Foredrag Ass fylkeslege Cato Innerdal HTV

Klager på helsepersonell
Molde
3. november 2015
Cato Innerdal
Ass. fylkeslege
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Hva er tilsyn?

Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og
omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn.

Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er å ivareta
pasientsikkerheten og bidra til kvaliteten helsetjenesten.

Tilsyn utøves gjennom planlagt eller hendelsesbasert tilsyn, og
gjennom «områdeovervåkning».
Hva/hvem kan utløse tilsynssak?

Pasient/pårørende eller pasient- og brukerombud.

Helsepersonell, arbeidsgiver, apotek, politi/påtalemyndighet eller
ved «melding»/«varsling».

Tilsynsmyndigheten på bakgrunn av opplysninger, eksempelvis
fra media, internett osv.
Hvordan håndteres klager av Fylkesmannen?

Avvises

Lokal avklaring

«Vanlig» tilsynssak
Hva legger tilsynet til grunn?

Den skriftlige klagen og evt. klagers kommentarer til uttalelser i
saken

Helsepersonellets uttalelse (etter anmodning fra Fylkesmannen)

Pasientens journal (inkl. bilder, kurver osv.)

Evt. arbeidsgivers uttalelse, rutiner/prosedyrer på arbeidsplassen
osv.
Hva gjør tilsynsmyndigheten?

De medisinskfaglige vurderingene tar utgangspunkt i anerkjent og
vanlig brukt litteratur/oppslagsverk, f.eks. NEL, nasjonale
retningslinjer eller andre kliniske retningslinjer.

I sin redegjørelse om sin handlemåte bør helsepersonellet ta
utgangspunkt i «sine kildereferanser».
Utfall av behandling hos Fylkesmannen:

Ikke påvist lovbrudd.

Påvist avvik fra god praksis, men ikke lovbrudd.

Lovbrudd – uten oversendelse til Statens helsetilsyn.

Lovbrudd med oversendelse til Statens helsetilsyn med
«anmodning om vurdering av administrativ reaksjon».
Utfall ved behandling hos Statens helsetilsyn:






Veiledning
Advarsel
Tilbakekall eller begrensning av autorisasjon og lisens
Tilbakekall av spesialistgodkjenning
Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i
gruppe A og B
Suspensjon av autorisasjon/lisens eller retten til å rekvirere
legemidler i gruppe A og B
Administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn:
Grunnlag for tilbakekall av autorisasjon/lisens:
Rett til å tie, plikt til å tie og
plikt til å varsle
Molde
3. november 2015
Cato Innerdal
Ass. fylkeslege
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Kasuistikk 1
Du er i festlig lag, og utpå «kvelden» kommer en perifer bekjent
bort til deg og dere kommer i prat. Til tross for at det ikke er et
spesielt godt sjekketriks, dreier samtalen over til å handle om
hans helsetilstand, særlig hans obstipasjonplager. Han vet at du
er sykepleier og spør råd... Du får etter hvert avbrutt samtalen
og «sklir videre» til neste samtalepartner, hvor du i spøkende
ordelag refererer fra samtalen du nettopp hadde.

Har du i dette tilfellet brutt taushetsplikten?
Taushetsplikten – hva omfatter den?

Helsepersonelloven § 21. Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre
personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være
helsepersonell.
Kasuistikk 2
Du har en pasient inne på diabeteskontroll. I journalen er
det beskrevet at pasienten har hatt hatt årevis med
alkoholmisbruk. Det lukter alkohol av vedkommende, og
han framstår også beruset.



Hva vil du gjøre i forhold til at de «planlegger» å kjøre
hjem igjen?
Vil ikke taushetsplikten hindre deg i å gjøre noe som
helst?
Kan du ringe politiet?
Taushetsplikten – hvilke unntak?

Helsepersonelloven § 23. Begrensninger i taushetsplikten
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,
2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold
3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt
ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige
interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre
5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse
har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt
vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene
videre til Mattilsynet eller politiet eller
6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov
når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal
gjelde.
Taushetsplikten – hvilke unntak?

Helsepersonelloven § 31. Opplysninger til nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er
nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Kasuistikk 3
Du er helsesøster og undersøker en femåring på helsestasjon.
Du kjenner ikke familien særlig godt. Under undersøkelsen
finner du at barnet har flere kraftige blåflekker. Bl.a. på
overarm, og på ryggen. Mor forteller at gutten er aktiv, og at
han slår seg ofte.
I journalen finner du at pasienten også tidligere har hatt
blåmerker ved kontroll på helsestasjonen. Det står også at han
har skal ha hatt «tannskade» og hjernerystelse.


