Kristin Furuholmen - Borgestadklinikken
BARNDOMMEN STARTER I MAMMAS MAGE Fast grep om en skjør start Når intuitivt foreldreskap ikke er nok Behandlingsomsorg til rus- og alkohol-eksponerte sped- og småbarn Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015 Barndommen starter i mammas mage? Eller enda tidligere, kanskje snarere i mammas sinn, med utgangspunkt i hennes erfaringer med selv å bli holdt, regulert, møtt, sett og forstått Når det er sagt…. kommer mange barn til verden med et strevsomt fosterliv bak seg De er ikke ”ubeskrevne blad” og det er bemerkelsesverdig hvordan de vanskene de ofte har som følge av et belastende fosterliv -blir oversett , misforstått og ikke handlet ut i fra…. -der ”ute i verden” KGF mai 2015 3 Hva er traumatisk for de minste? «En hendelse som overgår personens kapasitet til å integrere» •Jo yngre et barn er, jo dårligere er kapasiteten til å integrerer •De minste er helt avhengig av trygghetsskapende og regulerende omsorgspersoner •Små barn som har vært utsatt for stress og rus i fosterlivet som følge av eksponering for lovlig eller ulovlig bruk av rusmidler eller medikamenter, har dårligere kapasitet til å integrere enn ”vanlige” barn KGF mai 2015 4 Du kan ikke se om det har gått bra, eller vite hvordan det vil gå på sikt Du må tåle usikkerhet og hardt arbeid •Å ikke ha fått symptomer ved utskriving fra nyfødtavdeling betyr ikke at ”alt har gått bra” •Effekter av ruseksponering kan komme senere i oppveksten og utkomme er avhengig av god reguleringsstøtte og hjelp på livsarenaer for å hindre / minske forekomst av sekundærvansker •Særlig viktig å huske ved blandingsmisbruk og alkoholeksponering KGF mai 2015 5 Et dilemma i oppfølgingen av ekstra sårbare barn Barn har rett til helsehjelp MEN Tilbud om oppfølging av ruseksponerte barn er gitt som retningslinjer, ikke en rettighet for barnet Barnevernloven er heller ingen rettighetslov Gir dette nok vern til de aller mest sårbare? KGF mai 2015 6 La oss bli kjent med Henrik Jeg vil at du skal leve deg inn i hvordan Henrik har det •Hvordan har han det inne i den lille kroppen sin? •Hva trenger han fra omsorgspersonene sine? •Hvordan føles det for de som skal gi omsorg til Henrik? KGF mai 2015 7 Hvordan hjelpe den lille? KGF mai 2015 8 Behandlingsomsorg KGF mai 2015 9 Foreldre med store belastninger i livet får særlig krevende barn Barnet Foreldre • Utydelige signaler, kan være vanskelig å forstå, få kontakt med • Vanskelig å få i seg mat • Mer enn vanlig problemer med regulering – søvn, våkenhet • Skriker mye • Vanskelig å roe ELLER: • Utydelige • Usynlige • Døsige og slappe • ”Snille” • • • • • • • Rehabilitering fra rusmisbruk Fysiske problemer (hiv, hepatitt, dårlig helse generelt) Psykiske problemer (angst, depresjon, skyldfølelse, egen omsorgssvikt) Lite nettverk utenfor rusmiljø Dårlig samvittighet, benektning ELLER: Et skjult rusproblem, kanskje gjemt bak god økonomi og ressurser. Skyld og skam og behov for å skjule mulige årsaker til barnets vansker ELLER: LAR pasient med et forståelig behov for å leve et vanlig liv uten stigmatisering, men like fullt med ansvar for et sårbart barn 10 Store krav til omsorgspersonene, kanskje med • • • • • Medisinering Skjerming Reiving (pakke tett) Rutiner Barnets uro påvirker de voksne / og motsatt • Bekymring. Omsorgspersoner er ”skjebnens gisse” KGF mai 2015 11 Barnet trenger • behandlingsomsorg uansett hvem de bor hos • at hjelpeapparatet samarbeider • at fagfolk tilføres kunnskap • at det finns et differensiert tiltaksapparat fra helsestasjon, BUP og til familiesenter for de som trenger tettest oppfølging • at det tilrettelegges på • at barnets behov alle arenaer der det er styrende trengs, eks. hjemme og i barnehage KGF mai 2015 12 Behandlingsomsorg Behandlingsomsorg handler om å tilby utviklingsstøttende relasjonserfaringer i kombinasjon med tilpasset reguleringsstøtte over tid (Sjøvold & Furuholmen 2015) KGF mai 2015 13 Rusutsatte barn er…. • Overalt, enten vi vet det eller ei • Trenger ofte strukturert og gjennomtenkt tilrettelegging på alle arenaer i livet • Premature barn trenger for øvrig mye av det samme • Vanlige barn har godt av mye av dette også • Trenger ikke være ”hokus - pokus” å hjelpe. Vi kan allerede mye vi kan bruke • MEN ikke alltid, av og til trengs noe som er kontraintuitivt… Når det gjelder de ruseksponerte barna så… • er for MYE og for LITE stimulering like galt • og når det er ”passe”, varer det kortere tid enn for andre barn • og noen ganger må vi gjøre noe helt annerledes i starten, enn det som er vanlig • Det kreves at vi blir kjent med det aktuelle barnet! • Utredning, behandling og veiledning bør gå hånd i hånd KGF mai 2015 15 Toleransevinduet (Bildet lånt av RVTS) KGF mai 2015 16 Daglig omsorgsgiver som behandler med veiledning • I den daglige omsorgen ligger tusenvis av muligheter for korrigerende emosjonelle erfaringer. Relasjonelle feil repareres, det viktigste er å ikke gi opp, men heller å søke veiledning hos de som kan mer når det trengs • Kompetente veiledere må utdannes! KGF mai 2015 17 Skjermingsomsorg og kontraintuitiv omsorg er en del av behandlingsomsorgen •Skjermings-omsorg handler om å skåne for inntrykk og stimulering som barnet ikke tåler KGF mai 2015 18 • Kontraintuitiv omsorg handler om å gi en annen type omsorg enn det som umiddelbart føles naturlig ut fra et lite barns behov. Det kan f.eks. være å gi melk til et lite spedbarn i et nesten mørkt rom samtidig som en unngår blikkkontakt. KGF mai 2015 19 Kontraintuitiv omsorg forts…. På den måten kan barnet ta til seg næring uten forstyrrelser. Dette kan oppleves som lite omsorgsfullt, samtidig som det kan være nødvendig i en periode for at barnet etter hvert skal kunne tåle sosial kontakt og oppleve det som behagelig. Målet er å hjelpe barnet til å bli sosialt via en nødvendig omvei. KGF mai 2015 20 ”Arbeid der barnet er” (Kartlegging av nåværende funksjon) • Fysiologiske tilstander og motorikk (Bayley og NBO) • Følelser og relasjon (Samspillsanalyse, videobasert) • Kommunikasjon (språk/selvforståelse/ leke-evne/ mentalisering) (alle tre metoder, og andre tilgjengelige) • (Kompleks tenkning med alt det innebærer) utvide Med de minste må vi toleransevinduet, steg for steg… ”Kjenn utviklingsalderen og følg med på tilstanden” (Fritt oversatt fra Perry 14) KGF mai 2015 21 Stress- signaler hos spedbarn, vansker med regulering • • • • • • • • • • Hurtig pust Gulping Hikking Nys Gjesp Sitringer i muskulaturen – sees gjerne i hake, armer eller ben Stivhet i armer og ben Glassaktig, stirrende blikk Visuell unngåelse Hudfargen er marmorert (blodårene i huden utvider seg og blir synlige slik at huden ser ut som marmor) (Nugent, Keefer, Minear, Johnson & Blanchard, 2007) KGF mai 2015 22 Jobbe med tilstandene i spedbarnsalderen 1. I dyp søvn 2. I lettere søvn 3. I en døs (ved oppvåkning eller på vei inn i søvn) 4. Våken og oppmerksom, klar for kontakt 5. Urolig