1. No category

Notat
Hallagerbakken Brl
– Infrastruktur og tjenester innenfor
bredbånd & TV-tjenester
Innhold
1
GENERELT OM BOLIGSELSKAPENES INFRASTRUKTUR
2
TEKNOLOGIALTERNATIVER – TV
2.1 Digital-tv – dagens typiske tjenester
2.2 Aktører i TV-markedet
2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger
2.4 Referanser for saklig informasjon
3
TEKNOLOGIALTERNATIVER - BREDBÅND
3.1 Typiske bredbåndsteknologier
3.2 Referanser for saklig informasjon
4
TEKNOLOGIALTERNATIVER - TELEFONI
5
AKTØRER / TILBYDERE
6
LØSNINGSMODELLER I PRAKSIS
7
DAGENS LØSNINGER VIA MULTINETT
7.1 Offentlig eller privat nett – hva med Multinett?
7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett
7.3 Alternativer til Multinett for drift og signalformidling
8
NEDLEGGING AV BOLIGSELSKAPETS NETT
– BEBOERNE HENVISES TIL Å BESTILLE SINE ELEKTRONISKE TJENESTER SELV
9
VIKTIGE ELEMENTER I KRAVSPESIFIKASJON FOR ANBUD
10
VEDLEGG
10.1 Eksempel på frekvensbruk i koaksialkabel
10.2 Terminologiliste og forkortelser
side 1
Notat
Om notatet
Notatet er skrevet for Hallagerbakken BRL med det formål å gi et kort,
oversiktsbilde av teknologier som er aktuelle dersom styret/borettslaget vil
vurdere løsninger for TV og bredbåndstjenester. Dokumentet presenterer
EUs modell for teknologikonvergens og det amerikanske kabel-TV-forbundets modell for markedskonvergens, to verktøy som vil hjelpe boligselskaper til å forstå sin egen rolle og handlingsrom. Målsettingen er å gi en helhetlig oversikt, og det vil derfor være detaljer og enkeltspørsmål som ikke
besvares direkte her. Eksemplene vil naturligvis også være tidsbestemte,
spesielt fordi teknologiene og forretningsmodellene utvikles i høyt tempo.
Notatet er en del av vurderingsgrunnlaget for proaktivt å forholde seg til
Multinett, som er et selskap borettslaget er deleier i og kunde av per i dag,
og for eventuelt å vurdere andre løsninger i framtiden. Den beskrivelse som
gis av Multinett er ikke nødvendigvis komplett da den baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon.
Notatet er skrevet av Nils O. Stennes i OBOS, oktober 2011. Hallagerbakken
BRL har ingen kommersielle eller andre interesser i noen av selskapene
nevnt i notatet, dersom ikke dette er eksplisitt uttrykt. OBOS har samarbeidsavtaler med Get. Borettslag som er medlem i OBOS har mulighet for å
benytte rabattavtaler inngått mellom NBBL og Telenor.
Hallagerbakken borettslag har rett til å bruke innholdet – både internt i
boligselskapet, og eksternt mot selskaper som borettslaget samarbeider
med gjennom fellesdriften på Holmlia. Annen bruk av innholdet må ikke
være i strid med åndsverkloven eller i strid med fotografiloven, og krever
skriftlig samtykke fra OBOS og forfatteren Nils Ove Stennes.
Nils Ove Stennes er bredbåndsrådgiver i OBOS. Har bla. bakgrunn fra Post- og teletilsynet med regulering av kabel-TV, digital-TV og bredbåndsnett 1988-2007. Deltok i organiseringen av norsk Digitalforum i 2005. Medlem i det amerikanske kabel-TV-forbundet, SCTE.
side 2
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
1 Generelt om boligselskapenes infrastruktur
På samme måte som landets innbyggere, må norske boligselskaper håndtere det faktumet at vi for lengst har gått inn i informasjonssamfunnet.
Ekom (elektronisk kommunikasjon) er det viktigste virkemidlet i denne
endringen, og blir vurdert av EU som en sentral driver for europeisk økonomisk vekst og jobbskaping i de kommende årene. Strategien Ny digital
agenda1 er lansert med et høyt politisk ambisjonsnivå, i Europa – og for
Norge. Gjeldende norsk lovgiving har allerede lagt til rette for et samfunn
basert på elektronisk kommunikasjon.
Denne situasjonen legger et betydelig ansvar på boligselskapene som
faktisk eier, driver og utvikler en stor andel av de kabelbaserte norske
aksessnettene. Aksessnettenes samfunnsviktige rolle ligger i at det er
denne delen av det nasjonale nettet som formidler ekomtjenestene ut til
sluttbrukerne.
Ekomtjeneste omfatter bla. tradisjonell telefoni, kabel-TV, kringkasting,
bredbånd (internett), med mer. Disse tjenestene er nå i all hovedsak blitt
digitale, og kan derfor formidles parallelt via mange teknologier og infrastrukturer, jf. illustrasjonen i figuren under.
1
www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Ny-digital-agenda-for-Europa--og-for-Norge
side 3
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
2 Teknologialternativer – TV
Med digitalovergangen og den nylige slukkingen av de analoge fjernsynssenderne, er det lagt til rette for en tilsvarende utvikling for TV som
telefoni gjennomgikk på 1980-tallet. Digitalt signalformat gjør det enkelt å
tilpasse TV til de fleste overføringsnett, og vi ser derfor at TV nå også
etablerer seg i mobilnettene. Det vil dessuten bli mulig å gå over fra de
faste kanalbaserte overføringene som kabel-TV-selskapene tilbyr, til
svitsjet TV-teknologi der nettene kun overfører det innholdet som sluttbrukeren til enhver tid velger, og det er en langt mer kostnadseffektiv
bruk av infrastrukturen. Faste kanaler tar nødvendigvis mesteparten av
kapasiteten i aksessnettet som boligselskapet eier. Konturene av framtidas bredbåndsbaserte TV ser vi allerede i de relativt primitive løsningene
som tilbys på Internett.
I boligselskaper startet TV-distribusjon med fellesantenneløsninger for
NRK og nabolandskanaler på 1950/1960-tallet. Senere førte avmonopolisering til at nye aktører kom inn på markedet med TV-formidling via kabel
eller satellitt. I den digitale verden vi nå er gått over til, kan det oppnås
betydelig effektivisering av kapasitetsbruken ved også å bruke svitsjet
overføringsteknologi for TV i nettene. Det finnes flere aktører som tilbyr
slike løsninger, bla. via fibernett eller via kobbernettet (xDSL).
2.1 Digital-TV – dagens typiske tjenester
Digital-TV krever at mottakeren enten har en innebygget digtalmottaker,
eller at det benyttes en ekstern digitalboks. For at den digitale bilde- og
lydkvaliteten skal kunne komme til nytte i mottakeren, må denne kunne
koples til TV-skjermen og evt. lydanlegget via HDMI. Dette gjelder både
for standard digital-TV og for høyoppløselig digital-TV (HDTV). Get tilbyr
fremdeles bokser uten dette viktige grensesnittet, men forsvarer tilbudet
med at denne boksen har opptaksmulighet. Mottakere som er sertifisert
for HDTV vil være merket i samsvar med merkeordningen som EU har
lansert, jf. to av de viktigste:
Vanlig HDTV:
Super-HDTV:
Digital-TV er i sin grunntjeneste lik analog-TV; en overføring av enkeltkanaler og kanalpakker med tekst-TV bygget oppå dette. Det digitale signalformatet gir imidlertid muligheter for en rekke nye tilknyttede tjenester,
og tilbyderne har spesielt store forventninger til utvikling av interaktive
tjenester. Listen nedenfor viser eksempler på typiske tjenester som kan
utvikles og tilbys:

Elektronisk programguide (EPG). Veileder seeren i kanal- og program-tilbudet. EU har vært bekymret for at EPG uten åpne programmeringsgrensesnitt, kunne brukes til å lukke inne brukerne – såkalte
side 4
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Walled Gardens. Selv om direktivene klart peker på regulering av EPG,
har myndighetene likevel avstått fra å gripe inn. Det har vært flere
EPG-løsninger i digitalboksen fra kabelselskaper og andre, som er dårlig tilpasset sluttbrukers behov. Dette gjelder eksempelvis for basisboksen fra Get der sluttbrukeren har liten mulighet til å lage sin egen
programliste. Nå blir imidlertid dette brukergrensesnittet i større grad
utviklet av produsenter av TV-apparater som gir langt bedre brukervennlighet, jf. nærmere om Smart-TV nedenfor.

