1. No category

Systematisk
Observasjon av
Lesing
Strategisk
Leseflyt
Ortografisk
Fonologisk
Logografisk
Systematisk observasjon av lesing
Logografisk lesing:
 Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram.
 ”Leser ord” ved hjelp av ordets form og visuelle
særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord
( Tyrannosaurus Rex ).
 Høyfrekvente ord ”leses” lettere enn lavfrekvente.
 ”Leser” hurtig og unøyaktig, preget av mye gjetninger og
feillesinger.
 Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.).
Systematisk observasjon av lesing
1.Før-alfabetisk lesing
”Leser” navnet sitt, skilt og logoer
Mangler bokstavkunnskap
Systematisk observasjon av lesing
1.
• Kjenner igjen navnet sitt.
• ”Lesing” bygger på visuelle
særtrekk ved ordet + gjetting.
• Viser interesse for teksters innhold
og betydning av ord.
• Viser interesse for å leke med
språket, rim, regler og sanger.
Systematisk observasjon av lesing
2.Begynnende alfabetisk lesing
Hurtig og unøyaktig.
Har ikke tilegnet seg det alfabetiske
prinsipp.
Systematisk observasjon av lesing
2.
• Har kunnskap om noen bokstaver.
• ”Leser” ord ved å bruke de
bokstavene de kan, kombinert
med visuelle særtrekk ved ordet
og kontekstuelle holdepunkter.
• Kjenner igjen lange ord med
mange kjennetegn (Tyrannosaurus
Rex), bedre enn korte visuelt like
ord (har – han – hun).
Systematisk observasjon av lesing
Fonologisk lesing : språkets lydmessige side
• Leser sakte, lyder/stavelser markeres – leppebevegelser.
• Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord.
• Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-tegn
som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-lyd.
• Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner
”lydpakker” eller ord (knekke lesekoden).
• Rette oppmerksomheten mot ordets struktur.
• Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte.
• Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre.
Systematisk observasjon av lesing
”Eksempler” på fonologisk lesestrategi
• telefonkatalogdistributør
• brødprodusentforening
• landbruksmaskinkonstruktør
• stajskibar
• pluksirfotar
• driestrobunt
Systematisk observasjon av lesing
3.Tidlig fonologisk lesing
Forstår det alfabetiske prinsipp.
Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi.
– Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil
intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n-e-r)
Tid- og energikrevende.
Systematisk observasjon av lesing
3.
• Har tilegnet seg det
alfabetiske prinsipp.
• Kan lytte ut lyder i enkle,
lydrette ord (sol → s-o-l).
• Kan binde sammen oppleste
lyder i korte, lydrette ord til
ord (s-o-l → sol).
Systematisk observasjon av lesing
3.
• Kan avkode korte lydrette ord ved
hjelp av lydbinding/
sammensynging.
• Kan peke ut enkeltord i setninger.
(Har begrep om ord/setning)
Lytteeksempler:
Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei ku
Spor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere
Systematisk observasjon av lesing
4.Automatisert fonologisk lesing
Kan lese nonord
Lydbinding, ikke lydplukking
Systematisk observasjon av lesing
4.
• Har automatisert de enkle
bokstav/lyd-assosiasjonene +
diftongene.
• Kan gjenkjenne og gjenkalle alle
bokstavene.
• Kan avkode nonord ved hjelp av
lydbindingsstrategien (fonologisk
lesing).
Systematisk observasjon av lesing
4.
Lytteeksempel:
Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag
• Kan avkode komplekse ord ved
hjelp av lydbindingsstrategien
(fonologisk lesing).
• Kan gjenkjenne de vanligste
småordene (100 ordsliste/ Aski
Raski). Hovedstrategi er fortsatt
fonologisk.
• Kan lese enkle tekster og svare på
”akkurat-der-spørsmål” (FoSS)
• Kan gjøre en av setningene i
teksten om til et spørsmål.
Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon
Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med
fonologisk lesing.
Systematisk observasjon av lesing
Ortografisk lesing:
• Hurtig og korrekt ordgjenkjenning, ordet gjenkjennes
umiddelbart, som en helhet, samtidig som ordets indre
strukturer blir analysert.
