ENDELIG FÔR- FORSKNING I FINNMARK
KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/04/2015 ENDELIG FÔRFORSKNING I FINNMARK Vi besøker Arctic Salmon Research Center der Morten Levin Hansen og hans medarbeidere forsker for å finne ut hvilke fôrtyper og hvilken fôringsmetode som er best for lakseproduksjon i Finnmark. S 4-8 VINNERNE I YTRE KOVEN MINDRE VOLUM, BEDRE PRIS LIVSVIKTIG LÆRING POPULÆRT MED STORSMOLT S9 S14 S21 S24 SO3 LEDER S04 FORSKER PÅ FÔR I NORD S08 TESTER OG TILPASSER COMPASS-KONSEPTET S09 VINNERNE I YTRE KOVEN S14 MINDRE VOLUM, MER ARBEID, BEDRE PRIS S19 LIDENSKAP FOR LAKS! S20 PÅGANGSMOT OG GODT HUMØR S21 LIVSVIKTIG LÆRING S24 POPULÆRT MED STORSMOLT PÅ MICROTEKET S26 5 PÅ MICROTEKET S28 VIL STARTE NYTT OPPDRETTSSELSKAP NYTT OG VIKTIG FORSKNINGSMILJØ En stor del av årets siste Forum er viet Finnmark. Det er ikke tilfeldig. S30JULEQUIZ S31 MAT TIL JUL livsfasestadier for laksen. Med EWOS COMPASS får vi vite hva som skjer med laksen på ulike steder og til ulike årstider. Fôret kan gis en næringssammensetning som er best mulig tilpasset fiskens fysiologi, noe som vil gi raskere tilvekst. DERFOR ER Arctic Salmon Research Center (ASRC) etablert, et samarbeid mellom EWOS Innovation og Cermaq, samt Nofima, NMBU Veterinærhøgskolen og Universitetet i Nordland. Røktingen blir ivaretatt av de dyktige medarbeiderne på Cermaq-lokaliteten Toknebuktneset like ved Hammerfest. COMPASS er utviklet etter mange års forskning i EWOS Innovation, både i Norge og Chile. Når vi nå får enda et forskningsmiljø i form av ASRC, vil vi kunne tilpasse COMPASS-konseptet bedre til lokale forhold i vårt nordligste fylke. HER FORSKES det på ulike typer fôr og fôringsmetoder. Hva vil egne seg best i Finnmark der miljø, temperaturer og daglengde er annerledes enn i resten av landet? MANGE UTFORDRINGER er fortsatt ikke besvart, men EWOS kom langt nærmere svaret da vi fikk definert det nye COMPASS-konseptet som ble lansert i fjor. Dette optimaliseringsverktøyet gir bedre tilpassede fôrløsninger under mange klimatiske forhold og DET VIL KOMME flere nyheter som omhandler COMPASS-produkter den nærmeste tiden. Nyvinninger som vil kunne bedre produksjonen både i nord og sør. Følg med! DERMED ER DET bare å ønske god jul og et godt oppdretts-år. Samt å ønske velkommen til EWOS’ store samlinger tidlig på nyåret, Nyttårskonferansen i Tromsø og Solstrandkonferansen på Os. Mer informasjon og påmeldingsskjema finnes på EWOS’ hjemmesider. Endre Sæter Salgs- og markeds direktør Redaksjon: Hege S. Hovland, Silje Sveen, Kåre Gruven og Tommy Dalheim i samarbeid med Kime Kommunikasjon. FINNMARK: Les mer om iherdig innsats og vinnerinstinkt på lokaliteten Ytre Koven - side 9. Grafisk produksjon: Bodoni AS LEDER DET HAR vært er, og vil fortsatt bli, en økning i lakseproduksjonen i nord der betingelsene er forskjellige fra havbruk på sørligere breddegrader. Følgelig er det behov for ytterligere å forske på mer arktiske løsninger for lakseoppdrett. Når vi nå får et forskningsmiljø i form av ASRC, vil vi kunne tilpasse COMPASSkonseptet bedre til lokale forhold i vårt nordligste fylke. s2 EWOS FORUM EWOS FORUM INNHOLD EWOS FORUM EWOS FORUM Kunnskapen som tilegnes gjennom Arctic Salmon Research Center vil ytterligere bidra i arbeidet med å styrke lakseproduksjonen i vårt nordligste fylke. Jonny Opdahl KVALSUND: Arctic Salmon Research Center er godt i gang med å finne ut hvilke typer fôr og hvilken fôringsmetode som er best for lakseproduksjon i Finnmark. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland STOR TILLIT: Morten Levin Hansen (26) er nest yngste driftsleder i Cermaq. s4 AKTUELT AKTUELT FORSKER PÅ FÔR I NORD EWOS FORUM EWOS FORUM ARCTIC SALMON RESEARCH CENTER (ASRC) »» Forsker på optimalt fôr for produksjon av laks i Finnmark. »» »» »» Oppstart juni 2015. »» To forsøkstillatelser nå og ytterligere to i 2016. »» Resultater fra forskningen vil bli delt i vitenskapelig og populærvitenskapelige form. PÅ BESØK: Produksjonssjefen og veterinæren fikk sett hvor bra driften er på Toktebuktneset. Fra venstre: Ann Kristin Engstad, Emil Ender Johansen, Jonny Opdahl, Elisabeth Myklebust, Morten Levin Hansen. Forskningstillatelse 2015-2020. Samarbeid mellom EWOS Innovation og Cermaq, samt Nofima, NMBU Veterinærhøyskolen og Universitetet i Nordland. AKTUELT AKTUELT LOKALITET TOKNEBUKTNESET »» Ligger i Kvalsund kommune, ca. 30 minutter kjøring fra Hammerfest. »» En av flere lokaliteter som skal benyttes av Arctic Salmon Research Center. »» Består av 12 merder med tilsammen 570.000 laks. »» »» Har vært i drift siden 2012. Ble oppgradert i 2015. HAMMERFEST FAGPRAT: Morten diskuterer gjerne fôrstrategier med kundekonsulent Jan Erik Aaseng fra EWOS. Toknebuktneset – Vi ligger i en annen klimasone enn anleggene lenger sør. Gildeskål Forsøksstasjon sør for Bodø er nærmest av dem som forsker på laks i denne størrelsesordenen. Det er langt unna, sier driftsleder Morten Levin Hansen ved Cermaq sin lokalitet Toknebuktneset. SAMARBEIDSPROSJEKT Lokaliteten er hundre prosent eid av Cermaq. Men selve forskningen er et samarbeids prosjekt der EWOS Innovation, Nofima, NMBU Veterinærhøgskolen og Universitetet i Nordland er bidragsytere. VED DATAMASKINEN: Silje Sørnes (19) ser til at alt går riktig for seg. s6 Halvparten av fisken fôres med en unik sesongtilpasset diett, mens den andre halvparten får et referansefôr for sammenligning. Fôrene er «kortreist»; de er produsert hos EWOS’ fabrikk på Bergneset. FRISKT: Ann Kristin Engstad (30) er fornøyd med jobben og glad for at hun slipper å være på kontor hele dagen. – Vi er foreløpig i en tidlig fase av forsøket, men forventer å se resultater om kort tid. Vi har blant annet målt tilvekst og fôropptak. lakseprøvene sendes til oppmaling og deretter videre til EWOS Innovation for videre analyser, forteller Morten. TOLV MERDER Til sammen tolv merder – seks med nullåringer og seks med ettåringer – skal følges tett for å finne ut hvordan de reagerer på ulike fôrtyper. I merdene med nullåringer er det 50.000 laks, i ettåringsmerdene er det 45.000. Totalt 570.000 laks brukes i forsøket. Jeg synes jeg lærer enda mer enn ellers ved å jobbe på en forskningsstasjon. Ann Kristin Engstad – Det er lyset som skaper den største utfordringen nå i begynnelsen av desember. Vi har knapt tre timer dagslys i dag, og det er ennå tre uker til solen snur, sier han. Han forteller at Cermaq også har et forsøk med kunstig fôringslys. – Det må være identisk behandling i alle merdene innenfor gruppen. Hvis du har problemer med én merd og ikke får fôret den, må all fisken sultes. Det skal være mest mulig likt over hele linjen, sier røkter Ann Kristin Engstad. – Der er vi halvveis i forsøket. Vi vet først resultatet når vi slakter fisken. Men det ser bra ut! Så jeg har tro på at det er en mulighet for å bedre produksjonen her nord, sier Opdahl. MØRKETID I år har Cermaq Finnmark for første gang fått multiresistent lus. Det kom overraskende, for lusen var resistent før behandlingen startet. De har nå satt ut rensefisken rognkjeks for første gang, og har bestemt seg for å sette ut rognkjeks i alle smoltmerder til neste år. Lakseoppdrett er en viktig næring