Super tekst-TV. Forbedret tekst-TV med bilder og grafikk som tilsvarer hva som oppleves når man bruker internett via PC. Tjenesten kan
også formidle lyd og video slik at man eksempelvis får fotballresultater
samtidig som man ser kampen.

Tilleggsinformasjon til programmene. Seeren kan søke omfattende
informasjon i tilknytning til programmet.

Elektronisk spill. Et bredt spekter av spill vil kunne tilbys. Slike
tjenester regnes som kritiske for å kunne dekke interessene og behovene hos barn og unge.

Interaktive responstjenester. Seerne får mulighet til å gi respons til
programmene.

e-handel. Bestille varer og tjenester fra sofakroken.

Sendinger i bredskjermformat (16:9). EU har stilt krav om at
sendinger i bredskjermsformat skal føres uendret fram til forbrukerne,
noe som også blir vurdert som et viktig ledd i prosessen med å innføre
digital-TV.

Utallige radiokanaler

Høykvalitetslyd og flere lydkanaler

Internett-tilgang. Seeren kan gjøre oppslag i Internett via fjernkontrollen.
Digital opptaker
Kabel-TV og satellitt-TV har allerede hatt suksess med å erstatte den
gamle VHS-spilleren med digitalbokser som har innebygget opptaker.
Disse blir gjerne omtalt som PVR eller DVR. De digitale opptakerne gir
muligheter for å styre TV-tittingen til tidspunkter man velger selv, og
enkelte har en løpende opptaksfunksjon slik at man kan spole tilbake og
se det man gikk glipp av. Til forskjell fra VHS-spilleren, har imidlertid
digitale opptakere normalt en tilgangskontroll som gjør at signalleverandøren og/eller filmselskapene kan slette innholdet i arkivet hos den enkelte abonnenten når rettigheten til å se og oppbevare opptaket går ut.
side 5
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Nå begynner slike opptakere også å bli levert i TV-apparater som har
innebygget kortplass for styring av brukerens rettigheter til å se betal-TVkanaler og digitalopptak. Disse produktplattformene kalles gjerne SmartTV, og kan komme til å fortrenge digitalboksene som kabel-TV- og satellitt-selskapene frem til nå utviklet og benyttet for å levere tjenestene.
2.2 Aktører i TV-markedet
Endringene som boligselskapene har opplevd med sine egne nett de siste
tre tiårene er et resultat av den såkalte konvergensen. Telekommunikasjon,
kringkasting og databransjen var opprinnelig hermetisk innestengte markeder gjennom statlig monopolstyring, og utviklet sin teknologi nærmest
uavhengig av hverandre. Fram til 1996 gjaldt eksempelvis norsk lovforbud
mot at kabel-TV-nett overførte telefoni. Figuren under illustrerer dette.
side 6
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Politisk innsats i USA og EU har fjernet lovmonopolene, og fremveksten av
digital teknologi har i praksis opphevet de tekniske barrierene mellom de
gamle monopolmarkedene. Figuren over illustrerer også at IP (Internet
Protocol) forutsettes å bli den samlende teknologiske faktoren som skaper
broen mellom de gamle monopolene. De siste restene av det norske
telemonopolet ble opphevet i 1998, men kringkastingsreguleringen er
fremdeles ikke helt fri fra dette. To eksempler på dette er kulturmyndighetenes krav til kanalvalg i kabel-TV-nettene, og den lisensbaserte finansieringsmodellen for NRK. Det samlede markedet for elektronisk kommunikasjon er dessuten preget av aktører med stor markedsdominans. I
særklasse gjelder dette Telenor, men det er heller ikke særlig tvil om at
Get og Canal Digital opptrer som et duopol innenfor norsk kabel-TV. Det
samme finner vi mellom Viasat og Canal Digital på satellitt-TV.
Aktørene i dette markedet har altså hatt svært forskjellige utgangspunkt
og teknologipreferanser. De opplever nå at de gamle monopoltjenestene
sprer seg fritt i alle slags nett, og må utvikle konkurransedyktige tjenester
og produkter for å kunne overleve når markedet blir åpnet. Utfordringen
for boligselskapene er at aktørene i dette konvergerte markedet har svært
ujevn kompetanse, og at markedsføringen av samme tjeneste fra selskaper med ulikt utgangspunkt ikke nødvendigvis betyr at tjenestene oppleves som likeverdig hos sluttbrukere. TV levert av et selskap med kringside 7
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
kastingsbakgrunn kan ha betydelig ulik kvalitet enn TV levert av et selskap med telefonibakgrunn.
De tunge aktørene har nå adoptert de fleste teknologiretningene, og kan
tilby løsninger innenfor de fleste genrer. Figuren i begynnelsen av dette
notatet fremstiller alle aksessteknologiene, og disse kan grovinndeles på
følgende måte – basert på de opprinnelige monopolene de ble utviklet av:
Telefoni & datanett – først og fremst kobberbasert toveis teknologi
innenfor xDSL-familien og innenfor Ethernet. Kobberaksess blir trolig
erstattet av fiberaksess.
Mobilbransjen er i utgangspunktet telefoni utviklet for trådløs overføring
over bakkenett (GSM, 3G, 4G, etc.), men kan også være satellittbasert.
Kringkasting – bakkenett og/eller satellittbasert som i hovedsak er enveis
kanalbasert teknologi (DVB-T).
Kabel-TV er kringkasting i kabel. Radiosignalet overføres her i koaksialkabel, enveis kanalbasert teknologi som beslaglegger mesteparten av
frekvensressursene i kabelen. DOCSIS2 er kabelselskapenes bredbåndsteknologi, som først og fremst er utviklet for å kunne konkurrere med
teleselskapenes xDSL-teknologi. DOCSIS overføres i noen få smale frekvensnisjer mellom TV-kanalene. Ethernet er godt egnet som bredbåndsteknologi koaksialkabel, men dette forutsetter at kabelens frekvensressurser frigjøres fra dagens faste TV-kanaler.
De gamle teknoligipreferansene har hittil gjort at aktører som vil levere til
boligselskapene gjerne tar initiativ til å bytte ut eksisterende nett med
”sin” teknologi.
TV-distribusjon med xDSL eller Ethernet-basert teknologi. Disse selskapene
leverer via kobbernettet, eller vil inn hos boligselskapet med nytt kobbernett (CAT5/CAT6) eller fiberkabel. Eksempler er NextGenTel, Homebase,
fiberaktører Altibox-systemet (Lyse), og aktører som samarbeider i Bynettkonseptet. De aller fleste fiberaktørene er eiet av kraftaktører eller andre
offentlige enheter (kommune, fylkeskommune ol).
TV-distribusjon via bakkenett eller satellitt. Det norske bakkenettet drives
av NTV og brukes til overføring av NRK, TV2 og lokal-TV. Riks-TV er markedsapparatet og leverer kanalpakker på lik linje med satellitt-TV. Felles
for disse aktørene er at eneboliger eller boligselskaper må ha en antenne
for å motta signalet. Digitalboksen er i prinsippet lik, bortsett fra selve
mottakerdelen. Satelittmarkedet er delt mellom Viasat og Canal Digital.
