DAGLIGVAREHANDELEN 2015
DAGLIGVARE DAGLIGVAREHANDELEN 2015 VELKOMMEN TIL DAGLIGVAREHANDELEN 2015 INGVILL STØRKSEN Bransjedirektør Virke Dagligvare Dagligvare er langt mer enn det ansatte som påvirkes om det gjøres Regjeringen har nektet å utrede saken. som legges på tallerkenen. Mat er endringer i bransjens rammevilkår. Derfor har vi fått utredet enkelte sider helse og sunnhet. Mat er minnet om Dagligvarebransjen sysselsetter høyt ved saken selv - og det presenteres her. søndagsmiddager hos bestemor. Mat er utdannede mennesker, og dem med hull dugnads-vaflene på fotballturneringen, i CV og karakterbok. Dagligvarehandelen Å selge mat gir stort ansvar. For sunnhet, hverdagsfrokosten med ungene og inkluderer og bygger kompetanse. kvalitet, etikk, miljø og kvalitet. Det matpakke på fjellturen. Mat er smaken krever godt samspill fra jord til bord. av ferieminner i inn- og utland. Mat Det blir stille i distriktene uten Målsetningen er klar: Maten skal være er den første daten med kjæresten, distriktsbutikkene. I dag holder god i dobbelt forstand - den skal gi og kreftene til å legge inn noen ekstra hardtarbeidende kjøpmenn liv i 970 god opplevelse for forbrukeren og god overtidstimer. Mat er det sosiale limet i distriktsbutikker. De jobber hver inntekt for bonden. Som småbarnsmor samfunnet. Nærbutikken er møteplassen dag for å holde liv i lokalbutikken med glødende matinteresse gleder i lokalsamfunnet. Dagligvarehandel og og dermed også lokalsamfunnet. Går jeg meg til å bidra til at folk skal gjøre mat er sysselsetting, bosetting, helse og distriktsbutikken tapt, forsvinner gode, spennende, sunne og trygge sunnhet, og miljø. langt mer enn et sted å handle, matkjøp. Målet for ferden fra jord og hav og en arbeidsplass for dem som gjennom verdikjeden er bordet – ikke Handelen er Norges største private jobber der. Endres rammevilkårene søppelbøtten. næring og en betydningsfull bidragsyter for dagligvarehandelen, bølger til landets verdiskaping. Dagligvare ringvirkningene langt utover landet. utgjør 40 prosent av handelen. Nettopp derfor er vi så opptatt av Dagligvare skaper gjennom sine 8 900 at rammevilkårsendringer må være virksomheter store verdier, hele 415 kunnskapsbasert. Å tillate søndagsåpne milliarder. Dagligvarebransjen er en butikker, gir konsekvenser langt ut stor sysselsetter, med over 100 000 over flere åpningstimer en dag i uken. God lesning! INNHOLD Side 1. OM NORSK DAGLIGVAREHANDEL 4-13 1.1 - Dagligvarehandel i mange kanaler 6 1.2 - Fra fire store til tre 8 1.3 - Mat - i kundens tidsalder 12 2. DAGLIGVAREHANDELENS BETYDNING 14-27 2.1 - Produktiv verdiskaper 16 2.2 - Skaper store verdier 18 2.3 - Betydningsfull sysselsetter 24 3. MED FORBRUKER I FOKUS 28-49 3.1 - En butikk nær deg 30 3.2 - Hvor mye koster maten? 34 3.3 - Betydningsfull samfunnsaktør 39 3.4 - Med ansvar for mat - fra jord til bord 46 4. SØNDAGSÅPENT MED KONSEKVENSER 50-61 4.1 - Kampen om søndagsåpent 52 4.2 - Søndagsåpne butikker - av hensyn til forbrukerne? 58 4.3 - Søndagsåpent - med lavere produktivitet 60 Fotnoter 62 OM RAPPORTEN: Rapporten er skrevet på vegne av Virke Dagligvare, og utarbeidet av Johanne Kjuus, fagsjef handel og Magnus Flaaten, rådgiver LAYOUT/DESIGN: Design Container TRYKK: Konsis 1 OM NORSK DAGLIGVAREHANDEL Dagligvarehandel i mange kanaler Fra fire store til tre Mat – i kundens tidsalsder! Foto: ©KIMM SAATVEDT 1.1 1.2 1.3 4 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2015 er et spesielt år for norsk dagligvarehandel. Etter flere år med samarbeids- og oppkjøpsdiskusjoner, godkjente Konkurransetilsynet Coop sitt oppkjøp av ICA. Fire store har blitt til tre. Samtidig ser vi en kontrabevegelse til dagligvarekjedenes konsolidering - gjennom en økende omsetning av mat i nye markedskanaler: Forbruker ønsker å kjøpe lokalprodusert mat direkte fra bonden – eller få levert matkasser rett hjem på døren, bestilt på nett. Norsk dagligvarehandel er i endring. Vi ser en klar polarisering av markedet, der forbruker på den ene siden er opptatt av pris – og på den andre siden sunn lokalprodusert mat og smarte måltidsløsninger. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 5 1.1 1.1 DAGLIGVAREHANDEL I MANGE KANALER Endrede handels- og kjøpsvaner har Samtidig som endrede strukturer i bl.a. småskala matprodusenter. I dag gjort at det er få likhetstrekk mellom dagligvaremarkedet har ført til økt finnes det dermed en rekke formelle og dagligvarehandelen som vi kjenner konsentrasjon, har også forbrukernes uformelle markedskanaler for mat- og den i dag - og dagligvarehandelen kun preferanser endret seg. Velstands- drikkevarer, som; noen år tilbake i tid. Åpningstider, utviklingen har bidratt til større krav til vareutvalg, handelssteder og måten vi variasjon og matmangfold, kvalitet, til- • tradisjonelle dagligvarebutikker, handler på er fundamentalt endret. Med gjengelighet, trygg mat og andre verdier • spesialforretninger med mat og bakgrunn i dette er det derfor utfor- som miljø og samfunnsmessig ansvar. drende å definere dagligvaremarkedet, Spesielt ser vi at det har vokst frem en og gjøre avgrensninger som reflekterer økt etterspørsel etter matspesialiteter et marked i stadig utvikling. Bare i og mat med såkalt tilleggsverdi. løpet av 1. halvår 2015 har fire store drikkevarer, • kiosk, bensinstasjon og servicehandelsbutikker, • gårdsbutikker, små lokale markeder og torghandel, dagligvarekjeder blitt til tre. Samtidig Samtidig har forbruker endret hand- • netthandel med mat og drikke, og gjør den økende bransjeglidningen det lemønster – og gjør stadig flere kjøp • grensehandel. stadig vanskeligere å trekke opp klare via nettet. Det har gitt grunnlag for skillelinjer mellom markedene.1 både utvikling av netthandel med mat – og mer organiserte salgskanaler for E CAS Bondens marked ble etablert av Norsk et sted for direkte salg av kortreist mat. Landbrukssamvirke i 2003. I dag finnes På Bondens marked møtes matpro- det markeder i ca. 25 byer og tettsteder dusent og forbruker ansikt til ansikt. fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Her kan kundene få svar på hvor og Omsetningen i 2014 var drøyt 58 mill. hvordan maten er produsert, og få gode kroner. Bondens marked er en ideell råd om hvordan råvarene kan brukes. stiftelse, stiftet av Norsk Landbruks- Hovedregelen for Bondens marked er at samvirke, Norges Bondelag, Norsk Bon- råvarene skal være lokale og sporbare, de- og småbrukarlag, HANEN og Oikos. og at foredlingen skal være småskala eller bære preg av godt håndverk. Det er produsenten selv som skal stå for salget på Bondens marked, noe som gir mulighet for den gode samtalen om maten - mellom produsent og forbruker. 6 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 Foto: ©TINE MEDIABANK BONDENS MARKED2 er et eksempel på 1.1 eMAT store kjedene – de er jo allerede fysisk I tillegg til de ”tradisjonelle matbutikke- Netthandel med matvarer så dagens tilstede i nærområdet gjennom sine ne” på nett, som Dagligvareexpressen. lys for over 15 år siden, men marginalt tradisjonelle utsalg. Der markedene er no og Kolonial.no, er det også et annet kundegrunnlag og manglende lønn- såpass store at det er mulig å få stor- segment som er i ferd med å få solid somhet gjorde det hele til en døgnflue. driftsfordeler i distribusjonen ser man fotfeste; aktører som godtlevert.no og Kunden var rett og slett ikke klar. Nå er derimot at dagligvarehandel på nett er Adams Matkasse virker å være mange det flere aktører som tror at markedet i ferd med å få et solid fotfeste. Rundt husholdningers favoritt. Med ukes- er klart, noe som har gitt seg utslag Oslo og Bergen er derfor penetrasjonen kasser inneholdende meny og råvarer i en rekke forskjellige konsepter for av netthandel med dagligvarer større. til ukas middagsretter, er det allerede netthandel med mat. Til tross for dette, I og med at ingen av de store aktø- i dag mange travle småbarnsfamilier sitter de store aktørene fremdeles på rene til nå (sommer 2015) selv ikke som får et balansert og variert kost- gjerdet, - enn så lenge. har satset på netthandel med mat, hold fra matkasse-leverandørene. ”God, kan ikke nettbutikkene skilte med et næringsrik og variert mat” er stikkord Markedet for netthandel med mat og fullverdig utvalg som kan konkurrere som brukes i profileringen av tjeneste- drikke anslås i dag til å være på ca. en med en ”tradisjonell” dagligvarebutikk. ne. Konseptet fremstår godt tilpasset prosent av den totale dagligvare- Det tilbys kun et utvidet basisutvalg, småbarnsfamilier der den berømte omsetningen. Ser man vestover mot men ettersom kundegrunnlaget øker - tidsklemma er overhengende, uten at Storbritannia er tilsvarende tall ca. fem utvides stadig produktporteføljen. For å matkasseleverandørene selv ønsker å prosent. Én årsak til at det eksisterer optimalisere kundens handleopplevelse definere målgruppen for konseptet så så vidt store forskjeller, er at det er et tilbyr netthandelsaktørene som en del smalt. Skepsisen til råvarekvaliteten har mye høyere antall fysiske butikker per av sitt konsept, ferdige menyforslag og blitt bevist unødvendig, og garanti- innbygger i Norge enn i Storbritannia. handlekurver. Mange av netthandelsak- ordninger gjør at kunden ikke lengre En annen, er at det grunnet boset- tørene, som f.eks retthjem.no leverer frykter for kvaliteten på hva som blir tingsmønster - er for kostbart å levere ikke bare til private husholdninger, men levert på døra. I tillegg blir matsvinn ferske matvarer via nettet i store deler også til barnehager, institusjoner og på fremmedord, da matkassene er tilpasset av Norge. Distribusjonskostnader fun- arbeidsplassen. antall måltider og antall personer. gerer som en etableringsbarriere for de 38% 48% 68% 74% AV NORSKE SHOPPERE HAR KJØPER DAGLIGVARER HANDLER DAGLIGVARER PÅ BESØKER EN NETTSIDE FOR BESØKT NETTSIDEN TIL EN ONLINE OFTERE NÅ ENN FOR NETT FORDI DET ER DAGLIGVARER FOR Å SØKE DAGLIGVAREKJEDE I LØPET 12 MÅNEDER SIDEN (I 2014, BEKVEMMELIG, 37 PROSENT ETTER SPESIALTILBUD, AV DEN SISTE MÅNEDEN. 40 % I 2013). FORDI DE FINNER SPESIAL- MENS 25 PROSENT LETER TILBUD OG 36 PROSENT ETTER OPPSKRIFTER. FORDI PRISENE ER LAVERE. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 7 1.2 1.2 FRA FIRE STORE TIL TRE I et stadig økende mangfold av salgs- EXIT FOR ICA kanaler for mat og drikke – går de store Det norske dagligvaremarkedet har inntil VISSTE DU AT... volumene fortsatt gjennom de tradisjo- for kort tid siden vært dominert av fire …av de store paraplykjedene er nelle dagligvarebutikkene. I 2014 om- store paraplykjeder og én mindre. De det kun REMA 1000 som bare satte disse for hele 160,1 mrd. kroner store, i fallende rekkefølge basert på har ett konsept? NorgesGruppen (eks. mva.), en vekst på 4,3 prosent fra omsetning, har vært NorgesGruppen, og Coop har flere kjedekonsepter året før. I dette markedet har det skjedd REMA 1000, Coop og ICA. Bunnpris, den tilpasset de forskjellige markeds- betydelige endringer de senere årene: minste aktøren, har butikker over store segmentene. Til felles har de alle, I et dagligvaremarked preget av bein- deler av landet - men kun en beskjeden at de har en rekke utsalgssteder tøff konkurranse – har to aktører de markedsandel sammenlignet med de over hele landet. senere årene tjent penger, mens de øvrige fire. Med ICA sin exit fra det øvrige tre har slitt med lønnsomheten. norske markedet - er det nå kun tre store …de fem paraplyorganisasjonene Det har ført til en ytterligere konsoli- dagligvareaktører igjen, samt Bunnpris omsatte for hele 160,1 mrd. kroner dering i dagligvaremarkedet i løpet av som har tilegnet seg markedsandeler gjennom sine 3 899 butikker i 2015. gjennom overtakelse av en rekke tidligere løpet av 2014 (eks. mva, kun ICA, Rimi og Matkroken-utsalg. detaljistleddet)? 3 …enkelte frittstående aktører utgjør kun en marginal andel av den totale omsetningen? Som f.eks. Lime-kjeden som etter avsløringer om penge- og personalrot i 2014/15 nå er desimert. Men her det rom for flere småaktører til å etablere seg. NorgesGruppen 39,9% (+0,6%) REMA1000 Coop 22,3% (-0,4%) 23,7% (+0,6%) Bunnpris Andre 0,2% ICA Figur 1.1: Paraplykjedenes markedsandeler i 2014 (prosentvis endring fra året før i parentes) 8 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3,4% (-0,2%) 10,5% (-0,6%) 1.2 DAGLIGVAREMARKEDET ANNO 2014 NorgesGruppen ASA 63,9 mrd. kroner Dagligvareomsetning Konsepter innen dagligvare: Eierskap og organisering: Meny, Jakobs (Ultra og Centra ble Allmennaksjeselskap, med Joh. Johansson utfaset august 2015), Kiwi, Spar, Joker, AS som største aksjonær. Nærbutikken og CC Mat. Engrosvirksomhet: ASKO Antall dagligvarebutikker: 1 768, Convenience-konsepter under Norges- hvorav 56 prosent drives av selvstendige Gruppen: Deli de Luca, Mix, Fresh, kjøpmenn. Dolly Dimples, Jafs, samt rettighetene til konseptene Tiger Butikk, On The Run og 100% Veimat hos Esso og eierskap i bl.a. Kaffebrenneriet. REMA 1000 Norge AS 37,9 mrd. kroner Dagligvareomsetning Konsepter innen dagligvare: Eierskap og organisering: 100 prosent REMA 1000 eid av Reitangruppen AS. Antall utsalg: 541, basert på franchising Engrosvirksomhet: REMA Distribusjon som organiseringsform. Convenience-konsepter under Reitangruppen (i Norge): Shell/7-Eleven, Narvesen og 7-Eleven. Coop Norge Handel AS 35,7 mrd. kroner Dagligvareomsetning Konsepter innen dagligvare: Eierskap og organisering: Coop eies av Coop Mega, Coop Obs!, Coop Prix, Coop kundene gjennom deres medlemskap i Marked og Coop Extra. ett av 102 samvirkelag i Norge. Coop Antall utsalg: 803 har i dag 1,4 millioner medlemmer/ medeiere. Engrosvirksomhet: Coop Norge Handel ICA Norge AS 16,7 mrd. kroner Dagligvareomsetning Bunnpris (I. K. Lykke AS) 5,5 mrd. kroner Dagligvareomsetning Konsepter innen dagligvare: Eierskap og organisering: Datterselskap Rimi, ICA Supermarked og Matkroken av ICA AB. Antall utsalg: 549, basert på franchise Engrosvirksomhet: ICA Norge og egeneide butikker. Konsepter innen dagligvare: Eierskap og organisering: I.K. Lykke AS Bunnpris Engrosvirksomhet: Samarbeidsavtale Antall utsalg: 213, basert på franchise med Reitangruppen. og egeneide butikker. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 9 1.2 DAGLIGVAREMARKEDET ANNO 2015 Coop/ICA-avtalen Etter en rekke år med dårlige resultater for ICA, ble det i 2014 inngått en intensjonsavtale mellom ICA og Coop om at sistnevnte skulle overta ca. 550 ICA Supermarked, Rimi og Matkroken- 549 utsalg for til sammen ca. 2,5 mrd. Utsalgssteder COOP kroner. Konkurransetilsynet kom tidlig på banen og meldte at sammenslåingen ICA ikke kunne godkjennes uten videre. Begrunnelsen var at oppkjøpet ville kunne samle mer markedsmakt på allerede få hender i norsk dagligvarehandel, 50 Norges Gruppen 43 Bunnpris Utsalgssteder og på den måten være med å svekke konkurransesituasjonen. Den 4. mars 2015 ga allikevel Konkurransetilsynet tommelen opp for forslaget, men under vilkår om at nesten 100 utsalg måtte selges til NorgesGruppen og Bunnpris Utsalgssteder grunnet lokale konkurranseforhold.4 Paraplykjede: Antall butikker (etter ICA-exit)* NorgesGruppen 1 818 Coop Norge 1 259 REMA 1000 541 Bunnpris 256 *Strukturendringen forskyver posisjonene: Etter Coop/ICA-avtalen ble inngått har det blitt gjort flere strategiske grep fra bl.a. REMA 1000, som har overtatt flere husleiekontrakter fra ICA og Rimi-butikkene. Kampen om markedsandeler er dermed ikke avgjort og 40,6 % NorgesGruppen 4,4 % Bunnpris 31,0 % Coop 0,3 % Andre 23,7 % REMA 1000 Figur 1.2: Paraplykjedenes markedsandeler etter omsetning, 2015 (estimert) 10 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 høy konkurranse mellom paraplykjedene vil prege markedet også fremover. 