i Finnmark. Johnny Opdahl, Cermaqs produksjonssjef i fylket, følger Cermaqs lokalitet Toknebuktneset tett. Han poengterer at Finnmark har helt spesielle utfordringer. RESISTENT LUS – Kunnskapen som tilegnes gjennom Arctic Salmon Research Center vil ytterligere bidra i arbeidet med å styrke lakseproduksjonen i vårt nordligste fylke, mener Opdahl. UNGT OG SPENNENDE Det er totalt fire fast ansatte og tre vikarer på Cermaq Toknebuktneset. Røkterne er unge og har spennende bakgrunn. Morten Levin Hansen (26) mangler tre måneder på å være den yngste driftslederen i Cermaq. Han var et stort fotballtalent fra Andøya som kom til Tromsø som 16-åring for å spille fotball på høyere nivå. Han gikk toppidrett fotballinje på videregående og har også spilt fotball i Cambridge. Hansen valgte heller å satse på oppdrettskarrieren enn fotballtalentet. Han har nå fagbrev som røkter og arbeider som driftsleder. Lærlingen Emil Ender Johansen har kanskje en enda mer uvanlig bakgrunn. Faren hans, Emil Johan Hansen, arbeidet med settefisk i flere land. Emil vokste opp i Sverige, Taiwan og Tyrkia der faren drev settefiskanlegg for ørret. Foreldrene bor fremdeles i Tyrkia, men Emil dro tilbake til Norge for tre år siden for å drive med lakseoppdrett. ALTA: I Langfjorden styrer Eilif Johansen lokaliteten Cermaq Ytre Koven med imponerende resultater. TEKST; Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland AKTUELT PÅ MERDKANTEN: Veterinær Elisabeth Myklebust passer også på at fisken har det godt. LÆRER MER HER SMIL – Jeg synes jeg lærer enda mer enn ellers ved å jobbe på en forskningsstasjon. Forskningsdelen gjør at vi stadig ser og vurderer interessante problemstillinger, sier røkter Ann Kristin Engstad. Samarbeid er et nøkkelord for lakseoppdrett også i Finnmark. Det blir mye prøvetaking for henne de neste fem årene. I forrige runde hadde de 600 fisk som ble klassifisert på ulike måter. Godt over 3000 datapunkter ble fastslått på disse 600 fiskene. Et team fra EWOS Innovation har deltatt i prøvetakingene. – Det ble et salig Excel-ark! sier Silje Sørnes. Hun er nettopp ferdig med videregående, og vikaren er den yngste som arbeider på lokaliteten. – Vi samarbeider veldig godt med de to andre aktørene her, Grieg Seafood og NRS. Vi holder til i samme vannbasseng, så vi må gjøre tiltak i lag. Vi tar område for område med avlusing, og vi systematiserer hvordan vi skal hjelpe hverandre ved rømming, sier Jonny Opdahl. Arctic Salmon Research Center er også et bredt faglig samarbeid som skal komme hele oppdrettsnæringen til gode. På veggen i fôrflåten på Cermaq Toknebuktneset står det en klar oppfordring fra Morten: «Smil til laksen, og laksen smiler til deg!». NYE OPPGAVER Det skal forskes videre både på optimal vekst og fôrutnyttelse, optimalisering av fettsyresammensetning, funksjonelle komponenter sin effekt på heling av sår og optimalisering av pigment og antioksidanter i fôr. Basen for forskning og utvikling blir i Hammerfest, i de nye kontorene som Cermaq bygger der. EWOS Innovation har sitt største forskningsmiljø i Dirdal i Rogaland, og erfarne forskere vil bli involvert i å analysere hvordan laksen på Toknebuktneset har reagert på de ulike fôrsammensetningene. s8 EWOS FORUM EWOS FORUMAKTUELT VINNERNE I YTRE KOVEN TESTER OG TILPASSER COMPASS-KONSEPTET – I midten av november startet vi det første av fire store langtidsforsøk. Det vi gjør er å teste og tilpasse EWOS sitt COMPASSkonsept enda bedre til lokale forhold i Finnmark, sier forsøksleder Jarle Ravndal i EWOS Innovation. En rekke forskere fra EWOS Innovation er involvert i forsøkene. Disse inkluderer ernæringsforsker Kari Ruohonen, hovedpersonen bak COMPASS-konseptet. Fisken fra forsøksstart i november er nå under bearbeiding og analyse. Det neste store forsøket vil omhandle forebyggende helse og bruk av funksjonelle fôr, der målet er å få enda mer kunnskap om hvordan EWOS sine funksjonelle fôr kan brukes best mulig under de spesielle forholdene som er i Finnmark. Senere blir det forsøk som går på optimalisering av omega-3 i fisken, og det fjerde forsøket skal omhandle kvalitet og pigmentering. – Dette er store, viktige forsøk som ikke har vært gjort i Finnmark under de forholdene vi nå skal teste. Det blir nyttig og spennende for både EWOS og oppdretterne, sier Ravndal. SMIL: Driftsleder Morten har notert et tydelig budskap til alle ansatte. Han legger til at forsøkene blir gjort både på vårfisk og høstfisk, slik at effektene på ulike smoltutsett blir målt samtidig. TUNGE TAK: Steffen Sandvik og de andre karene på ytre Koven fôrer fremdeles med sekker i automat. EWOS FORUM EWOS FORUM – Hvis du ser inn i fjæra der, så oppdager du kanskje noen dinosaurer! sier Eilif og flirer. Spøken handler om den noe gammeldagse automatfôringen som de bruker på anlegget han er driftsleder for. Tre ganger om dagen må de ut med EWOS-sekker og fôre. Men resultatene Eilif og teamet hans kan vise til, er ikke å spøke med. Ytre Koven vant førsteplass i Finnmark for Vekst i Nord-Norge (VINN) for generasjon vår 2014 under forrige Nyttårskonferanse. Også i år ligger de godt an. Det er langt fra tilfeldig. SIDEN 1985 AKTUELT AKTUELT Eilif Johansen har arbeidet med lakseoppdrett siden 1985. På Ytre Koven har han med seg andre meget erfarne røktere. Vidar Benjaminsen, Steffen Sandvik, Andreas Rydland, Kurt Pettersen og Jørgen Beldo er kjente navn for alle som driver med laks i Finnmark. – Den måten vi produserer på, avhenger av at vi har gode folk på begge skift. Det skaper også samhold at de to skiftene nesten prøver å overgå hverandre. Det er godt kameratskap og man har lyst til å trykke til! sier Eilif. STOLTHET OG ANSVAR – Vi er en veldig bra gjeng, det er det som gjør det artig å være på jobb, sier Vidar Benjaminsen. Stolthet og ansvarlighet er viktig for å være en god røkter. I Ytre Koven drar de det kanskje lengre enn mange andre steder. – Gode arbeidere som er lojale med fisken og med hverandre, er nødvendig. Det mange glemmer er at starten er så viktig. For å motivere sommervikarene kan du gjerne gi dem hver sin merd og la dem gi merden sitt eget navn. Vi er heldig med mannskapet. Det er noen som bruker ferien sin i vinterhalvåret, slik at ikke flere er borte samtidig. Det er fantastisk. Da har man den som kjenner fisken også når vi produserer om sommeren. OVER TIL RAPID På Cermaq Ytre Koven er det utsett i mai og i august, totalt en million fisk. Rundt 600.000 av disse blir satt ut i mai. I Finnmark er lys og temperatur utfordrende. I perioden januar til mars faller vanntemperaturen til under fire grader. Da vil fôring koste mye i forhold til hva man får igjen i tilvekst. I tillegg skal brakkleggingen vare i tre måneder. Så Eilif Johansen og kollegene ønsker å ha all fisk ferdig slaktet til starten av februar. KVALITET: Driftsleder Eilif Johansen ble VINN-vinner i 2015 og har levert godt i årevis. s10 EWOS FORUM EWOS FORUM AKTUELT AKTUELT TATT VARE PÅ: Det er orden, ryddig og rent ombord på fôrflåten i Ytre Koven. Men siden huset står litt skjevt, skrår gulvet når det er fullt opp med fôrsekker. CERMAQ YTRE KOVEN »» Ligger i Langfjorden i Alta kommune i Finnmark »» MTB på 3.120 tonn »» Har 