Sal og scene – danseproduksjon DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN Av Cecilie Haugseth og Arild Johnsen, KKS Foto: Øystein Gjønnes 1 Sal og scene – danseproduksjon TITTEL Danseproduksjon i valgfaget Sal og scene, Opplegget er knyttet til kompetansemålene 8-10.trinn. for faget men kan også brukes på tvers av fag, for eksempel i musikk og kroppsøving. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget er laget for PROSESSBESKRIVELSE valgfaget Sal og scene på ungdomstrinnet. Tidsperspektivet for undervisningsopplegget Opplegget tar utgangspunkt i å lage en er satt til 4 skoletimer i valgfaget sal og scene. dansesekvens som kan brukes til Timetallet er lagt på 2 x 2 timers bolker. Men sceneproduksjon, større og mindre kan uten problemer legges over en lengre og arrangementer, men den kan også fungere valgfri periode. som undervisning i enkelttimer med dans som Det anbefales da å bruke noe tid på hver utgangspunkt. enkelt koreografi som utvikles av elevene slik Denne ressursen er utviklet i samarbeid med at bevegelsene automatiseres og «kroppslig danseren Cecilie Haugseth som er utdannet gjøres» for elevene på best mulig måte. dansepedagog fra Høgskolen i Bodø. Til daglig Elevene må kunne stoffet godt, både underviser Cecilie i hip hop, jazzdans og ballett individuelt og samlet før de fremfører det. ved Pias Ballettstudio og driver i tillegg den egne satsingen «KaBOOM!, en danseeksplosjon» som tar utgangspunkt i egne pedagogiske opplegg i dans for skole og Prosessen består av en introduksjonsdel der elevene presenterer seg for hverandre gjennom bevegelse og blir trygge i omgivelsene rundt seg. barnehage. Med ulike verktøy for utvikling vil elevene få MÅLSETTING Målet med dette undervisningsopplegget er å gi lærere og elever som arbeider med valgfaget Sal og scene egne prosessverktøy for å kunne utvikle egne danser og koreografi som kan brukes til forestillinger, innslag og produksjoner i sammenheng med faget. tid til å utvikle sine egne idéer sammen med andre i mindre grupper. Elevene får fritt spillerom til å utforske, prøve seg frem og finne løsninger på problemer som oppstår i skapelsesprosessen. Det legges opp til en utprøvingsfase med scenografiske virkemidler og til slutt en realiseringsfase der elevene har funnet sine roller i koreografien og øver seg frem til framføringen. 2 Sal og scene – danseproduksjon RAMMEFAKTORER Tidsramme: 4 timer Rom: Det anbefales å ta i bruk større flater PLAN FOR GJENNOMFØRING 1. time: Bli kjent med dans som klasserom uten pulter, gymsal eller andre Helt i starten gir læreren elevene en større rom med god plass rundt en. beskrivelse av hvordan man tenker seg Utstyr: Man trenger et musikkanlegg av god kvalitet som gir god og tilstrekkelig lyd i rommet man skal øve i. arbeidsprosessen videre i dette prosjektet. Hva skal gjøres gjennom de neste timene, og hvorfor. Det er alltid en god ide å starte med bli kjent Gruppe: Klasse eller sammensetninger. Klær: Elevene må ha bevegelige og komfortable klær til å danse i. øvelser i gruppen/gruppene, særlig om dans er en del av blandede klasser i valgfaget. Eksempel på en god oppstartsøvelse: 1. La elevene skrive navnet sitt med TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL bevegelser. Skape: passer til sitt eget navn. Elevene skal utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner 2. Alle elevene skal finne en bevegelse som (Det kan gjerne være flere bevegelser som er satt sammen til en.) 3. Elevene samles i en sirkel der man viser sin Elevene skal samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger bevegelse for sitt eget navn etter tur. Man må gjøre bevegelsene/navnene til de før seg i