1.2 LAVPRIS I VEKST Lavpris - ikke lenger bare lavpris! Alle paraplykjedene har satset på – og Samtidig er det slik at lavpris-segmen- Selv om de er opptatt av pris videreutviklet lavprissegmentet de tet ikke lenger bare er butikkonsepter – verdsetter forbruker også senere årene. Lavprismarkedet utgjør med begrenset vareutvalg og lav pris. mangfoldet av dagligvaresegmen- nå over 60 prosent av dagligvaremar- Det er en tydelig trend at lavpriskon- ter vi har i dag. Supermarkedene kedet, mot i underkant av 50 prosent i septer som Kiwi, REMA 1000, Bunnpris, har som målsetning å gi forbruker 2008. I prosent høres dette kanskje lite COOP prix, COOP extra og Rimi har fått enda større valgmuligheter – ut, men i faktisk antall utgjør dette over et økende vareutvalg – med fokus på skape inspirasjon og tilby et bredt 400 dagligvarebutikker. Man kan se en ferskvare og typiske ”weekend”-pro- vareutvalg til gode priser. tydelig økende trend, år for år. Og all dukter. den tid nordmenn bruker pris som et viktig parameter når dagligvarehandelen skal gjøres, er det lite som tilsier at utviklingen skal snu med det første. ”Mens man tidligere måtte i flere butikker for å få alt man ønsket seg, holder det nå med én - nesten alltid.” Kunde, lavprisbutikk 61,8 % (+10,9%) Lavpris (2 062 butikker) 23,7 % (-3,1%) Supermarkeder (601 butikker) 8,3 % (-3,3%) Nærbutikker (1 197 butikker) 6,1 % (-4,5%) Hypermarkeder (39 butikker) Figur 1.3: Markedsandeler per segment i 2014, samt utvikling siste fem år i parentes (prosentpoeng) Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 11 1.3 1.3 MAT - I KUNDENS TIDSALDER! Smartere kunder krever smartere han- ”Ett klikk unna” er ikke lenger bare en del. Aldri før har kundene hatt større klisjè dyrket frem av teknologibedrif- 1. T ilstedeværelse på de kanaler og de mulighet til å velge hvor de handler, når tene, men den faktiske hverdagen til 2. Store (og små) data de handler, hvordan de handler eller dagens forbrukere oppsummert i tre 3. Kundeopplevelse- og engasjement hva de handler. Den smarte forbruker korte ord. Kunden er bare ett klikk unna stiller nye krav, og norsk dagligvare- konkurrerende virksomheter, ett klikk Selv om dette kan fremstå som tre handel må tilpasse seg for å lykkes. unna homogene produkter og ett klikk vidt forskjellige trender, er de allikevel unna å handle i nettopp din butikk. knyttet tett sammen der det handler om 3 TRENDER SOM PÅVIRKER Handelsstanden er ikke lengere en pre- å bygge lojalitet til eksisterende kunder DAGLIGVAREHANDELEN missleverandør, kunden er! For tiden er – og skape en relasjon til potensielle Dagens kunder har blitt krevende. det tre trender som fremstår som særlig nye kunder. Kundens krav og forventninger har økt viktige for dagligvarehandelen; plattformer kunden er i takt med den teknologiske utviklingen. 01 Vær der kunden er - alltid! 02 Kjenn din kunde bedre enn kundens egen far gjør 03 Skap kundeopplevelseog engasjement Selv for virksomheter som ikke BIG data er et ord i tiden, og Kunden ønsker i økende grad å bli bedriver faktisk salg via digitale kommer til å være et essensi- engasjert – og få opplevelser før- plattformer har omnikanal/multi- elt verktøy for å tilfredsstille under og etter kjøpsøyeblikket. kanal/crosschannel vært buzz-ord den moderne kundens krav til I fysisk butikk, kan eksempelvis en god stund. Møter man ikke relevans. Det handler rett og bruk av ”beacons” skape en opp- kunden på de plattformer kunden slett om å bruke alle de store og levelse i butikk ved å gi kunden befinner seg, blir man i dagens små dataene man får gjennom relevant informasjon og tilbud på marked fort parkert! Det handler bl.a. medlemsklubber og rabatt- / sine mobile enheter – der og da – ikke lengere om hvilken kanal bonusprogrammer som kundene skreddersydd! Forbruker bruker man er i, men at man er til stede bevisst og ubevisst legger igjen også stadig mer tid på research før der kunden er, uavhengig av om seg selv. Ved hjelp av BIGdata de skal handle mat, og de ønsker å plattform og kanal. Ved hjelp av vil dermed handelsstanden ofte bli inspirert. Apper og gode hjem- digitaliseringen kan dagligvare- vite hva kunden ønsker, og når mesider kan benyttes til å veilede bransjen gi kundene en enklere og kunden ønsker det – av og til også forbruker til å bli ”mesterkokker” mer relevant handleopplevelse, og kanskje bedre enn kunden selv. på eget kjøkken, eller til å komme knytte til seg eksisterende kunder med tips og råd om råvarer og på en helt ny måte. Hvorfor matoppskrifter i sesong. Apper kan forsøke å få nye kunder når det også benyttes til å kommunisere er så mye mer å hente hos de relevante kampanjer og tilbud, eksisterende?! samt autogenererte menyforslag med tilhørende handlelister. 12 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 1.3 Foto: © KIMM SAATVEDT Forbrukertrender: - Sunt og naturlig i år også. Megatrenden med naturlig og sunn mat fortsetter. Råvarer med premium kvalitet, helst fra en nærliggende gård eller slakteri, er noe kunden verdsetter. Produksjonen skal være bærekraftig gjennom verdikjeden, med så få tilsetningsstoffer som mulig. Mat skal tilberedes naturlig, uten bruk av mikrobølger. ”Avansert” mat og drikke av høykvalitets råvarer skal ikke lenger være for matsnobber og ”løkka-hipstere”; grupper som tradisjonelt ønsker å assosieres med - og skape seg en identitet gjennom konsumvarer. Den masseproduserte maten (fast food) er definitivt ikke hva som vil prege mattrendene i årene som kommer, til tross for at det nok vil konsumeres mye Grandiosa og fiskepinner også i framtiden. Samtidig er forbruker fortsatt opptatt av pris og enkelhet og ønsker smarte måltidsløsninger til en rimelig penge. Vi vil ha sunn mat, smarte måltidsløsninger og litt til:5 1. Naturnære nytelser 2. Proffe prestasjoner 3. Presist personlig 4. Trendy tradisjoner 5. Etikk, takk 6. Sanne sanser Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 13 2 DAGLIGVAREHANDELENS BETYDNING 2.1 2.2 2.3 Produktiv verdiskaper Skaper store verdier Betydningsfull sysselsetter 14 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 Som en del av norsk varehandel, er dagligvarehandelen en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Mange unge får sin første arbeidserfaring fra nettopp dagligvarehandelen. Den er også en godt fungerende inngangsport for de som synes det er vanskelig å komme inn og fungere i norsk arbeidsliv. Samtidig har dagligvarehandelen vært gjennom en rivende produktivitetsutvikling, der effektiv vareflyt har vært en suksessfaktor. Dagligvarehandelen er ikke bare en betydelig sysselsetter, men også en dominerende aktør når det gjelder total omsetning. De siste ti årene har den delen av varehandelen som selger mat- og drikkevarer stått for over 1/3 av all varehandelsomsetning. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 15 2.1 2.1 PRODUKTIV VERDISKAPER I den offentlige debatten omtales varehandelen generelt, og kanskje dagligvarehandelen spesielt, som en bransje VISSTE DU AT... med lave lønninger, ufaglært arbeids- …varehandelen skapte verdier for 200,5 milliarder i 2014? kraft, griske kjøpmenn og tvilsom sosial 9,1 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenes- profil med dertil ikke-eksisterende ….det tilsvarer bærekraftig produksjon. Den har fått ter som produseres i norsk økonomi på fastlandet. et særs ufortjent dårlig rykte. Ser man varehandelen som næring i et makro- … varehandelens verdiskaping kun er noen små tideler mindre enn samlet økonomisk perspektiv - er den landets verdiskaping for industrinæringen som helhet! største private sysselsetter, samt en betydningsfull bidragsyter til den totale verdiskapingen som skjer her i landet.1 16 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.1 BRANSJE MED HISTORISK STERK ble etablert. På 2000-tallet har mye av Snur hver stein PRODUKTIVITETSVEKST effektiviseringsgevinsten ligget på gros- Det er klart at mye av produktivitets- Flere tidligere studier viser at både sistleddet, der disse har blitt strømlinje- gevinsten er hentet ut på grossistleddet norsk varehandel generelt og dagligva- formet særlig gjennom utvikling av ef- i dagligvarehandelen. Nå snur daglig- rehandelen spesielt kan vise til sterk fektive logistikksystemer. Som i øvrige varekjedene hver minste stein for å se produktivitetsvekst sammenlignet med tjenesteytende næringer, har imidlertid hvordan de kan effektivisere butikk- tilgrensende norske næringer. 3 også produktivitetsveksten her flatet ut driften. Innføring av delvis selvbetjente Produktivitetsveksten har klar sam- de senere årene. Behovet for omstilling butikker, overgang til totalansvar for menheng med dagligvarestrukturen og produktivitetsvekst er gjennomgå- varepåfylling i butikken og effektivise- som endret seg dramatisk på 1980- og ende i dagens økonomiske debatt, og ring av støttefunksjoner - er eksempler 1990-tallet da de store paraplykjedene gjelder også for matverdikjeden. på hvilke grep dagligvarekjedene i dag 2 4 tar for å styrke produktivitetsveksten. ”At mye av produktivitetsveksten fram til 2005 var drevet av en særnorsk vekst i produktiviteten i varehandelen, kan indikere at en del av den sterke produktivitetsveksten i denne perioden skyldtes særlige forhold som i begrenset grad vil gjøre seg gjeldende på ny. Det gjelder særlig den meget omfattende restruktureringen i denne næringen på 1990-tallet og inn i det forrige tiåret.” NOU 2015:1, s. 15. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 17 2.2 2.2 SKAPER STORE VERDIER Dagligvarehandelen er totalt sett repre- Den siste tyveårsperioden har daglig- sentert med nesten 8 900 virksomheter varehandelen hatt en jevn omsetnings- VISSTE DU AT...6 innen detalj- og engrosleddet, der disse vekst. Bransjeglidning og varemiks ...siden mat dekker primærbehov, virksomhetene omsatte for til sammen (kategoriutvikling) er faktorer som har er dagligvareomsetningen mindre 415 mrd. kroner i 2013, en vekst på 20 vært med å drive omsetningen - utsatt for konjunkturelle svingnin- prosent målt mot tilsvarende tall fem år i tillegg til den veksten som kommer ger enn varer som bærer preg av tilbake. som en naturlig følge av prisstigning og å være luksusgoder? 5 befolkningsøkning. Siste tiårsperiode De siste ti årene har den delen av vare- har den generelle prisstigningen vært …omsetningsveksten i daglig- handelen som selger mat og drikkevarer på 19 prosent, prisstigning på detalj- varehandelen har vært vesentlig stått for cirka 1/3 av all varehandels- handelsleddet innen dagligvarehande- høyere enn i både varehandelen omsetning. Særlig i detaljleddet har len på kun 16 prosent, altså lavere enn ellers og matindustrien – dagligvarehandelen en stor andel; med prisstigningen for en rekke andre varer to tilgrensende næringer? en dagligvareomsetning i detaljleddet og tjenester. Samtidig som prisstignin- på godt over 167 milliarder gikk nesten gen har vært relativt lav, har likevel 4 av 10 omsetningskroner (38 %) i omsetningen økt med hele 69 prosent. detaljhandelen til kjøp av dagligvarer. 46 % (577 mrd.) A nnen grossisthandel uten motorkjøretøy 21 % (269 mrd.) Annen detaljhandel uten motorkjøretøy 20 % (247 mrd.) Engros, dagligvare 13 % (168 mrd.) Detalj, dagligvare Figur 2.1: Fordeling av omsetningen på bransjer- og detaljist/engrosledd og omsetning i 2013 (mrd. kroner) 18 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.2 +68.6% 450 000 415 513 400 000 350 000 300 000 246 397 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.2: Omsetning i dagligvarehandelen (i mill. kroner) 300 + 181% Dagligvarehandel + 159% Varehandel, uten dagligvarehandel + 155% Industri, uten matindustri 250 + 101% Matindustri 200 150 100 50 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.3: Omsetning etter næring,1993-2013 (indeks 1993=100) Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 19 2.2 DAGLIGVARE VINNER I dagligvarebutikker i tillegg til tradisjo- dukket opp i varemixen andre steder i BRANSJEGLIDNING nelle dagligvarer, eksempelvis fått både handelen. Eksempler på andre virksom- Bransjeglidning gjør at de store aktøre- bøker, byggevarer og tekstil som del av heter med stor grad av bransjeglidning ne i varehandelen årlig ”stjeler” en om- sitt sortiment. er Europris og Staples som begge har et setning på mellom 30 og 40 mrd. kroner begrenset sortiment av dagligvarer som fra hverandre. Dagligvarebransjen er Det er derimot ikke slik at bransjeglid- den salgskanalen som har tilegnet seg ning kun har gått én vei. Varer som tra- mest omsetning fra de andre. Gjennom disjonelt har vært forbundet med dag- bransjeglidning har mange av dagens ligvarehandelen, har de senere årene en del av sitt meget brede vareutvalg. Hva er bransjeglidning? Fenomenet bransjeglidning eller blanding av bransjer, har eksistert i flere tiår, men både graden og omfanget har økt betydelig siden 1990. Det er milliarder på vandring og mange prøver å stjele omsetning fra andre. Nettovinnerne har så langt vært dagligvare, supermarked, sport og elektronikk. Innen dagligvare har satsingen på kosmetikk, jernvarer, bøker og andre faghandelsbransjer gitt full uttelling. Hvorfor? I et stagnerende marked hvor alle trenger ny vekst og mer omsetning per kvadratmeter er det naturlig å lete etter nye kategorier. Dagligvareaktørenes rasjonale var tidligere å finne ikke-tradisjonelle dagligvareprodukter med høy bruttofortjeneste. Samtidig har forbrukeratferden vært i endring, og som en følge av økt informasjonstilgang gjennom internett og mobile enheter har forbrukerne blitt mer opplyste og prisbevisste. Kundene er opptatt av lokalisering, antall butikkbesøk og tid i butikk. Aktørene må derfor fokusere på målgruppens behov fremfor etablerte bransjestandarder. Konsekvenser? Bransjer og produkter med høy bruttofortjeneste og omløpshastighet er fristende for andre aktører å overta og innlemme i varesortimentet. Bransjer med små butikker, lav omsetning, men høy bruttofortjeneste er derfor helt sikkert på radaren til de større varehandelsaktørene!7 DAGLIGVAREOMSETNING - ligger lavest med fem. Naturlig nok har lig innbygger i Sogn og Fjordane bruker STORE FYLKESVISE FORSKJELLER det sammenheng med forskjeller i nesten 40 prosent mer enn en gjennom- Norge er et av de landene i Europa med bostedsmønster og befolkningstetthet. snittlig østfolding. Det skyldes neppe høyest tetthet av dagligvarebutikker at befolkningen i Sogn og Fjordane har per innbygger. Samtidig er det store I snitt la hver innbygger ca. 31 200 høyere forbrenning eller mer fedme fylkesvise forskjeller: Sogn og Fjordane kroner igjen i norske dagligvarebutikker enn innbyggere i andre deler av landet, ligger på topp med 14 dagligvarebutikker i løpet av 2014. Også her er der store men heller at det i enkelte fylker er stor per 10 000 innbygger, mens Akershus fylkesvise forskjeller: En gjennomsnitt- handelslekkasje til Sverige.8 20 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.2 Forbruk per innbygger Antall butikker FINNMARK 2014 34 231 / 93 / 12,3 Butikk per 10 000 innbygger TROMS SØR-TRØNDELAG 35 031 / 155 / 9,5 33 334 / 231 / 7,5 NORDLAND 35 063 / 281 / 11,6 MØRE OG ROMSDAL 33 646 / 276 / 10,5 NORD-TRØNDELAG 32 548 / 127 / 9,4 SOGN OG FJORDANE 35 614 / 153 / 14,0 OPPLAND 35 004 / 188 / 10,0 HEDMARK HORDALAND 31 503 / 166 / 8,5 33 233 / 383 / 7,5 BUSKERUD 31 503 / 176 / 6,4 AKERSHUS ROGALAND 27 075 / 290 / 5,0 30 956 / 303 / 6,5 OSLO 26 257 / 369 / 5,7 ØSTFOLD 25 401 / 164 / 5,7 VEST-AGDER VESTFOLD 32 259 / 155 / 8,6 30 953 / 137 / 5,6 AUST-AGDER TELEMARK 33 058 / 108 / 9,4 33 294 / 144 / 8,4 Figur 2.4: Fylkesvis oversikt over dagligvareomsetning per innbygger, antall butikker og antall butikker per 10 000 innbygger i 2014 Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 21 2.2 Fortsatt sterk grensehandelsvekst De tre fylkene med desidert lavest VISSTE DU AT… forbruk per capita - Østfold, Oslo og Akershus - er også de fylkene som lig- …vi i følge SSB grensehandlet for ger geografisk nærmest Svinesund, som 4,2 prosent fra året før? 13,9 milliarder i 2014, en økning på er den lokasjonen som står for over halvparten av all grensehandel. Faktisk …grensehandelen har vokst med hele 57 prosent siden 2004? blir over 5 av 10 ”grensehandelskroner” lagt igjen på Svinesund. Konkurransen i …svak kronekurs legger ikke en demper på Ola Nordmanns kjøpelyst på andre det norske dagligvaremarkedet går der- siden av grensen; i med langt utenfor de norske grensene. enn tilsvarende kvartal året før, og vi tok også flere handleturer enn tilsvarende Tall fra SSBs sin grensehandelsunder- kvartal året før (10,7 %). 