1 million fisk »» Utsett av smolt mai og august NY RUNDE: Vidar Benjaminsen er klar for dagens andre fôring. Ytre Koven GODT SAMARBEID: Jan Erik Aaseng fra EWOS og driftsleder Eilif Johansen diskuterer RAPID. ALTA De har derfor gått over til å benytte EWOS RAPID for å få en så stor vekst som mulig de siste produksjonsmånedene. FÅR HJELP – Der er renovasjonsteamet vårt, sier Eilif og peker på flokken med ærfugl som ligger i fjorden utenfor merdene. Ærfuglen spiser blåskjell på rammene og bidrar til å holde merdene rene. Lokalitet Ytre Koven er preget av orden og renhet. Det er ryddig og pent både utenfor og inne. Den dagen Forum er på besøk, disker Vidar opp med selvlaget finnbiff med tilbehør. – Vi har orden også når vi ikke har besøk. Å ha orden i sakene gjør det trivelig, men det er også s12 At de er så glad i sushi, japanerne, det er oppskrytt. For det var reinbuljong de likte! Vidar Benjaminsen praktisk at ingenting ligger og slenger når vi for eksempel skal brøyte snø. INTERNASJONALT Erfarne røktere har gjerne gode historier. I Ytre Koven er det flere av dem. For eksempel da representanten fra Chile som var på besøk, hoppet rett ned på merdringen, gled på isen og havnet ned i to-tre graders hav! De fikk ham kjapt opp igjen uten noen skade. Begynner laksen i en merd å spise mindre, så er det en årsak til det. Kjenner du fisken, merker du det med en gang og kan gjøre tiltak. Eilif Johansen Eller da Cermaq ble solgt til Mitsubishi. Da japanerne kom på besøk på Ytre Koven fikk de servert reinbuljong ute ved merdene. – At de er så glad i sushi, japanerne, det er oppskrytt. For det var reinbuljong de likte! sier Vidar. FAGKUNNSKAP Eilif Johansen forteller at han og kollegene bestandig har hatt fisken i fokus. – Det er fisken som bestemmer, du må gjøre det som fisken tåler. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med fôrleverandøren. Å hilse på Jan Erik Åseng i EWOS er som å hilse på en gammel kamerat. Han poengterer at mye av det viktigste med jobben er å kjenne fisken og vite hvordan den reagerer. – Hver merd lever sitt eget liv. Begynner laksen i en merd å spise mindre, så er det en årsak til det. Kjenner du fisken, merker du det med en gang og kan gjøre tiltak, sier han. MÅ HA GNISTEN Et skrekkscenario for Eilif er fôring styrt fra datamaskiner på land. TRE GANGER: Røkterne må fylle automaten med storsekker med fôr tre ganger om dagen. – Hvor interessant ville det vært å bare plukke dødfisk? Hvis folk mister gnisten i et anlegg og blir uten tilhørighet til fisken, så blir det ikke det samme. For den gjengen her ute ville det vært ødeleggende. Her diskuterer vi hver dag hva vi kan gjøre bedre, og hva som har fungert. Det er ingen heksekunst å være oppdretter – men det krever at du er ivrig hver dag! AKTUELT AKTUELT GJERMUNDSNES: Lokaliteten ligger i Romsdalsfjorden. I bakgrunnen kan vi skimte Molde og den snøkledte Moldeheia. MINDRE VOLUM MER ARBEID BEDRE PRIS VESTNES: SalMar Organic er banebrytende når det gjelder økologisk laks i Norge. Forum besøker John Olav og gjengen som oppnår sterke resultater, samtidig som de kan sette «Ø-merket» på fisken. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Silje Katrine Robinson s14 EWOS FORUM EWOS FORUM JOHN OLAV OG GJENGEN: Bak fra venstre fôransvarlig Robert Skorgen, vedlikeholdsansvarlig Jan Erik Lauridsen, formann Svein Jarle Bjerkevoll og rensefiskansvarlig Anders Hovde. Foran: Driftsleder John Olav Kormeset. I tillegg jobber Tony Hartviksen, Martin Steketee og Stian Waaler fast på lokaliteten. EWOS FORUM EWOS FORUM AKTUELT AKTUELT SJEKKER NØTENE: Svein Jarle Bjerkevoll (48) har vært i oppdrettsnæringen i 16 år og er formann på bruket. Etter en kjapp fergetur fra Molde og over den nye, flotte Tresfjordbrua, er vi fremme på Gjermundnes som ligger i Vestnes kommune. Nå er vår følgesvenn, EWOS-konsulent Atle Moen, på hjemmebane. Midt på 1970-tallet tok han agronomutdannelse her og bodde ett år på internat. – Lite er forandret her siden den gang. Jo, forresten, det var ikke havbruk i fjorden. I hvert fall ikke produksjon av økologisk laks, sier Atle idet vi venter på skyss ut til flåten som ligger like ved land. STØRST I VERDEN Der venter driftsleder John Olav Kormeset (33) og fire dedikerte medarbeidere. De jobber for verdens største produsent av økologisk laks. Driftslederen har drevet med laks i hele sitt voksne liv. Han begynte som helgevikar allerede som trettenåring og fikk fast jobb i 1999. Innimellom tok han fagbrev i akvakultur på videregående og biomarin utdanning ved Høgskolen i Ålesund. Med andre ord en solid bakgrunn både i teori og praksis. Mens han legger i en snus, forteller han om høst-14-fisken som nå slaktes. – Den ble fôret ved hjelp av kanon, samt iherdig håndfôring de to første månedene i sjø. Det gir god spredning, og man kan sikte inn fisken. Men nå er det kamerafôring for alle pengene. BEDRE BETALT Det koster mer å produsere økologisk laks sammenlignet med ordinær laks, og SalMar må levere Organic-laksen året rundt. Men markedet betaler mer, og prisene er mer forutsigbare. John Olav ramser opp de viktigste forskjellene: mot 25 kg/m i tradisjonelt havbruk. 3 »» Råvarene i fôret, som EWOS produserer, er økologiske. »» Fiskeolje og fiskemel i fôret kommer hovedsaklig fra avskjær. »» Det er kun tillatt med naturlig fremstilt pigmentkilde. »» Det er dobbelt så lang tilbakeholdelsestid dersom fisk behandles med legemidler. »» Det brukes ikke kopperimpregnering for å hindre at nøtene gror. Det er viktig med en klar arbeidsdeling. Alle vet hva de skal gjøre, og de går ikke i veien for hverandre. John Olav Kormeset s16 FÔRINGS-PANORAMA: Robert Skorgen er en av to fôransvarlige på Gjermundsnes. »» Tettheten i merdene er maks 10 kg/m3 KLAR ARBEIDSFORDELING Slike krav gjør at arbeidslaget på Gjermundnes må jobbe annerledes enn på mange andre anlegg. Biomassen er den samme, men tetthetskravene gjør at fisken må fordeles på dobbelt så mange enheter. Arbeidsoppgavene blir dermed dobbelt opp i forhold til et konvensjonelt anlegg. John Olav leder et lag bestående av Svein Jarle Bjerkevoll, formann, og to skift à tre personer. De tre på hvert skift har klare arbeidsoppgaver. Den ene er fôringsansvarlig, den andre er rensefiskansvarlig og tredjemann har ansvar for vedlikehold. – Det er viktig med en klar arbeidsdeling. Alle vet hva de skal gjøre, og de går ikke i veien for hverandre, sier han. På lokaliteten er det en stadig kamp for å holde nøtene rene, all den tid man ikke bruker kobberimpregnering. Og logistikken er ekstra krevende når SalMar må levere økologisk laks 52 uker i året. Nå er halvparten av utsettet på 950.000 laks hentet opp fra merdene, resten vil bli slaktet i porsjoner frem til vårfisken kommer. FÔR FRA SKOTTLAND Det er ingen produksjon av økologisk fôr i Norge, men EWOS leverer fra fabrikken i Westfield i Skottland. Det sendes i tusenkilosekker til mellomlagring i Ålesund og deretter som semibulk til SalMar-lokalitetene. – Leveringen går knirkefritt, og fôret har veldig bra pelletkvalitet. Dermed blir det lite støv og knus, sier Robert Skorgen (31) som er en av de to fôringsansvarlige. Det er nesten høytid hver gang