VERDEN RUNDT MED EWOS

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE
NR/02/2015
VERDEN
RUNDT
MED
EWOS
Jie Yang (bildet) produserer laks for
Cermaq Canada. Vi besøker EWOSkunder over hele verden i denne
jubileumsutgaven av Forum.
S 34-48
STARTSKUDDET
TIL EWOS
– VI SKAL BLI
ENDA BEDRE
UTVIKLER FÔR
FOR FREMTIDEN
HER HETER
ALLE HANSEN!
S6
S16
S20
S24
Vi har valgt «80 år med innovasjon» som
slagord når vi nå markerer at det er 80 år
siden det svenske legemiddelkonsernet
Astra overtok gründerbedriften EWOS AB.
DET GA STARTSKUDDET til en unik
utvikling av fôr, først til landbruket,
senere til havbruket.
INNOVASJON går som en rød tråd
gjennom EWOS’ historie. Fra de tre
svenske grunnleggerne, via det
sterke forskningsmiljøet i Astra, til
de siste tiårenes forskning i Norge
og Chile. Grundig og systematisk
arbeid som gjør at vi hele tiden
ligger i forkant av utviklingen og
kan tilby våre kunder best mulige
produkter.
INNHOLD
S03LEDER
S33
FANT LYKKEN PÅ FABRIKKEN
S04
S34
SATSER PÅ BÆREKRAFTIG VEKST
S06STARTSKUDDET
S36
STARTET I 2000
S08
«SMUGLET» TØRRFÔR FRA SVERIGE
S37
FRA GULLFEBER TIL GYLNE MULIGHETER
S12
SATSET HØYT – OG VANT
S38
EWOS-FÔR GIR LAKS I VERDENSKLASSE
S14
FRA KRISETID TIL STØRST I VERDEN
S40
MIDT I FÔR-REVOLUSJONEN
S16
– VI SKAL BLI ENDA BEDRE
S41
STADIG NYE EWOS-PRODUKTER
S19
EWOS VELGER ÅPENHET
S42
VIL INNFRI FREMTIDENS KRAV
S20
UTVIKLER FREMTIDENS FÔR
S44
BETRAKTER EWOS SOM PARTNER
S21
– VI ER JO VERDENSLEDENDE
S46
STOLT AV Å JOBBE I EWOS
S22
MØTEPLASS FOR FORSKERE FRA HELE VERDEN
S47
OPPDRETT I RASK VEKST
S23
MILEPÆLER INNEN INNOVASJON
S48
FRISK SATSING I HETT MARKED
S24
HER HETER ALLE HANSEN!
S49
MIN TID I EWOS
S30 – VI SKAL VÆRE FØRST OG BEST
S52
UNG, URBAN OG SPRÅKMEKTIG
S32
TOPP TEKNOLOGI OG HØY KOMPETANSE
S53
FEM LAND – FEM OPPSKRIFTER
EWOS VERDEN RUNDT
EWOS’ HISTORIE er lang og
komplisert. Selskapet har vært i
svensk, finsk, dansk og norsk eie
og ble slått sammen med Nor­
Aqua i 2000. Nå er ringen sluttet
ved at svenske Altor og Bain for
halvannet år siden overtok. Våre
nye eiere har allerede bevist at de
vil løfte EWOS opp og frem og sikre
fortsatt forskning i verdensklasse.
I DETTE MAGASINET møter du en
rekke personer som har bidratt
til at EWOS har blitt en suksess­
historie med nesten ett tusen an­
satte verden over. Mange er nevnt,
men ingen er glemt. For det er først
og fremst et unikt teamarbeid som
ligger bak store og små fremskritt
og stadig bedre produkter.
EWOS’ VIRKSOMHET handler blant
annet om forskning, innovasjon,
produksjon og en infrastruktur vi
kan være stolt av. Alt skal bunne ut
i at kundene våre får førsteklasses
fôr og best mulig service.
VI PRESENTERER i denne utgaven
av Forum kunder fra fem ulike
land, på fire kontinenter. Mye er
forskjellig, fra Sjurelv i Nord-­Norge
til Mekongdeltaet i Vietnam, fra
Vancouver i Canada til Punta
­Arenas i Chile.
MEN ÉN TING er felles:
Fôret kommer fra EWOS!
Einar Wathne
COO, EWOS
Group
Redaksjon: Hege S. Hovland, Silje Sveen,
Lise Andreasen, Kåre Gruven, Rune Eriksen, Lindsay
Pollock, Paula Carvajal, Paula Galloway og Tran Duy Hai
i samarbeid med Kime Kommunikasjon.
Grafisk produksjon: Bodoni AS
STORSLÅTT NATUR:
Cermaq-lokalitet ved
Brent Island i Canada.
LEDER
Vi ser litt tilbake, men
la det være helt klart:
EWOS anno 2015 har
rettet blikket fremover!
I DENNE jubileumsutgaven av
Forum gir vi et tilbakeblikk på
hendelser som har gjort EWOS
til verdens største produsent av
fiskefôr. Vi ser litt tilbake, men la
det være helt klart: EWOS anno
2015 har rettet blikket fremover!
s2
EWOS FORUM
EWOS FORUMINNHOLD
80-ÅRING SOM
SER FREMOVER
EWOS FORUM
EWOS FORUM
VERDEN RUNDT
EWOS NORGE
198
22
EWOS CANADA
80
lærlinger
ansatte
New Brunswick
Trondheim
EWOS UK
Florø
70
Adm. Dir.: Jason Mann
Hovedkontor: Surrey
Fabrikk: Surrey
Distribusjon: New Brunswick
Halsa
Bergen
ansatte
Dirdal (IE)
Sandnes (IE)
Westfield
AKTUELT
AKTUELT
Surrey
Bergneset
Finnsnes
ansatte
Adm. Dir.: Fredrik Witte
Hovedkontor: Bergen
Avdelingskontor:
Trondheim og Finnsnes
Fabrikker: Florø, Halsa
og Bergneset
EWOS CHILE
EWOS INNOVATION
383
ansatte
Adm. Dir.: Douglas Low
Hovedkontor: Westfield, West Lothian
Fabrikker: Westfield
Coronel
Conception
Colaco (IE)
Adm. Dir.:
Andres Tagle
Hovedkontor:
Puerto Montt
Puerto
Montt
ansatte
68 22 3
NORGE
CHILE
VIETNAM
Adm. Dir.: Adel El Mowafi
Hovedkontor: Dirdal
Avdelingskontor: Sandnes
Forskningsstasjoner:
Dirdal Norge, Colaco Chile, Vinh Long
og Can Tho i Vietnam
EWOS VIETNAM
176
ansatte
Adm. Dir.: Morten Borge
Hovedkontor: Long An
Avdelingskontorer:
Ho Chi Minh-byen
CanTho
Fabrikk: Long An
Fabrikker:
Coronel Conception
Long An
Can Tho (IE)
s4
Ho Chi
Minh-byen
Vinh Long (EI)
1931 EWOS blir grunnlagt som
«Handels­bolag» i Sverige.
1935 EWOS AB blir kjøpt opp av
legemiddelkonsernet AB Astra.
1949 Norsk Landbrukskjemi AS,
søsterfirma av EWOS i Södertälje
etableres i Norge.
1974 Det inngås avtale mellom EWOS
og Felleskjøpet. Fiskeforet blir
markedsført under varemerket
«FK-EWOS».
EWOS fra Astra AB.
1987 Norsk Land­
brukskjemi AS
skifter navn til
EWOS AS.
1987 Cultor kjøper EWOS fra Alfa Laval.
1988 EWOS og FK skiller lag, og EWOS
står på egne ben i Norge.
1996 FK Aqua (FKT) og Stormøllen
­ avbruk (Statkorn Holding)
H
­danner nytt fiskefôrselskap:
NorAqua.
En agronom, en apoteker og en forretningsmann. Det
var den perfekte miksen da EWOS AB ble etablert i 1931.
TEKST: Hans Brundtland
De tre svenske gründerne er ikke beæret
med statuer eller biografier, men navnene
deres ble satt sammen til «EWOS», og der­
med har de satt sterke historiske spor likevel.
E for Erik: Lars Erik Berggren var apoteker,
født i Stockholm i 1862 og dermed over 60 år
da han var med å danne EWOS.
W for Weide: Eller kanskje Wictor? Carl Wictor
Theodorsson Weide var direktør, født i 1892 i
Spekeröd i Bohuslän.
O og S for Olle Sjöstedt: Axel Olle Valdemar
Sjøstedt var agronom. Han ble født i Östergöt­
lands län i 1899 og var yngstemann av trioen.
OVERTATT AV ASTRA
1999 Det danske firma Danisco AS
Vi må anta de alle var entusiaster
som hadde interesse for agronomi og
husdyrhold. I 1935, etter at de hadde
drevet sitt eget handelsbolag i fire
år, følte de sannsynligvis behov for
både mer faglig hjelp og finansiell
styrke. Dermed kom Astra inn i bildet,
et legemiddelfirma som hadde den
ressurssterke Wallenberg-gruppen
og Enskilda Banken i ryggen.
2000 Statkorn Holding (senere Cermaq)
kjøper EWOS fra Danisco, og EWOS
og NorAqua slås sammen.
2013 CERMAQ selger EWOS til
investerings­fondene
Altor & Bain Capital.
Takket være hjelp fra kjemikere fra Astra og
forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan ble
det på 1940-tallet utført tusenvis av forsøk for
å finne den perfekte smurningen.
Det skal ikke stå på ressurser
dersom fremtidsrettede ideer
blir presentert!
Arne Wegerfeldt
Vanlige ingrediensene som tjære, sykkel­
slanger, bivoks og dyrefett ble erstattet av
syntetiske oppskrifter for ulike føreforhold,
noe som revolusjonerte langrennssporten.
Under Vinter-OL i 1948 i St. Moritz dominerte
de svenske utøverne totalt og tok gull i alle
«Med Astras laboratoriekapasitet og tilgjenge­
lige ressurser har vi utviklet verdens beste
skismøring. Fiskeoppdrett er en fremtids­
næring, og da må vi med samme bakgrunn
kunne lage et tørrfor til laksefisk som erstat­
ning for storfelever, fisk- og rekeavfall som i
dag er sterkt miljøskadelig og forurensende.
Det skal ikke stå på ressurser dersom frem­
tidsrettede ideer blir presentert!»
«FISKEGENERALEN»
Kjemiingeniør Ove Carlsson var ansatt i EWOS
noen år tidligere og ble en viktig ressurs i
arbeidet som Wegerfeldt ga startskuddet til.
Carlson bor i dag i Härjedalen og kan se til­
bake på spennende år da det møysommelige
laboratorie­arbeidet skjøt fart i Södertälje.
UTALLIGE FORSØK
Carlsson og hans medarbeidere fikk kasein
fra New Zealand, de prøvde gjærprotein, tran
og pigghåolje. De brukte ulike bindemiddel og
forskjellige produksjonsmetoder.
– Og vi lyktes! Selv små lakseyngel tok vårt
nyutviklede tørrfôr, minnes Carlsson som
jobbet med fiskefôr på heltid fra 1957 til 1969.
Han sluttet i EWOS i 1971, men fortsatte innen
oppdrettsnæringen.
Hvordan gikk det så med de tre EWOS-­gründerne?
PERFEKT SKISMURNING
Men Astra var langt mer enn EWOS.
Under samme paraply fant man
SWIX som produserte skismurning.
Suksessen med SWIX-smurningene ble en
inspirasjonskilde. Astras konsernsjef Arne
Wegerfeldt var en visjonær leder og uttalte i
1960 på den årlige pressekonferansen:
– Det var en utbredt skepsis til tørrfôr. Men vi var
unge og entusiastiske og ønsket å gå nye veier.
Vi var villige til å jobbe natt og dag for å utvikle
et komplett tørrfôr til laks. Mest om natten, for
vi kunne ikke forstyrre den ordinære produk­
sjonen ved fabrikken, sier Carlsson til Forum.
Vi finner navnet Wictor Weide igjen
i en senere presentasjon av AB
EWOS i Södertälje. Han står opp­
ført som verkstedsdirektør i den
kjemisk-tekniske fabrikken som
blant annet produserte vitamin- og
mineralblandinger, desinfeksjonsog rengjøringsmidler, sårsalver og
meieri-kjemikalier.
s6
langrennsøvelsene, mye takket være bedre
smurning enn konkurrentene.
BLOD PÅ TANN
1997 NorAqua og FKF fusjonerer.
kjøper Cultor OY fra Finland.
Ove Carlsson
AKTUELT
AKTUELT
1979 Alfa Laval AB kjøper
START­
SKUDDET
EWOS FORUM
EWOS FORUM
MILEPÆLER
Vi var villige til på jobbe natt
og dag for å utvikle et komplett
tørrfôr til laks.
SWIX: Nils Karlsson, bedre kjent som «Mora-Nisse»,
vant gull på 50 km under OL i 1948. Mesterskapet der
SWIX-smurningen revolusjonerte skisporten.
Carl Wictor Theodorsson Weide, direktøren,
døde i 1955, 55 år gammel. Apotekeren Lars
Erik Berggren var 91 år gammel da han døde
i 1953, mens agronomen Axel Olle Valdemar
Sjøstedt ble hele 102 år og døde i 2001.
«FISKEGENERALEN»: Ove Carlsson var sentral da EWOS utviklet det første tørrfôret til laks.
Her i laboratoriet i Södertälje.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
Han var førstemann som ble ansatt i EWOS
Norge, eller det som den gang het Norsk
­Landbrukskjemi/EWOS, og han ble selskapets
første direktør.
BONDESØNN
Morten Rømcke-Moe er en sprek, solid
78-åring. Faren var bonde, aktiv i landbruks­
samvirket og formann i Norges Pelsdyravlslag.
Morten var odelsgutt, men så ikke for seg
en heltid på familiegården. Han ville gå nye
­veier, og som 16-åring dro han til Nederland
og ­jobbet med pelsdyr. Men det var jo dumt å
ikke studere. Han begynte på landbruksskole,
tok artium på ett år og startet på Landbruks­
høgskolen på Ås i 1959.
– Det var tre strålende år, og jeg knyttet mange
kontakter, sier han.
EWOS’ FØRSTE ANSATTE I NORGE:
På Ås møtte han sin mentor og senere beste­
venn, professor Harald Skjervold, som på
1960-tallet fattet interesse for fiskeoppdrett. Og
tilfeldighetene gjorde at Rømcke-Moe havnet
i samme næring.
«SMUGLET»
TØRRFÔR
FRA SVERIGE
– Jeg avsluttet på Ås i 1962. Like før eksamen satt
jeg i lesesalen sammen med min gode venn
Johan J. Jakobsen, han som senere ble ­minister
og formann i Senterpartiet. Johan ­leste Aften­
posten, og plutselig slengte han avisen over til
meg: «Se her, midt i blinken for deg!» sa han
og viste til en stillingsannonse. Det var Astra
som søkte «Agronom. Sjefsstilling.».
Morten tok kameraten på ordet. Han søkte
og fikk jobben, men først ble han innvilget
et studie­opphold i USA. Han jobbet seg over
«Dammen» som messegutt på «Stavanger­
fjord». I løpet av de fire månedene i USA fikk
Morten mye kunnskap om fiskeernæring, og
han fikk mange nyttige bekjentskaper.
KUN VÅTFÔR
KONGSVINGER: Her startet en viktig del av det
norske EWOS-eventyret: Verdens første flytende
oppdrettsanlegg med fôringsautomat. Stedet er
Smedstadtjernet, året var 1963, og mannen bak
heter Morten Rømcke-Moe.
Tilbake i Norge startet jobben i EWOS.
– Det var knapt noen som hadde tro på tørrfôr
her i landet. En slik idé ble møtt med latter.
Okse­lever og annen innmat var «tingen»,
og det var et søl av Guds nåde! Men i Sverige
utviklet EWOS tørrfôr fra slutten av 1950-tallet,
forteller Rømcke-Moe.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Bård Gudim
MORTEN RØMCKE-MOE: Tilbake ved
Smedstadtjernet der han var med å bygge et
oppdrettsanlegg med fôringsautomat.
s8
Bakgrunnen var at alle som bygget kraftverk
i svenske elver, var pålagt å sette ut smolt i
elvene. Laks og ørret. Det ble etablert flere
klekkerier. EWOS, som var ledende på hundefôr
og vitamin- og mineralblandinger til husdyr,
klarte å utvikle tørrfôr til fisk lenge før dette var
aktuelt i Norge.
AKTUELT
AKTUELT
«AGRONOM. SJEFSSTILLING»
Det var knapt noen som
hadde tro på tørrfôr her
i landet. En slik idé ble
møtt med latter.
IDEER OG PÅGANGSMOT
I Sverige hadde Rømcke-Moe spesielt god
kontakt med tre visjonære karer: Karl Erik
Carlsson, Ove Carlsson og Janne Stellemann.
Morten Rømcke-Moe
– Det er kanskje denne trioen som skal ha størst
ære for at EWOS’ fiskefôr «tok av» på 1960-tal­
let. Jeg var ofte sammen med dem på reiser i
utlandet, spesielt i USA. Alle tre boblet over av
iderikdom og pågangsmot. Dette smittet over
på oss alle, og EWOS oppnådde gode resultater.
KONGSØRRET: Anlegget slik det
så ut etter etableringen i 1963.
Karl Erik var administrerende direktør i EWOS,
mens Ove var kjemiingeniør. Han bygget opp
et vitaminlaboratorium og ble senere selve
«fiskegeneralen» i Astra-konsernet.
hos Kongsørret A/S. S
­ elskapet eksisterte i fem
år før man måtte innse at fiskeoppdrett hørte
bedre hjemme i fjorder og åpent hav.
Ove, sammen med agronomen Jan Stellemann, Landbrukskjemi i 1970. De to ble et godt radar­
jobbet nærmest på heltid med utviklingen av par, men med ulike roller.
det som skulle bli EWOS’ tørrfor til laks og ørret.
Carl Erik innså at markedet ikke var i Sverige, – Jeg var «gærningen», mens Hanevold holdt
men i Norge. Det var altså her det måtte satses! kontroll over «galskapen».
«Bruk penger!», sa de, sikkert
inspirert av eierne, den styrtrike
Wallenberg-familien.
Denne satsingen ble forsterket i 1974 da det ble HAR SATT SPOR
inngått en salgsavtale mellom Felleskjøpene Morten Rømcke-Moe, sluttet i EWOS i 1979.
i Norge og Norsk Landbrukskjemi. Fiskefôret Hane­vold overtok som administrerende direktør.
ble markedsført med varemerket «FK-EWOS».
Det første året ble det solgt 300 tonn, og salget – Carl antydet at han ville slutte, men jeg sa:
ble doblet hvert år i perioden 1975-1987.
«Da er det bedre at jeg gir meg, og du overtar.»
VINTER: Om vinteren frøs Smedstadtjernet, men en
råk i vannet sørget for surstoff til fisken.
FIKK FRIE TØYLER
Christian Fredrik Kaltenborn var Astras admini­
strerende direktør i Norge. Han h
­ adde ansvar for
konsernets virksomhet som omfattet farmasøy­
tisk og kjemisk-teknisk virksomhet, rustbeskyt­
telse, SWIX og Norsk Landbrukskjemi/EWOS.
– Takket være suksessen i Kongsvinger, ble – Han var flink til å delegere oppgaver, og jeg
det også etablert en flytedam ved landbruks­ fikk meget frie tøyler til å utvikle Norsk Land­
høgskolen. Til tross for minimal vann­gjennom­ brukskjemi i samarbeid med EWOS i Sverige.
strømning og grunt vann, var tilveksten god, Christian Fredrik sa en gang til meg: «Husk at
men fisken luktet myr og jord. Vi tok derfor vi i Astra har nesten ubegrensede mengder
sjansen på å overføre ørreten fra ferskvann til ressurser! Utnytt denne muligheten. Sats på
saltvann i Oslofjorden.
det dere har tro på, i et langt perspektiv!
Fisken ble mellomlagret i en vanntank, mens
flytedammen ble forflyttet til Oslofjorden ved
Drøbak.
ADM. DIR: Karl Erik Carlsson (født 1928) var
administrerende direktør i EWOS og innså at
markedet for tørrfor ikke lå i Sverige, men i Norge.
Han bor i dag i Järna ved Södertälje.
NORDISK EWOS-MØTE: De møttes på Lørenskog i 1965. Fra venstre: Viking Nyman, direktør i EWOS OY,
Finland, Bengt Lundblad, salgssjef i EWOS AB, Sverige, Bent Ebbesen, direktør i EWOS AS, Danmark,
Morten Rømcke-Moe, direktør i Norsk Landbrukskjemi/EWOS AS, Norge, Chr. Fr. Kaltenborn, adm.dir
ASTRA AS i Norge, og Karl-Erik Carlsson, adm.dir. og divisjonssjef for EWOS AB i Sverige.
Norsk Landbrukskjemi tjente gode penger på
blant annet spenedypping, men det ville jo
ikke vare evig, mente Kaltenborn. Men hva
med Norges muligheter innenfor fiskeoppdrett,
burde ikke det være et område å prioritere?
