Når ønsket om barn er størst i verden
Når ønsket om barn er størst i verden Innhold UFRIVILLIG BARNLØSHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - årsaker til infertilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - livsstilsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - å leve med barnløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - når behandlingen ikke lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KVINNERS NORMALE MENSTRUASJONSSYKLUS . . . 4 4 4 4 5 6 IVF-BEHANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 - hormonbehandling før egguthenting . . . . . . . . . . . . . . . . 8 - IVF-behandling steg for steg - en skisse . . . . . . . . . . . . . . 9 - laboratoriefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 1 - etterbehandlingsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 - ovarielt hyperstimuleringssyndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 En stor takk til de som har vært med på å utarbeide denne brosjyren • embryolog Inga Bakkevig, Haugesund Sjukehus • enhetsleder Gunnhild Bøyum, Rikshospitalet HF • avdelingssykepleier Ann-Christin Hoel, Ullevål Universitetssykehus • forskningskoordinator Louise Reinertsen, St. Olavs Hospital • seksjonsleder Paula Faye Rode, Sykehuset Telemark HF • avdelingssykepleier Ingrid Thowsen, Aleris Sykehus Oppdatert pr. 01.09.2013 av MSD i samarbeid med en prosjektgruppe bestående av sykepleiere fra flere private og offentlige klinikker i Norge. HVA SKJER I LABORATORIET? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - OPU (egguthenting) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - IVF (befruktning utenfor kroppen) . . . . . . . . . . . . . . . . . - tilbakesetting av befruktet egg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) . . . . . . . . . . . - implantasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - nedfrysing av embryo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - PESA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - TESA/TESE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - inseminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - sæddonasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - andre metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 13 13 14 14 15 15 15 15 16 16 16 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Klinikkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nyttige linker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 2 3 Ufrivillig barnløshet Når et par har forsøkt å bli gravide i opptil et år eller mer, defineres det som ufrivillig barnløshet. Hvert 7. par rammes av problemet. Erkjennelsen av problemet er viktig. Søk råd i tide! Det viser seg at det å starte med en utredning og orientere seg om forskjellige behandlingsmetoder, kan være en hjelp i seg selv. Nå legges ansvaret over på andre, og det kan føles befriende. Det er viktig at mannen og kvinnen behandles som et par, og støtter hverandre i behandlingsprosessen. Årsaker til infertilitet Når behandlingen ikke lykkes Ca. 1/3 av årsakene ligger hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 er uforklarlig. Hos kvinnen kan det være tette eggledere, endometriose (livmorslimhinne utenfor livmoren) eller eggløsningssvikt. Polycystiske ovarier (PCO) er eggstokker med flere små, umodne eggposer, og kan være et eksempel på eggløsningssvikt. Hos mannen kan det være nedsatt sædkvalitet, tette sædledere, immunologiske effekter (antistoff mot egne spermier) eller hormonelle forstyrrelser. Uforklarlig infertilitet vil si at man ikke finner en direkte årsak til problemet. Alder er også et viktig element. Vi vet at kvinnens fertilitet synker med økt alder, og etter fylte 40 år er det en dramatisk nedgang. Sjansen for å lykkes ligger et sted mellom 20-30 % per forsøk. Det er en