irritabel, utilpass 6. Gråtende til skrikende KGF mai 2015 23 Våken oppmerksom, ”de gylne øyeblikks sjanse”…. • Barnet trenger ekstra mye støtte fra sine foreldre for å unngå over – eller understimulering. • I den korte perioden barnet er våken og oppmerksom kan barnet lett bli overstimulert og trenge roing og skjerming for enten å komme tilbake i kontakt eller å roe seg for til slutt å falle i søvn. KGF mai 2015 24 Omsorgsmiljøet kan gi hjelp til 1) Regulering (av ytre og indre forhold) Hjelpe barnet til å tolerere / kjenne signaler fra egen kropp. Hjelpe det til å ta inn eller stenge ute ytre stimuli 2) Relasjon( mellom omsorgsperson og barn) Den vanskelig veien via samregulering til selvregulering. Regulering av følelser er spesielt viktig KGF mai 2015 25 Ruseksponering gir reguleringsvansker som igjen gir økt risiko for senere utviklingsvansker • Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, følelses-, atferds- og oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske problemer (De Gangi et al.-93, -96,2000, Thomas & Whitney -90) • Risiko for lav samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen (Stifter et al. 1999) 26 Endring av hjelp ut fra endring i behov Spedbarnet trenger hjelp med 1) regulering (av ytre og indre forhold, alt som forstyrrer) 2) relasjon( deg og meg) Smårollingen skal ut i verden og takle alt og alle 3) Nye arenaer og overganger Mange nye utfordringer når barnet skal ut på alle arenaer i livet, eks. barnehage KGF mai 2015 27 Etter de tre første levemånedene blir utrykket et annet Dess mer tilpasset omsorgen er den første levetiden, dess bedre prognose er det for barnets evne til selvregulering på sikt. Det betyr imidlertid ikke at tidligere reguleringsvansker vil forsvinne. Noen ganger ser vi at barn med medfødte reguleringsvansker som får behandlingsomsorg fra starten av, etter hvert fungerer fint i det daglige. KGF mai 2015 28 MEN….. • Endringer i de daglige rutinene derimot, som for eksempel å begynne i barnehage eller dra på ferie, kan føre til at barnet stresses og reguleringsproblemer tiltar. Dette kan komme til uttrykk gjennom økt kroppslig uro, problemer med å sove eller problemer med regulering av følelser enten ved å bli fort sint eller ved å bli veldig glad og oppspilt, men med problemer med å regulere seg ned (mangler ”av- knapp”). • Overganger, små og store, må forberedes godt og brukes tid på. Ofte kreves tilrettelegging i barnehagen med stor grad av rutiner, forutsigbarhet og mulighet for hvile, hjelp med overganger, samt å få være alene eller i en mindre gruppe sammen med en voksen tilrettelegger. KGF mai 2015 29 Småbarnstiden - hvordan kan vi hjelpe? KGF mai 2015 30 Når de ruseksponerte babyene blir småbarn, må vi hjelpe dem med • • • • • • • • Konsentrasjon Oppmerksomhet Kontroll av impulser/atferd Integrering av sanseinntrykk Å forstå abstraksjoner Å oppfatte kroppsspråk Sosial fungering Overstimulering / aktivering Oppstår lett problemer som kan vedvare i flere år og melde overgang til skolealder KGF mai 2015 31 Hva hjelper? Omsorgsgivers arbeid med de 3 R: Å Regulere, Relatere og Reflektere i forhold til barnet (Inspirert av Perry 2004) •KVALITETEN PÅ OMSORGSMILJØET ER VIKTIG. Det gjelder å komme på sporet av tilpasset omsorg så raskt som mulig for å forebygge skeivutvikling KGF mai 2015 32 Hva mer hjelper? • Utforsk toleransevinduet • Bruk hyper- og hypo- dimensjonen • Hva ser ut til å være for lite, for mye eller passe aktivering for barnet? (Bruk film!) • Målet er at barnet skal orke å være i kontakt og relasjon, oppleve det sosiale som gledesfylt KGF mai 2015 33 Hva annet hjelper? Å hjelpe barnet med regulering av de 4 A • Arousal – aktivering / tilstandsmodulering • Attention - oppmerksomhet • Affect - følelser • Action – motorikk, handling (Lester & Tronick, 1994.) For å forebygge negativ effekt på samspill med andre, for å få venner! 