selskaper, og skatteffekt av mottatt konsernbidrag, der konsernbidraget føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Leieavtaler Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske incentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Endring av regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap Virkningen av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen. NEAS Årsrapport 2009 / 59 Alle beløp i NOK NOTE 1 IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler IT software Aktiverte utviklingskostn. Goodwill Kunde kontrakter Sum Anskaffelseskost 31.12.2008 10 630 028 5 186 080 7 227 566 710 243 23 753 917 271 396 - 76 206 511 2 923 750 79 401 657 10 901 424 5 186 080 83 434 077 3 633 993 103 155 574 Tilgang 1 501 079 - 2 000 000 - 3 501 079 Avgang 1 346 085 3 237 500 822 292 2 923 750 8 329 627 11 056 418 1 948 580 84 611 785 710 243 98 327 026 5 528 542 3 570 505 3 850 667 690 331 13 640 045 235 938 - 29 900 784 2 923 750 33 060 472 Akk. ordinære avskrivninger 01.01 5 764 480 3 570 505 33 751 451 3 614 081 46 700 516 Årets ordinære avskrivninger 2 421 123 349 734 9 022 996 19 912 11 813 765 Avgang 1 346 085 3 237 500 822 292 2 923 750 8 329 627 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 6 839 518 682 739 41 952 155 710 242 50 184 653 Balanseført verdi 31.12. 4 216 900 1 265 841 42 659 630 - 48 142 371 Årets avskrivinger 2 421 123 349 734 9 022 996 19 912 11 813 765 Effekt av fusjon Anskaffelseskost 01.01. Anskaffelseskost 31.12. Akk. ordinære avskrivninger 31.12.2008 Effekt av fusjon Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 5 år 3-6 år 15 år 0-3 år Lineær Lineær Lineær Lineær Aktiverte utviklingsprosjekter er utvikling av konsept vedrørende facility management og facility services. Aktivert beløp er beregnet ut fra medgått tid. Årets anskaffelseskost på IT Software inkluderer anleggsmiddel fra klassen “finansiell lease”. Av balanseført verdi IT Software utgjør TNOK 2 617 finansiell leasing av software. Goodwill: Avskrivningsplan for goodwill er begrunnet i selskapets langsiktige strategi mot å bli en komplett facility management leverandør i et marked som er i en tidlig vekstfase. Avskrivningstiden viser den tiden man anslår det tar å bearbeide ett nytt marked og oppnå full effekt av oppkjøpene. 60 / NEAS Årsrapport 2009 NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler IT Hardware Inventar og utstyr Påkostning leide lokaler Anskaffelseskost 31.12.2008 5 678 856 6 350 483 3 708 864 Effekt av fusjon 1 650 162 4 457 389 1 186 120 Anskaffelseskost 01.01. 7 329 018 10 807 873 4 894 983 Tilgang 600 740 528 205 3 205 204 Avgang 5 341 131 4 896 546 3 135 677 Anskaffelseskost 31.12. 2 588 627 6 439 531 4 964 510 Akk. Ordinære avskrivninger 31.12.2008 4 954 356 4 792 651 3 475 484 Effekt av fusjon 1 558 629 2 389 840 315 214 Akk. ordinære avskrivninger 01.01 6 512 985 7 182 491 3 790 698 468 026 1 485 923 820 817 Årets ordinære avskrivninger Avgang 5 341 131 4 755 442 3 135 677 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 1 639 880 3 912 972 1 475 838 Balanseført verdi 31.12. 948 747 2 526 559 3 488 672 Årets avskrivninger 468 026 1 485 923 820 817 4 år 4-5 år 6 år Lineær Lineær Lineær Transportmidler Finansiell lease Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler 11 864 536 30 160 767 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Varige driftsmidler 760 010 1 798 018 Effekt av fusjon 3 184 996 20 555 954 Anskaffelseskost 01.01. 3 945 006 22 353 972 24 000 9 355 021 Anskaffelseskost 31.12.2008 Reklassifisering Tilgang - 31 034 621 11 864 536 61 195 388 (11 653 208) (11 653 208) 651 151 14 364 321 Avgang 2 099 373 2 201 298 - 17 674 025 Anskaffelseskost 31.12. 1 869 633 29 507 695 862 479 46 232 476 Akk. Ordinære avskrivninger 31.12.2008 560 344 264 224 - 14 047 058 Effekt av fusjon 2 432 780 5 239 722 - 11 936 185 Akk. ordinære avskrivninger 01.01 2 993 124 5 503 945 - 25 983 243 399 655 4 251 379 - 7 425 799 Årets ordinære avskrivninger Avgang 1 958 778 924 975 - 16 116 002 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 1 434 001 8 830 350 - 17 293 040 Balanseført verdi 31.12. 