Nytt helhetlig klyngeprogram Rammeverk for innhold
Nytt helhetlig klyngeprogram Rammeverk for innhold og organisering Godkjent i Eierstyret for NCE og Arena 12.10.2012 Forord Eierstyret for Arena og NCE nedsatte i sitt møte 13.06.2012 en prosjektgruppe som fikk i oppgave å utvikle et rammeverk for et nytt, helhetlig klyngeprogram. Prosjektgruppen har bestått av: Olav Bardalen (prosjektleder), Innovasjon Norge Jon Kveine, Innovasjon Norge Bjørn Arne Skogstad, Innovasjon Norge Åse Kaurin, Forskningsrådet Eirik Normann, Forskningsrådet Ole Andreas Schärer, SIVA Hans Eirik Melandsø (sekretær), Innovasjon Norge Prosjektgruppen gjennomførte sitt arbeid i perioden 01.08.-05.10.2012, og la fram sitt forslag til eierstyret 12.10.2012. Eierstyret godkjente forslaget med endringer nedfelt i foreliggende rapport. Oslo, 18.10.2012 2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon ...................................................................................................................................... 1 1.1 Formålet med arbeidet ............................................................................................................. 1 1.2 Dagens klyngeprogrammer ....................................................................................................... 1 1.3 Prosjektgruppens mandat ......................................................................................................... 1 1.4 Bakgrunnen for arbeidet ........................................................................................................... 1 1.5 Prosjektgruppens arbeid og rapport ......................................................................................... 2 2.0 Premisser for et nytt programtilbud ......................................................................................... 4 2.1 Definisjoner og avgrensninger .................................................................................................. 4 2.2 Rasjonalet for offentlig støtte ................................................................................................... 4 2.3 Klyngeprogrammets relevans i lys av trekk i næringslivet ........................................................ 5 2.4. Erfaringer fra dagens klyngeprogrammer ................................................................................. 6 2.5 Internasjonale perspektiver ...................................................................................................... 7 3.0 Prinsipper og ambisjoner .............................................................................................................. 8 3.1 De viktigste endringene og forbedringene ............................................................................... 8 3.2 Differensiert tilbud til ulike typer klynger ................................................................................. 8 3.3 Nye elementer og instrumenter ............................................................................................... 9 3.4 Økt samspill mellom nivåene i programmet ........................................................................... 11 3.5 Programmet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering ......................................... 11 3.6 Forsterket samspill med relaterte programmer ..................................................................... 12 3.7 Videreutvikling av lærings- og utviklingsprosesser ................................................................. 13 4.0 Rammeverk for innhold og organisering .......................................................................................... 14 4.1 Felles eierskap – nasjonalt program ............................................................................................. 14 4.2 Programmets formål ..................................................................................................................... 14 4.3 Programmets tilbud ...................................................................................................................... 15 4.4 Oppbygging av programmet ......................................................................................................... 18 4.5 Programmets seleksjon av klyngeprosjekter ................................................................................ 20 4.6 Programtilbudets varighet ............................................................................................................ 22 4.7 Programmets tilbud etter avsluttet kontrakt ............................................................................... 23 4.8 Ressursrammer ............................................................................................................................. 23 4.9 5. Programmets samspill med andre programmer og tjenester ................................................ 24 Videre utvikling av programmet ..................................................................................................... 26 3 5.1 Plan for videre utvikling og implementering .......................................................................... 26 5.2 Avklaring av budsjettrammer ................................................................................................. 26 5.3 Godkjenning i henhold til statsstøtteregelverket ................................................................... 27 Vedlegg 1. Oversikt over gjennomførte møter ....................................................................................... 28 Litteraturliste .......................................................................................................................................... 29 4 1 Introduksjon 1.1 Formålet med arbeidet De tre eierne av klyngeprogrammene Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena har nedsatt en prosjektgruppe som skal utvikle et rammeverk for et nytt, helhetlig klyngeprogram. Dette skal bygge på dagens programmer, men videreutvikle denne satsingen gjennom å tilpasse programmets tilbud bedre til ulike målgruppers behov og potensial. Programmet skal inkludere et nytt tilbud til de mest vekstkraftige og globalt posisjonerte klyngene. Prosjektgruppen presenterer sine anbefalinger i denne rapporten. Det er lagt vekt på å beskrive sentrale premisser for arbeidet, foreslå viktige prinsipper og ambisjoner som skal legges til grunn, og å trekke opp de viktigste rammene for innholdet i og organiseringen av programmet. Dette er med andre ord ingen detaljert programplan. Den må utvikles på grunnlag av nødvendige beslutninger om hovedinnretningen av programmet. 1.2 Dagens klyngeprogrammer Arena og NCE er nasjonale programmer for utvikling av regionale klynger. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har et felles eierskap til programmene. Alle strategiske beslutninger tas av et eierstyre med representasjon fra de tre eierne. Programmets aktiviteter gjennomføres med personell fra de tre institusjonene. Programmene har i 2012 et samlet budsjett på 113 mill kr, et nivå som har vært ganske stabilt de siste årene. Arena-programmet har fra starten i 2002 gitt støtte til ca. 60 klyngeutviklingsprosjekter. NCEprogrammet er engasjert i 12 klynger. Begge programmene selekterer prosjekter gjennom åpne utlysninger. Mens Arena gjennomfører årlige utlysninger, har NCE rekruttert sine 12 klyngeutviklingsprosjekter gjennom tre utlysninger; 2006, 2007 og 2009. 1.3 Prosjektgruppens mandat Prosjektgruppen er i sitt mandat bedt om å: Kartlegge relevante målgrupper og interessenter og deres behov Kartlegge relasjoner til og synergier mot relaterte programmer og virkemiddelordninger, herunder FoU-ordninger Kartlegge relevante internasjonale modeller og erfaringer Vurdere og begrunne behovet for et tredje nivå i klyngeprogrammet Skissere et innholdsmessig og organisatorisk rammeverk for det helhetlige klyngeprogrammet og de enkelte nivåene/modulene Foreslå prinsipper og premisser som skal legges til grunn for det videre utviklingsarbeidet Gi anbefalinger om hovedelementene i et forslag til Store nye satsinger for 2014 1.4 Bakgrunnen for arbeidet Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i en rekke interne og eksterne innspill og beslutninger med relevans for denne arbeidet: De tre eiernes innspill: Innovasjon Norge har i sitt innspill til Statsbudsjettet 2013 blant annet referert til utviklingen av et helhetlig klyngeprogram, der oppspillet om “Global Centers of Expertise” skal vurderes 1 Forskningsrådet har i sitt innspill til Forskningsmeldingen uttrykt at forslaget om “GCE” bør kjennetegnes ved en vesentlig tyngre ambisjon mht forskningsbasert innovasjon og sees i sammenheng med og bygge på etablerte ordninger som SFI, FME og NCE Gjennom innspillet til forsterket inkubasjonssatsing ønsker SIVA å øke nyskapingsaktiviteten i klynger Eksterne innspill: Programeiernes egne vurderinger er blitt aktualisert og underbygget gjennom eksterne innspill, særlig når det gjelder forslaget om et nytt tilbud til de mest internasjonalt orienterte klyngene: Evalueringene av NCE og Arena peker på konkrete anbefalinger og tiltak som skal videreutvikle programmene, herunder et mer dynamisk samspill mellom klyngeprogrammene Et kunnskapsbasert Norge (EKN) anbefaler at det etableres et tredje nivå innenfor klyngesatsingen, etter Arena (trinn 1) og NCE (trinn 2): et program for “Global Centres of Expertice (GCE)” (trinn 3) En gruppering bestående av fire etablerte NCE-klynger har i et brev (24.02.2012) stilet til statsrådene i NHD og KD, lansert et forslag om å etablere en “GCE-ordning” med referanse til anbefalingen i EKN Forslaget fra de fire NCE-klyngene er signert også av NHOs og LOs ledelse. Førstnevnte har også lansert dette i sitt innovasjonspolitiske program Myndighetenes bestillinger: NHDs stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA (27.04.2012) refererer til evalueringene av NCE og Arena og eiernes vurdering av videreutvikling av klyngeprogrammene. Det vises også til forslaget fra EKN om å opprette GCE I brev fra NHD til Innovasjon Norge med tittelen “Utviklingsprosess for nytt helhetlig klyngeprogram - herunder forslaget om etablering av Global Centres of Expertice” datert 23.08.2012, oversendes forslaget fra de fire NCE-klyngene, (ref. brev datert 24.02.2012), med bl.a. følgende heter det: “Nærings- og handelsdepartementet anser at en viktig målsetting med forstudien bør være å få kartlagt og vurdert de konkrete behovene de mest internasjonalt orienterte klyngene har for å kunne videreutvikles. Forhold knyttet til samarbeid mellom komplementære klynger bør også belyses. Selv om politikken for etter- og videreutdanning ligger under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, vil vi anmode om at også EVU-forslaget, som står sentralt i innspillet fra klyngene, adresseres i forbindelse med forstudien” 1.5 Prosjektgruppens arbeid og rapport Prosjektgruppen har basert sitt arbeid på en rekke dialoger med programmets målgrupper og interessenter, dette supplert med relevante bidrag fra forskning og policyutvikling, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektgruppen har hatt møter med (ref. mer detaljert fortegnelse i vedlegg 1): Representanter for etablerte klyngeorganisasjoner NHO og LO Regionale virkemiddelaktører Relaterte innovasjonsprogrammer: SFI/FME og VRI Klyngeforskere Kunnskapsdepartementet Prosjektgruppen orienterte i epost datert 30.08.2012 alle etablerte Arena- og NCE-prosjektene om det pågående arbeidet, og ba samtidig om innspill til arbeidet. 2 De to departementene som finansierer dagens klyngeprogrammer, NHD og KRD, har vært orientert om arbeidsprosessen. Rapportens kapittel 2 omhandler de sentrale premissene for det nye programtilbudet. Kapittel 3 drøfter de viktigste prinsipper og ambisjoner for programmet, mens kapittel 4 presenterer rammeverket for innhold og organisering. Kapittel 5 gir anbefalinger om videre utvikling av programmet. I denne rapporten benytter vi arbeidstitlene “GCE” (Global Centers of Expertise” )(nivå 3) for det øverste nivået i programmet, NCE (nivå 2) for tilbudet til modne klynger, og Arena (nivå 1) for tilbudet til umodne klynger. 3 2.0 Premisser for et nytt programtilbud 2.1 Definisjoner og avgrensninger Utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i følgende forståelse av klynger og klyngeutvikling: En klynge er en geografisk konsentrasjon av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer, koplet sammen gjennom komplementaritet eller likhet i interesser og behov. Gjennom samspill og samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og ideer og impulser til innovasjon. En klynge har vokst fram over tid, med grunnlag i lokaliseringsfortrinn og en naturlig utviklingsdynamikk En klyngeorganisasjon er en formell institusjon som etableres for å legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom aktørene i klyngen. En klyngeorganisasjon er basert på et organisert partnerskap mellom aktørene i klyngen, ofte med offentlige utviklingsaktører som viktige bidragsytere Et klyngeutviklingsprosjekt er et tidsavgrenset og målrettet arbeid for å forsterke og akselerere utviklingen av klyngen. Dette skjer oftest gjennom et bredt sett med strategiske aktiviteter innrettet for å forsterke klyngens og klyngeaktørenes konkurranseposisjon En klynge blir tradisjonelt definert og avgrenset ut fra aktørenes tilhørighet til: Samme verdikjede eller samme kunnskaps-/teknologibase En geografisk konsentrasjon av næringsvirksomhet og relaterte funksjoner En gruppering av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer som har en kritisk masse som kan gi grunnlag for å utløse samhandling og dynamiske relasjoner mellom aktørene En felles forståelse av klyngens betydning og visjon for videre utvikling Det geografiske nedslagsfeltet for en klynge verken kan eller bør defineres snevert og absolutt. En klynge kan være en lokalt svært konsentrert gruppering av aktører, eller ha en bredere utstrekning. Det siste gjelder særlig for typiske ressursbaserte næringer. En klynge vil aldri heller avgrenses entydig, men alltid ha samarbeidsrelasjoner som strekker seg ut over kjernen i klyngen. Et klyngesamarbeid må innrettes for å støtte opp under aktørenes samhandlingsmønster. Det bør imidlertid alltid ta utgangspunkt i det geografiske næringsmessige tyngdepunktet som utgjør drivkraften i klyngens utviklingsdynamikk. Hvem som er naturlige deltakere i et klyngesamarbeid må bestemmes av den funksjonelle nærheten mellom aktørene og viljen til strategisk samarbeid for å realisere en felles visjon. Et vellykket klyngesamarbeid vil ofte innebære at partnerskapet utvides, også med hensyn til geografisk utstrekning. Det finnes også andre typer nettverk mellom bedrifter. Bedriftsnettverk skiller seg fra klynger og klyngeorganisasjoner ved at samarbeidet ofte er basert rundt et spesifikt prosjekt/leveranse, prosjektet har en smalere målsetting, aktørene har ikke nødvendigvis geografisk nærhet og det innehas ikke en kritisk masse som kreves for et klyngeprosjekt. 2.2 Rasjonalet for offentlig støtte Virkemiddelapparatets engasjement i utviklingen av klynger kan begrunnes i markedssvikt som begrenser bedrifters evne og vilje til å investere i samhandling: Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter eller kunnskapsaktører Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte 4 Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap Faren for at samarbeidspartnere vil høste uten å selv å bidra inn i felleskapet (gratispassasjerproblemet) Virkemiddelapparatets rolle vil være å bidra til at forsknings- og innovasjonssamarbeid skjer i et større omfang og med en høyere kvalitet og potensiell effekt enn uten offentlig engasjement. Tilbudet til klyngene er faglig og finansiell støtte til å initiere, forsterke og akselerere ulike samarbeidsprosesser. Støtten fungerer som en katalysator for utvikling av nye samarbeidsrelasjoner og for utvikling av konkrete samarbeidstiltak for å forsterke felles kunnskapsutvikling, innovasjonsprosesser, internasjonaliseringstiltak, m.m. De offentlige aktørenes engasjement fungerer også som en nøytral og “trygg” ramme for samarbeidet, ved at det reduserer risikoen for at noen skal høste urimelige fordeler. Dette gir en ganske robust begrunnelse for støtte til klynger i en tidlig utviklingsfase. Det kan reises spørsmål om det er et like stort behov for støtte til modne og dynamiske klynger, som har vist evne til selvforsterkende vekst, og der partnerne har utviklet et godt samarbeid. Det er imidlertid flere gode argumenter for at et klyngeprogram også bør engasjere seg i sterke klynger (Menon: 2011:23): Gevinstene av kunnskapsinvesteringer er trolig større i sterke klynger enn i andre miljøer, fordi det er flere som kan nyttiggjøre seg nye kunnskapskoplinger og resultater Evnen til å tilegne seg og anvende egne og andres FoU-resultater i kommersiell sammenheng kan forventes å være høyere i sterke klynger fordi kunnskapsnivået allerede er høyt Sannsynligheten for at innovasjoner blir kommersialisert og løftet ut på internasjonale markeder er større fordi klyngen har tilgang på kompetanse, kapital og spesialiserte tjenester Et offentlig engasjement i modne klynger kan gi betydelige effekter målt i forsterket kunnskap, kunnskapsanvendelse og kommersielle resultater. Støtten til modne klynger må innrettes slik at den utløser og forsterker de kunnskapskoplingene som kan bidrar mest effektivt til klyngens utviklingsdynamikk. Den vil fortsatt ha en høy addisjonalitet, ved at den utløser prosesser som er krevende og må ha et langsiktig og strategisk perspektiv. Den prinsipielle begrunnelsen for klyngeprogrammets engasjement vil således måtte nyanseres og konkretiseres i forhold til klyngens nivå og klyngesamarbeidets modenhet. Den tilhørende støtten må dermed også utvikles; fra støtte til grunnleggende samarbeidsutvikling i en første fase, til støtte til mer spesifikke og krevende kunnskapskoplinger i modne og dynamiske klynger. Statsstøtteregelverket gir bestemmelser om innretningen og varigheten av offentlig støtte til innovasjonsklynger. Regelverket bygger opp under det prinsipielle grunnlaget for støtte ved å åpne for støtte til selve ledelsen og fasiliteringen av klyngens samarbeidsaktiviteter. Den gir også grunnlag for en langsiktighet i støtten; støtten skal ordinært begrenses til fem år, men kan med særskilt begrunnelse gis for inntil 10 år. NCE-programmet har fått aksept for en støttehorisont på 10 år, med grunnlag i tre kontraktsperioder. 