Når ønsket om barn er størst i verden

Når ønsket om
barn er størst
i verden
Innhold
UFRIVILLIG BARNLØSHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- årsaker til infertilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- livsstilsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - å leve med barnløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - når behandlingen ikke lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
KVINNERS NORMALE MENSTRUASJONSSYKLUS . . .
4
4
4
4
5
6
IVF-BEHANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
- hormonbehandling før egguthenting . . . . . . . . . . . . . . . . 8
- IVF-behandling steg for steg - en skisse . . . . . . . . . . . . . . 9
- laboratoriefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 1
- etterbehandlingsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
- ovarielt hyperstimuleringssyndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
En stor takk til de som har vært med på å utarbeide denne brosjyren
• embryolog Inga Bakkevig, Haugesund Sjukehus
• enhetsleder Gunnhild Bøyum, Rikshospitalet HF
• avdelingssykepleier Ann-Christin Hoel, Ullevål Universitetssykehus
• forskningskoordinator Louise Reinertsen, St. Olavs Hospital
• seksjonsleder Paula Faye Rode, Sykehuset Telemark HF
• avdelingssykepleier Ingrid Thowsen, Aleris Sykehus
Oppdatert pr. 01.09.2013 av MSD i samarbeid med en prosjektgruppe
bestående av sykepleiere fra flere private og offentlige klinikker i Norge.
HVA SKJER I LABORATORIET? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- OPU (egguthenting) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- IVF (befruktning utenfor kroppen) . . . . . . . . . . . . . . . . . - tilbakesetting av befruktet egg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) . . . . . . . . . . . - implantasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - nedfrysing av embryo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - PESA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- TESA/TESE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
- inseminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - sæddonasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - andre metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
13
13
14
14
15
15
15
15
16
16
16
Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Klinikkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Nyttige linker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
2
3
Ufrivillig barnløshet
Når et par har forsøkt å bli gravide i opptil et år eller mer, defineres det
som ufrivillig barnløshet. Hvert 7. par rammes av problemet.
Erkjennelsen av problemet er viktig. Søk råd i tide! Det viser seg at det å
starte med en utredning og orientere seg om forskjellige behandlingsmetoder, kan være en hjelp i seg selv. Nå legges ansvaret over på andre, og
det kan føles befriende. Det er viktig at mannen og kvinnen behandles
som et par, og støtter hverandre i behandlingsprosessen.
Årsaker til infertilitet
Når behandlingen ikke lykkes
Ca. 1/3 av årsakene ligger hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 er
uforklarlig. Hos kvinnen kan det være tette eggledere, endometriose
(livmorslimhinne utenfor livmoren) eller eggløsningssvikt. Polycystiske
ovarier (PCO) er eggstokker med flere små, umodne eggposer, og kan
være et eksempel på eggløsningssvikt. Hos mannen kan det være nedsatt
sædkvalitet, tette sædledere, immunologiske effekter (antistoff mot egne
spermier) eller hormonelle forstyrrelser. Uforklarlig infertilitet vil si at
man ikke finner en direkte årsak til problemet. Alder er også et viktig
element. Vi vet at kvinnens fertilitet synker med økt alder, og etter fylte
40 år er det en dramatisk nedgang.
Sjansen for å lykkes ligger et sted mellom 20-30 % per forsøk. Det er
en stor påkjenning å gjennomgå en IVF-behandling, da både utredning
og behandling for de aller fleste innebærer en psykisk belastning. Det er
viktig at man i samråd med legen kan sette en sluttstrek. Dette vil i de
fleste tilfeller være en lettelse for paret. Det er viktig at man vet med seg
selv at man har prøvd å gjøre alt som var mulig for å få barn.
(infertilitet)
Livsstilsfaktorer
Overvektige og de som er alt for tynne kan også ha problemer med å få
barn. Det er dokumentert at de som tar tak i vektproblemet og som får
hjelp og veiledning, ofte løser problemet med barnløshet på egenhånd.
Stress kan også etterhvert være en direkte medvirkende faktor til barnløshet. Røyking og alkohol kan nedsette fertiliteten (fruktbarheten).
