1. No category

Årsplan
Bjerkealle en Kanvas-barnehage 2012-2015
1
Innholdsfortegnelse
1.
INNLEDNING ................................................................................................................................................ 4
1.1 Oppbygging og innhold i Årsplanen .......................................................................................................... 4
2.
LITT OM BJERKEALLÉEN KANVAS- BARNEHAGE .......................................................................................... 4
2.1 Barnehagen................................................................................................................................................ 4
2.2 Søskengrupper/aldersblandet gruppe ...................................................................................................... 4
2.3 Personalet .................................................................................................................................................. 4
3.
DRIFTEN ....................................................................................................................................................... 5
3.1 Barnehageloven ......................................................................................................................................... 5
3.1.1 § 1. Formål .......................................................................................................................................... 5
3.1.2 § 2. Barnehagens innhold ................................................................................................................... 5
3.4 Rammeplan................................................................................................................................................ 6
3.5 Kanvas’ pedagogiske plattform ................................................................................................................. 6
3.6 Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage......................................................................................... 6
3.7 Visjonen til Bjerkealléen Kanvas- barnehage ............................................................................................ 7
3.8 Visjonen til Kanvas ..................................................................................................................................... 7
3.9 Eierforhold ................................................................................................................................................. 7
3.10 Økonomi .................................................................................................................................................. 7
4.
ORGANISERING OG PERSONALRESSURSER ................................................................................................. 7
4.1 Avdelingene og personale ......................................................................................................................... 7
4.2 Barnegruppene .......................................................................................................................................... 8
4.3 Verkstedene............................................................................................................................................... 8
4.4 Vaktsystemet ............................................................................................................................................. 8
4.5 Når barna kommer om morgenen............................................................................................................. 9
4.6 Sikkerhet/brannvern ................................................................................................................................. 9
4.7 Foreldreråd/samarbeidsutvalg (SU) .......................................................................................................... 9
5.
PRAKTISKE OPPLYSNINGER .......................................................................................................................... 9
5.1 Åpningstider .............................................................................................................................................. 9
5.2 Tradisjoner ............................................................................................................................................... 10
5.3 Sykdom .................................................................................................................................................... 10
5.4 Tøy ........................................................................................................................................................... 10
5.5 Regler ....................................................................................................................................................... 10
5.6 Ulykkesforsikring ..................................................................................................................................... 11
5.7 Møter, planleggingsdager........................................................................................................................ 11
2
5.8 Foreldresamarbeid .................................................................................................................................. 11
5.9 Parkering.................................................................................................................................................. 11
6.
PEDAGOGISK HANDLINGSPLAN ................................................................................................................. 12
6.1 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................... 12
6.2 Pedagogisk grunnsyn ............................................................................................................................... 12
6.3 Sosial kompetanse/ ”Kunsten å omgås hverandre” ................................................................................ 15
6.4 Omsorg, oppdragelse, lek og læring ........................................................................................................ 16
6.4.1 Lek..................................................................................................................................................... 16
6.4.2 Omsorg og oppdragelse.................................................................................................................... 17
6.4.3 Læring ............................................................................................................................................... 17
6.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering .............................................................................................. 18
6.5.1 Pedagogisk dokumentasjon.............................................................................................................. 18
6.6 Relasjoner med barn ............................................................................................................................... 19
6.7 Kosthold ................................................................................................................................................... 20
6.8 Bevegelse ................................................................................................................................................. 21
6.9 IKT- informasjons- og kommunikasjonsteknologi ................................................................................... 21
6.10 Overgang fra barnehage til skole .......................................................................................................... 22
6.11 Barns medvirkning ................................................................................................................................. 24
6.12 Kommunikasjon, språk og tekst ............................................................................................................ 25
6.13 Likestilling/ kjønnsrettferdighet ............................................................................................................ 26
3
1. INNLEDNING
1.1 Oppbygging og innhold i Årsplanen
Alle barnehagens plandokumenter bygger på Lov om barnehager (2006), Rammeplan for barnehager
(2006), og Kanvas pedagogiske plattform. Årsplanen er ment som en informasjon til foreldre/ foresatte i
Bjerkealléen Kanvas- barnehage. Opplysningene er faste, og blir delt ut når barnet begynner i barnehagen.
Den pedagogiske handlingsplanen, punkt 6 og utover, ligger til grunn for våre pedagogiske tanker og arbeid.
I tillegg deler avdelingene ut planer for henholdsvis høsthalvåret og vårhalvåret.
Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanene, og foreldre har rett til å uttale seg om den og påvirke den.
Årsplanen skal revideres hvert tredje år.
2. LITT OM BJERKEALLÉEN KANVAS- BARNEHAGE
2.1 Barnehagen
Bjerkealléen barnehage åpnet i 1989. Barnehagen har 4 avdelinger med 0-6 års grupper. Barna kommer
hovedsakelig fra bydel Nordre Aker.
2.2 Søskengrupper/aldersblandet gruppe
Vi har valgt å inndele gruppene i søskengrupper blant annet ut fra barns behov for stabilitet. Barn som
begynner hos oss, kan gå her frem til skolestart med de samme vennene og det samme personalet, såfremt
ingen slutter. Vi tror barn har behov for denne stabiliteten, og det er opp til oss voksne å gi barna nye
utviklingsmuligheter i henhold til deres alder og modning.
Små og store barn i samme gruppe gir de minste noen å “strekke seg “ etter og de største noen å vise
omsorg overfor. Vi mener det det er viktig for barns utvikling å få vokse opp sammen med barn i ulik alder.
Dette åpner også opp muligheten for at barna, uavhengig av alder, kan finne lekekamerater på samme
modnings- og utviklingsnivå. Vår erfaring tilsier at konkurransen mellom jevngamle barn minsker, slik at det
er lettere for barna og finne sin plass i gruppa.
Søsken må gjerne gå på samme avdeling hvis foreldrene ønsker det og de ytre rammebetingelsene tilsier
det.
2.3 Personalet
Personalet i Bjerkealléen er stabilt, og noen har jobbet her nesten siden barnehagen startet. Vi ønsker en
mangfoldig personalgruppe med mennesker fra forskjellige land og kulturer, ulik alder og ulike erfaringer.
I Bjerkealleen i dag har vi mange mannlige ansatte. Det er viktig med både menn og kvinner i barnehagene,
blant annet fordi barn trenger nærkontakt med begge kjønn for å utvikle sin kjønnsidentitet.
Menn tilfører barnehagen et maskulint innhold. Dette innebærer at leken, aktivitetene, rutinene og selve
omsorgen kan bli utført på en annerledes måte enn det ofte kvinner gjør. Vi mener at menn og kvinner i så
måte kan utfylle hverandre, det gir mer variasjon og at det derfor blir viktig for barna at begge kjønn jobber i
barnehagen.
Fordi menn og kvinner ofte tenker forskjellig i forhold til barn, bidrar dette til en mer spennende og nyansert
debatt omkring barn, pedagogikk og barnehagedrift. Den faglige debatten blir mer nyansert og bevissthetsog kunnskapsnivået øker, og dette kommer både barn og foreldre til gode.
4
Personalet skal være faglig oppdatert, og det er viktig at et personale er seg bevisst hvordan og hvorfor de
jobber med barn. Vi må forholde oss til den pedagogiske utviklingen, og hele tiden tenke over hva slags
kompetanse barn trenger i dagens samfunn. Derfor har vi faglige diskusjoner på personalmøtene, og
planleggingsdagene benyttes til faglige innledninger og diskusjoner, samt evaluering av siste halvår og
planlegging av det neste. Vi legger vekt på det store ansvaret vi har for å skape en hverdag for barn som er
preget av trygghet, respekt, utviklingsmuligheter, læring og lek, glede og humor.
3. DRIFTEN
3.1 Barnehageloven
Barnehagen drives i samsvar med:





Lov om barnehager, revidert 2006
Rammeplan for barnehager, revidert 2006
Kanvas pedagogiske plattform
Bjerkealléens pedagogiske handlingsplan
Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage
Den daglige ledelsen blir i henhold til barnehagelovens § 12 ivaretatt av barnehagens daglig leder.
Barnehagen følger de lover og retningslinjer som er gitt i lov om barnehager og forskrifter.
3.1.1 § 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn
og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til
trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen
skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
3.1.2 § 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn,
herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får
oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende
funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
5
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for
barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en
årsplan for den pedagogiske virksomheten.
3.4 Rammeplan
Ny rammeplan ble fastsatt 1. mars 2006 og gjelder fra 1. august 2006. Rammeplanen skal være et
arbeidsredskap for hele personalgruppen i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet: Den skal
bidra til å se oppdragelse, omsorg og læring i et samfunnsperspektiv. Planen fremhever betydningen av de
voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å imøtekomme, forstå og oppdra barn.
Barn og foreldre skal kunne forvente at barnehagen arbeider i retning av de mål som er fastsatt. Det skal
arbeides bevisst med det sosiale samspillet og de sju fagområdene:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form.
De voksne i barnehagen gir barna del i kunnskaper fra alle livets områder, og dette er en sentral del av
barnehagens kulturformidling. Barna vil oppleve kunnskapen som en helhet i det daglige, ikke oppdelt i
fagområder slik som i skolen.
Rammeplanen vektlegger sosial kompetanse og evne til språklig kommunikasjon som det viktigste som barn
trenger å beherske før de begynner på skolen.
3.5 Kanvas’ pedagogiske plattform
Kanvas’ pedagogiske plattform, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for
alt pedagogisk arbeid i Kanvas. Den pedagogiske plattformen er utarbeidet av ansatte i Kanvas og viser hva vi
legger vekt på i det pedagogiske arbeidet, og hvorfor og hvordan vi gjør det. Den pedagogiske plattformen
består av vårt formål, vårt pedagogiske grunnsyn og våre kvalitetsnormer. Se Kanvas’ pedagogiske plattform
her eller på www.kanvas.no
3.6 Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage
Vedtektene gis til alle nye foreldre, og sier noe om formål, fordeling av plasser, foreldreråd,
samarbeidsutvalg, åpningstid, oppsigelse av plass m.m. Les vedtektene på www.kanvas.no
Vedtektene er i samsvar med Lov om barnehager.
6
3.7 Visjonen til Bjerkealléen Kanvas- barnehage
Vår visjon er: “Vi skal gi barna verdens beste start”.
Vi har valgt denne visjonen fordi vi ønsker å tydeliggjøre en god barnehages betydning for et barns utvikling
de første leveårene. En god start i livet er avhengig av trygge relasjoner til de nærmeste i et barns liv. De
viktigste omsorgspersonene i et barns liv er foreldrene. Likevel opplever vi et enormt ansvar som
barnehagepersonell, da de fleste barn tilbringer store deler av dagen sin i barnehagen. Vi ønsker at denne
tiden skal fylles med ærlig engasjement, ekte følelser, klokskap og kunnskaper om barn. Vi vil at foreldre skal
vite, og barn skal erfare og føle at de har fått en god start i livet ved å gå i vår barnehage.
3.8 Visjonen til Kanvas
”En engasjert hverdag”.
3.9 Eierforhold
Bjerkealléen Kanvas- barnehage er bygget i et samarbeid mellom Kanvas og Oslo Kommune v/bydel Nordre
Aker. Kanvas står som eier mens bydelen garanterer for lånene til bygget.
Kanvas er en non-profitabel eier, og de har økonomisk, pedagogisk og administrativt ansvar for barnehagen i
samarbeid med barnehagens daglig leder.
3.10 Økonomi
Inntektene til barnehagen er:



foreldrebetaling
statsstøtte
utleie av plasser til bedrifter
Kanvas utarbeider rammebudsjett for barnehagen, som det er daglig leders ansvar å forvalte.
Samarbeidsutvalget skal holdes orientert om den økonomiske situasjonen på hvert møte.
4. ORGANISERING OG PERSONALRESSURSER
4.1 Avdelingene og personale
Barnehagen har fire avdelinger som heter Balder, Brage, Frigg og Frøya. Barnehagen skal sees som et hele,
og det er et tett samarbeid mellom avdelingene. Ved sykdom, ferieavvikling, kurs o.l. skal personalet hjelpe
hverandre enten ved å fordele barn på andre avdelinger eller ved å flytte personale. Ved møter blir barna
passet av andre avdelinger.
DEN FASTE BEMANNINGEN ER:
1 daglig leder
6 førskolelærere
2 fagarbeidere
4 assistenter
Vi er øvingsbarnehage for førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Dette innebærer at vi i perioder
av året vil ha studenter i barnehagen. Dette ser vi på både som en utfordring og en inspirasjon til videre
7
utvikling. Studentene hjelper oss å se på arbeidet vårt med et kritisk blikk, slik at vi hele tiden må
evaluere og være bevisste på hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør. Ved å være øvingsbarnehage bidrar
vi til kvalitetssikring av fremtidige førskolelærere, en oppgave vi mener er meget viktig.
4.2 Barnegruppene
Gruppene består av ca. 15 barn, avhengig av hvor mange barn det er under 3 år.
Gruppene blir satt sammen etter alder, kjønn og behov hos barna. Barnehagen legger stor vekt på å sette
sammen best mulige grupper ut fra rammebetingelsene vi har, herunder søkerlistene og opptakskriteriene
til Kanvas.
Barna får besøke andre avdelinger fritt og dørene er åpne mellom avdelingene. Mange tilbud som
verksteder, skiskole og ”Rekruttene” (for barn som skal begynne på skolen), gir gode muligheter for barna til
å bli kjent med andre barn utenom sin egen avdeling.
4.3 Verkstedene
Barnehagen har verksteder 1 – 2 dager i uka fra 09.45 til 11.15.
Verkstedene er:




Forming
Musikk og drama
Snekker
Bittesmåene
HVORFOR VI HAR VERKSTEDER:
1. Tilbudene til barna økes ved at det er fire forskjellige tilbud en til to dager i uka
2. Barna blir bedre kjente med de andre barna på hele huset, det blir lettere å finne venner
3. Vi bruker lokalene mer effektivt. Snekkerrommet blir mye større, og alt formingsmateriellet blir
samlet på et sted. Dette er også mer økonomisk.
4. De voksne må samarbeide med personale fra andre avdelinger.
For å få en oversikt over hvilke barn som deltar på de ulike verkstedene fører vi logg over hvilke barn som er
tilstede. Loggene blir gjennomgått på avdelingsmøtene, slik at vi kan stimulere til deltagelse på andre
verksteder senere.
4.4 Vaktsystemet
Personalet går 3-delte vakter:
Tidligvakt er kl. 07.30 til 15.00
Mellomvakt er kl. 08.30 til 16.00
Senvakt er kl. 09.30 til 17.00
Ved sykdom eller annet fravær samarbeider ofte avdelingene slik at en tidligvakt åpner to avdelinger. Det
hender også at tidspunktet til mellomvakten varierer hvis barnegruppens opphold på dagen tilsier det.
Senvakten skal gå kl. 1700, og det forventes derfor av foreldrene at barna blir hentet slik at de rekker å
være ute av huset innen kl. 1700.
Vikarer og nyansatte går mellomvakter i begynnelsen.
8
4.5 Når barna kommer om morgenen
Det er ikke alltid personalet kan møte foreldre og barn i garderoben. Det er fordi personalet er alene på
tidligvakten, og har ofte barn de må trøste/lese for/prate med. Dette blir avbrutt hvis tidligvakten
bestreber seg på å møte alle nyankomne i garderoben. Vi mener det er viktigere med en rolig og god
atmosfære på morgenkvisten, og det er hyggelig når foreldre og barn kommer inn på avdelingen eller
kjøkkenet der tidligvakten er sammen med de først ankommende barna. Har tidligvakten anledning, eller
barnet har behov for å bli tatt imot så kommer hun/ han naturligvis ut i garderoben.
4.6 Sikkerhet/brannvern
Kanvas har utarbeidet et komplett HMS-system som omfatter både barn og personal i alle Kanvas
barnehager. Det er også et sentralt hovedverneombud i Kanvas, som følger opp implementeringen av HMSsystemet og koordinerer verneombudenes arbeid.




