Infrastruktur og tjenester innenfor bredbånd & TV
Notat Hallagerbakken Brl – Infrastruktur og tjenester innenfor bredbånd & TV-tjenester Innhold 1 GENERELT OM BOLIGSELSKAPENES INFRASTRUKTUR 2 TEKNOLOGIALTERNATIVER – TV 2.1 Digital-tv – dagens typiske tjenester 2.2 Aktører i TV-markedet 2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger 2.4 Referanser for saklig informasjon 3 TEKNOLOGIALTERNATIVER - BREDBÅND 3.1 Typiske bredbåndsteknologier 3.2 Referanser for saklig informasjon 4 TEKNOLOGIALTERNATIVER - TELEFONI 5 AKTØRER / TILBYDERE 6 LØSNINGSMODELLER I PRAKSIS 7 DAGENS LØSNINGER VIA MULTINETT 7.1 Offentlig eller privat nett – hva med Multinett? 7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett 7.3 Alternativer til Multinett for drift og signalformidling 8 NEDLEGGING AV BOLIGSELSKAPETS NETT – BEBOERNE HENVISES TIL Å BESTILLE SINE ELEKTRONISKE TJENESTER SELV 9 VIKTIGE ELEMENTER I KRAVSPESIFIKASJON FOR ANBUD 10 VEDLEGG 10.1 Eksempel på frekvensbruk i koaksialkabel 10.2 Terminologiliste og forkortelser side 1 Notat Om notatet Notatet er skrevet for Hallagerbakken BRL med det formål å gi et kort, oversiktsbilde av teknologier som er aktuelle dersom styret/borettslaget vil vurdere løsninger for TV og bredbåndstjenester. Dokumentet presenterer EUs modell for teknologikonvergens og det amerikanske kabel-TV-forbundets modell for markedskonvergens, to verktøy som vil hjelpe boligselskaper til å forstå sin egen rolle og handlingsrom. Målsettingen er å gi en helhetlig oversikt, og det vil derfor være detaljer og enkeltspørsmål som ikke besvares direkte her. Eksemplene vil naturligvis også være tidsbestemte, spesielt fordi teknologiene og forretningsmodellene utvikles i høyt tempo. Notatet er en del av vurderingsgrunnlaget for proaktivt å forholde seg til Multinett, som er et selskap borettslaget er deleier i og kunde av per i dag, og for eventuelt å vurdere andre løsninger i framtiden. Den beskrivelse som gis av Multinett er ikke nødvendigvis komplett da den baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon. Notatet er skrevet av Nils O. Stennes i OBOS, oktober 2011. Hallagerbakken BRL har ingen kommersielle eller andre interesser i noen av selskapene nevnt i notatet, dersom ikke dette er eksplisitt uttrykt. OBOS har samarbeidsavtaler med Get. Borettslag som er medlem i OBOS har mulighet for å benytte rabattavtaler inngått mellom NBBL og Telenor. Hallagerbakken borettslag har rett til å bruke innholdet – både internt i boligselskapet, og eksternt mot selskaper som borettslaget samarbeider med gjennom fellesdriften på Holmlia. Annen bruk av innholdet må ikke være i strid med åndsverkloven eller i strid med fotografiloven, og krever skriftlig samtykke fra OBOS og forfatteren Nils Ove Stennes. Nils Ove Stennes er bredbåndsrådgiver i OBOS. Har bla. bakgrunn fra Post- og teletilsynet med regulering av kabel-TV, digital-TV og bredbåndsnett 1988-2007. Deltok i organiseringen av norsk Digitalforum i 2005. Medlem i det amerikanske kabel-TV-forbundet, SCTE. side 2 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 1 Generelt om boligselskapenes infrastruktur På samme måte som landets innbyggere, må norske boligselskaper håndtere det faktumet at vi for lengst har gått inn i informasjonssamfunnet. Ekom (elektronisk kommunikasjon) er det viktigste virkemidlet i denne endringen, og blir vurdert av EU som en sentral driver for europeisk økonomisk vekst og jobbskaping i de kommende årene. Strategien Ny digital agenda1 er lansert med et høyt politisk ambisjonsnivå, i Europa – og for Norge. Gjeldende norsk lovgiving har allerede lagt til rette for et samfunn basert på elektronisk kommunikasjon. Denne situasjonen legger et betydelig ansvar på boligselskapene som faktisk eier, driver og utvikler en stor andel av de kabelbaserte norske aksessnettene. Aksessnettenes samfunnsviktige rolle ligger i at det er denne delen av det nasjonale nettet som formidler ekomtjenestene ut til sluttbrukerne. Ekomtjeneste omfatter bla. tradisjonell telefoni, kabel-TV, kringkasting, bredbånd (internett), med mer. Disse tjenestene er nå i all hovedsak blitt digitale, og kan derfor formidles parallelt via mange teknologier og infrastrukturer, jf. illustrasjonen i figuren under. 1 www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Ny-digital-agenda-for-Europa--og-for-Norge side 3 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 2 Teknologialternativer – TV Med digitalovergangen og den nylige slukkingen av de analoge fjernsynssenderne, er det lagt til rette for en tilsvarende utvikling for TV som telefoni gjennomgikk på 1980-tallet. Digitalt signalformat gjør det enkelt å tilpasse TV til de fleste overføringsnett, og vi ser derfor at TV nå også etablerer seg i mobilnettene. Det vil dessuten bli mulig å gå over fra de faste kanalbaserte overføringene som kabel-TV-selskapene tilbyr, til svitsjet TV-teknologi der nettene kun overfører det innholdet som sluttbrukeren til enhver tid velger, og det er en langt mer kostnadseffektiv bruk av infrastrukturen. Faste kanaler tar nødvendigvis mesteparten av kapasiteten i aksessnettet som boligselskapet eier. Konturene av framtidas bredbåndsbaserte TV ser vi allerede i de relativt primitive løsningene som tilbys på Internett. I boligselskaper startet TV-distribusjon med fellesantenneløsninger for NRK og nabolandskanaler på 1950/1960-tallet. Senere førte avmonopolisering til at nye aktører kom inn på markedet med TV-formidling via kabel eller satellitt. I den digitale verden vi nå er gått over til, kan det oppnås betydelig effektivisering av kapasitetsbruken ved også å bruke svitsjet overføringsteknologi for TV i nettene. Det finnes flere aktører som tilbyr slike løsninger, bla. via fibernett eller via kobbernettet (xDSL). 2.1 Digital-TV – dagens typiske tjenester Digital-TV krever at mottakeren enten har en innebygget digtalmottaker, eller at det benyttes en ekstern digitalboks. For at den digitale bilde- og lydkvaliteten skal kunne komme til nytte i mottakeren, må denne kunne koples til TV-skjermen og evt. lydanlegget via HDMI. Dette gjelder både for standard digital-TV og for høyoppløselig digital-TV (HDTV). Get tilbyr fremdeles bokser uten dette viktige grensesnittet, men forsvarer tilbudet med at denne boksen har opptaksmulighet. Mottakere som er sertifisert for HDTV vil være merket i samsvar med merkeordningen som EU har lansert, jf. to av de viktigste: Vanlig HDTV: Super-HDTV: Digital-TV er i sin grunntjeneste lik analog-TV; en overføring av enkeltkanaler og kanalpakker med tekst-TV bygget oppå dette. Det digitale signalformatet gir imidlertid muligheter for en rekke nye tilknyttede tjenester, og tilbyderne har spesielt store forventninger til utvikling av interaktive tjenester. Listen nedenfor viser eksempler på typiske tjenester som kan utvikles og tilbys: Elektronisk programguide (EPG). Veileder seeren i kanal- og program-tilbudet. EU har vært bekymret for at EPG uten åpne programmeringsgrensesnitt, kunne brukes til å lukke inne brukerne – såkalte side 4 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Walled Gardens. Selv om direktivene klart peker på regulering av EPG, har