1. No category

Avhengig av bier
Det norske
matbordet
Maten former oss
Mindre søppel,
mer mat
Oppdrag:
Matfo
rskni
ng!
Har du tenkt på at alle mennesker
på jorda i alle fall har én ting til
felles? Vi trenger mat!
TEKST: KATE A. FURØY/TRUDE HAUGE/
RÅV
AR
ER
MARIT MØLLHAUSEN
Mat angår alle, hver dag. Vi spiser mat,
vi handler mat, vi lager mat – og noen
har for lite mat.
Siden mat er så viktig for folk, er det viktig
å forske på mat. Det du holder i hånda, er
Nysgjerrigpers matspesial. Her får du noen
smakebiter fra forskning som handler om mat
på ulike måter, fra historie til kjemi. Kanskje blir
du inspirert til å forske selv? Husk at forskning
på mat handler om langt flere ting enn hva som
er sunt, eller hvordan det smaker!
NYHET
!!!!
Billig
billig
billig
Billig
billig
billig
MATBU
FO R B R U K E R
2
Oppdrag: Matforskning!
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Oppdrag i Årets Nysgjerrigper: Forsk på mat
Nå kan dere forske på mat og delta i en egen
klasse i konkurransen Årets Nysgjerrigper.
Årets Nysgjerrigper er en forskningskonkurranse
for elever på 1.–7. trinn. Her kan barn forske på
noe de selv lurer på, og sende resultatet inn til
oss. Alle som deltar får premier, diplomer og
brev fra juryen.
2016
1
2
3
Bli inspirert under Forskningsdagene i september.
Forskningsfestival over hele
landet, og temaet er mat!
For aller første gang i konkurransen blir
det gitt et eget forskningsoppdrag. I
tillegg kan dere delta med forskning
på hva som helst. Oppdraget
skal være forskjellig fra år
til år. Dette skoleåret har
oppdragsforskningen mat
som tema, for dette vil vi
vite mer om!
www.forskningsdagene.no
September
Varm opp med
Forskningskampanjen
– elever fra hele landet
hjelper ekte forskere.
JON
UKS
OD
PR
Vi kårer en vinner
både blant
oppdragsforskerne
og i åpen klasse.
www.forskningskampanjen.no
September–oktober
d
Nysgjerrigp
er 2
015
.
FO
TO
:
T
ER
ES
ve
Året s
AR
EF
D
6. k
STA
la s
se
s
au
s
l
ku
an t
ev
www.åretsnysgjerrigper.no
H
H
Hele året
Forsk selv og send
inn til Nysgjerrigperkonkurransen.
Frist 15. mars.
UTIKKER AS
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Oppdrag: Matforskning!
3
s
r
k
o
e
n
m
t
e
a
D
tb
På historiske museer kan vi se
hvordan folk i Norge har gått kledd, hvordan de bodde,
og hvilke redskaper de brukte langt tilbake i tid. Maten er det
ikke like enkelt å stille ut. Her får du litt norsk mathistorie.
TEKST: TERJE STENSTAD
FOTO: SHUTTERSTOCK/SCANPIX/PICTUREPOINT.NO
?
Kve
n ha
ndla
heim r og la
gar
e ho
mat
s de
g?
4
Typisk norsk
Seterdriften var viktig i Norge. I gamle dager var det ikke
vanlig å drikke fersk melk. I stedet ble det lagd ost og smør
som kunne lagres lenge. Etter at osten er ferdig, er det igjen
en tynn væske som kalles myse. Midt på 1800-tallet fant
bondekona Anne Haav på å koke mysa sammen med fløte
eller melk. Slik oppfant hun brunosten.
Det norske matbordet
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Fra barkebrød til ciabatta
bordet
De første nordmennene spiste den
maten de kunne dyrke, fiske, plukke
eller fange der de bodde. Skjell fra
havet var viktig mat i steinalderen.