vi får EGI-rapportene fra EWOS. Robert Skorgen – Vi har kontinuerlig oppfølging av fôringen, og vi kan ha ulike strategier for ulike merder. Vi har også et eget fôr-forum internt i SalMar der vi utveksler erfaringer og får mulighet til å spesialisere oss innen faget. I NORGESTOPPEN Robert har konkurranseinstinktet i orden. – Det er spennende å måle seg mot andre lokaliteter, og det sprer entusiasme når vi ser at vi lykkes. Det er nesten høytid hver gang vi får EGI-rapportene fra EWOS. Atle legger til: – De har all mulig grunn til å være fornøyd. Dette var blant landets tre beste lokaliteter når det gjelder tilvekst i en benchmarking foretatt av EWOS nå i høst. SLAKTET ETTER ELLEVE MÅNEDER – Fisken gikk som en kule! sier John Olav om høst-14-utsettet. – Vi kunne begynne å slakte etter elleve måneder i sjøen, og da var snittvekten 4,6 kilo. Nå har vi fått noe PD, men den kom senere hit enn mange andre steder. Heldigvis. Vi har også vært plaget med AGD og høstsjuke. Atle påpeker at de fleste lokaliteter i dette området rammes av PD. Det påvirker vekst og fôrfaktor. EWOS FORUM EWOS FORUM LIDENSKAP FOR LAKS! REGIONLEDER: Ingjarl Vestnes: – Mannskapet på Gjermundnes imponerer med sitt engasjement. De lever ut SalMars motto hver eneste dag: «Passion for Salmon»! TEKST: Hans Brundtland – Desto viktigere er det å kunne korte ned produksjonstiden slik at leveransene kan være fleksible. I tillegg unngår man avlusinger som innebærer sulteperioder og tregere vekst. Denne Gjermundnes-årgangen har så langt en EGI på 132 i snitt. De to merdene som ble utslaktet før det kom PD til lokaliteten hadde en EGI på hele 142 og 140. John Olav Kormeset MANGE REVISJONER BERGET AV RENSEFISK Tidkrevende er også alle revisjonene fra myndigheter, fra Debio og ikke minst fra utenlandske kunder som vil forsikre seg om at laksen tilfredsstiller de økologiske kravene. – Rensefisken berget oss i høst og gjorde at vi slapp avlusing i en firemånedersperiode. Vi har moderat strøm ved lokaliteten, og da fungerer rensefisken ekstra godt, mener John Olav. »» Heleid datterselskap av børsnoterte SalMar. Romsdalsområdet. Når Forum besøker Gjermundnes er veterinær Ellen Marie Sætre fra Havbrukstjenesten på besøk. Hun forteller at SalMars økologiske lokaliteter kontrolleres hver måned, dobbelt så hyppig som vanlige anlegg. Gjermundnes-merdene har mellom syv og ti prosent innblanding av berggylt, grøngylt og rognkjeks. Også rensefisken skal tas godt vare på. Derfor er det utpekt en dedikert medarbeider til nettopp dette. SALMAR ORGANIC »» Produksjonen skjer i – Det er uhyre imponerende når vi vet at økologisk fôr har noe mindre energi enn tradi sjonelt fôr. De gode resultatene skyldes godt håndverk. Mannskapet her er på alerten fra første stund. Bruk av rensefisk er utbredt i økologisk havbruk. SalMar har eget oppdrett av rognkjeks på Langstein i Trøndelag og har etablert et rensefisk-team med region- og lokalitetsansvarlige. s18 Det er revisjoner opp og i mente. Alt skal dokumenteres, ned til minste detalj! – Det er revisjoner opp og i mente. Alt skal dokumenteres, ned til minste detalj! Det tar mye tid, men det er jo en del av gamet. Økologisk laks er ettertraktet, og kundene må vite at de får det de betaler for, sier John Olav og legger i en ny snus. »» Smolten kommer fra de lokale SERTIFISERINGSLEDER: Jan-Widar Finden. Revisjonene viser at SalMar har gode rutiner i produksjonen for å sikre at reglene overholdes. Det sier Ingjarl Skarvøy som er regionleder i SalMar Rauma. jølaks startet opp med økologisk lakseoppdrett på sine konsesjoner i Romsdal. STRENGE KRAV ØKT ETTERSPØRSEL – Det mange utfordringene ved å produsere økologisk. Den største er tetthetskravene som gjør at det kreves dobbelt opp av alt og ekstra innsats i arbeidet med å røkte fisken, sier Skarvøy som fremhever håndverket som legges ned hver dag for å få en optimal fôrtildeling på fiskens premisser. Skarvøy forteller at det slaktes økologisk laks på faste slaktedager året gjennom. Slaktingen skjer på Vikenco på Rindarøy. er det Flakstadvåg Laks på Senja, sier Finden som er avdelingsleder sertifisering. – Forutsigbarhet og stabilitet i slakteleveransene er en forutsetning for å kunne levere året rundt til kresne kunder, sier Skarvøy som kan fortelle om en jevn økning i etterspørselen, og da hovedsakelig i det europeiske markedet. Debios revisorer gjennomgår nøye bedriftenes rutiner. Om SalMars økologiske produksjon sier Finden: – Dette jobbes det mye med i regionen, og Gjermundnes er kanskje den lokaliteten som har kommet aller lengst i å få det til. I konsesjonsrunden i 2009 ble det utdelt fem økologiske konsesjoner. SalMar Farming og Villa Miljølaks, som i 2011 ble kjøpt opp av SalMar, fikk tilslaget på henholdsvis tre og to konsesjoner. Noen år tidligere hadde Villa Mil- TO PRODUSENTER Jan-Widar Finden i kontrollorganet Debio blir jevnlig kontaktet av produsenter som viser interesse for økologisk produksjon. – Men foreløpig har vi kun to produsenter av matfisk av laks i Norge. Ved siden av SalMar Jan-Widar Finden GODE RUTINER – Mitt inntrykk er at de jobber seriøst for å bli gode på denne produksjonen. Dersom det er usikkerhet om hva regelverket sier, tar de kontakt i forkant for å være sikre på at de ikke gjør noe galt. Revisjonene viser at de har gode rutiner i produksjonen for å sikre at reglene overholdes. De er også aktive høringsparter når ulike elementer i reglene skal bearbeides av EU. settefiskanleggene Rauma Sætre, Rauma Eik og Villa Smolt. »» Slaktingen skjer på Vikenco på Rindarøy. »» Benytter EWOS HARMONY DEBIO – en økologisk fôrserie for hele laksens livssyklus. »» Kontrollorgan som er delegert rollen med revisjon og sertifisering etter den nye Forskrift om økologisk akvakulturproduksjon m.m. »» I økologisk akvakultur er målet at naturressursene forvaltes på en slik måte at skadelige virkninger på miljøet unngås. »» Driften innrettes ut fra »» Debio har tilsvarende rolle for miljøhensyn, og trivsel og god helse for organismene. Systemet baseres mest mulig på fornybare ressurser. annen økologisk produksjon i Norge og er det eneste kontrollorganet for økologi i Norge. »» Ø-merket kan brukes til markedsføring og profilering av økologiske produkter som har en godkjenning fra Debio. MOLDE Gjermundnes KONTROLL: Svein Jarle Bjerkevoll sammen med veterinær Ellen Marie Sætre. Havbrukstjenesten kontrollerer Gjermundnes dobbelt så hyppig som tradisjonelle anlegg. AKTUELT AKTUELT KAFFE OG SVELER: Atle Moen legger frem ferske EGI-tall for John Olav Kormeset. Skarvøy. » Pengene går til leksehjelp for minoritetsspråklige, et behov som har eskalert i takt med den økende flyktningstrømmen. EWOS FORUM EWOS FORUM PÅGANGSMOT OG GODT HUMØR Jeg trives når det er kaldt og er ikke blant dem som stikker til Syden ved første og beste anledning. » Hvert år gir EWOS et større pengebeløp i julepresang til en organisasjon som jobber for samfunnets beste. I år falt valget på Røde Kors Leksehjelp. Gunn Mona Dalhaug TROMSØ: – Jeg hopper på alt som er gøy og interessant! TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Det sier Gunn Mona Dalhaug (31) som er EWOS’ nye kunderådgiver i nord. Hun har