2.3 Klyngeprogrammets relevans i lys av trekk i næringslivet Norsk næringsliv er mangfoldig. Norge har mange små og mellomstore bedrifter med noen få internasjonale industrikonsern og noen få sektorer med en global ledende posisjon. Utfordringen for norsk næringsliv er det høye lønns- og kostnadsnivået. Dette medfører at norske virksomheter i liten grad kan hevde seg i den globale lavkostkonkurransen, og norske bedrifter må i stor grad satse på høy produktivitet, kunnskapsintensive varer og tjenester for å være konkurransedyktige. Innenfor 5 teknologitunge sektorer er evnen til å utvikle og selge systemer og løsninger, som skal fungere under krevende operasjoner, et konkurransefortrinn. Koblingene mellom ulike leverandører og koblingene til bestillere og brukere er avgjørende for velfungerende systemer og løsninger. Norge har en bedrifts- og næringskultur der vi er gode på å samarbeide internt i bedriften, og mellom bedriftene. “Den norske modellen” kjennetegnes av korte beslutningsveier mellom utvikling, produksjon og ledelse som gjør at de ansatte føler et større ansvar for bedriftens helhet og innovasjonsevne, samt at bedriften kan snu seg raskt. Klynger synes å være gode samhandlingsarenaer nettopp for å stimulere og dra med seg (under)leverandørindustrien, og våre korte beslutningsveier gjør at de uformelle møtene/strukturene i klyngeprosjektet effektivt kan generere innovative ideer og resultater. Samhandling gjennom klynger er en katalysator som øker sjansene for å lykkes i den globale konkurransen. Klyngene er en arena for å fronte norsk vertskapsattraktivitet, gjennom omdømmebygging og profilering av norsk kompetanse globalt. Det er fra klyngenes side iverksatt en rekke konkrete nye utdanningstilbud på videregående, høyskole og universitetsnivå, relatert til sentrale kompetanseområder hvor klyngene har konkrete behov. Næringsklynger forsterker samspillet mellom bedriftene, innovasjon og dermed evnen til å utvikle komplette løsninger og systemer bestående av enkeltprodukter og basisteknologier. 2.4. Erfaringer fra dagens klyngeprogrammer Det nye helhetlige klyngeprogrammet skal ta utgangspunkt i de erfaringene som er høstet gjennom mer enn ti års innsats i Arena-programmet og mer enn seks års innsats i NCE. Begge programmene har etablert ganske omfattende evalueringsrutiner. Det gjennomføres empirisk forskning og analyser som belyser både klyngers utvikling og sider ved organiserte klyngeutviklingsprosjekter. Ikke minst henter programmene viktige innsikter og impulser fra den tette dialogen med klyngeorganisasjonene og klyngeaktørene. I sum gir dette et godt tilfang til forståelsen av kritiske suksessfaktorer for innretningen og organiseringen av klyngeprogrammene. Begge programmene ble evaluert i 2011. Oppsummert viser evalueringene at programmene: Er tuftet på et solid teoretisk fundament Bidrar til sterkere relasjoner mellom deltakerne Bidrar direkte og indirekte til å øke samarbeid og økonomiske gevinster for deltakerne Skaper langsiktige resultater ved bruk av forholdsvis lite ressurser Evalueringen av NCE (Econ Pöyry: 2011) konkluderte med at programmet er relevant og at programmets tjenester og finansieringsmodell gir nødvendig fleksibilitet for sterke næringsmiljøer. Det ble likevel påpekt tre viktige utfordringer for programmet: NCE-programmet bør gis en tydeligere FoU- og innovasjonsprofil Tettere koblinger mot Arena-programmet for potensiell utvelgelse av nye NCE-prosjekter Behov for å utvikle nye virkemidler for samarbeidsbaserte prosjekter Evalueringen av Arena (Menon: 2011) ga en svært positiv helhetsvurdering av programmet, både med hensyn til relevans, målrealisering og effektivitet. Det ble bl.a. gitt følgende anbefalinger: Programmet bør få økte rammer Samspillet med NCE bør forsterkes, for å gi de beste klyngeutviklingsprosjektene en mulighet til å bli løftet opp på dette programnivået Flere prosjektinitiativer rettet mot nyskaping og kommersialisering 6 Oppsummert gir evalueringene, så vel som andre innspill om programmenes rolle, et godt grunnlag for å bygge videre på programmenes hovedstrategier og incitamenter for å forsterke klyngenes utvikling. Det pekes imidlertid på flere mulige forbedringer, som ytterligere kan forsterke programmenes relevans, målrealisering og effektivitet. 2.5 Internasjonale perspektiver De fleste europeiske land har i dag egne klyngeprogrammer og klyngepolicy. I tillegg er det initiert en rekke aktiviteter fra EU på transnasjonalt samarbeid og benchmarking. Klyngeeksperter fra de nordiske landene, Tyskland og Polen har nylig gjennomført en studie, hvor målet var å sette sammen komponenter fra EU-policy og ulike lands klyngeprogrammer for å designe en metodologi for “det perfekte klyngeprogram”, som vil kunne benchmarke lands klyngesatsinger (Christensen et.al: 2012). Punktene under viser funnene: 1. Land med tilstrekkelig industri- eller innovasjonspotensial bør ha egen klyngepolitikk, siden klynger er sterke instrumenter for å fremme innovasjon, FoU, næringslivs-forskningskoblinger og internasjonalisering 2. Langsiktig, forutsigbart og fleksibelt støtteregime for klynger og klyngefasilitatorer 3. Klyngeprogrammer skal skreddersys nasjonale forhold, herunder ulike støtteregimer for klynger på ulike stadier, samt ta hensyn til kulturelle forhold 4. Etablere en “Cluster League” med flere nivåer for klynger med henholdsvis globalt og nasjonalt potensial, samt et nivå for “emerging clusters”. Det eksisterer en dynamikk mellom nivåene, som kan medføre til “opprykk” 5. Klyngeprogrammer må ha en strategi for å samspille med andre virkemidler 6. Strategi for opplæring og trening av klyngefasilitatorer 7. Programmet bør ha et fleksibelt støtteregime og tilby en kombinasjon av finansielle og andre relaterte tjenester til klyngene 8. Gjennomføre evaluering av de enkelte klynger, klyngeprogrammet og klyngepolicy 9. Analyse av hvorvidt klyngeinstrumentet er et godt samfunnsøkonomisk verktøy sammenliknet med andre offentlige innovasjonsprogrammer 10. Benchmarking av klyngefasilitatorer gjennom verktøyene i European Cluster Excellence Det er et stort samsvar mellom komponentene presentert i rapporten og modellen som presenterer et nytt helhetlig klyngeprogram under del 3 og 4. Internasjonal klyngepolicy EUs klyngepolitikk har gjennom CIP-programmet (2007-2013) lagt vekt på å støtte fremveksten av sterke klynger i Europa. Den siste tiden har vi sett en dreining i EUs politikk i retning av å kapitalisere på klyngene for å støtte bedrifter som ønsker å etablere seg på markeder utenfor Europa, samt legge til rette for intra-europeisk klyngesamarbeid. Man har også gjennom European Cluster Excellence Initiative utviklet politikk og benchmarking-verktøy for klyngefasilitatorer. I EUs neste budsjettperiode fra 2014, under de nye forskning- og innovasjonsprogrammene Horizon 2020 og COSME, er det indikert at klynger blir et viktig instrument for vekst, sysselsetting, innovasjon og regionalpolitikk. 7 3.0 Prinsipper og ambisjoner 3.1 De viktigste endringene og forbedringene I del 1 og 2 har vi oppsummert uttrykte behov for og anbefalinger om videre utvikling av klyngeprogrammene; og de mer prinsipielle rammene og forutsetningene for en slik videreutvikling. Det nye programtilbudet skal baseres på noen prinsipper og ambisjoner som uttrykker spesifikke endringer og forbedringer i programmets innretning. De viktigste prinsippene som skal nedfelles i designet av programmet kan oppsummeres i følgende punkter: Programmet skal ha et mer differensiert tilbud til ulike typer klynger Programmet skal utvikle et bedre tilbud til spesifikke målgrupper og strategisk viktige formål Det skal etableres et sterkere samspill mellom de ulike nivåene i programmet Programtilbudet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering Samspillet med relaterte forsknings- og innovasjonsprogrammer skal forbedres Programmets lærings- og utviklingsprosesser skal videreutvikles 3.2 Differensiert tilbud til ulike typer klynger Et helhetlig klyngeprogram skal baseres på en god forståelse av klyngers ulike forutsetninger og utviklingsstadier og vil tilby mer differensierte tjenester til ulike typer klynger. Dagens programmer, Arena og NCE, representerer tilbud til to hovedtyper av klynger, med en viss differensiering av tjenestene som tilbys. Det er likevel vår erfaring at det er ønskelig med større differensiering, som også tar høyde for at ulikheten innen henholdsvis Arena og NCE klyngeprosjektene er relativt stor. Det nye programmets tjenester skal i større grad enn i dag tilpasses de enkelte klyngenes spesifikke utgangspunkt. Dette vil gi større effekt av den samlede støtten som tilbys fra programmet, og det vil gi grunnlag for mer effektivt å utløse den enkelte klynges potensial. I programmets seleksjonsprosess vil denne differensieringen baseres på en kategorisering av klynger/klyngeorganisasjoner i tre grupper (se også figur 1 under): a) Umodne klynger: Klynger som er i en tidlig fase av et organisert klyngesamarbeid. Dette kan være klynger med ulike forutsetninger og potensialer: De kan være små eller store, og aktørene kan være regionalt, nasjonalt eller internasjonalt posisjonert. I dag er det Arenaprogrammet som er hovedtilbudet for umodne klynger. b) Modne klynger med en nasjonal posisjon: Klynger som har etablert et systematisk samarbeid og som har utviklet en dynamikk med høy interaksjon og et bredt strategisk aksjonsområde. Klyngenes aktører har et betydelig vekstpotensial på nasjonale og internasjonale markeder. Innenfor sin sektor eller sitt teknologiområde har klyngene en sterk nasjonal posisjon og normalt har aktørene en tydelig internasjonal ambisjon. NCE er hovedtilbudet til slike klynger. c) Modne klynger med en global posisjon: Klynger som allerede har etablert et systematisk samarbeid og som har utviklet en dynamikk med høy interaksjon og et bredt strategisk aksjonsområde. Klyngene har et betydelig vekstpotensial på nasjonale og internasjonale markeder. De er en del av et sterkt innovasjonssystem, basert på både offentlig finansiert FoU og aktørenes egenfinansierte FoU. Det eksisterer et utdanningstilbud på høyt internasjonalt nivå med klar faglig relevans for klyngen, og klyngen omfatter globale markeds- og teknologiledere, som er integrert i og har en sterk posisjon i globale kunnskapsnettverk. Det nye “GCE”-nivået skal dekke denne gruppen. 8 Figur 1 - Programmets nivåer Programmet vil deretter, i forbindelse med utformingen av kontrakter og tjenestetilbud, differensiere selve tjenestetilbudene slik at de best mulig støtter den enkelte klyngens spesifikke utgangspunkt mht. barrierer og utviklingspotensial. Innenfor hver av gruppene omtalt over, vil programmet tilby en kombinasjon av standardiserte og skreddersydde tjenester til de enkelte klyngene, ref. nærmere omtale i kap. 4.4. 3.3 Nye elementer og instrumenter I forhold til dagens programtilbud vil det nye programmet etablere nye eller vesentlig forsterkede tilbud på to områder: Tilbud til spesifikke målgrupper A) Pre-Arena Det nye programmet etablerer et forsterket tilbud til nye klyngeinitiativ, kalt preARENA, for å utvikle disse fra en fase der det foreligger en gruppering av aktører og et konsept for et strategisk samarbeid, fram til initiativet er såpass modent at det er grunnlag for å formalisere samarbeidet og iverksette strategiske samarbeidsaktiviteter. Tilbudet vil bygge på etablerte klyngeprogrammers mangeårige erfaringer med tidligfase klyngeutvikling, og være en videreutvikling av den støttefunksjonen som er etablert. Tilbudet vil også trekke på andre programmet som kan bidra til å initiere samarbeid, som f.eks VRI-programmet og Bedriftsnettverk. Begrunnelsen for dette tilbudet er at nye samarbeidsbaserte initiativ raskere og mer effektivt kan få avklart grunnlaget for et videre samarbeid og innretningen av dette. Addisjonaliteten ligger i å redusere tid til realisering og avlastning av finansiell risiko for partene. B) “Global Centres of Expertise” – “GCE” Det nye programmet etablerer et nytt tilbud til klynger som kan karakteriseres som Modne klynger med en global posisjon, ref. pkt. 3.2 over. Dette programnivået vil være kjennetegnet ved et tjenestetilbud som skal forsterke de internasjonalt orienterte bedriftenes posisjon i sine respektive globale verdikjeder -og markeder; gjennom å videreutvikle, bl.a: 9 FoU-basert kunnskapsutvikling og innovasjonssamarbeid Utdanningstilbudene Klyngens samarbeid innenfor globale og nasjonale kunnskapsnettverk Test, demo – og treningsfasiliteter Den samlede attraktiviteten (eiere, investorer og personell) Begrunnelsen for dette programnivået er at målgruppen har en stor betydning for landets innovasjonsevne og konkurransekraft. Det nye klyngeprogrammet skal i større grad bidra til at klyngebedriftene får en sterkere posisjon i globale verdikjeder. For de sterkeste klyngene er en høy vertskapsattraktivitet helt avgjørende for å lykkes. Miljøene må utvikle sin attraktivitet for norske og utenlandske eiere, slik at framtidige investeringer legges til miljøene. Dette forutsetter en bred strategisk innsats fra de respektive klyngeorganisasjonene, basert både på utvikling av klyngens interne kunnskaps- og innovasjonsressurser, på innhenting av kunnskap utenfra, og ikke minst; en aktiv synliggjøring av disse ressursene. Det må forventes at klyngene utvikler et langsiktig og strategisk samarbeid med ledende kunnskapsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Programmet vil støtte disse klyngenes utvikling gjennom tjenester som er rettet mer direkte inn mot nærmere omtalte (ref. kap. 4.4) strategiske aktiviteter for å forsterke kunnskapskoplinger og innovasjonssamarbeid. Det legges til grunn at offentlig delfinansiering gjennom klyngeprogrammet vil kunne utløse og forsterke oppgraderingsprosesser også i de sterkeste klyngene, og at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, jf. den prinsipielle begrunnelsen i kap.2.2. Nye og forsterkede tjenestemoduler Med tjenestemodul menes programmenes tilbud om støtte til konkrete formål og aktiviteter innenfor klyngesamarbeidet. Modulen “klyngeutvikling” vil, som i dagens tilbud, være faglige og finansielle tjenester som skal forsterke fasilitatorfunksjonen og de grunnleggende aktivitetene; nettverksbygging og møteplasser, strategi- og analyseprosesser og læringsprosesser. Programmet har i tillegg ambisjoner om å etablere tilleggsmoduler som kan utløse konkrete strategiske aktiviteter som den enkelte klynge har definert som særskilt viktig for sin konkurranseevne. Dette vil være moduler som ikke finansieres gjennom basisbevilgningen til klyngene, men som virkemiddelapparatet med klyngeprogrammet som koordinator, bidrar til å finansiere. Det vil bli opprettet tre slike moduler: a) Kunnskapssamarbeid og global posisjonering b) Innovasjonsmodulen c) Klynge-til-klyngesamarbeid Begrunnelsen for å opprette disse modulene er å tilby klyngene instrumenter som kan understøtte og fasilitere arbeidet med å skaffe tilgang på kunnskap, kvalifisert personell og opprette og forsterke viktige kontakter internasjonalt. Modulene vil mer målrettet kunne adressere klyngenes strategiske behov, og gi mer effektive bidrag til å løse de konkrete utfordringene som klyngene står overfor. Dette forventes å gi en samlet sett høyere effektivitet i klyngeprogrammets tjenestetilbud. Innholdet i modulene er beskrevet i kap. 4.4. 10 3.4 Økt samspill mellom nivåene i programmet Evalueringene av NCE og Arena i 2011 anbefalte blant annet at det burde etableres et sterkere samspill mellom programmene; særlig slik at klynger som hadde utviklet seg svært positivt gjennom deltakelsen i Arena, kunne bli vurdert og eventuelt bli godkjent som deltaker i NCE. Pr i dag er denne anbefalingen ikke fulgt opp fordi NCE er lukket. Prosjektgruppen anbefaler at det nye klyngeprogrammet etablerer prosedyrer og kriterier som gjør det mulig for klynger å bli løftet opp fra det første (umodne) til det andre (nasjonale) nivået, og fra det andre til det tredje (globale) nivået (ref. kap. 3.2 om nivåene i det nye klyngeprogrammet). Samtidig skal ha etablerte prinsipper og prosedyrer for kontraktsfornyelse videreføres. Klynger som har blitt kvalifisert på ett nivå, men som ikke utvikler seg og leverer resultater som målsatt, vil ikke få fornyet sin kontrakt. Et konkurransebasert system med muligheter for “opprykk” vil gi bedre incitamenter for klyngeorganisasjonene til kontinuerlig å forbedre seg og løfte de strategiske ambisjonene og aktivitetene over tid. Det vil samtidig understøtte programmets ambisjon om å utnytte programmets ressurser mer effektivt; ved at støtten til en klynge er godt tilpasset klyngens modenhet og potensial. Det må utvikles klare kriterier for hva som skal til for å bli godkjent på de enkelte nivåene, ref. pkt. 4.5. Det er viktig å kommunisere disse tydelig til målgruppen, slik at den enkelte klyngeorganisasjon har en realistisk forståelse av en mulig utviklingsbane. Kriteriene vil bli utformet slik at det i praksis vil være svært få klynger som vil være kvalifisert til “GCE”- nivået, noen fler, men fortsatt et svært begrenset antall vil kunne godkjennes som NCE, mens det, som i dag, vil være flere som kan kvalifisere seg etter kriteriene for Arena-nivået. 3.5 Programmet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering NCE og Arena har i dag et mål om at alle klyngene som støttes, skal utvikle strategier og iverksette aktiviteter med sikte på en sterkere internasjonal orientering av klyngen. Dette kan innebære alt fra enkle internasjonaliseringsaktiviteter, i form av f.eks. studieturer og messedeltakelse, til krevende strategiske aktiviteter med sikte på strategiske partnerskap med klynger eller kunnskapsmiljøer i andre land. Mange av klyngene både i Arena og NCE har oppnådd gode resultater av sin satsing på internasjonalisering, men det er flere som i mindre grad har aktivisert seg på dette området. I det nye programmet løftes internasjonalisering opp som en viktigere strategisk ambisjon. Begrunnelsen er at en klyngesatsing kan representere et bredt og helhetlig grep, der en kan utnytte de enkelte aktørenes internasjonale koplinger som drakraft for hele klyngen. F.eks. kan forsknings- og utdanningsinstitusjoners internasjonale kontaktflate utnyttes av næringsaktørene i deres innovasjonsprosesser; og store internasjonale bedrifter kan være drakraft for internasjonaliseringen av SMBer. Tilhørighet til en renommert klynge kan være en døråpner for forretningsmessige og kunnskapsbaserte relasjoner. Utvikling av transnasjonale klynge- til klyngerelasjoner basert på komplementære ressurser og behov, kan gi effektive incitamenter for sterkere internasjonal orientering hos alle aktørgruppene i en klynge. Samtidig henter klyngenes store internasjonale aktører hjem kunnskap som kan overføres internt i klyngen og til andre miljøer i Norge. Dette vil gi en positiv gevinst til bedrifter, FoU-miljøer og utdanningsinstitusjoner. Denne ambisjonen skal gjelde for hvert av de tre nivåene, men de konkrete ambisjonene og strategiene vil naturlig nok være noe forskjellig mellom nivåene. 