1. No category

Planbeskrivelse med
konsekvensvurderinger
- tilleggshøring
KOMMUNEPLAN FOR STAVANGER
2014-2029
Datert 19.des 2014, sist revidert 28. jan 2015
Innhold
1
Innledning ........................................................................................................................................ 5
1.1
Dette høres nå – oversikt over de viktigste justeringene ....................................................... 5
1.2
Hvorfor gjennomføres tilleggshøring? .................................................................................... 7
1.3
Hva kan jeg uttale meg til og hvordan? ................................................................................... 8
1.3.1
Avgrensing av høringen ................................................................................................... 8
1.3.2
Frist .................................................................................................................................. 8
1.4
2
3
Videre prosess ......................................................................................................................... 8
Omtale av nye vurderinger og planjusteringer ............................................................................... 9
2.1
Ingen endringer i kommuneplanens samfunnsdel .................................................................. 9
2.2
Nye vurderinger eller endringer i kommuneplanens arealdel ................................................ 9
2.2.1
Byutviklingsstrategi ......................................................................................................... 9
2.2.2
Arealbehov, langsiktig landbruksgrense og nye boligarealer........................................ 10
2.2.3
Austre Åmøy .................................................................................................................. 12
2.2.4
Senterstruktur og handelsbestemmelser ...................................................................... 13
2.2.5
Stavanger Universitetssykehus...................................................................................... 16
2.2.6
Visning av sektorinteresser i sjøarealene ...................................................................... 17
2.2.7
Bestemmelser/retningslinjer for utnyttelse og uterom ................................................ 18
2.2.8
Parkeringsbestemmelsene ............................................................................................ 21
2.2.9
Forsvarets områder og hensynssoner for støy (stilleområder) ..................................... 22
2.2.10
Restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola .............................................................. 23
2.2.11
Kulturminner ................................................................................................................. 24
2.2.12
Turveger og turforbindelser .......................................................................................... 27
2.2.13
Andre endringer i bestemmelser og arealkart .............................................................. 28
2.2.14
Nye arealomdisponeringer ............................................................................................ 30
2.2.15
Forus gamle stasjon/fremtidig kollektivtrase ................................................................ 30
2.2.16
Oversikt over underlagsdokumenter ............................................................................ 31
Konsekvensvurderinger og ROS-analyse ....................................................................................... 32
3.1
Vurdering av KU/ROS-krav for foreslåtte endringer ............................................................. 32
3.2
Konsekvens- og ROS-vurderinger .......................................................................................... 32
3.2.1
Tursti Lille Stokkavatn.................................................................................................... 32
3.2.2
Forsvarsareal Madla ...................................................................................................... 37
3.2.3
Ankringsområde Åmøyfjorden ...................................................................................... 39
3.2.4
Ankringsområde ved Steinsøy ....................................................................................... 41
3.2.5
Fiskeareal Sandøya ........................................................................................................ 43
1
4
5
1
3.2.6
BO9 Bolig Roaldsøy ........................................................................................................ 45
3.2.7
BO10 Bolig Jåttå............................................................................................................. 48
3.2.8
BO11 Bolig Madlaliå ...................................................................................................... 50
3.2.9
KF5 Kombinert formål Tjensvoll/Alstor ......................................................................... 52
3.2.10
OF2c Universitetsområde Ullandhaug .......................................................................... 54
3.2.11
Forus gamle stasjon og fremtidig kollektivtrase ........................................................... 56
Oversikt over endringer i plankart og temakart ............................................................................ 57
4.1
Endringer plankart – kartutsnitt ............................................................................................ 57
4.2
Oppdaterte temakart ............................................................................................................ 65
Justerte kommuneplanbestemmelser med endringsmarkering ................................................... 67
5.1
Om mindre og redaksjonelle endringer ................................................................................ 67
5.2
Retningslinjer for rekkefølgetiltak i del av kommunedelplan Paradis/Hillevåg .................... 67
5.3
Reviderte bestemmelser/retningslinjer ................................................................................ 68
Generelle bestemmelser og retningslinjer .................................................................................... 68
Bestemmelser om krav til regulering (pbl § 11.9, punkt 1) ................................................... 68
Bestemmelser om dokumentasjonskrav for virkning på omgivelser (pbl § 11.9 punkt 8) ... 68
Bestemmelser og retningslinjer om utnyttelsesgrad og byggehøyder (pbl § 11.9 punkt 5) . 69
1.3.1
Retningslinjer om utnyttelsesgrad og byggehøyder ..................................................... 69
1.3.2
Bestemmelse om byggehøyde i siktsone Haugåsveien ................................................. 71
Retningslinjer om boligstørrelser (pbl § 11.9 punkt 5).......................................................... 71
Retningslinjer om lokalisering av virksomheter .................................................................... 71
Bestemmelser om hensyn til samfunnssikkerhet (pbl § 11.9 punkt 5) ................................. 72
Bestemmelse om innhold i utbyggingsavtaler (pbl § 11.9 punkt 2) ...................................... 72
Bestemmelser om rekkefølgekrav (pbl § 11.9 punkt 4) ........................................................ 72
Bestemmelse om universell utforming (pbl § 11.9 punkt 5) ................................................. 72
Bestemmelser og retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal (pbl § 11.9 punkt 5) .... 72
1.10.1
Bestemmelser om kvalitet for uteareal/lekeareal ........................................................ 72
1.10.2
Retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal ......................................................... 74
Retningslinjer om blågrønn faktor ved regulering ................................................................ 74
Bestemmelser og retningslinjer for parkering (pbl § 11.9 punkt 5) ...................................... 75
1.12.1
Bestemmelser for parkering .......................................................................................... 75
1.12.2
Retningslinjer for parkering. .......................................................................................... 76
Bestemmelser om støy (pbl § 11.9 punkt 6) ......................................................................... 76
1.13.1
Retningslinjer om støy. B, R ........................................................................................... 77
Bestemmelser og retningslinjer om miljøprofil ved nybygg: Kvalitetsprogram (pbl § 1 1.9
punkt 6) ............................................................................................................................................. 77
2
1.14.1
Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg: Kvalitetsprogram ....................................... 77
1.14.2
Retningslinjer om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering. ......................................... 77
Bestemmelser og retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile
kommunikasjonsnett (pbl § 11.9 punkt 6) ........................................................................................ 77
1.15.1
Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsanlegg ....... 77
1.15.2
Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett............ 78
6,7)
Bestemmelser om verdifulle kulturlandskap (LNF-områder og Friområder) (pbl § 11.9 punkt
78
Bestemmelser om freda kulturminner (§ 11-9, pkt 7) .......................................................... 78
2
Tematiske bestemmelser og retningslinjer ................................................................................... 78
Bestemmelser og retningslinjer om tiltak unntatt fra plankrav (pbl § 11.10 punkt 1) ......... 78
2.1.1
Bestemmelser om tiltak unntatt fra plankrav ............................................................... 78
2.1.2
Retningslinjer for tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan. ................................ 79
Bestemmelser og retningslinjer til næringsformål (pbl § 11.10 punkt 2) ............................. 79
2.2.1
Bestemmelser til næringsformål Dusavik II ................................................................... 79
2.2.2
Retningslinjer til næringsformål Dusavik II.................................................................... 79
Bestemmelser for kombinerte formål (pbl § 11.10 punkt 2,3) ............................................. 79
Bestemmelse for arealformål idrettsanlegg (pbl § 11.10 punkt 3) ....................................... 80
Bestemmelser og retningslinjer om etablering av handel og sentrumsformål (pbl § 11.10
punkt 2) ............................................................................................................................................. 80
2.5.1
Bestemmelser om etablering av handel og for sentrumsformål .................................. 80
2.5.2
Retningslinjer for sentrumsformål ................................................................................ 82
Bestemmelser om mobilitetsplan (pbl § 11.9 punkt 8) ......................................................... 82
Bestemmelser og retningslinjer om brygge- og naustområder (pbl § 11.10 punkt 2) .......... 82
2.7.1
Bestemmelser om brygge- og naustområder................................................................ 82
2.7.2
Retningslinjer om brygger og naust .............................................................................. 83
Bestemmelse og retningslinjer til samferdselsanlegg (pbl § 11.10 punkt 2,4) ..................... 83
2.8.1
Bestemmelser om fv. 44 og rv. 509, kollektiv og sykkel................................................ 83
2.8.2
Retningslinjer for kollektivtraséer ................................................................................. 83
Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter (pbl § 11.10
punkt 2,4) .......................................................................................................................................... 83
Bestemmelser om sykkelnettet (pbl § 11.10 punkt 2,4) ....................................................... 84
2.10.1
Retningslinje for sykkelnettet........................................................................................ 84
Retningslinje om avkjørsler for kommunale veier ................................................................ 84
Bestemmelser og retningslinjer til grønnstruktur (pbl § 11.10 punkt 2,3) ........................... 85
2.12.1
Bestemmelser om grønnstruktur - friområder ............................................................. 85
2.12.2
Retningslinjer om grønnstruktur – friområder.............................................................. 85
3
Bestemmelser og retningslinjer om turveger og turforbindelser (pbl § 11.10 punkt 2,3) .... 85
2.13.1
Bestemmelser for turveger ........................................................................................... 85
2.13.2
Retningslinjer for turforbindelser .................................................................................. 85
Bestemmelser om boliger i LNF-områder (pbl § 11.11 punkt 2) ........................................... 86
Bestemmelse om område for LNF spredt fritidsbolig (pbl § 11.11 punkt 2) ......................... 86
Bestemmelser for sjøarealer (pbl § 11.1 punkt 3,4).............................................................. 86
3
2.16.1
Bestemmelser for kombinerte sjøarealer (NFFF) .......................................................... 86
2.16.2
Bestemmelser for ferdselsområder .............................................................................. 86
2.16.3
Bestemmelse om etablering av navigasjonsanlegg (pbl §§ 1-8 nr 4 ledd og 11-11 nr 4)
86
Bestemmelser og retningslinjer for hensynssoner........................................................................ 86
Bestemmelser til sikrings-, støy og faresoner (pbl. § 11-8 a) ................................................ 86
3.1.1
Bestemmelser til restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola H190_Høyde og
H190_BRA ...................................................................................................................................... 86
3.1.2
Bestemmelser til støysoner ........................................................................................... 88
3.1.3
Bestemmelser til faresoner – ras-/skredfare ................................................................ 88
3.1.4
Retningslinjer til faresone høgspenningsanlegg............................................................ 89
Bestemmelser hensynssone infrastrukturkrav (pbl §§ 11-8 b og 11-9 pkt. 3) ...................... 89
Bestemmelser og retningslinjer til hensynsoner for grønnstruktur, natur- og kulturmiljø
(pbl. § 11-8 c) ..................................................................................................................................... 89
3.3.1
Bestemmelser for hensynssone grønnstruktur ............................................................. 89
3.3.2
Retningslinjer for hensynssone grønnstruktur .............................................................. 89
3.3.3
Retningslinjer for hensynssoner bevaring av naturmiljø .............................................. 89
3.3.4
Retningslinjer for hensynssoner bevaring av kulturmiljø, Trehusbyen ......................... 90
Bestemmelser for båndlagte områder (pbl § 11-8 d)............................................................ 91
3.4.1
Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter naturmangfoldsloven .................. 91
3.4.2
Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven ........................ 91
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging og hensynssoner
omforming (pbl § 11.8 e) ................................................................................................................... 92
3.5.1
Bestemmelser for hensynssoner felles plan.................................................................. 92
3.5.2
Bestemmelser for hensynsoner for omforming ............................................................ 92
4
1 Innledning
1.1 Dette høres nå – oversikt over de viktigste justeringene
Endringer i arealdelen
Kommunen gjennomfører en tilleggshøring av ny kommuneplan for å få tilbakemeldinger på flere
justeringer i planforslaget etter hovedhøringen. Høring innebærer at kommunen inviterer alle
interesserte til å uttale seg.
Endringene som høres gjelder arealdelen. De viktigste endringene ligger i bestemmelsene og
retningslinjene, men det er også enkelte endringer i plankartet. Samfunnsdelen høres ikke på nytt.
Denne planbeskrivelsen omtaler både nye vurderinger, endringer i arealdelen og aktuelle
konsekvensvurderinger. Ikke alle nye vurderinger har nødvendigvis ført til konkrete endringer i
arealdelen. Under er derfor en opplisting av endringene som høres.
Oversikt over endringer som høres
Endringer i bestemmelser og retningslinjer
Hele eller deler av følgende bestemmelser og retningslinjer:
-
-
-
Generelle bestemmelser
o Bestemmelser om krav til regulering (§1.1)
o Retningslinjer for dokumentasjonskrav, utnyttelsesgrad og byggehøyder (§1.2-1.3)
o Bestemmelser om rekkefølgekrav (§1.8)
o Bestemmelser og retningslinjer om krav til uteareal/lekeareal (§1.10)
o Bestemmelser for parkering (§1.12)
o Bestemmelser om freda kulturminner (§1.17)
Tematiske bestemmelser
o Bestemmelser for kombinerte formål (§2.3)
o Bestemmelser om etablering av handel (§2.5)
o Bestemmelser og retningslinjer om brygge- og naustområder (§2.7)
o Bestemmelser om turveger (§2.13)
o Bestemmelser om turveger (§2.13)
o Bestemmelser boliger i LNF-områder (§2.14)
o Bestemmelser for sjøarealer (§2.16)
Bestemmelser for hensynssoner
o Bestemmelser til restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola (§3.1.1)
o Bestemmelser til faresoner – ras/skredfare (§3.1.3)
o Retningslinjer til faresone høgspenningsanlegg (§3.1.4)
o Bestemmelser og retningslinjer for hensynssone grønnstruktur (§3.3.1 og 3.3.2)
o Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven (§3.4.2)
o Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging og omforming
(§3.5)
Reviderte bestemmelser og retningslinjer er gjengitt i kapittel 4. Paragrafer som er endret er merket
med rød skriftfarge.
5
Endringer i plankartet
Småbåthavn og
skoletomt
Stilleområder
Ulsnes og
Madlatuå
Ankringsområder
Åmøyfjorden og
ved Steinsøy
Turveg Lille
Stokkavatn
Nye utbyggingsområder i Madla
- formål
Høyderestriksjoner for
flyplassen
Hensynssoner
for steinsprang
Forus felt C
6
-
Følgende områder i kartet endres og er gjenstand for høring:
o BO 4 (formålsendring)
o SBH 1 småbåthavn på Austre Åmøy (tas ut)
o BO 2 og BO 8 a+b (formålsendring)
o BO 1 (formålsendring)
o Madlaleiren nordøstre del (formålsendring)
o Landbruksgrenser på Revheim LG 1 og LG2 (planteknisk presisering)
o KF3 Forus felt C1 (formålsendring)
o Sykehusområdet på Våland (hensynssone felles plan)
o Ankringsområder Åmøyfjorden og ved Steinsøy
o Stilleområder ved Madlatuå og Ulsnes (tas ut)
o Automatisk freda kulturminner (vises direkte i arealkartet)
o Turveg Lille Stokkavatn (ny)
o Restriksjonssoner for lufthavnen (hensynssoner)
o Fareområder steinsprang (hensynssoner)
o BO 9 Roaldsøy
o BO10 Jåttå
o BO11 Madlaliå
o KF4 Tjensvoll/Alstor
o OF2c Universitetsområdet
1.2 Hvorfor gjennomføres tilleggshøring?
Det er flere grunner til at kommunen gjennomfører tilleggshøring av kommuneplanforslaget:
Justere planforslag på bakgrunn av tilbakemeldinger
Kommunen har mottatt mange innspill og merknader i hovedhøringen. Noen positive svar; noen
innspill er forslag til forbedringer; noen er protester mot det som kommunen har foreslått; og noen
er formelle innsigelser som gjør det nødvendig å vurdere endringer av kommuneplanforslaget.
Det tar tid å gjennomgå og vurdere grundig alle innspillene vi har mottatt. Flere av disse vil
kommunen vurdere nærmere fram mot sluttbehandlingen av planen, for eksempel flere av
innspillene til samfunnsdelen. Noen av tilbakemeldingene vi har mottatt gir likevel allerede nå
grunnlag for å foreslå justeringer av planen.
Tilleggshøringen gjennomføres derfor for å justere planforslaget ut fra tilbakemeldingene vi har fått i
hovedhøringen.
Formelle krav til høring
Plan- og bygningsloven stiller strenge krav til utredning og formell høring når kommuneplanens
arealdel (plankart og bestemmelser) skal endres. Alle endringer i plankart og bestemmelser må
gjennom en formell offentlig høring for å kunne vedtas på lovlig vis.
Det er endringer som vesentlig forandrer plansituasjonen eller som stiller vurderingene av
planforslaget i et nytt lys som krever høring. Forslag som er en innskrenkning sammenlignet med det
som har vært på høring, og som da får et mindre omfang enn i hovedhøringen, vil normalt ikke kreve
7
høring. For eksempel vil reduksjon i størrelse av et foreslått utbyggingsområde som allerede har vært
på høring ikke kreve ny høring.
Tilleggshøringen gjelder endringer i kommuneplanens arealdel som kommunen vurderer er
vesentlige endringer i planen.
Vurdering av innspill som ikke omtales i tilleggshøringen
Vi har mottatt mange konstruktive innspill til kommuneplanen som ikke omtales i tilleggshøringen.
Dette betyr ikke at kommunen har avvist innspillene, men at de fremdeles er til vurdering.
Alle innspill vi har mottatt er så langt lagt fram for politikerne som har ansvaret for
kommuneplanarbeidet. Samtlige vil gis en konkret vurdering fram mot sluttbehandling av planen.
1.3 Hva kan jeg uttale meg til og hvordan?
1.3.1 Avgrensing av høringen
Da kommuneplanforslaget var på høring høsten 2014 inviterte kommunen til synspunkter på alle
forhold i planforslaget, både samfunnsdel og arealdel i sin helhet.
Når det nå gjennomføres en begrenset tilleggshøring av planforslaget, er det kun de avgrensede
delene av planen som det foreslås endringer i som høres. Det betyr at kommunen i denne omgangen
inviterer publikum til å komme med tilbakemeldinger på de forholdene (kartvisninger eller
bestemmelser/retningslinjer) som det er gjort endringer i. For eksempel er det foreslått endringer i
parkeringsbestemmelsene og disse er derfor gjenstand for høring, mens bestemmelsene om
universell utforming ikke er endret og derfor ikke er på høring.
Innspill i tilleggshøringen til de delene av planen som ikke er på høring, vil gjengis for bystyret til
sluttbehandling, men vil normalt ikke tas opp til behandling.
1.3.2 Frist
Frist for å gi uttale i tilleggshøringen:
27.02.2015
1.4 Videre prosess
Etter tilleggshøringen er avsluttet vil alle mottatte merknader gjennomgås før planens legges fram
for bystyret til sluttbehandling og endelig vedtak (egengodkjenning).
Sluttbehandling er planlagt i bystyret 16.juni 2015. Før bystyrebehandlingen behandler
kommunalstyret for byutvikling (4.juni 2015) og kommunalutvalget (9. juni 2015) saken og avgir sin
innstilling til bystyret. De andre fagstyrene (kommunalstyrene for oppvekst, levekår, miljø/utbygging
og kultur/idrett) har også før sluttbehandlingen gitt sine innspill til endelig plan gjennom en egen sak.
Dersom det fortsatt foreligger uløste innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter etter
bystyrets endelige vedtak, vil endelig avklaring for de konkrete delene av planen det da er innsigelse
til utsettes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjør da hvordan innsigelsene skal løses.
Avklaringer i departementet tar erfaringsvis 6-12 mnd.
8
2 Omtale av nye vurderinger og planjusteringer
2.1 Ingen endringer i kommuneplanens samfunnsdel
Det foreslås ingen endringer i kommuneplanens samfunnsdel i tilknytning til begrenset tilleggshøring.
Det er likevel aktuelt å gjøre endringer i samfunnsdelen på bakgrunn av innspillene vi har mottatt i
hovedhøringen, men disse krever ikke særskilt høring og innarbeides fram mot sluttbehandling av
planen.
2.2 Nye vurderinger eller endringer i kommuneplanens arealdel
2.2.1 Byutviklingsstrategi
Fylkestingets vedtak om influensområder for kollektivaksene
Ved fylkestingets behandling av ny Regionalplan Jæren ble det gjort vedtak om å øke
influensområdene for hovedkollektivaksene fra 300 til 500 m. Vedtaket ble gjort i forbindelse med
utleggelse av regionalplanen for tilleggshøring og er senere innarbeidet i plandokumentet knyttet til
retningslinje 6.1.1 og figur 6.2.
Figur 2: Fylkestingets vedtak 11.06.13
I planbeskrivelsen til hovedhøringen av ny kommuneplan
fremgår det i omtale av endringer i byutviklingsstrategien
Figur 1: Prinsippvisning i regionalplanen
at kommunens intensjon har vært å følge opp
fylkestingsvedtaket. Influensområdet for vestaksen langs rv 509 i Madla bydel ble derfor økt fra 300
til 500 m.
I høringen har fylkesmannen og fylkeskommunen uttalt seg om utvidet influenssone langs rv. 509.
Begge har innvendinger til at sonen vises inn i kjerneområde for landbruk på nordsiden av riksvegen.
Fylkesmannen mener prinsipielt at utvidet influensområde for kollektivaksene kun gjelder i allerede
utbygde områder og har derfor fremmet innsigelse til byutviklingsstrategien slik den nå foreligger.
Fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune har gjennom eget vedtakspunkt i uttalelsen gjort en
konkret vurdering av strekningen nord for rv. 509. Kommune anmodes om å tilpasse
byutviklingsstrategien i dette området til langsiktig grense.
Høringen har dermed avdekket at regionale og statlige myndigheter har en annen forståelse av
fylkestingets vedtak om influenssoner enn det kommunen la til grunn da planforslaget ble lagt ut til
høring når det gjelder strekningen nord for rv. 509.
Fylkesmannens og fylkeskommunens løsningsforslag
Fylkesmannen har i drøftingsmøter 27. nov. og 12.des 2014 foreslått at deler av influenssonen som
inngår i kjerneområdene for landbruk i regionalplanen tas ut av byutviklingsstrategien. Det er rimelig
å tolke fylkesutvalgets vedtak i samme retning.
Uavklart på Revheim
9
Denne kommuneplanrulleringen skal avklare
langsiktig grense landbruk i områdene mellom rv
509 og Hafrsfjord på Revheim. Regionalplanen har
ikke avklart langsiktig grense i dette området, og
forutsatt at dette gjøres gjennom
kommuneplanen. Fylkesmannen har i høringen
fremmet innsigelse til langsiktig grense foreslått av
kommunen.
Avklares i drøftingsprosess
Det pågår drøftinger med fylkesmannen om
landbruksgrensen i dette området på bakgrunn av
innsigelsen. Kommunens utgangspunkt her er at
influensområde på 500m fra rv 509 legges til
grunn.
Figur 3: Utsnitt fra regionalplan Jæren
Dette avklares til den videre drøftingsprosessen.
Kollektivtrase på E39
I tråd med bystyrets utleggelsesvedtak av kommuneplanen er
kartet for hovedkollektivruter og byutviklingsstrategi nå vist
med kollektivtrase på E39 fra Schanckeholen til Solasplitten.
Kollektivfelter på E39 inngår i ny bypakke for Nord-Jæren, men
uten konkret gjennomføringstidspunkt. Statens vegvesen har
startet opp arbeid med en mulighetsstudie for kollektivfelter på
motorvegen som forventes å foreligge innen utgangen av året.
Kollektivtraseen vil fungere som transportetappe for
kollektivruter mellom Stavanger og Forus. Ruten vises derfor
ikke som byutviklingsakse med arealstrukturende funksjon.