– Dagen etter utsettingen fant vi kun to-tre
døde fisk i flytedammen! Skjervold slo fast:
«Dette er pionervirksomhet og praktisk – Ettertiden har vist hvor visjonær og klok
forskning av beste sort!»
Kalten­born var, mener Rømcke-Moe.
EWOS TIL SALGS
Og sånn ble det. Men Rømcke-Moe fortsatte
I 1978 kom det ny toppledelse i Astra-konser­ som styreformann i AS EWOS frem til 1984.
net, og det ble bestemt at all ikke-farmasøytisk Senere har han blant annet vært engasjert
i hesteavl, bioteknologi, og han har drevet
virksomhet skulle selges.
reisebyrå.
– Vi var nervøse for hva fremtiden ville bringe,
men vi var opptatt av å finne en eier som h
­ adde – Tiden i EWOS var fantastisk, og det er flott å
kontakt med markedet og kunne språket til se at innsatsen vår på 1960- og 70-tallet har­
bønder og fiskeoppdrettere, sier Rømcke-Moe. ­bidratt til at EWOS i dag er verdensledende
både som fôrprodusent og innen forskning.
I Norge skulle både SWIX og Norsk Land­ For det var jo innovasjon vi drev med, vi også.
brukskjemi/EWOS få nye eiere. Familien Husk: Uten tørrfôr, intet eventyr!
­Andresen i Tiedemanns Tobakksfabrikk viste
interesse for SWIX. Kaltenborn og Rømcke-Moe
oppsøkte Andresen på hans kontor i Oslo i et
forsøk på å selge begge selskapene. Det endte
med at han kjøpte SWIX, men ikke EWOS.
Jeg var «gærningen», mens
Hanevold holdt kontroll over
«galskapen».
Morten Rømcke-Moe
MORTEN RØMCKE-MOE
Hvem skulle så kjøpe EWOS?
– Nutreco (BP) var interessert, men jeg sa nei.
Det ville bli helt feil hvis et engelsk selskap
skulle selge fiskefôr til nordmenn. Vi fikk i
­stedet solgt til svenske Alfa Laval, sier Rømcke-­
Moe som på dette tidspunkt hadde Carl Seip
Hanevold med på laget. Han ble ansatt i Norsk
»»
»»
»»
»»
»»
KONGSVINGER
Alder: 78
Ansatt i Norsk Landbruk­skjemi/EWOS i 1962
Direktør frem til 1979 og styreformann til 1984
Gift med Scarlett, to barn
Bor på Kongsvinger
Smedstadtjernet
OSLO
AKTUELT
AKTUELT
Tidlig på 1960-tallet ble det gjort forsøk med
flytedammer i bergensområdet, men selvsagt
med våtfôr. Rømcke-Moe gikk et steg videre.
Sammen med tre venner bygget han vinteren
1963-64 et flytedamanlegg på isen i Smestad­
tjernet, fire kilometer utenfor Kongsvinger.
EWOS’ eiere, Astra, subsidierte tiltaket.
– Anlegget på 10 x 20 meter ble snekret
Morten Rømcke-Moe
sammen på isen, og det ble montert ti fôrings­
automater fra Bjerkes Maskinfabrikk. Da isen
smeltet våren 1964 hadde vi verdens første – Vi produserte et par tonn regnbueørret av
­flytende ørretoppdrett basert på tørrfôr. Og førsteklasses kvalitet. I dag høres dette «Fred
fôret, det hadde jeg smuglet i bagasjen fra Flintstone-aktig» ut, men slik var det den
Sverige til Norge!
gang. Mye prøving, en del feiling, men også
stadige store og små fremskritt. Eller «innova­
I «FLINTSTONE-STIL»
sjon», som det heter i dag.
Neste vinter var igjen vannet islagt. Det ble der­
for installert en kompressor koblet til to plast­ TØRRFÔR-TESTING
slanger under anlegget. Dette sikret en åpen råk Samarbeidet med Harald Skjervold fortsatte.
og surstofftilgang til fisken, og i ­perioden 1965- Skjervold innså at det var nødvendig å teste
1970 ble det utført praktiske forsøk i EWOS-regi ut tørrfôr til fisk, og han satte pris på å kunne
samarbeide med Astra-konsernet og EWOS’
apparat innen forskning og utvikling i Sverige.
s10
EWOS FORUM
EWOS FORUM
– Han tok ofte snarveier forbi beslutningstakere
i det svenske EWOS-systemet og gikk i stedet
rett til topps i Astra. Der var man veldig positiv
til alt som kunne minne om innovasjon. «Bruk
penger!», sa de, sikkert inspirert av eierne, den
styrtrike Wallenberg-familien.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
SATSET HØYT
– OG VANT
EWOS tok ansvar
på vegne av hele
næringen og hjalp
til med å gjøre laks
til en del av det
kinesiske kjøkken.
OSLO: I 1988 satt Carl Seip Hanevold i et sjøfly over
kysten av Sogn og Fjordane. Langt der nede så han
Florø og tenkte: Her skal fabrikken ligge!
Carl Seip Hanevold
– Vi hadde hatt et flott samarbeid med Felles­ fra Hordaland til Trøndelag. I Sogn og Fjordane
CARL
kjøpet (FK) i Norge. EWOS hadde ansvar for så de, fra tusen fots høyde, det perfekte stedet,
SEIP HANEVOLD
startfôr og medisinfôr som ble produsert i Florø, med et stort fabrikkbygg, stor tomt, og
Sverige, og reseptutvikling, markedsføring og lang kailinje. Midt i skipsleien.
»» Født 1942
utstyr til fiskeoppdrett. FK sto for produksjon av
»» Sivilagronom, Norges Land­
vekstfôr, salg og logistikk, sier Hanevold (72) – Vi landet med flyet ved kaien, så oss rundt
brukshøgskole på Ås 1968
som ble ansatt i Norsk Landbrukskjemi/EWOS og konstaterte at dette var det ideelle stedet
»» Ansatt i EWOS 1970
i 1970 og overtok direktørstolen etter Morten for EWOS’ nye fiskefôrfabrikk. Vi undersøkte
Rømcke-Moe i 1979.
om anlegget var til salgs, og det var det.
»» Adm. Dir. 1979-2000
Kom­munen behandlet byggesøknaden på
»» Styremedlem 1979-2012
NYE EIERE
rekordtid, og vi kunne starte produksjonen i
»» Gift med Unni, to barn:
I 1987 fikk han tidenes utfordring. Alfa Laval mai 1989, sier Hanevold som det første året
Halvard og Anne Kristine
solgte EWOS til finske Cultor. Dette selskapet ansatte 50 nye medarbeidere.
og tre barnebarn
var en konkurrent til Felleskjøpets søster­
NY
ORGANISASJON
organisasjon i Finland, og grunnen til at
»» Bor på Borgen i Asker
FK-EWOS-avtalen ble sagt opp. Oppsigelses­ Blant annet ble Ernst Strøm overtalt til å forlate
kommune
tiden var ett år.
Felleskjøpet Trondheim for å bli fabrikkdirektør
i Florø.
– Innen den tid måtte vi få vår egen fabrikk i
Norge opp og stå. Vi ble straks innkalt til et – Det var et usedvanlig heldig valg, han var
møte med de nye finske eierne på Arlanda best i Norden til å produsere fiskefôr. I tillegg
flyplass i Stockholm. Tre uker senere var det til Ernst fant vi mange kompetente medarbei­
nytt møte, og selv om vi aldri hadde drevet dere i ­Florø. Mange av dem jobber ved EWOS-­ – Vi sto sammen i tykt og tynt. Ledelsen satt i
fabrikk, hadde vi klare kostnadsoverslag. Det fabrikken fremdeles. I tillegg kunne vi åpne Lørenskog frem til 1999, og hver mandag fylte
var vi vant med fra de svenske eierne der alt EWOS’ forskningsstasjon i Lønningdal i 1988, vi opp et Widerøe-fly og pendlet til Florø.
skulle kalkuleres ned til minste detalj.
så du kan trygt si at det skjedde mye på kort tid.
ROSS WELLS-METODEN
Da Hanevold satte i gang sin utlegning ble
han snart avbrutt av den finske konsernsjefen
Cultor, Bjørn Mattson, en handlingens mann:
Men det var mer enn fabrikk og forskning som
skulle til. EWOS måtte også bygge opp egen
logistikk og salgsapparat.
En annen viktig begivenhet for Carl Seip Hane­
vold skjedde i 1979 da EWOS kjøpte rettighetene
til Ross Wells-metoden.
– Han sa: «Stopp! Vilket beslut vil ni ha? Gå hem – Vi fikk med oss en del FK-konsulenter, og i – Etter lange forhandlinger dro en stor delega­
och bygg fabriken!» Vi fikk en klar ordre; finn et 1989 sendte vi ut en melding til kundene: «Alt sjon til Birmingham i Alabama for å under­
egnet sted for fiskefôrfabrikk og bygg opp en er som før. Konsulentene er de samme. Bare tegne avtalen som ga grunnlaget for det så­
komplett driftsorganisasjon.
ring et annet nummer!»
kalte LT-melet, lavtemperatur-fiskemel, helt
overlegent alle andre fiskemelsvarianter. Det
IDEELT STED
GODT SAMHOLD
var en revolusjonerende metode, nærmest et
Hanevold og hans medarbeidere hadde et Hanevold mener at den dramatiske oppstarten kvantesprang, som gjorde det mulig å produse­
drøyt år på seg. Det hastet. De valgte å benytte førte til at de EWOS-ansatte ble en sammen­ re tørrfôr til laks og ørret året rundt. Tekno­logien
sjøfly for å finne egnede steder langs kysten sveiset gjeng som var stolt av selskapet.
anvendes over hele verden den dag i dag.
s12
AKTUELT
AKTUELT
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Bård Gudim
DET HASTET: Da EWOS ble
uten fabrikk i Norge, klarte
Carl Seip Hanevold og hans
medarbeidere å få produksjon i
Florø i løpet av 16 måneder.
SATSET PÅ ASIA
I oppdrettsnæringens kriseår tidlig på
1990-tallet valgte EWOS og Hanevold en
­offensiv strategi.
– Vi tenkte langsiktig og startet «Prosjekt Asia» i
1993 for å markedsføre norsk laks i Kina og an­
dre deler av Asia. EWOS bevilget fem millioner
kroner, og Eksportutvalget for fisk ga et tilsva­
rende beløp. Målet var å vekke entusiasmen for
norsk laks blant asiatiske kokker, sier Hanevold
som husker hvordan Kokkelandslaget med
Arne Brimi i spissen demonstrerte sine kunster
på det berømte Raffles Hotel i Singapore.
– Og i Shanghai hadde vi Kong Harald med på
laget. Kampanjen ble en stor suksess og var
et viktig innovasjonstiltak på markedssiden.
EWOS tok ansvar på vegne av hele næringen – Midt på 90-tallet solgte vi virksomhetene i
og hjalp til med å gjøre laks til en del av det en rekke land og gikk for «de fire store», eller
kinesiske kjøkken.
«Big Four», som vi sa: Skottland, Canada, Chile
og Norge.
Hanevold ønsket ikke at EWOS kun skulle være
en stille og rolig produksjonsbedrift.
Da den unge sivilagronomen begynte i Norsk
Landbrukskjemi/EWOS i 1970, var omsetn­
– Vi var en pådriver for bransjen og gjorde oss ingen fem millioner kroner.
gjeldende på mange områder, og dette er jo
tilfelle også for EWOS anno 2015.
– Etter hvert som EWOS vokste, tenkte jeg å
slutte når vi passerte en milliard i omsetning.
UT I VERDEN
Den grensen nådde vi med god margin i 1999,
EWOS har hatt virksomhet i en rekke land, sier Carl Seip Hanevold som gikk av som
blant andre Hellas, Spania, Island, Danmark, EWOS-sjef i 2000, men som satt i styret helt
Finland og Sverige. Hanevold, som hadde til 2012.
vokst opp på en gård i Asker der de dyrket
grønnsaker og bær, ble en globetrotter i fiskefôr Med andre ord: 42 år i EWOS’ tjeneste!
og satt i EWOS-styrer over hele verden.
– Her var det helt avgjørende at jeg, som
«blåruss», hadde Einar Wathne som høyre hånd:
En som hadde doktorgrad i fiskerier­næring og
var et leksikon som husket alt jeg glemte.
BERGEN: Kjell Bjordal opplevde 14 hektiske og spennende
år i NorAqua og EWOS. Det begynte med en omfattende
snuoperasjon og endte med at EWOS ble størst på laksefôr
i verden.
Innovasjon bunner jo i
spisskompetanse, og
jeg mener vi var flinke
til å gi våre ansatte
ganske frie tøyler til
å utvikle seg innenfor
sine spesialfelt.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland
Mens de fleste topplederne i EWOS har hatt
bakgrunn fra Landbrukshøgskolen på Ås,
var Bjordal businessmann. Han kom i 1998
til NorAqua fra Glamox, den største ingeniør­
arbeidsplassen i Møre og Romsdal.
EWOS TIL SALGS
På samme tid ble finske Cultor, som eide EWOS,
kjøpt av danske Danisco som umiddelbart
­definerte EWOS som et salgsobjekt.
– Da våknet vi, sier Bjordal.
Kjell Bjordal
Da han ble tilbudt jobben, måtte han gi en rask – Da EWOS ble lagt ut for salg, var det lett å over­
tilbakemelding.
bevise ledelsen i Cermaq. Men det kunne gått
annerledes. Selv om EWOS nå var i dansk eie,
– Jeg fikk én uke til å snakke med nøkkel­ var det finnene i Cultor vi forholdt oss til. Vi ble
personer som Einar Wathne og Karl Tore koblet ut i første budrunde, men alle som gikk
Meland, og det var nok. Jeg skjønte at her var videre i prosessen var kranglete på pris. Der­
det mye kompetanse, og at det gikk an å bli med kom Cultor tilbake til oss i neste omgang.
konkurransedyktig og tjene penger.
s14
Bjordal fikk først ansvar for EWOS’ virksom­
heten i Norge, deretter i Europa en kort tid, før
han i 2002 ble utnevnt til administrerende
direktør for hele EWOS-gruppen i Norge, Chile,
Skottland, Canada og senere også Vietnam.
Hele tiden var innovasjon et viktig stikkord.
– Innovasjon bunner jo i spisskompetanse, og
jeg mener vi var flinke til å gi våre ansatte
ganske frie tøyler til å utvikle seg innenfor
sine spesialfelt. Det inspirerte og skapte gode
resultater. Det handlet om frihet, men samtidig
klare mål.
Og da gikk det fort i svingene! Det var finsk
mentalitet. Rett på sak, ikke noe taktikkeri.
– Skepsisen viste seg å være ubegrunnet. Jeg – Det var så vidt jeg fikk besøke EWOS-fabrikken
ble tatt godt imot fra første stund, jeg innså i Florø for å se hva som var til salgs. Min kolle­
at jeg møtte veldig kunnskapsrike folk og at ga, produksjonsdirektør Ulrik Rabben, fikk en
kunnskapen kunne omsettes til business.
halvtimes møte med direktøren i Chile pluss en
rundtur på fabrikken der. Men vi hadde studert
TAPTE 70 MILLIONER
EWOS nøye, og visste hva vi kjøpte. Dessuten var
Hans første store oppgave var å få skikk på det viktig at vi «fant tonen» med Cultor-karene.
NorAqua som omsatte for én milliard, men
NY HOVEDBASE
tapte 70 millioner kroner i året.
Det endte med at det som hadde vært «lille­
– Konkurrentene våre, EWOS, Biomar og bror», NorAqua, med Cermaq i ryggen, kjøpte
Skretting, tjente alle penger, mens vi gikk store EWOS.
med dundrende underskudd. Det var derfor
behov for en omfattende ryddesjau våren NorAqua hadde hovedkvarter i Stavanger,
1998. Snuoperasjonen varte i et drøyt år. Vi EWOS i Florø. Bjordal og co. valgte å bygge opp
økte markedsandelen vår med 50 prosent og en ny hovedbase i Bergen der det var god marin
tjente gode penger.
kompetanse og lett å rekruttere gode folk. Man
valgte å beholde EWOS-navnet som var godt
PÅ NORSKE HENDER
etablert i både Norge og ikke minst i utlandet.
Neste utfordring var fusjonen mellom NorAqua
og EWOS i 2000. Kjell Bjordal hadde en sentral NorAqua hadde syv fabrikken fra Sandnes i
rolle da Statkorn, senere Cermaq, gikk fra agri sør til Bergneset i nord. EWOS hadde kun Florø.
til aqua og EWOS kom på norske hender.
Det var en utfordring å redusere fra åtte til tre
fabrikker, det som er status i dag.
NorAqua-aksjene var delt mellom Felleskjøpet
og Statkorn. Det ble gjennomført en bytte­avtale GODE MEDHJELPERE
der bondeeide Felleskjøpet overtok Statkorn Kjell Bjordal kan likevel ikke huske en eneste
sin kraftfôrvirksomhet, mens S
­ tatkorn mottok konflikt etter 2000, verken i Norge eller i de
alle NorAqua-aksjene.
andre EWOS-landene.
– Han ble aldri noen sur, gammel gubbe som
hang i hornet på veggen. Tvert imot. Han bidro
med sin enorme kunnskap og en alltid positiv
innstilling.
UTVIKLET SPISSKOMPETANSE
RETT PÅ SAK
Bjordal var «blåruss» og spent på hva
«­agronomene» hadde å fare med.
Bjordal vil også berømme sin forgjenger,
Carl Seip Hanevold, som satt i EWOS-styret i
mange år etter sammenslåingen.
Både NorAqua, Felleskjøpet og EWOS har hatt
banebrytende produkter.
– «FK Nova» som ble lansert i 1996, var det
beste fôret Norge hadde sett. Et annet kvante­
sprang var «Silva» i 1999. Dette produktet red­
det på mange måter ørretproduksjonen i Norge
som lå nede for telling på grunn av såkalt
fettgulping. Begge produktene var r­ esultater
av forskningen i Dirdal.
STØRST I VERDEN
– Jeg var opptatt av at vi ikke skulle forske for
forskningens skyld, men få konkrete resultater
i form av nye fôrtyper. Og det skjedde mye, ikke
minst litt ut på 2000-tallet. Først kom EWOS
BOOST, det første funksjonelle fôret til EWOS, og
deretter nye produkter på løpende bånd, takket
være EWOS Innovation.
KJELL BJORDAL
»» Født i 1953 i Molde.
»» Bor i Molde, gift med
Eli og har to barn,
Håvard og Jo.
Det at EWOS i 2012 ble størst på laksefôr både
nasjonalt og globalt, ville ikke vært mulig uten
utviklingen av funksjonelle fôr, konstaterer
Kjell Bjordal.
»» Ble adm. dir. i NorAqua
(1998-2000) og senere
adm. dir. i EWOS ved
sammenslåingen.
»» Sluttet i EWOS i 2013.
BYGGET SPISSKOMPETANSE: – Vi var flinke til å
gi våre ansatte ganske frie tøyler til å utvikle seg
innenfor sine spesialfelt, sier Kjell Bjordal.
– Det ga næringen en ny dimensjon ved at man
ikke bare var opptatt av tilvekst, men brukte
ulike fôrtyper til å bedre helse, immunforsvar,
tarmflora osv. En genistrek, rett og slett.
AKTUELT
AKTUELT
UBEGRUNNET SKEPSIS
EWOS FORUM
EWOS FORUM
FRA KRISETID TIL STØRST I VERDEN
EWOS FORUM
EWOS FORUM
– VI SKAL BLI
ENDA BEDRE!
Altor og Bain
representerer
en gruppe eiere
som vil løfte
selskapene
sine minst én
divisjon opp.
Einar Wathne
AKTUELT
AKTUELT
BERGEN: – Skal EWOS lykkes i å levere de beste
fôr­produktene, må vi fortsette vår tålmodige og
systematiske forskning. Vi skal bli enda bedre på å
prioritere, planlegge og korte ned tiden fra forsøk
til nye fôr i siloen.
EINAR WATHNE
»» Konsernsjef i EWOS Group.
»» Født i Sandnes i 1961.
»» Begynte i Norsk Landbruk­
skjemi/EWOS i 1986.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland
»» Bosted: På eget småbruk på
Det sier Einar Wathne, fjerdemann i rekken
av EWOS-sjefer i Norge. Han har jobbet i nær­
ingen siden 1986. Han har doktorgrad i fiskefôr
og MBA i business. Med andre ord: Godt rustet
til å lede selskapet mot nye utfordringer.
«GRØNN» UTDANNING
Malkenes i Tysnes kommune.
Men først et sprang tilbake i tid.
»» Gift med Anne Merete Fjeldstad
Wathne vokste opp i Sandnes. Faren var bonde
og gartner, og Einar bestemte seg tidlig for en
«grønn» utdanning.
»» Barn: Eva Karin (23), Maria (20)
som er sauebonde.
og Richard (16).
Vi driver forskning
i verdensklasse.