11 For det øverste nivået vil økt vertskapsattraktivet for bedrifter i globale verdikjeder være en helt avgjørende faktor. En av de viktigste ambisjonene for økt vertskapsattraktivitet vil være sterkere oppkopling til globale kunnskapsnettverk, kunder og markeder. Dette innebærer både økt synlighet og sterkere posisjon som globale kunnskapsnav For modne klynger vil ambisjonen være å benytte sitt sterke nasjonale fundament til å styrke sin internasjonale posisjon, gjennom å videreutvikle og forsterke sine internasjonale kunnskaps- og markedskoplinger, og å utnytte disse i innovasjonssamarbeid og forretningsutvikling For umodne klynger vil den første ambisjonen være å utvikle en god forståelse av klyngens internasjonale posisjon innenfor sitt markeds- og kunnskapsområde, deretter å identifisere og etablere koplinger til mulige kunnskapspartnere og nye markeder 3.6 Forsterket samspill med relaterte programmer Dagens klyngeprogrammer, så vel som det nye helhetlige klyngeprogrammet, baseres på de grunnleggende utviklingsprosessene i klyngene: ledelse, nettverksbygging, strategi- og analyseprosesser, læringsprosesser, kommunikasjon og branding, samt ide- og prosjektutvikling i en tidlig fase. Dette er aktiviteter som forutsettes å bringe fram konkrete ideer til samarbeidsbaserte FoU- og innovasjonsprosjekter, kompetanseutviklingstiltak, nye forretningsmuligheter, m.m. Prosjektforslag som er utviklet så langt at de er klar til realisering, må kanaliseres til de ordinære finansieringsordningene i virkemiddelapparatet. Dette vil bl.a. omfatte programmer/ finansieringsordninger som Regionale forskningsfond, SkatteFUNN, BIA, tematiske forskningsprogrammer i Forskningsrådet (eks MAROFF, PETROMAKS, HAVBRUK); tematiske innovasjonsprogrammer i Innovasjon Norge (eks Miljøteknologiprogrammet); IFU/OFU. En viktig suksessfaktor for klyngeprogrammet vil være i hvilken grad aktørene evner å bringe fram prosjekter som når opp i konkurransen om finansiering fra disse omkringliggende programmene. I dynamiske og innovative klynger må en forvente at det utvikles nye forretningsideer, gjennom etablerte virksomheter og spin-offs fra disse, fra FoU-virksomhet eller fra øvrig gründervirksomhet. I klynger med en høy nyskapingsaktivitet, bør det etableres inkubasjonstjenester som kan bidra til en mer effektiv kommersialisering av nye forretningsideer. SIVAs inkubatorprogram vil være en sentral bidragsyter i denne sammenhengen. I mange klynger kan det være behov og grunnlag for å utvikle samarbeidsløsninger for testfasiliteter, laboratorier, og tilsvarende infrastrukturanlegg. Det er behov for å forsterke koplingene til etablerte støtteordninger for infrastruktur, og å vurdere om disse kan tilpasses bedre til klyngenes behov. Gjennom prosjektet Forsknings- og innovasjonsløftet (2011-12) har de tre eierne av klyngeprogrammene avdekket noen behov hos klyngebedriftene som de omkringliggende virkemidlene ikke fanger opp i tilstrekkelig grad. I rapporten pekes det spesielt på utfordringer knyttet til: Konseptualisering av innovasjonsprosjekter Testfasiliteter Prosjekter i sentrale strøk med lav forskningsgrad Store bedrifter i samarbeidsprosjekter Sårbarhet ved samarbeidsprosjekter vs. forutsigbarhet og ventetid Mobilisering av samarbeidsprosjekter For liten fleksibilitet i en del av ordningene 12 Klyngeprogrammet inngår også i et samspill med programmer som har en komplementær funksjon, ved at de kan understøtte forsknings- og innovasjonssamarbeid innenfor regioner og/ eller sektorer. Vi trekker her særlig fram programmene SFI –Sentra for forskningsdrevet innovasjon, FME – Forskningssentra for miljøvennlig energi, samt VRI –Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Dette er programmer som, der de har et felles regionalt /tematisk nedslagsfelt med klyngeprogrammene, kan forsterke klyngeutviklingsprosessene. Vi har flere gode eksempler på synergieffekter mellom f.eks. en klyngesatsing og et SFI eller FME. Det nye klyngeprogrammet har en ambisjon om å forsterke koplingene til omkringliggende programmer og virkemidler, for å utløse mer forsknings- og innovasjonsaktivitet i klyngene. For “GCE-kandidater” forventes det en tett og veldokumentert relasjon til relevante ordninger, som f. eks. SFI/FME, eller tilsvarende ledende FoU-miljøer i Norge, eller utlandet. Slike relasjoner er kritisk viktig for klyngens videre utvikling til forskningsbasert innovasjon. 3.7 Videreutvikling av lærings- og utviklingsprosesser NCE og Arena har i dag en felles utviklings- og læringsarena. Dette vil si at tjenester og verktøy enten utvikles i fellesskap, eller utvikles i ett av programmene for så å bli introdusert for det andre. Læringsaktiviteter er organisert enten som felles aktiviteter for begge programmene, eller som programspesifikke aktiviteter. I sistnevnte tilfelle vil en oftest trekke på erfaringer også fra det andre programmet. Det nye klyngeprogrammet bør videreføre utviklings- og læringsaktivitetene som en felles satsing på tvers av nivåene i programmet. Det er også ønskelig å forsterke/videreutvikle disse aktivitetene, særlig på to områder: Programmenes egne erfaringer, supplert med relevante bidrag fra andre lands klyngesatsinger, forskning og analyse, bør systematiseres bedre og gjøres lettere tilgjengelig Programmene bør videreutvikle sitt engasjement innenfor internasjonale fora for dialog og prosjektsamarbeid om klyngeutvikling Ambisjonen må være å utnytte dette kunnskapsgrunnlaget og faglige nettverket til; å levere bedre, mer kunnskapsbaserte, tjenester til de klyngene programmene er engasjert i å være et kompetansesenter for klynge- og nettverksinitiativ også utenfor programmene å kontinuerlig forbedre programmenes rolle og innretning å levere relevante policyinnspill til eiere og myndigheter 13 4.0 Rammeverk for innhold og organisering 4.1 Felles eierskap – nasjonalt program De tre eierne av dagens klyngeprogrammer vil videreføre sitt felles eierskap også for det nye klyngeprogrammet. Dette innebærer at: Alle strategiske beslutninger om programmets utvikling, engasjement i klyngeinitiativ og oppfølgingene av disse tas av de tre eierne i fellesskap. Dagens programorganisasjon med felles programledelse videreføres. Eiernes respektive roller, kompetanseressurser, programtilbud og nettverk utnyttes i et godt koordinert tilbud til klyngene. De tre eierne ønsker å videreutvikle det nye programmet som et nasjonalt program. Dette innebærer at alle nye klyngeprosjekter, på alle programnivåene, skal vurderes og kvalifiseres etter nasjonale kriterier og prosedyrer, og at dagens nasjonale kompetansemiljø hos de tre virkemiddelaktørene videreutvikles. Dette sikrer en høy kvalitet på de klyngeinitiativene som programmet støtter, og en status for de klyngene som blir kvalifisert i programmets konkurranser. Den nasjonale satsingen må spille nært sammen med regionale aktører i identifiseringen, utviklingen og oppfølgingen av regionale klyngeinitiativ. Dette omfatter eiernes egne regionale organisasjoner, fylkeskommunene og øvrige regionale innovasjonsaktører. Dette sikrer god kundedialog og høy relevans i programmets engasjement. 4.2 Programmets formål Klyngeprogrammets formål er å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet og den enkelte bedrifts innovasjonsevne og konkurransekraft. Dette formålet vil måtte uttrykkes i mer presise målformuleringer for programmets engasjement overfor de ulike målgruppene. Her trekker vi opp hovedmål for hvert nivå/målgruppe, ref. nærmere omtale av målgruppene i kap. 3.2. I neste fase av utviklingsprosessen vil målene bli ytterligere detaljert. For Arena- og NCE-nivåene baserer vi oss på de reviderte hovedmålene fra programmenes strategiske revisjoner i 2011/2012. Pre-Arena: Målgruppe: Løst organiserte eller ikke-organiserte grupperinger av bedrifter og kunnskapsaktører som har en felles ide om et mulig organisert samarbeid. Hovedmål: Programmet skal på dette nivået bidra til en raskere og mer målrettet utvikling av nye klyngeinitiativ fram til et velutviklet prosjektforslag. Arena: Målgruppe: Nyetablerte klyngeinitiativ med en organisasjon, strategisk plattform og ressursgrunnlag, og med et godt potensial for samarbeidsbasert utvikling. Hovedmål: Programmet skal på dette nivået forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. 14 NCE: Målgruppe: Klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere med erfaringer og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter, veletablert nasjonal posisjon og videre vekstpotensial. Hovedmål: Programmet skal på dette nivået utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser som øker verdiskapingen i klyngebedriftene. “GCE”: Målgruppe: Klynger med en velfungerende klyngeorganisasjon, en kritisk masse med partnere med høy interaksjon på et bredt strategisk aksjonsområde, forankret i et velfungerende innovasjonssystem, samt ha en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder. Hovedmål: Programmet skal øke bedriftenes verdiskaping og forsterke klyngens og klyngebedriftenes attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder. Dette skal skje gjennom strategiske samarbeidsprosjekter mellom klyngens partnere og med eksterne partnere. De klyngeutviklingsprosjektene som programmet engasjerer seg i, skal relatere sine mål og strategier til programmets mål. De enkelte klyngeutviklingsprosjektene må imidlertid utforme egne, mer presise mål som gjenspeiler sine mer spesifikke ambisjoner og strategiske tilnærminger. 