2.2.2 Arealbehov, langsiktig landbruksgrense og nye
boligarealer
Ny befolkningsframskriving og arealbehovsvurdering
Figur 4: Utsnitt kart med kollektivtrase på
E39
Kommuneplanforslaget skal baseres på siste tilgjengelige
kunnskap om fremtidig folketall for å sikre en mest mulig oppdatert planberedskap. Bystyret vedtok
27.10.14 justert befolkningsframskriving som reduserer forventet befolkning med 16 000 innbyggere
til totalt 161 000 i år 2030.
Kommunen har vurdert om dette har betydning for planens arealbehov. Analysen av nytt arealbehov
i kommuneplanen er basert på en konservativ vurdering av nytt arealbehov, eller hvor store
arealreserver som er nødvendig for å dekke utbyggingsbehovet. Det vil si at det forutsettes liten grad
av motstand og forsinkelser i gjennomføring av byomformingsprosjekt og feltutbyggingsområder.
Tilnærmingen vurderes som hensiktsmessig fordi kommuneplanen har en høy ambisjon for andel
10
byomforming. Et for omfattende tilbud av feltutbyggingsarealer vil redusere drivkreftene som bidrar
til omformingsprosesser i Stavanger sentrum og byutviklingskorridorene.
Usikkerheten om realisering av deler av Madla- Revheim som følge av kabling av høyspentlinjen,
illustrerer behovet for å ha en noe høyere arealreserve i kommuneplanen enn den rent
behovsbegrunnede. Kommunens vurdering er derfor at det vil være rimelig å sikre omdisponering av
nytt byggeareal i denne kommuneplanrulleringen for å sikre en robust plan også med ny framskrevet
befolkningsmengde.
Kombinerte formål på nye arealer i byutviklingsakse
En viktig ambisjon i kommuneplanen er utvikling av byutviklingsakser med blandede funksjoner,
jamfør byutviklingsstrategien. Funksjonsblanding er en viktig forutsetning for å få til en urban
utvikling. Når det i kommuneplanen åpnes nye arealer for utbygging, er det viktig angi ny arealbruk
på en slik måte at det gir mulighet for en blandet bybebyggelse.
Deler av nye utbyggingsarealer innenfor influensområdene for
kollektivtrafikk er derfor i revidert plan endret til kombinert
formål. Dette innebærer at arealet BO 1 på Sunde og arealene
BO 2, BO 8 a og OF1 på Revheim vises som kombinert formål.
Alle sentrumsformål vises eksplisitt i plankartet og inngår
derfor ikke i kombinasjonen. Det er angitt bestemmelse for de
kombinerte områdene. Av hensyn til områdereferanser i
høringsuttalelsene basert på høringsutkastet er
områdebenevnelsene opprettholdt i tilleggshøringen og vil
eventuelt korrigeres til sluttbehandling av planen.
Det kombinerte formålet gir fleksibilitet til å tilrettelegge for
Figur 5: Områder på Revheim med
blandet bebyggelse på reguleringsplannivå. Det gir også økt
endret formål
fleksibilitet til å innpasse eventuell ny ungdomsskole på
Revheim, uten at det er entydig låst til lokaliseringen vist i hovedhøringen. Det er angitt i
bestemmelsen til områdene at det ved behov skal innpasses areal til ny ungdomsskole.
11
Bestemmelse om avtrapping av bebyggelse – kulturminnehensyn
Rogaland fylkeskommune har som
kulturminnemyndighet fremmet administrativ
innsigelse til deler av områdene BO 2 og BO 8 a.
Innsigelsen gjelder områdene vest for tykk svart
strek i figur 6.
Innsigelsen er begrunnet i faren for skjemming av
nærliggende kulturminner av nasjonal verdi. I
avklaringsmøte med fylkeskommunen 04.12.2014
fremkom det at innsigelsen kan frafalles dersom det
gis en bestemmelse som sikrer avtrapping av
bebyggelsen mot vest og lokalisering av viktige
grøntområder eller uteoppholdsarealer i de vestlige
delene av utbyggingsområdet. Det vises til referat fra
avklaringsmøte.
Figur 6: Områder berørt av administrativ innsigelse
I tilleggshøringen foreslås derfor bestemmelse som
følger opp dette løsningsforslaget. Bestemmelsen finnes i § 2.3 pkt 1 i reviderte bestemmelser.
Presisering av landbruksgrense
Landbruksgrensealternativene LG 1 og LG2 var i hovedhøringen vist slik at det for tilgrensende
byggeområder (langs Ospeberget og søndre del av Sunde) ikke er entydig hvor grense mot langsiktige
landbruksarealer går.
Dette er en planteknisk feil og er
rettet opp mot nord i revidert plan.
I revidert plankart er
landbruksgrensen her trukket helt
ned til sjø for å gi en entydig
grensedragning. Presiseringen
endrer ikke intensjonen for skillet
mellom byutviklingsareal og
kjerneområder for landbruk i dette
delområdet.
Ettersom det fortsatt pågår
avklaringer om valg av
landbruksgrense i søndre del av
Revheimsområdet, vil dette rettes Figur 7: Videreføring av landbruksgrense til sjø
opp til sluttbehandling for søndre delområde.
2.2.3 Austre Åmøy
Skoletomta på Austre Åmøy
I høringsforslaget av kommuneplanen var deler skoletomten på Austre Åmøy foreslått omdisponert
til boligareal. Fylkesmannen har i høringen fremmet innsigelse til omdisponeringen med begrunnelse
i behovet for offentlige arealer på øya, krav til differensiering av boligtilbudet og utbyggingstakt.
12
Fylkesmannen har i drøftingsmøte (12.12.2014) signalisert at innsigelsen kan løses dersom arealet
endres til kombinert formål, det gis
bestemmelser som angir et totaltall for
boliger, føringer for utbyggingstakt og
differensiering av boligtilbudet.
I denne tilleggshøringen er formålet for
utbyggingsområdet endret til kombinert
formål og det er bestemmelse i tråd med
løsningsforslaget.
Rekkefølgebestemmelsene er også justert
for å følge opp løsningsforslaget.
Bestemmelsene finnes i §§ 1.8 pkt. 4 og
2.3 pkt. 4. Det kombinerte formålet vil
også gi økt fleksibilitet slik at behovet for
areal til offentlige/felles funksjoner kan
utredes nærmere på reguleringsnivå.
Figur 8: BO 4 (skoletomta) endret til kombinert formål
2.2.4 Senterstruktur og handelsbestemmelser
Koordinering av sentrumsformål mot KDP Stavanger sentrum
Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum er lagt ut til offentlig ettersyn. I revidert kommuneplan
er sentrumsplanens planområde vist som ny avgrensning av sentrumsformålet for Stavanger
sentrum.
Innenfor sentrumsområdet vil kommunedelplanen angi nærmere føringer. Endringen er
konsekvensutredet og ROS-vurdert i kommunedelplanen.
Forus felt C1
Endring i handelsbestemmelser og formål
I regional planbestemmelse i Regionalplan Jæren er det angitt mulighet for etablering av en enkelt
større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt på Forus felt C.
Etableringsmuligheten inngikk ikke i kommuneplanforslaget i hovedhøringen ettersom det var
forutsatt at dette ville avklares nærmere i interkommunal kommunedelplan for Forus som er under
oppstart.
Ny regulering av IKEA-etablering på Forus felt C er startet opp og planprogram har vært på høring. I
lys av framdrift på reguleringsnivå og krav fra fylkesmannen/fylkeskommunen til
planprogramhøringen for feltet, inneholder revidert kommuneplanforslag endring av formålet på
Forus felt C1 til kombinert formål og med tilhørende bestemmelse som angir formålene
næringsbebyggelse og forretning. Dette i tråd med regional planbestemmelse. Bestemmelsen finnes i
§§ 2.3 pkt. 2 og 2.5 pkt. 7b.
13
Figur 9: Forus felt C1 vist med kombinert formål
Konsekvensutredning
Konsekvenser av lokaliseringen er drøftet og avklart i overordnet plan. Ut over dette vises det til
konsekvensutredning og ROS-analyse for plan 4529P. Kommunen vurderer dette er dekkende for
utredningskravet.
Mulige konsekvenser for andre handelslokaliteter
Kommunen gjør oppmerksom på at endringen kan få betydning for handelslokaliteter i andre deler
av Forus:
-
Nåværende IKEA-lokalisering og mulighet for videreføring av regulerte handelsarealer i dette
området
Valg av alternativ størrelse på handelsramme for Tvedtsenteret
Anvendelsen av etableringsmuligheten på felt C har i tråd med den regionale planbestemmelsen
vært drøftet med Sandnes og Sola kommuner i administrativt kontaktmøte 1.des 2014.
Nabokommunene aksepterte i dette møtet administrativt forslaget til oppfølging av regional
planbestemmelse i kommuneplanen. Sandnes anmodet om at det sikres koblinger i planen som
knytter etableringen til interkommunal kommunedelplan for Forus. Rådmannen oppfatter
lokaliseringsspørsmålet som endelig avklart i regionalplanen. Planlagt framdrift for reguleringen er
vesentlig raskere enn for kommunedelplanen. Det er følgelig ikke vurdert som hensiktsmessig å
foreslå kommuneplanretningslinjen med slik kobling
Ny kommuneplan for Stavanger inneholder to alternativer for handelsbestemmelse for handelsvolum
på Tvedtsenteret på Forus, § 2.5 pkt. 7a i reviderte bestemmelser. Begge alternativer er opprettholdt
i tilleggshøringen med sikte på endelig valg til sluttbehandling. Handelsetableringen på Forus felt C1
kan ha betydning for vurderingen av handelsvolum på Tvedt. Dette fordi reguleringen for nåværende
IKEA-lokalitet åpner for betydelig handelsetablering på denne tomten. Dette understreker
kompleksiteten i vurderingen av handelsbestemmelser på Forus, både i relasjon til senterstrukturen
for hele byområdet og internt på Forus. Dette viser og behovet for å vurdere handelsbestemmelsene
for Forus i i nært samarbeid med nabokommunene.
14
Dette vil avhenge av hvilke krav som stilles fra regionale og statlige myndigheter i tilleggshøringen og
om det foretas endringer i kommuneplan for Sandnes i varslet tilleggshøring i mars 2015.
Hillevåg
Bestemmelse som tillater etablering av 5000 m2 BRA detaljhandelsareal på en angitt strekningen
Hillevågstunellen til Skjæringen i Hillevåg inngikk i planforslaget til hovedhøring. Hensikten med
bestemmelsen er å bidra til en urbanisering og omforming av gateløpet.
I høringen er det problematisert at bestemmelsen ikke angir hvordan handelsrammen skal fordeles
på den angitte strekningen. Dette kan gi en første-mann-til-mølla-situasjon ved regulering.
Bestemmelsen er derfor revidert slik at rammen på 5000 m2 BRA detaljhandelsareal fordeles på de
ulike feltene slik de er omtalt i kommunedelplan for Paradis/Hillevåg 116K. Hovedprinsipp for
fordeling av rammen er at den er fordelt etter hvor stor lengde av gateløpet hvert felt representerer.
Dette i tråd med intensjonen om å gi byliv til gateløpet, som begrunnelse for å åpne for
handelsetablering utenfor senterstrukturen her. Størrelsene er avrundet og det er gjort mindre
justeringer ut fra kunnskap om de ulike feltene.
Det er vurdert om størrelsen på handelsrammen bør økes til 7500 m2 BRA, fortsatt med tilsvarende
fordelingsprinsipp. Det er imidlertid valgt å opprettholde rammen på bakgrunn av nærheten til
Stavanger sentrum og en vurdering av at sentrumshandelen er mer sårbar for handelsetableringer i
randsonen enn i ytre områder, eks Forus.
Beregningsgrunnlaget for fordelingen av handelsrammen er gjengitt i tabellen under.
Beregningsmåte for handelsareal i bestemmelsene og Tvedtsenteret
Tvedt Eiendom AS viser i sin høringsmerknad til alternative bestemmelser for handelsetablering på
Tvedtsenteret (15 000 m2 vs 28 000 m2). Det fremholdes at det ved byggegodkjenning er lagt til
grunn en annen arealberegningsnøkkel for detaljhandelsareal. Ved godkjenning er det lagt til grunn
netto handelsareal (kun salgsareal), mens kommuneplanen angir detaljhandelsareal brutto (inkludert
15
lager, spiserom og tilhørende kontorer). I følge merknaden er det innenfor området bestemmelsen
gjelder godkjent brutto salgsarealer etter kommunalplanens definisjon i størrelsesorden 41 300 m2
BRA.
Kommuneplanens beregningsmåte for handelsareal har ligget fast siden kommuneplan 2002-2017.
Beregningsmåten er konsistent med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.
Kommunen mener ikke det er forsvarlig å øke handelsarealet på Tvedtsenteret til 41 000 m2. En så
vidt omfattende ramme må vurderes i handelsanalyse og en mer helhetlig planmessig vurdering av
handelslokaliseringene på Forus. Begge vurderinger inngår naturlig som del av arbeidet med
Interkommunal kommunedelplan for Forus.
2.2.5 Stavanger Universitetssykehus
Konsekvensvurdering av sykehuslokalisering
Helse Stavanger HF arbeider med lokalisering av nytt sykehus. Dette er et av regionens viktigste
lokaliseringsspørsmål på lang tid. Kommunen holdes løpende orientert om arbeidet. Kommunen har
på sin side startet arbeid med en konsekvensvurdering av de to aktuelle lokalitetene i Stavanger i et
byutviklingsperspektiv. Helse Stavanger HF deltar/følger arbeidet med kommunens
konsekvensvurdering.
Samlet planlegging av sykehusområde
Det er ved denne høringen foreslått hensynssone felles plan for sykehusområdet på Våland.
Kommunen har informert og hatt dialog med Helse Stavanger HF om dette plangrepet, som har flere
hensikter. Det ene viktige hensynet er å stille krav om en helhetlig plan for utvikling av
sykehusområdet på Våland, dersom dette alternativet velges for nytt sykehus. Videre er
hensynssonen vist med en avgrensning større enn dagens sykehusområde. Den omfatter bl.a.
området til tidligere Stavanger tekniske fagskole og boligområder mellom sykehuset og FV 44. Dette
for å signalisere at kommunen i utgangspunktet kan stille seg positiv til å vurdere en utvidelse av
dagens sykehusområde på Våland mot Fv 44/Paradis, dersom dette er nødvendig for etablering av
nytt sykehus på denne lokaliteten. Det er ønskelig at Helse Stavanger HF vurderer hvordan
lokaliseringsalternativets nærhet til Paradis-stasjon og Busway-trase i Fv 44 kan utnyttes for å sikre
best mulig tilgjengelighet til sykehuset.
I tillegg til sykehusets kjente arealbehov for etablering av sykehuset, har sykehuset og uttrykt behov
for et tilleggsareal for mulig fremtidig utvidelsesbehov. Også dette tilsier behov for en hensynssone
felles plan som muliggjør vurdering av et større område enn det som i dag disponeres av sykehuset.
Videre er det nødvendig at det i perioden sykehuset vurderer alternativene for nytt sykehus, ikke
fremmes detaljreguleringer innen hensynssone som vanskeliggjør etablering av nytt sykehus på
Våland.
Visning av Våland som hensynssone felles plan betyr ikke at kommunen tar stilling til
sykehuslokaliseringen, men legger til rette for at begge alternativene i kommunen fremstår som
reelle alternative. Kommunen vurderer dette som viktig for å legge til rette for at sykehuset har et
reelt valg mellom alternativ, og gis forutsigbare rammer fra kommunen i arbeidet med
skisseprosjektene som starter nå. Pågående arbeid med områderegulering for Universitetsområdet
på Ullandhaug ivaretar behovet for felles planlegging av dette området.
Paradis som sykehuslokalisering
16
Rådmannen har i høringen mottatt innspill fra regionale myndigheter om å vurdere Paradis som
lokaliseringsalternativ for nytt sykehus. Helse Stavanger HF har i en tidlig fase av sitt arbeid vurdert
Paradis som ett av flere alternativ, og konkludert med at Paradis ikke har tilstrekkelig areal for
etablering av et helt nytt sykehus. Enkle volumstudier med innplassering av de aktuelle
bygningsvolum i Paradis, utarbeidet som grunnlag for rådmannens vurdering av Paradis, antyder og
at en realisering av nytt sykehus på denne tomten forutsetter svært høy utnyttelsesgrad.
Rådmannen vurderer at Vålandstomten langt på vei har de samme kvalitetene hva gjelder nærhet til
kollektivtransport, og har en sammenlignbar sentral beliggenhet i bystrukturen (andel av
befolkningen innenfor gang-/sykkelavstand). Dersom det og legges til grunn for vurderingen at
sykehuset skal sikres et tilgrensende areal for mulig fremtidig utvidelse, kan det bety at utviklingen av
deler av Paradis vil underlegges begrensninger for utvikling i lang tid fremover. Dersom
Vålandsalternativet velges, kan det imidlertid ikke utelukkes at Paradis vil være aktuelt for
lokalisering av helserelatert forretnings/forskningsvirksomheter nær sykehuset.
2.2.6 Visning av sektorinteresser i sjøarealene
Flerbruksprinsippet
Sjøarealene i kommunen ligger tett på store befolkningskonsentrasjoner og bør i prinsippet holdes
åpent for flerbruk så langt det er mulig. I hovedhøringen av ny kommuneplan var derfor sjøarealene i
hovedsak vist som kombinerte områder med formålene natur (N), ferdsel (F), friluftsliv (F) og fiske
(F).
Ankrings- og fiskeområder som vises eksplisitt
I høringen har Fiskeridirektoratet og Kystverket/Havnevesenet fremmet innsigelse og dokumentert
behovet for at deler av disse arealene gis formålsvisning for enkeltinteresser.
Fiskeridirektoratet har, på bakgrunn av innspill fra Fiskarlaget, vist til at alternativer til eksisterende
kaste- og låssettingsplass på Sandøya er relativt langt borte (Bru kai i Rennesøy kommune og Heng i
Strand kommune) og at denne derfor må sikres til formålet fiske. Fiskeridirektoratet har fremmet
innsigelse til at eksisterende kaste- og låssettingsplass ikke er vist, men har akseptert at øvrige
fiskearealer inngår i flerbruksområdene og vises i temakart. I revidert plan er låssettingsplassen på
Sandøya vist som fiskeformål.
Kystverket og Havnevesenet har i sin uttalelse og i avklaringsmøte (kfr referat fra møte 3.des 2014)
dokumentert bruken av ankringsområdene i Åmøyfjorden og ved Steinsøy. Det er fremmet innsigelse
til at områdene ikke vises i arealkartet. Særlig ankringsområdet i Åmøyfjorden er svært ofte brukt (ca
400 ankringer i året og økende). Det er viktig for driften av havnearealene i sentrum og Dusavik.
17
Ankringsområde ved Steinsøy er relativt lite brukt, men har en viktig funksjon i perioder med hyppige
cruiseskipanløp.
Kommunen aksepterer at disse må opprettholdes i arealkartet med formålet ferdsel. Det er
bestemmelse til arealet som sikrer området mot tiltak
som kan være til hinder for bruken av området til
ankring. Bestemmelsen finnes i §2.16.2. Kystverket har
akseptert at ankringsområdet i Gandsfjord tas ut av
planen og at kravene til arealvisning i hovedkartet kun
omfatter areal til ankring, ikke arealer til rigg- og
opplag. Disse vises i temakart.
Bruken av områdene til ankring styres etter Havne- og
farvannsloven. Tillatelser gis etter de avgrensningene av
områdene som Kystverket har. Kystverkets
avgrensninger av områdene er derfor lagt inn i
plankartet. I følge Kystverket/Havnevesenet er
størrelsen på områdene nødvendig fordi mange av
fartøyene krever omfattende ankringssystemer.
Omfanget er derfor begrunnet i bruk av
ankerinstallasjoner under havoverflaten.
Navigasjonsanlegg i strandsonen
I tidligere planlov var det gitt generelt unntak for
oppføring av installasjoner for sjønavigasjon i strandsonen. Med planloven av 2008 ble dette
generelle unntaket fra byggeforbudet i strandsonen opphevet. Kommunen må da aktivt angi
unntaksmuligheten som bestemmelse i kommuneplanens arealdel dersom dette skal være mulig
uten dispensasjon.
I revidert plan er det derfor angitt en bestemmelse til sjøarealene med tilhørende strandsone som
tillater vedlikehold og etablering av navigasjonsanlegg for sjøtrafikken. Bestemmelsen er angitt i §
2.16.3.
2.2.7 Bestemmelser/retningslinjer for utnyttelse og uterom
Forenkling av føringer for utnyttelse
I hovedhøringen av kommuneplanen var det utformet retningslinjer som anga muligheter for økt
utnyttelsesgrad i regionale næringsområder og områder med særlig god kollektivdekning, eks
jernbanestopp.
I høringen har kommunen fått tilbakemeldinger om at de foreslåtte retningslinjene var vanskelige å
forstå og at de var mangelfulle med tanke på funksjonsblanding i urbane byområder.
I tilleggshøringen er retningslinjene omarbeidet og forenklet slik at også de arealintensive områdene
nå følger et glideskalaprinsipp. Glideskalaen innebærer at utnyttelsesgraden ses i sammenheng med
graden av funksjonsblanding. For å bedre lesbarheten er retningslinjen understøttet av kart som
18
blant annet viser hvor de arealintensive
områdene er. Reviderte retningslinjer og
kart finnes i § 1.3. Kartet vises også i
figuren under.
I omarbeidingen er det gjort mindre
endringer i føringene for å få en
velfungerende glideskala.
Utnyttelsesgrad for rene
næringsprosjekter i arealintensive
områder er for eksempel økt fra 250 %
BRA i høringsforslaget til 300 % i
tilleggshøringen, slik at det er en reell
forskjell på utnyttelsesgrad
sammenlignet med byutviklingsaksene
for øvrig. Dette er også normal
utnyttelsesgrad for mange av de rene
næringsprosjektene. Skalaen er også
komplettert med min-maks-nivåer for å
tydeliggjøre at det vil være variasjoner
ut fra lokale forutsetninger innenfor
ulike områder. Som følge av ny
uteromsbestemmelse er også tidligere
maksramme hvis lekeplasskrav løses
utenfor egen tomt angitt som
hovedføring.
Regionalt fellesarbeid
På bakgrunn av fylkeskommunens uttalelse til Stavanger og Sandnes sine kommuneplaner ble det i
oktober igangsatt et regionalt fellesarbeid om kvalitetskrav til planer. Fellesarbeidet ble ledet av
Rogaland fylkeskommune og hadde bakgrunn i bykommunenes forslag om avvik fra uteromsnorm i
Regionalplan Jæren i senterområdene. Fylkesmannen har også deltatt i prosessen og
drøftingsprosess for fylkesmannens innsigelse til foreslått uteromsbestemmelse i Stavangers
kommuneplan har derfor vært organisert som en del av dette arbeidet.
Fellesarbeidet har hatt som mål å harmonisere kvalitetskravene for utbygginger i storbyområdet.
Selve arealkravet har for Stavangers del ikke være gjenstand for diskusjon. Sandnes kommune har
imidlertid fått innsigelse fra fylkeskommunen til forslaget om lavere uteromskrav for
sentrumsområdet. Arbeidet har således og ledet fram til en omforent forståelse av at det i
senterområder både i Stavanger og Sandnes kan avvikes fra regionalplanens krav om 30 m2
uteoppholdsareal pr bolig. Fylkeskommunen har signalisert at dette vil høres som en formell endring
av regionalplanen.
Fellesarbeidet har også omhandlet en gjennomgang av andre kvalitetskrav ut over arealnorm.
Kvalitetskravene er nå ivaretatt, inkludert krav om egnet privat uteplass (§ 1.10.1 pkt. 3) og
dokumentasjon av vindforhold (§ 1.2 pkt. 1).