sirkelen, før man gjør sin egen. Slik skaper mann raskt en bevegelsessekvens sammen. Formidle: Til slutt viser lærer ulike trinn/bevegelser som Elevene skal samarbeide både på og bak har blitt brukt i forrige sekvens og kan komme scenen for at resultatet skal bli best mulig med forslag om nye som kan brukes. Elevene skal utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse 3 Sal og scene – danseproduksjon Det kan for eksempel være: ● Enkle gå-trinn (gå fram, tilbake, sidelengs, på skrå/diagonal, enkle, doble, og kombinasjoner og variasjon av dette). ● Hopp (enkle, flere sammen, hoppe 360 grader rundt, med armer, med bein, høyt, lavt) ● Snu (på en fot, gå-skritt rundt, ½ gang,) ● ● Spark (spark fram, bak, til siden, med Hver enkelt gruppe får en egen oppgave. Gi hver gruppe 3 stikkord som de skal jobbe ut fra. Dette kan for eksempel være: hopp, rulle og spark. Elevene skal nå lage en sekvens som skal inneholde disse tre elementene. Om gruppen ønsker det kan det legges til andre bevegelser i sekvensen som “krydder”. Hvordan hver enkelt gruppe velger å utføre de ulike teknikkene; hoppene, rullene og sparkene er opp til hver enkelt gruppe. bøyd/strak fot) Med stikkordene som gruppene har fått har Rulle (på gulvet, framlengs/stupe de nå noe spesifikt å forholde seg til og dette kråke, baklengs) vil fungere som en fin inngangsport til videre I tillegg kan man bruke de valgte trinnene på utvikling i gruppen. Hvis man ønsker å variere nye måter. Stikkord her er nivå og kvalitet. og gjøre dansen/koreografien mer individuell, Skal bevegelsen være myke eller harde, sterke kan hver deltager i gruppa få to forskjellige eller svake og så videre. Deretter kan man stikkord hver, så arbeider de fram de andre sette bevegelsene sammen på forskjellige bevegelsene alene, for så å sette dette måter: sammen til en sekvens. ● Etter hverandre, baklengs, Når alle i gruppa har lært seg sin sekvens, kan kombinasjoner av dette. denne læres bort til de andre gruppene, eller ● Gi bevegelsene en følelse. settes sammen med de andre gruppenes ● Gi bevegelsene en farge eller lignende bevegelser, slik at man får en felles koreografi. for å forandre kvaliteten. 2. time: Stikkord og form Del klassen inn i mindre grupper. Alternativt kan lærer gi varierte oppgaver til hver enkelt av gruppene, slik at disse sammen vil lage en lengre sekvens. (4,6 stykker, eller grupper med par tal, da det 3 time: Sette musikk til dans. er enklest i tilfelle man skal dele seg opp i Her kan det av tidsmessige årsaker være lurt mindre grupper i koreografien, eller om om lærer allerede har funnet frem noe dansen legger opp til partnerarbeid. På denne musikk. Man bør gjerne ha klare to til tre låter, måten blir ingen elever stående alene) slik at elevene kun har disse å velge mellom. 4 Sal og scene – danseproduksjon Husk å plassere de som står bakerst i Er det noe spesielt tema det jobbes med, så må dette tas hensyn til. Men på generelt grunnlag kan det anbefales å bruke musikk med godt tempo og puls. Låter som: Don´t worry - Madcon Happy - Pharrell Williams Higher - Taio cruz og Kylie Minouge Turn up the life – Lido Lido Dette er sanger som har et godt driv, fine tekster og et godt budskap. Låtene finnes lett tilgjengelig på strømmetjenester som Spotify, Wimp eller man kan kjøpe dem på itunes. Tempoet og stemningen i musikken vil i stor mellomrommene, slik at alle synes. Gi alle bevegelsene telling/varighet. Det vanligste for dansere er å telle slag på 8. Enten ¼ deler eller 1/8 deler. Varier uttrykket i koreografien. Hvis noen elever går fram, kan noen gå bak, hvis elevene foran går til høyre kan de bakerste gå til venstre. Slike grep er med på å live opp uttrykket og