Årsplan for Sentrum barnehage

Årsplan for Sentrum barnehage
2014 - 2015
Sentrum barnehage
Åpningstid er fra kl. 07.00 til 17.00
Adresse:
Telefon:
E-post:
Hjemmeside:
W. Faye Hansens vei 5, 2214 Kongsvinger
Kontoret:
Vepsebolet:
Bamsebo:
Maurtua:
Bikuben:
Revehiet:
62 80 84 50
62 80 84 51
62 80 84 52
62 80 84 54
62 80 84 55
62 80 84 56
[email protected]
http://www.kongsvinger.kommune.no/no/Enheter/Langeland-barnehage/
Foreldresamarbeid
Barnehageloven sier at barnehagene skal ha et foreldreutvalg og samarbeidsutvalg. Dette er foreldrenes formelle kanal for medvirkning
og samarbeid.
Foreldreråd / FAU
Dere som barnas forsatte er en viktig og helt nødvendig samarbeidspartner. I tillegg til den daglige kontakten har dere mulighet til
å være med å påvirke innholdet i barnehagen.
Dere vil få invitasjon til foreldresamtaler og foreldremøter. Alle dere foresatte til sammen er barnehagens foreldreråd. Foreldrerådet
velger et arbeidsutvalg (FAU). I FAU sitter en representant fra hver avdeling, og i tillegg skal det velges en representant til
brukerrådet.
FAU har månedlige møter der saker av felles interesse tas opp. Enhetsleder deltar på disse møtene og holder FAU løpende orientert
om aktuelle saker.
Samarbeidsutvalget
Samarbeidsutvalget er barnehagens øverste organ, og består av to foreldrerepresentanter, to representanter fra de ansatte, og en
politiker. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.
Brukerråd
Kongsvinger kommune har opprettet brukerråd for alle barnehagene, både kommunale og private. Det består av en foreldrerepresentant
fra hver barnehage. Brukerrådet skal ta opp felles saker for barnehagene, og de skal ha møte med politikere og enhetsledere hver vår før
budsjettarbeidet starter. ”Medlemmer av kommunestyret kan ikke samtidig være medlem av Brukerråd.”
Planleggingsdager 2014/15:
14 og 15 august, 14 november, 2 januar, 15 mai. Barnehagen er stengt.
Barnehagens fem planleggingsdager brukes til pedagogisk utviklingsarbeid og konkret planlegging av aktiviteter.
Dere foreldre forventes å gi deres synspunkter og deltakelse både på spørreundersøkelser og møter av ulike slag. Det er vesentlig at dere
svarer på undersøkelser og møter opp på møter for å kunne endre og gjøre barnehagen best mulig.
Sentrum barnehage
Sentrum barnehage er en kommunal barnehage som er opptatt av barnas læring
og uttrykksformer, og har valgt å la oss inspirere av filosofen Loris Malaguzzi.
Hans tenking ble utviklet i Reggio Emilia, en by i Italia, og blir omtalt som Reggio
Emilias filosofi.
Filosofien handler om å se barnet som kompetent, og med mange flere
uttrykksformer enn verbalspråket.
Denne filosofiske pedagogikken fornyes stadig, og utvikles etter barnas behov, og
i takt med samfunnsutviklingen. Pedagogikken har som basis at personalet i
barnehagen veileder og støtter barna i deres egen utforsking av verden, der
barna selv skal være aktive i egen læring.
Læringen gjennom prosessen er viktigere enn resultatet.
Rammeplan for barnehager legger stor vekt på barns medvirkning, ”Barn har rett
til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen”.
De tre hovedfaktorene i Reggio Emilias filosofi som er viktig i barns læring:
 De andre barna
 De voksne
 Det fysiske miljøet
Personalet har fokus på planlegging og dokumentasjon, og en vesentlig
arbeidsform er å jobbe i små og store prosjekter.
Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående
rikdom, kraft og kreativitet. Personalet bygger på potensialet i hvert barn ved å
lytte istedenfor å snakke, stille spørsmål stedet for å gi svar, vise nysgjerrighet
istedenfor å gi informasjon, oppmuntre til utforsking istedenfor å overføre
kunnskap. Barna skal ha opplevelser som pirrer nysgjerrigheten og inspirerer
tankene til videre undring og utforsking. De trener på å konsentrere seg over tid
gjennom små og store prosjekter. Gjennom tilrettelegging av det fysiske miljøet
styrkes vitebegjæret i samhandling med andre barn og voksne.
De voksne er til stede med barna, gir tid og rom til refleksjon, undring og fantasi.
Vi fokuserer, og legger vekt på sansemotorisk stimulering for alle aldersgrupper.
Sansemotorisk utvikling legger grunnlag for barnas læring og mestring i forhold
til andre utviklingsområder. Sansemotorikk er samspillet mellom sansene og
bevegelsene.
Avdelingene
Revehiet
Maurtua
Vepsebolet
Bamsebo
Bikuben
0-2 år
2-3 år
2-3 år
4 åringer
Skolestartere
Kjennetegn ved forskjellige aldre
1-åringen
1-åringene er opptatt av seg selv og sin egen kropp og prøver
å mestre den. De krabber, reiser seg, står, går og klatrer og
klyver. Alt skal puttes i munnen, smakes på, tømmes ut, og
kaster leker.
Barnet er i stor aktivitet, men evnen til å bedømme svarer ikke
alltid til barnets motoriske evne.
2-åringen
2-åringen er intenst opptatt av grovmotoriske aktiviteter. Det
er full fart, og de har liten evne til å kontrollere impulser og
følelser. I mangel på godt utviklet språk, kan det føre til at
noen lugger, dytter, biter og er opptatt av å herme etter
andre. De leker ved siden av hverandre, og bygger opp og
river ned, og er tydelige på at ”dette er mitt”! 2 åringen er
stort sett nysgjerrig, og trenger utfordringer.
3-åringen
Til nå har barnet skaffet seg mye motorisk erfaring. 3-åringen
liker å klatre og løpe. De spiser og kler av seg alene, men å
kle på seg alene er verre.
De øver seg på å leke sammen med andre. 3-åringen er preget
av trass og konflikter, men også oppdagerglede og
selvstendighet.
4-åringen
4-åringen har kommet langt i motorisk utvikling. Bevegelsene
har gått over fra enkle til sammensatte bevegelser. Barnet
automatiserer bevegelsen og gjentar den i rytmiske serier. De
er fulle av liv, aktivitet og påfunn, og nysgjerrigheten er stor.
Finmotorisk er barnet nå godt utviklet. De tegner mennesker
med hode, ben og kropp.
5-åringen / 6-åringen - skolestartere
Interessen for grovmotoriske aktiviteter er fortsatt stor. Vi ser
ofte stor kraft, og at de hopper og danser. De kler av og på
seg, har kraftige bevegelser og behersker gang, løp hopp og
kast. Samtidig vokser knoklene fortere enn musklene, og dette
kan gjøre barna mer urolig og ”hengslete”, som gjør at de
snubler, velter melkeglass, detter av stolen og lignende.
De er mer sosialt engasjert og leker mer sammen med andre.
De kan nå innordne seg sosiale spilleregler, ta hensyn, dele
og vise empati. De har større forståelse for verden rundt seg,
leken er mer preget av regler, og rettferdighetssansen er stor!
Samarbeid med skolen er viktig. I november er det foreldremøte for
skolestarterforeldre på Langeland skole.
På møtet vil dere foresatte få høre om hvilke forventninger
barnehage og skole har til hverandre, og hvilke forventninger
barnehage og skole har til dere foresatte.
Vi kommer til å arbeide mye med av- og påkledning for at de de
skal mestre det sjøl. Selvstendige barn til skolestarten er vårt
hovedfokus. De skal mestre påkledning, dobesøk m.m.
Det er mitt VALG
Følelser påvirker hva og hvordan vi lærer. Barnehagen er en sosial arena for
relasjonstrening. Gode relasjoner og trygge omgivelser er viktige forutsetninger
for læring.
”Det er mitt valg” er et pedagogisk opplegg for barnehager, grunnskolen og
videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og
emosjonell kompetanse.
Opplegget trener barn og unge i:
 Å ta ansvar
 Å kommunisere
 Å øke selvtilliten
 Å ta beslutninger
 Å sette seg mål
Med støtte fra Helsedirektoratet er det utviklet et opplegg for barnehage.
Opplegget fokuserer på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus
på forebyggende arbeid. Målgruppa for barnehager er de eldste barna 4-6
åringene.
Alle kommunale barnehager og skoler skal benytte dette opplegget.
Språkopplæring
Skrivedans
Skrivedans - hvordan frie bevegelser blir til konkrete linjer.
Skrivedans er et samspill mellom lek, bevegelse og musikk. Det er
en metode for å stimulere barn til å utvikle en god og flytende
håndskrift. Metoden er basert på sansemotorikk som er vår evne til
å tolke og organisere sanseinntrykk. Skrivedans starter med
samtale, der barna bruker fantasi, begreper, lærer seg til å vente på
tur og rekke opp hånda. Deretter utfører man bevegelsene med
kroppen til musikk- (store bevegelser på gulvet). Tilslutt tar man en
blyant i hver hånd og tegner på et stort ark med store bevegelser
etter musikken. Musikk spiller en stor rolle fordi den inspirerer
hjernen til å finne rytmiske og harmoniske kroppsbevegelser og
uttrykksformer.
