https://www.youtube.com/toleransevinduet Nyhetsbrev nr. 2/2015 https://www.youtube.com/håndmodellen MOSAIKK Ny kunnskap om barn av foreldre med psykiske vansker og/eller rusproblemer Mosaikk, mange små kunnskapsbiter om barn som pårørende som settes sammen for å se mønster, nyanser, sammenhenger og regelmessigheter. I dette andre nyhetsbrevet kan du lese om aktiviteter og foreløpige resultat i prosjektet. Ansvarlige for nyhetsbrevet er Kerstin Söderström og Astrid Halsa. Astrid er også prosjektleder og kontaktperson for Mosaikkprosjektet, tlf. 61288338 eller e-post: [email protected] Vellykket forskningsseminar på HIL 1-2 juni «Et intenst døgn med fullpakket program og mange interessante innlegg», var tilbakemeldingen vi fikk etter å ha samlet nesten 70 fagfolk og forskere til forskningsseminar med tema barn som pårørende. 16 forskere holdt innlegg som tematisk handlet om alt fra barns opplevelser når far deltar i krigen i Afghanistan, til ungdoms opplevelser av mors og fars kreftsykdom, til helsepersonells forståelse av hvordan barn berøres når foreldre strever med rus- eller psykiske vansker. Sentralt i debatten som fulgte var problemer knyttet til god nok oppfølging til foreldre og barn, forskningsmessige og metodiske utfordringer, spesielt med henblikk på å involvere barn i forskning, og ikke minst etiske dilemmaer i forskning med og for sårbare barn og foreldre. Seminaret markerte en milepæl og en evaluering av Mosaikkprosjektet midtveis i prosjektperioden, som strekker seg til mai 2017. Vi erkjenner at HIL og Mosaikkprosjektet står midt i, og er aktive bidragsytere til et forskningsfelt i vekst. Forskriften om barneansvarlige, kunnskap om barns utvikling og økt fokus på foreldreskapets innhold og betingelser har spilt sammen og stimulert til forskning på, med og om barn som pårørende. Brukerdeltakelse og kreative former for kunnskapssøken og -formidling preger også feltet. Barn som pårørende i lys av ny traumekunnskap foredraget her: http://www.cactusnettverk.no/lysbildeserie-utviklingstraumer-og-reguleringsvansker/ Dag Nordanger fra UNI Research Helse og RKVBU holdt forskningsseminarets åpningsforedrag om barn som pårørende i lys av ny traumekunnskap. Hans hovedbudskap var at barn trenger reguleringsstøtte for å tåle påkjenninger, og pekte på at reguleringsvansker ofte går på tvers av diagnoser. Barn som vokser opp med psykisk syke foreldre eller rusavhengige foreldre er i risiko for å utvikle reguleringsvansker, og et smalt toleransevindu for påkjenninger. Derfor må barn og foreldre hjelpes tidlig og hjelpen må ha fokus på tilstand- og følelsesregulering, sa Nordanger. Ved hjelp av videosnutter og konkrete håndgrep forklarer han begreper som toleransevindu, den tredelte hjernen og utviklingstraumer. Læringsressursene finnes på www.cactusnettverk.no. Gode og dårlige relasjoner - noen kommer, noen går – men hvem kan bestemmer hvilke som skal bestå? Barn og ungdom med foreldre med rus/psykiske helseplager forteller om ustabile familieforhold. Om viktige stefedre, voldelige stefedre, nye stesøsken, om brudd i kontakten med foreldre, besteforeldre og søsken, og ønsker om å reetablere kontakt. 17-årige «Eva» bor sammen med pappa og stemor, søster og flere stesøsken, men hun vil helst bo hos mamma. Foreldrene ble skilt da Eva var ca 2 år, og praktiserte delt samvær til hun var 10. Da flyttet Eva til moren, som hadde fått en ny sønn med en annen mann. Begge foreldrene hadde flere samboerforhold etter at de ble skilt. Eva forteller: «Jeg likte ikke den forrige kjæresten til pappa, jeg synes hun var fæl, jeg tror jeg gikk i 4. klasse, så dro jeg til mamma og bodde fast der, og var hos pappa 2.hver helg. Og etter en stund fikk jeg ikke være hos mamma mer enn en gang i måneden fordi pappa mente at mamma ikke var bra nok». Barnevernet vurderte også at moren var for syk til å ha omsorgen. I intervjuet fortalte Eva om hvordan hun selv kjempet for å få flytte tilbake