Vi har 1. verneombud, og en vernegruppe bestående av verneombudet, daglig leder,
trivselsambassadøren og tillitsvalgt. Vernegruppa har jevnlige møter for å ivareta helse, miljø og
sikkerhet for barn og voksne. Vi har prosedyrer som dekker alle områder av driften i barnehagen
Alle ansatte skal ha kurs i førstehjelp, og barnehagen har en video om førstehjelp til repetisjoner
Noen ansatte har livredningskurs, noe som kreves for å dra på turer ved vann.
Brannøvelse holdes to ganger pr. år sammen med barna, og barnehagen er utstyrt med røykvarslere
i alle rom, samt slokningsapparater på begge kjøkken, og brannslanger i kott på kjøkkenene.
4.7 Foreldreråd/samarbeidsutvalg (SU)
Foreldreråd holdes i september/oktober og består av alle foreldre/foresatte i barnehagen.
Foreldrerådets oppgaver står nedfelt i vedtektene, og foreldrene har 1 stemme pr. barn.
Samarbeidsutvalget består av to foreldrerepresentanter og to vararepresentanter, henholdsvis en fra hver
avdeling, og to representanter for de ansatte. Vararepresentantene har ikke stemmerett, men står fritt til å
delta på møtene. Daglig leder har ansvaret for innkalling og er referent.
Oppgavene til SU står i vedtektene.
Innkalling og referater blir send ut på mail. Det holdes ca. to møter i løpet av barnehageåret.
5. PRAKTISKE OPPLYSNINGER
5.1 Åpningstider
Barnehagen er åpen fra 7.30 til 17.00.
I romjulen og i påskeuken holder vi åpent, men med redusert bemanning. Julaften, nyttårsaften og onsdag
før skjærtorsdag holder barnehagen stengt.
I sommerferien stenger barnehagen i uke 29 og 30. SU høres om hvorvidt barnehagen kan stenge en uke i
tillegg dersom det er grunnlag for dette etter kartlegging av barnas ferier. Daglig leder tar den endelige
beslutningen om sommerlukket. SU høres også om redusert åpningstid fra kl. 0800 - 1630 i perioden fra St.
Hans til midten av august, samt om det da skal medbringes to matbokser i denne perioden.
Barna skal ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Kanvas-barnehager har totalt 5 planleggingsdager i
løpet av barnehageåret. Barnehagen holder da stengt. Planleggingsdagene kan regnes som den 4. ferieuke.
9
Før jul-, påske- og sommerferiene kommer det opp lister der foreldrene kan skrive opp hvilke dager de
ønsker å ha barna i barnehagen. Personalet avspaserer i jul og påske, og kun tilstrekkelig personalet blir satt
opp for å jobbe. Det er derfor viktig at foreldrene setter seg opp på listene hvis de skal benytte plassen. Står
det færre enn 5 barn totalt på huset på listene, samarbeider vi med Myrer Kanvas- barnehage om et tilbud.
5.2 Tradisjoner
Vi har noen tradisjoner i barnehagen, som vi mener er viktige for at ungene skal føle trygghet i
gjentagelsene. Forventninger og å glede seg til noe gir også positiv overføring fra “gamle” barn til nye.
Tradisjonene er:







Luciafeiring
Nissefest
Skiskolen for “Rekruttene”
Fastelavn og karneval i februar
17. mai feiring dagen før
Hyttetur på Nordtangen for hele gruppa (avdelingsvis) i mai/ juni
Grillfest for foreldre, barn og personale på Nordtangen når foreldrene henter barna, samt en
avslutningsseremoni for skolebarna.
5.3 Sykdom
Hvis barnet blir sykt i løpet av dagen blir foreldrene kontaktet. Husk alltid å gi personalet eventuelle nye
telefonnummer til jobb eller hjemme. Barn som representerer smittefare eller som ikke kan delta på de
vanlige aktivitetene i løpet av dagen, skal holdes hjemme. Se for øvrig Bjerkealleens Foreldreskriv om
sykdom i barnehagen
I visse tilfeller kan personalet hjelpe til med å gi medisiner hvis det er nødvendig å gi en dose i løpet av
dagen. Foreldrene må fylle ut et HMS-skjema og personalet må signere når medisinen er gitt.
5.4 Tøy
Det kan være lurt å merke tøy. Hvert barn har en kurv til ekstratøy som foreldrene må etterse slik at det
alltid er skift der. På hver avdeling har vi kurver der vi samler opp tøy som ikke er merket og som er på
avveie. Foreldrene må selv etterse disse kurvene. Det kan være lurt å sjekke på flere avdelinger. Barnehagen
erstatter ikke mistet tøy, sko eller gjenstander. Det gjelder også for tap på for eksempel turer, men
personalet vil gjøre sitt ytterste for at dette ikke skjer.
5.5 Regler
Bjerkealléen Kanvas- barnehage har ikke mange regler, og de vi har dreier seg om sikkerhet.
Det er fordi vi ønsker å være fleksible overfor hvert enkelt barn og foreldre. Absolutte regler er til hinder for
noen barns utvikling. Vi ønsker å gi alle barn like muligheter, men da må vi også tilpasse grensene til hvert
enkelt barn, altså: for å gi barn like muligheter må vi behandle barn ulikt.
Noen regler gjelder imidlertid for alle:
1. Ingen, verken barn eller voksne, får klatre over gjerdet
2. Porten skal ALLTID låses
3. Barna skal ikke ake og sykle i den lille bakken ned mot porten, fordi de kan kræsje i kanten på
sandkassa eller porten
4. På turer skal de yngste sitte i vogn og barn under 3 år leie en voksen
Se punkt 6.3 Sosial kompetanse
10
5.6 Ulykkesforsikring
Barna er kollektivt forsikret gjennom If Forsikring. Forsikringen gjelder på vei til og fra barnehagen, i
barnehagen og på turer med barnehagen.
5.7 Møter, planleggingsdager
Avdelingsmøter holdes hver uke, i 1-1,5 time. De andre avdelingene passer barna ute. Husmøter en gang pr.
uke 1 time, og er avdelingsledernes og daglig leders fora for å avgjøre/informere om praktiske saker.
Personalmøter holdes 1 kveld pr. 6. uke til faglige temaer.
Planleggingsdager legges helst til september, januar og mai. Barnehagen er stengt, og foreldrene får beskjed
ved oppstart av vår og høsthalvåret hvilke dager det blir. Vi har 5 planleggingsdager i året, og de brukes til
vurdering/ evaluering av arbeidet, planlegging, kurs, foredrag eller praktiske gjøremål.
Avdelingslederne har fire timer ubunden arbeidstid pr. uke til planlegging o. l. Der det er to førskolelærere
pr. avdeling, blir timene delt på to.
I Bjerkealléen Kanvas- barnehage disponerer vi denne tiden annerledes enn det tradisjonelt gjøres i andre
barnehager. Avdelingslederne går fulle vakter på lik linje med assistentene, men tar ut sin ubundne tid på
husmøte, felles plandag og individuell plandag. Vi har en felles, og en individuell plandag pr. mnd. Den felles
plandagen benyttes til møte i barnehagen med daglig leder, der det avsettes god tid til faglige utvekslinger,
inspirasjon og støtte. Disse møtene som varer til kl. 15.00 er viktige for å utnytte hverandres ressurser og
erfaringer, og vi tar også opp temaer som ledelse, sosial kompetanse o.l. Den individuelle plandagen
disponerer avdelingslederne fritt til egen planlegging.
5.8 Foreldresamarbeid
Det holdes ett foreldremøte pr. semester, der det gis informasjon om planer og gruppenes utvikling. Det
legges opp til åpne diskusjoner og meningsutvekslinger om barnehagens innhold, og møtene kan også om
ønskelig benyttes til å leie inn en foreleser. Foreldremøte skal vurdere siste semesters arbeid, og påvirke
neste semesters planer.
Vi tilbyr foreldresamtaler to ganger i året, høst og vår, og ellers ved behov.
Forøvrig er den daglige kontakten mellom foreldre og personalet veldig viktig, og vi setter alltid pris på at
foreldrene tar seg tid til å være litt i barnehagen om morgenen eller ettermiddagen.
Et godt samarbeid er avhengig av at både personalet og foreldre viser åpenhet og samarbeidsvilje.
Personalet er alltid åpne for å lytte til foreldrenes ideer, tanker og bekymringer.
Daglig leder er vanligvis ikke med på foreldremøter eller foreldresamtaler, men kan delta hvis personalet
eller foreldrene ønsker det. Han kan treffes på telefonnummer: 406 30 219, på e-post:
[email protected], eller på kontoret i barnehagen hvis det er noe foreldrene har behov for å snakke
direkte med daglig leder om.
5.9 Parkering
Vi etterstreber et godt forhold til våre naboer, og det innebærer at det ikke parkeres foran deres porter eller
på fortauet på den andre siden av gata. Da må barna deres gå ut i veien for å komme forbi.
Det er også forbundet med en risiko å parkere hele dagen utenfor barnehagens gjerde, fordi barna fra tid
til annen kaster stein og sand på bilene før vi oppdager det. Barnehagen erstatter ikke den skaden som
påføres bilene. Det beste er å parkere litt lenger bort i veien hvis bilen skal stå der hele dagen. Det er heller
ikke ønskelig at dere bruker vår parkeringsplass hele dagen. Sykler skal parkeres på gressbiten ved gjerdet.
11
6. PEDAGOGISK HANDLINGSPLAN
6.1 Verdigrunnlag
”Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet,
toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.” (Barnehageloven § 2).
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg, medansvar og representere et
miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd,
likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg,
oppdragelse, lek og læring i barnehagen.
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Gutter og jenter skal ha like
muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.
Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse
allerede i barnehagen.
Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. Innlevelse i
andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. Barnehagen skal legge
grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.
6.2 Pedagogisk grunnsyn
Med pedagogisk grunnsyn mener vi virkelighetsoppfatningen, de kunnskaper, verdier og holdninger som
ligger til grunn for vår pedagogiske virksomhet. Vi har valgt å dele opp vårt pedagogiske grunnsyn i følgende:
Filosofisk grunnsyn/ menneskesyn
Vi ser mennesket som et individ som tar selvstendige valg, søker å realisere seg selv og stadig er i utvikling.
Denne utviklingen skjer i et gjensidig samspill med omgivelsene.
Vi ser på barndommen som en livsfase med egenverdi og vi vektlegger barnas egen aktivitet, deres valg og
innflytelse. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, førstehåndserfaringer og sosialt samspill. Barndom er
vekst ut fra egne forutsetninger.
Vi ser på barn og voksne som likeverdige, men ikke likestilte. Barn behøver voksne som ser dem og som er i
stand til å regulere og veilede på en klok måte. Det handler om å bygge opp fruktbare og nære relasjoner
mellom barn og voksne som ikke preges for mye av kortsiktig problemløsning.
Vi ser mennesket som grunnleggende godt. Ethvert menneske er unikt og ulikhet er en styrke i samspillet
mellom mennesker.
Sosiologisk grunnsyn/ læringssyn
Vi forstår sosialiseringsbegrepet som en tosidig prosess, som i tillegg til videreføring av kultur og tradisjoner
også gir rom for barnets utvikling av selvstendighet og skapende fantasi samt utvikling av sin egen kultur.
Sosialisering står for de prosessene som innebærer at barnet blir sosialt, det vil si tar opp i seg normer,
verdier og livsmønster i samfunnet og utvikler kontakt med andre, ferdigheter i å omgås andre og
selvstendighet som individ.
Bjerkealléens læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk
og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp
sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Bjerkealleen skal vi tilby barn
inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot
prosesser som fremmer barns læring.
12
• Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk.
• Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
• Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
• Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom
handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.
• Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og
ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.
Vi anser det som normalt at konflikter oppstår, vi er åpne for at problemer og konflikter skal tas opp, og vi
tror at konflikter medfører vekst og utvikling.
Politisk oppfatning
I boken “Didaktisk tenkning i barnehagen” (2003) trekker Søbstad og Lillemyr inn begrepet ideologi som
sentralt i en politisk oppfatning. Ideologi definerer de som en oppfatning av hvordan verden er, hvordan den
burde være og anvisninger på hvilke midler som bør brukes for å nå samfunnets mål.
I vår barnehage vil vi bestrebe oss på bevissthet omkring dette spørsmålet. Vi vil kunne noe om de
styringssystemer som vårt samfunn bygger på, slik at vi kan ha en mening om det, vite hvordan vi skal få
formidlet våre meninger og dermed være med på å påvirke vårt lokalsamfunn. Vi ser at vår barnehage er en
del av det norske samfunnet og at dets politiske system påvirker vårt barnehagesystem. Vi ser at
tidsstrømninger i politikken får betydning for driften av vår barnehage.
I den senere tid, er det nok å nevne saker som kontantstøtte, makspris i barnehagen og offentlig eller privat
eierskap og drift av barnehager som eksempler som har fått eller vil få innvirkning på vår lokale barnehage.
Lillemyr og Søbstad trekker også inn feminismen og økologisk tenkning som to elementer i en politisk
oppfatning. Vår barnehage ser en økologisk tenkning som et viktig element inn i våre planer og vår utføring
av disse. Dessuten ser vi en bevisst holdning til kjønnssosialiseringen hos barna, som et viktig element. Vi må
med ulike tiltak kunne gi barna modeller fra begge kjønn for å lette denne sosialiseringen.
Psykologisk grunnsyn
Bjerkealléen Kanvas- barnehage er tilhenger av systemteori. Vi støtter oss særlig til teoriene til Gregory
Bateson og Urie Bronfenbrenner. Systemteori belyser relasjonen mellom mennesker. Hovedprinsippet i
systemteorien er at når to eller flere personer oppholder seg sammen over tid, danner de et interaksjonelt
system. Det vil si at medlemmene i systemet påvirker hverandre gjensidig, slik at de etter hvert kommer til å
oppføre seg i et organisert mønster som gjentar seg – overfor hverandre. En persons atferd eller handling
må forstås i lys av hva andre mennesker i systemet gjør. Enhver handling vil ha innvirkning på alle delene i
systemet. Vi påvirker og påvirkes av hverandre.
På en avdeling i barnehagen med et stabilt personale går dagen sin vante gang, alle vet hva de skal gjøre og
hva som skjer. Men hvis et medlem i denne personalgruppen blir langvarig syk, vil det få innvirkning på de
andre i systemet, både for barn, foreldre, personalet og ledelsen i barnehagen.
Relasjonene mellom menneskene i systemet holder systemet sammen. Samhandling mellom menneskene,
kvaliteten på kommunikasjonen mellom dem, handlinger som gir seg til kjenne gjennom rutiner, driver
systemet framover og vedlikeholder det.
13
Forholdet mellom barn, foreldre, personalet og ledelsen i barnehagen er det som gjør oss til et system og
holder oss (systemet) sammen. Hvordan vi i barnehagen samarbeider på ulike nivåer, hvordan vi møter
hverandre og andre som kommer til barnehagen vår, hvordan vi snakker sammen, hvilke aktiviteter vi har,
dagsrytmen, ukerytme, planer og fokusområder er det som holder oss i gang og skaper kvalitet, trygghet og
utvikling. Her er det viktig med både nytenkning og tradisjoner, og vi må finne den riktige balansen.
Batesons kommunikasjonsteori handler om kommunikasjon, relasjoner, forandring og vekst.
Kommunikasjonsteorien følger et sirkulært forståelsesprinsipp. Den ene personen påvirker den andre, men
den andres respons virker tilbake på den første, slik at det blir vanskelig å få øye på hvem som påvirker
hvem, eller hva som er årsak og hva som er virkning. I et vedvarende forhold er personene avhengige av
hverandre, og de vil derfor påvirke hverandre gjensidig over tid. I denne forståelsesrammen ligger det at vi
legger premisser for hverandres væremåte. Ønsker man å endre onde sirkler i et system, må man starte med
seg selv.
På en avdeling vil det være mange barn og voksne som er sammen mange timer hver dag. Noen mennesker
passer ikke sammen. Hvis man har problemer med å være sammen med et barn eller en voksen, er det viktig
at en går i en selv og tenker: ”hva kan jeg gjøre for at dette skal forandre seg?". Vårt kroppsspråk, gester og
tonefall forteller mye mer enn ordene vi sier. Det er derfor viktig å kommunisere og snakke om det som er
vanskelig eller hvis det er noe man lurer på i stedet for å gå og snakke bak ryggen til hverandre. Man kan ikke
forandre andre, man må forandre seg selv.
Bateson skiller mellom symmetrisk og komplementær kommunikasjon. I en symmetrisk relasjon er
deltakerne likestilt når det gjelder kompetanse, mens i en komplementær relasjon vil elementer fra den ene
parten kunne dempe den andre og føre til en slags likevekt. Endring vil kunne oppnås ved at partene lytter til
hverandre og får ny innsikt. Forholdet mellom barnet og den voksne i barnehagen er grunnleggende
komplementært. Men kommunikasjonen kan likevel være symmetrisk. Det vil si at forholdet også kan
fungere på premisser som er uavhengige av styrkeforholdet mellom dem. Dette kan skje først når den
voksne også opplever sin egen utvikling i forholdet til barn. Symmetrisk og komplementær kommunikasjon
virker stabiliserende på hverandre.
Det er mange relasjoner i en barnehage, både symmetriske (likeverdige) og komplementære. Eksempler på
komplementære relasjoner kan være barn-voksen, sjef-medarbeider og faglært-ufaglært. Det er viktig å ha
en holdning som sier at man kan lære noe av den andre i enhver relasjon, uavhengig av styrkeforholdet
mellom partene. Det vil si at kommunikasjonen blir mest mulig symmetrisk. Noe som fører til utvikling og ny
innsikt for begge parter.
I Løvlie og Schibbyes dialektiske relasjonsmodell, snakker man om subjekt-subjekt relasjoner og fokuserer
på opplevelsesaspektet. Ved å velge denne modellen viser en respekt og ydmykhet overfor den andres
opplevelsesverden.
Subjekt-subjekt relasjoner betyr at det er likeverdighet i relasjonene. De voksne i barnehagen ”utnytter” ikke
at de er ”sterkere” enn barna, de bruker ikke sin definisjonsmakt. Det er viktig å tenke på barnas
opplevelsesverden, det er ikke alltid så store ting som betyr mest for de små, og det må vi voksne tenke på. Vi
må være med og være nysgjerrige på det barna er interessert i. Dette kaller vi å gripe barneperspektivet, og
det fører til en reell medvirkning for barna.
Dialektisk relasjonsteori bygger på det doble relasjonsprinsippet. Dette betyr at en alltid i en relasjon må
forholde seg til seg selv, samtidig som en forholder seg til de andre og omgivelsene. Det en gjør mot seg selv,
avspeiler alltid hvilken væremåte en velger overfor de andre. Det betyr at hvem jeg er, er avhengig av
hvordan en møter den eller de andre. Måten jeg handler på forteller om måten jeg tenker.
14
I samspill med andre mennesker kan man få innblikk i en persons forhold til seg selv. Om man er trygg,
usikker, har godt eller dårlig selvbilde m.m. Ved å ha innsikt i seg selv, kan man lettere forstå hvordan man
legger premissene for hverandres væremåte. Dersom man har en ”dårlig dag” kan det være lurt å være åpen
og ærlig mot både seg selv og andre, for ikke å skape flere vanskelige situasjoner enn nødvendig.
Berit Bae snakker om at en relasjon preget av gjensidig anerkjennelse, antas å gi mulighet til både å oppleve
individualitet, og samtidig føle tilknytning og trygghet. Anerkjennelse betyr med andre ord å gi den andre
rett til sine erfaringer og opplevelser, rett til sitt perspektiv. En anerkjent relasjon betyr at den andre kan
være seg selv, uten å være redd for å miste tilknytning.
Alle mennesker må få mulighet til å være seg selv og bli godtatt for den de er, og hva de står for. Blir vi ikke
anerkjent og godtatt av andre mennesker, kan dette være med på å skape utrygghet og mistrivsel. Mye
negativ påvirkning/tilbakemeldinger fra andre vil kunne ha negativ virkning for en persons selvfølelse.
Positive og anerkjennende tilbakemeldinger fører til økt selvfølelse.
6.3 Sosial kompetanse/ ”Kunsten å omgås hverandre”
”… barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn
får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (Barnehageloven § 2).
Sosial kompetanse handler om utvikling av identitet og kompetanse som er nødvendig for å mestre
hverdagen hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet. Kompetansen tilegnes gjennom samspill med
andre barn og voksne. Barn tilegner seg sosial kompetanse gjennom leken. Mye av leken i barnehagen er
sosial lek. Der lager barna selv skjulte regler, det kreves sosial kompetanse for å kunne forstå disse
lekereglene.
”… barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekterer andres
kulturelle verdier og ytringer”. Den sier videre at ”..sosial kompetanse er vesentlig for å forebygge
problematferd som mobbing og diskriminering, det anses som barnehagens samfunnsoppgave.”
(Rammeplan for barnehagen).
De voksne i barnehagen har en viktig oppgave med å være gode rollemodeller, være anerkjennende og
støttende for å fremme utvikling av sosial kompetanse.
I Bjerkealleen vil vi legge til rette for utvikling av sosial kompetanse, eller som vi liker å kalle det: ”kunsten å
omgås hverandre” fordi det ikke bare dreier seg om innlærte ferdigheter, men det har også en
følelsesmessig, etisk dimensjon. Dette gjør vi ved å gjennomføre sosial kompetansesamlinger hvor vi tar opp
ulike konkrete temaer som vi jobber spesielt med, først og fremst ved hjelp av rollespill, samtalebilder og
gode samtaler. Vi vil i tillegg fokusere på de samme temaene i hverdagssituasjoner i barnehagen, hvor
mulighetene for å øve seg i praksis ligger.
Gjennom evnen til god samhandling vil barna i større grad være i stand til å lykkes i lek, en arena hvor
enormt mye læring skjer. Barns selvfølelse og selvbilde er i stor grad
avhengig av hvordan de opplever seg selv i forhold til andre, og gode
”Sosial kompetanse er de
samhandlingsferdigheter kan gi positive erfaringer,
kunnskaper, ferdigheter,
mestringsopplevelser og læringsmuligheter. Målet er barn som er
holdninger og den motivasjonen
trygge på seg selv og sine omgivelser.
som barn trenger for å mestre de
miljøer de oppholder seg i.” (Kari
Lamer).
15
Målene for vårt arbeid med ”kunsten å omgås hverandre”:




Vi skal understøtte barnas evne til empati, det vil si å være åpen og nysgjerrig på, og forstå og bli
berørt av, andres følelser og opplevelser.
Vi lærer barna prososiale handlinger, som å oppmuntre og inkludere
Vi understøtter barnas evne til selvhevdelse, som å tro på egne følelser og å stå i mot gruppepress
Vi understøtter barnas evne til selvkontroll, som å vente på tur og å utsette egne ønsker
Kari Lamer og Jesper Juul er pedagoger som vi henter inspirasjon og faglig begrunnelse fra for dette arbeidet.
Våre mål om “kunsten å omgås hverandre” kan bare oppnås ved at personalet selv innehar denne
kompetansen og kan utføre den i praksis. Derfor skal dagene i Bjerkealleen være fylt med varme og
interesse, humor og engasjement på et etisk høyt nivå.
6.4 Omsorg, oppdragelse, lek og læring
Omsorg, oppdragelse, lek og læring er i stor grad hva livet i barnehagen handler om.
6.4.1 Lek
Leken har en stor og sentral plass i den norske barnehagepedagogikken. Lek er barns viktigste
aktivitet, og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek
(St.mld. nr. 41 – s. 61). Norge har inkorporert barnekonvensjonen, og i barnehageloven står det at
“… barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i
trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”(Barnehageloven § 2).
Lek er en lystbetont og frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er alltid indremotivert, et mål i
seg selv og barnet har selv kontroll. Lek skaper humor og glede og utvikler fantasi. Leken gir grobunn for
vennskap og er viktig for barnas språk- og sosiale utvikling. De lærer blant annet å krangle, diskutere,
forhandle og inngå kompromisser med andre barn.
Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva de er i
stand til å klare av utfordringer. Lek gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og
forståelse i en uforpliktende og lite risikofylt sammenheng. Det er jo bare på ”liksom”. Lek kan på mange
måter arte seg som en problemløsningsprosess, der barnet utforsker miljøet og seg selv i forhold til evner,
behov, interesser og ulike roller. Gjennom leken får barna satt ulike oppfatninger, normer og verdier på
prøve, og de lærer å ta hensyn til hverandre, prøve ut forskjellige roller og respektere hverandres ønsker.
Dette er typiske trekk ved rollelek. ”Late som om” er nøkkelordet i rollelek. Barnet kan være hva eller hvem
det vil. Eks. pappa må på jobben og barnet i barnehagen. Et annet eksempel er at barna bearbeider
frustrasjon, frykt eller andre følelser ved å gjenskape en situasjon på sine egne betingelser. Barna kjefter på
bamsen etter å ha selv fått kjeft eller kranglet med et annet barn. Videre utvikler og styrker leken barnas
identitet og selvfølelse, og er et hovedelement i barnekulturen som spiller en viktig rolle for den
sosialiseringsprosessen de gjennomgår.
Leken utvikler seg med barnets alder, og man kan dele inn leken i ulike typer lek:





Sansemotorisk lek – eller funksjonslek preger barnets første to leveår ved at barnet gjentar
handlingen bare fordi de liker handlingen
Rollelek
Regellek – en lek hvor reglene er sentrale
Boltrelek – vilter og fysisk lek
Konstruksjonslek – eksperimentering med gjenstander, bygging med klosser osv.
(Lillemyr, 2001 og Eide-Midtsand, 2007).
16
I Bjerkealleen etterstreber vi at voksne alltid skal være tilgjengelige for barna når de leker. Vi vil ikke
avbryte leken unødvendig, men være en trygg voksen som de kan henvende seg til. De voksne kan delta i
leken på barnas premisser. De voksne skal være bevisst sin rolle i leken, og vite når og hvordan de skal leke
sammen med barna. Vi vil være aktive i forhold til barnas lek ved å sette i gang lek, hjelpe barna når det
trengs, for eksempel ved konfliktsituasjoner de ikke klarer å løse selv, eller gi nye impulser til å videreutvikle
leken. Dette gjør vi ved for eksempel å tilrettelegge for:






Høytlesing/ fortelling med bruk av konkreter
Lekegrupper
Sanger/ regler
Turer
Leker er synlig og merket med bilde
Vi har et bevisst utvalg av leker
Ikke alle barn kan leke, og det er da personalets ansvar å aktivt hjelpe barn til å lære lekekodene. Personalet
tilegner seg kunnskap gjennom kursing, Kanvas-skolen og selvstudier. I barnehagen har vi faglige diskusjoner
om lek på planleggingsdager, avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter.
6.4.2 Omsorg og oppdragelse
”Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre, barn skal bli bevisste seg og sin personlighet, og barn
skal møtes på en omsorgsfull måte. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og
evne og vilje til samspill. Dette krever et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det
enkelte barns trivsel og utvikling. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk forpliktelse til å handle
omsorgsfullt ovenfor alle barn. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til at personalet om oppmerksomhet og
åpenhet ovenfor det unike for hvert enkelt barn og i det unike i situasjonen og i gruppen.” (Rammeplan for
barnehagen).
Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til utrykk når barn leker og lærer, i stell,
måltider og påkledning osv. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for
meningsfylte aktiviteter.
Barnehagen skal være et miljø fylt av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Omsorg i
barnehagen handler både om relasjonene mellom barna og personalet, og om barnas omsorg for hverandre.
Å gi barn mulighet til å gi hverandre, og ta i mot, omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse.
Omsorg handler om gjensidighet i samspillet.
6.4.3 Læring
”Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.” (Barnehageloven § 2).
Vi har en overbevisning om at mennesker lærer og utvikler seg best om man selv er motivert for det man
skal lære og utvikle. For oss betyr dette at vi ser det slik at det meste av læringen skjer i
hverdagssituasjoner og lek, jamfør læringssynet vårt, heller enn i den tradisjonelle formidlingslæringen i
for eksempel samlingsstund med mer. Dette betyr ikke at vi utelukker ”formidlingslæringen” totalt, men
heller at vi vektlegger bevisst bruk av de naturlige hverdagssituasjonene samt læring om ulike tema i
naturlige miljøer, som for eksempel skogen og nærmiljø. Videre prøver vi å gripe tak i det barna, som gruppe
og enkeltbarn, er opptatt av og jobbe videre ut fra det. Det kan da dreie seg om større prosjekter som
strekker seg over lenger tid, eller bevisst bruk av en enkelt situasjon. Vi ser på leken som en sentral
livskvalitet for barn. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, førstehåndserfaringer og sosialt samspill. På
bakgrunn av dette er vi opptatt av at ikke alle barna må være med på alt som skjer av aktiviteter i
barnehagen. De skal i stor grad få lov til å velge selv. Et ”nei” fra barnet skal respekteres.
17
6.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering
”Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte
barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av
planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.” (Rammeplan for
barnehagen).
I Bjerkealleen ser vi ikke på planlegging, dokumentasjon og vurdering som separate områder. Derimot så
er dette områder som er avhengig av hverandre, og som vi jobber med gjennom hele året. All vår
planlegging bygger på vurdering og evaluering gjort av barna, foreldrene og personalet. Dette er både
daglige tilbakemeldinger og vurderinger, samt mer systematiske og planlagte evalueringer. Kanvas har et
eget kvalitetssystem som brukes i alle Kanvas-barnehager som dokumentasjon på planleggings- og
vurderingsarbeidet. Kanvas’ kvalitetssystem inneholder blant annet disse punktene for systematisk
vurdering:
Hva skal ligge til grunn for vurdering
Foreldresamtalene (innspill fra foreldrene)
Foreldresamarbeidet - foreldremedvirkning
Brukerundersøkelsen
Medarbeiderundersøkelsen
Utviklingssamtalene
Pedagogisk dokumentasjon – barns medvirkning
Omsorg – Lek – Læring
Rammeplanens fagområder
Kanvas’ strategi
CAF
HMS
Når
1-2 ganger per år
Kontinuerlig
Medio april
Medio april
1-2 ganger per år
Kontinuerlig
Kontinuerlig
kontinuerlig
1 gang per år
Annen hvert år
1 gang per år
6.5.1 Pedagogisk dokumentasjon
All aktivitet i barnehagen skjer i en sammenheng og handler alltid om barns læring, utvikling og vekst. En av
de ansattes oppgaver er å se barns læring og utvikling, men også deres strategier - altså hvordan barn lærer.
Vi vil bruke pedagogisk dokumentasjon for å dokumentere barnas utvikling, læring og hverdag i barnehagen.
Gjennom dette arbeidet vil personalet få et bedre innblikk i hva som rører seg i barnegruppa generelt, og
hvordan det enkelte barn utvikler seg. Dette vil hjelpe oss til å gi den enkelte den oppfølgingen han trenger.
Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring. Det er mer enn å ta bilder av barn i
aktivitet, samle på barnas tegninger og lage utstillinger. For at dokumentasjonen skal få noen verdi må
personalet hele tiden være bevisst valgene vi gjør – hvorfor velger jeg ut dette? Hva er det jeg vil finne ut
mer av?
Pedagogisk dokumentasjon handler om å sette barnas erfaringer og læring i sentrum. Det handler for
eksempel om å vise hele utviklingen av et tema, fra start til slutt. Ved at voksne underveis, og i ettertid,
setter seg ned med barna og samtaler rundt temaet kan vi i fellesskap bli bevisst hva og hvordan vi har
lært og hvordan vi lært. Gjennom dette kan vi også finne nye områder vi ønsker å lære mer om. Det viktigste
for oss i barnehagen er å dokumentere prosessene og læringen som skjer underveis, og ikke det ferdige
resultatet. Barna skal være aktivt deltakende i dette, og et av hovedmålene er at det enkelte barn, i
samarbeid med voksne, skal få en bevissthet rundt egen læring og utvikling.
Pedagogisk dokumentasjon er også et ledd i en større prosess. Den har ingen verdi før den brukes og
knyttes til et nytt steg, eller som grunnlag for evaluering av personalets arbeid. Vi vil derfor bruke
pedagogisk dokumentasjon som et ledd i bevisstgjøring for refleksjon og utvikling i personalgruppa.
18
Pedagogisk dokumentasjon:




Skal gjøre alle mer bevisst på prosesser og læring i barnehagen (personal, barn & foreldre)
Leder barn og voksne fremover i utviklingsprosessen
Dokumenterer ikke bare slutten eller produktet, men hele prosessen
Er et verktøy for utvikling av arbeidet og en reflekterende holdning til praksis
”Barns læring og personalets
arbeid må gjøres synlig som
grunnlag for refleksjon over
barnehagens verdigrunnlag og
oppgaver og barnehagen som
arena for lek, læring og utvikling.”
Pedagogisk dokumentasjon er for:




barna
foreldre
personalet
eier og tilsynsmyndighet
(Rammeplan for barnehagen).
Barna: Pedagogisk dokumentasjon er nært knyttet til barns
medvirkning. Denne måten å dokumentere på er et ypperlig
arbeidsverktøy for å finne ut av hva barna interesserer seg for og
hva de ønsker å lære mer om. Ved å arbeide på denne måten vil barna ha større forutsetninger for å sette
ord på sine egne opplevelser og erfaringer, og i samarbeid med voksne vil de selv kunne se hvordan de
utvikler seg, og hvordan de lærer.
Foreldre: Vi ønsker at dokumentasjonen skal gi foreldre innblikk i hva som skjer i barnehagen. Hva er det
barna lærer, hva leker de, hva opplever de og hvordan utvikler de seg? Ved å dokumentere vil vi kunne vise
foreldre alle sider ved barnehagehverdagen, som for eksempel omsorg, lek, læring, relasjoner og sosiale
ferdigheter.
Personalet: For at vi i Bjerkealleen skal kunne utvikle oss må vi ha en kritisk og reflekterende holdning til
hvordan vi jobber, og hvordan barna responderer på det arbeidet vi gjør. For å få til dette er pedagogisk
dokumentasjon et viktig virkemiddel. Ved å bruke dokumentasjonen på en god måte vil vi ha gode
muligheter for å utvikle oss i positiv retning, ved at vi hele tiden reflekterer over egen praksis.
6.6 Relasjoner med barn
I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede. Dette er
elementer som Rammeplanen definerer som en omsorgsfull relasjon. Vårt fokus ligger på den voksnes
holdninger ovenfor barnet som mottar omsorg. Når barn opplever at de voksne tråkker over deres grenser
markerer de seg ved for eksempel å begynne å gråte. Utfordringen for personalet blir å respektere barnets
følelser og ikke angripe reaksjonen eller markeringen.
Kjærligheten som barna skal få i barnehagen skal være betingelsesløs. Barn skal oppleve å møte voksne som
er primært opptatt av å møte deres behov. Barna skal bli sett, hørt og respekter på en empatisk og
anerkjennende måte.
Barn trenger ikke perfekte voksne, men de trenger voksne som tør å vise hvem de er. Voksne som er gode på
å være seg selv, som er autentiske, som er forutsigbare. Voksne som tør å være åpne og ærlige om sine
tanker og følelser, og som tar ansvaret for seg selv og som tillater barnet å være der det er.
I Bjerkealleen er vi opptatt av å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte slik Herdis Palsdottir
skriver om i “Relasjoner med barn”. Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Det betyr at vi er
19
ikke like, men du er like mye verdt. Jeg er meg og du er deg. Jeg føler og tenker som jeg gjør, og du har lov til
å tenke og føle som du gjør.
Vi har noen retningslinjer for å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte:




