Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: • Folkehelse og folkehelsearbeid • Folkehelserapporten 2014 – Helsetilstanden i Norge – – – – – Noen viktige utviklingstrekk Befolkning og levealder Kroniske sykdommer Faktorer som påvirker helsa Sykdomsbyrde • Lov om folkehelse • Folkehelserapporten 2014 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som: • fremmer befolkningens helse • forebygger sykdom, skade og lidelse Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Helse: 10-90 regelen • 10 %: Helsetjenesten • 90 %: Generelle livsvilkår og levevaner Lov om folkehelsearbeid: Kommunen (§ 5): Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Nasjonalt folkehelseinstitutt «…opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig» Folkehelseprofiler Statistikkbanker Faktaark/folkehelserapport Hovedelementer i oversiktsarbeidet Fremskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen Hva er status og trender? Vurdere årsaksforhold og konsekvenser Definere hovedutfordringer og ressurser Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak / videre innsats På kort sikt På lengre sikt Helsetilstanden i Norge Noen viktige utviklingstrekk • Vi lever lengre Det blir flere eldre • Flere vil leve med kroniske sykdommer • Det er store sosiale forskjeller i helse 2013: 83,6 år 2013: 79,7 år Store fylkesforskjeller i levealder Antall eldre i befolkningen øker betydelig fra 2025 • Antall over 80 år vil øke med 6-7 prosent årlig i perioden 2025-29 • Vi vil få en firedobling av antall 80-89-åringer innen utgangen av dette århundret. • Antall 90-åringer vil vokse spesielt raskt, med en faktor på 10 før år 2100. Antall personer 100 år eller mer i Norge 900 2013: 799 2050: 12500 800 700 Antall 600 500 kjønn samlet 400 menn kvinner 300 200 100 0 Kilde: Norgeshelsa/SSB Vi lever lengre, men blir helsa i eldre år bedre? • Helse- og levekårsundersøkelser og internasjonale studier: – Andelen eldre med hjelpebehov har gått noe ned, eller vært stabil de siste 20 til 30 årene • Studier i Sverige, England, USA og Norge: – Eldre er friskere, mer funksjonsdyktige og har bedre hukommelse enn tidligere • En stor landsdekkende helseundersøkelse blant eldre i Sverige (SWEOLD): – motsatte funn for en del helseutfall blant de eldste (77 år og eldre) Aldringsprosess og helse kan påvirkes Fire nøkkelfaktorer for god aldring: • Høy kognitiv aktivitet • Høy fysisk aktivitet • Et aktivt sosialt liv • Et godt kosthold • Flere lever med kronisk sykdom • • • • • • • Kreft Hjerte-karsykdom Infeksjoner Demens Psykiske lidelser Skader og ulykker Andre sykdommer 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antalll døde per 100 000, aldersstandardisert Dødelighet av kreft, 0-74 år 200 180 160 140 120 100 menn 80 kvinner 60 40 20 0 Kilde: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret Kreft 2012: • 5 800 menn og 5 100 kvinner døde av kreft • 30 000 nye krefttilfeller Nye tilfeller av kreft, alle aldre Antal nye tilfeller per 100 000, aldersstandardisert 800 700 600 500 400 menn kvinner 300 200 100 0 Kilde: Norgeshelsa/Kreftregisteret Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2011 til 2016. År 2011 2016 Kreft lokalisasjon Prostata 4977 Tykk- og endetarm 1910 Bryst Lunge 1609 Føflekkreft 854 Annen type hudkreft 794 Blære 960 Totalt 15852 Menn Kvinner Endring (prosent) År Endring (prosent) Totalt Risiko Befolkning 2011 2016 Totalt Risiko Befolkning 5574 12 0 12 2217 16 4 12 1761 1062 9 24 -2 14 983 1026 18040 24 7 14 14 -4 3 Kilde: Engholm, 2013 11 10 1934 3078 1221 862 2120 3263 1578 1142 10 6 29 32 3 0 21 26 6 6 8 6 10 11 11 732 870 370 425 13430 14787 19 15 10 15 9 4 4 6 6 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall døde per 100 000, alderstandardisert Dødelighet av hjerte- og karsykdommer, 0-74 år 350 300 250 200 menn 150 kvinner 100 50 0 Kilde: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret Hjerte- og karsykdommer • Nye tilfeller av hjerteinfarkt har gått ned i aldersgrupper over 65 år. • Bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant yngre voksne. • Antall syke forventes å stige Dødelighet av diabetes, 0-74 år 9 8 7 Antall døde per 100 000, aldersstandardisert 6 5 menn kvinner 4 3 2 1 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret Diabetes Antall brukere av blodsukkersenkende legemidler i Norge 180 000 160 000 • Omlag 200 000 personer anslås å ha diabetes (4 prosent av befolkningen) • Mange har diabetes uten å vite det • Antallet som lever med diabetes har økt • Diabetes type 2 kan forebygges 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kalender-år 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 Antall døde per 100 000, aldersstandardisert Dødelighet av lungesykdommer, 0-74 år 40 35 30 25 20 menn kvinner 15 10 5 0 Kilde: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret Smittsomme sykdommer • • • • • Smittsomme sykdommer har gått tilbake over hele verden Økt globalisering medfører at enkelte infeksjoner øker i Norge Antall seksuelt overførbare infeksjoner har økt HPV-vaksine vil trolig redusere antall tilfeller av livmorhalskreft Tarminfeksjoner kan øke i omfang hvis drikkevannsledninger ikke vedlikeholdes • Antibiotikaresistente bakterier er en framtidig trussel Meldte tilfeller av MRSA per år Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Antibiotika-resistens, www.fhi.no/folkehelserapporten Vaksiner i forebygging av infeksjoner • Mer enn 9 av 10 barn følger det norske barnevaksinasjonsprogrammet. • Etter at barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert, har sykdommene det vaksineres mot nærmest blitt borte i Norge. • Nytt tilbud: rotavirusvaksine innført høsten 2014. Psykiske plager og lidelser • 8 prosent av barn og unge har en psykisk lidelse • I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen få en eller flere psykiske lidelser • Mellom 30 og 50 prosent vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet livet. • Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig. Andel i befolkningen som bruker legemidler mot psykiske lidelser, 2004-2012 Ruslidelser • 10 - 20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet. • Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge. • Ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer Hvilke endringer ser vi mht risikofaktorer? Overvekt og fedme • Ett av seks barn har overvekt eller fedme • En av fem voksne har fedme Økningen i andelen med overvekt og fedme ser ut til å ha stoppet opp hos barn Røyking og snus • Omlag 15 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene røyker daglig – Betydelig nedgang, men fortsatt et stort folkehelseproblem • 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene bruker snus daglig – Bruken av snus øker • Vi vet ikke hvor mange gravide som snuser – Snus kan medføre skader i fosterutviklingen Alkohol • Nesten 8 liter ren alkohol i året per voksen. • Alkoholforbruket blant voksne har økt med 40 prosent de siste 20 årene. • Alkoholbruk blant ungdom har gått ned. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet, 16-79 år (2012) 50 45 40 Andel, standardisert 35 30 25 20 15 10 5 0 under én time per uke 1- 3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Kilde: Norgeshelsa/SSB Fysisk inaktivitet, voksne (2012) Kilde: Norgeshelsa/SSB Sosiale helseforskjeller • Det er betydelige sosiale forskjeller i helse og levevaner i den norske befolkningen • De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne • Utdanningsforskjeller i røyking antas å være en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge Høy utdanning – lengre levealder Sykdomsbyrde Fire hovedmål: • Dødsfall • Tapte leveår • Helsetap • DALY Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet. Tapte leveår i Norge Hjerte- og karlidelser og kreft er de viktigste årsakene • Hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom • Hjerneslag • Lungekreft • Tykk- og endetarmskreft • KOLS Helsetap De fem ledende årsakene til helsetap i Norge: • • • • • Korsryggsmerter Alvorlig depresjon Angstlidelser Nakkesmerter Fallulykker Folkehelserapporten 2014 Takk!