Brukerkrav og produktegenskaper –
kvalitetskravene fra den største brukeren
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Arctic Entrepreneur 2015
Pukk som byggeråstoff
Statens vegvesen – en pukkforbruker
● Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for
nybygging og vedlikehold på store deler av vegnettet
● Skal gjennom sitt sektoransvar bruke sin fagkunnskap til å
sikre at valg av materialer og løsninger gjøres på en best
mulig samfunnsmessig måte
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Valg av materialkvalitet
● Grunnlag ut fra lang erfaring og FoU-arbeid
● Gjøres for å sikre optimal levetid
● Materialkravene er beskrevet i
våre håndbøker
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Materialkvalitetens betydning for
vegenes nedbrytning
Belastning på vegen
Trafikkbelastning
Vegens egenskaper
Grunnforhold
Vegkonstruksjon
- lagtykkelse
- materialkvalitet
- geometri
- drenering
Klima
Belasting
Egenskaper
avgjørende for hvor raskt
nedbrytningen skjer
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Krav til materialegenskaper
Krav til materialegenskapene er avhengig av hvor i
konstruksjonen materialet brukes
● Må kunne motstå nedknusing og slitasje
– krav til mekaniske egenskaper
● Komprimerbarhet, stabilitet og telefarlighet
– krav til kornform, korngradering, maks. finstoffinnhold
Krav til riktig bruk av materialene:
● Lagtykkelser
● Komprimering
● Drenering!
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Vegnormalens forankring i lovverket (N200)
– Vegloven
• Vegnormalen (N200) er forankret i Veglovens §13, som
videre er utdypet i Forskrift for offentlig veg
– Plan og bygningslov (PBL)
• Veglovens §12 presiserer at plan og bygningslov gjelder
for planlegging av offentlig veg
– Byggeteknisk forskrift (TEK) med unntak av kapittel 8,12,
13 og 14 gjelder for konstruksjoner
– EUs Byggproduktforordning er forankret i Norsk lovverk
(PBL) og byggevarer benyttet til vegbygging skal
dokumenteres i henhold til harmoniserte standarder
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Innføring av Byggproduktforordning
Krav til ytelseserklæringer og CE-merking
– Krav til CE-merking er etter den nye forordningen
«absolutt»
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
SVV aktiv i standardiseringsarbeid
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Vegnormal N200 Vegbygging
● Beskriver alle materialkrav for materialer
som kan benyttes i de enkelte lag i en
vegkonstruksjon
● Krav er forankret i NS-EN standarder
● Også ivaretatt i
R761 Prosesskode 1 og
kontraktsgrunnlag
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Dokumentasjonskrav for asfaltarbeid
Dokumentasjon
Tidsfrist for dokumentasjon til byggherren
Referanse
Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking,
samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav
etc.)
Masseresept (Arbeidsresept)
Typeprøvningsrapport
Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for
asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan
Egenskaper til PMB
2 uker før oppstart
TR 2505 kap. 1.1 og 1.3
C3 pkt. 15.1.4 og D1.2.2
TR 2505 kap. 1.1
C2 punkt 14.
C3 punkt 15.1.5
Orienterende framdriftsplan
4 uker etter inngåelse av kontrakt og min 1 uke før oppstart
C3 punkt 6
Generelt: 2 uker før oppstart.
Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av leveranse
2 uker før oppstart
2 uker før oppstart
C3 punkt 15.1.3
Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er
påkrevd før oppstart er levert byggherren
Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper
for masse med PMB
Generell dokumentasjon, dokumentbehandling
Bindemiddel, generelt
3 arbeidsdager før oppstart
C3 punkt 15.1.1
Fortløpende
C3 punkt 15.1.5
Fortløpende
Fortløpende
Tilslagsmaterialer
Fortløpende
C2 punkt 14
TR 2505 kap. 2.2
TR 2505 kap. 2.2 og
C3 punkt 15.1.3
Massesammensetning
Fortløpende, senest 3 uker etter at asfalt-arbeidet på
kontraktspunktet er avsluttet
Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL
(Operating Compliance Level)
Journal over kontrollresultater
Oversikt over utveide mengder (vektlister)
Friksjon
TR 2505 kap. 2.4
NS-EN 13108-21
Tillegg A
Fortløpende
C3 punkt 15.1.1
Fortløpende
C3 punkt 11 og 15.2
Etter behov
TR 2505 kap. 2.6.1
TR 2505 kap. 2.6.2 og
Densitet og hulrom, inkl. evt. hulrom i dekkeskjøter
Innen 3 uker etter at arbeidene er avsluttet
D1.3
Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er
TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1
Leggerapport
ferdig
D2 punkt 11 og 15.4.7
All21.01.2015
entreprenørdokumentasjon iht.