Reinsdyrkjøtt også. Da klimaet ble
mildere etter istiden, kom reinen
ut til kysten for å beite. Det var for
10 000 år siden. Noen tusen år senere
ble nordmannen bonde. Ville kuer,
geiter og sauer ble temmet til husdyr
og slaktet.
I vikingtiden brukte folk flatbrødleiver som tallerken,
med kjøtt eller fisk oppå. Hvis det var dårlig med korn,
kunne melet bli blandet med bark. Nå spiser vi mest
brød som heves med gjær, stekes i ovn og skjæres i skiver.
De siste 40 årene har vi spist mer grovt brød, og det er
kommet nye hvetebrød som ciabatta og baguette.
Saltet og tørket
Folk hadde verken kjøleskap eller
fryseboks, så kjøtt av sau og svin
ble hengt til tørk som spekeskinker,
fenalår eller pinnekjøtt. Fisken ble
saltet eller tørket. Maten lagret folk i
kalde kjellere eller i stabbur.
Tørrfisk til Europa
Etter hvert ble fisken handelsvare.
I vikingtiden på 800-tallet var
handelsmannen Ottar en av de første
som solgte tørrfisk ute i Europa.
Mektig på fisk
Lofotfisket gjorde Nord-Norge
mektig på 1200-tallet. Da trengte
flere folk i Europa mat, og europeiske
handelsskip kom til Bergen for å kjøpe
norsk tørrfisk. Samtidig innførte
kirken fastedager. På fastedagene var
det forbudt å spise kjøtt, men ikke fisk.
Vår daglige grøt
Lutefisk er kjemi
Lutefisk er matkjemi
– kanskje et forsøk
på å få tørrfisken
til å bli fersk fisk
igjen. Tørrfisken
blir vannet og
lagt i lut (et sterkt
stoff som lages av
aske) før den blir
skylt og kokt. Da er den
blitt geléaktig og lysegul. Mange synes
lutefisk er festmat, særlig til jul.
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Tørrfisk er usaltet torsk som henger
på hjell i månedsvis mens vind og
sol tørker den. Tørkingen gjør fisken
holdbar i årevis.
Det norske matbordet
Grøt har vært hverdagsmat i Norge i flere
tusen år. Men hvis du måtte spise grøt
flere ganger hver dag, hadde du kanskje
tenkt som skalden Snegle-Halle gjorde
i vikingtiden. Skalden var vikingenes
historieforteller. Det fortelles at SnegleHalle kom i krangel med kong Harald
Hardråde, som prøvde å tvinge ham
til å spise et helt grøtfat. Da svarte
skalden: «Drep meg herre,
men ikke med grøt!»
5
Mat og språk
Nye retter kom fra utlandet til Norge på 1700- og
1800-tallet. Ordene for maten tok vi inn i språket
vårt, for eksempel saus, kompott, frikassé,
grateng, kotelett og karbonade. I starten var
alle disse ordene fremmede, men etter hvert er
de blitt en del av språket vårt. Det er også ordet
«snop». Det kom fra det nederlandske navnet
«snoep» for mer enn 250 år siden.
Je suis Entrecôte!
De familie Snoep hier!
Hello! I am Mr. Sauce!
How are you?
Urter og grønnsaker
På omtrent samme tid besøkte norske
adelsmenn klostre sør i Europa.
Der dyrket munker urter, frukter
og grønnsaker som de brukte både
som mat og som legemidler. Løk, kål,
neper og erter var ikke vanlig i det
norske kostholdet den gangen. Disse
grønnsakene tok adelsmennene med
seg til Norge.
Poteten kommer!
Først mange hundre år senere kom
6
poteten til Norge. Utpå 1800-tallet ble
potet brukt til å lage lefser, lomper,
stapper og andre retter. Det ble lenge
servert poteter til de fleste måltider:
Til frokost kunne folk spise poteter
sammen med flesk eller sild, og til
kvelds ble det gjerne servert kald potet
med melk.
