Finnes det en sammenheng mellom traumatiske hendelser og
” Finnes det en sammenheng mellom traumatiske hendelser og kroniske lidelser ? ” (http://www.medindia.net/news/fda-clears-bioness-new-device-stimrouter-to-treat-chronic-peripheral-pain-148513-1.htm) Essey av Anita Christina Tokerud FAE 200 - Fysisk aktivitet og ernæring Innleverings frist: 13 mai 2015 kl.16:00 Kull 2013 Antall ord: 2 184 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Innehold: Innledning .................................................................................................................................. 3 1.0 1.1. Hva er en traumatisk hendelse?............................................................................................. 3 1.2. Er det sammenheng mellom tramuer og fysiske plager ? .................................................. 3 1.3 Hva er fibromyalgi? .............................................................................................................. 3 1.4 Hvordan stilles diagnosen? ................................................................................................... 4 1.5 Forekomst............................................................................................................................... 4 2.0 Hoveddel ..................................................................................................................................... 5 2.1 Ulike behandlingsformer av fibromyalgi: ...................................................................................... 5 2.1.1 Medisiner:............................................................................................................................... 5 2.1.2 Atferdsteapi: .......................................................................................................................... 5 2.2 Resultater fra helseundersøkelse, 2012 vedrørend traumatisk stress og somatiske sykdommer: ............................................................................................................................................................. 5 2.3 Fysisk aktivitet ............................................................................................................................... 7 3.0 diskusjon............................................................................................................................................ 9 4.0 konklusjon ......................................................................................................................................... 9 Referanseliste: ....................................................................................................................................... 10 Sida 2 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 1.0 Innledning Kropp og psykisk helse henger sammen. I denne oppgaven skal jeg ta for meg traumatiske hendlelser og dra sammenligning med kroniske plager. Fibromyalgi er en kronisk muskelsmerte sykdom som rammer ca 3% av befolkningen. Den rammer i hovedsak kvinner og i denne oppgaven skal vi se hvordan traumatiske opplevesler har ført til somatiske sykdommer hos enkelte. Finnes det en sammenheng mellom traumatiske hendelser og kroniske lidelser? 1.1. Hva er en traumatisk hendelse? Traumatiske hendleser er begivenheter som rammer en selv eller noen man er glad i. Man utsettes for en situajson der livet trues. I slike kritiske eller dramatiske situasjoner kan man oppleve en rekke stressreaksjoner. Disse kan være fysiologiske, mentale og følelsesmessige. Normaltsett dempes reaksjonene av seg selv etter noen dager eller den første uken. I ekstremsitasjoner kan det ta legre tid før ting stabiliserer seg. En del, med variasjon i hva som er forløpet til hendelsen kan noen oppleve at rekajoner forstetter uten å dempe seg. Disse kan utvikle postrumatisk stresslidelse(PSD) og trenger hjelp utenifra. Personer som gjentatt blir utsatt for traumatiske opplevelser kan føre til komplisert traumatisering som påvirker den enkelte på en slik måte at de krever mer omfattende hjelp(1). 