Levd liv – Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, (RVTS) – Region Vest Tlf: Faks: Epost: Hjemmeside: traumatisk stress og selvmordsforebygging 55 97 66 95 55 97 66 90 [email protected] www.rvtsvest.no Læringsmål • • • Hva vi har opplevd, og hvordan vi fungerer Omsorgsbetingelser og resiliens Regulering – Over og under vinduet! Involverte hjernestrukturer Amygdala: Kontrollrommet Hippocampus: Hukommelse av viktige hendelser Prefrontal cortex: Tenke, vurdere, planlegge Hjernen i normaltilstand Ytre stimuli kommer til Amygdala Sjekker i Hippocampus om det kan innebære fare Får informasjonen vurdert i prefrontal Cortex Handlingsbeskjed / avblås alarm til Amygdala Hjernen ved potensielt traumatiserende hendelser Ytre truende stimuli kommer til Amygdala Finner i Hippocampus at dette innebærer fare Ikke tid til vurdering i prefrontal cortex Full alarm i Amygdala: Løp-eller-slåss beskjed ut Komplekse traumer og hjernens utvikling • Læringshjernen • Trygg • Utforskende • Resonnerende • Overlevelseshjerne • På vakt • Tolker «alt» som fare • Mobilisering for å overleve • 2 sentrale prinsipp • «Use it or lose it» • «What fires together, wires together» Komplekse traumer Også kalt type 2 traumer Toleransevinduet (Siegel, 1999) Vi klarer vanligvis å regulere vårt eget nivå av aktivering slik at det er innenfor det optimale Aktivering høy Optimal aktiveringssone lav Daglig liv - sosialt engasjement Tid drdansiegel.com Toleransevinduet forts. Ved sterke hendelser • Automatiske reaksjoner – nervesystem, hormoner, muskler • Slåss eller løp / høy puls • Kroppen er varm • Frykt, raseri, sinne • Tankene raser høy Optimal aktiveringssone lav Toleransevinduet forts. Hvis kamp / flukt eller annen mestring ikke er mulig; • Først overaktivering • Så underaktivering høy Optimal aktiveringssone lav Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet Underaktivering (Shut-down) Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (Kan også gi besvimelse) Følelser: Flat, hjelpesløs, deprimert, desperat – Tom for tanker / tenker langsomt Ut av kroppen/verden – ”Ikke se meg!” NB: Adaptivt der og da => OVERLEVE Toleransevinduet Den traumatiserte personens aktivering Optimal aktiveringssone • smalt optimalt vindu • er for det mest utenfor vinduet Komplekse traumer etablert i ulike livsfaser • Barn • De som skal beskytte er overgriper • Mestringsredskaper mangler • Evnen til å bygge opp egne mestringsstrategier svekkes • Tilliten til andre svekkes • => Utviklingstraumer • Unge / voksne • Grunnleggende tilknytning etablert til trygg(e) omsorgsperson(er) • Utsatt for overgrep / vold over tid • De som skal beskytte er ikke tilgjengelige • => Tilknytningstraumer  Jo tidligere type II traumer påføres, jo mer arbeid (terapi) kreves for å reparere traumene Resiliens = tåleevne (stor individuell variasjon) • • • • • • Tidlig regulering Gode voksne rundt seg Familiær mestringshistorie Gode modeller (voksne / barn) Kyndig støtte/hjelpeapparat Fravær av rus / psykiatri Konsekvenser av traumatisering • Kognitive (lite nysgjerrig, husker dårlig) • Emosjonelle (redd, på vakt, sint, mistenksomt) • Sosiale (trekker seg tilbake, stoler ikke på, aggressiv) I skolesituasjonen: • Forventer alltid trusler, provokasjoner, at noen vil dem vondt, tolker alt i verste mening • «Tenkehjernen» er frapåkoblet, lærer dårlig, kan ikke bruke eksisterende kunnskap Hva trenger disse barna? Regulering Egen-regulering Andre-regulering SKILL not WILL Prinsipper for omsorg – Mengdetrening i gode relasjoner • Indre konsistens • • Regler og rutiner er sentrert rundt barnets utvikling og velferd, ikke avhengig av barnets ressurser og prestasjon Konsistent miljø • Forutsetter samkjørte voksne, forståelige rutiner og tydelig kommunikasjon mellom de voksne og mellom voksne og barn Behov for kontinuitet i livet og bekreftelse av identitet • • • Bygge broer mellom fortid, nåtid og fremtid Synliggjøre ressurser og hvordan de kan brukes i en ny kontekst Oppmuntre til å se de positive minnene, selv om mye sorg og tap Normaliserer og gi psykoedukasjon • Snakk om ‘vanlige reaksjoner til meget uvanlige opplevelser’ f.eks.: Å være i beredskap; spenthet; endret tidsperspektiv; redsel/angst; tristhet; depresjon; sinne; skyld; tankekjør; konsentrasjonsvansker; hukommelsesvansker; søvnvansker; spise problemer; • Å erkjenne ‘triggere’ til reaksjoner • Å lære om hvordan å regulere reaksjoner • ‘ Å være i nåtid er det samme som å være innenfor toleransevinduet’ Judith van der Weele Kommunikasjon som kobler •Nåtid - Ytre adferd: «Du ser så sint ut» • Til fortid: «Når noen ser så sint ut har det ofte hendt noe….» • Til det indre: «Kan du tenke deg hva du er sint for?» • Til kroppen: «Når du kjenner deg så sint, hvordan merker du det i kroppen din…., på pusten….., i muskulaturen…., holdning…..» • Til relasjon: «Hva tror du jeg mener med…..? Hva tror du skjer med meg når du….?»