myndighetene likevel avstått fra å gripe inn. Det har vært flere EPG-løsninger i digitalboksen fra kabelselskaper og andre, som er dårlig tilpasset sluttbrukers behov. Dette gjelder eksempelvis for basisboksen fra Get der sluttbrukeren har liten mulighet til å lage sin egen programliste. Nå blir imidlertid dette brukergrensesnittet i større grad utviklet av produsenter av TV-apparater som gir langt bedre brukervennlighet, jf. nærmere om Smart-TV nedenfor. Super tekst-TV. Forbedret tekst-TV med bilder og grafikk som tilsvarer hva som oppleves når man bruker internett via PC. Tjenesten kan også formidle lyd og video slik at man eksempelvis får fotballresultater samtidig som man ser kampen. Tilleggsinformasjon til programmene. Seeren kan søke omfattende informasjon i tilknytning til programmet. Elektronisk spill. Et bredt spekter av spill vil kunne tilbys. Slike tjenester regnes som kritiske for å kunne dekke interessene og behovene hos barn og unge. Interaktive responstjenester. Seerne får mulighet til å gi respons til programmene. e-handel. Bestille varer og tjenester fra sofakroken. Sendinger i bredskjermformat (16:9). EU har stilt krav om at sendinger i bredskjermsformat skal føres uendret fram til forbrukerne, noe som også blir vurdert som et viktig ledd i prosessen med å innføre digital-TV. Utallige radiokanaler Høykvalitetslyd og flere lydkanaler Internett-tilgang. Seeren kan gjøre oppslag i Internett via fjernkontrollen. Digital opptaker Kabel-TV og satellitt-TV har allerede hatt suksess med å erstatte den gamle VHS-spilleren med digitalbokser som har innebygget opptaker. Disse blir gjerne omtalt som PVR eller DVR. De digitale opptakerne gir muligheter for å styre TV-tittingen til tidspunkter man velger selv, og enkelte har en løpende opptaksfunksjon slik at man kan spole tilbake og se det man gikk glipp av. Til forskjell fra VHS-spilleren, har imidlertid digitale opptakere normalt en tilgangskontroll som gjør at signalleverandøren og/eller filmselskapene kan slette innholdet i arkivet hos den enkelte abonnenten når rettigheten til å se og oppbevare opptaket går ut. side 5 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Nå begynner slike opptakere også å bli levert i TV-apparater som har innebygget kortplass for styring av brukerens rettigheter til å se betal-TVkanaler og digitalopptak. Disse produktplattformene kalles gjerne SmartTV, og kan komme til å fortrenge digitalboksene som kabel-TV- og satellitt-selskapene frem til nå utviklet og benyttet for å levere tjenestene. 2.2 Aktører i TV-markedet Endringene som boligselskapene har opplevd med sine egne nett de siste tre tiårene er et resultat av den såkalte konvergensen. Telekommunikasjon, kringkasting og databransjen var opprinnelig hermetisk innestengte markeder gjennom statlig monopolstyring, og utviklet sin teknologi nærmest uavhengig av hverandre. Fram til 1996 gjaldt eksempelvis norsk lovforbud mot at kabel-TV-nett overførte telefoni. Figuren under illustrerer dette. side 6 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Politisk innsats i USA og EU har fjernet lovmonopolene, og fremveksten av digital teknologi har i praksis opphevet de tekniske barrierene mellom de gamle monopolmarkedene. Figuren over illustrerer også at IP (Internet Protocol) forutsettes å bli den samlende teknologiske faktoren som skaper broen mellom de gamle monopolene. De siste restene av det norske telemonopolet ble opphevet i 1998, men kringkastingsreguleringen er fremdeles ikke helt fri fra dette. To eksempler på dette er kulturmyndighetenes krav til kanalvalg i kabel-TV-nettene, og den lisensbaserte finansieringsmodellen for NRK. Det samlede markedet for elektronisk kommunikasjon er dessuten preget av aktører med stor markedsdominans. I særklasse gjelder dette Telenor, men det er heller ikke særlig tvil om at Get og Canal Digital opptrer som et duopol innenfor norsk kabel-TV. Det samme finner vi mellom Viasat og Canal Digital på satellitt-TV. Aktørene i dette markedet har altså hatt svært forskjellige utgangspunkt og teknologipreferanser. De opplever nå at de gamle monopoltjenestene sprer seg fritt i alle slags nett, og må utvikle konkurransedyktige tjenester og produkter for å kunne overleve når markedet blir åpnet. Utfordringen for boligselskapene er at aktørene i dette konvergerte markedet har svært ujevn kompetanse, og at markedsføringen av samme tjeneste fra selskaper med ulikt utgangspunkt ikke nødvendigvis betyr at tjenestene oppleves som likeverdig hos sluttbrukere. TV levert av et selskap med kringside 7 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat kastingsbakgrunn kan ha betydelig ulik kvalitet enn TV levert av et selskap med telefonibakgrunn. De tunge aktørene har nå adoptert de fleste teknologiretningene, og kan tilby løsninger innenfor de fleste genrer. Figuren i begynnelsen av dette notatet fremstiller alle aksessteknologiene, og disse kan grovinndeles på følgende måte – basert på de opprinnelige monopolene de ble utviklet av: Telefoni & datanett – først og fremst kobberbasert toveis teknologi innenfor xDSL-familien og innenfor Ethernet. Kobberaksess blir trolig erstattet av fiberaksess. Mobilbransjen er i utgangspunktet telefoni utviklet for trådløs overføring over bakkenett (GSM, 3G, 4G, etc.), men kan også være satellittbasert. Kringkasting – bakkenett og/eller satellittbasert som i hovedsak er enveis kanalbasert teknologi (DVB-T). Kabel-TV er kringkasting i kabel. Radiosignalet overføres her i koaksialkabel, enveis kanalbasert teknologi som beslaglegger mesteparten av frekvensressursene i kabelen. DOCSIS2 er kabelselskapenes bredbåndsteknologi, som først og fremst er utviklet for å kunne konkurrere med teleselskapenes xDSL-teknologi. DOCSIS overføres i noen få smale frekvensnisjer mellom TV-kanalene. Ethernet er godt egnet som bredbåndsteknologi koaksialkabel, men dette forutsetter at kabelens frekvensressurser frigjøres fra dagens faste TV-kanaler. De gamle teknoligipreferansene har hittil gjort at aktører som vil levere til boligselskapene gjerne tar initiativ til å bytte ut eksisterende nett med ”sin” teknologi. TV-distribusjon med xDSL eller Ethernet-basert teknologi. Disse selskapene leverer via kobbernettet, eller vil inn hos boligselskapet med nytt kobbernett (CAT5/CAT6) eller fiberkabel. Eksempler er NextGenTel, Homebase, fiberaktører Altibox-systemet (Lyse), og aktører som samarbeider i Bynettkonseptet. De aller fleste fiberaktørene er eiet av kraftaktører eller andre offentlige enheter (kommune, fylkeskommune ol). TV-distribusjon via bakkenett eller satellitt. Det norske bakkenettet drives av NTV og brukes til overføring av NRK, TV2 og lokal-TV. Riks-TV er markedsapparatet og leverer kanalpakker på lik linje med satellitt-TV. Felles for disse aktørene er at eneboliger eller boligselskaper må ha en antenne for å motta signalet. Digitalboksen er i prinsippet lik, bortsett fra selve mottakerdelen. Satelittmarkedet er delt mellom Viasat og Canal Digital. TV-distribusjon via kabel-TV. Kabel-TV vokste som nevnt fram i skyggen av telemonopolet, og er basert på kablet overføring av de samme signalene 2 http://docsis.org side 8 