1.2. Er det sammenheng mellom tramuer og fysiske plager ? I en dramatisk situasjon blir kroppen aktivert for flukt eller kamp. Aktiveringen skjer både i det autonome nervesystemet og hormonsystemet. Reslutat av aktiveringen er høyt blodtrykk, høy puls, frysninger, svette, skjelvinger og kroppslig uro. Disse fysiologiske endringene er for å gi kroppen stryke til å håndtere situasjonen(2). Denne aktiveringen kan vare over lengre tid og etter at hendelsen har forekommet. Den fysiologiske aktivseringen fungerer som beredskap for eventuelle nye hendelser. Gjør kropp og sinn på vakt ovenfor potensielle nye farer. Følelsen kan oppleves som man er på ”høygir” og at man er veldig våken. Kan føre til at man blir mer skvetten enn tidligere og ikke er like tilbøyelig for uforutsigbarhet. Denne beredskapen tapper kroppen veldig for krefter(3). Når kroppen tilstadighet er i beredskap kan det medføre til muskelspenninger. Spesielt i nakke, skuldre samt annen muskulatur. Utslag i hodepine kan også forekomme(3). Mange sliter også med søvnproblemer, nedsatt matlyst og fordøyelses problemer som ”nervøs mage”. Trang til å gå på toalettet når man er stresset eller befinner seg i en utfodrende situasjon. Immunsystemet kan også rammes jo mer langvarig eller alvorlig påkjenningen er(3). 1.3 Hva er fibromyalgi? Fibromyalgi er en kronisk lidelse som kjennetegnes ved muskelsmerter i minst 3 av kroppens 4 kvadranter. Varighet i minst tre måndeder, men mange har vært plaget helt siden de var ungdom. Tilstanden kan ofte bli mer plagsom med tiden. Smertene er det som tynger pasientene mest(4). Smertene oppleves som dyp, borende eller brennende verk i de store muskelgruppene. Nakke, rygg, seteparti eller armer/ben. Smerten varierer fra dag til dag og man kan ha peroider på dager/uker hvor plangene er intense eller mildere(4). Sida 3 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Tileggs symptomer kan være: søvn, humør, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforsyrrelser. En opplevelse av å ha en ”klump” i halsen, kan bli verre ved fysisk aktivitet, psykisk uro eller stress. Noen opplever tretthet, utmattelse, deprisjon, glemsomhet, konsentasjonsvansker, øresus, angst, munntørrhet, svimmelhet og kvalme. Urolig mage og hyppig vannlatning er ikke uvanlig(4). Årsaken til syndommen er ukjent, men man har sett en sammenheng med at pasientene har levd med langvarig psykisk og fysisk overbelastning. Noen har strukket seg lenger enn sin kapasitet. Manglede forståelse for hvorfor tilstanden oppstår er entydig for at man ikke har funnet en god behandling(4). 1.4 Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles etter bestemte kriteirer. Muskelsmerter fra mint 3 av kroppens 4 kvadranter med varighet i minst 3 måneder. Samt påvsning av smertefulle punkter vist på bildet(4). (http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/omme-punkter-fibromyalgi-71.html) Bilde: De 18 ømme punkters beliggenhet. Det finnes 18 punkter og for å få stilt diagnosen fibromyalgi må man ha minst 11. Ømme punkter har en definert beliggenhet og er særlig trykkømme. Det er viktig at legen utelukker andre sykdomer og dette gjøres med blodprøver gjerne i startfasen(4). 1.5 Forekomst Tilstanden finnes hos ca 3% av befolkningen. 90% av de som får diagnosen er kvinner. Norge har den høyste forekomsten i verden av fibromyalgi(4). Andelen mellom menn som får stilt diagnosen variere mellom 5 - 35% i ulike studier. Barn kan også utvikle sykdomen, men symptomene avtar gjerne med stigende alder. Andelen med fibromyalgi øker jevnt inntil 60 til 70-års alder. Etter det avtar forekomsten noe(5). Her er det ikke tatt høyde for ”mørke tall”, da mange lever med denne sykdommen uten å få stilt diagnosen. Sida 4 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 2.0 Hoveddel I hoveddelen kommer jeg til å ta for meg ulike behandlings former. Se på en helseundersøkelse utført i 2012 fra najsonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Og til slutt skal jeg se på effekten av fysisk aktivtet. 