til mamma. Hennes høyeste ønske var å bo med mamma, at forholdet til moren var mye bedre enn forholdet til faren. Hun fortalte om savnet og depresjonen som hadde kommet som følge av flyttingen. Fra Astrid Halsas hverdagslivsstudie Nyhetsbrev 2/2015 Mosaikk: Barn som pårørende Kerstin Söderström har skrevet kapittelet «Barnet i mente. Samordnet innsats for sped- og småbarn i utviklingsrisiko» i boken "Familier i motbakke – På vei mot bedre støtte til barn som pårørende". Her tar hun for seg en modell for å ivareta barn og foreldre i en livsfase som er særdeles gunstig for å endring og vekst. Sped- og småbarnsalderen er samtidig en kritisk fase for barnets utvikling. Dette har Kerstin også skrevet om i BarnsBeste fagblogg under tittelen «1001 kritiske døgn», se: http://barnsbesteblogg.com/2014/09/05/1001kritiske-dogn/. Boken er nummer to fra forskernettverket i BarnsBeste, og er rettet mot praksisfeltet og som pensumbok på ulike helse- og sosialfaglige utdanninger. Den beskriver gode erfaringer og kunnskapsbaserte tiltak, og har dessuten tre kapittel skrevet av mennesker med egne erfaringer med en oppvekst med problembelastede foreldre. Barn og unges medbestemmelse i eget hverdagsliv I hverdagslivsstudien har vi snakket med barn og deres forelde om hverdagslivet i familier hvor mor eller far har rusproblemer eller psykiske helseproblemer. Brudd, fravær, konflikter, skiftende, såre og snudde relasjonserfaringer er tema i nesten alle intervjuene med ungdommene. Dette datamaterialet er ennå ikke ferdig analysert, men underteksten i intervjuene er at mange av ungdommene har klare meninger om hvem som er viktige personer i deres liv, og hvorfor nære personene oppleves om gode eller skadelige for dem selv. De har tydelige og uttalte ønsker om at de vil bli lyttet til, forstått og hørt når samvær skal avgjøres. «Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg – og det blir vel skolen min glad for. (Nøler litt). Jo, det er vel egentlig det med mamma. Jeg synes det er unaturlig at hun skal komme der og de skal fortelle masse ting om meg og sånn, når vi ikke har kontakt. Hvem jeg er sammen med og hvordan ting går. Jeg synes det er unaturlig og dumt at jeg ikke kan bestemme selv (hva som skal fortelles)», sier Katrine, 14 år. Dette data materialet gir mulighet til å konkretiser og diskutere tematikk knyttet til innholdet i ulne begrepet «barns beste» og barns rett til medbestemmelse i eget liv, sier Astrid Halsa. Festaften om forskningsformidling Den 21 mai 2015 inviterte Mosaikkprosjektet til Festaften om forskningsformidling i Filmskolens kino på HIL. Anledningen var premiere på novellefilmen «For Linnea», som er utviklet på grunnlag av Kerstins intervjuer med barn, foreldre og profesjonelle, og i samarbeid med brukerorganisasjonene RIO og BAR. Filmen viser en situasjon hvor en nabo blir bekymret for et barn av en alenemor med tidligere, kanskje pågående, rusproblemer. Filmens primære målgruppe er studenter og ansatte i helse- og omsorgsprofesjonene, men er egnet til å vekke debatt og refleksjon hos de fleste. Fra v: Kerstin Söderström, Ketil Kjenseth, Martine Kihle Dahlsrud og Cathrine Skretting. Foto: GD Påtroppende HIL- rektor Cathrine Skretting, omtalte filmen slik «Filmen er helt åpen. Det er ingen skurk, ingen helt. Ingen klare løsninger, men mange dilemmaer. Dermed er den godt egnet til refleksjon og diskusjon». «Det er meget eksperimentell forskningsformidling, men baserer seg på et metodisk og grundig arbeid». Neste skritt er å lage et kunnskapshefte til filmen i samarbeid med RIO og BAR. Festaftenen ble innledet med et foredrag med tittelen «Mot en performativ samfunns- og psykologisk vitenskap». På programmet sto flere eksempler på performativ kunnskapsformidling:  Dikt/Musikk ”Little astronaut”, https://soundcloud.com/sincerabbit/little-astronaut, av K. Söderström og Since Rabbit, 2014, framført av Tora S. Gaden  Et spedbarns monolog. Først framført 27.06 på Nordisk konferanse om barn som pårørende, BarnsBeste og Barn som anhöriga, Oslo, 26-28.05.2014. Den 21.05 framført av BUK-stipendiat Hege Somby.  