1. kvartal 2015 ble det lagt igjen 9,7 prosent mer søkelse indikerer at vi i løpet av et år legger igjen like mange dagligvarekroner i Sverige som hele omsetningen til Bunnpris, og mer enn det! GRENSEHANDEL MED ØKENDE ANDEL AV LOMMEBOKA: Svensk Grensehandel = Bunnpris VIRKE MENER: Grensehandelen har negative konsekvenser for norske arbeidsplasser og for miljøet, og den gir reduserte inntekter til den norske statskassen i form av avgiftstap. 22 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.2 DAGLIGVAREHANDEL EFFEKTIVISERER konsolideringen i detaljistleddet, der en stendige aktører og kjedeutsalg med Antall virksomheter i dagligvare- økende andel av dagligvarehandelen lav lønnsomhet har blitt avviklet i handelen er på vei ned. Det har de vært har havnet innunder paraplyen til de perioden. For varehandelen for øvrig lenge. Mens utvikling i grossistleddet ”den gang 4 – nå 3 store”. (eks. dagligvare) har utviklingen vært nesten har stått stille, har nedgangen i tilnærmet helt flat, jf. figur 2.5.9 antall virksomheter i detaljleddet vært Stordriftsfordeler og en trend med på hele 14 prosent siste 10 år. Dette stadig større butikker har og vært en må sees i sammenheng med den stadige medvirkende årsak til at enkelte selv- 110 -1,2 % Varehandel ellers -14,2 % Dagligvarehandel (detalj) -4,6 % Dagligvarehandel (engros) 105 100 95 90 85 80 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.5: Relativ utvikling i antall virksomheter i vare- og dagligvarehandelen (indeks 2003=100) VISSTE DU AT... ...for hver grossist finnes det fire detaljister i dagligvarehandelen? 18 % E ngroshandel 82 % D etaljhandel Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 23 2.3 2.3 BETYDNINGSFULL SYSSELSETTER VISSTE DU AT… …handelsnæringen er Norges største private …at 3 av 9 som jobber innen varehandel mottar lønn sysselsetter med over 320 000 ansatte? fra en dagligvarehandelsaktør? – Det betyr at over 100 000 personer daglig er involvert i salg av mat. Bygg Handel 200 000 Konsulent 150 000 320 000 3 av 9 …at antall ansatte i dagligvarehandelen er den samme i dag som for 10 år siden, til tross for stor grad av bransjeglidning, økt antall innbyggere og kraftig økning i omsetning? 120 +9,1 % Varehandel eks. dagligvare +0,4 % Dagligvarehandelen 115 -3,4 % Industrien eks. matindustri -8,0 % Matindustri 110 105 100 95 90 85 80 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.6: Utvikling i antall sysselsatte i varehandelen, dagligvarehandel, industri og matindustri (indeks 2003=100)10 24 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.3 VISSTE DU AT… …6 av 10 som jobber i en dagligvarebutikk jobber deltid?11 Deltid Heltid Grossist Detaljist …at nesten 5 av 10 som jobber i din …og at nesten 9 av 10 av disse lokale matbutikk er under 25 år? jobber deltid? ÅR En av forklaringene på den høye graden av deltidssysselsatte i dagligvarehandelen skyldes bl.a. at butikkene har åpningstider utover vanlig arbeidstid, og at deltidsarbeid typisk benyttes utenfor de mest ordinære arbeidstidene, som kveldstid og i helgene. I de fleste tilfeller ønsker de ansatte å jobbe deltid, men det forekommer også tilfeller hvor de ansatte ønsker å jobbe mer.12 Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 25 2.3 DAGLIGVAREHANDELEN INKLUDERER Hva slags opplæring gjennomføres i Hvordan gjennomføres opplæringen? OG BYGGER KOMPETANSE kjedeskolene? For den store gruppen vanlige med- Dagligvarehandelen, som varehandelen, Det er ofte felles kompetansetiltak for arbeidere gis det ved nyansettelser gjennomfører systematisk opplæring alle nyansatte og mer omfattende kom- IKT-baserte kurs som den enkelte gjen- gjennom kjedeskoler – dvs. systematisk petanseutvikling for mer spesialiserte nomfører med oppfølging og praktisk internopplæring. Her følger lærings- funksjoner for butikkledelsen. Opplæ- opplæring av butikksjef og kolleger. veier og karriereveier hverandre – og ringen skisseres grovt inn i begynner- Noen får også egen fadder. For de som opplæringen dreier seg om dyktiggjø- opplæring og opplæring om foretaket, skal inn i mer spesialiserte funksjoner ring i jobben. Det er mange interne funksjonsbasert opplæring og lederop- arrangeres ulike kursopplegg sentralt. arbeidsmarkeder der rekruttering plæring. Internopplæringen bygger opp De får også tett oppfølging fra leve- skjer fra nederst i hierarkiet med bred kunnskaper og ferdigheter, men også randører, konsulenter og butikksjefer. opplæring internt - avansement etter kultur og holdninger. Opplæringssys- Lederopplæring består av ulike kurs erfaring og innsats.13 temet er bygget opp rundt stillingsfunk- og trainee-ordninger. De spesifiser- sjonene som de ansatte skal begynne te kursene er gjerne knyttet til ulike i. Grunnopplæringen er IKT-basert og programverktøy for ordrebehandling og omhandler bl.a. hva kjeden er, deres ga- kundeoppfølging. Opplæringstilbudene rantier, informasjon om aldersbestemte er mangfoldige, med flere typer aktivi- varer, trygg mat, etikk og moral, ran, teter og undervisningsmetoder. sikkerhet og hms, service o.l. ”Vi ser av Virkes arbeidslivsundersøkelse at varehandelsaktørene etterspør entreprenørielle kompetanser (personlige kompetanser) som eksempelvis kreativitet, initiativ og risikovilje. Dette er eksempler på opplæring som fremmes som svært viktig i kjedeskolene – og utgjør opplæring i kultur og holdninger som fremmer innsats og arbeidsglede.” Anne Lervik Seniorrådgiver, Arbeidslivspolitikk i Virke Distriktsjef 26 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 2.3 Dagligvarehandelen er god til å inkludere De fleste av oss er enige om at et arbeidsliv der de med redusert arbeidsevne har en jobb å gå til, der sykefraværet er lavt og seniorene ønsker å fortsette å jobbe - er et godt arbeidsliv. Dette arbeidslivet trenger ledere som brenner for sine ansatte og tar et ansvar for de som står utenfor arbeidslivet i dag. De er det mange av i dagligvarehandelen!14 E E CAS CAS En bransje med nære relasjoner gode tiltakene av seg selv, oppsumme- Åpne dører for de som står utenfor I dagligvarehandelen finnes det alt fra rer han. Senter for seniorpolitikk har På Kiwi Årnes har butikksjefen hatt store butikker med flere spesialiserte trukket frem kjøpmann Rune Johnsen gode erfaringer med praksiskandidater arbeidsområder, til den lille butikken hos Meny i Bergen som en arbeids- fra NAV og har derfor valgt å inngå et som én person kan betjene alene. Fel- giver som kan inspirere andre til å få mer forpliktende samarbeid med NAV. lestrekket - er et nært forhold mellom ansatte til å jobbe lenger. - Jeg har - Vi er i en bransje der man kan komme butikksjefen og de ansatte. ingen nedfelt rutine for hvordan jeg går inn og gjøre nytte for seg fra første dag. frem når medarbeiderne drar på årene. Å se hvordan unge vokser på gode til- På Meny Colosseum er butikksjefen Jeg jobber jo sammen med dem, sier bakemeldinger og får mestringsfølelse, kjent for et lavt sykefravær blant sine Johnsen selv. Eksemplene viser at god er givende. Det betyr mye, sier butikk- ansatte. I tillegg til å ha høye forvent- dialog i arbeidet med sykefravær og sjef Lasse Skinstad. ninger til de ansatte bryr han seg om inkludering kan gi like gode resultater folkene og sørger for at det er en lav som formaliserte systemer og nedfelte terskel inn til sjefen. - Bryr man seg retningslinjer. genuint om hverandre, så kommer de I dag står flere hundre tusen nordmenn utenfor arbeidslivet på helserelaterte ytelser. Ved å gi disse en mulighet i arbeidslivet kan vi bruke ressursene på en bedre måte og få et mangfold blant de ansatte som beriker arbeidsplassen. Det er ingen tvil om at næringslivet ønsker å bidra til det. Virkes arbeidslivsundersøkelse, Virkemålet 2014, viser at 48 prosent av arbeidsgiverne i detaljhandel har hatt personer på praksisplass i løpet av de to siste årene – og over 60 prosent av disse får fast ansettelse! Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 27 3 MED FORBRUKER I FOKUS En butikk nær deg Hvor mye koster maten? Betydningsfull samfunnsaktør Med ansvar for mat - fra jord til bord Foto: © KIMM SAATVEDT 3.1 3.2 3.3 3.4 28 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 Forbruk av mat og dagligvarer er viktig for forbrukerens trivsel og helse. Norske forbrukere benytter i snitt tre-fire ulike kjeder hver måned, besøker en dagligvarebutikk ca. 3,4 ganger per uke, og bruker om lag 12 prosent av inntekten sin på mat.1 Norsk dagligvarehandel spiller derigjennom en sentral rolle i forbrukernes hverdag! Samtidig har økt bevissthet hos forbruker ført til at dagligvarehandelen har måtte ta et større ansvar hva gjelder sunnhet, kvalitet, etikk og miljø. For å sikre dette – er det også nødvendig med et godt samspill gjennom hele leveringskjeden, fra jord til bord. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 29 3.1 3.1 EN BUTIKK NÆR DEG Norge er et av de landene i Europa med Dagligvarebutikkene bidrar til forret- høyest butikktetthet per person - med ningsutvikling på lokalt nivå – og har 0,8 butikker per 1 000 innbygger i 2014. klare ringvirkningseffekter: Etablering VISSTE DU AT... I løpet av de ti siste årene har det skjedd av en mellomstor dagligvarebutikk ge- …Norge er et av de landene med en sentralisering av butikkstrukturen, - og nererer om lag 64 millioner i omsetning høyest butikktetthet per person i til sammenligning var det 0,9 butikker per hvert år og om lag 30 nye jobber.2 Europa? 1 000 innbygger i 2004 (dvs. 15 prosent færre butikker per person). Samtidig …norske forbrukere i snitt har ca. har både størrelsen på butikkene økt og fem ulike dagligvarekjeder innen åpningstidene stadig blitt utvidet. handleavstand?3 …distriktsbutikkene tilbyr en rekke tilleggstjenester av stor verdi for lokalbefolkningen? Foto: ©ERIK NORRUD 30 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.1 NÆRBUTIKKER – MED STOR MERVERDI I dag bor i underkant av 20 prosent av norske forbrukere utenfor tettbygde strøk. Landets geografi og allsidige næringsliv kommer til å sørge for at det her også i framtiden vil skapes betydelige verdier – og være et naturlig grunnlag for bosetting. I dag er det registrert om lag 970 distriktsbutikker fordelt på 76 prosent av landets kommuner. Det er først og fremst i kystkommuner fra Vestlandet og nordover at vi finner det store antallet butikker.4 ”Lokalbutikken er ofte en viktig aktør i nærmiljøet og representerer gjerne det siste servicetilbodet i ei bygd, når funksjonar som post, bensinstasjon og skole forsvinn. I denne situasjonen blir butikken ein sentral leverandør av også andre tenester enn sal av daglegvarar. Dersom lokalbutikken sviktar, forsvinn også ein viktig del av grunnlaget for busetnaden.” En distriktsbutikk kan i korte trekk defineres som en butikk med beliggenhet utenfor tettbygde strøk og som er alene om å tilby dagligvarer og tilgrensende servicetjenester til innbyggerne i et naturlig avgrenset markedsområde.5 St.meld. nr. 21 (2005-2006). ”Hjarte for hele landet. Om distriktsog regionalpolitikken”. 24 % N ord-Norge 22 % Møre/Trøndelag 25 % Vestlandet 11 % Telemark/Agder 18 % Østlandet Figur 3.1: Prosentvis fordeling av distriktsbutikker fordelt på landsdeler, 2014 Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 31 3.1 I de senere årene er antall distriktsbutikker redusert med I dag tilbyr distriktsbutikkene en rekke tilleggstjenester av anslagsvis 20 butikker per år. Vanligste årsaker til bortfall av stor verdi for lokalbefolkningen, der tjenestene skal bidra til butikker er: å gi utvidet servicetilbud til innbyggerne, skape større attraktivitet som sted å besøke for turistene og ikke minst gi ekstra •F or dårlig lønnsomhet (lav omsetning, dårlig drift, ikke lønn inntekt til butikken. Figur 3.2 gir oversikt over omfanget av for arbeidsinnsatsen) de mest vanlige tilleggstjenestene, i tillegg kommer Bank i • Omsetningssvikt (forgubbing, manglende kjøpslojalitet) butikk, salg av jakt- og fiskekort, salg av lokale varer/produk- • Eiers avgang på grunn av alder ter til turistmarkedet, gratis varekjøring mv. •M anglende tilgang til og evne til å kunne dra nytte av stordriftsfordeler Kommunale tjenester Miljøstasjon Turistinformasjon Bibliotektjenester Apotekvarer - utlevering Marina Kafe, pub Drivstoff Rikstoto Kommisjonær Norsk Tipping Post i butikk 10% 23% 13% 8% 66% 7% 19% 39% 12% 82% 42% 0% Figur 3.2: Omfanget av tilleggstjenester i distriktsbutikkene, 2014 32 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 3.1 Viktig støtte fra myndighetene Merkur-programmet har vist seg å være en vellykket satsing fra myndighetene i arbeidet med å opprettholde butikk- og servicetilbudet i småsamfunn. Dette er blant annet bekreftet gjennom tre større evalueringer av programmet. Disse viser at butikkene har fått styrket sin overlevelsesevne ved oppgradering av butikkenes standard, bedre drift, tilføring av attraktive tilleggstjenester og økonomisk støtte til forbedringstiltak. Videre har deltakelsen i programmet bidratt til å gi deltakerne motivasjon til fortsatt innsats for lokalsamfunnet. VISSTE DU AT... ...Merkur-programmet er et utviklingsprogram for butikker i distrikts-Norge. Målet er å sikre folk i distriktene tilgang til en nærbutikk av god kvalitet. Merkur arbeider for at butikkene skal få tilleggstjenester som øker lønnsomheten og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Merkur-programmet forvalter tre støtteordninger på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet: investeringsstøtte, utviklingsstøtte til dagligvarebutikker og investeringsstøtte til drivstoffanlegg. For 2015 er det satt av 30 mill. kroner til støtteordningene, og det var per mai 2015 registrert 587 dagligvarebutikker i Foto: ©TINE MEDIABANK Merkur-registeret. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 33 3.2 3.2 HVOR MYE KOSTER MATEN? Norske forbrukere har opplevd en betydelig økning i disponibel realinntekt de senere årene, der veksten har vært spesielt stor i eldre aldersgrupper. I 2014 utgjorde norske husholdningers samlede forbruk ca. 1 230 milliarder, en dobling siden år 2000.6 Samtidig som forbruket øker, endrer forbruksmønsteret seg; vi bruker stadig mer på tjenester – men den synkende andelen vi burker på mat og drikke ser ut til å ha stabilisert seg siden 2007 (+/- 12 %). Det er mye snakk om at maten i Norge 8 030,- er dyr. Men er den egentlig det, og i forhold til hva? I snitt bruker norske Kjernefamilien Nordmann med mor, far og barna Lars på 5 forbrukere om lag 11,7 prosent av og Kari på 11 år bruker i snitt 8 030 kroner på mat og drikke forbruket sitt på mat og alkoholfrie per måned.7 drikkevarer – der barnefamiliene legger igjen flest kroner i dagligvarebutikkene, mens singelhusholdninger bruker minst. Norske forbrukere er prisbevisste!8 • I 2014 kjente 48 prosent av kundene i en dagligvarebutikk til prisene på de fleste/alle varene de vanligvis kjøpte, en økning på 5 prosentpoeng fra 2013. • Øker prisene, gjør forbruker tiltak for å spare: 47 prosent av kundene kjøper produkter med priskutt, 30 prosent bytter til rimeligere merker. 34 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.2 Foto: ©TINE MEDIABANK STORE NATURLIGE PRISFORSKJELLER Selv om en norsk gjennomsnittsfamilie bruker en relativt liten andel av inntekten sin på mat sammenlignet med forbrukere i andre europeiske land, er det likevel store prisforskjeller på mat og drikke. Ser vi på de absolutte prisforskjellene mellom land (inkl. avgifter), såkalte kjøpekraftspariteter, ser vi at prisnivået for samlet konsum i Norge i snitt ligger 55 prosent høyere enn snittet i EU28, og hele 77 prosent høyere hva gjelder mat og alkoholfri drikke.9 Norske matpriser ligger videre i snitt ca. 52 prosent over svenske matpriser. 200 180 Samlet konsum Mat og drikke 160 140 120 100 177 80 156 60 114 40 20 57 130 101 140 140 150 155 125 62 0 Polen UK Svergie Danmark Sveits Norge Figur 3.3: Absolutte prisforskjeller mellom land (inkl. avgifter) for samlet konsum og for konsumgruppen mat- og alkoholfrie drikkevarer (indeks EU28=100) Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 35 3.2 Det er flere årsaker til de store pris- naturlig høye produksjonskostnadene, forskjellene mellom Norge og EU-land bidrar skjermingen av jordbruket til et generelt, og på mat og drikkevarer høyere prisnivå. Den direkte effek- Konkurransetilsynet har til oppga- spesielt: ten ligger på skjermingen av norsk ve å overvåke konkurransesitua- jordbruksproduksjon, men det ligger sjonen i dagligvaremarkedet. Dette •D et generelle pris- og kostnadsnivået også en indirekte skjerming av norsk gjøres bl.a. ved at dagligvarekje- i et land er som regel høyere jo rikere matindustri og dagligvarehandel som dene har meldeplikt til tilsynet på et land er: Norge er Europas klart følge av importvernet. sine avtaler med de store leveran- rikeste land med et samlet BNP per innbygger som var 96 prosent høyere dørene, og de har årlige møter med • Konkurranse i markedet: tilsynet der målet er å avdekke enn EU-snittet i 2012. Den relative Konkurransen i markedet avgjør om om det er forhold som kan skade økningen i inntekten de siste 20-årene det er mulig for aktører i matverdi- konkurransen. I forbindelse med har vært vesentlig sterkere enn den kjeden å ta ut en høyere pris enn den Coop sitt oppkjøp av ICA i 2015, relative prisveksten i dette tidsrom- prisen man trenger for å godtgjøre har tilsynet også vurdert at opp- met, og lønns- og prisveksten i Norge bruk av innsatsfaktorer til råden- kjøpet ikke skaper nye konkurran- har over tid vært høyere enn hos de markedspriser. Matverdikjeden seproblemer – og at både Bunnpris mange av våre viktigste handelspart- preges av både høy konsentrasjon og Coop sin styrkede posisjon i nere.10 på industri- og dagligvareleddet, og markedet kan være positivt for etableringsmulighetene for aktører i konkurransen.14 • Naturlige faktorer: det nasjonale dagligvaremarkedet kan En del av prisforskjellene mellom land vurderes som begrenset.12 Samtidig er kan forklares ut i fra naturlige forhold, det en beintøff konkurranse mellom også omtalt som nasjonal grenseef- aktørene i markedet – der markedsan- fekt, dvs. naturlige handelshindringer, deler stadig er i spill. Tidligere studier, transportkostnader, servicekostnader, viser imidlertid ingen tegn til utøvelse lokale preferanser og valutakursusik- av markedsmakt på sisteleddet gjen- kerhet. nom usymmetrisk pristransmisjon.13 11 • Strukturelle faktorer: Norge har andre naturlige produksjonsmessige ulemper knyttet til bl.a. klima, transport og politikk som krever et betydelig importvern. I tillegg til de 36 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.2 Prisutvikling som i øvrig norsk økonomi I 2014 steg matvareprisene mer enn 12-måneders endringen fra juni 2014 Ser vi på prisutviklingen på mat og den generelle prisveksten (3,0 % mot til juni 2015 økte KPI totalt med 2,6 alkoholfrie drikkevarer, følger den stort 2,0 %), og dette var den kraftigste prosent mens KPI for mat og alkoholfrie sett den generelle prisutviklingen i veksten i matvareprisene siden 2009. drikkevarer økte med 4,2 prosent, der markedet de ti siste årene. Unntaket er Særlig sterk utvikling i lakse- og tor- prisøkningen på mat og drikke siste perioden 2007-2009, som har sammen- skepriser bidro til prisøkningen. Selv halvår i hovedsak har sammenheng heng med historisk høye matpriser på om prisutviklingen har vært svak for med svekket kronekurs og økte i verdensmarkedet, matkrise, oljekrise og storfekjøtt og melk i perioden fram til importpriser som følge av dette.16 finanskrise – alt på samme tid. 2014, bidro også disse varegruppene til prisoppgangen i 2014.15 Ser vi på 130 125 + 23% KPI totalt + 21% KPI mat og drikke 120 115 110 105 100 95 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3.4: Utvikling i konsumprisindeksen for mat og drikkevarer og for KPI totalt (indeks 2005=100) NB Det har i perioden vært endringer i merverdiavgiften for mat og drikke, der den økte fra 11 til 13 prosent i 2006, til 14 prosent i 2007 og til 15 prosent i 2012 – der den fortsatt ligger i dag. Økt merverdiavgift på mat og drikke slår naturlig nok direkte ut på forbrukerprisene. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 37 3.2 Nordmenn handler tradisjonelt, og er opptatt av pris… Nordmenn er vanedyr når de går i dagligvarebutikker; kun Kjedenes egne merkevarer (EMV) er i vekst i det norske 3 av 10 handlet noe nytt sist gang de var i butikken – viser dagligvaremarkedet. Samtidig er EMV-andelen fortsatt lav en ny studie fra Nielsen. sammenlignet med en rekke europeiske land. Studien viser videre at 21 prosent byttet merke hvis de I 2014 vokste dagligvarebransjen med 4,1 prosent, mens fant et rimeligere alternativ, noe som indikerer at pris er EMV-veksten på samme tid var på 7,1 prosent. Veksten viktig for oss nordmenn. Men vi hører også på anbefalin- har sammenheng med at kjedene ikke lenger bare tilbyr ger fra andre, og 21 prosent oppga at de prøvde noe nytt EMV-varer i lavprissegmentet, - men har utvidet seg til fordi de hadde fått anbefalt det fra bl.a. venner og familie. både ferskvaredisken og premium-segmentet. 17 Vi gjør også stadig mer research før vi velger noe nytt; 17 prosent sier de sjekket ut produktet på nettet før de I 2014 hadde kjedenes egne merkevarer en markedsandel bestemte seg for å kjøpe varen. på 13,9 prosent, mot 13,4 året før. For 10 år siden, i 2004, var EMV-andelen på 8,7 prosent av det totale dagligvaremarkedet.18 … men er også stadig mer bevisste forbrukere når de handler! I 2014 hadde salget av økologiske varer gjennom daglig- I Norge forbruker vi hver dag store volumer av produkter varehandelen sterk vekst, nesten 30 prosent.19 som er dyrket i fattige land og vi er på verdenstoppen som både kaffedrikkere og bananspisere. Omsetningen gjennom dagligvarehandelen har vokst jevnt de siste ti årene. I 2014 omsatte dagligvarekjedene Fairtrade tilbyr en merkeordning der forbruker har mu- økologiske varer for 1,74 mrd. kroner. Andelen økologiske lighet til å bidra til å bekjempe fattigdom i Afrika, Asia og varer har med det økt fra å utgjøre 1,2 prosent i 2013 til Latin-Amerika - kun ved å handle dagligdagse produkter i 1,5 prosent i 2014. butikken. Økologiske meieriprodukter og grønnsaker er de største Det er tydelig at norske forbrukere blir stadig mer bevis- salgsvarene, og det er kategoriene grønnsaker og poteter ste; omsetningen av Fairtrade-merkede produkter økte som hadde størst salgsvekst, med over 46 prosent. med 7,1 prosent i 2014, fra 533 millioner i 2013 til 571 i 2014.20 38 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.3 3.3 BETYDNINGSFULL SAMFUNNSAKTØR Norsk dagligvarehandel er ansvarlig. Dagligvarehandelen er opptatt av å tilby flere positive utviklingstrekk - har store Den viktigste jobben de gjør er å skape og formidle norsk mat – og har dermed deler av befolkningen et kosthold med arbeidsplasser og verdier for samfunnet. valgt å støtte opp om Nyt Norge. Flere betydelige ernæringsmessige svakheter. Det er i seg selv samfunnsansvar. Samtidig undersøkelser viser at merkingen gjør Her har en samlet matverdikjede, fra har handelen en rolle utover å være det enklere for forbruker å velge norsk- jord til bord, et felles ansvar for å tilby lønnsomme arbeidsplasser i Norge og produsert mat, og bidrar til å skape sunnere matvarer til befolkningen! verden utenfor. Den økende bevisstheten interesse for norsk kvalitetsmat. hos forbruker har også vært en klar En studie av samfunnsansvar fra driver for at dagligvarehandelen har tatt Damwad,23 viser at virksomhetene i et større ansvar hva gjelder sunnhet, dagligvarebransjen har et økende fokus kvalitet, etikk og miljø. VISSTE DU AT... på forbrukerne og deres helse. Tiltak …i desember 2014 ble det innført er eksempelvis rettet mot enkle hel- MATMERKING – nye regler for merking av mat i setjenester, mer markedsføring og økt TIL FORBRUKERENS BESTE! Norge, som skal gjøre det enkle- tilgjengelighet av frukt og grønt, fjerning God merking av mat er avgjørende for re for forbruker å lese og forstå av godteri og snacks fra hyllene ved kas- at forbruker skal kunne ta informerte hva maten inneholder? Den nye sen og redusert bruk av salt og fett i sine matvalg. Både i forhold til hva maten matmerkingen, som er basert på produkter, samt redusert emballasje. For inneholder og hvor maten er produsert. EU-krav, innebærer blant annet at eksempel har flere av kjedene doblet Merking skal også gjøre det enklere å produsenter må oppgi hvilken type sortiment og størrelse på frukt- og grøn- sette sammen et sunt kosthold. Noe av planteolje maten inneholder, om tavdelingene i løpet av få år. merkingen på matvarer er obligatorisk, det er brukt imitasjonsprodukter som ingrediensliste og datostempling – og hvor mye vann som er tilsatt. men sunnhetsmerking, som Nøkkelhullet, Det er bransjens ansvar å følge er valgfritt. regelverket. Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon VISSTE DU AT... Nyt Norge - et dugnadsprosjekt og ikke være egnet til å villede. ...6 av 10 er opptatt av å spise sunt, Nyt Norge ble lansert av Matmerk i Forbruker skal på bakgrunn av men bare 4 av 10 oppgir at de kla- 2009. Merkeordningen garanterer at merkingen gjøre sine valg av pro- rer å spise så sunt som de ønsker?22 varer merket med Nyt Norge er laget dukter, og ikke være i tvil om hva av norske råvarer og er produsert i de kjøper.21 ...3 av 10 planlegger å endre kost- Norge etter bestemte kvalitetskrav holdet sitt, men hovedparten av (Kvalitetssystem i landbruket, KSL). I disse synes det er vanskelig? dag finansieres Nyt Norge av Landbruks- og matdepartementet gjennom MED HELSE I FOKUS! ...Nesten 7 av 10 mener at billigere jordbruksoppgjøret, Omsetningsrådet, Det har over lang tid skjedd en positiv tilgang på sunn mat kan hjelpe dem KSL Matmerk og dagligvarehandelen, utvikling i norsk kosthold. Forbruket av til å spise sunnere? der sistnevnte årlig bidrar med 2 av de grønnsaker og frukt har økt betydelig 15 mill. kronene som årlig brukes på over tid, og forbruket av sukker har min- markedsføringen av Nyt Norge. sket jevnt de siste ti årene. På tross av Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 39 3.3 ”Næringslivet er enige om å redusere saltnivået på en rekke produkter, - Det vil slå positivt ut for helsen til alle.” Bent Høie (H), helseminister. Sitat i BT, 27. oktober 2014 VIRKE MENER: Både nøkkelhullsprodukter og frukt og grønnsaker er prissensitive varer. Kunnskapsrettede kampanjer bør derfor følges opp med insentiver som påvirker prisen. Dagligvarekjedene konkurrerer hardt om å presse prisene ned på frukt og grønnsaker. Med dette som bakteppe mener Virke at merverdiavgiften på frukt og grønt bør reduseres, aller helst fjernes. Det vil være et positivt signal fra myndighetene dersom informasjons- og kunnskapsrettete kampanjer følges av økonomiske insentiver. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom flere år samlet bransjen gjennom sin dialogarena for kosthold – som bl.a. har bidratt til et eget saltpartnerskap mellom myndigheter, matvare- og serveringsbransjer, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og frivillige. I tillegg etablerte helseminister Bent Høie i 2014 et eget næringslivsutvalg på matområdet med formål om å foreslå og sette i gang konkrete tiltak som kan bedre kostholdet, som allerede har gitt flere positive resultater. Foto: ©TINE MEDIABANK Foto: ©TINE MEDIABANK 40 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.3 Matbransjens Faglige Utvalg SATSER PÅ MILJØ! Dagligvarehandelen har sammen med Selv om det er en beintøff konkurranse matindustrien et ansvar for å sikre at mellom de norske dagligvarekjedene – BEST FØR, GOD ETTER markedsføring av mat og drikke bidrar er det et område man ser fordelen av å For forbruker er det ikke alltid til et balansert og variert kosthold. samarbeide om, nemlig miljø! like lett å vite forskjellen på ”siste Foreningen Matbransjens Faglige Utvalg forbruksdag” – som gjelder for lett (MFU) ble etablert juni 2013 med Virke, Restemat.no bedervelige næringsmidler og ”best NHO og ANFO som medlemmer, som Matsvinn er et omfattende problem i før” som gjelder for mat som ikke sammen har et ansvar for at ordningen hele verden. I Norge kaster vi over er lett bedervelig. Mat merket ”best fungerer etter intensjonen. Ordningen 350 000 tonn mat som burde vært spist før” - er tillatt å selges i butikker er kommet i stand som en prøveordning – og både av hensyn til miljø, ressurs- til redusert pris, spises av ansatte, etter dialog og i overensstemmelse med utnyttelse og økonomi er det viktig å få gis bort til Matsentralen eller andre Helsedepartementet, Barne- og Likestil- redusert dette matsvinnet. Hovedparten veldedige formål, etc. For å reduse- lingsdepartementet, Helsedirektoratet av matsvinnet skjer i husholdningene re matsvinnet er det fordelaktig at og LO. MFU som bl.a. skal følge opp (2/3), mens dagligvarehandelen og så mange matvarer blir merket med bransjens forbud mot å markedsføre matindustrien står for hhv. 19 og 17 ”best før” – så lenge det ikke går ut visse typer mat og drikke til barn under prosent. For å kartlegge og begrense over matsikkerheten. 