VERDEN RUNDT MED EWOS
KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/02/2015 VERDEN RUNDT MED EWOS Jie Yang (bildet) produserer laks for Cermaq Canada. Vi besøker EWOSkunder over hele verden i denne jubileumsutgaven av Forum. S 34-48 STARTSKUDDET TIL EWOS – VI SKAL BLI ENDA BEDRE UTVIKLER FÔR FOR FREMTIDEN HER HETER ALLE HANSEN! S6 S16 S20 S24 Vi har valgt «80 år med innovasjon» som slagord når vi nå markerer at det er 80 år siden det svenske legemiddelkonsernet Astra overtok gründerbedriften EWOS AB. DET GA STARTSKUDDET til en unik utvikling av fôr, først til landbruket, senere til havbruket. INNOVASJON går som en rød tråd gjennom EWOS’ historie. Fra de tre svenske grunnleggerne, via det sterke forskningsmiljøet i Astra, til de siste tiårenes forskning i Norge og Chile. Grundig og systematisk arbeid som gjør at vi hele tiden ligger i forkant av utviklingen og kan tilby våre kunder best mulige produkter. INNHOLD S03LEDER S33 FANT LYKKEN PÅ FABRIKKEN S04 S34 SATSER PÅ BÆREKRAFTIG VEKST S06STARTSKUDDET S36 STARTET I 2000 S08 «SMUGLET» TØRRFÔR FRA SVERIGE S37 FRA GULLFEBER TIL GYLNE MULIGHETER S12 SATSET HØYT – OG VANT S38 EWOS-FÔR GIR LAKS I VERDENSKLASSE S14 FRA KRISETID TIL STØRST I VERDEN S40 MIDT I FÔR-REVOLUSJONEN S16 – VI SKAL BLI ENDA BEDRE S41 STADIG NYE EWOS-PRODUKTER S19 EWOS VELGER ÅPENHET S42 VIL INNFRI FREMTIDENS KRAV S20 UTVIKLER FREMTIDENS FÔR S44 BETRAKTER EWOS SOM PARTNER S21 – VI ER JO VERDENSLEDENDE S46 STOLT AV Å JOBBE I EWOS S22 MØTEPLASS FOR FORSKERE FRA HELE VERDEN S47 OPPDRETT I RASK VEKST S23 MILEPÆLER INNEN INNOVASJON S48 FRISK SATSING I HETT MARKED S24 HER HETER ALLE HANSEN! S49 MIN TID I EWOS S30 – VI SKAL VÆRE FØRST OG BEST S52 UNG, URBAN OG SPRÅKMEKTIG S32 TOPP TEKNOLOGI OG HØY KOMPETANSE S53 FEM LAND – FEM OPPSKRIFTER EWOS VERDEN RUNDT EWOS’ HISTORIE er lang og komplisert. Selskapet har vært i svensk, finsk, dansk og norsk eie og ble slått sammen med Nor Aqua i 2000. Nå er ringen sluttet ved at svenske Altor og Bain for halvannet år siden overtok. Våre nye eiere har allerede bevist at de vil løfte EWOS opp og frem og sikre fortsatt forskning i verdensklasse. I DETTE MAGASINET møter du en rekke personer som har bidratt til at EWOS har blitt en suksess historie med nesten ett tusen an satte verden over. Mange er nevnt, men ingen er glemt. For det er først og fremst et unikt teamarbeid som ligger bak store og små fremskritt og stadig bedre produkter. EWOS’ VIRKSOMHET handler blant annet om forskning, innovasjon, produksjon og en infrastruktur vi kan være stolt av. Alt skal bunne ut i at kundene våre får førsteklasses fôr og best mulig service. VI PRESENTERER i denne utgaven av Forum kunder fra fem ulike land, på fire kontinenter. Mye er forskjellig, fra Sjurelv i Nord-Norge til Mekongdeltaet i Vietnam, fra Vancouver i Canada til Punta Arenas i Chile. MEN ÉN TING er felles: Fôret kommer fra EWOS! Einar Wathne COO, EWOS Group Redaksjon: Hege S. Hovland, Silje Sveen, Lise Andreasen, Kåre Gruven, Rune Eriksen, Lindsay Pollock, Paula Carvajal, Paula Galloway og Tran Duy Hai i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS STORSLÅTT NATUR: Cermaq-lokalitet ved Brent Island i Canada. LEDER Vi ser litt tilbake, men la det være helt klart: EWOS anno 2015 har rettet blikket fremover! I DENNE jubileumsutgaven av Forum gir vi et tilbakeblikk på hendelser som har gjort EWOS til verdens største produsent av fiskefôr. Vi ser litt tilbake, men la det være helt klart: EWOS anno 2015 har rettet blikket fremover! s2 EWOS FORUM EWOS FORUMINNHOLD 80-ÅRING SOM SER FREMOVER EWOS FORUM EWOS FORUM VERDEN RUNDT EWOS NORGE 198 22 EWOS CANADA 80 lærlinger ansatte New Brunswick Trondheim EWOS UK Florø 70 Adm. Dir.: Jason Mann Hovedkontor: Surrey Fabrikk: Surrey Distribusjon: New Brunswick Halsa Bergen ansatte Dirdal (IE) Sandnes (IE) Westfield AKTUELT AKTUELT Surrey Bergneset Finnsnes ansatte Adm. Dir.: Fredrik Witte Hovedkontor: Bergen Avdelingskontor: Trondheim og Finnsnes Fabrikker: Florø, Halsa og Bergneset EWOS CHILE EWOS INNOVATION 383 ansatte Adm. Dir.: Douglas Low Hovedkontor: Westfield, West Lothian Fabrikker: Westfield Coronel Conception Colaco (IE) Adm. Dir.: Andres Tagle Hovedkontor: Puerto Montt Puerto Montt ansatte 68 22 3 NORGE CHILE VIETNAM Adm. Dir.: Adel El Mowafi Hovedkontor: Dirdal Avdelingskontor: Sandnes Forskningsstasjoner: Dirdal Norge, Colaco Chile, Vinh Long og Can Tho i Vietnam EWOS VIETNAM 176 ansatte Adm. Dir.: Morten Borge Hovedkontor: Long An Avdelingskontorer: Ho Chi Minh-byen CanTho Fabrikk: Long An Fabrikker: Coronel Conception Long An Can Tho (IE) s4 Ho Chi Minh-byen Vinh Long (EI) 1931 EWOS blir grunnlagt som «Handelsbolag» i Sverige. 1935 EWOS AB blir kjøpt opp av legemiddelkonsernet AB Astra. 1949 Norsk Landbrukskjemi AS, søsterfirma av EWOS i Södertälje etableres i Norge. 1974 Det inngås avtale mellom EWOS og Felleskjøpet. Fiskeforet blir markedsført under varemerket «FK-EWOS». EWOS fra Astra AB. 1987 Norsk Land brukskjemi AS skifter navn til EWOS AS. 1987 Cultor kjøper EWOS fra Alfa Laval. 1988 EWOS og FK skiller lag, og EWOS står på egne ben i Norge. 1996 FK Aqua (FKT) og Stormøllen avbruk (Statkorn Holding) H danner nytt fiskefôrselskap: NorAqua. En agronom, en apoteker og en forretningsmann. Det var den perfekte miksen da EWOS AB ble etablert i 1931. TEKST: Hans Brundtland De tre svenske gründerne er ikke beæret med statuer eller biografier, men navnene deres ble satt sammen til «EWOS», og der med har de satt sterke historiske spor likevel. E for Erik: Lars Erik Berggren var apoteker, født i Stockholm i 1862 og dermed over 60 år da han var med å danne EWOS. W for Weide: Eller kanskje Wictor? Carl Wictor Theodorsson Weide var direktør, født i 1892 i Spekeröd i Bohuslän. O og S for Olle Sjöstedt: Axel Olle Valdemar Sjøstedt var agronom. Han ble født i Östergöt lands län i 1899 og var yngstemann av trioen. OVERTATT AV ASTRA 1999 Det danske firma Danisco AS Vi må anta de alle var entusiaster som hadde interesse for agronomi og husdyrhold. I 1935, etter at de hadde drevet sitt eget handelsbolag i fire år, følte de sannsynligvis behov for både mer faglig hjelp og finansiell styrke. Dermed kom Astra inn i bildet, et legemiddelfirma som hadde den ressurssterke Wallenberg-gruppen og Enskilda Banken i ryggen. 2000 Statkorn Holding (senere Cermaq) kjøper EWOS fra Danisco, og EWOS og NorAqua slås sammen. 2013 CERMAQ selger EWOS til investeringsfondene Altor & Bain Capital. Takket være hjelp fra kjemikere fra Astra og forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan ble det på 1940-tallet utført tusenvis av forsøk for å finne den perfekte smurningen. Det skal ikke stå på ressurser dersom fremtidsrettede ideer blir presentert! Arne Wegerfeldt Vanlige ingrediensene som tjære, sykkel slanger, bivoks og dyrefett ble erstattet av syntetiske oppskrifter for ulike føreforhold, noe som revolusjonerte langrennssporten. Under Vinter-OL i 1948 i St. Moritz dominerte de svenske utøverne totalt og tok gull i alle «Med Astras laboratoriekapasitet og tilgjenge lige ressurser har vi utviklet verdens beste skismøring. Fiskeoppdrett er en fremtids næring, og da må vi med samme bakgrunn kunne lage et tørrfor til laksefisk som erstat ning for storfelever, fisk- og rekeavfall som i dag er sterkt miljøskadelig og forurensende. Det skal ikke stå på ressurser dersom frem tidsrettede ideer blir presentert!» «FISKEGENERALEN» Kjemiingeniør Ove Carlsson var ansatt i EWOS noen år tidligere og ble en viktig ressurs i arbeidet som Wegerfeldt ga startskuddet til. Carlson bor i dag i Härjedalen og kan se til bake på spennende år da det møysommelige laboratoriearbeidet skjøt fart i Södertälje. UTALLIGE FORSØK Carlsson og hans medarbeidere fikk kasein fra New Zealand, de prøvde gjærprotein, tran og pigghåolje. De brukte ulike bindemiddel og forskjellige produksjonsmetoder. – Og vi lyktes! Selv små lakseyngel tok vårt nyutviklede tørrfôr, minnes Carlsson som jobbet med fiskefôr på heltid fra 1957 til 1969. Han sluttet i EWOS i 1971, men fortsatte innen oppdrettsnæringen. Hvordan gikk det så med de tre EWOS-gründerne? PERFEKT SKISMURNING Men Astra var langt mer enn EWOS. Under samme paraply fant man SWIX som produserte skismurning. Suksessen med SWIX-smurningene ble en inspirasjonskilde. Astras konsernsjef Arne Wegerfeldt var en visjonær leder og uttalte i 1960 på den årlige pressekonferansen: – Det var en utbredt skepsis til tørrfôr. Men vi var unge og entusiastiske og ønsket å gå nye veier. Vi var villige til å jobbe natt og dag for å utvikle et komplett tørrfôr til laks. Mest om natten, for vi kunne ikke forstyrre den ordinære produk sjonen ved fabrikken, sier Carlsson til Forum. Vi finner navnet Wictor Weide igjen i en senere presentasjon av AB EWOS i Södertälje. Han står opp ført som verkstedsdirektør i den kjemisk-tekniske fabrikken som blant annet produserte vitamin- og mineralblandinger, desinfeksjonsog rengjøringsmidler, sårsalver og meieri-kjemikalier. s6 langrennsøvelsene, mye takket være bedre smurning enn konkurrentene. BLOD PÅ TANN 1997 NorAqua og FKF fusjonerer. kjøper Cultor OY fra Finland. Ove Carlsson AKTUELT AKTUELT 1979 Alfa Laval AB kjøper START SKUDDET EWOS FORUM EWOS FORUM MILEPÆLER Vi var villige til på jobbe natt og dag for å utvikle et komplett tørrfôr til laks. SWIX: Nils Karlsson, bedre kjent som «Mora-Nisse», vant gull på 50 km under OL i 1948. Mesterskapet der SWIX-smurningen revolusjonerte skisporten. Carl Wictor Theodorsson Weide, direktøren, døde i 1955, 55 år gammel. Apotekeren Lars Erik Berggren var 91 år gammel da han døde i 1953, mens agronomen Axel Olle Valdemar Sjøstedt ble hele 102 år og døde i 2001. «FISKEGENERALEN»: Ove Carlsson var sentral da EWOS utviklet det første tørrfôret til laks. Her i laboratoriet i Södertälje. EWOS FORUM EWOS FORUM Han var førstemann som ble ansatt i EWOS Norge, eller det som den gang het Norsk Landbrukskjemi/EWOS, og han ble selskapets første direktør. BONDESØNN Morten Rømcke-Moe er en sprek, solid 78-åring. Faren var bonde, aktiv i landbruks samvirket og formann i Norges Pelsdyravlslag. Morten var odelsgutt, men så ikke for seg en heltid på familiegården. Han ville gå nye veier, og som 16-åring dro han til Nederland og jobbet med pelsdyr. Men det var jo dumt å ikke studere. Han begynte på landbruksskole, tok artium på ett år og startet på Landbruks høgskolen på Ås i 1959. – Det var tre strålende år, og jeg knyttet mange kontakter, sier han. EWOS’ FØRSTE ANSATTE I NORGE: På Ås møtte han sin mentor og senere beste venn, professor Harald Skjervold, som på 1960-tallet fattet interesse for fiskeoppdrett. Og tilfeldighetene gjorde at Rømcke-Moe havnet i samme næring. «SMUGLET» TØRRFÔR FRA SVERIGE – Jeg avsluttet på Ås i 1962. Like før eksamen satt jeg i lesesalen sammen med min gode venn Johan J. Jakobsen, han som senere ble minister og formann i Senterpartiet. Johan leste Aften posten, og plutselig slengte han avisen over til meg: «Se her, midt i blinken for deg!» sa han og viste til en stillingsannonse. Det var Astra som søkte «Agronom. Sjefsstilling.». Morten tok kameraten på ordet. Han søkte og fikk jobben, men først ble han innvilget et studieopphold i USA. Han jobbet seg over «Dammen» som messegutt på «Stavanger fjord». I løpet av de fire månedene i USA fikk Morten mye kunnskap om fiskeernæring, og han fikk mange nyttige bekjentskaper. KUN VÅTFÔR KONGSVINGER: Her startet en viktig del av det norske EWOS-eventyret: Verdens første flytende oppdrettsanlegg med fôringsautomat. Stedet er Smedstadtjernet, året var 1963, og mannen bak heter Morten Rømcke-Moe. Tilbake i Norge startet jobben i EWOS. – Det var knapt noen som hadde tro på tørrfôr her i landet. En slik idé ble møtt med latter. Okselever og annen innmat var «tingen», og det var et søl av Guds nåde! Men i Sverige utviklet EWOS tørrfôr fra slutten av 1950-tallet, forteller Rømcke-Moe. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Bård Gudim MORTEN RØMCKE-MOE: Tilbake ved Smedstadtjernet der han var med å bygge et oppdrettsanlegg med fôringsautomat. s8 Bakgrunnen var at alle som bygget kraftverk i svenske elver, var pålagt å sette ut smolt i elvene. Laks og ørret. Det ble etablert flere klekkerier. EWOS, som var ledende på hundefôr og vitamin- og mineralblandinger til husdyr, klarte å utvikle tørrfôr til fisk lenge før dette var aktuelt i Norge. AKTUELT AKTUELT «AGRONOM. SJEFSSTILLING» Det var knapt noen som hadde tro på tørrfôr her i landet. En slik idé ble møtt med latter. IDEER OG PÅGANGSMOT I Sverige hadde Rømcke-Moe spesielt god kontakt med tre visjonære karer: Karl Erik Carlsson, Ove Carlsson og Janne Stellemann. Morten Rømcke-Moe – Det er kanskje denne trioen som skal ha størst ære for at EWOS’ fiskefôr «tok av» på 1960-tal let. Jeg var ofte sammen med dem på reiser i utlandet, spesielt i USA. Alle tre boblet over av iderikdom og pågangsmot. Dette smittet over på oss alle, og EWOS oppnådde gode resultater. KONGSØRRET: Anlegget slik det så ut etter etableringen i 1963. Karl Erik var administrerende direktør i EWOS, mens Ove var kjemiingeniør. Han bygget opp et vitaminlaboratorium og ble senere selve «fiskegeneralen» i Astra-konsernet. hos Kongsørret A/S. S elskapet eksisterte i fem år før man måtte innse at fiskeoppdrett hørte bedre hjemme i fjorder og åpent hav. Ove, sammen med agronomen Jan Stellemann, Landbrukskjemi i 1970. De to ble et godt radar jobbet nærmest på heltid med utviklingen av par, men med ulike roller. det som skulle bli EWOS’ tørrfor til laks og ørret. Carl Erik innså at markedet ikke var i Sverige, – Jeg var «gærningen», mens Hanevold holdt men i Norge. Det var altså her det måtte satses! kontroll over «galskapen». «Bruk penger!», sa de, sikkert inspirert av eierne, den styrtrike Wallenberg-familien. Denne satsingen ble forsterket i 1974 da det ble HAR SATT SPOR inngått en salgsavtale mellom Felleskjøpene Morten Rømcke-Moe, sluttet i EWOS i 1979. i Norge og Norsk Landbrukskjemi. Fiskefôret Hanevold overtok som administrerende direktør. ble markedsført med varemerket «FK-EWOS». Det første året ble det solgt 300 tonn, og salget – Carl antydet at han ville slutte, men jeg sa: ble doblet hvert år i perioden 1975-1987. «Da er det bedre at jeg gir meg, og du overtar.» VINTER: Om vinteren frøs Smedstadtjernet, men en råk i vannet sørget for surstoff til fisken. FIKK FRIE TØYLER Christian Fredrik Kaltenborn var Astras admini strerende direktør i Norge. Han h adde ansvar for konsernets virksomhet som omfattet farmasøy tisk og kjemisk-teknisk virksomhet, rustbeskyt telse, SWIX og Norsk Landbrukskjemi/EWOS. – Takket være suksessen i Kongsvinger, ble – Han var flink til å delegere oppgaver, og jeg det også etablert en flytedam ved landbruks fikk meget frie tøyler til å utvikle Norsk Land høgskolen. Til tross for minimal vanngjennom brukskjemi i samarbeid med EWOS i Sverige. strømning og grunt vann, var tilveksten god, Christian Fredrik sa en gang til meg: «Husk at men fisken luktet myr og jord. Vi tok derfor vi i Astra har nesten ubegrensede mengder sjansen på å overføre ørreten fra ferskvann til ressurser! Utnytt denne muligheten. Sats på saltvann i Oslofjorden. det dere har tro på, i et langt perspektiv! Fisken ble mellomlagret i en vanntank, mens flytedammen ble forflyttet til Oslofjorden ved Drøbak. ADM. DIR: Karl Erik Carlsson (født 1928) var administrerende direktør i EWOS og innså at markedet for tørrfor ikke lå i Sverige, men i Norge. Han bor i dag i Järna ved Södertälje. NORDISK EWOS-MØTE: De møttes på Lørenskog i 1965. Fra venstre: Viking Nyman, direktør i EWOS OY, Finland, Bengt Lundblad, salgssjef i EWOS AB, Sverige, Bent Ebbesen, direktør i EWOS AS, Danmark, Morten Rømcke-Moe, direktør i Norsk Landbrukskjemi/EWOS AS, Norge, Chr. Fr. Kaltenborn, adm.dir ASTRA AS i Norge, og Karl-Erik Carlsson, adm.dir. og divisjonssjef for EWOS AB i Sverige. Norsk Landbrukskjemi tjente gode penger på blant annet spenedypping, men det ville jo ikke vare evig, mente Kaltenborn. Men hva med Norges muligheter innenfor fiskeoppdrett, burde ikke det være et område å prioritere? – Dagen etter utsettingen fant vi kun to-tre døde fisk i flytedammen! Skjervold slo fast: «Dette er pionervirksomhet og praktisk – Ettertiden har vist hvor visjonær og klok forskning av beste sort!» Kaltenborn var, mener Rømcke-Moe. EWOS TIL SALGS Og sånn ble det. Men Rømcke-Moe fortsatte I 1978 kom det ny toppledelse i Astra-konser som styreformann i AS EWOS frem til 1984. net, og det ble bestemt at all ikke-farmasøytisk Senere har han blant annet vært engasjert i hesteavl, bioteknologi, og han har drevet virksomhet skulle selges. reisebyrå. – Vi var nervøse for hva fremtiden ville bringe, men vi var opptatt av å finne en eier som h adde – Tiden i EWOS var fantastisk, og det er flott å kontakt med markedet og kunne språket til se at innsatsen vår på 1960- og 70-tallet har bønder og fiskeoppdrettere, sier Rømcke-Moe. bidratt til at EWOS i dag er verdensledende både som fôrprodusent og innen forskning. I Norge skulle både SWIX og Norsk Land For det var jo innovasjon vi drev med, vi også. brukskjemi/EWOS få