Å leve med barnløshet
Det å erkjenne og akseptere at man har problemer med å få barn, setter
i gang mange følelser hos paret. Hvorfor rammer dette oss? Det føles
urettferdig, man blir ofte frustrert, sint og fortvilet. Man kan kjenne en
dyp smerte og sorg. Mange får vanskeligheter med å omgås venner og
familie med barn. En kan rett og slett føle misunnelse og sjalusi overfor
andres lykke. Alle disse tankene og følelsene er helt normale. Barnløs­
heten kan føre til at man setter livet litt i ventemodus. Alt dreier seg
om det å få barn, og alt annet kommer i andre rekke. Dette i seg selv
kan føre til stress og anspenthet, og parforholdet lider. Noen opplever
en forverring i samlivet, mens andre opplever at samlivet blir bedre, at
de kommer nærmere hverandre og opplever et fornyet fellesskap.
4
5
Kvinners normale
menstruasjonssyklus
NORMAL SYKLUS
Hypotalamus:
For å forstå hvordan man griper inn i kvinnens menstruasjonssyklus ved assistert
befruktning, vil vi forklare den normale syklusen først.
En menstruasjonssyklus har en gjennomsnittlig lengde på 28 dager, men kan variere fra 21-35 dager uten at det er unormalt. Starten på en menstruasjonsblødning
markerer overgangen fra en syklus til neste. Syklusdag 1 er altså første blødningsdag i en menstruasjonssyklus. Hvor mange dager blødningen varer, varierer fra
kvinne til kvinne.
FSH
Hormonkonsentrasjon i blodet:
Østrogen
Progesteron
LH
FSH
Eggstokkene (ovariene) inneholder umodne eggceller helt fra fosterlivet, og ved
puberteten er det ca. 400 000. Av disse er det omtrent 400 som når eggløsning i
løpet av kvinnens fruktbare liv. Ca. 1 000 går normalt til grunne i hver syklus.
Folliklene (eggposene) finnes i eggstokkene og inneholder eggceller og de
cellene som produserer kjønnshormonene progesteron og østrogen. I begynnelsen
av menstruasjonssyklusen stimulerer FSH og LH utviklingen av et antall follikler,
hvorav vanligvis bare en modnes til slutt. Folliklene produserer østrogen og progesteron som stimulerer og modner livmorslimhinnen, og forbereder den til å ta i
mot et befruktet egg. Midt i mellom to menstruasjoner stiger LH-konsentrasjonen
til en topp som utløser eggløsningen (ovulasjonen). Follikkelen brister og den
modne eggcellen løsner. Etter eggløsningen omdannes follikkelen til det gule
legemet (corpous luteum), som produserer store mengder av progesteron.
6
LH
Eggstokk:
Menstruasjonssyklusen styres av et komplisert samspill mellom hormoner i
hjernen og eggstokkene. Follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende
hormon (LH) utskilles fra hypofysen som er en kjertel på undersiden av hjernen.
Rett over denne, i nederste del av mellomhjernen, ligger hypotalamus. Her produ­
seres Gonadotropin releasing hormon (GnRH), som påvirker hypofysen til å skille
ut FSH og LH.
Hvis eggcellen befruktes og kvinnen blir gravid, fortsetter det gule legemet å
produsere hormoner. Dersom ikke eggcellen blir befruktet, tilbakedannes det gule
legemet og livmorslimhinnen avstøtes ved en menstruasjonsblødning.
GnRH
hypofysen
28 dager
14
0
Eggløsning
Livmorslimhinne:
follikkelfase
lutealfase
mens
21
0
28
mens
7
14
21
0
28
7
7
Lang vs kort behandling
IVF-behandling
In Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen.
IVF-behandlingen kan deles inn i tre faser:
1) hormonbehandling før egguthenting
2) laboratoriefasen med egguthenting, dyrking og tilbakesetting av
befruktet egg (embryo)
3) etterbehandling (lutealfasestøtte) frem til resultatet av behandlingen
foreligger
FSH-stimulering
Lang behandling
(Minimum 2 uker med nedregulering.)
TIDSAKSE
(dager)
Hormonbehandling før egguthenting - fase 1
Det finnes flere alternativ. Her skisseres de tre behandlingsregimene som
brukes mest i Norge. A-C-metodene går ut på å hindre at kroppens
egenproduksjon av FSH og LH påvirker stimulering av eggstokken og
setter i gang for tidlig eggløsning.