nylig avsluttet sin bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Universitetet i Tromsø. I tillegg har hun lang erfaring fra havbruksnæringen. FASCINERT AV OPPDRETT – Pappa er sauebonde, men jeg var mye på havet som barn. Jeg så laksemerdene som lyste opp i fjorden, og ble veldig fascinert. Da jeg gikk siste året på ungdomsskolen, kom det en lærer fra Kvaløya og informerte om akvakulturlinjen. Det ble en aha-opplevelse! Jeg bestemte der og da at jeg skulle bli noe innen havbruk, og jeg har aldri angret. ALLSIDIG SKOLEGANG På Kvaløya VGS gikk hun yrkesrettet linje. Hun fikk være med på alt: Fra stryking til utslakt, hun var ute på anlegg og kjørte i båter. – Det var en skoletid jeg gjerne anbefaler for dagens ungdom, sier Gunn Mona som etter videregående jobbet som lærling hos Dåfjord Laks og Aurora Salmon som lakserøkter. Her viste hun at hun hadde bein i nesen. – Dåfjord Laks gikk konkurs og ble overtatt av Lerøy da jeg hadde vært lærling der i ett år. Jeg måtte virkelig kjempe for å få beholde lærlingplassen, men det ordnet seg, heldigvis. TRUCK- OG KRANFØRER Hjemme i Tromsø liker Gunn Mona å samle venner til et godt måltid. Favorittrettene er sterkt krydret torskegryte og bacalao. Og hun er glad i friluftsliv. I fjor tok hun padlekurs og i vår båtførerbevis. Som sagt, hun hopper på alt som er gøy, interessant og nyttig. AKTUELT AKTUELT Gunn Mona vokste opp mellom fjord og fjell i Furuflaten, en bygd i Lyngen. trives når det er kaldt og er ikke blant dem som stikker til Syden ved første og beste anledning. – Jeg har også kranfører- og truckbevis. Det er bare å gi beskjed hvis det er behov for ekstrahjelp i EWOS-fabrikken på Bergneset! LYTTE TIL KUNDENE Gunn Mona har alltid hatt et godt inntrykk av EWOS, blant annet fra røktersamlinger. ANSIKT TIL ANSIKT: Mustafa Hamud Alissa og Alfavazjaq har god dialog med språklærer Inger Marie Stein. Latteren sitter løst. – Dette inntrykket er forsterket etter at jeg begynte i den nye jobben. Det har vært mye nytt og spennende å lære: dataprogrammer, benchmarking og så videre. I tiden som kommer skal jeg være mye sammen med mine EWOS-kolleger og dra ut på anleggene, sier Gunn Mona som er vant til å være på farten. BERGEN: Fremmede lyder. Æ, ø og å. Lange, vanskelige ord. Mustafa og Alfavazjaq er syriske flyktninger som jobber iherdig med å lære et nytt og komplisert språk. Da er det godt å kunne sitte ansikt til ansikt med en norsklektor som har mer enn 40 års erfaring. – Jeg har pendlet mye og kjørt laaaaange strekninger. Jeg ser frem til å møte nye folk, oppsøke nye steder, og ikke minst: Lytte til kundenes behov og ønsker. ELSKER NORD-NORGE Etter lærlingtiden fortsatte hun på allmennfaglig påbygging på Kvaløya, og hun var helgevikar som fagarbeider hos Aurora Salmon. Deretter seks år hos Mainstream Norways avdeling i Rypefjord før hun startet på bachelorgraden sin i 2012. Rypefjord er et tettsted i Hammerfest kommune. Gunn Mona jobbet seks år i Finnmark i perioden 2006–2012. – Jeg har flyttet mye, men det har hele tiden vært i Nord-Norge. Jeg elsker landsdelen, sommer som vinter. Ja, helst om vinteren. Jeg s20 TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland Inger Marie Stein (73) er en av mange frivillige som stiller opp i Røde Kors-huset for å snakke, forklare og sette fart i språkutviklingen. Støtten fra EWOS går til et spisset tilbud der Røde Kors samarbeider med kommuner for å gi flyktninger og asylsøkere leksehjelp og samtaletrening i tillegg til ordinær skolegang. GUNN MONA DALHAUG (31) »» Aktuell: Ansatt som kunderådgiver 1. november. »» Født: Furuflaten, Lyngen EWOS PÅ BESØK kommune i Troms »» Bor: I Tromsø og er ugift GODT HUMØR: Gunn Mona Dalhaug tar nye utfordringer på strak arm. Nå som kundekonsulent for EWOS med Tromsø som base. Nina Bruaas, Kristin Almås og Eirik Hansen fra EWOS har tatt turen til Røde Kors-huset like ved Fløibanen i forbindelse med gaveoverrekkelsen. De får en grundig innføring i pro- LIVSVIKTIG LÆRING Telefonen fra EWOS om pengegaven var årets hyggeligste! Linn Beathe Espeland sjektet av Linn Beathe Espeland, koordinator for næringsliv i Bergen Røde Kors og Daniel Mellegaard Lien, koordinator for flerkultur. – Telefonen fra EWOS om pengegaven var årets hyggeligste! Vi hadde jo ikke engang bedt om støtte, det kom som lyn fra klar himmel, sier Linn Beathe. – Dette er penger som kommer vel med, og som umiddelbart vil gi konkrete resultater. SOSIALE NETTVERK Elevene som får et kommunalt opplæringstilbud, må gjennom tre trinn på språkstigen og tre eksamener, både muntlig og skriftlig. Det er krevende for ungdommer som i utgangspunktet behersker verken norsk eller engelsk. Derfor er leksehjelpen meget viktig. Men Daniel legger også vekt på andre aspekter. – Leksehjelpen bygger selvtillit og bedrer integreringen. Mange ungdommer som nylig har kommet til Norge, mangler et nettverk og sosiale, trygge rammer. Her treffer de positive medmennesker som stiller opp for å undervise og vise omtanke. På dagtid er ofte de frivillige studenter og pensjonister, mens yrkesaktive gjerne tar en ettermiddagsøkt. EWOS FORUM EWOS FORUM NORSKTRENING OG LEKSEHJELP FOR VOKSNE INNVANDRERE »» En nasjonal Røde Kors-aktivitet siden 2012. »» Bergen Røde Kors har ca. 140 frivillige som driver med norskopplæring, og dette har pågått i ulike former siden 2000. »» Har hver uke ca. 300 unike deltakere, gjennom tiltaket «Åpen samtaletrening og leksehjelp for voksne elever fra Nygård Skole». »» Tilbudet dekker alle nivåer, fra de »» Alle som har et behov, er velkommen; alt fra nye asylsøkere til arbeidsinnvandrere som har bodd i Norge i mange år. »» Etterspørselen og deltakelsen er økende. det er ikke noen belastning. Her er det bare kos og stort engasjement. Frivillighet er gøy! DIKT PÅ NORSK MOR IMPONERT: EWOS-representantene Kristin Almås, Eirik Hansen og Nina Bruaas (i bakgrunnen) fikk et interessant møte med Ragnhild Krüger (t.v.), Linn Beathe Espeland og Abdelrahman Ahmad. Helt til venstre står Lisa Nysæther som er leder for leksehjelpen. – Vi har også en del arbeidsledige som vil gjøre noe positivt mens de søker nye jobber, sier Daniel. Noen sier «eg», noen «jeg». Det er lett å bli litt forvirret … 27-åringen kom til Norge for ett år siden og har fått oppholdstillatelse. Nå skal han tilpasse seg et nytt liv, og språket er alfa og omega. Vær for moren din en tjene r og en venn for hun er den peneste kv innen i hele verden og hun bærer den ærligste kjærligheten for deg og hun er den som mest av alle bekymrer seg for deg. Hvis hun blir sint på deg så blir hun sint for din skyld, men ikke for å hevne seg , som de fleste gjør. Abdelrahman Ahmad Ved et annet bord sitter Ragnhild Krüger som har 40 års erfaring som journalist, blant annet i NRK. Hun lytter og prater med Abdelrahman Ahmad fra Syria og Hassan Shukri fra syrisk Kurdistan. Abdelrahman viser et dikt han har skrevet. På norsk. Her opplever vi hjerterom og omtanke i praksis. Nina Bruaas Alfavazjaq ANSIKT TIL ANSIKT Undervisningslokalet består av bord der små grupper med fremmedspråklige snakker om dagligdagse ting, sammen med en frivillig. I dag har Inger Marie pronomen på timeplanen, men det