435 632 20 677 347 862 479 28 939 435 Årets avskrivninger 399 655 4 251 379 - 7 425 799 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 4-5 år 4 år Lineær Lineær Avskrives ikke Balanseførte leieavtaler gjelder IT utstyr, Inventar, Kraner og annet ustyr Leasingselskap har eiendomsrett til leasede driftsmidler Regnskapsført netto gevinst salg av transportmidler er TNOK 205 NEAS Årsrapport 2009 / 61 Årlig leie av balanseførte leiekontrakter (NOK 1 000) Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelse Finansielle leiekontrakter (nom. verdi) 7 104 17 483 - 24 587 Finansielle leiekontrakter (nåverdi) 7 104 15 992 - 23 096 Årlig leie av ikke balanseførte leiekontrakter (NOK 1 000) Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsrente ved kontraktens utløp. I tillegg leier selskapet biler. Leiekontraktene gjelder for 3 til 5 år. Operasjonelle leiekontrakter (nom. verdi) 62 / NEAS Årsrapport 2009 Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelser 21 541 59 223 46 629 127 392 NOTE 3 DATTERSELSKAP Investeringene i datterselskap regnskapsføres etter kostmetoden. Datterselskap Forretningskontor Eikpart AS Eier- og Egenkap. siste år Resultat siste år stemmeandel (100%) (100%) Oslo 100% Balanseført verdi 2 771 482 1 985 106 2 873 889 F. Holm AS Oslo 100% 1 571 145 (1 217 299) 12 973 274 NEAS Megling AS Oslo 100% 2 281 662 1 879 668 2 150 000 NEAS Brannconsult AS Oslo 100% 99 874 (126) 130 000 Totalreform AS Oslo 100% 99 874 (126) 130 000 Balanseført verdi 31.12. 18 257 162 Balanseført verdi av datterselskapene forsvares ut fra forventning om fremtidig inntjening. I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS ASA, med NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Proforma tall som viser hvordan sammenlignbare tall med 2008 hadde sett ut hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008, fremkommer i note 21. * I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009. NOTE 4 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN M.V. Kundefordringer Leverandørgjeld 2009 2008 2009 Foretak i samme konsern 688 818 574 016 - 701 929 Sum 688 818 574 016 - 701 929 Kortsiktig fordring 2008 Kortsiktig gjeld 2009 2008 2009 2008 Foretak i samme konsern 1 362 577 24 751 534 1 900 000 1 783 363 Sum 1 362 577 24 751 534 1 900 000 1 783 363 Konsernkonto er oppført hos de enkelte selskapene under kontanter og kontantekvivalenter. Deltakende selskaper i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. NOTE 5 VAREBEHOLDNINGER 2009 2008 Ferdig tilvirkede varer 170 075 - Sum 170 075 - Bokført verdi av varelager tilsvarer kostpris da det etter selskapets vurdering ikke er behov for avsetning for ukurans. Det tilhørende forbruket for videresalg er innregnet i resultatregnskapet under vareforbruk. NEAS Årsrapport 2009 / 63 NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD Forfallsstruktur langsiktige fordringer Lån til foretak i samme konsern forfaller senere enn ett år. Ut over dette er det ingen fordringer med forfall senere enn ett år. Avdragsstruktur banklån Banklån < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år 6 469 408 - - - 2009 2008 Banklånet forfaller i 2010 har flytende rente NIBOR med tillegg av 2,75% margin pr. år. Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld Skyldig feriepenger 17 560 643 8 037 394 Kortsiktig andel av finansiell lease forpliktelse 7 103 732 - Gjeld vedr. kjøp av datterselskap 1 500 000 2 000 000 14 564 498 10 932 951 9 498 265 9 311 375 Forskudd fra kunder Påløpte kostnader Øvrige avsetninger for forpliktelser Øvrig annen kortsiktig gjeld Sum 376 511 3 911 475 8 475 427 1 496 620 59 079 076 35 689 815 2009 2008 Spesifikasjon av øvrige avsetninger for forpliktelser Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris. NOTE 7 BUNDNE MIDLER OG TREKKRETTIGHETER Bundne bankinnskudd Depositum 1 506 - Skattetrekksmidler 7 534 595 4 211 340 Sum bundne