Nedregulering med GnRH-agonist
FSH-stimulering
A) GnRH-agonist i kombinasjon med FSH (lang behandling)
Ved å bruke GnRH-agonist hindres utskillelsen av FSH og LH fra hypofysen gradvis. Dette kalles også nedregulering. Kvinnen kommer i en
kunstig, reversibel overgangsalder. Hun starter med agonisten ca. 1 uke
før forventet menstruasjon. Etter 2 til 3 uker med nedregulering er
eggstokkfunksjonen nullstilt og kvinnen starter med FSH-stimulering i
tillegg til agonisten. Agonist gis som nesespray eller injeksjon.
Bivirk­ninger kan være hodepine, hetetokter, tretthet, tørre slimhinner,
eller humør­svingninger. Se behandlingsforløp side 9.
TIDSAKSE
(dager)
Kort behandling
GnRH-antagonist
Langtidsvirkende FSH
Ekstra FSH ved behov
TIDSAKSE
(dager)
Kort behandling
GnRH-antagonist
Nedregulering
Stimulering
8
9
B) GnRH-antagonist i kombinasjon med FSH (kort behandling)
Ved bruk av antagonist får man en øyeblikkelig undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av FSH og LH. Start med FSH i tidlig follikkelfase
i menstruasjonssyklus. Etter 5-7 dager med FSH-stimulering starter man
med antagonist i tillegg til FSH. Antagonist gis som injeksjon.
Bivirkninger kan være lokal irritasjon/rødhet på injeksjonsstedet.
Se behandlingsforløp side 9.
C) GnRH-antagonist i kombinasjon med langtidsvirkende FSH
(kort behandling)
Tilsvarende virkningsmekanisme som under punkt B. Start med FSH i
tidlig follikkelfase i menstruasjonssyklus. 1 injeksjon erstatter 7 daglige
injeksjoner. Ved behov settes daglige injeksjoner fra dag 8. Se figur s. 9.
FSH-stimulering
FSH benyttes i kontrollert hyperstimulering av eggstokkene for å
fremme vekst av flere follikler (eggposer). Kvinnen tar daglige injeksjoner med FSH. Under behandlingen er det nødvendig med en eller
flere ultralydkontroller, og noen ganger hormonprøver, for å overvåke
utvikling og vekst av antall follikler. Undersøkelsen gjøres med ultralyd
via skjeden. Etter 10-14 dager med FSH har flere follikler modnet. De er
da store nok til at eggene kan hentes ut. FSH settes vanligvis som
injeksjon med penn.
Bivirkninger kan være lokale reaksjoner på injeksjonsstedet i form av
blåmerker, smerte, rødhet, hevelse eller kløe.
Laboratoriefasen
(egguthenting, dyrking og tilbakesetting av embryo)
- fase 2
Mannen leverer sædprøve samme dag som egguthenting skal utføres.
Mannen kan være tilstede under egguthentingen. Inngrepet gjøres
ved hjelp av ultralyd via skjeden, se bilde. Kvinnen får smertestillende
medikamenter i forbindelse med inngrepet. Noen klinikker tilbyr også
akupunktur.
Selve inngrepet tar vanligvis 15 minutter. Etter uthenting av eggene kan
kvinnen oppleve noe blødning og menstruasjonslignende smerter. Dette
går over i løpet av 1-2 dager. Når eggene er hentet ut, skal de befruktes.
Etter 2-5 dager skal embryoene (befruktede egg)
settes tilbake i livmoren hos kvinnen. Det er vanlig å sette tilbake et
embryo, eventuelt to. Dette gjøres som ved en vanlig gynekologisk
undersøkelse og er ikke forbundet med smerte.
Eggløsning
Når de største folliklene måler ca. 17-20 millimeter, settes eggløsningssprøyten som er et humant chorion gonadotropin (hCG). Dette hormonet avslutter eggmodningen og setter i gang eggløsningen etter ca.
36 timer. Det er nå klart for å hente ut eggene rett før kvinnen har
eggløsning. HCG settes subkutant (rett under huden) som injeksjon.
Medikamentene som brukes under behandlingen kan du administrere
selv. Du vil få hjelp til opplæring ved klinikken der du behandles. Det
finnes også brosjyrer for undervisning i bruk av injeksjonspenn.
10
Egguthenting
Tilbakesetting
11
Hva skjer i laboratoriet?
