PÅRØRENDES RETTIGHETER En oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak IS-2146 Innhold Innledning.................................................................................................... 4 1. Hvem er pårørende og nærmeste pårørende?........................... 5 Pasienten bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende................... 5 Når pasienten er ute av stand til å bestemme, må helsepersonell avgjøre............................................................................ 6 Spesielle regler ved tvungent psykisk helsevern.......................................... 6 2. Samtykke til helsehjelp – pårørendes rolle.................................. 7 Hovedregelen er at pasienten skal samtykke selv........................................ 7 Nærmeste pårørende skal informeres om at pasienten ikke kan samtykke selv................................................................................. 7 Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg om helsehjelp til pasienter over 18 år som ikke kan samtykke selv .................................... 8 Foreldre samtykker på vegne av pasient mellom 16–18 år som ikke kan samtykke selv.......................................................................... 8 Foreldre samtykker på vegne av pasienter under 16 år............................... 9 Pasienter under 16 år kan unntaksvis samtykke selv................................... 9 Som hovedregel må begge foreldre samtykke............................................. 9 Unntaksvis er det tilstrekkelig med samtykke fra én av foreldrene ........... 10 3. Rett til medvirkning og utarbeidelse av individuell plan....... 12 Nærmeste pårørende kan ha rett til å medvirke........................................ 12 Nærmeste pårørende kan ha rett til å medvirke ved individuell plan........ 12 2 4. Informasjon til pårørende.............................................................. 13 Utgangspunkt – helsepersonell har taushetsplikt...................................... 13 Informasjon til pårørende – en oversikt..................................................... 13 Pasienten kan samtykke til at pårørende får informasjon.......................... 14 Nærmeste pårørendes rett til informasjon................................................ 14 Foreldres rett til informasjon når pasienten er mindreårig........................ 15 Helsepersonells opplysningsrett til pårørende i særlige tilfeller................ 16 5. Pårørendes rett til journalinnsyn................................................. 17 6. Pårørendes klagerett...................................................................... 18 7. Pårørendes særlige rettigheter ved tvungent psykisk helsevern.............................................................. 19 Rett til generell veiledning.......................................................................... 19 Rett til å uttale seg før vedtak fattes........................................................... 20 Pårørendes klagerett.................................................................................. 20 Rett til underretning og informasjon om vedtak........................................ 20 Utsatt iverksettelse ved klage..................................................................... 21 8. Pårørendes særlige rettigheter ved tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige............................................................. 22 Bekymringsmelding fra pårørende............................................................. 23 Samtykke til tilbakehold i institusjon.......................................................... 23 Mer informasjon......................................................................................... 24 3 Innledning Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og pasienter med rusmiddelproblemer. Et godt samarbeid med pårørende er derfor viktig i alt klinisk arbeid med disse pasientgruppene. Det er som hovedregel god praksis å involvere pårørende. Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten. Pårørende har lovfestede rettigheter som helsetjenesten og helse personell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak plikter å oppfylle. Jo sykere pasienten er, desto viktigere at pårørende involveres og desto sterkere rettigheter har pårørende. Pårørende og pasientens interesser vil som regel være sammenfallende i møte med helsetjenesten. I noen situasjoner ønsker imidlertid pasienten ikke at pårørende skal involveres. Reglene skal ivareta hensynet både til pasienten og til pårørende. Formålet med brosjyren er å gi en oversikt over pårørendes rettigheter og hvilke plikter helsepersonell har overfor pårørende av pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i den kommunale helseog omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. De