nye eiere. Familien Husk: Uten tørrfôr, intet eventyr! Andresen i Tiedemanns Tobakksfabrikk viste interesse for SWIX. Kaltenborn og Rømcke-Moe oppsøkte Andresen på hans kontor i Oslo i et forsøk på å selge begge selskapene. Det endte med at han kjøpte SWIX, men ikke EWOS. Jeg var «gærningen», mens Hanevold holdt kontroll over «galskapen». Morten Rømcke-Moe MORTEN RØMCKE-MOE Hvem skulle så kjøpe EWOS? – Nutreco (BP) var interessert, men jeg sa nei. Det ville bli helt feil hvis et engelsk selskap skulle selge fiskefôr til nordmenn. Vi fikk i stedet solgt til svenske Alfa Laval, sier Rømcke- Moe som på dette tidspunkt hadde Carl Seip Hanevold med på laget. Han ble ansatt i Norsk »» »» »» »» »» KONGSVINGER Alder: 78 Ansatt i Norsk Landbrukskjemi/EWOS i 1962 Direktør frem til 1979 og styreformann til 1984 Gift med Scarlett, to barn Bor på Kongsvinger Smedstadtjernet OSLO AKTUELT AKTUELT Tidlig på 1960-tallet ble det gjort forsøk med flytedammer i bergensområdet, men selvsagt med våtfôr. Rømcke-Moe gikk et steg videre. Sammen med tre venner bygget han vinteren 1963-64 et flytedamanlegg på isen i Smestad tjernet, fire kilometer utenfor Kongsvinger. EWOS’ eiere, Astra, subsidierte tiltaket. – Anlegget på 10 x 20 meter ble snekret Morten Rømcke-Moe sammen på isen, og det ble montert ti fôrings automater fra Bjerkes Maskinfabrikk. Da isen smeltet våren 1964 hadde vi verdens første – Vi produserte et par tonn regnbueørret av flytende ørretoppdrett basert på tørrfôr. Og førsteklasses kvalitet. I dag høres dette «Fred fôret, det hadde jeg smuglet i bagasjen fra Flintstone-aktig» ut, men slik var det den Sverige til Norge! gang. Mye prøving, en del feiling, men også stadige store og små fremskritt. Eller «innova I «FLINTSTONE-STIL» sjon», som det heter i dag. Neste vinter var igjen vannet islagt. Det ble der for installert en kompressor koblet til to plast TØRRFÔR-TESTING slanger under anlegget. Dette sikret en åpen råk Samarbeidet med Harald Skjervold fortsatte. og surstofftilgang til fisken, og i perioden 1965- Skjervold innså at det var nødvendig å teste 1970 ble det utført praktiske forsøk i EWOS-regi ut tørrfôr til fisk, og han satte pris på å kunne samarbeide med Astra-konsernet og EWOS’ apparat innen forskning og utvikling i Sverige. s10 EWOS FORUM EWOS FORUM – Han tok ofte snarveier forbi beslutningstakere i det svenske EWOS-systemet og gikk i stedet rett til topps i Astra. Der var man veldig positiv til alt som kunne minne om innovasjon. «Bruk penger!», sa de, sikkert inspirert av eierne, den styrtrike Wallenberg-familien. EWOS FORUM EWOS FORUM SATSET HØYT – OG VANT EWOS tok ansvar på vegne av hele næringen og hjalp til med å gjøre laks til en del av det kinesiske kjøkken. OSLO: I 1988 satt Carl Seip Hanevold i et sjøfly over kysten av Sogn og Fjordane. Langt der nede så han Florø og tenkte: Her skal fabrikken ligge! Carl Seip Hanevold – Vi hadde hatt et flott samarbeid med Felles fra Hordaland til Trøndelag. I Sogn og Fjordane CARL kjøpet (FK) i Norge. EWOS hadde ansvar for så de, fra tusen fots høyde, det perfekte stedet, SEIP HANEVOLD startfôr og medisinfôr som ble produsert i Florø, med et stort fabrikkbygg, stor tomt, og Sverige, og reseptutvikling, markedsføring og lang kailinje. Midt i skipsleien. »» Født 1942 utstyr til fiskeoppdrett. FK sto for produksjon av »» Sivilagronom, Norges Land vekstfôr, salg og logistikk, sier Hanevold (72) – Vi landet med flyet ved kaien, så oss rundt brukshøgskole på Ås 1968 som ble ansatt i Norsk Landbrukskjemi/EWOS og konstaterte at dette var det ideelle stedet »» Ansatt i EWOS 1970 i 1970 og overtok direktørstolen etter Morten for EWOS’ nye fiskefôrfabrikk. Vi undersøkte Rømcke-Moe i 1979. om anlegget var til salgs, og det var det. »» Adm. Dir. 1979-2000 Kommunen behandlet byggesøknaden på »» Styremedlem 1979-2012 NYE EIERE rekordtid, og vi kunne starte produksjonen i »» Gift med Unni, to barn: I 1987 fikk han tidenes utfordring. Alfa Laval mai 1989, sier Hanevold som det første året Halvard og Anne Kristine solgte EWOS til finske Cultor. Dette selskapet ansatte 50 nye medarbeidere. og tre barnebarn var en konkurrent til Felleskjøpets søster NY ORGANISASJON organisasjon i Finland, og grunnen til at »» Bor på Borgen i Asker FK-EWOS-avtalen ble sagt opp. Oppsigelses Blant annet ble Ernst Strøm overtalt til å forlate kommune tiden var ett år. Felleskjøpet Trondheim for å bli fabrikkdirektør i Florø. – Innen den tid måtte vi få vår egen fabrikk i Norge opp og stå. Vi ble straks innkalt til et – Det var et usedvanlig heldig valg, han var møte med de nye finske eierne på Arlanda best i Norden til å produsere fiskefôr. I tillegg flyplass i Stockholm. Tre uker senere var det til Ernst fant vi mange kompetente medarbei nytt møte, og selv om vi aldri hadde drevet dere i Florø. Mange av dem jobber ved EWOS- – Vi sto sammen i tykt og tynt. Ledelsen satt i fabrikk, hadde vi klare kostnadsoverslag. Det fabrikken fremdeles. I tillegg kunne vi åpne Lørenskog frem til 1999, og hver mandag fylte var vi vant med fra de svenske eierne der alt EWOS’ forskningsstasjon i Lønningdal i 1988, vi opp et Widerøe-fly og pendlet til Florø. skulle kalkuleres ned til minste detalj. så du kan trygt si at det skjedde mye på kort tid. ROSS WELLS-METODEN Da Hanevold satte i gang sin utlegning ble han snart avbrutt av den finske konsernsjefen Cultor, Bjørn Mattson, en handlingens mann: Men det var mer enn fabrikk og forskning som skulle til. EWOS måtte også bygge opp egen logistikk og salgsapparat. En annen viktig begivenhet for Carl Seip Hane vold skjedde i 1979 da EWOS kjøpte rettighetene til Ross Wells-metoden. – Han sa: «Stopp! Vilket beslut vil ni ha? Gå hem – Vi fikk med oss en del FK-konsulenter, og i – Etter lange forhandlinger dro en stor delega och bygg fabriken!» Vi fikk en klar ordre; finn et 1989 sendte vi ut en melding til kundene: «Alt sjon til Birmingham i Alabama for å under egnet sted for fiskefôrfabrikk og bygg opp en er som før. Konsulentene er de samme. Bare tegne avtalen som ga grunnlaget for det så komplett driftsorganisasjon. ring et annet nummer!» kalte LT-melet, lavtemperatur-fiskemel, helt overlegent alle andre fiskemelsvarianter. Det IDEELT STED GODT SAMHOLD var en revolusjonerende metode, nærmest et Hanevold og hans medarbeidere hadde et Hanevold mener at den dramatiske oppstarten kvantesprang, som gjorde det mulig å produse drøyt år på seg. Det hastet. De valgte å benytte førte til at de EWOS-ansatte ble en sammen re tørrfôr til laks og ørret året rundt. Teknologien sjøfly for å finne egnede steder langs kysten sveiset gjeng som var stolt av selskapet. anvendes over hele verden den dag i dag. s12 AKTUELT AKTUELT TEKST: Hans Brundtland FOTO: Bård Gudim DET HASTET: Da EWOS ble uten fabrikk i Norge, klarte Carl Seip Hanevold og hans medarbeidere å få produksjon i Florø i løpet av 16 måneder. SATSET PÅ ASIA I oppdrettsnæringens kriseår tidlig på 1990-tallet valgte EWOS og Hanevold en offensiv strategi. – Vi tenkte langsiktig og startet «Prosjekt Asia» i 1993 for å markedsføre norsk laks i Kina og an dre deler av Asia. EWOS bevilget fem millioner kroner, og Eksportutvalget for fisk ga et tilsva rende beløp. Målet var å vekke entusiasmen for norsk laks blant asiatiske kokker, sier Hanevold som husker hvordan Kokkelandslaget med Arne Brimi i spissen demonstrerte sine kunster på det berømte Raffles Hotel i Singapore. – Og i Shanghai hadde vi Kong Harald med på laget. Kampanjen ble en stor suksess og var et viktig innovasjonstiltak på markedssiden. EWOS tok ansvar på vegne av hele næringen – Midt på 90-tallet solgte vi virksomhetene i og hjalp til med å gjøre laks til en del av det en rekke land og gikk for «de fire store», eller kinesiske kjøkken. «Big Four», som vi sa: Skottland, Canada, Chile og Norge. Hanevold ønsket ikke at EWOS kun skulle være en stille og rolig produksjonsbedrift. Da den unge sivilagronomen begynte i Norsk Landbrukskjemi/EWOS i 1970, var omsetn – Vi var en pådriver for bransjen og gjorde oss ingen fem millioner kroner. gjeldende på mange områder, og dette er jo tilfelle også for EWOS anno 2015. – Etter hvert som EWOS vokste, tenkte jeg å slutte når vi passerte en milliard i omsetning. UT I VERDEN Den grensen nådde vi med god margin i 1999, EWOS har hatt virksomhet i en rekke land, sier Carl Seip Hanevold som gikk av som blant andre Hellas, Spania, Island, Danmark, EWOS-sjef i 2000, men som satt i styret helt Finland og Sverige. Hanevold, som hadde til 2012. vokst opp på en gård i Asker der de dyrket grønnsaker og bær, ble en globetrotter i fiskefôr Med andre ord: 42 år i EWOS’ tjeneste! og satt i EWOS-styrer over hele verden. – Her var det helt avgjørende at jeg, som «blåruss», hadde Einar Wathne som høyre hånd: En som hadde doktorgrad i fiskeriernæring og var et leksikon som husket alt jeg glemte. BERGEN: Kjell Bjordal opplevde 14 hektiske og spennende år i NorAqua og EWOS. Det begynte med en omfattende snuoperasjon og endte med at EWOS ble størst på laksefôr i verden. Innovasjon bunner jo i spisskompetanse, og jeg mener vi var flinke til å gi våre ansatte ganske frie tøyler til å utvikle seg innenfor sine spesialfelt. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland Mens de fleste topplederne i EWOS har hatt bakgrunn fra Landbrukshøgskolen på Ås, var Bjordal businessmann. Han kom i 1998 til NorAqua fra Glamox, den største ingeniør arbeidsplassen i Møre og Romsdal. EWOS TIL SALGS På samme tid ble finske Cultor, som eide EWOS, kjøpt av danske Danisco som umiddelbart definerte EWOS som et salgsobjekt. – Da våknet vi, sier Bjordal. Kjell Bjordal Da han ble tilbudt jobben, måtte han gi en rask – Da EWOS ble lagt ut for salg, var det lett å over tilbakemelding. bevise ledelsen i Cermaq. Men det kunne gått annerledes. Selv om EWOS nå var i dansk eie, – Jeg fikk én uke til å snakke med nøkkel var det finnene i Cultor vi forholdt oss til. Vi ble personer som Einar Wathne og Karl Tore koblet ut i første budrunde, men alle som gikk Meland, og det var nok. Jeg skjønte at her var videre i prosessen var kranglete på pris. Der det mye kompetanse, og at det gikk an å bli med kom Cultor tilbake til oss i neste omgang. konkurransedyktig og tjene penger. s14 Bjordal fikk først ansvar for EWOS’ virksom heten i Norge, deretter i Europa en kort tid, før han i 2002 ble utnevnt til administrerende direktør for hele EWOS-gruppen i Norge, Chile, Skottland, Canada og senere også Vietnam. Hele tiden var innovasjon et viktig stikkord. – Innovasjon bunner jo i spisskompetanse, og jeg mener vi var flinke til å gi våre ansatte ganske frie tøyler til å utvikle seg innenfor sine spesialfelt. Det inspirerte og skapte gode resultater. Det handlet om frihet, men samtidig klare mål. Og da gikk det fort i svingene! Det var finsk mentalitet. Rett på sak, ikke noe taktikkeri. – Skepsisen viste seg å være ubegrunnet. Jeg – Det var så vidt jeg fikk besøke EWOS-fabrikken ble tatt godt imot fra første stund, jeg innså i Florø for å se hva som var til salgs. Min kolle at jeg møtte veldig kunnskapsrike folk og at ga, produksjonsdirektør Ulrik Rabben, fikk en kunnskapen kunne omsettes til business. halvtimes møte med direktøren i Chile pluss en rundtur på fabrikken der. Men vi hadde studert TAPTE 70 MILLIONER EWOS nøye, og visste hva vi kjøpte. Dessuten var Hans første store oppgave var å få skikk på det viktig at vi «fant tonen» med Cultor-karene. NorAqua som omsatte for én milliard, men NY HOVEDBASE tapte 70 millioner kroner i året. Det endte med at det som hadde vært «lille – Konkurrentene våre, EWOS, Biomar og bror», NorAqua, med Cermaq i ryggen, kjøpte Skretting, tjente alle penger, mens vi gikk store EWOS. med dundrende underskudd. Det var derfor behov for en omfattende ryddesjau våren NorAqua hadde hovedkvarter i Stavanger, 1998. Snuoperasjonen varte i et drøyt år. Vi EWOS i Florø. Bjordal og co. valgte å bygge opp økte markedsandelen vår med 50 prosent og en ny hovedbase i Bergen der det var god marin tjente gode penger. kompetanse og lett å rekruttere gode folk. Man valgte å beholde EWOS-navnet som var godt PÅ NORSKE HENDER etablert i både Norge og ikke minst i utlandet. Neste utfordring var fusjonen mellom NorAqua og EWOS i 2000. Kjell Bjordal hadde en sentral NorAqua hadde syv fabrikken fra Sandnes i rolle da Statkorn, senere Cermaq, gikk fra agri sør til Bergneset i nord. EWOS hadde kun Florø. til aqua og EWOS kom på norske hender. Det var en utfordring å redusere fra åtte til tre fabrikker, det som er status i dag. NorAqua-aksjene var delt mellom Felleskjøpet og Statkorn. Det ble gjennomført en bytteavtale GODE MEDHJELPERE der bondeeide Felleskjøpet overtok Statkorn Kjell Bjordal kan likevel ikke huske en eneste sin kraftfôrvirksomhet, mens S tatkorn mottok konflikt etter 2000, verken i Norge eller i de alle NorAqua-aksjene. andre EWOS-landene. – Han ble aldri noen sur, gammel gubbe som hang i hornet på veggen. Tvert imot. Han bidro med sin enorme kunnskap og en alltid positiv innstilling. UTVIKLET SPISSKOMPETANSE RETT PÅ SAK Bjordal var «blåruss» og spent på hva «agronomene» hadde å fare med. Bjordal vil også berømme sin forgjenger, Carl Seip Hanevold, som satt i EWOS-styret i mange år etter sammenslåingen. Både NorAqua, Felleskjøpet og EWOS har hatt banebrytende produkter. – «FK Nova» som ble lansert i 1996, var det beste fôret Norge hadde sett. Et annet kvante sprang var «Silva» i 1999. Dette produktet red det på mange måter ørretproduksjonen i Norge som lå nede for telling på grunn av såkalt fettgulping. Begge produktene var r esultater av forskningen i Dirdal. STØRST I VERDEN – Jeg var opptatt av at vi ikke skulle forske for forskningens skyld, men få konkrete resultater i form av nye fôrtyper. Og det skjedde mye, ikke minst litt ut på 2000-tallet. Først kom EWOS BOOST, det første funksjonelle fôret til EWOS, og deretter nye produkter på løpende bånd, takket være EWOS Innovation. KJELL BJORDAL »» Født i 1953 i Molde. »» Bor i Molde, gift med Eli og har to barn, Håvard og Jo. Det at EWOS i 2012 ble størst på laksefôr både nasjonalt og globalt, ville ikke vært mulig uten utviklingen av funksjonelle fôr, konstaterer Kjell Bjordal. »» Ble adm. dir. i NorAqua (1998-2000) og senere adm. dir. i EWOS ved sammenslåingen. »» Sluttet i EWOS i 2013. BYGGET SPISSKOMPETANSE: – Vi var flinke til å gi våre ansatte ganske frie tøyler til å utvikle seg innenfor sine spesialfelt, sier Kjell Bjordal. – Det ga næringen en ny dimensjon ved at man ikke bare var opptatt av tilvekst, men brukte ulike fôrtyper til å bedre helse, immunforsvar, tarmflora osv. En genistrek, rett og slett. AKTUELT AKTUELT UBEGRUNNET SKEPSIS EWOS FORUM EWOS FORUM FRA KRISETID TIL STØRST I VERDEN EWOS FORUM EWOS FORUM – VI SKAL BLI ENDA BEDRE! Altor og Bain representerer en gruppe eiere som vil løfte selskapene sine minst én divisjon opp. Einar Wathne AKTUELT AKTUELT BERGEN: – Skal EWOS lykkes i å levere de beste fôrproduktene, må vi fortsette vår tålmodige og systematiske forskning. Vi skal bli enda bedre på å prioritere, planlegge og korte ned tiden fra forsøk til nye fôr i siloen. EINAR WATHNE »» Konsernsjef i EWOS Group. »» Født i Sandnes i 1961. »» Begynte i Norsk Landbruk skjemi/EWOS i 1986. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland »» Bosted: På eget småbruk på Det sier Einar Wathne, fjerdemann i rekken av EWOS-sjefer i Norge. Han har jobbet i nær ingen siden 1986. Han har doktorgrad i fiskefôr og MBA i business. Med andre ord: Godt rustet til å lede selskapet mot nye utfordringer. «GRØNN» UTDANNING Malkenes i Tysnes kommune. Men først et sprang tilbake i tid. »» Gift med Anne Merete Fjeldstad Wathne vokste opp i Sandnes. Faren var bonde og gartner, og Einar bestemte seg tidlig for en «grønn» utdanning. »» Barn: Eva Karin (23), Maria (20) som er sauebonde. og Richard (16). Vi driver forskning i verdensklasse. – Jeg tok naturfaglinjen på gymnaset, begynte på landbruksskole, og deretter ble det husdyr Einar Wathne fag på Landbrukshøgskolen på Ås. – Jeg var i lederteamet sammen med Kjell Bjordal og Geir Isaksen. Da «nye EWOS» ble eta Forum Treffer Einar Wathne (53) på Flesland Her ble han frelst av det «nye husdyret», blert, tok jeg en MBA på Handelshøyskolen BI, flyplass en grytidlig mandagsmorgen. Han har oppdrettsfisk. altså en mastergrad i business-administrasjon. en ledig time før reisen går til Canada der han skal besøke EWOS-fabrikken og treffe kunder. – Jeg tok hovedoppgaven min ved Forsknings Kombinasjonen doktorgrad og MBA ble stasjonen på Sunndalsøra. Vi var få som valgte helt avgjørende for Wathnes senere veivalg. FIKK TOPPKARAKTER dette utdanningsløpet, og vi var følgelig Doktorgraden og egen forskning ga ham inn Konsernsjefen er i ekstra godt humør. Han har attraktive i arbeidsmarkedet, sier Wathne sikt og inspirasjon til videre innovasjon. nylig fått meldingen om at EWOS Innovation som snart fikk jobb i Norsk Landbrukskjemi/ har fått tre millioner kroner til å forske på hvor EWOS. Men da samarbeidet mellom EWOS og – Forskningen har gitt meg dyp forståelse for dan vegetabilske kilder påvirker mage- og Felleskjøpet (FK) tok slutt i 1988, ble Wathne hva fôret kan og ikke kan utrette, og hva det tarmsystemet til laksen. FK-ansatt. består av. Det er uvurderlig når man leder en produsent av avanserte fôrprodukter. MBA-en – Vår søknad fikk absolutt toppkarakter av FØRSTE FORSKER ga en kommersielt orientert forsker en bred fagpanelet. Det er en stor anerkjennelse for – FK rekrutterte akvakultur-forskere, og jeg var kunnskapsplattform til å forstå dynamikken EWOS Innovation. Dette er en sjelden karakter den første forskeren i Dirdal, i det som den gang i en bedrift. Der lærte jeg alt fra lederskap og og viser at vi driver forskning i verdensklasse, het Norsk Bioakva. strategi til finans og e-basert forretningsdrift. sier Wathne som vet hva han snakker om. Wathne var forskningsdirektør i Dirdal og NYE OPPGAVER direktør i NorAqua da sammen Med andre ord var Wathne klar for mange nye Han kan kalle seg «fôrdoktor» etter at han i markeds 1995 tok doktorgrad i fiskeernæring. Da forsket slåingen av EWOS og FK fant sted i 2001. oppgaver. Han ledet EWOS Skottland, EWOS Norge og var med på å bygge opp EWOS i han på sammenhengen mellom fiskefôret og kvaliteten på laksen. s16 FÔRDOKTOREN»: Einar Wathne har doktorgrad i fiskefôr. Han berømmer det gode samarbeidet mellom EWOS’ forskerteam i Dirdal og i Chile. EWOS FORUM EWOS FORUM EWOS VELGER ÅPENHET BERGEN: Åpenhet rundt hva vi driver med er verdifullt både for våre interessenter og for oss selv, sier direktør for bærekraft og kvalitetsstyring, Karl Tore Mæland som nettopp har lansert årets bærekraftrapport for EWOS. AKTUELT AKTUELT TEKST: Hanne Dankertsen Hvert år velger EWOS å publisere en omfat tende bærekraftrapport der selskapet rapport erer på et bredt sett av indikatorer. Indikatorene dekker mange tema, fra bruk av råvarer til SPORBARHET: Bærekraftrapporten handler blant annet om sporbarhet, hvor råvarene til EWOS-fôret kommer fra. nivåer av opplæring i de ulike EWOS-sel skapene, for å nevne noe. STØTTER KUNDENE BIPRODUKTER: Hordafôr er en pionér i arbeidet med å utnytte biprodukter best mulig. Vietnam. Og ikke minst: Etter Kjell Bjordals avgang i 2012 ble det Einar som fikk ansvaret for å bygge opp et nytt hovedkontor og ny konsernledelse. sofistikerte. Det selges mer ferdige fileter og dermed blir det også mer biprodukter, ofte to tredeler av fisken. som berømme det gode samarbeidet mellom forskerteamene i Dirdal og i Chile. 150 REISEDØGN Han nevner Hordafôr som en pionér på dette Einar Wathne venter på «boarding» og fly turene som til slutt skal bringe ham til Van Halvannet år etter at EWOS ble solgt, kan han feltet. slå fast at Altor & Bain Capital investerer i couver. Han har minst 150 reisedøgn i året, selskapet. Både i infrastruktur og satsning på – Ensilering er en enkel og genial metode for å men de lange og ofte kjedelige reisen oppveies forskning og utvikling. ta vare på ressursene. Hordafôr har en rekke med gleden av å bidra til produksjon av sunn mellomlagre langs hele Norskekysten, og og bærekraftig mat. – Jeg opplever at de nye eierne bekrefter at spesialfartøy og vogntog sørger for trans de tror på EWOS sin innovasjonsstrategi med porten. Selskapet har en fantastisk logistikk Og det har vært mange høydepunkter: fortsatt stor satsing på FoU på alle områder. og er en god samarbeidspartner med EWOS. Et bevis på dette er godkjenningen av våre – Da vi laget «forkvote-fôret» NOVA i 1996, forsto vi umiddelbart at dette ikke var planer om å bygge eget smitteanlegg i Chile GODT FORSKNINGSMILJØ «lavkost-produkt». Vi kombinerte derfor alt til 80 millioner kroner. Altor & Bain Capital Einar Wathne og vender tilbake til utgangs representerer en gruppe eiere som vil løfte punktet: At EWOS Innovation fikk absolutt vi kunne om ernæring og laget tidenes beste toppkarakter av fagpanelet oppnevnt av laksefôr, NOVA. selskapene sine minst én divisjon opp. Norges forskingsråd. MÅ UTNYTTE BIPRODUKTER Av helt ny dato trekker han frem feltdata fra Innovasjon innebærer også bedre utnyttelse – Slikt gleder et gammelt forskerhjerte. Det er RAPID, EWOS nye ytelsesfôr. av biprodukter, konstaterer Wathne. en stor anerkjennelse for EWOS Innovation. Det er opp gjennom årene drevet mye god, – Det er de beste vekstresultater i forsøk jeg har – Det er en evig utfordring å få fatt i nok råstoffer. praktisk forskning i Dirdal og Lønningdal, og sett i hele min karriere! Jeg håper vi kan benytte enda mer biprodukter dette har dannet grunnlaget for det sterke og ensilasje, altså alt på fisken som ikke blir til utviklingsmiljøet vi har i dag, sier Wathne matvarer. Forbrukernes vaner blir stadig mer s18 – Bærekraftrapporten er et stort løft for organi sasjonen, men det er en jobb vi velger å gjøre både fordi bærekraft er helt sentralt for driften, og fordi vi mener det har en verdi å være åpen om det vi gjør, sier Mæland. Gjennom vårt bærekraftarbeid legger vi vekt på å støtte kundene våre i deres bærekraftarbeid. Karl Tore Mæland GJØR FREMGANG Først og fremst er det kundene som er – Bærekraft handler ikke bare om klima og miljø, målgruppen for rapporten. men også om sosiale forhold og om økonomi. Økonomi er et vilkår for å jobbe effektivt med – Gjennom vårt bærekraftarbeid legger vi vekt miljømessige os sosiale spørsmål – uten god på å støtte kundene våre i deres bærekraft økonomi blir det andre nytteløst, sier Meland. arbeid, sier Mæland. – Når vi sammenlikner data over tid slik vi gjør MANGE FØLGER MED i bærekraftrapporten, ser vi at vi gjør fremgang. I tillegg er rapporten interessant for samfunnet Vi har for eksempel blitt flinkere til å bruke generelt, myndigheter, investorer og andre biprodukter fra matvareindustrien, blant annet interessegrupper: avskjær fra hvitfiskprosessering. På dette feltet jobber vi aktivt sammen med leverandørene – Vi er en del av en næring som mange har for å stimulere til at næringen får gode ordn et skarpt blikk på. Vi blir fulgt nøye med på, inger for å ta vare på det som i dag kastes over og da er denne typen rapportering en slags bord, slik at vi kan utnytte biprodukter stadig forsikring for oss selv, fordi den hjelper oss til mer, sier Mæland. å holde fokus og tenke gjennom hva som er viktig i dag og hvordan ulike påvirkninger vil Bærekraftrapporten er tilgjengelig her: www.reporting.ewos.com/ endres i fremtiden. sustainability-reports De største utfordringene rundt bærekraft i fôrnæringen er knyttet til sporbarheten til STADIG BEDRE: – Vi har blitt de råvarene som kjøpes, og at alt er trygt og flinkere til å bruke biprodukter fra skikkelig både når det gjelder miljømessig matvareindustrien, blant annet avskjær, sier Karl Tore Mæland. innflytelse og den sosiale dimensjonen. EWOS FORUM EWOS FORUM UTVIKLER FREMTIDENS FISKEFÔR DIRDAL: Forskere fra elleve nasjoner arbeider i EWOS Innovation med å utvikle fôr til fremtidens havbruksnæring. Ny teknologi har revolusjonert arbeidet. TEKST: Cato Bruarøy AKTUELT AKTUELT – Evnen til å behandle enorme mengder data har endret seg stort de seneste årene. I 2005 hadde vi rundt 3-400 datapunkter som vi analyserte. I dag er vi i stand til å knytte sammen 20-35.000 datapunkter i ett eneste forsøk, sier Tor André Giskegjerde, direktør for drift og infrastruktur i EWOS Innovation. OMFATTENDE FORSKNING: Tor André Giskegjerde er direktør for drift og infrastruktur i EWOS Innovation. NYTT FISKEHELSESENTER I 2016 Fôrindustrien er hele tiden under utvikling. sikre at fisken kan utnytte dem godt, ha god Nye råvarer og mer skreddersøm skal bidra til helse og levere god matkvalitet. at laksen blir enda sterkere og vokser bedre. Det krever nøyaktighet og presisjon, og kon FLERE MODELLER tinuerlig metodeutvikling. EWOS Innovation For å kunne lage det beste og mest effektive fôret må det forskes. Når EWOS Innovation er i front. gjennomfører forsøk må miljøet gjennom forsøkene være så likt som mulig. I dag er vi i stand til å knytte sammen 20-35.000 datapunkter i ett eneste forsøk. Tor André Giskegjerde – Vi kan introdusere ulike typer råvarer inn i ene enden av prosessen, og ut fra andre enden kommer data som kan analyseres slik at vi vet effekten. Vi har flere modeller som gir samme resultat, sier Tor André Giskegjerde. – Oppdrettsnæringens utfordringer på kort sikt er sykdom og lus. Vi bygger nå et nytt SCANNER PÅ MOLEKYLNIVÅ fiskehelsesenter i Chile der vi skal utvikle EWOS Innovation har kompliserte instru fôrkonsept som skal gi enda bedre helse og menter som HF-NMR (High Frequence Nuclear motstandskraft hos fisken. Dette forsknings Magnetic Resonance), som er den samme tek senteret blir ferdig i første kvartal neste år og vi nologien som MR-scanning på sykehus. De kan analysere råvarene ned på molekylnivå. I starter forsøk i april 2016, sier Tor André. tillegg benyttes NIR (Near Infrared Resonans). EWOS Innovation er på kontinuerlig jakt etter gode råvarer som kan bidra til god helse hos – NIR-teknologien er banebrytende, fordi vi fisken. kan måle mange forskjellige ting på samme apparat. Men en må utvikle modeller. Vi kan – I tillegg er vi opptatt av at de ferdige produk måle proteiner og pigment i fôr, måle amino tene også skal bidra til god helse hos konsu syresammensetningen av en råvare, vi kan menten. Det handler blant annet om å ta i bruk måle pigment i fiskekjøtt, vi kan måle fett i hel det en kan av marine råvarer på den aller beste fisk, og så videre, forteller Tor André. måten. Eksempelvis vil vi ikke ha de sunne omega-3-fettsyrene til bukfett hos fisken, de – For å klare å måle alt dette har vi basis skal inn i de spisbare delene. Vi arbeider for å teknikker, der vi bruker måleinstrumenter vi ta i bruk nye råvarer som blir tilgjengelig, og har i Dirdal til å analysere. Samtidig måler vi s20 på NIR, og så bygger vi nye modeller hele tiden. NIR finnes nå i alle fabrikkene slik at de der kan gjøre akkurat de samme målingene basert på de modellene vi har laget. Det er kort vei mellom det å generere kunnskap og å ta den i bruk, sier han. UTVIKLET EWOS COMPASS Noe som ligger til grunn for det nye optimalise ringsverktøyet EWOS COMPASS er at eksperter hos EWOS har reist rundt til oppdretterne og hentet fisk i ulik størrelse og ved ulike bred degrader. Denne har så blitt analysert for fett innhold, farge og andre parametre. Da har vi vært i stand til å analysere et stort antall fisk i ulike regioner med forskjellig temperaturregime. – Bak COMPASS-konseptet ligger det mange års forskning både i fiskelaboratorier, analyse laboratorium og ute i felt. Vi har vært helt avhengige av effektive forsøk og analyse metodikk. Arbeidet startet i 2007 og konseptet ble lansert høsten 2014. Dette prosjektet og konseptet er vi svært stolte av. EGNE UTFORDRINGER MED PELLETS Når fôrbransjen får nye råvarer oppstår det nye utfordringer ved produksjon av pellets. Ulike råvarer har ulike teknologiske egenskaper, og de må man klare å håndtere. – Utviklingen i fôrsammensetningen har kommet så fort at man har nesten ikke klart å utvikle analysemetoder hurtig nok. Vi har EWOS INNOVATION »» Forsker for å utvikle bedre fôr til laksefisk »» Har ansatt forskere fra 11 nasjoner »» Hovedkontor i Dirdal i Rogaland »» Utstrakt samarbeid med universiteter og høyskoler i flere verdensdeler I DIRDAL: Jannicke Vigen koordinerer planlegging og forsøk som skal gjennomføres. – VI ER JO VERDENSLEDENDE »» Er en del av EWOS-konsernet DIRDAL: EWOS Innovation tiltrekker seg dyktige fagfolk. kunnskaper om de ernæringsmessige sidene ved råvarene, men det har altså tatt lengre tid å få opp den teknologiske kunnskapen. Det betyr at vi til tider har hatt litt utfordringer knyttet til den tekniske kvaliteten av selve pelleten når fôrsammensetningen har endret seg. På dette området har EWOS hatt stor fremgang siste året. – Vi har nå kunnet ta i bruk instrumenter som simulerer ekstruderen, og dermed kunne teste både råvarer og melmiksene, for å kunne se i forkant hvordan de vil oppføre seg i prosessen. Et soyaproteinkonsentrat fra en produsent vil oppføre seg annerledes enn den samme råvaren fra en annen. Den forskjellen må vi kjenne. Det er vi i stand til nå, sier Tor André. TEKST: Cato Bruarøy Forsøksleder Jannicke Vigen er en av dem som etter utdannelse andre steder valgte å flytte til Stavanger for å jobbe på forskningssenteret i Dirdal. I EWOS Innovation koordinerer hun plan legging og forsøk som skal gjennomføres. Deretter er hun med på prøveuttak og alt annet praktisk arbeid som har med for søkene å gjøre. Til slutt sendes resultatene av gårde til forskerne. – Jeg synes forskning er interessant. Å jobbe med laks i EWOS Innovation er spennende fordi vi er verdensledende innenfor det vi VARIERT JOBB driver med, og fordi vi forsker på nye ting. Det – Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt å er gøy å være med på utviklingen, sier hun. jobbe med laks. Det var egentlig siste året i bachelorgraden min at jeg begynte å MASTER I HAVBRUKSBIOLOGI interessere meg for akvakultur. Nå har jeg Vigen har mastergrad i havbruksbiologi fra en jobb som jeg synes er veldig interessant, Universitetet i Bergen. Før det studerte hun blant annet fordi den er så variert, sier hun. tre år i Australia, der hun tok en bachelor grad i Marine Science. INNOVATIVE MILEPÆLER 1957 1965 1999 EWOS SILVA 1965-1979 EWOS BOOST, verdens første funksjonelle De første kommersielle oppdrettsanleg fôr til laks lanseres. Produktet la grunn gene etableres langs norskekysten. Vita laget for det omfattende arbeidet EWOS minblandingen fra EWOS brukes som et Innovation har utført på funksjonelle fôr, supplement i våtfôr laget av fisk og fiske og er fortsatt et foretrukket valg for mange oppdrettere. mel. Forsøk med tørrfôr fortsetter. DIRDAL: Forskere fra ulike deler av verden treffes stadig i regi av EWOS Innovation. TEKST: Cato Bruarøy 1979 CHILE: EWOS bygger et nytt fiskehelsesenter i Chile der det skal utvikles fôrkonsept som skal gi enda bedre helse og motstandskraft hos fisken. EWOS Innovation driver med forskning på laks og utvikling av fôr til laksefisk. Forsknings stasjonen ligger i Dirdal i Gjesdal kommune i Rogaland. Selskapet har i tillegg kontor og laboratorium i Sandnes, og et fiskehelsesenter i Chile. INTERNASJONALT SAMARBEID EWOS Innovation samarbeider med en lang rekke universiteter og høyskoler i N orge, Canada, Chile, Serbia og Australia, samt kompetanseorganisasjoner som NOFIMA og Havforskningsinstituttet.. FORSKNINGSSJEF: Jan Vidar Jakobsen. planen går så til godkjenning hos leder gruppen i EWOS. Innholdet er alt fra fôrtekno logi til funksjonelle fôr, vekstfôr og råvare relaterte problemstilinger. EGI lanseres. EGI er i dag anerkjent som det fremste produksjonsverktøyet i markedet. Produksjonsovervåking og høyt kvalifiser te fôrkonsulenter er blitt EWOS’ varemerke. Per 2015 er produksjonsdata fra over én milliard fisk inkludert i EGI-modellen. EWOS VINTERFÔR lanseres. Verdens minste ekstruderte pellet lanseres, med en størrelse på 0,6 mm. 1986 FK VEXTRA Men før workshop og planlegging er det kundenes krav som kommuniseres via EWOS til EWOS Innovation. Det er spesielt i kravene knyttet til råvarer kundene er tydelige. Et ek sempel: Selv om lovverket tillater GMO-råvarer (genmodifiserte) og animalske proteiner, så brukes ikke dette i Norden eller Storbritannia. Det er ikke noe oppdretterne vil ha. – Medarbeidere som sitter rundt om i verden JOBBER FOR NÆRINGEN kommer jevnlig til Sandnes og Dirdal for sam For utvikling av fôr handler ikke bare om linger og møter. Da inviterer vi også eksterne effekt, men å støtte oppunder utviklingen av foredragsholdere som kan gi innblikk og skape oppdrettsnæringen. diskusjoner, forteller forskningssjef Jan Vidar Jakobsen i EWOS Innovation. – Vår jobb er å utvikle bedre og mer effektivt fôr i fremtiden. Det er spennende, det er svært KUNDENES ØNSKER viktig for hele havbruksnæringen, og det er et Han forteller at i november hvert år samles arbeid vi er stolte over å ta del i, sier Tor André forskerne til en workshop hvor alle innspill Giskegjerde i EWOS Innovation. tas i mot og samles til en plan med detaljerte aktiviteter for kommende år. Den omforente 2001 Produksjon av LT-mel starter. EWOS kjøper rettighetene til ROSS WELLS teknologi for melproduksjon som fortsatt benyttes glo balt. Høy råvarekvalitet og tørking ved lav temperatur (LT) gir lett fordøyelig fiskemel som bevarer viktige næringsstoffer og vitaminer. EWOS Innovations første forskningsstasjon etableres i Dirdal. Målet er å utvikle fôr til kommersiell lakseoppdrett. Forskningen bidrar raskt til nye og bedre produkter og tjenester. 1988 EWOS Innovation etablerer Lønningdal forskningsstasjon. 1989 Farm Control lanseres. Dette er forløperen til EWOS´ produksjonsovervåkingsverktøy EGI. 1991 2002 2011 Sealice Research Centre etableres i Bergen. EWOS lanserer en produktserie med funksjonelle for, EWOS ADAPT, ROBUST, SYNERGY og ALPHA, som styrker fiskens helse gjennom hele produksjonssyklusen. Komponenter i fôret bidrar til å redusere lusepåslag med inntil 50 %. 