Novellefilm «For Linnea», K. Söderström i samarbeid med RIO, BAR og Filmmakeriet, 2015. 2 Nyhetsbrev 2/2015 Mosaikk: Barn som pårørende Utvalgte Mosaikk-aktiviteter Den samme overskriften hadde hennes innlegg på Norges Forskningsråds konferanse: Psykisk helse og rusmiddelkonferanse: Ubehag i kulturen eller kultur i ubehaget? Tromsø den 04.02.2015. Cathrine har også snakket om «Helsearbeidere som medforfattere i barns livsfortellinger» for gruppeledere i Vestre Viken Helseforetak den 16.09.14, og gruppeledere i SMIL i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Oslo Universitetssykehus HF, 03.12.2014. Kerstin Söderström Astrid Halsa har presentert papered “At home and elsewhere: How to handle daily life growing up with a “mad mother” or “drunk father”? på Verdenskongressen i Sosiologi; Tokyo,13-18.07.14. Hun har også formidlet Mosaikkprosjektet i form av poster på Norges Forskningsråds konferanse «Psykisk helse og rusmiddelkonferanse: Ubehag i kulturen eller kultur i ubehaget?» i Tromsø den 04.02.2015. Sammen med Wiig, Haugland og Myra har Astrid publisert “Substance-dependent women becoming mothers: breaking the cycle of adverse childhood experiences”. I Child & Family Social Work i 2014 deltok på den 14 europeiske psykologikongressen (ECP) i Milano i juli 2015 med innleggene «PSYCHOLOGY MATTERS in fulfilling the rights of the child» og «The good, the bad and the invisible father. The difficult combination of fatherhood and substance addiction”. Hun har presentert “Barns brukererfaringer og deltakelse i forskning” på NAPHA konferansen «Å forske med eller å forske på» i Trondheim 21.10.14. Ferske publikasjoner er kronikken «Helsetjenesten, et skip uten kaptein» i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 4, 2015, og kapittelet «Barnet i mente. Samordnet innsats for sped- og småbarn i utviklingsrisiko» i boken «Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende» fra Fagbokforlaget. Ulrika Håkansson Presenterte “Hold meg i ditt sinn: mødrenes funksjon og spedbarnas utvikling når mor har et rusproblem”. på EKUP-konferansen «Barns tidlige utvikling. Risikofaktorer under og etter svangerskap», UiO, 27.08.15. Hennes artikkel “Keeping mind in mind – mentalizing and executive functioning in substanceabusing infant mothers, effect on dyadic relationship and infant outcome” er under revisjon etter positive vurdering fra tidsskriftet Substance abuse. Research and treatment. Cathrine Grimsgaard Er invitert til å holde plenumsforedrag på konferansen Barnet og Rusen i regi av Borgestadklinikken den 25.09.15: «Når barna forteller, er det som å få en ball kastet mot ansiktet». Hold meg i ditt sinn Stipendiat Ulrika Håkansson er i ferd med å sluttføre en omfattende datainnsamling om mødre med rusproblemer og deres sped- og småbarn. Det sentrale spørsmålet er: Hvordan klarer disse mødrene å holde barnet i sitt urolige, plagede sinn? Etter utallige reiser land og strand nærmer hun seg 50 mor-barndyader som er observert, intervjuet og testet med et stort testbatteri. Men det er ikke bare datainnsamlingen som er krevende. Hun møter barn og foreldre i svært sårbare og avmektige situasjoner. Disse møtene har gitt opphav til mange spørsmål vedrørende forskningsetikk og hvilket ansvar forskeren har overfor sine informanter. Spørsmålene er særlig presserende når det handler om små barn i utviklingsrisiko. Forskeren må også tåle å holde mye i sitt sinn. Slike utfordringer og etiske dilemmaer var tema for Ulrikas presentasjon på forskningsseminaret «Barn som pårørende» ved HIL i juni i år. Nyhetsbrev 2/2015 Mosaikk: Barn som pårørende Svikter voksenstøtten? Cathrine Grimsgaard har gjort en kvalitativ studie basert på deltagende observasjon i syv samtalegrupper for barn som har psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Samtalegrupper er det mest brukte hjelpetiltak for disse barna. Gruppene blir vanligvis ledet av to profesjonelle ledere, og er beskrevet som et forebyggende tiltak ved vekt på å lære og forstå. Gjennom å formidle kunnskap om foreldrenes sykdommer og å gjøre dem mer bevisst på egne følelser og behov, er målsettingen å forhindre at barna utvikler psykiske og psykososiale problemer når de blir eldre. En erfaring fra studien er samtidig, at det ikke bare er i framtiden barna risikerer å få problemer. De fleste av barna som deltok i gruppene, strevde også med store utfordringer her og nå. Blant annet måtte de forholde seg til vold og konflikter mellom foreldrene, skremmende eller uforståelige ting foreldrene sa og gjorde. De opplevde også at foreldrene prioriterte egne behov framfor barnas, og at de ikke var til å stole på. Mange av barna fortalte grundig og detaljert om det de strevde med ved at de selv tok initiativ til å bringe et tema inn samtale, eller som respons på et initiativ fra gruppelederne. Gjennom måten de fortalte på, framstod barna som aktive, engasjerte og reflekterte. Fortellingene deres ble også formidlet på en måte som gjorde dem egnet som utgangspunkt for videre samtaler med gruppelederne og de andre barna i gruppa. Gruppelederne tok imidlertid sjelden initiativ til å bidra til en slik videre utforsking av det som ble formidlet. De viste heller en usikkerhet og tilbakeholdenhet som førte til at barna fikk liten støtte når det gjaldt hvordan de kunne forstå og forholde seg til ting de hadde opplevd i forbindelse med at foreldrene deres var syke. Nye medarbeidere i Mosaikk-prosjektet Et viktig mål i Mosaikk-prosjektet har vært å etablere et stort og tverrfaglig miljø av fagpersoner som med ulike faglige perspektiver og metoder kan bidra til økt kunnskap om barn som pårørende. Vi har ønsket å involvere masterstudenter og rekruttere nye stipendiater til gruppa. Til nå har vi lykkes med å få en ny stipendiat. Turid Wangensteen fra Tyrilistiftelsen begynner i en 4-årig stipendiatstilling på HIL i høst. Tyrilistiftelsen står for finansieringen, mens Turid skal ha arbeidsplass på Hil. Hun vil fokusere på hvordan rusmiddelavhengighet forstås, forklares og formidles til rusmiddelavhengige og deres barn. Videre har vi søkt Extrastiftelsen om en stipendiatstilling for å undersøke hvordan Barneansvarlig helsepersonell ivaretar barn som er pårørende til syke foreldre. Hensikten med dette forskningsprosjektet er å beskrive hvordan ordningen med barneansvarlig helsepersonell er organisert i ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og å undersøke i hvilken grad ordningen bidrar til at barna får hjelpen de trenger. Flere masterstudenter i gang med å skrive masteroppgaver om barns som pårørende. Hilde Ludvigsen undersøker om samtale- og aktivitetsgrupper hvor foreldre og barn deltar sammen, bidrar til å bedre relasjonen mellom familiemedlemmene i familier hvor mor/far har rus eller psykiske helseproblemer. Anne Turid Kalsrud skriver masteroppgave om hvordan helsesøstre på ungdomskolen kommer i kontakt med, og støtter barn som har foreldre med rus eller psykiske helseproblemer. Lillan Halsaa og Kristin Kommisrud intervjuer ungdommer som har hatt kontakt med BUP om hvilke erfaringer de har med å få hjelp med sine problemer. Alle har foreldre med rus- og/eller psykiske helseproblemer. De er spesielt opptatt av ungdommenes opplevelser av medbestemmelse i møtet med hjelperne. Fortsatt rekruttering av informanter Mosaikkprosjektets ulike delprosjekt nærmer seg det antall informanter vi trenger, men trenger fortsatt hjelp til å rekruttere barn som pårørende i alderen 11 – 18 år og spedbarnsmødre med rusproblem. Vi oppfordrer ledere og behandlere til foreldre med rus og/eller psykiske problemer om å spørre om de kunne tenke seg å delta. Ta kontakt med [email protected], [email protected] eller [email protected] for mer informasjon.