Etterbehandling
(lutealfasestøtte) - fase 3
OPU
I perioden etter at embryoene er satt tilbake får kvinnen tilskudd av
hormonet progesteron. Dette hormonet bygger opp livmorslimhinnen
slik at forholdene er optimale for at embryoene lettere kan utvikle og
feste seg. Progesteron tas som vagitorie, sprøyte eller gel. Bivirkninger
kan være økt utflod, ømme bryst eller hodepine.
Ovum Pick-Up - egguthenting
Kvinnen utvikler flere follikler etter hormonstimulering. Eggene hentes
ut ved punksjon og plasseres i en skål med dyrkingsmedium. Mannen
leverer sædprøve som analyseres og behandles for å få frem de mest
levedyktige sædcellene.
Ca. 14 dager etter at embryoene er satt tilbake er tiden inne for å ta en
graviditetstest. Dette gjøres i samsvar med klinikkens rutiner. Dersom
graviditet ikke oppnås må hele prosessen starte på nytt. Noen par har
fått frosset ned embryo som kan tines og benyttes uten at kvinnen
trenger å gjennomgå hele hormonstimuleringen på nytt.
IVF
Ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)
I sjeldne tilfeller (under 1-2 %) kan det som følge av hormonbehand­lingen oppstå et såkalt overstimuleringssyndrom eller ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Kvinnen kan føle seg oppblåst i magen, kvalm
og tørst. Dette er en tilstand som trenger overvåking og i alvorlige til­feller innleggelse på sykehus. OHSS vil eventuelt først komme etter at
eggløsningssprøyten er satt (hCG). Det er en risiko for at forsøket kan
bli avbrutt hvis det er en potensiell mulighet for OHSS.
In Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen
Eggene ettermodnes et par timer og spermiene tilsettes. Befruktning kan
finne sted når egg og spermier møtes. Dette skjer normalt i egglederen
12-14 timer etter eggløsning. Ved IVF-behandling skjer befruktningen i
en dyrkingsskål.
Egg og spermier blir dyrket i små dråper under olje.
Det er sjelden at alle eggene, som blir hentet ut og dyrket, blir befruktet
og deler seg normalt. Dyrkingsmediene og forholdene i inkubatoren
(varmeskap) hvor de dyrkes, er mest mulig likt forholdene i eggstokkene
(37 °C, riktig surhetsgrad og fuktighet). Etter befruktningen er mors og
fars kromosomer samlet i hver sin kjerne. Disse er tydelige å se i mikro­
skopet og er et bevis på at befruktningen har funnet sted.
12
13
Et normalt befruktet egg med
2 kjerner etter 1 døgn
Eggene inspiseres dagen etter egguthenting. Det kan skje en sjelden gang
at flere enn en spermie kommer inn i egget og flere kjerner er synlige.
Disse eggene kan ikke brukes og blir forkastet.
Tilbakesetting av befruktet egg (embryo)
To dager etter egguthenting blir eggene vurdert om de har en normal
celledeling. Eggene er som regel delt i 2 eller 4 celler denne dagen. Det
er forskjellig praksis for på hvilken dag eggene blir satt tilbake i kvinnens
livmor.
I Norge er tilbakeføring mest vanlig på dag 2 eller dag 3 etter egguthenting, men det kan også være aktuelt å sette tilbake på dag 4 eller dag 5.
Når eggene er befruktet og har delt seg i 2 celler eller mer, kalles de
preembryo eller embryo.
Implantasjon
Med implantasjon forstås prosessen når et befruktet egg fester seg til
slimhinnen i livmoren. Det skjer ca. 7 dager etter fertiliseringen har
funnet sted, både ved naturlig og assistert befruktning. Den viktigste
årsaken til at egget ikke fester seg, er at egget i utgangspunktet har
feil antall kromosomer. Fra naturens side har en viss andel av alle egg
en kromosomfeil, og dette stiger med kvinnens alder. Kromosomfeil på
eggene er hovedårsaken til at kvinner over 38 har redusert mulighet til
å bli gravid. Det er også viktig at livmorslimhinnen er mottakelig for det
befruktede egget (se lutealfasestøtte).
Nedfrysing av embryo
Dette blir tilbudt pasienter som har flere fine embryo enn de får satt
tilbake ved forsøket. Disse blir tint og tilbakeført i en senere syklus.