– Jeg tok naturfaglinjen på gymnaset, begynte
på landbruksskole, og deretter ble det husdyr­
Einar Wathne
fag på Landbrukshøgskolen på Ås.
– Jeg var i lederteamet sammen med Kjell
­Bjordal og Geir Isaksen. Da «nye EWOS» ble eta­
Forum Treffer Einar Wathne (53) på Flesland Her ble han frelst av det «nye husdyret», blert, tok jeg en MBA på Handelshøyskolen BI,
flyplass en grytidlig mandagsmorgen. Han har oppdrettsfisk.
altså en mastergrad i business-administrasjon.
en ledig time før reisen går til Canada der han
skal besøke EWOS-fabrikken og treffe kunder. – Jeg tok hovedoppgaven min ved Forsknings­ Kombinasjonen doktorgrad og MBA ble
stasjonen på Sunndalsøra. Vi var få som valgte helt avgjørende for Wathnes senere veivalg.
FIKK TOPPKARAKTER
dette utdanningsløpet, og vi var følgelig Doktor­graden og egen forskning ga ham inn­
Konsernsjefen er i ekstra godt humør. Han har attraktive i arbeidsmarkedet, sier Wathne sikt og inspirasjon til videre innovasjon.
nylig fått meldingen om at EWOS Innovation som snart fikk jobb i Norsk Landbrukskjemi/
har fått tre millioner kroner til å forske på hvor­ EWOS. Men da samarbeidet mellom EWOS og – Forskningen har gitt meg dyp forståelse for
dan vegetabilske kilder påvirker mage- og Felleskjøpet (FK) tok slutt i 1988, ble Wathne hva fôret kan og ikke kan utrette, og hva det
tarmsystemet til laksen.
FK-ansatt.
består av. Det er uvurderlig når man leder en
produsent av avanserte fôrprodukter. MBA-en
– Vår søknad fikk absolutt toppkarakter av FØRSTE FORSKER
ga en kommersielt orientert forsker en bred
fagpanelet. Det er en stor anerkjennelse for – FK rekrutterte akvakultur-forskere, og jeg var kunnskapsplattform til å forstå dynamikken
EWOS Innovation. Dette er en sjelden karakter den første forskeren i Dirdal, i det som den gang i en bedrift. Der lærte jeg alt fra lederskap og
og viser at vi driver forskning i verdensklasse, het Norsk Bioakva.
strategi til finans og e-basert forretningsdrift.
sier Wathne som vet hva han snakker om.
Wathne var forskningsdirektør i Dirdal og NYE OPPGAVER
direktør i NorAqua da sammen­ Med andre ord var Wathne klar for mange nye
Han kan kalle seg «fôrdoktor» etter at han i markeds­
1995 tok doktorgrad i fiskeernæring. Da forsket slåingen av EWOS og FK fant sted i 2001.
oppgaver. Han ledet EWOS Skottland, EWOS
Norge og var med på å bygge opp EWOS i
han på sammenhengen mellom fiskefôret og
kvaliteten på laksen.
s16
FÔRDOKTOREN»: Einar Wathne har
doktorgrad i fiskefôr. Han berømmer
det gode samarbeidet mellom EWOS’
forskerteam i Dirdal og i Chile.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
EWOS VELGER ÅPENHET
BERGEN: Åpenhet rundt
hva vi driver med er
verdifullt både for våre
interessenter og for oss selv,
sier direktør for bærekraft
og kvalitetsstyring,
Karl Tore Mæland som
nettopp har lansert årets
bærekraftrapport for EWOS.
AKTUELT
AKTUELT
TEKST: Hanne Dankertsen
Hvert år velger EWOS å publisere en omfat­
tende bærekraftrapport der selskapet rapport­
erer på et bredt sett av indikatorer. Indikatorene
dekker mange tema, fra bruk av råvarer til SPORBARHET: Bærekraftrapporten handler blant annet om sporbarhet, hvor råvarene til
EWOS-fôret kommer fra.
nivåer av opplæring i de ulike EWOS-sel­
skapene, for å nevne noe.
STØTTER KUNDENE
BIPRODUKTER: Hordafôr er en pionér i arbeidet med å utnytte biprodukter best mulig.
Vietnam. Og ikke minst: Etter Kjell Bjordals
avgang i 2012 ble det Einar som fikk ansvaret
for å bygge opp et nytt hovedkontor og ny
konsernledelse.
sofistikerte. Det selges mer ferdige fileter og
dermed blir det også mer biprodukter, ofte to
tredeler av fisken.
som berømme det gode samarbeidet mellom
forskerteamene i Dirdal og i Chile.
150 REISEDØGN
Han nevner Hordafôr som en pionér på dette Einar Wathne venter på «boarding» og fly­
turene som til slutt skal bringe ham til Van­
Halvannet år etter at EWOS ble solgt, kan han feltet.
slå fast at Altor & Bain Capital investerer i
couver. Han har minst 150 reisedøgn i året,
selskapet. Både i infrastruktur og satsning på – Ensilering er en enkel og genial metode for å men de lange og ofte kjedelige reisen oppveies
forskning og utvikling.
ta vare på ressursene. Hordafôr har en rekke med gleden av å bidra til produksjon av sunn
mellomlagre langs hele Norskekysten, og og bærekraftig mat.
– Jeg opplever at de nye eierne bekrefter at spesial­fartøy og vogntog sørger for trans­
de tror på EWOS sin innovasjonsstrategi med porten. Selskapet har en fantastisk logistikk Og det har vært mange høydepunkter:
fortsatt stor satsing på FoU på alle områder. og er en god samarbeidspartner med EWOS.
Et bevis på dette er godkjenningen av våre
– Da vi laget «forkvote-fôret» NOVA i 1996,
forsto vi umiddelbart at dette ikke var
planer om å bygge eget smitteanlegg i Chile GODT FORSKNINGSMILJØ
«lavkost-produkt».
Vi kombinerte derfor alt
til 80 millioner kroner. Altor & Bain Capital Einar Wathne og vender tilbake til utgangs­
representerer en gruppe eiere som vil løfte punktet: At EWOS Innovation fikk absolutt vi kunne om ernæring og laget tidenes beste
toppkarakter av fagpanelet oppnevnt av laksefôr, NOVA.
selskapene sine minst én divisjon opp.
Norges forskingsråd.
MÅ UTNYTTE BIPRODUKTER
Av helt ny dato trekker han frem feltdata fra
Innovasjon innebærer også bedre utnyttelse – Slikt gleder et gammelt forskerhjerte. Det er RAPID, EWOS nye ytelsesfôr.
av biprodukter, konstaterer Wathne.
en stor anerkjennelse for EWOS Innovation.
Det er opp gjennom årene drevet mye god, – Det er de beste vekstresultater i forsøk jeg har
– Det er en evig utfordring å få fatt i nok råstoffer. praktisk forskning i Dirdal og Lønningdal, og sett i hele min karriere!
Jeg håper vi kan benytte enda mer biprodukter dette har dannet grunnlaget for det sterke
og ensilasje, altså alt på fisken som ikke blir til utviklingsmiljøet vi har i dag, sier Wathne
matvarer. Forbrukernes vaner blir stadig mer
s18
– Bærekraftrapporten er et stort løft for organi­
sasjonen, men det er en jobb vi velger å gjøre
både fordi bærekraft er helt sentralt for driften,
og fordi vi mener det har en verdi å være åpen
om det vi gjør, sier Mæland.
Gjennom vårt bærekraftarbeid legger
vi vekt på å støtte kundene våre i deres
bærekraftarbeid.
Karl Tore Mæland
GJØR FREMGANG
Først og fremst er det kundene som er – Bærekraft handler ikke bare om klima og miljø,
­målgruppen for rapporten.
men også om sosiale forhold og om økonomi.
Økonomi er et vilkår for å jobbe effektivt med
– Gjennom vårt bærekraftarbeid legger vi vekt miljømessige os sosiale spørsmål – uten god
på å støtte kundene våre i deres bærekraft­ økonomi blir det andre nytteløst, sier Meland.
arbeid, sier Mæland.
– Når vi sammenlikner data over tid slik vi gjør
MANGE FØLGER MED
i bærekraftrapporten, ser vi at vi gjør fremgang.
I tillegg er rapporten interessant for samfunnet Vi har for eksempel blitt flinkere til å bruke
generelt, myndigheter, investorer og andre ­biprodukter fra matvareindustrien, blant annet
interessegrupper:
avskjær fra hvitfiskprosessering. På dette feltet
jobber vi aktivt sammen med leverandørene
– Vi er en del av en næring som mange har for å stimulere til at næringen får gode ordn­
et skarpt blikk på. Vi blir fulgt nøye med på, inger for å ta vare på det som i dag kastes over
og da er denne typen rapportering en slags bord, slik at vi kan utnytte biprodukter stadig
forsikring for oss selv, fordi den hjelper oss til mer, sier Mæland.
å holde fokus og tenke gjennom hva som er
viktig i dag og hvordan ulike påvirkninger vil Bærekraftrapporten er tilgjengelig her:
www.reporting.ewos.com/
endres i fremtiden.
sustainability-reports
De største utfordringene rundt bærekraft i
fôrnæringen er knyttet til sporbarheten til
STADIG BEDRE: – Vi har blitt
de råvarene som kjøpes, og at alt er trygt og
flinkere til å bruke biprodukter fra
skikkelig både når det gjelder miljømessig
matvareindustrien, blant annet
avskjær, sier Karl Tore Mæland.
innflytelse og den sosiale dimensjonen.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
UTVIKLER FREMTIDENS FISKEFÔR
DIRDAL: Forskere fra
elleve nasjoner arbeider
i EWOS Innovation med å
utvikle fôr til fremtidens
havbruksnæring.
Ny teknologi har
revolusjonert arbeidet.
TEKST: Cato Bruarøy
AKTUELT
AKTUELT
– Evnen til å behandle enorme mengder
data har endret seg stort de seneste årene. I
2005 hadde vi rundt 3-400 datapunkter som
vi analyserte. I dag er vi i stand til å knytte
sammen 20-35.000 datapunkter i ett eneste
forsøk, sier Tor André Giskegjerde, direktør for
drift og infrastruktur i EWOS Innovation.
OMFATTENDE FORSKNING: Tor André Giskegjerde er direktør for drift og infrastruktur i EWOS Innovation.
NYTT FISKEHELSESENTER I 2016
Fôrindustrien er hele tiden under utvikling. sikre at fisken kan utnytte dem godt, ha god
Nye råvarer og mer skreddersøm skal bidra til helse og levere god matkvalitet.
at laksen blir enda sterkere og vokser bedre.
Det krever nøyaktighet og presisjon, og kon­ FLERE MODELLER
tinuerlig metodeutvikling. EWOS Innovation For å kunne lage det beste og mest effektive
fôret må det forskes. Når EWOS Innovation
er i front.
gjennomfører forsøk må miljøet gjennom
forsøkene være så likt som mulig.
I dag er vi i stand til å
knytte sammen 20-35.000
datapunkter i ett eneste forsøk.
Tor André Giskegjerde
– Vi kan introdusere ulike typer råvarer inn i
ene enden av prosessen, og ut fra andre enden
kommer data som kan analyseres slik at vi vet
effekten. Vi har flere modeller som gir samme
resultat, sier Tor André Giskegjerde.
– Oppdrettsnæringens utfordringer på kort
sikt er sykdom og lus. Vi bygger nå et nytt SCANNER PÅ MOLEKYLNIVÅ
fiske­helse­senter i Chile der vi skal utvikle EWOS Innovation har kompliserte instru­
fôrkonsept som skal gi enda bedre helse og menter som HF-NMR (High Frequence Nuclear
motstandskraft hos fisken. Dette forsknings­ Magnetic Resonance), som er den samme tek­
senteret blir ferdig i første kvartal neste år og vi nologien som MR-scanning på sykehus. De
kan analysere råvarene ned på molekylnivå. I
starter forsøk i april 2016, sier Tor André.
tillegg benyttes NIR (Near Infrared Resonans).
EWOS Innovation er på kontinuerlig jakt etter
gode råvarer som kan bidra til god helse hos – NIR-teknologien er banebrytende, fordi vi
fisken.
kan måle mange forskjellige ting på samme
apparat. Men en må utvikle modeller. Vi kan
– I tillegg er vi opptatt av at de ferdige produk­ måle proteiner og pigment i fôr, måle amino­
tene også skal bidra til god helse hos konsu­ syresammensetningen av en råvare, vi kan
menten. Det handler blant annet om å ta i bruk måle pigment i fiskekjøtt, vi kan måle fett i hel
det en kan av marine råvarer på den aller beste fisk, og så videre, forteller Tor André.
måten. Eksempelvis vil vi ikke ha de sunne
omega-3-fettsyrene til bukfett hos fisken, de – For å klare å måle alt dette har vi basis­
skal inn i de spisbare delene. Vi arbeider for å teknikker, der vi bruker måleinstrumenter vi
ta i bruk nye råvarer som blir tilgjengelig, og har i Dirdal til å analysere. Samtidig måler vi
s20
på NIR, og så bygger vi nye modeller hele tiden.
NIR finnes nå i alle fabrikkene slik at de der
kan gjøre akkurat de samme målingene basert
på de modellene vi har laget. Det er kort vei
mellom det å generere kunnskap og å ta den
i bruk, sier han.
UTVIKLET EWOS COMPASS
Noe som ligger til grunn for det nye optimalise­
ringsverktøyet EWOS COMPASS er at eksperter
hos EWOS har reist rundt til oppdretterne og
hentet fisk i ulik størrelse og ved ulike bred­
degrader. Denne har så blitt analysert for fett­
innhold, farge og andre parametre. Da har vi
vært i stand til å analysere et stort antall fisk i
ulike regioner med forskjellig temperaturregime.
– Bak COMPASS-konseptet ligger det mange
års forskning både i fiskelaboratorier, analyse­
laboratorium og ute i felt. Vi har vært helt
avhengige av effektive forsøk og analyse­
metodikk. Arbeidet startet i 2007 og kon­septet
ble lansert høsten 2014. Dette prosjektet og
konseptet er vi svært stolte av.
EGNE UTFORDRINGER MED PELLETS
Når fôrbransjen får nye råvarer oppstår det nye
utfordringer ved produksjon av pellets. Ulike
råvarer har ulike teknologiske egenskaper, og
de må man klare å håndtere.
– Utviklingen i fôrsammensetningen har
kommet så fort at man har nesten ikke klart
å utvikle analysemetoder hurtig nok. Vi har
EWOS INNOVATION
»» Forsker for å utvikle bedre fôr til
laksefisk
»» Har ansatt forskere fra 11 nasjoner
»» Hovedkontor i Dirdal i Rogaland
»» Utstrakt samarbeid med
universiteter og høyskoler i flere
verdensdeler
I DIRDAL: Jannicke Vigen koordinerer planlegging og forsøk som skal gjennomføres.
– VI ER JO
VERDENSLEDENDE
»» Er en del av EWOS-konsernet
DIRDAL: EWOS Innovation tiltrekker
seg dyktige fagfolk.
kunnskaper om de ernæringsmessige sidene
ved råvarene, men det har altså tatt lengre tid å
få opp den teknologiske kunnskapen. Det betyr
at vi til tider har hatt litt utfordringer knyttet til
den tekniske kvaliteten av selve pelleten når
fôrsammensetningen har endret seg.
På dette området har EWOS hatt stor fremgang
siste året.
– Vi har nå kunnet ta i bruk instrumenter som
simulerer ekstruderen, og dermed kunne teste
både råvarer og melmiksene, for å kunne se i
forkant hvordan de vil oppføre seg i prosessen.
Et soyaproteinkonsentrat fra en produsent
vil oppføre seg annerledes enn den samme
rå­varen fra en annen. Den forskjellen må vi
kjenne. Det er vi i stand til nå, sier Tor André.
TEKST: Cato Bruarøy
Forsøksleder Jannicke Vigen er en av
dem som etter utdannelse andre steder
valgte å flytte til Stavanger for å jobbe på
forskningssenteret i Dirdal.
I EWOS Innovation koordinerer hun plan­
legging og forsøk som skal gjennomføres.
Deretter er hun med på prøveuttak og alt
annet praktisk arbeid som har med for­
søkene å gjøre. Til slutt sendes resultatene
av gårde til forskerne.
– Jeg synes forskning er interessant. Å jobbe
med laks i EWOS Innovation er spennende
fordi vi er verdensledende innenfor det vi VARIERT JOBB
driver med, og fordi vi forsker på nye ting. Det – Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt å
er gøy å være med på utviklingen, sier hun. jobbe med laks. Det var egentlig siste året
i bachelorgraden min at jeg begynte å
MASTER I HAVBRUKSBIOLOGI
­interessere meg for akvakultur. Nå har jeg
Vigen har mastergrad i havbruksbiologi fra en jobb som jeg synes er veldig interessant,
Universitetet i Bergen. Før det studerte hun blant annet fordi den er så variert, sier hun.
tre år i Australia, der hun tok en bachelor­
grad i Marine Science.
INNOVATIVE MILEPÆLER
1957
1965
1999
EWOS SILVA
1965-1979
EWOS BOOST, verdens første funksjonelle
De første kommersielle oppdretts­anleg­ fôr til laks lanseres. Produktet la grunn­
gene etableres langs norskekysten. Vita­ laget for det omfattende arbeidet EWOS
minblandingen fra EWOS brukes som et Innovation har utført på funksjonelle fôr,
supplement i våtfôr laget av fisk og fiske­ og er fortsatt et foretrukket valg for mange
oppdrettere.
mel. Forsøk med tørrfôr fortsetter.
DIRDAL: Forskere fra
ulike deler av verden
treffes stadig i regi av
EWOS Innovation.
TEKST: Cato Bruarøy
1979
CHILE: EWOS bygger et nytt fiskehelsesenter i Chile der det skal utvikles fôrkonsept som skal gi enda
bedre helse og motstandskraft hos fisken.
EWOS Innovation driver med forskning på laks
og utvikling av fôr til laksefisk. Forsknings­
stasjonen ligger i Dirdal i Gjesdal kommune
i Rogaland. Selskapet har i tillegg kontor og
laboratorium i Sandnes, og et fiskehelsesenter
i Chile.
INTERNASJONALT SAMARBEID
EWOS Innovation samarbeider med en lang
rekke universiteter og høyskoler i N
­ orge,
Canada, Chile, Serbia og Australia, samt
kompetanseorganisasjoner som NOFIMA og
Havforskningsinstituttet..
FORSKNINGSSJEF:
Jan Vidar Jakobsen.
planen går så til godkjenning hos leder­
gruppen i EWOS. Innholdet er alt fra fôrtekno­
logi til funksjonelle fôr, vekstfôr og råvare­
relaterte problemstilinger.
EGI lanseres. EGI er i dag anerkjent som det
fremste produksjonsverktøyet i marke­det.
Produksjonsovervåking og høyt kvalifiser­
te fôrkonsulenter er blitt EWOS’ varemerke.
Per 2015 er produksjonsdata fra over én
milliard fisk inkludert i EGI-modellen.
EWOS VINTERFÔR lanseres.
Verdens minste ekstruderte pellet lanseres,
med en størrelse på 0,6 mm.
1986
FK VEXTRA
Men før workshop og planlegging er det
kunde­nes krav som kommuniseres via EWOS
til EWOS Innovation. Det er spesielt i kravene
knyttet til råvarer kundene er tydelige. Et ek­
sempel: Selv om lovverket tillater GMO-råvarer
(genmodifiserte) og animalske proteiner, så
brukes ikke dette i Norden eller Storbritannia.
Det er ikke noe oppdretterne vil ha.
– Medarbeidere som sitter rundt om i verden JOBBER FOR NÆRINGEN
kommer jevnlig til Sandnes og Dirdal for sam­ For utvikling av fôr handler ikke bare om
linger og møter. Da inviterer vi også eksterne effekt, men å støtte oppunder utviklingen av
foredragsholdere som kan gi innblikk og skape oppdrettsnæringen.
diskusjoner, forteller forskningssjef Jan Vidar
Jakobsen i EWOS Innovation.
– Vår jobb er å utvikle bedre og mer effektivt
fôr i fremtiden. Det er spennende, det er svært
KUNDENES ØNSKER
viktig for hele havbruksnæringen, og det er et
Han forteller at i november hvert år samles arbeid vi er stolte over å ta del i, sier Tor André
forskerne til en workshop hvor alle innspill Giskegjerde i EWOS Innovation.
tas i mot og samles til en plan med detaljerte
­aktiviteter for kommende år. Den omforente
2001
Produksjon av LT-mel starter. EWOS kjøper
rettighetene til ROSS WELLS teknologi for
melproduksjon som fortsatt benyttes glo­
balt. Høy råvarekvalitet og tørking ved lav
temperatur (LT) gir lett fordøyelig fiskemel
som bevarer viktige næringsstoffer og
vitaminer.
EWOS Innovations første forskningsstasjon
etableres i Dirdal. Målet er å utvikle fôr til
kommersiell lakseoppdrett. Forskningen
bidrar raskt til nye og bedre produkter og
tjenester.
1988
EWOS Innovation etablerer Lønningdal
forskningsstasjon.
