Halvårsplan i naturfag

Halvårsplan i naturfag
høst 2012
Uke Læreplanmål
34
Tema
Kapittel Arbeidsmåter
Vurdering /
prøver
Få ut bøker, snakke om arbeidsmåter i faget. Hvordan lage rapport
35

Hvordan dyr, planter og andre organismer er avhengige av
hverandre i naturen
Samspill i
naturen
1
36

Hvordan døde organismer blir brutt ned i naturen slik at stoffene de
består av, går i kretsløp.
Nedbryting i
naturen
1
Forsøk: Lage miniterrarium
(forskerboka 72)
37

Hvordan døde organismer blir brutt ned i naturen slik at stoffene de
består av, går i kretsløp.
Nedbryting i
naturen
1
Forsøk: Nedbrytning
(se naturfagsforsøk)
38

Hvordan døde organismer blir brutt ned i naturen slik at stoffene de
består av, går i kretsløp.
Hvilken rolle sopp og lav spiller i naturen, hvordan de kan grupperes,
og hvordan de blir brukt i ulike kulturer
Hvilken rolle sopp og lav spiller i naturen, hvordan de kan grupperes,
og hvordan de blir brukt i ulike kulturer
Hva er spesielt med vær og klima i Norge
Hvordan vind oppstår, og hva vannets kretsløp er
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
Sopper
1
Sopper
1
Sopptur (s 75 i forskerboka)
Været
2
Værobservasjoner (side 83 i
forskerboka)

39

40



Kapitteltest
41
42
43
digitale hjelpemidler
 Lære utrykk meteorologer bruker
Høstferie






44


45


46



46




47



Hva er spesielt med vær og klima i Norge
Hvordan vind oppstår, og hva vannets kretsløp er
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
digitale hjelpemidler
Lære utrykk meteorologer bruker
Hvordan vind oppstår, og hva vannets kretsløp er
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
digitale hjelpemidler
Hvordan vind oppstår, og hva vannets kretsløp er
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
digitale hjelpemidler
Hva er spesielt med vær og klima i Norge
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
digitale hjelpemidler
Lære utrykk meteorologer bruker
Hva er spesielt med vær og klima i Norge
Lære å observere været og presentere målingene med og uten
digitale hjelpemidler
Lære utrykk meteorologer bruker
Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss
plasma)
Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss
Været
2
Været
2
Været
2
Været
2
Været
2
Kjemi
3
Stasjoner. Atombyggesett
Kjemi
3
Filmboksrakett
Vannets krettsløp (side 84) i
forskerboka
Værmeldinger
Kapitteltest
plasma)
48
49
50
51


Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss plasma)
 Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
 Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
 Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss
plasma)
 Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
 Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
 Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss
plasma)
 Hvordan stoffer er bygd opp av atomer og molekyler
 Hvordan stoffer kan forandre seg når de kommer i kontakt med
andre stoffer
 Hvorfor stoffene kan være flytende, faste eller i gassform (pluss
plasma)
Kjemi
3
Kjemi
3
Kjemi
3
Kjemi
3
Brannslukkeren
Dampknuseren
Kapitteltest