gjør koreografien mer spennende og dynamisk. Til slutt gjenstår det å øve mange ganger med musikken slik at resultatet blir best mulig, og er klart til å presenteres for et publikum! Lykke til! grad påvirke dansen man har jobbet ut i forkant. Hør på tempoet i musikken! Hør og EVALUERING les om budskapet i låten. Er det andre Dette undervisningsopplegget baserer seg på virkemidler som kommer frem i musikken? Er en liten del av faget og da vil det meste av det noe man kan bruke aktivt i dansen? vurderingen foregå muntlig og underveis. En Stopper, temposkift og modulasjoner er gode kan med fordel også be elevene gjøre en virkemidler for å vise endringer i intern egenevaluering midtveis i prosessen i bevegelsesmønstre. Hva må man ta bort? gruppene. Da vil det være aktuelt å se på Hvor må man legge til ekstra bevegelser? hvordan gruppen har samarbeidet i prosessen Lærer lar elevene arbeide ut egne forslag og bistår der de trenger hjelp. med å utvikle den egne koreografien. Hva fungerte godt, hva fungerte ikke så bra? Hvordan løste elevene dette? 4 time: Øving og system Elevene skal gjøre seg egne erfaringer Det er tid for å sette bevegelsene i et system. gjennom prosessarbeid med å utvikle ideer Nå skal man bestemme hvem som står hvor sammen og utarbeide forslag som til slutt skal og hvordan man beveger seg i forhold til settes sammen til en helhetlig uttrykk. hverandre. Det er ofte enklest med linjer. Fokuset i dette opplegget vil derfor være på prosessen og ikke det ferdige produktet. 5 Sal og scene – danseproduksjon Etter presentasjonen av de ulike dansene gjør låter, som man kan bygge gruppen en evaluering i fellesskap (som dansen/bevegelsene sine på. beskrevet under prosess) og en egenevaluering av veien frem til sluttproduktet. Evnen til selvrefleksjon er i sin tur noe av det læreren skal vurdere eleven etter i slike opplegg. Hovedmålet med evalueringen er at gruppen og den enkelte skal være godt rustet Regning: Elevene må lage en egen form for dansen basert på antall bevegelser i hver sekvens. Man teller åttere og setter disse sammen i et system som utgjør en helhet. Pauser, stopp, doble tellinger og så videre. til neste del av prosjektet eller en videreføring. Skriving: Det er viktig at elevene har reflektert over og Å skrive/tegne ned eller notere dansens forløp lært noe om hvordan prosessene foregår og er ofte en god ide slik at man slipper å starte hvordan produksjon av dans som en større på nytt hver gang, eller må stole på at man helhet kan overføres til videre prosjekter. husker alt fra gang til gang. Elevene kan her lage en egen notering av hvordan forløpet GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER tenkes. Diagrammer, takter, slag og skrittelling er gode noteringsmuligheter. Muntlige ferdigheter: I dette opplegget må elevene samarbeide om å utvikle en felles dansekoreografi. Det vil si at man gjennom en prosess skal ende opp med et produkt som er skapt av alle sammen. Prosessen legger opp til at det kommuniseres i gruppene frem til at man har funnet en felles plattform for form, telling, bevegelser og diskutert hva som fungerer og eventuelt ikke Digitale: Inspirasjon til elevenes koreografi og bevegelser kan for eksempel hentes fra youtube.com eller andre digitale kanaler hvor tilgjengelig materiale finnes. Elevene bruker nettet til å innhente informasjon, hente ned låter og sanger til bruk i arbeidet med koreografi og bevegelser. fungerer. Lesing: LYKKE TIL! Elevene henter inspirasjon til dansene ved å hente informasjon fra blant annet musikktekster. Dette er for å hente inn inspirasjon og finne betydning og budskap i 6 Sal og scene – danseproduksjon Cecilie Haugseth [email protected] 7