stor påkjenning å gjennomgå en IVF-behandling, da både utredning og behandling for de aller fleste innebærer en psykisk belastning. Det er viktig at man i samråd med legen kan sette en sluttstrek. Dette vil i de fleste tilfeller være en lettelse for paret. Det er viktig at man vet med seg selv at man har prøvd å gjøre alt som var mulig for å få barn. (infertilitet) Livsstilsfaktorer Overvektige og de som er alt for tynne kan også ha problemer med å få barn. Det er dokumentert at de som tar tak i vektproblemet og som får hjelp og veiledning, ofte løser problemet med barnløshet på egenhånd. Stress kan også etterhvert være en direkte medvirkende faktor til barnløshet. Røyking og alkohol kan nedsette fertiliteten (fruktbarheten). Å leve med barnløshet Det å erkjenne og akseptere at man har problemer med å få barn, setter i gang mange følelser hos paret. Hvorfor rammer dette oss? Det føles urettferdig, man blir ofte frustrert, sint og fortvilet. Man kan kjenne en dyp smerte og sorg. Mange får vanskeligheter med å omgås venner og familie med barn. En kan rett og slett føle misunnelse og sjalusi overfor andres lykke. Alle disse tankene og følelsene er helt normale. Barnløs heten kan føre til at man setter livet litt i ventemodus. Alt dreier seg om det å få barn, og alt annet kommer i andre rekke. Dette i seg selv kan føre til stress og anspenthet, og parforholdet lider. Noen opplever en forverring i samlivet, mens andre opplever at samlivet blir bedre, at de kommer nærmere hverandre og opplever et fornyet fellesskap. 4 5 Kvinners normale menstruasjonssyklus NORMAL SYKLUS Hypotalamus: For å forstå hvordan man griper inn i kvinnens menstruasjonssyklus ved assistert befruktning, vil vi forklare den normale syklusen først. En menstruasjonssyklus har en gjennomsnittlig lengde på 28 dager, men kan variere fra 21-35 dager uten at det er unormalt. Starten på en menstruasjonsblødning markerer overgangen fra en syklus til neste. Syklusdag 1 er altså første blødningsdag i en menstruasjonssyklus. Hvor mange dager blødningen varer, varierer fra kvinne til kvinne. FSH Hormonkonsentrasjon i blodet: Østrogen Progesteron LH FSH Eggstokkene (ovariene) inneholder umodne eggceller helt fra fosterlivet, og ved puberteten er det ca. 400 000. Av disse er det omtrent 400 som når eggløsning i løpet av kvinnens fruktbare liv. Ca. 1 000 går normalt til grunne i hver syklus. Folliklene (eggposene) finnes i eggstokkene og inneholder eggceller og de cellene som produserer kjønnshormonene progesteron og østrogen. I begynnelsen av menstruasjonssyklusen stimulerer FSH og LH utviklingen av et antall follikler, hvorav vanligvis bare en modnes til slutt. Folliklene produserer østrogen og progesteron som stimulerer og modner livmorslimhinnen, og forbereder den til å ta i mot et befruktet egg. Midt i mellom to menstruasjoner stiger LH-konsentrasjonen til en topp som utløser eggløsningen (ovulasjonen). Follikkelen brister og den modne eggcellen løsner. Etter eggløsningen omdannes follikkelen til det gule legemet (corpous luteum), som produserer store mengder av progesteron. 6 LH Eggstokk: Menstruasjonssyklusen styres av et komplisert samspill mellom hormoner i hjernen og eggstokkene. Follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) utskilles fra hypofysen som er en kjertel på undersiden av hjernen. Rett over denne, i nederste del av mellomhjernen, ligger hypotalamus. Her produ seres Gonadotropin releasing hormon (GnRH), som påvirker hypofysen til å skille ut FSH og LH. Hvis eggcellen befruktes og kvinnen blir gravid, fortsetter det gule legemet å produsere hormoner. Dersom ikke eggcellen blir befruktet, tilbakedannes det gule legemet og livmorslimhinnen avstøtes ved en menstruasjonsblødning. GnRH hypofysen 28 dager 14 0 Eggløsning Livmorslimhinne: follikkelfase lutealfase