1989
Farm Control lanseres. Dette er forløperen til
EWOS´ produksjonsovervåkingsverktøy EGI.
1991
2002
2011
Sealice Research Centre etableres i Bergen.
EWOS lanserer en produktserie med
funksjonelle for, EWOS ADAPT, ROBUST,
SYNERGY og ALPHA, som styrker fiskens
helse gjennom hele produksjonssyklusen.
Komponenter i fôret bidrar til å redusere
lusepåslag med inntil 50 %.
2012/13
Modeller for DP/DE og funksjonelle fôr til
Pangasius
2014
Verktøyet SalmoNIR utvikles, for kvalitets­
måling på levende fisk.
EWOS COMPASS og EWOS RAPID lanseres.
EWOS COMPASS er et nytt optimalise­
ringsverktøy hvor fôr designes ut fra lokale
produksjonsforhold og sesongvariasjoner.
Dette oppnås gjennom et stort og lang­varig
forskningsarbeid, feltdata og analyser av
fisk fra kommersielle anlegg. Alt er kom­
binert i flere modeller til et kraftig verktøy.
EWOS RAPID er sesongtilpasset fôr med
høy ytelse, det første produktet basert på
EWOS COMPASS. Med EWOS RAPID kan
de beste økonomiske resultater oppnås
på hver enkelt lokalitet, uansett hvor den
befinner seg. Lansert i Norge i april 2014 og
kan allerede vise til svært gode resultater
fra feltforsøk i EWOS-kunders anlegg.
2005
2015
Råstoffkontroll med RM-screening startes
opp.
EWOS bygger fiskehelsesenter i Puerto
Montt, Chile.
2007
EWOS PREBIOSAL
EWOS ALPHA
EWOS OPAL
EWOS lanserer EWOS OPAL 120 med
­prebiosal, et supplement som bedrer tarm­
floraen hos fisken og øker fôrutnyttelsen.
EWOS første kliniske fôrprogram dokumen­
terer effekt mot pancreas disease (PD).
2008
EWOS Innovation etablerer forsknings­
EWOS Innovation utvikler syklisk fôrings­ stasjon i Colaco, Chile.
program; SYKLUS, ULTRA, VEKST, EKSPORT
AKTUELT
AKTUELT
Ørret oppdrettet i sjøvann fôres med
100 prosent tørrfôr.
HOVEDBASE: EWOS Innovation har
hovedkontor i Dirdal i Rogaland
s22
1996
EWOS utvikler vitaminmiks for oppdretts­ EWOS Innovation feed Technology Centre
fisk. Produktet øker umiddelbart over­ i Dirdal åpner. EWOS Innovation doku­
levelsesgraden for lakseyngel.
menterer effekten av å bruke et tilskudd
av nukleotider og vitaminer i overgangsfôr.
1958
Resultatet er forbedret smoltifisering, resis­
EWOS gjennomfører verdens første fôrings­ tens mot en rekke sykdommer og forbedret
forsøk med tørrfôr til laksefisk og utvikler stresstoleranse.
pellets.
EWOS NOVA utvikles for å møte behov som
1963
oppstår når fôrkvotene innføres.
Lanserer PROTANIMAL, fiskemel av høy
1997
kvalitet.
Fiskeproteinkonsentrat fra avskjær utvikles.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
MØTEPLASS
FOR FORSKERE
FRA HELE
VERDEN
EWOS FORUM
EWOS FORUM
AKTUELT
AKTUELT
TROFAST EWOS-KUNDE
HER HETER ALLE
HANSEN!
HANSEN, HANSEN OG HANSEN: Fra venstre Bengt, Terje og Daniel med
Sjurelv-laks i armene og Store Blåmann i bakgrunnen.
s24
EWOS FORUM
EWOS FORUM
GRÜNDEREN: Hans Hansen
(1932-2012) var førstemann med
konsesjon så langt nord som i
Troms.
AKTUELT
AKTUELT
SJURELV: Bildet er fra 1980-tallet. Det er her dagens landbase ligger, men de klassiske Refa-merdene er historie.
TROMSØ: Ikke noe prangende administrasjonsbygg.
Ingen internettside. Kun fire fast ansatte, men en
omsetning i fjor på 73 millioner. Hansen-familien i
Sjurelv Fiskeoppdrett har alltid gått sine egne veier og
lykkes med det. Trass i mye motgang.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen
SJURELV
­FISKEOPPDRETT
»» Ligger på Kvaløya ved
Kaldfjorden i Tromsø kommune.
»» Etablert i 1985, aksjeselskap
fra 1989.
»» Har fire lokaliteter.
»» Fire fast ansatte.
I Forums jubileumsnummer er det naturlig å Om administrasjonsbygget ikke er så impone­
avlegge Sjurelv en visitt. Selskapet som holder rende, er det investert desto mer i utstyr.
til en halvtime unna Tromsø sentrum, har vært
EWOS-kunde like lenge som det har eksistert. – Jeg har antydet for Terje at vi kanskje bør
kjøpe noen nye stoler til kontoret, men det er
jo ikke så nøye. Det viktigste er at alt det ope­
rasjonelle
er på stell, sier Bengt.
Da prisen kom under 70 per kilo,
tenkte vi at det snart var slutt
på eventyret, men vi har holdt
ut, selv da vi solgte laks for
12-13 kroner kiloet.
Bengt Hansen
HØY STANDARD
Det er høy standard på båtene og de tre
fôrf­låtene, og selskapet var tidlig ute med
kamera­system. Ikke minst er arbeidsbåten
«Sjøvåg» imponerende. Rene Hurtigruten.
Det er en katamaran bygget ved Grovfjord
Mekaniske Verksted, og innkjøpt i 2011.
»» Omsetning i 2013:
59 millioner kroner, overskudd
12,9 millioner etter skatt.
Han kjøpte konsesjon i 1984, men allerede
rundt 1970 hadde hans bror, Leonard, satt ut
fisk i en poll med en hjemmesnekret merd.
80 KRONER KILOET
Sjurelv
TROMSØ
Kun åtte hus har adresse Sjurelv, og i ett av – Den har navn etter snurperen til pappa. Topp­
dem finner vi det lille kontoret som er hoved­ farten er 20 knop, samtidig som den er utrolig
Harstad
basen til oppdrettsselskapet. Her er det Terje stillegående, sier Bengt som styrer skuten på REDER OG GRÜNDER
Hansen (53) som regjerer. Han er daglig leder. vei ut til lokaliteten Blåmannsvika. Om bord «Pappa», det er selskapets gründer, Hans
Broren Bengt (47) er driftsleder, mens Terjes er hele Sjurelv-staben, skoleelevene Sivert og Hansen, far til de tre brødrene Terje, Hans-Erik
sønn Daniel (26) er røkter. Fjerdemann på laget Sam, Fredrik Fredriksen fra EWOS og Forums og yngstemann Bengt. Hans var reder og
er røkteren Lasse Hansen (23) som også er i utsendte medarbeidere.
notbas, men ville prøve fiskeoppdrett selv om
advarslene var mange.
samme slekt, dog langt ute.
s26
DYKTIGE RØKTERE: Daniel (t.v.) og Lasse er krumtapper i Sjurelv Fiskeoppdrett. Her i kontrollrommet på flåten som tilhører lokaliteten Blåmannsvika.
I 1984 ble det satt ut 10.000 laks og 16.000
Gullspång-ørret fra Sverige. Ørreten tålte ikke
saltvannet, og bare 3.700 ble slaktet, men det
gikk bra med laksen.
– Den ble stor og fin, seks kilo sløyd vekt, og vi
fikk 70-80 kroner kiloet, sier Terje, og Bengt
legger til:
mannsvika like ved den majestetiske Store
Blåmann, det høyeste fjellet på Kvaløya.
De to brødrene har mye å fortelle. Terje tok hyre
på farens fiskebåt i 1978 etter endt niende­
klasse. 17 år gammel begynte han på skip­
perskolen på Leknes i Lofoten og ble utdannet
skipper. Deretter tok han fagbrev i akvakultur.
Også Bengt tok fagbrevet, og begge var klar til
innsats da den første fisken ble satt ut i 1985.
Sjurelv ble aksjeselskap i 1989 der Hans eide 85
prosent, mens de tre sønnene hadde fem pro­
sent hver. Drøye ti år senere overtok brødrene,
og Hans-Erik som ikke er aktiv i driften, eier
fremdeles en tredel av selskapet.
– Da prisen senere kom under 70 per kilo, tenkte
vi at det snart var slutt på eventyret, men vi har
holdt ut, selv da vi solgte laks for 12-13 kroner
kiloet i 2003.
– Men pappa la ikke inn årene. Han kjøpte like
godt et nytt selskap og ville vise at han var
OPPDRETTSHISTORIE
best i vennskapelig kappestrid. Han hadde
Sjurelv Fiskeoppdrett AS har fire lokaliteter, hele tiden konkurranseinstinktet intakt, sier
hvorav tre er i drift. Den nærmeste er Blå­ Terje om sin far som døde i 2012, 80 år gammel.
OPPFINNSOMT: Mannskapet laget sin egen håv
som er praktisk å bruke ved lusetelling og annet
forefallende arbeid. Prinsippet er senere tatt i bruk
hos andre oppdrettere. Her er det Bengt som har
styringen.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
JAPANSK SUKSESS
Blant mange gode minner trekker Terje frem
et japansk besøk. Det var en delegasjon fra
Mitsubishi som kom til Sjurelv på slutten av
1990-tallet.
– Vi hentet opp blank og rund ørret fra en av
merdene. Japanerne hadde med eget knivsett,
og de skar ut stykker med rått kjøtt. De ble helt
ville da de smakte på varene, og vi måtte jo
spise litt vi også. Det var første gang jeg smakte
sushi! Og deretter gikk ørreten rett til Japan som
den flotteste delikatesse.
I dag er det kun laks som gjelder i Sjurelv.
– Ørreten var ikke like regningssvarende. Den
leker jo med fôret, sier Bengt.
SILD OG HVAL
AKTUELT
AKTUELT
s28
Hansen-familien har hatt mange utfor­
«VEKSTBOMBEN»: Terje med en reklameplakat for Felleskjøpet som sent på
80-tallet lokket med fôr som var «rene vekstbomben».
dringer de siste årene. I vinter var det over
500 hvaler i fjorden, og det var svart av sild.
Anslagsvis 500.000 tonn, hvorav 55.000
ble fisket. Kaldfjorden er den fjorden i Troms – Men det var jo enda verre i 1998, legger Terje til. – Vi er veldig fornøyd med slakteriet, og Lerøy
som er mest belastet med silden som trekker
har dessuten stilt opp med både båt og mann­
­stadig lenger nordover og «stjeler» oksygen – Da mistet vi alt, 100.000 laks, på grunn av skap hvis vi har hatt behov for det. Fine folk,
fra oppdrettslaksen.
chrysocromulina-algen. Da var det mange konstaterer Terje.
som spurte om det ikke var punktum finale for
Hvalen følger silden som dukker opp tidlig på Sjurelv Fiskeoppdrett, men vi sto ‘an av. Det var EWOS HELE VEIEN
vinteren. Men det er verst i januar fordi det da bare å krumme nakken og jobbe enda hardere. Det er 30 år siden Sjurelv Fiskeoppdrett ble
er mørkt og mindre oksygen i sjøen. I år har
etablert og kundeforholdet til EWOS har vart
det gått bra, men brødrene tenker med gru på 73 MILLIONER I OMSETNING
like lenge.
2012 da 205.000 laks, 400 tonn, døde i løpet Hansen-brødrene vet at det med ujevne mel­
lomrom kommer dårlige tider, og de setter av – Vi har hatt mange gode samarbeids­partnere
av én natt.
penger når det er gode år. De har det vært i EWOS opp gjennom årene. Stig Nilsen, nå­
mange av, uhell til tross. Fôrfaktoren de tre værende konserndirektør i Lerøy, var en ­ivrig
Det var en forferdelig opplevelse siste årene har vært 1,07, 1,08 og 1,09. I 2013 og dyktig kundekonsulent. Senere er det
å se all fisken som lå i overflaten var omsetningen 59 millioner kroner og over­ Fredrik Fredriksen vi har hatt mest kontakt
skuddet 12,9 millioner etter skatt. Ikke verst for med. Når jeg hører «EWOS» tenker jeg: God
og gispet etter luft.
kundebehandling, gode folk og gode pro­
en bedrift med fire fast ansatte!
Terje Hansen
dukter. Vi har prøvd små avstikkere til andre
En av årsakene til den rasjonelle driften er at fôrleverandører, men aldri merket at de har
– Det var en forferdelig opplevelse å se all fisken ingen jobber skift. Alle de ansatte bor i nær­ bedre produkter å tilby, sier Terje som har båret
som lå i overflaten og gispet etter luft. Men vi heten og er klare til innsats på kort varsel.
utallige EWOS-sekker.
klarte å berge halve bestanden. I løpet av to
dager var anlegget ryddet for dødfisk, og vi – I fjor var resultatet enda bedre, og omsetn­ – Det begynte med 50-kilossekker, og vi holdt
flyttet den som levde til en annen lokalitet. Det ingen 73 millioner. Vi driver nøkternt, og vi har på å slite av oss armene. Så ble det bok­
var en fantastisk innsats fra alle mann.
lave produksjonsomkostninger, sier Terje med stavelig talt en lettelse da fôret kom i sekker
en viss stolthet i stemmen.
på 35 kilo, men senere har jo utviklingen vært
enorm. I dag er det bulk og direkte fôring fra
Det inkluderte enda en Hansen, Ole Christian,
sønn til Bengt som jobber for Sjurelv i helgene På 1990-tallet var det ti lokale oppdrettere som kontrollrommet.
og etter behov.
var med i den såkalte «Tromsø-ringen». Sjur­
elv Fiskeoppdrett er i dag det eneste selskapet SMOLT FRA SØR
MANET-INVASJON
som ikke er solgt. Terje har hatt mange beilere Sjurelv Fiskeoppdrett var en av ViNN-­vinnerne
Året før var det også dramatisk da Kaldfjorden på døren som ville kjøpe, men svaret har alltid under årets Nyttårskonferanse i Tromsø. I skri­
ble invadert av glassmaneter.
vært et klart «nei».
vende stund er fisken som ble satt ut i fjor vår,
rundt 2,5 kilo i snitt.
GODE
NABOER
– Det var slike mengder at måsen kunne gå på
vannet. Manetene trengte seg på merdene og Sjurelv Fiskeoppdrett har et godt naboforhold – Og årets utgave lover enda bedre. Det er det
presset opp posene, og også denne gang døde til Lerøy Aurora og slakter på deres slakteri på beste smoltutsettet vi har vært med på. Nesten
Skjervøy. Det meste av fisken selges til Lerøy ikke svinn, og god appetitt hos fisken, sier
fisk av oksygenmangel, forteller Bengt.
og til Bravo Seafood i Florø.
driftsleder Bengt.
Når jeg hører «EWOS» tenker
jeg: God kundebehandling,
gode folk og gode produkter.
Terje Hansen
I BAUGEN: Bengt og Terje om bord i den
flotte arbeidsbåten «Sjøvåg», oppkalt
etter snurperen som deres far eide.
Smolten kommer langveis fra. De siste ti årene
har Sjurelv satset på Mowi-stammen som pro­
duseres hos Nesfossen på Lindås i Hordaland.
– Vi håndfôrer etter behov. Hver dag går vi
langs merdene med bøtter og holder kontakt
med hverandre. «Her er det dødt!», sier én,
«Her k
­ oker det!» sier en annen. Det kan være
store forskjeller på én og samme lokalitet, og
derfor må sentralfôringen kombineres med
håndarbeid.
BILGALE GUTTER
Terje og Bengt er nøkterne karer, men de har
én stor lidenskap. Biler!
– Nå når selskapet fyller 30 år kan vi kanskje ta
en tur til Silverstone, bilbanen i England? Gjerne
sammen med EWOS, foreslår Terje og flirer.
– Uansett. Vi feirer jubileet med tidenes beste
smoltutsett!
VIL BLI SKIPPER: Sam Hansen (17) går på Tromsø
Maritime skole og har ambisjoner om å bli
skipper. Han får yrkes- og studie­kompetanse
ved å jobbe en dag i uken hos Sjurelv. – Det er
artig med oppdrett, mener han.
ARBEIDSUKE: Sivert Henriksen (15) går i niende
klasse på Kvaløysletta ungdomsskole og har
hatt arbeidsuke i Sjurelv Fiskeoppdrett. Han har
hatt spennende dager på anleggene, men vil
helst bli advokat. Uansett får han mye skryt for
arbeidsinnsatsen: En racer til å fôre!
EWOS FORUM
EWOS FORUM
NOEN MILEPÆLER
2001 MS «Syklus» blir utstyrt med
– VI SKAL VÆRE
FØRST OG BEST
testanlegg for bulklossing fra
båt.
2004 «Artic fjord» – første rene
bulkbåt, milevis foran kon­
kurrentene!
2004 Mulighet for dynamisk posi­
sjonering (DP).
2006 «Artic Lady» – bygget over
samme lest som søsterskipet
to år tidligere.
BERGEN: – Vi investerer i utvikling. I fjor fikk EWOS-flåten
to nye skip. Neste år kommer «Artic Junior» som er enda
mer avansert.
2014 «Rubin» og «Artic Fjell»,
TEKST: Hans Brundtland
2016 «Artic Junior» skal erstatte
Det sier Yngve Holm, plansjef for vareflyt i EWOS – Det er stadig vi som har de nye og gode løsn­
Norge. Han har ansvar for at råvarer kommer fra ingene, og dette verdsettes av kundene våre.
fjerne strøk til fabrikkene i Florø, Halsa og Berg­
neset, og at ferdig fôr deretter når ut til kundene. NYTT SKIP NESTE ÅR
EWOS har kontrakter med flere rederier langs
FRA HELE VERDEN
norskekysten. Hovedsamarbeidspartnerne er
Artic
Shipping i Førde og Rotsund Sjøtransport
– Det er enorme råvarevolum som kommer fra
Sør-Amerika, Kina og andre steder i verden. i Nordreisa. De kunne i fjor sjøsette hvert sitt
De fraktes med store skip til havner i Europa, kombiskip, «Artic Fjell» og «Rubin». «Artic
­særlig Rotterdam, Amsterdam, Bremen og Fjell» begynte å frakte fôr høsten 2014, der­
­Esbjerg. Der blir leveransene lastet om, før etter råvarer om vinteren, og nå er det igjen
fôrtransport i høysesongen.
ferden går videre til fabrikkene, sier Holm.
«Artic Senior».
«ARTIC FJELL»: Høyteknologi
preger broen på kombiskipet
som ble sjøsatt i fjor.
Han kan konstaterer at EWOS ligger et heste­ – En slik vekseldrift er fremtidsrettet og reduse­
hode foran konkurrentene når det gjelder rer kostnadene for både oss og kundene. Neste
år blir det eldste og minste skipet i EWOS-­
utvikling på logistikk-fronten.
flåten, «Artic Senior», erstattet med det dobbelt fabrikk, via båt og frem til fôrflåtene. Rundt
så store nybygget, «Artic Junior». Det vil blant 95 prosent leveres i form av bulk.
annet ha sideport for såkalt big bag-lasting, så
vi lærer noe hele tiden.
– En pellet er et sofistikert produkt, og vi bruker
store ressurser for å unngå at EWOS-fôret ikke
ødelegges underveis. Vi legger vekt på dette
når vi bygger skipene våre, og vi går stadig
Det er stadig vi som har de nye
gjennom hvordan lasting og lossing foregår
og gode løsningene, og dette
for å hindre at fôr blir knust under prosessen.
verdsettes av kundene våre.
Yngve Holm
Det er rundt 100 ansatte som jobber på
EWOS-fartøyene, og Yngve Holm berømmer
det gode samarbeidet mellom EWOS og
rederiene.
YNGVE HOLM:
s30
Harald Engevik, kundekonsulent i Sogn og
Fjordane, mener bulkhåndtering av fôr har
vært avgjørende for EWOS’ suksess. Det ble en
realitet da «Artic Fjord» sto ferdig i 2004.
– EWOS var først ute med å bygge en båt som
lastet og leverte bulk. Vi arbeidet lenge med
hvordan dette skulle foregå, og mange forslag
ble lansert. Vi landet på bruk av luft for å for­
flytte fôret, for metoden måtte være skånsom,
SKÅNSOM BEHANDLING
men effektiv. I tillegg måtte det bygges siloer
Holm legger vekt på at skånsom behandling på land og et lastesystem som skulle passe
av fôret er helt avgjørende i transporten fra sammen med båten.
– Vi regner rederi og mannskap som en del av
EWOS-familien. De er våre ansikter utad og
gjør en flott jobb.
Plansjef for vareflyt.
FØRST MED BULK
PIONÉR: «Artic Fjord» var en revolusjon innen fôr-levering med
bulkhåndtering og dynamisk posisjonering.
Engevik forteller at systemet ble testet ut på
«Artic Fjord» sommeren 2004.