TV-distribusjon via kabel-TV. Kabel-TV vokste som nevnt fram i skyggen av
telemonopolet, og er basert på kablet overføring av de samme signalene
2
http://docsis.org
side 8
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
som kringkasterne i bakkenettet sender ut. Koaksialkabelen passer fint til å
overføre radio- og TV-signaler, og inneholder i de fleste kabel-TV-nett
samme frekvenser som man finner i lufta. Den vanlige båndbredden som
benyttes er 5 MHz – 1.000 MHz, og det er bare en liten del av kabelens
teoretiske grense. Dette gir likevel signaloperatøren en svært romslig
kapasitet for å overføring av radio- og TV-kanaler. Kabel-TV-selskapene
har vært fokusert på koaksialkabel, men utviklet med tiden hybrid teknologi (HFC). HFC brukes nå i alle store kabel-TV-nett, også hos Multinett. Der
forholdene ligger til rette kan fiberkabel overføre signalet langt inn i aksessnettet. Dette markedet domineres sterkt av Get og Canal Digital, men
det finnes fremdeles en hærskare av små/lokalt baserte kabel-TV-nett og
brukereide nett.
TV-distribusjon via Mobilnett: Tilbudet som utvikles av mobilaktørene er
rettet mot enkeltpersoner, eller grupper som er på reise. På noe lengre
sikt kan utviklingen av bredbåndsteknologien i mobilnettene også gjøre
disse til naturlige leverandører til boligselskaper.
2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger
Når det gjelder aktører som tilbyr TV, vil naturligvis selskaper som har
finslipt den teknologiske plattformen sin og tilbudt tjenestene over lang
tid, kunne ha mer stabile leveranser enn selskaper som prøver seg med å
tilby TV via ny teknologi med fare for barnesykdommer.
Satellitt-TV, Kabel-TV, og bakkenettet tilhører den første gruppen. Disse
har riktignok migrert til digitalt signalformat i løpet av det siste tiåret,
men denne endringen har vært relativt marginal fordi de ikke sluttet med
å levere via faste kanalstrømmer i nettet. Faste kanaler kan sammenliknes med det gamle telefonisystemet der det ble satt opp en fast forbindelse mellom telefonene. I dagens telefoninett blir samtalene pakket sammen på samme måte som øvrig datatrafikk, og dermed kan transportnettene effektiviseres optimalt – noe som har bidratt til sterkt reduserte
telefonipriser. Spesielt i kabel-TV-bransjen diskuteres det sterkt hvor
lenge de kan utsette effektiviseringen i sin teknologiplattform. Satellitt- og
bakkenett har en utfordring ettersom retursignallering ikke er utviklet i
disse nettene.
Nye tilbydere som tilbyr TV via svitsjet teknologi, har en ulempe ettersom
dette i en periode vil være upløyd mark. Aktører som for eksempel NextGenTel startet slike forsøk over ADSL på slutten av 1990-tallet. De klarte
da knapt å overføre en TV-kanal med standardoppløsning i noenlunde
VHS-kvalitet. En HDTV-kanal ville vært fullstendig umulig å overføre på
det tidspunktet. Utvikling av bredbåndstjenster med langt større transporthastighet, og ikke minst forbedring av komprimeringsteknologien som
brukes til digital-TV, har nå lagt til rette for svitsjet TV-distribusjon, og vi
aner konturene av bredbånds-TV-teknologien.
side 9
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
2.3.1 Utvikling mot bredbånds-TV – ubegrenset antall TV-kanaler
På litt lengre sikt er den teknologiske retningen utvilsomt pakkesvitsjet
TV-distribusjon. Her mottar sluttbrukeren til enhver tid bare noen få
aktive TV-strømmer over sin aksessforbindelse. Denne måten å bruke
infrastrukturen på er naturligvis mer effektiv enn dagens ”sløseri” med
faste kanaler som er arven fra kringkastingsteknologien. Svitsjet TVdistribusjon vil kunne gi betydelige kostnadsreduksjoner – slik som vi
allerede har opplevd på telefoniområdet.
Med svitsjet TV-distribusjon vil også antallet kanaler som kan overføres
være nærmest uendelig. Dette løser boligselskapenes utfordringer i samband med ønske fra innvandrere om å distribuere kanaler fra hjemlandet.
I bredbånds-TV vil tilgangen til slikt innhold i første rekke være styrt av
beboerens rettigheter til å motta slike TV-kanaler, og ikke av tekniske
begrensninger i nettet.
2.3.2 Bredbånds-TV gir nye forretningsmodeller
Ett element som har bremset utviklingen mot bredbånds-TV er innholdseiernes skepsis til denne teknologien. Usikkerheten skyldtes først og fremst
usikkerhet hos rettighetshaverne om svitsjet overføring av filmer og annet
video-innhold kunne føre til samme ulovlige piratdistribusjon som musikkbransjen har opplevd. Nå er imidlertid tilgangskontrollsystemer for bredbånds-TV såpass modnet at innholdseierne først og fremst ser muligheten
til mer effektiv distribusjon gjennom nedkorting av verdikjedene i de gamle
distribusjonsformene.
Figuren nedenfor viser både overgangen fra de gamle monopolmarkedene, og nedkorting av verdikjeder ved hjelp av nye distribusjonsformer.
Legg merke til at aksessdelen her omtales som bredbånd, og at innholdet
overføres til den aksessformen som er mest hensiktsmessig. Kostnadseffektivitet vil trolig bli det viktigste kriteriet for valg av aksessteknologi i de
nye verdikjedene.
side 10
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
2.3.3 Proprietær teknologi hindrer interoperabilitet
Ett felles trekk for aktørene som har sitt utspring fra kringkasting, er at de
ser ut til å ha en forkjærlighet for proprietær teknologi. Det betyr at
digitalboksen fra ett kabel-TV-selskap ikke kan brukes til mottak av signalene fra et annet, samt at digitalbokser fra kabel-TV ikke kan brukes til
mottak av signaler fra satellitt-TV eller bakkenett. Dette kan trolig forklares med at selskapene henger igjen i strategier fra monopoltiden, og bruk
av ikke-kompatible bokser mellom selskapene vil kunne være en måte å
låse kundene inne for å styrke monopolstillingen.
En monopolist ønsker vanligvis ikke at konkurrentenes
tilbud skal kunne mottas via sine løsninger
Manglende standardisering eller interoperabilitet3 gjelder ikke bare digitalboksen, men også måten aksessnett bygges. Dette kan eksempelvis bety
at veggkontakter må byttes i alle leilighetene hvis boligselskapet velger å
bytte leverandør, noe som har vært tilfelle med veggkontakten som Canal
Digital har brukt. Som nevnt over har Get valgt å markedsføre en digitalboks som ikke følger felleseuropeisk standard med HDMI-grensesnitt, og
denne Get-boksen uten HDMI er vanligvis basisboks i leveranser til boligselskaper. Resultatet er at nye TV-apparater ikke får digitalt signal via
boksens SCART-kontakt. Dette kan gi dårligere bildekvalitet – spesielt på
3
Interoperabilitet er evnen til to eller flere nettverk, systemer, enheter, programmer eller komponenter
– for å utveksle informasjon seg imellom og for å bruke informasjonen som utveksles.
side 11
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
store skjermer, og ikke minst krøll for å oppnå Dolby 5.1 lyd. Mot et
pristillegg kan basisboksen oppgraderes til andre Get-bokser med HDMI.
Et annet klassisk eksempel er satellittmottakerne til Viasat og Canal Digital
der tilgangskontrollen er utformet slik at den ikke kan skiftes ut med konkurrentens, og dermed må hele boksen byttes ved skifte av leverandør.