2012/13 Modeller for DP/DE og funksjonelle fôr til Pangasius 2014 Verktøyet SalmoNIR utvikles, for kvalitets måling på levende fisk. EWOS COMPASS og EWOS RAPID lanseres. EWOS COMPASS er et nytt optimalise ringsverktøy hvor fôr designes ut fra lokale produksjonsforhold og sesongvariasjoner. Dette oppnås gjennom et stort og langvarig forskningsarbeid, feltdata og analyser av fisk fra kommersielle anlegg. Alt er kom binert i flere modeller til et kraftig verktøy. EWOS RAPID er sesongtilpasset fôr med høy ytelse, det første produktet basert på EWOS COMPASS. Med EWOS RAPID kan de beste økonomiske resultater oppnås på hver enkelt lokalitet, uansett hvor den befinner seg. Lansert i Norge i april 2014 og kan allerede vise til svært gode resultater fra feltforsøk i EWOS-kunders anlegg. 2005 2015 Råstoffkontroll med RM-screening startes opp. EWOS bygger fiskehelsesenter i Puerto Montt, Chile. 2007 EWOS PREBIOSAL EWOS ALPHA EWOS OPAL EWOS lanserer EWOS OPAL 120 med prebiosal, et supplement som bedrer tarm floraen hos fisken og øker fôrutnyttelsen. EWOS første kliniske fôrprogram dokumen terer effekt mot pancreas disease (PD). 2008 EWOS Innovation etablerer forsknings EWOS Innovation utvikler syklisk fôrings stasjon i Colaco, Chile. program; SYKLUS, ULTRA, VEKST, EKSPORT AKTUELT AKTUELT Ørret oppdrettet i sjøvann fôres med 100 prosent tørrfôr. HOVEDBASE: EWOS Innovation har hovedkontor i Dirdal i Rogaland s22 1996 EWOS utvikler vitaminmiks for oppdretts EWOS Innovation feed Technology Centre fisk. Produktet øker umiddelbart over i Dirdal åpner. EWOS Innovation doku levelsesgraden for lakseyngel. menterer effekten av å bruke et tilskudd av nukleotider og vitaminer i overgangsfôr. 1958 Resultatet er forbedret smoltifisering, resis EWOS gjennomfører verdens første fôrings tens mot en rekke sykdommer og forbedret forsøk med tørrfôr til laksefisk og utvikler stresstoleranse. pellets. EWOS NOVA utvikles for å møte behov som 1963 oppstår når fôrkvotene innføres. Lanserer PROTANIMAL, fiskemel av høy 1997 kvalitet. Fiskeproteinkonsentrat fra avskjær utvikles. EWOS FORUM EWOS FORUM MØTEPLASS FOR FORSKERE FRA HELE VERDEN EWOS FORUM EWOS FORUM AKTUELT AKTUELT TROFAST EWOS-KUNDE HER HETER ALLE HANSEN! HANSEN, HANSEN OG HANSEN: Fra venstre Bengt, Terje og Daniel med Sjurelv-laks i armene og Store Blåmann i bakgrunnen. s24 EWOS FORUM EWOS FORUM GRÜNDEREN: Hans Hansen (1932-2012) var førstemann med konsesjon så langt nord som i Troms. AKTUELT AKTUELT SJURELV: Bildet er fra 1980-tallet. Det er her dagens landbase ligger, men de klassiske Refa-merdene er historie. TROMSØ: Ikke noe prangende administrasjonsbygg. Ingen internettside. Kun fire fast ansatte, men en omsetning i fjor på 73 millioner. Hansen-familien i Sjurelv Fiskeoppdrett har alltid gått sine egne veier og lykkes med det. Trass i mye motgang. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen SJURELV FISKEOPPDRETT »» Ligger på Kvaløya ved Kaldfjorden i Tromsø kommune. »» Etablert i 1985, aksjeselskap fra 1989. »» Har fire lokaliteter. »» Fire fast ansatte. I Forums jubileumsnummer er det naturlig å Om administrasjonsbygget ikke er så impone avlegge Sjurelv en visitt. Selskapet som holder rende, er det investert desto mer i utstyr. til en halvtime unna Tromsø sentrum, har vært EWOS-kunde like lenge som det har eksistert. – Jeg har antydet for Terje at vi kanskje bør kjøpe noen nye stoler til kontoret, men det er jo ikke så nøye. Det viktigste er at alt det ope rasjonelle er på stell, sier Bengt. Da prisen kom under 70 per kilo, tenkte vi at det snart var slutt på eventyret, men vi har holdt ut, selv da vi solgte laks for 12-13 kroner kiloet. Bengt Hansen HØY STANDARD Det er høy standard på båtene og de tre fôrflåtene, og selskapet var tidlig ute med kamerasystem. Ikke minst er arbeidsbåten «Sjøvåg» imponerende. Rene Hurtigruten. Det er en katamaran bygget ved Grovfjord Mekaniske Verksted, og innkjøpt i 2011. »» Omsetning i 2013: 59 millioner kroner, overskudd 12,9 millioner etter skatt. Han kjøpte konsesjon i 1984, men allerede rundt 1970 hadde hans bror, Leonard, satt ut fisk i en poll med en hjemmesnekret merd. 80 KRONER KILOET Sjurelv TROMSØ Kun åtte hus har adresse Sjurelv, og i ett av – Den har navn etter snurperen til pappa. Topp dem finner vi det lille kontoret som er hoved farten er 20 knop, samtidig som den er utrolig Harstad basen til oppdrettsselskapet. Her er det Terje stillegående, sier Bengt som styrer skuten på REDER OG GRÜNDER Hansen (53) som regjerer. Han er daglig leder. vei ut til lokaliteten Blåmannsvika. Om bord «Pappa», det er selskapets gründer, Hans Broren Bengt (47) er driftsleder, mens Terjes er hele Sjurelv-staben, skoleelevene Sivert og Hansen, far til de tre brødrene Terje, Hans-Erik sønn Daniel (26) er røkter. Fjerdemann på laget Sam, Fredrik Fredriksen fra EWOS og Forums og yngstemann Bengt. Hans var reder og er røkteren Lasse Hansen (23) som også er i utsendte medarbeidere. notbas, men ville prøve fiskeoppdrett selv om advarslene var mange. samme slekt, dog langt ute. s26 DYKTIGE RØKTERE: Daniel (t.v.) og Lasse er krumtapper i Sjurelv Fiskeoppdrett. Her i kontrollrommet på flåten som tilhører lokaliteten Blåmannsvika. I 1984 ble det satt ut 10.000 laks og 16.000 Gullspång-ørret fra Sverige. Ørreten tålte ikke saltvannet, og bare 3.700 ble slaktet, men det gikk bra med laksen. – Den ble stor og fin, seks kilo sløyd vekt, og vi fikk 70-80 kroner kiloet, sier Terje, og Bengt legger til: mannsvika like ved den majestetiske Store Blåmann, det høyeste fjellet på Kvaløya. De to brødrene har mye å fortelle. Terje tok hyre på farens fiskebåt i 1978 etter endt niende klasse. 17 år gammel begynte han på skip perskolen på Leknes i Lofoten og ble utdannet skipper. Deretter tok han fagbrev i akvakultur. Også Bengt tok fagbrevet, og begge var klar til innsats da den første fisken ble satt ut i 1985. Sjurelv ble aksjeselskap i 1989 der Hans eide 85 prosent, mens de tre sønnene hadde fem pro sent hver. Drøye ti år senere overtok brødrene, og Hans-Erik som ikke er aktiv i driften, eier fremdeles en tredel av selskapet. – Da prisen senere kom under 70 per kilo, tenkte vi at det snart var slutt på eventyret, men vi har holdt ut, selv da vi solgte laks for 12-13 kroner kiloet i 2003. – Men pappa la ikke inn årene. Han kjøpte like godt et nytt selskap og ville vise at han var OPPDRETTSHISTORIE best i vennskapelig kappestrid. Han hadde Sjurelv Fiskeoppdrett AS har fire lokaliteter, hele tiden konkurranseinstinktet intakt, sier hvorav tre er i drift. Den nærmeste er Blå Terje om sin far som døde i 2012, 80 år gammel. OPPFINNSOMT: Mannskapet laget sin egen håv som er praktisk å bruke ved lusetelling og annet forefallende arbeid. Prinsippet er senere tatt i bruk hos andre oppdrettere. Her er det Bengt som har styringen. EWOS FORUM EWOS FORUM JAPANSK SUKSESS Blant mange gode minner trekker Terje frem et japansk besøk. Det var en delegasjon fra Mitsubishi som kom til Sjurelv på slutten av 1990-tallet. – Vi hentet opp blank og rund ørret fra en av merdene. Japanerne hadde med eget knivsett, og de skar ut stykker med rått kjøtt. De ble helt ville da de smakte på varene, og vi måtte jo spise litt vi også. Det var første gang jeg smakte sushi! Og deretter gikk ørreten rett til Japan som den flotteste delikatesse. I dag er det kun laks som gjelder i Sjurelv. – Ørreten var ikke like regningssvarende. Den leker jo med fôret, sier Bengt. SILD OG HVAL AKTUELT AKTUELT s28 Hansen-familien har hatt mange utfor «VEKSTBOMBEN»: Terje med en reklameplakat for Felleskjøpet som sent på 80-tallet lokket med fôr som var «rene vekstbomben». dringer de siste årene. I vinter var det over 500 hvaler i fjorden, og det var svart av sild. Anslagsvis 500.000 tonn, hvorav 55.000 ble fisket. Kaldfjorden er den fjorden i Troms – Men det var jo enda verre i 1998, legger Terje til. – Vi er veldig fornøyd med slakteriet, og Lerøy som er mest belastet med silden som trekker har dessuten stilt opp med både båt og mann stadig lenger nordover og «stjeler» oksygen – Da mistet vi alt, 100.000 laks, på grunn av skap hvis vi har hatt behov for det. Fine folk, fra oppdrettslaksen. chrysocromulina-algen. Da var det mange konstaterer Terje. som spurte om det ikke var punktum finale for Hvalen følger silden som dukker opp tidlig på Sjurelv Fiskeoppdrett, men vi sto ‘an av. Det var EWOS HELE VEIEN vinteren. Men det er verst i januar fordi det da bare å krumme nakken og jobbe enda hardere. Det er 30 år siden Sjurelv Fiskeoppdrett ble er mørkt og mindre oksygen i sjøen. I år har etablert og kundeforholdet til EWOS har vart det gått bra, men brødrene tenker med gru på 73 MILLIONER I OMSETNING like lenge. 2012 da 205.000 laks, 400 tonn, døde i løpet Hansen-brødrene vet at det med ujevne mel lomrom kommer dårlige tider, og de setter av – Vi har hatt mange gode samarbeidspartnere av én natt. penger når det er gode år. De har det vært i EWOS opp gjennom årene. Stig Nilsen, nå mange av, uhell til tross. Fôrfaktoren de tre værende konserndirektør i Lerøy, var en ivrig Det var en forferdelig opplevelse siste årene har vært 1,07, 1,08 og 1,09. I 2013 og dyktig kundekonsulent. Senere er det å se all fisken som lå i overflaten var omsetningen 59 millioner kroner og over Fredrik Fredriksen vi har hatt mest kontakt skuddet 12,9 millioner etter skatt. Ikke verst for med. Når jeg hører «EWOS» tenker jeg: God og gispet etter luft. kundebehandling, gode folk og gode pro en bedrift med fire fast ansatte! Terje Hansen dukter. Vi har prøvd små avstikkere til andre En av årsakene til den rasjonelle driften er at fôrleverandører, men aldri merket at de har – Det var en forferdelig opplevelse å se all fisken ingen jobber skift. Alle de ansatte bor i nær bedre produkter å tilby, sier Terje som har båret som lå i overflaten og gispet etter luft. Men vi heten og er klare til innsats på kort varsel. utallige EWOS-sekker. klarte å berge halve bestanden. I løpet av to dager var anlegget ryddet for dødfisk, og vi – I fjor var resultatet enda bedre, og omsetn – Det begynte med 50-kilossekker, og vi holdt flyttet den som levde til en annen lokalitet. Det ingen 73 millioner. Vi driver nøkternt, og vi har på å slite av oss armene. Så ble det bok var en fantastisk innsats fra alle mann. lave produksjonsomkostninger, sier Terje med stavelig talt en lettelse da fôret kom i sekker en viss stolthet i stemmen. på 35 kilo, men senere har jo utviklingen vært enorm. I dag er det bulk og direkte fôring fra Det inkluderte enda en Hansen, Ole Christian, sønn til Bengt som jobber for Sjurelv i helgene På 1990-tallet var det ti lokale oppdrettere som kontrollrommet. og etter behov. var med i den såkalte «Tromsø-ringen». Sjur elv Fiskeoppdrett er i dag det eneste selskapet SMOLT FRA SØR MANET-INVASJON som ikke er solgt. Terje har hatt mange beilere Sjurelv Fiskeoppdrett var en av ViNN-vinnerne Året før var det også dramatisk da Kaldfjorden på døren som ville kjøpe, men svaret har alltid under årets Nyttårskonferanse i Tromsø. I skri ble invadert av glassmaneter. vært et klart «nei». vende stund er fisken som ble satt ut i fjor vår, rundt 2,5 kilo i snitt. GODE NABOER – Det var slike mengder at måsen kunne gå på vannet. Manetene trengte seg på merdene og Sjurelv Fiskeoppdrett har et godt naboforhold – Og årets utgave lover enda bedre. Det er det presset opp posene, og også denne gang døde til Lerøy Aurora og slakter på deres slakteri på beste smoltutsettet vi har vært med på. Nesten Skjervøy. Det meste av fisken selges til Lerøy ikke svinn, og god appetitt hos fisken, sier fisk av oksygenmangel, forteller Bengt. og til Bravo Seafood i Florø. driftsleder Bengt. Når jeg hører «EWOS» tenker jeg: God kundebehandling, gode folk og gode produkter. Terje Hansen I BAUGEN: Bengt og Terje om bord i den flotte arbeidsbåten «Sjøvåg», oppkalt etter snurperen som deres far eide. Smolten kommer langveis fra. De siste ti årene har Sjurelv satset på Mowi-stammen som pro duseres hos Nesfossen på Lindås i Hordaland. – Vi håndfôrer etter behov. Hver dag går vi langs merdene med bøtter og holder kontakt med hverandre. «Her er det dødt!», sier én, «Her k oker det!» sier en annen. Det kan være store forskjeller på én og samme lokalitet, og derfor må sentralfôringen kombineres med håndarbeid. BILGALE GUTTER Terje og Bengt er nøkterne karer, men de har én stor lidenskap. Biler! – Nå når selskapet fyller 30 år kan vi kanskje ta en tur til Silverstone, bilbanen i England? Gjerne sammen med EWOS, foreslår Terje og flirer. – Uansett. Vi feirer jubileet med tidenes beste smoltutsett! VIL BLI SKIPPER: Sam Hansen (17) går på Tromsø Maritime skole og har ambisjoner om å bli skipper. Han får yrkes- og studiekompetanse ved å jobbe en dag i uken hos Sjurelv. – Det er artig med oppdrett, mener han. ARBEIDSUKE: Sivert Henriksen (15) går i niende klasse på Kvaløysletta ungdomsskole og har hatt arbeidsuke i Sjurelv Fiskeoppdrett. Han har hatt spennende dager på anleggene, men vil helst bli advokat. Uansett får han mye skryt for arbeidsinnsatsen: En racer til å fôre! EWOS FORUM EWOS FORUM NOEN MILEPÆLER 2001 MS «Syklus» blir utstyrt med – VI SKAL VÆRE FØRST OG BEST testanlegg for bulklossing fra båt. 2004 «Artic fjord» – første rene bulkbåt, milevis foran kon kurrentene! 2004 Mulighet for dynamisk posi sjonering (DP). 2006 «Artic Lady» – bygget over samme lest som søsterskipet to år tidligere. BERGEN: – Vi investerer i utvikling. I fjor fikk EWOS-flåten to nye skip. Neste år kommer «Artic Junior» som er enda mer avansert. 2014 «Rubin» og «Artic Fjell», TEKST: Hans Brundtland 2016 «Artic Junior» skal erstatte Det sier Yngve Holm, plansjef for vareflyt i EWOS – Det er stadig vi som har de nye og gode løsn Norge. Han har ansvar for at råvarer kommer fra ingene, og dette verdsettes av kundene våre. fjerne strøk til fabrikkene i Florø, Halsa og Berg neset, og at ferdig fôr deretter når ut til kundene. NYTT SKIP NESTE ÅR EWOS har kontrakter med flere rederier langs FRA HELE VERDEN norskekysten. Hovedsamarbeidspartnerne er Artic Shipping i Førde og Rotsund Sjøtransport – Det er enorme råvarevolum som kommer fra Sør-Amerika, Kina og andre steder i verden. i Nordreisa. De kunne i fjor sjøsette hvert sitt De fraktes med store skip til havner i Europa, kombiskip, «Artic Fjell» og «Rubin». «Artic særlig Rotterdam, Amsterdam, Bremen og Fjell» begynte å frakte fôr høsten 2014, der Esbjerg. Der blir leveransene lastet om, før etter råvarer om vinteren, og nå er det igjen fôrtransport i høysesongen. ferden går videre til fabrikkene, sier Holm. «Artic Senior». «ARTIC FJELL»: Høyteknologi preger broen på kombiskipet som ble sjøsatt i fjor. Han kan konstaterer at EWOS ligger et heste – En slik vekseldrift er fremtidsrettet og reduse hode foran konkurrentene når det gjelder rer kostnadene for både oss og kundene. Neste år blir det eldste og minste skipet i EWOS- utvikling på logistikk-fronten. flåten, «Artic Senior», erstattet med det dobbelt fabrikk, via båt og frem til fôrflåtene. Rundt så store nybygget, «Artic Junior». Det vil blant 95 prosent leveres i form av bulk. annet ha sideport for såkalt big bag-lasting, så vi lærer noe hele tiden. – En pellet er et sofistikert produkt, og vi bruker store ressurser for å unngå at EWOS-fôret ikke ødelegges underveis. Vi legger vekt på dette når vi bygger skipene våre, og vi går stadig Det er stadig vi som har de nye gjennom hvordan lasting og lossing foregår og gode løsningene, og dette for å hindre at fôr blir knust under prosessen. verdsettes av kundene våre. Yngve Holm Det er rundt 100 ansatte som jobber på EWOS-fartøyene, og Yngve Holm berømmer det gode samarbeidet mellom EWOS og rederiene. YNGVE HOLM: s30 Harald Engevik, kundekonsulent i Sogn og Fjordane, mener bulkhåndtering av fôr har vært avgjørende for EWOS’ suksess. Det ble en realitet da «Artic Fjord» sto ferdig i 2004. – EWOS var først ute med å bygge en båt som lastet og leverte bulk. Vi arbeidet lenge med hvordan dette skulle foregå, og mange forslag ble lansert. Vi landet på bruk av luft for å for flytte fôret, for metoden måtte være skånsom, SKÅNSOM BEHANDLING men effektiv. I tillegg måtte det bygges siloer Holm legger vekt på at skånsom behandling på land og et lastesystem som skulle passe av fôret er helt avgjørende i transporten fra sammen med båten. – Vi regner rederi og mannskap som en del av EWOS-familien. De er våre ansikter utad og gjør en flott jobb. Plansjef for vareflyt. FØRST MED BULK PIONÉR: «Artic Fjord» var en revolusjon innen fôr-levering med bulkhåndtering og dynamisk posisjonering. Engevik forteller at systemet ble testet ut på «Artic Fjord» sommeren 2004. «RUBIN»: Rotsund Sjøtransports ferske tilskudd til EWOS-flåten. stadig har en lederposisjon når det gjelder – Et annet eksempel er automatiske luke logistikk. åpnere som gjør at EWOS kan levere uten at fôrflåten er bemannet. Her er en ny versjon under utvikling, noe som vil være ettertraktet – I tillegg til bulksystemet, kunne båten ligge MYE INNOVASJON ved oppdrettsanlegget uten å fortøye ved hjelp – DP er et av mange store fremskritt som er blant kundene våre og styrke EWOS som den av «Dynamisk posisjonering» (DP). Dette ble gjort de siste årene, sier Yngve Holm. Systemet fremste fôrleverandøren. suksess, sier Engevik som konstaterer at EWOS er blant annet et viktig tiltak for å redusere risiko for skade på flåter ved levering av fôr. AKTUELT AKTUELT verdens nyeste og mest kostnadseffektive fôrskip, satt i drift. 