Hva gjør du i aktuelle situasjon?
Er det noe du har plikt til?
Opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonelloven § 33. Opplysninger til barneverntjenesten.
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på
forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget
tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro
at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former
for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11
og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og
alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for
gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi
slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret
for utleveringen av slike opplysninger.
Når har man opplysningsplikt?
«Grunn til å
tro»
Mest
sannsynlig
Opplysningsplikt
Helt
usikker
Grad av sikker kunnskap
Helt
sikker
Kasuistikk 4
Du er sykepleier på medisinsk avdeling. En kollega av deg virker
trøtt og sløv på ei ettermiddagsvakt. Tilfeldigvis ser du at hun
tar tabletter fra medisinglasset til en av pasientene, som hun
straks «inntar».



Hva gjør du? Har du noen plikter i denne sammenhengen?
Hva sier regelverket om ruspåvirkning?
Kan sykepleieren pålegges å avlegge rusprøver, og ev. av
hvem?
Pliktmessig avhold
Helsepersonelloven § 8. Pliktmessig avhold
Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller
andre rusmidler i arbeidstiden.
Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes
ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar
slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.

Pliktmessig avhold
Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell § 2.
Plikt til å avlegge prøve
Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet
mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler
i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge
helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende
prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller
bioingeniør, jf. helsepersonelloven § 12.
Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg
fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller
Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille
helsepersonellet for prøvetaking.

Meldeplikt til tilsynsmyndighet
Helsepersonelloven § 17. Opplysninger om forhold som kan
medføre fare for pasienter
Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene
informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters
sikkerhet.

Kasuistikk 5
Lise på 12 år kommer for å få sin HPV-vaksine (på helsesøster
sitt kontor på skolen). Hun er ny på skolen, og forteller at
foreldrene har sagt at det er greit. Du blir usikker...



Har jenta samtykkekompetanse?
Hvem kan gi samtykke til helsehjelp?
Hva om jenta var 16 år?
Hovedregel om samtykke
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. Hovedregel om
samtykke
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre
det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å
gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig,
må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin
helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten
samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig
informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
Hovedregel om samtykke
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Hvem som har
samtykkekompetanse
Rett til å samtykke til helsehjelp har:
a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige
lovbestemmelser, og
b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av
særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art
Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom
pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil
demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand
til å forstå hva samtykket omfatter.

Samtykke på vegne av barn
Pasient- og brukerrettighetslovens § 4-4 (siste ledd):
Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets
foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. annet
ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er
fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår
egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut
fra alder og modenhet

Kasuistikk 6
Per, som i mange år har slitt psykisk, mener seg feilbehandlet og har
bedt om fullstendig utskrift av sin pasientjournal. Du er sykepleier i
kommunens psykiske helseteam, og har vært primærkontakten til
pasienten i årevis. Du ser for ordens skyld gjennom notatene før du
trykker «print». Da oppdager du et notat skrevet av en kollega, hvor
en nabo, har lettet sitt hjerte om hvilken belastning Per representerer
for nabolaget. En noe omformulert utgave av notatet, uten
kildeangivelse, er brukt i en melding til fastlegen. Denne meldingen
resulterte i at pasienten ble innlagt til tvungen observasjon. Du tenker
at her kan det bli baluba om Per får vite hva naboen har fortalt.


Kan man unnlate å utgi det aktuelle notatet, hva må ev. til?
Har du ev. rett til å «advare» naboen?
Hvem har rett til innsyn i pasientjournal?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 5-1 (første og andre
ledd). Rett til innsyn i journal
Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med
bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og
brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet
forklaring av faguttrykk eller lignende.
Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i
journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre
fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller
brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til
personer som står vedkommende nær.

Kasuistikk 7
Datter til pasient som bor på sykehjem ber om utskrift av
sykehjemsjournalen uten nærmere begrunnelse utover
at det har vært oppslag i media om ulovlig bruk av tvang.



Kan datteren få innsyn?
Innebærer et innsyn ev. «komplett journal»?
Hva om kravet om innsyn kom etter pasientens død?
Hvem har rett til informasjon?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-3. Informasjon til
pasientens nærmeste pårørende
Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det,
skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om
pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine
interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser,
demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og
dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i §
3-2.