Endringer i uteromsbestemmelse
Hovedtrekk i endringene er:
19
-
-
Det er innført et skille mellom små og store prosjekter, der de små prosjektene følger en mer
forenklet norm. Dette vil forenkle arbeidet med infill-prosjekter i bystrukturen. Større prosjekter
følger hovednormen med arealkrav pr bolig.
o Mindre prosjekter på 4-9 boliger er skilt ut i egen bestemmelse og har i stedet for
arealkrav pr. bolig et rent funksjonskrav om opparbeidelse av sandlekeplass på minimum
150 m2.
o Større prosjekter skal ha 30 m2 uteoppholdsareal pr bolig i byområdet generelt, mens
kravet innenfor senterområdene er 16m2. Dette er en utvidelse fra gjeldende
kommuneplan der dette kun gjelder for Stavanger sentrum. Knutepunkter i kommunen
(områder med kobling av flere kollektivtilbud), kfr. punkt om dette i høringsforslaget, er
fanget opp og ivaretatt av foreslåtte sentrumsområder. I tillegg er avgrensningen av
Stavanger sentrum utvidet.
Unntaksmulighetene i senterområdene er mer entydig definert, kfr. Fylkesmannens innsigelse.
Lekeplassnormen, som i hovedhøringen var foreslått som retningslinje, er løftet opp igjen på
bestemmelsesnivå og supplert med mekanisme for håndtering av intensiv bruk
(merknadskolonnen). Dette er nødvendig fordi lekeplassnormen ikke krever opparbeidelse i hver
enkelt plan, men heller at funksjonen skal være tilgjengelig i en gitt avstand. Normen er altså
tilgang/avstandsbasert og ikke knyttet til antall boliger. Avstandskravet må angis som
bestemmelse. Enkelte av kvalitetskravene fra høringsforslaget er også knyttet mer direkte til
lekefunksjonen, eks andel overbygning og dimensjonering av dekke.
Revidert uteromsbestemmelse finnes i § 1.10. Under er skjematiske illustrasjoner på bruk av normen,
men disse er ikke matematisk nøyaktige.
20
Figur 10: Illustrasjon med eksempler på bruk av utearealnorm (oppsettet er ikke matematisk nøyaktig)
2.2.8 Parkeringsbestemmelsene
Tilpasninger til byutviklingsstrategi og føringer for utnyttelse
I løpet av høringen har det fremkommet at samkjøringen mellom ny byutviklingsstrategi, føringer for
utnyttelse og parkeringsbestemmelsene er dårlig harmonisert. Med høringsforslaget ville det
eksempelvis være mulig å bygge med svært høy utnyttelse i område med høy kollektivdekning og
samtidig følge krav til parkering i sone 3 (høyeste parkeringsdekning, kun minimumskrav).
I revidert plan er byutviklingsstrategi, føringer for utnyttelse og krav til parkering foreslått samkjørt
slik at strengeste parkeringskrav (sone 1) gjelder i arealintensive områder, middels parkeringskrav
(sone 2) gjelder i influensområdene for kollektivtrafikk for øvrig (byutviklingsaksene) og mest
lempelige parkeringskrav gjelder i øvrige områder.
Reviderte parkeringsbestemmelser finnes i § 1.12.
Forholdet til kommunedelplan for parkering på Forus
I planforslaget til hovedhøringen var det foreslått parkeringsbestemmelser for Forus i tråd med
høringsforslaget til kommunedelplan for parkering på Forus slik det forelå på det tidspunktet
kommuneplanen ble fremmet til førstegangsbehandling. Bestemmelsen innebar et parkeringskrav på
21
0,9 p-plasser/100 m2 BRA for Forus øst og 1,2 p-plasser/100 m2 BRA for øvrige deler av Forus.
Forslag til parkeringsbestemmelse i kommunedelplanen er senere endret i tråd med
ordførerkompromisset.
Fylkesmannen hadde opprinnelig innsigelse til del kommuneplanbestemmelsen som gjelder Forus,
men har i drøftingsmøte 12. des. oppgitt at denne kan aksepteres. Fylkesmannen har imidlertid
innsigelse til ordførerkompromisset og en slik bestemmelse i kommuneplanen vil ikke gjøre det mulig
å vedta planen. Planforslaget nå er derfor beholdt uendret fra gjeldende kommuneplan som sier at
parkeringsnorm avklares i egen plan. Det betyr at reguleringsplanenes bestemmelser for parkering vil
gjelde inntil de erstattes av ny norm i kommunedelplan for parkering på Forus. Det er normalt ikke
anledning til å fremme innsigelse til gjeldende plan så lenge denne ikke endres. Kommunen vurderer
dette som hensiktsmessig for å unngå å skape forvirring om at fremtidig parkeringsnorm for Forus får
sin avklaring i Kommunedelplan for Forus.
Andre justeringer
Mindre justeringer i parkeringsbestemmelsene:
-
-
Sone 1 er angitt med intervall for parkeringsdekning i stedet for fastkrav. Dette er nødvendig når
sone 1 skal gjelde de arealintensive områdene. Fastkrav gjelder likevel ved frikjøp.
Bestemmelsen er supplert slik at arbeidsplass- eller besøksintensive lokaliseringer i sone 3 må
følge parkeringskrav for sone 2. Denne føringen finnes i gjeldende kommuneplan, men er
feilplassert i retningslinjer for lokalisering.
Bestemmelsen er supplert med krav om 5 % parkering for bevegelseshemmede.
2.2.9 Forsvarets områder og hensynssoner for støy (stilleområder)
Madlaleiren
[Endringen høres, men jamfør drøftingsmøte med Forsvarsbygg 14. jan 15 tas det sikte på å
tilbakeføre visningen for dette arealet til grønnstruktur som i gjeldende plan.]
Forsvarsbygg har fremmet innsigelse til visningen av en mindre del av Madlaleiren som formål
grønnstruktur og krever arealet vist som formålet forsvaret.
22
Det aktuelle arealet har ligget i kommuneplanens arealdel som friområde/grønnstruktur siden 2002
og omtales i det gamle plandokumentet som en endring akseptert av Forsvaret. Området er også vist
som regional grønnstruktur i Regionalplan Jæren.
Ettersom området eies av forsvaret er det inngjerdet og har liten verdi som grønnstrukturareal.
Kommunen har derfor valgt å etterkomme innsigelse fra Forsvarsbygg og endret formålet til
arealformål forsvaret i revidert plankart i tilleggshøringen.
Det er viktige naturverdier innenfor området og konsekvensvurderingen inneholder derfor en
vurdering etter naturmangfoldsloven. I omdisponeringen har kommunen vektlagt Forsvarsbygg sitt
krav og at bruken av området ikke endres gjennom formålsendringen.
Stilleområder på forsvarets arealer
Kommuneplanen som har vært på høring inneholdt flere stilleområder markert som hensynssoner.
Stilleområder er områder som i dag har et særlig lavt støynivå og som egner seg godt til rekreasjon.
Stilleområdene er identifisert gjennom beregninger av støynivå i kommunen. Det er knyttet
bestemmelser til områdene som angir at støynivået i områdene ikke kan økes.
I høringen har Forsvarsbygg fremmet innsigelse til visningen av stilleområder på to områder der –
Madlatuå og Ulsnes (Trollskogen). For Madlatuå viser det seg at opprinnelig kartlegging av
stilleområdene ikke har tatt med skytebanestøy i beregningene. Tas denne støykilden med kan ikke
området regnes som stilleområde og er derfor tatt ut av plankartet. Deler av Ulsnes er i dag et mye
bruk som rekreasjonsområde for barnefamilier og omtales lokalt som Trollskogen. Området er
imidlertid vist som arealformål forsvaret. Kommunen aksepterer Forsvarsbygg sitt synspunkt om at
hensynssone stilleområde ikke kan kombineres med dette arealformålet. Stilleområdene på
Madlatuå og Ulsnes er derfor tatt ut av plankartet i tilleggshøringen.
2.2.10 Restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola
Høyderestriksjoner for rullebane og navigasjonsanlegg
På bakgrunn av innsigelse fra Avinor er det innarbeidet hensynssoner med tilhørende bestemmelser
som angir høydebegrensninger for rullebaner og navigasjonsanlegg. Det er områder i Madla, Hillevåg
og Hinna bydeler som omfattes av høydebegrensningene. Begrensningene gjelder inntrer fra kote
+50 m.o.h., men varierer i ulike deler av hensynssonene.
23
Høyderestriksjonsområde for rullebane
Høyderestriksjonsområde for navigasjonsanlegg
Bestemmelsene til hensynssonene finnes i § 3.1.1.
Flystøy
På bakgrunn av nye opplysninger og innsigelse fra Avinor er støykartet oppdatert med nye
beregningsområder for gul og rød sone knyttet til flystøy.
Oppdatert kart er trykket på hovedkartet i tilleggshøringen.
2.2.11 Kulturminner
Innarbeiding av hensynssoner og oppdatering av kulturminnebestemmelser
På bakgrunn av merknad fra fylkeskommunen er temakart for kulturminner innarbeidet som
hensynssoner direkte i arealkartet. Temakartet er opprettholdt for økt synlighet som tema, mens
inntegningen på arealkartet gir den presisjonen som er nødvendig for de enkelte kulturminner.
Generelle bestemmelser og bestemmelser knyttet til hensynssonene er oppdatert hovedsakelig i tråd
med ønskene fra kulturminnemyndigheten. Se oversikt under.
Det er medtatt i bestemmelsene at kulturminnemyndighetene ikke har tatt endelig stilling til
kommuneplanens arealdel. Se § 1.17. Dette er fordi undersøkelsesplikten med ny planlov også
gjelder kommuneplannivået. Dersom bestemmelsen skal utelates kreves det
kulturminneregistreringer før vedtak.
24
Oversikt over vurderinger av enkeltpunktene i kulturminnemyndighetens merknad
Nr
1
Merknad i uttalelse
Forutsetter at KDP kulturminner legges til grunn.
2
Forutsetter at ønsker om fortetting innenfor Stavanger
sentrum samsvarer med ny regulering for
sentrumshalvøya.
Middelalderbyen som avgrenset i Askeladden vises som
hensynssone d) H730 og angitt tekst inn i tilhørende
bestemmelse.
Generell bestemmelse for Stavanger sentrum om tiltak
som påvirker grunnvannsstand.
3
4
5
Forskriftfredede bygninger, samt Norges Bank, vist som
hensynssone d) H730 og bestemmelser som ivaretar
kulturminnene.
6
Listeførte kirker vist som hensynssone c) og eventuelt
retningslinjer/bestemmelser som ivaretar dem.
7
Nedlagte middelalderkirkesteder (Austbø og Revheim)
vist som hensynssone d) og angitt tekst i tilhørende
bestemmelse.
Automatisk fredede kulturminner fra Askeladden vist
korrekt på plankart eller temakart som hensynssone d)
8
9
10
Planforslaget må presisere at fylkeskommunen for
kulturminner ikke har tatt stilling til arealbruken og at
arealdelen ikke har direkte rettsvirkning for automatisk
freda kulturminner. Gjelder også marine kulturminner.
Vedtaksfredede kulturminner vist som hensynssone d)
H730 med tilhørende bestemmelse.
11
Forutsetter at temakart er juridisk bindende. Presisjonen
og korrekt visning må utbedres.
12
Oppdatere kart over automatisk freda kulturminner i
forhold til nye kulturminneregistreringer.
Kommentar
Kommunedelplanen og
kommuneplanen er samkjørt i
forbindelse med forrige
rullering.
Avklares i KDP sentrum som er
på høring nå
Vises i plankartet og tekst tatt
med i § 3.4.2.1
Er geografisk avgrenset, ikke
generell. Tatt med, men er
knyttet til hensynssone
Middelalderbyen.
Vises i plankartet med
tilhørende bestemmelse §
3.4.2.3 for vedtaksfreda. Norges
Bank-bygget følger §3.4.2.4 om
kulturminner i fredningsprosess.
Vises i plankart. Ikke hjemmel til
bestemmelse. Retningslinje
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vises i kart og omfattes av §
3.4.2.2 om automatisk freda
Vises i plankartet med
tilhørende bestemmelse §
3.4.2.2 om automatisk freda
kulturminner.
Tilføyd i § 1.17.
Vises i plankartet med
tilhørende bestemmelse §
3.4.2.3 for vedtaksfreda.
Alle kulturminneområder vises
som hensynssoner i plankartet.
Vil fortsatt vise temakart for økt
synlighet.
Kart er oppdatert. Ny
avgrensning av id 90536
Gauselskogen. Etterlyste
lokaliteter på Sunde allerede
inne.
25
13
Anmoder om å vise områder i KDP kulturminner med
prioritet for regulering til vern innenfor trehusbyen som
hensynssone c) H570 med tilhørende retningslinje.
14
Anmoder om å vise statlige bygg som inngår i
landsverneplaner klasse 2 som hensynssone c) H570.
15
Vise områder regulert til spesialområde bevaring eller
hensynssone kulturmiljø som hensynssone c)
(kulturmiljø) eller f) (regulering som fortsatt skal gjelde).
16
Vise også regulerte båndlegginger ut over 5 m
sikringssone som hensynssone d) H730.
17
Generelle bestemmelser for nyere tids vernet eller
verneverdig bebyggelse og anlegg som sier at disse skal
ivaretas på en antikvarisk forsvarlig måte og at nybygg i
nærområdet må ta hensyn/tilpasses kulturminnene.
18
Bestemmelse 1.12 om automatisk freda kulturminner
har misvisende referanser til verna kulturminner og Rmarkeringer i kartet. Bør deles 1)automatisk 2) freda
Bestemmelse 2.11 om hovedturveger bør ha henvisning
til at slike turveger ikke må komme i konflikt med andre
vernede eller verneverdige kulturminner.
Supplering av bestemmelse 2.5 om brygger og naust om
materialbruk ved rehabilitering som brygger og naust
som er verneverdige.
19
20
KDP kulturminner har fungert
etter intensjonen og kommunen
har mulighet til å legge ned
midlertidig forbud mot tiltak
dersom dette er nødvendig. En
slik endring vil også gi disse
områdene høyere planstatus i
kommuneplanen enn KDP
kulturminner. Må vurderes i en
mer samlet revisjon av
kulturminneplanen og kan da
eventuelt samkjøres med
kommuneplanen ved parallell
rullering.
Det er uklarheter om status i
verneprosesser som må utredes
før områdene eventuelt kan
vises. Objektene ligger i allerede
i kommunedelplan for
kulturminner og er inntil videre
tilstrekkelig ivaretatt gjennom
kommunedelplanen.
Vil kun ha illustrativ effekt.
Reguleringsplan ivaretar
kulturminnevernet. Temakart
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vil kun ha illustrativ effekt.
Reguleringsplan ivaretar
kulturminnevernet. Temakart
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vernet bebyggelse fanges opp
av hensynsoner med
bestemmelser på
reguleringsnivå. Verneverdig
bebyggelse ivaretas av PBL.
Generell bestemmelse for
steingjerder kan vurderes i neste
planrevisjon.
Overskrift i §1.7 korrigert. Punkt
om R-markeringer fjernet.
Ivaretas med justert ordlyd i §
2.13.1 pkt 4.
Ivaretas av § 2.6 pkt 2 og §2.6.1
pkt 3. Retningslinjen presiserer
at eksisterende materialbruk
videreføres ved rehabilitering.
26
2.2.12 Turveger og turforbindelser
Bestemmelse/retningslinjer for turveger/turforbindelser
Etter høringen er det fremkommet at plankart og bestemmelser for tema turveger/forbindelser m.m.
er uklare og at det opereres med uhensiktsmessig mange kategorier. I plankartet skilles det for
eksempel mellom hovedturveg, turveg, turforbindelser og grønne spaserdrag uten at det
fremkommer klare beskrivelser av de ulike funksjonene.
En mer omfattende opprydning i begreper og føringer bør behandles mer grundig i for eksempel
forespeilet kommunedelplan for bynær grønnstruktur, men i tilleggshøringen er det foreslått to
endringer som vil gjøre håndteringen enklere på kort sikt:
-
-
Tidligere bestemmelse for hovedturveger (turveger langs sjø og rundt større vann) gjøres
gjeldende også for øvrige turveger slik at det i bestemmelsene ganske enkelt angis en
bestemmelse for turveger.
Det er supplert med en retningslinje som redegjør for hvordan turforbindelser skal håndteres i
detaljplanleggingen.
Bestemmelse for turveger finnes i § 2.13.1 og retningslinje for turforbindelser i § 2.13.2.
Turveg rundt Lille Stokkavatn
I tråd med bystyrets utleggelsesvedtak er ny turveg rundt Lille Stokkavatn vist i plankartet med flere
alternativer. Alternativene tar utgangspunkt i vedtakets føring om turveg rundt vannet. Det
foreligger eget konsekvensutredningsnotat for turvegalternativene.
Valg av alternativ fattes på bakgrunn av høringsuttalelsene i tilleggshøringen.
Forholdet til naturmangfoldsloven og behovet for kartlegginger er vurdert. Det er kjent at det
foreligger naturmangfoldsinteresser i området med høy/nasjonal verdi og en feltregistrering vil ikke
27
forandre tyngden i naturverdier på stedet vesentlig. Kommunen mener derfor at det foreligger
tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til arealvisningene.
Det kan knyttes krav om feltregistreringer til oppfølgende regulering.
2.2.13 Andre endringer i bestemmelser og arealkart
2.2.13.1 Krav til regulering
Områderegulering
Liste over områder der det skal foreligge områderegulering før detaljregulering er oppdatert i forhold
til senere vedtak om offentlig ettersyn av områdeplan Forus øst slik at plankravet kun gjelder nordre
delområde. Pågående områderegulering for universitetsområde er tilføyd listen.
Etter innspill fra byplanavdelingen er områdene som omfattes av listen presisert med hensynssoner
felles plan i plankartet. Se også kap. 2.2.13.6.
Særskilt krav om regulering av idrettsområder frafalles
Med ny planlov fra 2008 ble idrett innført som eget arealformål i arealplaner og i kommuneplan
2010-2025 ble det derfor gjennomført en tilpasning som innebar en omdisponering av idrettsarealer
fra formål friområde til formål idrettsanlegg. På grunn av usikkerhet hvordan omdisponeringen ville
påvirke mulighet for å etablere turveger/turdrag gjennom idrettsarealene som binder friområdene
sammen, ble det fastsatt et plankrav om ny regulering av samtlige idrettsområder og angitt føringer
for etablering av turveg/-drag.
Det er gitt dispensjoner fra plankravet og nyreguleringen er i liten grad gjennomført. Plankravet er i
kommuneplanprosessen vurdert som for omfattende og i høringen av ny kommuneplan var derfor
plankravet omformulert til å gjelde idrettsarealer som fortsatt er uregulert. Føring om turveger var
opprettholdt.
Parkavdelingen har nå gjennomført en kartlegging som beskriver behovet for turveger gjennom
idrettsarealene. Kartleggingen viser at det ikke er behov for en full regulering av samtlige
idrettsarealer og usikkerheten som utløste plankrav opprinnelig er nå godt belyst. Regulering av
uregulerte områder inngår allerede i §1.1 pkt. 1.
I bearbeidet kommuneplanforslag er derfor det særskilte plankravet for idrettsområdene frafalt og
foreslått strøket. Uregulerte idrettsarealer vil måtte reguleres som følge av generelt plankrav. Føring
om etablering av turveger gjennom idrettsområdene er opprettholdt som bestemmelse knyttet til
arealformålet idrettsanlegg, nå § 2.3. Bestemmelsen gjør at idrettsområder med eldre
reguleringsplaner som er i motstrid med dette prinsippet i kommuneplanen, vil måtte reguleres på
nytt før tiltak. Utarbeidingen av reguleringsplaner for idrettsarealer vil da være behovsstyrt ut fra
utbyggingstakt.
2.2.13.2 Rekkefølgekrav
Retningslinjer for rekkefølge Hillevåg
I områdeprogram for Hillevåg er retningslinjer for rekkefølgetiltak i kommunedelplan for Paradis og
Hillevåg 116K oppdatert for den delen som omfattes av områdeprogrammet.
For å gi en formell forankring av rekkefølgetiltakene på kommuneplannivå og sikre en korrekt høring
av endringene, er rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanen supplert med en henvisning til disse.
Henvisningen finnes i § 1.8 pkt. 5.
28
Tiltakskatalogen er også gjengitt i kapittel 5.2 i denne planbeskrivelsen.
Justering av rekkefølgekrav på Åmøy
Rekkefølgekrav for nye boligarealer på Austre Åmøy er justert i tråd med løsningsforslag etter
drøfting med Fylkesmannen, se kapittel 2.2.3.
2.2.13.3 Bebyggelse i LNF
Presisering om garasjer
I bestemmelse §2.14 om boliger i LNF-områder er det presisert at grad av utnytting BYA=160 m2
inkluderer areal til garasje.
Bakgrunn for presiseringen er faglig råd fra Fylkesmannen.
2.2.13.4 Henssynssoner for høgspenningsanlegg
Nasjonale retningslinjer
På bakgrunn av faglig råd fra NVE i høringen er det innarbeidet ny retningslinje for hensynsoner
høyspenningsanlegg. Den opplyser at statlige retningslinjer for reduksjon av magnetfeltstråling vil
komme til anvendelse ved tiltak innenfor hensynssonen.
NVE har faglig råd om å innføre bestemmelse som setter vilkår for eventuell etablering av ny
bebyggelse. Kommunen regulerer anledningen til å etablere ny bebyggelse med kommuneplaner og
reguleringsplaner. Kommunens vurdering er at vilkårene for etablering av ny bebyggelse fastlegges
gjennom disse planprosessene og på bakgrunn av utredninger som følger av de statlige
retningslinjene for slike områder. Det er derfor konkludert med å angi en retningslinje som forklarer
virkningen av hensynssonen.
2.2.13.5 Hensynssoner for grønnstruktur
Hensynssoner som skal konkretiseres på reguleringsnivå
På bakgrunn av merknader i høringen om hensynssoner for grønnstruktur på Revheim og Forus øst,
er det angitt ny retningslinje som presiserer intensjonene for oppfølging av disse områdene på
reguleringsnivå. Retningslinjen finnes i § 3.3.2 pkt. 2.
For å gi en mer formell forankring av viktige hovedgrep i områdeprogram for Hillevåg er
grønnstrukturkorridoren langs Bersagelveien angitt som hensynssone grønnstruktur. Til
hensynssonen er det angitt bestemmelse som utdyper og forklarer intensjonen i
områdeprogrammet. Bestemmelsen finnes i § 3.3.1 pkt. 4. Siktlinje fra Haugåsveien er også et
hovedgrep i områdeprogrammet og er angitt som bestemmelse for byggehøyder i § 1.3.2.
Bestemmelse for boliger i regional grønnstruktur
Deler av den regionale grønnstrukturen i Regionalplan Jæren er i kommuneplanen angitt som
hensynssone grønnstruktur. Byplanavdelingen har i høringen pekt på at det er flere situasjoner der
det finnes uregulert byggeområde innenfor hensynssonene og at dette er krevende å følge opp.
For å gi mer forutsigbare rammer for eksisterende boliger og tydeligere føringer for eventuell ny
regulering i disse områdene, er det foreslått bestemmelser om bebygd areal og byggehøyde for
eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i hensynssonene. Bestemmelsene er de
samme som for boliger i LNF-områdene.
29
2.2.13.6 Hensynssone felles plan
Områdene der det pågår kommunal områderegulering er nå vist med hensynsone felles plan.
Liste over områder med krav om områdeplan i § 1.1 pkt. 2 er oppdatert.
Se for øvrig omtale av hensynssone felles plan i kap. 2.2.5.