2.1 Ulike behandlingsformer av fibromyalgi: Målet med behandlingen er å gi riktig utredning slik at man utelukker andre typer sykdommer. Det er av hennsikt å forsøke å gjenvinne og oppreholde funskjonsevne. Bidra til at arbeidet blir tilrettelagt om mulig/behov slik at vedkommende kan være i arbeid. Fravær fra jobb og daglig aktivitet vil forsterke smertene på sikt(6). Det finnes ingen spesifikk medesinsk behandling for fibromyalgi. Smertestillende medisiner har liten effekt. Den beste behanlings metode for lindirng er fysisk aktvitet og dette er vitenskapelig bevist. Noen har effekt av trisykliske antidepressiver, sarotex medikament eller undervsning og informasjon om sykdommen. Psykologisk behandlig har hos mange vist seg å være nyttig samt teknikker for smertemestring(6). Det er sikre bevis for at fibromyalgisykdommen ikke er forbundet med økt risiko for kreft, revmatisk betennelsessykdom eller ødeleggelse av ledd og muskulatur(6). 2.1.1 Medisiner: Fibromyalgi er en langvarig tilstand. Det er derfor viktig å unngå smertelindrende medisiner som kan skape avhengighet. Effekten av vanedannende medisiner avtar over tid, og etter en startperiode opplever man ofte at bivirkningene øker og effekten avtar. Dette gjelder kodeineller morfinholdige preparater, og det gjelder også tramadol, som tidligere ble anbefalt(6). Smertelindrende medesiner kan være vanedannede og effekten kan avta over tid. Bivirkningene kan øke spesielt ved kodein- eller morfinholdige preparater(for eksempel tramadol). Bruk av betennelsesdempende medesiner som narproxen, voltaren og ibux har vist å ikke ha effekt ved denne tilstanden. Langtids bruk av disse preparatene kan gi stor fare for bivirkninger(6). 2.1.2 Atferdsteapi: Kognitiv terapi har vist seg og være egnet hos noen av pasienten. Terapien handler om tankesett rundt plagene og teknikker som kan være til hjelp for å overvinne og mestre hverdagen. Behandlingen har også vist å redusere smerter, depersjon/angst og bedre livskvaliteten slik at man kan leve med sykdommen(6). 2.2 Resultater fra helseundersøkelse, 2012 vedrørend traumatisk stress og somatiske sykdommer: I en regional helseundersøkelse fra Najonalt kunnskapssenter om vold og truamatisk stress kom det fram god statestikk og resultater om sammenhengen mellom traumer og somatiske sykdommer. Sida 5 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Teamet for undersøkelsen var ” vold, netaiv livhendlser og helse” og skrevet av Hjemdal, Ole Kristan, Sogn, Hanne og Schau Line m.fl. Dette var en del av en større satsning på epidimoligske undersøkelser ved Najsonalt kunnskapstester om vold og traumatiske stress(NKVTS), undersøkelse helsemessig konsekvens av vold og andre traumatisrende hendelser. Samarbeid med Nasjonalt folekehelseintitut(FHI). Spørmål om vold og overgrep helseundersøkelsen i Oslo(HUBRO) er formulert av Berit Shei(7). Forekomst av vold og sekuelle hendleser blandt utvalget av kvinner i HUBOR undersøkelsen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% oppga at de noen minst en type utsatt for vold som gang hadde opplevd overgrep som barn voksen vold, trusler om vold/seksuelle overgrep Tabell 2: resultater fra HUBRO undersøkelsen, tallene er oppgitt i prosent av utvalget. Omfatter forekomsten av traumer i barndom og voksen alder. Utvalget: HUBRO undersøkelsen, Oslo. Totalt 8 643 kvinner i 2000-2001. Født årene 24/25, 40/41, 54/55, 1960 og 69/70. HUSK, Hordaland, 1997-99. født 53-57. Totalt: 11 059. 