13 år, samt ivareta at alle kan klage inn matsvinnet i Norge – har næringslivet markedsføringsaktiviteter som strider etablert Matvett - et prosjekt der dag- mot retningslinjer og veiledning til MFU. ligvarebransje, matindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å Nøkkelhullet - enkelt å velge sunnere redusere matsvinnet.24 Nøkkelhullet kan være en snarvei til gode matvaner. Ved hjelp av merket er det enkelt å finne sunnere alternativer VISSTE DU AT... i butikken. Nøkkelhullet er ett av flere …Virke, sammen med myndighetene tiltak for å bidra til et sunnere kost- og matbransjen i 2015 undertegnet hold i befolkningen. Nøkkelhullet er et en intensjonsavtale om reduksjon felles nordisk frivillig sunnhetsmerke, av matsvinn? som først og fremst skal være et enkelt hjelpemiddel for forbruker til å velge litt …initiativet skal bidra til å redu- sunnere alternativer i hverdagshande- sere miljø- og ressursproblemene len. Merkingen gir også et insitament til knyttet til svinn av mat i Norge produsenter, leverandører og dagligva- og fremme en bedre utnyttelse av rehandel om å fremme produkter som maten? har litt mindre salt, litt mindre sukker og litt mindre usunt fett. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 41 3.3 E CAS TILTAK FOR REDUSERT MATSVINN Førsteklasses overskuddsmat Høsten 2013 ble Matsentralen i Oslo Matsentralen driver innsamling av mat åpnet. Matsentralen bidrar til at mindre og andre dagligvarer fra produsenter, mat kastes, og mer mat kommer til dagligvarekjeder og butikker, og stiller nytte i tigerstaden. - Det er en gledens de innsamlede varene til rådighet for dag og et unikt tiltak. Dagligvarehandel, ideelle tiltak som driver hjelpearbeid matindustri, kommunale instanser og for vanskeligstilte. Et antall butikker frivillige organisasjoner samarbeider fra ulike kjeder er direkte involvert for å bidra til løsning på store sam- samt én virksomhet fra hver av de funnsutfordringer, sa assisterende deltakende organisasjonene, Blå Kors, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Johannes Heggland, under åpningen av Landbruks- og matdepartementet, Coop sentralen 2. september 2013. Norge, Kavlifondet, NorgesGruppen, Nortura og TINE er med i samarbeidet (tidligere også ICA). ”Vi har gjester som er helt avhengig av maten som serveres hos oss. Det kan være den eneste varmmaten eller næringsrike måltidet de inntar i løpet av uka. Men utdelingen av mat skjer i en sammenheng der vi inviterer til fellesskap rundt et bord. Maten er rammen for sosial trening for personer med angst, når bånd knyttes mellom ensomme og personer får muligheten til å ta steg tilbake til samfunnet.” Foto: ©LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Olav Thelle, Aktivitetshuset Prindsen 42 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.3 Miljøarbeid satt i system Framtidens vinnerlag kjøp av klimakvoter. Dagligvarebutikker Dagligvarebransjens miljø- og emballasje- Miljøvennlig handel blir stadig viktigere har også mulighet til å bli svanemerket, forum (DMF) har i over 20 år hatt ansvar for dagligvarebransjen og for miljøbevisste og i 2014 var det 31 svanemerkede for å koordinere dagligvarehandelens forbrukere. Som Miljøfyrtårn viser en dagligvarebutikker. En svanemerket avfalls- og miljøarbeid. DMF har som butikk miljøansvar i praksis. I april 2015 dagligvareforretning;25 målsetning å arbeide for bærekraftig var det registrert 181 dagligvarebutikker verdikjede og trygg mat – ved å være med miljøsertifisering under ordningen, pådriver i handelen og overfor matin- mot kun 18 i 2010! For å kunne bli en dustrien for å fremme formålet, sørge del av programmet må virksomhetene • oppfyller omfattende energikrav, for informasjon, initiere samarbeid og forplikte seg til å etablere systemer for •h ar kildesortering av avfall for butikk skape allianse samt påvirke utforming og klimaregnskap, gjennomføre utslipps- gjennomføring av rammevilkår. DMF har reduserende tiltak og engasjere kunder fire fagutvalg innen områdene logistikk, og forretningsforbindelser i dette arbei- optimalisering, miljø og trygg mat. det. Utover disse tiltakene bør bedriftene •h ar et bredt utvalg av miljømerkede og økologiske produkter, og kunder og •h ar lav miljøbelastning i den daglige driften. kompensere for egne utslipp gjennom Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 43 3.3 FRAMTIDEN PRESSER MOT RUTA Av: CAMILLA SKJELSBÆK GRAMSTAD Miljøansvarlig Virke Tragiske hendelser på fabrikker i Asia tyder på at flere bør gjøre en langt større innsats enn i dag med å sikre anstendige arbeidsforhold. Virkes arbeidslivsundersøkelse viser at forbrukere og arbeidstakere stiller krav om etikk i butikken, og at mange virksomheter jobber med å innfri kravene. Ingen norske virksomheter ønsker å være en del av dette, men har kravet om etisk handel festet seg hos alle? kjøper når oss i større og større grad. Delvis bevisstløshet hos virksomhetene? Bilder av slavelignende forhold og raste Noen virksomheter har lært på den harde fabrikker angår oss her i Norge. For måten. Gjennom mediesaker har de sett eksempel ”moteslaver” i tekstilbransjen at det ikke nytter å unnskylde seg med og ”blodtomater” i tomatbransjen. Det at man ikke eier fabrikkene der dårlige stilles i dag krav fra flere og flere hold arbeidsforhold er oppdaget. Flere har om at internasjonale standarder for miljø tatt grep, fått etiske retningslinjer på og arbeidsforhold gjelder gjennom hele plass, og jobber aktivt med oppfølging av leveransekjeden, også underleverandører. disse overfor sine leverandører. Mange handelsforetak har god hjelp gjennom Forbruker oppfatter at importør sitt medlemskap i Initiativ for Etisk og handelsbedrift har et ansvar. Handel med å jobbe med forbedring av Undersøkelsen ”Den etiske forbruker arbeidsforhold. 2013” viser at 86 prosent mener at importør og handelsledd har et ansvar Bevisstheten er sterk der det gjelder Bevisste forbrukere og arbeidstakere for at varer er produsert under etisk mest: Blant typiske importører, Virksomhetene har et ansvar der lokale forsvarlige forhold.26 Arbeidstakere agenturer og grossister svarer nesten myndigheter ikke strekker til. Spørsmålet i Virkes undersøkelse mener også 6 av 10 virksomheter at de stiller krav er hvor langt ansvaret for importører og virksomheten de jobber i har et stort til underleverandører når det gjelder handelsledd egentlig går? I svært mange ansvar: Undersøkelsen viser at over 9 miljø og samfunnsansvar. Likevel produksjonsland i dag er det risiko for av 10 arbeidstakere i virksomheter, der er det bare 2 av 10 arbeidsgivere i brudd på internasjonalt anerkjente det er relevant, mener at virksomheten detaljhandelen som oppgir at de jobber normer og regler om arbeidstid, bør tilby produkter der det stilles krav til med etisk handel. Det skyldes selvsagt fagorganisering og lønn. Arbeidsforhold etikk i leverandørkjeden. at ikke alle som er arbeidsgivere står hos dem som produserer varene vi 44 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 for egne innkjøp, men det tyder likevel 3.3 på et forbedringspotensial. Fokuset på ansvaret, kanskje det mest nærliggende Hva gjør Virke? etisk handel har særlig vært rettet mot kan være å anse at man har et ansvar Virke arbeider for at langt flere skal enkeltbransjer som tekstil og til dels for det man kan påvirke. arbeide med etisk handel. Veiledning dagligvare. Forbedringspotensialet er og verktøy er tilgjengelig gjennom sannsynligvis særlig stort for aktører Etisk handel har i stor grad handlet om Initiativ for etisk handel. Selv om store utenfor tekstil og dagligvare. Mange å vise at man gjør noe – for å ikke å bli virksomheter har større mulighet for anser nok dette som et område som tatt med buksene nede. Nå ser flere at å avsette ressurser til slikt arbeid, ikke angår dem fordi det ikke har vært de faktisk får bedre kvalitetskontroll bør også mindre virksomheter forbrukersaker eller omdømmeskandaler og forhold til leverandører. Langsiktige klare å stille krav og følge opp på deres produkter. Her har flere mye relasjoner og bedre kommunikasjon disse med egne leverandører. Flere å vinne på å gjøre en risikovurdering i og dialog bedrer tilliten og forholdet handelsvirksomheter bør derfor forkant. Det bør ikke være nødvendig mellom kunde og leverandør. Etisk investere i arbeidet med etisk handel. med avsløringer av dårlige forhold før handel kan dermed få andre effekter på En ting er å unngå å bli tatt med buksa man begynner å jobbe med etisk handel. bunnlinjen enn bare gjennom omdømme. nede, de beste har også forstått at etikk Utfordring i mange ledd Handelsforetakene legger merke til gjennom bedre kvalitet og mer Vår studie viser at de største forbrukerpress. I vår studie sier flere at fornøyde kunder. virksomhetene gjør mest – det er de rett og slett ikke tør la være å vise tydelig at dette arbeidet krever at de jobber med etisk handel. Trendene ressurser. En særlig utfordring er å ser ut til å være at forbrukere blir mer påvirke underleverandører i mange informert og bevisste, og premierer de ledd. Mange virksomheter opplever selskapene som jobber aktivt med sitt INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) seg for små til å bruke innkjøpsmakten samfunnsansvar. er en medlemsorganisasjon for be- og bærekraft er et konkurransefortrinn til å katalysere forbedringer. Mange norske handelsvirksomheter påpeker at innkjøpene, og kontroll med arbeidsforhold hos leverandører foregår hos hovedkontor, ofte i Sverige. Balansegangen mellom lavest mulig innkjøpspris, men at varene er av forventet kvalitet og produsert i henhold til sosiale og etiske standarder kan være vanskelig. Flere store virksomheter har redusert kraftig i drifter, organisasjoner og offentlige ”Kunder er bedre informert og kritiske nå enn tidligere. Selv om vi ikke vet hvor dypt bevisstheten sitter eller hvor avgjørende det er i salgsøyeblikket, ser vi at kunder kan være nådeløse til virksomheter som ikke har orden i sakene.” antall leverandører de siste årene, virksomheter. Medlemmene inkluderer både noen av Norges største bedrifter til enkeltmannsforetak, offentlige virksomheter og organisasjoner. Å være medlem i IEH innebærer å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede, og rapportere åpent om status og framdrift i arbeidet. Medlemskap forplikter til kontinuerlig forbedringsarbeid og gir tilgang til kurs, nettverk og for å ha bedre kontroll både med Torgeir Gulbrandsen, Administrerende erfaringsutveksling, seminarer og kvalitet, produksjonsprosesser og direktør i Eurosko rådgivning. arbeidsforhold. Så for å svare på det Mer info på www.etiskhandel.no. innledende spørsmålet, hvor langt går Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 45 3.4 3.4 M ED ANSVAR FOR MAT - FRA JORD OG HAV TIL BORD Dagligvarehandelen har en viktig rolle Sterkt engasjement ved utforming av Med kontroll på verdikjeden som formidler av norsk mat, og er en norsk landbrukspolitikk Norske forbrukere ønsker norsk mat, sentral del av en av de få komplette Uansett form, har den vertikale inte- de ønsker lokalprodusert mat – og verdikjedene i Norge. De senere årene grasjonen en konsekvens gjennom at matspesialiteter. Samtidig er nordmenn har dagligvareaktørene i økende grad dagligvarekjedene kommer tettere på stadig mer på reise – og blir inspirert til integrert oppover i verdikjeden og med landbrukspolitikken enn tidligere, både å prøve nye råvarer og matretter. Dag- det fått en større rolle i matverdikjeden. hva gjelder markedsregulering, balan- ligvarekjedene ønsker å tilby både og – Det forplikter - både i forhold til at de i sering av markedet, import m.m.. Det med høy kvalitet. Det handler ikke om å økende grad har påvirkning på utfor- har både gitt økt engasjement og økt velge bort norsk mat – men om å skape ming av norsk landbrukspolitikk – og kompetanse om utforming av norsk engasjement og styrke nordmenns in- gjennom økt ansvar for kontroll over landbrukspolitikk nå – enn tidligere. teresse for mat. Uansett norskprodusert verdikjeden fra jord og hav til bord. Samtidig gjør dagligvarekjedenes valg eller import – har dagligvarevarekjede- av ulike strategier (valg av EMV-andel, ne et ansvar for å ha full sporbarhet og Vertikal koordinering er nødvendig og vertikalt eierskap vs. samarbeid etc.) og kontroll i verdikjeden. Bransjen må ha i endring ulike behov for volum – at dagligvare- tydelige krav hva gjelder etisk handel Nøkkelen til effektivitet ligger i samspill kjedene har en ulik tilnærming og ulikt – både på råvare-, fabrikk- og landni- og koordinering mellom aktørene i ståsted i utformingen av norsk land- vå. Forholdene for migrantarbeidere i verdikjeden, fra produsent til forbru- brukspolitikk. alle verdensdeler er en av de største ker. Samtidig som dagligvarehandelen er blitt vertikalt integrert, er også diskusjonen om dagligvarehandelens innflytelse over hele matsektoren blitt forsterket. Tettere vertikal koordinering kan gi effektivitetsgevinster, men påvirker også fordeling av kontroll og verdiskaping. Dagligvarekjedene har valgt ulike former på sine vertikale relasjoner, noe er etablert gjennom langsiktige samar- utfordringene som en samlet dagligva- ”Tidligere var det om å gjøre å selge det som ble produsert. I dag er utfordringen å finne markedssegmenter som gir merverdi. Dette har ført til endringer i prising og omsetning, og vertikal koordinering er en tilnærming til bedre prissetting og informasjonsflyt.” beidsavtaler med leverandører – noe gjennom eierskap. Spesielt ser vi nå en rehandel kontinuerlig må jobbe med. Både Coop, NorgesGruppen og REMA er i dag medlem av Initiativ for etisk handel (IEH). VIRKE MENER: En fremtidsrettet og helhetlig landbrukspolitikk er avhengig av støtte i befolkningen og forståelse for de utfordringer og muligheter som sektoren står overfor. Virke ønsker James Unterschultz, 200027 en konkurransedyktig matverdikje- trend der dagligvarekjedene ikke bare de – og er opptatt av at samspillet inngår partnerskap/eierskap i matindus- i matverdikjeden styrkes og følges trien – men direkte med produsenter. opp i den daglige politikkutfor- Dette er ofte produsenter som tilbyr mingen for å styrke matsektorens matspesialiteter/lokal mat med særegen samlede konkurranseevne. verdi verdsatt av forbruker. 