1. No category

SENSIBILITETSTRENING
”Sensory re-education”
etter nervesutur
Haukeland Universitetssykehus
Ergoterapiavdelingen
Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd
for Handkirurgi, Institutionen för Kliniska vetenskap, Malmö, Lunds Universitet, 2006
Oversatt av ergoterapeut Anette Gamst, Ergoterapiavdelingen, Universitetssykehuset
Nord-Norge
Hva skjer etter en skadd nerve er sydd?
Etter en nerveskade får man problemer med håndens sensibilitet (berøringssans)
og grepsfunksjon, og man blir ofte overfølsom for kulde.
Etter operasjonen når nervens ”hylster” er tilhelet, vokser det ut nye nervetråder
til huden og håndens muskler. Overfølsomhet ved berøring er normalt når
nerven vokser, men kan minske med f.eks ”herdingsøvelser”.
Det tar lang tid før nervetrådene er vokst ut, ca 1 mm pr døgn, og man får et nytt
berøringsinntrykk som man må lære seg å tolke. Man bruker å si at hånden
”snakker et nytt språk” til hjernen.
I hjernen finnes et detaljert kart av kroppen der berøring registreres og tolkes,
fremfor alt i den motsatte hjernehalvdelen. Men begge hjernehalvdelene er aktive ved berøring, og alle sansene samarbeider. Ved berøring kan syn og hørsel
f.eks forsterke sensibilitetsinntrykket. En nerveskade innebærer at programmet
for tolking av berøringsimpulser fra hånden for en tid blir satt ut av spill ettersom hånden helt eller delvis mangler følelse (fase 1). I denne tiden forandres
kartet raskt og håndens område i hjernen ”okkuperes” av inntilliggende områder.
Når de nye nervetrådene vokser ut til hud og muskler blir kartet igjen forandret
ettersom de ikke vokser i eksakt samme spor som før skaden. Håndens kart forvandles nå til et ustrukturert mosaikkaktig mønster, og følelsen i hånden er dårligere og forandret. Det kan derfor bli nødvendig å anvende seg av synet for å forstå hva hånden berører (fase 2). Dette er en naturlig prosess avhengig av hjernens evne til å tilpasse seg når kroppen sender endrede signaler.
Eksempel på hvordan
håndens kart forandres ved skade
på medianusnerven
Hentet fra:
”Handkirurgi — Skader, sykdommer,
diagnostikk och
behandling”. Lundborg, 1999
Under rehabiliteringen følger vi opp hvordan sensibilitet og håndfunksjon
forbedres. Gjenvinning av berøringssansen etter er nerveskade er en prosess
som tar lang tid, og med trening kan man se forbedringer flere år etter skaden.
Lykke til med treningen!
Gjør det til en vane å tenke på hvordan berøringen kjennes i den del av hånden
som han nedsatt berøringssans, særlig når du anvender hånden i daglige gjøremål.
Anvend treningsprinsippene og tenk på størrelse, form, overflate og hardhet.
Hvorfor trenger man å trene sensibiliteten?
Gjennom å trene regelmessig på en strukturert måte kan man lære seg det nye
”språket” fra hånden. Om man ikke trener i det hele tatt blir det en tilfeldig
tolkning i hjernen og den enkleste berøring kan kjennes merkelig. Det er viktig
å ha kontroll over sensibiliteten i hånden for å få en bra grepsfunksjon og for å
kunne anvende hånden til det man vil.
Hentet fra: ”Handkirurgi—
Skader, sykdommer, diagnostikk och behandling”.
Lundborg, 1999
Prinsippet for sensibilitetstrening etter medianusnerveskade (a) viser et sterkt
skjematisk normalt ”kart” av en kule i den sensoriske hjernebarken. Etter
nerveavskjæring og utvekst av nervefiber forandres kartet pga feilvekst og påfølgende funksjonell omorganisering (b). Man kombinerer nå synsinntrykk og
sensibilitetsinntrykk for å trene hjernen i å forstå ”håndens nye språk” (c og d)
Sensibilitestrening - ”Sensory re-education”
Du og din ergoterapeut setter sammen et treningsprogram for sensibilitet, basert
på hvor langt nerven har vokst.
Et tips er å ha noen passelig store og noen passelig vanskelige gjenstander i
lommen som du kan trene med. Tenk på hvordan størrelse, form, struktur, hardhet
m.m kjennes og hvilken gjenstand du berører.
Et treningsopplegg innebærer at du i 5-10 minutter flere ganger om dagen konsentrert, stille og rolig, arbeider med din sensibilitet på en bevisst måte.
Trening i fase 1
I fase 1 er hånden uten berøringssans og håndens kart i hjernen har forsvunnet.
Denne fasen varer i opp til 3 måneder etter en skade i håndleddsnivå, og omfatter
perioden direkte etter nerven er sydd og fram til nervetrådene har vokst ut en del
i håndflaten.
I denne fasen når du ikke har noe beskyttelsessans, er det viktig å beskytte
hånden fra skade gjennom å se på hånden når du bruker den.
Sensibilitetstrening i denne tidlige fasen, sammen med treningen av håndens bevegelser, sørger for å opprettholde håndens kart i hjernen for å gjøre sensibilitetstreningen enklere når nervetrådene vokser ut.
Treningen innebærer at i den perioden da hånden mangler berøringssans gir man
hjernen en illusjon av berøring i den skadede hånden.
Slik foregår treningen:
Når du ser andre berører et objekt, skal du selv tenke på hvordan det bruker å
kjennes.
Gjennom berøring av områdene i hånden uten sensibilitet i kombinasjon med å
konsentrert se, aktiverer man hjernens sensibilitetsområde. Dette gjentas flere
ganger om dagen.
Du kan f.eks be noen andre berøre fingrene som mangler sensibilitet samtidig
som motsvarende finger på den andre hånden berøres. Du ser og kjenner (bilde
1).
Du kan også selv røre ved fingeren uten følelse med tilsvarende finger på den
andre hånden (bilde 2).
Anvend alle sansene for å forsterke sanseinntrykket. F.eks når du spiser en frukt –
tenk både på smak, lukt, lyd og farge når du ta på den.
”Det taktile måltidet”
Når du har fått litt følelse i fingertuppen kan du starte å trene gjennom å kjenne
på ulike former og materiale. Samme prinsipp som tidligere gjelder – å vekselvis
se og lukke øynene under treningen.
En måte å forsterke effekten av treningen på, er å bedøve huden på underarm
med bedøvingskrem for at håndens område i hjernen skal få mer plass. Dette
hjelper ergoterapeuten din deg med, og det gjøres regelmessig under en periode i
kombinasjon med berøringstreningen.
Eksempel:
1
Bilde 1. Kjenn på en skjult gjenstand
Bilde 2. Kjenn på mønsteret med den friske hånden og den skjulte gjenstanden
med den skadede hånden samtidig.
1
Bilde 3. Var det riktig? Du kan også se om det kjennes for vanskelig å forsøke å
identifisere gjenstanden uten å se.
Bilde 4. Modifisert Rubiks kube der ulike mønster kan vris frem.
Bilde 5. Par sammen identiske former eller overflater
2
3
2
1
2
3
4
5
4
En annen måte er å ta et speil der du ser din friske hånd speilvendt. Det du kjenner med den friske hånden oppfattes av hjernen som om du kjenner det med den
skadde hånden (bilde 3).
Man kan også hjelpe til med andre sanser med en såkalt berøringshanske der
hørselen erstatter håndens berøringssans.
Trening i fase 2
Arbeid med noen få områder først til du kjenner deg sikker på dem. Gå deretter
videre til flere områder og gjør berøringen mindre hard og mer komplisert.
Fase 2 innebærer at nervetrådene begynner å vokse ut i hånden og at håndens kart
i hjernen begynner å få et nytt mønster. Ca 3 måneder etter en nervesutur i håndleddsnivå har man fått tilbake en viss berøringssans i håndflaten og det er på tide
å starte treningsfase 2.
Be gjerne noen hjelpe deg å kontrollere ved hjelp av mønsteret nedenfor om du
virkelig kan kjenne berøring på den plassen i hånden du tror du kan uten å se.
Slik kan treningen utføres:
Å lokalisere berøring. Tenk konsentrert på: HVOR, HVA OG HVORDAN du
rører med hånden. Bruk en penn og dra eller trykk med den i ulike områder i hånden. Begynn med å trykke så hardt du trenger for å kjenne tydelig. Sammenlign
med et område som har normal følelse.
Gjøre dette først med åpne øyne og deretter likedan med lukkede øyne, da du
forsøker å kjenne det samme som når du så. Skift mellom å se og lukke øynene
inntil berøringen kjennes tydelig.