2.2.13.7 Næringsandel i byomformingsområder
Minimum næringsandel i byomformingsarealer
Næringsforeningen, Grønn by og enkelte større utbyggere har i høringen problematisert at det åpnes
for omforming av store næringsarealer uten å stille krav til en fortsatt næringsandel etter
omforming. Kommunen ser at dette gir fare for tap av næringsareal i byområdet og at dette ikke er i
byutviklingsstrategien for funksjonsblanding i byområdet. Hovedtyngden av byomformingsområdene
er eksisterende næringsområder.
Revidert plan inneholder derfor forslag til ny bestemmelse til områder med hensynsone omforming
som angir at det skal konkretiseres blandet utbyggingsformål i tråd med byutviklingsstrategien med
minimum 30 % næringsandel. Andelen er skjønnsmessig fastsatt.
2.2.13.8 Skredsoner
Hensynsoner for områder med fare for steinsprang
På bakgrunn av steinspranghendelser i andre storbyområder har Stavanger kommune gjennomført
kartlegging av potensial for skredfare i egen kommune. Kartleggingen har avdekket fem lokaliteter
med risiko for steinsprang.
Områdene er i revidert plan vist som hensynssone med tilhørende bestemmelse som angir vilkår for
nye tiltak eller regulering i disse områdene. Bestemmelsen finnes i § 3.1.3 pkt. 1.
Kommunen har ansvar for sikring av slike områder i kommunal eie (ett av områdene). Prosess for
gjennomføring av sikringstiltak er iverksatt. Områder i privat eller statlig eie tilskrives av
tjenesteområde Bymiljø og utbygging med informasjon om behov for oppfølging og sikringstiltak.
2.2.14 Nye arealomdisponeringer
På bakgrunn av kommunalutvalgets vedtak 20.01.15 er følgende nye områder omdisponert til
områder for bebyggelse og anlegg:
-
BO 9 Roaldsøy
BO 10 Jåttå
BO11 Madlaliå
KF5 Tjensvoll
OF2 c Ullandhaug
Arealendringene er nærmere omtalt og konsekvensutredet/ROS-vurdert i kapittel 3.
2.2.15 Forus gamle stasjon/fremtidig kollektivtrase
På bakgrunn av kommunalutvalgets vedtak 20.01.15, er det vist fremtidig jernbanestopp på Forus
gamle stasjon og fremtidig kollektivtrase fra stoppestedet til fv.44. Endringene gjenspeiler følgende
innspill fra Forus Næringspark: Mener Forus gamle stasjon bør gjenåpnes som del av øst-vest-akse og
at denne aksen må prioriteres likt med øvrige akser.
30
Endringene er vist i kartillustrasjon for byutviklingsstrategi
som fremtidige elementer i kollektivsystemet. Den
fremtidige kollektivtraseen er prinsipielt inntegnet og skal
ikke forstås som en konkret fastlegging av traseføring. Det er
ønskelig at Jernbaneverket uttaler seg om
stoppestedslokaliseringen i tilleggshøringen.
Bestemmelse til hensynsone omforming 3.5.2 pkt. 2 er
justert som følge av vedtaket og angir at kommuneplanens
retningslinjer for utnyttelse i byutviklingsakser § 1.3.1 pkt. 1
kan anvendes dersom det foreligger en endelig beslutning
om etablering av nytt stoppested på Jærbanen i det aktuelle
området.
Arealendringene er nærmere omtalt i kapittel 3.
2.2.16 Oversikt over underlagsdokumenter
-
Framskriving av folkemengden 2014-2030 vedtatt 27.10.14
Konsekvensutredning for plan 4529P (IKEA-etablering Forus felt C1) datert 25.01.2007
ROS-vurdering for plan 2043 (Forus hele felt C)
Områdeprogram for Hillevåg datert 16.10.14
Vurdering av rekkefølgetiltak i kommunedelplan for Paradis og Hillevåg, Byplan 16.10.14
31
3 Konsekvensvurderinger og ROS-analyse
3.1 Vurdering av KU/ROS-krav for foreslåtte endringer
Kommunen har gjennomgått og vurdert hvilke av endringene i planforslaget som er utredningspliktig.
Utredningspliktig
-
Turveg sør for Lille Stokkavatn pga vesentlige naturverdier
Omdisponering av friområde ved Madlaleiren fordi formålet forsvaret er et byggeområde
Utvidede ankringsområder i Åmøyfjorden og ved Steinsøy – fordi ankringsområdene utvides i
forhold til gjeldende plan
Fiskeareal ved Sandøya fordi området er helt nytt i planen
Nye omdisponeringer (BO9, BO10, BO11, KF5, OF2c) fordi områdene omdisponeres fra
grønnstruktur og LNF
Nytt togstopp Forus Gamle stasjon og fremtidig kollektivtrase fra stoppestedet til fv. 44.
Endringen utløser ikke ROS-vurdering fordi detaljeringsnivået ikke er tilstrekkelig til å foreta slik
vurdering.
Ikke utredningspliktig
-
-
Endringer boligarealer til kombinert formål fordi formålsendringen ikke endrer
konsekvensvurderingene fra hovedhøringen
Utvidelse av landbruksgrensen mot nord på Revheim fordi dette lå i konsekvensvurdering fra
hovedhøringen
Forus felt C1 til kombinert formål fordi konsekvenser av lokaliseringen er drøftet og avklart i
Regionalplan Jæren. Det vises for øvrig til konsekvensvurdering plan 4529P og ROS-analyse for
plan 2043 (hele felt C). Hovedproblemstilling i ROS er magnetfelt for kraftlinjen og dette vises
allerede i kartet.
Hensynsoner for felles plan, inkludert ved sykehuset, fordi disse er et prosesskrav og ikke tar
stilling til utbygging.
Hensynssoner for båndlegging etter kulturminneloven fordi hensynsonene kun viser hvor
kulturminnelovens fredningsbestemmelser virker.
Restriksjonssoner for lufthavnen fordi sonene ikke legger til rette for ny utbygging, kun begrenser
byggehøyde.
Hensynsoner fare steinsprang fordi sonene ikke legger til rette for ny utbygging, kun setter
prosessvilkår til eventuelle nye tiltak/planer.
Utvidelse av sentrumsområde Stavanger sentrum – utredet i egen kommunedelplan.
3.2 Konsekvens- og ROS-vurderinger
3.2.1 Tursti Lille Stokkavatn
3.2.1.1 Bakgrunn
Ved behandlingen av forslag til kommuneplan 2014-2029 den 16.06.2014 (sak 92/14) vedtok bystyret
bl.a.: «Ber om at det innpasses en tursti rundt Lille Stokkavann som tar hensyn til det biologiske
mangfoldet.»
På grunn av de tunge naturmangfoldsinteressene i området er det utarbeidet en
konsekvensvurdering av mulige alternative turtraseer som kan supplere dagens «rundtur» rundt
vatnet.
32
Kommunens vurdering er at planendringen ikke krever ROS-analyse ettersom det ikke skal legges til
rette for utbygging, kun turveg.
3.2.1.2 Konsekvensvurderinger
Naturmangfoldet knyttet til sørsiden av Litle Stokkavatn
Naturmangfoldverdiene i området er i hovedsak tilknyttet to naturtyper. Den ene er artsmangfoldet
som er knyttet til hagemarken, dvs. lite gjødslet beitemark med tre- og buskskikt, og den andre det
rike mangfoldet som selve vatnet og strandområdene gir opphav til.
En viktig verdi ved Litle Stokkavatn er at sørsiden er uten inngrep, og dermed har en ubrutt
sammenheng fra vatnet og opp på tørt land med alle de biotopene dette gir. Takrørskogen og
vegetasjonene i sørøstre del gir skjul for fugl, og selve vannflaten er viktig for våtmarksfugl og
trekkfugl. Det antas at områdene også er brukt av rådyr.
En premiss for innpassingen av turveier i området må derfor være at hagemark skal opprettholdes,
og at det skal være en buffer mot selve strandområdene.
Området har i tillegg naturmangfoldverdier tilknyttet feltene/åkerholmene med gamle trær
(edellauvskog). Etablering av turveier vil imidlertid enkelt kunne anlegges for ikke å være i konflikt
med disse verdiene.
De enkelte registreringene tilknyttet området er gjengitt til slutt.
Andre verneinteresser
Hidlegården har store visuelle verdier som kulturlandskap. Det kulturlandskapet vi ser i dag er,
imidlertid et resultat av en lang utvikling der endringer har skjedd ting helt opp til nyere tid. Et
kulturlandskap kan derfor endres uten at verdier går tapt, dersom endringen skjer med kunnskap om
og respekt for det historiske landskapet. Til slutt i notatet er det en kort redegjørelse for områdets
nyere historie, basert på kommunens ortofoto
I forbindelse med utarbeidingen av plan 2190 ble bare deler av området undersøkt for automatisk
fredede kulturminner, siden man på det tidspunktet, ikke så for seg opparbeidelsestiltak som
medførte inngrep i grunnen i de «indre delene» av området. Avhengig av hvordan tilretteleggingen
skal skje, kan det derfor være at deler
av området må avklares gjennom
arkeologiske undersøkelser.
Dersom deler av området skal
undersøkes, må det vurderes om ikke
resten av området også bør
undersøkes for å «frigjøre»
området/avklare rammene for de
tilretteleggingstiltak man i fremtiden
finner ønskelig.
Gjeldende regulering
Figur 11: Gjeldende regulering
Arealer langs sørsiden av vatnet er regulert til naturvern (både land og sjø). Grensedragningen
mellom naturvern- og friområder er i hovedsak lagt i dagens grense for fulldyrka areal. De sentrale
friområdene er kombinert med hensynssone bevaring ut fra mulige automatisk fredede
kulturminner. Friområdene langs Stokkaeidet og Gustav Vigelands vei er undersøkt og frigjort.
33
Mulig trasèer rundt vatnet
Kartet viser dagens rundløype med grønn linje. Denne kan forbedres ved å legge turveg langs
Stokkaeidet parallelt med dagens vei. Rød linje markerer hovedalternativet for en ny trase sør og øst
for vatnet. Denne plasseres enten i friområdet eller i randsonen mot naturvernområdet. På to steder
markerer blå linje alternativ som avviker fra dette prinsippet, og der traseen legges gjennom
naturvernområdet/renseparker. Mot sørøst markerer den blå linjen en bro. Alternativene
representerer linjer som fra en turgåers synspunkt vil oppfattes som naturlige i forhold til en rundtur
rundt vatnet.
Figur 12: Trasealternativer
Forslagets konsekvenser
For alle alternativ forutsettes det at tilretteleggingen skjer i form av en redusert standard. I dette
landskapet tilsier hensynet til omgivelsene at unntak fra tuveistandarden (3 m fundament, 2,5 m
toppdekke) er akseptabelt.
Alternativ
For friluftsliv
Hovedalternativ
(rød linje)
Vil gi varierte
opplevelser gjennom
skog og langs
beiteland/ åpne
marker. Vil bringe
folk inn i de sentrale
delene av området
og bruken vil kunne
øke. Den bratte
traseen utenfor
beitemarken mot vest
vil bli oppfattet som
unaturlig.
For
naturmangfold
Vil ha begrenset
effekt.
For landskap
Traseen mot vest
kan bli liggende
eksponert i
landskapet.
For
kult.minner
Traseen bør
kunne
justeres i
forhold til
eventuelle
funn.
Kommentarer
34
Trase gjennom
beitemark mot vest
(blå linje mot nord)
Som
hovedalternativet,
men vil gi en mer
naturlig trase mot
vest. Traseen går
gjennom et
interessant område
som naturlig vil
invitere til opphold.
Vil vanskeliggjøre
fortsatt beiting av
området sør for
turveien, og kan
derfor være
negativt for
arealets
mangfold. Vil
kunne ha effekt
for rådyrs bruk av
området.
Ingen vesentlige
konsekvenser med
mindre det fører til
gjengroing av areal
sør for turveien.
Traseen bør
kunne
justeres i
forhold til
eventuelle
funn.
Bro gjennom
rensepark/ våtmark
mot øst (blå linje
mot sørøst).
Vil kunne gi en
interessant
opplevelse av og
nærhet til rensepark
og våtmarksområde.
Treffer dagens
bussholdeplass/
Fotgjengerkryssing
av Gustav Vigelands
vei
Selve tiltaket vil
ha en kortvarig
effekt for
vegetasjon og
dyreliv forutsatt
bygging på pæler
og på riktig årstid.
Bruken vil
imidlertid påvirke
fuglelivet i en
sone omkring
broen.
Avhengig av
utforming kan det
gi en fin kontrast til
«det ville», ellers
liten effekt (i
hovedsak i
gjengroingsskog)
Ingen kjente
Arealtapet
forutsettes
kompensert med
at deler av
dagens fulldyrka
areal mellom
turtrase og
dagens
hagemark,
forsøkes
tilbakeført fra
fulldyrka til
hagemark
(skravert areal)
Kostbart
alternativ
Utdypende om naturmangfold
Opplysningene er hentet fra Naturbasen og gjengir det som står om de 3 naturtypene som har
relevans for turtraseen.
A. BN 00061740 Litle Stokkavatn. Rik kulturlandskapssjø.
Viktig.
Rik kulturmarkssjø i kulturlandskap, omgitt av beitemark og
skog. Næringsrikt vann med mye flyte- og takrørvegetasjon.
Det er funnet flere sjeldne plantearter i kantsonen. Området
er et viktig område for våtmarskfugl. Det går turvei rundt
deler av vannet. Flora: Et større fuktområde i sør med
takrørdominert sivskog i sør. Ellers er det flere større eller
mindre bukter med flytebladvegetasjon, dominert av gul- og
hvit nøkkerose rundt hele vannet. Andre arter: Sverdlilje,
myrhatt, elvesnelle, knappsiv, pil (sp), myrmjølke, flaskestarr
og dunkjevle. I den sørvestre enden av vannet finner man et
botanisk særlig verdifullt område med bla mykt havfruegras
og bustsivaks. Det finnes myrstjerneblom i vannkanten spredt
rundt hele vannet (Svein Imsland). Fauna: Området er en
viktig lokalitet for våtmarkfugl. Takrørskogen i sørøst har
hekkende sivspurv, sivsanger og tornsanger. Det hekker
videre sothøns og toppdykker i vannet. Et syngende individ av
Figur 13: Naturtyper
vannrikse er hørt i 2004 og 2005, og arten vurderes derfor til
å være mulig hekkende. Ellers er hele vannet et viktig rasteområde for dykkender på trekk, særlig toppand. Overvintringsområde for flere
typer vannfugl. Vurdering: Kulturmarkssjø med rikt fugle- og planteliv som gis regional verdi (B). Det er funnet flere sjeldne og rødlistede
plantearter i vannet, og dette hever den samlede verdien på området. Det er særlig viktig å bevare den delen av vannet som har urørt
kantsone (i sør og sørvest), da man finner de største naturverdiene her. Dette er et område med lite støy som er viktig for fugle- og dyreliv.
I sørvest grenser området til hagemark. Hensyn og skjøtsel: Ivareta kantsonen rundt vannet, og særlig de områdene som er urørte.
Takrørskogen bør ikke gro helt over, og dersom denne skulle utvide seg merkbark kan man vurdere å lage noen åpne gater for å
opprettholde mosaikken.
B. BN00061805 Litle Stokkavatn vest. Evjer, bukter og viker. Svært viktig.
Vegetasjonsrik bukt øst i Litle Stokkavatn. Et botanisk svært interesant område. Flora: Fuktområde med starr- og flytebladvegetasjon, hvor
flaskestarr og stor nøkkelrose dominerer. Innen lokaliteten vokser det flere sjeldne og truete plantarter; mykt havfruegras, bustsivaks,
småblærerot og engveronika. Det er i tillegg funnet kransalger på lokaliteten, men arten er usikker. Vurdering: Vegetasjonsrik bukt med
flere sjeldne og truete plantarter, området vurderes til å ha nasjonal verdi (A). Hensyn og skjøtsel: Området bør bevares i sin helhet. Man
bør unngå enhver form for inngrep i dette området.
35
C. BN00061728 Litle Stokkavatn – sørvest. Hagemark. Viktig.
Beitet hagemark ved Litle Stokkavatn. Området danner en kantsone mellom dyrket innmark og innsjøen. Flora: Åpen bjørkedominert skog
med eik, rogn og einer. Gressdominert feltsjikt som beites. Kantvegetasjon med myrstjerneblomst (regionalt sjelden art). Funn av soppen
lærskål (Encoelia furfuacea) som er lokalt sjelden. De nedre delene av området er fuktpreget mark. Generelt: Hagemark i god hevd og
botanisk interessant område gis regional verdi (B). Dette er et relativt uforstyrret område ved vannet, hvilket hever områdets verdi.
For de sørøstre områdene er det i tillegg gjort en registrering av hekkende fugl våren 2006. Det ble da observert sivsanger, sivspurv og
tornsanger.
Utdypende om kulturlandskapet
Ortofoto fra 1937 viser et område med en langt
finere teiginndeling enn dagens. Ellers er det
åpenheten og mangelen på skog og annen
vegetasjon som er det mest iøynefallende.
Området rundt tunene har imidlertid markante
store trær.
Fram til 1968 skjer ikke de store endringene,
bortsett fra en noe forenkling av teigene, og det
kan se ut som om enkelte deler av gården ikke
drives så intensivt. Ellers er det mest markante
at byen nærmer seg området.
I 1999 er teiginndelingen borte og dagens
inndeling mellom fulldyrka mark og beite er
nesten gjennomført. Byen har rykket nærmere
og balløkke og rensepark er etablert.
36
3.2.2 Forsvarsareal Madla
3.2.2.1
Konsekvensvurdering
Grønnstruktur til forsvarsformål Madlaleiren
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Nåværende grønnstruktur
friområde omdisponeres til
formål forsvaret.
Områdestørrelse 6,5 daa
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Offentlige og/eller private
tiltak som er nødvendige
for gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og -løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Planendringen har liten eller ingen betydning for kommuneplanen
mht. måloppnåelse.
Ingen
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur / friområder
Kriminalitets-forebygging
Barn og unges interesser
Bokvalitet, bykvalitet og
estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov ved
regulering
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv /
Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
Ikke aktuelt
X
Det er ikke kjent forurensning i området
Ikke aktuelt
Ingen kjente registreringer
Området har registrering av naturtypene kystmyr (lokalt viktig) og
viktig bekkedrag (viktig). Det er også rødlisteregistreringer i
området.
X
Vurdering etter naturmangfoldsloven §8-12:
Tilstrekkelig kunnskap: Registreringer fra 2005 foreligger, kfr over.
Kommunen er ikke kjent med at Forsvarsbygg har gjennomført
kartlegging, kfr. brev 22.02.11.
Risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet:
Utbygging ikke sannsynlig. Formålsendring endret ikke bruk.
Samlet økosystembelastning: Lav belastning. Inngrep med viktig
bekkedrag kan få større virkning.
Planendringen berører ingen hovedlandskapsdrag.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Omdisponering av regional grønnstruktur i regionalplan Jæren gjør
at konsekvens i utgangspunktet vurderes som middels negativ,
omfanget tatt i betraktning. Området ligger innenfor forsvarets
inngjerda område og har reelt sett liten funksjon som regional
grønnstruktur. Samlet vurderes virkningen for tema
friluftsinteresser som svak negativ.
Ikke aktuelt
Planendringen berører ikke barn og unges interesser spesielt.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Hensynsone grønnstruktur er vurdert i forrige kommuneplanrevisjon, men ble tatt ut som
følge av innsigelse fra Forsvarsbygg.
I uttalelse 22.02.11 til forrige kommuneplanrullering aksepterer Forsvarsbygg å gjennomføre
kartlegging av biologisk mangfold og å utarbeide en plan for hvilke hensyn som skal tas som
følge av kartleggingen. Plantype er ikke spesifisert.
37
Oppsummering av
vesentlige konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Konsekvensvurderingene viser generelt lav konfliktgrad for de fleste tema, men svært høy
konfliktgrad for tema naturmangfold.
3.2.2.2 ROS-vurdering
Sårbare objekter: Madlaleiren, rv. 509
HROS/KROS: Ingen hendelser relevante. Hendelser knyttet til forsvarets samfunnsfunksjoner er ikke
tatt med på grunn av områdets avgrensede omfang og perifere funksjon i leirområdet.
Sjekkliste:
Naturrisiko:
-
Begrenset flomfare (bekkedrag) – vurderes som ufarlig for materielle verdier ettersom det ikke er
planlagt bebyggelse i området.
Virksomhetsrisiko:
-
-
Militært område – risiko knyttet til potensial for eventuell militær forurensning og nærhet til
annen bebyggelse. Ikke relevant ettersom omdisponeringen handler om sikring av areal til
forsvarsformål.
Nærliggende hovedveg – trafikksikkerhet. Vurderes som ufarlig for liv/helse. God avstand til
vegen.
Vurdering: Utbygging på arealet er ikke sannsynlig og de uønskede hendelsene er derfor mindre
relevante i kommuneplansammenheng. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og
sårbarhetsperspektiv.
38
3.2.3 Ankringsområde Åmøyfjorden
3.2.3.1
Konsekvensvurdering
Ankringsområde Åmøyfjorden
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Ankringsområde utvides i tråd
med kystverkets registreringer
og endrer formål til ferdsel.
Områdestørrelse 5,6 km2
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Planendringen har liten betydning for kommuneplanen mht.
måloppnåelse. Området har næringsmessig betydning og har
noe positiv virkning for mål knyttet til næringsutvikling.
Ingen
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og –
løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv / Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
Skipsleden skal til enhver tid opprettholdes og holdes fri. Det
store arealet til ankringsområde er begrunnet med bruken av
havbunnen til plassering av ankere og kjetting. Ankringsområdet
er ifølge fagmyndighet nødvendig for driften av havnene i
området og har slik sett positiv virkning for sjøtransporten.
Utslipp fra skip i området er økende fordi bruken av
ankringsområdet har vært sterkt økende de siste årene. Det
ligger imidlertid utenfor Stavanger kommunes
kompetanseområde å pålegge restriksjoner i forhold til utslipp
av klimagasser fra skipstrafikken.
Det kan være forurenset havbunn i området etter lang tids bruk
til ankringsområde. Dette er ikke kartlagt.
Omfanget av kloakkutslipp fra båter som ankrer opp er ikke
kjent. Behov for kartlegging.
Ikke aktuelt
X
Ingen registreringer
Det foreligger ikke registreringer av naturmangfold i området,
men kartlegginger er trolig ikke gjennomført.
X
X
Ankringen kan eventuelt påvirke bunnforhold, men ettersom det
er dypt i området er funn lite sannsynlig.
Fartøy som ligger for anker påvirker landskapsopplevelse i
nærområdene. Hovedsakelig korttidsbruk. Virkning for landskap
vurderes som svak negativ.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ankringsområdet omfatter et svært stort areal, men dette er
egentlig begrunnet med bruken av havbunnen til plassering av
anker og ankerkjetting. Eksisterende friluftsinteresser berøres i
liten grad, og småbåttrafikk og yrkes- og fritidsfiske vil kunne
pågå som i dag. Nøytral virkning.
Ikke aktuelt
X
X
X
X
X
Planendringen berører ikke barn og unges interesser spesielt.
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
Behovet for et bynært ankringsområde er økende.
X
Flerbruksområde med visning i temakart.
Det er ikke behov for regulering av området.
Kystverket anmodes om å registrere naturmangfold og forurenset havbunn i området.
39
Oppsummering av
vesentlige
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Konsekvensvurderingene viser generelt lav konfliktgrad for planendringen.
3.2.3.2 ROS-vurdering
Sårbare objekter: Forsvarets navigasjonssystemer (Foracs), Hovedleden
HROS/KROS: Storulykke sjø (25), Offshoreulykke (28), Utslipp av farlig gods (37), Atomulykke fra
reaktordrevne skip knyttet til Foracs (40)
Sjekkliste:
Samfunnssikkerhet/Kritisk infrastruktur:
-
Skipsfart – skipsulykke og ankring på ledninger. Vurderes om farlig for materielle verdier.