Tekniske hjelpemidler
Tekniske hjelpemidler endret
matvanene til folk. Kjøttkverna sørget
for at kjøttkaker ble populært i hele
befolkningen fra 1850. Kjøttkaker
i brun saus er fortsatt den mest
populære middagsretten i Norge!
Flyttet til byene
I forrige århundre flyttet folk inn til
byene for å arbeide. Maten handlet
de i butikker. Slik forandret også
kostholdet seg. Sukker og sirup ble
en del av maten. Folk spiste mer egg
og drakk mer melk. Unge kvinner
ble utdannet på husmorskoler og tok
over matlagingen i huset. Ny mat ble
Det norske matbordet
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Frossenpizza
En gang var pizza fattigmannskost i Italia. Da den kom til
Norge for 50 år siden, syntes folk det var en eksotisk rett.
Men det var først da foreldrene dine vokste opp for
30–40 år siden at pizza ble vanlig mat i Norge, spesielt
blant de unge. Særlig Pizza Grandiosa ble populær
– en amerikansk pizza med norske ingredienser.
Ja, frossenpizzaen ble så populær at den kalles
«det store eventyret» i norsk matindustri.
servert til middag, ofte til skepsis fra
de eldre i huset.
Mat utenfra
På 1960-tallet fikk folk bedre økonomi
og begynte å reise mer. Da endret
også matvanene seg. På 70- og
80-tallet begynte folk å spise helt ny
mat. Ris og pasta ble alternativer til
poteter, kjøttdeig ble brukt til pizza
og taco, kylling og laks ble vanligere,
brødet ble grovere, sausene lettere og
grønnsakene flere.
Ferdigmat
I dag spiser vi mer ferdigmat enn
tidligere. Forskerne mener det er fordi
familiene er blitt mindre, det er flere
som lever alene, og både mor og far
er i arbeid utenfor hjemmet. Men
den mest populære ferdigmaten
er den som er basert på kjente og
«gammeldagse» retter fra norsk
kosthold – retter av fisk og kjøtt.
Mat og klasseskiller
?
.
le i to
p
e
t
d
it rau
e
g
o
nken
t
e
n
b
ø
r
å
p
lg
ggje
knal
i
l
t
i
a
e
l
l
?
ep
De
skjer
alve
a
h
v
i
e
K
.
La d
l dag
i
e
h
ein
?
Den første kokeboka ble trykt i Venezia i Italia i 1475.
I 1845 skrev Hanna Winsnes en kokebok som hadde egne
oppskrifter for norske tjenestefolk. Oppskriftene var med mat
av lavere kvalitet enn den som overklassen spiste. Istedenfor
kjøtt var det innvoller, og fersk fisk var erstattet med saltet fisk.
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Det norske matbordet
7
Avhengig av bier
August (9) har en hobby utenom det vanlige. Han er
birøkter! En viktig oppgave – for mye av maten vi spiser,
er avhengig av jobben biene gjør.
TEKST: FRIDA SEBINA SKATVIK
FOTO: BÅRD GUDIM/SHUTTERSTOCK
Ved et epletre i Asker står Ragna og
August. Ragna bor her, og August er
på besøk for å passe biene, som jobber
på spreng for å lage honning i sommervarmen. De to har nemlig en felles
hobby: bier.
– Mye av det vi spiser, er avhengig av
honningbier. For eksempel dette epletreet. Hadde det ikke vært for bienes
pollinering, så hadde ikke epletreet
fått epler, og blomstene hadde ikke
blitt pollinert, sier August.
Frakter pollen
Epler, blåbær, mandler, sjokolade og
så mye mer er avhengig av pollinering
fra bier. Men hva i all verden er pollinering? – Planter trenger pollen for å
formere seg, og biene frakter pollen på
føttene sine. Når en bie setter seg på
en blomst, får planten pollen, forklarer August. Han har røktet bier i to år
allerede, og er som ekspert å regne.