mens 21 0 28 mens 7 14 21 0 28 7 7 Lang vs kort behandling IVF-behandling In Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen. IVF-behandlingen kan deles inn i tre faser: 1) hormonbehandling før egguthenting 2) laboratoriefasen med egguthenting, dyrking og tilbakesetting av befruktet egg (embryo) 3) etterbehandling (lutealfasestøtte) frem til resultatet av behandlingen foreligger FSH-stimulering Lang behandling (Minimum 2 uker med nedregulering.) TIDSAKSE (dager) Hormonbehandling før egguthenting - fase 1 Det finnes flere alternativ. Her skisseres de tre behandlingsregimene som brukes mest i Norge. A-C-metodene går ut på å hindre at kroppens egenproduksjon av FSH og LH påvirker stimulering av eggstokken og setter i gang for tidlig eggløsning. Nedregulering med GnRH-agonist FSH-stimulering A) GnRH-agonist i kombinasjon med FSH (lang behandling) Ved å bruke GnRH-agonist hindres utskillelsen av FSH og LH fra hypofysen gradvis. Dette kalles også nedregulering. Kvinnen kommer i en kunstig, reversibel overgangsalder. Hun starter med agonisten ca. 1 uke før forventet menstruasjon. Etter 2 til 3 uker med nedregulering er eggstokkfunksjonen nullstilt og kvinnen starter med FSH-stimulering i tillegg til agonisten. Agonist gis som nesespray eller injeksjon. Bivirkninger kan være hodepine, hetetokter, tretthet, tørre slimhinner, eller humørsvingninger. Se behandlingsforløp side 9. TIDSAKSE (dager) Kort behandling GnRH-antagonist Langtidsvirkende FSH Ekstra FSH ved behov TIDSAKSE (dager) Kort behandling GnRH-antagonist Nedregulering Stimulering 8 9 B) GnRH-antagonist i kombinasjon med FSH (kort behandling) Ved bruk av antagonist får man en øyeblikkelig undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av FSH og LH. Start med FSH i tidlig follikkelfase i menstruasjonssyklus. Etter 5-7 dager med FSH-stimulering starter man med antagonist i tillegg til FSH. Antagonist gis som injeksjon. Bivirkninger kan være lokal irritasjon/rødhet på injeksjonsstedet. Se behandlingsforløp side 9. C) GnRH-antagonist i kombinasjon med langtidsvirkende FSH (kort behandling) Tilsvarende virkningsmekanisme som under punkt B. Start med FSH i tidlig follikkelfase i menstruasjonssyklus. 1 injeksjon erstatter 7 daglige injeksjoner. Ved behov settes daglige injeksjoner fra dag 8. Se figur s. 9. FSH-stimulering FSH benyttes i kontrollert hyperstimulering av eggstokkene for å fremme vekst av flere follikler (eggposer). Kvinnen tar daglige injeksjoner med FSH. Under behandlingen er det nødvendig med en eller flere ultralydkontroller, og noen ganger hormonprøver, for å overvåke utvikling og vekst av antall follikler. Undersøkelsen gjøres med ultralyd via skjeden. Etter 10-14 dager med FSH har flere follikler modnet. De er da store nok til at eggene kan hentes ut. FSH settes vanligvis som injeksjon med penn. Bivirkninger kan være lokale reaksjoner på injeksjonsstedet i form av blåmerker, smerte, rødhet, hevelse eller kløe. Laboratoriefasen (egguthenting, dyrking og tilbakesetting av embryo) - fase 2 Mannen leverer sædprøve samme dag som egguthenting skal utføres. Mannen kan være tilstede under egguthentingen. Inngrepet gjøres ved hjelp av ultralyd via skjeden, se bilde. Kvinnen får smertestillende medikamenter i forbindelse med inngrepet. Noen klinikker tilbyr også akupunktur. Selve inngrepet tar vanligvis 15 minutter. Etter uthenting av eggene kan kvinnen oppleve noe blødning og menstruasjonslignende smerter. Dette går over i løpet av 1-2 dager. Når eggene er hentet ut, skal de befruktes. Etter 2-5 dager skal embryoene (befruktede egg) settes tilbake i livmoren hos kvinnen. Det er vanlig å sette tilbake et embryo, eventuelt to. Dette gjøres som ved en vanlig gynekologisk undersøkelse og er ikke forbundet med smerte. Eggløsning Når de største folliklene måler ca. 17-20 millimeter, settes eggløsningssprøyten som er et humant chorion gonadotropin (hCG). Dette hormonet avslutter eggmodningen og setter i gang eggløsningen etter ca. 36 timer. Det er nå klart for å hente ut eggene rett før kvinnen har eggløsning. HCG settes subkutant (rett under huden) som injeksjon. Medikamentene som brukes under behandlingen kan du administrere selv. Du vil få hjelp til opplæring ved klinikken der du behandles. Det finnes også brosjyrer for undervisning i bruk av injeksjonspenn. 