Embryoene fryses i et spesielt medium som beskytter dem mot skader
ved nedfrysingen og opptiningen. De oppbevares i flytende nitrogen
ved -196 °C. Selv om frysemetodene er blitt forbedret er det en del av
embryoene som blir ødelagt ved denne prosessen. I Norge er det lov å
oppbevare frosne embryo i 5 år.
PESA
Percutaneous Epididymal Sperm Aspiration
Spermiene aspireres fra bitestiklene og det utføres ICSI.
TESA/TESE
2-delt embryo
4-delt embryo
ICSI
8-delt embryo
Testicular Sperm Aspiration / Testicular Sperm Extraction
Det tas små vevsbiter (biopsier) fra testiklene ved et enkelt inngrep, og
spermier utvinnes fra disse. Deretter utføres ICSI og dyrking på vanlig
måte.
Intracytoplasmic Sperm Injection
En enkel spermie injiseres direkte inn i egget
ved hjelp av en tynn pipette. Denne metoden
brukes når mannen har sterkt redusert sædkvalitet. Metoden brukes også dersom paret
ikke oppnår befruktning ved vanlig IVFbehandling.
14
15
Inseminasjon
AIH: Artificial Insemination by Husband
Inseminasjon med mannens sæd i kvinnens livmor er den enkleste form
for assistert befruktning. Dette kan gjøres dersom kvinnen har åpne
eggledere. Sædprøven behandles slik at en får fram de beste spermiene
som så settes inn i kvinnens livmor via et kateter gjennom skjeden.
Dette kan gjøres i en naturlig menstruasjonssyklus ved eggløsningen
eller det kan gis en lett hormonstimulering.
Sæddonasjon
Sæddonasjon med ikke-anonym sædgiver tilbys på noen klinikker i
Norge. Denne behandlingen tilbys ved inseminasjon, IVF eller ICSI.
Andre metoder
Eggdonasjon: Ikke tillatt i Norge.
Surrogati: Ikke tillatt i Norge.
PGD: Tillatt etter godkjenning fra egen nemd.
16
Ordliste
AID: kunstig inseminering med donorspermier
AIH: kunstig inseminering med partners spermier
Corpus luteum: det gule legemet, eggposen som omdannes etter eggløsning og produserer progesteron
Egguthenting: eggceller tas ut fra eggstokken
Ejakulat: sædvæske
Embryo: befruktet egg
Endometriose: livmorslimhinne utenfor livmoren
Endometrium: livmorslimhinne
ET (embryo transfer): tilbakesetting av befruktet egg til livmoren
Fertilitet: fruktbarhet
Follikkel: eggpose
FSH: follikkelstimulerende hormon som påvirker eggposenes modning og vekst
GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon): hormon i hjernen som frisetter hormoner (FSH og LH) fra hypofysen
GnRH-antagonist: blokkerer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysen
GnRH-agonist: hemmer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysen
Gonadotropiner: fellesnavn for ulike hypofysehormoner (FSH, LH)
hCG (humant chorion gonadotropin): graviditetshormon
ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon): mikroinjeksjon av spermie inn i ett egg
Implantasjon: ett egg som fester seg til livmorveggen
Infertilitet: nedsatt fruktbarhet
Inkubator: varmeskap
Inseminering: assistert befruktning med fersk sædvæske som deponeres i livmor via et kateter
IVF (in vitro fertilisering): befruktning utenfor kroppen
LH (luteiniserende hormon): fremkaller eggløsningen
Lutealfase: tiden etter eggløsning fram til neste menstruasjon
Myom: muskelknute i livmoren
Nedregulering: kvinnens egen FSH- og LH-produksjon hemmes
OHSS (ovarielt hyperstimuleringssyndrom): for mange follikler modnes ved hormonstimulering
Oocytt: egg
OPU: uthenting av modne egg fra eggstokkene
Ovarium: eggstokk
Ovulasjon: eggløsning
PCO (polycystiske ovarier): eggstokker med flere små, umodne eggposer
PESA: sædcellene suges ut av bitestiklene med tynn nål
PGD: Preimplantasjons genetisk diagnostikk
Progesteron: kjønnshormon som produseres i det gule legemet etter eggløsning
TESA: sædceller aspireres (suges) ut av testikkelen med en tynn nål
TESE: operativ uthenting av sædcellene fra testikkelen
Ultralydundersøkelse: undersøking av eggstokker/livmor ved hjelp av ultralyd
Østrogen: kvinnelig kjønnshormon
17
Klinikkene
OFFENTLIGE KLINIKKER
PRIVATE KLINIKKER
Haukeland Universitetssykehus
Seksjon for assistert befruktning,
Kvinneklinikken
Jonas Lies vei 72, 5021 BERGEN
Tlf: 55 97 42 76 - Faks: 55 97 49 68
www.helse-bergen.no
Sykehuset Telemark HF
Fertilitetsavdelingen Sør, Bygg 87 u.etg.