– Uten honningbier hadde menneskene
ligget tynt an, sier Ragna, som også
driver ByBi – et birøktelag i Oslo som
8
driver flere biekolonier i parker midt
i byen.
Augusts interesse for bier, kan knapt
vente med å kvalitetssikre innholdet.
Får belønning
– Jeg har blitt stukket av bier tre ganger, men det gjør ikke spesielt vondt,
sier August. Foreløpig har han ingen
planer om å legge interessen på hylla.
Men hva får honningbiene igjen for å
spre pollen? Uten å få belønning for
strevet er det slett ikke sikkert at de
hadde tatt seg bryet med å befrukte
planter. August forklarer at biene får
nektar av blomstene – og det er denne
nektaren som blir til deilig, velsmakende honning.
Bøtter med honning
– Visste du at honning smaker forskjellig, avhengig av hvilke blomster
biene har satt seg på? spør Ragna. Hun
peker på store bøtter med honning
som August har hjulpet til med å
høste. I noen bøtter er honningen
lysebrun, i andre har den en mørkere
farge. Marthea, som også deler
I motsetning til veps kan biene bare
stikke én gang. Etter at de har stukket,
dør de. Så de vil helst slippe å stikke.
– Det gjelder å gå forsiktig, og ikke
vifte med armene. Og dunk for all del
ikke bort i bikuben! advarer August.
Flere birøktere
Ragna forteller at barn er velkomne til å
bli birøktere: – ByBi har mange arrangementer for barn, og det er bare å bli med.
Ta kontakt med en birøkter som røkter
bier der du bor! oppfordrer Ragna.
Avhengig av bier
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
August og Ragna røkter bier
i ByBi – et birøktelag i Oslo
som driver flere biekolonier
i parker midt i byen. «Etter
fire krukker har man fått
nok», mener August.
Marthea (5) smaker ivrig
på honningen.
Mer om bier på
nysgjerrigper.no
• Gro Amdam er professor og forsker på bier.
• – Biene lever sammen i små samfunn, og er veldig sosiale
dyr. Biene har forskjellige arbeidsoppgaver, akkurat som
mennesker, har Gro tidligere fortalt til Nysgjerrigper.
• Les om Gro og forskningen hennes på nysgjerrigper.no
Søkeord: Bienes dronning.
• Besøk birøktelaget ByBi på nett: www.bybi.no
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Avhengig av bier
?
d u et ,
n
e
t
a
m
gt har
n
a
l
r
Ko
om på
k
n
a
h
ør
reist f
t ditt?
borde
9
EKSPERIMENTVERKSTEDET
Heimelaga rosiner
Har du tenkt over at rosiner er laga av tørka druer?
Også andre frukter blir gode når du tørkar dei,
sånn som eple og banan. Og tørkar du ei plomme,
får du ei sviske. Her får du oppskrifta på heimelaga rosiner.
TEKST: GRO WOLLEBÆK
2. Legg eit matpapir på ei omnsrist.
Legg alle druene oppå.
Du treng: ø/stein
Druer
utan fr
el
Ein gaff
pir
Bakepa
mn
Steikjeo
4. La druene stå til tørk i omnen
i minst 12 timar.
5. Ta ut rosinene og la dei avkjøle seg.
Slik gjer du:
1. Fjern alle stilkane på druene og
stikk hol i dei med ein gaffel.
3. Set omnen på cirka 60 grader.
Varmluft er best.
6
FOTO: SHUTTERSTOCK
10
er
d
a
r
0g
Kva skjer?
Når du stikk hol i druene, lagar du
hol i skalet slik at fuktigheita kan fordampe. Vatn som blir oppvarma, blir
til ein usynleg gass som stig til vêrs.
Vi kallar dette fordamping. All frukt
har skal som skal hindre at fuktigheit
slepp for fort ut av frukta. Lèt du ei
frukt liggje lenge på benken, skrumpar ho etter kvart saman. Det er fordi
skalet har ørsmå hol som vatnet slepp
igjennom. Skalet vernar òg mot mugg.
Heimelaga rosiner
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Mindre søppel,
meir mat
?
Se ut a
v vind
uet.
Blir de
t dyrk
et ma
t der,
eller k
unne d
et
vært d
yrket
mat d
er?
Forskarar og designarar samarbeider om
å lage matemballasje som vi kan ete – eller
som naturen enkelt bryt ned.
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
Eit av dei store miljøproblema er alt
søppelet vi skaper. Særleg plast, som
det kan ta fleire hundre år å bryte ned
i naturen. Mykje av maten vi kjøper,
er pakka inn i unødvendig plastemballasje.
Blir broten ned i naturen
Dei svenske designarane Hanna
Billqvist og Anna Glansén ville gjere
noko med dette. Dei har utvikla fleire
typar matemballasje som blir brotne
ned i naturen. Nokre av dei kan også
brukast til å lage og servere maten i.
For eksempel har dei laga ein pakke
med frysetørka mat som opnar seg og
blir til ein bolle når ein heller kokande
vatn oppi. Så kan ein ete rett frå bollen,
som er nedbrytbar.
Smart emballasje
Andre typar emballasje kan kastast i
komposten eller løysast opp i vatn. Dei
har utvikla ein juiceboks av agar (eit
geléliknande stoff) og vatn, som tørkar
ut og krympar til nesten ingenting
når han er tømd. Tørrvarer, som ris,
pakkar dei inn i eit tynt lag bivoks som
kan skrellast av, og av sukkerknekk og
bivoks har dei laga ein behaldar for
olje som kan knekkast som eit egg.
Desse smarte emballasjane kan hjelpe
oss å redusere dei enorme søppelhaugane vi etterlèt oss.
Ris pakka inn i eit tynt lag
bivoks som kan skrellast av.
FOTO: INNVENTIA.COM/
TOMORROWMACHINE.SE
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Mindre søppel, meir mat
11
Former maten oss?
Nordmenn og tyskere tenker litt annerledes enn kinesere og
japanere. Noen forskere tror at maten vi dyrker, kan være med
på å gjøre oss forskjellige.
TEKST: INGRID SPILDE
Folk rundt om i verden spiser ikke
det samme. Her i landet er det vanlig
å gomle brødskiver med brunost og
leverpostei, mens japanerne skuffer
innpå med rå fisk og ris. Og det er ikke
bare maten som er forskjellig.
Tenker ulikt
Forskere har funnet ut at nordmenn
og japanere tenker litt ulikt også. I
Norge og landene i Vesten er folk mer
individualistiske. Det betyr at det er
viktig for oss å være enkeltpersoner.
Vi liker å bestemme selv, og vi føler at
hver og én av oss er spesiell. I Japan og
andre land i Østen synes mange derimot at det er gruppen som er viktigst.
Ofte vil de heller følge gruppen enn å
skille seg ut eller bestemme selv.
Nylig stilte noen forskere et spennende
spørsmål: Kan maten vår være en av
grunnene til at vi tenker forskjellig?
Da de undersøkte saken, fikk de et
temmelig sprøtt svar: Ja!
andre tanker enn det ris gjør. I stedet
handler det om hva vi dyrker, tror
forskerne. For her hvor vi spiser mye
brød, må vi dyrke hauger av hvete.
Mens der folk eter mest ris, må
bøndene dyrke ris. Og det å dyrke ris og
hvete – det er jammen to helt ulike ting!
Ris krever samarbeid
Hvete er ikke så vanskelig å dyrke. Du
trenger et jorde, såkorn, og noen få
mennesker til å hjelpe deg med å så og
høste kornet. Da er det verre med ris.