generelle reglene om pårørendes rettigheter fremgår av pasientog brukerrettighetsloven. De gjelder for pasienter i alle deler av helse tjenesten. Psykisk helsevernloven med tilhørende forskrift (psykisk helsevernforskriften) og helse- og omsorgstjenesteloven har supplerende regler om pårørendes rettigheter når pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern og ved tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. For en mer utdypende fremstilling vises til Helsedirektoratets veileder IS-1512 «Pårørende – en ressurs». Både rettighetene til pårørende til barn, unge og voksne omtales. Når det gjelder barn som pårørende, vises det til Helsedirektoratets rundskriv IS-5/2010 «Barn som pårørende». Involvering av pårørende er også omtalt i de faglige nasjonale retnings linjene for behandling av psykiske lidelser og rus. 4 1 Hvem er pårørende og nærmeste pårørende? Pasienten bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende Loven skiller mellom pårørende og nærmeste pårørende. En pasient kan ha mange pårørende, men ikke alle har samme rettigheter, selv om flere bidrar på ulike måter. Det er nærmeste pårørende som har rett til å motta informasjon, klage på vedtak mv. Hovedregelen er at pasientens nærmeste pårørende er den personen som pasienten selv oppgir som nærmeste pårørende. Pasienten kan fritt velge en person i sin familie eller omgangskrets til å ivareta rollen som sin nærmeste pårørende. Som regel vil det være én person som ivaretar rollen som nærmeste pårørende, men pasienten kan utpeke flere om det er hensiktsmessig. Den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende har ikke plikt til å påta seg oppgaven. Pasienten kan også endre valg av nærmeste pårørende. Pasient- og bruker rettighetsloven § 1-3 bokstav b 5 Når pasienten er ute av stand til å bestemme, må helsepersonell avgjøre Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal den som yter helsehjelp ta stilling til hvem som er nærmeste pårørende. Helsepersonell må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av hvem pasienten sannsynligvis ville ha utpekt. Nærmeste pårørende vil vanligvis være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Dersom pasienten ikke vil oppgi noen som nærmeste pårørende, må helsepersonell i enkelte tilfeller likevel klarlegge hvem dette er, f.eks. dersom pasienten vurderes å mangle samtykkekompetanse. Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b 6 Spesielle regler ved tvungent psykisk helsevern Når pasienten er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helse vern, er det gitt særlige regler av hensyn til pårørende. Noen ganger velger pasienten som sin nærmeste pårørende, en annen enn den han/hun i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med. Da vil både den som pasienten utpeker som nærmeste pårørende og den pårørende som har varig og løpende kontakt med pasienten, ha rettigheter som nærmeste pårørende. Dette gjelder ikke dersom særlige grunner taler imot det. For å klarlegge om det foreligger slike grunner, er det viktig å lytte til pasientens begrunnelse. Det kan tenkes at det er konflikter eller at pårørende har utført handlinger i strid med pasientens beste som innebærer at ved kommende ikke bør ha de samme rettighetene som nærmeste pårørende. 2 Samtykke til helsehjelp – pårørendes rolle Hovedregelen er at pasienten skal samtykke selv Hovedregelen er at pasienten selv skal samtykke til all helsehjelp. Pasienter over 16 år har rett til å samtykke selv. For at samtykket skal være gyldig kreves det at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om helsetilstanden sin og helsehjelpens innhold og at vedkommende er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Nærmeste pårørende skal informeres om at pasienten ikke kan samtykke selv Kompetansen til å samtykke kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd 7 psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det er den som yter helsehjelpen som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem både for pasienten og pasientens nærmeste pårørende. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg om helsehjelp til pasienter over 18 år som ikke kan samtykke selv Helsepersonell tar beslutning om helsehjelp til pasienter over 18 år som ikke er i stand til å samtykke selv. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, må det vurderes om helsehjelpen er i pasientens interesse og om det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig, må det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende for å avklare hva pasienten ville ha ønsket. Det skal skrives ned i journalen hva nærmeste pårørende har opplyst. Dersom pasienten motsetter seg helsehjelpen, eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse, må det vurderes om vilkårene for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven eller tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige er tilstede. Pasient- og bruker rettighetsloven § 4-5 Foreldre samtykker på vegne av pasient mellom 16–18 år som ikke kan samtykke selv Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har som utgangspunkt rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Foreldrenes rett til å samtykke til helsehjelp gjelder ikke dersom ungdommen motsetter seg helsehjelpen, eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse. I slike tilfeller må det vurderes om vilkårene for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven eller tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige er tilstede. 8 Foreldre samtykker på vegne av pasienter under 16 år Foreldrene eller andre med foreldreansvaret skal samtykke til helsehjelp til pasienter under 16 år. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnet få si sin mening før samtykke gis. Når barnet har fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Pasient- og bruker rettighetsloven § 4-4 Pasienter under 16 år kan unntaksvis samtykke selv Barn og unge under 16 år kan unntaksvis selv samtykke til helsehjelp. Dette kan være aktuelt hvor en ungdom ønsker samtaleterapi, men hvor begge foreldrene er en del av en alvorlig konfliktsituasjon og derfor ikke ønsker å samtykke. Dette er imidlertid et snevert unntak, og det vil ikke gi grunnlag for et mer langvarig behandlingsopplegg innen psykisk helsevern eller rustiltak. Pasient- og bruker rettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b, jf. § 3-4 andre ledd. Som hovedregel må begge foreldre samtykke Som hovedregel skal begge foreldre samtykke til helsehjelp til pasienter under 16 år dersom begge har del i foreldreansvaret. Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barna de har sammen. Samboende foreldre har automatisk felles foreldreansvar for barn de har sammen dersom barnet er født etter 1. januar 2006. Når foreldre som har felles foreldreansvar flytter fra hverandre, vil de fortsette å ha felles foreldreansvar med mindre de avtaler noe annet. En forelder kan ha samværsrett uten å ha del i foreldreansvaret, og en forelder kan ha del i foreldreansvaret uten å ha samværsrett. For mer utfyllende informasjon om foreldreansvar, se brosjyren «Foreldreansvar og samværsrett» utgitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den finnes på www.regjeringen.no/bld under Dokumenter og veiledninger. Pasient- og bruker rettighetsloven § 4-4 første ledd 9 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 andre ledd Unntaksvis er det tilstrekkelig med samtykke fra én av foreldrene Én forelder har rett til å samtykke alene i to situasjoner: Når helsehjelpen er ledd i den daglige og ordinære omsorgen Det er tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp som er ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Det kan for eksempel være behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa og skrubbsår. Slik helsehjelp kan besluttes av den forelderen som til enhver tid er sammen med barnet. En forelder som har samværsrett, men ikke del i foreldre ansvaret, kan derfor samtykke til slik helsehjelp når vedkommende er sammen med barnet. Når helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade For å sikre nødvendig helsehjelp til barn der én av foreldrene av ulike grunner ikke kan eller vil samtykke, sier loven at det unntaksvis er til strekkelig med samtykke fra den ene forelderen. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse med familiekonflikter, vold og overgrep. Det er et vilkår at kvalifisert helsepersonell vurderer at helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Kvalifisert helsepersonell vil som oftest være den legen, psykologen eller tannlegen som er ansvarlig for helsehjelpen. Helsepersonells vurdering må gjøres på bakgrunn av blant annet alvorlighetsgraden, tidsaspektet og konsekvenser av å utsette helse hjelpen. Det må være risiko for mer enn ubetydelig skade eller ubehag for barnet. Det kan dreie seg om skader av både somatisk og psykisk art, og unntaket kan derfor anvendes til etablering av behandlingstiltak i psykisk helsevern eller rustiltak. Barnet vil typisk kunne ta skade dersom livskvaliteten uten behandling reduseres merkbart som følge av nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Barnet vil også kunne ta skade dersom manglende helsehjelp medfører at det på et senere tidspunkt ikke vil være mulig å yte fullt ut effektiv helsehjelp, for eksempel i tilfeller der det er viktig å sette i gang behandling for å unngå mer risikofylt eller omfattende 10 behandling senere. Muligheten for å forebygge helseproblemer bør til legges stor vekt. Begge foreldre har rett til å samtykke alene til slik helsehjelp, forutsatt at de har del i foreldreansvaret. Adgangen til å samtykke henger altså ikke sammen med om forelderen bor sammen med