Aalls gt 41, 3922 PORSGRUNN
Tlf: 35 00 58 20 - Faks: 35 00 58 27
[email protected]
www.fertilitetsklinikken-sthf.no
Fertilitetssenteret
Pilestredet Park 7, 3. etasje
0176 OSLO
Tlf: 22 99 28 99 - Faks: 22 99 28 98
[email protected]
www.ivf.no
Klinikk Hausken avd. Stavanger
Luramyrveien 79, 4313 Sandnes (ved Ikea),
5506 HAUGESUND
Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71
[email protected]
www.klinikkhausken.no
Haugesund Sjukehus, Helse-Fonna HF
Haugesund Fertilitetssenter,
Karmsundgaten 120, 5528 HAUGESUND
Tlf: 52 73 23 07 - Faks: 52 73 21 36
www.helse-fonna.no (fertilitetsseksjon)
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
IVF-enheten, Kvinneklinikken
Sykehusveien 38, 9038 TROMSØ
Tlf: 77 62 64 80 (12.30-14.00)
(77 62 64 81)
www.unn.no/ivf-tromso/category7924.html
IVF-klinikken Oslo
Sørkedalsveien 10A
0369 OSLO
Tlf: 23 20 44 00
[email protected]
www.ivfoslo.no
Medicus
Beddingen 8,
7042 TRONDHEIM
Tlf: 73 87 14 70
[email protected]
www.medicus.no
St. Olavs Hospital
Fertilitetsseksjonen
Olav Kyrresgt. 11, 7006 TRONDHEIM
Tlf: 72 57 47 23 (9-11 og 12.30-14.30)
Faks: 72 57 47 06
[email protected]
www.fertilitetsseksjonen.no
Klinikk Hausken
Karmsundgaten 59,
5531 HAUGESUND
Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71
[email protected]
www.klinikkhausken.no
Medicus Oslo
Bogstadveien 51, 4. etasje
(Inngang fra Kirkeveien)
0366 OSLO
Tlf: 22 11 97 76
[email protected]
www.medicus.no
Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
Reproduksjonsmedisinsk seksjon
Kvinneklinikken
Sognsvannsveien 20, 0027 OSLO
Tlf: 23 07 26 32 - Faks: 23 07 26 34
www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/
avdelinger_/reproduksjonsmedisinsk
Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
Reproduksjonsmedisinsk seksjon/
Kvinnesenteret
Kirkeveien 166, 0407 OSLO
Tlf: 22 11 93 05
www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/
avdelinger_/reproduksjonsmedisinsk
Klinikk Hausken, avd. Bergen
Espehaugen 32,
5258 Blomsterdalen BERGEN
Tlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71
[email protected]
www.klinikkhausken.no
Spiren Fertilitetsklinikk
Brattørkaia 11, Pirterminalen
7010 TRONDHEIM
Tlf: 73 52 30 00
[email protected]
www.klinikkspiren.no
Nyttige linker
www.infertilitet.no
Ønskebarn - Norsk Forening for
fertilitet og barnløshet
Postboks 150 - Sentrum, 0102 Oslo.
Tlf. 22 41 58 86
E-post: [email protected]
www.onskebarn.no
18
Bioteknologiloven:
www.helsedirektoratet.no/lover-regler/
bioteknologiloven/Sider/default.aspx
Bioteknologinemda:
www.bion.no
Norsk forening for assistert befruktning:
www.nofab.no
www.fertilityjourney.com
www.msd.no
Informasjon om priser og refusjoner:
www.helfo.no
19
Albertus 10 pt. 13
Albertus 10 pt. 13
MSD (Norge) AS
Postboks 458, Brakerøya, N-3002 Drammen
Tlf. 32 20 73 00, Faks: 32 20 73 10, E-mail: [email protected]
www.msd.no
WOMN-1162252-0000 09/15
Albertus 28