Den må nemlig vokse i vann. Risbøndene må sørge for at alle rismarkene er
Ris eller korn
Det er nok ikke slik at
brødskiver gir oss
Ris må vokse i vann. Bøndene bygger
demninger og vanningsanlegg, og må
samarbeide tett. FOTO: SHUTTERSTOCK
12
FORMER MATEN OSS?
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
?
oversvømt av vann så lenge risen vokser.
Det er litt av et styr. De må bygge demninger og vanningsanlegg. Dessuten må
bøndene samarbeide slik at det blir nok
vann til alle. Har du tenkt å dyrke ris,
trenger du ikke bare et par hjelpere. Du
trenger en hel landsby!
Dette fikk vitenskapsfolkene til å lure:
Kan den vanskelige risdyrkingen ha
gjort mennesker i Østen mer opptatt
av å følge gruppen?
te
a de lik
v
h
r
å
0
over 6
n
e
o
n
r små.
S pør
a
v
e
d
a
spise d
best å
?
ikt det
l
u
d
e
l
Vil
Smart undersøkelse
Og så gjorde forskerne en smart
undersøkelse i Kina. Der dyrker folk
nemlig ris i noen områder, og hvete
i andre områder. Dermed kunne
forskerne sammenlikne kinesere i risområder med kinesere i kornområder.
Og ganske riktig: Folkene som kom fra
steder der de dyrket mest ris, var også
mer opptatt av å følge gruppen.
tt
g legg li
o
r
e
v
l
u
é fra p
r
Lag gel
før du la
i
i
w
i
k
eller
ananas
a skjer?
v
H
.
e
n
den stiv
?
Hald d
eg for
?
nasen
og sm
ak på
Korlei
kanel
s sma
.
kar de
t?
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
FORMER MATEN OSS?
13
FOTO: SHUTTERSTOCK
Laks inneheld sunt feitt.
ALLE FOTO: SHUTTERSTOCK
Sunt feitt
Sprayer maten med tang
TEKST: TROND RØDVIK
TEKST: TRUDE HAUGE
Tek du tranen din? Både tran og
feit fisk er gode kjelder til det sunne
feittet, omega 3. Tran kan vere litt
beiskt og ubehageleg, men ein feit,
fin haustlaks er ikkje å forakte. Om
hausten inneheld nemleg laksen rundt
ein tredel feitt, og det er av den sunne
typen. Omega 3 er ekstra godt for
hjarte og blodomløp.
Norske forskere har funnet opp en spray som kan
gjøre fersk mat mer holdbar. Sprayen er lagd av tangen
brunalge. Den legger seg som et belegg på maten når
den sprayes på. Bakterier trives ikke på dette belegget,
derfor er maten holdbar i flere dager ekstra. Sprayen
er prøvd på både fisk og kjøtt, og forskerne forsikrer at
belegget er uten smak.
Kjemi
Kjemikaren Martin Lersch har ei
enkel kjemisk forklaring: – Vanleg
feitt stivnar raskt i kjøleskapet.
Omega 3-feittsyrene held seg derimot
flytande når dei blir kjølte ned. Når
feittet kjem over i blodet vårt etter at
vi har ete, skjer litt av det same. Då er
det lett å førestille seg at vi helst vil at
blodet skal halde seg flytande!
14
Kokt ris
Japan har vist stor interesse for den norske tangsprayen.
En av de norske professorene prøver nå å finne ut
hvordan belegget fungerer på kokt ris, som har kort
holdbarhet.
Sunt feitt/ Sprayer maten med tang
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
Mer om mat på nysgjerrigper.no
• Du finner mye mer om forskning på mat på nettsidene våre.
Tekstene på side 14, 15 og 16 er utdrag fra nettsaker.
• Les om hvorfor vi får luft i magen av
kål og erter, om raske karbohydrater
og e-stoffer ved å søke på «matprat».