barnet, men om forelderen har del i foreldreansvaret. En forelder som bare har samværsrett og ikke foreldreansvaret, kan følgelig ikke alene samtykke til slik helsehjelp. Før helsehjelp gis etter denne unntaksbestemmelsen skal begge foreldrene med foreldreansvar, så langt råd er, få si sin mening. Det samme gjelder hvis andre har overtatt foreldreansvaret, for eksempel barnevernet. Foreldrenes ulike synspunkter og begrunnelse blir en del av vurderingen av om helsehjelpen bør gis. 11 3 Rett til medvirkning og utarbeidelse av individuell plan Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 Nærmeste pårørende kan ha rett til å medvirke Det er et viktig prinsipp at pasienten har en rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, også ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dersom pasienten ønsker at pårørende skal være tilstede når helsehjelpen gis, skal ønsket som hovedregel imøtekommes. I de tilfeller pasienten mangler samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Forskrift om habilite ring og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 16 Nærmeste pårørende kan ha rett til å medvirke ved individuell plan Pårørende skal trekkes inn i utarbeidelsen og gjennomføringen av individuell plan i den utstrekning pasienten og pårørende ønsker det. Dersom en pasient ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. 12 4 Informasjon til pårørende Utgangspunkt – helsepersonell har taushetsplikt Pasienten kan som utgangspunkt selv bestemme om og i hvilken utstrekning informasjon skal gis nærmeste pårørende og andre. Vern om helseopp lysninger og andre personlige opplysninger er en grunnleggende pasient rettighet, og helsepersonell har taushetsplikt om slike opplysninger. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 Helsepersonelloven § 21 flg. Informasjon til pårørende – en oversikt Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt som innebærer at på rørende som henvender seg skal gis generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for opplæring og vanlig informasjon om psykiske lidelser, ruslidelser og vanlig behandling. 13 Utover dette har pårørende og nærmeste pårørende ikke rett til konkret informasjon om pasienten uten at pasienten samtykker til det eller det fremgår av særlige lovbestemmelser at informasjon skal eller kan gis. Pasientens rett til vern om personlige opplysninger går foran pårørendes ønske og behov for å bli informert dersom pasienten er over 16 år og evner å ivareta egne interesser. Nærmeste pårørendes informasjonsrett knytter seg til situasjoner hvor pasienten ikke kan ivareta egne interesser, herunder ved bruk av tvang. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 Pasienten kan samtykke til at pårørende får informasjon Det mest praktiske er at pasienten samtykker til at pårørende gis informasjon om helsetilstanden og den helsehjelp som ytes. Pasienten kan bestemme at pårørende bare skal gis enkelte opplysninger, og har også anledning til å trekke samtykket tilbake. Pasientens rett til å bestemme om informasjon skal gis til pårørende forutsetter at pasienten kan avgi et gyldig samtykke. Dette vurderes ut fra de samme reglene som avgjør om en pasient har samtykkekompetanse, se kapittel 2 ovenfor. Nærmeste pårørendes rett til informasjon I noen tilfeller vil nærmeste pårørende ha krav på informasjon uavhengig av pasientens samtykke: Når forholdene tilsier at informasjon skal gis pårørende Uavhengig av samtykke har nærmeste pårørende rett til informasjon når «forholdene tilsier det». Det kan være i situasjoner hvor det ikke er mulig å få pasientens samtykke på grunn av bevisstløshet eller psykiske forstyr relser av ulik karakter, og av mer eller mindre forbigående art, for eksempel der en bevisstløs eller alvorlig forstyrret person blir innlagt på sykehus. Dersom det ikke foreligger opplysninger om motsetninger mellom pasientens og nærmeste pårørendes interesser, vil hensynet til både pasienten og nærmeste pårørende tilsi at informasjon i slike tilfeller blir gitt. Det legges til grunn at pasienten ville ha ønsket at informasjon ble 14 formidlet til nærmeste pårørende. Jo mer alvorlig pasientens tilstand er, desto større anstrengelser kan kreves av helsepersonellet for å informere de nærmeste pårørende. Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser Videre har nærmeste pårørende rett til informasjon om pasientens helse tilstand og om helsehjelpen i situasjoner der pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning. Helsepersonell må ta stilling til om pasienten åpenbart mangler eller har nedsatt evne til fullt ut å forstå den informasjon som skal gis. Nærmeste pårørende skal i slike tilfeller ha informasjon i samme ut strekning som pasienten selv ville ha fått, dersom vedkommende hadde hatt full evne til å forstå informasjonen. Dette vil for eksempel være opplysninger om diagnose, behandling, bivirkninger og prognoser, så vel som skader og alvorlige komplikasjoner som følge av helsehjelp. Foreldres rett til informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal som hovedregel både pasienten og foreld rene eller andre med foreldreansvaret gis informasjon om pasientens helsetilstand og om helsehjelpen. Unntaksvis kan helsepersonell etter en konkret vurdering la være å gi informasjon til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten er mellom 12 og 16 år og ikke ønsker at opplysninger skal gis av grunner som helsepersonell mener bør respekteres. Det kan for eksempel være ved lettere psykiske problemer. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret frem til pasienten er 18 år. Dette kan være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt opplysninger om hvor ungdommen befinner seg. Slik informasjon skal gis foreldre uavhengig av taushetsplikten. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 15 Helsepersonelloven § 23 nr. 4 16 Helsepersonells opplysningsrett til pårørende i særlige tilfeller Helt unntaksvis har helsepersonell rett til å gi opplysninger til pårørende uavhengig av pasientens samtykke når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig». Pårørende vil ikke ha krav på informasjon på dette grunnlaget. Helsepersonell må foreta en interesseavveining. Hensynene som taler for å bryte taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. Det må gjøres en konkret vurdering av om det av hensyn til pasienten og/eller pårørende foreligger sterke nok grunner til å gi informasjonen. Vanligvis vil det være i situasjoner der det er fare for skade på liv og helse hos pasienten selv, pårørende eller andre personer. Men også fare for skadevoldende handlinger på andre interesser kan tenkes å gi helsepersonell rett til å informere pårørende. Dersom en pasient med en tilstand som krever særlig årvåkenhet, for eksempel spiseforstyrrelser, selvskading/selvmordsrisiko, overdose eller risiko for voldsutøvelse mot pårørende, skriver seg ut fra døgnopphold til hjemmet, kan det være rett å gi informasjon til pårørende selv om pasienten ikke samtykker. 5 Pårørendes rett til journalinnsyn Pårørende har rett til innsyn i journal i samme utstrekning som de har rett til informasjon om pasienten, se kapittel 4 ovenfor. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 17 6 Pårørendes klagerett Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 Forvaltningsloven § 27 18 Pårørende som har fullmakt til å representere pasienten, kan klage på at pasienten ikke har fått oppfylt sine rettigheter til nødvendig helsehjelp, medvirkning, informasjon, samtykke og journalinnsyn. Nærmeste pårørende kan også klage dersom de mener at de ikke har fått oppfylt sine rettigheter til medvirkning, informasjon, samtykke eller journalinnsyn. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen sendes det organet som har truffet avgjørelsen det klages på, for eksempel sykehuset. Fristen for å klage er fire uker etter at nærmeste pårørende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage. Klagen skal være skriftlig, og bør nevne hva det klages på og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Helsetjenesten har plikt til å orientere om klagemulighet, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage og ev. bistå med å nedtegne klagen. 7 Pårørendes særlige rettigheter ved tvungent psykisk helsevern Ved bruk av tvang har nærmeste pårørende noen særlige rettigheter etter psykisk helsevernloven i tillegg til rettighetene etter pasient- og bruker rettighetsloven som er gjennomgått i kapittel 1–6 ovenfor. Rett til generell veiledning Den som fatter vedtak etter psykisk helsevernloven plikter å sørge for at nærmeste pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter etter psykisk helsevernloven med forskrift, pasient- og brukerrettighets loven og forvaltningsloven. Psykisk helsevernforskriften § 6 19 Psykisk helsevernloven § 3-9 Rett til å uttale seg før vedtak fattes Før vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes, skal nærmeste pårørende gis anledning til å uttale seg. Uttaleretten inne bærer at pårørende først må få informasjon fra psykisk helsevern om at vedtak skal fattes. Opplysningene fra nærmeste pårørende skal nedtegnes og inngå i grunnlaget for vedtaket. Psykisk helsevernforskriften § 27 og forvaltningsloven § 27 Pårørendes klagerett Nærmeste pårørende har en klagerett på følgende vedtak etter psykisk helsevernloven (aktuell paragraf er angitt i parentes): • Beslutning om å kreve samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker (§ 2-2) • Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern – etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør (§§ 3-2, 3-3 og 3-7) • Vedtak om skjerming (§ 4-3) • Vedtak om behandling uten eget samtykke (§ 4-4) • Vedtak