46 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.4 Foto: ©TINE MEDIABANK Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 47 3.4 GOD MAT MED GOD HANDELSSKIKK Av: JOHANNE KJUUS Fagsjef Handel i Virke I dag skal maten være god i dobbelt Så hvordan startet egentlig debatten? uorganiserte bønder opplevd at de forstand: den skal gi god opplevelse for Den norske debatten har sitt utspring i solgte melken med tap, samtidig som forbruker og god inntekt for bonden. den europeiske matmaktdebatten, der de store supermarkedkjedene klarte å Men stemmer det at bonden lever i man i EU etter finanskrisen og år med holde prisene i butikk høye og dermed frykt for de store dagligvarekjedene? langvarig svekket konkurransesituasjon styrket sine marginer. I utformingen Og har vi fått et system hvor både stat, for EUs matindustri, utarbeidet en av EUs nye landbrukspolitikk ble det matprodusenter og forbruker er svekket plan for å styrke matindustriens understreket et behov for å styrke til fordel for både dagligvarebransjen konkurranseevne. Et av tiltakene var bøndene som forhandlingspart for og den globale matindustrien? Og innføring av reguleringer som begrenser at verdikjeden for mat skal fungere trenger vi egentlig en lov om god muligheten for etablering av kontrakter effektivt, der man ønsker å stimulere handelsskikk? Både spørsmålene og mellom leverandører i verdikjeden til en mer velfungerende organisering påstandene er mange - og meningene som påvirket den ene parten negativt. av bøndene i produsent- og delte. I Norge har matmaktdebatten Bakgrunnen var bl.a. flere tilfeller med bransjeorganisasjoner. pågått i over 10 år, og retorikken som såkalt asymmetrisk pristransmisjon brukes i dag – er like gammel. i verdikjeden: Eksempelvis hadde ”Det er ukontroversielt å hevde at mat og makt henger sammen. Mat er en livsnødvendighet og et gode produsert på knappe ressurser. Dermed er tilgang, kontroll på ressurser og distribusjon, regulering og styring tema det er naturlig å diskutere i forbindelse med mat og matproduksjon.” Fra Norsk matmakt i endring, s.9. 48 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 3.4 ”En effektiv leveringskjede fra produsent til forbruker, fra jord og hav til bord, forutsetter en komplisert koordinering mellom de ulike leddene i verdikjeden. Arbeidsdelingen og avtalene mellom aktørene formes både ut fra fellesinteresser, og gjennom kamp om innflytelse og fortjeneste.” Fra Dagligvarehandel og mat 2013, s. 55. I Norge har situasjonen vært vesentlig om det er en parallellitet mellom det så bare er hvem som skal hente i annerledes enn i EU. Norsk matindustri matmaktdebatten i EU og her hjemme, barnehagen eller ta oppvasken), så er ble i liten grad påvirket av finanskrisen, er det store forskjeller på EU-landene det en forutsetning at man forhandler og importvernet sørger for at vi – med og Norge: Det gjelder bøndenes med forutberegnelighet, redelighet noen unntak – har en sterk beskyttelse organisering gjennom samvirkeforetak, og respekt. Det gjelder også når av norsk matindustri. Samtidig har vi som både har stor markedsmakt og leverandører og dagligvarekjeder et avtalesystem som gjør at bonden, reguleringsmyndighet, og det faktum at forhandler om pris og hvilke gjennom sine sterke organisasjoner, de store aktørene på leverandørleddet produkter som skal være tilgjengelig forhandler direkte med Staten om har svært store markedsandeler i butikkhyllene. Gjensidig respekt om hvilke priser bonden skal få for for mange av sine produkter. hverandres posisjon og rolle er rett sine produkter, dvs. at bondens pris Dette gjør at leverandørmakten og og slett en forutsetning for å skape bestemmes av jordbruksavtalen – ikke dagligvarekjedenes makt balanseres effektive bilaterale forhandlinger og dagligvarekjedene. Videre er norske i større grad i Norge enn i mange EU- kontrakter – til forbrukerens beste. bønder organisert i landbrukssamvirker land. som fungerer som bondens forlengede God handelsskikk handler om arm inn i markedet. De skal sikre Norske dagligvarekjeder har makt. ansvarlighet. Ikke lovregulering. bøndene markedstilgang, og en best Den brukes til å gi det forbrukeren I EU var det bred enighet om et mulig pris for varene. Og som de selv ønsker; lavere priser og et mangfoldig behov for retningslinjer for god sier ”I møte med markedskreftene står utvalg. Studier av matverdikjeden30 har handelsskikk i matverdikjeden. Derfor hver enkelt bonde svakt. I samvirke konkludert med at sterk kjøpermakt etablerte aktørene i fellesskap en står bøndene sterkt sammen.”28 balanserer sterk leverandørmakt, og at frivillig kodeks med mål om å bidra dette bidrar til å holde forbrukerprisene til bedre prosedyrer, større åpenhet Selv om en del produkter fungerer nede. Kjedenes forhandlingsstyrke og forutsigbarhet. Vi i Virke tror, på som lokkevarer fra dagligvarekjedene er med på å motvirke at de store samme måte som EU, at ansvarlighet (som for eksempel ribbe og leverandørene tar ut for høye priser skapes gjennom felles retningslinjer. kjøttdeig), kan man ikke, slik enkelte og utnytter sin posisjon til å hemme Der leverandører og dagligvarekjeder gjør, trekke konklusjoner om konkurransen i leverandørleddet. sammen gis et ansvar for å utarbeide asymmetrisk pristransmisjon basert på Makt er makt, og den må håndteres retningslinjer - med mål om å bidra til enkeltprodukter. Det er forbrukerens med ansvarlighet. Uansett om det bedre prosedyrer, større åpenhet og samlede handlekurv som teller. Flere er selgermakt (leverandører) eller forutsigbarhet. Da god handelsskikk – studier29 viser at det har vært en kjøpermakt (dagligvare).31 vil både komme bondens inntekt – og relativt god pristransmisjon i den din og min mage til gode. norske matverdikjeden for de fleste God handelsskikk er en forutsetning. landbruksprodukter over tid. Selv Når man skal forhandle med noen (om Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 49 4 SØNDAGSÅPENT MED KONSEKVENSER 4.1 4.2 4.3 Kampen om søndagsåpent Søndagsåpne butikker - av hensyn til forbrukerne? Søndagsåpent - med lavere produktivitet 50 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 Foto: ©iStockphoto Søndagsåpent har vært et hett diskusjonstema blant politikere, i media og ikke minst rundt spisebordet i de mange hjem det siste året. Søndagsåpent skaper engasjement – fordi det berører oss alle. Forbrukerne ser fortsatt på søndagen som en annerledesdag og en stor majoritet i befolkningen ønsker å beholde den slik. Åpner man opp for søndagsåpent vil 200 000 flere ansatte i varehandelen måtte forholde seg til søndagsarbeid – fem ganger flere enn i dag. Det er klart at søndagsåpent både vil ha store næringsmessige og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser. Saken er så stor – at den rett og slett hadde fortjent en grundig konsekvensutredning. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 51 4.1 4.1 KAMPEN MOT SØNDAGSÅPENT Like før påsken 2015 sendte Kulturde- 29 prosent av alle sysselsatte i alderen rundt jorda, eller 97 passasjerer fly partementet ut på høring et lovforslag 15-24 år. Og sist men ikke minst en vik- rundt jorda en gang. som vil gi alle butikker adgang til å hol- tig inngangsport til arbeidslivet for de de åpent på søndager. Motstanderne er med redusert arbeidsevne og en unik Det er også et spørsmål om søndagsåpne kritiske og diskusjonen preges av ulike læringsarena for de som ønsker seg butikker må betales med lavere produk- verdisyn. Men på tvers av ulike interes- inn i arbeidslivet. Samtidig konkurrerer tivitet. Regjeringen vil gi butikkeiere ser vil søndagsåpne butikker uansett ha norsk handel i et stadig tøffere marked full adgang til å holde åpent på søn- noen viktige samfunnsmessige virknin- – og selv små endringer i rammebe- dager, samtidig som de parallelt har ger som vi må være bevisst på: I forsla- tingelsene til Norges største private invitert til debatt om Norges produkti- get skriver departementet blant annet sysselsetter - vil ha store konsekvenser. vitetsutfordringer - grunnlaget for vekst at ”Endringer i næringens rammevilkår og velferd. Med utgangspunkt i dagens vil derfor kunne ha betydelig positiv Virke Dagligvare er også bekymret for produktivitet og lønnsomhet i norsk næringsøkonomisk effekt”. Vi spør oss hvilken konsekvens forslaget vil ha for handel, har DAMVAD4 beregnet effekten hvilke? Og etterlyser dokumentasjon – distriktsbutikkene i dagligvare-Norge. av en liberalisering av åpningstidsbe- ikke ”konsekvensene vil vise seg etter En studie fra Institutt for bransjeanaly- stemmelsene (se egen artikkel). Virknin- hvert”, som det også står skrevet i ser2 viser at: gen er ganske enkel: • 9 av 10 distriktsbutikker ikke ønsker å • Produktiviteten i norsk varehandel vil høringsforslaget. Virke Dagligvare er 1 bekymret for hvilke konsekvenser full adgang til søndagsåpent vil ha for: holde åpent på søndager. • Distriktsbutikkene frykter økt handel- på kort sikt gå ned. • Selv etter en nødvendig omstilling, der • Norges største private sysselsetter slekkasje gjennom kundenes helgetu- fem prosent av virksomhetene tvinges • Sårbare butikker i distriktene rer til kjøpesentre og storbutikker. ut av markedet, vil man ikke oppnå • Miljø og utslipp • Priser og effektiv bruk av ressurser • Behovet for arbeidskraft • Den såkalte valgfriheten • Søndagen som annerledesdag • Ingen tror på økt omsetning, men heller økte kostnader ved en ekstra mer enn en retur tilbake til dagens produktivitet. åpningsdag. • En ekstra åpningsdag vil for mange En gjennomføring av forslaget vil også bety negativt resultat og føre til for- gi en dobling av antall personer som sterket butikkdød. eksponeres for søndagsarbeid i Norge. I følge en studie fra FAFO5 vil 245 000 HVORFOR SLIK BEKYMRING? I dag skaper 367 000 mennesker i va- Virke Dagligvare er bekymret for miljø- av de 367 000 som jobber i varehan- rehandelen store verdier: Norsk handel konsekvensene. Det er all grunn til å delen måtte belage seg på å jobbe står for 9 prosent av den totale verdien regne med at transportomfang og ener- søndager. Dette er fem ganger fler enn av alle varer og tjenester i norsk fast- gibruk vil øke med økte åpningstider. i dag. Men også 45 000 arbeidstake- landsøkonomi og 12 prosent av alle En rapport utført av DAMVAD3 anslår at re som frisører, bakere, renholdere, årsverk. Den er en viktig bidragsyter til utslippene av klimagasser vil øke med restaurantarbeidere og vektere vil bli sysselsetting i hele landet, der mellom 9 om lag 21 000 tonn CO2-ekvivalenter, berørt. Dette betyr i realiteten mer enn og 18 prosent av alle sysselsatte i hvert hvis det blir søndagsåpent. For å slippe en dobling av antall ansatte i Norge fylke er innen varehandelen. Den er den ut tilsvarende må en 3,5 mil lang konvoi som må forholde seg til søndag som viktigste arbeidsgiveren for unge – med med 1 814 lastebiler kjøre en runde arbeidsdag. Når man trenger så mange 52 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 4.1 søndagsarbeidere, sier det seg selv at butikken i et kjøpesenter, kan senter- tredning. Underskriverne mener ikke man er langt i fra å løse dette ved hjelp ledelsen kreve at butikken holder oppe nødvendigvis at dagens løsning er av studenter. Bedriftene vil måtte sky- på søndager. Dersom man lander på al- perfekt. Men de mener det er mange og fle på vanlig heltids- og deltidsansatte ternativ 2, vil det for mange kommuner ulike grunner til å være bekymret for fra ukedagene. være vanskelig å si nei til søndagsåpent hva søndagsåpne butikker vil bety for dersom nabokommunene sier ja. blant annet folkehelsen, klima og miljø, Forslaget innebærer heller ingen reell kultur, kirke, frivillighet, friluftsliv, valgfrihet for butikkene. Åpner en Og hva med søndagen som annerledes- butikk, må konkurrenten følge etter, dag? Sammen har 11 organisasjoner for ikke å tape markedsandeler. Ligger og frivillighet bedt om konsekvensu- familiene og distriktene. HVA GÅR FORSLAGET EGENTLIG UT PÅ? Alternativ 1 Alternativ 2 •A lle butikker får mulighet til å holde åpent på alle • Beslutningsmyndighet legges til den enkelte vanlige søndager, mens påbudet om stengte butik- kommune, slik at de lokalt folkevalgte vil kunne ta ker på de 10 særskilte helligdagene opprettholdes stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kom- samt at butikkene holdes stengt på de særskilte mune skal utvides i forhold til dagens situasjon. helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftene (eks. 17. mai og etter kl. 16 på julaften ol.). • Dagens unntak for visse butikker, bl.a. mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner og hagesentre, foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftene. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 53 4.1 HVA ØNSKER EGENTLIG FORBRUKEREN? dagsfred. Det er nå ingen åpningstids- (se f.eks. Lavik og Borgeraas, 2014).6 Butikkenes åpningstider har vært de- restriksjoner på hverdager, men visse SIFO sin nye undersøkelse7 viser også at battert og omregulert i flere omganger restriksjoner på søn- og helligdager. søndagen fortsatt er en annerledesdag siden 1980-tallet. Det har tidvis vært og at en stor majoritet i befolkningen store diskusjoner i media om åpnings- Etter år 2000 har det vært forholdsvis tider i varehandelen, med vekt på ulike lite debatt om åpningstider. Forbru- forhold i ulike tidsperioder. På 70-tallet kerne synes å ha tilpasset seg de I februar 2015 gjennomførte Respons dreide debatten seg om lørdagsstengte nye åpningstidene, blant annet ved å Analyse på vegne av Handelens sam- butikker. På 1980-tallet, i takt med at handle senere enn de gjorde før. Men arbeidsutvalg (Virke, Coop og LO) en kvinnene økte sin yrkesdeltakelse, ble etter at Høyre-Frp regjeringen overtok undersøkelse om adferd og holdninger i det reist krav om utvidede åpningstider regjeringsmakten høsten 2013, blusset forbindelse med søndagsåpent butikker. på hverdager. På 90-tallet ble åpnings- åpningstidsdebatten opp igjen. I dagens Undersøkelsen viser at det er en over- tider på søn- og helligdager igjen debat- situasjon synes handelen, i likhet med veiende andel av den norske befolk- tert, og endte med søn- og helligdagså- forbrukerne, stort sett å ha tilpasset seg ningen som ikke ønsker søndagsåpne pent for den velkjente «Brustadbua». I til gjeldende regler. En rekke undersø- butikker, jf. figur 4.1.8 2003 ble Åpningstidsloven opphevet, kelser viser at et flertall i befolkningen og regulering av åpningstider ble lagt ikke uten videre ønsker at butikkene inn under Lov om helligdager og helge- skal kunne holde åpent på søndagene Ingen oppfatning, ikke sikker ønsker at den fortsatt skal være det. 5% Negativ 73 % Positiv 22 % 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 4.1: Forbrukernes holdninger til regjeringens forslag om lovendring som gir alle butikker adgang til å holde åpent på vanlige søndager, 2015 (n=1000) 54 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 4.1 Den samme undersøkelsen viser også at det er nesten tre det får – ei heller høre på et flertall av befolkningen. For å ganger så mange som ønsker å beholde søndagen som en belyse noen av konsekvensene søndagsåpent kan få – har annerledesdag (39 %), enn å ha frihet til å kunne handle også Virke Dagligvare og Handelens samarbeidsutvalg tatt initiativ på søndager (14 %). Det som også er interessant å observere til en rekke konsekvensutredninger fra ulike forsknings- og er at bildet har vært stabilt over tid, der forbrukeren går i analysemiljøer. Artiklene belyser relevante problemstillinger retning av økt skepsis. som har betydning for varehandelen generelt, og dagligvarehandelen spesielt, dersom regjeringens ønske om søndagså- Vi er overrasket over at regjeringspartiene velger å fremme pent blir reelt. Hovedbudskapet i noen av disse analysene er et så omfattende forslag, uten å ville se på konsekvensene gjengitt i det følgende. 