2.3.4 Kan Smart-TV ordne interoperabilitet?
Produsenter av TV-apparater har nylig begynt å ta
tak i problemet med proprietære standarder med sin
utvikling av Smart-TV-plattformer4. Ettersom standisering er svakt utviklet hos mange signalleverandører, kompenseres dette ved at Smart-TV utstyres
med mange alternative grensesnitt og med tilpasningsmoduler slik at de fleste signalvarianter kan
mates inn. Dette inkluderer også teknologier for
tilgangskontroll, slik at digitalboksen fra eksempelvis et kabel-TV-selskap
kan bli overflødig, og signalet blir koblet rett fra veggkontakten til SmartTV-apparatet. Det er nylig presentert et samarbeid mellom Samsung og
Canal Digital som viser en elegant og svært brukervennlig løsning.
Smart-TV er en betydelig videreutvikling der TV-tjenestene blant annet
kombineres med tjenester via internett. Plattformene utvikles også for å
spille sammen med mobilnett og trådløst hjemmenett (Wifi). Dette gir en ny
fleksibilitet der beboeren blant annet kan ta med seg TV-opplevelsen rundt i
boligen. Denne sluttbrukerteknologien kan på grunn av sin fleksible grensesnitt, komme til å gi boligselskapene langt større handlingsrom i anvendelse
av egen infrastruktur.
2.4 Referanser for saklig informasjon
www.npt.no
velg Digital-TV under fanen Tjenester
www.digitaltvinorge.no
www.hdtvforum.nu
svensk bransjeforum for saklig informasjon om HDTV
www.digitaleurope.org
4
(Medietilsynet)
europeisk bransjeforum støttet av EU
www.lg.com/no/smarttv/index.jsp
www.samsung.com/no/consumer/tv-home-theatre/tv/index.idx?pagetype=type_p2
side 12
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
3 Teknologialternativer - bredbånd
Bredbånd er i aller høyeste grad ekom og utvikles for de fleste infrastrukturer, jf. diskusjonen om konvergens i del 2 om TV-teknologier. Aktuelle
aksessformer er følgelig de samme, se figuren med oversikten over disse
under del 1.
Merk at termen ”bredbånd” både er knyttet til nett-teknologi, men også
benyttes synonymt med tilgang til internett. Bredbåndstjenester er følgelig
tjenester basert på internettprotokollen (IP).
Leveranser til sluttbruker med aksessnett bygget av fiberkabel eller koaksialkabel, har en teoretisk bredbåndskapasitet som er svært overlegen
andre aksessformer. Den tradisjonelle kobberkabelen som ble utviklet og
bygget ut av televerkene for telefoni, utvikles nå mot sin teoretiske ytegrense, og kan trolig ende opp med å klare noen hundre Mbit/s. Kobberkabel er også utviklet til såkalte kategorikabler, jf. CAT5 og CAT6, men
disse får relativt kort fysisk rekkevidde ved høye hastigheter. Samme
utvikling av kraftigere bredbånd skjer i mobilnettene, men her er kapasitetsgrensene først og fremst styrt av tilgang på frekvenser. Hos mobilselskapene tilbys for tiden såkalt ”superbredbånd” med oppgitt hastighet 110 Mbit/s.
Sett på bakgrunn av at det fremdeles oppnås sterkere komprimering av
digital-TV-signalet, betyr dette at bredbånds-TV nå kan overføres i de
fleste bredbåndsteknologier. Utviklingen av stadig høyere bildekvalitet, bla.
tredimensjonal TV (3D), øker på sin side kravet til stor båndbredde, og
derfor vil trolig ikke de mest kapasitetskrevende tjenestene kunne overføres i alle bredbåndsnett. Det er derfor svært lite sannsynlig at kablet infrastruktur i boligselskapene kan erstattes fullt ut med mobilt bredbånd.
3.1 Typiske bredbåndsteknologier
Ulike leverandører tilbyr ulike typer bredbånd, fra ADSL, som blir overført
i gamle kobbernettet, til fiberkabel som nå begynner å bli lagt fram til
stadig flere sluttbrukere. Vanlige tilbud til forbrukere er 500 – 20 000
side 13
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
kbit/s (0,5 - 20 Mbit/s) kapasitet fram til brukeren og 128 - 1000 kbit/s
(0,128 - 1 Mbit/s) fra brukeren.
Boligselskapenes egen infrastruktur er i all hovedsak kabel-TV-nett eller
fibernett. Kobbernettet i boligene eies av Telenor gjennom Stortingets
vedtak i forbindelse med privatiseringen av Televerket. I tillegg vil naturligvis mobilt bredbånd ha dekning i de fleste boliger, men denne aksessformen er lite aktuell for boligselskapene. I det følgende diskuteres kablet
aksess.
Kobberaksess
xDSL-familien utvikles nå mot kobberkabelens fysiske kapasitetsgrense.
Det er lite trolig at xDSL kan komme særlig over 100 Mbit/s til hver bruker. Telenor tilbyr eksempelvis nå asymmetrisk ”superbredbånd” over
kobber med 40/10 Mbit/s, og NextGenTels ”superbredbånd” er 40/20
Mbit/s. CAT5 og CAT6 er en videreutvikling av kobberkabelen, og kan
oppnå langt høyere hastigheter over relativt korte kabelstrekk. Kobberkablenes teoretiske kapasitetsgrenser ligger likevel langt under både koaksog fiberkabelens.
Koaksaksess
Boligselskapets kabel-TV-nett har i all hovedsak vært brukt til overføring
av faste TV-kanaler. Restkapasiteten kan som nevnt over brukes til bredbånd, og både Get og Canal Digital har i mange år levert bredbånd basert
på standarden DOCSIS. Dette er bredbåndsteknologi som er utviklet for å
konkurrere med xDSL som ble utviklet for kobbernettene. Så lenge koaksialkabel for tiden ”misbrukes” til faste kanaler, vil imidlertid ikke den
virkelig store bredbåndsmuligheten kunne tas i bruk i boligselskapets
kabel-TV-nett. Når dette er sagt, må det likevel ikke glemmes at DOCSIS
uten problemer kan konkurrere ut alle hastigheter som utvikles i xDSLfamilien. Gets ”superbredbånd” via DOCSIS er for tiden 200/200 Mbit/s,
og Canal Digital tilbyr ”gigabredbånd” 100/2,5 Mbit/s.
InCoax er et svensk selskap som markedsfører alternativ bruk av koaksialkabelen slik at den oppnår gigabit-hastigheter med GoCA-system (Gigabit over Coax Access). Selskapet er nå i ferd med å etablere seg i Norge.
Fiberaksess
Boligselskaper som har fibernett fram til sluttbruker, har i prinsippet ikke
tekniske hindringer for svært høye bredbåndshastigheter. Vikenfiber tilbyr
nå 100/100 Mbit/s. Her må det understrekes at fiberens overlegne hastigheter krever at fiber føres helt inn til sluttbrukeren. ”Fiberaksess” via
kobberkabel i en eller annen form, vil bli begrenset av kobberkabelen.
Mikset aksess i framtiden
Hvis vi prøver å titte litt framover i tid, vil trolig boligselskapenes beboere
ha mange alternative bredbåndsleveranser i bruk samtidig. Mobiltelefoner
og nettbrett vil kommunisere via mobilnett og/eller trådløst hjemmenett,
side 14
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
og disse samspiller integrert med Smart-TV-plattformen, som trolig er
koblet via boligselskapets kabelbaserte bredbåndsleveranse.
3.2 Referanser for saklig informasjon
www.npt.no
velg Bredbånd under fanen Tjenester
ikt-norge.no
se bla. Ipv6 og Ethernet under Bransjeforum
www.bredbandivarldsklass.se
svensk offentlig bredbåndsutvalg
4 Teknologialternativer - telefoni
I samband med opphevelsen av telemonopolene rett før år 2000 ble det
spådd at telefoni vil bli en overlagret, ikke betalbar tjeneste som er naturlig integrert i andre og mer komplekse elektroniske tjenester. Utenom
lydtransport, er en samtale er i bunn og grunn ingen tjeneste som kan
produseres av andre enn de som samtaler med hverandre.