«RUBIN»: Rotsund Sjøtransports ferske tilskudd til EWOS-flåten.
stadig har en lederposisjon når det gjelder – Et annet eksempel er automatiske luke­
logistikk.
åpnere som gjør at EWOS kan levere uten at
fôrflåten er bemannet. Her er en ny versjon
under utvikling, noe som vil være ettertraktet
– I tillegg til bulksystemet, kunne båten ligge MYE INNOVASJON
ved oppdrettsanlegget uten å fortøye ved hjelp – DP er et av mange store fremskritt som er blant kundene våre og styrke EWOS som den
av «Dynamisk posisjonering» (DP). Dette ble gjort de siste årene, sier Yngve Holm. Systemet fremste fôrleverandøren.
suksess, sier Engevik som konstaterer at EWOS er blant annet et viktig tiltak for å redusere
risiko for skade på flåter ved levering av fôr.
AKTUELT
AKTUELT
verdens nyeste og mest
kostnadseffektive fôrskip, satt
i drift.
1960 AB EWOS` første produksjons­
år av tørrfor til laks og ørret for
det svenske , danske, baltiske
markedet, ca. 25 tonn.
1974 FK starter produksjon av
fiskefôr på Felleskjøpet
Rogaland Agders Kvalaberg-­
anlegg som produserer til alle
FK. Salg første år: 300 tonn.
1986 FKT starter bygging av kombi­
nert fiskefôr/kraftfôrfabikk på
Bergneset i Balsfjord, Troms.
1988 EWOS as kjøper området
Gunhildvågen i Florø.
Halsa-fabrikken (FKT).
1989 EWOS’ Fabrikk Florø åpner, den
første produksjonslinjen har en
årskapasitet på 25.000 tonn.
1989 FKTs fôrfabrikk på Halsa
er ferdigstilt under navnet
FK Fiskefôr. Årsproduksjon
10.000 tonn.
1996 EWOS setter i drift sin
5. pro­duksjonslinje i Florø som
dermed er verdens største
fiskefôrfabrikk med en samlet
årskapasitet på 150.000 tonn.
1999 FKT selger sin fôrfabrikk
på Bergneset i Balsfjord til
­NorAqua.
2000 NorAqua og EWOS blir fusjonert
– Nor Aqua har syv fabrikker,
EWOS har én. Fem av åtte
fabrikker blir avviklet og igjen
står Florø, Halsa og Bergneset.
BERGNESET
EWOS FLORØ: Norges største og verdens mest
moderne anlegg i sitt slag.
EWOS HALSA: Ligger i Meløy kommune i Nordland,
fire-fem timers kjøring fra Bodø.
i Troms.
EWOS BERGNESET: Ligger i Balsfjord kommune
TEKST: Hans Brundtland
Det sier produksjonsdirektør i EWOS Norge,
Kjartan Kramer (52). Han er ansvarlig for virk­
somheten som innbefatter de tre fabrikken i
Florø, på Halsa og Bergneset. Alle tre er hjør­
nesteinsbedrifter i sine kommuner.
– Det er det ingen tvil om at vi har, sier ber­
genseren Kramer.
Han er sivilingeniør med bakgrunn fra NTNU,
og han forsket i flere år ved Sintef i Trondheim
med næringsmiddelteknologi som tema.
EWOS leverer fôr til kunder fra Stavan­
ger-området i sør til Hammerfest i nord. Mer KVALITET, ET NØKKELORD
enn 95 prosent av leveransene skjer med båt. – Etter et opphold i Kværner Eureka kom jeg
til EWOS Innovation i Dirdal i 2000. Det het
riktignok NorAqua Innovation, men nav­
neskiftet kom raskt etter sammenslåingen
Vi skal levere hele året, på
mellom EWOS og NorAqua.
hverdager og helgedager,
24 timer i døgnet.
Kjartan Kramer
Alle de tre fabrikkene var bygget for annet
formål enn å produsere fiskefôr. I Florø var
det opprinnelig en sildeoljefabrikk, det sam­
me var tilfelle på Halsa, mens Bergneset ble
bygget for produksjon av kraftfôr.
AVANSERT TEKNOLOGI
I dag er de tre fabrikkene topp moderne og
avanserte fiskefôrprodusenter preget av høy­
teknologi. Man kan sammenligne fabrikkene
med store oljeplattformer der all teknikk må
fungere ned til minste detalj og mannskapet
må ha høy kompetanse.
2002 EWOS først i verden med
ekstrudert minipellet.
Seks år senere bar det hjem igjen til Bergen
og EWOS der han hele tiden har jobbet med
kvalitet og prosessrelaterte oppgaver.
RETT FÔR TIL RETT TID
FANT
LYKKEN PÅ
FABRIKKEN
Til syvende og sist handler
det om at EWOS lager
produkter av god kvalitet,
og som er trygge for både
fisk og folk.
Aashild Bergvoll
Da fusjonen ble et faktum, ble antall fabrikker
redusert fra åtte til tre, slik det er i dag. Kramer
mener dette er akkurat passe, og at plasse­
ringene er ideell langs norskekysten.
– Det ville nok vært billigere å produsere på to
steder, men husk på at vi skal levere hele året
i all slags vær, på hverdager og helgedager,
24 timer i døgnet. Da er det viktig at vi har
fabrikker som ligger i passe avstand og som
til sammen sørger for at mer enn 250 lokali­
teter får levert det fôret de trenger til rett tid.
PRODUKSJONS­DIREKTØR:
Kjartan Kramer.
TEKST: Hans Brundtland
– Jeg er opprinnelig fra Radøy i Hordaland. I 1996 fikk jeg
jobb på ordrekontoret og ble kjent med en kjekk, ung
mann på fabrikken, Jan Otto Gjelsvik. Det endte med
husbygging og to flotte barn, Kristian på 12 og Sigrid
som er ti år, sier Aashild som i dag er kvalitetsleder ved
EWOS-fabrikken i Florø.
STRENGERE KRAV
Etter fire år med kundebehandling, ble Aashild resept­
medarbeider i 2000. Hun har erfart at kvalitetskravene
til fôrprodusentene blir stadig strengere.
TRYGGE PRODUKTER
Aashild påser at kontrollsystemene fungerer og at
­hygienen er på topp.
– Til syvende og sist handler det om at EWOS lager pro­
dukter av god kvalitet, og som er trygge for både fisk og
folk. Både EWOS-kunder og forbrukerne blir stadig mer
bevisst på at råvarebruken er bærekraftig.
En annen utfordring for fabrikkene er å
tilpasse produksjonskapasiteten til sesong­
svingningene.
hos EWOS i Florø blir satt i drift.
FLORØ: Aashild Bergvoll (46) har
EWOS i blodet. I nesten 20 år har
hun arbeidet i Florø, og det var
her hun fant sin livs kjærlighet.
– Det har skjedd mye på disse 15 årene. Vi får stadig
mer profesjonelle systemer for dokumentasjon og vi
har bygd opp et omfattende kvalitetssikringssystem.
Vi er sertifisert etter en rekke ISO-standarder, og dette
hjelper oss med å jobbe systematisk med kontinuerlig
forbedring.
STORE SESONGSVINGNINGER
2009 Produksjonslinje nummer seks
s32
HALSA
INTERNREVISJON
– Det er høysesong mellom juli og oktober,
mens produksjonen om vinteren er mindre
enn en tredel av det som produseres om
sommeren, sier Kramer som fra sin hovedbase
i Bergen med jevne mellomrom besøker de tre
norske fabrikkene.
Kvalitetslederen er derfor stadig på farten rundt i det
enorme fabrikkanlegget. Det tas utallige prøver og
skrives mange rapporter for å sikre og dokumentere at
fôret har topp kvalitet. I arbeidet med kontinuerlig for­
bedring inngår også et omfattende program for interne
revisjoner i EWOS.
– Vi har også er omfattende samarbeid med
EWOS-produsentene i Skottland, Chile, Cana­
da og Vietnam. Vi utveksler erfaringer, gjør
felles prosessutvikling og felles innkjøp av
utstyr etc. Det er både viktig og nyttig.
– Da kommer det personell fra Halsa eller Bergneset til
Florø for å kontrollere at alt er på stell, mens jeg har til­
svarende oppgave på de to fabrikkene i nord, sier Aashild
som trives i utfordrende jobb i en vakker vestlandsby.
KVALITETSLEDER: Aashild Bergvoll påser at EWOS-fôret tilfredsstiller alle kvalitetskrav.
AKTUELT
AKTUELT
1989 Fiskefôrlinje installert på
BERGEN: – Vi skal feste grepet om å være en problemfri
leverandør, en leverandør kundene kan stole på. Og aller
viktigst: Det skal være topp kvalitet på fôret.
FLORØ
EWOS FORUM
EWOS FORUM
MILEPÆLER
TOPP TEKNOLOGI
OG HØY KOMPETANSE
CANADA
»» I 2005 var Cermaq Canada det
Målet vårt er å oppfylle
de høyeste standarder
innen sikkerhet
på arbeidsplassen,
miljøvern,
matvaresikkerhet og
produktkvalitet.
Laurie Jensen
»» I 2009 ble selskapets styrings­
system for matvaresikkerhet
sertifisert i henhold til ISO 22000.
Selskapet er eneste kanadiske
lakseoppdrettsvirksomhet med
slik sertifisering.
»» Cermaq Canada var første lakse­
oppdretter i verden til å oppfylle
kravene i BAP-standarden eta­
blert av Global Aquaculture Alli­
ance. Selskapet fikk sertifisering
for sitt Brent Island-anlegg i 2011.
Sertifiseringsstandarden, utviklet
av en internasjonal komité og på
forsvarlig vitenskapelig grunn­
lag, stiller krav til miljømessig
og sosialt ansvar, dyrevern,
matvaresikkerhet og sporbarhet.
Samtlige oppdrettsanlegg har
siden blitt BAP-sertifisert.
– Den globale etterspørselen etter fisken vår
øker. Vi ser frem til å dekke dette behovet
gjennom bærekraftig vekst innen våre forret­
ningsområder, sier konserndirektøren.
HMS-SATSING
»» I 2011 ble Cermaq Canada tildelt
DIXON: Albert
Frank er leder på
Dixon-lokaliteten
på vestsiden av
Vancouver Island.
FIOSA-MIOSA Safety Alliance sitt
Certificate of Recognition (COR),
(i dag kjent som OSSE), og var
kun det andre selskapet i BC til
å motta denne akkrediteringen.
Selskapet er fremdeles eneste
kanadiske lakseoppdretter som
har blitt tildelt slik sertifisering.
AKTUELT
AKTUELT
»» I 2011 ble selskapets styrings­
HR-sjef Shannan Brown er ansvarlig for sel­
skapets viktigste satsingsområde de siste
årene: helse, miljø og sikkerhet. Med dette
­fokuset har selskapet redusert tilfellene av tapt
arbeidstid grunnet skader fra 19 i 2011 til kun to
i 2014 – og ingen så langt i 2015.
s34
styringssystem sertifisert i
henhold til ISO 2009. Selskapet
er eneste kanadiske lakse­
oppdrettsvirksomhet med slik
sertifisering.
lakseoppdrettsselskap som
oppfyller kravene til APSA-stan­
darden etablert av First Nations.
APSA-sertifisering ble tildelt i 2011.
– Vi satser på kontinuerlig forbedring i hele Selskapet har 27 lakseanlegg både på øst- og
selskapet, og er svært fornøyd med at det vestkysten av Vancouver Island BC, og har i
er våre ansatte som driver frem de positive tillegg fire ferskvannsanlegg og to foredlings­
endringene. De har æren for at vi nå er i en anlegg (ett som drives på kontrakt).
god posisjon, sier Fernando Villarroel, konsern­
direktør i selskapet.
I den senere tid har produksjonen økt ved en­
kelte oppdrettsanlegg, og selskapet avventer
27 ANLEGG
godkjenning fra regjeringen for to nye anlegg
Cermaq Canada er del av Cermaq AS, som på vestkysten av Vancouver Island. Gjennom
inntil nylig også inkluderte EWOS. Dagens fortsatte investeringer i vekst, nye teknologier
virksomhet drives fra kontorer i Campbell River og bærekraftige oppdrettsmetoder, ønsker
og Tofino i Britisk Columbia (BC).
Cermaq Canada å vise vei innen bærekraftig
havbruk.
Selskapet har over 250 ansatte ved sine anlegg
rundt Vancouver Island, noen i fjerntliggende
områder.
»» I 2009 ble selskapets kvalitets­
»» Cermaq Canada er det eneste
TEKST: Paula Galloway
Konserndirektør
i Cermaq Canada.
første kanadiske selskapet innen
havbruksnæringen som fikk
sitt miljøstyringssystem (EMS)
sertifisert til den internasjonale
ISO 14001-standarden.
system for sikkerhets- og
helsevurdering av arbeids­
miljø (OHSAS) sertifisert til ISO
18001-standard. Selskapet
er eneste kanadiske lakse­
oppdretts­virksomhet med slik
sertifisering.
CAMPBELL RIVER: Bedre bedriftskultur, sertifisert kvalitet
og økt produksjon. Slik skal Cermaq Canada erobre nye
markeder.
FERNANDO
VILLARROEL:
EWOS FORUM
EWOS FORUM
SATSER
PÅ BÆRE­
KRAFTIG
VEKST
CERMAQ CANADAS
SERTIFISERINGER
FERNANDO VILLARROEL: Konserndirektør i Cermaq Canada.
DIXON: Albert Frank er leder på Dixon-lokaliteten på
vestsiden av Vancouver Island
(BILDER NESTE SIDE)
STOLT MEDARBEIDER: Jie Yang med kanadisk laks av beste
kvalitet.
PLUKKER EGG: Bailey Doscosil arbeider et av Cermaqs fire
ferskvannsanlegg.
TEKST: Paula Galloway
– EWOS Canadas kunder har opplevd stor suk­
sess med våre fôrprodukter de siste årene. Dette
har ført til vekst i markedsandel for oss, og god
fortjeneste for fiskeoppdretterne, sier Jason
Mann, administrerende direktør i selskapet. Han
er sikker på at selskapet vil fortsette å vokse.
HEVER STANDARDEN
FLEST I VERDEN
viktige for oss. De beviser på at vi lever opp til
det vi snakker om, sier Jensen.
Som del av Global Salmon Initiative (GSI),
­jobber Cermaq Canada nå mot ASC-sertifi­
sering (Aquaculture Stewardship Council) av
sine anlegg. To oppdrettsanlegg på vestkysten
av Vancouver Island har blitt evaluert, og sel­
skapet venter nå på en avgjørelse fra ASC.
Et annet av Cermaq Canadas initiativer til Ifølge Jensen har Cermaq Canada flere akk­ – Teamet vårt har jobbet hardt for å få oss
kontinuerlig forbedring og heving av egen rediteringer enn noen annet lakseoppdretts­ ­gjennom evalueringsprosessen. Vi har iden­
standard, er å jobbe mot sertifisering innen selskap i verden.
tifisert en rekke nye muligheter for forbedring
forskjellige områder. Ved å forbedre sin
av våre virksomheter, og dette er positivt for
­virksomhet i henhold til fastsatte standarder, – Én ting er å snakke om å være bærekraftig, vi er alltid på utkikk bedre fremgangsmåter.
har selskapet oppnådd en rekke sertifiseringer men vi må også vise at vi holder det vi lover.
som sektorens første.
Derfor er uavhengige, tredjepartssertifiseringer
STARTET
I 2000
Cermaqs historie i
Canada går nesten
15 år tilbake i tid.
PLUKKER EGG: Bailey Doscosil arbeider ved et av
Cermaqs fire ferskvannsanlegg.
I september 2000 kjøpte Cermaq Group
oppdrettsvirksomhetene Pacific National
­Aquaculture (PNA), samt foredlingsanlegget
Pacific National Processing i Tofino. PNA var
en sammenslåing av tre selskaper: Pacific
­National Group Ltd. (PNG), Pacific Aqua Salmon
Farmers Ltd. og Blue Tornado Enterprises.
HISTORISK AVTALE
I 2002 ble det undertegnet en historisk av­
tale mellom PNA og Ahousaht First Nation i
DET HANDLER OM MENNESKER
Som ansatt i EWOS i alle disse årene har Jason
fulgt utviklingen tett. Først som midlertidig
utplassert. Senere i alt fra drift og innkjøp, til
kundestøtte og kvalitetssikring.
AKTUELT
AKTUELT
– Vi fokuserer sterkt på de ansattes helse, – Vi ønsker å vise verden at vi er villige til å
sikkerhet og trivsel. Dette har gitt en tryggere gå utover de grunnleggende kravene som
arbeidsplass, og generelt sett bedre arbeids­ stilles til vår virksomhet. Målet vårt er å
moral, sier HR-sjefen.
­oppfylle de høyeste standarder innen sikker­
het på ­arbeidsplassen, miljøvern, matvare­
– Det er en kultur som viser at vi passer på sikker­het og produktkvalitet, sier Laurie Jensen,
hverandre, og at vi bryr oss om hverandre, Cermaq Canadas sjef for kommunikasjon og
legger hun til.
bærekraft.
s36
SURREY: Fôrprodukter og service som oppfyller kundenes
behov. Det er suksess­­oppskriften til EWOS Canada.
OPTIMIST
STOLT MEDARBEIDER: Jie Yang med kanadisk laks av beste kvalitet.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
FRA GULLFEBER
TIL GYLNE MULIGHETER
Som ernæringsfysiolog kan han også faget.
Men viktig­ere enn Jasons innsikt og eksper­
tise, er hvordan han bruker den: til opplæring
og videreutvikling av andre – både ansatte og
kunder.
– Jeg er optimistisk når det gjelder utsiktene
og mulig­hetene for vekst i vår fôrvirksomhet
i det vestlige Nord-Amerika. Ved å fortsette å
jobbe hardt for å fi
­ nne nye kunder i USA som
kan dra fordel av EWOS sin komplette pakke – «Kunnskap gjør forskjellen» handler i bunn
med førsteklasses kvalitetsfôr, funksjonelle og grunn om mennesker. Det handler om at
fôrløsninger og teknisk støtte, kan vi bevege EWOS har med­arbeidere som med sitt enga­
oss lenger sør for ytterligere vekst, sier han.
sjement og kunnskaps­nivå sikrer fôrprodukter
og service som oppfyller kundenes behov,
OPPLEVDE «GULLFEBEREN»
understreker han.
Jason Mann har vært i EWOS Canada omtrent
fra oppkjøpet i 1986. Dette var da «gullfeberen» SUKSESSFAKTOR
raste innen lakseoppdrett i Britisk Columbia. På Selv om EWOS Canadas hovedmarked er lakse­
det meste var det 101 forskjellige selskaper som oppdrettere i Britisk Columbia, selges det også
drev til sammen 126 oppdrettsanlegg.
fôr på tvers av hele Nord-Amerika – til kom­
mersielle havbruk langs Canadas østkyst og til
1990-årene var preget av sammenslåinger. oppdrettsanlegg for ørret, abbor, stør og tilapia.
Enkelte mindre produsenter driver fremdeles
med enkelt­anlegg, men produksjon av at­ I tillegg selges det fôr til oppdrett av yellowtail,
lanterhavslaks fra de tre selskapene Marine hav­karuss, flyndre og uer i hele Stillehavsregi­
Harvest Canada, Cermaq Canada og Grieg Se­ onen. Fôrsalget kompletteres av kunder som
afood BC – utgjør over 95 prosent av BCs salg driver oppdrett av laks i Britisk Columbia, On­
av oppdrettslaks.
tario, Washington, Oregon, California og Alaska.
JASON MANN: Administrerende direktør i EWOS
Canada.
NYE MARKEDER
Ifølge Jason Mann er det vekstpotensial i virk­
somheten for eksport av fôr, for eksempel til
kommersielle og forvaltningsmessige klek­
kerier i USA. Videre er Mexico et interessant
marked.
– EWOS Canadas suksess i de ulike markedene
er drevet av et erfarent serviceteam bestående
av produksjonspersonell og feltkonsulenter.
Med utvidet kapasitet på flere områder innen
vår fôrvirksomhet, kan vi oppnå ytterligere
vekst i våre regionale markeder.
­ layoquot Sound. Avtalen er basert på forsvar­ UTVIDET VIRKSOMHET
C
Høsten 2014 ble Cermaq ASA overtatt av
Mitsubishi Corporation, og oppkjøpet inn­
lig miljøforvaltning, og sikrer at begge parter I juli 2005 kjøpte Mainstream Canada ­
kan dra fordel av lakseoppdrettsvirksomhet i ­oppdrettsselskapet Heritage Salmon Ltd, og befattet Cermaq Canada som nå er et heleid
Ahousahts tradisjonelle territorium.
Mainstream kunne dermed utvide sin fiske­ datterselskap av Mitsubishi.
oppdrettsvirksomhet til både øst- og vest­
Cermaq fortsatte å operere under navnet PNA kysten av Vancouver Island, samt øke pro­
til mai 2003, da Cermaq-gruppen samlet sin duksjonen i British Columbia til over 25 000
internasjonale oppdrettsvirksomhet under ett tonn årlig.
felles navn: Mainstream. PNA i Canada endret
dermed navn til Mainstream Canada.
