Saksframlegg - Hurdal kommune
Hurdal kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Møteinnkalling Kommunestyre Rådhuset - Kommunestyresalen 02.04.2014 18:00 Forfall meldes til servicetorget, tlf 66 10 66 10 eller e-post [email protected]. Servicetorget sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold F Spørretime PS 14/18 Godkjenning av innkalling PS 14/19 Godkjenning av sakliste PS 14/20 Valg av protokollunderskrivere PS 14/21 Avvikling av Øvre Romerike revisjonsdistrikt PS 14/22 Høring - reservasjonsordning for fastleger PS 14/23 Felles Helsehus for ØRU-kommunene PS 14/24 Godkjenning av søknad om videreføring av styrkingsmidler fra Fylkesmannen til stillinger i barneverntjenesten PS 14/25 Endringer av samarbeidsavtale barnevernvakt PS 14/26 Sosialhjelpssatser 2014 PS 14/27 Evaluering av innføringsklasse ved Preståsen skole PS 14/28 Hurdal kommmuneplan; Handlingsplan 2014 - 2017 140 PS 14/29 Gang-/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen - søknad til Akershus fylkeskommunei Q00 OR 14/2 Drøftings- og bakgrunnsnotat for skolemelding 2014 RS 14/2 Øvre Romerike Brann og redning IKS - protokoll fra representantskapsmøte 06.03.14 M74 RS 14/3 Innkalling til DGIs Representanskapsmøte 9. april 2014 060 F Interpellasjoner F ØRU-informasjon PS 14/30 Godkjenning av protokoll Runar Bålsrud ordfører Arkivkode Spørretime PS14/18Godkjenningavinnkalling PS14/19Godkjenningavsakliste PS14/20Valgavprotokollunderskrivere Hurdal kommune Arkivsak: 2012/1001-3 Arkiv: Saksbehandler: Lillian Nærem Saksframlegg Utv.saksnr 14/21 Utvalg Kommunestyre Møtedato 02.04.2014 Avvikling av Øvre Romerike revisjonsdistrikt Rådmannens forslag til vedtak: Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS avvikles som følge av at Romerike Revisjon IKS er under opprettelse. Vedlegg: Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Saksutredning: Dagens eierkommuner har alle vedtatt å opprette et nytt selskap som skal utføre revisjonstjenester for samtlige kommuner på Romerike. Selskapet er under opprettelse og ansatte i dagens selskap skal overføres til det nye selskapet (Romerike Revisjon IKS). Det er i utredningen som lå til grunn for eierkommunenes vedtak om opprettelse av et nytt selskap lagt til grunn at dagens selskap skal avvikles. Avvikling av interkommunale selskapet følger av lov om interkommunale selskaper §§ 32-38. Selskapet oppløses når eierne er enige i dette. Eierkommunene må her fatte vedtak om oppløsning av selskapet i sine kommunestyrer. Oppløsning av et IKS skal godkjennes av departementet. Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre. Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid og velger selv sin leder og nestleder. Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet og representerer selskapet utad. Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig. Det vil si at selv om ansatte og oppgaver ikke er overført det nye selskapet, bør prosessen med avvikling av Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS nå startes. For at avviklingen ikke skal strekke for langt ut i tid er det ønskelig at eierkommunene tar stilling til en avvikling snarest, slik at prosessen kan påbegynnes. Vurdering: Konsekvenser: Hurdal kommune Arkivsak: 2014/219-2 Arkiv: Saksbehandler: Anne Stine Garnes Saksframlegg Utv.saksnr 14/8 14/6 14/12 14/17 14/22 Utvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 24.03.2014 25.03.2014 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Høring - reservasjonsordning for fastleger Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Forslag fra Arthur Knutzen, FrP: «Det er kø for å adoptere barn i Norge. Således er det fullt forsvarlig av leger som vil reservere seg mot å henvise kvinner med uønsket svangerskap til steder der det utføres abort. Legers jobb er å redde liv og forlenge liv. De leger som av etiske grunner ønsker å leve opp til det 100% må få lov til det. Vi har en regjering med to samarbeidspartier og det vil virke meningsløst dersom vedtak i stortinget ikke blir fulgt opp lokalt i vår kommune.» Forslag til endring av levekårsutvalgets innstilling: Setning to tas ut. Det ble votert alternativt mellom forslaget fra Arthur Knutzen og levekårsutvalgets innstilling med foreslått endring. Levekårsutvalgets innstilling, med foreslått endring, ble vedtatt med 4 mot 1 stemmer. Formannskapets innstilling 26.03.2014 «Nei til reservasjonsrett for fastleger Hurdal kommune mener at de foreslåtte lovendringer vil kunne medføre et dårligere helsetilbud. Kommunestyret mener at hensynet til pasienter i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom Stortinget vedtar å legge beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til kommunen, vil Hurdal kommune ikke innvilge slike søknader.» Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014 Ståle Buraas (V) fremmet følgende forslag til vedtak: «Nei til reservasjonsrett for fastleger Hurdal kommune mener at de foreslåtte lovendringer vil kunne medføre et dårligere helsetilbud. Forslaget vil sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Kommunestyret mener at hensynet til kvinner i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt, vil kommunen ikke tillate nye fastlegekontrakter som åpner for at fastleger kan reservere seg mot å henvise til abort.» Inger Brennsæter (KRF) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Hurdal mener det er prinsipielt viktig at mennesker har frihet til å leve etter sin egen samvittighet. I spørsmål som dreier seg om liv og død bør leger i likhet med andre helsearbeidere gis adgang til å reservere seg. 2. Kommunestyret i Hurdal mener at de foreslåtte lov og forskriftsendringer ikke medfører et dårligere offentlig helsetilbud. Dagens praksis, der mange kvinner velger å henvende seg direkte til klinikkene og kollegialt samarbeid mellom leger, ivaretar allerede pasientens helsebehov. Pasienters rettigheter utfra norsk lov skal ivaretas av alle deler av helsetjenesten. 3. Reservasjonsmuligheten bør hjemles i lov eller forskrift, og ikke overlates til kommunene. De nye forskrifter må følge nasjonale retningslinjer med likeverdige tjenester i alle kommuner. Gunne Morgan Knai (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Hurdal kommune er opptatt av at alle kvinner i landet skal behandles på lik linje, dersom de har behov for å bryte svangerskapet innenfor gjeldende retningslinjer. Det skal ikke være tvil om at kvinner mottar den hjelpen de søker, uavhengig av legens overbevisning. Dersom Stortinget vedtar å legge beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til kommunen, vil Hurdal kommune ikke innvilge slike søknader.» Det ble først votert over forslag fra Inger Brennsæter (KRF). Dette forslaget falt mot 1 stemme (KRF). Under behandlingen i utvalget endret Ståle Buraas (V) og Gunne Morgan Knai (AP) i samråd med utvalgets medlemmer sine forslag til ett felles forslag, slik: «Nei til reservasjonsrett for fastleger Hurdal kommune mener at de foreslåtte lovendringer vil kunne medføre et dårligere helsetilbud. Forslaget vil sette pasienter i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Kommunestyret mener at hensynet til pasienter i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom Stortinget vedtar å legge beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til kommunen, vil Hurdal kommune ikke innvilge slike søknader.» Forslag fra Ståle Buraas (V) og Gunne Morgan Knai (AP) ble vedtatt mot 1 stemme (KRF). Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014 «Nei til reservasjonsrett for fastleger Hurdal kommune mener at de foreslåtte lovendringer vil kunne medføre et dårligere helsetilbud. Forslaget vil sette pasienter i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Kommunestyret mener at hensynet til pasienter i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom Stortinget vedtar å legge beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til kommunen, vil Hurdal kommune ikke innvilge slike søknader.» Saksprotokoll i Eldrerådet - 25.03.2014 Eldrerådets behandling 25.03.2014 Det be fremmet følgende 2 forslag: 1. Eldrerådet gir sin tilslutning til endringer i forskrifter til reservasjonsordninger for fastleger m.v. utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet for høring. Denne endringen ivaretar etter vår mening, kvinnens behov og rettigheter og også om legen ønsker å reservere seg i slike saker pga sin samvittighet. 2. Eldrerådet mener den foreslåtte lovendring er for byråkratisk og lite hensiktsmessig, i det dagens lovverk praktiseres og fungerer tilfredsstillende. Forslag 1 falt med 1 mot 4 stemmer Forslag 2 ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer Eldrerådets innstilling 25.03.2014 Eldrerådet mener den foreslåtte lovendring er for byråkratisk og lite hensiktsmessig, i det dagens lovverk praktiseres og fungerer tilfredsstillende. Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede - 24.03.2014 Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling 24.03.2014 Sak «Høring - reservasjonsordning for fastleger» ble tatt til orientering. Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak 24.03.2014 Sak «Høring - reservasjonsordning for fastleger» ble tatt til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Høringsnotat om endringer i lov og forskrift om reservasjonsmulighet for fastleger fremmes for politisk behandling uten innstilling/forslag til vedtak. Rådmann Vedlegg: Vedlegg 1 VS: Høring - Reservasjonsordning for fastleger 2 Hoeringsnotat_om_reservasjonsordning_for_fastleger Saksutredning: Saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om lovendringer som skal gi fastleger reservasjonsmulighet mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, deriblant henvisning til abort. Bakgrunn: Som ledd i regjeringsdannelsen etter siste Stortingsvalg inngikk Regjeringen en samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. På bakgrunn av dette fremlegges nå et forslag om lovendringer som skal sikre reservasjonsmuligheter for fastleger etter nærmere angitte forutsetninger. Hensikten er å sikre vern om samvittighetsfrihet for leger, jfr FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9, samtidig som pasienters rettigheter til behandling skal ivaretas. Fakta i saken: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Samtidig foreslås det en endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal sikre utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Konsekvenser av høringsforslaget: Høringsforslaget innebærer at kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot blant annet å henvise kvinner til abort. En klar forutsetning er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer urimelig ulempe for de aktuelle pasientene, og at reservasjonsmuligheten reguleres gjennom avtaler mellom kommunen og de aktuelle fastlegene. Forslaget innebærer således ikke en reservasjonrett for fastlegene, men en reservasjonsmulighet dersom gitte forutsetninger er tilfredsstilt. Avtaler om reservasjon kan bare inngås dersom disse vilkårene er oppfylt, og det vil da være opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå slike avtaler om reservasjon. For å kunne inngå avtaler med fastlegene om reservasjonsmulighet mot henvisning til abort må følgende krav oppfylles: Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans/hennes liste som vurderer eller ønsker henvising til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten og seinest innen neste virkedag. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han/hun har inngått avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle på sin liste om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til en hver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjente med dette når de velger fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen og sørge for tilbud om allmennlegetjenester til befolkningen. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Kommunene er i høringsforslaget bedt om å uttale seg om forslaget til kommuners rett til å inngå avtale med fastlegene om å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget vil kommunen måtte ta stilling til om de ønsker å ansette fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort. Vurdering: Hensikten med lovforslaget er å sikre vern om samvittighetsfrihet for leger gjennom å innføre en mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, samtidig som pasienters rettigheter til behandling skal ivaretas. Lovforslaget reiser mange dilemmaer knyttet til samvittighetsfrihet, menneskerettigheter og pasienters rett til behandling, da en reservasjonsmulighet for fastleger mot visse typer henvisning og behandling i noen tilfelle vil kunne komme i konflikt med pasienters lovfestede rettigheter til behandling. Det er i utgangspunktet en menneskerett som privatperson å kunne reservere seg i forhold til alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Hvorvidt den samme retten skal gjøre seg gjeldende i yrkessammenheng er et mer komplisert spørsmål. En fastlege skal i utgangspunktet yte likeverdig og nødvendig helsehjelp til sine pasienter i henhold til de rettigheter og behov pasienten har, uavhengig av både pasientens og legens livssyn, etikk og moral. Kommunene har et overordnet ansvar for å sikre sine innbyggere den helsehjelp de har krav på. Lovforslaget inneholder derfor en rekke forutsetninger knyttet til en eventuell reservasjonsmulighet. Som en relativt liten kommune med et begrenset antall fastleger vil det kunne få konsekvenser for Hurdal kommunes mulighet for å sikre sine innbyggere den helsehjelp de har krav på dersom flere av kommunens fastleger ønsker å reservere seg mot visse typer helsetjenester. Det er derfor særlig viktig for en liten kommune at en eventuell reservasjonsmulighet må praktiseres på en måte som sikrer at alle innbyggerne er garantert den helsehjelp de har krav på. Det er per i dag ingen av fastlegene i kommunen som har inngått avtale med kommunen om å reservere seg mot noen form for helsehjelp (henvisning/behandling). Konklusjon: Kommunen vil med foreliggende lovendringsforslag få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg mot visse typer behandling og henvisninger ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, deriblant mot å henvise kvinner til abort. Forutsetningen for å kunne inngå slike avtaler er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle pasientene. Mulighet til å inngå avtaler må vurderes særskilt av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen er opptatt av at Hurdal kommune skal kunne sikre alle sine innbyggere den helsehjelp de har krav på og som kommunen er ansvarlig for å tilby. Dersom en reservasjonsordning som foreslått blir innført vil det være vesentlig at forutsetningene som skal sikre alle, og deriblant abortsøkende kvinner, en slik rett på lett tilgjengelig lovfestet helsehjelp. Hvorvidt det skal innføres en slik reservasjonsmulighet som høringsforslaget åpner for anses å være et politisk spørsmål. Rådmannen velger derfor å fremlegge saken for politisk behandling uten forslag til vedtak. Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasientog brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). 1 1 Høringsnotatets hovedinnhold 2 Bakgrunn 3 4 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet 4 2.2 Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte 4 2.3 Stålset-utvalget – NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet 4 2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis 5 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 5 3.1 Innledning 5 3.2 Gjeldende rett 6 3.2.1 Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m. 6 3.2.2 Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep 7 3.2.3 Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning 8 3.2.4 Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon 8 3.3 Departementets vurderinger og forslag 10 3.3.1 Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? 10 3.3.2 Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? 10 3.3.3 Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon 11 3.3.4 Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere 12 3.3.5 Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler. 3.3.6 Mulighet for å avslutte en avtale 12 13 3.3.7 Oppsummering 13 4 Rett til å skifte fastlege ved reservasjon 13 4.1 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege 4.2 Departementets vurderinger og forslag 15 13 4.2.1 Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg 15 4.2.2 Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 15 16 6 Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven 17 7 Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven 17 8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 18 2 9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 20 2. Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger – MinFastlege. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. 3 3. Bakgrunn 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Da felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Etter det fikk Rådet for legeetikk henvendelser fra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådet drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler for leger i møte 20. august 2008. Det kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helseog omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt. Blant andre Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nektet å henvise til assistert befruktning. Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Se nærmere om rundskrivet under punkt 3.2.4.2. 2.2 Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni 2013. Landsstyremøtet fattet følgende vedtak: ”Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon.” 2.3 Stålset-utvalget – NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Spørsmålet om fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjon ble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Flertallet uttalte: ” Utvalgets medlemmer Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby, Reikvam, Sandvig, Skjælaaen Strand, Stålsett og Sultan vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble 4 endret i 1975. De avveininger som ble gjort på dette punktet da, er holdbare også i dag. Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten.” Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte: ” Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland og Tumidajewicz finner etter en samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste overbevisning når det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til at dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å henvise til abort.” 2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011 bedt om å kartlegge omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Resultatet av kartleggingen viste at det er et begrenset antall slike reservasjoner. Fra primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre. Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpen de trenger, men Statens helsetilsyn peker på at dette er følsomme områder der det kan være høyere terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. 4. Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 4.0 Innledning Diskusjonen om reservasjon av samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse oppgavene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning. 5 Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger også bør kunne reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagens regelverk inneholder derfor ikke noen bestemmelser om rett til å reservere seg mot aktiv dødshjelp. Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter – og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det derfor også gitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene. 4.1 Gjeldende rett 4.1.1 Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m. En reservasjonsmulighet vil støtte opp under legenes samvittighetsfrihet. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2 (lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett). Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder: ”Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.” Bestemmelsen gir enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Å pålegge en lege å henvise til abort eller assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. Staten kan imidlertid begrense borgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning dersom begrensningene er forskrevet ved lov og er ”nødvendig i et demokratisk samfunn”. I vurderingen av om et pålegg overfor fastleger om å utføre arbeidsoppgaver som strider mot deres overbevisning, for eksempel å henvise pasienter til abort, er et ”nødvendig” inngrep i deres tanke-, samvittighets- og religionsfrihet må det gjøres en avveining av om inngrepet er rimelig og forholdsmessig vurdert opp mot de formål som søkes oppnådd. Andre menneskerettigheter kan være et slikt formål Det at legen har mulighet til å bytte arbeid kan ikke være avgjørende. Det er tidligere lagt til grunn at begrensninger i en arbeidstakers utøvelse av sin religion i arbeidstiden ikke er å anse som et inngrep i en persons religionsfrihet, dersom arbeidstakeren har mulighet til å fratre sin stilling og skifte arbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen har imidlertid i en dom av 15. januar 2013 lagt til grunn at muligheten for å 6 bytte arbeid ikke automatisk beskytter religionsfriheten. Denne muligheten skal heller tas med som et av flere momenter i vurderingen av om en eventuell begrensning i relgionsfriheten er forholdsmessig (EMDN-2010-48420). Samvittighets- og religionsfriheten og andre menneskerettigheter må avgrenses og avveies mot hverandre. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 jf. artikkel 2, at alle skal ha samme tilgang til helsetjenester uten diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 12 sier at staten ”skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, for å sikre tilgang til helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner.” Alle tre konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2. Forbud mot diskriminering på grunn av kjønn er lovfestet i likestillingsloven. Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering er lovfestet i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Alle private og offentlige helsetjenester omfattes av disse lovene. Det følger av dette at staten kan gi fastleger en reservasjonsmulighet, men at helsetjenestene skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor bestemte grupper som kvinner eller homofile. 4.1.2 Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Etter abortloven § 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke avgjør en nemnd om svangerskapet kan avbrytes, jf. § 2 tredje ledd. De regionale helseforetakene har ansvaret for at kvinnen for oppfylt retten til abort. Helseforetakene skal organisere sykehustjenesten slik at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, jf. abortloven § 14. Helsepersonell ansatt ved sykehus og avdelinger der det utføres aborter, har som en av sine arbeidsoppgaver å utføre eller assistere ved abortinngrep. Etter abortloven § 14 og abortforskriften § 15 har imidlertid helsepersonell rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Den gjelder heller ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak også helsepersonell som forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med avbruddet. Helsepersonell som ber om fritak, må reservere seg generelt mot alle svangerskapsavbrudd. Helsepersonell har ikke anledning til å reservere seg mot å utføre eller assistere bare ved enkelte abortinngrep. Dersom det er nødvendig for å sikre at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, kan sykehuset ved utlysning av stillinger sette som vilkår for ansettelse at vedkommende er villig til å utføre abortinngrep, jf. abortforskriften § 17. Helsepersonell som søker stilling ved en avdeling der det utføres aborter skal på anmodning oppgi om de ønsker å reservere seg. 7 4.1.3 Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Ved vedtagelsen av felles ekteskapslov i 2008 fikk lesbiske par adgang til å få assistert befruktning, jf. bioteknologiloven kapittel 2. Samtidig fattet Stortinget et anmodningsvedtak (nr. 614) der regjeringen ble bedt om å ”sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning”. Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak ved å be de regionale helseforetakene organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning. 4.1.4 Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Etter abortloven §§ 5 og 6 skal begjæring om abort settes frem overfor en lege eller en nemnd. Legen skal tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne, gi henne råd slik at hun skal kunne treffe sitt endelige valg, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og sende begjæring sammen med en skriftlig henvising til den avdeling eller institusjon hvor inngrepet skal utføres. Bestemmelsen i abortloven § 14 og abortforskriften § 15 gir rett til reservasjon for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Den regulerer rett til å reservere seg mot å assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abort og de andre oppgavene etter abortloven §§ 5 og 6. Abortloven og -forskriften har heller ingen andre regler som gir leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten en rett til å reservere seg mot å henvise til abort. På samme måte gjaldt Stortingets anmodningsvedtak nr. 614 bare utførelse og assistanse ved assistert befruktning. Vedtaket omfattet ikke reservasjon mot å henvise til assistert befruktning. 4.1.4.1 Helsetilsynets praksis og rundskriv fra 1995 I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Statens helsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK-24/95) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig. Statens helsetilsyn skriver følgende om dette i sitt rundskriv: ”Kommunene har plikt til å yte nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven. I små kommuner hvor det er få leger vil det lett medføre uakseptable belastninger for de kvinner det gjelder, dersom det aksepteres at legene tar forbehold mot å yte visse typer helsehjelp. Vi vil understreke at kommunene bør ta hensyn til dette ved ansettelser, slik at de ikke kommer i en situasjon hvor helsetilbudet i kommunen blir utilfredsstillende. Vi ber fylkeslegene orientere kommunene om dette slik at det ved nyansettelser i kommunehelsetjenesten blir tatt hensyn til at de omtalte tjenestene kan tilbys.” 8 4.1.4.2 Helse- og omsorgsdepartementets fortolkning i rundskriv fra 2011 Debatten som oppstod i kjølevann av den nye ekteskapsloven gjorde at departementet gikk nærmere gjennom det juridiske grunnlaget for spørsmålet om leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har adgang til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Departementet presenterte sin fortolkning i rundskriv I-4/2011: ”Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort. Når det gjelder spørsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og fastleger. Med fastlege menes lege som har inngått avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, jf. fastlegeforskriften § 2. Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften § 7, der det fremgår blant annet at ”fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale”. Listeansvaret omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov”, jf. merknadene til forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. Det er dermed ikke anledning for kommunen og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver. Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Ifølge gjeldende helselovgivning er det kommunene som har ansvar for å sørge for at alle får det helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven . Et slikt ”sørge-for-ansvar” er også videreført i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Begrepet ”sørge-for” pålegger kommunen ansvaret for at tjenestene gjøres tilgjengelige for de som har rett til å motta tjenestene. Kommunen kan enten utføre tjenestene selv eller inngå avtale med andre private eller offentlige tjenesteytere. Dette innebærer at for leger som utfører oppgaver på vegne av kommunen og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen ikke skal utføre bestemte oppgaver. Departementet understreker at dersom en fast ansatt lege uten listeansvar etter avtale med arbeidsgiver gis mulighet til å reservere seg mot å utføre konkrete oppgaver, må det være en helt klar forutsetning at overføring fra én lege til en annen ikke innebærer noen ulempe av betydning for pasienten.” 9 Fortolkningen i rundskriv I-4/2011 gjaldt forskrift om fastlegeordning i kommunene fra 2000. Den 1. januar 2013 ble denne forskriften opphevet og erstattet av en ny fastlegeforskrift (forskrift 29. august 2012 nr. 842) hjemlet i den nye helse- og omsorgstjenesteloven. I den nye fastlegeforskriften er fastlegens listeansvar videreført i forskriftens § 10. Fastlegenes ansvar for å henvise pasienter er ytterligere presisert i en ny bestemmelse i § 24. Fastleger skal etter denne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helsetjenester dersom pasienten har behov for det. 4.2 Departementets vurderinger og forslag 4.2.1 Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Samfunnet er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet. Formålet bak retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter menneskerettighetsloven og EMK artikkel 9 bør støttes opp under. Samtidig er det viktig at samvittighetsfriheten og utøvelsen av den ikke påfører pasientene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Den klare hovedregelen bør være at pasienter kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten. Departementet mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg, men adgangen bør være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Ved den nærmere utformingen av reservasjonsordningen må hensynet til pasientene veie tungt. Departementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 som gir hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet. Forskriftene skal blant annet regulere hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og vilkår for en slik reservasjonsmulighet. Se nærmere vurdering av innholdet i forskriftene i punktene 3.3.2 – 3.3.7. 4.2.2 Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? For enkelte leger oppleves det å skulle henvise en kvinne til abort som etisk svært problematisk. Det å skulle utføre denne oppgaven innebærer en alvorlig samvittighetskonflikt for disse legene. Samtidig er antallet henvisninger en fastlege gjør til abort per år relativt begrenset. Selv om oppgaven er viktig for den enkelte kvinne som trenger henvisningen, er denne oppgaven likevel ikke en gjennomgående og omfattende del av fastlegenes virksomhet. Det bør derfor være mulig å finne alternative løsninger som i større grad ivaretar fastlegens samvittighetsfrihet og som samtidig tar tilstrekkelig hensyn til pasientene. 10 Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Legenes samvittighetsfrihet må avveies mot retten til lovbestemte helsetjenester. Departementet legger til grunn at retten til abort er helsetjenester som skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner, se punkt 3.2.1. Reservasjonsmulighetene må utformes og praktiseres på en måte som imøtekommer både samvittighets- og religionsfriheten, og hensynet til likestilling og likebehandling. Med henvisning til abort menes her hele prosessen fra pasienten oppsøker legen med spørsmål eller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise. Fastlegen skal ikke kunne reservere seg mot å motta epikrise fra sykehuset etter at abortinngrepet er utført eller mot å følge kvinnen opp etter inngrepet. Kvinner som eventuelt ikke ønsker å forholde seg til legen som har reservert seg i etterkant av inngrepet, kan velge å bytte fastlege. Reservasjonsadgangen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegene også kunne reservere seg mot dette. 4.2.3 Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. De skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, foreslår departementet at kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. Fastleger som ønsker avtale om reservasjon må dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. Fastleger som ved avtale har påtatt seg å henvise en annen fastleges pasienter til abort, kan ikke kreve tilleggstakst 2hd for dette. Tilsvarende vil pasientens fastlege være avskåret fra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytes på grunn av legens reservasjon. 11 Departementet foreslår at personer som står på liste til en fastlege som reserverer seg, skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg, se nærmere omtale i kapittel 4. Det vil også være en forutsetning for at kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i nærheten med åpne lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles. 4.2.4 Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Dersom en fastlege inngår avtale om å reservere seg mot å henvise til abort, kan noen av hans eller hennes eksisterende listepasienter ønske å skifte til en annen fastlege. Fastlegen skal derfor ha plikt til å informere sine eksisterende listeinnbyggere om avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinnene på legens liste som vil kunne komme i den situasjon at de vurderer eller ønsker henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre av legens pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at han eller hun har reservert seg. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev. Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter til abort, skal også være lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon som innbyggerne skal ha tilgang til når de skal velge fastlege for første gang eller sette frem krav om å bytte fastlege. Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være tilgjengelig sammen med informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen på nettsiden for bytte av fastlege (MinFastlege) og gjennom Fastlegetelefonen. I tillegg til plikten til å skaffe time hos en annen lege innen neste virkedag, foreslår departementet å presisere at fastleger som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften § 1. 4.2.5 Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler. Fylkesmennene skal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven og hvordan fastlegene utøver sin virksomhet, herunder praktiseringen av en reservasjonsordning. Departementet foreslår at kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Mulighetene for reaksjoner vil være de samme ved eventuelle brudd på dette regelverket som ved brudd på annet regelverk. Etter helsetilsynsloven § 5 kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene dersom virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uforsvarlig. Ett eksempel er at kommuner inngår avtaler om reservasjon i strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger som kan henvise til abort. Tilsynsmyndighetene kan også gi administrative 12 reaksjoner overfor den enkelte fastlege etter helsepersonelloven kapittel 11, for eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel. 4.2.6 Mulighet for å avslutte en avtale For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag. Det samme gjelder dersom avtalen mellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter faller bort. 4.2.7 Oppsummering Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i dette høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at ulempene er begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan henvise til abort. Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, og det skal gis en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Gjennom ordningen skal pasientene også være sikret lett tilgjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig i denne sammenheng at kvinner som vurderer eller ønsker abort fortsatt skal ha mulighet for å sette frem abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege. 5. Rett til å skifte fastlege ved reservasjon 5.0 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Retten til å stå på liste hos en fastlege og til å skifte fastlege er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c og forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. § 2-1 c lyder: ”Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden. Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale. Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd. 13 Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege.” Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en fastlege. Rettigheten omfatter også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, se også forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan sette frem ønske om en bestemt lege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 andre ledd. Ønsket skal som hovedregel etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegens liste. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen, jf. § 2 fjerde ledd. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass, jf. § 2 tredje ledd. Den som ikke ønsker å delta i fastlegeordningen gir beskjed om det til sin kommune. Etter lovens § 2-1 c andre ledd og forskriftens § 6 har en person som står på fastleges liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) §§ 5 og 15 og forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 sjette ledd. Kommunen og fastlegen avtaler et tak for antallet pasienter på den enkelte fastleges pasientliste. Det er ikke adgang for fastlege og kommune å avtale et høyere listetak enn 2 500, jf. fastlegeforskriften § 34. Den øvre grensen på 2 500 er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er nådd, anses listen som lukket. Etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 4 er det bare barn under 16 år av allerede tilmeldte listeinnbyggere og tidligere tilmeldte listeinnbyggere som flytter tilbake til kommunen som har rett til å bli tatt inn på en lukket liste. Den midlertidig flyttingen fra kommunen må ikke overstige tre år. Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 5 første ledd. Dersom fastlege ikke velges, plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år velger barnet selv fastlege, jf. § 5 andre ledd. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som 14 har foreldreansvaret. Tilsvarende aldersgrenser gjelder for barnets rett til selv å skifte fastlege, jf. forskriftens § 6 andre ledd. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjenesteloven §§ 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge fastlege for barnet, jf. forskriftens § 5 tredje ledd. Skifte av fastlege skjer ved henvendelse til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) eller på nettsiden MinFastlege. Fastlegebyttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at det er registrert. 5.1 Departementets vurderinger og forslag 5.1.1 Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Departementet foreslår at personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg, skal ha en utvidet rett til å skifte fastlege. Pasientene skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som henviser til abort. Dette skiftet skal ikke telle som et skifte etter reglene om inntil to skifter per år. Retten til å skifte til en lege som henviser til abort vil være særlig aktuell for kvinner som vil kunne få behov for henvisning til abort, men den vil også gjelde for andre som av ulike grunner ikke ønsker å ha en fastlege som har reservert seg. 5.1.2 Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år Hvis en jente under 16 år ber om abort, skal foreldrene som hovedregel få mulighet til å uttale seg, jf. abortloven § 4. Dersom særlige grunner taler mot det, har foreldrene likevel ikke rett til å uttale seg, jf. abortloven § 4. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre ledd skal foreldrene eller andre med foreldreansvar som hovedregel informeres dersom jenter under 16 år ber om abort, men også her er det gjort unntak ”når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.” Hvorvidt foreldrene skal informeres og gis anledning til å uttale seg, vil avhenge av en konkret vurdering av blant annet jentas alder og modenhet og de grunner som hun oppgir for sitt ønske om å ikke informere foreldrene. Det kan være flere årsaker til at foreldrene ikke bør informeres om barnets kontakt med helse- og omsorgstjenesten, både ulike overbevisningsgrunner og andre rent personlige grunner (for eksempel mishandlingssaker). Departementet vil foreslå at jenter mellom 14 og 16 år selv skal kunne bestemme om de ønsker å ha en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort eller om de vil skifte til en lege som henviser til abort. Dette skal jentene kunne bestemme uavhengig av om foreldrene er enig i skiftet eller ikke. Det kan også tenkes at jentene vil ønske å holde informasjon om byttet skjult for sine foreldre. Departementet vil derfor arbeide for at HELFO gjennomfører slike bytter på en måte som i størst mulig grad skjermer denne informasjonen fra foreldrenes innsyn. Unge jenter kan også kontakte skolehelsetjenesten dersom de er uønsket gravid og trenger råd og veiledning om abort. Helsesøster kan blant annet informere disse jentene om at de kan henvende seg direkte til sykehuset med en eventuelle begjæring om abort dersom de ikke ønsker å snakke med sin fastlege om graviditeten og abortbegjæringen. 15 6. Økonomiske og administrative konsekvenser En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid knyttet til selve avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også underrette fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen. Departementet antar imidlertid at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være beskjedent. Det samme gjelder for de økonomiske konsekvensene. På bakgrunn av kartleggingen av dagens reservasjonsordninger og de begrensningene som foreslås i kapittel 3, antas det at antallet fastleger med reservasjonsordning blir begrenset. Kommunen skal allerede i dag tilby en fastlegeordning. Det forhold at de må inngå avtaler med fastleger og følge opp disse er således ingen ny oppgave. For fylkesmannsembetene medfører forslagene om en reservasjonsmulighet marginale endringer. Embetene vil motta brev fra kommuner som inngår en avtale om reservasjon med en fastlege. Det å motta informasjon om dette utløser ingen automatisk plikt til å gjennomføre tilsyn, eller på annen måte foreta en aktiv handling. Hvorvidt fylkesmannen skal foreta en aktivitet på bakgrunn av den informasjonen de får fra kommunen vil bero på en konkret vurdering der mange ulike elementer virker inn. Økonomisk vil endringene få liten eller ingen betydning for innbyggerne i kommunen. De vil få sine utgifter refundert på lik linje som om de gikk til en lege som ikke hadde reservert seg. Rent praktisk vil dette forslaget være en ulempe for den enkelte. De aktuelle kvinnene vil ikke lengre kunne få alle tjenestene hos sin fastlege. Alternativt må de bytte en ekstra gang dersom deres fastlegen reserverer seg. I forslaget er det imidlertid lagt inn klare rammer for når fastlegen skal kunne reservere seg. Dette vil bidra til å redusere de praktiske ulempene. Det vises blant annet til muligheten for et ekstra fastlegebytte, retten til å få time hos en fastlege i nærheten senest neste virkedag og fastlegens plikt til å informere egne listeinnbyggere om sin reservasjon og om muligheten til å kontakte sykehuset direkte. I høringsnotatet er det foreslått at det er fastlegen som skal sende ut informasjon til egne listeinnbyggere ved inngåelse av en reservasjonsavtale. Dette vil være en engangskostnad når avtalen inngås. Ved senere endringer legges det opp til at informasjon kommer via HELFO og på nettsiden MinFastlege. Videre er det legen som må inngå avtale med annen fastlege om time for kvinner som vurderer eller ønsker en henvisning til abort. Dette er tiltak som vil kunne påføre den aktuelle legen en økonomisk og administrativ utgift. Per 3. kvartal 2013 var det gjennomsnittlig 1152 listeinnbyggere per fastlege. Portoutgiftene ved utsending av brev til disse vil beløpe seg til omlag kr. 12.000,- per fastlege. I tillegg kommer tid medgått til faktisk å skrive brev og sende disse. Dette er en mulighet fastlegen får, og ingen plikt. Kostnadene kan bli betydelig lavere dersom informasjonen om reservasjonsavtalen sendes elektronisk. Departementet anser det som mest nærliggende at denne kostnaden bæres av fastlegen som ønsker å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Det er sentralforvaltningen som vil bære de tyngste kostnadene ved innføringen av forslaget til en reservasjonsmulighet for fastleger. Kostnadene er særlig forbundet med å utvikle tekniske løsninger. Det vil bli nødvendig å videreutvikle de tekniske løsninger 16 slik at de kan håndtere en utvidet og raskere mulighet til å bytte fastlege og at informasjon om hvilke leger som har reservert seg skal bli lett tilgjengelig på MinFastlege.no. Beregninger viser at utviklingskostnadene for å få på plass dette vil være i størrelsesorden 3,5 mill. kroner. Kostnadene dekkes innenfor departementets eksisterende rammer. I tillegg vil det trolig komme noe økt arbeidsmengde for HELFO knyttet til en økning i antallet fastlegebytter. Dette vil imidlertid være en begrenset økning sammenlignet med det totale antallet bytter som håndteres i dag. 7. Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven Til endringen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd: Bestemmelsen i § 3-2 tredje ledd hjemler dagens forskrift om fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene). Departementet foreslår å utvide hjemmelen slik at den også gir grunnlag for å gi forskrifter om at fastleger kan reservere seg mot å henvise eller behandle pasienter dersom reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Dette vil først og fremst gjelde reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen omfatter ikke reservasjon mot å forskrive eller sette inn prevensjon eller å henvise til assistert befruktning. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9. Til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen. Departementet foreslår å presisere dagens hjemmel. Det blir dermed klart at hjemmelen omfatter forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste til en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9. 8. Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven I I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende endringer: § 3-2 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav, om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen og om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. II 17 I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: § 2-1 c fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste. Departementet kan også gi forskrifter om retten til å skifte fastlege, blant annet om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 9. Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen I I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer: Overskrift til nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5 Reservasjon av samvittighetsgrunner Ny § 24 a skal lyde: § 24 a Avtale om reservasjon mot å henvise til abort Kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven § 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven § 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven § 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven §§ 6 og 7. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om reservasjon kan inngås, må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med en annen fastlege i nærheten om at han eller hun forplikter seg til å henvise legens listeinnbyggere til abort. Reglene i bestemmelsen her og i §§ 24 b til 24 g gjelder også fastleger med fellesliste, jf. § 11. Ny § 24 b skal lyde: § 24 b Kommunens ansvar for tilgang til fastleger som ikke har reservert seg Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen slik at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 6 andre ledd. 18 Ny § 24 c skal lyde: § 24 c Fastlegens ansvar for informasjon om reservasjonen til sine pasienter Fastlegen skal informere alle pasientene på sin liste om at han eller hun reserverer seg mot å henvise til abort umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Ny § 24 d skal lyde: § 24 d Tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege Fastlegen skal sørge for at kvinner som står på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest neste virkedag. Fastlegen skal også informere kvinnene om at begjæring om abort kan settes frem direkte overfor sykehuset uten henvising, jf. forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd § 1. Ny § 24 e skal lyde: § 24 e Kommunens ansvar for informasjon Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen får informasjon om hvilke leger som reserverer seg mot å henvise til abort. Ny § 24 f skal lyde: § 24 f Prioritering av pasienter fra lege som har reservert seg En fastlege som har inngått avtale om å henvise til abort kvinner som står på liste til en lege som har reservert seg, skal tilby kvinnene konsultasjon for henvisning til abort senest innen neste virkedag, jf. § 24 d. Ny § 24 g skal lyde: § 24 g Avslutning av avtale om reservasjon av samvittighetsgrunner Kommunen kan si opp en avtale om reservasjon mot å henvise til abort dersom; fastlegen ikke overholder sine plikter etter §§ 24 c og 24 d, avtale med annen fastlege etter § 24 a tredje ledd faller bort eller det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 6 andre ledd. II I forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen gjøres følgende endringer: § 5 andre ledd skal lyde: Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 24 a, treffer selv avgjørelse om valg av fastlege. § 6 nytt andre ledd skal lyde: 19 Personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til abort, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 24 a, har rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Et slikt skifte skal ikke regnes som et skifte etter regelen i første ledd om rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. § 6 nytt tredje ledd skal lyde: Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 24 a, kan fremsette krav om skifte av fastlege uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes krav om skifte av fastlege av den eller de som har foreldreansvaret. 10. Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i fastlegeforskriften Til ny § 24 a: Bestemmelsen er ny og regulere kommuners adgang til å inngå avtale med fastleger om reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Kommuner og fastleger kan etter denne bestemmelsen avtale unntak fra fastlegens listeansvar etter forskriftens § 10 og fastlegens ansvar for å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten etter § 24, jf. § 30 fjerde ledd. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven § 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven § 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven § 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven §§ 6 og 7. Reservasjonadgangen omfatter ikke oppfølgning av pasienten etter abortinngrepet, herunder å motta epikrise. Etter journalforskriften (forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal) § 9 skal epikrise sendes både til henvisende instans og pasientens faste lege, med mindre pasienten ber om noe annet. Pasienten kan også motsette seg at epikrise sendes etter reglene i helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.) § 45. Kommuner skal ha adgang til å inngå avtaler om reservasjon, men ingen plikt. Kommunen må vurdere ut fra lokale forhold om de ønsker å inngå slike avtaler. Kvinnene i kommunen skal ha mulighet for å stå på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg, jf. forslag til ny § 24 b. Det er derfor en forutsetning for at kommunen kan inngå avtaler om reservasjon at det finnes fastleger i kommunen som ikke har reservert seg og som har åpne lister. 20 Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått skriftlig avtale med en kollega i nærheten som forplikter seg til å utføre de oppgavene som legen reserverer seg mot. Kommunen må vurdere om den ordningen som fastlegen har avtalt, er tilstrekkelig til å sikre at kvinnene på legens liste får tilgang til henvisning til abort uten urimelig ulempe for seg. Det vil si at de er sikret konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag, jf. forslag til ny § 24 d. Kommunen skal sende kopi av avtalen om reservasjon til fylkesmannen. Fylkesmannen skal som tilsynsmyndighet føre tilsyn med at praktiseringen av reservasjonsordningen skjer innenfor regelverket. Reglene i § 24 a om adgang til å inngå avtale om reservasjon og de øvrige bestemmelsene i kapittel 5 om blant annet informasjon og tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege, gjelder også fastleger som har fellesliste. Dette innebærer blant annet at også fastleger med fellesliste må inngå avtale med kommunen dersom han eller hun ønsker å reservere seg. Til ny § 24 b: Etter utkast til nytt andre ledd i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 6 har personer som står på listen hos en fastlege som har reservert seg, rett til å skifte til en annen fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Kommunen må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at denne retten kan oppfylles. Til ny § 24 c: Straks en fastlege har inngått avtale om reservasjon med kommunen, skal fastlegen sende ut informasjon til alle sine eksisterende listeinnbyggere om at en slik avtale er inngått og at fastlegen ikke lenger henviser til abort. Legen bør også informere sine pasienter om hvilken annen fastlege som har forpliktet seg til å henvise pasientene til abort og om muligheten for å henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte pasient. Det er ikke tilstrekkelig med oppslag på legekontoret. Informasjonen skal sendes ut umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Til ny § 24 d: Fastlege som reserverer seg skal sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Etter forslag til ny § 24 a må han eller hun inngå en skriftlig avtale med den eller de fastlegene som skal henvise til abort istedenfor for ham eller henne. Det er ikke tilstrekkelig at legen informerer pasientene om at de kan henvende seg til en bestemt annen lege. Legen må også bestille time for konsultasjon hos den andre legen på kvinnens vegne dersom hun ønsker det. Fastlegen skal også gi informasjon til kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de har mulighet for å henvende seg direkte til sykehuset og fremme begjæring om abort der uten henvisning fra en fastlege. Fastleger som inngår avtale med en fastlege som har reservert seg kan ikke kreve tilleggstakster fordi pasienten er tilmeldt annen fastlege. Departementet viser til merknaden for takst 2hd. Departementer understreker videre at fastleger som reserverer seg ikke har anledning til å kreve betalt for en avbrutt konsultasjon, der det 21 viser seg at bakgrunnen for henvendelsen er et ønske om en henvisning til abort. Oppgjøret i disse tilfellene vil skje mellom kvinnen/HELFO og den legen som faktisk henviser. Til ny § 24 e: Kommunene har i dag plikt til å informere innbyggerne om fastlegeordningen og hvilke leger som deltar i ordningen. Informasjonen gis i dag av HELFO på nettsiden MinFastlege og gjennom Fastlegetelefonen. Etter forslaget til ny § 24 e skal kommunene også ha plikt til å informere innbyggerne om hvilke fastleger som til enhver tid har avtale om å reservere seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være lett tilgjengelig blant annet på nettsiden MinFastlege.no slik at innbyggerne har denne informasjonen når de skal sette frem krav om ønsket fastlege. Til ny § 24 f: Fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort skal inngå en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gi tilbud om henvisning til abort til kvinner som står på listen til legen som reserverer seg, jf. forslag til ny § 24 a. Etter forslag til ny § 24 e skal disse kvinnene få tilbud om konsultasjon hos den andre fastlegen senest neste virkedag. Dette innebærer at fastlegen som inngår en slik avtale om å motta pasienter som ønsker henvisning til abort, kan og skal prioritere disse kvinnene selv om de ikke står på hans eller hennes liste. Til ny § 24 g: Bestemmelsen i § 24 g er ny og regulerer kommunens adgang til å si opp en avtale om reservasjon. Kommunen kan si opp avtalen dersom fastlegen ikke overholder sine plikter etter forslag til nye §§ 24 c og 24 d. Det vil si plikten til å informere alle sine listepasienter om inngåelsen av reservasjonsavtalen og plikten til å sørge for at egne listepasienter får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, samt informasjon om muligheten til å sette frem begjæring om abort direkte overfor et sykehus uten henvisning fra lege. Dersom disse pasientene ikke får tilbud om konsultasjon innen fristen, kan kommunen si opp avtalen. Det samme gjelder dersom legen unnlater å gi den informasjonen som forskrifter krever. Kommunen kan også si opp avtalen om reservasjon dersom listeplassen hos fastleger som ikke reserverer seg reduseres og det ikke er mulig for kommunen å oppfylle sin plikt til å sørge for at kvinner som står på listen til en lege som har reservert seg skal kunne skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom noen fastleger som tidligere har tatt imot kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort slutter som fastlege (flytter, pensjonerer seg) eller får fylt opp sine lister slik at disse lukkes, og det ikke er tilstrekkelig med andre fastleger i kommunen som henviser til abort og som har åpne lister. Adgangen til å si opp avtalen etter denne bestemmelsen gjelder bare avtalen om reservasjon. Dersom kommunen ønsker å si opp hele fastlegeavtalen, gjelder reglene i § 32 om avslutning av individuell avtale. Dersom kommunen sier opp avtalen, vil legen ha plikt til å henvise sine listeinnbyggere til abort. Til endringene i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i § 5 andre ledd og § 6 nytt tredje ledd: 22 Departementet foreslår at jenter mellom 14 og 16 år som står på listen til en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort skal kunne skifte til en annen fastlege uten samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er et unntak fra hovedregelen om at barn mellom 12 og 16 år må ha samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar når de skal sette frem krav om en bestemt fastlege eller krav om å skifte fastlege. Det er ikke krav om at ønsket om å skifte skal være begrunnet i at jenten vurderer eller ønsker henvisning til abort. Til endringene i § 6 nytt andre: Etter endringene som foreslås i denne bestemmelsen har enhver som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort en utvidet rett til å skifte fastlege. De har rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Hva som menes med ”i nærheten” må vurderes konkret ut i fra blant annet de geografiske forholdene og tilbud om kollektiv transport. Det skal ikke innebære urimelig ulempe å måtte reise til den andre fastlegen i forhold til pasientens opprinnelige fastlege. I de større byene som Oslo, Bergen, Trondheim må det være tilstrekkelig at den nye legen har kontor innenfor samme kollektivsone. Dette må gjelde selv om reisetiden blir noe lengre. Den utvidede retten til å skifte fastlege innebærer at kommunene må sørge for at det er ledig plass på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen eller samarbeidende kommune til at dette lar seg gjøre, kan kommunen ikke inngå avtale om reservasjon. Dersom tilgangen til fastleger reduseres etter at avtale om reservasjon er inngått slik at kommunen ikke lenger kan oppfylle plikten til å sørge for at personer kan få skifte til en lege som ikke har reservert seg, kan kommunen si opp avtalen om reservasjon, jf. utkast til ny § 24 g i fastlegeforskriften. Departementet arbeider med å få på plass løsninger som gjør det mulig å gi et slikt skifte av fastlege virkning allerede fra neste dag. I dag gjelder et skifte av fastlege først fra neste kalendermåned. 23 Hurdal kommune Arkivsak: 2013/56-8 Arkiv: Saksbehandler: Anne Stine Garnes Saksframlegg Utv.saksnr 14/9 14/7 14/13 14/18 14/23 Utvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 24.03.2014 25.03.2014 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Felles Helsehus for ØRU-kommunene Vedtak i ØRU-styret 31.01.14: Prosjektrapport og forslag til felles saksframlegg godkjennes og oversendes kommunene for Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Rådmannen fremmet følgende forslag: «Formannskapet støtter intensjonene i saken og vil foreta endelig behandling når prosjektet er tilpasset de kommunene som ønsker å gå videre.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Formannskapet støtter intensjonene i saken og vil foreta endelig behandling når prosjektet er tilpasset de kommunene som ønsker å gå videre. Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalget Behandling 25.03.2014 Levekårsutvalget Vedtak/innstilling 25.03.2014 Saksprotokoll i Eldrerådet - 25.03.2014 Eldrerådets behandling 25.03.2014 Det ble fremmet forslag tom følgende endring i punkt 6: «Helsehuset bør samlokaliseres med LHL..» Enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling, med endring av punkt 6. Eldrerådets innstilling 25.03.2014 1. Hurdal kommune vil delta i etableringen av et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for de seks samarbeidende kommunene. 2. Dersom en eller flere av de seks kommunene beslutter å ikke delta i samarbeidet, er ikke vedtak om deltakelse i de øvrige kommunene bindende. Det skal i en slik situasjon legges fram en ny sak om samarbeidet for de kommunene som har besluttet at de ønsker delta i samarbeidet. 3. Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret. 4. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6. 5. Helsehuset bør samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon. 6. Helsehuset bør samlokaliseres med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle aktører som kan levere tilsvarende tjenester, jf. lov om offentlig anskaffelser. 7. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon. 8. Det etableres en felles praksis for alle deltagende kommuner for god pasientflyt i samarbeid med Ahus. 9. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i vedlagt rapport, fordeles på den enkelte deltagende kommune pr. innbygger. 10. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens krav, 1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer i prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene. Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede - 24.03.2014 Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling 24.03.2014 Sak «Felles Helsehus for ØRU-kommunene» ble tatt til orientering. Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak 24.03.2014 Sak «Felles Helsehus for ØRU-kommunene» ble tatt til orientering. politisk behandling. Kommunene bes om å behandle saken innen 8.april 2014. Rådmannens forslag til vedtak: 11. Hurdal kommune vil delta i etableringen av et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for de seks samarbeidende kommunene. 12. Dersom en eller flere av de seks kommunene beslutter å ikke delta i samarbeidet, er ikke vedtak om deltakelse i de øvrige kommunene bindende. Det skal i en slik situasjon legges fram en ny sak om samarbeidet for de kommunene som har besluttet at de ønsker delta i samarbeidet. 13. Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret. 14. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6. 15. Helsehuset bør samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon. 16. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle aktører som kan levere tilsvarende tjenester, jf. lov om offentlig anskaffelser. 17. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon. 18. Det etableres en felles praksis for alle deltagende kommuner for god pasientflyt i samarbeid med Ahus. 19. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i vedlagt rapport, fordeles på den enkelte deltagende kommune pr. innbygger. 20. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens krav, 1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer i prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene. Rådmann Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 1 Mandat prosjektgruppe LMS 2 Vedlegg 2 Dagens organisering av legevaktstjenesten 3 Vedlegg 3 Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD-senger 4 Vedlegg 4 Detaljerte kostnads- og bemanningsberegninger for nivå 1-3 5 Rapport_Prosjekt Helsehus for ØRU kommunene_Agenda Kaupang_200114_politisk og adminstrativ versjon Saken gjelder: Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene fra 1.1.2016. På Øvre Romerike foreligger det vedtak i alle seks kommunene om å slutte seg til arbeidet for etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS), søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus, hvor tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud etableres. Denne saken redegjør for hva som er konklusjonen og anbefalingene etter et omfattende prosjektarbeid høsten 2013, som i sin helhet fremkommer i vedlagt prosjektrapport. I saken vil det også bli belyst hva som kan være den videre fremdriften for å få realisert et felles Helsehus for regionen. I vedlagte rapport er det gjort en egen vurdering av Eidsvoll kommunes tilleggsvedtak, hvor legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun utredes som et alternativ. Hovedkonklusjonen i rapporten er at valg av felles løsning for ØRU vil gi tilgang til flere tjenester enn det den enkelte kommune på egenhånd vil kunne etablere. Prosjektet fikk i oppdrag å avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon for Øvre Romerike. I prosjektarbeidet har de helsefaglige vurderingene vært førende for de anbefalinger som blir gitt i rapporten. Det innebærer at det har vært vanskelig å se noen klare synergier ved en samlokalisering mellom Helsehus og brannstasjon. Det foregår imidlertid en egen utredning i regi av ØRB som utreder ny lokalisering. Kommunene har fortsatt mulighet til å ta stilling til en mulig samlokalisering når denne utredningen er klar, forutsatt at også ambulansetjenesten ønsker en slik samlokalisering. Vurderinger/drøftinger: I arbeidet med å få frem en felles forankret anbefaling har alle de 6 kommunene i ØRU bidratt med viktige faglige innspill underveis i prosessen. I tillegg har AHUS, tillitsvalgte, brukerrepresentant, ambulansetjenesten m.fl. vært viktige og sentrale bidragsytere. Agenda Kaupang har ivaretatt prosjektlederfunksjonen. Det som har preget denne prosessen spesielt har vært et stort engasjement og en bred deltakelse fra fastlegene. Anbefalingene som fremkommer i rapporten har dermed bred faglig forankring. Forutsetningen for anbefalingene er at alle 6 ØRU kommunene samarbeider om et felles Helsehus, ellers vil de økonomiske beregningene og konsekvensene som framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt. Foreslåtte løsninger gir et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet tilbud til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene er kostnadseffektive og møter kravene i samhandlingsreformen. Med bakgrunn i prosjektet anbefales følgende: 1. Det etableres et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for alle seks kommunene. Rapporten viser at det både er faglig og økonomisk fornuftig å ha en felles legevakt for de 6 ØRU kommunene. Legevakten blir mer faglig robust, samtidig som løsningen vil være økonomisk fordelaktig for regionen. Den vil kunne møte kommunenes økte ansvar, både i forhold til samhandlingsreformen men også i forhold til forventet ny forskrift om kommunenes ansvar for akuttmedisin. Med bakgrunn i kommunenes ansvar for KAD plasser fra og med 1.januar 2016, er det enighet om å anbefale at dette tilbudet etableres i tilknytning til legevakta, hvor det vil være tilgang på medisinsk kompetanse gjennom hele døgnet. Tilbud om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for alle kommunene vil kunne driftes både faglig og økonomisk gunstig ved en samlokalisering med legevakt og KAD plassene. 2. Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. 3. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6. Det er faglig enighet om at Helsehuset skal ligge sentralt i Ullensaker. Det er viktig med lett tilgjengelighet til E6, særlig fordi ambulansen ønskes lokalisert i Helsehuset. 4. Helsehuset samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon. Ullensaker ambulansestasjon er en del av spesialisthelsetjenestens tilbud og en viktig samarbeidspartner for legevakten. Skal kommunene håndtere flere av de pasientene som unødvendig sendes til sykehus, må det være et tett samarbeid med både fastleger og ambulanse. Dette er et område som blir enda viktigere fra 2016. Ved en lokalisering av ambulansestasjonen i Helsehuset ligger forutsetningene godt til rette for riktig og god pasientflyt, hvor de som er aktuelle for observasjon eller KAD får tilbudet lokalt. En samlokalisering med brannvesenet er vurdert til ikke å gi noen klare positive synergier for Helsehuset. 5. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle aktører som kan levere tilsvarende tjenester, jf. lov om offentlig anskaffelser. I mandatet for prosjektarbeidet skulle det gjøres en vurdering om et Helsehus for ØRU lar seg samlokaliseres med LHL-sykehuset og hvilke synergier dette vil kunne gi. Det er planlagt tilbud om både røntgen og laboratorietjenester i tilknytning til sykehuset. Driften av et slikt tilbud er ikke endel av kommunehelsetjenestens ansvar, men en lett tilgang på disse tjenestene vil bidra til en raskere avklaring/diagnostisering av pasienter som ellers ville måtte reise til Ahus/Lillestrøm. Etablering av privat røntgen/lab i regionen vil gi befolkningen kortere reisevei og større tilgjengelighet og bidra til færre innleggelser. 6. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon. Det har vært gjennomført en vurdering av arealbehov for legevakt, 12 KAD plasser, 15 spesialiserte korttidsplasser og ambulansestasjon. Arkitekt har vært konsultert for å kunne anslå antall kvm. 7. Det etableres en felles praksis for god pasientflyt i samarbeid med Ahus. Det har vært gjennomført et omfattende tverrfaglig arbeid for å avklare hvilke pasienter som skal benytte KAD plassene. Det er enighet om at dette arbeidet skal videreføres og nedfelles i delavtale 4, som tydeliggjør ansvar mellom kommune og sykehus. 8. Vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år) for lokaler til formålet. Det er vurdert som mest fordelaktig å inngå en langsiktig leiekontrakt for å sikre forutsigbarhet for tjenestene som er anbefalt lokalisert i Helsehuset. Det blir presisert i rapporten at det må være mulig å leie større areal i kontraktsperioden, ved behov for utvidelse og nye tjenester i Helsehuset. 9. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i denne rapporten, fordeles på den enkelte kommune pr. innbygger. Ulike kostnadsfordelingsnøkler for de deltakende kommunene har vært vurdert. Det anbefales å fordele kostnadene på den enkelte kommune pr. innbygger. Denne modellen vil være overkommelig for alle kommunene i ØRU, hvor de minste kommunene får en lavere «inngangsbillett». Det er viktig at den modellen som velges er enkel å forholde seg til og ikke medfører mye ekstra administrativt arbeid (registreringer mv). Konklusjon og videre fremdrift: For å sikre nødvendig fremdrift er det viktig å få avklart hvorvidt alle kommunene slutter seg til de anbefalingene som er gitt i saksfremlegget og rapporten. Parallelt med behandlingen i de ulike kommunene, vil Ullensaker kommune avklare i markedet om hvilke aktører som kan levere de krav som fremkommer i rapporten. Dette for å sikre at fremdriftsplanen ikke forsinkes unødvendig. Forespørselen i markedet vil være med en forutsetning om godkjenning i de respektive kommunestyrer. Dersom den politiske behandlingen medfører at en eller flere kommuner ikke ønsker å være med videre, vil det gi et behov for å justere den økonomiske modellen og størrelsen på arealet som er estimert. Det legges til grunn at alle kommunene innen 8.april 2014 har behandlet spørsmålet om deltakelse i et fremtidig felles Helsehus for innbyggerne på Øvre Romerike. Det foreslås at nåværende prosjektorganisering for felles Helsehus i ØRU videreføres, for å sikre at de oppgaver som gjenstår for å få etablert tilbudet blir ivaretatt og at fremdriftsplanen holdes. Det foreslås at det legges frem et nytt prosjektmandat for godkjenning, hvor det fremkommer mer detaljert hva som gjenstår. Vedlegg 1 Prosjektspesifikasjon (mandat) Følgende vedtak ble fattet av KST i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal kommune: 1.Kommunene slutter seg til at arbeidet med å etablere en felles legevakt med øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger (LMS) videreføres på de premisser som er beskrevet i saken. 2. Kommunene slutter seg til at tiltaket søkes realisert innenfor rammen av et Helsehus, hvor det også kan bli etablert andre helsetjenester. 3. En samlokalisering med ny brannstasjon må vurderes ut fra de fordeler en slik samlokalisering vil kunne gi. 4. Sak om vedtekter for det interkommunale samarbeidet og konkurransegrunnlag for et Helsehus legges fram for behandling i kommunestyrene før sommeren 2013. 5. Helsehuset skal være operativt til 1/1 2016 og må ha kontinuerlig fremdrift. Lokalisering må finne sin løsning i løpet av 2013. Eidsvoll: vedtok i tillegg følgende: Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun utredes som et alternativ Nannestad: vedtok i tillegg følgende: Kommunestyret forutsetter at pkt. 2 (helsehus), pkt. 3 (samlokalisering med ny brannstasjon) og pkt. 5 (lokalisering) kommer tilbake til politisk behandling når tematikken er ferdig utredet. Prosjektnavn Felles LMS (lokalmedisinsk senter) i ØRU Prosjektmål Sikre etablering av lovpålagte tjenester, både i forhold til innhold og tidsfrist, ved å etablere et felles senter med: legevakt øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger ambulanse røntgen lab For Øvre Romerike innen 1. januar 2016. Lokalisert i regionssenteret. Delmål for prosjektgruppe Fase 1 (ferdig november 2013) Prosjektgruppa vil: Anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp-tilbud etter ny lov og veileder. Kvalitetssikre tall i forhold til bemanning, kvm og antall senger ut fra tidligere utredninger. Vurdere samarbeidsform og samlokalisering av tilleggsfunksjoner som rgt og lab. Avklare samlokalisering med prehospitale tjenester (ambulanse). Avklare mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL) Avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon 81968.DOC pr. august 2013 Vedlegg 1 Delmål for prosjektgruppe Fase 2 Nå - situasjon Prosjektbeskrivelse Helsehus – samlokalisering med andre helsetjenester Synergieffekter av samlokalisering med LHL Arkitekt Felles IKT løsning KST i alle ØRU kommunene har vedtatt felles sak, godkjent av ØRUstyret, om status for samarbeid om helsetjenester i ØRU, se over. Prosjektrapport fra mai 2012 om LMS for ØRU er vedtatt. Det er viktig å sikre en fremdrift mht en etablering av en felles legevakt m øyeblikkelighjelpsenger (LMS) innen 1. januar 2016 for ØRU kommunene. Prosjektgruppa tar utgangspunkt i vedtatte rapport fra mai 2012 om felles legevakt, øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger, samlokalisert med prehospitale tjenester (ambulanse), røntgen og lab. Prosjektgruppas oppgaver er å: beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp-pasienter, inkludert å beskrive samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og om øyeblikkelig hjelp-pasienter vurdere legevakt/ulike vakttyper i forhold til behov i tilknytning til ØHD - Helsehus beskrive pasientgruppe beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en eventuell felles organisering av tjenester (kan dette være aktuelt også hos oss?) beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses (felles IKT løsninger?) kvalitetssikre og oppdatere tallmaterialet i vedtatte rapport i forhold til dimensjonering av sengekapasitet, bemanning og arealbehov for legevakt, øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger. i forhold til ambulanse avklare hvilke funksjoner som skal ivaretas og avklare behov for rom/m2 ( funksjon - romprogram ). i forhold til røntgen avklare i samarbeid med Ahus, hvilke funksjoner som skal ivaretas og avklare behov for rom/m2 ( funksjon - romprogram ). Avklare alternative løsninger for etablering av tilbudet. i forhold til lab.tjenester avklare i samarbeid med Ahus, hvilke funksjoner som skal ivaretas, og avklare behov for rom/m2 ( funksjon - romprogram ). Avklare alternative løsninger for etablering av tilbudet. Reforhandling av delavtale 4 med med Ahus. avklare hvilke synergier samlokalisering med lokalt privat sykehus kan gi for driften av LMS, både faglig og økonomisk LHL 81968.DOC pr. august 2013 Vedlegg 1 avklare hvilke synergier samlokalisering med ny brannstasjon kan gi for driften av LMS, både faglig og økonomisk beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader og inntekter skal fordeles på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som dukker opp i planleggingen sikre god fremdrift i prosjektprosessen i forhold til tidsfrister synliggjøre hvorfor det er fornuftig å ha en samlokalisert legevakt med ØHD senger for ØRU Organisasjon Overordnet styringsgruppe: rådmannsgruppa i ØRU+ PA. Styringsgruppe: HS-nettverket: Kommunaldirektør og helse og omsorgsleder fra alle 6 kommune Representanter fra kommuneoverlegenettverket: Unni Berit Schjerveheim, Ullensaker kommune Tillitsvalgte for fastlegene: Mona Helen Ringstad Tillitsvalgt: Erik Hajum, Fagforbundet Brukerrepresentant: Bjørn Skjærli 90799091. Representant Ahus – samhandlingsavdelingen: lege Morten Glasø (foreløpig samhandlingssjef Anne Marie Lervik). Prosjektansvarlig: kommunaldirektør Ullensaker – Mette Gro Iversen Møtefrekvens: hver 5.-6. uke? Prosjektgruppe: Nannestad – virk.leder hjemmetjenesten Ingrun Norengen, Gjedrum/Hurdal – kommuneoverlege Anne Stine Garnes Ullensaker – avdelingsleder for legevakt Maria Rottem, samhandling/folkehelsekoordinator Trine Knobel Nes – tidl. leder for tildelingsenheten Lisbet Kjøniksen Eidsvoll – Elly Olsen rådgiver helse og omsorg. Legevaktslege - Salih Mudher Prosjektleder: Rune Holbæk, Agenda Kaupang Møtefrekvens: hver 2. uke? Legge all info på felles nettverk for lesing. Arbeidsgrupper: Kommuneoverleger/fastleger (AHUS lege) (IKT løsning – neste fase, eget prosjekt) Fremdriftsplan August: engasjere prosjektleder - etablering av prosjektgruppa September: avklare og etablere aktuelle arbeidsgrupper Oktober/november: arbeidsgruppene skal rapportere til prosjektgruppa Innen 01.12.2013: prosjektgruppa skal svare ut alle punktene i prosjektbeskrivelsen til styringsgruppa og overordnet styringsgruppe. 81968.DOC pr. august 2013 Vedlegg 1 Ressursbruk Søknad er sendt HD Sted: Dato: Signatur Oppdragsgiver 81968.DOC pr. august 2013 Vedlegg 2 Dagens organisering av legevaktstjenesten Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom fastlegenes vanlige åpningstid. Med “nødvendig” forstås her først og fremst hjelp ved akutte, livstruende sykdommer/skader eller mistanke om slike alvorlige sykdommer, eller mistanke om det sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverrelse/forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager Nedenfor følger beskrivelse av Jessheim interkommunale legevakt og Nes legevakt. Eidsvoll legevakt beskrives i vedlegg 3. 1 Jessheim interkommunale legevakt Jessheim interkommunale legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor fastlegenes alminnelige åpningstid i kommunene Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal. Ullensaker kommune har det administrative ansvaret for tjenesten. Det er ca. 51 600 innbyggere i kommunene til sammen. I tillegg har Ullensaker kommune ansvaret for å ivareta øyeblikkelig hjelp oppgaver for mennesker som oppholder seg på Gardermoen. Arbeidsinnvandring: Antallet utenlandske arbeidere i området er vanskelig å finne. På OSL Gardermoen er det ca. 14 000 ansatte. I tillegg er det flere andre aktører som har et stort antall utenlandske arbeidstakere. I den sammenheng kan en nevne blant annet nevne Jessheim storsenter. Ullensaker Nannestad Gjerdrum Hurdal 31 443 11 375 6 168 2 657 ---------Totalt. 51 643 Gardermoen: 21 103 623 = 57 818 / døgn (2011) Den interkommunale legevakten ble etablert i 2001 med Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad som deltakerkommuner. Hurdal kommune sluttet seg til ordningen 1.1.2013. Samarbeidspartnere i dag er: Skadelegevakten på Ahus, Skadelegevakten på Ahus håndterer skader som trenger billeddiagnostikk- undersøkelse. Skadelegevakten tar også imot større kuttskader. Fastleger: I fastlegeavtalen står nedfelt at fastlegene selv skal ivareta øyeblikkelighjelpbehovet hos sine faste pasienter. Fastlegene i kommunene som deltar i samarbeidet fyller dette kravet i de fleste tilfeller. Det forekommer likevel noen avvik som er personavhengige. Dette fremkommer også av statistikk. 1 Vedlegg 2 Politi: Assisterer legevakten ved trusler eller trusler om vold. I noen tilfeller samarbeides det når pasienter med psykiske lidelser for eksempel skal transporteres til sykehus. Ambulansetjenesten: Legevakten samarbeider daglig med ambulansetjenesten i forbindelse med transport til og fra legevakten. Legevakten og ambulansetjenesten har samarbeidsmøter 4 ganger/år. Legevaktsrådet møter 1 gang pr. måned og består av avdelingsleder på legevakten og kommuneoverlegene i deltakerkommunene, tillitsvalgt for fastlegene, ansattrepresentant for helsepersonell på legevakt. 1.1 Bemanning ved legevakten Det er tilsatt sykepleiere og hjelpepleiere som går i turnus ved legevakten. I legevaktens mest hektiske mottaksperiode er det 2 sykepleiere, eventuelt 1 sykepleiere og 1 helsesekretær, til stede, hvorav 1 betjener legevaktsentralen (LVS) og 1 står for mottak av pasienter og assisterer legevaktlegen. Ved legevakten er det en sykepleier tilsatt som enhetsleder i 100 % administrativ stilling og en medisinskfaglig lege i 20 % stilling. Legevakten er betjent av 1 lege hele døgnet, alle dager i uken. Legevakten har 1 lege i bakvakt mellom 16.00-23.00 mandag til fredag. Lørdag og søndag disponerer legevakten en lege i bakvakt mellom 08.00-23.00. D/A/N Ma. Ti. On. To. Fr. D 1 1 1 1 D(B) A 1 1 1 1 A(B) 1 1 1 1 N 1 1 1 1 N(B) D = dagvakt, A = aftenvakt N = nattevakt, (B )= beredskapsvakt Lø. Sø. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tabell 1 Dagens legebemanning i legevakten D/A/N Ma. Ti. On. To. D 2 2 2 A 2 2 2 N 2 2 2 M 0 0 0 D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, M = Mellomvakt Fr. 2 2 2 0 Lø. 2 2 2 0 Sø. 2 2 2 0 2 2 2 0 Tabell 2 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten Medisinsk faglig lege på legevakten er ansatt i 20 % stilling (tilstede mandager), ansvarlig for daglegevakt 3 dager pr. uke og går i tillegg vanlige vakter på legevakten. Erfaringer viser at daglegevakt er lett å rekruttere til av fastleger i det interkommunale samarbeidet, i dag betjenes mandag og fredag av fastleger fra Solli klinikk. Fastlege fra Kløfta står på vent ift. onsdager. Kommunal fastlege må ha tilgang til journalsystem, lab og helsepersonell – bør samlokaliseres med Helsehus. 2 Vedlegg 2 Ullensaker har i disse dager ansatt egen kommunal fastlege som er en ny ordning med ansvar for gjestearbeidere i kommunen og de som ikke er tilknyttet en fastlegeordning. Denne funksjonen ønskes tilknyttet framtidig legevakt. Nannestad har legevaktsentral på dagtid koplet til Hjelp 24 kl. 08-16, etter kl. 16 koples nummeret til Jessheim interkommunale legevakt, Skal innføres nytt nasjonalt legevaktsnummer 116/117. 1.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt? Enkelte av fastlegene har betydelig hyppigere legevakt enn andre. Fastlegene fordeler seg som følger på de ulike kommunene. Ullensaker, 13 fastleger deltar av totalt 29 Nannestad, 3 fastleger deltar av totalt 8 Gjerdrum, 2 fastleger deltar av totalt 6 Hurdal, totalt 0 fastleger deltar av totalt 6 Det 13 av legevaktens 29 leger som er tilknyttet fastlegeordningen i Ullensaker. De resterende 16 er leger fra andre kommuner og leger ansatt ved sykehus. Flere av legene er spesialister innenfor ulike fagområder. Legevakten har for tiden Barnelege, urolog, psykiater, øre-nese-halslege, kirurg, kardiolog og røntgen lege. Når det gjelder turnusvakter, er det totalt 2, fordelt på 1 fra Ullensaker kommune og 1 fra Hurdal kommune. Legevakt er en obligatorisk del av turnustjenesten og hver enkelt turnuslege skal ha gjennomført 10 vakter på legevakt. Det er krav om deltakelse på minimum 10 vakter. Turnuslegene går alene på vakt men har tilgang til erfaren bakvakt ved behov. 1.3 Diagnostiske muligheter ved legevakten Diagnostiske muligheter på legevakt i tillegg til klinisk undersøkelse, er som følger: GU EKG Urin stix Gravditetstest Vitale parameter som Bl.tr, puls, temp og O2-metning Streptokokktest Hurtigtester blod: - CRP - Glucose - Mononukleosetest Hb Ahus henter blodprøver daglig. Andre blodprøver kan bli tatt av pasientene og sendt laboratoriet ved Ahus for analyse. Dette er dog sjelden forekommende. Lab-tilbud: pekepinn på CRP og andre hurtigtester (utføres først og fremst for politiet, utvidede prøver). 3 Vedlegg 2 1.4 Økonomiske rammer Budsjett 2013: kr 9 738 655 + husleieutgifter på kr 508 000. Dette inkluderer: Lønn inkl. sos.utgifter 9 726 615 Driftsutgifter 2 292 040 Overhead ca. 5% 492 000 Inntekter -2 830 000 Legevakten har hatt budsjettavvik siden 2011: 2 x 50 % stillinger som sykepleiere skal lønnes av daglegevakten, kraftig i minus på budsjett de siste årene, 50 % stilling på natt fra 2011. Grunnet en intern avtale har også avdelingsleders lønn vært underbudsjettert. Alle utgifter for den interkommunale legevakten fordeles prosentuelt ut ifra innbyggertall Ullensaker Nannestad Gjerdrum Hurdal 60,8 % 22 % 12 % 5,2 % 1.5 Elektronisk samhandling – dagens løsning Legevakten har lokal server som er planlagt flyttet over til sentral server hos DGI. Sentral server hos DGI gjør datasikkerheten bedre og gir mulighet for gode back-up rutiner. Dette er en dyrere, men tryggere ordning. Fremdeles lokal server for lydlogg. Elektronisk samhandling inn til legevakt: Legevakten mottar elektroniske prøvesvar fra Ahus Elektronisk samhandling ut fra legevakt: Alle epikriser går automatisk ut til fastlegene Henvisninger går elektronisk inn til Ahus 2 Nes legevakt Nes legevakt, slik den er organisert i dag, åpnet våren 2005 og betjener et befolkningsgrunnlag på 20.000 innbyggere. Nes legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor fastlegenes alminnelige åpningstid. På hverdager mellom 08.00 – 15.30 besvares legevakttelefonen på Eidsvoll legevakt og det er fastlegene som har legevaktansvar for sine pasienter i dette tidsrommet. Primærsykehus for Nes kommune er for tiden Sykehuset innlandet Kongsvinger, men ved akutte innleggelser grunnet nevrologi, pediatri, kardiologi og ØNH sendes pasientene til Ahus eller Ullevål sykehus. 2.1 Bemanning ved legevakten Nes legevakt er bemannet av en sykepleier og en lege i hele åpningstiden. 4,75 årsverk dekkes pr. 1.1.2013 av 9 sykepleiere og 1 sykepleierstudent (2. år). Sykepleier besvarer legevakttelefonen, tar imot og vurderer pasienter, tar enkle laboratorieprøver og assisterer legen på skadestue. 4 Vedlegg 2 Virksomhetsleder har 92 % stilling, hvorav 70 % er administrativt arbeid på dagtid på virkedager og 22 % er helgestilling i avdelingen. I tillegg har en sykepleier 5 % administrativ ressurs til bestillinger. En av kommunens fastleger er legevaktens medisinskfaglige ansvarlige og har en stilling på 5,3 % avsatt til dette arbeidet. D/A/N Ma. Ti. On. To. D D(B) AN 1 1 1 AN(B) D = dagvakt, AN = aftenvakt og nattevakt, B = beredskapsvakt Lørdag og søndag, samt helligdager er døgnvakter for legene. Fr. 1 Lø. 1 Sø. 1 1 1 1 Tabell 3 Dagens legebemanning i legevakten D/A/N Ma. Ti. On. To. D A 1 1 1 N 1 1 1 M 0 0 0 D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, M = Mellomvakt Fr. 1 1 0 Lø. 1 1 0 Sø. 1 1 1 0 1 1 1 0 Tabell 4 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten 2.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt? Tall for 2013 viser at av kommunens 13 fastleger er det 9 som tar vakter på legevakten. Antall vakter de tar er varierende og utgjør i 2013 til sammen 103 vakter (28 %). I tillegg har vi 6 eksterne leger. De fleste av disse har kjørt legevakt i Nes kommune i flere år og er godt kjent med rutiner og prosedyrer i virksomheten. 2.3 Diagnostiske muligheter ved legevakten Diagnostiske muligheter på legevakt i tillegg til klinisk undersøkelse, er som følger: GU EKG Urin stix Gravditetstest Temp O2-metning Streptokokktest Hurtigtester blod: - CRP - Mononukleosetest - Hb - Glucose 5 Vedlegg 2 Urinprøver til dyrkning og bakterieprøver fra sår sendes Ahus for analyse. Prøvene hentes daglig på hverdager. 6 Vedlegg 3 Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD I følge prosjektmandatet har Eidsvoll kommune bedt om at Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg Helsetun skal utredes som et eget alternativ. Utredningen er gjennomført av en egen arbeidsgruppe bestående av kommunalsjef, virksomhetsleder, avdelingsleder for legevakten, økonomirådgiver og kommuneoverlegen i samarbeid med ekstern prosjektleder. 1 Kort status for Eidsvoll kommune Har i dag egen legevakt på Vilberg Helsetun med to observasjonsplasser Får tilført kr 4 504 680 fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst for å drifte 1008 liggedøgn for kommunal øyeblikkelig hjelp pasienter som fram til nå legges inn på sykehus Må bygge opp en kapasitet som utgjør 2,76 kommunale akutte døgnplasser (KAD) med 100 % belegg innen 1.1.2016 Må etablere en samarbeidsavtale (delavtale 4) med Ahus ift. organiseringen av KADplassene Har en utfordrende folkehelseprofil som gir seg utslag i mange sykehusinnleggelser Har mange innbyggere på sykehus i aktuelle pasientkategorier for KAD Reisetiden til et interkommunalt helsehus med plassering ved E6 Ullensaker nord, er like lang som til dagens legevakt for over halvparten av innbyggerne i Eidsvoll. Kommune 237 Eidsvoll Pr. år fra *Pr. år fra Sum H el s e SørH elsedir. tilskudd Øst 2 252 340 2 252 340 4 504 680 Prosent Ligge- Antall Tils kudd pr. Tilskudd tilskudd døgn s enger s eng ink l. alt pr døgn 24 % 1 008 2,76 1 631 159 4 469 Tabell 1-1 Økonomiske rammer for kommunalt akutt døgnopphold, kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01/2013 2 Eidsvoll legevakt Eidsvoll legevakt har akutt legetilbud utenom fastlegenes åpningstid i Eidsvoll kommune og betjener et befolkningsgrunnlag på 22.000 innbyggere. Eidsvoll legevakt er døgnbemannet med sykepleiere. I ukedagene på dagtid har legevakten betjent LV-sentral for Eidsvoll og Nes kommune (Eidsvoll 22 000 innbyggere, Nes 20 000 innbyggere). Fra 1999 var legevakten lokalisert på Stensby sykehus. Her var det en egen avtale mellom Ahus og Eidsvoll kommune om drift av legevakten. I januar 2013 overtok kommunen ansvaret og etablerte en egen legevakt på Vilberg Helsetun organisert som en egen avdeling i kommunens sykehjem. 2.1 Bemanning ved legevakten Legevakten har 6.8 stillinger fordelt på 14 personer i turnus. Stillingsandelene varierer fra 16 % til 100 % med 11 sykepleiere og 3 hj.pl/helsesekretærer. Sykepleiere (med unntak av en) går tredelt turnus. Legevakten er betjent med lege i ukedagene fra kl 1600 til 0800. I helgene fra kl. 0800 til 0800. Det er alltid 1 sykepleier på alle vakter. Avdelingsleder har 30 % adm. stilling, resten går leder i turnus. Kommunelegen har det medisinske ansvaret for legevakten. 1 Vedlegg 3 D/A/N Ma. Ti. On. To. D 0 0 0 D(B) AN 1 1 1 AN(B) 0 0 0 D = dagvakt, AN = aftenvakt og nattevakt, B = beredskapsvakt Fr. Lø. 0 0 1 0 1 0 Sø. 1 0 1 0 1 0 1 0 Tabell 2-1 Dagens legebemanning i legevakten D/A/N Ma. Ti. On. To. D 1 1 1 A 2 2 2 N 1 1 1 B 0 0 0 D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, B = beredskapsvakt Fr. 1 2 1 0 Lø. 1 2 1 0 Sø. 2 2 1 0 2 2 1 0 Tabell 2-2 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten 2.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt? 25 leger deltar i ordningen i Eidsvoll legevakt. 12 av disse er fastleger i kommunen hvorav 10 av fastlegene deltar jevnlig og tar ansvaret for 40-50 % av alle legevaktene. Det er stor variasjon blant fastlegene angående hyppigheten av vakter de tar ansvaret for. Fastlegene er ikke i en fast turnus, men setter seg opp på de vaktene de ønsker for 2 måneder om gangen. Avdelingsleder fordeler vaktene. Resten dekkes opp av vikarer. Legevakten har 15 kjente vikarleger. Eidsvoll har også 1 turnuslege som har ca. 2 vakter i måneden. Det er etablert en ordning med Nes legevakt når det gjelder bakvakt for turnuslegen. 2.3 Diagnostiske muligheter ved legevakten GU EKG Urinstix Graviditetstest Temp og blodtrykk O2-metning Streptokokktest Hurtigtester blod: CRP, Mononukleosetest, Glucose, Hb, INR Eidsvoll legevakt har mulighet for å sende urinprøver og bact. prøver 2 ganger i uka til Ahus. 2.4 Økonomiske rammer Revidert budsjett for 2013 er på kr 7 892 492. Dette inkluderer ikke husleiekostnadene (Forvaltning – drift – vedlikehold) for lokalene på Vilberg Helsetun. Regnskapet for 2013 ligger an til å gå i balanse i forhold til budsjettet pr. 1. november 2013. 2 Vedlegg 3 3 Tre ulike alternativ for Eidsvoll kommune er vurdert Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Eidsvoll fortsetter som i dag med egen legevakt og legger KAD i eksisterende lokaler på Vilberg Helsetun Eidsvoll fortsetter som i dag med egen legevakt og bygger ut Vilberg Helsetun og utvikler dagens legevakt samlokalisert med KAD og evt. flere korttidsplasser Eidsvoll deltar i en regional storlegevakt samlokalisert med KAD i et interkommunalt helsehus i Ullensaker fra 1.1.2016 (primært legevakt kveld/natt) En videreføring av legevakt på Vilberg helsetun, jf. alternativ 2, vil kunne etableres med observasjonssenger, KAD-senger sett i sammenheng med korttidsavdelingen. En ser for seg en nær relasjon mellom observasjonssenger, KAD-senger og korttidsavdelingen. Det tenkes ett tomannsrom og ett ettmannsrom for KAD-sengene. Videreføring av legevakt, samlokalisert med observasjonssenger og KAD-senger på Vilberg helsetun forutsetter en utbygging/ombygging. Dagens legevakt disponerer ca. 100 kvm, mens behovet trolig vil være ca. 300 kvm. En utbygging/ombygging av eksisterende lokaler vil gi en kostnad på ca. 6 mill. kr (kr 30 000 pr. kvm) som må legges inn i kommunens investeringsbudsjett. Fordeler for Eidsvoll i forhold til å ha egen legevakt samlokalisert med KAD-senger på Vilberg Helsetun (Alternativ 1 og 2): Kjent institusjon å henvende seg til for brukerne Større nærhet til brukerne Større lokal påvirkning på utviklingen av tilbudet Bedre mulighet for å få til fleksible ordninger tilpasset Eidsvoll kommune (LEONprinsippet) Kjenner til en del brukere som er «gjengangere» og hva som er gode løsninger for dem Synergieffekter mellom KAD -sengene og sykehjemsdriften Synergieffekter mellom observasjonssengene på Legevakten og KAD-sengene Økonomiske synergieffekter ift tilskuddet til KAD og eksisterende drift Legevakten har en mulighet til å avlaste fastlegene i spesielle situasjoner Legevakten vil gi en styrket kompetanse for eksisterende fagmiljø i egen kommune Attraktiv arbeidsplass å rekruttere til (sliter i dag med rekruttering av sykepleiere) Bedre dekning av både lege og sykepleier enn den foreslåtte felles legevakta i forhold til antall brukere Det er lettere å organisere i forhold til å tenke enhetlig og bruke kompetanse og ressurser på tvers i kommunens helsetjenester Det blir lettere å integrere KAD i de øvrige kommunale helsetjenestene Leger tilgjengelig hver dag - 4 fast ansatte leger på Vilberg Helsetun som kan betjene KAD-sengene (eksisterende hjemmel på 1,2 årsverk institusjonslege) Større fleksibilitet i forhold til endringer i rammeforutsetningene, f.eks. endringer i ordningen med medfinansiering. Bedre kontroll over framtidige tjenester og utgifter 3 Vedlegg 3 Ulemper for Eidsvoll i forhold til å ha egen legevakt samlokalisert med KAD-senger på Vilberg Helsetun (Alternativ 1 og 2): Kan være negativt for samarbeidet mellom ØRU-kommunene (Eidsvoll samarbeider ikke om helsetjenester i dag, men har vedtatt felles utredning av interkommunalt samarbeid) Må bygge opp kompetanse og lage egen samarbeidsavtale med Ahus ift. KADpasientene på egenhånd Må betjene nytt nasjonalt legevaktsnummer (116/117) på egen hånd Vil tilby et noe annet tilbud enn den interkommunale storlegevakten og de regionale KAD-sengene Vil ikke ha lett tilgjengelig privat tilbud om billeddiagnostikk-tilbud Større nærhet gjør det vanskeligere å sette grensene for brukerne Usikkerhet mht. å rekruttere både kvalifiserte sykepleiere og legevikarer (sliter i dag med rekruttering av sykepleiere) 3.1 Forutsetninger for god løsning i forhold til å ha egen legevakt samlokalisert med KAD-senger på Vilberg Helsetun Sentrale forutsetninger for en god løsning: Forsvarlig legebemanning og kompetanse Forsvarlig sykepleierbemanning og kompetanse Nødvendig diagnostisk og medisinskteknisk utstyr Enighet med Ahus ift. hvilke pasienter som skal behandles på KAD Eidsvoll – klare kriterier (delavtale 4). Antall KAD plasser samlokalisert med legevakten Behov for økt administrativ lederressurs Utbygging av eksisterende lokaler 3.2 Forslag til forsvarlig legebemanning for legevakt med observasjonsplasser, legevaktsentral og 3 KAD-plasser Legebemanning i legevakten tenkes ut fra at man viderefører 2 observasjonssenger på legevakten med observasjon fra 2-6 timer og 3 KAD senger med observasjon inntil 72 timer. Det kan være behov for en bakvakt, spesielt i helgene. Dette gjelder både dag og aften/nattevakt. Det blir økt belastning for fastlegene som har legevakt. Kan føre til at de søker fritak. Fare før økt ventetid på legevakten for pasientgruppen som tilhører legevakt. Bør vurderes om en lege som arbeider på legevakten skal ha det medisinskfaglige ansvaret. 4 Vedlegg 3 D/AN Ma. Ti. On. To. D 1 1 1 D(B) AN 1 1 1 AN(B) (1) (1) (1) D = dagvakt, AN = aftenvakt og nattevakt, B = beredskapsvakt Fr. Lø. 1 1 1 (1) 1 1 Sø. 1 0 1 1 1 0 1 1 Tabell 3-1 Forslag til forsvarlig legebemanning 3.3 Forslag til forsvarlig helsefagligbemanning for legevakt med observasjonsplasser, legevaktsentral og 3 KAD-plasser M Sykepleier,dag Sykepleier,kveld Sykepleier,natt Hjelpepleierdag Hjelpepleierkveld Hjelpepl.mellomvakt T 2,50 2,00 2,00 0,00 0,00 1,00 Bemanningsplan O T 2,50 2,50 2,50 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 F L 2,50 2,00 2,00 0,00 0,00 1,00 S 2,00 2,00 2,00 0,00 0,00 1,00 2,00 2,00 2,00 0,00 0,00 1,00 Tabell 3-2 Forslag til helsefaglig bemanningsplan For å få til et godt tilbud bør det vurderes mellomvakt hele uken med vakt fra kl. 13-21. Da vil man være god bemannet når det er mest trykk på legevakten. Det er ment at det skal være 50 % avdelingsleder+ 50 % i turnus på dagtid i ukedagene. Ser at det er mulig med en synergi/utnyttelse av ressurser ved lite pasienter i KAD sengene. Ressursene fra mellomvakt kan benyttes til sykehjemmets akuttsenger/behov for hjelp. Dette forutsetter at det er kort avstand bygningsmessig mellom de ulike sengene. Bemanningsplanen overfor i tillegg til 0,5 årsverk avdelingsleder tilsvarer 12,7 årsverk. Antallårsverk Sykepleier Hjelpepleier Avd.leder SUM 10,62 1,58 0,50 12,70 Tabell 3-3 Oversikt over antall årsverk basert på bemanningsplanen i tabell 3-2 5 Vedlegg 3 4 Økonomiske rammer 4.1 Detaljbudsjett for helsefaglig bemanning i turnus på legevakt Dagkveld-natt Detaljbudsjettet nedenfor viser kostnadene for bemanningsplanen ovenfor som inkluderer 12,2 årsverk i turnus og 0,5 årsverk som avdelingsleder. Utgifter til økt legebemanning er ikke inkludert i den økonomiske beregningen. Konto 10100 Fastlønn 10101 Helligdagstilleggfastlønn 10201 Lønntilvikar-ferie 10202 Lønntilvikar-sykefraværinntil16dager 10203 Lønntilvikar-sykefraværover16dager 10204 Lønntilvikar-permisjonmedlønn 10205 Lønntilvikar-opplæringsvakter 10206 Lønntilvikar-hellidagstillegg 10207 Lønntilvikar-kompetanseheving 10400 Overtidslønn 10500 Annenlønnoggodtgjørelse 10903 Vitalpensjonsinnskuddogforsikring 10990 Arbeidsgiveravgift 12700 Konsulenttjenester 17100 Sykelønnsrefusjon Budsjett 6186556 255084 484238 110312 198562 47981 34485 17856 68970 38105 5690 918747 1182466 12518 -267800 9293771 Tabell 4-1 Forslag til detaljbudsjett for helsefaglig bemanning i turnus på legevakt Dag-kveld-natt Utgifter til overhead og husleie er ikke medregnet i dette beløpet. I budsjett 2013 for legevakten er tilsvarende kostnader til lønn og sosiale kostnader kr. 7 636 492. 4.2 Tilskudd i forbindelse med etableringen av KAD Eidsvoll får tilført kr 4 504 680 fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst for å drifte 1008 liggedøgn for kommunal øyeblikkelig hjelp pasienter som fram til nå legges inn på sykehus. Kommune 237 Eidsvoll Pr. år f ra *Pr. år f ra Sum H el s e SørH el s edir. tilskudd Øs t 2 252 340 2 252 340 4 504 680 Pros ent Ligge- Antall Tilskudd pr. Tilskudd tilskudd døgn s enger s eng ink l. alt pr døgn 24 % 1 008 2,76 1 631 159 4 469 6 Vedlegg 3 4.3 Behandlingstilbud for KAD Eidsvoll Aktuelle inklusjons- og eksklusjonskriterier for KAD på Eidsvoll Problemstilling Inklusjonskriterier Nedsatt mobilitet Fallskader Stabile frakturer som f.eks. bekkenfrakturer, kompresjonsfrakturer i rygg, samt behandling av kontusjoner, særlig hofte. Behandlede frakturer med behov for tilrettelegging (f.eks. humerusfraktur, dobbeltsidig radiusfraktur). Avklart årsak til nedsatt mobilitet Behov for smerteregulering, mobilisering, tilpassing av utstyr (ergoterapi) og tilrettelegging av hjemmesituasjon Akutte ryggpasienter Akutt lumbago og ischias med behov for smertebehandling og mobilisering ut over ett døgn Costafrakturer Costafracturer med behov for smertestilling og tilrettelegging Eksklusjonskriterier Skader som trenger ortopedisk behandling. x Smertelindring som krever blokade x x Costafracturer med komplikasjoner Hud- og sårproblemer Erysipelas Avklart problemstilling som legges inn for IV antibiotikabehandling Infiserte leggsår Sår som krever stell ut over det som hjemmesykepleien klarer å håndtere Urinveier x x Sår som vil kreve kirurgisk revisjon Pyelonefritt Pasienter med forventet behov for behandling i inntil tre døgn x x UVI Nedsatt almenntilstand og forvirring hvor årsaken er en avklart UVI Rehydrering og IV antibiotikabehandling Aktuelt for Eidsvoll x Alvorlige elektrolytt-forstyrrelser. Se grensene under om gastro Urinretensjon Avklart og behandlet på legevakt men marginale forhold Oppfølging og observasjon av allmenntilstand stabilisering Opplæring knyttet til tømming, skifte av utstyr x x x x Funksjonssvikt Gastro Funksjonssvikt Funksjonssvikt med avklart årsak fra spesialisthelsetjenesten (i praksis er dette pasienter som Funksjonssvikt hvor årsaken ikke er avklart av er nevnt i andre kategorier) spesialisthelsetjenesten x Obstipasjon Kronisk syk pasient med kjent utløsende årsak eller som vurderes å være i fare for å utvikle dette bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Alvorlig elektrolyttforstyrrelser er definert som Oppkast, diaré med behov for rehydrering Forventet behov for rehydrering og tilsyn i inntil tre døgn Pneumoni med forventet behov for behandling i inntil tre Luftveier og infeksjon døgn KOLS med forverring. Luftveisinfeksjon med behov for behandling i inntil tre døgn x x Pasient med behov for respirasjonsstøtte utover O2-behandling på nesekateter. Behandling som krever overvåkning av KOLS-pasienter med sterk mistanke om eller behov for CPAP- eller BIPAPbehandling. x x x Kognitiv svikt Kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem som isolert ikke krever innleggelse, men der summen av behov Akutt og nyoppstatt kognitiv svikt (se også for hjelp tilsier innleggelse på KAD funksjonssvikt) x Brystsmerter Ikke coronar problemstilling som tidligere nevnt ifm. costafrakturer og kontusjonskader x Coronare problemstillinger skal avklares/behandles på observasjonspost eller Tabell 4-2 Oversikt over inklusjons- og eksklusjonskriterier for KAD Eidsvoll basert på «Aker-modellen» 7 Vedlegg 3 Følgende pasientgrupper er aktuelle for KAD på Eidsvoll Nedsatt mobilitet – som stabile brudd og kontusjoner (bløtdelsskade og hevelser) som skal smertelindres og mobiliseres. Hud- og sårproblemer – som erysipelas (rosen) og infiserte leggsår. Pasienter som trenger noe mer oppfølging og behandling enn det hjemmesykepleien klarer å etablere. Urinveier – øvre og nedre urinveisinfeksjoner. Gastro (mage-tarm) – obstipasjon ved kjent og ofte kronisk årsak. Pasienter med gastroenteritt (betennelse/infeksjon) med behov for rehydrering (oppvæsking), og som ikke har alvorlige elektrolyttforstyrrelser. Funksjonssvikt – med kjent årsak, og som er avklart i spesialisthelsetjenesten. Luftveier og infeksjon – KOLS og lungebetennelser som trenger medisinsk behandling men ikke mekanisk respirasjonsstøtte eller der det er behov for blodgassanalyse. Kognitiv svikt – kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem. Brystsmerter – kardiologi skal ikke behandles på KAD. 4.4 Kort oppsummering av de økonomiske konsekvensene for Eidsvoll kommune sett opp mot beregningene i Helsehusprosjektet for ØRU Oversikten nedenfor viser de estimerte kostnadene for dagens legevakt pr. innbygger sammenlignet med hva kostnadene for en ny felles legevakt er estimert til i et regionalt Helsehus. Den viser tydelig at en felles legevakt driver mest driftsøkonomisk gunstig pr. innbygger. Det er denne stordriftsfordelen, i tillegg til synergiene KAD-tilbudet vil gi for legevakten, det interkommunale prosjektet er ute etter å realisere inn i et felles Helsehus. Ser en isolert på legevaktkostnadene i et felles helsehus for ØRU, vil Eidsvoll kommune spare ca. 2,5 mill. kroner ift. dagens legevaktdrift. Ser en samlet på kostnadene for legevakt og KAD, vil Eidsvoll kommune spare ca. 900 000 kr (9,5–8,6 mill. kroner) på å samarbeide om disse tjenestene i et felles helsehus dersom beregningene stemmer. Kommune Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes ØRUtotalt Nyfelles Legevakt Innbyggere legevakt kveld/natt Differanse pr1.1.2013 kveld/natt budsjett2013 (2013kroner) 22142 8067492 5607684 2459808 2685 529810 680003 -150193 6264 1222639 1586421 -363782 11505 2241504 2913757 -672253 31743 6194702 8039233 -1844531 19819 6632000 5019361 1612639 94158 24888147 23846459 1041689 Kostnadpr innbyggerfor legevakt, estimert2013 364 197 195 195 195 335 264 Kostnadpr innbyggerfor nyfelles legevakt 253 253 253 253 253 253 253 Tabell 4-3 Oversikt over estimerte kostnader for legevakt pr. innbygger basert på budsjett 2013 for legevaktene på Eidsvoll, Nes og Jessheim interkommunale legevakt, beregningene baserer seg på en estimert FDV-kostnad for Eidsvoll på 175 000 kr årlig. Legevakt Antall kveld/natt inbyggere inkl4obs +LVS Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes KAD (8) Nivå1 Nivå2b Nivå3 Legevakt Nivå2a Forsterket Totaltfor kveld/natt Daglegevakt korttid 1+2a+2b +KAD (15) 22142 5607684 3001463 8609147 2685 680003 363966 1043969 6264 1586421 849118 2435539 11505 2913757 1559563 4473319 31743 8039233 4302929 12342162 19819 5019361 2686568 7705929 94158 23846459 12763606 36610065 189376 22964 53575 98400 271491 169508 805313 3014224 365513 852728 1566193 4321222 2697990 12817870 11812746 1432446 3341841 6137912 16934875 10573427 50233247 8 Vedlegg 3 Tabell 4-4 Oversikt over kostnadene ved de ulike alternativene for hver enkelt kommune Alle kostnadene i oversikten er beregnet ut i fra en fordeling pr. innbygger1 dersom alle kommunene deltar i ordningen. Beregningene av kostnadene for de ulike nivåene fra nivå 1 til nivå 3 bygger på hverandre og legger opp til å hente ut flest mulige synergieffekter mellom de ulike nivåene. Alle kostnadene er basert på konkrete bemanningsplaner som ligger som vedlegg til rapporten og som forutsetter at man har lokaliteter som sikrer maksimal synergieffekt mht. kompetanse og bemanning mellom legevakt, KAD og spesialisert korttid. Dette forutsetter at mest mulig aktivitet er samlet på en eller to etasjer med størst mulig grunnflate. Modellen er bygd opp slik at fundamentet for Helsehuset og inngangsbilletten for de kommunene som ønsker å delta i en slik etablering, er et samarbeid om alle innholdselementene på nivå 1. 1 Innbyggertallet i beregningene baserer seg på tall fra Statistisk Sentralbyrå pr. 01.01.2013 9 Helsehus for ØRU-kommunene - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold samlokalisert med felles legevakt Fase 1 - Prosjektrapport 20. januar 2014 2 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Innhold 1 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 5 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 5 5 5 6 6 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET KOMMUNESTYREVEDTAKENE PROSJEKTETS MANDAT OG HOVEDMÅL DELMÅL FOR PROSJEKTGRUPPEN I FASE 1 (FERDIG NOVEMBER 2013) PROSJEKTORGANISERING ANBEFALINGER 3 HVA ER KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD/-AKUTT DØGNOPPHOLD? 8 9 4 FINANSIERING AV KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD 11 5 DAGENS ORGANISERING AV LEGEVAKTSTJENESTEN I REGIONEN 12 5.1 5.2 5.3 5.4 12 12 13 13 6 7 8 9 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE FOR LEGEVAKTENE I DAG HVILKE LEGER ARBEIDER VED DAGENS LEGEVAKT? DAGLEGEVAKTSFUNKSJONEN ELEKTRONISK SAMHANDLING KAD – PASIENT, SYMPTOM OG FUNKSJONSNIVÅ 14 6.1 6.2 15 15 ARBEIDSGRUPPEN FOR LEGENE – VURDERINGER AV PASIENTGRUPPEN UTVELGELSESKRITERIER FOR PASIENTGRUPPER TIL KAD-PLASSENE ALTERNATIVE LØSNINGER 17 7.1 19 EGEN LEGEVAKT MED KAD-SENGER FOR EIDSVOLL MULIGHETER FOR INNHOLD OG SAMARBEID I HELSEHUSET 20 8.1 20 ALTERNATIVE SAMARBEIDSNIVÅER I HELSEHUSET ØKONOMISKE FORHOLD 23 9.1 9.2 9.3 9.4 23 23 24 25 KOSTNADSFORDELING VED VALG AV ULIKE NIVÅ KOSTNADER PR. INNBYGGER FOR LEGEVAKT KOMMUNENES ØKONOMISKE HANDLINGSROM FINANSIERINGSMODELLER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET 10 SAMLOKALISERING MED ULLENSAKER AMBULANSESTASJON 26 11 MULIG SAMLOKALISERING MED LOKALT PRIVAT SYKEHUS (LHL) 26 12 MULIG SAMLOKALISERING MED NY BRANNSTASJON 28 13 ANDRE LOKALISERINGSMULIGHETER ENN "BLÅLYSTOMTA" 28 14 PLAN B FOR ETABLERING AV KAD INNEN FRISTEN 1.1.2016 29 15 ANSKAFFELSE AV LOKALER – LEIE, EIE ELLER OPS 30 Vedlegg Vedlegg 1 - Prosjektmandatet Vedlegg 2 - Dagens organisering av legevaktstjenesten Vedlegg 3 – Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD Vedlegg 4 - Detaljert kostnads- og bemanningsberegning R7921 Prosjektrapport 3 4 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 1 Bakgrunn for prosjektet 1.1 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene fra 1.1.20161. På Øvre Romerike foreligger det vedtak i alle seks kommunene om å slutte seg til arbeidet for etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS), søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus. Med bakgrunn i vedtakene er det utarbeidet et prosjektmandat, for avklaring av innhold i Helsehuset, konkretisering av faglig nivå og estimering av kostnader, se vedlegg nr. 1. Mandatet ga føringer for at avklaringene skulle legges frem i en rapport 1.12.2013. Det ble satt ned en prosjektorganisasjon med bred representasjon fra alle seks kommunene. I sak om «Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU» våren 2013, anbefalte rådmennene i saksframlegget at samarbeidet om produksjonen av helsetjenestene ble organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b. Lokaliseringen er lagt til regionsenteret for Øvre Romerike, med Ullensaker som vertskommune. Eksakt lokalisering skal avgjøres etter kravspesifikasjon som utarbeides av prosjektet. 1.2 Kommunestyrevedtakene Følgende vedtak ble fattet av kommunestyrene i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal kommune våren 2013: 1. Kommunene slutter seg til at arbeidet med å etablere en felles legevakt med Øyeblikkelig hjelp- og observasjonssenger (LMS) videreføres på de premisser som er beskrevet i saken. 2. Kommunene slutter seg til at tiltaket søkes realisert innenfor rammen av et Helsehus, hvor det også kan bli etablert andre helsetjenester. 3. En samlokalisering med ny brannstasjon må vurderes ut fra de fordeler en slik samlokalisering vil kunne gi. 4. Sak om vedtekter for det interkommunale samarbeidet og konkurransegrunnlag for et Helsehus legges fram for behandling i kommunestyrene før sommeren 2013. 5. Helsehuset skal være operativt til 1/1 2016 og må ha kontinuerlig fremdrift. Lokalisering må finne sin løsning i løpet av 2013. Eidsvoll: vedtok i tillegg følgende: Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun utredes som et alternativ Nannestad: vedtok i tillegg følgende: Kommunestyret forutsetter at pkt. 2 (helsehus), pkt. 3 (samlokalisering med ny brannstasjon) og pkt. 5 (lokalisering) kommer tilbake til politisk behandling når tematikken er ferdig utredet. 1.3 Prosjektets mandat og hovedmål Med bakgrunn i vedtakene ble det utarbeidet et mandat med følgende hovedmål: Sikre etablering av lovpålagte tjenester, både med hensyn til innhold og tidsfrist, ved å etablere lokalmedisinske tjenester i et felles Helsehus for Øvre Romerike innen 1. januar 2016, lokalisert i regionssenteret med legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnplasser og observasjonssenger, ambulanse, røntgen- og laboratorietilbud. 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01/2013 R7921 Prosjektrapport 5 1.4 Delmål for prosjektgruppen i fase 1 (ferdig november 2013) Prosjektgruppen vil anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp-tilbud etter ny lov og veileder kvalitetssikre tall knyttet til bemanning, kvm og antall senger ut fra tidligere utredninger vurdere samarbeidsform og samlokalisering av tilleggsfunksjoner som røntgen- og laboratorietilbud avklare samlokalisering med prehospitale tjenester (ambulanse) avklare mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL) avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon 1.5 Prosjektorganisering Prosjektansvarlig er kommunaldirektør i Ullensaker, Mette Gro Iversen. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og ulike arbeidsgrupper. Ekstern prosjektleder fra Agenda Kaupang har ledet prosjektgruppen og arbeidsgruppene og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppens medlemmer: Mette Gro Iversen, kommunaldirektør for helse og sosial, Ullensaker Marte Hoel, kommunalsjef, Eidsvoll Tone Thorsen, kommunalsjef, Nes Tone Cicilie Danielsdatter, sektorleder helse- og omsorg, Hurdal Inger Lise Solhaug Ødegaard, kommunalsjef rådmannsteamet, Gjerdrum Kari Homble, kommunalsjef, Nannestad Unni-Berit Schjervheim, representant fra kommuneoverlegenettverket, kommuneoverlege Ullensaker og Nes Aase Brit Hertzenberg Fæhn, tillitsvalgt for fastlegene, fastlege Ullensaker Bjørn Skjærli, brukerrepresentant Anne Marie Lervik, avdelingsleder avd. for Samhandling og simulering, Ahus Prosjektgruppens medlemmer: Ingrun Nordengen, virksomhetsleder hjemmetjenesten, Nannestad Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurdal Trine Knobel, samhandling- og folkehelsekoordinator, Ullensaker Lisbet Kjøniksen, tidligere leder for tildelingsenheten, Nes Elly Olsen, rådgiver helse og omsorg, Eidsvoll Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommunale legevakt Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt Rune Holbæk, prosjektleder, Agenda Kaupang Arbeidsgruppen for legevaktene: Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommunale legevakt Borghild Holtung, virksomhetsleder, Nes legevakt Vibeke Haugseggen, avdelingsleder Eidsvoll legevakt Arbeidsgruppen for legene: Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt Kari Garberg, fastlege Nes Aase Brit Hertzenberg Fæhn, fastlege Ullensaker Christian Wirsching, fastlege Gjerdrum Dorien van den Eycken, fastlege Hurdal Geir Hillveg, fastlege (leder ALU) Nannestad Carl Magnus Jensen, fastlege Eidsvoll 6 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Amiri Mehre Nimrose, institusjonslege korttidsavdeling Ullensaker Unni-Berit Schjervheim, kommuneoverlege Ullensaker og Nes Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurdal Hans Magnus Jonsbu, kommuneoverlege Eidsvoll Jan Erik Paulsen, kommuneoverlege Nannestad Morten Glasø, overlege avd. for Samhandling og simulering, Ahus Kåre Løvstakken, Ahus Fremdriftsplan August 2013: engasjert prosjektleder og etablert prosjektgruppen og oppstart prosjektgruppemøter September: avklart behov med prosjektgruppen og etablert aktuelle arbeidsgrupper Oktober/november: møter i arbeidsgruppene som har rapportert til prosjektgruppen Innen 1.12.2013: prosjektgruppen har svart ut alle punktene i prosjektbeskrivelsen for fase 1 til styringsgruppen og overordnet styringsgruppe Endelig rapport ferdigstilles i løpet av andre uken av januar 2014 Prosjektrapporten svarer ut mandatet, men er mer kortfattet (til politisk og administrativ behandling) enn den mer omfattende faglige og detaljerte prosjektrapporten som danner grunnlaget for det videre arbeidet R7921 Prosjektrapport 7 2 Anbefalinger Forutsetningen for anbefalingene er at alle 6 ØRU kommunene samarbeider om et felles Helsehus, ellers vil de økonomiske beregningene og konsekvensene som framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt. Med bakgrunn i prosjektet anbefales følgende: Det etableres et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for alle seks kommunene. Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6. Helsehuset samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle aktører som kan levere tilsvarende tjenester jf. lov om offentlig anskaffelser. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon. Det etableres en felles praksis for god pasientflyt i samarbeid med Ahus. Vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år) for lokaler til formålet. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i denne rapporten, fordeles på den enkelte kommune pr. innbygger. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens krav, 1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer i prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene. Anbefalingene gir et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet tilbud til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene er kostnadseffektive og møter kravene i samhandlingsreformen. * I denne rapporten omtales "kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold" som "kommunalt akutt døgnopphold", forkortet til KAD. Dette er en betegnelse som både arbeidsgruppen for legene og Ahus ønsker at man skal bruke i dette prosjektet. 8 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 3 Hva er kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold/akutt døgnopphold? KAD er regulert i den nye helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, tredje ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Fra 1.1.2016 er kommunen pålagt å ha opprettet tilbud om øyeblikkelig hjelp for sine innbyggere, i inntil 72 timer. Dette er pasienter som i dag behandles på sykehus, men som kan omtales som "uhensiktsmessige innleggelser". Pasientgruppen omhandler ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Mange kommuner har allerede opprettet tjenester som kan være komplementære til KAD. Veileder fra Helsedirektoratet2 fremhever at dette kan være plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten, og som ikke bør forveksles med plassene til øyeblikkelig hjelp / akutt døgnopphold. Slike komplementære akuttplasser kan brukes til midlertidig opphold av personer som trenger akutt omsorg og ivaretakelse. Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. I praksis vil de fleste pasienter som er aktuelle for innleggelse i prehospital observasjons- og behandlingsenhet, være eldre som ikke klarer seg hjemme, fordi sykdom eller skade har gitt et subakutt funksjonstap. Figuren viser en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder: Inn og ut av sykehus - pasientgruppene Utskrivningsklare pasienter ”Uhensiktsmessige” innleggelser Sykehus Sykehjem Omsorgsbolig Utskrivningsklare pasienter «Uhensiktsmessige» innleggelser Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Hjemmetjenester Figur 3-1: Skisse med tydeliggjøring av pasientgruppen – inn og ut av sykehus Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet rev. 01/2013 2 R7921 Prosjektrapport 9 Målet med å opprette kommunalt akutt døgnopphold (KAD), er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene, som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres, skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter med akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent, utløsende årsak er avklart. For å tydeliggjøre pasientgruppen kan en legge følgende figur til grunn: Den omvendte «L» Funksjonstap Diagnose alvorlighetsgrad Mindre Middels Alvorlig Lite Hjemme Middels Øyeblikkelig hjelp-enhet Stort Sykehus Figur 3-2: Den omvendte “L” Den omvendte ”L” viser skillet mellom de ulike pasientgruppene. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi (KAD) skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en kommunal akutt døgnenhet. Det vil si hvor funksjonstap eller diagnose ikke tilsier behov for sykehusets spesialiserte diagnostikk eller behandling. Med denne forståelsen legges det til grunn følgende kategorier pasienter: Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorlige, underliggende tilstander bør slike pasienter undersøkes med bred, tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal legges til grunn fra behandlende lege. Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det redegjøres nærmere for pasientgruppen i kapitel 6. En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt akutt døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullverdig og tilstrekkelig dimensjonert akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste ved sykehuset. 10 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 4 Finansiering av kommunalt akutt døgnopphold Det er lagt opp til at KAD skal være fullfinansiert, ved at 50 % av midlene overføres fra regionalt helseforetak og resterende 50 % fra Helsedirektoratet. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbudet. Det er på landsbasis lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag 240 000 liggedøgn, og en liggedøgnkostnad på kr 4330, inkludert kapitalkostnader (2012-kroner). Kommunene kan søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser i Husbanken, basert på de kriteriene som gjelder for ordningen. Fra 2016 overføres totalt 1048 mill. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene i perioden 2012-2015 med en firedel hvert år. Kommunene som starter opp, får en halvpart som tilskudd fra Helsedirektoratet, og en halvpart fra helseforetaket når tilbudet er etablert. I de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene skal kommunens tilbud om akutte døgnopphold beskrives. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Kommunen(e) må dokumentere at de har satt i verk tiltak, eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom nevnte avtale, som skal inngås mellom kommunen(e) og det regionale helseforetaket. Kommunene (og helseforetakene) er selv ansvarlige for at tilbudet de gir, er godt og forsvarlig. I neste tabell vises det økonomiske statlige tilskuddet som ligger til grunn for etableringen av KAD i samhandlingsreformen. Kommune Eidsvoll Nannestad Gjerdrum Hurdal Nes Ullensaker Sum totalt Pr. år f ra *Pr. år f ra Sum Hels e SørH el s edir. tilskudd Øs t 2 252 340 1 106 304 576 372 330 756 2 067 612 2 896 308 9 229 692 2 252 340 4 504 680 1 106 304 2 212 608 576 372 1 152 744 330 756 661 512 2 067 612 4 135 224 2 896 308 5 792 616 9 229 692 18 459 384 Pros ent Ligge- Antall Ti ls kudd pr. Tilskudd tilskudd døgn s enger s eng inkl. alt pr døgn 24 % 12 % 6% 4% 22 % 31 % 100 % 1 008 495 258 148 925 1 296 4 130 2,76 1,36 0,71 0,41 2,53 3,55 11,3 1 631 159 1 631 519 1 630 820 1 631 432 1 631 737 1 631 408 1 631 398 4 469 4 470 4 468 4 470 4 471 4 470 4 470 Tabell 4-1 Økonomiske rammer for kommunalt akutt døgnopphold til de enkelte kommunene, kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01/2013 *Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2013 (alle beløp er prisjustert fra 2012 med 3,2 prosent). Prosjektet har beregnet antall senger ut fra antall tildelte liggedøgn, og viser i tabellen beregnet tilskudd pr. seng og tilskudd pr. døgn inkludert alle kostnader. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til KAD lagt til grunn kun somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til pasienter med psykiske problemstillinger. I arbeidet med å etablere KAD-plasser legger prosjektgruppen til grunn at kapasiteten på døgnopphold er det antallet plasser som kommunene ut i fra veilederen er beregnet å skulle ha, men har rundet 11,3 senger opp til 12 i de videre beregningene. R7921 Prosjektrapport 11 5 Dagens organisering av legevaktstjenesten i regionen I dag har Øvre Romerike tre legevakter: Jessheim interkommunale legevakt for kommunene Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal, totalt ca. 51 600 innbyggere. Ullensaker har som vertskommune det administrative ansvaret for tjenesten Nes legevakt Eidsvoll legevakt Nærmere beskrivelse av dagens situasjon for disse tre legevaktene ligger som eget vedlegg, se vedlegg 2. Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom fastlegenes vanlige åpningstid. Med "nødvendig" forstås her først og fremst hjelp ved akutte, livstruende sykdommer/skader, eller mistanke om slike alvorlige sykdommer, eller mistanke om det sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverrelse/forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager Antall konsultasjoner pr. døgn på legevaktene i gjennomsnitt Ullensaker: Fysisk behandling 20-50 pasienter + 80-120 telefoner i tillegg Nes: 25 konsultasjoner Eidsvoll: 30 konsultasjoner På hverdager mellom kl. 8.00 og 15.30 besvares legevakttelefonen for Nes og Eidsvoll på Eidsvoll legevakt, og det er fastlegene som har legevaktansvar for sine pasienter i dette tidsrommet. Nes kommune bruker for tiden Sykehuset Innlandet Kongsvinger til øyeblikkelig hjelp i kirurgi og indremedisin, til dels gynekologi/obstetrikk, mens Ahus brukes til pediatri, psykiatri, nevrologi og øre-nese-hals (ØNH), og Ullevål brukes til øyesykdommer. 5.1 Viktige samarbeidspartnere for legevaktene i dag Skadelegevakten på Ahus: Skadelegevakten på Ahus håndterer skader som trenger billeddiagnostikk- undersøkelse. Skadelegevakten tar også imot større kuttskader. Fastleger: I fastlegeavtalen står nedfelt at fastlegene selv skal ivareta øyeblikkelig hjelp-behovet hos sine faste pasienter. Politi: Assisterer legevakten ved trusler eller trusler om vold. I noen tilfeller samarbeides det når pasienter med psykiske lidelser for eksempel skal transporteres til sykehus. Ambulansetjenesten: Legevakten samarbeider daglig med ambulansetjenesten i forbindelse med transport til og fra legevakten. Legevakten og ambulansetjenesten har samarbeidsmøter 4 ganger/år. Primærsykehus for Nes kommune er for tiden Sykehuset Innlandet Kongsvinger, men ved akutte innleggelser grunnet nevrologi, pediatri, kardiologi og ØNH sendes pasientene til Ahus eller Ullevål sykehus. 5.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt? Enkelte av fastlegene har betydelig hyppigere legevakt enn andre. Fastlegene fordeler seg som følger på de ulike kommunene: 12 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Ullensaker, 13 fastleger deltar av totalt 29 Nannestad, 3 fastleger deltar av totalt 8 Gjerdrum, 2 fastleger deltar av totalt 6 Hurdal, 0 fastleger deltar av totalt 6 Eidsvoll, 12 fastleger deltar av totalt 25 leger som deltar i ordningen. 10 av fastlegene deltar jevnlig og tar ansvaret for 40-50 % av alle vaktene Nes, 9 fastleger deltar av totalt 13 fastleger i kommunen, men tar kun 28 % av totalt antall vakter ved legevakten. I tillegg har man 6 eksterne leger 5.3 Daglegevaktsfunksjonen Med unntak av Ullensaker, og delvis Hurdal kommune, omfatter dagens ordning ikke daglegevakt. Daglegevaktfunksjonen organiseres på ulike måter i de deltakende kommuner. Behovet for akutt legehjelp på dagtid skal i hovedsak ivaretas gjennom fastlegeordningen. Ullensaker kommune har pga. sitt ansvar som vertskommune for Gardermoen, og en stor andel arbeidsinnvandrere og folk som oppholder seg i kommunen uten å ha fastlege der, valgt en daglegevaktordning. Nes, Eidsvoll og Gjerdrum kommuner baserer seg på en beredskapsvaktordning med fastlegene. Nannestad har legevaktsentral på dagtid koblet til en privat helseaktør (Hjelp24) kl. 8-16, kombinert med beredskapsavtaler med fastlegene. Etter kl. 16 viderekobles nummeret til Jessheim interkommunale legevakt. Hurdal kommune har valgt en kombinasjon av avtale med fastlegene og mulighet for bruk av daglegevakt. 5.4 Elektronisk samhandling Alle regionens tre legevakter bruker WinMed som sitt elektroniske journalsystem. Dette fungerer bra som legevaktsystem, men god samhandling vil kreve gode kommunikasjonsløsninger mellom de ulike elektroniske systemene som brukes i kommunene (inkl. CosDoc) og på sykehuset (DIPS). Elektronisk samhandling inn til legevakt Legevakten mottar elektroniske prøvesvar fra Ahus Elektronisk samhandling ut fra legevakt Alle epikriser går automatisk ut til fastlegene Henvisninger går elektronisk inn til Ahus Utfordringer WinMed har pr. i dag ikke IPLOS-registrering Krav om at EKG-målinger skal legges direkte inn i journal i WinMed er ikke oppfylt pga. sikker sone Fastlegene må kunne kommunisere med alle de elektroniske systemene som benyttes Det blir i neste fase av prosjektet viktig å inkludere aktører som DGI (Helsenett), Nødnett/HDO, WinMed/CompuGroup CGM og Ahus (DIPS) for å sikre gode og effektive telemedisinske løsninger og elektronisk meldingsutveksling. R7921 Prosjektrapport 13 6 KAD – pasient, symptom og funksjonsnivå Arbeidet med å avklare avgrensingen av aktuelle pasientgrupper for KAD-plassene har tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og erfaringer fra allerede etablerte tilbud. Eksempler fra flere ulike tilbud ligger som en del av fagrapporten. Det kommunale tilbudet om øyeblikkelig hjelp kan deles i to tilnærminger ut fra behov for kommunalt akutte døgnopphold: 1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem – pleiefaglig øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved kommunalt akutt døgnopphold. Behov for legetilsyn er begrenset til to-tre ganger pr. uke eller mindre. 2. Kommunalt døgnopphold øyeblikkelig hjelp (KAD) – medisinsk øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Prosjektgruppens vurderinger av pasientgruppen kan oppsummeres i form av skissen i neste figur. Figur 6-1: Skisse for avklaring av pasientgruppen I utvalget av pasienter må det avklares om pasientene har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke har betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til kommunalt akutt døgntilbud. 14 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 6.1 Arbeidsgruppen for legene – vurderinger av pasientgruppen Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Arbeidsgruppens vurderinger er at dette er en pasientgruppe bestående av somatikk og psykisk helse/rus. Pasienter som er aktuelle for det kommunale akutt-tilbudet, er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten alltid være tilsett av lege. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til KAD lagt til grunn somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til pasienter med psykiske problemstillinger. Kommunene kan innlemme pasienter innen sistnevnte kategori i tilbudet, men dette er ikke pålagt fra Helsedirektoratet. Arbeidsgruppen mener at praksis vedrørende prøver og undersøkelser i dagens legevakt (med noe utvidede laboratorietjenester) legges til grunn for anbefalingene for nye akutte døgnopphold i kommunal regi. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og obstipasjon er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse med transport, er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse på KAD. Utvelgelse av pasienter er dermed: at at at at pasienten ikke er frisk nok til å behandles hjemme pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager (72 timer) pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring 6.2 Utvelgelseskriterier for pasientgrupper til KAD-plassene Med bakgrunn i erfaringer fra tilsvarende tilbud, eksempelvis Aker, Arendal, Kongsvinger og Østfold, foreslås følgende utvelgelseskriterier som utgangspunkt for KAD-pasienter: Har en kjent sykdom Tilsett og vurdert av lege Over 16 år Forverring av kjente tilstander Avklart diagnose og funksjonsnivå Utløsende årsak avklart Observasjon og behandling hvor innleggelse er nødvendig Behandlingsregime foreligger ved innleggelse Følgende pasientgrupper er så langt vurdert til ikke å være aktuelle KAD-pasienter: Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og en helhetsvurdering av helsetilstanden tilsier innleggelse i sykehus Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Hjerteinfarkt R7921 Prosjektrapport 15 Hjerneslag Andre definerte pasientforløp som tilsier sykehusinnleggelse KAD anses ikke for å være aktuelt dersom det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasientene blir påført vesentlig mer eller lengre lidelser Den videre prosessen med Ahus knyttet til enighet om utvelgelseskriteriene, rutiner for innleggelse på KAD og samarbeid om relevant diagnostikktilbud, vil være avgjørende for reforhandlingen av delavtale 4 (Avtale om kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp). Delavtale 4 vil bli reforhandlet og signert i neste fase av prosjektet. 16 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 7 Alternative løsninger Prosjektgruppen har gjennomgått syv ulike alternative løsninger som har blitt utredet og vurdert i en alternativanalyse. Parva (= liten): Helsehus med legevakt og KAD for 5 kommuner, egen legevakt og KAD for Eidsvoll (eget alternativ, jf. Mandat og kap. 7.1) Medium: Helsehus med legevakt og KAD for 6 kommuner, liten utbygging Medium +: Helsehus likt medium, men inkludert privat billeddiagnostikk- og laboratorietilbud (tilsvarende nivå 1 i kap. 8) Opportunitas (= mulighet): som medium + inkludert forsterkede korttidsplasser (tilsvarende nivå 3 i kap. 8) Magnam copiam (= stor mulighet): som Opportunitas, med noe større utbygging for flere interkommunale funksjoner (tilsvarende nivå 4 i kap. 8) Magna (= stor): Helsehus med stor utbygging, med mange funksjoner og mange private aktører Alle alternativene er sammenlignet i forhold til prosjektgruppens faglige vurderinger for hva som er god løsning, se tabell 7-1. Ulike fargekoder er brukt for å skåre om de oppfyller kravene/ønskene i liten grad (rød), middels grad (oransje) eller stor grad (grønn). Prosjektet anbefaler klart at man går videre med alternativet "Opportunitas", Helsehus med legevakt og KAD for alle 6 kommuner, inkludert samlokalisert billeddiagnostikkog laboratorietilbud, i tillegg samlokalisering av kommunale, spesialiserte korttidsplasser samt ambulanse. Hovedargumentet for dette er å trekke ut flest mulig faglige og økonomiske synergier, samtidig som en ikke tar for høy økonomisk risiko ved etableringen av tjenestetilbudet. Denne løsningen skaper en faglig robust bemanningsløsning og er også fleksibel med hensyn til framtidig vekstbehov for KAD og legevakt i regionen. Alle krav og ønsker er i dette alternativet oppnådd i stor grad (grønn markering), bortsett fra "Fleksibilitet i bygningsmassen" og "Fleksibilitet i tjenestetilbud" (middels skåre). R7921 Prosjektrapport 17 Framtidens Helsehus prosjektgruppens vurderinger av hva som er god løsning Utbygging - estimert brutto areal m2 interkommunalt + evt Ullensaker ambulansestasjon ca 1000 m2 Legevaktssentral Skadelegevakt med veiledning av spesialisthelsetjeneste Observasjonssenger legevakt med hensiktsmessig utstyr Røntgentilbud Røntgentilbud i samme bygg med mulighet for 24/7 Labtjenester utover hurtigtester Labtjenester utover hurtigtester i samme bygg med mulighet for 24/7 Legevakt bemannet med 2 leger 16:0008:00 Mulighet for bedre kontinuitet i legegruppen med flere faste stillinger for leger på legevakt, inkl. overlegefunksjon Robust legebemanning på KAD Robust helsepersonellbemanning på legevakt Robust helsepersonellbemanning på KAD Fleksibilitet ift befolkningsvekst Fleksibilitet ift byggningsmassen Fleksibilitet ift tjenestetilbud Fleksibiliet ift bemanningsløsninger Kostnadseffektive telemedisisnke løsninger inkl rtg med AHUS eller andre aktører Samlokalisering med ambulansetjeneste Robust beredskapskapasitet ift rom og personale Mulighet for daglegevakt Klassifisering av krav og ønsker Evaluert 151113 Parva Medium (=liten) 2200 2200 Medium+ Oppurtunitas (inkl. (=mulighet) røntgen) 2200 3200 Magnam Magna Copiam (= stor (=stor) mulighet) 4000-6000 6000++ Absolutt-krav A Bør-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav B Absolutt-krav A Bør-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-krav A Bør-krav A Bør-krav B Bør-krav A Absolutt-krav B Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-krav A Bærekraftig driftsøkonomiske løsninger Absolutt-krav A Bærekraftig investeringsbudsjett Felles legevaktssentral jmf nasjonale føringer Attraktiv arbeidsplass ift å rekruttere riktig fagkompetanse Landingsmuligheter for helikopter Egnet tomt lokalisert i regionssenteret Akseptabel resiseavstand/tilgjengelighet for brukerne Mulighet for samlokalisering av spesialiserte korttidsplasser for å hente bemanningssynergier Felles møterom/undervisningsrom for større grupper Felles kvalitets- og kompetanseutvikling (prosedyrer og retningslinjer, fagutvikling, kurs) Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav A Absolutt-krav A Bør-krav B Bør-krav A Bør-krav C Tabell 7-1: Alternativanalysen og faglige vurderinger av hva som er god løsning. Grønn markering: Krav og ønsker oppnås i stor grad. Gul: Krav og ønsker oppnås i noen grad. Rød: Krav og ønsker oppnås i liten grad. 18 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 7.1 Egen legevakt med KAD-senger for Eidsvoll Med bakgrunn i kommunestyrevedtaket i Eidsvoll kommune, er det utredet et alternativ med egen legevakt med KAD-senger på Vilberg Helsetun, se vedlegg 3. En egen legevakt for Eidsvoll på Vilberg Helsetun vil kunne videreføres etter 1.1.16 og være et fullverdig tilbud med legevakttjenester og KAD-senger i h.h.t lovkravet. I tillegg vil ordningen med 2 observasjonssenger videreføres. Legevakt med KAD-senger på Vilberg helsetun kan etableres innen 1.1.16, forutsatt en utvidelse av dagens lokaler. Nærhet til brukergruppen og synergier knyttet til samlokalisering med kommunens sykehjem, vil gi positive effekter og bidra til et helhetlig primærhelsetilbud i kommunen. Samtidig viser erfaringene fra andre legevakter at det kan ligge utfordringer i å rekruttere nok og kompetent fagpersonell, dette gjelder særlig leger. En egen legevakt for Eidsvoll vil ikke kunne tilby nærhet til privat røntgen/billeddiagnostikk, noe som betyr at f.eks. bruddskader må henvises til AHUS/spesialisthelsetjenesten, slik praksis også er i dag. Ser en isolert på legevaktkostandene i et felles Helsehus, vil Eidsvoll spare kr. 2,5 mill. i forhold til dagens legevaktdrift. Samlede kostnader for legevakt og KAD-plasser vil gi en innsparing for Eidsvoll på ca. kr. 0,9 mill. (9,5 mill. – 8,6 mill.). Da er ikke overheadkostnader (5 %) og kostnader til husleie medregnet. I et utvidet samarbeid om legevakt, KAD-senger, daglegevakt og forsterket korttid er Eidsvolls andel beregnet til kr. 11,8 mill. Da er kostnader til husleie, drift og overheadkostnader (5 %) medregnet, mens kostnader til innkjøp av medisinskteknisk utstyr ikke er lagt inn. Kostnader knyttet til kjøp av private røntgen- og laboratorietjenester er heller ikke beregnet. Oppsummert vil ikke økonomi være utslagsgivende for valg av legevakttilbud for Eidsvoll. Valg av løsning vil i større grad avhenge av om man ønsker å satse alt i egen kommune eller inngå i en felles løsning for alle ØRU-kommunene for å få tilgang til flere tjenester. R7921 Prosjektrapport 19 8 Muligheter for innhold og samarbeid i Helsehuset Prosjektgruppen har jobbet med intensjonen om etablering av et faglig akuttmedisinsk tilbud, med realistiske og bærekraftig økonomiske løsninger. Fundamentet er en framtidsrettet, robust og faglig sterk legevakt for alle de seks kommunene med mulighet for observasjonssenger, skadelegevakt og døgnkontinuerlig drift. Samtidig vil prosjektet vise at flest mulig synergier sikres ved samlokalisering av flere tjenester. Prosjektet viser mange faglig sterke synergier mellom legevakten, KAD-tilbudet, ambulansetjenesten, og et godt billeddiagnostikk- og laboratorietilbud. Prosjektgruppen anbefaler derfor at dette må ligge samlokalisert, med mulighet for å forflytte pasienter enkelt mellom de ulike enhetene. Synergiene mellom legevakt og KAD er så sterke med hensyn til bemanning og kompetanse at prosjektet forutsetter at et samarbeid om legevakt også forutsetter et samarbeid om KAD-tilbudet. Legevakt og KAD sees derfor sammen i dette prosjektet. Prosjektet viser også stordriftsfordeler ved etablering av forsterkede korttidsplasser i Helsehuset. Kostnadsberegningene viser at synergiene gir svært konkurransedyktige priser på korttidsplassene. 8.1 Alternative samarbeidsnivåer i Helsehuset Alternativene i tabellen nedenfor viser nivåer for samarbeid som både favner et lovpålagt minimumstilbud og andre pasientvennlige og driftsøkonomiske muligheter. Alternative Sentrale innholdselementer samarbeidsnivåer Estimert arealbehov Nivå 1 Samarbeid om legevakt på kveld og helg med observasjons-senger, døgnbasert legevaktssentral (LVS) + felles etablering av KAD-tilbud samlokalisert med legevakten + Ullensaker ambulansestasjon + privat røntgen- og lab. tilbud i samme bygg ca. 2200 m2 + ambulansestasjon ca. 850 m2, totalt ca. 3000 m2 Nivå 2a Som nivå 1 og i tillegg samarbeid om døgnkontinuerlig legevakt 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året (= nivå 1 + daglegevakt). Samme arealbehov som nivå 1 Nivå 2b Som nivå 1 og i tillegg samarbeid om forsterkede korttidsplasser med mulighet for inntil 10 dagers opphold totalt sett på Helsehuset Ytterligere ca. 1000 m2, totalt ca. 4000 m2 inkludert ambulansestasjon Nivå 3 Samarbeid om hele behandlingstilbudet i Helsehuset tilsvarende nivå 1, 2a, 2b ca. 4000 m2 inkl. ambulansestasjon Nivå 4 Som nivå 3 inkludert samarbeid om andre interkommunale tjenester som det kan være hensiktsmessig å samlokalisere i et Helsehus 4000 - 6000 m2 Tabell 8-1: Alternative samarbeidsnivåer i Helsehuset Modellen er bygd opp slik at fundamentet for Helsehuset og inngangsbilletten for de kommunene som ønsker å delta i en slik etablering, er nivå 1. Nivå 1 inkluderer felles storlegevakt på kveld/natt med 4 observasjonssenger, samlokalisert med KAD-tilbudet med 8 senger. Totalt skal disse 12 observasjons- og KAD-sengene avlaste spesialisthelsetjenesten (Ahus) for 4130 liggedøgn for pasienter som uten dette tilbudet til nå blir lagt inn på sykehus, jf. samhandlingsreformens intensjon. Nivå 1 20 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold inkluderer også et samarbeid om en felles døgnbasert legevaktssentral (LVS) i forbindelse med innføring av nytt felles nasjonalt legevaktsnummer 116 117. Prosjektgruppen og legegruppen legger opp til at denne framtidsrettede legevakten vil ha mulighet for å etablere en skadelegevaktsordning (skadepoliklinikk som har tilgang til hensiktsmessig billeddiagnostikk) i samme bygg, og samarbeide tett med Ahus i en eventuell etablering. Ullensaker ambulansestasjon ønsker også å samlokalisere seg med legevakten. Vedrørende nivå 2b har prosjektet utredet muligheten for å etablere en felles interkommunal forsterket korttidsavdeling med inntil 15 plasser. Disse felles forsterkede korttidsplasser er tenkt at skal gi mulighet for inntil 10 dagers opphold totalt sett på Helsehuset: KAD (opptil 72 timer) og forsterket korttid (maks 7 dager), dersom dette gir brukeren mulighet for å reise rett hjem og ikke via et nytt sykehjemsopphold. Dette gjøres for å hente ut maksimal faglig og økonomisk driftseffektivitet, og for å lage en bufferkapasitet for framtidige vekstbehov med hensyn til øyeblikkelig hjelp og legevakt. Gjennom tidligere utredninger er det vist at det kan være mange andre aktører som vil ønske å etablere seg i et slikt framtidig helsehus. Prosjektgruppen anbefaler derfor at man tar hensyn til dette ved valg av løsninger i neste fase av prosjektet. På denne måten kan man planlegge for en fleksibilitet ved arealløsninger og framtidige vekstbehov. Billeddiagnostikk- og laboratorietilbud En samlokalisering med billeddiagnostikk- og laboratorietilbud vil være førende for hvilke pasienter man kan behandle på Helsehuset, og avgjørende for hvor mange sykehusinnleggelser som kan reduseres. De sentrale føringene i samhandlingsreformen er at KAD-tilbudet skal bygge opp en kapasitet fra 1.1.2016 som skal redusere antall døgnopphold på Ahus med 4130 (tilsvarer en kapasitet på ca. 12 senger). Den interkommunale legevakten i Ullensaker sender daglig flere pasienter videre til røntgen og annen billeddiagnostikk. Dette er poliklinisk diagnostikk hvor pasienten betaler egenandel. Denne billeddiagnostikken kan gi medisinske avklaringer av muskel- og skjelettskader, som f.eks. brudd. Pasienten kan enten sendes hjem med adekvat smertelindrende behandling, dersom det ikke er brudd, eller ev. gipses der brudd blir påvist. Kompliserte tilfeller vil gå videre til spesialisthelsetjenesten, som før. Billeddiagnostikk kan også benyttes for å gi avklaringer for korrekt medisinsk behandling av hjertesvikt, lungebetennelse, KOLS, osteoporose, ryggsmerter mv. Avklaringene vil bestemme om pasienten kan reise hjem, legges til observasjon, innlegges på KAD eller må videresendes til sykehus. Uten et adekvat billeddiagnostikktilbud vil alle disse pasientgruppene måtte sendes videre til Nedre Romerike. Den viktigste effekten av samlokalisering med billeddiagnostikk er at pasientene/innbyggerne slipper å reise flere steder for å få avklart hvilken behandling de skal ha. LHL har gitt signaler om at de kan imøtekomme Helsehusets behov for billeddiagnostikk. LHL ser synergieffekter med oppbyggingen av sitt røntgentilbud og behovene som Helsehuset har, med hensyn til billeddiagnostikk som CT, ultralyd mv. LHL vil ha behov for mye billeddiagnostikkutstyr selv, men ønsker også å legge til rette for ett privat røntgeninstitutt samlokalisert med sykehuset. R7921 Prosjektrapport 21 Psykisk helse og rus, et mulig tjenestetilbud i et felles helsehus Samhandlingsreformen krever at kommunene utvikler gode tjenester for alle sykdomsgrupper. Legevakten erfarer at mye tid går med til å behandle mennesker med utfordringer innen områdene rus, psykiske helse og sosial problemer. Dette krever mye tid, riktig og tilstrekkelig kompetanse, og til dels muligheter for skjerming. En stor-legevakt bør inneholde både tilpassede romforhold og spesialkunnskap på dette området. Her kan en se for seg både kommunal kompetanse og spesialistkompetanse, som er tilgjengelig i de deler av døgnet en har erfart at behovet er størst. Når det gjelder KAD-senger, viser erfaringer fra andre som har startet opp, at disse pasientgruppene også kan behandles her, når både romforhold og kompetansen er ivaretatt. Dette er områder som bør diskuteres og avklares nærmere med spesialisthelsetjenesten. Brukerperspektivet – innspill fra brukerrepresentant i styringsgruppa Et nytt "Helsehus" på Øvre Romerike vil gi brukerne ett sted å reise til, der de kan få flere tjenester utført på ett sted. Det er avgjørende for tilbudet at det for eksempel er tilgang på de vanligste billeddiagnostikkundersøkelsene, laboratorietjenester og annet medisinsk utstyr som er nødvendig i en utrednings- og behandlingssituasjon. En ønsker tjenester med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, slik at det ikke blir lange køer og mye venting. Det er positivt dersom det er mulig å få kjøpt mat og drikke på stedet. Enkel framkommelighet, som lett tilgang med bil samt mulighet for å bruke offentlig kommunikasjon, er viktig, og at det er tilstrekkelig og tilrettelagte parkeringsmuligheter. En er opptatt av at universell utforming har en sentral plass både innenfor og utenfor aktuell bygningsmasse. 22 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 9 Økonomiske forhold 9.1 Kostnadsfordeling ved valg av ulike nivå Neste tabell viser en oversikt over forventede kostnadene for de ulike alternativene kommunene kan samarbeide om. Her vil man enkelt kunne estimere hvilket kostnadsnivå kommunen forplikter seg til. Legevakt Antall kveld/natt inbyggere inkl4obs +LVS Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes KAD (8) Nivå1 Nivå2b Nivå3 Legevakt Nivå2a Forsterket Totaltfor kveld/natt Daglegevakt korttid 1+2a+2b +KAD (15) 22142 5607684 3001463 8609147 2685 680003 363966 1043969 6264 1586421 849118 2435539 11505 2913757 1559563 4473319 31743 8039233 4302929 12342162 19819 5019361 2686568 7705929 94158 23846459 12763606 36610065 189376 22964 53575 98400 271491 169508 805313 3014224 365513 852728 1566193 4321222 2697990 12817870 11812746 1432446 3341841 6137912 16934875 10573427 50233247 Tabell 9-1: Oversikt over kostnadene ved de ulike alternativene for hver enkelt kommune, inkludert alle kostnader (5 % overheadkostnad til vertskommunen), eksklusiv investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny legevaktsentral Alle kostnadene i oversikten er beregnet ut i fra en fordeling pr. innbygger3, gitt at alle kommunene deltar i ordningen. Beregningene av kostnadene for de ulike nivåene fra nivå 1 til nivå 3 bygger på hverandre og legger opp til å hente ut flest mulige synergieffekter mellom de ulike nivåene. 