10 Egguthenting Tilbakesetting 11 Hva skjer i laboratoriet? Etterbehandling (lutealfasestøtte) - fase 3 OPU I perioden etter at embryoene er satt tilbake får kvinnen tilskudd av hormonet progesteron. Dette hormonet bygger opp livmorslimhinnen slik at forholdene er optimale for at embryoene lettere kan utvikle og feste seg. Progesteron tas som vagitorie, sprøyte eller gel. Bivirkninger kan være økt utflod, ømme bryst eller hodepine. Ovum Pick-Up - egguthenting Kvinnen utvikler flere follikler etter hormonstimulering. Eggene hentes ut ved punksjon og plasseres i en skål med dyrkingsmedium. Mannen leverer sædprøve som analyseres og behandles for å få frem de mest levedyktige sædcellene. Ca. 14 dager etter at embryoene er satt tilbake er tiden inne for å ta en graviditetstest. Dette gjøres i samsvar med klinikkens rutiner. Dersom graviditet ikke oppnås må hele prosessen starte på nytt. Noen par har fått frosset ned embryo som kan tines og benyttes uten at kvinnen trenger å gjennomgå hele hormonstimuleringen på nytt. IVF Ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) I sjeldne tilfeller (under 1-2 %) kan det som følge av hormonbehandlingen oppstå et såkalt overstimuleringssyndrom eller ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Kvinnen kan føle seg oppblåst i magen, kvalm og tørst. Dette er en tilstand som trenger overvåking og i alvorlige tilfeller innleggelse på sykehus. OHSS vil eventuelt først komme etter at eggløsningssprøyten er satt (hCG). Det er en risiko for at forsøket kan bli avbrutt hvis det er en potensiell mulighet for OHSS. In Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen Eggene ettermodnes et par timer og spermiene tilsettes. Befruktning kan finne sted når egg og spermier møtes. Dette skjer normalt i egglederen 12-14 timer etter eggløsning. Ved IVF-behandling skjer befruktningen i en dyrkingsskål. Egg og spermier blir dyrket i små dråper under olje. Det er sjelden at alle eggene, som blir hentet ut og dyrket, blir befruktet og deler seg normalt. Dyrkingsmediene og forholdene i inkubatoren (varmeskap) hvor de dyrkes, er mest mulig likt forholdene i eggstokkene (37 °C, riktig surhetsgrad og fuktighet). Etter befruktningen er mors og fars kromosomer samlet i hver sin kjerne. Disse er tydelige å se i mikro skopet og er et bevis på at befruktningen har funnet sted. 12 13 Et normalt befruktet egg med 2 kjerner etter 1 døgn Eggene inspiseres dagen etter egguthenting. Det kan skje en sjelden gang at flere enn en spermie kommer inn i egget og flere kjerner er synlige. Disse eggene kan ikke brukes og blir forkastet. Tilbakesetting av befruktet egg (embryo) To dager etter egguthenting blir eggene vurdert om de har en normal celledeling. Eggene er som regel delt i 2 eller 4 celler denne dagen. Det er forskjellig praksis for på hvilken dag eggene blir satt tilbake i kvinnens livmor. I Norge er tilbakeføring mest vanlig på dag 2 eller dag 3 etter egguthenting, men det kan også være aktuelt å sette tilbake på dag 4 eller dag 5. Når eggene er befruktet og har delt seg i 2 celler eller mer, kalles de preembryo eller embryo. Implantasjon Med implantasjon forstås prosessen når et befruktet egg fester seg til slimhinnen i livmoren. Det skjer ca. 7 dager etter fertiliseringen har funnet sted, både ved naturlig og assistert befruktning. Den