Mainstream Canada skiftet navn til Cermaq
Canada ved utgangen av 2012.
SKOTTLAND
AKTUELT
AKTUELT
SUTHERLAND: Fôrkvalitet og bærekraft er fundamentale
krav hos skotske Loch Duart. Resultatet er laks
i verdensklasse – og anbefalinger fra kravstore
mateksperter.
TEKST: Lindsay Pollock
Loch Duart var den første kunden som utfor­
dret EWOS Scotland til å utvikle en diett laget
­spesielt for dem. Samarbeidet startet i 2006
under daværende administrerende direktør
i Loch Duart, Nick Joy. Den klare visjonen
for Joy og selskapet var at Loch Duart-laks
skulle ­bevise at laks kunne ales opp på en
dyre­vennlig og bærekraftig måte. Der fikk
fôrkvaliteten en sentral rolle.
ANERKJENT PRODUKT
EWOS svarte på utfordringen med å inkludere
Loch Duarts målsetninger, verdier og etiske
retningslinjer i produktutviklingsprosessen.
Resultatet oppfyller selskapets tre hovedmål:
»» Robust standard med hensyn til
bærekraft.
»» Minimalt med kontaminanter.
»» En oppdrettslaks med form og struktur
som er så lik villaks som mulig.
Jeg foretrekker å bruke skotsk
laks som er fôret med en mest
mulig naturlig diett. Dette får jeg
fra Loch Duart.
Gordon Ramsay
BRUKT AV MESTERKOKKER
I dag er merkenavnet Loch Duart ofte å finne
på menyen i mange av verdens mest velreno­
merte restauranter. Produktet har vunnet flere
prestisjetunge priser innen næringsmiddel­
industrien og blitt anerkjent av kjente kokker
som krever det aller beste av sine leverandører.
s38
EWOS FORUM
EWOS FORUM
EWOS-FÔR GIR LAKS
I VERDENSKLASSE
LOCH DUART
»» Loch Duart er verdenskjent
for sin produksjon av laks av
førsteklasses kvalitet og med
fremragende smak, og har
oppdrettsanlegg i Sutherland og
på de ytre Hebridene i Skottland.
»» Loch Duart er en suksess­historie
om hvordan et uavhengig
oppdrettsselskap kan markere
seg i en sektor som de siste
årene har vært sterkt preget av
sammenslåinger.
»» Laksen produseres i hovedsak
for eksport, et segment som
utgjør 70 prosent av Loch
Duarts volum. Selskapet har
salgskontor i Frankrike, og Label
Rouge-merket laks står for 37
prosent av Loch Duarts omset­
ning. USA (utgjør 12 prosent) og
Tyskland (6 prosent), sammen
med 15 andre land som strekker
seg fra Japan til
Danmark,
Sutherland
er også
viktige
markeder.
LOCH DUARTS
SPESIALFÔR
VISJONÆR: Nick Joy ønsket en
bærekraftig produksjon. Resultatet
ble Loch Duart-laks.
»» «Du er det du spiser» er et viktig
– Jeg foretrekker å bruke skotsk laks som er
fôret med en mest mulig naturlig diett. Dette
får jeg fra Loch Duart, er den klare meldingen
fra stjernekokk og TV-kjendis Gordon Ramsay.
Kjøkkensjef med to Michelin-stjerner, Ray­
mond Blanc, har brukt Loch Duart-laks i
mange år.
– Etter min mening er dette produktet gullstan­
darden innen fiskeoppdrett, sier han.
EWOS AVGJØRENDE
Andy Bing, salgssjef og en av grunnleggerne
av selskapet, mener anerkjennelsen ikke gir
grunn til å hvile på laurbærene. Produksjon
og produkt trenger kontinuerlig forbedring og
nyskapning, mener han. Selskapet tilegner
seg kunnskap som kan utvikle nye veier i en
relativt ung industri.
– Fôrkvalitet og bærekraft er fundamentalt vik­
tig for Loch Duart-merket. Samarbeidet med
Fôrkvalitet og bærekraft er
fundamentalt viktig for Loch
Duart-merket. Samarbeidet
med EWOS er avgjørende for
å sikre dette. Andy Bing
EWOS er avgjørende for å sikre dette. Fôret gir
den veksten og smaken som Loch Duart-laks
verdsettes for over hele verden. Dette kan kun
oppnås når man ser fôrleverandøren som en
betrodd og pålitelig forretningspartner. Dette
er virkelig en reise vi gjør sammen, sier Bing.
Hans mål er å videreutvikle havbruksindus­
trien, samt å vise at det finnes spennende
muligheter innen lakseoppdrett.
retningslinjer har utfordret EWOS til å levere
noe veldig spesielt og krevende. Og EWOS har
levert. Blant annet ble EWOS Scotland første
fôrprodusent som kunne tilby det naturlige
fargestoffet Panaferd i det skotske markedet.
– Den åpne dialogen vi har med Loch Duart
er essensiell for bedre innkjøpsavgjørelser.
Valg av råmaterialer er en intrikat prosess.
Det nære samarbeidet med Loch Duart gjør
at vi sammen kan ta velbegrunnede avgjø­
relser om fiskemel, fiskeoljer og andre viktige
ingredienser, sier leder for utviklingen av nye
markeder ved EWOS, Douglas Low.
Han ser frem til å fortsette dette samarbeidet,
med fremtidig vekst og utvikling for begge
parter.
– EWOS har lært mye av samarbeidet. Det har
PRODUKTIVT SAMARBEID
vært svært nyttig for å tilpasse oss en skotsk
EWOS og Loch Duart har hatt et svært produk­ industri med en stadig økende appetitt for et
tivt samarbeid. Loch Duarts verdier og etiske differensiert produkt, sier han.
motto ved Loch Duart, og da
menes vel så mye for laks som
for mennesker. Av den grunn er
selskapet svært nøye med bære­
kraftig produksjon i alle ledd.
»» For å sikre lavt innhold av kon­
taminanter, baserer Loch Duart
sin diett på søramerikanske
fiskeoljer. Disse har en naturlig
lavere konsentrasjon av slike
stoffer og kommer fra sardin- og
ansjosproduksjon i henholdsvis
Chile og Peru. Fiskeanleggene er
sertifiserte som bærekraftige og
drevet på forsvarlig måte. Loch
Duarts spesialdiett inneholder
også fiskemel av islandsk
lodde. Hovedgrunnen til dette
er at lodde er del av villaksens
næringsgrunnlag.
»» Eventuelt soyakonsentrat
som brukes er ikke genmo­
difisert, og er garantert med
ProTerra-sertifisering.
Mark Wright
Westfield: EWOS Scotland har vært leverandør
av laksefôr siden 1982 og produserer i dag over
110.000 tonn i året.
TEKST: Lindsay Pollock
TEKST: Lindsay Pollock
Laks fra Skottland er regnet blant verdens
beste av flere internasjonale aktører, og var
Storbritannias største eksportprodukt innen
matvaresektoren i 2013. Skotske produsenter
jobber hardt for å posisjonere sine produkter
som et premium brand i eksportmarkedet.
– Tidligere var produktutvalget vårt veldig lite.
Fra 2006, da vi laget den første spesialdietten
for Loch Duart, ble virksomheten mer foku­
sert på å fremstille en rekke ulike produkter,
sier Mark Wright, som er regioindirektør med
ansvar for fabrikkanleggene i Skottland,
­
­Canada og Vietnam.
– En konsekvens av økt produktutvalg – såkalt
fôrdifferensiering - er at fabrikkene må ha lagerog behandlingskapasitet for å håndtere det store
spekteret av råmaterialer som kreves, sier han.
SPESIALISERT FÔRTILPASNING
Noe av det som har kjennetegnet skotsk
lakseoppdrett de siste årene, er ambisjonen
om en spesialisert fôrtilpasning til de ulike
oppdrettsaktørene.
WESTFIELD: EWOS Scotland produserer
i overkant av 110.000 tonn fôr årlig.
JOBBET SEG OPP
Mark startet sin karriere som pakker ved
Westfield-fabrikken, og har ikke sett seg til­
bake siden. Han jobbet seg opp gjennom en
rekke roller – som bunter, ekstruderoperatør
og skiftleder.
NYE UTFORDRINGER
Det er Marks evne til å gjøre forbedringer på en
rekke produksjonsområder som har gitt ham
rollen som regiondirektør for produksjons­
anleggene i de tre landene.
– Da jeg begynte, ble alt gjort manuelt, inkludert
emballering. Ingrediensene ble tilsatt for hånd,
minnes han.
NYE LØSNINGER
Det har vært mange utfordringer langs veien,
men Mark Wright har alltid beholdt sitt sterke
fokus på det tekniske aspektet ved fabrikken
og stadig søkt nye løsninger for mer effektiv
produksjon og et produkt av riktig konsistens
og kvalitet.
Sent på 1980-tallet brukte Mark sine tekniske
kunnskaper om fabrikkens ekstrudere og
materiell til å gjøre forbedringer som øket pro­
duksjonen per skift. Denne typen initiativer ga
ham anerkjennelse, og sendte ham inn på et
nytt karrièrespor for en periode.
s40
gjellesykdom og vannkvalitet. Oppdrettere
søker stadig nye og innovative løsninger for
bedre kontroll. Fornyet interesse for rensefisk
som rognkjeks og leppefisk i forbindelse med
lusekontroll, og utviklingen av oppdrett for
disse fiskeartene, har vært et skritt i riktig
retning.
HARDT ARBEID: Mark Wright har gått gradene i
EWOS og er i dag regiondirektør.
ringer for å utvide kapasiteten slik at vi kan
opprettholde denne veksten, sier Mark Wright.
HØYENERGIDIETTER
Anleggene i Canada og Vietnam fremstiller
svært forskjellige produkter. Dette gir nye
utfordringer, men også fordeler – det er alltid
noe nytt å lære.
Det er ikke bare fôrdifferensiering som har
drevet frem endringer i produksjonen. EWOS
Scotland har opplevd en dreining mot bruk
av høyytelsesfôr blant lakseoppdrettere. De
ønsker å høste de økonomiske fordelene med
bedre tilvekst.
Mark er høyt ansett i sektoren for sin kunnskap,
ekspertise og evne til å tenke fremover, og har
mye å tilby med sin lange erfaring innen den
praktiske delen av produksjonen.
– Trenden med høyenergidietter har ført til
ytter­ligere investeringer i vår Westfield-fabrikk.
Vi er overbevist om at vi produserer produkter
av høy kvalitet, sier Wright.
– I 2007 produserte vi kun rundt 60.000 tonn
fôr i året. På det tidspunktet ble Douglas Low
administrerende direktør for Ewos Scotland.
Under ham klarte vi å øke produksjonen år
etter år, og har fortsatt med betydelige investe­
EWOS Scotland produserer nå i overkant av
110.000 tonn årlig, og har, gjennom en prosess
med kontinuerlige reinvesteringer, moderni­
sert produksjonskapasiteten slik at det nå er
mulig å fremstille det brede spekteret av dietter
som EWOS Scotlands kunder har behov for.
For mange av selskapene vil typen fôr som
brukes spille en betydelig rolle med hensyn
til å forme egenskapene til laksen som tilbys
i markedet. En rekke oppdrettere bruker dette
i arbeidet med å etablere sine produkter i en
nisje for seg selv.
FORBEDRET PRODUKTIVITET
I dag ligger Skottlands lakseproduksjon på
rundt 170.000 tonn i året, og det er ambisjoner
om en årlig vekst i sektoren på 10.000 tonn
frem mot 2020. Dette vil kun være mulig med
en økning i tilgjengelige oppdrettslisenser,
men forbedret produktivitet ved anleggene
som allerede er i drift er også avgjørende.
Oppdrettsnæringen har de siste 15 årene
vært sterkt preget av sammenslåinger, og
domineres nå av fire store aktører. Tre av
disse er multinasjonale virksomheter med
tilstedeværelse i alle de lakseproduserende
landene, men det finnes fremdeles noen få
uavhengige selskaper.
SØKER NYE LØSNINGER
Økt produktivitet i oppdrettsnæringen har
vært hemmet av utfordringer med lakselus,
EWOS SCOTLAND
»» Har introdusert sitt første
produkt for å hindre lusepå­
slag, EWOS ROBUST.
»» EWOS Scotland samarbeider
med sine kunder for å øke
produktiviteten ved anlegge­
ne ved å introdusere rett fôr til
rett tid.
»» EWOS ALPHA har vært brukt i
flere år som klinisk diett til fisk
rammet av virussykdom som
PD, HSMB og CMS.
»» EWOS Scotland vil i tredje
kvartal 2015 introdusere et
banebrytende vekstfôr, EWOS
RAPID. Dette skal hjelpe
oppdrettere med å korte ned
fiskens livssyklus og redu­
sere biologisk risiko. Målet
er at fôret kan gi et betydelig
bedre økonomisk resultat for
oppdretterne.
AKTUELT
AKTUELT
WESTFIELD: Høyenergi­
dietter, spesialdietter og
strengere krav til råvarene
som brukes i fiskefôret.
Regiondirektør Mark
Wright har stått midt i
fôrrevolusjonen siden han
startet i Ewos i 1983.
Trenden med
høyenergidietter har
ført til ytterligere
investeringer i vår
Westfield-fabrikk.
STADIG NYE
EWOS-PRODUKTER
I ET VOKSENDE
SKOTSK MARKED
EWOS FORUM
EWOS FORUM
MIDT I
FÔRREVOLUSJONEN
CHILE
EWOS FORUM
EWOS FORUM
VIL INNFRI
FREMTIDENS
KRAV
AKTUELT
AKTUELT
PUERTO MONTT: Kunnskap og forskning gjør EWOS Chile
klar for fremtidens krav og standarder.
TEKST: Paula Carvajal FOTO: Luis Savedra
– En av hovedutfordringene for våre kunder er EFFEKTIVT OG BÆREKRAFTIG
å utvikle en virksomhet som er i samsvar med I dag leder Capdeville et arbeidsteam som er
stadig strengere forskrifter og helsemessige ansvarlig for nyskapning og beskyttelse av
krav. Vår omfattende kunnskap, sammen med fôrblandinger. Han leder også utviklingen av
det brede spekteret av produkter i vår fôrporte­ EWOS Chiles kommersielle dietter for laks og
følje, gir oss mulighet til å tilby den dietten for andre marine arter som kan være av øko­
som egner seg best i forhold til behovet, sier nomisk verdi i tiden som kommer.
assisterende leder for utviklingsavdelingen
ved EWOS Chile, Alejandro Capdeville.
De har ansvaret for å utvikle tekniske løsninger
som kreves for å produsere kostnadseffektive
og bærekraftige dietter med høyt nærings­
Utfordringen nå er å produsere
innhold og av god teknologisk kvalitet.
teknologiske løsninger der
det kan benyttes alternative
råvarer for å tilfredsstille
de ernæringsmessige og
teknologiske kravene.
Alejandro Capdeville
LANG EWOS-KARRIERE
ALTERNATIVE RÅVARER
– Gjennom de 27 årene jeg har arbeidet i lakse­
industrien har jeg hatt muligheten til å oppleve
utviklingen på nært hold, for eksempel over­
gangen fra lavenergi tørrfôr til ekstruderte dietter
med høyt energiinnhold. Utfordringen nå er å
utvikle teknologiske løsninger der det kan be­
nyttes alternative råmaterialer for å tilfredsstille
de ernæringsmessige og teknologiske kravene.
Kunder har gått fra manuell og halvautomatisk
fôring til helautomatiske systemer, og dette
stiller økende krav til fôrets tekniske kvalitet, sier
Capdeville.
Capdeville startet sin EWOS-karriere som
produksjonssjef for 20 år siden. Da fikk han
ansvaret for å sette opp en produksjonslinje for
pelletert fôr – det første produktet fremstilt ved
EWOS-anlegget i Coronel. Han etablerte også
anleggets første laboratorium, med metoder
for kontroll av råmaterialer, varer under pro­ STIMULERENDE ARBEID
duksjon og endelige produkter, samt utvikling At EWOS hele tiden står overfor utfordringer
av diettblandinger.
som krever nye løsninger, synes Capdeville
er det som gir en interessant, utfordrende og
Han har også ledet avdeling for kvalitets­ stimulerende arbeidsdag.
kontroll og avdeling for forskning og utvikling.
Her var han ansvarlig for de ernæringsmessige – I tillegg er det gode samholdet og team­
og teknologiske aspektene ved fôret. I tillegg arbeidet essensielt. Man kan stolt se tilbake
ledet han «Cromos-prosjektet» som h
­ adde på hvordan prosjekter man har vært del av, blir
som mål å optimalisere og rasjonalisere realisert, sier han.
­bruken av pigmenter.
s42
FORSKNINGSLEDER: Alejandro
Capdeville er leder for utviklings­
avdelingen ved EWOS Chile.
JUBILEUM: Alejandro Capdeville startet sin
EWOS-karriere som produksjonssjef for 20 år
siden.
SKREDDERSYDDE LØSNINGER
Han tror fremtiden for EWOS blir å leve­
re skreddersydde fôrløsninger, at fôr­
fabrikkenes teknologiske løsninger er
fleksible nok til å kunne tilpasse seg ulike
scenarier hos kundene.
Han mener de funksjonelle komponentene
som tilsettes i de ulike fôrproduktene ­krever
spesialkunnskap fra stadig mer kom­plekse
fiskeforsøk og prediksjonsmodeller, og
at det må legges til rette for utvikling av
­kliniske dietter for spesifikke forhold.
– Takket være vår omfattende kunnskap
om næringsstoffer og komponenter som
benyttes i fôrblandinger, kan vi med s­ tørre
sikkerhet forutse hva som vil bli opp­
drettsanleggenes resultater i for­skjellige
scenarier og under spesielle miljø- og
helsemessige forhold. Det vil skille oss fra
våre konkurrenter, mener han.
PUERTO MONTT: Gabriel Guajardo har jobbet i den
chilenske lakseindustrien i 30 år. I alle disse årene har
han hatt et tett forhold til EWOS.
AKTUELT
AKTUELT
Blant utfordringer selskapet har løst, er
å innfri en serie med nye standarder og
forskrifter. Det har ført til at anlegg, leve­
randører og kunder i større grad fokuserer
på optimalisering av energiforbruket, på
de beste produksjonsmetoder og på bære­
kraftig bruk av ressurser.
– En av hovedutfordringene for våre kunder
er å utvikle en virksomhet som er i samsvar
med stadig strengere forskrifter og helse­
messige krav. Dette gjør det nødvendig å
utvikle spesifikke funksjonelle dietter for
å tilfredsstille oppdrettsnæringens behov,
sier Capdeville.
s44
EWOS FORUM
EWOS FORUM
BETRAKTER
EWOS SOM
EN PARTNER
TEKST: Paula Carvajal FOTO: Marcos Jimenez
– EWOS har fulgt meg i alle de selskapene der
jeg har jobbet, og har alltid vært en foretruk­
ket? partner, sier Gabriel Guajardo, for tiden
oppdrettssjef ved lakseprodusenten Invermar.
Alt var nyskapning. Chisal var den gang et av
de største selskapene, sammen med Marine
Harvest, Aguas Claras, Salmones Antártica og
Unimarc, sier han.
– Det er for eksempel flere år siden jeg begynte
å kjøpe startfôr direkte fra EWOS Norge – selv
om det finnes leverandører i Chile. Kvaliteten
og egenskapene til EWOS-fôret på den tiden
gjorde at import var en fordel, til tross for alt
arbeidet det innebar, sier han.
I dag produseres det 80.000 tonn i Chisal-­
anleggene som er i drift.
AUTOMATISERING
STORE FORBEDRINGER
I årene etter Chisal har Guajardo hatt ulike
stillinger i forskjellige prosjekter og selskaper
i chilensk lakseindustri. Til Invermar ble han
rekruttert i 2014. Først fikk han i oppdrag å
evaluere selskapets salgsaktiviteter. Senere
som leder for produksjonen.
Gabriel Guajardo avsluttet studier i fiskerifag
i havnebyen Valparaiso i 1986, og startet sin
karriere i fiskeriselskapet Pesquera Eicomar.
Da selskapet senere så en mulighet innen – Kunnskap om virksomheten, utvikling av
oppdrett, gikk de inn i havbruksnæringen med gode arbeidsteam, mellommenneskelige
datterselskapet? Eicosal.
forhold og teknologi er essensielle faktorer i
oppdrettsnæringen, særlig med hensyn til
– Der ble jeg, helt tilfeldig, bedt om å delta i bærekraft og beskyttelse av miljøet. På dette
et logistikkprosjekt. Vi bygget de fem første området har det har vært store forbedringer
høstefartøyene. Dette var banebrytende den i industrien.
gang. At selskapet bestemte seg for å gå inn
i laksenæringen, førte til oppstarten av Chisal. FÔRETS BETYDNING
Der gikk jeg fra logistikk og over til produksjon, I denne sammenheng peker han spesielt på
forteller han.
betydningen fôret har.