Vurdering: Ankring i området tillates etter Havne- og farvannsloven. PBL-visning er knyttet til å
hindre tiltak som vanskeliggjør forankring i området. Ulykkeshendelser over er mindre relevant i
kommuneplansammenheng. Vannledninger i området ligger ifølge Vann- og avløpsverket utenfor det
viste arealet. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og sårbarhetsperspektiv.
40
3.2.4 Ankringsområde ved Steinsøy
3.2.4.1
Konsekvensvurdering
Ankringsområde ved Steinsøy
Kartutsnitt
Endringsbeskrivelse
Ankringsområde i sjø utvides i
tråd med Kystverkets
registreringer og endrer formål
fra kombinert formål til ferdsel.
Områdestørrelse 1,5 km2
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Planendringen har liten eller ingen betydning for
kommuneplanen mht. måloppnåelse. Området har
næringsmessig betydning og har noe positiv virkning for mål
knyttet til næringsutvikling.
Ingen
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og –
løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Oppsummering av
vesentlige
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv / Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
Skipsleden skal til enhver tid opprettholdes og holdes fri. Det
store arealet til ankringsområde er begrunnet med bruken av
havbunnen til plassering av ankere. Lav bruksfrekvens.
Ankringsområdet er ifølge fagmyndighet nødvendig for driften av
havnene i området og har slik sett positiv virkning for
sjøtransporten.
Havbunnen i området er sterkt forurenset. Ankring kan føre til at
det rotes opp i forurensede sedimenter, og at forurensning spres
utover et større område. Kan gi svak til middels negativ
konsekvens.
Ikke aktuelt
X
Ingen registreringer
Rødlisteregistrering i søndre del av området. Den lave
bruksfrekvensen gjør at virkningen vurderes som nøytral.
Fartøy som ligger for anker påvirker landskapsopplevelse i
nærområdene. Hovedsakelig korttidsbruk. Virkning for landskap
vurderes som svak negativ ut fra bruksfrekvens.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ankringsområdet omfatter et svært stort areal, men dette er
egentlig begrunnet med bruken av havbunnen til plassering av
anker og ankerkjetting. Eksisterende friluftsinteresser berøres i
liten grad, og småbåttrafikk og yrkes- og fritidsfiske vil kunne
pågå som i dag. Nøytral virkning.
Ikke aktuelt
X
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
Det er behov for ankringsområdet, særlig for cruisetrafikken.
X
X
X
X
X
X
Flerbruksområde med visning i temakart.
Kystverket/Havnevesenet bør vurdere å innføre restriksjoner på bruken av området. Det
bør bare brukes dynamisk posisjonering uten bruk av anker og kjetting, for å unngå å
rote opp i forurenset sjøbunn slik at forurensning spres utover.
Konsekvensvurderingene viser generelt lav konfliktgrad for planendringen, men konflikt i
forhold til forurensning.
41
3.2.4.2 ROS-vurdering
Sårbare objekter: Hovedleden
HROS/KROS: Storulykke sjø (25), Offshoreulykke (28), Utslipp av farlig gods (37), Atomulykke fra
reaktordrevne skip knyttet til Foracs (40)
Sjekkliste:
Samfunnssikkerhet/Kritisk infrastruktur:
-
Skipsfart – skipsulykke og ankring på ledninger. Vurderes om farlig for materielle verdier.
Vurdering: Ankring i området tillates etter Havne- og farvannsloven. PBL-visning er knyttet til å
hindre tiltak som vanskeliggjør forankring i området. Ulykkeshendelser over er mindre relevant i
kommuneplansammenheng. Vannledninger i området ligger ifølge Vann- og avløpsverket utenfor det
viste arealet. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og sårbarhetsperspektiv.
42
3.2.5 Fiskeareal Sandøya
3.2.5.1
Konsekvensvurdering
Låssettingsplass Sandøya
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Sjøareal flerbruk endres til formål
fiske (låssettingsplass).
Områdestørrelse 41 daa
Positiv /
nøytral
Måloppnåelse
kommuneplanen
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og –
løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Samfunnssikkerhet
og forebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Oppsummering av
vesentlige
Planendringen har liten eller ingen betydning for
kommuneplanen mht. måloppnåelse
Ingen
X
Ikke aktuelt
X
Det er ikke kjent forurensning i området
Ikke aktuelt
X
Låssettingsplassen har lang brukstradisjon, og låssettingsplass
med landfester har sannsynligvis kulturhistorisk interesse.
Planendringen vil kunne bidra til å opprettholde bruken av
låssettingsplassen og dermed også ivareta kulturhistorien.
Låssettingsplassen ligger innenfor hensynssone for bevaring av
naturmiljø. Hensynssonen har bakgrunn i mange naturverdier
på Sandøya og i området. Konkret for området berøres særlig
naturtypene bløtbunnsområde i strandsonen (BN00091688) og
Ålegrassamfunn (BN00091499). Det er rødlisteregistreringer
utenfor området og ytterligere naturtyper på land.
Planendringen og bruk til låssetting har etter kommunens
vurdering få eller ingen virkninger for de konkrete
registreringene. Arealet er ifølge Fiskeridirektoratet i dag i bruk
til låssetting, særlig på sommer og høst. Virkning vurderes som
svak negativ for naturmangfold.
Planendringen medfører ikke endringer i landskap.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
I følge Fiskeridirektoratet brukes låssettingsplassen til låssetting
av makrell i perioden mai-november, og sild og brisling i
perioden august-desember. Eksisterende friluftsinteresser
berøres i liten grad selv om låssetting kan skje store deler av
året, fordi bruksfrekvensen er lav og bruken sannsynligvis
varierer fra år til år.Konsekvensene av planendringen er nøytral,
da planendringen ikke medfører endring i dagens bruk.
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
Svak/
Middels
negativ
Sterk
negativ
X
X
X
X
X
X
Flerbruksområde med visning i temakart.
Det er ikke behov for regulering.
Konsekvensvurderingene viser generelt lav konfliktgrad for planendringen. Noe konflikt
mot naturmangfoldsinteresser.
43
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
3.2.5.2 ROS-vurdering
Sårbare objekter: Hovedleden
HROS/KROS: Ingen relevante hendelser.
Sjekkliste:
Samfunnssikkerhet/Kritisk infrastruktur:
-
Skipsfart – skipsulykke. Vurderes som ufarlig for liv/helse og materielle verdier. Grunt farvann og
nærhet til land vektlagt.
Vurdering: Ingen funn som tilsier at endringen i et risiko- og sårbarhetsperspektiv ikke kan
gjennomføres.
44
3.2.6 BO9 Bolig Roaldsøy
3.2.6.1
Konsekvensvurdering
BO9 Bolig Roaldsøy
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Planen viser nytt boligareal på nordre
del av Roaldsøy. Arealet er 0,5 daa
stort og avgrensning følger gnr/bnr
4/175.
Arealet omdisponeres til område for
bebyggelse og anlegg boligformål fra
nåværende grønnstruktur friområde.
På samme måte som for BO 5 er
området også vist med hensynssone
grønnstruktur ut fra beliggenheten i
friområde. Eiendommen er regulert til
friområde i plan 1108 vedtatt
08.12.1986.
Omdisponeringen vises med bakgrunn
i vedtak i kommunalutvalget 20.01.15.
Hensikten med omdisponeringen er å
sikre et varig grunnlag for
boligeiendommen.
Regionalplan Jæren gir ingen særskilte
føringer. I FDP FINK inngår arealet i
regionale friluftsområder som bør
sikres.
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Spredt boligbygging som bryter med byutviklingsstrategi, men
omfanget er så lite at virkningen for måloppnåelse vurderes som
nøytral. Konflikt med grønnstrukturmål. Svak negativ.
Ingen
Offentlige og/eller private
tiltak som er nødvendige
for gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og -løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv /
Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
Overordnet vurdering: Ligger i område med lav transportmessig
tilgjengelighet. Ingen kollektivtilgjengelighet. Lite omfang gjør
virkning totalt sett svak negativ. Relativt sett høyt klimagassutslipp.
Konkret vurdering: Tilkomst løses via eksisterende vegnett.
Omfang såpass lite at de trafikale konsekvensene av bebyggelsen
vurderes som nøytrale.
Samlet vurderes konsekvensene for tema transportbehov og
klimagassutslipp som svak negativ.
Det er ikke kjent forurensning i området.
Ikke aktuelt
Berører ingen freda eller verna kulturminner. Våningshuset i
søndre del av arealet er SEFRAK-registrert og antatt oppført
mellom 1875 og 1899. Planendringen legger opp til en videreføring
av eksisterende bebyggelse og eventuelle tiltak må reguleres.
Bevaringsverdi kan da vurderes nærmere. Virkning for tema
kulturminner vurderes som svak negativ.
Grenser mot et viltområde med lokal til regional verdi (sjøorre,
siland) og ligger i en naturtype av lokal verdi (kystlynghei).
Naturtypen kystlynghei er rødlistet. Mot sør men utenfor
byggeområdet i Nordviken finnes lokalt viktig naturtype
bløtbunnsområde i strandsonen og regionalt viktig naturtype
ålegrassamfunn. Bløtbunnsområde finnes også mot nord.
Endringen vil gjøre bebyggelsen permanent og virkning vurderes
derfor som middels negativ.
X
X
X
X
X
Vurdering etter naturmangfoldsloven §8-12:
Tilstrekkelig kunnskap: Registreringer av kystlynghei er fra 2005,
ålegrassamfunn fra 2012 og bløtbunnsområde fra 2014. Det er ikke
skjedd vesentlige endringer i området eller landskapet. Kommunen
vurderer derfor kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig.
45
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur / friområder
Kriminalitets-forebygging
Barn og unges interesser
Bokvalitet, bykvalitet og
estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov ved
regulering
Oppsummering av
vesentlige konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet:
Bebyggelsen eksisterer allerede og planendringen gir ikke grunnlag
for vesentlig ny bebyggelse. Risiko for alvorlig eller irreversibel
skade vurderes derfor som liten.
Samlet økosystembelastning: Omfanget og det at bebyggelsen
finnes allerede gjør at den samlede økosystembelastningen ikke
øker med planendringen.
Omdisponeringen ligger innenfor byggeforbudssonen for
strandsonen. Nord og vest vendt. Vindeksponert. Området inngår i
vakre landskap Lundsneset med øygruppe. Konsekvens for
landskap vurderes som middels/sterk negativ, hensyntatt at
bebyggelsen er eksisterende.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Endringsforslaget vil innebære omdisponering av regulert
friområde. Arealet inngår i større sammenhengende grønnstruktur
på nordsiden av Roaldsøy. Endringen vurderes som middels til
sterkt negativt for tema grønnstruktur/friluftsliv. Fare for
presedensvirkning for boliger regulert til friområde andre steder i
kommunen. Virkning for tema friluftsliv/grønnstruktur sterk
negativ.
Ikke aktuelt
Planendringen berører ikke barn og unges interesser spesielt.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
X
X
X
X
X
X
X
Endringsforslaget er behandlet tidligere i planprosessen, men det er ikke vurdert
alternativer.
Ved regulering må bevaringsverdi kulturminner vurderes. Dersom regulering legger opp til
økning av utbyggingsvolum må også naturmangfoldsverdier kartlegges mer grundig.
Konsekvensvurderingen viser generelt høyt konfliktnivå på flere tema, men særlig knyttet til
landskap og friluftsinteresser. Viktig problemstillinger er også knyttet til naturmangfold og
kulturvern.
Den sterkeste konflikten er knyttet til arealomdisponering i strandsonen på bekostning av
friområder i kommuneplan og på reguleringsnivå. Planendringen berører også viktige
naturmangfoldsinteresser, men virkningen er ikke så omfattende fordi bebyggelsen i arealet
allerede eksisterer.
3.2.6.2 ROS-vurdering
Sårbart objekt: Ingen identifisert
HROS/KROS: Storulykke sjø (25) pga nærhet til hovedfarled. Ligger nær, men likevel skjermet fra
hovedled og dette ville gitt svært lav risiko ved sannsynlighetsberegning. Vurderes som ufarlig for
liv/helse og materielle verdier.
Sjekkliste:
Naturrisiko:
-
Springflo pga nærhet til sjø (under kote 3) – vurderes som ufarlig for materielle verdier, på
grunn av omfanget. Skade er kun knyttet til en boligeiendom.
Lyngbrann pga nærhet til kystlynghei – vurderes som ufarlig for liv/helse og materielle
verdier. Kystlynghei begrenset omfang og derfor begrenset risiko.
Samfunnssikkerhet/kritisk infrastruktur:
-
En adkomstrute brannbil – vurderes som ufarlig for liv/helse. Brannvesenet har alternativ
slukkemulighet – brannbåt.
46
-
Skipsfart og pårenning skip – vurderes som ufarlig for liv/helse + materielle verdier ut fra
kombinasjon av lavt mulig skadeomfang og svært lav sannsynlighet.
Vurdering: Hovedproblemstilling er etablering av byggeområde under kote + 3 moh. Området vil
måtte reguleres før eventuelle tiltak og ny kommuneplan har bestemmelser som sikrer oppfølging av
flomproblemstillinger i slikt tilfelle.
47
3.2.7 BO10 Bolig Jåttå
3.2.7.1
Konsekvensvurdering
BO10 Bolig Jåttå
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Planen viser nytt boligareal nord for
Jåttånuten. Arealet er 21,5 daa stort og
avgrensning følger gnr/bnr 4/175.
Arealet omdisponeres til område for
bebyggelse og anlegg boligformål fra
nåværende grønnstruktur friområde.
Eiendommen er i hovedsak uregulert
med unntak av en turveg til
Jåttånuten/Ungdomsgeilen gjennom
området i plan 2442 Områderegulering
for Jåttå Nord vedtatt 16.06.2014.
Omdisponeringen vises med bakgrunn
i vedtak i kommunalutvalget 20.01.15.
Regionalplan Jæren/FDP FINK angir det
aktuelle området som regional
grønnstruktur.
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Kan styrke boligtilbudet i kommunen (boligmål) og bygger delvis
opp under kommuneplanens byutviklingsstrategi og ligger for øvrig
sentralt i byområdet (transportmål). Negativt med omdisponering
av grønnstruktur (grønnstrukturmål). Samlet vurderes
måloppnåelse svak negativ.
Må vurderes på reguleringsnivå, men antatt ingen større nye tiltak.
Hovedgrep sikret i områdeplan Jåttå nord.
Offentlige og/eller private
tiltak som er nødvendige
for gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forurensning
Energiforbruk og –
løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur / friområder
Kriminalitets-forebygging
Barn og unges interesser
En mindre del av eiendommen (ca 5 daa lengst øst) ligger innenfor
500 m influensområde for hovedkollektivtrase på fv. 44 (innenfor
byutviklingsstrategien). Øvrige deler utenfor. Utbygging vil i et
transportperspektiv være relativt positivt. Virkning for
transporttema vurderes som svak positiv.
Det er ikke kjent forurensning i området. Nærliggende militært
område, men ingen kjent militær aktivitet i det aktuelle området
skulle tilsi forurensning fra militær aktivitet.
Ikke aktuelt
Det er registreringer av freda kulturminner utenfor arealet mot øst,
nord og vest. Potensial for ytterligere kulturminnefunn vurderes
som stort. Virkning for kulturminnetema vurderes som middels
negativ.
Det er ingen naturmangfoldsregistreringer i området.
Rødlisteregistreringer mot vest og nordøst, men arealendringen
vurderes å ikke direkte berøre disse. Vurderes som nøytral-svak
negativ.
Arealet er skogkledt og eksponert mot øst. Området stiger relativt
bratt fra kote 40 til 60 m.o.h. Øverste del mot vest vil være svært
eksponert mot Jåttånuten. Eksponeringen gjør at endringsforslaget
vurderes som middels negativt for tema landskap.
Ikke aktuelt
Ingen vesentlige virkninger for folkehelse.
Innebærer omdisponering av overordnet grønnstruktur i
kommuneplan og regionalplan. Inngår også i område oppført som
statlig sikre friluftsområde i FDP FINK. Grønnstrukturen inngår i
grønnstrukturdrag som forbinder Jåttåvågen med de større
landbruks- og grønnstrukturarealene vest for Jåttånuten. For
grønnstruktur og friluftstema vurderes omdisponeringen som sterk
negativ.
Ikke aktuelt
Arealet grenser til Jåttå barnehage og antas å være i bruk som
barnehagens nærområde. Konsekvens svak negativ.
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv /
Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
48
Bokvalitet, bykvalitet og
estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov ved
regulering
Oppsummering av
vesentlige konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Området vurderes som egnet til boligbygging.
X
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
Endringsforslaget er behandlet tidligere i planprosessen, men det er ikke vurdert
alternativer.
Avklaring av offentlige eller private til tak.
Konsekvensvurderingene viser middels til høyt konfliktnivå på flere tema, særlig for
friluftsinteresser.
Viktigste konfliktlinje vil være omdisponeringen av overordnet og regional grønnstruktur.
3.2.7.2 ROS-vurdering
Sårbart objekt: Militært område Jåttånuten
HROS/KROS: Ingen relevante hendelser
Sjekkliste:
Virksomhetsrisiko:
-
Nærhet til militært anlegg Jåttånuten – i fredssituasjon vurderes nærheten som ufarlig for
liv/helse. Uheldig med boliger tett på militært område.
Samfunnssikkerhet/Kritisk infrastruktur:
-
Nærhet til militært anlegg Jåttånuten – spesiell fare for terror. I fredssituasjon vurderes
nærheten som ufarlig for liv/helse. Uheldig med boliger tett på militært område.
Vurdering: Hovedproblemstilling er nærheten til militært anlegg på Jåttånuten. I en faresituasjon vil
et økt antall boliger måtte evakueres. Eksisterende bebyggelse i tilsvarende nærhet på andre sider av
Jåttånuten, men lokalisering av nytt boligfelt vil forsterke problemstillingen. I et
samfunnssikkerhetsperspektiv kan det ikke pekes på stedsspesifikke forhold innenfor arealet som
tilsier at omdisponeringen ikke kan gjennomføres, men ut fra forholdet til det militære området på
Jåttånuten kan ikke omdisponeringen anbefales.
49
3.2.8 BO11 Bolig Madlaliå
3.2.8.1
Konsekvensvurdering
BO11 Bolig Madlaliå
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Planen viser nytt boligareal i Madlaliå.
Arealet er 25,5 daa stort og
avgrensning følger nåværende LNFareal.
Arealet omdisponeres til område for
bebyggelse og anlegg boligformål fra
nåværende LNF. Arealet er regulert til
gartneri i plan 1114 vedtatt 27.10.1986.
Omdisponeringen vises med bakgrunn i
vedtak i kommunalutvalget 20.01.15.
Regionalplan Jæren angir det aktuelle
området som hvitt/uavklart område.
Positiv /
Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
Måloppnåelse
kommuneplanen
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Kan styrke boligtilbudet i kommunen (boligmål). Ligger utenfor
kommuneplanens byutviklingsstrategi (transportmål). Samlet
vurderes måloppnåelsen som svak-middels negativ.
Krever ikke vesentlig nye offentlige eller private tiltak.
X
X
X
Ut fra beliggenheten utenom hovedkollektivakser vil det måtte
påregnes høy bilandel slik som for øvrig i dette området.
Utbygging i området vil derfor generere mer transport enn andre
områder med bedre kollektivdekning.
Eksisterende adkomstløsning kan benyttes. Behovet for
eventuelle utbedringer vurderes på reguleringsnivå.
Forurensning
Energiforbruk og løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
For tema transport vurderes endringen som middels negativ.
Det er ikke kjent forurensning i området, men
landbruksforurensning er sannsynlig. Må kartlegges ved
regulering.
Ikke aktuelt
Ingen kjente registreringer.
Søndre del av arealet berører et lokalt viktig naturtypeområde
kantkratt med sjeldne arter og en rødlisteregistrering (plante).
Arealendringen vurderes som middels til sterk negativ for tema
naturmangfold.
Vurdering etter naturmangfoldsloven §8-12:
Tilstrekkelig kunnskap: Registrering av naturtypen er fra 2005.
Forholdene kan ha endret seg, men opplysningene om området er
supplert gjennom nyere registrering av rødlistefunn. Kommunen
vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for
kommuneplannivået. Ved regulering bør eventuelt behovet for
supplering av kunnskapsgrunnlaget vurderes.
Risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet:
Arealendringen berører kun en mindre del av et lokalt viktig
naturtypeområde. Dette vurderes ikke som alvorlig skade.
Omdisponeringen vil medføre tap av rødliste og dette vurderes som
alvorlig.
Samlet økosystembelastning: Samlet økosystembelastning vurderes
ikke som omfattende.
Planendringen medfører vesentlige virkninger for landskap.
Virkning nøytral.
Innebærer omdisponering av ca. 25 dekar LNF-areal. Fra
forslagsstiller oppgis det at drift som landbruksareal (gartneri)
ikke lenger er ønskelig etter generasjonsskifte. Arealet ligger
isolert mellom boligarealer, men har en størrelse som har vist
seg drivverdig frem til i dag. Virkning vurderes som svak negativ
for tema landbruk.
Ikke aktuelt
Ingen vesentlige virkninger for friluftsinteresser. Virkning nøytral.
X
X
X
X
X
X
X
X
50
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Samfunnssikkerhet
og forebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Oppsummering av
vesentlige
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Ikke aktuelt
X
Området vurderes som egnet for boligbygging.
X
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
Endringsforslaget er behandlet tidligere i planprosessen, men det er ikke vurdert alternativer.
Behovet for utbedringer av for adkomstløsninger og supplerende
naturmangfoldsregistreringer. Kartlegging av forurensning.
Konsekvensvurderingene viser lavt til middels konfliktnivå for flere tema, der transport
og landbruk er mest fremtredende. For tema naturmangfold er det funnet middels til
sterk konfliktgrad.
Viktigste konfliktlinjer vil være avveining mot naturmangfold og hvorvidt hele arealet kan
inngå, men også områdets plassering i bystrukturen og de transportmessige
konsekvensene.
3.2.8.2 ROS-vurdering
Sårbare objekter: Ingen identifisert
HROS/KROS: Ingen relevante hendelser
Sjekkliste:
Virksomhetsrisiko:
-
Landbruksdrift inntil nylig – eventuell landbruksforurensning – vurderes som ufarlig for
liv/helse.
Vurdering: Omdisponeringen er forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Det stilles normalt krav
til opprydning i eventuell forurensning ved regulering og utbygging. Forurensning ikke kjent, men
sannsynlig.
51
3.2.9 KF5 Kombinert formål Tjensvoll/Alstor
3.2.9.1
Konsekvensvurdering
KF5 Kombinert Tjensvoll/Alstor
Kartutsnitt
Beskrivelse av endring
Planen viser nytt kombinert areal sør
for Tjensvollkrysset. Arealet er 8,5 daa
stort og avgrensning følger nåværende
næringsareal.
Arealet omdisponeres til område for
bebyggelse og anlegg kombinert formål
fra nåværende næring. Bestemmelse
angir kombinasjon. Arealet er regulert
til hotell med tilhørende anlegg i plan
1192 vedtatt 11.05.1987.
Omdisponeringen vises med bakgrunn i
vedtak i kommunalutvalget 20.01.15.
Bakgrunn for endringen er ønske om
boligutbygging.
Regionalplan Jæren angir det aktuelle
området som del av det utbygde
byområdet. Kommunen anser dette
som et lokalt næringsområde.
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Kan bidra til økt boligbygging (boligmål). Arealet ligger utenfor
byutviklingsakse (transportmål). Omdisponeringen svekker
næringsandelen i en boligtung akse og gir mindre blandet
byområde (byutviklingsstrategi/byomformingsmål). Noe
reduksjon av næringsareal (næringsmål). Virkning vurderes som
middels negativ.