TR 2505
kap. 1.1
Marit
Fladvad
- atStatens
Vegdirektoratet,
Vegteknologiseksjonen
Innen
4 uker etter
arbeidenevegvesen
på kontrakten
er avsluttet*
TR 2505
C3 punkt 15.1.1
Fortløpende, minst hver gang OCL endres
Dagens kvalitetskrav
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Asfaltdekker
● Steinmaterialet (tilslaget) utgjør rundt regnet 95% av et
asfaltdekke
● Et vegdekke må tåle ”ekstreme” belastninger
(punktbelastning, slag og støt, stillestående last, strekkbelastning,
slitasje/sliping, vann på vegbanen, frysing/tining, salting, …)
● Derfor stilles det høye krav til asfalttilslag
● Kvaliteten skal være god, og jevn
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Krav til steinmaterialer i asfaltdekker,
N200 i henhold til NS-EN 13043
Kvalitetskrav, frostsikringslag, forsterkningslag
og bærelag
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer
Aktuelle typer
– Knust grus(Gk)
– Knust fjell (Fk)
– Knust betong, kun G/S- veger og parkeringsplasser for
lette kjøretøyer
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Krav bærelag mekanisk stabiliserte materialer
Gjenbruksbetong(Gjb1, G/S veg og parkering)
21.01.2015
Forsterkningslag
● Forsterkningslagstyper
– Grus
– Naturlige forekomster med øvre siktstørrelse opp til
90 mm
– Pukk og kult
– Kult 22/120, 22/180, pukk 22/90, samfengt pukk
0/63, 0/90
– Gjenbruksbetong
– Usortert sprengt stein tillates ikke brukt
● Bruksområder:
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningslag
N200:
21.01.2015
Bruk av forkiling (avrettingslag) i toppen av
forsterkningslag
● Man skal så langt som mulig unngå bruk av avrettingslag,
men ved bruk av grove åpne fraksjoner i forsterkningslag er
det nødvendig med forkiling/tetting før legging av bærelag
– Avrettings-/forkilingslaget vil i mange tilfeller være
kritisk for egenskapene til hele overbygningen gjennom
brukstiden for vegen, kvaliteten er derfor av stor
viktighet
• For veger i trafikkgruppe A, B eller C samt plasser og
GS-veger skal nødvendig avretting av forsterkningslaget
utføres med materialer av bærelagskvalitet tillatt for den
aktuelle trafikkgruppen.
• For høytrafikkerte veger skal det brukes Ak (knust
asfalt) eller modifisert Fk (knust fjell), hvor andel finstoff
mindre enn 0.063mm ikke overstiger 3%, mekaniske
egenskaper som bærelag
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Krav til frostsikringslag
Generelle krav for
frostsikringslag av kult
● Steinmateriale skal
bearbeides ved grovknusing i
en kontrollert produksjon for
å tilfredsstille kravet til
maksimal steinstørrelse
Graderingskrav kult
● Maks ½ lagtykkelse
● Største sidekant 500mm
(mindre enn 360mm
kvadratsikt)
● Min. 30%<90mm
● Min. 2 og maks 15%
< 0,063mm av materiale
< 22.4 mm
Graderingskrav sand
● Graderingstall (Cu) > 5
NB: Ingen krav til mekaniske egenskaper
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Kvalitetsdokumentasjon
Konsekvenser ved kvalitetsavvik
● Dersom kvaliteten av f.eks. forsterkningslag er for dårlig vil
det være svært vanskelig å gjøre noe med dette i ettertid.
Vil ha konsekvenser på sikt mht. levetid.
● Materialer høyt opp i konstruksjonen er ofte kostbare og
kravene til materialkvalitet er høye. Kvalitetsavvik vil kunne
gi kort levetid, men fordelen er at disse lagene ligger
tilgjengelig og kan i verste fall fjernes.
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Dokumentasjon og kontroll
● Det er viktig at dokumentasjon fra entreprenør (og evt.
stikkprøvekontroll) foreligger før utlegging av neste lag
starter!
● Når det er fare for nedknusing (materialet blir telefarlig)
som følge av anleggstrafikk, bør kontrollen utføres så tett
innpå legging av neste lag som mulig.
● Mye enklere å gjøre tiltak dersom avvik registreres før neste
lag legges.
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Konklusjon:
CE-merking bidrar til bedre vegbygging
[email protected]
91528255
21.01.2015
Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen