Veiledning til oppstartprøve
Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og skriveopplæringen. Noen har knekt lesekoden, mens andre bare så vidt har begynt å vise oppmerksomhet for språkets formside. Gjennom Saltos oppstartprøve ønsker vi at du skal få få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving når de begynner på skolen, slik at du kan bygge videre på disse ferdighetene fra første stund. Oppstartprøven kartlegger forskjellige sider av barnas språklige bevissthet. Den kartlegger bevissthet knyttet til rim, stavelser, identifikasjon av framlyd, lydsyntese og lydanalyse, samt bokstavkunnskap, avkodingsferdigheter og skriving. Prøven gir en pekepinn til hvilket lesenivå det kan være hensiktsmessig å begynne på for den enkelte elev. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. Målet med all kartlegging er å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy vil aldri kunne gi et helhetlig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner, og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. • • • • Vet eleven hvilken vei han/hun skal legge arket? Kjenner eleven til leseretningen? Bruker eleven fingeren for å støtte avkodingen? Flakker blikket for å søke visuell støtte i omgivelsene, for eksempel på plakater i klasserommet? • Gjetter eleven? • Har eleven riktig blyantgrep? Vi kan ikke forvente at elevene kan lese og skrive når de begynner på skolen. Likevel vil det være hensiktsmessig å kartlegge om det er noen elever som for eksempel viser mangelfull fonologisk bevissthet. Læreren kan da tilrettelegge på best mulig måte, så tidlig i skoleåret som mulig. Med denne bakgrunnen har prøven «OBS-grenser» innenfor området fonologisk bevissthet. OBS-grensene angir andelen av oppgaver det er forventet at elevene normalt vil klare når de begynner i 1. trinn. Vi anbefaler at du registrerer resultatene fra prøven med Salto Smart Vurdering. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker registreringsskjemaet bakerst i denne lærerveiledningen. På side 7og 8 i denne veiledningen finner du en konkret vurderingsveiledning innenfor prøvens fire hovedområder: Fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap, avkoding og skriving. Gjennomføring Kartleggingsmateriellet ved skolestart er konstruert som en kvalitativ kartlegging med en gruppedel og en individuell del. Vi foreslår at gruppedelen gjennomføres i en liten gruppe, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis dette ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Vis gjerne oppgavene på Salto Smart Tavle underveis. Elevene skal være sikre på at de har forstått hva som skal gjøres. Elevene bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar cirka 30 minutter å gjennomføre. Den individuelle delen skal eleven gjøre på tomannshånd med læreren. Disse oppgavene er utformet slik at observasjonene du gjør underveis vil gi deg informasjon om hva eleven mestrer. Du vil også kunne se når oppgavene blir så utfordrende at det er på tide å stoppe. Barna skal ikke hjelpes underveis. Du skal kun gi instruksjoner og enkelte steder sette haker der eleven har gjort oppgavene riktig. Ved behov kan du gjøre notater ved siden av oppgaven. Du kan få verdifull informasjon om elevenes lese- og skriveferdigheter fra eventuelle feil som elevene gjør. Feilene kan også si noe om hvordan læreren skal kunne hjelpe eleven videre. I tillegg bør du legge merke til følgende: 2 Veiledning for gjennomføring Gruppedel Prøveområde 1: Fonologisk bevissthet Oppgave 1: Rim GRUPPEDEL NAVN: 1 Sett kryss på ordet som rimer. 2 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven kan identifisere ord som rimer. I opp gaven skal eleven sette kryss på ord som rimer. For å kontrollere at eleven har fokus på ordets form, og ikke innholdet, er det lagt inn svaralternativer som har en innholdsmessig relasjon til det første ordet. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempelopp gaven regnes ikke med. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: I rammen ser du bilde av en pil. Ved siden av er det tre bilder. Vi ser en bue, en bil, og en pose. Hvilket av disse ordene rimer på «pil»? Er det bue, bil eller pose? Når elevene har gjettet, bekrefter/avkrefter du svaret og gir en forklaring: Ja, det er bil, for det slutter på samme måte som «pil». Bil rimer på pil. Da setter vi kryss på «bil». I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser vi en nål, et bål, en trådsnelle og et lys. «Nål», rimer det på bål, trådsnelle eller lys? Sett kryss på ordet som rimer på «nål». Oppgave 2: Stavelser Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven kan lytte ut stavelsene i ord. I oppgaven skal eleven sette et kryss for hver stavelse han eller hun hører i et ord. Dette kan være uvant, men de fleste elever mestrer slike oppgaver etter en god instruksjon. Opp gaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. 2 Tell stavelser og sett kryss. måne. Klapp stavelsene samtidig som du gjentar ordet: må-ne. Hvor mange klapp ble det? Det var to klapp. Da setter jeg kryss i de to første sirklene. (Vis hvordan du krysser av i de to første sirklene.) I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du skrive så mange kryss du tror er riktig. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser vi en «rose». Skriv hvor mange klapp du hører i «rose». Klapp svakt, så du ikke forstyrrer de andre. Ordene skal uttales med normal flyt. Gjenta med ordene paraply, drage og bok. Oppgave 3: Framlyd Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å identifisere første lyd i et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som viser et ord som begynner med lyden læreren sier. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. 3 Sett kryss på bildet som har lyden først i ordet. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Her ser du tre bilder: en ape, en mus og en sebra. Nå skal jeg si en lyd, og så skal du sette kryss på det ordet som begynner på den lyden jeg sier. Nå sier jeg lyden: /s/. Pass på at du uttaler bokstavens lyd og holder den en liten stund, minst 2 sekunder. Hvilket ord har /s/ først i seg? Riktig, det er sebra. Da setter vi kryss på sebraen. Uttal s-lyden i sebra tydelig. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en ugle, en rev og en ape. Sett kryss på det ordet som begynner med lyden /a/». 4 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Oppgaver: /a/ ugle-rev-ape /r/ fisk-sjiraff-rev /m/ekorn-fugl-mus /i/ indianer-hus-engel 3 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Nå skal vi klappe ord. Vi skal sette et kryss for hvert klapp vi hører. På første bilde ser vi en 3 Oppgave 4: Lydsyntese Individuell del Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å trekke sammen lyder som læreren sier, og koble sammen lydene til et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som korresponderer med lydene læreren sier. For å sikre at eleven klarer å skille lydene fra hverandre, presenterer oppgaven ord som har visse lydlige fellestrekk med de ordene læreren uttaler. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. Oppgave 5: Skrive navnet ditt Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Her ser du tre bilder: en bil, en bille og en båt. Nå skal jeg si et av ordene sakte, og så skal du sette kryss på det ordet du hører. Nå sier jeg: /b-i-l/. Pass på at du uttaler bok stavenes lyd, og at du uttaler hver lyd for seg med ca. 1 sekunds mellomrom. Hvilket av ordene var det jeg sa? Riktig, det var bil. Da setter vi kryss på bilen. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilde av en lampe, et lam og en pil. Sett kryss på ordet du hører nå: /l-a-m/. Prøveområde 2: Bokstavkunnskap Oppgaver: /l-a-m/lampe-lam-pil /å-r-e/båt-åre-øye /s-å-p-e/ sopp-kåpe-såpe /m-å-n-e/ åre-lås-måne Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du bilde av en sel. Uttal lydene i ordet sakte og tydelig. Hvilke lyder hører du i ordet? Dersom eleven sier lydene /s-e-l/, sier du: Riktig, nå hørte jeg «sel». Dersom eleven bruker bokstavnavn, ber du eleven si lydene i ordet i stedet. Sett en hake på illustrasjonen hvis eleven klarer oppgaven. Fortsett deretter med resten av oppgavene. For eksempel sier du: Her ser du et lys. Hvilke lyder hører du i ordet. 4 Sett kryss på ordet du hører. INDIVIDUELL DEL Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven kan skrive navnet sitt, eller enkelte bokstaver i navnet. NAVN: 5 Skriv navnet ditt. 6 Hvilke lyder hører du i ordet? 5 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 6 Slik gjør du: Pek på linjen og si: På denne linjen skal du skrive navnet ditt. Hvis du er usikker på hvordan det skrives, kan du skrive de bokstavene du kan, eller late som at du skriver navnet ditt med liksomskrift. Oppgave 6: Lydanalyse INDIVIDUELL DEL Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å analysere lyder i et ord. I oppgaven skal eleven uttale hvilke lyder han eller hun hører i ulike ord som også er illu-strert. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. NAVN: 5 Skriv navnet ditt. 6 Hvilke lyder hører du i ordet? 6 Oppgaver: sel /s-e-l/ lys /l-y-s/ gris/g-r-i-s/ løve/l-ø-v-e/ 4 Oppgave 7: Kjenne igjen bokstavene Denne oppgaven kartlegger om eleven kan identifisere bokstavnavnet og lyden til et utvalg store bokstaver (majuskler). De fem første bokstavene er høyfrekvente, mens de fem nederste bokstavene er lavfrekvente. 7 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E A L O M T R K P U 8 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i a m s r f v y j b 9 Skriv bokstavene. Oppgave 9: Skrive bokstaver Denne oppgaven kartlegger om eleven kan koble et utvalg bokstaver til bokstavlyder og forme dem riktig. De tre første bokstavene er høyfrekvente, de tre siste er lavfrekvente, og kan være mer ukjente. Det er ikke valgt noen bokstavlyder som hører til noen formlike eller lydlike bokstaver, for eksempel B, P, D, F, V. 7 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E A L O M T R K P U 8 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i a m s r f v y j b 9 Skriv bokstavene. Slik gjør du: Pek på området der bokstavene står, og si: Her er det mange bokstaver. Vet du hva noen av disse bokstavene heter, og hvilke lyder de har? Dersom eleven peker på en bokstav, for eksempel M, og sier at den heter «em», sier du: Det er riktig, den heter «em». Hvilken lyd har denne bokstaven? Sett en hake på de bokstavene eleven klarer. Eleven skal kjenne både bokstavnavnet og bokstavlyden til bokstavene. 7 Oppgave 8: Kjenne igjen små bokstaver Denne oppgaven kartlegger om eleven kan identifisere bokstavnavnet og lyden til et utvalg små bokstaver (minuskler). De fem første bokstavene er høyfrekvente, mens de fem nederste bokstavene er lavfrekvente. 7 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E A L O M T R K P U 8 Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i a m s r f v y j b 7 Slik gjør du: Pek på den første ruta og si: Nå skal jeg si lyden til noen bokstaver. Når du hører lyden, vil jeg at du skal skrive bokstaven i denne ruta. Først sier jeg /s/. Kan du skrive bokstaven som har denne lyden? Dersom eleven skriver bokstaven S, sier du: Riktig, det var S. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du skrive den bokstaven du tror er riktig. Fortsett deretter med resten av oppgavene. Bokstavene som skal skrives videre er: E, L, T, U, K. Oppgave 10: Lese tolydsord Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å avkode ord som består av to lyder/bokstaver. Bokstavene som er valgt er høyfrekvente i språket vårt, men ordene som er valgt er ikke det. Dette er for å kunne se om elevene kan lydere ukjente ord som de ikke har noe logografisk ordbilde av. 10 Les ordene. si le ro på vi ku sel mor Ola rev fem ris lese mure hage rive rast gris rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng 11 Les ordene. 9 Skriv bokstavene. 12 Les ordene. Slik gjør du: Pek på området der bokstavene står, og si: Her er det mange bokstaver. Vet du hva noen av disse bokstavene heter, og hvilke lyder de har? Dersom eleven peker på en bokstav, for eksempel R, og sier at den heter «er», sier du: Det er riktig, den heter «er». Hvilken lyd har denne bokstaven? Sett en hake på de bokstavene eleven klarer. Eleven skal kjenne både bokstavnavnet og bokstavlyden til bokstavene. 7 13 Les ordene. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. 8 5 Oppgave 11: Lese trelydsord Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å avkode ord som består av tre lyder/bokstaver. Bokstavene som er valgt er forholdsvis høyfrekvente, men ordene som er valgt er ikke det. Dette er for å kunne se om elevene kan lydere ukjente ord som de ikke har noe logografisk ordbilde av. 10 Les ordene. si le ro på vi ku sel mor Ola rev fem ris lese mure hage rive rast gris rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng 11 Les ordene. 12 Les ordene. 13 Les ordene. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. Oppgave 13: Lese nonord 10 Les ordene. si le ro på vi ku sel mor Ola rev fem ris lese mure hage rive rast gris rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng 11 Les ordene. 12 Les ordene. 13 Les ordene. 8 8 Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å avkode nonord, altså ord som ikke har noen mening. Når elevene leser nonord, som ikke har noen innholdsrelaterte holdepunkter, vil du lettere kunne avgjøre om de har forstått lyderingsprinsippet. På samme måte kan du se om de har forstått regler for uttale av sammensatte grafemer, for e ksempel i ordene skilorv og hikeng. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her ser du at det står seks ord. Disse ordene er tøyseord. De betyr ikke noe spesielt, men det går an å lese dem likevel. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese de første ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Oppgave 12: Lese firelydsord Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven mestrer å avkode ord som består av fire lyder/bokstaver. Det er valgt ord som har lavfrekvente bokstaver og konsonantforbindelser. (For eksempel rast, gris). 10 Les ordene. si le ro på vi ku sel mor Ola rev fem ris lese mure hage rive rast gris 11 Les ordene. 12 Les ordene. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. Prøveområde 4: Skriving av ord Oppgave 14: Skrive ord 14 Skriv ordet. 13 Les ordene. rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng 8 9 Denne oppgaven kartlegger hvorvidt eleven kan skrive ord som er illustrert. De første ordene er lydrette og enkle å skrive, mens de siste har flere bokstaver og er litt mer kompliserte å skrive. Det er valgt ord som ikke er høy frekvente i tekster for barn, for å gjøre det mindre sannsynlig at elevene har logografiske ordbilder av ordene i oppgaven. Slik gjør du: Pek på illustrasjonene, og si: Her ser du seks bilder. Nå skal du skrive ordet som hører til hvert bilde. Vi begynner med det første ordet. Det er en ost. Skriv alle lydene du hører i ordet «ost». Er du usikker, skriver du de lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Du kan også skrive med liksomskrift. Fortsett på samme måte med resten av oppgavene. Mens eleven skriver, observerer du hvordan eleven former bokstavene. Ordene som skal skrives videre er: ost, esel, saks, lam, rose, krone. 6 Vurderingsveiledning Fonologisk bevissthet Bokstavkunnskap Når barn lærer et språk er det ordenes betydning og innhold som er i fokus. En ball er for eksempel en rund gjenstand som kan sprette, kastes og trilles. Et avgjørende skritt på veien for å knekke lesekoden er å skifte fokus fra ordenes innhold, til å oppdage at ord også har en form, for eksempel at «ball» består av tre lyder: /b/, /a/ og /l/. Å bli bevisst på hvordan ordene høres ut og uttales kalles for fonologisk bevissthet. Oppgave 1, 2, 3, 4 og 6 kartlegger sentrale deler av elevenes fonologiske bevissthet: rim, stavelser, framlyd, lydsyntese og lydanalyse. En forutsetning for å kunne lese og skrive, er at elevene kjenner igjen bokstavenes form og kan koble disse til lyder. Vi kan ikke forvente at elever som begynner på skolen har kjennskap til alle bokstaver og tilhørende lyder. Det er derfor ikke OBS-grenser på disse oppgavene. Mange elever har likevel noe kjennskap til bokstaver når de begynner på skolen. For å kunne tilpasse lesetekstene og nivået i bokstavinnlæringen er det en fordel å vite noe om bakgrunnskunnskapen til elevene så tidlig som mulig. Oppgave 5, 7, 8 og 9 kartlegger elevenes bokstav kunnskap. De fleste elevene som begynner i 1. klasse har utviklet en god fonologisk bevissthet. Likevel kan enkelte elever ha gjort feil. Det kan være flere årsaker til dette. Eleven kan ha gjettet, forvekslet ord eller misforstått oppgaven. I oppgave 1 kan eleven ha blandet ord som har en innholdsmessig relasjon til oppgaveordet, for eksempel nål/trådsnelle. I oppgave 2 kan eleven ha satt kryss for