Ingen større nye tiltak
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv / Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
X
Overordnet vurdering: Området ligger mer enn 500 m fra
hovedkollektivaksen på rv. 509 og ligger ikke langs noen øvrig
hovedkollektivakse. Tilgjengelighetsanalyse av byområdet viser
imidlertid relativ godt samlet tilgjengelighet for dette området.
Konkret vurdering: Eksisterende vegsystemer kan benyttes.
Eventuelle tiltak må vurderes på reguleringsnivå.
Forurensning
Energiforbruk og løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurderes virkning for tema transport som svak negativ.
Det er ikke kjent forurensning i området. Området er
støybelastet.
Ikke aktuelt
X
Ingen registreringer
Ingen registreringer
En omforming med samme utnyttelsesgrad som nåværende vil
ikke ha vesentlige virkninger for tema landskap.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
X
X
X
Ikke aktuelt
X
Planendringen berører ikke barn og unges interesser spesielt.
X
Arealet vurderes som egnet til boligformål.
X
Ikke aktuelt
Omdisponering som foreslått innebærer tap av næringsareal.
Byutviklingsakse vest har svært begrenset med næringsareal.
Endringen vurderes som svakt-middels negativ for tema
næringsliv.
X
X
X
52
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Oppsummering av
vesentlige
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Visning som rent boligformål vurdert. Kombinert formål gir mulighet for bolig, men gir
også fleksibilitet til å kombinere med næringsbebyggelse, jmf. konsekvensvurderinger
om virkning for næringsliv.
Eventuelle trafikale tiltak.
Konsekvensvurderingene viser generelt lav konfliktgrad for planendringen. Konfliktlinje
for omdisponeringen er forholdet til samlet tilbud av næringsareal i vestaksen og
lokalisering utenfor influensområde for kollektivtrafikk.
3.2.9.2 ROS-vurdering
Sårbare objekt: E39 motorvei inntil Eiganestunellen åpner i 2019. Nærliggende skolebygg, men disse
er ikke vurdert som sårbare objekter.
HROS/KROS:
-
Storulykke veg (26) – storulykke på motorveien i perioden inntil E39 legges om med åpning
av Eiganestunellen. Lav fart i området pga tettbygd strøk gjør at hendelsen vurderes som
ufarlig for liv og helse.
- Brann i bygninger med mange personer (29) – brann i nærliggende skoleanlegg
(folkehøgskole). Ikke innenfor det aktuelle området og hendelsen vurderes derfor som ufarlig
for liv/helse.
Sjekkliste:
Samfunnsikkerhet/Kritisk infrastruktur:
-
Utilsiktet/ukontrollert hendelse på nærliggende transportåre (E39). Lav fart i området pga
tettbygd strøk gjør at hendelsen vurderes som ufarlig for liv og helse.
Vurdering: Omdisponeringen vurderes som forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Nærheten
til europaveien vil forsvinne når vegen legges om i 2019.
53
3.2.10 OF2c Universitetsområde Ullandhaug
3.2.10.1 Konsekvensvurdering
OF2c Universitetsområde Ullandhaug
Kartutsnitt
Endringsbeskrivelse
Planen viser nytt areal for tjenesteyting
sør for Ullandhaugveien. Arealet er 23
daa stort og avgrensning følger gnr/bnr
24/3.
Arealet omdisponeres til område for
bebyggelse og anlegg off/privat
tjenesteyting fra nåværende LNF.
Arealet er regulert til landbruk og delvis
bolig i plan 1159 vedtatt 11.05.1987. En
mindre del i sør inngår som parkareal i
plan for hovedvannledning 1858
vedtatt 27.03.2003.
Omdisponeringen vises med bakgrunn i
vedtak i kommunalutvalget 20.01.15.
Regionalplan Jæren angir det aktuelle
området som regional grønnstruktur.
Vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn
Tema
Vurdering konsekvenser planforslag
Måloppnåelse
kommuneplanen
Planendringen kan bidra til videreutvikling av
universitetsområdet (kunnskapsbymål) og utbygging av
studentboliger (boligmål). Omdisponeringen gjør inngrep i den
regionale grønnstrukturen (grønnstrukturmål). Samlet virkning
svak negativ.
Området må innløses. Samfunnskostnad i lavt-middels omfang.
Offentlige og/eller
private tiltak som er
nødvendige for
gjennomføring
Transportbehov og
klimagassutslipp
Forenklet framstilling
konsekvenser planforslag
Positiv / Svak/
Sterk
nøytral
Middels
negativ
negativ
X
X
X
Overordnet vurdering: Området har middels til høy samlet
tilgjengelighet transportmessig. Kollektivtilgjengeligheten fra
ulike ruter i det ordinære busstilbudet er vektlagt. Ligger i
gangavstand fra kollektivtrase. Utbygging i området vil generere
klimagassutslipp i lavt til middels omfang sammenlignet med
andre deler av byområdet.
Konkret vurdering: Adkomst til området løses via eksisterende
vegnett. Trafikale avklaringer i områderegulering for
universitetsområdet.
Forurensning
Energiforbruk og løsninger
Kulturvern
Naturmangfold
Landskap
Jordvern
Folkehelse
Friluftsinteresser og
tilgjengelighet til
Samlet vurderes virkning for tema transport/klima som svak
negativ.
Ingen kjent forurensning i området.
Ikke aktuelt
Arealet ligger tett på den freda kulturminnelokaliteten
Jernaldergården. En utvidelse av nytt byggeområde lenger opp i
terrenget vil endre virkningen for særlig denne lokaliteten. Som
påpekt i konsekvensutredning til hovedhøring er potensialet for
ikke-registrerte kulturminnefunn størst i denne nye delen av
området. Virkningen av endringsforslaget vurderes som
middels-sterk negativ for tema kulturvern.
Ingen registreringer
Landskapet stiger relativt kraftig mot nord. Høyeste kote ca
70m.o.h. i høringsforslag, mot ca kote 90 m.o.h. i
endringsforslag. Endringsforslaget vil vesentlig endre virkningen
på tema landskap og endrer vurderingen fra svak-middels
negativ til middels-sterk.
Endringsforslaget øker omfanget av nåværende landbruksareal
som omdisponeres. Virkning for tema landbruk vurderes som
middels negativ. Det vises også til tidligere
konsekvensvurdering i hovedhøring.
Inngrep som Sørmarka som overordnet
grønnstruktur/friluftsareal. Middels negativ.
Forslaget innebærer omdisponering av overordnet grønnstruktur
i både kommuneplanen og regionalplan Jæren. Grønnstruktur
inngår både i det sammenhengende grønnstrukturområdet
X
X
X
X
X
X
X
54
grønnstruktur /
friområder
Kriminalitetsforebygging
Barn og unges
interesser
Bokvalitet, bykvalitet
og estetikk
Konkurranseforhold
Konsekvenser for
næringslivet
Samlet vurdering
Alternativer
Oppfølgingsbehov
ved regulering
Oppsummering av
vesentlige
konsekvenser og
viktigste konfliktlinjer
Sørmarka og korridoren som forbinder dette området med
Stokkavatnet. Forslaget vil innsnevre korridorbredden vesentlig
og påvirke funksjonen denne har til å binde sammen de større
grønnstrukturene. Endringsforslaget vurderes som sterkt
negativt for tema grønnstruktur/friluftsliv.
Ikke aktuelt
X
Barn og unges interesser blir ikke særskilt berørt.
X
Arealet er egnet for utbygging.
X
Ikke aktuelt
X
Alternativer er ikke vurdert
Eventuelle trafikale forhold.
Konsekvensvurderingene viser middels til høy konfliktgrad på flere tema, særlig
landskap, kulturminner og friluftsinteresser.
Viktigste konfliktlinje for omdisponeringen vil være inngrep med overordnet og regional
grønnstruktur, samt forholdet til kulturminneinteresser nord for området
(Jernaldergården). Landbruk kan også være en problemstilling.
3.2.10.2 ROS-vurdering
Sårbare objekt: Hovedvannledning, Telekommunikasjon fra Ullandhaugtårnet, OD/PTIL og muligens
fremtidig Arkivenes Hus.
HROS/KROS:
-
Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (3) – vurderes som ufarlig for liv/helse.
Forsyningssikkerheten er godt ivaretatt med alternativ forsyningsledning. Vannledningen er
allerede regulert og tilsvarende sikringstiltak vil kunne videreføres ved ny regulering.
- Brann i bygninger med mange personer (29) – brann på universitetsområdet. Vurderes som
farlig for liv/helse og økonomi. Brannfaren endres ikke som følge av arealendringen og er å
anse som en generell risiko som ikke håndteres på kommuneplannivå.
Voldshandling på skole/universitet (31) – Konsekvensen av en voldshandling kan være
katastrofal med tanke på liv/helse. Universitetet er i området allerede og faren endres ikke
med denne arealendringen. Generell risiko som håndteres i myndighetenes
beredskapsplaner.
Sjekkliste:
Naturrisiko:
-
Skogbrann Sørmarka – vurderes som farlig for liv/helse og økonomi. Risikoen for skogbrann
endres ikke som følge av arealendringen.
Vurdering: Omdisponeringen vurderes som forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Vannledning
er allerede sikret på reguleringsnivå og sikringen vil videreføres ved ny regulering.
55
3.2.11 Forus gamle stasjon og fremtidig kollektivtrase
Dette avsnittet gir en nærmere vurdering av endringene knyttet til Forus Gamle stasjon og fremtidig
kollektivtrase fra denne og ut til fv. 44 som er nærmere beskrevet i denne planbeskrivelsens kapittel
2.2.15.
Vurdering av konsekvenser og planmessige sammenhenger
Fremtidige elementer i kollektivsystemet
I revidert planforslag er Forus stasjon vist som mulig fremtidig ny jernbaneholdeplass. Videre er
koblingen fra Forus stasjon til kollektivtraseen øst-vest på Forus vist som mulig ny kollektivtrase.
Planforslaget viser dermed kommunens ønsker om fremtidige elementer i kollektivsystemet.
Konsekvenser av endringsforslaget for kollektivsystemet er nærmere vurdert i eget fagnotat fra
Transportplanavdelingen i hovedhøringen av ny kommuneplan. Det vises til dette notatet som ligger
tilgjengelig på planarbeidets nettside under fanen Tidligere høring.
Forutsetninger for arealstrukturerende virkninger
En utvikling av arealene med en utnyttelse tilpasset en kollektivtilgjengelighet med togstopp og
tilhørende kollektivtrase, kan først skje når
-
det foreligger en eventuell beslutning om gjenåpning av Forus stasjon.
trasevalg for tilhørende kollektivtrase øst/vest på strekningen Forus stasjon-Fv 44 er
besluttet.
Tilsvarende prioritering, dvs rammer for arealbruk som for øvrige byutviklingsakser, kan først skje når
det foreligger konkrete beslutninger om gjenåpning av stasjonen og lokalisering av kollektivtrase.
Bestemmelsen knyttet til hensynssone omforming for BYO 2 er supplert med formuleringer som
sikrer en slik sammenheng.
Videre vises Norturatomten som hensynssone omforming (H820). Norturatomten utgjør deler av
arealet som er aktuelt å disponere til stasjonsformål for Forus stasjon. For dette området er det en
bestemmelse om at fremtidig arealformål avklares i Interkommunal kommunedelplan for Forus.
Kommuneplanforslaget slik det foreligger nå, åpner dermed for gjenåpning av Forus stasjon, men kan
ikke beslutte dette.
Beslutningsprosesser for ny stasjonsstruktur på Jærbanen
Gjenåpning av Forus stasjon er i første omgang et spørsmål som må avklares i Jernbaneverkets
planprosesser og budsjetter. Beslutning om gjenåpning vurderes i en sammenheng, der alle mulige
nye stasjoner på strekningen Stavanger-Sandnes vurderes i en helhet. Jernbaneverket(JBV) opplyser
at de vil vurdere stasjonsstrukturen, herunder Forus stasjon, i planarbeidet for videreføring av
dobbeltsporet sørover. JBVs vurdering av stasjonsstrukturen kan med gjeldende fremdriftsplaner,
foreligge mot slutten av 2016.
Forholdet til interkommunal kommunedelplan for Forus
Både for Forus stasjon og kollektivtraseen øst-vest vil influensområdet strekke seg inn i Sandnes
kommune. Områdene som potensielt blir liggende i influensområdet i Sandnes, er vist som næring og
boligformål i Sandnes’ kommuneplan. Nærmere avklaring av fremtidig arealbruken innenfor
influensområdet til stasjonen og kollektivtraseen øst-vest, må derfor skje i et samarbeid med
Sandnes. Det er naturlig at dette gjøres gjennom Interkommunal kommunedelplan for Forus.
56
4 Oversikt over endringer i plankart og temakart
4.1 Endringer plankart – kartutsnitt
Område og
kommentar
BO 4 Austre
Åmøy
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
Areal endret
til kombinert
formål, se
kap. 2.2.3.
SBH 1 Austre
Åmøy
Areal til
småbåthavn
tatt ut
BO 2, BO 8 a
og OF1
Revheim
Areal endret
til kombinert
formål, se
kap. 2.2.2.
BO 1 Sunde
Areal endret
til kombinert
formål, se
kap. 2.2.2.
57
Område og
kommentar
Madlaleiren
grønnstruktur
til
forsvarsformål
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
Se kap. 2.2.9.
LG 1 og LG 2
videreføring til
sjø mot nord
Forus felt C1
Areal endret til
kombinert
formål, se kap.
2.2.4.
Våland ved
sykehuset
Plankart:
Ny
hensynssone
felles plan, se
kap. 2.2.5.
Hensynssonen isolert:
58
Område og
kommentar
Ankringsområ
de
Åmøyfjorden
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
Hensynssone stilleområde og
forsvarsareal isolert:
Hensynssone stilleområde og forsvarsareal
isolert:
Kystverkets
registrerte
ankringsområd
e vises som
formål ferdsel,
se kap. 2.2.6.
Ankringsområ
de Steinsøy
Kystverkets
registrerte
ankringsområd
e vises som
formål ferdsel,
se kap. 2.2.6.
Låssettingsplass ved
Steinsøy
Fiskeridirektoratets
registrerte
låssettingsplass vises
som formål
fiske, se kap.
2.2.6.
Stilleområde
Madlatuå
Hensynsone
tatt ut.
59
Område og
kommentar
Stilleområde
Ulsnes
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
Hensynssone stilleområde og forsvarsareal Hensynssone stilleområde og
isolert:
forsvarsareal isolert:
Hensynsson
e tatt ut.
Freda
kulturminne
r
Eksempel:
Eksempel:
Kulturminne
r vist som
hensynsson
e
båndlegging,
se kap.
2.2.11.
Kartutsnittet
viser ett
eksempel.
Turveg Lille
Stokkavatn
Alternativer
for ny
turveg, se
kap. 2.2.12.
60
Område og
kommentar
Restriksjonssoner
Stavanger
lufthavn Sola
Revidert planforslag
Ny hensynssone for restriksjon rullebane:
Ny hensynssone for restriksjon
navigasjonsanlegg:
Nye
hensynssoner
, se kap.
2.2.10
61
Område og
kommentar
Hensynssoner
fare
steinsprang
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
Nye hensynssoner:
Nye hensynssoner:
62
Område og
kommentar
BO9
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
BO10
BO11
KF5
OF2c
63
Område og
kommentar
Forus gamle
stasjon /
fremtidig
kollektivtrase
Tidligere høringsforslag
Revidert planforslag
64
4.2 Oppdaterte temakart
Byutviklingsstrategi
65
Støy
66
5 Justerte kommuneplanbestemmelser med endringsmarkering
5.1 Om mindre og redaksjonelle endringer
Det er gjort enkelte mindre og redaksjonelle endringer i bestemmelsene. Disse gjengis ikke i dette
dokumentet fordi de kun innebærer presiseringer og ikke vesentlige endringer. For eksempel er
begrepet «boliger» erstattet med det mer presise begrepet «boenheter». Disse endringene er ikke
gjenstand for høring.
5.2 Retningslinjer for rekkefølgetiltak i del av kommunedelplan Paradis/Hillevåg
67
5.3 Reviderte bestemmelser/retningslinjer
Paragrafer i rødt inngår i høringen.
Generelt om forholdet kommuneplan og detaljplaner
Plan- og bygningslovens prinsipp om forrang av siste planvedtak er gitt i lovens § 1-5 Virkninger av
planer:
«Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller
planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller
regional planbestemmelse.»
For eldre reguleringsplaner betyr dette at der kommuneplanen eksplisitt angir ny føring for arealbruk
eller utnyttelse, vil de delene av reguleringsplanen som er i motstrid med kommuneplanen
tilsidesettes. I mange tilfeller vil reguleringsendring være påkrevd for at det skal bli mulig å
gjennomføre tiltak der det er motstrid.
Når kommuneplanen rulleres, oppdateres arealvisningen slik at den gjenspeiler reguleringsplaner
vedtatt etter forrige rullering. Kommuneplanens oppgave er å angi hovedtrekkene i arealbruken, kfr
PBL § 11-5. Når kommuneplankartet oppdateres mot nyere regulering gjengis derfor kun
dominerende arealformål. For eksempel vil veisystemer og mindre arealer med annet formål enn de
omkringliggende ikke vises i kommuneplankartet. Kommuneplanens visning av hovedformål for slike
områder, har ikke til intensjon å overstyre slike mindre arealer med ikke-dominerende formål.
1 Generelle bestemmelser og retningslinjer
Bestemmelser om krav til regulering (pbl § 11.9, punkt 1)
1. Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1, samt fradeling til slike formål,
kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. For tiltak unntatt plankravet vises til §
2.1.
2. Det skal foreligge områderegulering før detaljregulering for følgende utbyggingsområder:
a. Madla-Revheim innenfor FP 2
b. Forus øst nordre del innenfor hensynssone FP3
c. Dusavik innenfor hensynssone FP 4
d. Mariero innenfor hensynssone FP 1
e. Sunde BO1 innenfor hensynssone FP 5
f. Revheim BO 2 og BO 8 innenfor hensynssone FP 6
g. Universitetsområdet innenfor hensynssone FP 7
3. For enhetlig utbygde områder (områder utbygd etter bebyggelsesplan med formål å oppnå et
enhetlig arkitektonisk uttrykk), kan tilbygg, påbygg, garasjer og fasadeendringer med mer ikke
tillates før disse tiltakene er regulert.
4. For delingssøknader med fire eller flere boenheter kreves regulering.
Bestemmelser om dokumentasjonskrav for virkning på omgivelser (pbl § 11.9
punkt 8)
1. I område- og detaljreguleringsplaner skal det dokumenteres at nærmiljøet rundt planområdet
tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt med tanke på fremkommelighet for gående og
68
syklende, trafikksikkerhet og grønnstruktur. Ved bebyggelse over 5 etasjer skal lokalklimatiske
virkninger dokumenteres.
2. Reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle
enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag, skrentene,
strandsonen og det åpne jordbrukslandskapet. Fjernvirkningen sett fra sjøen og sentrale
standpunkt på land skal dokumenteres. Byggehøyder skal vurderes ut fra tomtens karakter,
tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming.
Bestemmelser og retningslinjer om utnyttelsesgrad og byggehøyder (pbl § 11.9
punkt 5)
1.3.1 Retningslinjer om utnyttelsesgrad og byggehøyder
Utnyttelsesgrad i byutviklingsakser
1. Ved regulering av utbyggingsprosjekter i influensområdene for kollektivtrafikk større enn 10
boenheter eller mer enn 1000 m² BRA bør utnyttelsesgraden1 være i tråd med føringene i tabell
1, forutsatt at § 1.10 om kvalitet for uteareal/lekeareal er oppfylt.
Tabell 1: Føringer for utnyttelsesgrad
Boligandel (dersom
dette er i tråd med
formålet i arealdelen)
100
60
30
10
0
Min- maks % BRA i
influensområder for
kollektivtrasèer2
(byutviklingsakser)
generelt illustrert i
figur 1
70-150
90-160
110-170
130-180
160-240
Min- maks % BRA i
arealintensive
områder3 illustrert i
figur 1
90-180
110-200
130-210
150-220
160-300
1
Som grunnlag for å beregne utnyttelsesgraden skal interne veger og lekeplasser (kvartalslek), utomhusarealer
og parkering på bakkenivå som ligger innenfor utbyggingsområdet regnes med. Friområder og andre
fellesfunksjoner som gjelder for flere byggeområder regnes ikke med. Parkering under bakken regnes ikke med
i bruksarealet.
2
500 m luftlinje fra fv. 44 og rv. 509, samt 300 m luftlinje fra øvrige hovedkollektivruter.
Stavanger sentrum, innenfor 500 m gangavstand fra jernbanestopp, 300m luftlinje fra fv. 44 på strekningen
Stavanger sentrum-Nesflåtveien, Stavanger Forum og 300 m luftlinje fra kollektivtrasèer på Forus (øst-vest).
Interkommunal kommunedelplan for Forus vil kunne angi nye arealintensive områder.
3
69
Figur 1: Illustrasjon av influensområder for kollektivtrafikk og arealintensive områder
70
Utnyttelsesgrad i øvrige områder
2. For boligprosjekter (ti boenheter eller mer) i alle andre områder enn nevnt under punkt 1,
gjelder en utnyttelsesgrad mellom %-BRA 25-70. Bebyggelsen i boligprosjektene bør ha
maksimalt fire etasjer. For næringsprosjekt i andre områder enn nevnt i pkt 1, gjelder
utnyttelsesgrad %-BRA 60-150 avhengig av kollektivtilgjengelighet.
Lokalisering av høyhus
3. Det kan planlegges høyhus (>8 etasjer) i Stavanger sentrum, bydelssentrene, ved holdeplassene
til jernbanen, på universitetsområdet, for Stavanger Universitetssykehus og i hensynssoner
omforming ved bussveitrase i fv. 44 og rv. 509. Avklaring av høyhuslokalisering i områdene
nevnt foran bør skje enten i kommunedel- eller områdereguleringsplaner, unntatt for Stavanger
Universitetssykehus. Ved innpassing av høyhus kan høyere utnyttelsesgrad enn angitt i pkt. 1
vurderes og fastsettes særskilt.
1.3.2 Bestemmelse om byggehøyde i siktsone Haugåsveien
1. Siktlinjen fra Haugåsveien mot Gandsfjorden, kfr. områdeprogram for Hillevåg datert
16.10.14, skal sikres og ikke bebygges med bygg med gesimshøyde over kote + 21 m.o.h.
Retningslinjer om boligstørrelser (pbl § 11.9 punkt 5)
1. I reguleringsplaner bør boligtyper fastsettes ut fra å kunne tilby et bredt spekter av
boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn ved
vurdering av boligsammensetning i de enkelte plansakene.
2. I nye reguleringsplaner bør boligstørrelse være minimum 40m2 BRA.
3. Minimum 80% av boligene bør være større eller lik 55 m² BRA og ha 2 rom.
4. For Storhaug og Hillevåg bydeler bør andelen boliger >80 m2 BRA være høyere enn 40% i nye
reguleringsplaner.
5. Summen av privat og felles bruksareal for hver bolig i bofellesskap bør være minimum 55m².
Studentboliger kan unntas dette.
6. Deling av boliger i sentrumsnære områder med levekårsutfordringer bør unngås.
Retningslinjer om lokalisering av virksomheter
1. Kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen bør ligge i
Stavanger sentrum og sentrumsnære områder (mindre enn 3 km gangavstand).
2. Offentlige og private servicefunksjoner bør lokaliseres i bydels- og lokalsentrene. Det bør legges
til rette for at kulturfunksjoner og offentlig/privat tjenestetilbud bør gis i disse områdene.