4.3 Programmets tilbud Klyngeprogrammet skal tilby en kombinasjon av finansielle og faglige tjenester til deltakerne. Mange av de tjenestene som har blitt utviklet og tilbudt i de nåværende programmene vil bli videreført, men det er behov for å gjøre tilpasninger og endringer for å effektivisere og målrette tjenestene. En oversikt over tilbudet er gjengitt i figur 2 under. Finansielle tjenester Prinsipper for programmets finansieringstilbud Programmet skal tilby delfinansiering av nærmere definerte aktiviteter i regi av klyngeorganisasjonen. Finansieringen skal følge de prinsipper som til enhver tid gjelder for: a. De virkemiddelordningene som programmet henter sine finansielle rammer fra. Dette vil omfatte bestemmelser om geografisk virkeområde for bruken av de aktuelle ordningene. I tillegg kan det komme spesifikke føringer i de årlige oppdragsbrevene. b. EØS-bestemmelsene for statsstøtte Regelverket gir spesifikke bestemmelser for støtte til “innovasjonsklynger”. Disse gir rom for fysiske investeringer og driftsstøtte til nærmere omtalte aktiviteter. Viktige avgrensninger i bruken av driftsstøtten er: Maksimal varighet på 5 år, med mulighet for støtte i inntil 10 under nærmere angitte betingelser. Dagens NCE-program har blitt notifisert med anledning til støtte i tre kontraktsperioder innenfor en varighet på inntil 10 år Akkumulert støtte på over 5 mill Euro må godkjennes særskilt Programmet vil i tillegg kunne støtte klyngeaktiviteter med grunnlag i andre formål omtalt i regelverket. Dette omfatter særlig: Støtte til FoU Støtte til rådgivnings- og innovasjonsstøttetjenester SMB-støtte 15 Programmet skal i tillegg operere ut fra prinsipper som programmets eiere mener er viktige for å sikre en målrettet og effektiv virkemiddelbruk: c. Støtten skal ikke finansiere prosjekter som omfattes av etablerte finansieringsordninger Dette innebærer at programmet ikke kan finansiere prosjekter som i prinsippet kan finansieres gjennom omkringliggende programtilbud. Dette gjelder såfremt disse tilbudene er åpne for søknader fra klyngemiljøet, og at prosjektene ligger innenfor tilbudenes formålsbestemmelser. Begrunnelser for prinsippet er å unngå risikoen for at klyngeprogrammet finansierer prosjekter med en lavere kvalitet enn øvrige prosjekter som konkurrerer innenfor de etablerte programtilbudene. d. Støtten skal rettes inn mot strategiske klyngeutviklingsaktiviteter Dette innebærer at den finansielle støtten skal kanaliseres til aktiviteter som vurderes som strategiske viktige for å realisere klyngesamarbeidets formål. Aktivitetene skal være forankret i klyngens strategiske plan, være basert på samarbeid mellom flere partnere/deltakere og ha åpne, tilgjengelige resultater. Aktiviteter som har nytteverdi for bare en virksomhet kan ikke finansieres. e. Medfinansiering Programmets finansiering skal utløse finansiering fra klyngenes deltakere i henhold til bestemmelser om finansieringsandeler for de respektive støtteformålene. Denne egenfinansieringen kan bestå av både kontantinnbetalinger fra deltakerne og egeninnsats i form av timeforbruk til spesifikke klyngeaktiviteter. Andelen kontantinnbetalinger skal gradvis øke utover i prosjektperioden, som et uttrykk for deltakernes konkrete vurderinger av nytteverdien og forpliktelsen ved samarbeidet. Finansieringsrammer Programmet kan finansiere godkjente klyngeaktiviteter med årlige tilskudd. Størrelsen på de årlige tilskuddene bestemmes av klyngeprosjektets format og aktivitetsnivå. Det vil også være differensiert for de tre nivåene i programmet; Arena: 1,5-3 mill pr år NCE: 4-6 mill pr år GCE: 8-10 mill pr år For “GCE” er dette en tentativ ramme som begrunnes ut fra er at den forhøyede ambisjonen også må reflekteres i et høyere finansielt volum. 16 Figur 2 - Programmets tilbud Faglige tjenester Programmet vil videreføre og videreutvikle dagens faglige tjenester. Dette omfatter tjenester som har som formål å utvikle en velfungerende klyngeorganisasjon med et godt lederskap, med et godt nettverk mot relevante kontakter og partnere, og med en synlig profil. Programmets faglige tjenester skal baseres på et systematisk kunnskapsgrunnlag. Dette er bygget opp av programmets egne erfaringer og relevante erfaringer fra relaterte aktiviteter; teoretiske perspektiver, policyperspektiver, etc. Programmet skal oppgradere dagens kunnskapsgrunnlag og gjøre det lettere tilgjengelig for programmets målgrupper og andre interessenter. De faglige tjenestene omfatter: a. Kompetansetjenester Dette er tjenester som har som formål å oppgradere klyngeorganisasjonenes innsikter og ferdigheter til å utvikle, lede og gjennomføre klyngens aktiviteter. Tjenestene kanaliseres til klyngene i form av: Presentasjoner og erfaringsdeling på programsamlinger og fagseminarer Styreseminar om organisering og ledelse av klyngeprosjekter Veiledere og temahefter Tilbud om deltakelse på eksterne kurs og konferanser b. Rådgivningstjenester Dette er tjenester som har som formål å utvikle klyngesamarbeidets strategiske innretning. Det omfatter: 17 Klyngefaglig rådgivning gjennom programmets tilbud om bistand fra ekstern rådgiver. Programledelsens strategiske dialoger c. Nettverkstjenester Nettverkstjenestene skal bidra til å utvikle og forsterke klyngenes kontakter og samarbeid med eksterne aktører som kan bidra til å utvikle klyngene. Tjenestene kanaliseres gjennom: Programeiernes løpende dialoger med klyngene Programeiernes særskilte tilbud til nettverksbygging Programmets organiserte møteplasser og studieturer Programmets utnyttelse av internasjonale programmer og fora for klyngesamarbeid d. Profileringstjenester Disse skal bidra til å profilere klyngene som viktige miljøer for innovasjon og verdiskaping. De kanaliseres til klyngene i form av: Felles merkevarestrategi og kommunikasjonsaktiviteter Særskilte omdømmeprosjekter Alle disse faglige tjenestene vil være relevante for alle målgruppene, men må skreddersys deltakerne og enkeltklyngene på hvert nivå. 4.4 Oppbygging av programmet Det helhetlige klyngeprogrammet vil bestå av moduler med innretning etter behovene til klyngene på de ulike nivåene. Modulstrukturen vil gi klyngene en viss fleksibilitet til å tilpasse den offentlige støtten etter deres behov. Dette er et tentativt forslag. Modulene vil videreutvikles i det kommende utviklingsarbeidet. Der vil innholdselementene bli nærmere spesifisert, for å tydeliggjøre formål og innretning og for å sikre at modulene ikke overlapper etablerte, omkringliggende ordninger. Der vil det gjøres en mer spesifikk vurdering av hvilke moduler som tilbys de ulike nivåene. Modulene: A. Klyngeutvikling Tilbys: Arena og NCE. Klynger som støttes gjennom GCE forventes å finansiere denne funksjonen med egne ressurser. Formål: Støtte fasilitatorrollen, løpende drift av klyngen og ulike aktiviteter som legger til rette for prosjekter og utvikling av klyngen. Strategiske instrumenter: a) Prosessledelse: Dette omfatter engasjement av personer for å lede prosessene, gjennomføre avtalte aktiviteter, initiere, beskrive og fasilitere nye aktiviteter og felles utviklingsprosjekter samt dokumentere og rapportere aktiviteter og resultater. I dette inngår også nødvendige administrative rutiner og oppgaver i prosjektet. b) Nettverksbygging og møteplasser: Aktiviteter med sikte på å forsterke bedrifters og kunnskapsmiljøers dialog og samarbeid, både innenfor klyngen og i forhold til eksterne aktører. c) Analyse- og strategiprosesser: Prosesser med sikte på å utvikle innsikt i og konkrete fundamenter for arbeidet i klyngeprosjektet. 18 d) Kommunikasjon: Tiltak for å markedsføre klyngen i forhold til nye medlemmer, kunder, kunnskapsmiljøer og investorer. e) Læringsaktiviteter: Utvikling av ulike typer kompetansehevende tiltak i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre kunnskapsaktører. f) Tidligfase ide- og prosjektutvikling: Utvikling av ideer, prospekter og forstudier fram til det punkt hvor ideen enten tas videre med særskilt prosjektfinansiering fra andre støttekilder eller håndteres på kommersielle vilkår av klyngedeltakerne. B. Kunnskapssamarbeid og global posisjonering Tilbys: Obligatorisk modul for “GCE”. Modulen er tilgjengelig for NCE og for Arena i fase2. Formål: Modulens formål for “Arena” og “NCE” er å opprette og initiere koblinger og samarbeid mellom klyngen og de beste FoU- innovasjon, og utdanningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt, for å sikre klyngens medlemmer tilgang på verdensledende teknologi og FoU. For “GCE-nivået” er formålet å forsterke det allerede etablerte samarbeidet og videreutvikle dette. Modulenes strategiske instrumenter: a) b) c) d) C. Samarbeid med FoU-, innovasjons- og utdanningsmiljøer: Etablering av strategiske allianser for langsiktig samarbeid (eksempelvis rammeavtaler) med nasjonalt og globalt ledende FoU-, innovasjon- og utdanningsmiljøer; transnasjonale samarbeidsprosjekter mellom klyngens medlemmer og forskning og utdanningsmiljøer; internasjonale mobilitetsordninger (f.eks. næringsPHD, professor II), m.m. Analyse og strategistøtte: Analyser for å identifisere de beste FoU, innovasjon og utdanningsmiljøene, verdikjedeanalyser, foresightprosesser, m.m. FoUI – node i klyngen: Videreutvikle et dynamisk forskningsmiljø innenfor klyngen, som dels initierer, dels deltar i samarbeidsprosjekter. FoUI-noden fungerer som kobler og peker til relevante forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Skreddersydd kompetanse: I samarbeid med utdanningsinstitusjoner tilrettelegge for skreddersydd kompetanse til klyngebedriftene gjennom programmer og innretning på bachelor-, master- og PhD-nivå, samt programmer for etter - og videreutdanning i klyngen. Innovasjonssamarbeid Tilbys: Obligatorisk modul for “GCE”. Modulen er tilgjengelig for NCE og Arena i fase2. Formål: Initiere og mobilisere tidligfase samarbeidsprosjekter, samt andre investeringer, samarbeids- og kompetansetiltak i klyngen. Midlene i modulen skal ikke duplisere andre eksisterende virkemidler. Modulens strategiske instrumenter: a) b) c) Innovasjonsprosesser: Forprosjektmidler som mobiliserer, og utløser nye samarbeidsbaserte forsknings – og innovasjonsprosjekter; konseptualiseringsprosesser der klyngens bedrifter samarbeider om utvikling av nye produkter og løsninger eller nye funksjonsområder med utgangspunkt i eksisterende teknologi og kompetanse, m.m. Infrastruktur: Konseptualisering, planlegging og delfinansiering av test-, demo- og treningsfasiliteter som understøtter kjernevirksomheten i klyngen. Synliggjøring av felles teknologibase19 D. Klynge-til-klyngesamarbeid: Tilbys: Modulen kan tilbys “GCE”, NCE og Arena i fase 2. Formål: Fremme aktiviteter og koblinger mellom nasjonale klynger og/eller mellom nasjonale og internasjonale klynger. Koblingene kan skje mellom klynger innenfor samme verdikjede/tematiske område eller klynger med komplementær kompetanse. Modulens strategiske instrumenter: a) b) c) Formalisert klynge-til-klyngesamarbeid: Utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom innovasjonsmiljøer (f.eks. klynger) og norsk/utenlandske kunnskapsmiljøer eller andre klynger. Ambisjon er strategiske allianser som bidrar til økt samarbeid med globalt ledende miljøer. Matchmaking mellom bedrifter: Organisering av møteplasser og matchmaking mellom bedrifter fra ulike klynger nasjonalt og internasjonalt. Forprosjektstøtte for klynge-til-klyngeprosjekter. 