Vi ser og anerkjenner barna som de er og møter dem der
Vi er tydelige og tar personlig ansvar på en likeverdig måte
Vi er aktivt lyttende og forsøker etter beste evne å forstå barnet
Vi tar det voksne ansvaret og lar barna få være barn
Det handler om å bygge opp fruktbare og nære relasjoner mellom barn og voksne som ikke preges av for
mye kortsiktige løsninger.
6.7 Kosthold
Et sunt og godt kosthold fra barna er små, er viktig for trivsel, vekst og utvikling.
Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper
når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile.
Godt tilrettelagt måltider utvikler matglede og gjør at barna utvider sitt spekter av mat som de spiser.
Samtidig gir det økt overskudd og trivsel. Det er få virkemidler som er bedre enn at barn ser hva andre barn
spiser. To dager i uka lager vi varm lunsj. Da er barna med på matlagingen. Det er verdifullt og lærerikt for
barna. De lærer om hygiene og om å behandle kjøkkenredskaper, de lærer om hva de spiser og hvordan
maten blir til. Barna synes det er morsomt og spennende og de er stolte av å ha vært med på å tilberede et
ordentlig måltid.
Måltidene er viktige samlingspunkter både for barna og for oss voksne, og vi mener disse er viktige også i
pedagogisk sammenheng. Vi er opptatt av at dette skal være samlende, hyggelige og morsomme tider på
dagen, selv om vi selvsagt skal ha tid og ro til å spise.
Bjerkealleen følger Helsedirektoratet sine retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.
Vi ønsker å:













Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt
eller servert mat
Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig
med mat
Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise
oftere
Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat
Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
o Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
o Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
o Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper
Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
20


Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke
6.8 Bevegelse
”Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn
verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og
kunnskaper på mange områder…” (Rammeplan for barnehagen).
Vi benytter oss av nærmiljøet for utfoldelse og fysiske utfordringer. Barna skal få gode erfaringer med
friluftsliv til ulike årstider. Alle barna drar på tur en dag i uka. Vi benytter oss mye av Solemskogen. Vi har to
til tre faste plasser vi drar til i Solemskogen, og vi ser en stor verdi av å dra til samme sted ofte. Det blir
gjenkjennende, forutsigbart og vi opplever at barn liker repetisjon. Det gjør at vi blir godt kjent med området
og kan finne flere ulike aktiviteter og fysiske utfordringer underveis.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:
 får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
 skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer
 videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet
 får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
 utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av
hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen
 utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige
 får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold
(Rammeplan for barnehagen)
6.9 IKT- informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Vi kan si at IKT er alt som gjør det mulig for oss å skaffe oss informasjon, å kommunisere med hverandre og
alle digitale verktøy som påvirker omgivelsene på en eller annen måte. I barnehagen kan IKT blant annet
omfatte:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
stasjonær, bærbar og håndholdt (PDA) datamaskin
fargeskriver og skanner
kamera, videokamera og web-kamera
programmer for kreativitet og kommunikasjon
interaktive fortellinger og dataspill
elektroniske leker som dukker som gråter og biler som fjernstyres
Internett
telefon, faks, mobiltelefon
CD- eller DVD-spiller, diktafon og Mp3-spiller
projektor.
(Temahefte om IKT i barnehagen)
I Bjerkealleen bruker vi digitale verktøy som en del av vårt pedagogiske materiale. Det vil si at barna kan
bruke utstyr som pc, digitale kameraer, CD-spiller, video og projektor. Dette er i tråd med rammeplanens
fagområde natur, miljø og teknikk (barn skal erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagen).
21
6.10 Overgang fra barnehage til skole
I Rammeplan for barnehager og læreplan for grunnskolen blir det lagt vekt på begrepet ”Livslang læring”.
Barnehage og skole er en del av utdanningssystemet og har stor innvirkning på barns grunnleggende
holdning til læring. Et tett samarbeid mellom barnehage og skole er derfor nødvendig.
Barn i overgangsprosesser kan være sårbare. Målet er ikke å fjerne disse overgangene, men å legge til rette
for at barnet mestrer overgangene, og kommer styrket gjennom dem.
Veilederen fra kunnskapsdepartementet som går på tema ”Samarbeid og sammenheng mellom barnehage
og skole” anbefaler disse punktene for overgangen:
• Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og SFO forbereder seg på å ta imot barnet.
• Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag.
• Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole.
• Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har mulighet for aktiv
medvirkning i denne.
• Pedagoger i barnehage og lærere i skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer,
kompetanseutvikling og felles planlegging.
• Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede
planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.
• Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.
Det er opp til hver enkelt barnehage og skole hvordan overgangen blir. Vi har i en lengre periode forsøkt å få
et møte med skolene i nærmiljøet vårt for å utarbeide en felles plan for overgang mellom barnehage og
skole, men det har vist seg vanskelig. Nå har imidlertid Oslo kommune kommet med «Oslostandard for
samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole», se den her, noe som forplikter alle kommunale
barnehager og skoler til et bedre og tettere samarbeid. Vi ønsker også å jobbe etter denne standarden, men
inntil videre arbeider vi etter vår egen plan for overgang fra barnehage til skole.
I planen fremkommer noen av ferdighetene og kunnskapen vi ønsker at barna skal tilegne seg i barnehagen
før skolestart. Ettersom barn både utvikler seg forskjellig og har individuelle ferdigheter og utfordringer er
det ikke nødvendigvis slik at alle barn når disse målene. Derfor er det viktig med et åpent og godt samarbeid
mellom barnehagen og hjemmet slik at vi sammen finner ut av hva det bør fokuseres på både i barnehagen
og hjemme.
Disen skole har sendt oss sine forventninger til skolestarterne. Disse kan hjem og barnehage øve på før
elevene starter på Disen:
●
●
●
●
●
●
Kunne kle av og på seg i størst mulig grad
Kunne klare seg på toalettet alene
Kunne ta opp matboks og flaske selv
Kunne henge opp klærne på plassen sin
Kunne vente på tur, - i en viss grad!
Ha gode lekeferdigheter, dvs gjensidig samspill med andre barn og respekt for andre barn
22
Plan for overgang barnehage – skole
Bjerkealleen Kanvas- barnehage
Tidspunkt
Innhold
Siste året i
barnehagen
Førskolegruppe – forberedelse til skolestart. Skal inneholde Barnehagen
en praktisk og en teoretisk del.
Barna skal øve på ferdigheter som:
●
●
●
●
●
●
●
Ansvar
Å kle på seg selv
Hvordan opptre i trafikken
Gå på toalettet selv
Ta imot og følge felles beskjeder
Konsentrere seg om en oppgave/ aktivitet i en
lengre periode
Lytte til hverandre
Blyantgrepet
Barna bør kjenne til enkle ord som brukes i skolen. For
eksempel:
●
●
●
●
●
Hva er friminutt?
Hva er inspeksjon?
Hva er timeplan?
Hva er lekser?
Hva er aktivitetsskolen?
Barna skal bli kjent med de andre førskolebarna og få gode
felles opplevelser for å utvikle vennskap på tvers av
avdelingene.
Skolen og barnehagen bør få til å møtes noen ganger
gjennom siste barnehageår.
Barna skal få trening i hvordan å forholde seg til andre.
I barnehageperioden
Barna skal utvikle seg innenfor områder som:
●
●
●
●
●
Våren før
skolestart
Barnehagen
Sosial kompetanse
Selvstendighet
Evne til konfliktløsning
Kommunikasjon
Et godt selvbilde
Minimum to førskoledager for barna som skal begynne på Skolen innkaller til
skolen. Det er ønskelig at foreldrene så langt det lar seg
førskoledager, og
gjøre skal følge barna til førskolen. Ved noen skoler vil
har ansvar for
rektor ha et lite møte med foreldrene på første førskoledag. opplegget.
23
6.11 Barns medvirkning
Barna tilbringer store deler av sin barndom i barnehagen. Grunntanken om barndommens egenverdi
forutsetter at vi voksne i barnehagen tar barna på alvor. Norge har gitt sin tilslutning til FN’s
barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgiving i 2003. Da barnehageloven ble revidert i 2005 kom
det inn en ny bestemmelse gjort gjeldende fra 1. januar 2006.
§3 Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få
mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal
tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.
(Lov om barnehager)
Vi ønsker å bidra til å skape ”flyvedyktige barn” som har evnen til å ta vare på seg selv og andre når de
senere blir voksne. Med flyvedyktige barn mener vi barn som har grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og
holdninger til det å omgås andre mennesker. Dette er ikke medfødte egenskaper, men noe barna lærer i
samhandling med andre barn og voksne. Gjennom vårt fokus på barns medvirkning vil vi stimulere og
oppfordre barna til å gi aktive uttrykk for sine tanker og meninger. Av oss som personal krever dette at vi har
evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på, og ta hensyn til barnas ytringer. Dette krever igjen blant
annet gode relasjoner og tid og rom for å lytte og samtale.
Barnehagen er en læringsarena, hvor barna kan oppdage, utforske, erfare og lære. Gjennom samvær,
omsorg, lek og strukturerte situasjoner i barnehagen skal barna lære seg å lære. Med dette mener vi at
barna gjennom aktiv medvirkning i sin egen hverdag skal bli bevisste sine evner og ferdigheter, og selv trene
på å reflektere rundt sin egen utvikling. Dette gjøres i nær dialog og samhandling med de voksne og gjennom
pedagogisk dokumentasjon.
Gjennom sin medvirkning i hverdagen skal barna ut fra egen alder og modenhet oppfordres til å delta i
planlegging og vurdering. Både i forhold til barnehagens innhold og sin egen læringsprosess.
I arbeidet med barns medvirkning ser vi at det er nødvendig å klargjøre og skille de ulike begrepene. Vi ser at
dette er et tema som lett mistolkes og at vi ofte kommer opp i unødvendige misforståelser.
At barn skal medvirke handler ikke om at barna skal bestemme alt selv. Voksne kan aldri fraskrive seg
ansvaret. Det er alltid de voksne som har ansvaret for barna og for at alle relasjoner i barnehagen er gode.
Barn kan aldri stilles til ansvar på samme måte som voksne. I barnehagen er vårt hovedfokus det vi kaller
barnemedvirkning.
Vi skiller mellom:
 Barnemedvirkning
 Medbestemmelse
 Selvbestemmelse
Barnemedvirkning:
Barnemedvirkning handler i stor grad om at vi voksne må ha en grunnleggende holdning til at barna har rett
til å medvirke i sin egen hverdag. Disse holdningene bunner i vårt grunnleggende syn på barn, barndom og
vårt syn på hvordan barn faktisk lærer.
Det vil for eksempel si at det innebærer en forpliktelse til å få fram barns synspunkter og til å la det de
uttrykker få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Barnas uttrykk og våre observasjoner gir oss et godt
grunnlag for våre valg og våre avgjørelser. Barnas beste skal alltid være vårt fokus. Et tema vi velger å jobbe
med kan for eksempel springe ut fra det som rører seg i barnegruppa.
24
Medbestemmelse:
Flere barn, gjerne sammen med voksne, velger sammen hva de som gruppe har lyst til å gjøre. En etisk
utfordring ved dette kan vi se hvis vi snur det hele på hodet - voksnes medbestemmelse. Når har voksne rett
til medbestemmelse med barn, og når blir den voksnes medbestemmelse til maktbruk og overtramp som går
på bekostning av barnets integritet?
Selvbestemmelse:
Gjøre selvstendige valg med utgangspunkt i egne behov og ønsker.
Mål for barns medvirkning i Bjerkealleen Kanvas- barnehage:






I Bjerkealleen skal alle barn få medvirke i sin hverdag, gjennom planlegging, gjennomføring og
vurdering.
Personalet skal utvikle en bevisst holdning til barns medvirkning
Alle i personalgruppa skal lese boka ”lyttende pedagogikk” i løpet av 2012
Barns medvirkning skal gjennomsyre hele barnehagens pedagogikk/virksomhet
Vi skal jobbe med prosjekter ut fra barns medvirkning
Personalet skal ta barns uttrykk på alvor, både språklig og kroppslig
Hva gjør vi i barnehagen:
Vi jobber med bevisstgjøring av barns rett til medvirkning på planleggingsdager, personalmøter,
avdelingsmøter, i hverdagen osv.
Vi bruker observasjoner og samtaler med barn slik at barna i større grad får være med i planleggingen og
vurderingen av prosjekter og aktiviteter. Dette vil si at personalet må være fleksible i forhold til dagsrytme
og planer.
6.12 Kommunikasjon, språk og tekst
₺Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et
vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale
og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk…₺
(Rammeplan for barnehagen)
Språk og kommunikasjon handler om å gjøre seg forstått og å forstå andre. Sammen med utvikling av
sosiale ferdigheter, kalles dette barnets ”basiskompetanse”, og er essensen i det pedagogiske innholdet i
barnehagen.
Språk er viktig for at barna skal kunne utrykke seg best mulig på alle arenaer. Språket er en medvirkende
faktor for å få venner, og det vil lette barnas læring og lek i barnehagen og styrke barns mestringsfølelse.
Språket er med på å skape en felles forståelse mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen.
Arbeidet med språk i barnehagen er viktig fordi:
Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket. Alle barn må få
et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, dette vil være med på å fremme barns mulighet til å utrykke egne
tanker og følelser.
Gjennom arbeidet med språk får barna større mulighet til å utrykke følelser, ønsker og erfaringer verbalt.
Dette vil være med på å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær mellom barna.
25
Vi vil skape et miljø i barnehagen der barn og voksne sammen opplever spenning og glede ved høytlesning,
fortellinger, sang og samtale. Dette er med på å skape et fellesskap som fremmer barnas språkutvikling,
fantasi og kreativitet.
Mål for språk og kommunikasjon i Bjerkealleen Kanvas- barnehage:





Personalet skal utvikle sin kompetanse om barns språkutvikling
Vi skal skape et godt språkstimulerende miljø i barnehagen
I Bjerkealleen skal barna møte symboler, tall og bokstaver i hverdagen
I Bjerkealleen skal barna bli kjent med og få gode opplevelser med bøker, bilder, sanger, media, med
mer.
Personalet skal legge til rette for progresjon i barns språk- og kommunikasjonsferdigheter
Hva gjør vi i hverdagen:
I barnehagen jobber vi systematisk med språk og skal ha en språklig bevissthet hele tiden. Vi prater med
barna, repeterer, synger, holder på med rim og regler og bruker språket på morsomme lekende måter. Vi er
observante på alle barns språkutvikling, og stimulerer ekstra hvis vi ser at barn sliter på enkelte områder.
Vi skal snakke med barna og lytte til dem. Samtaler rundt alt som skjer i hverdagen og det vi gjør er viktig for
både store og små barn. De små samtalene er også viktige for å skape gode relasjoner for barna og for at
barna etter hvert forstår hvordan man bruker språket, altså samtale med hverandre. Det er like viktig å lytte
til barn som å snakke med dem.
For de minste barna uten språk er det viktig at de voksne setter ord på alt de gjør, slik lærer de etter hvert å
kjenne igjen ord og forstår at de skal hente sko, når de voksne spør om det. Når barn snakker mye, men har
noe utydelig uttale gjentar de voksne det barna sier riktig, men vi retter aldri barna eller presser barn til å
snakke ved å si: - ”kan du si…?” Eksempler på benevning i hverdagen er: - ”nå skal vi ta på sko”, - ”vil du ha
ost eller leverpostei? – greit, da smører vi en brødskive med leverpostei til deg” (samtidig som man viser).
Når vi leser bøker med de minste barna er det viktig å bruke få ord og korte setninger, vi leser boken mer ut
ifra bildene enn det som står i teksten. Vi starter med å peke på ku, gris, baby, bil osv og sier ordene, etter
hvert som barna utvikler seg gjentar de ordene, og vi begynner å fortelle om hva som skjer på bildet sammen
med barna og snakke rundt bildene. Slik lærer barna etter hvert at i bøker står det ord og ved å kunne lese,
får man historier som kan være fine, spennende eller triste.
6.13 Likestilling/ kjønnsrettferdighet
₺Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å
møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling
mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i
felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets
forventninger til gutter og jenter…₺
(Rammeplanen for barnehage)
I Bjerkealleen jobber vi med likestilling på to plan. På ett plan jobber vi i forhold til menn i
barnehageyrket. Vi mener at en likestilt barnehage er et bedre tilbud til barna fordi menn og kvinner har
bedre muligheter for å forstå gutter og jenter. Derfor må vi bidra til at menn får en yrkesforankring til
barnehageyrket og at det blir flere menn i barnehagene. Når menn jobber i barnehager bringer de ofte inn
andre aktiviteter og gjøremål som kan utfordre den mer etablerte kvinnekulturen. Vi mener det også er
behov for menn i barnehagene fordi menn er fraværende i mange barns oppvekst. Barn trenger nærkontakt
med begge kjønn.
26
På det andre planet jobber vi med en likestilt pedagogikk; vi jobber med vår pedagogiske praksis i forhold til
kjønnsrettferdighet, det vil si å gi gutter og jenter like muligheter. Dette fordrer en bevissthet om egne
fastlåste blikk eller formeninger om hvordan gutter og jenter er og skal være og en refleksjon omkring egen
praksis og væremåte.
Arbeidet handler mye om kompetanseheving i personalgruppen, og om tydelig ledelse som tar ansvar for
den pedagogiske utviklingen. Personalet skal ta utgangspunkt i sin faglige kunnskap om barn, ikke barnas
kjønn.
27