antall bokstaver eller lyder i ordet han eller hun hører. I oppgave 3 kan eleven ha forvekslet det riktige ordet med ord som har språklyden sist eller midt i ordet. I oppgave 4 kan eleven ha blandet ord som er lydlike, for eksempel såpe/sopp. I oppgave 6 kan eleven ha vansker med å få med seg alle lydene i ordet, særlig midtlyden. Elever som strever med fonologisk bevissthet har behov for å flytte oppmerksomheten fra språkets innhold til språkets form. I Salto er det lagt opp til systematisk arbeid med aktiviteter som trener elevenes fonologiske bevissthet. Dette er gjort for at elever som har mangelfull fonologisk bevissthet ved skolestart får muligheten til å utvikle dette i løpet av det første skoleåret. Til hvert kapittel er det samtalebilder og forslag til språkleker, der elevene kan trene fonologisk bevissthet. Vi anbefaler at elever som strever med fonologisk bevissthet begynner med -tekstene i elevboka. Vi anbefaler også at du på trinn 3 i Saltos lesemetodikk legger vekt på arbeid med rim, stavelser, sammensatte ord, og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. På denne måten kan utviklingen av den fonologiske bevisstheten foregå parallelt med bokstavinnlæringen. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Du kan trekke ut bilder og bokstaver for å finne ordpar som rimer, klappe stavelser i ord, eller fokusere på ordenes fram-, midt- og utlyd. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med Lytt-oppgavene til hver enkelt bokstav. Det kan være flere årsaker til feil i disse oppgavene. Eleven kan ha gjettet, eller han eller hun kan ha forvekslet eller misforstått oppgaver. I oppgave 5 er det store muligheter for at elevene har lært å skrive navnet sitt som et logografisk ordbilde. Det vil si at de husker hvordan ordet ser ut, men kan ikke nødvendigvis benevne bokstavlydene eller bokstavene som er i navnet. Dette vil fort kunne oppdages ut fra elevens svar i oppgave 7 og 8. I disse oppgavene kan det hende at elever kan navnet på bokstaven, men er usikre på bokstavlyden som hører til. Det er også verdt å merke seg om eleven er mer trygg på de store bokstavene enn de små. I både oppgave 5 og 9, er det mulig at enkelte bokstaver speilvendes. Formålet med disse oppgavene er å undersøke om eleven har forstått koblingen mellom bokstavenes lyd og form, og en eventuell speilvending er ikke et uttrykk for at eleven ikke mestrer dette prinsippet. Dette tjener likevel som bakgrunnsinformasjon i forhold til elevenes skriveferdigheter. Vi anbefaler at elever som er svært usikre på bokstavene begynner med -tekstene. Vi anbefaler også at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Med Saltos Smarte Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, og øve på å pusle sammen bokstaver til ord. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med oppgaver til hver enkelt bokstav. Elever som mestrer mange av disse oppgavene vil kunne begynne på -tekstene. Elever som har god kjennskap til bokstavene bør oppfordres til å prøve seg på -tekstene. Dersom det er elever som tydelig strever med disse oppgavene, bør deres fonologiske bevissthet kartlegges nærmere. For ytterligere kartlegging henviser vi til for eksempel Ringeriksmateriellet (Lyster & Tingleff, 2002) eller IL-basis (Frost & Nilsen, 2000). 7 Avkoding Oppgave 10–13 kartlegger elevenes avkodingsferdigheter. Mange elever har knekt lesekoden når de begynner på skolen. Andre har lært mange helord på et logografisknivå, det vil si at de «husker» hvordan ordenes form ser ut, og forbinder dette med et ord. Mange barn har logografiske ordbilder av ord som for eksempel mamma, sol, jeg. For å kartlegge hvorvidt elevene har forstått det fonologiske prinsippet eller leser logografisk, er det viktig at de får mulighet til å lese lavfrekvente ord, eller nonord. Feil i disse oppgavene vil etter all sannsynlighet enten skyldes at eleven er usikker på bokstavene, eller på selve lyderingsprinsippet. Ved lesingen av nonordene kan det hende at eleven er usikker på uttalen av de sammensatte grafemene (skilorv, hikeng). Observasjonene du gjør i kartleggingssituasjonen vil gi deg verdifull informasjon. Vi anbefaler at elever som er usikre på eller ikke mestrer lyderingsprinsippet, begynner med -tekstene. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, øve på å pusle bokstaver sammen til ord eller eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). På ABCsidene på Øverommet kan elevene arbeide med opp gaver til hver enkelt bokstav. Til elever som behersker lyderingsprinsippet, men er usikre på enkelte av firelyds ordene og nonordene, anbefaler vi at du tar utgangspunkt i -tekstene. På trinn 3 og 4 i Saltos lesemetodikk bør du fokusere på uttale og automatisering av både høy frekvente småord (jeg, det, ikke, er), ord med konsonant forbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). Elever som klarer å lese disse ordene i oppgave 13 bør oppfordres til å lese -tekstene. Skriving Oppgave 14 kartlegger elevenes skriveferdigheter. Mange elever kan skrive enkelte bokstaver og ord når de begynner på skolen. Likevel er det viktig at du som lærer får kartlagt hvilke bokstaver eleven kan skrive, om eleven bruker bokstavlydene eller bokstavnavnene og hvordan han eller hun former bokstavene. Mens eleven skriver er det hensiktsmessig å se etter hvordan eleven former bokstavene. Har eleven riktig blyantgrep? Bruker eleven mye energi på å forme bokstavene? Er bokstavene like høye? Står bokstavene på linje? I vurderingen av selve bokstavene er det sentralt om det er de riktige bokstavene som står der. Legg merke til om alle bokstavene er med, om eleven har brukt bokstavenes navn, for eksempel i ordene elefant (lfnt) og kåpe (kp), og om bokstaver er skrevet speilvendt. Det er også verdt å merke seg om eleven skriver med store og/eller små bokstaver. Elever som er usikre på bokstavene og bokstavlydene vil få mulighet til å lære disse gjennom systematisk arbeid med elevboka, arbeidsboka og Salto Smart Tavle. I arbeidsboka vil elevene få trening i å skrive enkle, lydrette ord med få bokstaver, og med Salto Smart Tavle kan du la elevene spore bokstaver og skrive bokstaver og ord til bilder fra bildebanken i Tavlerommet. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med skriveoppgaver til hver enkelt bokstav. I tillegg til den systematiske bokstavopplæringen vil mange elever ha stort utbytte av å delta i skriftspråkstimulerende lek. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter til hvert kapittel. Mange elever vil ha nytte av å få eksperimentere med skrift både for hånd og på datamaskin. Det er avgjørende at du setter av tid til å leke med skrift, å ufarliggjøre det å skrive, og å oppmuntre til å skrive «liksomskrift» eller de lydene elevene hører, for at slike aktiviteter skal være stimulerende. Elever som kjenner de fleste bokstavene og skriver ordene i oppgavene riktig, vil ha behov for utfordringer og meningsfulle skriveoppgaver. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter som kan gi mer utfordringer. Enkelte elever som skriver alle bokstavene ved skolestart kan ha lært seg uhensiktsmessige måter å skrive på. Vi anbefaler derfor at elevene følger bokstavprogresjonen i elevboka og trener på å forme bokstavene, selv om de tilsynelatende kan forme dem fra før. Lesenivå Dersom du benytter deg av Salto Smart Vurdering, vil anbefaling til lesenivå komme i rapporten til hver enkelt elev. Her gir vi forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva elevene har fått til i de ulike delområdene i kartleggingen. Til syvende og sist er det du som lærer som må foreta en vurdering av hvilket lesenivå du tror vil passe eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevenes ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene tilsier, og at lesenivået justeres om nødvendig. -nivå: Elever som viser usikkerhet innen området fonologisk bevissthet (mindre enn 10 riktige), kun gjenkjenner og eventuelt skriver enkelte bokstaver, og er svært usikker på lyderingsprinsippet. -nivå: Elever som viser en god fonologisk bevissthet, kan mer enn åtte bokstaver, og lyderer tre- og firelydsord med sikkerhet. -nivå: Elever som viser god fonologisk bevissthet, kan de små og store bokstavene og mestrer lesing av nonord. 8 Navn 1 (2/4) 2 (2/4) 3 (2/4) Fonologisk bevisthet Registreringsskjema 4 (2/4) 6 (2/4) Sum 5 7 8 Bokstavkunnskap 9 Sum 10 11 Avkoding 12 13 Sum 14 Sum Skriving
© Copyright 2024