Snakkepakke
Snakkepakken er et pedagogisk språkstimuleringsverktøy med
gjenstander som metodisk brukes til utvikling av språket. Verktøyet
brukes både i samspill, og en til en. Snakkepakken inneholder
trefigurer, bøker, spill, musikk etc. som stimulerer begreper som
konjunksjoner, preposisjoner, og overbegreper som frukt, og
underbegreper som banan, eple etc.
Språklek
Språklek er et verktøy for å stimulere barns språkutvikling gjennom
forskjellige lydleker med språket, som lytteleker, rim og regler,
eventyr og sanger. Språklek er lagt opp med daglige språkstunder
over en periode. Strukturert og systematisk trening gir på
sikt positiv effekt på barns lese- og skrive ferdigheter, men skal
gjennomføres i form av lek.
Barna trenger å øve seg i å være stille og lytte, fordi det er
grunnlaget for språkutviklingen.
Å by barnet opp til dans
Dette er et verktøy for tidlig observasjon av talespråket. Det som er
ulikt andre observasjonsverktøy er at fokuset ligger på den voksnes
evne til å engasjere barnet i kommunikasjonen og samspillet.
Tegn som støtte (TSS)
Alle barn i Sentrum barnehage skal ha muligheter til å forstå, og bli
forstått ut fra sitt ståsted og behov. TSS handler om å understøtte
verbalspråket med enkle meningsbærende tegn. (Det er ikke det
samme som tegnspråk, som er et helt eget språk med egen
grammatikk og setningsoppbygging.)
På Revehiet vil personalet dette året kurses i TSS.
Dokumentasjon
Dokumentasjon inngår i det daglige livet i barnehagen, som
kilde til innsikt i de læringsstrategier det enkelte barnet har.
Dokumentasjon som verktøy hjelper oss til å bli oppmerksom
på, og forstå samhandlingen mellom barna, og mellom barna
og de voksne. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi
sammen reflektere og planlegge videre pedagogiske
aktiviteter.





Bilder til bruk som informasjon til foresatte, og til
dokumentasjon av læringsprosesser.
Hjemmeside
(http://www.kongsvinger.kommune.no/no/Enheter/Lan
geland-barnehage/)
Alle barn får en perm med materiell fra
barnehagetiden
Månedsrapporter
Utstilling av forskjellig arbeid på avdelingen
Bruk av bilder og dokumentasjon skal ivareta enkeltbarn og
etiske verdier.
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Engasjert personale
Forutsetningen for opplevelse av god kvalitet i barnehagen er et
engasjert og aktivt personale! Derfor er team-bygging, trivsel og
muligheter for stadig utvikling helt avgjørende. Enhetsleder og
pedagogiske ledere bruker tid på å sette sammen team som utfyller
hverandre og har den kompetansen barnegruppa trenger. Vi
vektlegger at hele personalgruppa skal ”eie” grunntankene i vårt
pedagogiske ståsted, og derfor har vi også veiledningstilbud til
assistenter og fagarbeidere gjennom hele året.
Medarbeidersamtaler med nærmeste leder en gang i året er viktige
tiltak.
Faglige diskusjoner
Gjennom barnehageåret har personalet ulike fora som
avdelingsmøter, lederteam møter og personalmøter. Disse
treffpunktene brukes til kontinuerlig vurdering av tjenestetilbudet.
Vi vektlegger faglige diskusjoner på møtene våre.
Kompetanse
Vi utnytter egen kompetanse på tvers av avdelingene. Vi har et
personale med variert etter- og videreutdanning som benyttes til
intern kursing for kompetanseheving.
Bakgrunn for vurdering av pedagogisk innhold
Resultat av brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse,
årsplan og periodeplaner ligger som bakgrunn for vurdering av det
pedagogiske innholdet. Tiltaksplaner i forhold til
vurderingsarbeidet blir informert videre til FAU.
Politikerne i Kongsvinger følger også med på utvikling og
vurderingsarbeid.
Profesjonalitet for Sentrum barnehage vil si:
 Har mangfold i kompetanse og erfaring
 Viser respekt
 Opptrer tydelig
 Viser positivt engasjement
Medarbeiderskap for Sentrum barnehage vil si å:
 Dele og anerkjenne egen og andres kunnskap
 Kunne prioritere
 Vise tillitt
 Fremstå med trygghet
Medarbeidernes forventninger til leder:
 Er handlekraftig
 Er tilgjengelig
 Er tydelig
 Er faglig inspirator og støtte
Leders forventinger til medarbeiderne:
 Tar ansvar og er selvstendige
 Utvikler og deler sin kompetanse
 Viser vilje til samarbeid
 Er lojale mot Sentrum barnehage og Kongsvinger
kommunes mål
Forventninger
Etter innspill fra foresatte hadde vi våren 2014 foreldremøte der vi
fant noen felles forventninger. Disse forventningene skal vi ha
fokus på dette året.
Forventninger fra foresatte til barnehagen:


En trygg og sikker hverdag for barna – sosialt og fysisk
miljø
Profesjonelle, engasjerte og imøtekommende ansatte som
viser at barna blir sett og hørt
Læring og utvikling etter barnets individuelle behov

Forutsigbar og god dialog mellom foreldre og barnehagen

Forventninger fra barnehagen til foresatte:
 Engasjerte foresatte som viser interesse for, og følger
opp hva barna gjør i barnehagen
 Holde orden på plassen - navnet, nok og riktige klær
etter vær
 At dere er gode rollemodeller – (eks. ikke prate i
mobilen når du leverer eller henter barnet)
 Åpen kommunikasjon, og toveis dialog mellom oss og
dere
Rammeplanens 7 fagområder
Kommunikasjon, språk og tekst
Barna skal få muligheter til å lytte, samtale og forstå nye begreper. De skal få
sette ord på følelser og ønsker – og få et variert ordforråd. De skal oppmuntres
til å bruke språket i sosiale settinger, og løse konflikter ved hjelp av språket. Ved
hjelp av tekst og bilder kan barna fabulere og bruke fantasien. Barna skal lytte til
lyder og rytmer i språket og bli kjent med tall- og bokstavsymboler.
Nærmiljø og samfunn
Barna skal få møte verden utenfor familien og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. De
skal få ha tilhørighet i en gruppe, være aktive deltagere og bidra til barnehagens
fellesskap. Alle er verdifulle og viktige. De skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner
og levesett.
Kropp, bevegelse og helse
De skal få variert fysisk aktivitet både ute og inne hvor de utvikler motoriske
ferdigheter og kroppsbeherskelse. Godt kosthold og god veksling av aktiviteter
og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp.
Antall, rom og form
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. Barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Barna
tilbys ulike former for spill, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell som gir
barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning.
Kunst, kultur og kreativitet
Barna skal få oppleve kunst og kultur og få uttrykke seg estetisk. Her skal barna
få ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. De skal få erfaring med ulike
formingsmateriell, men også erfaring med musikk, sang, dans og drama.
Natur, miljø og teknikk
Her skal barna bli kjent med og få forståelse for dyr, planter, årstider og vær. De
skal få positive opplevelser og lære å ta vare på naturen. Barna skal også få
erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
Etikk, religion og filosofi
Barnehagen skal respektere mangfoldet i barnegruppa, og samtidig ta med seg
verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven med sine høytider og feiringer.
Barna skal utvikle toleranse, interesse, respekt og ellers tilegne seg samfunnets
grunnleggende normer og verdier.
Det skal være utvikling i vårt arbeid når vi jobber med de 7 fagområdene i
Rammeplanen. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser,
barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter,
utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle
skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå.
Kvalitet og fokusområder
Barnehagene i Kongsvinger har startet et stort kvalitetsutviklingsarbeid. Til
dette arbeidet bruker vi et verktøy som heter PULS. Innholdet i PULS er tatt fra
Rammeplan for barnehager. Alle områder der er bygget opp i 4 nivåer.
Barnehagen reflekterer og kartlegger ståsted, deretter lages tiltaksplaner for å bli
bedre. Vi vil være så gode vi kan til beste for barna deres.
Det er også vedtatt innsatsområder for alle som jobber i oppvekst i Kongsvinger.
For barnehagene er det 3 områder som skal ha fokus. Disse områdene har
barnehagene laget nivåer for, som det skal jobbes etter på samme måte som i
PULS for øvrig.
Fokusområdene er:
 Guttefokus
 Språk med vekt på førmatematiske begreper
 Økt sosial kompetanse og god helse
Et barn har hundre språk
Et barn er skapt i og av hundre
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter og tenke på
å leke på, å snakke på
hundre – alltid hundre
måter å lytte på
å overraske på og elske på
hundre gleder
for å synge og forstå
hundre verdener
å drømme
Barnet har hundre språk
men har blitt frarøvet nittini
Skolen og kulturen
skiller hode fra kroppen
og barnet blir fortalt:
å tenke uten hender
å handle uten hode
å lytte uten å snakke
å forstå uten glede
og elske og fortrylles
bare til jul og påske
De blir fortalt:
Å oppdage en verden som allerede
finnes
og av hundre blir de frarøvet nittini
De blir fortalt:
at glede og arbeid
virkelighet og fantasi
vitenskap og forestillingsevne
himmel og jord
fornuft og drøm
ikke passer sammen
Kort sagt blir de fortalt
at hundre ikke finnes
Men barnet sier:
Visst finnes hundre
Loris Malaguzzi