Hvem andre har rett på innsyn i pasientjournal?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 5-1 (tredje og fjerde
ledd). Rett til innsyn i journal
En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i
opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i,
med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege
eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige
grunner taler for dette.
Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en
pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot
dette.

Hvem er nærmeste pårørende?
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3, bokstav b:
pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og
nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å
oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i
størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten,
likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge:
ektefelle, registrert partner, personer som lever i
ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap
med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med
foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre
familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller
fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Kasuistikk 8
Foreldrene til ei 15-årig jente ringer helsestasjonen og ber om
informasjon om jenta. De lurer på om hun er seksuelt
aktiv, og om du vet om hun ev. har brukt illegale
rusmidler. Foreldrene er bekymret etter å ha snakket med andre
foreldre på samme klassetrinn.


Har du som helsestasjonslege anledning til å fortelle noe om
jenta?
Ev. hva bør/må gjøres først?
Hvem har krav på informasjon?
Helsepersonelloven § 22. Samtykke til å gi informasjon
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger
gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for
andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.
Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap
til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan
nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1
annet ledd.
For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og
brukerrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for
samtykke etter første ledd.

Hvem har rett til informasjon?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-4. Informasjon når
pasienten er mindreårig
Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller
andre med foreldreansvaret informeres.
Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til
foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av
grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret,
skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når
pasienten er under 18 år.

Kasuistikk 9
Du er sykepleier på psykiatrisk poliklinikk. Du har samtale med
middelaldrende mann med alvorlig sinnslidelse. Pasienten er «til
vanlig» en ivrig friluftsmann, jeger og heimevernssoldat. Har
følgelig tilgang på flere våpen. Tidligere kjent suicidalforsøk. Nå
innlagt med et depressivt symptombilde med psykotiske trekk.


Hva gjør du?
Bør/skal politiet, evt. andre underrettes?
Taushetsplikten – hvilke unntak?

Helsepersonelloven § 31. Opplysninger til nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er
nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Kasuistikk 10
Du er sykepleier ved medisinsk avdeling. En ansatt ved
sykehuset spør deg om du ikke kan sjekke
blodprøveresultatene fra en kontroll hun har vært på.
Dette vil gjøre at hun slipper å bestille time til fastlegen…


Hva gjør du?
Hva gjør du når kolleger ber deg sjekke
journalopplysninger på seg selv (blodprøvesvar,
røntgensvar osv.)?
Taushetsplikten – hvilke unntak?
Helsepersonelloven § 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av
taushetsbelagte opplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg,
bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er
begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp
eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Kasuistikk 11
Lise på 7 år er på helsestasjonen for å bli vaksinert. Foreldrene
er skilte, og mor har den daglige omsorgen. Hun forteller at far
er blitt en «svoren vaksinemotstander» og har engasjert seg i en
Facebookgruppe. Han har sagt at hans datter ikke skal
vaksineres flere ganger.


Er det nok med samtykke fra et av foreldrene?
Hva om det handlet om øyeblikkelig hjelp, behov for
blodoverføring og begge foreldre nektet?
Hvem er «barn» og hvem kan da samtykke?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 4-4:
Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å
samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år.

Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med
foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som
a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen
for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd, eller
b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at
barnet ikke skal ta skade.
Kasuistikk 12
Foreldrene til 8-årige Jonas er skilt, og faren har i stor grad ”meldt seg
ut” etter at han mistet omsorgsansvaret. I perioder kunne han
imidlertid vise noe interesse for gutten. Nå ringer han og vil ha
opplysninger om guttens helsetilstand siden han observerte gutten
tilfeldig utenfor helsestasjonen. Du vet at moren til Jonas, som altså
har daglig omsorg og foreldreansvar, ville motsette seg at eks-mannen
fikk vite noe som helst, bortsett fra reiseruten til stedet der pepper’n
gror.


Har du anledning til å fortelle noe om Jonas?
Hadde svaret vært et annet om han også hadde mistet
foreldreansvaret?
Hvem har krav på informasjon?
Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-4. Informasjon når
pasienten er mindreårig
Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller
andre med foreldreansvaret informeres.
Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til
foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av
grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret,
skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når
pasienten er under 18 år.

Hvem har krav på informasjon?
Barnelova § 47. Rett til opplysningar om barnet.
Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje
den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det.
Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå
barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje
teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast
gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre
punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i
forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om
avslaget er gjeve av private.