9.2 Kostnader pr. innbygger for legevakt Kommune Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes ØRUtotalt Nyfelles Legevakt Innbyggere legevakt kveld/natt pr1.1.2013 kveld/natt budsjett2013 (2013kroner) 22142 8067492 5607684 2685 529810 680003 6264 1222639 1586421 11505 2241504 2913757 31743 6194702 8039233 19819 6632000 5019361 94158 24888147 23846459 Kostnadpr innbyggerfor legevakt, estimert2013 364 197 195 195 195 335 264 Kostnadpr innbyggerfor nyfelles legevakt 253 253 253 253 253 253 253 Tabell 9-2: Oversikt over estimerte kostnader for legevakt pr. innbygger basert på budsjett 2013 for legevaktene på Eidsvoll, Nes og Jessheim interkommunale legevakt sammenlignet med en ny felles legevakt for alle seks kommunene 3 Estimerte kostnader for dagens legevaktsordning, viser at Jessheim interkommunale legevakt drives mest driftsøkonomisk pr. innbygger i regionen Stordriftsfordelen av legevakt samlokalisert med KAD-tilbudet, kan realiseres inn i et felles helsehus Innbyggertallet i beregningene baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1.1.2013 R7921 Prosjektrapport 23 9.3 Kommunenes økonomiske handlingsrom Det økonomiske statlige tilskuddet4 som regionen får tilført årlig for etablering og drift av de 12 plassene til KAD for Øvre Romerike, er på ca. 18,5 mill. kroner. Kostnader til driften av dagens tre legevakter i regionen er på ca. 24,8 mill. kroner (se tabell 9.3). Totalt utgjør dette ca. 43,3 mill. kroner og er det økonomiske handlingsrommet prosjektet har tatt utgangspunkt i. Arbeidshypotese og mål for prosjektet Dersom alle kommunene går sammen om å etablere ett nytt robust og faglig forsvarlig legevaktstilbud i regionen, samlokalisert med KAD, vil kostnadene for drift av en ny felles legevakt og 12 senger for KAD bli lavere enn dagens kostnader inkludert tilskuddet til KAD. Prosjektet viser at et samarbeid om nivå 1 i et felles helsehus (se neste tabell), er kostnadsberegnet til ca. 36,6 mill. kroner. Prosjektet anbefaler at kommunene bruker den økonomiske stordriftsfordelen til å etablere felles forsterkede korttidsplasser i det nye Helsehuset. Pris pr. seng for forsterkede korttidsplasser er ut i fra prosjektets kostnadsberegninger, estimert til ca. kr 855 000*, noe som er en svært konkurransedyktig pris for ØRU-kommunene. ØRU Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes ØRUtotalt Nyfelles Legevakt Tildisposisjon Nivå1 Statlig legevakt Økonomisk kveld/natt meddagens KAD Legevakt tilskuddKAD kveld/natt konsekvens budsjett budsjett(8) kveld/natt 01.01.2016 inkl4obs+ Nivå1 2013 ramme +KAD LVS 8067492 4504680 12572172 5607684 3001463 8609147 3963025 529810 661512 1191322 680003 363966 1043969 147353 1222639 1152744 2375383 1586421 849118 2435539 -60156 2241504 2212608 4454112 2913757 1559563 4473319 -19207 6194702 5792616 11987318 8039233 4302929 12342162 -354844 6632000 4135224 10767224 5019361 2686568 7705929 3061295 24888147 18459384 43347531 23846459 12763606 36610065 6737466 Tabell 9-3: Oversikt over estimerte kostnader pr. kommune for dagens legevakt + framtidig KADtilskudd vs. ny interkommunal legevakt samlokalisert med 12 KAD-senger, nivå 1 Forutsetninger for beregningene Alle beløpene er kostnadsberegnet pr. innbygger gitt at alle kommunene deltar, basert på innbyggertallet pr. 1.1.2013. Tallene inkluderer alle kostnader (5 % overhead-kostnad til vertskommunen), eksklusiv investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny legevaktsentral, men bygger på grove estimater på arealbehov og leiepris pr. kvm. Det er viktig å presisere at beregningene av legeressurser i legevakt kveld/natt er basert på dagens praksis, dvs. at det er fastleger som brukes på legevakten, og ikke fast ansatte leger. Det er ikke beregnet inn i modellene at Helsehuset skal ha økonomiske utgifter ved etablering av et privat røntgeninstitutt i samme bygg. Dette vil kun være et servicetilbud for regionens innbyggere og gi muligheter for raskere og bedre behandling. De detaljerte kostnads- og bemanningsberegningene som ligger til grunn for de økonomiske beregningene ligger som eget vedlegg til rapporten, se vedlegg nr. 4. Økonomiske rammer for kommunale akutte døgnplassene, kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, revidert 01/2013 * Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunale plass, KOSTRA 2012, se figur i vedlegg 4 24 4 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold 9.4 Finansieringsmodeller for det interkommunale samarbeidet Prosjektgruppen har beregnet alle kostnadene i rapporten ut i fra prinsippet om å fordele kostnadene mellom kommunene pr. innbygger. Nedenfor vises hvordan en annen finansieringsmodell kan endre kostnadsbildet betydelig. Modell 1: Pr. innbygger Modell 2: Pr. innbygger + x % faste kostnader fordelt likt Modell 3: Pr. innbygger + x % faste kostnader fordelt likt + bruk Modell 1: Fordeling mellom kommunene som brukt i rapporten Kommune Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes Innbyggere Ørutotalt 22142 2685 6264 11505 31743 19819 Kostn.Pr/inb Totalkostn. 11812746 1432446 3341841 6137912 533 16934875 10573427 94158 50233247 Tabell 9-4 Finansieringsmodell som fordeler alle kostnader kun ut i fra innbyggertall Modell 2: Fordeling mellom kommunene ut i fra en kombinasjon av pris pr. innbygger og en andel faste kostnader likt fordelt på de ulike kommunene Kommune Eidsvoll Hurdal Gjerdrum Nannestad Ullensaker Nes Ørutotalt Innbyggere 22142 2685 6264 11505 31743 19819 94158 Kostn. Pr/inb Fastpris 437 1506997 Totalkostn. 11193449 2681603 4247307 6540085 15393595 10177207 50233247 Tabell 9-5: Finansieringsmodell som fordeler alle kostnader ut i fra innbyggertall, og en andel faste kostnader som fordeles likt mellom de seks kommunene (f.eks. 3 % som vist i tabellen) Modell 2 slår ulikt ut økonomisk for den enkelte kommune i forhold til modell 1, alt etter hvilken størrelse det er på kommunen. Prosjektgruppen har ikke valgt å gå videre med denne modellen, fordi den slår mer urettferdig ut for de små kommunene. Ytterligere en tredje modell som tar mer hensyn til fordeling av kostnader ut i fra bruken av de ulike tjenestene, kan også være et aktuelt alternativ. En slik modell beregner for eksempel kostnadene med en tredelt fordeling med hensyn til 1) antall innbyggere 2) x % faste kostnader fordelt likt og 3) bruk (f.eks. pris pr. plass/døgn). Prosjektet anbefaler at vertskommunen bruker en fordeling av kostnadene ut i fra innbyggertall (modell 1). Dette er den enkleste modellen å administrere og kan enkelt korrigeres for befolkningsveksten i regionen. I denne modellen er det lagt til grunn at vertskommunen legger på en 5 % overheadkost til alle deltakerkommunene for felleskostnader til administrasjon og personaloppfølging mv. som også fordeles på deltakerkommunene etter innbyggertall. Dette betyr en videreføring av dagens praksis vedrørende fordeling av kostnader ved Jessheim interkommunale legevakt. Prosjektet anbefaler at det økonomiske statlige tilskuddet som regionen får tilført årlig for etablering og drift av de 12 KAD-plassene for Øvre Romerike på ca. 18,5 mill. kroner, skal gå direkte til drift av Helsehuset og overføres vertskommunen fortløpende. R7921 Prosjektrapport 25 10 Samlokalisering med Ullensaker ambulansestasjon Ambulansetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er positive til en samlokalisering i et Helsehus med legevakten, og forespeiler et brutto arealbehov på ca. 850 kvm. I tillegg er de positive til et leieforhold direkte med en eventuell utbygger og ser synergieffekter knyttet til sambruk av en del felles arealer. Dette kan være garderober, treningstilbud, undervisningsrom og kantine. Ambulansetjenesten har blant annet behov for møterom for inntil 75 personer. Nedenfor følger krav til god løsning med hensyn til Ullensaker ambulansestasjons innspill i prosjektet. Ambulansetjenesten har selv spilt inn følgende forutsetninger og behov: Ambulansestasjon Fokus på rask og effektiv utrykning. Ut av garasje, raskest (kortest) mulig ut på transportvei Skjermet for publikum og andre brukere av LMS Bygges for fremtiden med tanke på arealer for personell og kjøretøy. Pr. d.d. disponeres 7 ambulanser på Jessheim. Dagens drift (fra 6. januar 2014) utgjør et vaktskifte på morgenen med 13-18 personer og 10-15 på kvelden. Legevakt/Helsehus Det må være fokus på skjerming av pasient mot publikum, vær og vind i ambulansemottak Det må være organisert med plass til å ta imot flere ambulanser samtidig Det må være kort vei fra ambulanseinngang til mottaksplass, fort inn - fort ut ved levering og henting Etablert venteplass for pasienter som skal kjøres ut, hjem eller videre i behandlingskjeden. Fort inn- fort ut ved levering og henting Venteplass Ambulansestasjonen i Oslo-Akershus har pr. i dag ca. 135 000 oppdrag pr. år, med en årlig økning på ca. 6 % totalt i Oslo-Akershus. Dette volumet utløser et formidabelt timeforbruk av beredskap ved 5 minutter ekstra på alle oppdrag. "Fort inn- fort ut" er en usedvanlig viktig forutsetning for en god løsning for ambulansestasjonen. 11 Mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL) I mandatet for Helsehusprosjektet står det at man skal avklare mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL). 5. oktober i år vedtok landsstyret til LHL at det skal bygges et nytt sykehus på ca. 30 000 kvm som skal stå klart medio 2017 på "blålystomta". Prosjektleder har gjennom noen sonderingsmøter kartlagt hva som kan være mulige synergieffekter ved en samlokalisering. Ledelsen i LHL Helse har uttrykt at de er svært positive til et samarbeid og en samlokalisering med et interkommunalt Helsehus. LHL har med sine samarbeidspartnere laget noen skisser som kan illustrere hvor et framtidig helsehus kan lokaliseres. I utgangspunktet ser det ut til at mange av momentene i kravspesifikasjonene til et nytt Helsehus vil være oppfylt ved en beliggenhet vegg i vegg med LHL-sykehuset på blålystomta. Prosjektgruppen anbefaler at det snarest mulig avklares med markedet om det finnes andre aktører som kan tilby tilsvarende løsninger med en sentral lokalisering på Ullensaker. 26 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Figur 11-1:Mulighetsstudie med lokalisering av Helsehuset ved siden av LHL-sykehuset, kilde: Nordic Office of Architecture Samarbeid og synergier med LHL Sykehuset LHL Sykehuset planlegges med en rekke fasiliteter som vil kunne gi viktige synergier med et interkommunalt helsehus, hvor de desidert viktigste er muligheten for felles røntgen- og laboratoriefunksjoner. Ett av de konkrete innspillene som er kommet fram i dialogen med LHL, er muligheten for å legge til rette for at ett privat røntgeninstitutt kan etablere seg i en egen etasje i et eventuelt helsehus med direkte overgang til LHLsykehuset i 2. eller 3. etasje. LHL Sykehuset og Helsehuset vil kunne benytte flere felles tjenester ved en samlokalisering. Muligheter som prosjektgruppen ser kan være aktuelle samarbeidsområder, er bl.a. møte- og konferansearealer, kantine, treningsfasiliteter, sterilsentral, poliklinikk, fysio- og ergoterapitjenester. Figur 11-2:Skisse av Helsehuset og LHL Sykehuset sett fra turområdet mot vest, kilde: Nordic Office of Architecture R7921 Prosjektrapport 27 12 Mulig samlokalisering med ny brannstasjon Feltet for offentlig formål i kommuneplanen, som nå er aktuelt for utvikling av LHL sykehuset mv., har vært tiltenkt som en mulig interkommunal brannstasjon og eventuelt andre "blålys-funksjoner". Prosjektet har, jf. mandatet, drøftet om det kan være positive synergieffekter med samlokalisering av brannstasjonen og et felles Helsehus for ØRU. Prosjektgruppen har konkludert med at disse ikke er åpenbare og at de største og viktigste synergieffektene oppstår mellom legevakt, KAD-sengene og ambulansen. Dette synet støttes også av ambulansetjenesten. På grunn av det tette samarbeidet ambulansetjenesten har med legevaktene i regionen allerede i dag, ønsker den seg en samlokalisering med legevakt i mye større grad enn med brannvesenet. LHL har også i løpet av denne prosessen signalisert at det ikke er ønskelig med en brannstasjon i tilknytning til sykehuset. For planarbeidet for LHL- området, også kalt Jessheim Nord, skal det vises en lokalisering av brannstasjon noe lenger nord (innenfor planområdet). Ullensaker kommune vil vurdere å se på alternative lokaliseringer i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Anbefalingene fra prosjektet er derfor at det ikke er spesielt hensiktsmessig eller ønskelig med en samlokalisering av brannstasjonen og et felles Helsehus for ØRU. Med bakgrunn i den helsefaglige vurderingen har prosjektet derfor ikke gått videre med en drøfting med Øvre Romerike Brann og Redning ( ØRB ). Det foregår en egen utredning i regi av ØRB. Kommunene har fortsatt mulighet til å ta stilling til en mulig samlokalisering når denne utredningen er klar forutsatt at også ambulansetjenesten ønsker en slik lokalisering. 13 Andre lokaliseringsmuligheter enn "blålystomta" Ulike tomtealternativer for et framtidig lokalmedisinsk senter/helsehus har blitt vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av «Byplan Jessheim». God tilgjengelighet til overordnet vegnett, kollektivtilbud og nærhet til byens tilbud og urbane kvaliteter er viktige kriterier. Det må settes av tilstrekkelig areal (minimum 20 daa), for senere utvidelse som følge av befolkningsveksten i regionen. Det må også være rom for utvidet tjenestetilbud og/eller etablering av tilgrensende funksjoner og private helseforetak. Det settes i tillegg av områder for ev. samlokalisering med privat helseforetak for enkelte av områdene. 28 Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold Figur 13-1 Skisse for «Byplan Jessheim» Ullensaker, høringsversjon Aktuelle lokaliseringsalternativer for et helsehus, jf. høringsutkastet til «Byplan Jessheim» for Ullensaker høsten 2013 Ved Gjestad bo- og aktivitetssenter (område T4) Jessheim sør, øst for Dølivegen. Ved avkjøring E6 Jessheim sør (T1) og Bekkefaret (K12) Tverrvegen/Jessheim næringspark (K6) Andre mulige lokaliseringer, slik som f.eks. "blålystomta", ligger utenfor byplanens avgrensing og er derfor ikke med her. Områdereguleringen av blålystomta har startet opp i oktober 2013 på grunn av planene om å bygge LHL sykehuset der. Oppstart av detaljregulering vil skje tidligst mulig i 2014. Regionalt Planforum har i all hovedsak mottatt planene om utbygging av blålystomta på en positiv måte så langt. 14 Plan B for etablering av KAD innen fristen 1.1.2016 Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av kommunalt akutt døgntilbud i kommunene fra 1.1.2016. Dersom man ikke klarer innflytting i nytt helsehus før tidsfristen, har prosjektet kartlagt en plan B for etablering av et midlertidig, men faglig forsvarlig KAD-tilbud. En midlertidig plan for KAD-tilbudet forutsetter at kommunene i samarbeid med Ahus, konkretiserer ansvarsforholdet i en midlertidig delavtale 4. Prosjektet anbefaler følgende plan B for de ulike kommunene Nes kommune forlenger KAD-tilbudet med Kongsvinger sykehus Ullensaker, Nannestad, Hurdal, Gjerdrum og Eidsvoll etablerer 7 KAD-plasser i ledige rom på avdeling Toppen på Gjestad Bo- og aktivitetssenter i Ullensaker kommune. KAD plassene vil da være samlokalisert med dagens seks forsterkede korttidsplasser som Ullensaker allerede drifter med god legetilgjengelighet på dagtid Alternativt kan Eidsvoll kommune ivareta tilbud om KAD senger i tilknytning til egen legevakt. R7921 Prosjektrapport 29 Prosjektet anbefaler at konsekvensen av å etablere et midlertidig tilbud på Gjestad Boog aktivitetssenter, i påvente av etableringen av en felles legevakt med KAD senger, utredes i løpet av 2014. 15 Anskaffelse av lokaler – leie, eie eller OPS En etablering av et felles helsehus for Øvre Romerike i regionsenteret innen 1. januar 2016, jf. mandatet, har vist at det pr. i dag ikke finnes noen eksisterende lokaler som egner seg for samlokalisering av legevakt, KAD, ambulanse, billeddiagnostikk og laboratorietjenester. Det må derfor bygges et nytt bygg med en egnet lokalisering som tar hensyn til offentlige anskaffelsesregler. I sak om "Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU" våren 2013, ble det i saksframlegget gjort vurderinger knyttet til anskaffelse av lokaler i form av leie, eie eller offentligprivat samarbeid (OPS). Rådmennene anbefalte at samarbeidet om produksjonen av helsetjenestene ble organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b. Hvorvidt vertskommunesamarbeidet også burde omfatte eie eller leie av lokalene til samarbeidet, ville bero på hvor omfattende samarbeidet eventuelt ble. Dersom kommunene avgrenser samarbeidet til et LMS, vil det være forbundet med lav risiko for vertskommunen også å opptre som leietaker. Kommunene har tradisjon for og god kompetanse på å bygge, eie og drifte egne formålsbygg. Motsatt er tilfellet for mer kommersiell drift og forvaltning av bygårder, som vil være aktuelt dersom en beslutter å samarbeide om å bygge og eie et helsehus. Dersom kommunene ønsker å samlokalisere et Helsehus med ambulansetjenesten og et privat røntgen- og laboratorietilbud, la rådmennene til grunn at det vil være forbundet med for stor risiko for vertskommunen å bygge og eie lokaler til en så omfattende virksomhet. Både ambulansetjenesten og et røntgeninstitutt har behov for relativt store leieareal. Arealene må videre spesialtilpasses formålet. Videre vil varigheten av leieforholdet være utenfor vertskommunens kontroll. Dersom kommunene ønsker å samarbeide om noe mer enn et LMS, anbefalte rådmennene at dette gjøres i leide lokaler. De ulike aktørene vil kun være samlokaliserte. Aktørene, som for eksempel ambulansetjenesten, inngår egne separate leieavtaler med gårdeier. De samme argumentene kan i stor grad gjøres gjeldende med hensyn til et offentlig-privat samarbeid. Ullensaker kommune ser det som mest hensiktsmessig å leie et bygg med en lang leiekontrakt, eventuelt med opsjon på kjøp av bygget etter endt leieperiode. Prosjektet anbefaler at vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år) for lokaler til formålet. 30 Hurdal kommune Arkivsak: 2014/223-1 Arkiv: Saksbehandler: Hanne Silkebækken Saksframlegg Utv.saksnr 14/14 14/19 14/24 Utvalg Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Godkjenning av søknad om videreføring av styrkingsmidler fra Fylkesmannen til stillinger i barneverntjenesten Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Levekårsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Kommunestyret godkjenner søknaden om videreføring av styrkingsmidler til 2,6 stillinger i barnevernstjenesten. Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014 Inger Brennsæter (KRF) ba om å få sin inhabilitet i saken vurdert. Hun fratrådte under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Det møtte ikke vara. Inger Brennsæter (KRF) ble enstemmig funnet inhabil under behandlingen av saken, og fratrådte under behandlingen av saken. Det møtte ikke vara. Enstemmig som rådmannens innstilling. Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014 Kommunestyret godkjenner søknaden om videreføring av styrkingsmidler til 2,6 stillinger i barnevernstjenesten. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner søknaden om videreføring av styrkingsmidler til 2,6 stillinger i barneverntjenesten. Vedlegg: Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014 (Rundskriv Q-31/2014) Saksutredning: Kommunen har i 2011, 2012 og 2013 mottatt midler fra Fylkesmannen for å styrke barneverntjenesten med flere stillinger. Til sammen dreier dette seg om 2,6 stillingshjemler. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i sitt rundskriv Q-31/2014, informert landets kommuner om at de viderefører de 714 stillingene fra 2011, 2012 og 2013. I tillegg øremerkes 150 nye stillinger. Vurdering: Rådmannen vurderer at det ikke er nødvendig å søke om midler til nye stillinger i barneverntjenesten slik forholdene er i dag. Det søkes kun om videreføring av de 2,6 stillingene fra 2011-2013. Dette er i tråd med forutsetningene i barnevernmeldingen om videre satsing på barnevernet i Hurdal kommune. Konsekvenser: Barneverntjenesten kan fortsette arbeidet med å behandle saker innen fristkrav, og med å videreutvikle det forebyggende og tiltaksbaserte arbeidet. For 2014 anslår Rådmannen at tildeling fra Fylkesmannen vil være på kr 1.713.790,-. Dette vil i hovedsak dekke kostnadene knyttet til stillingene. Hurdal kommune Arkivsak: 2014/221-1 Arkiv: Saksbehandler: Christer Gulbrandsen Saksframlegg Utv.saksnr 14/16 14/20 14/25 Utvalg Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Endringer av samarbeidsavtale barnevernvakt Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Rådmannen fremmet nytt forslag til vedtak: «Formannskapet ønsker mer informasjon om hva de faktiske konsekvensene er ved at Skedsmo trer inn i vertskommunesamarbeidet, men har i utgangspunktet ingen motforestillinger. Formannskapet ønsker også at det legges frem en oppdatert vertskommuneavtale for endelig behandling i kommunene.» Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Formannskapet ønsker mer informasjon om hva de faktiske konsekvensene er ved at Skedsmo trer inn i vertskommunesamarbeidet, men har i utgangspunktet ingen motforestillinger. Formannskapet ønsker også at det legges frem en oppdatert vertskommuneavtale for endelig behandling i kommunene. Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014 Inger Brennsæter (KRF) tok opp hvorvidt hun var inhabil i saken. Hun fratrådte under behandlingen av egen habilitet. Det møtte ikke vara. Utvalget fant Inger Brennsæter (KRF) enstemmig habil. Hun tok sete i saken igjen. Enstemmig som Rådmannens innstilling. Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014 1. Kommunestyret godkjenner ikke forslaget til endring av samarbeidsavtalens pkt 7. For øvrig godkjenner kommunestyret oppdateringen av avtalen i forhold til inntreden av ny kommune og oppdatering av etatsnavn. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner ikke forslaget til endring av samarbeidsavtalens pkt 7. For øvrig godkjenner kommunestyret oppdateringen av avtalen i forhold til inntreden av ny kommune og oppdatering av etatsnavn. Rådmann Vedlegg: Brev om endring av samarbeidsavtale for barnevernvakt, samt underskrevet forslag til ny avtale Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Någjeldende samarbeidsavtale Kommunelovens § 28-1 e og 28-1 i. Saksutredning: Rådmannen har mottatt fra Rådmannen i Lørenskog kommune forslag til endringer av samarbeidsavtalen for interkommunal barnevernvakt i Lørenskog av 03.02.14. I hovedsak har avtalen blitt oppdatert i forhold til endrete virksomhetsnavn i Lørenskog kommune og opptak av Skedsmo kommune i samarbeidet. Forslaget inneholder også en endring av pkt 7 i avtalen, fra «Endringer i avtalen krever enighet mellom alle tilsluttede kommuner» til «Vesentlige endringer knyttet til økonomi og tjenesteyting må drøftes før Lørenskog kommune kan beslutte endringen» Samarbeidet ivaretar akuttberedskapen i barnevernet for Hurdal kommune utenom barneverntjenestens ordinære åpningstider. Vurdering: Rådmannen anser de fleste endringene for å være uproblematiske. Imidlertid er endringen av pkt 7 i avtalen ikke godt nok. Rådmannen anser at denne endringen vil gjøre at kommunen mister kontroll over utviklingen av omfang, innhold og økonomi i tjenesten, fordi den innebærer at Lørenskog kommune ensidig kan endre avtalen etter drøftinger med deltakerkommunene i samarbeidet. Bakgrunnen for endringen opplyses å være å unngå å komme i den situasjonen man var i da Hurdal kommune i 2012 forsøkte å blokkere en endring av åpningstidene. Rådmannen mener det også er tvilsomt om forslaget til endring er tillatt etter kommunelovens § 28-1 e, da større endringer (listet opp i paragrafen) må vedtas av kommunestyret selv. Rådmannen mener det bare er kommunestyret som kan gi fra seg egen myndighet, og forslaget til endring av avtalen må derfor vedtas av kommunestyret selv. Det er for øvrig kun kommunestyret som kan vedta endring i hvem som er deltakere. Det opplyses fra Lørenskog kommune at det kun er Hurdal som tar denne endringen opp til politisk behandling. Det er også neppe i tråd med loven at de andre kommunene gjør dette slik. Konsekvenser: Da eksisterende avtale krever enighet mellom kommunene ved endringer, kan avtalen ikke endres uten samtykke av Hurdal kommune. Avtalen inneholder ingen bestemmelser som tilsier at kommuner kan kastes ut av samarbeidet, og det er bare Hurdal kommune selv som kan bestemme at Hurdal ikke lenger skal være del av samarbeidet, jfr kommunelovens § 28-1 i. Rådmannen mener den foreslåtte endringen ikke bare vil være ulovlig, men vil gjøre det vanskelig for kommunestyret å holde kontroll med tjenestenivå, -omfang og –økonomi i barnevernvakta. Rådmannen mener i tillegg det er nødvendig å markere at det er uheldig dersom lovverket ikke følges i et såpass omfattende samarbeid som det her er snakk om. rI BR AO Etm NE ER VI KEER PNOVLAKI TITD EISNTRIKT Til samarbeidskommune Nittedal Rælingen Sørum Fet Gjerdrum Aurskog —Høland Nannestad Hurdal Ullensaker Nes Eidsvoll Lillestrøm, den 19. februar 2014 UTSENDELSE AV OPDATERT SAMARBEIDSAVTALE KOMMUNE OG KOMMUNE PÅ ROMERIKE. MELLOM LØRENSKOG I forbindelse med at Skedsmo kommune tiltrer barnevernvakten Romerike politidistrikt fra 01.04.14 har kontaktutvalget for barnevernvakten oppdatert samarbeidsavtalen i samarbeid med Lørenskog kommune. Ny avtale har kun endringer av redaksjonell karakter med unntaket av siste setning punkt 7. I tidligere avtale var følgende setning brukt. «Endringer i avtalen krever enighet mellom alle tilsluttede kommuner. Setningen er erstattet med: « Vesentlige endringer knyttet til okonomi og tjenesteyting ma droftes fir Lorenskog kommune kan heslutte endringen.» Endringer er i tråd med praksis de siste årene og vil forebygge at en kommune kan hindre endringer øvrige kommuner ønsker. Avtalen erstatter gammel avtale og er gjeldende fra 01.04.14. Det er ønskelig at kommune underskriver avtalen og returnere en kopi til barnevernvakten. Med hilsen Barnevernvakten - Romerike politidistrikt (7.6L Kari Elisabeth Fj rli Leder Postadresse: Pb 354, 2001 Lillestrom Besøksadresse: Telefon: 64 84 25 75/76-64 84 20 00 Telefaks: Jonas Liesgt. 20, 2000 Lillestrom 63 80 35 80 Samarbeidsavtale for bruk og utvilding av barnevernvakten ved Romerike politidistrikt mellom Lørenskog kommune (eier) og de øvrige brukerkommuner Nittedal, Rælingen, Sorum, Fet, Gjerdrum, Aurskog-Høland, Nannestad, Hurdal, Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Skedsmo Avtalen erstatter gamle avtaler og er gjeldende fra 01.04.2014 1 I. Avtalens formål Avtalens formål er å regulere det løpende samarbeidet mellom barnevernvaktens brukerkommuner og mellom brukerkommunene og Lørenskog kommune som eier. Avtalen skal omfatter generelle forhold og forhold som ikke reguleres i avtalen mellom Lørenskog kommune og den enkelte brukerkommune, og/eller har betydning for flere av brukerkommunene. 2. Barnevernvaktens formål Barnevernvaktens formål er å være tilgjengelig barnevemtjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise, utenfor ordinær kontortid for kommunenes barneverntjenester. I barnevernvaktens tjenester inngår: øyeblikkelig hjelp, til barn, unge og deres familier i akutte kriser som omfattes av lov om barneverntjenesten. Tilbud om samtale og hjelp til ungdom som er pågrepet av politiet. Rykke ut sammen med politiet i forbindelse med husbråk der barnas omsorgssituasjon kan være truet. Akuttplassering av barn og unge i barneverninstitusjon, i samsvar med lov om barneverntjenesten. Bistå med informasjon, rådgivning og støttesamtaler så langt mulig innenfor de resurser som er stilt til disposisjon. Betjene alarmtelefonen 116111 for bam- og unge. Barnevernvakten skal samarbeide nært med politi og lensmannsetat. Den enkelte kommune kan gjøre avtale om kjøp av tilleggstjenester, så langt barnevernvakten har kapasitet til å betjene slike oppdrag. Tjenestene faktureres særskilt etter fastsatt timesats med tillegg av eventuelle reisekostnader og andre utgifter som følger av oppdraget. Den kapasitet barnevernvakten har til å betjene slike oppdrag skal så langt mulig fordeles etter samme fordelingsnøkkel som for kommunenes faste betaling, i den grad barnevemvakten ikke ser seg istad til å betjene alle oppdrag. Lokalisering Barnevernvakten er samlokalisert med Romerike politikammer i deres lokaler i Lillestrom Barnevernvaktens ledelse Lørenskog kommune har som eier ansvar for den daglige administrasjon og drift av barnevernvakten. Barnevernvakten skal ha en egen leder som ansettes av Lørenskog. Barnevernsjefen i Lørenskog er lederens nærmeste overordnede. Administrative og økonomiske fullmakter for leder av barnevernvakten fastsettes av kommunestyret i Lørenskog i den utstrekning det ikke tilligger barnevernsjefen å foreta delegasjon. 2 Samarbeidsorganer og samarbeidsrutiner Del løpende sama be:id mellonl I :)1;:l1sho,k,kommune som eiei og biuLikommonen. ivaretas gjennom møter kontaktulvalg samarbeidstorum 5.1. Kontaktutvalgets sammensetning skal og mandat Sammensetning: Kontaktutvalget skal ha 9 medlemmer: 3 politisk valgte representanter med personlig vara fra brukerkommunene. 2 representanter med vara fra kommunenes administrasjon. 2 representanter fra Romerike politidistrikt leder av barnevernvakten barnevernsjefen i Lørenskog kommune Representantene fra brukerkommunene velges for 4 år (følger kommunevalgperioden). øvre Romerike Utvikling (ORU) og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) samarbeider om valg av de politiske representantene. Lørenskog kommune holder sekretær for utvalget. Mandat: I. Drøfte og gi råd til Lørenskog kommune i saker av generell betydning for de tjenester som omfattes av samarbeidet generelt og, av denne avtalen. Motta og drofte informasjon om barnevernvaktens løpende drift, og eventuelle tilpasninger som følge av endringer i rammebetingelser. Drøfte og gi uttalelse til budsjettforslag og forslag til økonomiplan for barnevernvakten. Utvalget konstituerer seg selv og velger hhv leder og nestleder 5 Utvalget skal ha minst 2 møter pr år. Utvalgets leder har ansvar for innkalling i samarbeid med utvalgets sekretær. Alle brukerkommunene får gjennom samarbeidsutvalget orientering om kontaktutvalgets saker, 5.2 Samarbeidsforumets sammensetning og mandat Sammensetning: Samarbeidsforumet skal bestå av en representant fra barneverntjenesten i hver av brukerkommunene og en representant for Romerike politikammer. Den som velges/møter bør ha myndighel til å uttale seg på kommunens vegne. Mandal. 1. Samarbeidsforumet skal motta aktuell informasjon, drøfte og gi uttalelse om saker av barnevernfaglig karakter. Dette kan blant annet omfatte måten arbeidet ved barnevernvakten eller samarbeidet med brukerkommunene utføres og den faglige 3 standarden og kvaliteten på tjenestene. Den enkelte brukerkommune kan melde saker til møtet. Samarbeidsforumets uttalelser skal rettes til Lørenskog kommune som eier. Lørenskog kommune sørger for at referat fra møtene formidles til brukerkommunene. Samarbeidsforumet skal ha inntil 2 møter hvert halvår. Møtet kan avlyses dersom det ikke er aktuelle saker til drøfting. Lørenskog kommune kaller inn til møtene og sender ut eventuelle saksdokumenter senest 1 uke før møtet. 6 Kostnader Kostnader i forbindelse med deltakelse i samarbeidsforum og kontaktutvalg, bæres av den enkelte kommune. Kostnader i fbm gjennomføring av møter, bevertning og sekretariatskostnader innarbeidet i budsjettet for barnevernvakten 7. Avtalens varighet Avtalen er uten tidsbegrensning. Lørenskog kommune som eier og den enkelte brukerkommune kan si opp avtalen med 1 års varsel. Vesentlige endringer knyttet til økonomi og tjenesteyting må drates før Lørenskog kommune kan beslutte endringen. 3 Lørenskog, dato For Lørens 7 —/ g ko nar C ist ådmann e en For Sted: (kommunenavn) dato Underskrift: 4 Hurdal kommune Arkivsak: 2014/238-1 Arkiv: Saksbehandler: Christer Gulbrandsen Saksframlegg Utv.saksnr 14/17 14/21 14/26 Utvalg Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Sosialhjelpssatser 2014 Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Forslag fra ordfører: Pkt. 1 endres til «Veiledende nasjonale satser for 2014 legges til grunn». Pkt. 2 som levekårsutvalgets innstilling. Leveårsutvalgets innstilling ble satt opp mot forslaget fra ordfører. Ordførers forslag ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling 26.03.2014 1. Veiledende nasjonale satser for 2014 legges til grunn. 2. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i Hurdal kommune for 2014: Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,- Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014 Enstemmig som rådmannens innstilling. Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014 3. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til livsopphold i Hurdal kommune for 2014: Enslige 5.500,Ektepar/samboere 9.100,Person i bofellesskap 4.550,Barn 0-5 år 2.100,Barn 6-10 år 2.800,Barn 11-17 år 3.500,4. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i Hurdal kommune for 2014: Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,- Rådmannens forslag til vedtak: 5. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til livsopphold i Hurdal kommune for 2014: Enslige 5.500,Ektepar/samboere 9.100,Person i bofellesskap 4.550,Barn 0-5 år 2.100,Barn 6-10 år 2.800,Barn 11-17 år 3.500,6. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i Hurdal kommune for 2014: Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,Rådmann Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Lov om sosiale tjenester Saksutredning: Etter lov om sosiale tjenester , §§ 18 og 19, plikter kommunen å yte stønad til livsopphold under nærmere gitte betingelser. Departementet kan gi veiledende retningslinjer for stønadsnivået til livsopphold etter § 18, men det er kommunen lokalt som fastsetter stønadsnivået i den enkelte sak, og kommunen har både rett og plikt til å utøve skjønn. I tillegg kan kommunen gi stønad i særlige tilfeller etter § 19. Følgende veiledende satser er fastsatt for 2013 og 2014: Mottaker Sats for 2014 Sats for 2013 Enslige kr 5 600 kr 5 500 Ektepar/samboere kr 9 300 kr 9 100 Person i bofellesskap kr 4 650 kr 4 550 Barn 0-5 år kr 2 150 kr 2 100 Barn 6-10 år kr 2 850 kr 2 800 Barn 11-17 år kr 3 600 kr 3 500 Kommunestyret fikk også til orientering i 2. kvartalsrapportering 2013 informasjon om praksis for støtte til bolig ved NAV Hurdal, som Rådmannen finner det naturlig å forankre gjennom politisk vedtak. Vurdering: Sosialtjenesten i Hurdal har nå svært få klienter, med et stabilt antall aktive klienter under 20. Dette gir anledning til tett oppfølging av den enkelte og gode muligheter for å vurdere den enkeltes økonomiske situasjon. I tillegg er kostnadsnivået i Hurdal lavt, sammenlignet med landet for øvrig, på grunn av lave bokostnader. Rådmannen finner det derfor naturlig å holde sosialhjelpssatsene lave, og heller yte særlig stønad i de tilfeller hvor den enkelte har legitime kostnader over det normale. Rådmannen foreslår at 2013-satsene legges til grunn for støtte til livsopphold i Hurdal kommune, i stedet for 2014-satsene. Rådmannen mener det er viktig å fastsette satser for stønad til bolig for å unngå at utleiere setter for høye utleiesatser i forhold til markedsverdi når stønadsmottakere søker bolig. Rådmannen foreslår derfor at det vedtas veiledende maksimalsatser for stønad til bolig i Hurdal kommune, som følger: Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,Konsekvenser: Ettersom hver bruker vil få sin sak individuelt vurdert, vil det være i tråd med lovverket og med intensjonen om å sikre verdighet for den enkelte, å holde de generelle satsene i kommunen noe under nasjonale satser. Det er svært få av kommunens brukere som i dag lever av kun økonomisk sosialhjelp. De som i dag har dette som eneste inntekt befinner seg i en slik situasjon at deres hverdag ikke vil endres om kommunes satser skulle økes. Disse brukerne har også mulighet til å søke om ekstra midler, noe som da vil bli behandlet særskilt etter sosialtjenestelovens §19. Hurdal kommune Arkivsak: 2013/736-5 Arkiv: Saksbehandler: Christer Gulbrandsen Saksframlegg Utv.saksnr 14/18 14/22 14/27 Utvalg Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Evaluering av grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Levekårsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Etter vedtak i Nannestad, Hurdal og Gjerdrum ble det opprettet innføringsklasse for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt elever fra Gjerdrum, Hurdal og Nannestad. Bakgrunnen for tiltaket er behov for et stabilt, godt og effektivt opplæringstilbud i grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Hver for seg har kommune ikke hatt ressurser og tilstrekkelig antall elever til å opprette egne klasser. Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014 Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014 Enstemmig som rådmannens innstilling. Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014 Etter vedtak i Nannestad, Hurdal og Gjerdrum ble det opprettet innføringsklasse for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt elever fra Gjerdrum, Hurdal og Nannestad. Bakgrunnen for tiltaket er behov for et stabilt, godt og effektivt opplæringstilbud i grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Hver for seg har kommune ikke hatt ressurser og tilstrekkelig antall elever til å opprette egne klasser. Saken gjelder/sammendrag: Etter vedtak i Nannestad, Hurdal og Gjerdrum ble det opprettet innføringsklasse for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt elever fra Gjerdrum, Hurdal og Nannestad. Bakgrunnen for tiltaket er behov for et stabilt, godt og effektivt opplæringstilbud i grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Hver for seg har kommune ikke hatt ressurser og tilstrekkelig antall elever til å opprette egne klasser. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Basert på den gjennomførte evaluering, anbefales ordningen med felles grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk videreført under forutsetning av elevtilgangen til ordningen fortsetter på nåværende nivå eller høyere. 2. Det anbefales at prosjektet forlenges for 2 år til og med skoleåret 2015/16. 3. Avtalen mellom de deltakende kommuner som regulerer organisering, finansiering og bestemmelser knyttet til deltakelse/oppsigelse oppdateres. 4. Ordningen driftes med Nannestad som vertskommune. Kommunalsjefene / sektorleder for grunnskolen i de deltakende kommuner utgjør en permanent styringsgruppe for prosjektet. Lillian Nærem rådmann Vedlegg 1 Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever Andre dokumenter, som ikke er vedlagt Saksutredning Gjennom ØRU-vest samarbeidet ble det avdekket behov for en felles innføringsklasse for minoritetsspråklige elever. Etter vedtak i kommunene ble det startet et 2-årig prøveprosjekt ved Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt elever fra Gjerdrum, Hurdal og Nannestad. Bakgrunnen for tiltaket er at ingen av de 3 kommunene har hatt et godt nok tilbud om opplæring i grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Kommunene har verken hatt kompetanse eller mange nok elever hver til å opprette egne klasser. ØRU Vest kommunene har derfor inngått et samarbeid om et 2 årig prosjekt om innføringsklasse ved Preståsen skole i Nannestad. Preståsen er, blant annet, valgt fordi skolen er plassert slik at elevene fra Hurdal kan være med skolebussen til Nannestad videregående skole. Vurdering Det er gjennomført en evaluering av tiltaket ved en gruppe med representanter fra kommunene og Preståsen skole. Rapporten er vedlagt saken. Evalueringen indikerer at: Det er god måloppnåelse ved at elevene i svært stor grad når læringsmålene i løpet av et skoleår. Elevene gir uttrykk for å trives i innføringsklassen og at de har godt utbytte av undervisningen. De 3 kommunene får en kostnadseffektiv løsning med et robust og kompetent fagmiljø gjennom den felles ordningen. Evalueringsgruppen konkluderer derfor med at ordningen forlenges med 2 år. Økonomiske konsekvenser Ordningen kostet for skoleåret 2012/13 i alt 1.065.000,- kr. 50% av utgiftene fordeles etter folketall og 50% fordeles per elev. For skoleåret 2013/14 er kostnadene budsjettert til 1.072.471,- kr. Tilbudet ved Preståsen gir elevene fra de tre kommunene tilgang til 1.188 lærerårstimer. Dersom den samme utgift for kommunene var blitt brukt til å lønne egne lærere med 26.200,- kr per årstime, ville kommunene kunnet produsere det antall årstimer som framgår av den nederste tabellen. Utgift per kommune Kommune Antall lærerårstimer ved Preståsen Differanse: Preståsen egen kommune Gjerdrum kr 334 797 485 1 188 703 Hurdal kr 119 291 173 1 188 1 015 Nannestad kr 618 383 896 1 188 292 Gjerdrum kr 377 697 547 1 188 641 Hurdal kr 256 835 372 1 188 816 Nannestad kr 618 383 896 1 188 292 Alle kr kr 1 072 471 1 252 915 1 554 1 816 1 188 1 188 -366 -628 Eksklusive skyss Inklusive skyss (Gjerdrum og Hurdal) Antall lærerårstimer ved samme ressursbruk i egen kommune Eksklusive skyss Inklusive skyss Kommentarer til tabellen: 1. De samlede utgifter til tilbudet ved Preståsen inkluderer utgifter til læremidler og administrativ ressurs. Kommunene må påregne utgifter ut over de rene lønnsmidler dersom innføringstilbudet skal driftes i egen regi. 2. Lønnskostnaden knyttet til bruk av egne lærere er satt til 26.200 per årstime. Dette vil variere med lærernes (eventuelt assistentenes) lønnsansiennitet, kompetanse og leseplikt. 3. Skyssutgiftene for Gjerdrum og Hurdal er innhentet fra fakturerte beløp. Uketimer for elevene i egen kommune (38 uker) Kommune Eksklusive skyssutgifter Inklusive skyssutgifter (Gjerdrum og Hurdal) Uketimer for elevene: Fordelt på 3 Preståsen 33 uker (3 grupper) grupper Samlet i én gruppe Fordelt på 2 grupper Gjerdrum 12,8 6,4 4,3 12 Hurdal 4,5 2,3 1,5 12 Nannestad 23,6 11,8 7,9 12 Gjerdrum 14,4 7,2 4,8 12 Hurdal 9,8 4,9 3,3 12 Nannestad 23,6 11,8 7,9 12 Muligheten for å gi et likeverdig timetilbud per uke til elevene vil avhenge av fordelingen av elever ut fra alder, språklig bakgrunn og tidligere skolegang. Tabellen nederst viser at Gjerdrum kan gi flere uketimer til elevene med samme ressursinnsats dersom alle elevene kan få sin undervisning i samme gruppe. Dersom kommunen må etablere flere grupper – eksempelvis for elever på ungdomstrinnet – vil de samlede kostnader øke for at elevens skal få et likeverdig timetilbud. Hurdal kommune må øke ressursinnsatsen for å gi elevene et likeverdig timetilbud uavhengig om kommunen organiserer undervisningen i én eller flere grupper. Nannestad kommune kan etablere et likeverdig timetilbud med samme kostnad dersom elevene kan fordeles på to grupper. Dersom kommunene velger å organisere undervisningen i egen regi må det påregnes større usikkerhet knyttet til utgiftene, da én elev kan utløse behov for et eget opplegg på grunn av alder eller språklig kompetanse. Det forventes i utgangspunktet at framtidige utgifter budsjetteres i samsvar med den kommunale deflator. Eventuelt behov for andre større budsjettjusteringer drøftes i styringsgruppen. Evaluering:Grunnskoletilbudfor minoritetssprå kligeelever–opplæring nivå 1,norsk(dokumentdatert06.02.2014) Innhold Bakgrunn og gjennomføring.................................................................................................................... 2 Politisk forankring.................................................................................................................................... 2 Saksframlegg Gjerdrum....................................................................................................................... 3 Saksframlegg Hurdal............................................................................................................................ 4 Politisk forankring i Nannestad ........................................................................................................... 4 Administrativ forankring ......................................................................................................................... 5 Evalueringspunkter.................................................................................................................................. 5 Formål med evalueringen ................................................................................................................... 5 Mål om gevinster................................................................................................................................. 5 SWOT-analyse (utført av styringsgruppen oktober 2013) ...................................................................... 6 Lovgrunnlag ............................................................................................................................................. 7 Opplæringslova § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar....................... 7 Mål for den særskilte norskopplæring .................................................................................................... 7 Opplæringsmål nivå 1, norsk.............................................................................................................. 7 Måloppnåelse for den særskilte norskopplæring ved Preståsen skole................................................... 9 Antall elever med særskilt norskopplæring ........................................................................................ 9 Måloppnåelse...................................................................................................................................... 9 Vurdering av framtidig behov ............................................................................................................... 10 Innvandrere i ØRU-Vest kommunene fordelt på geografisk bakgrunn......................................... 10 Økonomi ................................................................................................................................................ 11 Organisering og effektivitet................................................................................................................... 12 Om skoleskyss ................................................................................................................................... 12 Vurderinger og anbefalinger ................................................................................................................. 14 Kvalitetsheving eller effektivisering .............................................................................................. 14 Redusere sårbarhet ....................................................................................................................... 14 Skape mer robuste fagmiljøer med bredere kompetanse ............................................................ 14 God styring og kontroll både administrativt og politisk................................................................ 14 Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 1 Konklusjon ............................................................................................................................................. 15 Vedlegg: Spørreskjema til rektorene..................................................................................................... 16 Bakgrunnog gjennomføring Da det ble vedtatt å etablere en felles innføringsklasse for fremmedspråklige elever i kommunene Gjerdrum, Hurdal og Nannestad var det forutsatt at det skulle utarbeides en midtveis evaluering. Evalueringen er gjennomført av denne styringsgruppen: Magne Skrede – Kommunalsjef Gjerdrum Christer Gulbrandsen – Sektorleder Hurdal Anne Bergem – Kommunalsjef Nannestad Helge Enger – Rektor Preståsen skole Gry Hammerstad Kaasa – Undervisningsinspektør ved Preståsen skole har deltatt i gruppens møter Spesialrådgiver Kai Krog Halse, rådmannens stab Nannestad, har vært styringsgruppens sekretær. Styringsgruppen har gjennomført 5 møter, innhentet informasjon fra ledelsen for innføringsklassen og gjennomført en undersøkelse blant rektorene i de tre kommunene. Undersøkelsen er vedlagt dette dokumentet. Politiskforankring I PS 11/45 - Status i interkommunalt samarbeid i kommunene Gjerdrum, Hurdal og Nannestad – melding, gjorde kommunestyret dette enstemmige vedtak: Meldingen tas til orientering. I saksutredningen heter det: 1. Bakgrunn Kommunestyrene i Hurdal, Nannestad og Gjerdrum vedtok i begynnelsen av 2010 en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid – felles utfordringer, felles løsninger. Målsettingen er å gjennomføre konkrete samarbeidstiltak som skal gi gevinst enten i form av kvalitetsheving eller effektivisering. Det er også et mål å redusere sårbarhet og skape mer robuste fagmiljøer med bredere kompetanse enn det som er mulig å få til i mindre kommuner, når man står alene. Det er videre en målsetting at arbeidet skal bidra til god styring og kontroll både administrativt og politisk. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 2 Det heter videre i saken: Den 1. og 2. februar 2011 ble det avholdt et arbeidsseminar for styringsgruppa og ledergruppene i de tre kommunene. Her ble status vedrørende etablerte og planlagte samarbeidsprosjekter gjennomgått. Videre ble det foretatt en oppdatering og justering av tidligere prosjektområder og prioritering av disse. Det var enighet om å kalle samarbeidet for ”ØRU Vest-samarbeidet”. Prioriterte prosjekter etter arbeidsseminaret den 1.-2. februar: Oppvekst/kultur PPT-samarbeid om tjenesteyting og systemrettet arbeid. Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk. Lovfestet veiledning av nyutdannede lærere. Kulturminnevernplan – behov for felles kompetanse og økt saksbehandlerkapasitet – felles med alle ØRU-kommunene. SaksframleggGjerdrum Saken gjelder/sammendrag: Nannestad, Hurdal og Gjerdrum planlegger oppstart av innføringsklasse for fremmedspråklige elever høsten 2012. Målet med tiltaket er å sikre at minoritetsspråklige elever med ingen eller svært mangelfulle norskkunnskaper får grunnleggende norskferdigheter slik at de kan følge vanlig undervisning. Tiltaket finansieres for 2012 innenfor eksisterende budsjett gjennom bruk av integreringstilskudd med kr. 80.000 (ansvar 25010) og skolenes egne budsjett til samme formål med kr.41.000 fordelt pr. barn og pr. skole. Skysskostnader dekkes innenfor skolenes budsjett til skoleskyss. Kommunestyrets vedtak (enstemmig): Kommunestyret godkjenner opprettelse av inn føringsklasse for minoritetsspråklige elever i samarbeid med Nannestad kommune og Hurdal kommune. Kostnadene dekkes innenfor budsjettet for 2012 gjennom bruk at integreringstilskudd med kr. 80.000 (ansvar 25010) og skolenes egne budsjett til samme formål med kr. 41.000 fordelt pr. barn og pr. skole. Skysskostnader dekkes innenfor skolenes budsjett til skoleskyss. Saksopplysninger: Nannestad, Hurdal og Gjerdrum samarbeider om felles tiltak på oppvekstområdet. Siste året har det blitt gjennomført felles opplegg for veiledning av nyutdannede lærere og samarbeid innenfor spesialundervisningsområdet. Opplegget med veiledning av nyutdannede lærere videreføres skoleåret 2012-13 og videre samarbeid innenfor spesialundervisning og mellom PP-tjenestene vil fortsette. Nå planlegges det oppstart av innføringsklasse for fremmedspråklige elever. Målsettingen er å styrke opplæringstilbudet til elevgruppen slik at de raskere skal bli stand til å følge vanlig undervisning. Opplegget planlegges gjennomført med undervisning 2 dager pr uke ved Preståsen skole i Nannestad. De 3 andre dagene følger elevene undervisningen på hjemmeskolen. Det planlegges å utlyse 2 stillinger, hver på 50% og i tillegg assistentressurs med 50%. Det er beregnet en Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 3 administrasjonsressurs med 10%. Halvparten av kostnaden fordeles etter folketall i den enkelte kommune, resten ut fra elevtall. Med et stipulert elevtall i 2012 på 8 elever fra Gjerdrum gir dette en kostnad på kr. 121.000 for 2012. For 2013 stipuleres kostnaden til kr. 290.000. I tillegg kommer kostnader til skyss. For 2012 finansieres opplegget innenfor eksisterende budsjett gjennom bruk av integreringstilskudd og skolenes egne budsjett til samme tiltak. Tiltaket planlegges inkludert i budsjettet for 2013. Opplegget er et 2-årig pilotprosjekt. Det gjennomføres midtveisvurdering våren 2013. For 2012 dekkes kostnadene innenfor dagens budsjett gjennom bruk av integreringstilskudd og bruk av skolenes budsjett ved at behovet for bruk av lærerressurser til formålet blir mindre på skolene. Skolene vil likevel ha behov for å bruke ressurser til oppfølging av elever også etter at den første grunnleggende opplæring er gjennomført. SaksframleggHurdal Saksutredning: Det har siste året vært planlagt oppstart av en innføringsklasse for minoritetsspråklige elever i Gjerdrum, Hurdal og Nannestad fra høsten 2012. Bakgrunnen for tiltaket er at ingen av de 3 kommunene har hatt et godt nok tilbud om opplæring i grunnleggende norsk (egen læreplan) for nye minoritetspråklige elever. Kommunene har verken hatt kompetanse eller mange nok elever hver til å opprette egne klasser. ØRU Vest kommunene har derfor inngått et samarbeid om et 2 årig prosjekt om innføringsklasse ved Preståsen skole i Nannestad. Preståsen er valgt fordi skolen er plassert slik at elevene fra Hurdal kan være med skolebussen til Nannestad videregående skole. Hurdal har 5 elever fra 4 forskjellige land som har takket ja til tilbudet om innføringsklasse 2012-13. Elevene er i alderen 6-13 år. Underskrevet samarbeidsavtale for de 2 prosjektårene er vedlagt. Avtalen er laget etter mal fra Voksenopplæringen. Nannestad er vertskommune, mens Hurdal og Gjerdrum kjøper tjenesten fra vertskommunen. Kostnadene fordeles 50% etter elevtall og 50% etter innbyggertall med et likt grunnbeløp i bunnen. Rådmannens innstilling: Utgiftene for høsten 2012 dekkes innenfor budsjettramma til grunnskole felles. Utgiftene for 2013 synliggjøres i budsjettforslaget for 2013. PolitiskforankringiNannestad I Nannestad er politikerne blitt orientert om innføringsklassen på Preståsen skole i ulike møtefora der ØRU Vest-tiltak har vært tema. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 4 Administrativforankring Kommunalsjefene i de 3 kommunene vurderte på bakgrunn av innspill fra skolene behov for å kvalitetssikre norskundervisningen for de fremmedspråklige elevene i samtlige kommuner. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av Gudveig Braastad Hellerud, Mona Stenseth, Torill Hanstad og Trude Hansen. Helge Enger tiltrådte gruppen da det ble avklart at tilbudet skulle legges til Preståsen skole. Kommunalsjefene har fungert som styringsgruppe. Gry Hammerstad Kaasa og Helge Enger har deltatt i styringsgruppens møter. Utgangspunktet for tiltaket var status pr.16.12.2011: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Behov kartlagt. Pr i dag ville det vært ca. 10-15 elever med utbytte av tilbudet. Kompetanse kartlagt. Relativt svak kompetanse i kommunene. Tiltaket drøftet med rektorene Gjennomført SWOT analyse. Kostnad beregnet til kr. 750.000. Finansiering ved: Prosjektmidler, tilskuddsmidler til flyktninger, innsparing på skolene Fordeling av kostnader etter deltagerantall fra den enkelte kommune (etter modell fra voksenopplæringen) 8. Nannestad har satt av midler (trukket inn fra skolene). Gjerdrum og Hurdal har ikke satt av midler. Evalueringspunkter Formålmedevalueringen Det er forutsatt at det gjennomføres en midtveisvurdering. Evalueringen skal avklare om ordningen bør videreføres og behov for eventuelle korrigeringer. Evalueringen er basert på: Oppdatert SWOT-analyse Spørreskjema til elevene Gjennomføringsgrad og faglig måloppnåelse Prognoser for framtidig behov Vurdering av kostnader Informasjon og vurderinger fra avgiverskolene er ikke systematisk innhentet. Dette vil være en del av den videre kvalitetsutvikling av tilbudet. Målomgevinster Kvalitetsheving eller effektivisering Redusere sårbarhet Skape mer robuste fagmiljøer med bredere kompetanse Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 5 God styring og kontroll både administrativt og politisk SWOT-analyse (utførtavstyringsgruppenoktober2013) S Elevene får ekstra god undervisning i norsk. Elevene får anledning til å fordype seg i norskundervisningen. Mye samlet kompetanse på ett sted. Tids- og ressursbesparende. Intensiv språkopplæring av faglig kompetente lærere. Systematisk norskinnlæring. God ressursutnyttelse ved å samle ressursene på ett sted. Stabilt fagmiljø. Jevn kvalitet. Nivå 1 oppnås raskere. Kontinuitet i opplæringssystemet. Skjebnefellesskap mellom elevene. Godt fagmiljø og kostnadseffektiv ressurutnyttelse. O Økt innvandring. Bidrag til bedret samhandling over kommunegrensene. Økt vektlegging og oppmerksomhet fra skoleeierne. Nye tilskuddsordninger. Innovative tiltak kan gi særskilt tildeling av midler. Økt interesse for nettverksarbeid. Kompetansen som opparbeides ved Preståsen skole kan spres til andre skoler. Økt kompetanse på de fremmedspråklige og deres familier. Det etableres en verktøykasse med basis i elevene ved Preståsen skole. Det utvikles et interkommunalt kompetansesenter for fremmedspråklige. Spredning av kompetanse til de samarbeidende kommuner. W Ikke enhet og sammenheng i elevens totale undervisningstilbud. Eleven mister sosial tilknytning til klassen sin. Elevene går glipp av verdifull undervisning ved egen skole. Elevene sliter med å komme ordentlig inn i miljøet ved hjemmeskolen. Elevene bruker i mindre grad norsk ved kommunikasjon seg i mellom. Det er for stort sprik i alder. Det elevene går glipp av ved hjemmeskolen, dårligere integrering. Tid og utgifter til skyss. Høye skyssutgifter. Problematisk å ta eleven ut av sitt eget miljø. Norskopplæring kan bli løsrevet fra fagopplæringen. T Redusert innvandring Elevene snakker med hverandre på sitt eget språk. Ansvarsfraskrivelse fra hjemmeskolen. En hvilpute for hjemmeskolene. Dårlig kommuneøkonomi. Endring i modell for rammefinansiering. Økt behov kan være både mulighet og trussel. Tildeling av midler i en «trappetrinnsmodell» kan gi ulik ressurseffektivitet. Dårlig oppfølging etter utskriving. Manglende kontinuitet i arbeidsstokken. Plassforhold ved vertsskolen. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 6 Lovgrunnlag Opplæringslova§2-8.Særskildspråkopplæringforelevarfråspråklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Sjekkpunkter: 1. Har kommunen kartlagt språkferdighetene til alle elevene som deltar i den felles innføringsklassen før de ble tatt opp? 2. Foregår det en fortløpende kartlegging av elevene underveis? 3. Er det innhentet samtykke fra elev eller foresatte før opplæringen starter? 4. Er det innhentet samtykke dersom eleven fortsetter i et nytt skoleår. Målfordensærskiltenorskopplæring Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som skal brukes til elevene er i stand til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Målet med tiltaket ved Preståsen skole er at elevene skal nå opplæringsnivå 1 (av 3) før de skrives ut av tiltaket. Opplæringsmålnivå1,norsk Lytte Forstår enkle beskjeder. Forstår sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden. Forstår spørsmål og ytringer knyttet til egen person, familie, skole, handlinger, hendelser og objekter i nære omgivelser når taleren snakker tydelig. Forstår vanlige høflighetsformer. Forstår tall i praktiske situasjoner. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 7 Tale Lese Skrive Språklæring Uttaler norske lyder, lydkombinasjoner og uttaler setninger med så god intonasjon at andre forstår det som sies. Kan bruke sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden. Ytrer seg forståelig om seg selv og sitt nærmiljø. Kan fortelle enkelt om egne opplevelser. Deltar i enkle samtaler, kan stille spørsmål og kan gi tilbakemelding om ting som ikke blir forstått. Kan de mest brukte høflighetsfrasene. Kan bruke tall i praktiske situasjoner. Kan det norske alfabetet, og kan lese små og store bokstaver. Kan gjenkjenne navn, tall, logoer og skilt. Forstår hovedideen i enkle tekster om temaer eleven har lært om på norsk, både faglige tekster, informasjonstekster og beskrivelser. Forstår og kan samtale om sammenhengen mellom bilde og tekst i enkle og sammensatte tekster. Leser tilpassede tekster tydelig med flyt og sammenheng. Kan finne aktuelle bøker eller tekster på biblioteket eller på internett. Skriver og besvarer enkle spørsmål og korte beskjeder. Skriver korte frioppgaver om kjente, gjennomgåtte emner på en forståelig måte med funksjonell håndskrift og digitalt. Kan fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger. Kan sammenlikne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. Kan samtale om forholdet mellom tale og skriftspråk. Kan gi eksempler på hvordan skriftbildet varierer avhengig av skriftsystem. Behersker enkle strategier for leseforståelse. Kan samtale om eget arbeid med å lære det nye språket og bruk av ulike læringsstrategier. Kan samtale om innholdet i enkle, aldersrelevante tekster som for eksempel eventyr, fortellinger, gåter, vitser, dikt og sanger. Språk og kultur Kommentar: Opplæringsmålene for nivå 1 kan synes ambisiøse med tanke på at det er en stor spredning i elevenes alder (7 til 15 år) og skolebakgrunn. Enkelte av elevene vil være analfabeter med minimal tidligere skolegang, mens andre elever kan ha gjennomført skolegang tilsvarende den norske i sitt hjemland over flere år. Det synes derfor lite realistisk at alle elever skal kunne beherske de ferdigheter som beskrives i nivå 1 etter maksimalt 2 års deltakelse i innføringsklassen. På den andre siden kan elever med god skolebakgrunn fra sitt opprinnelsesland oppnå kompetansemålene på mindre enn ett skoleår. Slike elever kan og skal da skrives ut av tiltaket og få sin opplæring ved nærskolen. Det forutsettes at Preståsen skole kontinuerlig oppdaterer skjema for kompetansekartlegging og at elevenes deltakelse i tiltaket avsluttes når målene er nådd. For elever som ikke kan nå målene i løpet av to år, må det etableres sterk kontakt med nærskolen for å sikre at eleven får oppfølging og tilpasset opplæring ut fra sitt faglige nivå. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 8 MåloppnåelsefordensærskiltenorskopplæringvedPreståsenskole Antallelevermedsærskiltnorskopplæring Per 2012 hadde Gjerdrum 27, Nannestad 54 og Hurdal 4 elever med særskilt norskopplæring. Måloppnåelse Av de 24 elevene som ble registrert ved den felles fremmedspråkundervisningen høsten 2012 er status slik per høsten 2013: 1 elev har sluttet. 1 elev var over nivået og derved ikke i målgruppen for tiltaket. 5 elever tilhørte første trinn og ble etter vedtak ikke omfattet av ordningen f.o.m. april 2013. 17 elever har fullført opplæringen og nådd læringsmålet i løpet av skoleåret 2012/13. De elevene som er blitt utskrevet fra ordningen etter oppnådd læringsmål, har i gjennomsnitt brukt 7 måneder på å nå målet. Antall måneder ved opplæringen før måloppnåelse varierer fra 2 til 9. Per oktober 2013 har ingen elever vært innskrevet i ordningen mer enn 9 måneder. Kommentarer: Alt i alt synes ordningen å fungere ut fra forutsetningen ved at elevene når opplæringsmålet på normert tid. Det forutsettes en dialog mellom skolene og tilbudet ved Preståsen skole med sikte på at det er de riktige elevene som får tilbudet ut fra alder og nivå. Måloppnåelsen blir vurdert ved Preståsen skole ut fra den kartlegging som skjer der. Evalueringen omfatter ikke hvordan hjemmeskolen oppfatter elevens nivå etter endt opplæring ved Preståsen, men indikasjoner på dette framgår av vedlagte oppsummering av spørreundersøkelse blant rektorene. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 9 Vurderingavframtidigbehov Innvandrerbefolkningen er i sterk vekst i kommunene rundt Oslo. Innvandrere utgjør nå: 14% av innbyggerne i Nannestad 12,6% av innbyggerne i Gjerdrum og 7,5% av innbyggerne i Hurdal. Mellom 60 og 70 prosent av innvandrerbefolkningen i ØRU Vest kommunene har sin opprinnelse i øvrige europeiske land med sterke innslag fra Polen og de baltiske land. Dette er i stor grad arbeidsinnvandrere som jobber i bygg og anlegg. Asiater utgjør mellom 20 og 30 prosent av innvandrerne. Dette omfatter innbyggere som er kommet som arbeidsinnvandring, flyktninger og gjennom familiegjenforening. Utviklingen når det gjelder innvandrere fra Europa vil avhenge av arbeidsmarked og leveforhold – både i hjemlandet og Norge. Antallet flyktninger fra Asia og Afrika vil i en viss grad avhenge av kommunale vedtak knyttet til bosetting. Dersom trenden for perioden 2000 – 2013 videreføres mot 2025, vil over 20% av innbyggerne i Nannestad da ha utenlandsk bakgrunn. Dette indikerer sterkt at behovet for norskopplæring for fremmedspråklige vil øke i de kommende årene. InnvandrereiØRU-Vestkommunenefordeltpågeografiskbakgrunn Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania 2000 70,7 % 18,5 % 3,0 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 2001 67,5 % 21,1 % 3,1 % 4,2 % 4,1 % 0,0 % 2002 65,6 % 24,0 % 3,2 % 2,9 % 4,4 % 0,0 % 2003 63,0 % 27,1 % 4,0 % 2,6 % 3,3 % 0,0 % 2004 59,4 % 29,3 % 5,0 % 2,0 % 4,2 % 0,0 % 2005 58,1 % 30,9 % 5,4 % 2,2 % 3,4 % 0,0 % 2006 55,9 % 33,0 % 4,9 % 1,8 % 4,1 % 0,3 % 2007 56,1 % 33,6 % 4,3 % 1,3 % 4,7 % 0,0 % 2008 57,8 % 32,6 % 4,4 % 1,3 % 3,7 % 0,2 % Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 2009 56,4 % 34,1 % 4,7 % 1,2 % 3,4 % 0,2 % 2010 60,1 % 30,8 % 4,5 % 1,2 % 3,3 % 0,2 % 2011 63,2 % 27,7 % 4,9 % 1,1 % 2,9 % 0,2 % 2012 65,2 % 26,0 % 4,6 % 0,9 % 2,9 % 0,3 % 2013 66,3 % 25,0 % 5,0 % 0,9 % 2,7 % 0,1 % 10 Økonomi Utgifter (2012-13) Lærer 50% Lærer 50% Assistent 50% Adm. Ressurs Drift Sum kr 340 000 kr 381 000 kr 190 000 kr 77 000 kr 77 000 kr 1 065 000 50% av utgiftene fordeles etter folketall og 50% fordeles per elev. Den gjennomsnittlige kostnad per elevplass utgjorde 44.375,- kr i skoleåret 2012-13. På grunn av færre elever ved skolestart i skoleåret 2013-14 er den gjennomsnittlige kostnad økt til kr 48. 409,- kr for skoleåret 2014-15. Kommune Gjerdrum Hurdal Nannestad Kommune Gjerdrum Hurdal Nannestad Folketall 01.01.12 6 152 2 657 11 362 20 171 Folketall 01.01.13 6 264 2 685 11 505 20 454 Grunnbeløp kr 162 408 kr 70 143 kr 299 949 Grunnbeløp kr 165 365 kr 70 882 kr 303 724 Elevtall 2012-13 9 4 11 24 Elevbasert kostnad kr 199 688 kr 88 750 kr 244 063 Kostnad per elev kr 40 233 kr 39 723 kr 49 456 Sum utgift kommune kr 362 096 kr 158 893 kr 544 011 Elevtall 2013-14 7 2 13 22 Elevbasert kostnad kr 169 432 kr 48 409 kr 314 659 Kostnad per elev kr 47 828 kr 59 646 kr 47 568 Sum utgift kommune kr 334 797 kr 119 291 kr 618 383 I skoleåret 2012-13 varierte kostnaden per elev fra 40.233,- kr for Gjerdrum til 49.456,- kr for Nannestad. I skoleåret 2013-14 estimeres kostnaden per elev til å variere fra 47.568,- kr for Nannestad til 59.646,- kr for Hurdal. Skyssutgifter kommer i tillegg. Kommentarer: Gir fordelingsmodellen en «riktig fordeling» mellom kommunene? Bør bemanning dimensjoneres ut fra elevtall? Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 11 Organiseringogeffektivitet Innføringsklassen er lokalisert til Preståsen skole i Nannestad kommune. Nannestad kommune kan vedta endret lokalisering. Undervisningen er lagt til to dager pr. uke med seks undervisningstimer per dag. Skoleåret i innføringsklassen er på 33 uker. Samlet sett produserer denne organiseringen 1.188 lærerårstimer (inkludert bruk av assistent). Kommunene ville, ved å bruke den samme sum til fremmedspråkundervisning i egen kommune, fått et antall lærerårstimer til disposisjon. Ved å legge til grunn at én årstime koster kommunene 26.220,- kr, ville Gjerdrum i skoleåret 2013/14 kunne få 485 lærerårstimer for den samme summen som nå ytes i tilskudd til den felles ordningen. Tilsvarende timetall for Hurdal ville vært 173 og 896 for Nannestad. Sum utgift kommune 2012/13 Antall lærerDifferanse: Antall lærerårstimer ved Preståsen årstimer ved bruk i egen egen Preståsen kommune kommune kr 362 096 Gjerdrum kr 158 893 Hurdal kr 544 011 Nannestad Sum utgift kommune 2013/14 525 230 788 1 188 1 188 1 188 663 958 400 Antall lærerDifferanse: Antall lærerårstimer ved Preståsen årstimer ved bruk i egen egen Preståsen kommune kommune kr 334 797 Gjerdrum kr 119 291 Hurdal kr 618 383 Nannestad 485 173 896 1 188 1 188 1 188 703 1 015 292 Samtlige kommuner får tilgang til flere lærerårstimer ved den felles organiseringen enn kommunene hadde fått ved organisering i egen regi. Det er de minste kommunene som har størst fordel av den felles organiseringen. Ved den samme ressursbruk ville elevene fått et betydelig redusert timetall ved at kommunens egne midler antagelig måtte fordeles mellom de ulike skolene og grunnskoletrinn. Eksempelvis ville elevene fra Hurdal som nå får 12 timer fremmedspråkundervisning i 33 skoleuker fått 2,3 timer i uka ved egen skole med den samme ressursinnsatsen. Kommentarer: Skyssutgifter er ikke inkludert i dette regnestykket. Alternativ bruk av disse skyssmidlene ville kunne øke timetallet for elevene innenfor den samlede kostnadsramme for kommunene. Samling av elever fra flere kommuner gir større mulighet for differensiert undervisning i grupper basert på alder, forutsetninger og språklig bakgrunn. Omskoleskyss I Ruters dokument Skoleskyss Akershus - Veileder grunnskole heter det: Retten til gratis skoleskyss etter opplæringsloven § 7-1 gjelder i utgangspunktet den skolen eleven går på, uavhengig av om dette er elevens nærskole…. Spesialskoler, innføringsklasser og lignende spesialundervisning som tilbys elever fra flere skolekretser på ett sted, er ikke å betrakte som elevens nærskole (med mindre dette tilbudet er ved den skolen eleven ellers har som nærskole ut fra skolekrets eller avstand fra hjemmet), jf. Udir-3-2010 ”Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen”. Skyss i slike saker er dermed å betrakte som skyss til Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 12 annen skole enn nærskolen på lik linje med andre saker som gjelder skolegang ved annen skole enn nærskolen. Kommunen er økonomisk ansvarlig for: Skyss av grunnskoleelever og voksne som har rett til skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei Eventuell skyss i forbindelse med SFO av funksjonsfriske elever, dersom kommunen innvilger skyss til dette Reisefølge og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelever og voksne Merutgifter til skyss for elever som går på annen skole enn nærskolen, med mindre det er stilt vilkår om at foresatte selv må dekke utgifter til skyss eller Ruter As har påtatt seg utgiftene Betaling av refusjon etter persontakst (kupongkorttakst) for grunnskoleelever og voksne som skysses av fylket Retten til gratis skoleskyss etter opplæringsloven § 7-1 gjelder i utgangspunktet den skolen eleven går på, uavhengig av om dette er elevens nærskole…. Spesialskoler, innføringsklasser og lignende spesialundervisning som tilbys elever fra flere skolekretser på ett sted, er ikke å betrakte som elevens nærskole (med mindre dette tilbudet er ved den skolen eleven ellers har som nærskole ut fra skolekrets eller avstand fra hjemmet), jf. Udir-3-2010 ”Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen”. Skyss i slike saker er dermed å betrakte som skyss til annen skole enn nærskolen på lik linje med andre saker som gjelder skolegang ved annen skole enn nærskolen. Ved å etablere en felles innføringsklasse for flere skoler/kommuner vil derved den enkelte kommune selv stå for kostnadene knyttet til skyss til/fra innføringsklassen. Denne skyssen blir organisert ved bruk av drosje. Kostnader for skyss til innføringsklassen Det er særlig Gjerdrum og Hurdal som får ekstra utgifter til skyss. Basert på regnskap for 2013 får man dette kostnadsbildet: Pris skyss Skoleuker med mellom Skoledager per ekstra skyss per hjemmeskole uke år og Preståsen Årlige skyssutgifter ved bruk av én drosje Kostnad per lærerårstime Skysskostnader Skysskostnader omdisponert til omdisponert til flere lærertimer per lærerårstimer uke Drosje tur / retur Ask Preståsen kr 650 2 33 kr 42 900 kr 26 220 62,2 1,6 Skyss tur / retur Hurdal Preståsen kr 2 084 2 33 kr 137 544 kr 26 220 199,3 5,2 Skysskostnadene reduserer kostnadseffektiviteten i den felles innføringsklassen, men ikke i så stor grad at det påvirker den totale vurdering av kostnader versus nytte. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 13 Vurderingeroganbefalinger Kvalitetshevingellereffektivisering Kvalitetsheving Evalueringen indikerer at det er skjedd en kvalitetsheving på tilbudet for elever som har krav på «særskild språkopplæring» ved at det er etablert et felles tilbud hvor det er rekruttert medarbeidere med kompetanse og særlig interesse for denne elevgruppen. God tilgang på egnede læremidler – og kjennskap til bruken av disse – bidrar til økt kvalitet i undervisningen. Ved å etablere en god dialog med hjemmeskolene legger ordningen til rette for at denne kompetansen også kan komme alle skolene til gode. Effektivisering Evalueringen viser at kommunene får «mer igjen for pengene» ved å satse på et felles tilbud knyttet til den «særskilde språkopplæring». Et større tilfang av elever gjør at man kan dele elevene inn i differensierte grupper basert på forkunnskaper, alder og språklig bakgrunn. Det er stor grunn til å anta at kommunene ville måtte ha brukt flere penger på å etablere tilbud av tilsvarende kvalitet i egen kommune / ved egne skoler. Det er særlig de små kommunene som profiterer på en slik felles ordning. Reduseresårbarhet Det antas at et felles tilbud er mindre sårbart ved at det etableres et felles og attraktivt fagmiljø. Miljøet er allikevel ikke større enn at det er svært sårbart dersom én eller flere av de ansatte slutter / blir syke. Det antas allikevel at det er lettere å rekruttere ny arbeidskraft til et undervisningsmiljø som er spesielt innrettet på denne undervisningsoppgaven. Den etablerte ordning innebærer at kommunene har trygghet for at det finnes et godt tilbud for nye elever med fremmedspråklig bakgrunn som blir innskrevet ved hjemmeskolene. Skapemerrobustefagmiljøermedbrederekompetanse Etablering av et felles fagmiljø for fremmedspråklig undervisning antas å være attraktivt for lærere og assistenter som har særlig interesse og utdanning knyttet til dette fagfeltet. Dette forutsetter imidlertid at de ansatte føler at de har faglig og administrativ støtte og en forutsigbarhet for at kommunene ønsker å satse på denne ordningen. Negative eller usikre tilbakemeldinger fra overordnet hold kan fort innebære at fagpersonene søker seg bort. Et økt elevtall vil kunne styrke ordningen, mens nedgang i elevtallet vil kunne sette ordningen under press. Godstyringogkontrollbådeadministrativtogpolitisk Ordningen blir tett fulgt opp av de skoleansvarlige på kommunenivå og ledelsen ved Preståsen skole. Imidlertid synes den politiske forankring å variere noe mellom kommunene. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 14 Konklusjon Basert på den gjennomførte evaluering, anbefales ordningen med felles grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk videreført under forutsetning av elevtilgangen til ordningen fortsetter på nåværende nivå eller høyere. a) Det anbefales at prosjektet forlenges for 2 år til og med skoleåret 2015/16. b) Det pedagogiske opplegget ved innføringsklassen bør utvikles slik at det i større grad ivaretar aldersspredningen. c) Forutsetningen for tiltaket – er i samsvar med opplæringsloven – at elven skal tilbakeføres til hjemmeskolen når opplæringsmålet nivå 1 er oppnådd. Situasjonen vil da ofte være at eleven ikke har den nødvendige kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisning. De samarbeidende kommunene bør derfor vurdere hvordan disse elevene best kan følges opp når de kommer tilbake til sine hjemmeskoler. d) Innføringsklassen bør utvikle sitt tilbud slik at det bør i større grad driver utadrettet virksomhet for å gi hjelp til skolene som mottar fremmedspråklige elever. e) Det utarbeides en avtale mellom de deltakende kommuner som regulerer organisering, finansiering og bestemmelser knyttet til deltakelse/oppsigelse. f) Ordningen driftes med Nannestad som vertskommune. Fagansvarlige for grunnskolen i de deltakende kommuner utgjør en permanent styringsgruppe for prosjektet. g) Ordningen er lagt i linje ved vertsskolen. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 15 Vedlegg:Spørreskjematilrektorene Oppsummering av spørreskjema til rektorene Spm. 1: Hvilken skole svarer du for? Gjerdrum ungdomsskole Preståsen skole, Nannestad Gjerdrum barneskole Eltonåsen skole, Nannestad Nannestad ungdomsskole Kommentar: Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved at samtlige 9 rektorer i de tre kommunene fikk en mail med en lenke til undersøkelsen fra kommunalsjef/sektorleder. Blant de skolene som har hatt elever ved innføringsklassen mangler tilbakemelding fra Hurdal og én skole i Nannestad. Spm. 2: Med bakgrunn i erfaringene med å ta i mot nye fremmedspråklige elever ved skolen og muligheten til å bruke den felles innføringsklassen for å gjennomføre norskopplæring nivå 1: På en skala fra 1-6: I hvor stor grad mener skolen at elevene raskere har fått et godt opplæringstilbud i norsk ved bruk av den felles innføringsklassen? Kommentar: Svarene indikerer at elevene raskere har fått et godt opplæringstilbud som følge av at det er opprettet en felles innføringsklasse for kommunene i ØRU-Vest. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 16 Spm 3: Med bakgrunn i erfaringene fra elever som har gjennomført norskopplæring nivå 1: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at elevene har oppnådd nivå 1 innenfor forventet tidsramme? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Tilbakemeldingene indikerer sterkt at opplæringsmålet blir nådd innenfor forventet tidsramme. Spm. 4: Med bakgrunn i de faglige krav som stilles på de ulike alderstrinn: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad er nivå 1 tilstrekkelig for tilbakeføring til egen klasse? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Tilbakemeldingene indikerer sterkt at oppnådd opplæringsnivå 1 ikke gir den tilstrekkelige norskspråklige kompetanse til å kunne følge undervisningen i sin egen klasse. Dette innebærer at skolene må utvikle et tilbud – alene eller i ulike samarbeidsordninger – for å ivareta den videre norskundervisning for disse elevene. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 17 Spm. 5: Med bakgrunn i egne elevers fordeling på alder og språklig bakgrunn: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at man i egen regi hadde kunnet tilby elevene et like godt tilbud med basis i den kostnad per elev som framgår av avsnittet økonomi? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Flertallet av rektorene mener at det er økonomisk fordelaktig med en felles innføringsklasse, men én skole mener at dette tilbudet kunne vært ivaretatt bedre innenfor skolens egne økonomiske rammer. Spm. 6: Med bakgrunn i observasjon av / samtaler med de elever som har fått eller får sin grunnopplæring i norsk ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at elevene får større vansker med å finne seg til rette på egen skole som følge av at skoleuka er delt mellom to skoler? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Svarene indikerer at det er ulike erfaringer når det gjelder de aktuelle elevers vansker med å finne seg til rette ved egen skole som følge av at skoleuka i den aktuelle perioden blir delt mellom to skoler – for enkelte elever også i en annen kommune. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 18 Spm. 7: Med bakgrunn i den kontakt som er etablert mellom hjemmeskolen og det interkommunale tiltaket ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad har tiltaket ved Preståsen skole tilført din skole økt kompetanse i opplæring av fremmedspråklige elever generelt? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Målet om kompetansedeling mellom Preståsen skole og hjemmeskolen er ikke ivaretatt i så stor grad som det er ønskelig. I en videreføring av tilbudet må dette aspektet tillegges betydelig mer vekt. Spm. 8: Med bakgrunn i hjemmeskolens samlede erfaringer med den interkommunale innføringsklassen for fremmedspråklige elever ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad opplever skolene dette tilbudet som en avlastning? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Svarene indikerer i sterk grad at hjemmeskolene opplever den felles innføringsklassen som en avlastning når det kommer nye fremmedspråklige elever til skolen Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 19 Spm. 9: Med bakgrunn i hjemmeskolens samlede vurdering av nytten ved å ha en felles grunnopplæring i norsk ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at den felles grunnskoleopplæring i norsk ved Preståsen skole er et vellykket tiltak? 4 3 2 1 0 1: I svært liten grad 2 3 4 5 6: I svært stor grad Vet ikke Ikke relevant Kommentar: Samtlige respondenter er samlet på den positive delen av skalaen, noe som sterkt indikerer at den felles innføringsklassen er et vellykket tiltak. Spm. 10: Egne kommentarer til innføringsklassetilbudet: Det optimale hadde vært om elevene hadde full uke i innføringsklassen inntil de hadde gode nok norskferdigheter til å følge undervisningen ved hjemmeskolen. Det er en utfordring for eleven, foresatte og lærere at skoleuka er delt mellom Preståsen og hjemmeskolen. Vår opplevelse er at på GBS har vi to lærere som begge er utdannet på området og er svært kvalifisert til å ta denne undervisningen i egen kommune. Dette ville vært kostnadsbesparende for vår kommune da vi bruker svært mye på skyss på disse elevene. Kommentar: Svarene indikerer at det ikke er uproblematisk med deling av skoleuka mellom hjemmeskolen og innføringsklassen. Dette bør vurderes i den videre utvikling av tilbudet. Videre rapporteres det at én skole mener å kunne gi et like godt tilbud innenfor samme kostnadsramme når skyssutgiftene legges inn i regnestykket. Spm. 11: Forslag til forbedringer i innføringsklassetilbudet: Innholdet og metodene kan rettes mer mot ungdomstrinnselever. Vår erfaring er at elevene synes opplæringen blir litt barnslig. Vi skulle gjerne ha vært i stand til å tilby tospråklig fagopplæring når eleven er ferdig i innføringsklassen, men det har vi ikke kompetanse eller ressurser til. Kunne dette vært en del av kompetansen ved Preståsen, og som vi kunne benyttet? Barneskoleelever og ungdomsskoleelever bør skilles Tidligere og bedre dialog med hjemmeskole når man ønsker å tilbakeføre en elev, samt ikke blindt vurdere prestasjoner på nivå 1. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 20 Vi kunne ønsket oss en ressurs som besøkte hjemmeskolene til elever på 1. trinn som er nye i Norge. Vi trenger hjelp til å møte disse elevene. Kunne tilbudet også omfatte morsmålslærere på deling? Kommentar: Tilbakemeldingene indikerer at opplegget ved innføringsklassen i større grad bør ivareta aldersspredningen. Dette moment bør tillegges vekt i den videre utvikling av tilbudet. Forutsetningen for tiltaket – er i samsvar med opplæringsloven – at elven skal tilbakeføres til hjemmeskolen når opplæringsmålet nivå 1 er oppnådd. Situasjonen vil da ofte være at eleven ikke har den nødvendige kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisning. De samarbeidende kommunene bør derfor vurdere hvordan disse elevene best kan følges opp når de kommer tilbake til sine hjemmeskoler. Personalet ved innføringsklassen bør i større grad drive utadrettet virksomhet for å gi hjelp til skolene som mottar fremmedspråklige elever. Spm. 12: Kommentarer til undersøkelsen: Den burde vært mere utdypende slik at både kontaktlærere, grunnleggende norsklærerne på egen skolen og rektor kunne svart sammen. Kommentar: Det var forutsatt at rektor sto fritt når det gjelder å søke råd fra ansatte ved egen skole under utfylling av denne spørreundersøkelsen. Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole 21 Hurdal kommune Arkivsak: 2014/268-1 Arkiv: 140 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr 14/24 14/28 Utvalg Formannskapet Kommunestyre Møtedato 26.03.2014 02.04.2014 Hurdal kommmuneplan; Handlingsplan 2014 - 2017 Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Ordfører fremmet følgende forslag: 1. Forslag til handlingsplan 2014-2017 tas til foreløpig orientering. 2. Handlingsplanen 2014-2017 vil bli gjennomgått i budsjettseminaret 2. april og endringer vil bli tatt inn før endelig behandling i kommunestyret samme dag. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Ordfører fremmet følgende forslag: 1. Forslag til handlingsplan 2014-2017 tas til foreløpig orientering. 2. Handlingsplanen 2014-2017 vil bli gjennomgått i budsjettseminaret 2. april og endringer vil bli tatt inn før endelig behandling i kommunestyret samme dag. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til «Handlingsplan 2014-2017» for Hurdal kommune vedtas. Rådmann Vedlegg: - Forslag til handlingsplan 2014-2017. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: - Planstrategi for Hurdal kommune 2013-2016. Saksutredning: I følge plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging skal kommunen ha - En samlet kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel En 4-årig handlingsdel som angir hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp, og som revideres årlig Handlingsplanen skal revideres årlig og normalt vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av kommunens økonomiplan. Med bakgrunn i vedtatt planstrategi for Hurdal kommune 2013-2016 har kommunestyret i juni 2013 behandlet og vedtatt «Hurdal kommuneplan – handlingsplan 2013-2016». Denne handlingsplanen var ordnet sektorvis. På grunnlag av budsjettprosessen for 2014, arbeidet med økonomiplan 2014-2017 og andre planprosesser har rådmannen omarbeidet handlingsplanen til et planforslag for 2014-2017 som er ordnet temavis. Rådmannen anbefaler at forslag til handlingsplan for 2014-2017 vedtas og at dette legges grunn for arbeidet som skal igangsettes med handlingsplan 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015, og som skal endelig vedtas i desember 2014. Rådmannen vil dessuten anbefale at handlingsplan 2015-2018 legges ut til offentlig høring før endelig behandling. Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 OMDØMME 1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig KOMMUNIKASJON • Våre internettsider og bruk av sosiale medier skal oppleves relevante og brukervennlige, noe som vil bli målt gjennom jevnlige brukerkartlegginger. Vi skal på forbrukerrådets undersøkelse ha en score på minimum 80 av 100. • Interaktive søknadskjemaer skal være tatt i bruk på minimum 20 områder, slik at vi får fullført saksbehandling på nett. • Antall følgere på Facebook skal opp på minimum 1000 følgere. • Foreta undersøkelse blant nettbrukerne for å se om de finner det de skal på nettet. Målet er 80 % fornøydhet. Utvikle internettsidene SK Innføre interaktive søknadsskjemaer SK Utvikle intranettet SK Sosiale medier SK Kurs for innbyggere som er nybegynnere i BIBL nettbruk Gul info – utvikle nettutgave SK Kurs i saksbehandling og språkbruk RÅD Utarbeide et «Hurdalsprogram» for velkomst PERS av innflyttere. Bruke seminarer og folkemøter i LG kommunikasjon med ansatte og innbyggerne Utarbeide ekstern og intern SK kommunikasjonsplan SERVICE • Innbyggeren og brukerne skal være i fokus. • Antall saker som løses i førstelinjetjenesten skal ligge på minst 50 % i 2014, 60 % i 2015, 75 % i 2016. • Hurdal kommune ønsker å levere gode tjenester innenfor alle sektorer. Innbyggerundersøkelsen i BedreKommune.no skal gjennomføres to ganger i perioden for å få tilbakemelding fra innbyggerne på opplevd service- og tjenestekvalitet. • Ingen avvik i henhold til serviceerklæringer og saksbehandlingstid. • Ved tilsyn og forvaltningsrevisjoner skal antall pålegg og/eller merknader være på et minimum. Alle avvik skal lukkes innen frist. Utarbeide plan for det elektroniske arkivet SK Utarbeide et verdigrunnlag for Hurdal LG kommune som innarbeides i all virksomhet 2 LG Utarbeide og vedlikeholde serviceerklæringer for alle tjenestetilbud Gjennomgang av hvilke oppgaver og stillinger SK/LG som bør være tilknyttet servicetorget, herunder også gjennomgå kontor- og møteromsløsninger på rådhuset. HURDAL SOM ARBEIDSPLASS 1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig • Kommunen skal jobbe for å ha et høyest mulig arbeidsnærvær, sykefraværet skal ikke være høyere en 7 % frem til 2015 og skal i 2016 ligge på 6,5 %. • Hurdal kommune ønsker fornøyde ansatte som opplever meningsfylte oppgaver, mestring og arbeidsglede. Ha en score i medarbeiderundersøkelsen som ligger over gjennomsnittet for landet, samt at det skal være en svarprosent på minimum 75 % i 2014 og 80 % i perioden. • Medarbeidersamtaler skal prioriteres og scoren for den enkelte arbeidsplass skal ligge over snittet for landet. Implementere HR-systemet (lønn og personal) SK/PERS Mellomlederprogram SL/PERS Implementere HMS-systemet PERS/SK Implementere Delegeringsreglementet SK Utarbeide en strategisk kompetanseplan PERS Oppussing/oppgradering av rådhus A og B ED med tanke på universell utforming. Innføre introduksjonsprogram for nyansatte PERS Utvikle en sosial og velferdspolitikk for ansatte PERS i et folkehelseperspektiv. ØKONOMISK HANDLINGSROM 1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig ØKONOMISTYRING • Hurdal kommune bør budsjettere med et netto driftsresultat på minimum 3,5 %. • Kommunen samlede lånegjeld skal ikke overstige 60.000,- per innbygger, og bør i perioden ned på under 50.000,- kr. per innbygger. • Kommunen skal i perioden bygge opp et fond tilsvarende premieavviket på ca. 13 mill., for å kunne nedbetale dette. • Kommunen har per 31.12.13 en fondsreserve på ca. 15 mill., det er et mål å øke denne reserven til 25 mill. i økonomiplanperioden. • I løpet av 2016 skal 100 % av alle bestillinger skje via e-Handel og 95 % av inngående fakturaer og skal være eFaktura. Ansette økonomisjef og utvikle en egen RÅD økonomiavdeling for budsjettering, oppfølging og regnskapsføring. Gjennomgang av tertialrapportering med tanke LG Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 3 på å effektivisere prosesser og tydelighet Utarbeide oversikt over alle avtaler og ØKS kontrakter. Innføring av e-Handelsprosjektet ØKS Økonomistyring som eget temaområde i SL/PERS mellomlederopplæringen. EFFEKTIVISERING • Skape handlingsrom for å kunne påta oss nye oppgaver. • Dokumentere merverdi ved arbeid på tvers av sektorer. Arbeide med å fjerne tidstyver LG Jobbe for økt samarbeid mellom kommunen og LG private aktører Gjennomgang av merkantile ressurser for å RÅD utvikle et mer robust og fremtidsrettet servicetorg. Helhetlig gjennomgang av organisering og RÅD/HO tjenestetilbud innenfor helse og omsorg. FOLKEHELSE 1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig OPPVEKSTMILJØ • Skape aktivitet, mestring og livsglede med fokus på tidlig innsats i et tverrfaglig perspektiv. • Reduksjon i andelen mennesker med behov for tiltak fra barnevern, målt i andelen av barnebefolkningen som mottar tiltak, til landsgjennomsnittet. Økning i antallet tidlige bekymringsmeldinger til barnevernet (dvs. for barn i førskolealder) fra 12 i 2012. • Reduksjon i andelen mennesker med behov for sosialhjelp, målt i andelen av befolkningen som mottar hjelp, til 2 %, og i andelen stønadsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer til 32 %. • Reduksjon i andelen elever med behov for spesialundervisning til et nivå på 3-5 % Utarbeide en helhetlig plan for tidlig innsats OK blant barn og unge, blant annet bygd på: • Barnefattigdomsplan • Oppvekstmelding for barnehage og skole Utvikle digitale ferdigheter i barnehage og OK skole Etablere et miljøteam for barn og unge. OK/HO Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 4 Utvikle Aktivitetshus i «bankbygget» Åpent skole og kultursenter – utarbeide strategier og organisering Utvikle skoleeierrollen Utvikle barne- og ungdomsdemokratiet Utvikle avlastningstilbud for barn og unge HELSE OG OMSORGSTILTAK • Skape aktivitet, mestring og livsglede med fokus på tidlig innsats i et tverrfaglig perspektiv. • 100 % av alle over 80 år skal være besøkt i perioden. • Innen 2015 skal det være gjort forsøk i Hurdal med bruk av velferdsteknologi. Prosjekt: Hverdagsrehabilitering Besøke alle 80 år for å kartlegge eventuelle omsorgsbehov. Utvikle en plan for bruk av velferdsteknologi. ØRU-prosjekt: Døgnkontinuerlig øhjelpsplasser. Bygge omsorgsboliger. Sette brukermedvirkning i system Vurdere skyssordning for eldre og bevegelseshemmede til aktivitetstilbud Utarbeide en samarbeidsavtale med fastlegene i Hurdal for utvikling av kommunens tjenester, herunder grønn resept. BOSETTING AV FLYKTNINGER • Hurdal kommune skal bosette inntil 10 flyktninger hvert år i planperioden. • Alle arbeidsføre flyktninger som bosettes i kommunen skal være i jobb innen 3 år. • Alle flyktninger som bosettes i kommunen skal ha flyttet over i egen bolig innen 3 år. Vurdere utbygging av flyktningeboliger Utarbeide et lokalt integreringsprogram FRILUFTSLIV OG AKTIVITET • Forbedring av folkehelseprofilen. Få på plass frivillighetsplattformen og vurdere oppretting av en frivillighetssentral Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 OK/HO/ED LG OK OK HO HO HO HO HO LG HO HO KOL/HO LG SK OK 5 ED/RÅD Utrede bygging av basseng/folke-spa Utvikle nærfriluftsområdet PU Utarbeide felles plan for idrettsanlegg i ØRU ORD Romeriksløftet INFRASTRUKTUR 1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig VANN OG AVLØP • Innbyggerne i Hurdal kommune skal til enhver tid ha tilfredsstillende vannforsyning- og kvalitet. Alle vannprøver skal ligg innenfor drikkevannsforskriftens krav. Det sendes inn prøver hver 14. dag. • Lekkasje på ledningsnettet for drikkevannsproduksjon skal reduseres fra dagens 60 % til 30 % i planperioden. • Alle vassdrag skal ha meget god vannkvalitet, jfr. vannforskriftens mål. • Utslipp av kloakken skal ligge innenfor lovens krav. Det sendes inn prøver hver 14. dag. • Andel ledningsnett som er oppdatert etter dagens standard og lovkrav skal økes med 20 % i perioden/xx antall lengdemeter. Utarbeide hovedplan vann og avløp PU/ED Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma – PU interkommunalt prosjekt Kartlegging av alle avløpsanlegg i Hurdal PU/ED Kartlegge områdevis utslippsbelastning fra PU/ED avløpsanlegg Oppfølging av avløpsanlegg som har mangler PU Renseanlegg avløp ED Restaurering ledningsnett SAMFERDSEL OG BREDBÅND • Det skal være gang- og sykkelsti ut fra sentrum i minst 4 km i Østsidevegen, Vestsidevegen og Høversjøvegen. • Hurdal kommune skal ha 100 % bredbåndsdekning. • Hurdal kommune skal ha et kollektivtilbud der det går en buss gjennom kommunen hver time fra kl. 06.00 – 22.00. Gang- og sykkelsti Østsidevegen PU Utarbeide en helhetlig lokal PU/ED samferdselsmelding Ladestasjon for el-biler PU/ED Klima- og energiplan rullering PU Prosjekt: Ruter PU Det skal anlegges to innfartsparkeringer i PU/ED perioden Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 6 PU Vurdere alternativ kollektivtransport som for eksempel førerløse busser og svevebane Vurdere el-biler og sykler til fremkomstmidler LG i tjenesten Mulighet for bredbånd for alle beboere på SK Helsetunet Arbeide for at alle husstander i Hurdal skal ha PU tilfredsstillende bredbåndsdekning. BYGG OG ANLEGG • Kommunen skal ikke eie og drifte flere bygg og anlegg enn det som er nødvendig for å drive et tilfredsstillende tjenestetilbud. • Kommunens bygg skal være i vedlikeholdsklasse 1 eller bedre. • Utleie boliger skal være etter kostnadsdekningsprinsippet. Utarbeide en overordnet vedlikeholdsplan. ED Utarbeide en bygg- og eiendomsmelding ED Planlegging brannstasjon Salg av eiendommer i henhold til vedtak ED/PU STEDSUTVIKLING OG PLANLEGGING • I møte med utbyggere og utviklere skal Hurdal kommune skape forutsigbare rammer og være løsningsorienterte. • Hurdal kommune ønsker å være i forkant med sine planer. Kommunedelplan Østgreina PU/RÅD Områdeplan Hurdal sentrum PU Områdeplan Rustad PU Kommuneplan - rullering PU EIERSKAP • Alle interkommunale selskap og samarbeidsløsninger skal styres etter resultatmål, driftsmål og økonomiske mål, jfr. Hurdal kommunes eierskapspolitikk. • Hurdal kommunes eierskapspolitikk må samordnes med de andre ØRU-kommunenes. Det foretas en evaluering av alle RÅD/ØKS interkommunale selskap og samarbeidsløsninger. Arrangere eierskapsseminar for kommune på RÅD Romerike. Utarbeide en eierportal på nett. RÅD/ØKS Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 7 Lillian Nærem 14.11.13 Forkortelser: BIBL=bibliotek, ED=eiendom og drift, HO=helse og omsorg, KOL=kommuneoverlege, LG=rådmannens ledergruppe, OK=oppvekst og kultur, PERS=personal, PU=plan og utvikling, RÅD=rådmannen, SK=service og kommunikasjon, SL=sektorledere, ØKS=økonomisjef Revisjonslogg: 04.03.14 LN 04.03.13 OSB (vann/avløp) 18.03.14 OSB (redigering) Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017 Hurdal kommune Arkivsak: 2012/962-7 Arkiv: Q00 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr 14/12 14/26 14/29 Utvalg Plan- og næringsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 26.03.2014 02.04.2014 Gang-/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen - søknad til Akershus fylkeskommune Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014 Formannskapets behandling 26.03.2014 Plan- og næringsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 26.03.2014 Rådmannen gis fullmakt til å søke Akershus fylkeskommune om følgende innen frist 11.april for innspill til revidert samferdselsplan for Akershus: - Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen. - Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km), med unntak for den delen som kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen. - Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i desember 2014 for gjennomføring i 2015-2016. Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere med byggeområder i kommuneplanen sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere med byggeområder i kommuneplanen og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens vegvesen. Endelig søknad, med konkrete beløp, legges fram for kommunestyret i mai til godkjenning. Saksprotokoll i Plan- og næringsutvalget - 25.03.2014 Plan- og næringsutvalgets behandling 25.03.2014 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan- og næringsutvalgets innstilling 25.03.2014 Rådmannen gis fullmakt til å søke Akershus fylkeskommune om følgende innen frist 11.april for innspill til revidert samferdselsplan for Akershus: - Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen. - Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km), med unntak for den delen som kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen. - Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i desember 2014 for gjennomføring i 2015-2016. Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere med byggeområder i kommuneplanen sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere med byggeområder i kommuneplanen og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens vegvesen. Endelig søknad, med konkrete beløp, legges fram for kommunestyret i mai til godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å søke Akershus fylkeskommune om følgende innen frist 11.april for innspill til revidert samferdselsplan for Akershus: - - Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen. Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km), med unntak for den delen som kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen. Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i desember 2014 for gjennomføring i 2015-2016. Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens vegvesen. Endelig søknad, med konkrete beløp, legges fram for kommunestyret i mai til godkjenning. Rådmann Vedlegg: Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Saksutredning: Formålet med denne saken er å legge til rette et grunnlag for videre utbygging av gang/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen fra Hurdal sentrum (Torget) til Bundli (ca. 2,3) og en søknad til Akershus fylkeskommune. En søknad til fylkeskommunen vil dessuten være et innspill til revidering av samferdselsplan for Akershus. Frist for innspill er satt 11.april 2014. Bakgrunn Status reguleringsplaner Gang-/sykkeltraséen er ferdig regulert langs hele strekningen – fordelt på to planer, strekningen Torget – Damtjernsbekken vedtatt i 2004 og strekningen Damtjernsbekken – Bundli vedtatt i 2007. Boligområdene Brustad B1 og Søstuen-Bundli ligger langs Østsidevegen og er ferdig regulert – planvedtak i kommunestyret i henholdsvis 2004 og 2006. Til begge reguleringsplanene er det fastsatt rekkefølgebestemmelser som sier at gang- /sykkelveg skal være bygd før det gis igangsettingstillatelse for boliger i de respektive byggeområdene. Status utbygging - bolig Boligbygging er så vidt igangsatt på området Brustad B1 – rett sør for sentrum. I området nord for Damtjernsbekken er det dessuten regulert to mindre boligområder – et område mellom Østsidevegen og Hurdal stadion som inngår i reguleringsplanen for ny skole og et mindre område – Bruhaug, som ligger øst for fylkesvegen og litt lenger nord. For område SøstuenBundli er det kun utført noe detaljplanlegging av infrastruktur og det foreligger ingen konkret plan for videre arbeid og byggestart. Status utbygging – gang-/sykkelveg - Torget – Brustadvegen – 120 meter fortau og 65 meter forstøtningsmur ferdig og overtatt av Statens vegvesen 05.01.2011. Bygging i regi av Prosjektutvikling AS – utbygger for boligområde Brustad B1. - Brustadvegen – Damtjernsbekken - 570 meter gang-/sykkelveg, bygging igangsatt og vil være endelig ferdig våren 2014. Bygging i regi av Prosjektutvikling AS. - Rundkjøring ved ny skole og gang-/sykkelveg på vestsiden av Østsidevegen, strekning mellom rundkjøringene. Ferdigstilles vår 2014 – bygging i regi av Hurdal kommune. - Damtjernsbekken – Bundli - 1570 meter gang-/sykkelveg. Detaljert byggeplan for strekningen Åsand – Bundli, i alt 550 meter er utarbeidet i regi av Furu Eiendom AS – utbygger for boligområde Søstuen-Bundli. Furu Eiendom AS er pr. i dag eneste utbygger med et ferdig regulert boligområde sør for Damtjernsbekken. Utbygger synes det er en for stor belastning å ta byggeansvaret for denne strekningen alene. Status finansiering Hurdal kommunestyre har fattet vedtak 30.05.07 om at Hurdal kommune bidrar med et tilskudd på inntil 45 % av endelig kostnadsoverslag, tilbygging av gang-/sykkelveg på strekningen Torget-Bundli, samt at kommunen sender søknad til vegvesenet om forskuttering innenfor hele eller deler avbeløpene.Det er forutsatt at utbyggerne tar ansvaret for gjennomføring av byggeprosjektene og at de sørger for igangsetting og gjennomføring så snart som mulig. Hurdal kommune har så langt kun utbetalt tilskudd for den første strekningen Torget – Brustadvegen – i alt kr. 0,7 mill. Fylkesutvalget har i møte 22.11.2007 – på bakgrunn av søknad fra Hurdal kommune – gitt kommunen anledning til å forskuttere kr. 3,5 mill. som statlig tilskudd til gang/sykkelvegprosjektene som inngår i kommunestyrets vedtak. Beløpet er fast uten kompensasjon for prisstigning og renter. Det statlige tilskuddet er i gjeldende samferdselsplan for Akershus budsjettert i 2014. Videre framdrift Kommunestyret ønsker at det utarbeides en forutsigbar plan for bygging av gang-/sykkelveg for den resterende strekningen fram til Bundli og har i møte 30.10.2013 (sak 13/120) fattet følgende vedtak: 1. Vedtak i kommunestyresak 07/30 «Finansiering av gang-/sykkelveger i Hurdal» oppheves og avløses av særskilte avtaler med den enkelte utbygger. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger om utbyggingsavtaler med utbyggere som har regulerte byggeområder langs Østsidevegen med formål å få til en snarlig bygging av den regulerte gang-/sykkelvegen fram til Bundli. Rådmannen gis i denne forbindelse også fullmakt til å innlede samtaler med grunneiere som har fått avsatt byggeområder i kommuneplanen langs den aktuelle strekningen. 3. Innenfor rammene av tilgjengelige midler på infrastrukturfond og tilsagn om midler fra fylkeskommunen gis rådmannen fullmakt til å vurdere ulike virkemidler – slik som forskuttering, gjennomføring i kommunal regi mv. 4. Rådmannen gis videre fullmakt til å ta kontakt med Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen for å undersøke/forhandle om ytterligere forskuttering av statlige/ fylkeskommunale tilskuddsmidler. 5. Resultater fra forhandlingene og eventuelle forslag til avtaler legges fram for kommunestyret i februar 2014. Status for oppfølging av kommunestyrets vedtak er slik pr. dd: Januar 2014 – enkeltmøter mellom Hurdal kommune og utbyggere/grunneiere – Prosjektutvikling AS, Mathiesen Eidsvold Værk ANS, Stein Andersen, Furu Eiendom AS. Gjensidig orientering om status for utbygging og drøfting av videre arbeid for å få bygget regulert gang/-sykkelveg til Bundli. Fellesmøte 24.januar 2014 mellom utbyggere/grunneiere og Hurdal kommune, med følgende konklusjoner: - Strekningen Damtjernsbekken-Bundli, totalt 1,6 km, gjenstår - Mål - felles mål om at gang-/sykkelvegen skal være ferdig bygget seinest 01.07.2016. - Kostnader – kostnadsoverslag for hele strekningen Torget – Bundli (2,3 km) må oppdateres. Kommunen engasjerer Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) til å utarbeide kostnadsoverslag for strekning som gjenstår, for den øvrige strekningen legges reelle kostnader til grunn. - - Finansiering. Søknad sendes fylkeskommune/vegvesen om å dekke en større andel av kostnadene. Som grunnlag for en søknad forutsettes at kommunen forskutterer fylkeskommunens andel og et det foreligger forpliktende avtaler med berørte utbyggere/grunneiere for resterende andel. Foreslått at fordelingen baseres på antatt utbyggingsvolum i de enkelte byggeområdene. Utbyggingsavtaler. Rammer for framdrift, gjennomføring og finansiering nedfelles i utbyggingsavtaler mellom kommune og utbyggere/grunneiere. Videre arbeid. Kommunen tar opp ovennevnte i møte med fylkeskommune/vegvesen, samt inngår avtale med ØRP om utarbeidelse av kostnadsoverslag. Utbyggere/grunneiere utreder alternative muligheter for finansiering. Møte 29.januar mellom fylkeskommune/vegvesen og Hurdal kommune - Hurdal kommune (ved ordfører og sektorleder plan og utvikling) redegjorde for status og bakgrunnen for at kommunen vil søke fylkeskommunen om å dekke en større andel. Fylkeskommune/vegvesen er positive til dette og sier at dette kan vurderes i forbindelse med revidering av samferdselsplanen for 2015. Frist for innspill/søknader til prosessen for revidert samferdselsplan er 11.april. Dersom en økt andel gjennom fylkeskommunens samferdselsplan skal kunne realiseres, er det imidlertid en forutsetning at det foreligger forpliktende vedtak og avtaler fra kommune og berørte utbyggere/grunneiere. Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) har utarbeidet en kostnadskalkyle for resterende strekning av gang-/sykkevegen. ØRP har i sitt arbeid hatt møte og kontakt med Statens vegvesen, vegavdeling Akershus for å samordne og kvalitetssikre kostnadskalkylen med vegvesenets krav. Kostnadskalkylen skal videre gjennomgås og drøftes i møte mellom berørte utbyggere/grunneiere, ØRP og kommunen i møte 27.mars. Plan for videre arbeid skal også drøftes i dette møtet. Foreløpig kalkyle viser at de totale kostnadene, som omfatter anleggskostnader, prosjektering, byggeledelse, grunnerverv og erstatning for inngrep på private eiendommer, er vesentlig høyere enn det som er beregnet tidligere. Endelig kostnadskalkyle vil ikke foreligge før det er foretatt en total gjennomgang sammen med berørte utbyggere/grunneiere. Vurdering: Østsidevegen er fortsatt hovedvegen til Hurdal og i dagens situasjon med økt trafikk, særlig av tunge kjøretøy, og økt utvikling i og omkring Hurdal sentrum er dette etter rådmannens oppfatning blitt enda viktigere. Når det gjelder utviklingen av Hurdal sentrum, vil rådmannen nevne følgende: - Hurdal skole og kultursenter – med 1-10 skole, kulturlokaler, idrettshall - er bygget i Hurdal sentrum, med avkjøring fra Østsidevegen, og tatt i bruk fra desember 2013. Alle gamle skoler er lagt ned og er i ferd med å bli solgt til annen virksomhet. - Barnehage og helsehus er etablert i sentrum. - Økt utbygging av næringsliv og privat service i sentrum. - Boligutbygging er startet i randområdene til sentrum. - Planprosess for en områdeplan Hurdal sentrum er iverksatt. Etableringen av ny skole i sentrum gjør at Østsidevegen også blir en viktig skoleveg og utløser behov for at en trygg skoleveg sørover må prioriteres høyt. Gang-/sykkelveg langs Østsidevegen vil dessuten gi en trygg adkomst fra skolen og sentrum til den populære badeplassen Åsand. Når skolen er etablert i Hurdal sentrum, vil imidlertid eksisterende gang-/sykkelveger vestover og nordover i hovedsak dekke behovet for trygge skoleveger på disse strekningene. Dersom skoledrift skulle vært opprettholdt på de gamle skolene, ville det vært et mye større behov for nye gang-/sykkelveger vestover og nordover for å sikre trygg skoleveg. Utbyggingen av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen har så langt skjedd i privat regi ved utbyggere av boligområdene. Rådmannen ser det som svært viktig at resterende utbygging av regulert gang-/sykkelveg til Bundli skjer sammenhengende. Dette blir dermed et betydelig prosjekt og rådmannen ser flere grunner til at utbyggingen bør skje i regi av vegvesen/ fylkeskommune: - Den samfunnsmessige nytten av gang-/sykkelvegen er blitt vesentlig utvidet og det bør søkes fylkeskommunen om å ta en større andel av kostnadene. - Andel offentlig finansiering (kommune/fylkeskommune) over 50 % krever bruk av regler for offentlige anskaffelser. - Vegvesenet har betydelig erfaring og tilgang på ressurser til byggeledelse. - Fylkeskommunen får momskompensasjon. Rådmannen vil med dette anbefale at Hurdal kommune søker Akershus fylkeskommune om følgende: - - Utbyggingen av resterende gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen. Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km), med unntak for den delen som kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen. Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i desember 2014 for gjennomføring i 2015-2016. Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens vegvesen. Nærmere avklaring av kostnader og hvor stort beløp kommunen må forskuttere, vil skje i det videre arbeidet med søknadsgrunnlaget. Rådmannen ber om fullmakt fra kommunestyret til å sende en søknad til fylkeskommunen innen fristen 11.april, men at endelig godkjenning av søknaden skjer i kommunestyrets møte i mai. Konsekvenser: Nødvendig beløp til forskuttering avsettes i kommunens økonomiplan 2015-2018. Hurdal kommune Arkivsak: 2013/1148-3 Arkiv: Saksbehandler: Christer Gulbrandsen Saksframlegg Utv.saksnr 14/19 14/2 Utvalg Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyre Møtedato 25.03.2014 02.04.2014 Drøftings- og bakgrunnsnotat for skolemelding 2014 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Diskusjonen i saken referatføres, og referatet inngår i grunnlaget for skolemeldingen. Rådmann Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Saksutredning: Rådmannen har valgt å legge fram et drøftings- og bakgrunnsnotat for Levekårsutvalget for å få innspill til arbeidet med skolemelding 2014. Dette notatet baserer seg i all hovedsak på tilstandsrapport for grunnskolen 2013, samt kommunens medarbeiderundersøkelse 2013 og den statistikk som er tilgjengelig i Skoleporten for skoleeier. Det vil si at følgende statistikk ligger til grunn for vurderingene i dette notatet: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Lærerundersøkelsen 2011, 2012 og 2013 (sistnevnte kun for ungdomstrinnet) Elevundersøkelsen 2007-2013 Foreldreundersøkelsen 2011 og 2012 Læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og karaktersnitt i enkeltfag) I tillegg har Rådmannen benyttet notater fra diskusjonene i kommunestyret, levekårsutvalget og arbeidsmiljøutvalget om tilstandsrapporten for grunnskolen i arbeidet med dette notatet, samt fra personalmøte ved Hurdal skole og kultursenter, hvor sektorleder oppvekst og kultur gjennomførte et kreativt verksted 12.02.14. Formålet med notatet er å løfte noen sentrale problemstillinger til diskusjon for å få på bordet flere konkrete forslag til løsninger. For konkrete tall henvises det til tilstandsrapporten. Vurdering av Hurdalsskolen: Rådmannen vurderer her fire hovedtemaer ut fra naturlige grupper av data i underlagsmaterialet – trivsel, plan og struktur for læring, elev- og foreldremedvirkning; samt læringsresultater. I tillegg er det enkelte andre temaer som er relevante. Rådmannen ser for seg at disse fire temaene er gjennomgående for tiltakene i skolemeldingen. Trivsel Både lærere og elever ser ut til å trives i Hurdalsskolen Lærerne opplever lite mobbing på arbeidsplassen, muligens god ro i klassen, og at forholdene stort sett ligger til rette for å gjøre en god jobb. Elevene gleder seg til å gå på skolen, og bruker mye tid på skolearbeid når de møter utfordringer. Men: Lærernes stolthet over egen arbeidsplass er under landsgjennomsnittet, og lærerstatusen i kommunen ser ut til å synke. Verken elever eller lærere ser elevers motivasjon for skolen som særlig høy. Elever er muligens noe utrygge utenfor klasserommet, og opplever i for liten grad nok ro. Foreldrene har trolig for dårlige opplevelser av elevenes trivsel, læring og utvikling. Det er kanskje ikke fint nok å være flink, og godt nok akseptert å si fra om vanskelige forhold. Spørsmål til diskusjon: Elevenes trivsel er viktig for å fremme læring, og er samtidig et selvstendig mål for skolen. 1. Er det rimelig å anta at funnene kan knyttes til manglende systematikk i læringsarbeidet og til at utdanning tradisjonelt kanskje har vært lite verdsatt i Hurdal? 2. Hva er det viktigst for Hurdalsskolen å være god på i forhold til trivsel, forutsatt at vi ikke skal satse på alt samtidig? Plan og struktur for læring Lærerne rapporterer at de varierer vurderingsmetodene sine, særlig på ungdomstrinnet, og at utviklingen i IKT-bruken er positiv. Vi vet at det er høy deltakelse i etterutdanning. Elevene sier at de opplever mestring. Men: Lærerne opplever for lav kompetanse i forhold til jobben de skal gjøre, særlig i forhold til tilpasset opplæring, og etterlyser mer systematisk arbeid med kompetanseutvikling. Bruken av planer og systematikk i læringsarbeidet vurderer Rådmannen som for lav. Variasjonen i metodebruk og bruk av IKT ser ut til å være noe lav. Elevene opplever for lite støtte fra lærerne og for lite utfordringer. For mange foreldre ser ut til å være for lite involvert i barnas læring. Spørsmål til diskusjon: Plan og struktur er viktig for god læring, fordi det sikrer systematisk arbeid over tid. 1. Hvilke krav bør vi stille til planmessighet og struktur i undervisningen? 2. Er det noen virkemidler som vil bidra til å gi trygghet for at det foregår god planlegging, og som også vil sikre god medvirkning? Elev- og foreldremedvirkning Lærerne mener elevene medvirker i forhold til regler. Foreldre mener de kjenner godt til rettigheter og plikter og betydningen av tilpasset opplæring. Men: Lærerne opplever at de har vært for lite involvert i målarbeid i skolen, og at ledelsen har vært lite tydelig. Både elever og lærere rapporterer om lav grad av elevdeltakelse i vurdering og undervisningsplanlegging. Det er store sprik i hva lærerne svarer om utviklingssamtaler og hjem-skolesamarbeid. Elevene svarer de får lite hjelp av foreldre og har lav grad av kjennskap til regler. For få har svart på foreldreundersøkelsene. Menn deltar i mye mindre grad i barnas skolearbeid enn kvinner. Foreldre svarer at det er svak informasjonsstrøm både til og fra skolen. Foreldre ga svake evalueringer av utviklingssamtaler. Spørsmål til diskusjon: Elev- og foreldremedvirkning er viktig, både for å fremme læring i det moderne samfunnet, og for å fremme god trivsel og unngå praktiske vanskeligheter. 1. På hvilke områder er det viktigst å tilrettelegge for god elev- og foreldremedvirkning? Læringsresultater Hurdal har skåret stabilt svært høyt på nasjonale prøver på 5. trinn, både i engelsk, matte og lesing. På ungdomstrinnet skårer Hurdal lavt til middels på alle nasjonale prøver. Kjønnsforskjellene på nasjonale prøver er lave eller null på 5. trinn, men øker dels kraftig til 8./9. trinn. Eksamenskarakterene i matematikk er synkende, og svært lave på skriftlige prøver. Eksamenskarakterene i engelsk er lave og synkende, samtidig som standpunktkarakterene er høye og økende. Hurdal skårer generelt lavt på grunnskolepoeng (dvs totale gjennomsnittskarakterer). Hurdal har større spredning enn andre – med en høyere andel på både høyeste og laveste mestringsnivå på nasjonale prøver enn det som er vanlig. Spørsmål til diskusjon: Nasjonale prøver tester grunnleggende ferdigheter, og arbeidet med disse skal gjennomsyre alle fag. Samtidig sier karakternivået noe om hvordan elevene presterer i det enkelte fag. Det er viktig å huske «de små talls lov» - det kan være store, tilfeldige svingninger fra år til år, slik at det er mest matnyttig å følge trender over tid. 1. Hvilket ambisjonsnivå skal Hurdal ha for sine elevers læringsresultater over tid? Bør det satses mer på noen typer fag enn andre, og i så fall hvilke? Og hvorfor? Andre tema For mange elever opplever skolen som lite nyttig. SFO/leksehjelp og skolehelsetjeneste kan forbedres, og deltakelsen i SFO er lav, selv om den har økt. Oppsummering fra personalmøte ved skolen Kreativt verksted 12.02.14 munnet ut i at skolens personale viste størst oppslutning om følgende faglige/pedagogiske satsingsområder i skolen: Lesing/leseforståelse Spesialpedagogikk Klasseledelse/relasjonsledelse IKT Fysisk fostring/kroppsøving + mat og helse I tillegg var følgende satsingsområder lansert: - Realfag/praktisk matte - Praktiske fag/praksisretting/konkretiseringstilnærming - Fysisk aktivitet - Felles organisasjon - Grunnleggende ferdigheter - Miljøteam - Se nytten av faget/didaktikk Rådmannens foreløpige konklusjoner Slik Rådmannen ser det, er det nødvendig å prioritere noen få satsingsområder for å sikre tydelighet i utviklingsarbeidet i Hurdalsskolen. Samtidig må disse gi rom for lokalt eierskap til målene for arbeidet på skolen, siden vi vet fra forskning at utviklingen av et sterkt og profesjonelt profesjonsfellesskap på en skole er en av de viktigste forutsetningene for gode resultater. Rådmannen ser i lys av dette og de momenter som har kommet opp i politisk behandling av tilstandsrapporten for seg å arbeide videre med følgende tematikk for tiltak i skolen: Mennesket (verdier og holdninger): - Trivsel: Vektlegging av verdiene «Aktivitet – mestring – livsglede» - Elev- og foreldremedvirkning: Deltakelse og ansvarliggjøring av den enkelte elev, forelder og medarbeider - Plan og struktur for læring: Etablering av en tydelig og enkel serviceerklæring for Hurdalsskolen - Læringsresultater: Sterkere bevissthet omkring fysisk aktivitet og kosthold som forutsetning for menneskelig og faglig vekst, for eksempel med et prosjekt med daglig fysisk aktivitet og sunn mat i skolen og SFO. Fag (elevenes faglige læring): - Plan og struktur for læring: Satsing på arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy gjennom hele opplæringsløpet og i alle fag - Læringsresultater: Satsing spesielt på realfagene (matematikk og naturfag), blant annet gjennom kompetanseheving i fag og i formidling av fag. - Trivsel: Omlegging av det spesialpedagogiske arbeidet fra stor grad av en-til-en-tilbud til mer gruppebaserte og praktisk orienterte tilbud - Elev- og foreldremedvirkning: Innføre klare standarder for vurderingspraksis og deltakelse i vurderingsarbeidet. Verktøy (metoder og tekniske/praktiske verktøy): - Plan og struktur for læring: Innføre en Hurdalsstandard for Den gode timen. - Læringsresultater: Bruke IKT-verktøy til å utvikle og innføre nye læringsmetoder i Hurdalsskolen, slik som «snudde klasserom» og bedre verktøy for tilpasset opplæring. - Trivsel: Institusjonalisere Trivselsveilederprogrammet i skolen - Elev- og foreldremedvirkning: Utvikle bruken av digitale læringsplattformer i kommunikasjon mellom lærere og foreldre/hjem og i dyktiggjøring av foreldre til å hjelpe til med skolearbeidet. Skolering/kompetanse: - Plan og struktur for læring: Bruke Ungdomstrinn i utvikling i kombinasjon med strategisk kompetanseplan for skolen til systematisk kompetanseutvikling for personalet i satsingsfag og klasseledelse. - Læringsresultater: Bruke skolevandring og kollegaveiledning systematisk som metode for å utvikle personalets praksis. - Trivsel: Arbeide systematisk med personalets kompetanse om elevers læringsmiljø og arbeidet for å utvikle dette. - Elev- og foreldremedvirkning: Tidlig innsats for å utvikle foreldres og elevers kompetanse på læringsprosessen. Spørsmål til diskusjon: 1. Oppleves denne listen over tiltak som fokuserte og systematiske nok i forhold til de mål som bør settes for skolen? Er det andre, flere eller færre tiltak som bør vurderes? 2. Hvilket konkretiseringsnivå er ønskelig på tiltak? 3. Hva slags indikatorer er det ønskelig å få se for å vurdere om disse – eller andre tiltak – bidrar til ønsket utvikling? Fordeling og forvaltning av skoleeierrollen Rådmannen har så langt lagt opp til følgende arbeidsfordeling mellom styringsnivåene i kommunen: Kommunestyret – overordnet strategi og ytre rammer - Bevilger penger gjennom budsjett - Mottar og drøfter tilstandsrapporten for grunnskolen - Vedtar interkommunale avtaler - Vedtar arbeidsfordeling mellom styringsnivåer - Vedtar handlingsplan og behandler meldinger Levekårsutvalget – detaljert strategi - Behandler ordensreglement - Politisk behandling av øvrige skolepolitiske saker Mer inngående behandling av skolepolitiske deler av handlingsplan, budsjett, tertialrapportering og lignende, sektorovergripende saker som går til kommunestyret. Rådmannen (overordnet drift) - Tilsetter rektor og øvrig personale - Gir detaljert budsjett og omsetter politiske målsetninger til mer detaljerte retningslinjer og mål - Følger opp skolens drift via sitt forsvarlige system Rektor (daglig drift) - Fastsetter virksomhetsplan innenfor rammene av politiske og administrative prioriteringer - Forvalter økonomien innenfor rammene av budsjettet - Pedagogisk og administrativ ledelse Spørsmål til diskusjon: 1. Er det behov for mer detaljert avgrensning mellom styringsnivåene? 2. Er dette en tilstrekkelig uttømmende opplisting – er det noe som mangler? IN N KALLIN G – REPRESEN TAN TSKAP ET Ons dag 9 . april 201 4 Digitale Gardermoen IKS Sted: Dato/tid: Digitale Gardermoen IKS 9. april 201 4 kl 11 : 00 - ca 13: 00 Innkalles: Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Oddmar Blekkerud Harald Espelund Einar Madsen Anders Østensen Runar Bålsrud Anne - Ragni Amundsen Arbeidende styreleder Thor W. Togstad Regnskapssjef Stine Gran Kopi: Nes kommune Ullensaker kommune Eidsvoll kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Nannestad kommune Digitale Gardermoen IKS Digitale Gardermoen IKS Styre medlemmer og varamedlemmer i Digitale Gardermoen IKS Øvre Rome rike Revisjonsdistrikt IKS , Østre Rome rike Revisjonsdistrikt IKS , eStab Kontrollutvalgene i Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune Saksliste: 0 1 /1 4 0 2 /1 4 0 3 /1 4 04/ 14 05/14 0 6 /14 Godkjenning av innkalling Valg av to representanter p rotokol len Årsregnskap 2013 Aktuelle saker Valg nytt styremedlem Eventuelt og saksliste i tillegg til møteleder til å underskrive Nes 26. mars 201 4 Oddmar Blekkerud Leder av Representantskapet Digitale Gardermoen IKS 1 SAK 0 1 /1 4 Godkjenning Representantskapet Forslag Innkalling av innkalling og saksliste innkalle s til møte i henhold til avtale . til vedtak: og saksliste for møte i representantskapet 9. april 201 4 godkjennes. Vedtak: SAK 0 2 /1 4 Valg av to representanter Protokollen . I henhold til §9 - Saksbehandlingen interkommunale Selskaper: i tillegg til møteleder i representantskapet, til å underskrive siste ledd – Lov om ”Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse”. av Vedtak: SAK 0 3 /1 4 Årsregnskap 201 3 Vedlegg: Forslag til årsregnskap oversendes Styrets forslag oversendes representantskapet Forslag med følgende innstilling: til vedtak: Årsregnskap 201 3 for Digitale Gardermoen IKS vedtas som foreslått . Vedtak: SAK 0 4 /1 4 Aktuelle saker Styret vil redegjøre for aktuelle saker deriblant brukertilfredshetsundersøkelsen Forslag 2013 til vedtak: Representantskapet tok redegjørelsen til orientering. Vedtak: 2 SAK 0 5 /1 4 Valg nytt styremedlem Vedtak: SAK 06/14 Eventuelt Vedtak: 3 Årsregnskap for 2013 Årsregnskap 2013 Skrevet av: Oppdatert av: Godkjent av: Godkjent av: Versjon: Stine Gran Stine Gran Styret Representantskapet 1.0 Dato: 12.03.2014 Dato: 12.03.2014 Dato: 19.03.2014 Dato: Side 1 av 21 Årsregnskap for 2013 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................ 3 2. Styrets årsberetning ........................................................................................................................ 3 3. Resultat............................................................................................................................................ 8 4. Balanse .......................................................................................................................................... 10 5. Noter til regnskapet ...................................................................................................................... 11 6. Kontantstrømoppstilling................................................................................................................ 21 Side 2 av 21 Årsregnskap for 2013 1. Innledning Årsregnskapet for Digitale Gardermoen IKS vil bli avsluttet 15. mars d.å. og klart for gjennomgang av Styret på styremøtet 19. mars d.å. Regnskapet er satt opp som beskrevet i Regnskapsloven og Norsk Regnskapsstandard 16. Styret behandler resultat, balanse, noter, kontantstrømsanalyse og Styrets beretning. Regnskapet for 2013 kan i korte trekk sammenfattes på følgende måte: Selskapet har gått med et overskudd på 3,2 MNOK, noe som er 2,8 MNOK mer enn budsjettert. Selskapet har hatt totale driftskostnader i 2013 på 85,7 MNOK. Dette er 0,3 MNOK mer enn budsjettert. Investeringene i 2013 har vært på 30,7 MNOK mot budsjettert 27,8 MNOK (budsjettert 20,3 MNOK + tilleggsbevilgning 7 MNOK.) Av investeringene på 30,7 MNOK er 2,9 besluttet finansiert via selskapets egenkapital. Revisjonsberetning vil bli utstedt så snart det foreligger et regnskap signert av Styret. 2. Styrets årsberetning Virksomhetens art Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet skal også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av Selskapet innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang grunnet «IKS-modellen». Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. Utvikling og resultat Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Regnskap 2012 Driftsinntekter 89 746 102 87 989 007 1 757 095 81 611 925 Driftskostnader 85 710 580 85 427 007 283 573 76 534 634 4 035 522 2 562 000 1 473 522 5 077 291 723 921 581 224 Driftsresultat Finansinntekter 723 921 Finanskostnader 1 590 929 2 162 000 -571 071 1 849 484 -867 008 -2 162 000 1 294 992 -1 268 260 3 168 514 400 000 2 768 514 3 809 031 Netto finansposter Årets resultat - Side 3 av 21 Årsregnskap for 2013 Selskapets driftsinntekter har økt fra 81,61 MNOK i 2012 til 89,75 MNOK i 2013. Inntektene er basert på budsjetterte kostnader, idet eierne (kundene) skal dekke selskapets kostnader. Da disse kostnadene ikke ble like store som budsjettert (se under), har det medført en inntekt på 1,8 MNOK mer enn budsjettert. Selskapets driftsutgifter har økt fra 76,5 MNOK i 2012 til 85,7 MNOK i 2013. Budsjetterte driftsutgifter var 85,4 MNOK. Dette må sies å være på budsjett da avviket kun er på 0,35 %. Resultat av finansposter var en kostnad på 1,3 MNOK i 2012 mot en kostnad på 1,6 MNOK i 2013. Dette var 1,3 MNOK bedre enn budsjett. Grunnen til det positive avviket er lavere rentekostnader og høyere renteinntekter enn budsjettert. I tillegg har opptak av lån blitt foretatt på et senere tidspunkt enn hva som var forutsatt i budsjettet. Det er også et lån som er tatt opp helt i slutten av 2013, men som ikke er utbetalt før i januar 2014. Det er dessuten budsjetterte investeringer i 2013 som enten ikke har blitt foretatt, eller som har blitt gjort på et senere tidspunkt enn budsjettert. Regnskapet for 2013 er gjort opp med et overskudd på 3,2 MNOK før disposisjoner, mot et budsjettert overskudd på 0,4 MNOK. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet på kr. 3 168 514: Overført til annen egenkapital Totalt disponert kr. 3 168 514 kr. 3 168 514 Tabellen under viser avvikene mot budsjett: 2013 Budsjett 2013 Avvik Driftsinntekter 89 746 102 87 989 007 1 757 095 Driftskostnader Lønn og personalkostnader Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader 29 075 786 18 021 312 38 613 482 85 710 580 28 231 020 18 859 000 38 336 987 85 427 007 844 766 -837 688 276 495 283 573 Driftsresultat 4 035 522 2 562 000 1 473 522 Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter 723 921 1 590 929 -867 008 2 162 000 -2 162 000 723 921 -571 071 1 294 992 Ordinært resultat før skatt 3 168 514 400 000 2 768 514 Side 4 av 21 Årsregnskap for 2013 Selskapets egenkapital pr. 31.12.2013 er: Bundet egenkapital Annen egenkapital Total egenkapital kr. kr. kr. 2 531 869 9 906 069 12 437 938 Andel bunden egenkapital og fri (annen) egenkapital vises i prosent av total egenkapital og gjeld, under: 2013 2,87 % 11,22 % 14,09 % Bunden egenkapital Fri egenkapital Total egenkapital 2012 2,99 % 7,97 % 10,96 % Den frie egenkapitalen (annen egenkapital) har økt med 3,2 MNOK fra 2012 til 2013. Nøkkeltall 2013 Resultatgrad Egenkapitalandel Likviditetsgrad 1 3,53 % 14,09 % 0,59 2012 4,67 % 10,96 % 1,92 Resultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen. Resultatgraden har bedret seg de siste to årene. Dette skyldes at det har vært utsettelse på budsjetterte investeringer, noe som har gjort at overskuddet har blitt mer positive enn budsjettert. Egenkapital-andel er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Denne verdien har blitt bedre hvert år, og skyldes at selskapet har gått med overskudd de siste årene. Egenkapitalen har dermed økt og har økt prosentvis mer enn sum gjeld. Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Total gjeld pr. 31.12.2013 er 75,8 MNOK. Av dette er 43,6 langsiktige lån. Selskapet har en låneramme på 91MNOK, så vi holder oss godt innenfor dette pr. 31.12.13. Det er tatt opp et lån i 2013 på 14,5 MNOK, som ikke ble utbetalt før i 2014 og dermed ikke kommer inn i regnskapet før i 2014. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Side 5 av 21 Årsregnskap for 2013 Historisk utvikling Følgende prosjekter er videreført fra 2012 eller ble startet opp i 2013. eStab har prosjektansvaret og investeringene finansieres og eies av selskapet. Det oppgitte beløp er investeringer foretatt i 2013: Helsenett Lønn- og personal Kvalitetssystem eTjenester Komtek Forvaltning eHandel ePhorte 5 Sum fagsystemer 1,3 MNOK 9,2 MNOK 0,2 MNOK 2,4 MNOK 0,9 MNOK 0,7 MNOK 1,2 MNOK 15,9 MNOK Komtek ble avsluttet i 2013, mens de resterende er pågående også i 2014. Prosjektstyringsverktøy og forstudie Skolenett var budsjettert i 2013, men vil ikke bli startet før i 2014. I tillegg har selskapet investert i vedlikehold og videreutvikling av egen infrastruktur som følger: Kapasitet datasenter Programvare Brannmur Microsoft-lisenser Sum infrastruktur 4,2 MNOK 1,4 MNOK 1,3 MNOK 7,8 MNOK 14,7 MNOK Finansiell og annen risiko Selskapet er heleid av kommunene og det er på kort sikt ingen risiko for at kommunene ikke skal overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Risikoen selskapet sitter med er at det er en grense for hvor mye eierne vil akseptere av kostnader i forhold til hva de føler at de får igjen for kostnaden. Selskapet jobber med å holde kostnadene så lave som mulig, og samtidig yte god service til alle kunder. Selskapet opptar store lån for å kjøre de budsjetterte investeringsprosjekter. Den finansielle risikoen er evt. store renteøkninger som gjør at selskapets totale kostnader øker og at eierne må betale mer for tjenestene selskapet leverer. Selskapet er avhengig av å finansiere nye prosjekter. Det å få tilkjent lån er også en mulig risiko. Det at selskapet fakturerer kun to ganger pr. år, og det faktum at det tar lang tid å få igjennom en lånesøknad, gjør at vi kan komme i en situasjon hvor likviditeten blir stram. Likviditeten vil bli fulgt opp jevnlig i 2014, for å unngå å komme i en slik situasjon. Side 6 av 21 Årsregnskap for 2013 Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter selskapets utgang er det ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapsloven § 3-3a. Arbeidsmiljø/sykefravær Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som bra. Det ble foretatt en medarbeidertilfredshetsundersøkelse i 2012 hvor det fremkom enkelte områder som styret mener det bør jobbes med. Denne jobben ble igangsatt i 2012 og ble videreført i 2013. Blant annet gjelder dette bedre informasjon fra en tydeligere ledelse, og bedre samarbeid på tvers av avdelingene. Det har også vært gjennomført fysiske tiltak som installasjon av nytt friskluftanlegg for å bedre temperatur og luftkvalitet. Gårdeier har også byttet ut alle sørvestvendte vinduer til termoglass som isolerer bedre mot varme og sollys. Tiltakene har hatt ønsket effekt og har bedret inneklimaet. Det samlede fravær i 2013 har vært på 4,9 %. Dette gjenspeiles i korttidsfravær på 2,8 % og langtidsfravær på 2,1%. I 2012 var det totale fraværet 4,7 %, med korttidsfravær på 3,2 % og langtidsfravær på 1,5 %. Avviket på langtidsfravær skyldes en lengre sykemelding på en av våre ansatte i 2013. Det har ikke vært skader eller ulykker i 2013. Likestilling Selskapet hadde 42 ansatte pr. 31.12.13, hvorav 38 fast ansatte, én midlertidig og tre lærlinger. Av disse er 34 menn og åtte kvinner. Styret består av én mann og tre kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt hindre diskriminering. Side 7 av 21 Årsregnskap for 2013 Miljørapportering Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Samfunnsansvar Styret i DGI – Digitale Gardermoen IKS – initierte i 2011 arbeidet med å etablere en eiermelding for selskapet med formålet å regulere forhold mellom eierne som ikke er nedtegnet i selskapsavtalen. Som et ledd i dette arbeidet ble det vist til behovet for etablering av Rutiner for internkontroll som sikrer det ansvar selskapet og ledelsen har i forhold til lovpålagt HMS-arbeid samt til vernearbeid i selskapet. Det ble også vist til behovet for etablering av Etiske retningslinjer for selskapet som legger føringer for hvordan den enkelte ved godt skjønn og integritet skal medvirke til å styrke selskapets forretningsetiske atferd. Dette sammen med Rutiner for varsling er forhold som er behandlet i selskapets Arbeidsreglement og de rutiner for etiske retningslinjer som ble utarbeidet i 2013. Når det gjelder det ytre miljø kan det henvises til arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i 2012. Det vil være et mål for selskapet gradvis å integrere hensyn til etiske samt miljø- og samfunnsmessige forhold i selskapets forretningsstrategier. Jessheim, 19. mars 2014 Thor Werner Togstad Styrets leder og fungerende daglig leder Camilla Victoria Ukkestad Styremedlem Lillian Helen Nærem Styrets nestleder Lise Hagen Rebbestad Styremedlem Side 8 av 21 Årsregnskap for 2013 3. Resultat RESULTAT DIGITALE GARDERMOEN IKS Note 2013 Budsjett 2013 2012 Salgsinntekter 89 746 102 87 989 007 81 611 925 Driftsinntekter 89 746 102 87 989 007 81 611 925 Lønn og personalkostnader 1,2 29 075 786 28 231 020 27 006 504 Av- og nedskrivninger 11 18 021 312 18 859 000 15 138 030 Annen driftskostnad 3 38 613 482 38 336 987 34 390 100 85 710 580 85 427 007 76 534 634 4 035 522 2 562 000 5 077 291 Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter 723 921 Rentekostnader 1 565 489 Annen finanskostnad 25 440 Netto finansposter 2 162 000 - 581 224 1 838 442 11 042 -867 008 -2 162 000 -1 268 260 Ordinært resultat før skattekostnad 3 168 514 400 000 3 809 031 Resultat før skatt 3 168 514 400 000 3 809 031 Årsresultat 3 168 514 400 000 3 809 031 3 168 514 400 000 3 809 031 3 168 514 400 000 3 809 031 Disponering av årets resultat Tilført annen egenkapital Sum disponert 6 Side 9 av 21 Årsregnskap for 2013 4. Balanse BALANSE DIGITALE GARDERMOEN IKS EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Påkostning leide driftsmidler Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Note 2013 2012 7,11 71 448 756 58 628 514 9 7,11 115 253 614 191 729 444 72 178 200 84 727 726 311 811 038 59 439 552 3 670 552 10 658 998 14 329 550 1 776 862 16 106 412 88 284 612 1 713 194 7 773 880 9 487 074 15 611 147 25 098 221 84 537 773 2 531 869 2 531 869 2 531 869 2 531 869 9 906 069 9 906 069 12 437 938 6 737 555 6 737 555 9 269 424 5 132 723 43 586 822 48 719 545 5 044 236 57 162 144 62 206 380 19 661 221 395 000 1 735 801 5 335 107 27 127 129 75 846 674 88 284 612 4 576 668 395 000 1 719 948 6 370 353 13 061 969 75 268 349 84 537 773 4 5 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bundet egenkapital Sum bundet egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt, ikke utlignet Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9 7 10 5 8 Jessheim, 19. mars 2014 Thor Werner Togstad Styrets leder og fungerende daglig leder Lillian Helen Nærem Styrets nestleder Camilla Victoria Ukkestad Styremedlem Lise Hagen Rebbestad Styremedlem Side 10 av 21 Årsregnskap for 2013 5. Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. I 2013 er kurskostnader flyttet fra lønnskostnader til andre driftskostnader. Tall fra 2012 er korrigert tilsvarende, slik at tallene i regnskapet er sammenlignbare. Salgsinntekter Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 2013 er i all hovedsak salg av tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang. Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller tjenesten utført. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som langsiktig gjeld. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. Pensjoner Selskapet beregner pensjonen etter vanlige regnskapsprinsipper Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, Side 11 av 21 Årsregnskap for 2013 ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse. Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for 2013 med kr 88.487. Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet resultatregnskapet med kr 3.281.008. Samlet resultateffekt for 2013 er derved kr 3.369.495. Fordringer Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. Leieavtaler Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie regnskapsføres som ordinær driftskostnad. Selskapet har konkludert med at én av leieavtalene selskapet har er av finansiell karakter. De andre er operasjonelle. Den finansielle leien er aktivert som en eiendel og avskrives over fem år. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad. Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v. Kontonr Lønninger m.m. Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Herav henført til investeringsprosjektene Sum netto lønnskostnader 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 -21 732 991 -3 220 067 -3 369 495 -1 328 108 -29 650 661 574 876 -29 075 786 -22 675 023 -3 313 998 -3 220 000 -1 022 000 -30 231 021 2 000 004 -28 231 017 2012 Regnskap 2012 Budsjett 2012 -20 442 134 -2 953 174 -2 946 363 -827 908 -27 169 580 849 652 -26 319 928 -20 225 000 -2 622 000 -3 100 000 -978 000 -26 925 000 700 000 -26 225 000 Side 12 av 21 Årsregnskap for 2013 Økningen i pensjonskostnader i 2013 mot 2012 skyldes i størst grad økt levealdersjustering. Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av endring i netto pensjonsforpliktelser. Antall ansatte og likestilling Antall årsverk ansatt gjennom 2013 har vært 38,4. Budsjettert årsverk for året var 39,5. Avviket skyldes to personer som var budsjettert i 2013, men som ikke ble ansatt før i 2014. Alle oppgitte tall inkluderer lærlinger. Pr 31.12.2013 var det 42 personer ansatt i selskapet fordelt slik: 38 fast ansatte 1 midlertidig ansatt 3 lærlinger Av selskapets 38 fast ansatte er 37 ansatt på hel tid og 1 er ansatt i deltidsstilling (60 %). Selskapet består av 34 menn og 8 kvinner. Note 2 Ytelser til ledende personer Godtgjørelse Adm. direktør Styret Lønn 885 791 190 000 Bilordning 107 936 0 11 513 0 119 076 0 1 124 316 190 000 Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr 89.060 for revisjon og bistand. Av dette er kr 66.185 knyttet til ordinær revisjon og kr 22.875 knyttet til andre tjenester. Styrehonorar er godtgjort med kr 190.000 og dekker honorar for 2013. Side 13 av 21 Årsregnskap for 2013 Not e 3 Annen driftskostnad Av hovedelementer nevnes: 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 2012 Regnskap 2012 Budsjett 2012 -642622 -3 402107 -2 087981 -26019129 -950000 -3 641000 -2 451000 -24527990 -686576 -3 157755 -2 308103 -21265231 -875000 -3 325000 -2 400000 -21402000 Ekstern fagbistand Kontor, tele, datakostnader -2 775 126 -1 326 277 -2 782 000 -1 475 999 -3 784 630 -1 413 760 -3 322 000 -1 582 000 Andredriftskostnader Sumannendriftskostnad -2 360239 -38613482 -2 509001 -38336990 -2 460621 -35076677 -2 508000 -35414000 Kurs/opplæring Leie av lokaler, felleskostnader, strøm og renhold Leie av fiber Vedlikehold,support Note 4 Fordringer Kundefordringer er bokført til kr . 3.670.552 i desember 2013 med forfall januar 2014. pr . 31.12.2013. Dette er fakturerte Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer senere enn 12 mnd. Note 5 Bundne tjenester med forfall midler Av selskapets betalingsmidler skattetrekk for ansatte. Bundneskattetrekksmidler Skyldigskatttetrekksmidler pr. 31.12.13 var kr 1.178.196 bundet beløp vedrørende 2013 2 012 1 178196 1 158167 -1104283 -1112869 Side14 av 21 Årsregnskap for 2013 Note 6 Egenkapital Bundet Annen Total egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital 01.01.2013 2 531 869 Overført fra bundet egenkapital - Anvendelse av årets resultat - Egenkapital 31.12.2013 2 531 869 6 737 554 - 9 269 423 - 3 168 514 3 168 514 9 906 068 12 437 937 Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene: Deltaker Gjerdrum kommune Eidsvoll kommune Hurdal kommune Nannestad kommune Nes kommune Ullensaker kommune Org.nr. Innbyggertall Ansvarsandel 864 949 762 6 292 6,56% 964 950 113 22 689 23,64% 939 780 777 2 695 2,81% 964 950 202 11 707 12,20% 938 679 088 20 164 21,01% 933 649 768 32 438 33,79% Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet per 31.12. Fordelingen er basert på innbyggertallet pr. 31.12.2013. Note 7 Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Selskapet belåner alle sine investeringer til fagsystemer og infrastrukturløsninger. Dette gjøres innenfor en totalramme på MNOK 91. Lånene er samlet i Kommunalbanken. Fra 2013 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke som kortsiktig gjeld slik som tidligere. Side 15 av 21 Årsregnskap for 2013 Se oversikt over lån til kredittinstitusjoner under: I tillegg har selskapet en leasingavtale som er kategorisert som langsiktig gjeld. Denne er på kr. 154.122 pr. 31.12.13. Samlet langsiktig gjeld pr. 31.12.13 er kr. 43.586.822. Lånegjelden er sikret med kommunale garantier. finansiering av selskapets varige driftsmidler. Midlene er i sin helhet benytte t til Oversiktenunderviserakkumulerteinvesteringsprosjekter(anskaffelser)i selskapetslevetid.Somdet fremgårhar vi lånefinansierteprosjekterpå til sammen183,7MNOKog egenfinansierteprosjekterpå 4,9MNOK. Side16 av 21 Årsregnskap for 2013 Låneopptak Bredbåndsprosjekt Etablering av driftssenteret Migreringsprosjektet Fagsystemer/nye bredbåndskunder Driftsssenter Helpdesk/infrastruktur Nettverk Kommunalbanken 20130272 Akkumulert låneopptak 21 518 000 28 310 000 10 600 000 51 400 000 1 343 000 2 983 000 3 526 000 119 680 000 Fagsystemer 7 000 000 Kommunalbanken 20130271 7 000 000 Fagsystemer Akkumulert avdrag 108 227 300 - Restgjeld 11 452 700 7 000 000 14 800 000 14 800 000 2 220 000 12 580 000 8 000 000 8 000 000 2 400 000 5 600 000 6 000 000 6 000 000 2 400 000 3 600 000 Kommunalbanken 20100803 5 000 000 2 000 000 1 000 000 8 000 000 4 800 000 3 200 000 Totale låneopptak/restgjeld 163 480 000 120 047 300 43 432 700 Kommunalbanken 20120335 Infrastruktur behov fremmet av DGI Kommunalbanken 20120334 Kapasistet DGI Kommunalbanken 20110879 Kapasistet DGI Redundant datasenter Fagsystemer Tabellen over viser akkumulerte låneopptak i selskapets levetid. Pr. 31.12.13 hadde vi tatt opp til sammen 163,5 MNOK i lån. Det var innvilget ytterligere et lån på 14,5 MNOK som ble utbetalt i januar 2014. Til sammen har selskapet tatt opp lån på 178 MNOK. Dette viser at vi holder oss innenfor kravene om at selskapet ikke skal ta opp lån for å finansiere driften. Note 8 Annen kortsiktig gjeld 2013 2012 Lønn og feriepengeforpliktelser Påløpne renter innlån Avsetning påløpne kostnader -2 742 612 -107 532 -2 484 963 2 640 423 106 122 3 623 808 Annen kortsiktig gjeld -5 335 107 6 370 353 Fra 2013 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke som kortsiktig gjeld, slik som tidligere. Side 17 av 21 Årsregnskap for 2013 Note 9 Pensjonsforpliktelser Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptj eningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet praktiserer en 0- innskuddsordning fra de ansatte. Brutto påløpt pensjonsforpliktelser Aktua rielle utgjør kr 20.094.835 pr. 31.12.2013. forutsetninger Standardiserte forutsetninger om døds - /uføreutvikling, utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet. samt andre demografiske faktorer Side18 av 21 Årsregnskap for 2013 Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snittelig pensjonsgrunnlag aktive Gj.snitts alder aktive Gj.snitts tjenestetid aktive 31.12.2013 35 41 2 536 168 40,66 5,71 31.12.2012 35 39 2 514 734 39,25 4,79 Note 10 Avsetning til latent skatt Spørsmålet om selskapet kan være skattepliktig for den delen av selskapet som omhandler bredbåndsaktiviteten er ikke avklart i løpet av 2013. Side 19 av 21 Årsregnskap for 2013 Note 11 Varige driftsmidler DGI IKS - Varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01.13 Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost 31.12.13 Avskrivninger 01.01.13 Årets avskrivninger Avskrivninger 31.12.13 Årets oppskrivning Årets nedskrivning Sum opp-/nedskrivninger Bokført verdi 31.12.13 Økonomisk levetid Avskrivningsplan Endring i avskrivningsplan Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Kontormøbler/ inventar Hardware Software Etablering av drifts-senteret Bredbånd Prosjektering/ anskaffelse fagsystemer 342 077 200 423 542 500 195 044 106 911 301 954 240 545 16 983 573 2 540 035 19 523 608 6 759 391 4 171 863 10 931 254 8 592 354 8 892 083 8 235 405 17 127 488 4 331 229 2 387 296 6 718 525 10 408 963 9 600 175 9 600 175 5 328 493 738 518 6 067 011 3 533 164 34 473 172 34 473 172 25 577 724 3 719 780 29 297 504 5 175 668 50 192 989 19 516 845 69 709 834 19 663 673 6 548 098 26 211 771 43 498 063 5 år 20 % 4 år 25 % 5 år 20 % 4-15 år 7-25 % 5-10 år 10-20 % 6-10 år 10-17 % Nei Nei Nei Nei Nei Nei 0 0 0 0 0 0 Sum investeringer 120 484 068 30 492 708 150 976 776 61 855 554 17 672 466 79 528 020 71 448 756 Varige driftsmidler er i hovedsak finansiert ved langsiktig låneopptak, men noe er også finansiert via selskapets egenkapital, ref note 7 og 8. Anskaffelseskost og akkumulerte avskrivninger pr. 01.01.13 er korrigert for anleggsmidler som er ferdig avskrevet pr. 31.12.12. Side 20 av 21 Årsregnskap 2013 6. Kontantstrømoppstilling 2013 2012 Likvider tilført/brukt på virksomheten: Årsresultat + Tap ved salg av anleggsmidler + Ordinære av- og nedskrivninger Tilført fra årets virksomhet 3 168 514 18 021 312 21 189 826 3 809 031 15 138 030 18 947 061 +/- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer Leverandørgjeld -1 957 358 15 084 553 -1 659 144 -6 168 168 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter -2 885 118 -7 454 23 307 8 817 411 260 483 156 623 A Netto likviditetsendring fra virksomheten 31 447 756 20 354 266 -30 729 434 -19 350 169 Likvider tilført/brukt på investeringer + Salg av varige driftsmidler - Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler Tap v/salg av anleggsmidler +/- Endring i andre investeringer Investering i aksjer Andre fordringer Netto pensjonsforpliktelser -30 526 -350 143 -23 903 B Netto likviditetsendring fra investering -30 759 960 -19 724 215 Likvider tilført/brukt på finansiering nedbetaling av gammel gjeld Avsetning for pensjonsforpliktelser Avdrag på langsiktige lån Låneopptak langsiktig lån Annen kortsiktig gjeld 88 487 -37 950 232 24 374 910 -1 035 246 381 367 -17 433 178 22 800 000 -783 131 C Netto likviditetsendring fra finansiering -14 522 081 4 965 058 15 611 147 10 016 037 -13 834 285 5 595 109 1 776 862 15 611 146 Anvendelse av egenkapital - prinsippendring 1920 Driftskonto 1930 Depositum 6201.56.89418 1950 Skattetrekkskonto Likviditetsbeholdning 01.01. A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året = Likviditetsbeholdning 31.12 Side 21 av 21 Interpellasjoner ØRU-informasjon PS14/30Godkjenningavprotokoll
© Copyright 2024