1960 AB EWOS` første produksjons år av tørrfor til laks og ørret for det svenske , danske, baltiske markedet, ca. 25 tonn. 1974 FK starter produksjon av fiskefôr på Felleskjøpet Rogaland Agders Kvalaberg- anlegg som produserer til alle FK. Salg første år: 300 tonn. 1986 FKT starter bygging av kombi nert fiskefôr/kraftfôrfabikk på Bergneset i Balsfjord, Troms. 1988 EWOS as kjøper området Gunhildvågen i Florø. Halsa-fabrikken (FKT). 1989 EWOS’ Fabrikk Florø åpner, den første produksjonslinjen har en årskapasitet på 25.000 tonn. 1989 FKTs fôrfabrikk på Halsa er ferdigstilt under navnet FK Fiskefôr. Årsproduksjon 10.000 tonn. 1996 EWOS setter i drift sin 5. produksjonslinje i Florø som dermed er verdens største fiskefôrfabrikk med en samlet årskapasitet på 150.000 tonn. 1999 FKT selger sin fôrfabrikk på Bergneset i Balsfjord til NorAqua. 2000 NorAqua og EWOS blir fusjonert – Nor Aqua har syv fabrikker, EWOS har én. Fem av åtte fabrikker blir avviklet og igjen står Florø, Halsa og Bergneset. BERGNESET EWOS FLORØ: Norges største og verdens mest moderne anlegg i sitt slag. EWOS HALSA: Ligger i Meløy kommune i Nordland, fire-fem timers kjøring fra Bodø. i Troms. EWOS BERGNESET: Ligger i Balsfjord kommune TEKST: Hans Brundtland Det sier produksjonsdirektør i EWOS Norge, Kjartan Kramer (52). Han er ansvarlig for virk somheten som innbefatter de tre fabrikken i Florø, på Halsa og Bergneset. Alle tre er hjør nesteinsbedrifter i sine kommuner. – Det er det ingen tvil om at vi har, sier ber genseren Kramer. Han er sivilingeniør med bakgrunn fra NTNU, og han forsket i flere år ved Sintef i Trondheim med næringsmiddelteknologi som tema. EWOS leverer fôr til kunder fra Stavan ger-området i sør til Hammerfest i nord. Mer KVALITET, ET NØKKELORD enn 95 prosent av leveransene skjer med båt. – Etter et opphold i Kværner Eureka kom jeg til EWOS Innovation i Dirdal i 2000. Det het riktignok NorAqua Innovation, men nav neskiftet kom raskt etter sammenslåingen Vi skal levere hele året, på mellom EWOS og NorAqua. hverdager og helgedager, 24 timer i døgnet. Kjartan Kramer Alle de tre fabrikkene var bygget for annet formål enn å produsere fiskefôr. I Florø var det opprinnelig en sildeoljefabrikk, det sam me var tilfelle på Halsa, mens Bergneset ble bygget for produksjon av kraftfôr. AVANSERT TEKNOLOGI I dag er de tre fabrikkene topp moderne og avanserte fiskefôrprodusenter preget av høy teknologi. Man kan sammenligne fabrikkene med store oljeplattformer der all teknikk må fungere ned til minste detalj og mannskapet må ha høy kompetanse. 2002 EWOS først i verden med ekstrudert minipellet. Seks år senere bar det hjem igjen til Bergen og EWOS der han hele tiden har jobbet med kvalitet og prosessrelaterte oppgaver. RETT FÔR TIL RETT TID FANT LYKKEN PÅ FABRIKKEN Til syvende og sist handler det om at EWOS lager produkter av god kvalitet, og som er trygge for både fisk og folk. Aashild Bergvoll Da fusjonen ble et faktum, ble antall fabrikker redusert fra åtte til tre, slik det er i dag. Kramer mener dette er akkurat passe, og at plasse ringene er ideell langs norskekysten. – Det ville nok vært billigere å produsere på to steder, men husk på at vi skal levere hele året i all slags vær, på hverdager og helgedager, 24 timer i døgnet. Da er det viktig at vi har fabrikker som ligger i passe avstand og som til sammen sørger for at mer enn 250 lokali teter får levert det fôret de trenger til rett tid. PRODUKSJONSDIREKTØR: Kjartan Kramer. TEKST: Hans Brundtland – Jeg er opprinnelig fra Radøy i Hordaland. I 1996 fikk jeg jobb på ordrekontoret og ble kjent med en kjekk, ung mann på fabrikken, Jan Otto Gjelsvik. Det endte med husbygging og to flotte barn, Kristian på 12 og Sigrid som er ti år, sier Aashild som i dag er kvalitetsleder ved EWOS-fabrikken i Florø. STRENGERE KRAV Etter fire år med kundebehandling, ble Aashild resept medarbeider i 2000. Hun har erfart at kvalitetskravene til fôrprodusentene blir stadig strengere. TRYGGE PRODUKTER Aashild påser at kontrollsystemene fungerer og at hygienen er på topp. – Til syvende og sist handler det om at EWOS lager pro dukter av god kvalitet, og som er trygge for både fisk og folk. Både EWOS-kunder og forbrukerne blir stadig mer bevisst på at råvarebruken er bærekraftig. En annen utfordring for fabrikkene er å tilpasse produksjonskapasiteten til sesong svingningene. hos EWOS i Florø blir satt i drift. FLORØ: Aashild Bergvoll (46) har EWOS i blodet. I nesten 20 år har hun arbeidet i Florø, og det var her hun fant sin livs kjærlighet. – Det har skjedd mye på disse 15 årene. Vi får stadig mer profesjonelle systemer for dokumentasjon og vi har bygd opp et omfattende kvalitetssikringssystem. Vi er sertifisert etter en rekke ISO-standarder, og dette hjelper oss med å jobbe systematisk med kontinuerlig forbedring. STORE SESONGSVINGNINGER 2009 Produksjonslinje nummer seks s32 HALSA INTERNREVISJON – Det er høysesong mellom juli og oktober, mens produksjonen om vinteren er mindre enn en tredel av det som produseres om sommeren, sier Kramer som fra sin hovedbase i Bergen med jevne mellomrom besøker de tre norske fabrikkene. Kvalitetslederen er derfor stadig på farten rundt i det enorme fabrikkanlegget. Det tas utallige prøver og skrives mange rapporter for å sikre og dokumentere at fôret har topp kvalitet. I arbeidet med kontinuerlig for bedring inngår også et omfattende program for interne revisjoner i EWOS. – Vi har også er omfattende samarbeid med EWOS-produsentene i Skottland, Chile, Cana da og Vietnam. Vi utveksler erfaringer, gjør felles prosessutvikling og felles innkjøp av utstyr etc. Det er både viktig og nyttig. – Da kommer det personell fra Halsa eller Bergneset til Florø for å kontrollere at alt er på stell, mens jeg har til svarende oppgave på de to fabrikkene i nord, sier Aashild som trives i utfordrende jobb i en vakker vestlandsby. KVALITETSLEDER: Aashild Bergvoll påser at EWOS-fôret tilfredsstiller alle kvalitetskrav. AKTUELT AKTUELT 1989 Fiskefôrlinje installert på BERGEN: – Vi skal feste grepet om å være en problemfri leverandør, en leverandør kundene kan stole på. Og aller viktigst: Det skal være topp kvalitet på fôret. FLORØ EWOS FORUM EWOS FORUM MILEPÆLER TOPP TEKNOLOGI OG HØY KOMPETANSE CANADA »» I 2005 var Cermaq Canada det Målet vårt er å oppfylle de høyeste standarder innen sikkerhet på arbeidsplassen, miljøvern, matvaresikkerhet og produktkvalitet. Laurie Jensen »» I 2009 ble selskapets styrings system for matvaresikkerhet sertifisert i henhold til ISO 22000. Selskapet er eneste kanadiske lakseoppdrettsvirksomhet med slik sertifisering. »» Cermaq Canada var første lakse oppdretter i verden til å oppfylle kravene i BAP-standarden eta blert av Global Aquaculture Alli ance. Selskapet fikk sertifisering for sitt Brent Island-anlegg i 2011. Sertifiseringsstandarden, utviklet av en internasjonal komité og på forsvarlig vitenskapelig grunn lag, stiller krav til miljømessig og sosialt ansvar, dyrevern, matvaresikkerhet og sporbarhet. Samtlige oppdrettsanlegg har siden blitt BAP-sertifisert. – Den globale etterspørselen etter fisken vår øker. Vi ser frem til å dekke dette behovet gjennom bærekraftig vekst innen våre forret ningsområder, sier konserndirektøren. HMS-SATSING »» I 2011 ble Cermaq Canada tildelt DIXON: Albert Frank er leder på Dixon-lokaliteten på vestsiden av Vancouver Island. FIOSA-MIOSA Safety Alliance sitt Certificate of Recognition (COR), (i dag kjent som OSSE), og var kun det andre selskapet i BC til å motta denne akkrediteringen. Selskapet er fremdeles eneste kanadiske lakseoppdretter som har blitt tildelt slik sertifisering. AKTUELT AKTUELT »» I 2011 ble selskapets styrings HR-sjef Shannan Brown er ansvarlig for sel skapets viktigste satsingsområde de siste årene: helse, miljø og sikkerhet. Med dette fokuset har selskapet redusert tilfellene av tapt arbeidstid grunnet skader fra 19 i 2011 til kun to i 2014 – og ingen så langt i 2015. s34 styringssystem sertifisert i henhold til ISO 2009. Selskapet er eneste kanadiske lakse oppdrettsvirksomhet med slik sertifisering. lakseoppdrettsselskap som oppfyller kravene til APSA-stan darden etablert av First Nations. APSA-sertifisering ble tildelt i 2011. – Vi satser på kontinuerlig forbedring i hele Selskapet har 27 lakseanlegg både på øst- og selskapet, og er svært fornøyd med at det vestkysten av Vancouver Island BC, og har i er våre ansatte som driver frem de positive tillegg fire ferskvannsanlegg og to foredlings endringene. De har æren for at vi nå er i en anlegg (ett som drives på kontrakt). god posisjon, sier Fernando Villarroel, konsern direktør i selskapet. I den senere tid har produksjonen økt ved en kelte oppdrettsanlegg, og selskapet avventer 27 ANLEGG godkjenning fra regjeringen for to nye anlegg Cermaq Canada er del av Cermaq AS, som på vestkysten av Vancouver Island. Gjennom inntil nylig også inkluderte EWOS. Dagens fortsatte investeringer i vekst, nye teknologier virksomhet drives fra kontorer i Campbell River og bærekraftige oppdrettsmetoder, ønsker og Tofino i Britisk Columbia (BC). Cermaq Canada å vise vei innen bærekraftig havbruk. Selskapet har over 250 ansatte ved sine anlegg rundt Vancouver Island, noen i fjerntliggende områder. »» I 2009 ble selskapets kvalitets »» Cermaq Canada er det eneste TEKST: Paula Galloway Konserndirektør i Cermaq Canada. første kanadiske selskapet innen havbruksnæringen som fikk sitt miljøstyringssystem (EMS) sertifisert til den internasjonale ISO 14001-standarden. system for sikkerhets- og helsevurdering av arbeids miljø (OHSAS) sertifisert til ISO 18001-standard. Selskapet er eneste kanadiske lakse oppdrettsvirksomhet med slik sertifisering. CAMPBELL RIVER: Bedre bedriftskultur, sertifisert kvalitet og økt produksjon. Slik skal Cermaq Canada erobre nye markeder. FERNANDO VILLARROEL: EWOS FORUM EWOS FORUM SATSER PÅ BÆRE KRAFTIG VEKST CERMAQ CANADAS SERTIFISERINGER FERNANDO VILLARROEL: Konserndirektør i Cermaq Canada. DIXON: Albert Frank er leder på Dixon-lokaliteten på vestsiden av Vancouver Island (BILDER NESTE SIDE) STOLT MEDARBEIDER: Jie Yang med kanadisk laks av beste kvalitet. PLUKKER EGG: Bailey Doscosil arbeider et av Cermaqs fire ferskvannsanlegg. TEKST: Paula Galloway – EWOS Canadas kunder har opplevd stor suk sess med våre fôrprodukter de siste årene. Dette har ført til vekst i markedsandel for oss, og god fortjeneste for fiskeoppdretterne, sier Jason Mann, administrerende direktør i selskapet. Han er sikker på at selskapet vil fortsette å vokse. HEVER STANDARDEN FLEST I VERDEN viktige for oss. De beviser på at vi lever opp til det vi snakker om, sier Jensen. Som del av Global Salmon Initiative (GSI), jobber Cermaq Canada nå mot ASC-sertifi sering (Aquaculture Stewardship Council) av sine anlegg. To oppdrettsanlegg på vestkysten av Vancouver Island har blitt evaluert, og sel skapet venter nå på en avgjørelse fra ASC. Et annet av Cermaq Canadas initiativer til Ifølge Jensen har Cermaq Canada flere akk – Teamet vårt har jobbet hardt for å få oss kontinuerlig forbedring og heving av egen rediteringer enn noen annet lakseoppdretts gjennom evalueringsprosessen. Vi har iden standard, er å jobbe mot sertifisering innen selskap i verden. tifisert en rekke nye muligheter for forbedring forskjellige områder. Ved å forbedre sin av våre virksomheter, og dette er positivt for virksomhet i henhold til fastsatte standarder, – Én ting er å snakke om å være bærekraftig, vi er alltid på utkikk bedre fremgangsmåter. har selskapet oppnådd en rekke sertifiseringer men vi må også vise at vi holder det vi lover. som sektorens første. Derfor er uavhengige, tredjepartssertifiseringer STARTET I 2000 Cermaqs historie i Canada går nesten 15 år tilbake i tid. PLUKKER EGG: Bailey Doscosil arbeider ved et av Cermaqs fire ferskvannsanlegg. I september 2000 kjøpte Cermaq Group oppdrettsvirksomhetene Pacific National Aquaculture (PNA), samt foredlingsanlegget Pacific National Processing i Tofino. PNA var en sammenslåing av tre selskaper: Pacific National Group Ltd. (PNG), Pacific Aqua Salmon Farmers Ltd. og Blue Tornado Enterprises. HISTORISK AVTALE I 2002 ble det undertegnet en historisk av tale mellom PNA og Ahousaht First Nation i DET HANDLER OM MENNESKER Som ansatt i EWOS i alle disse årene har Jason fulgt utviklingen tett. Først som midlertidig utplassert. Senere i alt fra drift og innkjøp, til kundestøtte og kvalitetssikring. AKTUELT AKTUELT – Vi fokuserer sterkt på de ansattes helse, – Vi ønsker å vise verden at vi er villige til å sikkerhet og trivsel. Dette har gitt en tryggere gå utover de grunnleggende kravene som arbeidsplass, og generelt sett bedre arbeids stilles til vår virksomhet. Målet vårt er å moral, sier HR-sjefen. oppfylle de høyeste standarder innen sikker het på arbeidsplassen, miljøvern, matvare – Det er en kultur som viser at vi passer på sikkerhet og produktkvalitet, sier Laurie Jensen, hverandre, og at vi bryr oss om hverandre, Cermaq Canadas sjef for kommunikasjon og legger hun til. bærekraft. s36 SURREY: Fôrprodukter og service som oppfyller kundenes behov. Det er suksessoppskriften til EWOS Canada. OPTIMIST STOLT MEDARBEIDER: Jie Yang med kanadisk laks av beste kvalitet. EWOS FORUM EWOS FORUM FRA GULLFEBER TIL GYLNE MULIGHETER Som ernæringsfysiolog kan han også faget. Men viktigere enn Jasons innsikt og eksper tise, er hvordan han bruker den: til opplæring og videreutvikling av andre – både ansatte og kunder. – Jeg er optimistisk når det gjelder utsiktene og mulighetene for vekst i vår fôrvirksomhet i det vestlige Nord-Amerika. Ved å fortsette å jobbe hardt for å fi nne nye kunder i USA som kan dra fordel av EWOS sin komplette pakke – «Kunnskap gjør forskjellen» handler i bunn med førsteklasses kvalitetsfôr, funksjonelle og grunn om mennesker. Det handler om at fôrløsninger og teknisk støtte, kan vi bevege EWOS har medarbeidere som med sitt enga oss lenger sør for ytterligere vekst, sier han. sjement og kunnskapsnivå sikrer fôrprodukter og service som oppfyller kundenes behov, OPPLEVDE «GULLFEBEREN» understreker han. Jason Mann har vært i EWOS Canada omtrent fra oppkjøpet i 1986. Dette var da «gullfeberen» SUKSESSFAKTOR raste innen lakseoppdrett i Britisk Columbia. På Selv om EWOS Canadas hovedmarked er lakse det meste var det 101 forskjellige selskaper som oppdrettere i Britisk Columbia, selges det også drev til sammen 126 oppdrettsanlegg. fôr på tvers av hele Nord-Amerika – til kom mersielle havbruk langs Canadas østkyst og til 1990-årene var preget av sammenslåinger. oppdrettsanlegg for ørret, abbor, stør og tilapia. Enkelte mindre produsenter driver fremdeles med enkeltanlegg, men produksjon av at I tillegg selges det fôr til oppdrett av yellowtail, lanterhavslaks fra de tre selskapene Marine havkaruss, flyndre og uer i hele Stillehavsregi Harvest Canada, Cermaq Canada og Grieg Se onen. Fôrsalget kompletteres av kunder som afood BC – utgjør over 95 prosent av BCs salg driver oppdrett av laks i Britisk Columbia, On av oppdrettslaks. tario, Washington, Oregon, California og Alaska. JASON MANN: Administrerende direktør i EWOS Canada. NYE MARKEDER Ifølge Jason Mann er det vekstpotensial i virk somheten for eksport av fôr, for eksempel til kommersielle og forvaltningsmessige klek kerier i USA. Videre er Mexico et interessant marked. – EWOS Canadas suksess i de ulike markedene er drevet av et erfarent serviceteam bestående av produksjonspersonell og feltkonsulenter. Med utvidet kapasitet på flere områder innen vår fôrvirksomhet, kan vi oppnå ytterligere vekst i våre regionale markeder. layoquot Sound. Avtalen er basert på forsvar UTVIDET VIRKSOMHET C Høsten 2014 ble Cermaq ASA overtatt av Mitsubishi Corporation, og oppkjøpet inn lig miljøforvaltning, og sikrer at begge parter I juli 2005 kjøpte Mainstream Canada kan dra fordel av lakseoppdrettsvirksomhet i oppdrettsselskapet Heritage Salmon Ltd, og befattet Cermaq Canada som nå er et heleid Ahousahts tradisjonelle territorium. Mainstream kunne dermed utvide sin fiske datterselskap av Mitsubishi. oppdrettsvirksomhet til både øst- og vest Cermaq fortsatte å operere under navnet PNA kysten av Vancouver Island, samt øke pro til mai 2003, da Cermaq-gruppen samlet sin duksjonen i British Columbia til over 25 000 internasjonale oppdrettsvirksomhet under ett tonn årlig. felles navn: Mainstream. PNA i Canada endret dermed navn til Mainstream Canada. Mainstream Canada skiftet navn til Cermaq Canada ved utgangen av 2012. SKOTTLAND AKTUELT AKTUELT SUTHERLAND: Fôrkvalitet og bærekraft er fundamentale krav hos skotske Loch Duart. Resultatet er laks i verdensklasse – og anbefalinger fra kravstore mateksperter. TEKST: Lindsay Pollock Loch Duart var den første kunden som utfor dret EWOS Scotland til å utvikle en diett laget spesielt for dem. Samarbeidet startet i 2006 under daværende administrerende direktør i Loch Duart, Nick Joy. Den klare visjonen for Joy og selskapet var at Loch Duart-laks