I framtiden vil lydkontakt med andre mennesker man har virtuell omgang
med bli en del av samspillet via nettet. Fremveksten av sosiale medier
som Facebook viser tydelig denne trenden. Smart-TV-plattformen til bla.
Samsung har allerede integrert Skype, slik at ved behov kan samtaler til
andre om en film eller et nyhetsinnslag man sitter og ser på, lett åpnes i
TV-ruten.
Dagens produksjon av taletelefoni hos Telenor og andre tilbydere er i
realiteten allerede bredbåndstelefoni (IP) fra kjernen i stamnettene og
langt ut mot sluttbrukeren. Dette er først og fremst gjort for å effektivisere bruken av telenettene. Av hensyn til etternølere, som tvilholder på fasttelefonen sin, konverterer Telenor og de andre tilbyderne taletrafikken i
siste ledd i abonnentnettet. På denne måten synes tilsynelatende gamle
telefoner å fungere som før hos sluttbrukere med fasttelefon.
Alle samtaler blir konvertert til IP i dagens telenett
– også de som skjer fra en fasttelefon
side 15
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Overføring av alarmtjenester har vært regnet som sikrere via tradisjonell
kobberbasert telefoniforbindelse. Dette handler i første rekke om at kobberforbindelsen sørger for strømforsyning til utstyret i boligen5. Dette kan
imidlertid løses ved at brukeren har egen batteribackup i boligen for sitt
brukerutstyr (modem, rutere, etc.). Leverandører som er i franchise med
Lyse, tilbyr bla. alarmtjenester via fibernett, og her inngår batteribackup
som en naturlig del av tjenesten.
Om kort tid vil det trolig være vanlig at boligselskapene forhandler ”gratis”
taletjenester via fastnett som et naturlig biprodukt i bredbåndsleveransen.
I mobilnettene er taletrafikken allerede blitt priset slik at mange sluttbrukere i praksis ikke betaler noen ting for en moderat bruk av samtaler og sms.
De fleste leverandører kan skreddersy kostnadseffektive løsninger for
telefoni via bredbåndsleveransen til boligselskapet. Dette behovet vil
imidlertid reduseres betydelig de nærmeste tiårene, og erstattes av en
yngre populasjon beboere som kun benytter mobil taletelefoni eller har
samtaler via bredbåndstjenester.
5 Aktører / tilbydere
Post- og teletilsynet (PT) registrerer tilbydere av offentlig ekomnett og
offentlig teletjenester. Listen lastes ned fra www.npt.no (se tilbyderoversikt under Teletjenester i fanen Tjenester). Leverandører som ikke er
registrert her bør boligselskapene generelt være skeptisk til å inngå
avtaler med. Alternativt må det innhentes relevante referanser.
MERK: Multinett på Holmlia er ikke på denne listen, noe som trolig skyldes at selskapet hovedsakelig leverer til sine eiere. Det kan stilles spørsmål ved om virksomheten
likevel bør vurderes som registreringspliktig offentlig tilbyder – spesielt på grunn av
leveranseomfanget.
PT autoriserer dessuten selskaper som tilbyr installasjonstjenester. Listene over dette finnes på www.npt.no (se Installatør under Ekomnett i
fanen Infrastruktur). Autorisasjonsområdene er teleinstallatør, radioinstallatør og kabel-TV-installatør.
Utenom disse kildene, finnes en mengde mer eller mindre døgnfluepregede selskaper som tilbyr tjenester innenfor TV og bredbånd. Som nevnt er
det aktuelt å sjekke om selskapet er medlem i en bransjeorganisasjon,
alternativt er kredittsjekk en god forsikring før boligselskapet inngår
langsiktig samarbeid med en leverandør av nett eller tjenester. Soliditet
blir for øvrig ikke vurdert av PT for selskaper som listeføres der.
5
Strømforsyning og reserveløsninger i ulike telenett og kabel-TV-nett
www.npt.no/ikbViewer/Content/50738/Reservekraft_v1_0-4.pdf
side 16
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
6 Løsningsmodeller i praksis
Gjennomgangstemaet i dette notatet har vært å understreke at de gamle
og skarpt adskilte monopolene, innenfor telefoni- datakommunikasjon og
kringkasting, nå flyter sammen. Samtidig er det skjedd en teknologisk
revolusjon gjennom fulldigitalisering av samtlige av disse tjenestene. Det
er dessuten liten tvil om at denne teknologikonvergensen leder mot en
felles IP-basert infrastruktur, der eneste suksessfaktor blir om bredbåndet
er kraftig nok til at bredbåndstjenestene kan flyte tilstrekkelig uhindret
mellom sluttbrukerne.
Boligselskapenes hovedoppgave når det gjelder utviklingen av
egen infrastruktur for framtiden, må derfor nødvendigvis bli å
sikre boligene best mulig bredbåndstilgang.
Når det gjelder leveranser av TV-kanaler, vil det i en tid fremover kunne
være risiko knyttet til å velge aktører som tilbyr dette via bredbåndsteknologi. Samtidig vil en trygg leveranse fra et selskap med utspring fra
kringkastingsteknologi, foreløpig innebære at boligselskapet må akseptere
gammeldags og ineffektiv bruk av aksessnettet. Hos disse leverandørene
mures sluttbrukerne inne med proprietær teknologi som ikke spiller sammen med samme type tjeneste hos andre leverandører.
Dette valget mellom pest eller kolera er utvilsomt en stor utfordring for
boligselskapene. Den gryende utviklingen av Smart-TV, og satsingen på
utvikling av bredbånds-TV fra NRK, TV2 og andre TV-produsenter, gir
likevel et signal om retningen på valgene som skal tas. Kringkastingssjef
Bjerkaas understreket nylig i et innlegg i Digitalforum6, at NRK vil oppfylle
sitt nasjonale oppdrag via den distribusjonsformen som er mest effektiv –
både å nå dekning av befolkningen, men også innenfor et kostnadseffektivt perspektiv. I dette kan tolkes at NRK, som eier NTV sammen med TV2
og Telenor, kan komme til å avvikle leveransen via bakkenett – hvis
bredbånds-TV med tiden viser seg å gi en bedre distribusjon.
7 Dagens løsninger via Multinett
Multinett er et aksjeselskap som viderefører virksomheten til Holmlia
kabel-TV, opprettet i 1984 av boligselskaper på Holmlia for å skaffe eierne
gode og billige kabel-TV-leveranser. Antall eiere har variert noe, og i
tillegg til disse boligselskapene er også eksterne kunder inne som kjøpere
av tjenester (til en høyere pris). Eierforholdene i aksjeselskapet gjenspeiler antall boenheter hos hver av eierne.
Utgangspunktet for at boligselskapene gikk sammen var samordnet innkjøp av drift og utbygging av egen infrastruktur, for formidling av TV- og
radiokanaler. I forbindelse med dereguleringen av tele- og kringkastings-
6
www.digital-forum.no
side 17
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
markedene, har aktiviteten senere blitt utviklet til også å omfatte et større
tjenestespekter som telefoni og bredbånd.
7.1 Offentlig eller privat nett – hva med Multinett?
Etter dereguleringen i 1998 deles de norske aktørene inn i offentlige og
private ekomnett. Boligselskapenes egne aksessnett vil falle under private
nett, mens nettene til eksempelvis Telenor og Get vil være offentlige nett
og følger påbudet om å la seg registrere hos Post- og teletilsynet. Listen
over registrerte tilbydere finnes på www.npt.no under Teletjenester i
fanen Tjenester. Multinett finnes ikke på denne listen, til tross for at
selskapet formidler offentlig ekomtjeneste, og faktisk har langt flere
sluttbrukere enn mange av de registrerte tilbyderne av offentlig nett.
Multinett er trolig en mellomstilling, men fremstår som et privat nett så
lenge det ikke blir registrert hos PT på annen måte.