7724 kvinner og 3335 menn. Forekomsten av vold og seksuelle overgrep er betydelig. Støtter opp tidligere norsk og internasjonal forskning. Resultater av undersøkelsen: I HUBRO undersøkelsen finner man en klar sammenheng mellom flere somatiske sykdommer og det å ha vært utsatt for traumatiske hendleser. Andelen som oppgir at de har eller hatt astma, høysnue fibromyalgi, kronisk bronkitt og angina er betydelig høyere blant dem som har opplevd vold og overgrep. Det annses å være et viktig funn at fysisk helse henger sammen med voldsutsatthet i nesten like stor grad som psykisk helse(7). Sida 6 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Andelen som hadde vært utsatt hadde for traumer var 10,4% tilbøyelighet for å utvikle fibromyalgi og 5,4% av de som ikke var utsatt(7). Tabellen bekrefter at gjennomsnittlig antall symptomer og sykdommer stiger med mengden vold kvinnene har vært utsatt for(7). Tilbøyelighet for Fibromyalgi 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tilbøyelighet for Fibromyalgi viksimert polyviksimert polyviksimert som barn og voksen Tabell 2: resultat av HUBOR undersøkelsen, risko for utvikling av fibromyalgi som voksen dersom du har vært utsatt for overgrep som barn polyvikimert som barn eller både som barn og voksen, oppgitt i odds ratio(7). I forhold til mange andre studier gir HUBRO en mulighet til å se på sammenheng mellom voldsutsattheten og senere helsetilstand. Dette ved å se når man var utsatt for traume og når sykdommen oppstod i voksen alder. Sier noe om faktorens rekkefølge. Dette er likevel ikke nok til å fastslå at traumer er årsaken til sykdommene. Men viser at riskoen for å få de aktuelle sykdommene som voksen øker. Om man har vært utsatt som barn(viksimert) og blir enda større dersom en har vært utsatt for flere typer vold både som barn og voksen(polyviktimisert). Dose-respons forholdet mellom voldsutsatthet som barn og sykdomsrisiko som voksen, styrker antakelsen om at sykdomsrisikoen er påvirket av at en har vært utsatt for traumer(7). 2.3 Fysisk aktivitet Det mest effektive og viktigste behandlingen av fibromyalgi er å trene opp og bedre funkjsonsnivået ved mosjon. Man kan forvente at smertene kan forverres noe ved oppstart, men på sikt vil trening oppleves som lindring av smertene og redusere trettbarheten(6). Kombinasjon av kondisjonstrening i den treningsform som ikke er smertefull for pasienten og styrke trening har god effekt, viser forskninstudier. Man får forbedret fysisk funksjon og styrke og dette bidrar til å forbedre livskvaliteten. Viktig å ta høyde for individualitets prinsippet. Opptrapping av den fysiske belastningen bør skje over tid. For rask økning av intensitenten kan føre til forverring av smertene(6). Sida 7 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Forslag til treningsprogram for fibromyalgi pasienter: Styrke trening - fullkropp 1-2x pr uke i oppstarts fasen Kondisjons trening x1 pr. Uke. Lang kjøring i sone 1-3 Hverdags aktivitet 5-7x pr. uke, tur i nærmiljøet på 30min Avspenning på 15 min etter hver styrke og kondisjonsøkt Fullkropps program: Start med forsiktig trening, og øk treningsmengdene gradvis over flere uker(6). Styrkeprogram: ØVELSER Med hoved fokus på store muskelgrupper REP KG PAUSE SERIER FREKVENS knebøy på bosu ball 10-12 0 1-2 min 1-2x pr uke utfall 10-12 0 1-2 min nedtrekk til bryst 10-12 5-10 1-2 min sittende roing 10-12 5-10 1-2 min stående rotasjon ut(skulder) stående rotasjon inn(skulder) sit ups 10-12 med strikk 1-2 min 10-12 med strikk 1-2 min 10-12 0 1-2 min 1-3 serier pr økt 1-3 serier pr økt 1-3 serier pr økt 1-3 serier pr økt 1-3 serier pr økt 2-4 serier pr økt 2-4 serier pr økt 1-2x pr uke 1-2x pr uke 1-2x pr uke 1-2x pr uke 1-2x pr uke 1-2x pr uke Styrkeprogrammet har hovedvekt på store muskelgrupper og er laget som ett oppstarnings program og innføring i