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat som kringkasterne i bakkenettet sender ut. Koaksialkabelen passer fint til å overføre radio- og TV-signaler, og inneholder i de fleste kabel-TV-nett samme frekvenser som man finner i lufta. Den vanlige båndbredden som benyttes er 5 MHz – 1.000 MHz, og det er bare en liten del av kabelens teoretiske grense. Dette gir likevel signaloperatøren en svært romslig kapasitet for å overføring av radio- og TV-kanaler. Kabel-TV-selskapene har vært fokusert på koaksialkabel, men utviklet med tiden hybrid teknologi (HFC). HFC brukes nå i alle store kabel-TV-nett, også hos Multinett. Der forholdene ligger til rette kan fiberkabel overføre signalet langt inn i aksessnettet. Dette markedet domineres sterkt av Get og Canal Digital, men det finnes fremdeles en hærskare av små/lokalt baserte kabel-TV-nett og brukereide nett. TV-distribusjon via Mobilnett: Tilbudet som utvikles av mobilaktørene er rettet mot enkeltpersoner, eller grupper som er på reise. På noe lengre sikt kan utviklingen av bredbåndsteknologien i mobilnettene også gjøre disse til naturlige leverandører til boligselskaper. 2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger Når det gjelder aktører som tilbyr TV, vil naturligvis selskaper som har finslipt den teknologiske plattformen sin og tilbudt tjenestene over lang tid, kunne ha mer stabile leveranser enn selskaper som prøver seg med å tilby TV via ny teknologi med fare for barnesykdommer. Satellitt-TV, Kabel-TV, og bakkenettet tilhører den første gruppen. Disse har riktignok migrert til digitalt signalformat i løpet av det siste tiåret, men denne endringen har vært relativt marginal fordi de ikke sluttet med å levere via faste kanalstrømmer i nettet. Faste kanaler kan sammenliknes med det gamle telefonisystemet der det ble satt opp en fast forbindelse mellom telefonene. I dagens telefoninett blir samtalene pakket sammen på samme måte som øvrig datatrafikk, og dermed kan transportnettene effektiviseres optimalt – noe som har bidratt til sterkt reduserte telefonipriser. Spesielt i kabel-TV-bransjen diskuteres det sterkt hvor lenge de kan utsette effektiviseringen i sin teknologiplattform. Satellitt- og bakkenett har en utfordring ettersom retursignallering ikke er utviklet i disse nettene. Nye tilbydere som tilbyr TV via svitsjet teknologi, har en ulempe ettersom dette i en periode vil være upløyd mark. Aktører som for eksempel NextGenTel startet slike forsøk over ADSL på slutten av 1990-tallet. De klarte da knapt å overføre en TV-kanal med standardoppløsning i noenlunde VHS-kvalitet. En HDTV-kanal ville vært fullstendig umulig å overføre på det tidspunktet. Utvikling av bredbåndstjenster med langt større transporthastighet, og ikke minst forbedring av komprimeringsteknologien som brukes til digital-TV, har nå lagt til rette for svitsjet TV-distribusjon, og vi aner konturene av bredbånds-TV-teknologien. side 9 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 2.3.1 Utvikling mot bredbånds-TV – ubegrenset antall TV-kanaler På litt lengre sikt er den teknologiske retningen utvilsomt pakkesvitsjet TV-distribusjon. Her mottar sluttbrukeren til enhver tid bare noen få aktive TV-strømmer over sin aksessforbindelse. Denne måten å bruke infrastrukturen på er naturligvis mer effektiv enn dagens ”sløseri” med faste kanaler som er arven fra kringkastingsteknologien. Svitsjet TVdistribusjon vil kunne gi betydelige kostnadsreduksjoner – slik som vi allerede har opplevd på telefoniområdet. Med svitsjet TV-distribusjon vil også antallet kanaler som kan overføres være nærmest uendelig. Dette løser boligselskapenes utfordringer i samband med ønske fra innvandrere om å distribuere kanaler fra hjemlandet. I bredbånds-TV vil tilgangen til slikt innhold i første rekke være styrt av beboerens rettigheter til å motta slike TV-kanaler, og ikke av tekniske begrensninger i nettet. 2.3.2 Bredbånds-TV gir nye forretningsmodeller Ett element som har bremset utviklingen mot bredbånds-TV er innholdseiernes skepsis til denne teknologien. Usikkerheten skyldtes først og fremst usikkerhet hos rettighetshaverne om svitsjet overføring av filmer og annet video-innhold kunne føre til samme ulovlige piratdistribusjon som musikkbransjen har opplevd. Nå er imidlertid tilgangskontrollsystemer for bredbånds-TV såpass modnet at innholdseierne først og fremst ser muligheten til mer effektiv distribusjon gjennom nedkorting av verdikjedene i de gamle distribusjonsformene. Figuren nedenfor viser både overgangen fra de gamle monopolmarkedene, og nedkorting av verdikjeder ved hjelp av nye distribusjonsformer. Legg merke til at aksessdelen her omtales som bredbånd, og at innholdet overføres til den aksessformen som er mest hensiktsmessig. Kostnadseffektivitet vil trolig bli det viktigste kriteriet for valg av aksessteknologi i de nye verdikjedene. side 10 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 2.3.3 Proprietær teknologi hindrer interoperabilitet Ett felles trekk for aktørene som har sitt utspring fra kringkasting, er at de ser ut til å ha en forkjærlighet for proprietær teknologi. Det betyr at digitalboksen fra ett kabel-TV-selskap ikke kan brukes til mottak av signalene fra et annet, samt at digitalbokser fra kabel-TV ikke kan brukes til mottak av signaler fra satellitt-TV eller bakkenett. Dette kan trolig forklares med at selskapene henger igjen i strategier fra monopoltiden, og bruk av ikke-kompatible bokser mellom selskapene vil kunne være en måte å låse kundene inne for å styrke monopolstillingen. En monopolist ønsker vanligvis ikke at konkurrentenes tilbud skal kunne mottas via sine løsninger Manglende standardisering eller interoperabilitet3 gjelder ikke bare digitalboksen, men også måten aksessnett bygges. Dette kan eksempelvis bety at veggkontakter må byttes i alle leilighetene hvis boligselskapet velger å bytte leverandør, noe som har vært tilfelle med veggkontakten som Canal Digital har brukt. Som nevnt over har Get valgt å markedsføre en digitalboks som ikke følger felleseuropeisk standard med HDMI-grensesnitt, og denne Get-boksen uten HDMI er vanligvis basisboks i leveranser til boligselskaper. Resultatet er at nye TV-apparater ikke får digitalt signal via boksens SCART-kontakt. Dette kan gi dårligere bildekvalitet – spesielt på 3 Interoperabilitet er evnen til to eller flere nettverk, systemer, enheter, programmer eller komponenter – for å utveksle informasjon seg imellom og for å bruke informasjonen som utveksles. side 11 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat store skjermer, og ikke minst krøll for å oppnå Dolby 5.1 lyd. Mot et pristillegg kan basisboksen oppgraderes til andre Get-bokser med HDMI. Et annet klassisk eksempel er satellittmottakerne til Viasat og Canal Digital der tilgangskontrollen er utformet slik at den ikke kan skiftes ut med konkurrentens, og dermed må hele boksen byttes ved skifte av leverandør. 