4.5 Programmets seleksjon av klyngeprosjekter Programmets engasjement i klyngeutviklingsprosjekter skal være basert på: Åpne utlysninger med konkurranse om å bli akseptert som samarbeidspartner. Klare seleksjonskriterier. Uavhengige og profesjonelle prosjektevalueringer. Dette er prinsipper som har blitt etablert i dagens programmer og som fungerer godt. De vil bli ytterligere videreutviklet i det nye programmet. Årlig programutlysning Programmet skal gjennomføre en samlet årlig utlysning for nivåene Arena, NCE og “GCE”. PreARENA vil ikke omfattes av utlysningen. Den årlige utlysningen kan omfatte alle tre nivåene, men det vil ikke nødvendigvis åpnes for søknader til alle nivåene ved hver utlysning. Dette blir en endring fra dagens praksis, der programmene har hatt separate utlysninger. Den årlige utlysningen skal angi kriteriene for seleksjon på de enkelte nivåene, formelle krav, seleksjonsprosedyre og hvilken finansiell ramme som er disponibel for nye prosjekter. Det skal også angis tentative rammer for antall nye klyngeutviklingsprosjekter det kan være rom for innenfor det enkelte nivået. Det må imidlertid være fleksibilitet i bruken av den finansielle rammen mellom nivåene. Dette betyr at det bærende prinsippet skal være at kvaliteten på de nye prosjektene på hvert nivå skal være lik. (Kvalitet i denne betydningen vil være relatert til de spesifikke kravene på hvert nivå.) Dersom det er relativt sett flere gode søknader på et nivå, vil det også kunne godkjennes relativt flere nye prosjekter innenfor dette nivået enn det som ble angitt i den tentative rammen. Programmet gjennomfører sin utlysning i november, med tentativ søknadsfrist 1. mars. Programledelsen vil opprette en prosedyre hvor interessenter kan sende inn i en tosiders skisse for å få en første betraktning på om de er innenfor programmets og programnivåenes formål og kriterier. Etter 20 erfaringer fra f eks BIA-programmet vurderer vi dette som et ressursbesparende tiltak for både interessentene og programledelsen. Kravene til søker Disse vil bli angitt i utlysningen. Søkere til alle nivåene må fylle kravene til organisering. Klyngeprosjektet gjennomføres av en klyngeorganisasjon med: En juridisk enhet som forankringspunkt Et definert partnerskap mellom aktørene i klyngen Et styre som representerer partnerskapet En operativ ledelse Det vil ikke være krav om at søkere til NCE og “GCE” har deltatt i programmet på nivået under. Seleksjonskriterier Det vil være tre ulike sett med kriterier for de tre nivåene. Kriteriene vil imidlertid ha en felles oppbygging rundt følgende hoveddimensjoner (forenklet): A. Klyngens strukturelle utgangspunkt Aktørsammensetning og kritisk masse Etablert posisjon i marked og kunnskapsfront B. Klyngens relasjonelle utgangspunkt Status i aktørenes samarbeid Komplementaritet og felles interesser C. Klyngeutviklingsprosjektets kvalitet Kvaliteten på klyngeledelsen Kvaliteten på prosjektet (ressursfundament, forankring, strategi, etc.) D. Klyngeutviklingsprosjektets resultat- og effektpotensial Resultatmål Effektpotensial E. Programmets utløsende rolle Noen viktige kriterier (stikkordsmessig) for hvert nivå Kriterium A. Struktur Nivå 1 Kritisk masse Triple Helix Vekstpotensial Nivå 2 Betydelig bredde Betydelig størrelse Nasjonalt tyngdepunkt B. Relasjoner Umodent samarbeid Modent samarbeid C. Prosjektkvalitet Godt og organisert og ledet prosjekt Veletablert klyngeorganisasjon med god ledelse og dokumentert evne til å gjennomføre strategiske Nivå 3 Bredt aktørsett Høy verdiskaping Globalt posisjonerte bedrifter Høy tillit mellom aktørene Strategiske fellestiltak Allianser med ledende FoU-miljøer Klyngeorganisasjon med høy kvalitet på lederskap, tjenestetilbud og strategisk utvikling 21 D. Resultat- og effektpotensial E. Addisjonalitet Økt samarbeid internt og eksternt Økt innovasjonsevne og internasjonal orientering Utløst og forsterket samarbeidsprosesser fellestiltak Økt forsknings- og innovasjonsaktivitet med konkrete resultater for bedriftene. Forsterket strategiske samarbeidsprosesser Økt attraktivitet og forsterket global posisjon Utløst og forsterket strategiske globale koplinger Seleksjonsprosedyre Prosedyren for seleksjon og godkjenning av nye klyngeutviklingsprosjekter har følgende elementer: 1 2 3 4 5 6 Aktivitet Utføres av Vurdering av skisser Vurdering med sikte på formell aksept av søknaden Vurdering av prosjektenes kvalitet Innstilling om rangering Beslutning om godkjenning Forhandlinger om kontraktsbetingelser Formell beslutning om finansiering/kontrakt Programledelsen Programledelsen Eksterne ekspertpanel (se omtale under) Programledelsen Eierstyret Programledelsen Fullmaktshaver i Innovasjon Norge Ekspertpanel Vurderingene av prosjektenes kvalitet, dvs hvor godt de møter de opptrukne kriteriene, gjennomføres av eksternt sammensatte ekspertpanel. Det etableres to sett med paneler: Nasjonalt ekspertpanel: Dette skal bestå av en kombinasjon av generalister og sektor-/ fageksperter på de respektive områdene som omfattes av klyngeinitiativene. Disse ekspertpanelene vurderer alle søknadene. Søknader som vurderes å kunne være kvalifisert på “GCE-nivå”, drøftes videre sammen med: Internasjonalt ekspertpanel: Dette består av personer med høy kompetanse innenfor klyngeinitiativenes fagområder Fleksibilitet i valg av moduler Programmet åpner for at klyngene på “GCE”- og “NCE-nivå”, samt “Arena-fase2» kan ha en fleksibel og strategisk tilnærming til valg av moduler. For hvert budsjettår velger klyngene midler ut i fra modulstrukturen, skissert i punkt 4.4, etter deres strategiske behov for det kommende budsjettåret. Det vil utvikles retningslinjer og minimumskrav til at klyngene gjennomfører enkelte aktiviteter. 4.6 Programtilbudets varighet Det nye programmet legger til grunn at utviklingsprosesser i klynger bør ha et langsiktig perspektiv, og at det er ønskelig med langsiktighet også i programmets støtte. EØS-reglenes bestemmelser for statsstøtte til klynger, ref. kap 4.2 foran, angir en maksimal tidshorisont for driftsstøtte, og representerer en ytre ramme for programmets engasjement. Arena: Programmet vil tilby kontrakter til Arena-prosjekter med en varighet på tre år (fase 1). Det gis i tillegg en mulighet til å søke om en to-årig forlengelse av utviklingsprosjektet (fase 2). Dette innebærer 22 en videreføring av den ordningen som ble besluttet i 2012, med grunnlag i evalueringen og den påfølgende strategirevisjonen. NCE: Programmet vil tilby kontrakter til NCE-prosjekter med en varighet på fem år. Dersom klyngeutviklingsprosjektet er rekruttert direkte inn i NCE, vil det søkes om en 2. kontraktsperiode også med varighet på fem år. Dersom klyngeutviklingsprosjektet først har blitt støttet gjennom Arena, vil årene i Arena trekkes fra slik at prosjektet i sum støttes i inntil 10 år, dette med bakgrunn i statsstøtteregelverkets bestemmelser. “GCE”: Det vil ikke bli tilbudt finansiell støtte til klyngeutvikling, og bestemmelsene om maksimal tidshorisont for driftsstøtte gir dermed ikke noen formell begrensning på programmets tidshorisont. Programmet vil tilby kontrakter til “GCE”-prosjekter med en varighet på inntil 10 år. Det vil imidlertid være klare krav til resultatoppnåelse underveis i prosjektet. Prosjektene vil bli evaluert underveis, tentativt 2. hvert år, og programmet kan terminere kontrakten dersom ikke avtalte mål realiseres. Et klyngeutviklingsprosjekt med Arena- eller NCE-kontrakt kan underveis i sin avtalte kontraktsperiode søke om deltakelse på neste programnivå. Godkjenning på et nytt nivå innebærer at gjeldende kontrakt termineres og erstattes av ny kontrakt. 4.7 Programmets tilbud etter avsluttet kontrakt Klyngeprogrammets støtte må ha som en generell ambisjon å bidra til at det etableres klyngeorganisasjonen og klyngeutviklingsaktiviteter som kan videreføres etter at programmets støtte opphører. Klyngeorganisasjonen eller samarbeidsgrupperinger innenfor klyngen vil selvsagt kunne søke om prosjektstøtte fra relevante forsknings- og innovasjonsprogrammer, på samme måte som i den perioden det gis støtte fra klyngeprogrammet. Programrådet for NCE og Arena har tidligere foretatt en prinsipiell beslutning om at NCE-støttede klynger kan få opprettholdt sin status som “Norwegian Centres of Expertise” etter at programmets støtte opphører. Forutsetningen for dette er at klyngen møter et sett med krav og kriterier, fastsatt av programmet og verifisert gjennom ekstern evaluering. I det videre utviklingsarbeidet vil det bli foretatt en nærmere vurdering av grunnlaget for en slik ordning. Klyngeprogrammet vil mer direkte kunne støtte klynger som har avsluttet sin kontraktsperiode innenfor programmet, eller som ikke har hatt slik kontrakt, gjennom to tilbud: Deltakelse i utvalgte lærings- og utviklingsaktiviteter i programmets regi, f.eks. fagseminarer og konferanser. Mulighet for å delta som partner innenfor klynge-til-klynge modulen. 4.8 Ressursrammer Programmet tildeles en årlig budsjettramme fra Innovasjon Norge, basert på finansiering fra to departementer: Kommunal- og regionaldepartementet Nærings- og handelsdepartementet Denne rammen finansierer programmets engasjement i klynger på alle tre nivåene, samt felles læringsog utviklingsaktiviteter. Fordelingen mellom de tre nivåene skal gjenspeile tilgangen på kvalifiserte 23 klyngeinitiativ til de tre nivåene. Fordelingen er imidlertid fleksibel, og vil variere noe fra år til år på grunnlag av kvaliteten på innkomne søknader. Aktiviteter Nivå 1 - Arena Nivå 2 - NCE Nivå 3 . “GCE” Felles prosjekter, lærings- og utviklingsaktiviteter Sum kunderettede aktiviteter Gjennomføringskostnader (timer og reiser) Sum totalt Antall prosjekter Budsjettramme (Medium antall prosjekter og støttenivå) 15-20 8-10 4-5 40 40 40 10 130 20 150 27-35 Den angitte budsjettrammen for kunderettede aktiviteter på 130 mill kr representerer en økning på i underkant av 30 mill kr i forhold til tilsvarende ramme for 2012. I tillegg vil det være behov for en høyere ramme for gjennomføringskostnader for de tre operatørene; Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. (Disse er i 2012 budsjettert med 16,1 mill kr. Beløpet omfatter alle timekostnader og reisekostnader for programledelse (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet), regionale kundeansvarlige (IN) og Forskningsrådets regionale representanter.) Erfaringene fra Arena og NCE viser at flere konkrete utdanningstilbud rettet mot næringslivets og klyngebedriftenes behov har blitt realisert i samarbeid mellom klyngene og de regionale utdanningsmiljøene. Det nye programmet har ambisjoner om ytterligere å forsterke kunnskapskoblingene mellom klyngebedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner og FoU-miljøer. I denne forbindelsen er det ønskelig med en mer systematisk dialog med Kunnskapsdepartementet (KD) om innretning og ressursallokering til dette arbeidet. 4.9 Programmets samspill med andre programmer og tjenester Programmet har en ambisjon om å etablere et sterkere samspill med omkringliggende relaterte programmer og tjenester, ref. kap 3.6 foran. Denne ambisjonen skal realiseres gjennom følgende tiltak i programmets regi: Dialog med klyngene om innretningen av eksterne tilbud Nåværende programmer har gode erfaringer med aktive dialoger med klyngelederne om hvordan de omkringliggende virkemidlene er innrettet og hvordan de i praksis fungerer i forhold til å realisere prosjektforslag som spinner ut av klyngesamarbeidet. Gjennom prosjektet forsknings- og innovasjonsløftet (2011-2012) er det gjennom disse dialogene avdekket konkrete barrierer på dette området, noe som har gitt grunnlag for arbeid med å tilpasse etablerte virkemidler bedre til klyngenes spesifikke behov og innretning. Programeierne vil fortsette denne dialogen med klyngelederne for å forbedre omkringliggende virkemidlers relevans og tilgjengelighet. Organisert samarbeid mellom klyngeprogrammet og komplementære programmer Klyngeprogrammet bør etablere et mer systematisk samarbeid med programmer som er komplementære, det vil si tilbyr tjenester som mer direkte kan støtte utviklingsprosessene i klyngene, 24 men gjennom en annen tilnærming enn klyngeprogrammet. Dette vil særlig gjelde: Forskningsrådets VRI-program og SFI/FME Innovasjon Norges nettverkstjenester SIVAs inkubatorprogram I forhold til disse (og andre som identifiseres som komplementære og relevante) vil klyngeprogrammet etablere systematisk dialog med sikte på å: vurdere, og eventuelt justere, programmenes strategiske innretning i forhold til hverandre bidra til at klyngemiljøer kan realisere synergier mellom programmene Aktiv kommunikasjon med klyngene om relevante tilbud Klynger som aktivt orienterer seg inn mot relevante eksterne tilbud, f.eks. BIA, IFU, Regionale forskningsfond, har gjennomgående også et høyere antall prosjekter som er blitt realisert gjennom disse tilbudene. Vår vurdering er at det er mulig å realisere et større antall FoUoI-prosjekter enn i dag gjennom å motivere og informere klyngene om mulighetene i disse tilbudene, og aktivt følge opp prosjektforslag som initieres i klyngene. Klyngeprogrammet vil spille aktivt på de enhetene og personene i virkemiddelinstitusjonene som har løpende dialog med klyngene og som kjenner eller mer direkte representerer de aktuelle virkemidlene. Dette gjelder Innovasjon Norges kundeansvarlige, sektoransvarlige, Forskningsrådets regionale representanter, programeiere, mfl. 25 5. Videre utvikling av programmet 5.1 Plan for videre utvikling og implementering Utvikling av programmets nye elementer Forslaget til nytt klyngeprogram er basert på mange kjente og godt utprøvde elementer som programeierne kan bygge videre på. Det gjelder viktige støttetjenester, prosedyrer for prosjektseleksjon, evaluering og rapportering, m.m. Det er imidlertid også noen nye elementer som må konkretiseres og foredles før de er klare til implementering. Dette gjelder spesielt de nye modulene som er foreslått: Kunnskapssamarbeid og global posisjonering Innovasjonsmodulen Klynge-til-klyngesamarbeid Den videre utviklingen av modulene skal gjøres i nær dialog med målgruppen for programmet. Videre konkretisering av programmets innhold og prosedyrer Det nye programmet har også elementer som må konkretiseres og detaljeres. Dette gjelder særlig: Seleksjonskriteriene Kontraktsmessige forhold: finansieringsprinsipper, forpliktelser Utviklingen av disse elementene kan gjennomføres av programledelsen med nødvendig faglig støtte fra respektive fagpersoner. Arbeidet nedfelles i en programhåndbok som inneholder alle sentrale prinsipper og prosedyrene for gjennomføring av programmets aktiviteter. Foreliggende håndbøker og prosedyrebeskrivelser fra Arena og NCE, og erfaringene med disse, gir et godt grunnlag for dette arbeidet. Ny programhåndbok vil kunne foreligge 1. oktober 2013. Programnavn og merkevarestrategi Det gjennomføres en prosess for å utvikle navn på programmet og programmets nivåer og en merkevarestrategi . Implementering Det innholdsmessige rammeverket som omtalt over, vil være klart i løpet av 3. kvartal 2013. Programmet kan dermed være klart for implementering i 2014, i full skala eller i avgrenset form. Omfanget vil være bestemt av de finansielle rammene og den nærmere avklaringen av finansieringsprinsippene, som omtales under. 5.2 Avklaring av budsjettrammer Det nye klyngeprogrammet innebærer et utvidet tilbud, i form av et mer målrettet tilbud til en ny målgruppe og nye moduler. Programmet tar ikke sikte på å engasjere seg i flere klyngeinitiativ enn dagens programmer, men ha en relativ økning i engasjementet i sterke klyngemiljøer. I sum vil dette bety et behov for en høyere årlig budsjettramme, ref. kap. 4.8 foran. Programeierne vil presentere et forslag til en økt satsing i statsbudsjettet for 2014. De tildelte budsjettrammene vil være bestemmende for om programforslaget kan realiseres i full skala eller 26 begrenset skala. Implementering av nytt tilbud til world class clusters vil avhenge av en reell økning i budsjettrammene. 5.3 Godkjenning i henhold til statsstøtteregelverket En utvidelse som foreslått vil kreve en ny notifisering /tilleggsnotifisering av programmet. I denne notifiseringsprosessen må det også avklares hvordan de nye modulene kan forankres i EØS-regelverket. Vår tentative vurdering er at disse kan godkjennes i henhold til bestemmelser som inngår i gruppeunntaksordningen, men dette må nærmere vurderes og besluttes. Dersom denne gjennomgangen og notifiseringen konkluderer med at deler av programmets tilbud ikke kan iverksettes som forutsatt, må programmet forholde seg til dette og justere sine tilbud. 27 Vedlegg 1. Oversikt over gjennomførte møter Dato og sted 08.06, Oslo 24.08, Bergen 29.08, Oslo 30.08 05.09, Oslo 11.09, Gardermoen 17.09, Bodø 21.09, Oslo 27.09, Oslo 27.09, Oslo 01.10, Oslo 02.10, Oslo Aktører NCE Maritime, NCE Raufoss, NCE NODE, NCE Systems Engineering NCE Subsea, NCE Tourism, Arena NOW, Mediarena, Uptime Centre of Competence, VRI, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Hordaland SFI og FME Sendt ut høringsdokument til alle NCE og Arena-klynger Diskusjonspunkt under klyngenes fagdag på vertskapsattraktivitet NCE Maritime, NCE Raufoss, NCE NODE, NCE Systems Engineering NCE Aquaculture, Forskningsrådets regionale representanter i Nordland og Trøndelag, Innovasjon Norge Nordland Menon og Econ Pöyry VRI-sekretariatet LO NHO Kunnskapsdepartementet 28 Litteraturliste Christensen, Thomas, et al. (2012), Let’s make a Perfect Cluster Programme: Smart recommendations for policy makers, NGP Excellence initiative – Rapport vil bli publisert og presentert på Europe Innova konferanse 24. oktober Econ Pöyry (2011), Evaluering av NCE-programmet, Econ-rapport 2011-036 Menon (2011), Arena-programmet – stimulerer klyngebasert næringsutvikling, Menon-publikasjon 26/2011 Reve, Torger and Sasson, Amir: Et Kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget 2012 (ISBN 9788215018553) St.meld 22 om Innovasjon Norge og SIVA, NHD, 27.april 2012, Verktøy for Vekst 29
© Copyright 2024