midler per 31.12 7 536 101 4 211 340 2009 2008 15 000 000 15 000 000 Bevilgede trekkrettigheter Kassekreditt Konsernet har en konsernkonto, og konsernets totale kassekredittlimit per 31.12.2009 var TNOK 15.000. Medio januar 2010 er kassekredittlimit øket til TNOK 30.000. Kassekreditten er ubenyttet pr. 31.12. (Ubenyttet 2008: TNOK 11.250) Kassekreditten og pantelånet er sikret ved pant i fordringer (begrenset til TNOK 18.000) og driftsmidler (begrenset til TNOK 10.000) i NEAS ASA og datterselskapene NEAS Megling AS og Eikpart AS. Deltakende selskap i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. 64 / NEAS Årsrapport 2009 NOTE 8 EGENKAPITAL Årets endring i egenkapital Egenkapital 01.01. Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond 7 936 719 (64 374) 133 915 532 2 547 930 350 403 144 686 210 - - - 495 408 - 495 408 Aksjebasert avlønning* Årets resultat Kapitalutvidelse Sum - - - - (6 132 860) (6 132 860) 300 000 - 3 300 000 - - 3 600 000 - (35 343 521) (35 343 521) 3 043 338 (41 125 978) 107 305 237 Fusjonseffekt** Egenkapital 31.12. Annen innsk. Annen egenk./ egenkapital Udekket tap - - 8 236 719 (64 374) 137 215 532 Ikke registrerte genkapitalendringer per 31.12.2009: Nedsettelse av overkursfond Sletting av egne aksjer Egenkapital etter gjennomføring: - - (133 915 532) - 133 915 532 - (64 374) 64 374 - - - - 8 172 345 - 3 300 000 3 043 338 92 789 554 107 305 237 De ovennevnte egenkapitalendringer ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 26. oktober 2009, og ble endeling registret i Foretaksregisteret 26. januar 2010. *Aksjebasert avlønning: Beløpet relaterer seg til tjenester som selskapet har mottatt og kostnadsført i året som motytelse for tildelte opsjoner. Virkelig verdi av de tildelte opsjonene er beregnet ved hjelp av Black-Sholes opsjonsprisingsmodell. **Fusjonseffekt: I 2009 ble selskapene Totalreform AS, Nexus Drift AS, Caveo Management AS, og NEAS Brannconsult AS fusjonert med NEAS ASA, med NEAS AS som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført med de følgende egenkapitaltransaksjoner: - Differanse mellom bokført verdi på aksjer i fusjonerte datterselskaper og bokført egenkapital i fusjonerte selskaper 74 709 424 - Tilordnet Goodwill (39 365 903) - Netto fusjonseffekt ført mot egenkapital (35 343 521) Generalforsamlingen har 13. mai 2009 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 13. mai 2010. Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder. På Generalforsamlingen 13. mai 2009 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK 450.000,-. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2010. På ekstraordinær Generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital. Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: 64 374), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De to nevnte beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar 2010. På ekstraordinær generalforsamlingen 21. oktober 2009 ble det vedtatt å implementere en incentivordning som gir alle ansatte i konsernet rett til å tegne aksjer i selskapet. Styret fikk i den sammenheng fullmakt til å kunne utstede inntil 400.000 aksjer i en eller flere omganger til dette formålet. Selskapet har ikke kjøpt eller solgt egne aksjer i 2009. NEAS Årsrapport 2009 / 65 NOTE 9 RESULTAT PR. AKSJE a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. 2009 2008 (6 133) (18 767) Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) 7 910 7 930 Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (0,78) (2,37) Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. 