2.3.4 Kan Smart-TV ordne interoperabilitet? Produsenter av TV-apparater har nylig begynt å ta tak i problemet med proprietære standarder med sin utvikling av Smart-TV-plattformer4. Ettersom standisering er svakt utviklet hos mange signalleverandører, kompenseres dette ved at Smart-TV utstyres med mange alternative grensesnitt og med tilpasningsmoduler slik at de fleste signalvarianter kan mates inn. Dette inkluderer også teknologier for tilgangskontroll, slik at digitalboksen fra eksempelvis et kabel-TV-selskap kan bli overflødig, og signalet blir koblet rett fra veggkontakten til SmartTV-apparatet. Det er nylig presentert et samarbeid mellom Samsung og Canal Digital som viser en elegant og svært brukervennlig løsning. Smart-TV er en betydelig videreutvikling der TV-tjenestene blant annet kombineres med tjenester via internett. Plattformene utvikles også for å spille sammen med mobilnett og trådløst hjemmenett (Wifi). Dette gir en ny fleksibilitet der beboeren blant annet kan ta med seg TV-opplevelsen rundt i boligen. Denne sluttbrukerteknologien kan på grunn av sin fleksible grensesnitt, komme til å gi boligselskapene langt større handlingsrom i anvendelse av egen infrastruktur. 2.4 Referanser for saklig informasjon www.npt.no velg Digital-TV under fanen Tjenester www.digitaltvinorge.no www.hdtvforum.nu svensk bransjeforum for saklig informasjon om HDTV www.digitaleurope.org 4 (Medietilsynet) europeisk bransjeforum støttet av EU www.lg.com/no/smarttv/index.jsp www.samsung.com/no/consumer/tv-home-theatre/tv/index.idx?pagetype=type_p2 side 12 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 3 Teknologialternativer - bredbånd Bredbånd er i aller høyeste grad ekom og utvikles for de fleste infrastrukturer, jf. diskusjonen om konvergens i del 2 om TV-teknologier. Aktuelle aksessformer er følgelig de samme, se figuren med oversikten over disse under del 1. Merk at termen ”bredbånd” både er knyttet til nett-teknologi, men også benyttes synonymt med tilgang til internett. Bredbåndstjenester er følgelig tjenester basert på internettprotokollen (IP). Leveranser til sluttbruker med aksessnett bygget av fiberkabel eller koaksialkabel, har en teoretisk bredbåndskapasitet som er svært overlegen andre aksessformer. Den tradisjonelle kobberkabelen som ble utviklet og bygget ut av televerkene for telefoni, utvikles nå mot sin teoretiske ytegrense, og kan trolig ende opp med å klare noen hundre Mbit/s. Kobberkabel er også utviklet til såkalte kategorikabler, jf. CAT5 og CAT6, men disse får relativt kort fysisk rekkevidde ved høye hastigheter. Samme utvikling av kraftigere bredbånd skjer i mobilnettene, men her er kapasitetsgrensene først og fremst styrt av tilgang på frekvenser. Hos mobilselskapene tilbys for tiden såkalt ”superbredbånd” med oppgitt hastighet 110 Mbit/s. Sett på bakgrunn av at det fremdeles oppnås sterkere komprimering av digital-TV-signalet, betyr dette at bredbånds-TV nå kan overføres i de fleste bredbåndsteknologier. Utviklingen av stadig høyere bildekvalitet, bla. tredimensjonal TV (3D), øker på sin side kravet til stor båndbredde, og derfor vil trolig ikke de mest kapasitetskrevende tjenestene kunne overføres i alle bredbåndsnett. Det er derfor svært lite sannsynlig at kablet infrastruktur i boligselskapene kan erstattes fullt ut med mobilt bredbånd. 3.1 Typiske bredbåndsteknologier Ulike leverandører tilbyr ulike typer bredbånd, fra ADSL, som blir overført i gamle kobbernettet, til fiberkabel som nå begynner å bli lagt fram til stadig flere sluttbrukere. Vanlige tilbud til forbrukere er 500 – 20 000 side 13 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat kbit/s (0,5 - 20 Mbit/s) kapasitet fram til brukeren og 128 - 1000 kbit/s (0,128 - 1 Mbit/s) fra brukeren. Boligselskapenes egen infrastruktur er i all hovedsak kabel-TV-nett eller fibernett. Kobbernettet i boligene eies av Telenor gjennom Stortingets vedtak i forbindelse med privatiseringen av Televerket. I tillegg vil naturligvis mobilt bredbånd ha dekning i de fleste boliger, men denne aksessformen er lite aktuell for boligselskapene. I det følgende diskuteres kablet aksess. Kobberaksess xDSL-familien utvikles nå mot kobberkabelens fysiske kapasitetsgrense. Det er lite trolig at xDSL kan komme særlig over 100 Mbit/s til hver bruker. Telenor tilbyr eksempelvis nå asymmetrisk ”superbredbånd” over kobber med 40/10 Mbit/s, og NextGenTels ”superbredbånd” er 40/20 Mbit/s. CAT5 og CAT6 er en videreutvikling av kobberkabelen, og kan oppnå langt høyere hastigheter over relativt korte kabelstrekk. Kobberkablenes teoretiske kapasitetsgrenser ligger likevel langt under både koaksog fiberkabelens. Koaksaksess Boligselskapets kabel-TV-nett har i all hovedsak vært brukt til overføring av faste TV-kanaler. Restkapasiteten kan som nevnt over brukes til bredbånd, og både Get og Canal Digital har i mange år levert bredbånd basert på standarden DOCSIS. Dette er bredbåndsteknologi som er utviklet for å konkurrere med xDSL som ble utviklet for kobbernettene. Så lenge koaksialkabel for tiden ”misbrukes” til faste kanaler, vil imidlertid ikke den virkelig store bredbåndsmuligheten kunne tas i bruk i boligselskapets kabel-TV-nett. Når dette er sagt, må det likevel ikke glemmes at DOCSIS uten problemer kan konkurrere ut alle hastigheter som utvikles i xDSLfamilien. Gets ”superbredbånd” via DOCSIS er for tiden 200/200 Mbit/s, og Canal Digital tilbyr ”gigabredbånd” 100/2,5 Mbit/s. InCoax er et svensk selskap som markedsfører alternativ bruk av koaksialkabelen slik at den oppnår gigabit-hastigheter med GoCA-system (Gigabit over Coax Access). Selskapet er nå i ferd med å etablere seg i Norge. Fiberaksess Boligselskaper som har fibernett fram til sluttbruker, har i prinsippet ikke tekniske hindringer for svært høye bredbåndshastigheter. Vikenfiber tilbyr nå 100/100 Mbit/s. Her må det understrekes at fiberens overlegne hastigheter krever at fiber føres helt inn til sluttbrukeren. ”Fiberaksess” via kobberkabel i en eller annen form, vil bli begrenset av kobberkabelen. Mikset aksess i framtiden Hvis vi prøver å titte litt framover i tid, vil trolig boligselskapenes beboere ha mange alternative bredbåndsleveranser i bruk samtidig. Mobiltelefoner og nettbrett vil kommunisere via mobilnett og/eller trådløst hjemmenett, side 14 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat og disse samspiller integrert med Smart-TV-plattformen, som trolig er koblet via boligselskapets kabelbaserte bredbåndsleveranse. 