• Antall parate ordbilder øker, forutsetningen er at eleven har
sett ordet en rekke ganger og dermed fått etablert en
ortografisk minnebilde for ordet
• Eleven innehar sikker ortografisk kunnskap
– Kunnskap om vanlige ortografiske mønstre
– Kunnskap om morfem
– Kunnskap om forstavelser, endelser, bøyninger
• Automatisert ordavkoding fører til at oppmerksomhet og
ressurser fullt og helt kan vies til selve leseforståelsen
Systematisk observasjon av lesing
”Eksempler” på ortografisk lesestrategi
• akkuart
• sammensentning
• høyrekilkk
• resursser
Systematisk observasjon av lesing
5.Tidlig ortografisk lesing
Leser større deler av ord, gjenkjenner
ortografiske mønstre
Parate ordbilder
Systematisk observasjon av lesing
5.
• Antall parate ordbilder øker. Stadig
flere ord gjenkjennes umiddelbart,
også uregelrette ord (220 ordsliste).
• Tilegner seg kunnskap om lesing
av ord med enkel og dobbel
konsonant.
Systematisk observasjon av lesing
5.
• Bruker fonologisk strategi som
”back-up” ved vanskelige og
ukjente ord med vanskelige
ortografiske mønstre
(f.eks. beherskelse).
• Stopper opp og studerer nye og
ukjente ord, leser om igjen og
korrigerer seg selv.
Systematisk observasjon av lesing
5.
”I-BOKA”
Spørsmål hvor du kan:
peke på et sted i boka
”akkurat der”
peke på og finne
svaret flere steder
”tenk og let”
• Leser ord-for-ord med god kontroll.
• Kan lese enkle tekster og svare på
”akkurat-der-spørsmål” og ”tenkog-let-spørsmål”(FoSS).
• Kan lage ”akkurat-der-spørsmål” til
teksten de har lest.
Lytteeksempler:
Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dag
Spor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas
Systematisk observasjon av lesing
6.Automatisert ordgjenkjenning
Hurtig, nøyaktig og uanstrengt
Oppfatter den ”røde tråden”
Forstår en skriftlig instruksjon
Systematisk observasjon av lesing
6.
• Har automatisert de komplekse
grafemene
(f.eks. skj, hj, ng, spr, kn).
• Ordavkodingen er automatisert og
krever lite kognitive ressurser.
• Leser de fleste vanlige ord rett
(500 ordsliste).
• Leser enkel/dobbel konsonant rett
(par-ordsliste/Aski Raski).
Systematisk observasjon av lesing
6.
• Mestrer lesing av ukjente, lange
eller sammensatte ord.
• Leser ikke lenger ord-for-ord, men
binder ordene sammen til
meningsbærende enheter,
setning-for-setning.
• Har naturlig pause ved tegnsetting
(komma, punktum).
Systematisk observasjon av lesing
6.
• Oppfatter den røde tråden i et
enkelt hendelsesforløp og leser
tilpassede tekster med forståelse.
Kan svare på ”i-hodet-spørsmål”.
(FoSS)
• Kan gjenfortelle fra en selvlest
tekst (kan eventuelt være
stillelesing).
• Kan lese og forstå enkle skriftlige
oppgaver og instruksjoner.
• Mestrer aldersadekvat rettskriving
og de vanligste former for
tegnsetting.
Lytteeksempel:
Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler
Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon
Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med
ortografisk lesing.
Systematisk observasjon av lesing
Film fra 1.klasse
• Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid med
strategier i 1.klasse?
14 min.
Hva er soling?
• Observasjon av elevenes høytlesing
– Benytter morgendagens leselekse
– Tekster hentet fra tekstbanken.
• SOL i hverdagen:
– Veiledning og bevisstgjøring av elevenes høytlesing.
• Konkret og direkte tilbakemelding ”der og da.”
– Gi elevene opplæring i arbeid med strategier i klasse/gruppe.
– La elevene får trening i arbeid med strategier i alle fag. Det vil gi
lærerne grunnlag for observasjon og dokumentasjon av
elevenes strategiske ferdigheter
• Metakognitive ferdigheter – elevaktivitet.
• SOL til innlevering, digital-SOL
Systematisk observasjon av lesing
Når soler vi?
•
•
•
•
•
•
Elevsamtale
Stasjoner
Arbeidsprogram
Evalueringstime
To - lærer / hjelp med i timen
Gjøre notater ut i fra observasjoner i det daglige
arbeidet.