skulle bevise at laks kunne ales opp på en dyrevennlig og bærekraftig måte. Der fikk fôrkvaliteten en sentral rolle. ANERKJENT PRODUKT EWOS svarte på utfordringen med å inkludere Loch Duarts målsetninger, verdier og etiske retningslinjer i produktutviklingsprosessen. Resultatet oppfyller selskapets tre hovedmål: »» Robust standard med hensyn til bærekraft. »» Minimalt med kontaminanter. »» En oppdrettslaks med form og struktur som er så lik villaks som mulig. Jeg foretrekker å bruke skotsk laks som er fôret med en mest mulig naturlig diett. Dette får jeg fra Loch Duart. Gordon Ramsay BRUKT AV MESTERKOKKER I dag er merkenavnet Loch Duart ofte å finne på menyen i mange av verdens mest velreno merte restauranter. Produktet har vunnet flere prestisjetunge priser innen næringsmiddel industrien og blitt anerkjent av kjente kokker som krever det aller beste av sine leverandører. s38 EWOS FORUM EWOS FORUM EWOS-FÔR GIR LAKS I VERDENSKLASSE LOCH DUART »» Loch Duart er verdenskjent for sin produksjon av laks av førsteklasses kvalitet og med fremragende smak, og har oppdrettsanlegg i Sutherland og på de ytre Hebridene i Skottland. »» Loch Duart er en suksesshistorie om hvordan et uavhengig oppdrettsselskap kan markere seg i en sektor som de siste årene har vært sterkt preget av sammenslåinger. »» Laksen produseres i hovedsak for eksport, et segment som utgjør 70 prosent av Loch Duarts volum. Selskapet har salgskontor i Frankrike, og Label Rouge-merket laks står for 37 prosent av Loch Duarts omset ning. USA (utgjør 12 prosent) og Tyskland (6 prosent), sammen med 15 andre land som strekker seg fra Japan til Danmark, Sutherland er også viktige markeder. LOCH DUARTS SPESIALFÔR VISJONÆR: Nick Joy ønsket en bærekraftig produksjon. Resultatet ble Loch Duart-laks. »» «Du er det du spiser» er et viktig – Jeg foretrekker å bruke skotsk laks som er fôret med en mest mulig naturlig diett. Dette får jeg fra Loch Duart, er den klare meldingen fra stjernekokk og TV-kjendis Gordon Ramsay. Kjøkkensjef med to Michelin-stjerner, Ray mond Blanc, har brukt Loch Duart-laks i mange år. – Etter min mening er dette produktet gullstan darden innen fiskeoppdrett, sier han. EWOS AVGJØRENDE Andy Bing, salgssjef og en av grunnleggerne av selskapet, mener anerkjennelsen ikke gir grunn til å hvile på laurbærene. Produksjon og produkt trenger kontinuerlig forbedring og nyskapning, mener han. Selskapet tilegner seg kunnskap som kan utvikle nye veier i en relativt ung industri. – Fôrkvalitet og bærekraft er fundamentalt vik tig for Loch Duart-merket. Samarbeidet med Fôrkvalitet og bærekraft er fundamentalt viktig for Loch Duart-merket. Samarbeidet med EWOS er avgjørende for å sikre dette. Andy Bing EWOS er avgjørende for å sikre dette. Fôret gir den veksten og smaken som Loch Duart-laks verdsettes for over hele verden. Dette kan kun oppnås når man ser fôrleverandøren som en betrodd og pålitelig forretningspartner. Dette er virkelig en reise vi gjør sammen, sier Bing. Hans mål er å videreutvikle havbruksindus trien, samt å vise at det finnes spennende muligheter innen lakseoppdrett. retningslinjer har utfordret EWOS til å levere noe veldig spesielt og krevende. Og EWOS har levert. Blant annet ble EWOS Scotland første fôrprodusent som kunne tilby det naturlige fargestoffet Panaferd i det skotske markedet. – Den åpne dialogen vi har med Loch Duart er essensiell for bedre innkjøpsavgjørelser. Valg av råmaterialer er en intrikat prosess. Det nære samarbeidet med Loch Duart gjør at vi sammen kan ta velbegrunnede avgjø relser om fiskemel, fiskeoljer og andre viktige ingredienser, sier leder for utviklingen av nye markeder ved EWOS, Douglas Low. Han ser frem til å fortsette dette samarbeidet, med fremtidig vekst og utvikling for begge parter. – EWOS har lært mye av samarbeidet. Det har PRODUKTIVT SAMARBEID vært svært nyttig for å tilpasse oss en skotsk EWOS og Loch Duart har hatt et svært produk industri med en stadig økende appetitt for et tivt samarbeid. Loch Duarts verdier og etiske differensiert produkt, sier han. motto ved Loch Duart, og da menes vel så mye for laks som for mennesker. Av den grunn er selskapet svært nøye med bære kraftig produksjon i alle ledd. »» For å sikre lavt innhold av kon taminanter, baserer Loch Duart sin diett på søramerikanske fiskeoljer. Disse har en naturlig lavere konsentrasjon av slike stoffer og kommer fra sardin- og ansjosproduksjon i henholdsvis Chile og Peru. Fiskeanleggene er sertifiserte som bærekraftige og drevet på forsvarlig måte. Loch Duarts spesialdiett inneholder også fiskemel av islandsk lodde. Hovedgrunnen til dette er at lodde er del av villaksens næringsgrunnlag. »» Eventuelt soyakonsentrat som brukes er ikke genmo difisert, og er garantert med ProTerra-sertifisering. Mark Wright Westfield: EWOS Scotland har vært leverandør av laksefôr siden 1982 og produserer i dag over 110.000 tonn i året. TEKST: Lindsay Pollock TEKST: Lindsay Pollock Laks fra Skottland er regnet blant verdens beste av flere internasjonale aktører, og var Storbritannias største eksportprodukt innen matvaresektoren i 2013. Skotske produsenter jobber hardt for å posisjonere sine produkter som et premium brand i eksportmarkedet. – Tidligere var produktutvalget vårt veldig lite. Fra 2006, da vi laget den første spesialdietten for Loch Duart, ble virksomheten mer foku sert på å fremstille en rekke ulike produkter, sier Mark Wright, som er regioindirektør med ansvar for fabrikkanleggene i Skottland, Canada og Vietnam. – En konsekvens av økt produktutvalg – såkalt fôrdifferensiering - er at fabrikkene må ha lagerog behandlingskapasitet for å håndtere det store spekteret av råmaterialer som kreves, sier han. SPESIALISERT FÔRTILPASNING Noe av det som har kjennetegnet skotsk lakseoppdrett de siste årene, er ambisjonen om en spesialisert fôrtilpasning til de ulike oppdrettsaktørene. WESTFIELD: EWOS Scotland produserer i overkant av 110.000 tonn fôr årlig. JOBBET SEG OPP Mark startet sin karriere som pakker ved Westfield-fabrikken, og har ikke sett seg til bake siden. Han jobbet seg opp gjennom en rekke roller – som bunter, ekstruderoperatør og skiftleder. NYE UTFORDRINGER Det er Marks evne til å gjøre forbedringer på en rekke produksjonsområder som har gitt ham rollen som regiondirektør for produksjons anleggene i de tre landene. – Da jeg begynte, ble alt gjort manuelt, inkludert emballering. Ingrediensene ble tilsatt for hånd, minnes han. NYE LØSNINGER Det har vært mange utfordringer langs veien, men Mark Wright har alltid beholdt sitt sterke fokus på det tekniske aspektet ved fabrikken og stadig søkt nye løsninger for mer effektiv produksjon og et produkt av riktig konsistens og kvalitet. Sent på 1980-tallet brukte Mark sine tekniske kunnskaper om fabrikkens ekstrudere og materiell til å gjøre forbedringer som øket pro duksjonen per skift. Denne typen initiativer ga ham anerkjennelse, og sendte ham inn på et nytt karrièrespor for en periode. s40 gjellesykdom og vannkvalitet. Oppdrettere søker stadig nye og innovative løsninger for bedre kontroll. Fornyet interesse for rensefisk som rognkjeks og leppefisk i forbindelse med lusekontroll, og utviklingen av oppdrett for disse fiskeartene, har vært et skritt i riktig retning. HARDT ARBEID: Mark Wright har gått gradene i EWOS og er i dag regiondirektør. ringer for å utvide kapasiteten slik at vi kan opprettholde denne veksten, sier Mark Wright. HØYENERGIDIETTER Anleggene i Canada og Vietnam fremstiller svært forskjellige produkter. Dette gir nye utfordringer, men også fordeler – det er alltid noe nytt å lære. Det er ikke bare fôrdifferensiering som har drevet frem endringer i produksjonen. EWOS Scotland har opplevd en dreining mot bruk av høyytelsesfôr blant lakseoppdrettere. De ønsker å høste de økonomiske fordelene med bedre tilvekst. Mark er høyt ansett i sektoren for sin kunnskap, ekspertise og evne til å tenke fremover, og har mye å tilby med sin lange erfaring innen den praktiske delen av produksjonen. – Trenden med høyenergidietter har ført til ytterligere investeringer i vår Westfield-fabrikk. Vi er overbevist om at vi produserer produkter av høy kvalitet, sier Wright. – I 2007 produserte vi kun rundt 60.000 tonn fôr i året. På det tidspunktet ble Douglas Low administrerende direktør for Ewos Scotland. Under ham klarte vi å øke produksjonen år etter år, og har fortsatt med betydelige investe EWOS Scotland produserer nå i overkant av 110.000 tonn årlig, og har, gjennom en prosess med kontinuerlige reinvesteringer, moderni sert produksjonskapasiteten slik at det nå er mulig å fremstille det brede spekteret av dietter som EWOS Scotlands kunder har behov for. For mange av selskapene vil typen fôr som brukes spille en betydelig rolle med hensyn til å forme egenskapene til laksen som tilbys i markedet. En rekke oppdrettere bruker dette i arbeidet med å etablere sine produkter i en nisje for seg selv. FORBEDRET PRODUKTIVITET I dag ligger Skottlands lakseproduksjon på rundt 170.000 tonn i året, og det er ambisjoner om en årlig vekst i sektoren på 10.000 tonn frem mot 2020. Dette vil kun være mulig med en økning i tilgjengelige oppdrettslisenser, men forbedret produktivitet ved anleggene som allerede er i drift er også avgjørende. Oppdrettsnæringen har de siste 15 årene vært sterkt preget av sammenslåinger, og domineres nå av fire store aktører. Tre av disse er multinasjonale virksomheter med tilstedeværelse i alle de lakseproduserende landene, men det finnes fremdeles noen få uavhengige selskaper. SØKER NYE LØSNINGER Økt produktivitet i oppdrettsnæringen har vært hemmet av utfordringer med lakselus, EWOS SCOTLAND »» Har introdusert sitt første produkt for å hindre lusepå slag, EWOS ROBUST. »» EWOS Scotland samarbeider med sine kunder for å øke produktiviteten ved anlegge ne ved å introdusere rett fôr til rett tid. »» EWOS ALPHA har vært brukt i flere år som klinisk diett til fisk rammet av virussykdom som PD, HSMB og CMS. »» EWOS Scotland vil i tredje kvartal 2015 introdusere et banebrytende vekstfôr, EWOS RAPID. Dette skal hjelpe oppdrettere med å korte ned fiskens livssyklus og redu sere biologisk risiko. Målet er at fôret kan gi et betydelig bedre økonomisk resultat for oppdretterne. AKTUELT AKTUELT WESTFIELD: Høyenergi dietter, spesialdietter og strengere krav til råvarene som brukes i fiskefôret. Regiondirektør Mark Wright har stått midt i fôrrevolusjonen siden han startet i Ewos i 1983. Trenden med høyenergidietter har ført til ytterligere investeringer i vår Westfield-fabrikk. STADIG NYE EWOS-PRODUKTER I ET VOKSENDE SKOTSK MARKED EWOS FORUM EWOS FORUM MIDT I FÔRREVOLUSJONEN CHILE EWOS FORUM EWOS FORUM VIL INNFRI FREMTIDENS KRAV AKTUELT AKTUELT PUERTO MONTT: Kunnskap og forskning gjør EWOS Chile klar for fremtidens krav og standarder. TEKST: Paula Carvajal FOTO: Luis Savedra – En av hovedutfordringene for våre kunder er EFFEKTIVT OG BÆREKRAFTIG å utvikle en virksomhet som er i samsvar med I dag leder Capdeville et arbeidsteam som er stadig strengere forskrifter og helsemessige ansvarlig for nyskapning og beskyttelse av krav. Vår omfattende kunnskap, sammen med fôrblandinger. Han leder også utviklingen av det brede spekteret av produkter i vår fôrporte EWOS Chiles kommersielle dietter for laks og følje, gir oss mulighet til å tilby den dietten for andre marine arter som kan være av øko som egner seg best i forhold til behovet, sier nomisk verdi i tiden som kommer. assisterende leder for utviklingsavdelingen ved EWOS Chile, Alejandro Capdeville. De har ansvaret for å utvikle tekniske løsninger som kreves for å produsere kostnadseffektive og bærekraftige dietter med høyt nærings Utfordringen nå er å produsere innhold og av god teknologisk kvalitet. teknologiske løsninger der det kan benyttes alternative råvarer for å tilfredsstille de ernæringsmessige og teknologiske kravene. Alejandro Capdeville LANG EWOS-KARRIERE ALTERNATIVE RÅVARER – Gjennom de 27 årene jeg har arbeidet i lakse industrien har jeg hatt muligheten til å oppleve utviklingen på nært hold, for eksempel over gangen fra lavenergi tørrfôr til ekstruderte dietter med høyt energiinnhold. Utfordringen nå er å utvikle teknologiske løsninger der det kan be nyttes alternative råmaterialer for å tilfredsstille de ernæringsmessige og teknologiske kravene. Kunder har gått fra manuell og halvautomatisk fôring til helautomatiske systemer, og dette stiller økende krav til fôrets tekniske kvalitet, sier Capdeville. Capdeville startet sin EWOS-karriere som produksjonssjef for 20 år siden. Da fikk han ansvaret for å sette opp en produksjonslinje for pelletert fôr – det første produktet fremstilt ved EWOS-anlegget i Coronel. Han etablerte også anleggets første laboratorium, med metoder for kontroll av råmaterialer, varer under pro STIMULERENDE ARBEID duksjon og endelige produkter, samt utvikling At EWOS hele tiden står overfor utfordringer av diettblandinger. som krever nye løsninger, synes Capdeville er det som gir en interessant, utfordrende og Han har også ledet avdeling for kvalitets stimulerende arbeidsdag. kontroll og avdeling for forskning og utvikling. Her var han ansvarlig for de ernæringsmessige – I tillegg er det gode samholdet og team og teknologiske aspektene ved fôret. I tillegg arbeidet essensielt. Man kan stolt se tilbake ledet han «Cromos-prosjektet» som h adde på hvordan prosjekter man har vært del av, blir som mål å optimalisere og rasjonalisere realisert, sier han. bruken av pigmenter. s42 FORSKNINGSLEDER: Alejandro Capdeville er leder for utviklings avdelingen ved EWOS Chile. JUBILEUM: Alejandro Capdeville startet sin EWOS-karriere som produksjonssjef for 20 år siden. SKREDDERSYDDE LØSNINGER Han tror fremtiden for EWOS blir å leve re skreddersydde fôrløsninger, at fôr fabrikkenes teknologiske løsninger er fleksible nok til å kunne tilpasse seg ulike scenarier hos kundene. Han mener de funksjonelle komponentene som tilsettes i de ulike fôrproduktene krever spesialkunnskap fra stadig mer komplekse fiskeforsøk og prediksjonsmodeller, og at det må legges til rette for utvikling av kliniske dietter for spesifikke forhold. – Takket være vår omfattende kunnskap om næringsstoffer og komponenter som benyttes i fôrblandinger, kan vi med s tørre sikkerhet forutse hva som vil bli opp drettsanleggenes resultater i forskjellige scenarier og under spesielle miljø- og helsemessige forhold. Det vil skille oss fra våre konkurrenter, mener han. PUERTO MONTT: Gabriel Guajardo har jobbet i den chilenske lakseindustrien i 30 år. I alle disse årene har han hatt et tett forhold til EWOS. AKTUELT AKTUELT Blant utfordringer selskapet har løst, er å innfri en serie med nye standarder og forskrifter. Det har ført til at anlegg, leve randører og kunder i større grad fokuserer på optimalisering av energiforbruket, på de beste produksjonsmetoder og på bære kraftig bruk av ressurser. – En av hovedutfordringene for våre kunder er å utvikle en virksomhet som er i samsvar med stadig strengere forskrifter og helse messige krav. Dette gjør det nødvendig å utvikle spesifikke funksjonelle dietter for å tilfredsstille oppdrettsnæringens behov, sier Capdeville. s44 EWOS FORUM EWOS FORUM BETRAKTER EWOS SOM EN PARTNER TEKST: Paula Carvajal FOTO: Marcos Jimenez – EWOS har fulgt meg i alle de selskapene der jeg har jobbet, og har alltid vært en foretruk ket? partner, sier Gabriel Guajardo, for tiden oppdrettssjef ved lakseprodusenten Invermar. Alt var nyskapning. Chisal var den gang et av de største selskapene, sammen med Marine Harvest, Aguas Claras, Salmones Antártica og Unimarc, sier han. – Det er for eksempel flere år siden jeg begynte å kjøpe startfôr direkte fra EWOS Norge – selv om det finnes leverandører i Chile. Kvaliteten og egenskapene til EWOS-fôret på den tiden gjorde at import var en fordel, til tross for alt arbeidet det innebar, sier han. I dag produseres det 80.000 tonn i Chisal- anleggene som er i drift. AUTOMATISERING STORE FORBEDRINGER I årene etter Chisal har Guajardo hatt ulike stillinger i forskjellige prosjekter og selskaper i chilensk lakseindustri. Til Invermar ble han rekruttert i 2014. Først fikk han i oppdrag å evaluere selskapets salgsaktiviteter. Senere som leder for produksjonen. Gabriel Guajardo avsluttet studier i fiskerifag i havnebyen Valparaiso i 1986, og startet sin karriere i fiskeriselskapet Pesquera Eicomar. Da selskapet senere så en mulighet innen – Kunnskap om virksomheten, utvikling av oppdrett, gikk de inn i havbruksnæringen med gode arbeidsteam, mellommenneskelige datterselskapet? Eicosal. forhold og teknologi er essensielle faktorer i oppdrettsnæringen, særlig med hensyn til – Der ble jeg, helt tilfeldig, bedt om å delta i bærekraft og beskyttelse av miljøet. På dette et logistikkprosjekt. Vi bygget de fem første området har det har vært store forbedringer høstefartøyene. Dette var banebrytende den i industrien. gang. At selskapet bestemte seg for å gå inn i laksenæringen, førte til oppstarten av Chisal. FÔRETS BETYDNING Der gikk jeg fra logistikk og over til produksjon, I denne sammenheng peker han spesielt på forteller han. betydningen fôret