3.2 Referanser for saklig informasjon www.npt.no velg Bredbånd under fanen Tjenester ikt-norge.no se bla. Ipv6 og Ethernet under Bransjeforum www.bredbandivarldsklass.se svensk offentlig bredbåndsutvalg 4 Teknologialternativer - telefoni I samband med opphevelsen av telemonopolene rett før år 2000 ble det spådd at telefoni vil bli en overlagret, ikke betalbar tjeneste som er naturlig integrert i andre og mer komplekse elektroniske tjenester. Utenom lydtransport, er en samtale er i bunn og grunn ingen tjeneste som kan produseres av andre enn de som samtaler med hverandre. I framtiden vil lydkontakt med andre mennesker man har virtuell omgang med bli en del av samspillet via nettet. Fremveksten av sosiale medier som Facebook viser tydelig denne trenden. Smart-TV-plattformen til bla. Samsung har allerede integrert Skype, slik at ved behov kan samtaler til andre om en film eller et nyhetsinnslag man sitter og ser på, lett åpnes i TV-ruten. Dagens produksjon av taletelefoni hos Telenor og andre tilbydere er i realiteten allerede bredbåndstelefoni (IP) fra kjernen i stamnettene og langt ut mot sluttbrukeren. Dette er først og fremst gjort for å effektivisere bruken av telenettene. Av hensyn til etternølere, som tvilholder på fasttelefonen sin, konverterer Telenor og de andre tilbyderne taletrafikken i siste ledd i abonnentnettet. På denne måten synes tilsynelatende gamle telefoner å fungere som før hos sluttbrukere med fasttelefon. Alle samtaler blir konvertert til IP i dagens telenett – også de som skjer fra en fasttelefon side 15 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Overføring av alarmtjenester har vært regnet som sikrere via tradisjonell kobberbasert telefoniforbindelse. Dette handler i første rekke om at kobberforbindelsen sørger for strømforsyning til utstyret i boligen5. Dette kan imidlertid løses ved at brukeren har egen batteribackup i boligen for sitt brukerutstyr (modem, rutere, etc.). Leverandører som er i franchise med Lyse, tilbyr bla. alarmtjenester via fibernett, og her inngår batteribackup som en naturlig del av tjenesten. Om kort tid vil det trolig være vanlig at boligselskapene forhandler ”gratis” taletjenester via fastnett som et naturlig biprodukt i bredbåndsleveransen. I mobilnettene er taletrafikken allerede blitt priset slik at mange sluttbrukere i praksis ikke betaler noen ting for en moderat bruk av samtaler og sms. De fleste leverandører kan skreddersy kostnadseffektive løsninger for telefoni via bredbåndsleveransen til boligselskapet. Dette behovet vil imidlertid reduseres betydelig de nærmeste tiårene, og erstattes av en yngre populasjon beboere som kun benytter mobil taletelefoni eller har samtaler via bredbåndstjenester. 5 Aktører / tilbydere Post- og teletilsynet (PT) registrerer tilbydere av offentlig ekomnett og offentlig teletjenester. Listen lastes ned fra www.npt.no (se tilbyderoversikt under Teletjenester i fanen Tjenester). Leverandører som ikke er registrert her bør boligselskapene generelt være skeptisk til å inngå avtaler med. Alternativt må det innhentes relevante referanser. MERK: Multinett på Holmlia er ikke på denne listen, noe som trolig skyldes at selskapet hovedsakelig leverer til sine eiere. Det kan stilles spørsmål ved om virksomheten likevel bør vurderes som registreringspliktig offentlig tilbyder – spesielt på grunn av leveranseomfanget. PT autoriserer dessuten selskaper som tilbyr installasjonstjenester. Listene over dette finnes på www.npt.no (se Installatør under Ekomnett i fanen Infrastruktur). Autorisasjonsområdene er teleinstallatør, radioinstallatør og kabel-TV-installatør. Utenom disse kildene, finnes en mengde mer eller mindre døgnfluepregede selskaper som tilbyr tjenester innenfor TV og bredbånd. Som nevnt er det aktuelt å sjekke om selskapet er medlem i en bransjeorganisasjon, alternativt er kredittsjekk en god forsikring før boligselskapet inngår langsiktig samarbeid med en leverandør av nett eller tjenester. Soliditet blir for øvrig ikke vurdert av PT for selskaper som listeføres der. 5 Strømforsyning og reserveløsninger i ulike telenett og kabel-TV-nett www.npt.no/ikbViewer/Content/50738/Reservekraft_v1_0-4.pdf side 16 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 6 Løsningsmodeller i praksis Gjennomgangstemaet i dette notatet har vært å understreke at de gamle og skarpt adskilte monopolene, innenfor telefoni- datakommunikasjon og kringkasting, nå flyter sammen. Samtidig er det skjedd en teknologisk revolusjon gjennom fulldigitalisering av samtlige av disse tjenestene. Det er dessuten liten tvil om at denne teknologikonvergensen leder mot en felles IP-basert infrastruktur, der eneste suksessfaktor blir om bredbåndet er kraftig nok til at bredbåndstjenestene kan flyte tilstrekkelig uhindret mellom sluttbrukerne. Boligselskapenes hovedoppgave når det gjelder utviklingen av egen infrastruktur for framtiden, må derfor nødvendigvis bli å sikre boligene best mulig bredbåndstilgang. Når det gjelder leveranser av TV-kanaler, vil det i en tid fremover kunne være risiko knyttet til å velge aktører som tilbyr dette via bredbåndsteknologi. Samtidig vil en trygg leveranse fra et selskap med utspring fra kringkastingsteknologi, foreløpig innebære at boligselskapet må akseptere gammeldags og ineffektiv bruk av aksessnettet. Hos disse leverandørene mures sluttbrukerne inne med proprietær teknologi som ikke spiller sammen med samme type tjeneste hos andre leverandører. Dette valget mellom pest eller kolera er utvilsomt en stor utfordring for boligselskapene. Den gryende utviklingen av Smart-TV, og satsingen på utvikling av bredbånds-TV fra NRK, TV2 og andre TV-produsenter, gir likevel et signal om retningen på valgene som skal tas. Kringkastingssjef Bjerkaas understreket nylig i et innlegg i Digitalforum6, at NRK vil oppfylle sitt nasjonale oppdrag via den distribusjonsformen som er mest effektiv – både å nå dekning av befolkningen, men også innenfor et kostnadseffektivt perspektiv. I dette kan tolkes at NRK, som eier NTV sammen med TV2 og Telenor, kan komme til å avvikle leveransen via bakkenett – hvis bredbånds-TV med tiden viser seg å gi en bedre distribusjon. 7 Dagens løsninger via Multinett Multinett er et aksjeselskap som viderefører virksomheten til Holmlia kabel-TV, opprettet i 1984 av boligselskaper på Holmlia for å skaffe eierne gode og billige kabel-TV-leveranser. Antall eiere har variert noe, og i tillegg til disse boligselskapene er også eksterne kunder inne som kjøpere av tjenester (til en høyere pris). Eierforholdene i aksjeselskapet gjenspeiler antall boenheter hos hver av eierne. Utgangspunktet for at boligselskapene gikk sammen var samordnet innkjøp av drift og utbygging av egen infrastruktur, for formidling av TV- og radiokanaler. I forbindelse med dereguleringen av tele- og kringkastings- 6 www.digital-forum.no side 17 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat markedene, har aktiviteten senere blitt utviklet til også å omfatte et større tjenestespekter som telefoni og bredbånd. 7.1 Offentlig eller privat nett – hva med Multinett? Etter dereguleringen i 1998 deles de norske aktørene inn i offentlige og private ekomnett. Boligselskapenes egne aksessnett vil falle under private nett, mens nettene til eksempelvis Telenor og Get vil være offentlige nett og følger påbudet om å la seg registrere hos Post- og teletilsynet. Listen over registrerte tilbydere finnes på www.npt.no under Teletjenester i fanen Tjenester. Multinett finnes ikke på denne listen, til tross for at selskapet formidler offentlig ekomtjeneste, og faktisk har langt flere sluttbrukere enn mange av de registrerte tilbyderne av offentlig nett. Multinett er trolig en mellomstilling, men fremstår som et privat nett så lenge det ikke blir registrert hos PT på annen måte. Boligselskapenes nett er knyttet mot offentlige nett via Multinett Boligselskapene på Holmlia eier hvert sitt private nett til bruk for elektronisk kommunikasjon, for eksempel telefoni, kabel-TV, datanett og bredbånd. Disse plikter å bruke autorisert installatør ved drift og vedlikehold av nettet, og det løses gjennom avtalene som Multinett fremforhandler for sine eiere. 