34 MÅ BEGYNNE I NYFØDTPERIODEN, INGEN TID Å MISTE. •Ved å hjelpe barnet med mestring av sitt fysiologisk system, ved å prioritere for dem, vil de etterhvert få overskudd til å relatere seg •Lar vi det gå noen år, er barnet allerede skeivutviklet når det blir oppdages •Når andre oppfatter barnet som vanskelig, har barnet hatt det vanskelig lenge KGF mai 2015 35 Barnet må økonomisere med sine krefter med vår hjelp Vi voksne må observere, prioritere, informere, delegere, rapportere, eksekvere* og … og...så må vi ikke glemme at vi bare er mennesker vi omsorgspersoner og hjelpere også….Vi må søke støtte og få påfyll og ha omsorg for oss selv og hverandre! *Betyr: ”utføre, fullbyrde, gjennomføre” KGF mai 2015 36 Behov for helhetlig utredning og helhetlig omsorgstanke Kognitivt, emosjonelt, sosialt, sansemotorisk, somatisk Ingen faggrupper eier sannheten • Foreldreveiledning • Jobbe m. foreldre- barn- interaksjonen, øke mentaliseringsevnen • Også fosterforeldre / adoptivforeldre vil trenge langvarig hjelp i samspillet med barnet KGF mai 2015 37 De ruseksponerte barna trenger utredere / oppfølgere som ”oversetter” barnas vansker og ”overlapper” til de arenaer barnet er på • • • • • • • • Foreldre/fosterforeldre/adoptivforeldre Barnehage Skole Fritidsaktiviteter Lokalt hjelpeapparat Spesialisthelsetjeneste Barnevern Rettsapparatet KGF mai 2015 38 Tverrfaglighet nødvendig (Unngå tverr faglighet) Aktuelle samarbeidspartnere er: • Lege/ habiliteringstjeneste • Ernæringsfysiolog • Helsesøster • Barnevern • Barnefysioterapeut • Ergoterapeut • Barnehagepersonell / PPT • BUP • Personell med ulik bakgrunn på rusinstituasjoner med familieplasser KGF mai 2015 39 Bruk fantasien • Forsøk å se for deg ”bombardementet” innenfra og utenfra som mange av disse barna opplever, eller vanskene med å vekkes til- live… • Alle kilder til uro, manglende konsentrasjon og fokus. • Tenk hva du må gjøre for å rydde vekk unødige stimuli, oppnå det du vil, og så stoppe i tide • Tenk hva du kan gjøre for å gi følelsesmessig hjelp til barnet i situasjonene. ”Du og jeg, her og nå”,- er aller viktigst! KGF mai 2015 40 Hurtigveilederen Momenter for observasjon og tilrettelegging • • • • • Bruk det individuelle symptombildet Se for deg toleransevinduet Bruk hyper/hypo dimensjonen Bruk de 3R og de 4A Bruk utviklingsstøttende dialogforståelse eller annen kompetanse du besitter, COS, Trygg base, det du har i verktøykassen din. Det verste er å ikke gjøre noe! • Bruk utviklingsutfordringene på det aktuelle alderstrinnet og mental alder hos barnet • Se alltid på overganger, små og store. Alle nye arenaer trenger som regel tilpasning, det samme gjelder veien til dem Søk støtte og veilednig. ”Newer Walk Alone” KGF mai 2015 41 Det er en kunst å formidle uten å ekskludere….. • Å passe på at vi formidler et barn med utfordringer i form av rusrelaterte vansker,- som er et helt menneske, også med ressurser • Et barn er alltid noe mer enn de vansker det har Henrik er ikke et ”rusbarn,” han er seg selv… KGF mai 2015 42
© Copyright 2024