Systematisk observasjon av lesing
Hvilke tekster soler vi på?
• Utgangspunktet er morgendagens leselekse, tilpasset
trinnet og elevens nivå
– Tekstene må inneholde det vi ønsker å sole, finne ut av om
eleven mestrer, som f.eks.
•
•
•
•
•
•
Uregelrette ord
Dobbelkonsonant
Komplekse grafem
Lange og kompliserte ord og setninger
Direkte tale
Osv.
• I tillegg eller istedenfor:
– Faktatekster som krever en annen tilnærmingsmåte
– Ordlister (100, 220, 500 ord)
– Oppskrifter, tabeller, grafer osv
FILM 7.KLASSE 11.5 min.
Systematisk observasjon av lesing
Strategisk
Leseflyt
Ortografisk
Fonologisk
Logografisk
Systematisk observasjon av lesing
Leseflyt
• Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt,
automatisk og uanstrengt og med god betoning.
• Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med
lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen.
• Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå
samtidig.
• Leseflyt kommer ikke ”plutselig”. Den utvikles gradvis
over tid.
• I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en
leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en
har øvd.
Systematisk observasjon av lesing
Leseflyt
• For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er
automatisert.
Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir
nølende, hakkete og litt mekanisk, ”ordplukking” eller
”ord-for-ord” -lesere.
• Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle
leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på
mellomtrinnet.
• Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet,
altså ”broa” til leseforståelse.
• God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven
tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt.
NB! NB! Viktig
Systematisk observasjon av lesing
Øvelse i leseflyt
Systematisk observasjon av lesing
En løsning på dysleksigåten
•
Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og
dissekert for å klargjøre de underliggende mekanismene som former og
bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og en av
sammenhengene funnet å være et komplekst dynamisk vektorderivat av
multiple interagerende dysfunksjonelle og kompenserende mekanismer.
Denne klinisk avledede dynamiske konseptualiseringen av dyslektiske
funksjoner og symptomer hjalp å forklare de pseudouforenelige og
pseudoparadoksale egenskapene til den ekstreme variasjonen som
karakteriserer dyslektiske data og konseptualiseringer fram til i dag. I
retrospekt, så det ut som de vitenskapelige konfliktene som skyldtes
tilsynelatende motstridende dysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser
var et resultat av svært små og skjeve utvalg, så vel som fikserte eller
statiske konseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disse
utvidet både bredden og dybden i den eksisterende database og perspektiv
gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskende metodologi, et
psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjema over
symptomdannelse og storskalautvalg.
7.Økt automatisering og leseflyt
Dette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i
løpet av mellomtrinn og ungdomstrinn.
God intonasjon
God hastighet og forståelse
Systematisk observasjon av lesing
7.
Lytteeksempler:
• Setningslesingen er
automatisert.
• Øker lesehastighet på stadig
vanskeligere tekster uten at det
går ut over sikkerhet og
forståelse.
• Er i stand til å oppnå god leseflyt
og leser hele avsnitt flytende og
med god intonasjon (på
aldersadekvate tekster).
• Kan lese og følge skriftlige
oppgaver og instruksjoner.
Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6
Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos
Systematisk observasjon av lesing
Vær oppmerksom på!
• Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter.
• Hvor skal vi ta tiden fra?
Tidsbruk er alltid et spørsmål om prioritering.
• Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slike aktiviteter på
småskole - og mellomtrinnet.
• Ellers kan lesing og skriving bli langsomme og
møysommelige prosesser → hemmer leseforståelse og
tekstskaping → vanskelig å utvikle leseglede og
skrivelyst.
Systematisk observasjon av lesing
Omorganisering etter første soling
• SOL i Vokal bevisstgjør adm.
Skolens lesepakke for 1. – 3.klasse
Omorganisering av 2.trinn
• Avslutning & lekse til i morgen .
Velkommen til dag 2!
Hva med soling/høytlesing
etter trinn 7?
Lytte-eksempler:
Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler
Spor 10, jente 10.kl.: Oppdraget
Systematisk observasjon av lesing
Strategisk
Leseflyt
Ortografisk
Fonologisk
Logografisk
Systematisk observasjon av lesing
Strategisk lesing:
En strategisk leser:
• Vet at en tekst kan leses på flere måter
• Har strategier for å tilpasse lesingen til tekstens form og
innhold
• Leser med en bevisst hensikt
• Tenker aktivt over innholdet i teksten
• Overvåker egen leseprosess – innehar metakognitive
ferdigheter
– vet når de forstår og når de ikke forstår
– kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på nytt,
slå opp ukjente ord osv.
