P R I O R I T E R I N G S U T VA L G E T
Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere
spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren
Utvalgets medlemmer
• 
Lege og professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim (leder), UiB
• 
Generalsekretær Bjørnar Allgot, Diabetesforbundet
• 
Fastlege Bente Aschim, Oslo
• 
Professor Reidun Førde, UiO
• 
Tidligere stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul
• 
Generalsekretær Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse
• 
Enhetsleder Meetali Kakad, Helse Sør-Øst
• 
Førsteamanuensis Alice Kjellevold, UiS
• 
Administrerende direktør Stener Kvinnsland, Helse-Bergen
• 
Førsteamanuensis Hans Olav Melberg, UiO
• 
Seksjonsleder Atle Moen, OUS HF
• 
Administrerende direktør Øystein Mæland, AHUS HF
• 
Professor Jan Abel Olsen, UiT
• 
Tidligere stortingsrepresentant og jordmor Sonja Irene Sjøli
(Hodi et al NEJM 2010)
Median survival 10.1 vs
6.4 months
Overlevert november 2014
6
Betydelig deba, 7
Mandatet
•  Mål og verdier
•  Kriterier
•  Prosess
•  Virkemidler
Forventet levealder
Helsejustert forventet
levealder (HALE): ca 67 år
(Salomon et al, Lancet, 2012)
(Kilde: Human Mortality Database og SSB)
Mål og verdier
10
«Flest mulig gode leveår for alle,
rettferdig fordelt»
Kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår: 17 500 NOK
Nye kriterier
13
Kriterier
•  Helsegevinst
Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst (og annen relevant
velferdsgevinst) fra tiltaket
•  Ressursbruk
Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på
•  Helsetap
Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den
eller de som får helsegevinst
Bruk av kriterier
Eksempel 1: sengeplass på intensivavdelingen
• 
• 
Hvem får størst helsegevinst med intensivbehandling?
Hvem er dårligst stilt uten intensivbehandling (= størst helsetap)?
Eksempel 2: Godkjenning av legemidler
Helsetap = Gjennomsnittlig tapte gode leveår over livsløpet
for pasientgruppen, uten nytt tiltak
Referanseverdi
Mutippel sklerose
Leveår ved diagnose
------- Helsetap --------
Prognose uten ny beh
Absolutt helsetap
(Kilde for illustrasjon: NICE)
1
2
3
(Kilde for illustrasjon: NICE)
Grenseverdier
•  Grenseverdier for rimelig forhold mellom
ressursbruk og helsegevinst
•  Flere grenser, differensiert etter helsetap
•  Basert på alternativkostnad
•  Ingen beslutningsautomatikk
19
Trinnmodell med tentative grenseverdier
Unntak:
•  Hensyn og gevinster som er vanskelig å måle
•  ”Eksepsjonelle grunner”
NOU 2014: 12 (s. 128-9)
21
Andre kriterier, avvist
• 
• 
• 
• 
Alder
Sjeldenhet
Mangel på alternativt tiltak
Bidrag til innovasjon
Prosess
23
Betingelser for legitime prioriteringsprosesser
•  Åpenhet
•  Relevante begrunnelser
•  Klageadgang og mulighet for revisjon
•  Regulering og institusjonalisering
Av særlig relevans for
•  Beslutningsforum (RHF)
•  Utvikling av faglige retningslinjer
•  Ledere på alle nivåer
•  Legemiddelverket
•  Nasjonalt råd
•  Helse- og omsorgsdepartementet
24
Brukermedvirkning
•  En demokratisk rettighet og i tråd med
verdigrunnlaget i helsetjenesten
•  Brukerne bør inkluderes i prioriteringsprosesser
på alle nivåer
Virkemidler
26
Virkemidler
•  Lov og forskrift
•  Ledelse
•  Organer med særlig ansvar for prioritering
•  Innhenting og bruk av bakgrunnsinformasjon
•  Utdanning og opplæring
•  Retningslinjer og veiledere
•  Finansieringsordninger
27
Oppsummering
1.  Prioriteringer bør bidra til «flest mulig gode leveår for alle,
rettferdig fordelt»
2.  Prioriteringer bør følge av klare kriterier
3.  Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med
brukermedvirkning
4.  Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett av
effektive virkemidler
-  Høring våren 2015 – kritikk av helsetapskriteriet, frykt
for aldersdiskriminering
-  Stortingsmelding våren 2016
29