3. Arbeids- og besøksintensive virksomheter bør lokaliseres slik (i prioritert rekkefølge):
a.
innenfor sentrumsområdene avgrenset i kommuneplanens arealdel
b.
mindre enn 500 m gangavstand fra holdeplassser på bussveitraseen i fv.44 og rv.509.
c.
mindre enn 300m fra øvrige hovedkollektivtraseer.
4. I nye planer bør ikke industri- og lagervirksomheter plasseres i områdene beskrevet i punkt 3a.
71
Bestemmelser om hensyn til samfunnssikkerhet (pbl § 11.9 punkt 5)
1. All bebyggelse som har gulv lavere enn kote + 3.0 meter over havet må vurderes med hensyn til
flomfare.
2. Ved planlegging av ny bebyggelse nær sjøen skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til sjøen
for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip.
3. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp.
Planen skal vise prinsippløsning for vann og avløp i området samt sammenheng med
eksisterende system. Overvannshåndtering og alternative flomveier skal vises i rammeplanen.
4. Det skal sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon.
Arealbruksendringer skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem.
Bestemmelse om innhold i utbyggingsavtaler (pbl § 11.9 punkt 2)
1. Utbyggingsavtale skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbyggingen skjer i samsvar med
intensjoner i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, utbyggingsplan og handlings- og
økonomiplan. Det vises til bystyrets Forutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler i
Utbyggingsplan 2011-2015 datert 26.09.2011, der forutsetningene for bruk av
utbyggingsavtaler er definert.
Bestemmelser om rekkefølgekrav (pbl § 11.9 punkt 4)
1. Utbygging kan ikke skje før teknisk infrastruktur, samfunnsservice og grønnstruktur er
tilstrekkelig etablert.
2. Det skal ved planlegging av utbygginger på mer enn 10 000 m2 BRA vurderes behov for
rekkefølgekrav om tiltak for forbedret framkommelighet for kollektivtransport, gående og
syklende for å sikre tilstrekkelig transportkapasitet.
3. Ny arealbruk i Travbaneområdet (BYO3) og Nortura-tomten (BYO 2) på Forus skal avklares i
interkommunal kommunedelplan for Forus før detaljregulering.
4. For nye byggeområder bolig på Austre Åmøy skal reguleringsplan angi
rekkefølgebestemmelser om etappevis utbygging fordelt på kommuneplanens tidshorisont.
5. For den del av Kommunedelplan for Paradis-Hillevåg – 116K det er utarbeidet
områdeprogram (datert 16.10.14), gjelder revidert tiltakskatalog datert 16.10.14.
Bestemmelse om universell utforming (pbl § 11.9 punkt 5)
1. Alle reguleringsplaner skal redegjøre for hvordan universell utforming både internt i
planområdet og til omkringliggende områder er ivaretatt.
Bestemmelser og retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal (pbl § 11.9
punkt 5)
1.10.1 Bestemmelser om kvalitet for uteareal/lekeareal
1. For boligbygging uten felles/offentlig lekeareal i henhold til punkt 4 skal det avsettes
tilstrekkelig areal til lek på egen tomt (jf. retningslinje 2.1 og pbl. § 28-7)
72
2. For prosjekter/planer med 4-9 boliger skal det opparbeides sandlekeplass som gjengitt i
tabellen i pkt. 4.
3. For prosjekter/planer med mer enn 10 boliger innenfor senterområdene skal det settes av
minimum 16 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal4 pr. boenhet på egen tomt. Minimum 50 %
skal være på bakkenivå.
I prosjekter/planer med mer enn 10 boliger i alle andre områder, skal det settes av minimum
30 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal pr. boenhet på bakkenivå på egen tomt.
Arealene skal være samlet, utformes universelt og tilrettelegges med varierte
bruksmuligheter for alle aldersgrupper. Arealene skal ha minimum 50 % sol kl. 15 ved
vårjevndøgn og kl. 18 midtsommer. Støynivå skal ligge under grensene for gul sone i T1442_2012. Alle boenheter skal ha egnet privat uteplass. Ved opparbeidelse gjelder
kommunens norm for utomhusanlegg.
I Stavanger sentrum kan prosjekter helt eller delvis unntas fra kravene dersom dette er
nødvendig ut fra vernehensyn. I områdeplaner kan fordeling av uteoppholdsarealene
fastsettes særskilt.
4. I og i tilknytning til boligprosjekter skal funksjoner listet i tabell 2 være tilgjengelig innenfor
gitte avstander. Dersom disse funksjonene ikke allerede finnes, skal de
opparbeides/tilrettelegges av prosjektet.
Tabell 2: Lekeplassnorm
Funksjon
Størrelse- og funksjonskrav
Maks. avstand fra
bolig
Merknad
Sandlek
Minimum 150 m2 egnet areal på
bakkenivå med tilfredsstillende
sol- og støyforhold*. Skal
inneholde min. 3 ulike
lekeaktiviteter, sandkasse og
sittegruppe. Sandlek tillates
plassert over bakkenivå i
senterområdene.
50 m på
trafikksikker vei
Dersom mer enn 25
boliger skal bruke
lekeplassen, må
størrelsen økes med 6
m2 pr bolig.
4
Som felles/offentlig uteoppholdsareal både utenfor og innenfor sentrumsformålene regnes areal som
er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til
trafikkareal. Restareal og areal avsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og
lignende er ikke egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.
73
Kvartalslek
Minimum 1,5 da egnet areal på
bakkenivå med tilfredsstillende
sol- og støyforhold*. Skal
inneholde min. 5 ulike
lekaktiviteter, sittegruppe og areal
for fri lek. Maksimalt 50 % av
arealet kan legges på underbygget
areal. Areal må være regulert i 2
plan. Bygg under bakken skal
dimensjoneres for å tåle
opparbeidelse og
vedlikeholdskjøretøy**.
Ballfelt på min. 20x40 meter +
sikkerhetssoner. Skal kunne
brukes uten konflikt med boliger.
150 m på
trafikksikker vei
Dersom mer enn 200
boliger bruker
kvartalslekeplassen, må
størrelsen økes med 10
m2 pr. bolig, eller
området må bearbeides
for å tåle økt bruk
(ekstra kvaliteter). Det
må tilføres flere
lekefunksjoner og
aktiviteter.
400 m på
trafikksikker vei
For prosjekter med
mindre enn 150 boliger
kan kravet frafalles.
Sentralt lekefelt
Minimum 6 daa med varierte
aktivitetsområder og
oppholdsareal
Trafikksikker
adkomst
Samlet større lekefelt
for 600-1200 boenheter.
Fastlegges i
områdeplan.
Overordnet
grønnstruktur
Tilgang til hovedturveinettet eller
grønnstrukturen slik den er vist i
kommuneplanen.
500 m på
trafikksikker vei
Kan frafalles der dette
vil medføre urimelige
krav.
Ballfelt
*Areal brattere enn 1:3 kan ikke regnes med. Arealene skal ha minimum 50 % sol kl. 15 ved
vårjevndøgn og kl. 18 midtsommer. Støynivå skal ligge under grensene for gul sone i T-1442_2012.
** Offentlige lekearealer/friområder med konstruksjoner/bygg under bakken hvor det skal være
tilgjengelig for vedlikeholdskjøretøy skal dimensjoneres for å tåle en last på 10t akseltrykk. På dekker
skal jordtykkelse være 1,2m slik at det kan plantes trær og større vegetasjon.
1.10.2 Retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal
1.
Uteoppholds-/lekeareal bør plasseres i tilknytning til eksisterende
uteoppholdsareal/lekeareal/grønnstruktur. Det bør planlegges for funksjoner som supplerer
eksisterende funksjoner.
Retningslinjer om blågrønn faktor ved regulering
1. Områdeplaner bør fastsette konkrete krav til Blågrønn faktor (BGF) med utgangspunkt i
minimumsnormen i pkt. 2.
2. I detaljregulering eller byggetiltak, der krav til Blågrønn faktor ikke er fastsatt, bør følgende
minimumsnorm for Blågrønn faktor (BGF) legges til grunn:
-
5
I byutviklingsakser5: 0,7
Utenfor byutviklingsakser: 0,8
Allment tilgjengelige gater og plasser: 0,3
Byutviklingsaksene viser i kart for byutviklingsstrategi, figur 1.
74
Bestemmelser og retningslinjer for parkering (pbl § 11.9 punkt 5)
1.12.1 Bestemmelser for parkering
1. For næringsbebyggelse skal det i arealplaner og bygge- og delesaker avsettes plass for biler og
sykler i samsvar med tabell 3. Det skal reguleres areal til overdekket/innelåst sykkelparkering
på egen grunn. Ved etablering av besøks- eller arbeidsplassintensive virksomheter innenfor
sone 3, gjelder parkeringskrav for sone 2.
For området merket grønt i figur 2 avklares parkeringsnorm i egen plan6.
Figur 2: Område (merket grønt) unntatt §1.12.1 pkt. 1.
2. For boligbebyggelse skal det i arealplaner og i bygge- og delesaker avsettes plass for biler og
sykler i samsvar med Tabell 4 og Tabell 5, der det velges mellom individuell parkering eller
fellesanlegg. Det skal reguleres areal til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn.
Sykkelparkering som løses i fellesanlegg skal være løst med overdekning og låst adkomst. 5 % av
plassene avsettes til gjesteparkering lokalisert nær inngang og med overdekning.
3. For offentlig bebyggelse som skoler, barnehager, kirker, sykehjem og idrettsanlegg vurderes
krav til parkering spesielt og fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder
nærbutikker i sone 3.
4. I alle parkeringsanlegg omfattet av pkt. 1 -3 skal det settes av min. 5% parkering for
bevegelseshemmede og min. 5 % parkering for lading av elbil. Nærbutikker er unntatt krav for
el-bil-parkering.
5. I Stavanger sentrum med avgrensing vist på arealplankartet kan kommunen samtykke til frikjøp
for all bilparkering. For næringsetablering kan det frikjøpes 0,9 parkeringsplasser pr. 100 m²
BRA. For boligbebyggelse kan det frikjøpes 0,9 parkeringsplasser pr. boenhet.
6. Ved planlegging av fellesanlegg og sambruk mellom bolig og næring, skal det tildeles færre
parkeringsplasser for bil enn det som framgår av disse bestemmelsene.
Tabell 3: Krav til parkeringsdekning for næringsbebyggelse
Antall parkeringsplasser pr 100 m2 BRA
Sone 1
Sone 2
Sone 3
Arealintensive
Øvrige
Øvrige områder
områder illustrert i
influensområder for
figur 1
kollektivtrafikk i
6
Forklaring av virkning: Inntil parkeringsnorm er avklart i egen plan, gjelder parkeringsbestemmelser i
gjeldende reguleringer.
75
Bil
Sykkel
Min 0,5 – Maks 0,9
Ved frikjøp gjelder
fastkrav 0,9.
Min 3
byutviklingsakser
illustrert i figur 1
Min 0,9 - Maks 1,2
Min 1
Min 2
Min 1,5
Tabell 4 Krav til parkeringsdekning for bil for boligbebebyggelse
Individuell parkering
Boliger (4 boenheter
eller mer) med felles
parkering
Antall parkeringsplasser pr boenhet
Beboerparkering
Gjesteparkering
1
1
Maks 1
0,2
Sum
2
Maks 1,2
Tabell 5 Krav til parkeringsdekning for sykkel for boligbebyggelse
Individuell parkering
Felles parkering (4 boenheter
eller mer)
Antall parkeringsplasser pr boenhet
Sentrum
Utenfor sentrum
Min 3
Min 4
Min 2
Min 3
1.12.2 Retningslinjer for parkering.
1. Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i
fellesanlegg. Parkeringsanlegg bør i størst mulig grad plasseres slik at gangavstand fra
bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse
og parkeringsanlegg.
2. Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til
rette for sambruk. Fellesanleggene bør vurderes lagt under bakken.
3. Utendørs parkeringsareal bør gis en estetisk god utforming gjennom bruk av grøntarealer og
vegetasjon. Ramper bør løses i bebyggelsen.
Bestemmelser om støy (pbl § 11.9 punkt 6)
1. Anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets T-1442 skal legges til grunn ved
planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger,
skoler og barnehager), og etablering av støyende virksomheter. Avvik fra anbefalingene i
veilederen kan bare gjøres gjennom plan der nødvendige vurderinger er gjort, og avbøtende
tiltak er iverksatt.
2. Tiltak som medfører økning i støynivået friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates
etter at nødvendige vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak.
Støyskjerming skal føre til at støybelastningen reduseres.
For hensynsoner stilleområde gjelder bestemmelse angitt i § 3.1.2.
76
1.13.1 Retningslinjer om støy. B, R
1. Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming
bør ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle
støyskjermer bør være mest mulig absorberende.
Bestemmelser og retningslinjer om miljøprofil ved nybygg: Kvalitetsprogram (pbl
§ 1 1.9 punkt 6)
1.14.1 Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg: Kvalitetsprogram
1. For reguleringsplaner med mer enn 50 boenheter eller mer enn 5000 m² BRA skal det med
planen følge et kvalitetsprogram som redegjør for prosjektets miljøprofil mht. blant annet
energibruk (energikategori), materialvalg, transport og massehåndtering, samt oppfølging
gjennom alle ledd fram til gjennomføring.
2. For reguleringsplaner med færre enn femti boenheter eller under 5000 m² BRA kreves at
hensyn til miljø og energibruk vurderes i planbeskrivelse.
3. For utbygginger med samlet BRA >10 000m2 er det krav om tilrettelegging for vannbåren varme
og energiutredning for valg av hensiktsmessig energikilde. For Hensynssone infrastrukturkrav
gjelder egen bestemmelse.
1.14.2 Retningslinjer om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering.
1. Det bør brukes energikilder som medfører lavest mulig utslipp og på sikt utfasing av
klimagasser.
2. Følgende energiløsninger og tiltak basert på fornybar energi bør prioriteres:
- Utnytte lokale varmeressurser (jordvarme, fra sjøvann, overskuddsvarme og
fjernvarme mv).
- Lavverdig energi skal velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann.
- Legge til rette for energifleksible løsninger, som for eksempel vannbåren varme.
3. Alle nybygg bør oppføres med svært energieffektive løsninger.
Bestemmelser og retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile
kommunikasjonsnett (pbl § 11.9 punkt 6)
1.15.1 Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsanlegg
1. Plassering skal ikke forekomme i friområder, vernede og naturbeskyttede områder,
strandsonen og i/på bevaringsverdige områder eller bygninger.
2. Plassering av mobilmaster på steder for langvarig opphold for barn og unge, som skoler og
barnehager, skal unngås.
77
1.15.2 Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett
1. Antennemaster bør stilles til rådighet for andre antenneformål og andre operatører så langt
dette er mulig. Utskifting av eksisterende master bør være hovedregel fremfor anlegg av nye
master.
2. Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg bør gjennom utforming, fargebruk og
avskjermende beplantning tilpasses bybilde, landskap og eksisterende arkitektur best mulig. Det
stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet i utforming av anlegg og omgivelsene. Teknikkrom
plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger.
Bestemmelser om verdifulle kulturlandskap (LNF-områder og Friområder) (pbl §
11.9 punkt 6,7)
1. Bestemmelsene nedenfor gjelder: Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon
av spor etter tradisjonell landbruksdrift, som illustrert i kommunedelplan for kulturminner.
2. Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger,
beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske
spor etter tradisjonell landbruksdrift.
3. Nybygg skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse.
4. I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til
om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.
Bestemmelser om freda kulturminner (§ 11-9, pkt 7)
1. Det skal tas hensyn til automatisk freda, vedtaksfreda og marine kulturminner ved utbygging
og fortetting.
2. Forholdet til kulturminner vil bli avklart på reguleringsplannivå. Kulturminnemyndigheten har
dermed ikke tatt stilling til arealbruken på kommuneplannivå jamfør kulturminnelovens §
8.4, og arealdelen har derfor ikke direkte rettsvirkning for freda kulturminner.
2 Tematiske bestemmelser og retningslinjer
Bestemmelser og retningslinjer om tiltak unntatt fra plankrav (pbl § 11.10 punkt
1)
2.1.1 Bestemmelser om tiltak unntatt fra plankrav
1. Deling og tiltak for å sikre og videreutvikle friområdene og grønnstrukturen der forholdet til
automatisk fredede kulturminner er avklart.
2. Mindre tiltak på eksisterende boligbebyggelse i tråd med kommuneplanen, plan- og
bygningslovens generelle bestemmelser og områdets karakter.
3. Tomtedeling og bygging av småhus der arealbruk, tilkomst og støyforhold er avklart i gjeldende
plan, og der utbyggingen ligger innenfor rammene i gjeldende regulering. For utbygde
78
uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringer, skal retningslinje 2.1.2 legges til
grunn for deling/bygging.
2.1.2
Retningslinjer for tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan.
1. For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, bør størrelsen på
gjenværende og nye tomter normalt ikke være mindre enn 500 m². For tomannsboliger bør
tomtestørrelsen normalt ikke være mindre enn 700 m².
2. Der det er åpnet for tilleggsleilighet i reguleringsplan, kan det tillates en underordnet
leilighet på inntil 60 m² BRA. En slik leilighet utløser krav til parkering og uterom.
3. Utnyttelsesgrad bør normalt ikke overstige BYA=30% (inklusiv nødvendig parkering).
4. I områder uten høydebestemmelser bør det spesielt legges vekt på tilpasning til høyde på
eksisterende bebyggelse.
5. For hver boenhet bør det normalt opparbeides minst 100 m² egnet uteareal for opphold
på bakkeplan med minimum 8 meters dybde på solrikt areal (mot vest/syd).
6. Det bør legges særlig vekt på vurdering av tiltakets plassering på tomten, topografi,
adkomstforhold, parkering, uterom (kfr bestemmelsene pkt 1.6) og forholdet til
nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter.
B EBYGGELSE OG ANLEGG
Bestemmelser og retningslinjer til næringsformål (pbl § 11.10 punkt 2)
2.2.1 Bestemmelser til næringsformål Dusavik II
1. I områdeplanen skal avsatt nytt næringsområde Dusavik II deles i 2-3 soner med føringer for
etappevis utbygging i sonene. Hensikten er å sikre konsentrasjon og etappevis husholdering
av arealene med sikte på at arealene skal vare frem til 2040 (eller lengre).
2.2.2
Retningslinjer til næringsformål Dusavik II
1. Området bør reguleres til industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer som kan
dokumentere behov for sjørettet beliggenhet eller er energirelatert.
2. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i området bør tillates
for kontorformål.
Bestemmelser for kombinerte formål (pbl § 11.10 punkt 2,3)
1. I arealer med kombinert formål merket BO 2, BO 8 a og OF1 på Revheim tillates formålene
bolig, tjenesteyting og næringsbebyggelse. Ved behov skal det innpasses arealer til
ungdomsskole, idrettshall og svømmehall innenfor byggeområdene. Ved regulering av
byggeområdene for bolig BO 2 og BO 8a skal bebyggelsen gradvis avtrappes mot vest. Viktige
grøntområder eller uteoppholdsområder skal lokaliseres i de vestlige delene av BO 2 og BO
8a. Bebyggelsen som grenser til grønt- eller uteoppholdsområdene skal ha maksimalt 2
etasjer og tilpasses landskapet og omgivelser når det gjelder volum, utforming, materialvalg
og fargebruk.
79
2. I areal med kombinert formål merket BO 1 på Sunde tillates formålene bolig, tjenesteyting og
næringsbebyggelse.
3. I areal med kombinert formål merket KF 3 på Forus (felt C1) tillates formålene
næringsbebyggelse og forretning. Forretning kan etableres dersom det er i tråd med §2.5
pkt. 7b.
4. I areal med kombinert formål merket BO 4 på Austre Åmøy tillates formålene bolig og
tjenesteyting. Det tillates inntil 20 boliger utbygd etappevis, kfr § 1.9 pkt. 4. Det skal
planlegges for varierte boligtyper og –størrelser for alle aldersgrupper.
5. I areal med kombinert formål merket KF4 på Tjensvoll tillates formålene bolig- og
næringsbebyggelse.
Bestemmelse for arealformål idrettsanlegg (pbl § 11.10 punkt 3)
1. Gjennom idrettsområdene skal det etableres turveger og turdrag som binder friområdene
sammen. Turdrag skal ha en korridorbredde på minimum 10 meter.
Bestemmelser og retningslinjer om etablering av handel og sentrumsformål (pbl
§ 11.10 punkt 2)
2.5.1 Bestemmelser om etablering av handel og for sentrumsformål
1. Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder slik de er definert på
plankartet (områder for bebyggelse og anlegg sentrumsformål) og innenfor rammene for m²BRA7 som er gitt i Tabell 7 under. Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av
bestemmelsen.
2. Bruksareal BRA til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale,
spiserom/kantine- og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med.
3. Endringer i avgrensing eller dimensjonering av tillatt m2 BRA handelsareal i senterområdene
skal skje på kommuneplannivå. Avgrensning av lokalsentra kan justeres i
områdereguleringsplan.
4. Bygningsareal på gateplan i sentraene skal reguleres til publikumsrettet virksomhet med åpne,
aktive fasader.
5. Nye handelsareal i sentrene Mariero, UIS, Madla-Revheim og Forus øst skal inngå i
områdereguleringsplan før nytt handelstilbud kan realiseres. Områdeplanen skal gi
rekkefølgebestemmelser om tidspunkt for etablering og utbyggingstakt tilpasset veksten i
handelsomlandet.
6. Langs fv. 44 på strekningen fra Hillevågstunnelen til Skjæringen kan det reguleres inntil 5000 m²
BRA detaljhandelsareal på gateplan ut mot fylkesvegen med feltfordeling som i tabell 6.
Tabell 6: Feltfordeling
Felt
Feltangivelser i kommunedelplan for Paradis-Hillevåg – 116K
H2
H19
H23
H24
H27
H29
H30
H40
7
BRA detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal som er
nødvendig for driften av butikkene. Areal til parkering, fellesarealer og varelevering regnes ikke med.
80
Tillatt
500
detaljhandelsareal m2 BRA
500
500
500
1000
500
1000
500
7. Særskilte områder:
a. Tvedtsenteret (alternative bestemmelser)
i. Innenfor areal avsatt til forretningsformål i felt A1-A6 i reguleringsplan 1767 for
Forus (Tvedtsenteret) tillates inntil BRA 15 000 m2 detaljhandelsareal.
ii. Innenfor areal avsatt til forretningsformål i felt A1-A6 i reguleringsplan 1767 for
Forus tillates inntil BRA 28 000 m2 detaljhandel.
b. Forus felt C1
i. I området kan det etableres en enkelt større handelsvirksomhet med
regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt. Det tillates etablert en enkelt forretning.
8. Detaljhandel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan
lokaliseres i områder vist som næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Ikke
plasskrevende varer som naturlig tilhører de nevnte plasskrevende varegruppene, tillates solgt
på maksimalt 15 % av salgsarealet, begrenset oppad til 500 m² BRA.
9. Nærbutikker med dagligvareprofil og handelsareal på inntil 1.000 m² BRA kan etableres i
tilknytning til boligområder utenfor sentre. Avstand mellom nærbutikker og mellom
nærbutikker og bydels- og lokalsentrene skal være minst 800 meter. Kortere avstand kan
vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere lokalisering og der barrierer
som sterkt trafikkerte veger eller terreng gjør det hensiktsmessig.
Tabell 7 Arealrammer for sentraene.
SENTRA
SENTERTYPE
MAX m² BRA TIL
DETALJHANDEL
MERKNAD
(endring i parentes)
Stavanger sentrum
Fri etablering
Hundvågkrossen
Tastarustå
Madlakrossen
Madla-Revheim
Regionalt senter,
kommunesenter,
bydelssenter for EiganesVåland og Storhaug
Bydelssenter
Bydelssenter
Bydelssenter
Lokalsenter
Kverntorget
Hillevåg torg
Mariero
Lokalsenter
Bydelssenter
Lokalsenter
4 500
40 000
13 000 (+13000)
Universitetet i
Stavanger
Jåttåvågen
Forus øst
Lokalsenter
3 000 (+3000)
Bydelssenter
Lokalsenter
10 000
10 000 (+10000)
10 500
10 000
30 000
10 000 (+10000)
Se bestemmelse
2.4 pkt. 5.