har. Den gang, i 1996, var lakseoppdrett i sin spede – Enkelte tror at vi har behov for store mengder begynnelse i Chile. Chisal-anlegget, som Gua marine råmaterialer for å produsere ett kilo jardo ledet, produserte rundt 8000 tonn i året. med laks. Dette er ikke tilfelle. Lakseindustrien er den mest effektive når det gjelder fôrutnyt BANEBRYTENDE SELSKAP telse, og dette gir oss en bærekraftig virksom – Chisal var et banebrytende selskap, en pio het, sier Guajardo. Han mener god fôrutnyttelse ner. De første automatiske fôringsanleggene er helt avgjørende for industrien, da det i større ble importert, og vi bygget de første lekterne. og større grad er tilveksten som vurderes. VETERAN: Gabriel Guajardo har fulgt chilensk havbruk fra den spede begynnelsen. INVERMAR EGI-modellen er det ledende systemet for produksjons overvåking i sektoren. Gabriel Guajardo Med EGI følger vi godt med på fôringen, og modellen tar i tillegg hensyn til breddegrad og lysperiode – noe som er svært relevant. Her har EWOS gått et skritt i riktig retning, påpeker Guajardo. TETT KONTAKT Når det gjelder produktporteføljen, viser Han har flere ganger besøkt EWOS Innovation. abriel til at EWOS-produkter er veldefinert G og testet. Han nevner også nye løsninger som – Der kan man se all forskning og utviklingen EWOS har introdusert i det chilenske markedet, som utføres og det enorme bidraget med som fôr for resirkuleringsanlegg og en rekke hensyn til nyskapning og kostnader, sier han smilende. funksjonelle dietter. EGI-MODELLEN Ifølge Guajardo er EWOS kjent for å holde tett Han understreker også betydningen av kontakt med oppdrettsanleggene. Han viser EWOS-konsepter som EGI-modellen (EWOS også til selskapets ettersalgsservice som en Growth Index). Denne har siden 2001 vist seg verdifull og viktig faktor. å være den mest korrekte vekstmodellen for laksefisk i sjøvann. – På dette området har de høye standardene ikke endret seg. Det er derfor mulig for EWOS – EGI-modellen er det beste systemet for å drive kontinuerlig utvikling i tråd med produksjonsovervåking i oppdrettsnæringen. behovene til oppdrettsnæringen, påpeker han. »» Invermar startet opp virksom heten i 1988, og har hovedkontor i Santiago, Chile. »» Selskapet driver oppdrett av atlanterhavslaks, stillehavslaks og ørret. »» Aktivitetene omfatter hele verdikjeden, fra klekkeri og smoltproduksjon til slakteklar fisk. »» Invermar utvikler og foredler også en rekke produkter Santiago basert på egen produksjon. »» Produktene distri bueres til super markeder, restau ranter og hoteller. VIETNAM EWOS FORUM EWOS FORUM OPPDRETT I RASK VEKST OMON: Fiskerisektoren i Vietnam har rask og stabil vekst, og har vært et viktig bidrag til den nasjonale økonomiens utvikling de siste ti årene. STOLT AV Å JOBBE I EWOS OMON: – Forskningen vår er banebrytende – det å prøve å forstå fiskens eksakte ernæringsbehov. Dette arbeidet er jeg stolt av å være en del av. TEKST: Tran Duy Hai og Hans Brundtland FOTO: Tran Duy Hai LONG AN: Her ligger EWOS’ fabrikk i Vietnam. EWOS VIETNAM »» Åpnet kontor i Vietnam i 2008. »» Etter to år i landet, kjøpte EWOS 51 prosent av aksjene i fôrprodusenten Anova. EWOS tok kontroll over hele selskapet i 2012. »» Fabrikkanlegget ligger i hjertet av Mekongdeltaet og er posi sjonert som fôrleverandør til den lokale oppdrettsindustrien. »» EWOS Vietnam ekspanderer Det sier avdelingsleder ved EWOS Vietnams to RND-stasjoner i Omon og Vinh Long. Han har akademisk bakgrunn innen havbruk, og har alltid vært veldig interessert i fisk og fiskeoppdrett. De har en energi og stå-på-vilje som er helt avgjørende og som gjør at det er gøy å jobbe i EWOS Vietnam. tiden er selskapet i gang med å bygge en helt moderne produksjonslinje som vil doble dagens kapasitet. Det er også gjort miljø investeringer for å bedre vannrensing og redusere utslipp til luft ved fabrikken. HØRTE OM NORSK SUKSESS Da Sa Tach Lan var ferdig utdannet, ønsket han å jobbe for et internasjonalt selskap. – Norges suksess innen lakseoppdrett og hav bruk generelt er kjent over hele verden, og jeg Morten Borge fikk derfor høre om EWOS. Da jeg oppdaget at de hadde et selskap i Vietnam, søkte jeg på en jobb og fikk den. Jeg har vært ansatt i EWOS STORE INVESTERINGER Fabrikken i Vietnam ligger i Long An i hjertet Vietnam siden 2011, sier han. av Mekongdeltaet og er EWOS-familiens siste BANEBRYTENDE ARBEID tilskudd. Han beskriver EWOS som en arbeidsplass Store investeringer er gjort for å bedre både der han har fått anledning til å bruke kunn effektivitet og kvalitet i fôrproduksjonen. For skapene han tilegnet seg under studiene. s46 – Det har vært svært interessant. Jeg tror ikke det er noe annet selskap i Vietnam som driver forskning og utvikling på samme nivå når det gjelder tropiske arter, sier Sa Tach Lan som for øyeblikket også tar en mastergrad i havbruk. STÅ-PÅ-VILJE Administrerende direktør i EWOS Vietnam, Morten Borge (36), slår fast at han har et fan tastisk team rundt seg. – De har en energi og stå-på-vilje som er helt avgjørende og som gjør at det er gøy å jobbe i EWOS Vietnam, sier Borge som ble ansatt i selskapet i 2012 og administrerende direktør året etter. – Jeg gjør dette parallelt med jobben, og EWOS sponser meg med utdannelsen. Det er ut fordrende å studere og arbeide på samme tid, men jeg er takknemlig for denne mulighe ten. Arbeidsmiljøet er også godt, og vi er en sammensveiset gruppe. Jeg liker den innova Han er fra Ski i Akershus men har bodd mye tive jobben min, og både håper og ser frem til i utlandet. Som rastløs 20-åring dro han for å være med på selskapets utvikling i tiden som å studere IT i Australia. Senere flyttet han til kommer. Vietnam for å studere kultur og språk. NORSK SJØMAT også gjennom eksport av fôr til nabolandene. – Samtidig startet jeg en liten bedrift med eksport av varer fra Vietnam til Norge før jeg tok MBA i Ho Chi Minh-byen, sier Borge som ved en tilfeldighet begynte å selge norsk sjømat til distributører og supermarkeder i Vietnam. »» I dag har EWOS Vietnam over 175 ansatte, og produserer fôr til fiskearter som pangasius, tilapia, ormehodefisk, barra mundi og kingfish. – Deretter jobbet jeg to år i Singapore med eksport av sjømat, før jeg hørte at EWOS hadde etablert virksomhet i Vietnam. Da søkte jeg meg dit. »» Selskapet er i vekst, og forventer et produksjons nivå på rundt 70 000 tonn i 2015. RASK UTVIKLING Borge beskriver Vietnam som et fantastisk sted å bo og jobbe. Vinh Long – Det er ulikt alle andre land jeg har vært i, og den raske utviklingen er forbløffende. Jeg har sett Ho Chi Minh-byen forvandle seg i et tempo jeg ikke trodde var mulig. Det er et land med ADM. DIR.: Morten Borge fremhever Vietnam som et stort potensial, ikke minst innen oppdrett. land med stort potensial. Oppdrett har utviklet seg fra en sekun dær, underordnet selvforsynings industri, til konsentrert, høytekno logisk produksjon med ferskvanns-, brakkvanns- og saltvannsanlegg som er på linje med andre økonomiske sektorer når det gjelder bærekraft og miljøvern. Pangasus-artene tra og basa har vært svært viktige innen ferskvanns oppdrett siden år 2000, og er blitt Vietnams største eksportprodukter etter reker. I 2014 var det disse artene som dominerte eksportmarkedet, med en eksportrelatert omsetning på 1,76 milliarder USD. Eksportverdien for Vietnams fiske industri for 2014 var 7,8 milliarder USD, som er en økning på 15 prosent sammenlignet med 2013. Reker utgjør 4 milliarder USD, og landet har et oppdrettsareal på 6000 hektar for pangasius-arten tra og 1000 hektar for lokale fiskearter som bl.a. ormehodefisk og tilapia. Jeg tror ikke det er noe annet selskap i Vietnam som driver forskning og utvikling på samme nivå når det gjelder tropiske arter. Sa Tach Lan AKTUELT AKTUELT FOU-LEDER: Sa Tach Lan er glad for at EWOS er en arbeidsplass der han kan bruke kunnskapene han tilegnet seg under studiene. FRISK SATSING I HETT MARKED CAN THO CITY: Caseamex har mer enn BERGEN: Fortid, nåtid, fremtid; her er kortversjonen av historien til elleve EWOS-veteraner. TEKST: Hans Brundtland og Lasse Bergesen CASEAMEX ling av pangasius i 1988. »» Var et av de første selskapene CAN THO CITY: Vietnam er en av verdens stormakter innen sjømat og oppdrett. EWOS satser friskt i dette hektiske, krevende og hurtigvoksende markedet. som introduserte pangasius til resten av verden. »» Har mer enn 1200 ansatte. »» Caseamex er BAP-, Global GAP- og ASC-sertifisert. TEKST og FOTO: Tran Duy Hai EWOS Vietnam er i dag hovedleverandør av fôr til Caseamex, en av pionerene innen vietna mesisk oppdrettsindustri – og en viktig aktør i det voksende markedet. FORBEDRET PRODUKTENE VIL REGULERE MARKEDET Caseamex startet med oppdrett og foredling av pangasius i 1988, og var et av de første selskape ne som introduserte pangasius til resten av ver den. I 1997 ble det produsert under 50.000 tonn med pangasius i Vietnam. I dag produseres det over 1,3 millioner tonn med denne hvitfisken årlig. – spesielt i Mekongdeltaet. Med sitt omfattende elvesystem og ideelle klima, er det få steder i verden som egner seg bedre til fiskeoppdrett av pangasius enn Mekongdeltaet, ifølge Duc. – Jeg tror det alltid vil være en fremtid for oppdrett Administrerende direktør i selskapet, Vo Dong av pangasius i Vietnam, men vi må inn i en mer Duc, er svært godt fornøyd med valg av EWOS moden fase som tjener alle interessentene – fra som fôrleverandør. Fôrkvalitet og service er Caseamex foredlet og eksporterte over 3000 oppdrettere til foredlere, og til slutt forbrukerne to områder Duc fremhever som viktig, men tonn med pangasius-fileter i måneden da som forventer kvalitetsprodukter, sier han. også EWOS´ lange erfaring og internasjonale produksjonen var på sitt høyeste. Men marke SER TIL NORGE det er tøft, innrømmer Vo Dong Duc. omdømme. Pangasius selges i over 150 land. Viktigste – Oppdrettsindustrien i Vietnam har nådd et eksportmarkeder er USA, Europa og Sør- Det er denne kunnskapen, samt nivå som ikke lenger er bærekraftig. Over Amerika. Administrerende direktør Vo Dong produksjon legger press på marginer slik at Duc mener havbruksnæringen i Norge er en selskapets lange historie som en rekke oppdrettsanlegg går med tap. Dette god foregangsmodell for tilsvarende virk leverandør av oppdrettsfôr, problemet må løses, sier Caseamex-sjefen. somhet i Vietnam. Han er sikker på at EWOS som skiller EWOS fra andre Oppdrettsindustrien i Vietnam er også utsatt Vietnam fremstår som en pålitelig og seriøs fôrprodusenter. for hard konkurranse fra andre typer hvit fisk aktør i en sektor der kundene er opptatt av Vo Dong Duc som produseres i nabolandene, påpeker han. helse, miljø og sikkerhet. – Vårt samarbeid med EWOS Vietnam startet i 2011. I løpet av disse årene har vi bedret både vekstforhold og fôrfaktor (FCR) i våre anlegg, og sett forbedringer i produktkvaliteten. Vi liker også å jobbe med selskapets engasjerte og serviceinnstilte team. Vi har et svært godt forhold som er bygget opp over tid, og dette er viktig for oss, sier Vo Dong Duc. s48 TENKER PÅ KUNDENE Caseamex har over 1200 ansatte. Selskapet har rundt 200 hektar som brukes til oppdrett av pangasius. At det kun tar syv måneder for fisken å nå full størrelse, gjør at det årlig kan produseres nærmere 50.000 tonn fisk i dis se anleggene. Det er en stor virksomhet, og oppdrettsnæringen er en viktig arbeidsgiver – Selskapet har lang og omfattende erfaring innen fremstilling av fôr, også utenfor Vietnam. Det er denne kunnskapen, samt selskapets lange historie som leverandør av oppdrettsfôr, som skiller EWOS fra andre fôrprodusenter. Når pangasius produseres på riktig måte er den en fantastisk proteinkilde for en voksende verdensbefolkning, sier Duc. UTVIKLENDE JOBB FANTASTISK REISE MYE SPENNENDE Aage Melstveit (63) Fredrik Fredriksen (51) Tor Egil Skår (51) Bosted: Lønningdal, Os Bosted: Kastneshamn, Dyrøy Bosted: Bergen Aage var første fagkonsulent ansatt i FK EWOS i 1980. Da hadde han hele landet som ansvarsområde. Fredrik er salgssjef i EWOS og har erfaring fra havbruks næringen fra 1983 da han begynte som røkter. Har blant annet jobbet ved Senja Sjøfarm, Akvafarm AS, Rubbestad AS, og Troms Stamfiskstasjon AS og er utdannet havbruksingeniør. Tor Egil begynte i FK Fiskefôr i 1996 og var med på fusjon med NorAqua og senere EWOS. Han har jobbet i Florø, Stavanger og nå i Bergen. JOBBEN: – Jeg begynte deretter i Norsk Landbrukskjemi AS (EWOS Norge) høsten 1984 som fagkonsulent. Høsten -86 flyttet jeg til Lønningdal og fikk ansvar for å bygge opp forsknings stasjonen til EWOS. Jeg fikk tittelen stasjonsbestyrer og var i Lønningdal til 2012, avbrutt av ett års permisjon. Jeg ble så prosjektkoordinator/kunde rådgiver i EWOS AS i 2012. MINNER: – Det er umulig å glemme bruddet mellom Felleskjøpet og EWOS som førte til at EWOS sto på egne bein i Norge i 1987. For meg var også åpningen av EWOS’ forskningsstasjon i Lønningdal et klart høydepunkt, og det var spennende da NorAqua og EWOS ble slått sammen til ett selskap i 2001. OM EWOS: – Det er utviklende og lærerikt å jobbe i EWOS. Mange dyktige og hyggelige medarbeidere i et godt arbeids miljø med åpen og god dialog med kunder. FREMTIDEN: – EWOS må være en kostnadseffektiv leverandør med faglig tyngde der all vår kunnskap er godt forankret gjennom praktisk erfaring og effektiv forskning. JOBBEN: – Jeg begynte i EWOS i 2003. Å jobbe i næringen fra 1983 til i dag har vært en fantastisk reise. Jeg har fått oppleve ivrige gründere og sett den enorme utviklingen som skyldes at næringen hele tiden har vært opptatt av å finne løs ninger og gå videre. MINNER: – Det var med glede vi kunne lansere OPAL-konseptet i 2006. Det er står seg fremdeles i markedet. Med EWOS RAPID, 2014, fikk vi en ny generasjon fôr tilpasset sesong, geografi og smolttype. OM EWOS: – En innovativ be drift med flinke medarbeider i alle avdelinger og fabrikker. Både for meg personlig og for EWOS har det vært en glede å jobbe med Nyttårskonferansen i Tromsø. Det er nå landets stør ste årlige bransjetreff for «høy og lav» og gjør at Nord-Norge er og blir «EWOS-land». FREMTIDEN: – EWOS må ha de beste produktene tilpasset næringens utfordringer. JOBBEN: – Jeg begynte som fagkonsulent og ble senere selger. Nå er jeg produktsjef for settefisk- og økologisk fôr. MINNER: – Da EWOS begynte å produsere micropellet som startfôr i 2003. Dette var noe nytt i markedet, og vi så en positiv effekt ute hos kunde ne. Et annet høydepunkt var lanseringen av EWOS ADAPT som nytt utsettfôr. OM EWOS: – Det er et spen nende selskap å jobbe i, som hele tiden gir utfordrende ar beidsoppgaver og dermed ut vikling av seg selv. Vi opplever et internasjonalt miljø og får være med å utvikle firmaet på tvers av landegrensene. Besøk til kunder og andre reiseaktivi teter gjør at vi får oppleve mye. FREMTIDEN: – Det skjer mye spennende i næringen som f.eks. mer landbaserte anlegg og også utfordringer med produksjon i sjø. Det er viktig for EWOS å komme med nye fôr som kan bidra med positiv effekt for kundene. Kundene er tross alt de som EWOS jobber for, og som vi er avhengig av. AKTUELT AKTUELT »» Startet med oppdrett og fored 1200 ansatte og har vært en pionér innen vietnamesisk oppdrettsindustri. EWOS FORUM EWOS FORUM MIN TID I EWOS EWOS FORUM EWOS FORUM EN GOD ARBEIDSGIVER VOLDSOM UTVIKLING OMFATTENDE IT-INNOVASJON INTERNASJONAL UTVIKLING FRA FJÆRKRE TIL FISK STERK VEKST FINE OPPLEVELSER Harald Engevik (51) Bjørg Bjelland (62) Åke Persson (61) Louise Buttle (45) Mike Wilkinson (57) John Christie (59) Danielle Cahill (43) Bosted: Florø Bosted: Oltedal i Rogaland Bosted: Lerberget i Skåne Bosted: UK Bosted: Surrey, BC, Canada. Bosted: Edinburgh Bosted: Surrey, BC, Canada. David har vært i næringen siden 1982 og har fartstid i EWOS-systemet siden 1996. Han jobber i dag som kvalitets koordinator ved hovedkontoret i Bergen og pendler til hjem stedet Vågstranda i Romsdal. Harald begynte i EWOS i 1989 etter to år i Felleskjøpet Fiskefôr. I dag er han kundekonsulent, med Florø som base. Bjørg var en av pionerene som begynte på forskningssta sjonen i Oltesvik i 1986. I dag er hun laboranttekniker hos EWOS Innovation i Dirdal. Åke har hele tiden bodd i Sverige, men har arbeidet i bl.a. Oslo, Livingston i Skottland, Florø og Bergen. I dag jobber han med digitale prosesser for hele EWOS-konsernet. Louise har arbeidet i EWOS siden 1996, med noen små opphold. Mike har jobbet ved EWOS- fabrikken siden november 1993. John har jobbet som kontroller og generelt med finans siden han ble ansatt i 1989. Danielle har arbeidet i EWOS siden 1991. Felleskjøpet i 1982 ved Møre og Romsdal kornsilo i Vestnes kommune. Her ble det startet kraftfôrproduksjon det året, og like etter begynte vi å produ sere fiskefôr. Jeg har også vært fabrikksjef ved FK-fabrikken i Stavanger og jobbet på kontoret i Trondheim som plansjef. MINNER: – Det er naturlig å trekke frem de store drifts endringene som da fiskefôr produksjonen ble skilt ut fra Felleskjøpet og fusjonerte med NorAqua. Deretter fusjonen mellom NorAqua og EWOS som førte til at fabrikkene på Vestnes og Stavanger ble lagt ned. Det var en korrekt beslutning, for vi hadde