7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett Infrastrukturen på Holmlia som Multinett driver representerer et betydelig norsk ekomnett. Det består faktisk av to separate infrastrukturer som kan utvikles for framtiden, HFC-nettet og kobbernettet. side 18 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 7.2.1 HFC-nettet Med unntak av signaler som ble tatt i mot lokalt ble nettet til Holmlia Kabel-TV i starten bygget for å knytte sammen boligselskapenes egne nett mot kabel-TV-selskapet som ble valgt som signalleverandør. Infrastrukturen bestod i hovedsak av koaksialkabel for overføring av datidens analoge TV-signaler. Dette nettet måtte relativt tidlig suppleres med fiberforbindelser bla. for å oppnå tilstrekkelig signalkvalitet hos alle sluttbrukerne. Eksempel på HFC arkitektur og gammel arkitektur ©metrodane.com Ved starten av 2000-tallet ble nettet planmessig videreutviklet til et HFCnett7 som består av fiberoptiske ringer i stamdelen og koaksialkabel i aksessdelen. HFC-teknologien er blitt utviklet av kabel-TV-industrien slik at analoge og digitale TV-signaler kan overføres samtidig, og i tillegg tilbys bredbånd via standarden DOCSIS. I vedlegget nedenfor finnes en figur som illustrerer hvordan tjenestene kan plasseres innenfor koaksialkabelens frekvensressurser. 7.2.2 Eget kobbernett I 2004 ble HFC-nettet supplert ved at Multinett kjøpte kobbernettet fra Telenor. Selskapet har fra dette tidspunktet et vesentlig større teknologisk handlingsrom, for å kunne tilby kringkastingsbaserte TV- og radiokanaler i HFC-nettet, og bredbåndsbaserte tjenester og telefoni både HFC- og kobbernettet. Kobbernettet på Holmlia kan også utvikles slik at sluttbrukerne tilbys 100 Mbit/s, slik bla. Telenor nå tilbyr via kobbernett. Med slik bredbåndshastighet vil naturligvis også kobbernettet uanstrengt kunne formidle bredbånds-TV til sluttbrukerne på Holmlia. 7 HFC (hybrid fiber coax) betyr at nettet er bygget med fiberkabler i kjernen og koaksialkabel ute hos sluttbrukerne. side 19 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 7.2.3 Etablering av konkurranse i nettet på Holmlia En begrensende faktor for Multinetts fellesinnkjøp har hele tiden vært at selskapet har vært tvunget til å avtale leveranse fra bare en signalleverandør om gangen. Kabel-TV-selskapene er bare villig til å tilby en signalleveranse som krever mesteparten av overføringskapasiteten i HFC-nettet på Holmlia. Dette skjer til tross for at teleloven legger til grunn at dette markedet først og fremst skal reguleres gjennom virksom konkurranse. Ved avmonopoliseringen vedtok Stortinget at det norske kobbernettet var Telenors eiendom. Telenor var opprinnelig innstilt på å tilby datakommunikasjon via ISDN i kobbernettet. Samtidig med avmonopoliseringen påla imidlertid PT i 2001 samtrafikk i Telenors kobbernett, og regulerte kobberleien slik at eksempelvis Tele2, NextGenTel, med flere senere har kunnet bygge opp ADSL bredbåndstjenester i kobbernettet. Telenors hovedinnvending mot samtrafikk var at dette ville skape alvorlig forstyrrelser i kobbernettet, men myndighetene lyttet ikke til dette og historien viste at ADSL ble en kjempesuksess – også for Telenor. For kabel-TV-selskapene er det ikke gjennomført en tilsvarende regulering, og selskapene er trolig like lite interessert i samtrafikk i HFC-nettet som Telenor var da myndighetene påla dette i kobbenettet. Dette er svært uheldig ettersom boligselskapene faktisk eier mesteparten av aksessdelen i de norske HFC-nettene. Multinett har likevel arbeidet for et mer variert tilbud til boligselskapene sine, og i 2009 ble det lansert en løsning der den store kapasiteten i HFCnettet skulle deles i tre. Boligselskapene ville da kunne velge mellom tre konkurrerende leverandører, en om gangen. I planene lå også en videreutvikling slik at valget av signalleverandør på lengre sikt kunne skje hos den enkelte sluttbrukeren. Get og Canal Digital ønsket ikke å tilby signalleveranse i et nett med samtrafikk, men Multinett klarte å fremforhandle en avtale med Homebase og NexGenTel. Disse to selskapene har bakgrunn fra TV-leveranser via henholdsvis Ethernet og xDSL. Etter pilottesting hos noen få boligselskaper er prosjektet gjennomført i løpet av 2010/2011. Øvelsen med å mestre en ny teknologi har utvilsomt vært krevende for både Multinett og de to signalleverandørene, og både administrative og tekniske problemer har skapt stor misnøye hos boligselskapene. Hvis forsøket med samtrafikk i nettet på Holmlia skulle bryte sammen, ville dette trolig svekke boligselskapenes stilling overfor de kommersielle aktørene som er motstandere av samtrafikk i HFC-nett. Dette kan blant annet begrunnes med å vise til den positive effekten samtrafikk har hatt i kobbernettet – både for utviklingen av teknologien, og selvsagt for prisutviklingen. Det ligger naturligvis en stor utfordring for boligselskapene i å side 20 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat klare å fokusere på samarbeid når sterke krefter trolig ønsker å snu utviklingen vekk fra samtrafikk. 7.3 Alternativer til Multinett for drift og signalformidling Det utpeker seg to alternativer til å videreføre dagens løsning med et selskap som har ressurser og kompetanse til å drive og videreutvikle fellesnettet som knytter sammen boligselskapenes nett mot offentlige nett. Enten å avvikle hele fellesnettet eller alternativt legge ut driften og utviklingen av nettet som tidsbestemte anbud. 7.3.1 Avvikle samarbeidet – selge fellesnettet på Holmlia Hvis boligselskapene opplever at utfordringene med å samarbeide om innkjøp av bredbånd- og TV-tjenester blir for krevende, kan alternativet naturligvis være å selge fellesnettet til en kommersiell aktør. På denne måten bringes boligselskapene på Holmlia inn i samme situasjon som boligselskaper har i mange andre områder i Oslo, der selskapet som kjøper infrastrukturen etablerer et lokalt monopol. Det er liten sannsynlighet for at kjøperen av fellesnettet vil åpne dette for samtrafikk slik at boligselskapene får et valg mellom flere signalleverandører til sitt eget nett. Man skal derfor ikke se bort fra at eventuelle salgsvilkår om samtrafikk kan redusere markedsprisen. Det finnes imidlertid aktører som argumenterer for at de arbeider for åpne nett, og flere av disse er medlemmer i Bynettforeningen (www.bynett.no). Det er likevel viktig å avklare hva den enkelte aktør legger i åpne nett – mener de da også samtrafikk? Det er innlysende at denne løsningen innebærer at boligselskapenes samlede forhandlingskraft blir pulverisert, og risikoen for økte kostnader er meget relevant. 