styrketrening. Avspenning er lagt inn etter hver økt med høy intensitet for å restutuere kroppen og senke stresshormonene. Avspenning kan også være bekvemt med tanke på smerter og spenninger. Treing har vist seg og føre til bedning av smerter, gi overskudd og økt arbeidskapasitet. En periode på 3-4 uker med opptrapping og tilpassing av trening er annbefalt. Ha fokus på varighet og intensitet og være tålmodig. Smerter kan forventes den første tiden, men dette avtar så fort kroppen blir vant med treningsformen. Viktig å opprettholde treningen slik at man ikke får tilbakefall med smerter(6). Sida 8 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 3.0 diskusjon Fibromyalgi er en kronisk lidelse og rammer 3% av befolkningen. I helseundersøkelsen fra 2012 kan man se at personer som er utsatt for traumer i barndommen, som voksne eller har vært og blir har en høyere tilbøyelighet for å utvikle fibromyalgi og andre somatiske sykdommer. Man kan ikke stadfeste at det er en sammenheng, men mye tyder på at det er det. Å forebygge fibomyalgi er utfordrende. Spesielt når dette er en sykdom/tilstand som utvikles over tid. Tyngden for å forebygge bør ligge på kunnskapen om sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Og de som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og andre traumatiske hendleser burde få den hjelpen de trenger omgående for å unngå senkomplikasjoner. Trening viser seg å være den beste behandlingen for fibromyalgi. Viktig at legene tenker på fyisk aktivitet og ikke medesiner som den beste behandling metoden. Trenger pasientene hjelp med oppstart og tilrettelegging bør det foreligge en grønn resept. Med et godt trenings tilbud til de som sliter med denne sykdommen vil samfunnet spare inn de utgiftene dette koster alene bare i sykemeldings kostnadene. 4.0 konklusjon Ja, traumatiske hendleser og kroniske lidelser ser ut til å ha en sammenheng. Tilbøyeligheten for å utvilke/få fibromyalgi er hele 10,4% for de som er utsatt. Dette er bare en av de flere somatiske sykdommene som kan ramme disse pasientene. Selv om helseundersøkelsen ikke kan konkludere/fastslå at det er sikker sammenheng, så er det mye som tyder på at det er en sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Mer forskning må til og spesfisering rundt sprøsmålene som blir stilt til utvalget må også endres for å få klarere tall. Trolig om noen år så får vi et ordentlig svar på om hva som kom først. Sykdommen eller traumet. Sida 9 av 10 FAH200 – Fysisk aktivitet og helse Essey Anita Christina kull 2013 Referanseliste: 1. Senter for Krisepsykologi – Traumer.Tilgjengelig på: http://www.krisepsyk.no/brukere-traumer (lest 07.05.15) 2. Senter for Krisepsykolgi - vanlig reaksjoner på dramatiske hendelser.Tilgjengelig på: http://www.krisepsyk.no/vanlige-reaksjoner-pa-dramatiske-hendelser (lest 07.05.15) 3. Senter for Krisepsykolgi – ettervirkninger av taumatiske hendelser. Tilgjengelig på: http://www.krisepsyk.no/ettervirkninger-av-traumatiskehendelser#Fysiske_ettervirkninger (lest 07.05.15) 4. NHI.no – Norsk helseinformatikk. Fibromyalgi. Tilgjengelig på: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/fibromyalgi-oversikt1193.html (lest 06.05.15) 5. Norsk raumatiker forbund – fibromyalgi. Tilgjengelig på: http://www.revmatiker.no/diagnoser/fibromyalgi (lest 07.05.15) 6. Norsk raumatiker forbund- behandling av fibromyalgi. Tilgjengelig på: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/fibromyalgi-behandling21468.html (lest 06.05.15) 7. Hjemdal, Ole Kristan, Sogn, Hanne og Schau Line m.fl; ” vold, netaiv livhendlser og helse”, 2012. Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatiske stress(NKVTS). Tilgjengelig på: http://www.nkvts.no/biblioteket/Sider/Vold-negative-livshendelserog-helse-En-gjennomgang-av-data-fra-to-regionale-helseundersokelser.aspx(06.05.15) Sida 10 av 10
© Copyright 2024