Systematisk observasjon av lesing
Strategisk lesing:
Å utvikle strategiske lesere
• Lesestrategier kan enkelt beskrives som alle de tiltak
leseren kjenner til og kan iverksette for å fremme
leseforståelse (Roe, 2011: 84).
• Når man skal planlegge undervisning med tanke på å
utvikle elevenes strategiske ferdigheter og
leseforståelse, er det hensiktsmessig å dele arbeidet inn
i tre faser: Før, under og etter lesing (Kulbrandstad,
2003: 185).
Systematisk observasjon av lesing
Undervisning – læring
”God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved
elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen”
(LK – 06)
Systematisk observasjon av lesing
Forståelse?
Systematisk observasjon av lesing
8.Strategisk lesing
Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap
Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte
med tekst
Systematisk observasjon av lesing
8.
• Kan bruke ulike begrep til å
samtale om hvilken tekst han har
med å gjøre, -fagtekst eller
skjønnlitteratur.
Kan også bruke begreper som
beskriver kjennetegn ved ulike
sjangrer innenfor hver
hovedgruppe.
• Kan aktivere og å bruke sine
bakgrunnskunnskaper i møte med
tekst.
Systematisk observasjon av lesing
8.
I BOKA
…peke på et
sted i boka,
”akkurat der”
…peke på og
finne svaret flere
steder,
”tenk og let”
I HODET
Du må lese og
tenke,
”forfatteren og du”
Du kan svare på
uten videre,
”på egen hånd”
• Overvåker forståelsen av egen
lesing.
• Kan bearbeide tekster gjennom
ulike typer spørsmål og svar
(FoSS).
• Kan oppsummere innholdet i
fagtekster på ulike måter, fra
detaljert resymé til ensetningssammendrag og egenproduserte overskrifter.
Systematisk observasjon av lesing
8.
• Kan trekke ut det viktigste i en
fagtekst og benytte ulike
notatteknikker (f.eks. nøkkelord,
rammenotat, styrkenotat og
tokolonnenotat).
• Kan benytte ulike notatteknikker i
teksten (f.eks.post-it-lapper,
understreking og ”utguling”)
• Kan bruke tankekart, både som en
måte å strukturere
bakgrunnskunnskap og som en
måte å strukturere fagstoffet
innenfor et tema.
Systematisk observasjon av lesing
8.
• Kan finne fram i ordbøker og
leksikon.
• Kan lese ulike tabeller,
diagrammer, grafer og kart.
• Kan målrette søkene sine på
internett.
• Finner fram til relevant
informasjon og kan navigere på
internett.
Systematisk observasjon av lesing
9.Bevisst strategisk lesing
Eleven forstår nytteverdien av og bruker
ulike læringsstrategier aktivt og bevisst
Systematisk observasjon av lesing
9.
• Bruker og velger rett strategi etter
formål med lesingen
(f.eks.skumlesing, dybdelesing og
letelesing)
• Tar ansvar for, og kan reflektere
rundt egen læreprosess.
Benytter læringsstrategier.
Systematisk observasjon av lesing
9.
• Kan vurdere og reflektere kritisk
rundt tekster, internett og
massemedia.
• Er bevisst på at bak en tekst står
det en forfatter som preger teksten
gjennom sine meninger og valg.
• Kjenner igjen språklige virkemidler
som humor, ironi, gjentaking og
kontraster.
Systematisk observasjon av lesing
10. Voksen, litterær lesing
Innsikt og refleksjon på høyt nivå.
Integrerer kunnskap fra mange felt.
Systematisk observasjon av lesing
10.
• Leser med innsikt, trekker
slutninger, analyserer og
reflekterer på høyt nivå.
• Trekker forbindelser på et høyt
nivå både i en tekst og mellom
tekster.
• Integrerer kunnskap fra mange
kilder, og kan gi en fortolkning av
innholdet.
• Fordyper seg i et bredt utvalg
skjønnlitteratur og sakprosa.
Systematisk observasjon av lesing
En blir god til å lese ved å lese.