7.3.2 Outsourcing av drift og utvikling Alternativet med helt eller delvis å tømme Multinett for kompetanse og ressurser, og legge ut driften og videreutviklingen på anbud, vil naturligvis opprettholde boligselskapenes samlede forhandlingsmakt. Et slikt anbud om outsourcet drift og utvikling av fellesnettet bør være fristende for både aktører med tradisjonell monopolstrategi, og for aktører som allerede aksepterer samtrafikk. Suksessen vil naturligvis avhenge direkte av utformingen av anbudet, men her kan aktiv bruk av konsulentbistand redusere denne risikoen betydelig. Outsourcingen bør avklares innenfor områdende forhandling av signalleveranse til nettet, drift og service, og videreutvikling. Oppgaven med utvikling av nettet bør trolig kobles mot leverandøren av drift og service. side 21 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Premisser som at nettet skal utvikles for samtrafikk og at det skal baseres på åpne standarder, må nedfelles i utviklingsavtalen. Forhandling av signalleveranse kan være en restoppgave i Multinett, men anbudene må knyttes mot selskapet som skal drifte det outsourcede nettet. Dette for å unngå uklare ansvarsgrenser om hvem som skal løse eventuelle administrative eller tekniske feil tilknyttet den enkelte signalleveransen. Fordelen med en monopolist er at ansvaret da er entydig. Ved samtrafikk vil dette bli mer komplisert, men dette oppveies av valgfrihet, reduserte kostnader og sikring av infrastrukturens teknologiske utvikling. 8 Nedlegging av boligselskapets nett – beboerne henvises til å bestille sine elektroniske tjenester selv Et boligselskap kan også vurdere å la sine beboere skaffe seg selv TV- og bredbåndtjenester, og med det avvikle interne fellesløsninger. Dette har eventuelt noen praktiske konsekvenser – ut over at det utvilsomt vil kunne vokse fram en uønsket skog av "tallerkener" på alle husveggene. 8.1.1 Kablet leveranse til beboerne Et boligselskap som ikke utelukkende består av rekkehus eller eneboliger, vil alltid ha kabelføringer som føres i bygningsmassen utenom boligene. Dette medfører at boligselskapets styre nødvendigvis må ta stilling til og inngå avtaler om installasjon, drift og vedlikehold av slik kabling fram til boligene. På grunn av manglende standardisering, er det lite trolig at ulike leverandører kan levere til sine kunder gjennom samme kabel. Dette gjelder også tjenester via xDSL i privat kobbernett, siden bruk av bla. krysskobling krever samordning mellom tjenesteleverandørene (Telenors rolle i LLUBnett). Å avvikle boligselskapets ansvar for kablet infrastruktur er i stor grad samme problemstilling som å avvikle ansvaret for vann- og avløpsrør, heisanlegg etc. Altså ikke mulig i praktiske situasjoner. 8.1.2 Trådløs leveranse til beboerne Slike tjenester leveres allerede fra mobilnett og bakkenettet. Satellitt er noe mer kronglete pga. parabolspeilet som kan skape konflikt med boligselskapets regulering av utvendige installasjoner. Hvis boligselskapet avvikler sitt eget nett, vil beboerne måtte dekke sine behov gjennom trådløse nett. Det er grunn til å forvente at framtidens krav til bredbånd medfører at enkelte tjenester likevel må leveres via fiberkabel eller koaksialkabel. Mobilnett vil på grunn av begrenset frekvenstilgang ha tilsvarende grenser for hvor kraftige bredbåndstjenester side 22 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat de kan overføre, og vil derfor neppe kunne tilby de mest krevende bredbåndstjenestene. 9 Viktige elementer i kravspesifikasjon for anbud Boligselskapenes rolle som eier og utvikler av en betydelig del av de norske aksessnettene, understreker behovet for å inngå solide leveranseavtaler. Dette gjelder både for installasjon, teknisk drift og leveranser av elektroniske tjenester. Boligkooperasjonen ved NBBL har i samarbeid med Norges velforbund og NHO Reiseliv utformet maler for standardkontrakter, og disse dekker de tre leveransegruppene: a) Installasjonskontrakt for private brukernett b) Servicekontrakt for private brukernett c) Tjenesteleveransekontrakt for private brukernett Boligselskaper hos OBOS kan skaffe malene via sin forvaltningskonsulent, og anbudsinnbydelser fra et boligselskap bør følgelig inneholde krav om at kontraktsmalene skal legges til grunn for avtaleforslagene som utarbeides til anbudet. Det må dessuten stilles krav om at avvik fra kontraktsmalen skal spesifiseres og begrunnes. I underpunktene nedenfor behandles spesielt en del forhold som boligselskapet bør vurdere å innarbeide i anbudsinnbydelsen. 9.1.1 Eierskap til infrastruktur Boligselskapene anskaffer private ekomnett som de eier. 9.1.2 Finansiering av nytt nett og ombygging av eksisterende nett Boligselskapene har vanligvis tilgang på gunstige finansieringsløsninger. Hvis leverandøren ønsker å tilby alternativ finansiering, skal dette spesifiseres på en slik måte at boligselskapets styre kan avgjøre om nedbetaling via leverandøren er gunstigere enn en egenfinansiering. Det kan naturligvis også være aktuelt å forhandle delfinansiering av nettleveransen hos leverandøren. side 23 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 9.1.3 Finansiering av boligselskapets infrastruktur med avbetalingsordninger Hvis finansieringen av nettet skal skje med en avbetalingsordning, skal dette tydelig angis i avtalen med utbygger av nettet. Avbetalingsordningens formål skal fremgå tydelig og det må avtales en klart definert utgangsklausul. Hvis avbetalingsordningen bakes inn som en del av prisen for tjenesteleveransene i nettet, skal bindingstid normalt begrenses til 3 år. 9.1.4 Tekniske og juridiske grensesnitt Boligselskapets nett skal planlegges og bygges med utstrakt bruk av åpne standarder, og med grensesnitt som legger til rette for samtidige leveranser fra flere signal- og tjenesteleverandører. Det er viktig å avtale spesifikke egenskaper i nettet, bla. Tilkopling fra leverandørers nett til boligselskapets aksessnett skal skje i ett fysisk grensesnitt, som skal plasseres i boligselskapets eiendom slik at det gir best mulig tilgang for alle potensielle leverandører. Boligselskapets hovedtilkoplingspunkt skal planlegges og utformes med tekniske og administrative grensesnitt som er tilpasset signalleveranse fra flere samtidige leverandører. Åpne standarder skal prioriteres. Hvis tilbyder likevel må velge proprietære standarder, skal dette begrunnes spesielt og med tydelige avviksmerknader i tilbudet. Krav til åpen standard gjelder både signaltekniske og fysiske grensesnitt i aksessnettet. Aksessnettet skal ikke planlegges og/eller bygges i seriestruktur. Dette er bla. svært viktig for å redusere faren for at naboer ved uhell bryter kabelforbindelsen. Planleggingen av servicepunkter og strømtilførsel til utstyr i aksessnettet skal utføres slik at dette ikke krever tilgang til boliger. side 24 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Ved bruk av fiberaksess skal antall optiske fibre fremlagt til hver bolig spesifiseres (minimum to). Merk at det skal være liten kostnadseffekt i å spesifisere abonnentkabel med flere fibrer. Ved bruk av koaksialkabel skal tilbyder utarbeide en oversiktlig plan om hvordan frekvensressursene i aksessnette kan deles mellom potensielle signalleverandører. Hvis aksessnettet utelukkende planlegges for overføring av bredbåndstjenester, basert på Internet Protocol (IP) eller tilsvarende, skal tilbudet angi hvordan bredbåndskapasiteten anbefales delt mellom potensielle signalleverandører. Ved nybygging eller ombygging skal installatøren (forskriftskrav) overlevere oppdatert og komplett dokumentasjon til netteier. Dette kravet bør presiseres i kontrakten. Eier av privat ekomnett plikter å fremlegge dokumentasjonen til teletilsynet ved en teknisk stikkprøvekontroll. Hvis dokumentasjonen er mangelfull, vil netteier få pålegg om å oppdatere denne. 