Den gang, i 1996, var lakseoppdrett i sin spede – Enkelte tror at vi har behov for store mengder
begynnelse i Chile. Chisal-anlegget, som Gua­ marine råmaterialer for å produsere ett kilo
jardo ledet, produserte rundt 8000 tonn i året. med laks. Dette er ikke tilfelle. Lakseindustrien
er den mest effektive når det gjelder fôrutnyt­
BANEBRYTENDE SELSKAP
telse, og dette gir oss en bærekraftig virksom­
– Chisal var et banebrytende selskap, en pio­ het, sier Guajardo. Han mener god fôrutnyttelse
ner. De første automatiske fôringsanleggene er helt avgjørende for industrien, da det i større
ble importert, og vi bygget de første lekterne. og større grad er tilveksten som vurderes.
VETERAN: Gabriel Guajardo har fulgt chilensk havbruk fra den spede begynnelsen.
INVERMAR
EGI-modellen er det ledende
systemet for produksjons­
overvåking i sektoren.
Gabriel Guajardo
Med EGI følger vi godt med på fôringen, og
modellen tar i tillegg hensyn til breddegrad
og lysperiode – noe som er svært relevant. Her
har EWOS gått et skritt i riktig retning, påpeker
Guajardo.
TETT KONTAKT
Når det gjelder produktporteføljen, viser Han har flere ganger besøkt EWOS Innovation.
­ abriel til at EWOS-produkter er veldefinert
G
og testet. Han nevner også nye løsninger som – Der kan man se all forskning og utviklingen
EWOS har introdusert i det chilenske markedet, som utføres og det enorme bidraget med
som fôr for resirkuleringsanlegg og en rekke hensyn til nyskapning og kostnader, sier han
smilende.
funksjonelle dietter.
EGI-MODELLEN
Ifølge Guajardo er EWOS kjent for å holde tett
Han understreker også betydningen av kontakt med oppdrettsanleggene. Han viser
EWOS-konsepter som EGI-modellen (EWOS også til selskapets ettersalgsservice som en
Growth Index). Denne har siden 2001 vist seg verdifull og viktig faktor.
å være den mest korrekte vekstmodellen for
laksefisk i sjøvann.
– På dette området har de høye standardene
ikke endret seg. Det er derfor mulig for EWOS
– EGI-modellen er det beste systemet for å drive kontinuerlig utvikling i tråd med
produksjonsovervåking i oppdrettsnæringen. ­behovene til oppdrettsnæringen, påpeker han.
»» Invermar startet opp virksom­
heten i 1988, og har hovedkontor
i Santiago, Chile.
»» Selskapet driver oppdrett av
atlanterhavslaks, stillehavslaks
og ørret.
»» Aktivitetene omfatter hele
verdikjeden, fra klekkeri og
smolt­produksjon til
slakteklar fisk.
»» Invermar utvikler
og foredler også
en rekke produkter Santiago
basert på egen
produksjon.
»» Produktene distri­
bueres til super­
markeder, restau­
ranter og hoteller.
VIETNAM
EWOS FORUM
EWOS FORUM
OPPDRETT
I RASK
VEKST
OMON: Fiskerisektoren
i Vietnam har rask og
stabil vekst, og har
vært et viktig bidrag
til den nasjonale
økonomiens utvikling
de siste ti årene.
STOLT AV Å
JOBBE I EWOS
OMON: – Forskningen vår er banebrytende – det
å prøve å forstå fiskens eksakte ernæringsbehov.
Dette arbeidet er jeg stolt av å være en del av.
TEKST: Tran Duy Hai og Hans Brundtland FOTO: Tran Duy Hai
LONG AN: Her ligger EWOS’ fabrikk i Vietnam.
EWOS VIETNAM
»» Åpnet kontor i Vietnam i 2008.
»» Etter to år i landet, kjøpte
EWOS 51 prosent av aksjene i
fôrprodusenten Anova. EWOS
tok kontroll over hele selskapet
i 2012.
»» Fabrikkanlegget ligger i hjertet
av Mekongdeltaet og er posi­
sjonert som fôrleverandør til
den lokale oppdrettsindustrien.
»» EWOS Vietnam ekspanderer
Det sier avdelingsleder ved EWOS Vietnams
to RND-stasjoner i Omon og Vinh Long. Han
har ­akademisk bakgrunn innen havbruk,
og har alltid vært veldig interessert i fisk og
fiskeoppdrett.
De har en energi og stå-på-vilje
som er helt avgjørende og som
gjør at det er gøy å jobbe i EWOS
Vietnam.
tiden er selskapet i gang med å bygge en
helt moderne produksjonslinje som vil doble
dagens kapasitet. Det er også gjort miljø­
investeringer for å bedre vannrensing og
redusere utslipp til luft ved fabrikken.
HØRTE OM NORSK SUKSESS
Da Sa Tach Lan var ferdig utdannet, ønsket han
å jobbe for et internasjonalt selskap.
– Norges suksess innen lakseoppdrett og hav­
bruk generelt er kjent over hele verden, og jeg
Morten Borge
fikk derfor høre om EWOS. Da jeg oppdaget at
de hadde et selskap i Vietnam, søkte jeg på en
jobb og fikk den. Jeg har vært ansatt i EWOS
STORE INVESTERINGER
Fabrikken i Vietnam ligger i Long An i hjertet Vietnam siden 2011, sier han.
av Mekong­deltaet og er EWOS-familiens siste
BANEBRYTENDE ARBEID
tilskudd.
Han beskriver EWOS som en arbeidsplass
Store investeringer er gjort for å bedre både der han har fått anledning til å bruke kunn­
effektivitet og kvalitet i fôrproduksjonen. For skapene han tilegnet seg under studiene.
s46
– Det har vært svært interessant. Jeg tror ikke
det er noe annet selskap i Vietnam som driver
forskning og utvikling på samme nivå når det
gjelder tropiske arter, sier Sa Tach Lan som for
øyeblikket også tar en mastergrad i havbruk.
STÅ-PÅ-VILJE
Administrerende direktør i EWOS Vietnam,
Morten Borge (36), slår fast at han har et fan­
tastisk team rundt seg.
– De har en energi og stå-på-vilje som er helt
avgjørende og som gjør at det er gøy å jobbe
i EWOS Vietnam, sier Borge som ble ansatt i
selskapet i 2012 og administrerende direktør
året etter.
– Jeg gjør dette parallelt med jobben, og EWOS
sponser meg med utdannelsen. Det er ut­
fordrende å studere og arbeide på samme tid,
men jeg er takknemlig for denne mulighe­
ten. ­Arbeidsmiljøet er også godt, og vi er en
sammen­sveiset gruppe. Jeg liker den innova­ Han er fra Ski i Akershus men har bodd mye
tive jobben min, og både ­håper og ser frem til i utlandet. Som rastløs 20-åring dro han for
å være med på selskapets utvikling i tiden som å studere IT i Australia. Senere flyttet han til
kommer.
Vietnam for å studere kultur og språk.
NORSK SJØMAT
også gjennom eksport av fôr til
nabolandene.
– Samtidig startet jeg en liten bedrift med
­eksport av varer fra Vietnam til Norge før jeg tok
MBA i Ho Chi Minh-byen, sier Borge som ved
en tilfeldighet begynte å selge norsk sjømat
til distributører og supermarkeder i Vietnam.
»» I dag har EWOS Vietnam over
175 ansatte, og produserer fôr
til fiskearter som pangasius,
tilapia, ormehodefisk, barra­
mundi og kingfish.
– Deretter jobbet jeg to år i Singapore med eksport
av sjømat, før jeg hørte at EWOS hadde etablert
virksomhet i Vietnam. Da søkte jeg meg dit.
»» Selskapet er
i vekst, og
for­venter et
produksjons­
nivå på rundt
70 000 tonn i
2015.
RASK UTVIKLING
Borge beskriver Vietnam som et fantastisk
sted å bo og jobbe.
Vinh Long
– Det er ulikt alle andre land jeg har vært i, og
den raske utviklingen er forbløffende. Jeg har
sett Ho Chi Minh-byen forvandle seg i et tempo
jeg ikke trodde var mulig. Det er et land med
ADM. DIR.: Morten Borge fremhever Vietnam som et stort potensial, ikke minst innen oppdrett.
land med stort potensial.
Oppdrett har utviklet seg fra en sekun­
dær, underordnet selvforsynings­
industri, til konsentrert, høytekno­
logisk produksjon med ferskvanns-,
brakkvanns- og saltvannsanlegg
som er på linje med andre økonomiske
sektorer når det gjelder bærekraft og
miljøvern.
Pangasus-artene tra og basa har
vært svært viktige innen ferskvanns­
oppdrett siden år 2000, og er blitt
Vietnams største eksportprodukter
etter reker. I 2014 var det disse artene
som dominerte eksportmarkedet, med
en eksportrelatert omsetning på 1,76
milliarder USD.
Eksportverdien for Vietnams fiske­
industri for 2014 var 7,8 milliarder
USD, som er en økning på 15 prosent
sammenlignet med 2013.
Reker utgjør 4 milliarder USD, og
landet har et oppdrettsareal på 6000
hektar for pangasius-arten tra og 1000
hektar for lokale fiskearter som bl.a.
ormehodefisk og tilapia.
Jeg tror ikke det er noe
annet selskap i Vietnam
som driver forskning og
utvikling på samme nivå
når det gjelder tropiske
arter.
Sa Tach Lan
AKTUELT
AKTUELT
FOU-LEDER: Sa Tach Lan er glad for at EWOS er en arbeidsplass der han kan bruke kunnskapene han tilegnet seg under studiene.
FRISK SATSING
I HETT MARKED
CAN THO CITY: Caseamex har mer enn
BERGEN: Fortid,
nåtid, fremtid; her
er kortversjonen av
historien til elleve
EWOS-veteraner.
TEKST: Hans Brundtland og
Lasse Bergesen
CASEAMEX
ling av pangasius i 1988.
»» Var et av de første selskapene
CAN THO CITY: Vietnam er en av verdens stormakter
innen sjømat og oppdrett. EWOS satser friskt i dette
hektiske, krevende og hurtigvoksende markedet.
som introduserte pangasius til
resten av verden.
»» Har mer enn 1200 ansatte.
»» Caseamex er BAP-, Global ­
GAP- og ASC-sertifisert.
TEKST og FOTO: Tran Duy Hai
EWOS Vietnam er i dag hovedleverandør av fôr
til Caseamex, en av pionerene innen vietna­
mesisk oppdrettsindustri – og en viktig aktør
i det voksende markedet.
FORBEDRET PRODUKTENE
VIL REGULERE MARKEDET
Caseamex startet med oppdrett og foredling av
pangasius i 1988, og var et av de første selskape­
ne som introduserte pangasius til resten av ver­
den. I 1997 ble det produsert under 50.000 tonn
med pangasius i Vietnam. I dag produseres det
over 1,3 millioner tonn med denne hvitfisken årlig.
– spesielt i Mekongdeltaet. Med sitt omfattende
elvesystem og ideelle klima, er det få steder i
verden som egner seg bedre til fiskeoppdrett
av pangasius enn Mekongdeltaet, ifølge Duc.
– Jeg tror det alltid vil være en fremtid for oppdrett
Administrerende direktør i selskapet, Vo Dong
av pangasius i Vietnam, men vi må inn i en mer
Duc, er svært godt fornøyd med valg av EWOS
moden fase som tjener alle interessentene – fra
som fôrleverandør. Fôrkvalitet og service er Caseamex foredlet og eksporterte over 3000 oppdrettere til foredlere, og til slutt forbrukerne
to områder Duc fremhever som viktig, men tonn med pangasius-fileter i måneden da som forventer kvalitetsprodukter, sier han.
også EWOS´ lange erfaring og internasjonale ­produksjonen var på sitt høyeste. Men marke­
SER TIL NORGE
det er tøft, innrømmer Vo Dong Duc.
omdømme.
Pangasius selges i over 150 land. Viktigste
– Oppdrettsindustrien i Vietnam har nådd et eksportmarkeder er USA, Europa og Sør-­
Det er denne kunnskapen, samt
nivå som ikke lenger er bærekraftig. Over­ Amerika. Administrerende direktør Vo Dong
produksjon legger press på marginer slik at Duc mener havbruksnæringen i Norge er en
selskapets lange historie som
en rekke oppdrettsanlegg går med tap. Dette god foregangsmodell for tilsvarende virk­
leverandør av oppdrettsfôr,
problemet må løses, sier Caseamex-sjefen. somhet i Vietnam. Han er sikker på at EWOS
som skiller EWOS fra andre
Oppdrettsindustrien i Vietnam er også utsatt Vietnam fremstår som en pålitelig og seriøs
fôrprodusenter.
for hard konkurranse fra andre typer hvit fisk aktør i en sektor der kundene er opptatt av
Vo Dong Duc
som produseres i nabolandene, påpeker han. helse, miljø og sikkerhet.
– Vårt samarbeid med EWOS Vietnam startet i
2011. I løpet av disse årene har vi bedret både
vekstforhold og fôrfaktor (FCR) i våre anlegg,
og sett forbedringer i produktkvaliteten. Vi
liker også å jobbe med selskapets engasjerte
og serviceinnstilte team. Vi har et svært godt
forhold som er bygget opp over tid, og dette er
viktig for oss, sier Vo Dong Duc.
s48
TENKER PÅ KUNDENE
Caseamex har over 1200 ansatte. Selskapet
har rundt 200 hektar som brukes til oppdrett
av pangasius. At det kun tar syv måneder for
fisken å nå full størrelse, gjør at det årlig kan
produseres nærmere 50.000 tonn fisk i dis­
se anleggene. Det er en stor virksomhet, og
oppdrettsnæringen er en viktig arbeidsgiver
– Selskapet har lang og omfattende erfaring
innen fremstilling av fôr, også utenfor Vietnam.
Det er denne kunnskapen, samt selskapets
lange historie som leverandør av oppdrettsfôr,
som skiller EWOS fra andre fôrprodusenter. Når
pangasius produseres på riktig måte er den
en fantastisk proteinkilde for en voksende
verdensbefolkning, sier Duc.
UTVIKLENDE
JOBB
FANTASTISK
REISE
MYE
SPENNENDE
Aage Melstveit (63)
Fredrik Fredriksen (51)
Tor Egil Skår (51)
Bosted: Lønningdal, Os
Bosted: Kastneshamn, Dyrøy
Bosted: Bergen
Aage var første fagkonsulent
ansatt i FK EWOS i 1980. Da
hadde han hele landet som
ansvarsområde.
Fredrik er salgssjef i EWOS og
har erfaring fra havbruks­
næringen fra 1983 da han
begynte som røkter. Har blant
annet jobbet ved Senja Sjøfarm,
Akvafarm AS, Rubbestad AS, og
Troms Stamfiskstasjon AS og er
utdannet havbruksingeniør.
Tor Egil begynte i FK Fiskefôr i
1996 og var med på fusjon med
NorAqua og senere EWOS. Han
har jobbet i Florø, Stavanger og
nå i Bergen.
JOBBEN: – Jeg begynte deretter
i Norsk Landbrukskjemi AS
(EWOS Norge) høsten 1984 som
fagkonsulent. Høsten -86 flyttet
jeg til Lønningdal og fikk ansvar
for å bygge opp forsknings­
stasjonen til EWOS. Jeg fikk
tittelen stasjonsbestyrer og var
i Lønningdal til 2012, avbrutt
av ett års permisjon. Jeg ble så
prosjektkoordinator/kunde­
rådgiver i EWOS AS i 2012.
MINNER: – Det er umulig å
glemme bruddet mellom
Felleskjøpet og EWOS som
førte til at EWOS sto på egne
bein i Norge i 1987. For meg
var også åpningen av EWOS’
forskningsstasjon i Lønningdal
et klart høydepunkt, og det var
spennende da NorAqua og
EWOS ble slått sammen til ett
selskap i 2001.
OM EWOS: – Det er utviklende
og lærerikt å jobbe i EWOS.
Mange dyktige og hyggelige
medarbeidere i et godt arbeids­
miljø med åpen og god dialog
med kunder.
FREMTIDEN: – EWOS må være
en kostnadseffektiv leverandør
med faglig tyngde der all vår
kunnskap er godt forankret
gjennom praktisk erfaring og
effektiv forskning.
JOBBEN: – Jeg begynte i EWOS
i 2003. Å jobbe i næringen
fra 1983 til i dag har vært en
fantastisk reise. Jeg har fått
oppleve ivrige gründere og sett
den enorme utviklingen som
skyldes at næringen hele tiden
har vært opptatt av å finne løs­
ninger og gå videre.
MINNER: – Det var med glede vi
kunne lansere OPAL-konseptet
i 2006. Det er står seg fremdeles
i markedet. Med EWOS RAPID,
2014, fikk vi en ny generasjon
fôr tilpasset sesong, geografi og
smolttype.
OM EWOS: – En innovativ be­
drift med flinke medarbeider
i alle avdelinger og fabrikker.
Både for meg personlig og for
EWOS har det vært en glede å
jobbe med Nytt­års­konferansen
i Tromsø. Det er nå landets stør­
ste årlige bransjetreff for «høy
og lav» og gjør at Nord-Norge
er og blir «EWOS-land».
FREMTIDEN: – EWOS må ha
de beste produktene tilpasset
næringens utfordringer. JOBBEN: – Jeg begynte som
fagkonsulent og ble senere
selger. Nå er jeg produktsjef for
settefisk- og økologisk fôr.
MINNER: – Da EWOS begynte
å produsere micropellet som
startfôr i 2003. Dette var noe
nytt i markedet, og vi så en
­positiv effekt ute hos kunde­
ne. Et annet høydepunkt var
lanser­ingen av EWOS ADAPT
som nytt utsettfôr.
OM EWOS: – Det er et spen­
nende selskap å jobbe i, som
hele tiden gir utfordrende ar­
beidsoppgaver og dermed ut­
vikling av seg selv. Vi opp­lever
et internasjonalt miljø og får
være med å utvikle firmaet på
tvers av landegrensene. Besøk
til kunder og andre reiseaktivi­
teter gjør at vi får oppleve mye.
FREMTIDEN: – Det skjer mye
spennende i næringen som
f.eks. mer landbaserte anlegg
og også utfordringer med
produksjon i sjø. Det er viktig
for EWOS å komme med nye
fôr som kan bidra med positiv
effekt for kundene. Kundene er
tross alt de som EWOS jobber for,
og som vi er avhengig av.
AKTUELT
AKTUELT
»» Startet med oppdrett og fored­
1200 ansatte og har vært en pionér innen
vietnamesisk oppdrettsindustri.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
MIN TID
I EWOS
EWOS FORUM
EWOS FORUM
EN GOD
ARBEIDSGIVER
VOLDSOM
UTVIKLING
OMFATTENDE
IT-INNOVASJON
INTERNASJONAL
UTVIKLING
FRA FJÆRKRE
TIL FISK
STERK
VEKST
FINE
OPPLEVELSER
Harald Engevik (51)
Bjørg Bjelland (62)
Åke Persson (61)
Louise Buttle (45)
Mike Wilkinson (57)
John Christie (59)
Danielle Cahill (43)
Bosted: Florø
Bosted: Oltedal i Rogaland
Bosted: Lerberget i Skåne
Bosted: UK
Bosted: Surrey, BC, Canada.
Bosted: Edinburgh
Bosted: Surrey, BC, Canada.
David har vært i næringen
siden 1982 og har fartstid i
EWOS-systemet siden 1996.
Han jobber i dag som kvalitets­
koordinator ved hovedkontoret
i Bergen og pendler til hjem­
stedet Vågstranda i Romsdal.
Harald begynte i EWOS i 1989
etter to år i Felleskjøpet Fiskefôr.
I dag er han kundekonsulent,
med Florø som base.
Bjørg var en av pionerene som
begynte på forskningssta­
sjonen i Oltesvik i 1986. I dag er
hun laboranttekniker hos EWOS
Innovation i Dirdal.
Åke har hele tiden bodd i
­Sverige, men har arbeidet i bl.a.
Oslo, Livingston i Skottland,
­Florø og Bergen. I dag jobber
han med digitale prosesser for
hele EWOS-konsernet.
Louise har arbeidet i EWOS
siden 1996, med noen små
opphold.
Mike har jobbet ved EWOS-­
fabrikken siden november 1993.
John har jobbet som kontroller
og generelt med finans siden
han ble ansatt i 1989.
Danielle har arbeidet i EWOS
siden 1991.
Felleskjøpet i 1982 ved Møre
og Romsdal kornsilo i Vestnes
kommune. Her ble det startet
kraftfôrproduksjon det året, og
like etter begynte vi å produ­
sere fiskefôr. Jeg har også vært
fabrikksjef ved FK-fabrikken i
Stavanger og jobbet på kontoret
i Trondheim som plansjef.
MINNER: – Det er naturlig å
trekke frem de store drifts­
endringene som da fiskefôr­
produksjonen ble skilt ut fra
Felleskjøpet og fusjonerte med
NorAqua. Deretter fusjonen
mellom NorAqua og EWOS som
førte til at fabrikkene på Vestnes
og Stavanger ble lagt ned. Det
var en korrekt beslutning, for vi
hadde mange og små fabrikker
etter sammenslåingen.