2009 2008 Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) (6 133) (18 767) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (i tusen) (6 133) (18 767) 7 910 7 930 7 910 7 930 (0,78) (2,37) Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (i tusen) Justeringer for - aksjeopsjoner (i tusen) Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje Utvannet resultat pr. aksje Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning. 66 / NEAS Årsrapport 2009 NOTE 10 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Oversikt over de største aksjonærene 31.12. Navn Nordic Capital Partners IV AS Antall aksjer Andel (%) 3 833 183 46,54% Thorbjørn Graarud 476 000 5,78% Skagen Vekst 416 000 5,05% Lundhs Labradoreksport AS 303 000 3,68% Verdipapirfondet Odin Eiendom 288 500 3,50% MP Pensjon 270 400 3,28% Totalreform Management AS 239 173 2,90% Holberg Norden 213 200 2,59% Investigate AS 185 333 2,25% Investment Du Nord AS 184 000 2,23% Ingerø Reiten Investment Company AS 169 000 2,05% Reiten Investment Company AS 159 600 1,94% Vissit AS 147 876 1,80% Holberg Norge 139 000 1,69% Terra Norge 124 500 1,51% Warrenwicklund Norge 120 200 1,46% Frans Enger AS 100 000 1,21% A3 Holding AS 99 706 1,21% Løkta AS 75 317 0,91% Finn Rune Kristiansen Sum 20 største aksjonærer Sum øvrige Sum utestående aksjer 53 500 0,65% 7 597 488 92,24% 639 231 7,76% 8 236 719 100,00% Det er pr. 31. desember 2009 ingen utestående tegningsretter. NEAS Årsrapport 2009 / 67 Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr. 31. desember 2009. Styre Narve Reiten Funksjon 2,3,4, 5) Bård Brath Ingerø 2,3,5,6, 8) Gyrid Skalleberg Ingerø 7) Antall aksjer (tusen) Styreleder - Styremedlem - Styremedlem - Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem - Trond Andreas Hatlestad Styremedlem - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant 0,2 Konsernledelsen Funksjon Thorbjørn Graarud 1) Administrerende direktør Anders Bjerke 10) Divisjonsdirektør - Finn Rune Kristiansen Økonomidirektør 53,5 - Tor Rønhovde 9) Antall aksjer (tusen) 476,0 Divisjonsdirektør - Eva Aubert Divisjonsdirektør - Oluf Geheb 11) Salgs og Markedsdirektør - 1) Thorbjørn Graarud eier pr. 31. desember 2009 476 000 aksjer. 2) Ingerø Reiten Investment Company AS eier 169 000 aksjer pr. 31. desember 2009. Narve Reiten har eierandel på 65% og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35%. 3) Nordic Capital Partners IV AS eier 3 833 183 aksjer pr. 31. desember 2009. Ingerø Reiten Investment Company har en eierandel på 31,57% i selskapet. 4) Reiten Investment Company AS eier 159 600 aksjer i NEAS ASA, samt 4,59% i Nordic Capital Partners IV AS, pr. 31. desember 2008. Narve Reiten har eierandel på 100%. 5) JBN Partner Invest AS eier 1,04% av aksjene i Nordic Capital Partners lV AS. Narve Reiten eier 50% av selskapet og Bård Brath Ingerø eier 33,33%. 6) Lagopus AS eier 0,14% av aksjene i Nordic Capital Partners lV AS. Bård Brath Ingerø eier 100% av aksjene i selskapet. 7) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07% aksjer i Nordic Capital Partnes lV AS. 8) Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS. 9) Tor Rønhovde har 50% eierandel i Vissit AS som eier 147 876 aksjer pr. 31. desember 2009. De resterende 50% av Vissit AS er eiet av nærstående til Tor Rønhovde. 10) Totalreform Management AS eies 67% av Bjerke Eiendom AS. Anders Bjerke har en eierandel på 50% i Bjerke Eiendom AS. De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. 11) Medicon AS eier 21% av aksjene i Totalreform Management AS. Oluf Geheb og nærstående eier 66% av aksjene i Medicon AS 68 / NEAS Årsrapport 2009 Opsjoner Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til tidligere styreleder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende direktør, og ordningen er videreført i den nye stillingen. I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt 50.000 opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Eva Aubert, og Sigurdur Gundarsson. Opptjeningstiden for opsjonene er 2 år fra 20. januar 2010. Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: 2009 2008 Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner 13 200 000 - - Tildelt - - 13 200 000 Forspilt - - - - Pr. 1. januar Utøvet - - - - Utløpt - - - - 13 200 000 13 200 000 Utøvelseskurs i NOK 2010 (urevidert) 2009 2008 Pr. 31. desember Utløpsdato: Opptjent Dato: Aksjer 2010 21. november 13 - - 200 000 2012 20. januar 12 200 000 - - 200 000 - 200 000 2009 2008 6 469 408 11 142 860 - 3 750 000 6 469 408 14 892 860 2009 2008 Sum NOTE 11 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR Gjeld sikret ved pant Pantelån (Ref. balanse: gjeld til kredittinstitusjoner)* Kassekreditt (Ref. balanse: kontanter og kontantekvivalenter) Sum *Gjelden forfaller i løpet av 2010, og er presentert som Kortsiktig Gjeld, se note 6 Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Varige driftsmidler (Ref. balanse: sum varige driftsmidler) 28 939 435 16 113 710 Fordringer (Ref. balanse: kundefordringer) 78 702 915 43 767 931 Aksjer i datterselskaper (Ref. balanse: investeringer i datterselskaper) 18 257 162 38 898 574 125 899 513 98 780 215 2009 2008 Bankgaranti husleie 9 234 544 9 863 366 Bankgaranti kundekontrakter 5 000 000 5 000 000 712 875 712 875 14 947 419 15 576 241 Sum Bankgarantier Bankgaranti prosjekter Sum NEAS Årsrapport 2009 / 69 NOTE 12 PENSJONER Obligatorisk tjenestepensjon NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale som omfatter alle ansatte over 20 år med minst 20% arbeidstid i foretaket. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Det er 299 personer med i ordningen. Årets kostnadsførte beløp er kr 2.197.350,-. NOTE 13 SKATTER Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Tallene for 2008 er omarbeidet i forhold til fjorårets regnskap, og inkluderer de innfusjonerte selskapene. Endring 2009 2008 7 418 135 37 477 799 44 895 934 809 166 (1 895 565) (1 086 399) (3 615 150) (788 904) (4 404 054) Midlertidige forskjeller Varige driftsmidler Omløpsmidler Andre forskjeller Netto midlertidige forskjeller 4 612 151 Underskudd til fremføring Ubenyttet godtgjørelse 34 793 330 39 405 481 (106 835 599) (104 417 407) - (412 500) (39 365 903) (39 365 903) (111 408 172) (104 790 329) (31 194 291) (29 341 290) 16 098 16 098 (31 178 193) (29 325 192) 2009 2008 (7 985 857) (25 040 173) 955 514 (65 779) (7 030 343) (25 105 952) 4 612 151 3 424 373 - (363 520) (2 418 192) (22 045 100) - 11 313 519 (2 418 192) (10 731 580) 2009 2008 Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) - - Forskjell mellom beregnet og ilignet skatt - - Differanse bokført mot virkelig verdi på fusjonstidspunktet Grunnlag for utsatt skattefordel (6 617 843) 28% Utsatt skattefordel US i overdragende selskap, fusjon med skattemessig kontinuitet Utsatt skattefordel i balansen 1 852 997 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige resultatforskjeller Endring fra tidligere år Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet +/÷ Mottatt/avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Sum betalbar skatt Skatt (28%) av grunnlag for årets skattekostnad Skatt (28%) av benyttet godtgjørelse Skattekostnad (28% av grunnlag for årets skattekostnad) - - (1 968 497) (6 273 666) 115 500 (1 852 997) (6 273 666) 2009 2008 Betalbar skatt - - Skattevirkning av konsernbidrag - - Betalbar skatt i balansen - - Betalbar skatt i balansen 70 / NEAS Årsrapport 2009 NOTE 14 SALGSINNTEKTER Samtlige av selskapets totale driftsinntekter for 2009 gjelder salg av varer og tjenester til leietakere og ulike aktører innen eiendomsbransjen. Salgsinntekter relaterer seg til et virksomhetsområde som er eiendomsrelaterte driftstjenester. Selskapet opererer hovedsakelig innenfor ett geografisk segmentområde som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland. Geografisk fordeling Norge Sverige 2009 2008 418 336 575 182 103 835 - 408 016 418 336 575 182 511 851 2009 2008 Husleie 13 003 153 8 948 741 Kontorkostnader Sum NOTE 15 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 20 311 004 11 209 766 Leie av inventar/utstyr 2 346 085 2 719 255 Leasing av biler 3 615 124 4 314 299 Advokat/ konsulenthonorar 3 868 279 5 716 302 Innleid arbeidskraft 4 023 671 4 562 522 Bilkostnader 8 485 566 5 175 405 Avsatt og realisert tap på fordringer 281 597 (64 794) Felleskostnader fordelt andre konsernselskaper (4 307 810) (27 123 201) Øvrige andre driftskostnader 10 622 993 9 517 497 Sum andre driftskostnader 62 249 662 24 975 