9.1.5 Avtale om drift/service i nett med flere signalleverandører Boligselskapet og leverandøren av service/drift må avklare og inngå detaljert og tydelig avtale som sikrer objektiv og rask oppfølging av alle signalleverandører i nettet. Ansvarsforhold ved driftsproblemer er svært viktig å avklare mest mulig presist i kontrakten for drift/service. Dette gjelder også i avtalene med den enkelte signalleverandør. Aktøren som leverer service og drift i boligselskapets nett nettet må ha full innsikt i, og akseptere spesifikasjonene som gjelder for signalleveranse i dette nettet. I oppgaven inngår å aktivt følge opp dette overfor leverandørene, og bidra til forbedring og videreutvikling av spesifikasjonene i boligselskapets nett med henblikk på de aktuelle leverandørene. 9.1.6 Krav til teknologisk utvikling ved outsourcing av nettet Boligselskaper som overlater all drift og vedlikehold til en servicepartner, bør kontraktsfeste at denne løpende skal bidra til nødvendig teknologisk utvikling av boligselskapets nett, og at dette skal være bygget på åpne standarder. side 25 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat 10 Vedlegg 10.1 Eksempel på frekvensbruk i koaksialkabel 10.2 Terminologiliste og forkortelser Aksessnett Den delen av infrastrukturen som sluttbrukerne er koblet til. Båndbredde I kringkastingssammenheng a) den frekvenskapasitet som et signal opptar (angitt i hertz, Hz), og b) også teknisk sett feilaktig om den datamengde som overføres per tidsenhet, altså overføringshastighet eller bitrate (angitt i bit/s). Grunnpakke Et basisutvalg av kanaler som tilbys samlet som rimeligste programpakke i et betalings-tv-tilbud. Også kalt grunnpakke. bit (b) Målenhet for den minste informasjonsmengden innenfor elektronisk databehandling. Bit per sekund er et mål for hastigheten som bit-overføringen skjer med, angis vanligvis med bit/s, men noen skriver også bps. Bredbånd En fellesbetegnelse for ekomnett som har stor overføringskapasitet og dermed gir høy overføringshastighet. Det har vært vanlig å bruke bredbånd om nett med båndbredde over 2 Mbit/s. Staten trekker foreløpig grensen ned til 0,7 Mbit/s. Kringkasting (Broadcasting) Utsending av tale, musikk, bilder og liknende, med radiobølger eller over tråd fra én leverandør, ment til å mottas direkte og samtidig av allmennheten. Kringkaster er en aktør som driver med kringkasting. En kringkaster kan også være innholdsprodusent. Som NRK og TV2. CAM Conditional Access Module – modul som konverterer mellom det åpne krypteringsgrensesnittet definert av DVB og et proprietært grensesnitt definert av en smartkortoperatør. Dekryptering Teknikk som gjør at informasjon som er gjort uleselig for uvedkommende ved kryptering, er leselig for dem som har "nøkkelen" som trengs for å gjøre informasjonen lesbar. side 26 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011 Notat Digital En digital sending benytter en datastrøm hvor signalene er kodet ved hjelp av kombinasjoner av 0- og 1-tall. DVB Digital video broadcasting (DVB). Teknologi og internasjonal standard for digital utsending og mottaking av fjernsyn. Det fins flere tilpassede versjoner av standarden, for ulike formidlingsmåter og ulike typer mottaksutstyr: 1) DVB-T (T = terrestrial) digital kringkasting i bakkesendernett (tradisjonell antenne) 2) DVB-S (S = satellite) digital satellittkringkasting (parabolantenne) 3) DVB-C (C = cable) digital kringkasting i kabel-tv-nett 4) DVB-H (H = handheld) digital kringkasting til håndholdte apparater (f.eks. mobiltelefoner, portable tv-apparater) Ekom Elektronisk kommunikasjon. Overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel i et system for signaltransport (ekomnett) Kryptering Teknikk som gjennom ”omstokking” (vha. algoritmer) av informasjon gjør den uleselig for uvedkommende som ikke har "nøkkelen" som behøves for å gjøre den lesbar, dvs. dekryptere den. EPG Electronic Program Guide viser på tv-skjermen en oversikt over de kanaler, programmer og datatjenester, som finnes på en digital plattform. DOCSIS Data Over Cable Service Interface Specification. Standard for CMTS (Cabel Modem Termination System) og kabelmodem, opprinnelig amerikansk. Europeisk utgave kalles EuroDocsis. FttX Fiber to the (X). Samlebetegnelse for fremføring av fiberkabler. FttH = (FiberToTheHome), FttB = (FiberToTheBuilding), FttC (FiberToTheCurb), etc. HD ready High Definition Ready. En veiledende merking av flatskjermer, anbefalt av den europeiske bransjeorganisasjonen EICTA (European information and communications technology industry association). Merkingen garanterer at skjermen kan vise høyoppløsnings-tv ved tilkopling til en HDTV-boks. HDMI Standard for tapsfri, digital overføring av lyd og bilde. HDTV High Definition Television – fjernsyn med meget høy bildekvalitet sammenlignet med gårsdagens analoge PAL-standard. HFC Hybrid fiber coax. En type nettverk (CATV) som består av både fiberkabler og koaksialkabler. Ved å bygge i HFC-struktur kan kabel-tv-selskapene overføre store datamengder. (GigaBit) Hz Hertz. Måleenhet for frekvens. En hertz (Hz) svarer til én bølgesyklus pr. sekund. MHz = 1 000 000 Hz. Oppkalt etter den tyske fysiker Heinrich Rudolf Hertz (1857 – 94), som var den første som frembrakte elektromagnetiske bølger og påviste, at de utbredte seg med lysets hastighet. IP Internet Protocol – pakkesvitsjet overføringsprotokoll. Bredbånds-TV Transmisjon av bilder eller tjenester (datacast) via Internett, som kan mottas på PCer, mobiltelefoner og andre digitale enheter. MPEG Moving Pictures Expert Group, som har sikret en internasjonal ISO/ITU-standard for komprimering av video. Det er forskjellige nivåer av MPEG-komprimering, som kjennetegnes på vedhengt tall - f.eks. MPEG-2 og MPEG-4 PAL Phase Alternating Line – europeisk standard for overføring av analogt fargefjernsyn. Nå lite i bruk. PPV Pay Per View – betaling for et enkelt program. PVR (DVR) Personal Video Recorder. Dekoder som har innebygd harddisk. Denne kan brukes på samme måte som en VHS-spiller eller DVD-opptaker. Med en dekoder med opptaksmulighet kan du ta opp programmer du vil se senere, og du kan når som helst pause enhver tv-sending og se videre når det passer deg. SCART Kontaktstandard benyttet for tv- og videoutstyr, også kalt ”Euro-kontakt”. Leverer analogsignaler til TV-apparatet. SDTV Standard Definition Television – fjernsyn med billedkvalitet tilsvarende dagens analoge PAL-standard. VOD Video-on-demand. Et system som gjør det mulig individuelt, når som helst og mot betaling å bestille det programmet man ønsker å se, fra et utvalg programmer. 16:9-format Har nå erstattet det gamle fjernsynsformatet 4:3. xDSL Samlebetegnelse på de ulike standarder for digital transmisjon på abonnentlinjer. (DSL = Digital Subscriber Line) ADSL er foreløpig mest utbredt av denne familien, men VDSL kommer nå i samband med såkalt ”superbredbånd”. side 27 © OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
© Copyright 2024