Boligselskapenes nett er knyttet mot offentlige nett via Multinett
Boligselskapene på Holmlia eier hvert sitt private nett til bruk for elektronisk kommunikasjon, for eksempel telefoni, kabel-TV, datanett og bredbånd. Disse plikter å bruke autorisert installatør ved drift og vedlikehold
av nettet, og det løses gjennom avtalene som Multinett fremforhandler for
sine eiere.
7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett
Infrastrukturen på Holmlia som Multinett driver representerer et betydelig
norsk ekomnett. Det består faktisk av to separate infrastrukturer som kan
utvikles for framtiden, HFC-nettet og kobbernettet.
side 18
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
7.2.1 HFC-nettet
Med unntak av signaler som ble tatt i mot lokalt ble nettet til Holmlia
Kabel-TV i starten bygget for å knytte sammen boligselskapenes egne nett
mot kabel-TV-selskapet som ble valgt som signalleverandør. Infrastrukturen bestod i hovedsak av koaksialkabel for overføring av datidens analoge
TV-signaler. Dette nettet måtte relativt tidlig suppleres med fiberforbindelser bla. for å oppnå tilstrekkelig signalkvalitet hos alle sluttbrukerne.
Eksempel på HFC arkitektur og gammel arkitektur
©metrodane.com
Ved starten av 2000-tallet ble nettet planmessig videreutviklet til et HFCnett7 som består av fiberoptiske ringer i stamdelen og koaksialkabel i
aksessdelen. HFC-teknologien er blitt utviklet av kabel-TV-industrien slik
at analoge og digitale TV-signaler kan overføres samtidig, og i tillegg tilbys
bredbånd via standarden DOCSIS. I vedlegget nedenfor finnes en figur
som illustrerer hvordan tjenestene kan plasseres innenfor koaksialkabelens frekvensressurser.
7.2.2 Eget kobbernett
I 2004 ble HFC-nettet supplert ved at Multinett kjøpte kobbernettet fra
Telenor. Selskapet har fra dette tidspunktet et vesentlig større teknologisk
handlingsrom, for å kunne tilby kringkastingsbaserte TV- og radiokanaler i
HFC-nettet, og bredbåndsbaserte tjenester og telefoni både HFC- og
kobbernettet. Kobbernettet på Holmlia kan også utvikles slik at sluttbrukerne tilbys 100 Mbit/s, slik bla. Telenor nå tilbyr via kobbernett. Med slik
bredbåndshastighet vil naturligvis også kobbernettet uanstrengt kunne
formidle bredbånds-TV til sluttbrukerne på Holmlia.
7
HFC (hybrid fiber coax) betyr at nettet er bygget med fiberkabler i kjernen og koaksialkabel
ute hos sluttbrukerne.
side 19
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
7.2.3 Etablering av konkurranse i nettet på Holmlia
En begrensende faktor for Multinetts fellesinnkjøp har hele tiden vært at
selskapet har vært tvunget til å avtale leveranse fra bare en signalleverandør om gangen. Kabel-TV-selskapene er bare villig til å tilby en signalleveranse som krever mesteparten av overføringskapasiteten i HFC-nettet
på Holmlia. Dette skjer til tross for at teleloven legger til grunn at dette
markedet først og fremst skal reguleres gjennom virksom konkurranse.
Ved avmonopoliseringen vedtok Stortinget at det norske kobbernettet var
Telenors eiendom. Telenor var opprinnelig innstilt på å tilby datakommunikasjon via ISDN i kobbernettet. Samtidig med avmonopoliseringen påla
imidlertid PT i 2001 samtrafikk i Telenors kobbernett, og regulerte kobberleien slik at eksempelvis Tele2, NextGenTel, med flere senere har kunnet
bygge opp ADSL bredbåndstjenester i kobbernettet. Telenors hovedinnvending mot samtrafikk var at dette ville skape alvorlig forstyrrelser i
kobbernettet, men myndighetene lyttet ikke til dette og historien viste at
ADSL ble en kjempesuksess – også for Telenor.
For kabel-TV-selskapene er det ikke gjennomført en tilsvarende regulering, og selskapene er trolig like lite interessert i samtrafikk i HFC-nettet
som Telenor var da myndighetene påla dette i kobbenettet. Dette er
svært uheldig ettersom boligselskapene faktisk eier mesteparten av aksessdelen i de norske HFC-nettene.
Multinett har likevel arbeidet for et mer variert tilbud til boligselskapene
sine, og i 2009 ble det lansert en løsning der den store kapasiteten i HFCnettet skulle deles i tre. Boligselskapene ville da kunne velge mellom tre
konkurrerende leverandører, en om gangen. I planene lå også en videreutvikling slik at valget av signalleverandør på lengre sikt kunne skje hos
den enkelte sluttbrukeren. Get og Canal Digital ønsket ikke å tilby signalleveranse i et nett med samtrafikk, men Multinett klarte å fremforhandle
en avtale med Homebase og NexGenTel. Disse to selskapene har bakgrunn fra TV-leveranser via henholdsvis Ethernet og xDSL.
Etter pilottesting hos noen få boligselskaper er prosjektet gjennomført i
løpet av 2010/2011. Øvelsen med å mestre en ny teknologi har utvilsomt
vært krevende for både Multinett og de to signalleverandørene, og både
administrative og tekniske problemer har skapt stor misnøye hos boligselskapene.
Hvis forsøket med samtrafikk i nettet på Holmlia skulle bryte sammen,
ville dette trolig svekke boligselskapenes stilling overfor de kommersielle
aktørene som er motstandere av samtrafikk i HFC-nett. Dette kan blant
annet begrunnes med å vise til den positive effekten samtrafikk har hatt i
kobbernettet – både for utviklingen av teknologien, og selvsagt for prisutviklingen. Det ligger naturligvis en stor utfordring for boligselskapene i å
side 20
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
klare å fokusere på samarbeid når sterke krefter trolig ønsker å snu
utviklingen vekk fra samtrafikk.
7.3 Alternativer til Multinett for drift og signalformidling
Det utpeker seg to alternativer til å videreføre dagens løsning med et
selskap som har ressurser og kompetanse til å drive og videreutvikle
fellesnettet som knytter sammen boligselskapenes nett mot offentlige
nett. Enten å avvikle hele fellesnettet eller alternativt legge ut driften og
utviklingen av nettet som tidsbestemte anbud.
7.3.1 Avvikle samarbeidet – selge fellesnettet på Holmlia
Hvis boligselskapene opplever at utfordringene med å samarbeide om
innkjøp av bredbånd- og TV-tjenester blir for krevende, kan alternativet
naturligvis være å selge fellesnettet til en kommersiell aktør. På denne
måten bringes boligselskapene på Holmlia inn i samme situasjon som
boligselskaper har i mange andre områder i Oslo, der selskapet som
kjøper infrastrukturen etablerer et lokalt monopol.
Det er liten sannsynlighet for at kjøperen av fellesnettet vil åpne dette for
samtrafikk slik at boligselskapene får et valg mellom flere signalleverandører til sitt eget nett. Man skal derfor ikke se bort fra at eventuelle
salgsvilkår om samtrafikk kan redusere markedsprisen. Det finnes imidlertid aktører som argumenterer for at de arbeider for åpne nett, og flere av
disse er medlemmer i Bynettforeningen (www.bynett.no). Det er likevel
viktig å avklare hva den enkelte aktør legger i åpne nett – mener de da
også samtrafikk?
Det er innlysende at denne løsningen innebærer at boligselskapenes
samlede forhandlingskraft blir pulverisert, og risikoen for økte kostnader
er meget relevant.
7.3.2 Outsourcing av drift og utvikling
Alternativet med helt eller delvis å tømme Multinett for kompetanse og
ressurser, og legge ut driften og videreutviklingen på anbud, vil naturligvis
opprettholde boligselskapenes samlede forhandlingsmakt. Et slikt anbud
om outsourcet drift og utvikling av fellesnettet bør være fristende for både
aktører med tradisjonell monopolstrategi, og for aktører som allerede
aksepterer samtrafikk. Suksessen vil naturligvis avhenge direkte av utformingen av anbudet, men her kan aktiv bruk av konsulentbistand redusere denne risikoen betydelig.