OM EWOS: – EWOS har vært en
særdeles god arbeidsgiver. Jeg
har fått anledning til å arbeide
med mange interessante opp­
gaver med greie kolleger.
JOBBEN: – I 1989 var min første
oppgave å få mine tidligere
FK-kunder over til EWOS. Senere
har jeg blant annet vært salgssjef
og regionsjef for Sogn og Fjordane.
MINNER: – Tidlig på 90-tallet
lanserte vi et nytt fôr, VEXTRA
BETA med ny pelletfasong. Den
var oval, men ble kalt «flat», og
det hadde med tørkeprosessen
å gjøre. Kortere vei til kjernen, og
dermed kortere tørketid. Under
lanseringen ble det lagt vekt på
at denne formen gjorde at pel­
leten «skjente» fra side til side
og ikke gikk rett ned i merden,
og dette ble brukt som et viktig
salgsargument. Vi var også
tidlig ute med ulike fôrtyper til
ulike årstider, RED og BLUE, og
senere kom OPAL-serien som
kanskje er den beste og mest
veldokumenterte
produkt­
serien vi har lansert.
OM EWOS: – Da jeg startet i -89,
var EWOS en liten organisasjon.
Det har vært en voldsom ut­
vikling til dagens verdensom­
spennende virksomhet.
FREMTIDEN: – Kampen om
FREMTIDEN: – Det er viktig at
EWOS henger med i kravet til
forbedret teknisk kvalitet på
fôret. Det vil også være avgjø­
rende for fremtidig vekst at vi
klarer å produsere kvalitetsfôr
så effektivt som mulig.
markedet er viktig, men også
å fornye både produkter og
tjenester. Laksen skal ha god
velferd den tiden den lever, og
god kvalitet den dagen den
slaktes. De dyktigste i næringen
vår overlever, og EWOS vil være
en av dem!
JOBBEN: – Min første EWOSjobb var som renholder, men
snart ble jeg en del av vakt­
holdet, utstyrt med en gigantisk
mobiltelefon i en bag. I 1990 fikk
jeg fagbrev i akvakultur etter å
ha gått på skole hver helg fra
jul til påske. For halvannet år
siden var jeg ferdig utdannet
laboranttekniker.
MINNER: – Jeg var røkter på
sjøen i 25 år og hadde det veldig
trivelig i et fantastisk miljø. Vi var
ute i all slags vær, og lenge had­
de vi bare en liten robåt med på­
hengsmotor som hjelpemiddel.
Derfor var det en stor forbedring
da vi i 2003 fikk arbeidsbåten
«Mauren» som avlastet oss fra
mange tunge tak.
OM EWOS: – Det er fint at jeg
som begynte som «vaskekone»
har fått stadig mer utfordrende
arbeidsoppgaver, og jeg har
vært veldig heldig som har fått
jobbe med så mange kjekke
kolleger.
FREMTIDEN: – EWOS skal fort­
satt lage bærekraftig og kon­
kurransedyktig fôr, og jeg håper
å være med på laget i mange år.
JOBBEN: – Jeg begynte i 1989
som ekstern konsulent og tok
FarmControl-systemet, som jeg
hadde utviklet, med til EWOS.
Jeg ledet EWOS første globale
IT-avdeling og har hatt tilsva­
rende oppgaver i EWOS Norge
og Cermaq.
MINNER: – Lanseringen av EGI
(EWOS Growth Index) i 2001 var
et gjennombrudd. Ved hjelp av
innsamlet data fikk vi et verktøy
for bedre planlegging og måling
av produksjonsresultat. Dette er
fortsatt en hjørnestein i EWOS’
kunnskapsbase. EGI-modellen
var opprinnelig basert på data
innsamlet med Farm­Control.
I dag brukes EGI for design av
fôr i COMPASS-modellen, for
produksjonsplanlegging i våre
fabrikker og for kundeopp­
følging over hele verden.
OM EWOS: – I EWOS legges det
ned mye hardt arbeid av flinke
folk. Det er gode kolleger som
viser omsorg for hverandre.
Det er høyt under taket og hele
tiden rom for utvikling.
FREMTIDEN: – Råvaresituasjonen
kan bli kritisk, og tilgang på
­rette råvarer til rett tid blir meget
viktig. Generelt håper jeg at vi
vil beholde den gode spiriten i
selskapet, til tross for at EWOS
stadig ekspanderer.
JOBBEN: – Jeg har vært i EWOS
Technology Centre i Skottland,
EWOS Innovation i Chile og
EWOS Innovation i Bergen. I
EWOS har jeg jobbet som forsker
og har fått bred erfaring innen
prosjektstyring.
MINNER: – Lanseringen av
EWOS BOOST sent på 1990-­tallet
var viktig. Dette var det første
funksjonelle fôret på markedet,
og vi bruker det fortsatt. Andre
høydepunkter er forsøk der vi
demonstrerte at det var mulig
å lage fôr med svært lave nivåer
av fiskemel og fiskeolje.
OM EWOS: – Investeringen i
EWOS Health Centre i Chile var
en stor suksess, og nøkkelen til
raskere utvikling av funksjo­
nelle fôr.
FREMTIDEN: – Lakselus og
fiskesykdommer er de største
utfordringene, sammen med
tilgang til alternative protein­
kilder. «Dårlig journalistikk»
kan nok også gi oss noen
utfordringer.
JOBBEN: – EWOS kjøpte fa­
brikken i 1986, og da ble det
produsert fôr til kylling og
kjæledyr. Da jeg begynte, i -93,
laget vi fremdeles fôr til fjærkre.
Dette opphørte to år senere,
og jeg flyttet over til fiskefôr­
divisjonen. Jeg arbeider som
ekstruderoperatør.
MINNER: – Produktutviklingen
har vært viktig. EWOS var først
ute med å lage floating feed og
har utviklet mange revolusjo­
nerende produkter etter det.
JOBBEN: – Jeg har arbeidet
med ulike revisorer, jurister,
pensjonsrådgivere og andre
profesjonelle rådgivere, for å
møte de forretningsmessige
utfordringene selskapet har
vært gjennom. Dette inkluderer
eierskifter.
selskap å jobbe for. Selskapet
er stabilt, tenker langsiktig og
har stort vekstpotensial.
MINNER: – EWOS er et av de
ledende selskapene i Skott­
land, og jeg er stolt av å ha hatt
muligheten til å være en del av
det. Å se selskapet vokse fra en
produksjon på under 20.000
tonn til over 100.000 tonn per år,
og omsetningen øke fra under
10 millioner pund til over 130
millioner, har vært fantastisk.
FREMTIDEN: – Det blir viktig at
den teknologiske utviklingen
holder tritt med kundenes
behov. Vi må også være flinke
til å rekruttere nye medarbei­
dere som kan tenke «utenfor
boksen».
OM EWOS: – EWOS er et svært
spennende selskap i en dyna­
misk industri. Jeg har vært med
på mange endringer i min tid,
og særlig eierskiftene har vært
utfordrende, men har samtidig
styrket selskapet.
FREMTIDEN: – Vår utfordring
er å sørge for bærekraftig og
lønnsom produksjon hos opp­
dretterne. Vi må fortsette å bidra
med produkter som fremmer
fiskens vekst, helse, velferd og
kundenes lønnsomhet. EWOS
Scotland er godt posisjonert for
dette.
OM EWOS: – EWOS er et flott
JOBBEN: – Jeg er regnskapssjef,
og har ansvar for at de daglige
gjøremålene i regnskapsavde­
lingen blir utført. I tillegg ut­
arbeider jeg månedsrapporter.
MINNER: – Å få delta i talent­
utviklingsprogrammet i 2008
og 2009, reise til Norge og få
møte og arbeide med kolleger
i ulike avdelinger, var en fin
opplevelse. Likeledes å bli en
del av den nye ledergruppen i
EWOS Canada i 2013.
OM EWOS: – EWOS Canada
har vært et flott sted å arbeide
i alle årene jeg har vært her.
Næringen har vært gjennom
en voldsom endring, og nye
arbeidsmetoder har bidratt
sterkt til å utvikle industrien.
FREMTIDEN: – For å kunne
vokse, må vi bli anerkjent som
en bærekraftig næring som
bidrar til økonomisk utvikling
òg i lokalsamfunnet. Det gjelder
særlig her i Canada.
AKTUELT
AKTUELT
David Reistad (64)
Bosted: Vågstranda, Møre
JOBBEN: – Jeg begynte for
s50
STADIG NYE
OPPGAVER
EWOS FORUM
EWOS FORUM
LINGVIST: Ketil
Christiansen begynte
med japansk språk og
kultur og endte opp i
havbruks­næringen.
FEM «EWOS-LAND»
– FEM OPPSKRIFTER
BERGEN: Ketil Christensen (34) hadde en annerledes
inngang til havbruksnæringen enn mange andre.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland
Han er ikke flasket opp nær en fiskemerd. Tvert
imot. Han er en urban, ung mann som satset
på språkutdannelse.
Jeg fikk øynene opp for et
spennende selskap i en
spennende bransje
Ketil Christensen
– Det begynte med japansk språk og kultur
ved Universitetet i Bergen, pluss litt kinesisk.
Deretter studerte jeg både i Tokyo og Nagoya
i Japan fra 2003 til -05, og deretter en periode
i Shanghai, sier Ketil som anbefaler alle ung­
dommer å ta minst ett studieår i utlandet.
JOBB OG MBA
Utdannelsen passet perfekt for Hallvard ­Lerøy
AS, som ansatte Ketil. Selskapet har stor
­aktivitet i Asia og behov for språkkompetanse.
Samtidig tok han en MBA ved NHH der han ble
uteksaminert i 2012.
– Jeg ble veldig fasinert av at sjømatbransjen
er så global. Jeg var mye på reise for Hallvard
s52
Lerøy til Asia, men også til USA og ulike steder
i Europa, sier Ketil.
STORE KULTURFORSKJELLER
Han opplevde store kulturforskjeller. Selv om
Kina og Japan er geografiske naboer, er være­
måten svært forskjellig.
AKTUELT
AKTUELT
UNG,
URBAN OG
SPRÅKMEKTIG
Forum har hentet oppskrifter fra Chile,
Canada, Vietnam, Storbritannia og Norge
og presenterer her fem sommerretter
med lokalt preg. Først ut er Constantino,
EWOS-ansatt i Chile, som lager chevice
sammen med sin datter.
KETIL CHRISTENSEN
»»
»»
»»
»»
Alder: 34 år
Fødested: Bergen
Bosted: Starefossen i Bergen
Familie: Samboer med Drifa
Fridriksdottir, én sønn: Eirik Ørn
(2)
»» Ny jobb i EWOS: Sales operation
manager
»» Begynte i EWOS: 3. juli 2015
– Det har vært nyttig for meg å intuitivt forstå
businesskulturen i ulike land. Det er alltid viktig
å være seg selv, men protokollen er strengere i
Japan enn for eksempel i Norge. Det har også
vært nyttig å beherske japansk. Selv om for­
handlingene stort sett foregår på engelsk, er det «OPPVOKST» I SEILBÅT
fint å slå over på japansk i visse sammenhenger. Men på fritiden skal Ketil fortsatt være på reise­
fot og dyrke sin store lidenskap, seiling.
SPENNENDE NÆRING
Interessen for EWOS ble vekket under – Jeg vokste nærmest opp i en seilbåt, i alle fall
MBA-studiene ved NHH.
om somrene. I voksen alder har jeg seilt frem
og tilbake til Grønland, sier Ketil som i skriven­
de
stund er, ja nettopp, på seiltur.
– Jeg studerte sammen med Kristoffer Lunde
som jobber i EWOS, og jeg fikk øynene opp for
et spennende selskap i en spennende bransje, – Jeg er med som mannskap på en regatta
sier Ketil som ser frem til å ta fatt i en ny jobb til Shetland. Og deretter er det EWOS for alle
der det neppe blir like mange og lange uten­ pengene!
landsturer som han har vært vant med.
CHILE
CEVICHE
Rå fisk marinert i sitrusjuice
INGREDIENSER:
En laksefilet, 800-1000 g.
10 – 12 lime.
Koriander.
1-2 chili. Vurder selv graden av styrke.
1 liten rødløk.
Salt.
En stålbolle (oppbevares i fryser til fisken skal
blandes med de andre ingrediensene).
FORBEREDELSE AV INGREDIENSER:
Skjær fisken i terninger på ca 2 x 2 cm
Press lime i en bolle til du har 3 dl.
Pass på så du ikke får med fruktkjøtt.
Finhakk chili til du har 3 store,
toppede spiseskjeer.
Skjær rødløken i biter. og legg i vann med
litt salt i ca. 10 minutter. Sil av vannet og
la rødløken renne fra seg i et dørslag.
Finhakk korianderen; mengden skal
tilsvare 4 toppede spiseskjeer.
TILBEREDNING
Legg halvparten av den opphakkede fisken
i den kalde bollen (tatt rett ut av fryseren).
Tøm halvparten av limejuicen over fisken,
og tilsett 1 ½ ss med chili, samt en håndfull
(¾ kopp) med rødløk og 2 ss med koriander.
Rør forsiktig med en stor skje i tre eller plast
til du har en jevn blanding. Serveres gjerne
med en kvast koriander til pynt.
Legg en porsjon, tilsvarende én toppet kopp
(250 ml), på hver tallerken.
Gjenta med resten av fisken.
Spises umiddelbart.
Oppskrift av Constantino Siderakis,
Salgs- og markedsdirektør EWOS Chile.
Tilsett 1 ts salt, eller etter smak.
NB: Mengden limejuice er viktig. Blandingen av fisk og lime må ikke være tørr; det må være nok limejuice til å gjøre den saftig. Ett av produktene
fra denne prosessen der juice blandes med fisk, er en marinade kjent som «Leche de Tigre» («tigermelk»). Det er en melkeaktig saft som smaker
svært godt takket være «svetten» fra den hurtigmarinerte fisken som blandes med planteingrediensene.
VIETNAM
BAKT LAKS
OG POTETER
I PAKKE
Stekt hvitfisk med
sterk fiskesaus og løk
«CÁ TRA
KHO TÔ. »
Det å bake fisk i pakker, eller «papillote»
som de sier i Frankrike, beholder mer
av den gode smaken og næringsstoffene,
og potetene gjør denne lakseoppskriften
til en fullgod middagsrett.
INGREDIENSER
INGREDIENSER
1 ts salt
400 g Jersey Royal-poteter, delt i to hvis
de er store. Norske mandelpoteter
fungerer fint.
1 ts vegetabilsk olje
4 stk vårløk, skåret i tykke skiver
En god håndfull med hakket, frisk dill
1 dl kremfløte
Sesongens grønnsaker, dampet.
Serveres som tilbehør.
2 fileter av hvit fisk. Du kan bruke
­pangasius, ormehodefisk, kutling, stein­
bit eller annen fast hvitfisk du foretrekker.
3 ts sukker
TILBEREDNING
Forvarm ovnen til 220 °C/ 200 °C med
varmluft. Kok potetene i lettsaltet vann i 10
minutter, til de så vidt er møre.
Spre ut 2 store, dobbeltlags firkanter av bake­
papir eller folie. Hell av vannet i potetgryta og
fordel potetene på ene halvdel av bakepapiret
eller folien. Tilsett godt med krydder, plasser en
laksefilet på toppen og legg over på et stekebrett.
Bland vårløk, dill og kremfløte i en bolle. Bland
innkrydder, og fordel blandingen likt over de to
fiskepakkene. Fold papiret eller folien over fyllet,
og brett kantene hele veien rundt for å tette
Stek i 15–18 minutter, til laksen er gjennom­
stekt og fløten har blitt til en tykk saus.
Server laksepakkene på tallerkener sammen
med de dampede grønnsakene, og åpne
­pakken når du er klar til å spise.
GRILLET LAKS
INGREDIENSER
CANADA
Filet av laks – fingertykke strimler
LAKSETACO
Marinade: soyasaus,
worcestershiresaus, salt og pepper
(Gir 12 – 16 taco)
TILBEREDNING
Pensle laksestrimlene med like
store deler soya­saus og worcestershiresaus,
og krydre med salt og pepper. Mariner laksen
i en halv time.
3 ts fiskesaus
Kajennepepper
(hvis du liker det sterkt krydret)
1 bunt med sjalottløk
TILBEREDNING
Skyll fisken i kaldt vann og tørk filetene
på et kjøkkenpapir. Legg fisken på et fat
og dryss over i ts salt, la stå i ca 15 min.
Tilsett 3 ts sukker og 3 ts kaldt vann i en
stekepanne og kok på høy varme til
sukkeret er lysebrunt.
Legg de saltede fiskefiletene i pannen,
og vend til de får en gyllen brunfarge på
begge sider.
Tilsett fiskesaus, olje og kajennepepper,
og fortsett å stek fisken på høy varme.
Når det begynner å koke, skru ned til
lav varme. Fisken skal småkoke på lav
varme, og under lokk.
Serveres med ris.
INGREDIENSER
GRILLET LAKS MED
ASPARGES OG ERTEPURÉ
1–2 rødløk
Hvis fisken er for salt, kan det tilsettes litt
mer fiskesaus og sukker.
MANGOSALSA
NORGE
GRILLET LAKS
Beregn 150 gr lakseloin/rygg uten skinn og
bein per person
Salt og pepper etter smak
TILBEREDNING
Her er det viktig å sørge for at grillen er
god og varm, og du kan gjerne legge et lite
stykke aluminiumsfolie oppå grillristen så
ikke laksen setter seg fast.
Pensle fisken men litt olje på skinnsiden, og
krydre godt med salt og pepper på kjøttsiden.
Legg fisken oppå risten med skinnsiden ned.
Fisken skal kun grilles på én side. Når fisken
ennå har en litt rå kjerne, ta den av varmen
og la den hvile et par minutter før servering.
Da vil den bli ekstra saftig.
ASPARGES
3 stk. asparges per person
Liten boks med ananas i terninger
1 mango, skåret i små terninger
TILBEREDNING
¼ bunt koriander, grovhakket
Knekk av bunnen på aspargesen, skrell
av skallet og kok opp lett saltet vann. Når
vannet koker, har du i aspargesene i 3-5 min.
avhengig av størrelse, og avkjøler dem i litt
isvann. (Dette er lurt å gjøre i forveien).
¼ rød paprika, skåret i små terninger
1 vårløk, finhakket
Juice av 1 lime
GARNITYR
PRESENTASJON:
Salt og pepper etter smak
INGREDIENSER
1 gulrot,
Grill eller stek laksen på panne til den
kjennes fast. Plasser fisken midt på tortillaen
sammen med kål, gulrotblanding og en skje
med mangosalsa.
Myke hvetetortilla (6”)
Server umiddelbart.
TILBEREDNING
Bland alle ingrediensene forsiktig i en bolle.
Bruk ekstra limejuice hvis mangoene er
svært søte.
s54
¼ grønnkål, skåret i tynne skiver
Oppskrift av Chef Dave Ryan
Grill aspargesene til du får et fint mønster og
de er gode og varme. Ha dem så i en bolle og
vend med litt olivenolje og maldonsalt før du
serverer dem.
Aspargesene kan også grilles direkte på
medium høy temperatur til de er passe stekt.
ERTEPURÉ OG
ERTEVINAIGRETTE
INGREDIENSER
1 pose fryste grønne erter (eventuelt sukke­
rerter eller belgerter)
1-2 dl olivenolje eller urteolje
1 lite glass ørretrogn
sitron
pepperrot
1 neve kjørvel eller annen ønsket urt
salt
TILBEREDNING
Forvell ertene kjapt i lettsaltet vann, ta av
halvparten og kjør det resterende til glatt
puré med litt av olivenoljen. Juster eventuelt
konsistensen med litt av kokevannet, og
smak til med salt, pepper og sitronsaft.
Resten av ertene blander du med olivenoljen
og ørretrogn. Smak til med salt, pepperrot,
finraspet sitronskall og sitronsaft.
Pynt med kjørvel, og riv over litt pepperrot
ved servering.
Oppskrift av Anders Isager
Tips! Server gjerne med en frisk
sommersalat, byggrynsalat, eller
gode, saltkokte og grillede nypoteter
om ønskelig.
AKTUELT
AKTUELT
2 laksefileter uten skinn
EWOS FORUM
EWOS FORUM
STORBRITANNIA
Returadresse:
EWOS, postboks 4,
5803 Bergen
B
Optimalisert
fôr
EN REVOLUSJON
INNEN FÔRDESIGN
EWOS COMPASS er et optimaliseringsverktøy for produktdesign og produktanbefalinger.
EWOS COMPASS tar flere viktige hensyn for å designe fôr som hjelper oppdretteren å oppnå
de beste resultater på hver enkelt lokalitet. Det er også verktøyet som setter EWOS i stand til
å gi de beste fôringsråd, uansett lokalitet og sesong.
EWOS COMPASS danner grunnlaget for vekstfôret EWOS RAPID.
KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE.
Lær mer om
prinsippene bak:
compass.ewos.com