Havets potet
TEKST: ESTER MÆLAND
Vi pleier å si at poteten kan brukes til
alt. Det kan tang og tare også. Hvis du
har spist sushi, har du allerede smakt
den svarte tangen som er rullet inn i
makien.
Sunt og miljøvennlig
Tang og tare brukes til å lage stoffet
alginat som brukes i gelé. Vekstene
inneholder massevis av sunne vitaminer
og mineraler. Det er også miljøvennlig
mat: Algene trenger ikke gjødsel eller
ferskvann, og dyrkingen tar ikke opp
verdifull plass på land.
Dyrker tare
I Norge høster vi i dag bare tare som
gror naturlig i havet. Dyrking skjer mest
i Asia. Norske forskere prøver nå å dyrke
tare i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg.
Her vil taren få næring fra fiskeavføring
og rester av fôr.
Damer smakar best
din fam
Kvar tysdag, onsdag og torsdag
mellom klokka 10 og 14 møtest tolv
kvinner på laboratoriet til Nofima
Mat. Dei er samla for å smake på
matvarer. Damene smakar på ulike
typar mat for å gi nyttig informasjon
til dei som lagar matvarer. Det er
ikkje tilfeldig at dei møtest til fast
tid og berre tre dagar i veka. Sansane
våre er fine instrument, så det gjeld
å vere skjerpa og utkvilt. Når smaksagentane kjem på jobb, får dei ikkje
lov til å ha på seg verken sminke eller
parfyme. For lukt påverkar smak.
– Grunnen til at det berre er damer
som jobbar som smaksagentar, er at
NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015
å skaff
e mat?
damene var flinkare enn mennene
til å bruke sansane sine då vi testa
dei, forklarer Josefine Skaret, som
leier laboratoriet.
Som sporhundar
Nokre av dei viktigaste oppgåvene
til smaksagentane er å kjenne til
grunnsmakane. Grunnsmakane
våre består av søtt, salt, surt,
bittert og umami (kjøttsmak).
Damene må ha ein god nase for
å kunne fortelje korleis maten
luktar. I tillegg må dei vere flinke
til å beskrive kva maten smakar.
– På ein måte jobbar dei som sporhundar, forklarer Josefine.
Damer smakar best
t reise
ilie for
Kvar veke møtest tolv kvinner i eit laboratorium for å smake på mat.
Dei må møte skjerpa og utkvilte, og får verken bruke sminke eller parfyme på jobb.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
?
Hvor la
ng
FOTO: NOFIMA
15
r
?
mat to
s
d
l
e
v
m me k
bordet
k
Spis sa
k
e
d
en
rad, m
en
å
p
r
e
er mat
k
a
kveld
m
S
.
skjellig
r
o
f
g
i
gene?
n
a
veld
g
e
g
dt beg
like go
Promper hull
i osten
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
Noen oster har svære hull i seg, slik som Jarlsberg.
Andre har mindre hull. Hullene har osten fått fordi
små bakterier har «prompet» gasser inni osten i flere
måneder. Heldigvis er ikke disse bakteriene farlige for
oss. Tvert imot. Melkesyrebakterier er snille bakterier.
De gir smak til osten samtidig som de passer på at
osten ikke blir angrepet av slemme bakterier.
Les på nygjerrigper.no om fjerdeklassingene som forsket på
ostehull i Årets Nysgjerrigper-konkurransen.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Utgitt av Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tilbud
til alle elever og lærere i 1. til 7. klasse.
Redaktør: Terje Stenstad
Redaksjon: Trude Hauge, Kate A. Furøy, Marit Møllhausen
Utgiver: Norges forskningsråd
Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll
Forsidebilde: Birøkter August Berglihn Hemsen.
FOTO: BÅRD GUDIM
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: 07-Gruppen Opplag: 100 000
Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56
Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: [email protected]
ISSN: 0808-2073