Outsourcingen bør avklares innenfor områdende forhandling av signalleveranse til nettet, drift og service, og videreutvikling. Oppgaven med utvikling av nettet bør trolig kobles mot leverandøren av drift og service.
side 21
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Premisser som at nettet skal utvikles for samtrafikk og at det skal baseres
på åpne standarder, må nedfelles i utviklingsavtalen.
Forhandling av signalleveranse kan være en restoppgave i Multinett, men
anbudene må knyttes mot selskapet som skal drifte det outsourcede
nettet. Dette for å unngå uklare ansvarsgrenser om hvem som skal løse
eventuelle administrative eller tekniske feil tilknyttet den enkelte signalleveransen. Fordelen med en monopolist er at ansvaret da er entydig. Ved
samtrafikk vil dette bli mer komplisert, men dette oppveies av valgfrihet,
reduserte kostnader og sikring av infrastrukturens teknologiske utvikling.
8
Nedlegging av boligselskapets nett
– beboerne henvises til å bestille sine elektroniske tjenester selv
Et boligselskap kan også vurdere å la sine beboere skaffe seg selv TV- og
bredbåndtjenester, og med det avvikle interne fellesløsninger. Dette har
eventuelt noen praktiske konsekvenser – ut over at det utvilsomt vil
kunne vokse fram en uønsket skog av "tallerkener" på alle husveggene.
8.1.1 Kablet leveranse til beboerne
Et boligselskap som ikke utelukkende består av rekkehus eller eneboliger,
vil alltid ha kabelføringer som føres i bygningsmassen utenom boligene.
Dette medfører at boligselskapets styre nødvendigvis må ta stilling til og
inngå avtaler om installasjon, drift og vedlikehold av slik kabling fram til
boligene.
På grunn av manglende standardisering, er det lite trolig at ulike leverandører kan levere til sine kunder gjennom samme kabel. Dette gjelder også
tjenester via xDSL i privat kobbernett, siden bruk av bla. krysskobling
krever samordning mellom tjenesteleverandørene (Telenors rolle i LLUBnett).
Å avvikle boligselskapets ansvar for kablet infrastruktur er i stor grad
samme problemstilling som å avvikle ansvaret for vann- og avløpsrør,
heisanlegg etc. Altså ikke mulig i praktiske situasjoner.
8.1.2 Trådløs leveranse til beboerne
Slike tjenester leveres allerede fra mobilnett og bakkenettet. Satellitt er
noe mer kronglete pga. parabolspeilet som kan skape konflikt med boligselskapets regulering av utvendige installasjoner.
Hvis boligselskapet avvikler sitt eget nett, vil beboerne måtte dekke sine
behov gjennom trådløse nett. Det er grunn til å forvente at framtidens
krav til bredbånd medfører at enkelte tjenester likevel må leveres via
fiberkabel eller koaksialkabel. Mobilnett vil på grunn av begrenset frekvenstilgang ha tilsvarende grenser for hvor kraftige bredbåndstjenester
side 22
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
de kan overføre, og vil derfor neppe kunne tilby de mest krevende bredbåndstjenestene.
9 Viktige elementer i kravspesifikasjon for anbud
Boligselskapenes rolle som eier og utvikler av en betydelig del av de
norske aksessnettene, understreker behovet for å inngå solide leveranseavtaler. Dette gjelder både for installasjon, teknisk drift og leveranser av
elektroniske tjenester.
Boligkooperasjonen ved NBBL har i samarbeid med Norges velforbund og
NHO Reiseliv utformet maler for standardkontrakter, og disse dekker de
tre leveransegruppene:
a) Installasjonskontrakt for private brukernett
b) Servicekontrakt for private brukernett
c) Tjenesteleveransekontrakt for private brukernett
Boligselskaper hos OBOS kan skaffe malene via sin forvaltningskonsulent,
og anbudsinnbydelser fra et boligselskap bør følgelig inneholde krav om at
kontraktsmalene skal legges til grunn for avtaleforslagene som utarbeides
til anbudet. Det må dessuten stilles krav om at avvik fra kontraktsmalen
skal spesifiseres og begrunnes.
I underpunktene nedenfor behandles spesielt en del forhold som boligselskapet bør vurdere å innarbeide i anbudsinnbydelsen.
9.1.1 Eierskap til infrastruktur
Boligselskapene anskaffer private ekomnett som de eier.
9.1.2 Finansiering av nytt nett og ombygging av eksisterende nett
Boligselskapene har vanligvis tilgang på gunstige finansieringsløsninger.
Hvis leverandøren ønsker å tilby alternativ finansiering, skal dette spesifiseres på en slik måte at boligselskapets styre kan avgjøre om nedbetaling
via leverandøren er gunstigere enn en egenfinansiering. Det kan naturligvis også være aktuelt å forhandle delfinansiering av nettleveransen hos
leverandøren.
side 23
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
9.1.3 Finansiering av boligselskapets infrastruktur med
avbetalingsordninger
Hvis finansieringen av nettet skal skje med en avbetalingsordning, skal
dette tydelig angis i avtalen med utbygger av nettet. Avbetalingsordningens
formål skal fremgå tydelig og det må avtales en klart definert utgangsklausul. Hvis avbetalingsordningen bakes inn som en del av prisen for tjenesteleveransene i nettet, skal bindingstid normalt begrenses til 3 år.
9.1.4 Tekniske og juridiske grensesnitt
Boligselskapets nett skal planlegges og bygges med utstrakt bruk av åpne
standarder, og med grensesnitt som legger til rette for samtidige leveranser fra flere signal- og tjenesteleverandører.
Det er viktig å avtale spesifikke egenskaper i nettet, bla.
 Tilkopling fra leverandørers nett til boligselskapets aksessnett skal skje
i ett fysisk grensesnitt, som skal plasseres i boligselskapets eiendom slik
at det gir best mulig tilgang for alle potensielle leverandører.
 Boligselskapets hovedtilkoplingspunkt skal planlegges og utformes
med tekniske og administrative grensesnitt som er tilpasset signalleveranse fra flere samtidige leverandører. Åpne standarder skal prioriteres. Hvis tilbyder likevel må velge proprietære standarder, skal dette
begrunnes spesielt og med tydelige avviksmerknader i tilbudet. Krav
til åpen standard gjelder både signaltekniske og fysiske grensesnitt i
aksessnettet.
 Aksessnettet skal ikke planlegges og/eller bygges i seriestruktur.
Dette er bla. svært viktig for å redusere faren for at naboer ved uhell
bryter kabelforbindelsen.
 Planleggingen av servicepunkter og strømtilførsel til utstyr i aksessnettet skal utføres slik at dette ikke krever tilgang til boliger.
side 24
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat




Ved bruk av fiberaksess skal antall optiske fibre fremlagt til hver bolig
spesifiseres (minimum to). Merk at det skal være liten kostnadseffekt i
å spesifisere abonnentkabel med flere fibrer.
Ved bruk av koaksialkabel skal tilbyder utarbeide en oversiktlig plan
om hvordan frekvensressursene i aksessnette kan deles mellom potensielle signalleverandører.
Hvis aksessnettet utelukkende planlegges for overføring av bredbåndstjenester, basert på Internet Protocol (IP) eller tilsvarende, skal
tilbudet angi hvordan bredbåndskapasiteten anbefales delt mellom potensielle signalleverandører.
Ved nybygging eller ombygging skal installatøren (forskriftskrav)
overlevere oppdatert og komplett dokumentasjon til netteier. Dette
kravet bør presiseres i kontrakten. Eier av privat ekomnett plikter å
fremlegge dokumentasjonen til teletilsynet ved en teknisk stikkprøvekontroll. Hvis dokumentasjonen er mangelfull, vil netteier få pålegg
om å oppdatere denne.