mange og små fabrikker etter sammenslåingen. OM EWOS: – EWOS har vært en særdeles god arbeidsgiver. Jeg har fått anledning til å arbeide med mange interessante opp gaver med greie kolleger. JOBBEN: – I 1989 var min første oppgave å få mine tidligere FK-kunder over til EWOS. Senere har jeg blant annet vært salgssjef og regionsjef for Sogn og Fjordane. MINNER: – Tidlig på 90-tallet lanserte vi et nytt fôr, VEXTRA BETA med ny pelletfasong. Den var oval, men ble kalt «flat», og det hadde med tørkeprosessen å gjøre. Kortere vei til kjernen, og dermed kortere tørketid. Under lanseringen ble det lagt vekt på at denne formen gjorde at pel leten «skjente» fra side til side og ikke gikk rett ned i merden, og dette ble brukt som et viktig salgsargument. Vi var også tidlig ute med ulike fôrtyper til ulike årstider, RED og BLUE, og senere kom OPAL-serien som kanskje er den beste og mest veldokumenterte produkt serien vi har lansert. OM EWOS: – Da jeg startet i -89, var EWOS en liten organisasjon. Det har vært en voldsom ut vikling til dagens verdensom spennende virksomhet. FREMTIDEN: – Kampen om FREMTIDEN: – Det er viktig at EWOS henger med i kravet til forbedret teknisk kvalitet på fôret. Det vil også være avgjø rende for fremtidig vekst at vi klarer å produsere kvalitetsfôr så effektivt som mulig. markedet er viktig, men også å fornye både produkter og tjenester. Laksen skal ha god velferd den tiden den lever, og god kvalitet den dagen den slaktes. De dyktigste i næringen vår overlever, og EWOS vil være en av dem! JOBBEN: – Min første EWOSjobb var som renholder, men snart ble jeg en del av vakt holdet, utstyrt med en gigantisk mobiltelefon i en bag. I 1990 fikk jeg fagbrev i akvakultur etter å ha gått på skole hver helg fra jul til påske. For halvannet år siden var jeg ferdig utdannet laboranttekniker. MINNER: – Jeg var røkter på sjøen i 25 år og hadde det veldig trivelig i et fantastisk miljø. Vi var ute i all slags vær, og lenge had de vi bare en liten robåt med på hengsmotor som hjelpemiddel. Derfor var det en stor forbedring da vi i 2003 fikk arbeidsbåten «Mauren» som avlastet oss fra mange tunge tak. OM EWOS: – Det er fint at jeg som begynte som «vaskekone» har fått stadig mer utfordrende arbeidsoppgaver, og jeg har vært veldig heldig som har fått jobbe med så mange kjekke kolleger. FREMTIDEN: – EWOS skal fort satt lage bærekraftig og kon kurransedyktig fôr, og jeg håper å være med på laget i mange år. JOBBEN: – Jeg begynte i 1989 som ekstern konsulent og tok FarmControl-systemet, som jeg hadde utviklet, med til EWOS. Jeg ledet EWOS første globale IT-avdeling og har hatt tilsva rende oppgaver i EWOS Norge og Cermaq. MINNER: – Lanseringen av EGI (EWOS Growth Index) i 2001 var et gjennombrudd. Ved hjelp av innsamlet data fikk vi et verktøy for bedre planlegging og måling av produksjonsresultat. Dette er fortsatt en hjørnestein i EWOS’ kunnskapsbase. EGI-modellen var opprinnelig basert på data innsamlet med FarmControl. I dag brukes EGI for design av fôr i COMPASS-modellen, for produksjonsplanlegging i våre fabrikker og for kundeopp følging over hele verden. OM EWOS: – I EWOS legges det ned mye hardt arbeid av flinke folk. Det er gode kolleger som viser omsorg for hverandre. Det er høyt under taket og hele tiden rom for utvikling. FREMTIDEN: – Råvaresituasjonen kan bli kritisk, og tilgang på rette råvarer til rett tid blir meget viktig. Generelt håper jeg at vi vil beholde den gode spiriten i selskapet, til tross for at EWOS stadig ekspanderer. JOBBEN: – Jeg har vært i EWOS Technology Centre i Skottland, EWOS Innovation i Chile og EWOS Innovation i Bergen. I EWOS har jeg jobbet som forsker og har fått bred erfaring innen prosjektstyring. MINNER: – Lanseringen av EWOS BOOST sent på 1990-tallet var viktig. Dette var det første funksjonelle fôret på markedet, og vi bruker det fortsatt. Andre høydepunkter er forsøk der vi demonstrerte at det var mulig å lage fôr med svært lave nivåer av fiskemel og fiskeolje. OM EWOS: – Investeringen i EWOS Health Centre i Chile var en stor suksess, og nøkkelen til raskere utvikling av funksjo nelle fôr. FREMTIDEN: – Lakselus og fiskesykdommer er de største utfordringene, sammen med tilgang til alternative protein kilder. «Dårlig journalistikk» kan nok også gi oss noen utfordringer. JOBBEN: – EWOS kjøpte fa brikken i 1986, og da ble det produsert fôr til kylling og kjæledyr. Da jeg begynte, i -93, laget vi fremdeles fôr til fjærkre. Dette opphørte to år senere, og jeg flyttet over til fiskefôr divisjonen. Jeg arbeider som ekstruderoperatør. MINNER: – Produktutviklingen har vært viktig. EWOS var først ute med å lage floating feed og har utviklet mange revolusjo nerende produkter etter det. JOBBEN: – Jeg har arbeidet med ulike revisorer, jurister, pensjonsrådgivere og andre profesjonelle rådgivere, for å møte de forretningsmessige utfordringene selskapet har vært gjennom. Dette inkluderer eierskifter. selskap å jobbe for. Selskapet er stabilt, tenker langsiktig og har stort vekstpotensial. MINNER: – EWOS er et av de ledende selskapene i Skott land, og jeg er stolt av å ha hatt muligheten til å være en del av det. Å se selskapet vokse fra en produksjon på under 20.000 tonn til over 100.000 tonn per år, og omsetningen øke fra under 10 millioner pund til over 130 millioner, har vært fantastisk. FREMTIDEN: – Det blir viktig at den teknologiske utviklingen holder tritt med kundenes behov. Vi må også være flinke til å rekruttere nye medarbei dere som kan tenke «utenfor boksen». OM EWOS: – EWOS er et svært spennende selskap i en dyna misk industri. Jeg har vært med på mange endringer i min tid, og særlig eierskiftene har vært utfordrende, men har samtidig styrket selskapet. FREMTIDEN: – Vår utfordring er å sørge for bærekraftig og lønnsom produksjon hos opp dretterne. Vi må fortsette å bidra med produkter som fremmer fiskens vekst, helse, velferd og kundenes lønnsomhet. EWOS Scotland er godt posisjonert for dette. OM EWOS: – EWOS er et flott JOBBEN: – Jeg er regnskapssjef, og har ansvar for at de daglige gjøremålene i regnskapsavde lingen blir utført. I tillegg ut arbeider jeg månedsrapporter. MINNER: – Å få delta i talent utviklingsprogrammet i 2008 og 2009, reise til Norge og få møte og arbeide med kolleger i ulike avdelinger, var en fin opplevelse. Likeledes å bli en del av den nye ledergruppen i EWOS Canada i 2013. OM EWOS: – EWOS Canada har vært et flott sted å arbeide i alle årene jeg har vært her. Næringen har vært gjennom en voldsom endring, og nye arbeidsmetoder har bidratt sterkt til å utvikle industrien. FREMTIDEN: – For å kunne vokse, må vi bli anerkjent som en bærekraftig næring som bidrar til økonomisk utvikling òg i lokalsamfunnet. Det gjelder særlig her i Canada. AKTUELT AKTUELT David Reistad (64) Bosted: Vågstranda, Møre JOBBEN: – Jeg begynte for s50 STADIG NYE OPPGAVER EWOS FORUM EWOS FORUM LINGVIST: Ketil Christiansen begynte med japansk språk og kultur og endte opp i havbruksnæringen. FEM «EWOS-LAND» – FEM OPPSKRIFTER BERGEN: Ketil Christensen (34) hadde en annerledes inngang til havbruksnæringen enn mange andre. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland Han er ikke flasket opp nær en fiskemerd. Tvert imot. Han er en urban, ung mann som satset på språkutdannelse. Jeg fikk øynene opp for et spennende selskap i en spennende bransje Ketil Christensen – Det begynte med japansk språk og kultur ved Universitetet i Bergen, pluss litt kinesisk. Deretter studerte jeg både i Tokyo og Nagoya i Japan fra 2003 til -05, og deretter en periode i Shanghai, sier Ketil som anbefaler alle ung dommer å ta minst ett studieår i utlandet. JOBB OG MBA Utdannelsen passet perfekt for Hallvard Lerøy AS, som ansatte Ketil. Selskapet har stor aktivitet i Asia og behov for språkkompetanse. Samtidig tok han en MBA ved NHH der han ble uteksaminert i 2012. – Jeg ble veldig fasinert av at sjømatbransjen er så global. Jeg var mye på reise for Hallvard s52 Lerøy til Asia, men også til USA og ulike steder i Europa, sier Ketil. STORE KULTURFORSKJELLER Han opplevde store kulturforskjeller. Selv om Kina og Japan er geografiske naboer, er være måten svært forskjellig. AKTUELT AKTUELT UNG, URBAN OG SPRÅKMEKTIG Forum har hentet oppskrifter fra Chile, Canada, Vietnam, Storbritannia og Norge og presenterer her fem sommerretter med lokalt preg. Først ut er Constantino, EWOS-ansatt i Chile, som lager chevice sammen med sin datter. KETIL CHRISTENSEN »» »» »» »» Alder: 34 år Fødested: Bergen Bosted: Starefossen i Bergen Familie: Samboer med Drifa Fridriksdottir, én sønn: Eirik Ørn (2) »» Ny jobb i EWOS: Sales operation manager »» Begynte i EWOS: 3. juli 2015 – Det har vært nyttig for meg å intuitivt forstå businesskulturen i ulike land. Det er alltid viktig å være seg selv, men protokollen er strengere i Japan enn for eksempel i Norge. Det har også vært nyttig å beherske japansk. Selv om for handlingene stort sett foregår på engelsk, er det «OPPVOKST» I SEILBÅT fint å slå over på japansk i visse sammenhenger. Men på fritiden skal Ketil fortsatt være på reise fot og dyrke sin store lidenskap, seiling. SPENNENDE NÆRING Interessen for EWOS ble vekket under – Jeg vokste nærmest opp i en seilbåt, i alle fall MBA-studiene ved NHH. om somrene. I voksen alder har jeg seilt frem og tilbake til Grønland, sier Ketil som i skriven de stund er, ja nettopp, på seiltur. – Jeg studerte sammen med Kristoffer Lunde som jobber i EWOS, og jeg fikk øynene opp for et spennende selskap i en spennende bransje, – Jeg er med som mannskap på en regatta sier Ketil som ser frem til å ta fatt i en ny jobb til Shetland. Og deretter er det EWOS for alle der det neppe blir like mange og lange uten pengene! landsturer som han har vært vant med. CHILE CEVICHE Rå fisk marinert i sitrusjuice INGREDIENSER: En laksefilet, 800-1000 g. 10 – 12 lime. Koriander. 1-2 chili. Vurder selv graden av styrke. 1 liten rødløk. Salt. En stålbolle (oppbevares i fryser til fisken skal blandes med de andre ingrediensene). FORBEREDELSE AV INGREDIENSER: Skjær fisken i terninger på ca 2 x 2 cm Press lime i en bolle til du har 3 dl. Pass på så du ikke får med fruktkjøtt. Finhakk chili til du har 3 store, toppede spiseskjeer. Skjær rødløken i biter. og legg i vann med litt salt i ca. 10 minutter. Sil av vannet og la rødløken renne fra seg i et dørslag. Finhakk korianderen; mengden skal tilsvare 4 toppede spiseskjeer. TILBEREDNING Legg halvparten av den opphakkede fisken i den kalde bollen (tatt rett ut av fryseren). Tøm halvparten av limejuicen over fisken, og tilsett 1 ½ ss med chili, samt en håndfull (¾ kopp) med rødløk og 2 ss med koriander. Rør forsiktig med en stor skje i tre eller plast til du har en jevn blanding. Serveres gjerne med en kvast koriander til pynt. Legg en porsjon, tilsvarende én toppet kopp (250 ml), på hver tallerken. Gjenta med resten av fisken. Spises umiddelbart. Oppskrift av Constantino Siderakis, Salgs- og markedsdirektør EWOS Chile. Tilsett 1 ts salt, eller etter smak. NB: Mengden limejuice er viktig. Blandingen av fisk og lime må ikke være tørr; det må være nok limejuice til å gjøre den saftig. Ett av produktene fra denne prosessen der juice blandes med fisk, er en marinade kjent som «Leche de Tigre» («tigermelk»). Det er en melkeaktig saft som smaker svært godt takket være «svetten» fra den hurtigmarinerte fisken som blandes med planteingrediensene. VIETNAM BAKT LAKS OG POTETER I PAKKE Stekt hvitfisk med sterk fiskesaus og løk «CÁ TRA KHO TÔ. » Det å bake fisk i pakker, eller «papillote» som de sier i Frankrike, beholder mer av den gode smaken og næringsstoffene, og potetene gjør denne lakseoppskriften til en fullgod middagsrett. INGREDIENSER INGREDIENSER 1 ts salt 400 g Jersey Royal-poteter, delt i to hvis de er store. Norske mandelpoteter fungerer fint. 1 ts vegetabilsk olje 4 stk vårløk, skåret i tykke skiver En god håndfull med hakket, frisk dill 1 dl kremfløte Sesongens grønnsaker, dampet. Serveres som tilbehør. 2 fileter av hvit fisk. Du kan bruke pangasius, ormehodefisk, kutling, stein bit eller annen fast hvitfisk du foretrekker. 3 ts sukker TILBEREDNING Forvarm ovnen til 220 °C/ 200 °C med varmluft. Kok potetene i lettsaltet vann i 10 minutter, til de så vidt er møre. Spre ut 2 store, dobbeltlags firkanter av bake papir eller folie. Hell av vannet i potetgryta og fordel potetene på ene halvdel av bakepapiret eller folien. Tilsett godt med krydder, plasser en laksefilet på toppen og legg over på et stekebrett. Bland vårløk, dill og kremfløte i en bolle. Bland innkrydder, og fordel blandingen likt over de to fiskepakkene. Fold papiret eller folien over fyllet, og brett kantene hele veien rundt for å tette Stek i 15–18 minutter, til laksen er gjennom stekt og fløten har blitt til en tykk saus. Server laksepakkene på tallerkener sammen med de dampede grønnsakene, og åpne pakken når du er klar til å spise. GRILLET LAKS INGREDIENSER CANADA Filet av laks – fingertykke strimler LAKSETACO Marinade: soyasaus, worcestershiresaus, salt og pepper (Gir 12 – 16 taco) TILBEREDNING Pensle laksestrimlene med like store deler soyasaus og worcestershiresaus, og krydre med salt og pepper. Mariner laksen i en halv time. 3 ts fiskesaus Kajennepepper (hvis du liker det sterkt krydret) 1 bunt med sjalottløk TILBEREDNING Skyll fisken i kaldt vann og tørk filetene på et kjøkkenpapir. Legg fisken på et fat og dryss over i ts salt, la stå i ca 15 min. Tilsett 3 ts sukker og 3 ts kaldt vann i en stekepanne og kok på høy varme til sukkeret er lysebrunt. Legg de saltede fiskefiletene i pannen, og vend til de får en gyllen brunfarge på begge sider. Tilsett fiskesaus, olje og kajennepepper, og fortsett å stek fisken på høy varme. Når det begynner å koke, skru ned til lav varme. Fisken skal småkoke på lav varme, og under lokk. Serveres med ris. INGREDIENSER GRILLET LAKS MED ASPARGES OG ERTEPURÉ 1–2 rødløk Hvis fisken er for salt, kan det tilsettes litt mer fiskesaus og sukker. MANGOSALSA NORGE GRILLET LAKS Beregn 150 gr lakseloin/rygg uten skinn og bein per person Salt og pepper etter smak TILBEREDNING Her er det viktig å sørge for at grillen er god og varm, og du kan gjerne legge et lite stykke aluminiumsfolie oppå grillristen så ikke laksen setter seg fast. Pensle fisken men litt olje på skinnsiden, og krydre godt med salt og pepper på kjøttsiden. Legg fisken oppå risten med skinnsiden ned. Fisken skal kun grilles på én side. Når fisken ennå har en litt rå kjerne, ta den av varmen og la den hvile et par minutter før servering. Da vil den bli ekstra saftig. ASPARGES 3 stk. asparges per person Liten boks med ananas i terninger 1 mango, skåret i små terninger TILBEREDNING ¼ bunt koriander, grovhakket Knekk av bunnen på aspargesen, skrell av skallet og kok opp lett saltet vann. Når vannet koker, har du i aspargesene i 3-5 min. avhengig av størrelse, og avkjøler dem i litt isvann. (Dette er lurt å gjøre i forveien). ¼ rød paprika, skåret i små terninger 1 vårløk, finhakket Juice av 1 lime GARNITYR PRESENTASJON: Salt og pepper etter smak INGREDIENSER 1 gulrot, Grill eller stek laksen på panne til den kjennes fast. Plasser fisken midt på tortillaen sammen med kål, gulrotblanding og en skje med mangosalsa. Myke hvetetortilla (6”) Server umiddelbart. TILBEREDNING Bland alle ingrediensene forsiktig i en bolle. Bruk ekstra limejuice hvis mangoene er svært søte. s54 ¼ grønnkål, skåret i tynne skiver Oppskrift av Chef Dave Ryan Grill aspargesene til du får et fint mønster og de er gode og varme. Ha dem så i en bolle og vend med litt olivenolje og maldonsalt før du serverer dem. Aspargesene kan også grilles direkte på medium høy temperatur til de er passe stekt. ERTEPURÉ OG ERTEVINAIGRETTE INGREDIENSER 1 pose fryste grønne erter (eventuelt sukke rerter eller belgerter) 1-2 dl olivenolje eller urteolje 1 lite glass ørretrogn sitron pepperrot 1 neve kjørvel eller annen ønsket urt salt TILBEREDNING Forvell ertene kjapt i lettsaltet vann, ta av halvparten og kjør det resterende til glatt puré med litt av olivenoljen. Juster eventuelt konsistensen med litt av kokevannet, og smak til med salt, pepper og sitronsaft. Resten av ertene blander du med olivenoljen og ørretrogn. Smak til med salt, pepperrot, finraspet sitronskall og sitronsaft. Pynt med kjørvel, og riv over litt pepperrot ved servering. Oppskrift av Anders Isager Tips! Server gjerne med en frisk sommersalat, byggrynsalat, eller gode, saltkokte og grillede nypoteter om ønskelig. AKTUELT AKTUELT 2 laksefileter uten skinn EWOS FORUM EWOS FORUM STORBRITANNIA Returadresse: EWOS, postboks 4, 5803 Bergen B Optimalisert fôr EN REVOLUSJON INNEN FÔRDESIGN EWOS COMPASS er et optimaliseringsverktøy for produktdesign og produktanbefalinger. EWOS COMPASS tar flere viktige hensyn for å designe fôr som hjelper oppdretteren å oppnå de beste resultater på hver enkelt lokalitet. Det er også verktøyet som setter EWOS i stand til å gi de beste fôringsråd, uansett lokalitet og sesong. EWOS COMPASS danner grunnlaget for vekstfôret EWOS RAPID. KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE. Lær mer om prinsippene bak: compass.ewos.com
© Copyright 2024