Se bestemmelse
2.4 pkt. 5.
Se bestemmelse
2.4 pkt. 5.
Se bestemmelse
2.4 pkt. 5.
81
2.5.2
Retningslinjer for sentrumsformål
1. Det bør legges til rette for blandet arealbruk i senterområdene med forretning, offentlig og
privat tjenesteyting og boliger. Det skal være offentlige møteplasser blant annet tilrettelagt for
lek.
2. Sentrene bør være konsentrert og ikke større enn at det sikres korte avstander og god oversikt.
3. Interne gater og plasser bør forbeholdes fotgjengere og syklister og opparbeides med høy
standard.
4. Sentrene bør planlegges med oversiktlige atkomstforhold og felles kundeparkering.
Bestemmelser om mobilitetsplan (pbl § 11.9 punkt 8)
1. Ved etableringer og bruksendringer (alle formål) med mer enn 50 ansatte eller større enn BRA
1.000 m², skal det utarbeides mobilitetsplan. I reguleringsplaner skal det utarbeides overordnet
mobilitetsplan tilpasset tilgjengelig kunnskap om utbyggingen.
2. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunes
overordnete mål om nullvekst i personbiltransport. Den skal beskrive tilbudet for gående,
sykkel, kollektivtransport og bil og dokumentere følgende:
Bolig





Antall boenheter
Antall beboere
Fordeling av transport gjennom
døgnet
Fordeling av boligprosjektets
samlede transport per
transportmiddel
Tiltak for ønsket
reisemiddelfordeling
Virksomheter og andre funksjoner
 Antall ansatte
 Besøksintensitet
 Omfang av vareleveranser og
eventuelt godstransport
 Transport inn og ut av virksomheten:
personreiser til/fra jobb, reiser i
arbeid, besøksreiser, varelevering,
godstransport
 Fordeling av transporten gjennom
døgnet
 Fordeling av virksomhetens samlede
transport per transportmiddel
 Tiltak for ønsket reisemiddelfordeling
Bestemmelser og retningslinjer om brygge- og naustområder (pbl § 11.10 punkt
2)
2.7.1 Bestemmelser om brygge- og naustområder
1. Områdene anses som fullt utbygd. Dette gjelder ikke der plassering av nye naust/brygger er
spesifikt markert i gjeldende reguleringsplan.
2. Retningslinjer for brygger og naust, sammen med gjeldende reguleringsplan, legges til grunn for
endringer og rehabilitering av eksisterende brygger og naust.
3. Dersom det i saksbehandlingen avdekkes manglende samsvar mellom retningslinjer og plan, må
primært planen vurderes endret.
82
4. Det skal ikke tillates endringer av naturlig terreng ut over det som er nødvendig for bruken til
lagring av båter, med mindre dette er spesifikt tillatt i gjeldende reguleringsplan.
2.7.2
Retningslinjer om brygger og naust
1. Landskapstilpasning: I forbindelse med bygging av naust eller brygger skal det som hovedregel
ikke graves, sprenges eller fylles opp slik at opprinnelig terreng forstyrres. Der det er mulig, skal
nødvendig fundamenteringer finne sted ved peling eller punktfundament.
2. Plassering og størrelse: Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp. Naust kan
oppføres enkeltvis eller i grupper, og kan legges i eiendomsgrense. Nye naust skal tilpasses
eksisterende terreng. Ved fornying eller gjenoppbygging skal nye naust normalt ha samme
plassering og størrelse som opprinnelig bygning. Det samme gjelder fornying eller
gjenoppbygging av brygge. Naust skal ikke ha grunnflate større enn 30 m² og mønehøyde kan
være på maksimalt fem meter målt fra topp ferdig gulv.
3. Materialbruk: Brygger skal være i tre eller naturstein, og i dimensjon tilpasset omgivelsene.
Naust skal utføres med materialer i tre eller naturstein. Tegl eller skifer skal benyttes til
taktekkingsmaterial. Ved rehabilitering videreføres eksisterende materialbruk.
4. Utforming: Naust skal ha sadeltak med takvinkel mellom 30 og 40 grader. Overgang mellom tak
og vegg skal utformes med vannbord og vindskie. Naust skal ha treporter i en enkel utførelse,
dører med glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 m²
karmmål. Vinduene skal plasseres slik at de visuelt ikke framstår som et samlet vindusfelt.
S AMFERDSEL OG TEKNISK
INFRASTRUKTUR
Bestemmelse og retningslinjer til samferdselsanlegg (pbl § 11.10 punkt 2,4)
2.8.1 Bestemmelser om fv. 44 og rv. 509, kollektiv og sykkel
1. Rv 509 og Fv 44 skal ha egne felt for kollektivtransport og sykkelfelt adskilt fra gående og
kjørende.
2.8.2 Retningslinjer for kollektivtraséer
1. I hovedtraseene for kollektivtrafikk (temakart) bør kollektivtrafikken sikres full
framkommelighet i separate kjørefelt og tiltak for kollektivprioritering i kryss.
Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter (pbl
§ 11.10 punkt 2,4)
1. Kollektivknutepunkter og holdeplasser skal ivareta tilgjengelighet for alle brukergrupper,
med universell utforming.
83
2. På alle holdeplasser skal det avsettes plass for leskur med minimumsstørrelse 4,0 X 2,5
meter. Ved kollektivknutepunkt og viktige stoppesteder (som vist på temakart for
hovedkollektivtraseer) skal det avsettes areal for doble leskur, sanntidsinformasjon og
sykkelparkering.
Bestemmelser om sykkelnettet (pbl § 11.10 punkt 2,4)
1. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som omfatter
hoved- og bydelsnett for sykkel, kfr. temakart, skal:
- sykkelnettet planlegges separert fra øvrige trafikantgrupper, med gjennomgående
standard uten systemskifter
- sykkelfremføring gis prioritet i kryss med mer enn 4000 ÅDT bil.
- sykkelnettet opparbeides med, eller stilles krav til opparbeidelse av et fast, jevnt
dekke med god friksjon.
- det på strekninger uten biltrafikk skilles mellom syklister og fotgjengere.
2. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som omfatter
hovednett for sykkel skal:
- det reguleres sykkelfelt med bredde 1,7 - 2,5 meter i gater/veier med mer enn
4000 ÅDT bil (dersom eksisterende og forventet innen 2030).
- ikke tilrettelegges for parkering i veier/gater som medfører konflikt med sikker
fremføring av sykkel.
- hovednettet gis tydelig markering ved oppmerking og skilting i gater/veier med
mindre enn 4000 ÅDT bil.
3. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som berører
bydelsnettet for sykkel skal:
- bydelsnettet gis en tydelig markering ved oppmerking og skilting i gatene/veiene.
- bestemmelse 2.8 pkt 2 gjøres gjeldende ved trafikkmengde over 4000 ÅDT bil eller
ved høy sykkeltrafikk.
5. Ved utvidelser av sykkelstamveien skal standardkrav i reguleringsplan 2439 for
Sykkelstamveg - delstrekning Sørmarka til kommunegrensen, gjelde for planleggingen.
2.10.1 Retningslinje for sykkelnettet
1. Ved all regulering og opparbeiding av sykkelveinettet bør det tas nødvendig hensyn til
barns lek og opphold, fotgjengere og naturmangfold.
Retningslinje om avkjørsler for kommunale veier
1. For boligbebyggelse tillates en avkjørsel per eiendom. Avkjørsel legges til underordnet vei
der det er mulig.
84
G RØNNSTRUKTUR
Bestemmelser og retningslinjer til grønnstruktur (pbl § 11.10 punkt 2,3)
2.12.1 Bestemmelser om grønnstruktur - friområder
1. Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene.
2. Friområdene skal utvikles og gjøres tilgengelige med tanke på økt opplevelse og aktivitet for
allmennheten.
3. Ved skjøtsel og tilrettelegging skal biologisk mangfold og kulturlandskap søkes bevart.
4. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter tillates
på kortere strekninger hvor bebyggelse, og annet ikke gjør 40 meter bredde mulig.
5. Største avstand mellom bolig og sikker atkomst til nære turområder skal være 500 meter
6. Militær øvingsaktivitet, inkludert øvelseskyting på eksisterende baner, kan finne sted ved
Madlatuå, så lenge aktiviteten er betinget av Forsvarets tilstedeværelse i Madlaleiren.
2.12.2 Retningslinjer om grønnstruktur – friområder
1. Det bør lages skjøtselsplaner for alle større kommunalt eide grønnstrukturarealer i løpet av
planperioden for å ivareta hensynene etter pkt 2.
2. Anlegg og installasjoner i de grønne områdene bør ha lavest mulige livsløpskostnader.
Kommunen bør investere med sikte på lavest mulig driftskostnader ved at anlegg og
installasjoner bør være vakre og robuste, og med lite behov for vedlikehold
3. Uønskede, fremmede arter (svartlistede arter) bør unngås i Stavangers grønnstruktur. Det bør
nyttes stedegen vegetasjon i de naturlige områdene.
4. Biologisk mangfold bør ivaretas, og det bør legges stor vekt på å sikre grunnlag for biologisk
mangfold.
Bestemmelser og retningslinjer om turveger og turforbindelser (pbl § 11.10
punkt 2,3)
2.13.1 Bestemmelser for turveger
1. Turvegene skal opparbeides med 3 meter fundament og 2 - 2,5 meter toppdekke av grus
2. Alle turveger skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming.
3. Sideareal inngår som del av hovedturvegene og skal i nødvendig grad tilrettelegges for opphold
og rasting. Benker, bord og avfallsbeholdere skal plasseres langs vegen som en del av anlegget,
og skal tilstrebe prinsippet om universell utforming.
4. Turveiene må ikke komme i konflikt med freda eller verna kulturminner. De må heller ikke
redusere verdien av et kulturlandskap/kulturmiljø ved å dele dette opp.
2.13.2 Retningslinjer for turforbindelser
1. Ved regulering bør turforbindelser sikres som gjennomgående forbindelser for gående og
syklende.
85
LNF- OMRÅDER
Bestemmelser om boliger i LNF-områder (pbl § 11.11 punkt 2)
1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i LNF-områder inngår i planen.
2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom
kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter
og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal
ha saltak.
3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke.
Bestemmelse om område for LNF spredt fritidsbolig (pbl § 11.11 punkt 2)
1. Hytter vist i disposisjonsplan for Kalvøy inngår i planen. Eksisterende hytter kan erstattes,
og mindre tilbygg/uthus kan tillates innenfor en total ramme på BRA 125 m2 for hver
eiendom, uten krav om ny regulering. Erstatningshytter-/tilbygg skal ikke plasseres
nærmere sjø, og avstandskrav til nabogrense skal overholdes. Eventuelle
erstatningshytter kan være 20 cm høyere enn eksisterende hytte, dersom dette er
nødvendig ut fra tekniske krav.
Bestemmelser for sjøarealer (pbl § 11.1 punkt 3,4)
2.16.1 Bestemmelser for kombinerte sjøarealer (NFFF)
1. Sjøarealer merket NFFF er kombinerte flerbruksarealer for formålene natur- og
friluftsområde, ferdsel og fiske.
2.16.2 Bestemmelser for ferdselsområder
1. Innenfor ferdselsområdene merket ankringsområder i Åmøyfjorden og ved Steinsøy tillates
det ikke tiltak som er i konflikt med bruken av området til ankring; eksempelvis kabler, rør,
ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for sikker forankring.
2.16.3 Bestemmelse om etablering av navigasjonsanlegg (pbl §§ 1-8 nr 4 ledd og 11-11 nr 4)
1. I sjøarealene og tilhørende strandsone tillates vedlikehold og nyetablering av
navigasjonsanlegg for sjøtrafikken.
3 Bestemmelser og retningslinjer for hensynssoner
Bestemmelser til sikrings-, støy og faresoner (pbl. § 11-8 a)
3.1.1 Bestemmelser til restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola H190_Høyde og
H190_BRA
Høyderestriksjoner rundt rullebane (H190_Høyde)
86
1. Innenfor hensynssone H190_Høyde gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter8
på restriksjonsplan for lufthavnen (ENZV-P-08 datert 12.03.2010) gjengitt under og i
temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak eller være vegetasjon som overstiger
begrensningene i byggehøyde9 og nye reguleringsplaner må angi maksimal byggehøyde i tråd
med disse. Avvik krever dispensasjon fra Avinor10.
Figur 14: ENZV-P-08 datert 12.03.2010
2. Ved behandling av søknader om tiltak innenfor hensynssonen som endrer lyssettingen rundt
lufthavnen og som kan ha innvirkning på sikkerheten for lufttrafikken skal Avinor høres.
Byggerestriksjoner rundt navigasjonsanlegg (H190_BRA)
3. Innenfor hensynssone H190_BRA gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter på
byggerestriksjonskart for lufthavnen (ENZV-P-09 datert 12.03.2010) gjengitt under og i
8
For områder mellom kotene skal høydebegrensningen beregnes gjennom interpolasjon (gjelder H190_Høyde
og H190_BRA)
9
Laveste innslagspunkt er kote 53,4 m.o.h.
10
Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen i
restriksjonsplanen fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt på s. xx i plandokumentet.
87
temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak som bryter høyderestriksjonene11 og nye
reguleringsplaner angi maksimal byggehøyde i tråd med disse. Avvik krever dispensasjon fra
Avinor12.
Figur 15: ENZV-P-09 datert 12.03.2010
3.1.2 Bestemmelser til støysoner
Stilleområder
1. Innenfor hensynssone H290 stilleområder skal det ikke etableres støykilder som øker
støynivået. Avbøtende tiltak skal etableres ved støykilden.
3.1.3 Bestemmelser til faresoner – ras-/skredfare
Områder med fare for steinsprang
1. Innenfor hensynssonene skal det ikke gis tillatelse til nye tiltak eller godkjennes ny regulering
før det er vurdert om nye tiltak er forsvarlig og eventuelt under hvilke vilkår. Som grunnlag
for vurderingen skal det foreligge geoteknisk analyse og risiko- og sårbarhetsanalyse.
Område med uavklart grunnforhold Revheim
2. Innenfor hensynsone skredfare på områdene OF1, BO2 og BO 8 a/b på Revheim skal
grunnforhold avklares gjennom ROS-analyse på reguleringsnivå. Hensynssonen med
bestemmelse gjelder inntil reguleringsplan for området er vedtatt.
11
Laveste innslagspunkt på land er ca. kote 50. m.o.h.
Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot byggerestriksjonsflatene rundt
navigasjonsanleggene fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt på s. xx i plandokumentet.
12
88
3.1.4 Retningslinjer til faresone høgspenningsanlegg
Statlige retningslinjer om utredningskrav
1. Innenfor hensynssone H370 høyspenningsanlegg bør statlige retningslinjer fra NVE og
Statens strålevern om å utrede tiltak for å redusere stråling ved ny utbygging anvendes. De
statlige retningslinjene bør følges opp i plan- og byggesaksbehandling.
Bestemmelser hensynssone infrastrukturkrav (pbl §§ 11-8 b og 11-9 pkt. 3)
1. For hensynssone infrastrukturkrav i Hillevåg og Mariero, er det krav om tilrettelegging for
vannbåren varme i ny bebyggelse over 1000 m² BRA.
Bestemmelser og retningslinjer til hensynsoner for grønnstruktur, natur- og
kulturmiljø (pbl. § 11-8 c)
3.3.1 Bestemmelser for hensynssone grønnstruktur
Boliger i hensynssone grønnstruktur
1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer innenfor hensynssone
grønnstruktur inngår i planen.
2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom
kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter
og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal
ha saltak.
3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke.
Hillevåg Bergsagelveien
4. Hensynssonen skal ha en gjennomgående gang-/sykkelvei. Uteareal utløst av boliger i
tilgrensende felt, skal plasseres i, eller i tilknytning til, hensynssonen.
3.3.2 Retningslinjer for hensynssone grønnstruktur
Generelt og for regional grønnstruktur vist som hensynssone grønnstruktur
1. Forvaltningen av områdene bør vektlegge allmennhetens tilgang til og opplevelse av
områdene som del av regionens samlede grønnstruktur.
Revheim og Forus øst
2. Hensynssoner for grønnstruktur på Revheim og Forus øst kan konkretiseres og detaljeres på
reguleringsplannivå. Grønnstrukturen bør ivareta forbindelser internt i utbyggingsområdene
og til omkringliggende områder, samt funksjoner for håndtering av overvann og
lokalklima/kaldluftsdrenasje.
3.3.3 Retningslinjer for hensynssoner bevaring av naturmiljø
1. Områdene er som følger (med hovedinteresse i parentes):
a. Tjuvholmen, Majoren, Plentingen, Skeieholmen, Svartaskjeret, Ormøyholmen
(viktige hekkeplasser for sjøfugl)
b. Revheimsvågen (våtmark og viktige beite- og rasteområder for trekkfugl)
89
c. Rossnesvika, Austre Åmøy (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl)
d. Store Stokkavatn - Madlaforen (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl,
samt gyteområde for sjøørret)
e. Langøy og Sandøy - arkipelet (natur- og kulturlandskap)
f. Resnes ved Hålandsvatnet (natur- og kulturlandskap)
g. Strandområdet ved Håhammaren (regulert til bevaring i plan 2292).
h. Litle Stokkavatn (regulert til bevaring i plan 2190).
i. Boganesvågen (gruntvannsområde, beiteområde sjøfugl, regulert til
naturvernområde sjø i plan 1811).
2. I og inntil områdene bør hensynet til naturmangfold tillegges stor vekt i all forvaltning og
planlegging. Tilrettelegging for friluftsliv, bør underordnes dokumenterte
naturverninteresser.
3.3.4 Retningslinjer for hensynssoner bevaring av kulturmiljø, Trehusbyen
Trehusbyen
1. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede
miljø skal sikres og videreutvikles.
2. Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares.
3. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes.
Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det skal
beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og
utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss.
4. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og
taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske
krav, eller er så skadet at reparasjon er uaktuelt.
5. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil
og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr,
fasadekledning og taktekkingsmateriale.
6. Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne
gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.
7. Ny altan eller veranda skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor den inngår som et
naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan.
8. Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn til
utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i
området.
Kulturhistorisk havnelandskap ved Engøy
1. Innenfor hensynssonen bør minnene etter sjørelaterte næringer framstå som et
sammenhengende lesbart historisk kulturmiljø.
2. Nye planer og tiltak innenfor området bør utformes slik at de viderefører tradisjonelle
byggemetoder i bygg og anlegg tilknyttet det maritime miljøet, og sikrer sammenhengen
mellom de ulike elementene i det kulturhistoriske havnelandskapet.
90
Bestemmelser for båndlagte områder (pbl § 11-8 d)
3.4.1 Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter naturmangfoldsloven
To områder er fredet i henhold til vedtak gjort etter naturmangfoldloven av 2009, jf §77:
1. Gauselskogen (edelløvskog). Bestemmelser er gitt i forskrift 1984-12-21 nr 2213: Forskrift om
fredning for Gausel naturreservat.
2. Litle Marøy (fuglereservat). Bestemmelser er gitt i forskrift 1982-05-07 nr 837: Forskrift om
fredning for Litle Marøy naturreservat.
3. Stavanger kommune, park og vei, har delegert forvaltningsmyndighet for begge reservatene
fra og med 01.03.2003 etter hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25.06.98, jfr. kgl.
res. av 25.oktober 1996.
3.4.2 Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven
3.4.2.1 Bestemmelser hensynssone for middelalderbyen
Området er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «M».
Middelalderbyen er et automatisk fredet kulturminne, jf. lov om kulturminner § 4. For alle tiltak som
nevnt i Kulturminnelovens § 3 skal det søkes om dispensasjon fra lovens bestemmelser. Søknad om
dispensasjon må sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet skal settes i gang.
Ved tiltak i eller ved Middelalderbyen hvor det er fare for påvirkning av grunnvannsstanden, kreves
avbøtende tiltak og/eller oppfølging ved miljøovervåking og/eller arkeologisk utgravning.
Riksantikvaren avgjør når og hvordan dette gjennomføres.
3.4.2.2 Bestemmelse hensynssoner for automatisk fredede kulturminner
Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730.
Områdene i hensynssonene er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. § 4, og omfatter
kulturminner fra før 1537. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten
tillatelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens § 3 og § 8.
3.4.2.3 Bestemmelse for hensynssone for vedtaks- og forskriftsfredede kulturminner
Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «V».
Bygninger og anlegg i hensynssonene er fredet ved enkeltvedtak, jf. lov om kulturminner §§ 15, 19 og
22a. Egne fredningsvedtak eller fredningsforskrifter gjelder. Alle inngrep i bygningene/anleggene som
går ut over vanlig vedlikehold, krever søknad om dispensasjon fra fredningen til rette myndighet, jf.
kulturminnelovens §§ 15a, 19 og 22a. Dette gjelder også mindre tiltak som ikke er søknadspliktige
etter plan- og bygningsloven.
3.4.2.4 Bestemmelse for hensynssone for kulturminner i en fredningsprosess
Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «P».
Bygninger og anlegg i hensynsonene er omfattet av en pågående fredningssak. Disse anleggene skal,
inntil fredningssaken er avgjort, behandles som fredet. Alle inngrep må avklares med rette
myndighet; dette gjelder også inngrep som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
91
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging og
hensynssoner omforming (pbl § 11.8 e)
3.5.1 Bestemmelser for hensynssoner felles plan
Generelt
Arealer innenfor hensynssoner H810 felles plan må reguleres samlet. For områder angitt i § 1.1 pkt. 2
gjelder krav om områderegulering før detaljregulering.
Særskilt for enkeltområder
Sølyst
Eksisterende bygningsmessige og naturgitte kvaliteter skal innarbeides i felles plan. Avtale om
tidsavgrenset landbruksdrift i deler av framtidig friområde vurderes i samarbeid mellom kultur og
byutvikling og miljø og utbygging.
Forus Øst
I felles plan, kfr. bestemmelsenes pkt. 1.1, skal det tas stilling til rekkefølgekrav i forbindelse med
flytting av asfaltverket og etablering av turdrag i strandsonen.
Mariero
Områdeplanen skal konkretisere avgrensning av nytt senterområde kfr. §§ 2.5/2.5.1, og sikre
bymessig omforming av arealer innenfor hensynssonen høy utnyttelsesgrad tilpasset
kollektivtilgjengeligheten.
Våland ved sykehuset
Hensynssonen skal ivareta en eventuell videreutvikling av Stavanger Universitetssykehus på Våland.
Dersom det fattes en endelig beslutning om å flytte sykehuset til Ullandhaug opphører virkningen av
plankravet for hensynssonen.
3.5.2 Bestemmelser for hensynsoner for omforming
1. Innenfor hensynssoner H820 omforming skal det i reguleringsplan konkretiseres blandet
utbyggingsformål (unntatt sentrumsformål) med minimum 30 % næringsandel av totalt bruksareal
(BRA). Næringsandelen skal detaljeres ved reguleringsplanlegging innenfor hensynssonene.
2. For hensynsoner omforming på Forus Travbane (BYO 3) og Nortura (BYO 2) skal fremtidig
arealformål avklares i Interkommunal kommunedelplan for Forus før reguleringsplan kan vedtas,
jamfør § 1.8. Dersom det foreligger bindende beslutning om realisering av nytt togstopp på Forus
stasjon, kan retningslinjer for utnyttelse §1.3.1 pkt. 1 anvendes.
92