9.1.5 Avtale om drift/service i nett med flere signalleverandører
Boligselskapet og leverandøren av service/drift må avklare og inngå
detaljert og tydelig avtale som sikrer objektiv og rask oppfølging av alle
signalleverandører i nettet. Ansvarsforhold ved driftsproblemer er svært
viktig å avklare mest mulig presist i kontrakten for drift/service. Dette
gjelder også i avtalene med den enkelte signalleverandør.
Aktøren som leverer service og drift i boligselskapets nett nettet må ha
full innsikt i, og akseptere spesifikasjonene som gjelder for signalleveranse i dette nettet. I oppgaven inngår å aktivt følge opp dette overfor leverandørene, og bidra til forbedring og videreutvikling av spesifikasjonene i
boligselskapets nett med henblikk på de aktuelle leverandørene.
9.1.6 Krav til teknologisk utvikling ved outsourcing av nettet
Boligselskaper som overlater all drift og vedlikehold til en servicepartner,
bør kontraktsfeste at denne løpende skal bidra til nødvendig teknologisk
utvikling av boligselskapets nett, og at dette skal være bygget på åpne
standarder.
side 25
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
10 Vedlegg
10.1 Eksempel på frekvensbruk i koaksialkabel
10.2 Terminologiliste og forkortelser
Aksessnett
Den delen av infrastrukturen som sluttbrukerne er koblet til.
Båndbredde
I kringkastingssammenheng
a)
den frekvenskapasitet som et signal opptar (angitt i hertz, Hz), og
b)
også teknisk sett feilaktig om den datamengde som overføres per tidsenhet,
altså overføringshastighet eller bitrate (angitt i bit/s).
Grunnpakke
Et basisutvalg av kanaler som tilbys samlet som rimeligste programpakke i et
betalings-tv-tilbud. Også kalt grunnpakke.
bit (b)
Målenhet for den minste informasjonsmengden innenfor elektronisk databehandling.
Bit per sekund er et mål for hastigheten som bit-overføringen skjer med, angis
vanligvis med bit/s, men noen skriver også bps.
Bredbånd
En fellesbetegnelse for ekomnett som har stor overføringskapasitet og dermed gir
høy overføringshastighet. Det har vært vanlig å bruke bredbånd om nett med
båndbredde over 2 Mbit/s. Staten trekker foreløpig grensen ned til 0,7 Mbit/s.
Kringkasting
(Broadcasting)
Utsending av tale, musikk, bilder og liknende, med radiobølger eller over tråd fra én
leverandør, ment til å mottas direkte og samtidig av allmennheten.
Kringkaster er en aktør som driver med kringkasting. En kringkaster kan også være
innholdsprodusent. Som NRK og TV2.
CAM
Conditional Access Module – modul som konverterer mellom det åpne
krypteringsgrensesnittet definert av DVB og et proprietært grensesnitt definert av en
smartkortoperatør.
Dekryptering
Teknikk som gjør at informasjon som er gjort uleselig for uvedkommende ved
kryptering, er leselig for dem som har "nøkkelen" som trengs for å gjøre
informasjonen lesbar.
side 26
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011
Notat
Digital
En digital sending benytter en datastrøm hvor signalene er kodet ved hjelp av
kombinasjoner av 0- og 1-tall.
DVB
Digital video broadcasting (DVB). Teknologi og internasjonal standard for digital
utsending og mottaking av fjernsyn. Det fins flere tilpassede versjoner av standarden,
for ulike formidlingsmåter og ulike typer mottaksutstyr:
1) DVB-T (T = terrestrial) digital kringkasting i bakkesendernett
(tradisjonell antenne)
2) DVB-S (S = satellite) digital satellittkringkasting (parabolantenne)
3) DVB-C (C = cable) digital kringkasting i kabel-tv-nett
4) DVB-H (H = handheld) digital kringkasting til håndholdte apparater (f.eks.
mobiltelefoner, portable tv-apparater)
Ekom
Elektronisk kommunikasjon. Overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp
av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel i et system for signaltransport
(ekomnett)
Kryptering
Teknikk som gjennom ”omstokking” (vha. algoritmer) av informasjon gjør den uleselig
for uvedkommende som ikke har "nøkkelen" som behøves for å gjøre den lesbar,
dvs. dekryptere den.
EPG
Electronic Program Guide viser på tv-skjermen en oversikt over de kanaler,
programmer og datatjenester, som finnes på en digital plattform.
DOCSIS
Data Over Cable Service Interface Specification. Standard for CMTS (Cabel Modem
Termination System) og kabelmodem, opprinnelig amerikansk. Europeisk utgave
kalles EuroDocsis.
FttX
Fiber to the (X). Samlebetegnelse for fremføring av fiberkabler. FttH =
(FiberToTheHome), FttB = (FiberToTheBuilding), FttC (FiberToTheCurb), etc.
HD ready
High Definition Ready. En veiledende merking av flatskjermer, anbefalt av den
europeiske bransjeorganisasjonen EICTA (European information and
communications technology industry association). Merkingen garanterer at skjermen
kan vise høyoppløsnings-tv ved tilkopling til en HDTV-boks.
HDMI
Standard for tapsfri, digital overføring av lyd og bilde.
HDTV
High Definition Television – fjernsyn med meget høy bildekvalitet sammenlignet med
gårsdagens analoge PAL-standard.
HFC
Hybrid fiber coax. En type nettverk (CATV) som består av både fiberkabler og
koaksialkabler. Ved å bygge i HFC-struktur kan kabel-tv-selskapene overføre store
datamengder. (GigaBit)
Hz
Hertz. Måleenhet for frekvens. En hertz (Hz) svarer til én bølgesyklus pr. sekund.
MHz = 1 000 000 Hz. Oppkalt etter den tyske fysiker Heinrich Rudolf Hertz (1857 –
94), som var den første som frembrakte elektromagnetiske bølger og påviste, at de
utbredte seg med lysets hastighet.
IP
Internet Protocol – pakkesvitsjet overføringsprotokoll.
Bredbånds-TV
Transmisjon av bilder eller tjenester (datacast) via Internett, som kan mottas på
PCer, mobiltelefoner og andre digitale enheter.
MPEG
Moving Pictures Expert Group, som har sikret en internasjonal ISO/ITU-standard for
komprimering av video. Det er forskjellige nivåer av MPEG-komprimering, som
kjennetegnes på vedhengt tall - f.eks. MPEG-2 og MPEG-4
PAL
Phase Alternating Line – europeisk standard for overføring av analogt fargefjernsyn.
Nå lite i bruk.
PPV
Pay Per View – betaling for et enkelt program.
PVR
(DVR)
Personal Video Recorder. Dekoder som har innebygd harddisk. Denne kan brukes
på samme måte som en VHS-spiller eller DVD-opptaker. Med en dekoder med
opptaksmulighet kan du ta opp programmer du vil se senere, og du kan når som
helst pause enhver tv-sending og se videre når det passer deg.
SCART
Kontaktstandard benyttet for tv- og videoutstyr, også kalt ”Euro-kontakt”. Leverer
analogsignaler til TV-apparatet.
SDTV
Standard Definition Television – fjernsyn med billedkvalitet tilsvarende dagens
analoge PAL-standard.
VOD
Video-on-demand. Et system som gjør det mulig individuelt, når som helst og mot
betaling å bestille det programmet man ønsker å se, fra et utvalg programmer.
16:9-format
Har nå erstattet det gamle fjernsynsformatet 4:3.
xDSL
Samlebetegnelse på de ulike standarder for digital transmisjon på abonnentlinjer.
(DSL = Digital Subscriber Line)
ADSL er foreløpig mest utbredt av denne familien, men VDSL kommer nå i samband
med såkalt ”superbredbånd”.
side 27
© OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011