viktigste årsaken til at egget ikke fester seg, er at egget i utgangspunktet har feil antall kromosomer. Fra naturens side har en viss andel av alle egg en kromosomfeil, og dette stiger med kvinnens alder. Kromosomfeil på eggene er hovedårsaken til at kvinner over 38 har redusert mulighet til å bli gravid. Det er også viktig at livmorslimhinnen er mottakelig for det befruktede egget (se lutealfasestøtte). Nedfrysing av embryo Dette blir tilbudt pasienter som har flere fine embryo enn de får satt tilbake ved forsøket. Disse blir tint og tilbakeført i en senere syklus. Embryoene fryses i et spesielt medium som beskytter dem mot skader ved nedfrysingen og opptiningen. De oppbevares i flytende nitrogen ved -196 °C. Selv om frysemetodene er blitt forbedret er det en del av embryoene som blir ødelagt ved denne prosessen. I Norge er det lov å oppbevare frosne embryo i 5 år. PESA Percutaneous Epididymal Sperm Aspiration Spermiene aspireres fra bitestiklene og det utføres ICSI. TESA/TESE 2-delt embryo 4-delt embryo ICSI 8-delt embryo Testicular Sperm Aspiration / Testicular Sperm Extraction Det tas små vevsbiter (biopsier) fra testiklene ved et enkelt inngrep, og spermier utvinnes fra disse. Deretter utføres ICSI og dyrking på vanlig måte. Intracytoplasmic Sperm Injection En enkel spermie injiseres direkte inn i egget ved hjelp av en tynn pipette. Denne metoden brukes når mannen har sterkt redusert sædkvalitet. Metoden brukes også dersom paret ikke oppnår befruktning ved vanlig IVFbehandling. 14 15 Inseminasjon AIH: Artificial Insemination by Husband Inseminasjon med mannens sæd i kvinnens livmor er den enkleste form for assistert befruktning. Dette kan gjøres dersom kvinnen har åpne eggledere. Sædprøven behandles slik at en får fram de beste spermiene som så settes inn i kvinnens livmor via et kateter gjennom skjeden. Dette kan gjøres i en naturlig menstruasjonssyklus ved eggløsningen eller det kan gis en lett hormonstimulering. Sæddonasjon Sæddonasjon med ikke-anonym sædgiver tilbys på noen klinikker i Norge. Denne behandlingen tilbys ved inseminasjon, IVF eller ICSI. Andre metoder Eggdonasjon: Ikke tillatt i Norge. Surrogati: Ikke tillatt i Norge. PGD: Tillatt etter godkjenning fra egen nemd. 16 Ordliste AID: kunstig inseminering med donorspermier AIH: kunstig inseminering med partners spermier Corpus luteum: det gule legemet, eggposen som omdannes etter eggløsning og produserer progesteron Egguthenting: eggceller tas ut fra eggstokken Ejakulat: sædvæske Embryo: befruktet egg Endometriose: livmorslimhinne utenfor livmoren Endometrium: livmorslimhinne ET (embryo transfer): tilbakesetting av befruktet egg til livmoren Fertilitet: fruktbarhet Follikkel: eggpose FSH: follikkelstimulerende hormon som påvirker eggposenes modning og vekst GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon): hormon i hjernen som frisetter hormoner (FSH og LH) fra hypofysen GnRH-antagonist: blokkerer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysen GnRH-agonist: hemmer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysen Gonadotropiner: fellesnavn for ulike hypofysehormoner (FSH, LH) hCG (humant chorion gonadotropin): graviditetshormon ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon): mikroinjeksjon av spermie inn i ett egg Implantasjon: ett egg som fester seg til livmorveggen Infertilitet: nedsatt fruktbarhet Inkubator: varmeskap Inseminering: assistert befruktning med fersk sædvæske som deponeres i livmor via et kateter IVF (in vitro fertilisering): befruktning utenfor kroppen LH (luteiniserende hormon): fremkaller eggløsningen Lutealfase: tiden etter eggløsning fram til neste menstruasjon Myom: muskelknute i livmoren Nedregulering: kvinnens egen FSH- og LH-produksjon hemmes OHSS (ovarielt hyperstimuleringssyndrom): for mange follikler