1. No category

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng)
– oppdrag
Science Education 2 for Lower Secondary School (5-10)
Studieprogramkode: NATBO
Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Fagplanen gjelder for kull 2015/2016
Innhold
Innledning...................................................................................................................................................................3
Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................3
Innhold og oppbygging ............................................................................................................................................3
Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................3
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse .................................................................................4
Vurderings-/eksamensform og sensorordning ..................................................................................................4
Emne 1 NATB6210 .................................................................................................................................................5
Emne 2 NATB6220 .................................................................................................................................................8
2
Innledning
Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.
– 10. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og
naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise
naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.
Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring
med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes
hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med
forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen.
Opptakskrav
Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng)
eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning)1. Studenter som får studieplass,
må være i arbeid som lærer. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun
mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.
Læringsutbytte
For nærmere informasjon, se emneplanene.
Innhold og oppbygging
Naturfag 2 trinn 5-10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet
for dette faget er 30 studiepoeng.
Eksamen i naturfag I trinn 5-10 må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i naturfag 2 trinn
5-10.
Arbeids- og undervisningsformer
Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag
Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike
arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som
litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal
dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet,
konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.
Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det
anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid.
Digital kompetanse i naturfag
Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale
læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som
grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.
Grunnleggende ferdigheter i naturfag
Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig
aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor
trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for
1
3
Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.
utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom
arbeidskrav og eksamener.
Vurderingskompetanse
Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning,
litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av
praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på
resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre
aktivitetsbaserte undervisningsformer.
Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring
Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. – 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg
kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.
Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag
Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges spesiell vekt på resultatene fra
store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA. Gjennom undervisningen skal
studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen.
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om
tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse.
Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne.
Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid
mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens læringsplattform.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær
dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på
grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,
kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle
læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye
innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med
faglærer.
Studietur
Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur med tilhørende arbeidskrav.
Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen (Association for Science Education).
Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet ”Faglig aktivitet med krav om
deltakelse” (se under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre
naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos
den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige
arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter
hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre
læringsaktiviteter.
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige
aktiviteter.
4
Emne
1
2
Emnekode og
emnenavn
NATB6210 Emne 1
NATB6220 Emne 2
Studie-poeng
Vurderings-/ eksamensform
15
15
Skriftlig eksamen under tilsyn
Mappeeksamen
Vurderingsuttrykk
A-F
A-F
Symbol Betegnelse
Kvalitativ beskrivelse for eksamen i naturfag
A
Fremragende
Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg
innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke
informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå
som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet
til barn og unges læring og utvikling.
Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte
problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
Meget god
Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg
innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser
en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets
egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.
Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte
problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
God
Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor
kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god
evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og
lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne
til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å
begrunne løsningsforslag.
Nokså god
Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og
viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe
evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og
lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne
til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å
begrunne løsningsforslag.
Tilstrekkelig
Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender
kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som
inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til
barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for
faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne
løsningsforslag.
Ikke bestått
Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til
læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges
læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig
stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne
løsningsforslag.
B
C
D
E
F
Emne 1 NATB6210
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
5
Studenten
- har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå
- har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen
og miljøet
- har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres
betydning for levende organismer og miljøet
- har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel
- har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og
livsstilsykdommer
- har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom
celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg
- har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i
cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av
arv og miljø
- har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og
evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
- har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
- har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til
miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
Ferdigheter
Studenten
- kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
- kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering
av undervisning
- kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i
undervisning og drøftinger med kolleger
- kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
- har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Innhold og oppbygging
Emnet er delt inn i tre hovedtemaer:
 Kjemi 2
 Kropp og helse 2
 Naturfagdidaktikk 2
Naturfagdidaktikk 2a
Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være
naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de
andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.
- Naturfag i skolen
- Naturfagdidaktisk forskning
- TIMSS og PISA
Kjemi 2
Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske
utfordringer knyttet til kjemiundervisning i 5. – 10. klasse.
- Organiske stoffer i hverdagen
- Næringsstoffer
6
-
Beregninger og tillaging av løsninger
Mer om syrer og baser
Mer om redoksreaksjoner
Kropp og helse 2
Emnet gir kunnskap om kroppens organsystemer, en innføring i cellenes biologi, hvordan egenskaper
påvirkes av arvestoffet og miljøet og kunnskaper om aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Emnet
belyser
- Utvalgte organsystemer (urinveissystemet, hormoner, nervesystemet og sansene, skjelett og
muskler)
- Immunforsvaret
- Cellebiologi (eukaryote celler)
- DNA-molekylet, genetikk og bioteknologi
- Rusmidler og skader fra rusmidler
Arbeidskrav
Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over).
Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:
I hovedemnet ”Kjemi 2”:
- Individuell skriftlig prøve i navn og formler for organiske forbindelser (20 minutter).
- Individuell flervalgstest i hovedemnet (to timer).
- Skriftlig rapport om rollen som fagkoordinator på egen skole med eventuell forslag til
forbedringer. Omfang inntil 1000 ord.
I hovedemnet ”Kropp og helse 2”:
- Utarbeide, gjennomføre og rette prøve på egen skole og skrive rapport om prosessen.
Omfang 1000 ord +/- 10%.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene
som er nevnt nedenfor.
I hovedemnet ”Kjemi 2”:
- Deltakelse på individuell skriftlig prøve.
- Deltakelse på flervalgstest.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.
Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
StudieVurderings-/
Vurderingspoeng
eksamensform
uttrykk
Høst
NATB6210 Emne 1
15
Skriftlig eksamen
A-F
Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av en individuell skriftlig eksamen
under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert
karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
Sem.