er ingen grammatikk-pugging. Kun en samtale mellom mennesker som peker på hverandre, snakker og legger vekt på ord som «du», «jeg» og «vi», «min», «mitt» og «vår». s22 – Jeg begynte som frivillig i fjor og har to økter i uken. Det er veldig givende og moro. Det er viktig at det skal være gøy å lære norsk, sier lektorveteranen som jobbet ved Bergen Katedralskole til hun ble pensjonist for tre år siden. NORSK: ET RART SPRÅK – Ja, vi ler mye, sier Mustafa Hamud Alissa og smiler til Inger Marie. – Jeg går hver dag på Nygård skole og kommer hit til Røde Kors én gang i uken i tillegg. Her får vi den ekstra hjelpen vi trenger ved siden av klasseromsundervisningen. – Norsk er et rart språk, sier kameraten Alfavazjaq (26). – Noen sier «ka», noen sier «hva». Noen sier «eg», noen «jeg». Det er lett å bli litt forvirret, men Inger Marie får oss på rett vei. STORT ENGASJEMENT Linn Beathe merket et klart stemningsskifte da flyktningekatastrofen gikk opp for det norske folk. – Det berømmelige bildet av en død treåring på stranden i Tyrkia vekket sterke følelser og gjorde at mange engasjerte seg. Vi har fått en strøm med flyktninger, men også en strøm – Det er rørende og imponerende at en som kom til Norge for syv måneder siden, kan skrive flott poesi på et nytt og fremmed språk, sier Nina Bruaas som er imponert over innsatsen til både elever og frivillige. av frivillige, sier Linn Beathe. Hun viser til Lisa Nysæther som et godt eksempel. – Her opplever vi hjerterom og omtanke i praksis. Lisa er leder for leksehjelpen, også hun på frivillig basis. Hun har flerkulturell bakgrunn med far fra Stord og mor fra Guyana i Sør-Amerika. Kristin legger til: – Det er kjekt å se hvor flinke ungdommene er blitt på kort tid. – Det er nok derfor jeg brenner litt ekstra for dette tiltaket og stiller opp tre ganger i uken. Men Erik får siste ord: – Dette er et godt tilbud som gir mye til mange. Både til elevene og de som underviser. AKTUELT AKTUELT som ikke kan et eneste norsk ord, til viderekomne som trenger et mer flytende språk. EWOS FORUM EWOS FORUM POPULÆRT MED STORSMOLT PÅ MICROTEKET Vi har tjent ekstra penger på investeringen i anlegg til storsmolt. Runi Dam BERGEN: Erfaringer med storsmolt fra Færøyene fikk mye oppmerksomhet under årets utgave av Microteket. Arrangementet fant sted i slutten av november i Trondheim og Bergen. Microteket er EWOS sin tradisjonelle møteplass for alle som er interessert i settefiskproduksjon. – Vi har samlet mye data fra og med 1993. Arbeidet med å øke smolten fra 48 gram til 500 gram i rent ferskvann er et nytt prosjekt vi har jobbet med de siste årene. Vi har nå statistikk over fire årganger som er satt ut og slaktet, sa Runi. Årets tema var storsmolt, og dette falt tydelig i smak. Både i Trondheim og i Bergen var det trangt om plassene. Totalt var det mer enn 150 Hvis du krysser deltakere. – Utfordringene med lakselus gjør at stadig flere settefiskprodusenter vurderer storsmolt slik at fisken får kortere tid i sjø før slakting. Det kan være lønnsomt, sier Tor Egil Skår i EWOS. Kontali Analyse med John Harald Pettersen hos EWOS, så kommer du frem til den jobben Runi Dam gjør. Aage Melstveit Storsmolt kan imidlertid gi en rekke utfordringer som tidlig kjønnsmodning og usikkerhet knyttet til vaksinering og fôring. – Vi ønsket derfor å lage et program som både inneholdt gode faglige diskusjoner rundt utfordringer og erfaringer, sier Skår. Programmet var det samme både i Trondheim og Bergen. GOD TONE: Tor Egil Skår, settefiskansvarlig i EWOS og Steffen Gunther fra Sævareid Fiskeanlegg. LØNNSOMT Ved utsett er smolten hos Hiddenfjord i snitt 360 gram, og den går i rent ferskvann hele perioden. Det er høyere vekt enn andre anlegg på Færøyene. PÅ SCENEN: Runi Dam fortalte om erfaringer fra Færøyene. FÆRØYINGENE HAR KLART DET – Det er ingen belegg for å si at det hadde blitt bedre marginer ved å bruke den gamle metoden med tidlig utsett. Tvert imot har vi tjent ekstra penger på investeringen i anlegg til storsmolt. – Hvis du krysser Kontali Analyse med John Harald Pettersen hos EWOS, så kommer du frem til den jobben Runi Dam gjør, sa Aage Melstveit i EWOS da han presenterte Runi fra Hiddenfjord på Færøyene. De har hatt størst dødelighet i sjøfasen på de største fiskene, det vil si smolt over 250 gram. Runi mener det skyldes kapasiteten på utstyret som håndterer fisken. I dag er det bare fire selskaper som driver oppdrett på Færøyene, mot opptil 60 tidligere. De har også hatt utfordringer med mye lakselus, og hovedmotivasjon for å satse på storsmolt var å redusere tiden i sjø. s24 Han fortalte om en fabrikklignede settefiskproduksjon der begreper som vår- og høstsmolt ikke brukes. Det er kunstig belysning og utsett hele året. Ferskvann henter de fra en elv like i nærheten. Sjøtemperaturen er 6-11 grader året rundt, altså annerledes enn i norske farvann. LUKKET ANLEGG I SJØ Jesper Økland, settefiskansvarlig i Lerøy Vest, presenterte anlegget Lerøy avdeling Sagen. Der har de utviklet et lukket anlegg i sjø som de har oppskalert. Lerøy har testet anlegget med smolt fra utsett og frem til ett kilos størrelse. – Dette er nybrottsarbeid. Det er veldig interessant for dem som lurer på om storsmolt skal skje i lukket anlegg i sjø eller på land i resirkulert sjøvann, sier Aage Melstveit til Forum. FAGLIGE RÅD Per Gunnar Fjelldal fra Havforskningsinstituttet var foredragsholder første dag i Bergen. Han snakket om tidlig kjønnsmodning og andre utfordringer i produksjonen. I Trondheim snakket Ernst Hevrøy fra EWOS om det samme temaet. Økland og kollegene hadde en god del utfordringer, men de fikk det til og resultatet ble bra. – Det er mye å tjene på storsmolt, men det kan være skummelt å gjøre bare rene kalkulatorberegninger, sa Fjelldal. – Mange hadde sett frem til akkurat dette innlegget, og Jesper skuffet ikke. Det var både interessant og nyttig, sier Tor Egil Skår. Lars Speilberg fra ScanVacc fortsatte med å fortelle om utfordringer ved vaksinering av storsmolt. MINGLING: Microteket er stedet for å utveksle erfaringer med kolleger i bransjen. AKTUELT AKTUELT DEBATT: Ingi Joenson fra Færøyene svarte på mange spørsmål under diskusjonen. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland EWOS FORUM EWOS FORUM 5 teket o r c i M på TORHILD LOHNE CHRISTINE SØRFONN ARILD NORDAL JESPER ØKLAND FJON BRUK AS I ALSAKER FJORDBRUK SÆVAREID FISKEANLEGG LERØY SJØTROLL FLATRÅKER FIRDA SETTEFISK SETTEFISKANSVARLIG LERØY SJØTROLL Programmet er veldig spennende og aktuelt, det er derfor vi kommer. Vi har laget storsmolt i flere år, så vi ligger allerede godt over gjennomsnittet. CO2-lufting er også et veldig aktuelt tema, det samme er presentasjonen av det lukkede anlegget for smolt. Programmet er veldig interessant, det er derfor jeg er her. Vi har vært med på Microteket fra starten. Røkterne er her alltid. Vi er tre fra oss i dag. Det er et kjekt program. Fiskehelse er interessant, men jeg er interessert i hele programmet begge dager. Programmet er spennende. Vi er inne i en fase der vi vurderer storsmolt. RAS og CO2-lufting er veldig aktuelt for oss. Det var et veldig interessant program i år. Utviklingen går mot større smolt. Jeg vil gjerne nevne at EWOS har vært veldig flinke til å besøke oss og å ta signal fra oss ute i produksjonen. Jeg arbeidet ti år på sjø først. Da var jeg så misfornøyd med smolten vi fikk, så jeg ville se hva smoltproduksjon gikk ut på. Det var i 1996. Siden har jeg arbeidet med settefisk. Innlegget om kjønnsmodning for storsmolt var interessant, det var veldig mye data og mange variabler. Det var også veldig interessant å høre om erfaringene fra Færøyene. Jeg jobber i dag med smoltkvalitet. Det har vært en spennende reise. Da vi begynte å vaksinere, kom det store endringer, og starten med høstsmolt var upløyd mark på 1980-tallet. Jeg synes det er interessant at det nå er renessanse for resirkulering. Jeg stortrives i næringen! Jeg har nettopp bestått fagprøve og har fått fast jobb. Jeg bor på Tysnes, som er en liten plass. Jeg tenkte at lakseoppdrett ville være en god og trygg arbeidsplass. Nå har jeg arbeidet to år på Flatråker Settefisk (Lerøy) som lærling. Jeg liker best startfôring, og å se hvor mye tilvekst du kan få. Det går ikke mange døgn før du ser om du gjør en god jobb. Microteket er egentlig den sammenkomsten som gir oss mest. Vi er her hvert år. Det er sosialt og vi kan utveksle erfaringer med andre. Jeg var bonde og kom i kontakt med Ola Braanaas i 1986. Da startet vi settefiskanlegg. Det var ikke mange som hadde tro på oss den gangen. Nå har jeg vært driftsleder i Firda Settefisk siden 1997. Det var litt tilfeldig at jeg begynte med settefisk. Jeg er høyskolekandidat fra Sogndal, og jobbet med havbruk etter det. Fra 2006 er det settefisk jeg har arbeidet med. Det er mye spennende å arbeide med i fremtiden. Jeg synes det er gøy å jobbe i en fremtidsrettet næring som lager sunn og god sjømat. BULK? MICROTEKET »» Ble arrangert for 14. gang. »» I Trondheim 17. og 18. november, og i Bergen 19. og 20. november. »» Hovedtema i år var produksjon av storsmolt. »» Foredragsholdere fra Havforskningsinstituttet, EWOS Innovation, utstyrsleverandører, oppdrettere og EWOS. Nytt og bedre utstyr er interessant. Det ble presentert CO2-luftere fra en rekke leverandører. – Det er viktig med utstyr som reduserer CO2-innholdet i kar. Det er godt at det nå finnes flere aktører i markedet, sier Melstveit. Helland Silosystemer snakket om levering av fôr i bulk. Alle norske gårder over en viss størrelse får fôr i bulk, mens det er de færreste settefiskanleggene som får levert i bulk direkte fra båt eller bil. Helland har gode løsninger for settefiskprodusenter. KUNNSKAP FRA EWOS – Vaksinedosen er uavhengig av størrelsen på fisken. Det er negativ korrelasjon mellom vekt ved vaksinering og grad av bivirkninger. Bivirkninger taler for å vaksinere sent, sa Speilberg. Speilberg diskuterte også utfordringer ved sortering av storsmolt. Han viste blant annet en film der det var tydelig at ved sedasjon (bedøvelse) blir fisken mindre stresset og den svømmer mindre mot strømmen. Sortering går mye raskere etter sedasjon. s26 EWOS bruker store ressurser på forskning og kunnskapsutvikling. Det er fagkunnskap som er grunnlaget for utvikling av nye fôrtyper og bedring av rutiner. Ernst Hevrøy i EWOS snakket om triploid (steril) fisk og hvilke krav det stiller til fôret. Terje Utne fra EWOS Innovation fortalte om et nytt og svært lovende startfôr, samt et eget fôr for resirkuleringsanlegg som EWOS snart lanserer. – Vi arbeider for å utvikle nye typer fôr, og også med å forbedre eksisterende fôr gjennom testing av nye ingredienser som kan gi økt tilvekst og sterkere fisk, sa Utne. Han nevnte at selskapet tester 100 ulike typer fiskemel i året POPULÆRT: Det var full sal både på Hotel Grand Terminus i Bergen … kjemisk, teknologisk og biologisk, og at de har en egen lab for fordøyelighetsforsøk. Silje Sveen og Kristin Almås fortalte om helseutfordringer for settefisk sett fra flere synsvinkler. Hege Hovland avsluttet Microteket 2015 med å fortelle om hvordan EWOS bidrar for styrke omdømmet i næringen. ET AV DE BESTE Det var tre møteledere på årets Microtek. Hans Jørgen Baglo og Tor Egil Skår hadde regien i Trondheim. I Bergen var det Skår og Aage Melstveit som styrte konferansen. De er svært godt fornøyde med Microteket 2015. … og Britannia Hotel i Trondheim. – Jeg synes årets Microtek var et av de beste vi har hatt. Dette er et møte for praktikerne, ikke bare ledelsen. Den faglige diskusjonen var god. Runi sin kollega, færøyske Inge Joensen, bidro mye ved at han kunne svare på praktiske spørsmål fra salen. Sosialt var det kjempekjekt, og med god stemning ved bordet, akkurat slik en samling bør være, sier Aage Melstveit. AKTUELT AKTUELT Hva synes du om årets program, og hvorfor har du valgt å arbeide med settefisk? HELGE DAAE EWOS FORUM EWOS FORUM VIL STARTE NYTT OPPDRETTSSELSKAP BERGEN: EWOS presenterte seg overfor studenter, og ungdommene presenterte sine fremtidsplaner. For eksempel å starte et nytt, grønt oppdrettsselskap. GYRD-ØRJAN HANSSEN STURE (23) FRA ASKØY, GÅR FØRSTE ÅRET PÅ FISKEHELSE: Det var fullt hus da EWOS i midten av november hadde besøk av 29 studenter fra Universitetet i Bergen (UiB). De studerer enten fiskehelse eller havbruk og møtte frem i EWOS-kantinen der det ble servert sushi og mye faglig påfyll. TONE SUNDAL (24) FRA FLORØ, GÅR FEMTE ÅRET PÅ FISKEHELSE: – Jeg har hatt sommerjobb på et settefiskanlegg og jeg har jobbet litt på EWOS-fabrikken i Florø. Jeg synes EWOS er en meget spennende arbeidsplass og har lagt inn åpen søknad med håp om å få jobb der en gang i fremtiden. STORE AMBISJONER EWOS var representert ved Kristin Almås, Silje Sveen og Hege Hovland som alle er utdannet fiskehelsebiologer. De fortalte om EWOS’ virksomhet, men var også interessert i å høre hva studentene så for seg i fremtiden. – Jeg vil være med å starte et nytt oppdrettsselskap! kom det kontant fra 23 år gamle Gyrd-Ørjan Hanssen Sture. ANNE TJESSEM (29) FRA SANDNES, GÅR FEMTE ÅRET PÅ FISKEHELSE: Han begynte å studere fiskehelse i høst, og ser store muligheter i havbruksnæringen. KONTAKT MED NÆRINGEN Ikke alle var like sikre på hva fremtiden vil bringe. – Det er stort behov for informasjon om jobb muligheter, sier Emil Lindfors som er leder for Linjeforeningen for Fiskehelse og Havbruk ved UiB. LFFH er en studentforening som blant annet ønsker kontakt med næringen for å bli best mulig orientert om fremtidsmulighetene. s28 – Jeg visste ingenting om havbruksnæringen da jeg begynte utdannelsen, men har oppdaget en spennende bransje. Det er nyttig med slike bedriftssamlinger der man får høre om alle arbeidsmulighetene. LYDHØR FORSAMLING: Kristin Almås fortalte om hvordan hun får brukt fiskehelseutdanningen sin. Samtidig lærer hun stadig mer om det forretningsmessige. – Det er ofte først i det tredje året studentene begynner å rette seg inn mot et yrkesløp, og det var nok mange som ble nysgjerrige på EWOS etter denne presentasjonen. GODE UTSIKTER Kristin, Silje og Hege la vekt på at alle som studerer fiskehelse eller havbruk er på riktig spor. – Dere har valgt den rette veien i livet. Havbruk er fremtiden, det er mange muligheter og et uendelig kompetansebehov, sa Silje. Også utviklingssjef i EWOS, Sigurd Tonheim, satt klar til å svare