modnes ved hormonstimulering Oocytt: egg OPU: uthenting av modne egg fra eggstokkene Ovarium: eggstokk Ovulasjon: eggløsning PCO (polycystiske ovarier): eggstokker med flere små, umodne eggposer PESA: sædcellene suges ut av bitestiklene med tynn nål PGD: Preimplantasjons genetisk diagnostikk Progesteron: kjønnshormon som produseres i det gule legemet etter eggløsning TESA: sædceller aspireres (suges) ut av testikkelen med en tynn nål TESE: operativ uthenting av sædcellene fra testikkelen Ultralydundersøkelse: undersøking av eggstokker/livmor ved hjelp av ultralyd Østrogen: kvinnelig kjønnshormon 17 Klinikkene OFFENTLIGE KLINIKKER PRIVATE KLINIKKER Haukeland Universitetssykehus Seksjon for assistert befruktning, Kvinneklinikken Jonas Lies vei 72, 5021 BERGEN Tlf: 55 97 42 76 - Faks: 55 97 49 68 www.helse-bergen.no Sykehuset Telemark HF Fertilitetsavdelingen Sør, Bygg 87 u.etg. Aalls gt 41, 3922 PORSGRUNN Tlf: 35 00 58 20 - Faks: 35 00 58 27 [email protected] www.fertilitetsklinikken-sthf.no Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7, 3. etasje 0176 OSLO Tlf: 22 99 28 99 - Faks: 22 99 28 98 [email protected] www.ivf.no Klinikk Hausken avd. Stavanger Luramyrveien 79, 4313 Sandnes (ved Ikea), 5506 HAUGESUND Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71 [email protected] www.klinikkhausken.no Haugesund Sjukehus, Helse-Fonna HF Haugesund Fertilitetssenter, Karmsundgaten 120, 5528 HAUGESUND Tlf: 52 73 23 07 - Faks: 52 73 21 36 www.helse-fonna.no (fertilitetsseksjon) Universitetssykehuset Nord-Norge HF IVF-enheten, Kvinneklinikken Sykehusveien 38, 9038 TROMSØ Tlf: 77 62 64 80 (12.30-14.00) (77 62 64 81) www.unn.no/ivf-tromso/category7924.html IVF-klinikken Oslo Sørkedalsveien 10A 0369 OSLO Tlf: 23 20 44 00 [email protected] www.ivfoslo.no Medicus Beddingen 8, 7042 TRONDHEIM Tlf: 73 87 14 70 [email protected] www.medicus.no St. Olavs Hospital Fertilitetsseksjonen Olav Kyrresgt. 11, 7006 TRONDHEIM Tlf: 72 57 47 23 (9-11 og 12.30-14.30) Faks: 72 57 47 06 [email protected] www.fertilitetsseksjonen.no Klinikk Hausken Karmsundgaten 59, 5531 HAUGESUND Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71 [email protected] www.klinikkhausken.no Medicus Oslo Bogstadveien 51, 4. etasje (Inngang fra Kirkeveien) 0366 OSLO Tlf: 22 11 97 76 [email protected] www.medicus.no Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet Reproduksjonsmedisinsk seksjon Kvinneklinikken Sognsvannsveien 20, 0027 OSLO Tlf: 23 07 26 32 - Faks: 23 07 26 34 www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/ avdelinger_/reproduksjonsmedisinsk Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Reproduksjonsmedisinsk seksjon/ Kvinnesenteret Kirkeveien 166, 0407 OSLO Tlf: 22 11 93 05 www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/ avdelinger_/reproduksjonsmedisinsk Klinikk Hausken, avd. Bergen Espehaugen 32, 5258 Blomsterdalen BERGEN Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71 [email protected] www.klinikkhausken.no Spiren Fertilitetsklinikk Brattørkaia 11, Pirterminalen 7010 TRONDHEIM Tlf: 73 52 30 00 [email protected] www.klinikkspiren.no Nyttige linker www.infertilitet.no Ønskebarn - Norsk Forening for fertilitet og barnløshet Postboks 150 - Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 41 58 86 E-post: [email protected] www.onskebarn.no 18 Bioteknologiloven: www.helsedirektoratet.no/lover-regler/ bioteknologiloven/Sider/default.aspx Bioteknologinemda: www.bion.no Norsk forening for assistert befruktning: www.nofab.no www.fertilityjourney.com www.msd.no Informasjon om priser og refusjoner: www.helfo.no 19 Albertus 10 pt. 13 Albertus 10 pt. 13 MSD (Norge) AS Postboks 458, Brakerøya, N-3002 Drammen Tlf. 32 20 73 00, Faks: 32 20 73 10, E-mail: [email protected] www.msd.no WOMN-1162252-0000 09/15 Albertus 28
© Copyright 2024