793 NOTE 16 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. Lønnskostnader Lønninger 2009 2008 159 516 468 76 077 964 Arbeidsgiveravgift 24 220 797 11 222 658 Pensjonskostnader 2 197 350 1 087 328 565 260 554 179 Aksjebasert betaling Andre ytelser Sum 7 723 610 6 589 425 194 223 485 95 531 554 2009 2008 337 662 - Selskapet har sysselsatt 308 årsverk i regnskapsåret (2008: 195,5). Lån til ansatte Lån til ansatte NEAS Årsrapport 2009 / 71 Ytelser til ledende ansatte 2009 Funksjon Lønn/honorar Opsjoner Andre ytelser Total godtgjørelse Pensjonstilskudd Tor Rønhovde* Administrerende direktør 1 642 582 - 10 287 1 652 869 16 200 Thorbjørn Graarud** Administrerende direktør 83 334 - - 83 334 - Anders Bjerke Direktør 1 161 530 - 87 918 1 249 448 16 134 Finn Rune Kristiansen Økonomidirektør 1 321 187 - 43 055 1 364 242 15 990 Eva Aubert Direktør 1 200 000 - 8 232 1 208 232 16 410 Oluf Geheb Direktør 1 111 848 - 105 058 1 216 906 15 834 6 520 481 - 254 550 6 775 031 80 568 Totale ytelser *for perioden 01.01- 31.12 **Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar 2010 Ytelser til styret 2009 Funksjon Periode Honorar Opsjoner Thorbjørn Graarud Styreleder 01.01.09 - 21.10.09 470 831 495 000 Diderik Børsting Schnitler Styrets nestleder 01.01.09 - 13.05.09 230 000 - Narve Reiten Styremedlem 01.01.09 - 21.10.09 - - Narve Reiten Styreleder 21.10.09 - 31.12.09 - - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem 01.01.09 - 31.12.09 150 000 - Anne S. Myrmel BruunOlsen Styremedlem 01.01.09 - 31.12.09 150 000 - Bård Brath Ingerø Styremedlem 21.10.09 - 31.12.09 - - Aud Vera Thorsen Ansattrepresentant 01.01.08 - 19.05.08 18 750 - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant 31 250 - 01.01.09 - 31.12.09 Øyvind Thoresen Ansattrepresentant 01.01.09 - 31.12.09 - - Rolf Jøran Halvorsen Ansattrepresentant 19.05.08 - 31.12.08 31 250 - 1 082 081 - Totale ytelser Ovenstående tabell omfatter innberetningspliktige ytelser i 2009. Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. Ytelser til ledende ansatte 2008 Funksjon Lønn/honorar Opsjoner Andre ytelser Total godtgjørelse Pensjonstilskudd Tor Rønhovde Administrerende direktør 1 700 048 - 31 870 1 731 918 15 486 Anders Bjerke Direktør 1 003 598 - 142 600 1 146 198 15 870 Finn Rune Kristiansen* Økonomidirektør 1 120 372 - 49 210 1 169 582 15 312 3 824 018 - 223 680 4 047 698 46 668 Totale ytelser *ansatt i perioden 17.01.08 til 31.12.08 72 / NEAS Årsrapport 2009 Ytelser til styret Funksjon Periode Honorar Opsjoner Thorbjørn Graarud Styreleder 22.11.08 til 31.12.08 - 62 Diderik Børsting Schnitler Diderik Børsting Schnitler Styreleder 01.01.08 til 22.11.08 300 000 - Styrets nestleder 22.11.08 til 31.12.08 - - Narve Reiten Styremedlem 01.01.08 til 31.12.08 - - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem 01.01.08 til 31.12.08 150 000 - Anne S. Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem 01.01.08 til 31.12.08 150 000 - Jon Alexander Kristiansen Ansattrepresentant 01.01.08 til 27.02.08 50 000 - Aud Vera Thorsen Ansattrepresentant 01.01.08 til 19.05.08 50 000 - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant 19.05.08 til 31.12.08 - - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant 01.01.2009 - - Rolf Jøran Halvorsen Ansattrepresentant 19.05.08 til 31.12.08 Totale ytelser - - 700 000 62 Lån til nærstående parter Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på NOK 450.000. Restsaldo på lånet, eksl. renter, er pr. 31. desember 150.000. Konsernets divisjonsdirektør for Consulting er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Det er belastet renter ihht. statens satser for lån i arbeidsforhold. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5% av selskapets egenkapital. Lederlønnsprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise mål som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær generalforsamling 2010, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Revisor 2009 2008 411 320 637 875 3 000 16 200 - - Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik (eks. mva.) - lovpålagt revisjon - andre attestasjonstjenester - skatterådgivning - annen bistand 146 450 84 525 Sum godtgjørelse til revisor 560 770 738 600 For 2009 er annen bistand i hovedsak relatert til revisjon av mellombalanser knyttet til fusjon med Totalreform AS, Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS og Nexus Drift AS. NEAS Årsrapport 2009 / 73 NOTE 17 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter 2009 2008 2 995 244 2 326 209 Konsernbidrag 778 985 8 613 519 Valutagevinst 84 295 674 3 858 524 10 940 400 2009 2008 4 954 204 3 641 914 7 166 4 546 36 915 451 094 Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Valutatap Annen finanskostnad Realisasjon av aksjer Sum finanskostnader - 24 800 4 998 285 4 122 354 NOTE 18 FINANSIELL RISIKOSTYRING Finansielle risikofaktorer Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for selskapet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Selskapets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Selskapet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Selskapets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i selskapet. Ettersom selskapet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarioer basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Selskapets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 274 (2008: NOK 246). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2009 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. 74 / NEAS Årsrapport 2009 b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Selskapets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 000 til NOK 30 000 000. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. NOTE 19 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Styret er ikke kjent med forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for 2009. NOTE 20 BETINGEDE UTFALL Datterselskapet F. Holm AS er saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler. Kravet beløper seg til NOK 22,6 mill, med tillegg av renter og saksomkostninger. NEAS ASA bestrider kravet. Saken er brakt inn for Oslo Tingrett, og er berammet i uke 41 – 43, 2010. Styret er av den oppfatning at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA 17. januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger. Det er således ikke foretatt avsetninger knyttet til saken i regnskapet. NEAS Årsrapport 2009 / 75 NOTE 21 PROFORMA REGNSKAPSTALL RELATERT TIL FUSJON Selskapene Totalreform AS, Nexus Drift AS, Caveo Management AS, og NEAS Brannconsult AS ble med virkning fra 01.01.2009 fusjonert med morselskapet NEAS ASA, der NEAS ASA var overtagende selskap. Hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008, vill sammenlignbare tall sett ut som følger: Resultatregnskap 2009 2008 Driftsinntekter 418 336 574 378 888 056 Sum Driftsinntekter 418 336 574 378 888 056 Driftskostnader 425 182 670 427 723 500 Driftsresultat (6 846 096) (48 835 444) Netto Finansposter (1 139 761) 5 567 734 Resultat før skatt (7 985 857) (43 267 710) 1 852 997 9 134 978 (6 132 860) (34 132 732) 2009 2008 Immaterielle eiendeler 79 320 564 87 099 808 Varige driftsmidler 28 939 435 35 424 854 Finansielle anleggsmidler 18 407 162 16 097 162 126 667 161 138 621 824 170 075 1 421 496 Fordringer 92 663 802 110 597 105 Bankinnskudd 28 140 457 43 365 443 Sum omløpsmidler 120 974 334 155 384 044 Sum Eiendeler 247 641 495 294 005 868 Sum Egenkapital Årets skattekostnad Årets resultat Balanse Sum anlegsmidler Varer 107 305 237 109 342 689 Langsiktig gjeld 17 483 445 43 049 327 Kortsiktig gjeld 122 852 813 141 613 852 Sum Gjeld 140 336 258 184 663 179 Sum Gjeld og Egenkapital 247 641 495 294 005 868 76 / NEAS Årsrapport 2009 Revisjonsberetning 2009 NEAS Årsrapport 2009 / 77 78 / NEAS Årsrapport 2009 Egne notater NEAS Årsrapport 2009 / 79 Produsert: NEAS Dokumentsenter Photos, NEAS and iStockphoto Lysaker Nova Arnstein Arnebergs vei 28 Postboks 183 1325 Lysaker Tlf 06700 Faks 67 40 10 10 www.neas.no
© Copyright 2024