på spørsmål fra interesserte Det er lettere å få biologer til å skjønne markedet enn å få markedsførere til å skjønne biologi. Sigurd Tonheim studenter. De var særlig opptatt av hvordan funksjonelle fôr kan brukes i kampen mot lakselus. Han la vekt på det store behovet for fiskebiologer og at arbeidsoppgavene kan bli mer varierte enn mange tenker seg. – Det er lettere å få biologer til å skjønne markedet enn å få markedsførere til å skjønne biologi. Jeg håper at noen av dere her i salen kommer til EWOS, sa Sigurd. I EWOS får du utfordringer, tillit og ansvar. Kristin Almås STOLT AV JOBBEN Kristin fortalte om sin jobb i EWOS. Hun avsluttet studiene ved UiB våren 2014, ble ansatt i EWOS og fikk mange spennende oppdrag. I dag er hun produktsjef medisinfôr. – I EWOS får du utfordringer, tillit og ansvar. Jeg får brukt fiskehelseutdanningen min, og lærer stadig mer om det forretningsmessige. Vi har et internasjonalt miljø med mye kunnskap. Kort sagt: EWOS er en bedrift du blir stolt av å jobbe for! EMIL LINDFORS (28) FRA STOCKHOLM, STUDERER BÆREKRAFTIG HAVBRUK FOR ANDRE ÅRET: – Jeg har bodd i Bergen i fem år, og skulle egentlig inn i byggebransjen. Jeg er veldig glad for at jeg begynte å studere havbruk og er veldig interessert i hvordan det forskes på fôr og hvordan fôret blir produsert. AKTUELT AKTUELT – Jeg har lenge vært interessert i fisk og å fiske, men valgte først å studere på BI. Jeg synes businessaspektet ved havbruk er spennende. Målet er å startet et oppdrettsselskap sammen med venner fra BI. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland – Jeg har gått tre år på BI, og vi er en vennegjeng som har ambisjoner om å starte selskapet der vi skal ha ulike roller. Det er en av grunnene til at jeg begynte å studere fiskehelse. Selskapet skal være så grønt som mulig, helst landbasert, forteller Gyrd-Ørjan til Forum. tiden m e r f om EWOS FORUM EWOS FORUM 40 JULENØTTER 2 Hva er et sekel? 26 Med en fugl i navnet – hva heter det 3 Hvor mange land grenser Tyskland til? Raffles Hotell i Singapore i 1915? kanadiske klesmerket som blant annet leverer dunjakken «Expedition Parka»? 27 Hvilken fisk, som stadig forekommer 8Oppland 7Fantonald 6 Rondane nasjonalpark 5 «Grevinnen og hovmesteren» 4Kristiansand Ni: Danmark, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, Frankrike, Luxembourg, Belgia og Nederland 3 Et århundre 2 Dolly Parton 1 s30 ertersuppe, av britene – særlig i London? 9Troms QUISMASTER: Hans Brundtland, [email protected] 38 Hvilket fenomen kalles «pea soup», 10 Lars Sponheim fikk Christer Falck sitt «gjennombrudd» i 1999? med skog og begjær, er også tittelen på en Hamsun-roman? 11 Tilslørte bondepiker 24 I hvilken realityserie 37 Hvilken gresk gud som assosieres 12 Jern (Fe) f.eks. en kidnapping (gisler) utvikler sympati for kidnapperne? Fikk sitt navn etter en hendelse i 1973. finner vi fotballaget Fenerbahçe? 13Gjensidige brunost tilsatt i flere tiår, frem til det ble forbudt i 2001? 23 Hva kalles et syndrom der ofre for 36 I hvilken europeisk by 14Gillette 12 Hvilket mineral (stoff) ble norsk bror som har en grønn hatt med bokstaven L på. Hva heter han? Petter Northug under VM i Falun 2015? 15 Mona Grudt gjerne med kavring, eplemos og krem? Svenskene kaller det änglamat, men vi har et mye flottere navn! 22 Videospill-figuren Mario har en yngre 16Kygo 11 Hvilken klassisk nordisk dessert lages 35 Hvor mange gull tok 17Arizona for utsagnet: «Hver mann sin høne»? et IKEA-tak og fikk spørsmålet «Hur bredt har ni hoppat»? heter det finske statlige TV-selskapet? Forkortelse på tre bokstaver. 50 g røkelaks i skiver 50 g gravet laks i skiver 50 g rakfisk 10 g lakserogn 1 stk. liten rødløk 1 ss seterrømme Dill eller gressløk Flatbrød eller lompe Gravet laks: 1 kg laksefilet uten bein 70 g salt 70 g sukker 4 ss finhakket dill ;; Gni filetene godt inn med salt/sukkerblandingen, og legg i en form med lett press på. ;; La stå i romtemperatur ca. en time, legg så på kjøl. ;; La ligge ca. tre dager, snu filetene hver dag. ;; Anrettes på en liten fjøl eller på en tallerken og nytes med godt selskap. 18 Tore Ryen og Dag Frøland 10 Hvilken landbruksminister ble kjent 21 Hvem ble intervjuet i en sofa på 34 Vi har NRK og SVT i Sverige, men hva Akevitt og et godt juleøl kan anbefales som drikke. 19Alta fjellet Kveita (1751 m)? begynner med bokstaven A? «Tangotrøyene»? Denne retten passer fint som en forrett til julemat eller som en lunsjrett i julen. 20 Fire: Alabama, Alaska, Arizona, Arkansas 9 … og i hvilket fylke ligger 20 Hvor mange delstater i USA 21 Patrick Sjøberg 8 I hvilket fylke ligger Galdhøpiggen? 33 Hvilket norsk fotballag kalles 22Luigi bydelen Bossekop? døde - Josef Terboven under Andre Verdenskrig? 23Stockholmsyndromet 19 I hvilken norsk by finner du 32 Hvor bodde – og 24«Robinsonekspedisjonen» «Har du lyst, har du lov» på NRK på 70-tallet? 25 Singapore Sling 18 Hvilken duo laget radioprogrammet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum? 26 Canada Goose er Phoenix hovedstaden? 31 I hvilken by ligger 27Uer 17 I hvilken amerikanske delstat Rodal OL-gull? 28Dunderland gjennom i år. Hva er artistnavnet? 30 I hvilket år vant Vebjørn 29 Adolf Hitler og Eva Braun 16 Kyrre Gørvell-Dahll har slått 30 1996 i Atlanta som har vunnet Miss Universe (1990)? forrige århundre, var gift i kun 36 timer før de begge døde? 31Trondheim 15 Hvem er den eneste norske kvinnen 29 Hvilket meget kjent ektepar i 32Skaugum Han heter Stålanden på dansk og Stål-Kalle på svensk. Hva er det norske navnet på Disney-figuren? produkter som Fusion Power, m3power, ProGlide Power og Mach3Turbo? SVARENE 33Aalesund 7 14 Hvilken produsent leverer bl.a. som sannsynligvis har fått navnet sitt av lyden av snøskred og steinras? Endrer du forbokstaven, får du navnet på et engelsk fotballag. 34YLE første – opprettet i 1962? Det ville nok Aasmund Olavsson Vinje ha likt! vekket Olsenbanden til live og bruker den nå i TV-reklame? JULEPLANKE 28 Hva heter stasjonen på Nordlandsbanen 35 Fire: Sprint, lagsprint, 50 km og stafett 6 Hvilken nasjonalpark var Norges 13 Hvilket forsikringsselskap har 36Istanbul Under hvilket navn er TV-komedien «Dinner for One» bedre kjent i Norge? politikeren, på ytterste høyre fløy, som døde i en bilulykke i 2008 – med høy promille? 37Pan 5 i kryssord, kalles også rødfisk? MYE GODT: Forslag til en blanding av forskjellig fisk. Oppskriften er til gravlaksen som er en del av planken. 40 Hva het den østerrikske 38 Tett tåke/skodde/smog for ølmerket CB? Brundtland, Liv Ullmann og dronning Sonja? 39 Sonja, født 1937, Ullmann -38 og Gro -39 4 Hvilken norsk by er kjent 39 Hvem er eldst av Gro Harlem GUNNARS MIDDAGSTIPS 25 Hvilken drink ble «oppfunnet» på AKTUELT AKTUELT Hvilken berømt artist er gudmor til Miley Cyrus? 40 Jörg Haider 1 Returadresse: EWOS, postboks 4, 5803 Bergen Merry Christmas Chúc Mu ng Giáng Sinh Feliz Navidad God jul VI ØNSKER ALLE VÅRE KUNDER OG KONTAKTER EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR HUSK Å MELDE DEG PÅ KONFERANSE! Nyttårskonferansen: 15. januar på Radisson Blu HotelTromsø Solstrandkonferansen: 5. februar på Solstrand Hotell og Bad www.ewos.no B
© Copyright 2024