2006 2012 2015 Ikke sikker 1% 1 - Svært lite ønskelig 66 % 2 11 % 3 11 % 4 7% 5 - Svært ønskelig 9% 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 4.2: Hvor ønskelig ville det ha vært at alle butikker holdt åpent hver søndag? (n=1000) Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 55 4.1 ANNERLEDESLANDET OG ANNERLEDESDAGEN Av: INGVILL STØRKSEN Bransjedirektør Virke Dagligvare Søndagsåpent vil gi flere arbeidsplasser, men ikke økte priser, sier forkjempere for søndagsåpent, og lener seg på en OECD-rapport.9 Hvorfor er handelen likevel bekymret? at funnene vil ha stor betydning for arbeidstid mot mer ukurante tidspunkt - fremtidig politikkutvikling, særlig for særlig søndag. regjeringer som prøver å slå tilbake høy arbeidsledighet som følge av den Butikkstruktur og kjøpesentertetthet økonomiske krisen i Europa.10 Det vises skiller seg fra Europa særlig til betydningen et slikt tiltak kan OECD-rapporten tar ikke høyde for at ha i land der ungdomsledigheten er den norske butikkstrukturen skiller seg I rapporten ”Evaluating the Impact svært høy, og/eller kvinners deltakelse sterkt fra den europeiske. Norge har of Sunday Trading Deregulation” i arbeidslivet er svært lav. Tall fra 2014 26 000 butikker, fordelt på 40 bransjer. gjennomgår to greske forskere effekten viser eksempelvis at ungdomsledigheten I tillegg har vi Europas største tetthet av liberalisering av åpningsregimet i Norge er 6,3 prosent, Spania 38,9 når det gjelder kjøpesentre. Det er grunn søndager i 30 europeiske land, i perioden prosent og Hellas 45,0 prosent. til å tro at OECD-forskerne ikke har tatt 1999-2011. Der konkluderes det med at Undersøkelsen indikerer altså positiv hensyn til dette.13 Dr. oceon Odd Gisholt, frislipp for søndagsåpne butikker ikke effekt på sysselsettingen i land med et associate dean ved Handelshøyskolen BI, har negative virkninger, verken når det diametralt forskjellig sysselsettingsbilde viser til at kjøpesentrene, har betydelige gjelder arbeidsmiljø, butikkstruktur eller enn Norge. Sagt med andre ord, har det markedsføringsbudsjetter. Dette gir detaljistpriser. Konklusjonene de trekker, ikke overføringsverdi til norske forhold. dem helt andre muligheter til å trekke 11 er imidlertid ikke overførbare til norske forhold. til seg kunder gjennom søndagsrettede De danske erfaringene viser snarere aktiviteter, enn det enkeltstående at liberalisering av lukkeloven, med butikker i distrikter og bysentra har. Norge har lavere arbeidsledighet, og høy påfølgende søndagsåpning, ikke har ført Effektene av søndagsåpent vil med sysselsetting blant kvinner til økt sysselsetting. andre ord klart påvirkes av den norske Arbeidsledighetssituasjonen i Europa, og flyttet seg fra tidlig i uken til helg og butikkstrukturen, som skiller seg klart fra graden av sysselsetting blant kvinner, er søndag, og følgelig har ikke antall ansatte landene OECD har studert. svært forskjellig fra situasjonen i Norge. blitt flere. Snarere måtte de som arbeidet OECD-rapporten konkluderer med i handelen fra før, belage seg på å flytte 56 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 12 Handlingen har 4.1 Videre peker OECD-rapporten på at bli effekten på pris og omsetning Annerledeslandet Norge kortere åpningstider betyr kortere i Norge, må langt flere forhold tas OECD-forskerne tar selv betydelige tid for forbrukerne til å sammenligne med i betraktningen enn det som er forbehold i sine konklusjoner. Videre ser priser og produkter, og følgelig tilfelle i denne undersøkelsen. Først vi at Norge skiller seg til dels betydelig mindre mulighet til å gjøre økonomisk og fremst har Norge en særnorsk fra andre europeiske land langs flere fordelaktige kjøp. Her er det grunn til ordning for åpningstider om søndager. sentrale dimensjoner som konklusjonene å minne om at åpningstidsregimet i Forbrukerundersøkelser viser at er fundert på. Med andre ord er OECD- Norge allerede gir mulighet til å holde det er dagligvarer som i særlig grad rapporten om søndagsåpent et svakt åpent en betydelig del av dagen. FAFO etterspørres om søndager, og at dette fundament å basere antakelser om oppsummerer eksempelet IKEA slik: behovet dekkes av dagens ordning. konsekvenser i Norge på. ”Mens Stockholmsavdelingen holder åpent 66 timer i løpet av en uke, holder Samtidig er det trender som taler mot Oslo-avdelingene åpent 77 timer. Mens at omsetningen vil øke i Norge. Vi ser at svenskene kan handle på søndager, er det norske forbruekt ikke øker, men vris det stengt i Oslo.14 mot tjenester fremfor varer. I Danmark er det ikke tegn til økt omsetning etter Norsk forbruksmønster i endring, og søndagsåpent. Snarere har fjerningen svakt utvalg på prissammenligning av den danske lukkeloven ført til en OECD-rapporten hevder at omsetningen betydelig økning i antall åpningstimer, øker for noen produktkategorier, men samtidig som danskene ikke har brukt ikke for alle. Det finnes ingen signifikant en krone mer på dagligvarer. Samtidig betydning på prisutvikling. For å gjøre rapporteres det om fall i salget.15 en robust vurdering av hva som kan E CAS Sandvika Storsenter har 200 butikker sentra som CC Vest, Fornebu S, Holmen anta at med et søndagsåpent Storsenter med en årlig omsetning på 3,3 milliarder.16 i Asker, Trekanten i Asker, samt sentre- i Sandvika, vil handelen i sentrum lide Senteret har 1 400 gratis parkerings- ne på Bekkestua, Rykkinn og Bærums enda mer enn under dagens forhold. En plasser med lett adkomst. Senterlederen Verk også føle seg forpliktet til å holde klar vinner vil bli Sandvika Storsenter har et markedsføringsbudsjett på 35 åpent. Det vil her være snakk om en som vil øke sin omsetning på bekost- millioner til disposisjon. Senteret har domino-effekt. ning av annen handel. Da en betydelig egen avis, magasin og reklamerer i del av kjøpesentrenes leieinntekter er ulike medier. Dessuten setter senteret Sandvika sentrum derimot vil lide omsetningsbaserte, sier det seg selv opp gratis buss til og fra Oslo sentrum. med frislipp for handel på søndager. at sentrene vil være tjent med å holde Olav Thon-gruppen, som eier Sandvika I gågaten i Sandvika har det allerede åpent på søndager. Storsenter, samt 8 av Norges 10 største vært en negativ utvikling for handelen. sentre, har signalisert at dersom det Sentrumsforeningen har begrensede Siden kjøpesentrene har en så sterk blir anledning til det, vil senteret holde resurser og har vanskeligheter med å stilling i Norge og alle kjøpesentrene åpent på søndager. Da vil for eksempel enes om tiltak for å skape motvekt til har dagligvarebutikker som magnet/ senterlederen ved Sandvika Storsenter storsenteret. Dessuten må handelsstan- anker, vil en rekke «Brustadbuer» få kunne bruke betydelige midler på å den hele tiden ta hensyn til kommunes problemer dersom dagligvarebutikken skape søndags-attraksjoner og spesial- regler for trafikkavviklingen i sentrum. på senteret holder åpnet på søndager. tilbud som kundene vil reagere positivt Det er svært begrenset med parkerings- Resultatet vil bli mindre mangfold av på. Som en følge av at Sandvika Stor- plasser i sentrum og fremkommelighe- butikker i sentrum og ute i distriktene. senter holder åpen vil konkurrerende ten med bil er dårlig. Det er grunn til å Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 57 4.2 4.2 S ØNDAGSÅPNE BUTIKKER - AV HENSYN TIL FORBRUKERNE? Av: Forskningssjef EIVIND JACOBSEN og seniorforsker RANDI LAVIK, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Foto: ©TINE MEDIABANK Regjeringen ønsker å åpne opp for søndagsåpne butikker, og de skyver forbrukerne foran seg. Men når forbrukerne blir spurt, sier 7 av 10 at de ikke ønsker muligheten til å gå i butikken på søndagene. fram, og det er mange gode grunner lovendringsforslaget framstår som del av til å endre på dagens reguleringer. et blå-blått ideologisk «frihetsprosjekt». Sett fra myndighetenes synsvinkel - Slik sett tar de opp igjen hansken fra med byråkratiske briller – kan dagens 1980-tallet, da forbrukerstatsråd Astrid reguleringer framstå som rotete med Gjertsen sto på barrikadene og fikk sine mange unntaksmuligheter. Det er gjennomslag for lengre åpningstider i unntak for såkalte «Brustad-buer», for butikkene på hverdager. Men siden den turiststeder og for hagesentre, dessuten gangen har det meste forandret seg. Det Et konkret lovendringsforslag hadde er bensinstasjoner og kiosker alltid åpne. meste av døgnet, uka og året er blitt gjort høringsfrist 30. juni 2015, og et eventuelt Sett fra enkeltkjøpmenns synsvinkel kan tilgjengelig for varehandel. I tillegg gir stortingsvedtak om søndagsåpne butikker dette både virke urettferdig og skape internettet alle og enhver mulighet til å kan bli truffet allerede i inneværende ulike konkurransevilkår. Fra regjeringens være forbruker døgnet rundt om de vil. år. I mediedebatten om søndagsåpne side argumenteres det først og fremst butikker har varierte argumenter kommet med hensynet til forbrukerne, og 58 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 4.2 Men ønsker egentlig forbrukerne denne mens 44 prosent var imot. Det var også rådighet. Dagens gjenværende rester av utvidede «friheten» som forslaget til noe større oppslutning om søndagsåpne fordums åpningstidsreguleringer hjelper søndagsåpne butikker representerer? butikker i Oslo enn på de minste stedene. folk til å verne om denne siste «fredede» Mange undersøkelser antyder at så ikke Det er likevel et markert flertall mot dagen. Dessuten forstår folk utmerket er tilfelle. Over en årrekke, helt tilbake søndagsåpne butikker også i Oslo. godt det sosiologen og ordsmeden til 1980-tallet, har Statens institutt Gudmund Hernes har kalt Bislet-effekten: for forbruksforskning (SIFO) spurt Folk flest ønsker åpenbart at søndagen representative utvalg av befolkningen skal være en annerledesdag. I den siste om de ønsker seg søndagsåpne butikker spørreundersøkelsen SIFO gjennomførte, i allmennhet og mer spesifikt om de svarte hele 72 prosent at de var helt eller ønsker søndagsåpne dagligvarebutikker. delvis enige i at «søndagen bør være I 1996 fant vi at nesten 70 prosent annerledes enn hverdager». Tilsvarende av de spurte var imot søndagsåpne sa 63 prosent seg enig eller delvis enig i dagligvarebutikker, mens bare om lag at «søndag bør være en hviledag». Så, til 25 prosent svarte at de var for. I 2015 tross for et større innslag av urbant byliv har andelen forbrukere som sier nei til og en befolkning der de færreste går til søndagsåpne dagligvarebutikker sunket gudstjeneste, er søndagen fortsatt en dag til vel 60 prosent av de spurte, mens da vi gjør andre ting enn på hverdagene. Organiseringen av tidsbruken i om lag 30 prosent sier at de er for Og folk ønsker åpenbart at det fortsatt samfunnet følger langt på vei den samme søndagsåpne dagligvarebutikker. Når folk skal være slik. I den siste målingen oppgir logikken. Alle som har bodd i borettslag, blir spurt om hvorvidt de er for eller imot respondentene at de på søndager er mer vet at det kan være vanskelig å få ro når søndagsåpne butikker generelt, sier sju sammen med familie, at de oftere går tur, naboen øver på tuba eller klipper gresset. av ti at de er imot. besøker kunstutstillinger, museer og så Og når én butikk åpner på søndag, kan videre. Dette er også kjent fra Statistisk ikke konkurrentene holde lukket. Det sentralbyrås tidsbruksundersøkelser. rasjonelle for den enkelte forbruker – Resultatene viser en forbløffende stabilitet. I alle målingene fra 1985 og «Det kan for så vidt være rasjonelt for den ene tilskueren å reise seg, hadde det ikke vært for at det fører til at alle bak også reiser seg – med den følgen at alle etter hvert må stå og da ser ingen bedre.» eller den enkelte kjøpmann for den saks fram til i dag har et stort flertall vært Men hvorfor ønsker da ikke folk «mer skyld, kan skape kollektiv ufornuft; den imot søndagsåpne butikker. Om mulig ser frihet» - slik regjeringen foreslår? Vi enkeltes frihet legger begrensninger på vi også at motstanden mot søndagsåpne tror det henger sammen med at folk alles nytte. butikker har økt fra 2014 til i dag, i ønsker å verne om forskjelligheten kjølvannet av debatten det siste året. Det og et pusterom i det som for mange Av blant annet disse grunnene har er et flertall mot søndagsåpne butikker framstår som oppkavede og masete de fleste samfunn hatt en eller annen i de fleste aldersgrupper, blant både liv. De ønsker ikke å være forbrukere formell eller uformell regulering kvinner og menn og uavhengig av om hele tiden. Men dersom det blir mulig å av kollektive tidsmønstre. Våre folk bor i byer, tettsteder eller på landet. handle på søndagene, så vet folk også undersøkelser tyder på at det norske Det viktigste unntaket er de yngste. I at de vil benytte seg av muligheten. folket har forstått dette. Det virker den siste spørreundersøkelsen var 48 Folk er godt kjent med innholdet i den derfor svært feil å dytte forbrukerne prosent av de spurte mellom 18 og 29 såkalte Parkinsons lov som angir at foran seg for å begrunne et forslag om år for søndagsåpne dagligvarebutikker, enhver oppgave tar den tiden som står til søndagsåpne butikker. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 59 4.3 4.3 S ØNDAGSÅPENT MED LAVERE PRODUKTIVITET Av: ROLF ROTNES Direktør DAMVAD Norge Regjeringen vil gi butikkeierne nødvendig omstilling, der fem prosent av være bevisst på. Det foreligger en god adgang til å holde åpent på søndager. virksomhetene tvinges ut av markedet, del erfaring med hva som skjer ved å Samtidig inviterer de til debatt om vil man ikke oppnå mer enn en retur åpne for søndagsåpne butikker. Produktivitetskommisjonens første tilbake til dagens produktivitet. rapport om grunnlaget for vekst I Danmark ble konsekvensen at kundene og velferd - herunder betydningen Diskusjonen om søndagsåpne butikker fordelte handelen annerledes: I stedet ulike reguleringer har for framtidig er preget av ulike verdisyn som alle er for å handle like mye på lørdag og produktivitetsvekst. Med utgangspunkt legitime. Enhver regulering reflekterer mandag, handlet de mer på søndag. i dagens produktivitet og lønnsomhet en avveiing av ulike samfunnsmessige Samlet omsetning økte ikke, men i norsk handel, har DAMVAD Norge interesser. Slike avveiinger vil aldri være handelen ble mer spredt. Fra OECD viser beregnet effekten av en liberalisering av perfekte og kan til tider gi noen pussige oppsummering av forskning at heller åpningstidsbestemmelsene. Virkningen utslag. Men på tvers av interesser vil ikke prisene endrer seg mye; rett og slett er ganske enkelt at produktiviteten i lengre åpningstid også ha noen viktige som følge av konkurranseforholdene i norsk varehandel vil gå ned. Selv etter en samfunnsmessige virkninger som vi må næringen. Med en åpning i regelverket 60 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 4.3 vil de fleste dagligvarebutikker velge hatt svakest lønnsomhet de siste fem netto velferdseffekt av å åpne for mer å holde oppe på søndager for å årene som må gi seg, viser beregninger søndagshandel. Noen setter pris på unngå å tape markedsandeler. Denne på basis av regnskapstall at antallet større frihet til å handle når de vil. Andre sammenhengen er ganske sterk. I varehandelsvirksomheter blir redusert opplever søndag som en spesiell dag, kjøpesentre er åpningstider normalt også med om lag fem prosent. Reduksjonen i preget av et annet tempo tilrettelagt for kontraktsregulert ved at alle leietagere butikkantallet kommer over hele landet, andre typer aktiviteter, alt fra å dyrke holder åpent like lenge som kjøpesenteret men er relativt størst i småbyer - typisk norsk turtradisjon til mer mediative eller holder åpent. kommuner med mellom 3 500 og religiøse opplevelser. Mange opplever det 25 000 innbyggere. I slike kommuner er også som negativt at flere får ordinær Basert på denne erfaringen kan det det grunn til også å regne med redusert arbeidsdag på en dag som for de fleste utledes to robuste anslag på virkninger sysselsetting, enten fordi de må gi fra seg er en fridag. Andre argumenterer med av søndagsåpne butikker: søndagshandel til større kommuner eller at arbeidsoppgavene disse dagene kan fordi virksomheter må innstille. fylles av studenter eller av andre som 1. F ørst vil arbeidsproduktiviteten i faktisk ønsker å arbeide på søndager. handelen falle. Flere ansatte må til Det er viktig å legge merke seg for å skape samme omsetning. Selv at andrerundeeffekten ikke er en Enkeltmenneskenes vurderinger av om bygningene kan brukes litt mer produktivitetsøkning i forhold til i dag, hva som er tillatt på en søndag, er alle effektivt ved å holde oppe en dag til, men en gjenoppretning av status quo. legitime uttrykk for samfunnsverdier, vil fallet i arbeidskraftproduktiviteten Endringene vi ser er en ren tilpasning hvor en må anta at det er verdiene til ha langt større virkning. Kostnadene vil til ny regulering, og omstillingene flertallet som bør bestemme hva som er øke for handelen og lønnsomheten vil som følger må sees på som en god regulering. I en samlet vurderingen falle. Dette er kun førsterundeeffekten. samfunnsøkonomisk omstillingskostnad. bør det også tas hensyn til objektive strukturendringer som følger av endret 2. O ver tid må produktiviteten og På mange måter kan søndagsstengte regulering - og kostnaden ved disse. lønnsomheten minst tilbake til et butikker sammenlignes med markagrensa normalt nivå. Det vil mest sannsynlig i Oslo. Markagrensa er litt tilfeldig Konklusjonen er at søndagsåpne skje ved at detaljhandelen endrer trukket for å sette en grense for hvor butikker vil gi lavere produktivitet seg slik at det blir færre og større Oslo skal bygge, med den konsekvens i varehandelen, som igjen vil tvinge virksomheter. Videre kan det antas at bebyggelsen for øvrig blir tettere fram færre butikker. For at dette skal at det er butikker som i dag har og høyere. Hadde den blir opphevet, være samfunnsøkonomisk lønnsomt relativt lav lønnsomhet som må ut av er det all grunn til å regne med at må et flertall av innbyggerne sette så markedet. boligbyggingen hadde beveget seg stor pris på verdivalget som ligger bak innover i marka, til glede for noen og reguleringsendringen - at det oppveier beklagelse for andre. det opprinnelige produktivitetstapet. Dersom en tar utgangspunkt i at dagens produktivitet og lønnsomhet er normalen, Meningsmålinger tyder på at det er det kan effekten beregnes. DAMVAD Det kan godt tenkes at mange vil Norge har foretatt en slik beregning oppleve reguleringsendringen med for Virke Dagligvare. Dersom vi antar påfølgende strukturendring som positiv. at det er de virksomhetene som har Det finnes ingen fasit for hva som er motsatte som er tilfelle. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 61 FOTNOTER KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 1Bransjeglidning er noe som oppstår når nye varegrupper 1SSB (2015). Tabell: 09170: Produksjon og inntekt, etter finner veien til ikke-tradisjonelle salgsarenaer. 2Bondens marked (2015). næring. Bruttoprodukt i basisverdi. Fastlands-Norge. 2Vagstad (2012). Produktivitetsutvikling i leveringskjeden URL: http://www.bondensmarked.no/category/om-bon- for matvarer. Artikkel i Dagligvarehandel og mat 2011. dens-marked/ og Norsk Landbrukssamvirke (2015). NILF-rapport. URL: http://www.landbruk.no/Matkvalitet/Bondens-marked. 3Hvis ikke annet er oppgitt, bygger dette kapitlet på Nielsen (2014 og 2015). Markedsrapporten, Daglig- 3Dagligvarehandel og mat 2006-2013. NILF-rapporter. 4Regjeringen (2015). NOU 2015: 1. Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. varerapporten, pressemeldinger og presentasjoner på Nielsen-konferansen18.3.15. 5Hvis ikke annet er oppgitt, er alle tall i dette kapitlet basert på SSBs strukturstatistikk, tabell 07916: Varehandel. 4Konkurransetilsynet (2015). Hovedtall, etter næringsundergruppe (SN2007). Bedrif- URL: http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/ ter. Der dagligvarehandelen er definert som de som har id_8004/cf_5/ V2015-24__Coop_Norge_Handel_AS_-_ICA_ sin hovedvirksomhet innen nærings- og nytelsesmidler, Norge_AS_-_Of.PDF. både på grossist og – detaljistnivå. Alle tall hentet fra SSB baserer seg på enhetsregisterets definisjoner på virksom- 5Cesilie Natasha Henriksen, TINE heter som har sin hovedvirksomhet innen nærings og nytelsesmidler, både på grossist- og detaljistnivå. Viktig å merke seg er at dette blant annet inneholder kiosk og helsekostutsalg mv. Bransjer med bredt vareutvalg (inkl. dagligvarer) som Europris, Staples etc. er ikke medregnet i tallene. Datagrunnlaget som ligger til grunn for figurer består av følgende 5-siffrete NACE-koder: 46.310 Engroshandel med frukt og grønnsaker 46.320 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 46.330 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett 46.349 Engroshandel med drikkevarer ellers 46.350 Engroshandel med tobakksvarer 46.360 Engroshandel med sukker, sjokolade og sukkervarer 46.370 Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder 46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 46.389 Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted 46.390 Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler 47.111 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.112 Kioskhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.210 Butikkhandel med frukt og grønnsaker 47.220 Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer 62 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 47.230 Butikkhandel med fisk, skalldyr og bløtdyr KAPITTEL 3 47.241 Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer 47.242 Butikkhandel med sukkervarer 47.259 Butikkhandel med drikkevarer ellers 1Nielsen (2015). Trender og strukturendringer i dagligvarehandelen. Nielsen Konferansen 18.3.15. 47.260 Butikkhandel med tobakksvarer 47.291 Butikkhandel med helsekost 47.292 Butikkhandel med kaffe og te 2Damwad (2014). Varehandelens betydning. Analyse laget for Hovedorganisasjonen Virke. 47.299 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted 3 Nielsen (2015). Norske dagligvarekjeder 2014. 47.300 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner (kun ansatte) 4Dette kapitlet bygger i sin helhet på P.G. Rasmussen (2014). Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang 6SSB (2015). Tabell 07916: Varehandel. Hovedtall, etter til søndagsåpne butikker. Institutt for bransjeanalyse. og næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter, og tabell 08596: P.G. Rasmussen (2012). Distriktsbutikken – bygdas eneste Hovedtall for bedrifter i industri, etter næring (SN2007). vareformidler og naturlige møteplass. Institutt for bransjeanalyse. 7VardeHartmark (2013). Retailrapporten 2014 og Virke (2012). Norsk handel 2012. 5En distriktsbutikk er en dagligvarebutikk med nace-kode 47.11 hos SSB, har helårsdrift, fullverdig dagligvares- 8Nilsen (2015). Dagligvarerapporten 2015 og SSB (2015). ortiment, har beliggenhet i god avstand fra større byer Tabell 01222. Folkemengd og kvartalsvise endringar. og er siste dagligvarebutikk i ei bygd eller et avgrenset geografisk område. 9SSB (2015). Tabell: 07916: Varehandel. Hovedtall, etter næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter. 6SSB (2015). Tabell 09172. Konsum i husholdninger (19702014). URL: https://www.ssb.no/ statistikkbanken. 10SSB (2015). Tabell: 07916: Varehandel. Hovedtall, etter næringsundergruppe (SN2007). Bedrifter og tabell 08596. Hovedtall for bedrifter i industri, etter næring (SN2007) 11NAV (2015). Statistikk sysselsatte. Datafil mottatt av NAV. 7Kilde: SIFO (2015). Referansebudsjett 2015. URL: http:// www.sifo.no/files/Referansebudsjett2015PDF.pdf, 6.5.15. 8Nielsen (2015). Trender og strukturendringer i dagligvarehandelen. Nielsen Konferansen 18.3.15. 12L. Bore, T. Nyen, K, Reegård og A.H. Tønder (2012). Internopplæring i varehandelen. Fafo-rapport 2012:23. 9Kjøpekraftspariteter (PPP) måler absolutte prisforskjeller mellom land inkl. avgifter. PPP tar ikke hensyn 13L. Bore, T. Nyen, K, Reegård og A.H. Tønder (2012). In- til forskjeller i de enkelte lands merverdiavgiftssat- ternopplæring i varehandelen. Fafo-rapport 2012:23. ser eller andre avgifter. Merk at den relative norske kjøpekraftspariteten for matvarer påvirkes både av 14Idebanken (2015). URL: http://www.idebanken.org/ svingninger i valutakurser og internasjonale matva- inspirasjon/kiwi-gir-gront-lys-for-flere-praksiskandi- repriser. Kilde: Eurostat (2014). Consumer price le- dater og http://www.idebanken.org/inspirasjon/en-le- vels. URL: http://ec.europa.eu/eurostat/documents/ der-med-lavt-sykefravaer-pa-menyen og Seniorpolitikk 2995521/5172622/2-19062014-AP-EN.PDF/d7a243b9- (2015). URL: http://seniorpolitikk.no/var/uploaded/ 562b-49f7-9a8f-e079a5f96b89?version=1.0. SSP-dokumenter/13Norge%20rundt.pdf. 10Norges Bank (2004). Hvorfor er pris- og kostnadsnivået i Norge så høyt? URL: http://www.norges-bank.no/pages/101188/aktuell_kommentar_7_2014.pdf.. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 63 11Pettersen, I og J. Kjuus (2011). Stor prisforskjell – med naturlige, politiske og strukturelle forklaringer. Artikkel i 25Svanemerket (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden til Svanemerket, http://www.svanemerket.no/ Dagligvarehandel og mat 2011. NILF-rapport. 26 IPSOS-MMI (2014). Den etiske forbruker 2014. 12Konkurransetilsynet (2015). URL: http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_8004/ cf_5/V201524__Coop_Norge_Handel_AS_-_ICA_Norge_AS_-_Of.PDF. 27Unterschultz, J. , D. Chase, R. Tronstad, K. Akabua & N. Bungi (2000). New Instruments for Co-ordination and Risk Sharing Within the Canadian Beef Industry. Project 13 Som fotnote 11. Report 00-04. AARI Project 96H070.University of Alberta. Department of Rural Economy. 14Konkurransetilsynet (2015). URL: http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Coop-ICA. 28Norsk Landbrukssamvirke (2015). URL: http://www.landbruk.no/Samvirke. 15Damwad (2014). Hva driver norske matpriser? Damwad-notat juni 2015 29Se Dagligvarehandel og mat 2013, s. 58 for mer om eierskap og vertikale relasjoner hos dagligvarekjedene. 16SSB (2015). Konsumprisindeksen. NILF-rapport 2013. URL: http://www.ssb.no/kpi. 30Se bl.a. Vedlegg 1 til Pettersen, I og J. Kjuus (2011), s. 17Nielsen (2015). URL: http://www.dagligvarehandelen. no/2015/lite-variasjon-i-norske-handlekurver 18Nielsen (2015). URL: http://www.dagligvarehandelen. no/2015/sterk-emv-vekst. 19Landbruksdirektoratet (2015). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2014. 20Fairtrade (2015). Oppgitte salgstall på forespørsel, samlet markedsverdi. 21Mattilsynet (2015). Gode resultater etter Merkesjekken 2014. URL: http://www.mattilsynet.no/ mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/gode_resultater_etter_merkesjekken_2014.18884. 22Nøkkelhullet (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden til Nøkkelhullet. URL: http://www.nokkelhullsmerket.no/ aktuelt/article435.ece. 23Damwad (2014). Ansvarlige virksomheter. Notat 06/10/14. URL: http://www.virke.no/talloganalyse/ Documents/rapport-ansvarlige-virksomheter.pdf. 24ForMat (2015). Div. fakta hentet fra hjemmesiden til ForMat. URL: http://matsvinn.no/ 64 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 104 og Særskilt vedlegg til NOU 2011:4, Mat, makt og avmaktvedlegg 19. 31Se bl.a. artikler i Dagligvarehandel og mat 2011 og 2013. NILF-rapporter. KAPITTEL 4 12 Som fotnote 5. 1 Kulturdepartementet (2015). Høring - forslag om 13 Gisholt, O. (2015). En vurdering av effekten dersom det endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne skulle bli frislipp for søndagsåpne butikker i Norge. butikker. 14 Som fotnote 5. 2 Institutt for bransjeanalyser (2014). Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 15 D ansk Handelsblad, 1. mars 2013 URL: http://www.virke.no/bransjer/Documents/Distriktsbutikkenes%20utfordringer %20 ved%20full%20adgang 16 S om fotnote 13. %20til%20s%C3%B8ndags%C3%A5pne%20butikke.pdf. 3 4 DAMVAD (2014). Miljøkonsekvenser av søndagsåpne FOTO: butikker. URL: http://www.virke.no/bransjer/ Docu- Bruk av bilder med tillatelse av Caroline Roka, Erik Norrud, ments/Milj%C3%B8konsekvenser%20av%20s%C3%B8n- Kimm Saatvedt, Landbruks- og matdepartmentet, dags%C3%A5pne%20butikker.pdf. TINEs mediabank, Svanemerket, Merkur og iStock. DAMVAD (2015). Søndagsåpne butikker – må betales med lavere produktivitet. 5 B. Jordfal og M. Muhlbrädt (2015). Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker. Fafo-notat 2015:3. URL: http://www.fafo.no/images/pub/2015/10214.pdf. 6 Lavik, R. (2014). Holdninger til søndagsåpne butikker. Forbrukstrender 2014. SIFO-survey. (Red. Randi Lavik og Elling Borgeraas). Prosjektnotat nr 7. Oslo: SIFO. 7 R. Lavik og E. Jacobsen (2015). Søndagen – fortsatt en annerledesdag? Rapport nr. 2- 2015. SIFO. 8 Data innhentet av Respons Analyse på vegne av SIFO. 9 Denne artikkelen bygger på OECD (2014) Working Party No. 2 on Competition and Regulation og Gisholt, O. (2015). En vurdering av effekten dersom det skulle bli frislipp for søndagsåpne butikker i Norge. 10 ”Our findings have important policy implications, particularly for governments that try to combat high unemployment in the aftermath of the economic crisis”. OECD (2014). 11 Eurostat (2014). Youth unemployment. URL: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/ show.do?dataset= yth_empl_100&lang=en. Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 65 NOTATER 66 - VIRKE Dagligvarehandelen 2015 Dagligvarehandelen 2015 VIRKE - 67 Tlf: +47 22 54 17 00 Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo | Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge www.virke.no
© Copyright 2024