om forbindelse med omverdenen (§ 4-5) • Vedtak om ransaking (§ 4-6) • Vedtak om beslag (§ 4-7) • Vedtak om urinprøve (§ 4-7a) • Vedtak om bruk av tvangsmidler (§ 4-8) • Vedtak om overføring mellom institusjoner eller tvangsformer (§§ 4-10 og 5-4) Psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd. Ved vurderingen av om tvungent psykisk helsevern skal gis uten døgn opphold skal det tas tilbørlig hensyn til pårørende som pasienten bor sammen med. Psykisk helsevernforskriften § 10 Rundskriv til psykisk helsevernloven og forskriften IS-9/2012 s. 124 20 Rett til underretning og informasjon om vedtak For å kunne klage, må nærmeste pårørende vite om at det er truffet et vedtak. Uavhengig av pasientens samtykke skal nærmeste pårørende skal ha informasjon om følgende vedtak: • Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern – etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør (§§ 3-2, 3-3 og 3-7) • Vedtak om overføring uten samtykke (§§ 4-10 og 5-4) Nærmeste pårørende skal gis informasjon om øvrige vedtak nevnt ovenfor («kapittel 4-vedtak»), med mindre pasienten motsetter seg dette. Når nærmeste pårørende informeres om vedtak, skal det gis informasjon om at vedtak er fattet og hva som er bestemt. Det skal gis den informasjon som er nødvendig for å kunne bruke klageretten. I praksis vil nærmeste pårørende få kopi av vedtaksskjema. En mer utdypende begrunnelse for vedtaket kan gis til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker, dersom forholdene tilsier det eller pasienten mangler samtykkekompetanse, dvs. åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine interesser pga. fysisk eller psykisk forstyrrelse. Når nærmeste pårørende informeres om vedtak skal det også gis opp lysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Informasjonen skal gis så snart som mulig og som hovedregel gis skriftlig. Kontrollkommisjonen er klageinstans for alle vedtak bortsett fra vedtak om behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4. For disse vedtakene er fylkesmannen klageinstans. Pasient- og bruker rettighetsloven § 3-3 Utsatt iverksettelse ved klage Når nærmeste pårørende klager over at tvungent vern har opphørt, kan kontrollkommisjonens leder beslutte at vedtaket om opphør ikke skal iverksettes før klagesaken er avgjort. Nærmeste pårørende bør i slike tilfeller henvises til å ta kontakt med kommisjonens leder direkte og gis nødvendig informasjon. Dersom det gis oppsettende virkning vil ikke tvangsvernet opphøre før klagen er behandlet av kommisjonen. Psykisk helse vernloven § 3-7 fjerde ledd Psykisk helsevern forskriften § 27 tredje ledd 21 8 Pårørendes særlige rettigheter ved tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Rettighetene til pårørende av pasienter med rusmiddelproblemer følger i all hovedsak av pasient- og brukerrettighetsloven, som er gjennomgått i kapittel 1–6 i denne brosjyren. For øvrig følger enkelte rettigheter av helseog omsorgstjenesteloven kapittel 10. 22 Bekymringsmelding fra pårørende Pårørende kan melde fra om omfattende rusmiddelmisbruk til kommunen. Kommunen skal i slike tilfeller foreta en undersøkelse av saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Når saken er utredet skal pårørende ha en tilbakemelding om dette. Helse- og omsorgs tjenesteloven § 10-1 Samtykke til tilbakehold i institusjon En person over 16 år med rusmiddelproblemer kan samtykke til å bli tilbakeholdt i en institusjon i inntil tre uker fra inntaket, og ved behandlingsog opplæringsopphold av minst tre måneders varighet, i inntil tre uker fra et samtykke er trukket tilbake. Dersom personen er mellom 12 og 16 år, kreves både barnets og foreld renes samtykke. Det er altså ikke tilstrekkelig med foreldresamtykke slik som det som utgangspunkt er for annen helsehjelp til barn og unge i denne aldersgruppen. Helse- og omsorgs tjenesteloven § 10-4 23 Grafisk design: www.aasebie.no. Foto: Ilja Hendel. Trykk: Andvord Grafisk AS Mer informasjon Pårørendesenteret i Stavanger har med midler fra Helsedirektoratet utarbeidet et program beregnet på ansatte og ledere i kommunale og spesialiserte tjenester: http://parorendeprogrammet.no Programmet egner seg godt som utgangspunkt for refleksjon i fagmøter og kan danne grunnlag for nye rutiner. Lovene og forskriftene som er omtalt i denne brosjyren, finnes i fulltekst på www.lovdata.no Rundskrivene og veilederne som er omtalt, finner du på www.helsedirektoratet.no under tema «Publikasjoner» Andre nettsteder www.helsenorge.no www.fylkesmannen.no www.mentalhelse.no www.psykiskhelse.no Besøksadresse Universitetsgata 2 0164 Oslo Postadresse Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post [email protected] Telefon 810 200 50 Faks 24 16 30 01 Bestille publikasjonar Trykksakekspedisjonen Faks: 24 16 33 69 E-post: [email protected] Bestillingsnummer for denne trykksaken er IS-2146