Emnekode og emnenavn
Pensum
Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. (2012). Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Kapittel 3, 7, 10-11, 13-14, 16-19. (ca. 230 s.)
7
Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2013). Kjemi for lærere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 8 –
12. (ca. 150 s.)
Kompendier i Fronter:
Naturfagseksjonen (red.) (2015):
Naturfagseksjonen (red.) (2014):
Kompendium i naturfagdidaktikk 2a (150 s.).
Kompendium i Kropp og helse, (60 s.)
Totalt 600 sider.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med
studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
Emne 2 NATB6220
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse
vurderes og håndteres
- har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
- har kunnskaper om grunnleggende magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske
energisystemet, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
- har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare
energikilder
- har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske
problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi
- har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien
- har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og
romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet
- har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres
betydning for levende organismer og miljøet
- har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og
evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
- har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til
miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig
perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk
- kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering
av undervisning
- kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
- kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i
undervisning og drøftinger med kolleger
- kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
8
Studenten
- har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
- har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Innhold og oppbygging
Emne IV er delt inn i fire hovedtemaer:
 Fysikk 2
 Teknologi i skolen 2
 Jorda, planeten som ble levende 2
 Naturfagdidaktikk 2b
Naturfagdidaktikk 2b
Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være
naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de
andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.
- Vurdering
- Vurdere læringsutbytte
- Sluttvurdering
- Varierte arbeidsformer
- Elever som forskere i naturfag
- Åpne forsøk og variasjon av parameter
Fysikk 2
Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer
knyttet til fysikkundervisning på grunnskolens 5.-10. trinn
- Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
- Undervisning og læring av begreper knyttet til
- elektrisitet, magnetisme og elektronikk
- energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
- atom- og kjernefysikk
- universet og universets utvikling
- Kraft og bevegelse
- Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse ulike energiformer
- Om praktisk arbeid i fysikk
Teknologi i skolen 2
Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.
- Teknologi og teknologididaktikk.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen elektrisitet,
elektronikk og elektroniske kommunikasjonssystemer. Prosjektene skal diskuteres i et
flerfaglig perspektiv.
Jorda, planeten som ble levende 2
Emnet omfatter emner fra geofag og biologi med vekt på evolusjon.
- Darwins evolusjonsteori og tidlige teorier om utvikling.
- Biologiske mekanismer bak evolusjon.
- Mer om tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.
- Jordas og livets opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
- Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
Arbeidskrav
Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over).
Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.
Studenten velger ut tre arbeidskrav som inngår i den avsluttende vurderingsmappen.
9
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:
I hovedemnet ”Naturfagdidaktikk 2”:
- Presentere skriftlig et undervisningsopplegg, forsøk eller noe faglig interessant fra ASEkonferansen eller fra en alternativ konferanse for de som ikke har deltatt på studieturen
(500-1000 ord).
I hovedemnet ”Fysikk 2”:
- Tekst med faglig forklaring på utvalgte fysiske fenomener. Omfang 1000 ord +/- 10%.
- Faglig test i emnet (45 minutter).
I hovedemnet ”Teknologi i skolen 2”:
- Individuelt loddesertifikat (én time).
- Lage et produkt med elektroniske komponenter. Skrive rapport som inneholder teknisk
beskrivelse. Omfang inntil1000 ord.
- Faglig tekst om elektroniske kommunikasjonssystemer. Omfang 1000 ord +/- 10%.
I hovedemnet ”Jorda, planeten som ble levende 2”;
- Objektsamling (20 objekter).
- Faglig test i emnet (45 minutter).
Utvalgte arbeidskrav danner grunnlag for avsluttende vurdering i emnet.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene
som er nevnt nedenfor.
I hovedemnet «Jorda, planeten som ble levende 2»
- Deltakelse på ekskursjon(er).
I hovedemnet ”Naturfagdidaktikk 2”:
- Studietur. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et
tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene ”Arbeidskrav og
”Studietur” i fagplanens hoveddel).
- Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse eller alternativt arbeidsprogram.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.
Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
StudieVurderings-/
Vurderingspoeng
eksamensform
uttrykk
Vår
NATB6220 Emne 2
15
Mappeeksamen
A-F
Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en mappeeksamen med
tre utvalgte arbeidskrav fra årets emner. Det skal i tillegg skrives en reflekterende tekst med et
naturfagdidaktisk tema som binder arbeidskravene sammen. (Omfang: 2000 ord +/- 10%). Mappen
vurderes av to interne sensorer. Eksamensordningen blir vurdert av tilsynssensor.
Sem.
Emnekode og emnenavn
Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
10
Pensum
Dahlin, L. K., Svorkmo, A. –G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen
Akademisk. Kapittel 5 – 7 (ca. 100 s.)
Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. (2012). Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Kapittel 3
Pople, S. (2001). Complete Physics. Oxford University Press. Kapittel 8 - 12 (130 s.). Det er også mulig
å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen.
Kompendier i Fronter:
Naturfagseksjonen (red.) (2015):
Naturfagseksjonen (red.) (2015):
Naturfagseksjonen (red.) (2015):
Naturfagseksjonen (red.) (2015):
Skjeseth, Steinar (2002):
Kompendium i fysikk/fysikkdidaktikk (100 s.).
Kompendium i naturfagdidaktikk 2b (100 s.).
Kompendium i teknologi (70 s.).
Kompendium i «Jorda, planeten som ble levende» (ca.120 s.)
Norge blir til, Oslo: Schibsted forlag.
Totalt 675 sider.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med
studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
11