1. No category

01/2013
FORSKNING / AKTUELT
ET MAGASIN FRA
Litt av
en flåte!
Tradisjoner og ungdommelig
pågangsmot preger Engesund
Fiskeoppdrett som har fått ny
visningsflåte.
Side 4–9
S10
Følger fôret
fra fabrikk til fisk
S14
Dirigenten går,
orkesteret består
S18
Fanger fisk
uten stress
S26
Fremtid fortid - fest!
AKTUELT
Lederen
Stolte tradisjoner og ung optimisme
Følger fôret fra fabrikk til fisk
Dirigenten går, orkesteret består
Fanger fisk uten stress
Tommy er helt chef!
Attraktivt møtested i 25 år
Høyre ønsker store endringer
Fremtid - fortid - fest!
E’ det møte, så e’ det møte!
Verdige ViNN-vinnere
Middagstips
Redaksjon: Annelise Lund,
Hege Hovland, Holger Stjern,
Lise Andreasen og
Peter Hagen i samarbeid
med Kime Kommunikasjon.
Grafisk produksjon: Bodoni AS
M
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
9
Trykksak 6
9
3
4
10
14
18
20
22
24
26
29
30
31
INNHOLD:
”” EWOS er stolt av å bygge møteplasser som
FORUM
Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet.
01/2013
Laks
er viktig for…
»» JUBILEUM: Både Solstrandmøtet (bildet)
og Nyttårsmøtet feiret jubileum i år.
Arrangementene blir behørig omtalt i denne
utgaven av Forum.
EWOS har nylig avholdt sine årlige storsamlinger for oppdrettsnæringen,
Nyttårsmøtet i Tromsø og Solstrandmøtet på Os.
SOLSTRAND FEIRET sine 25 år mens Nyttårsmøtet rundet de 20, og jubileumsfeiringen preget
arrangementene. Jeg vil hoppe over gode faglig
program i denne lederen, og heller konsentrere
meg om jubileumsprogrammene.
DISSE HISTORIENE viser samfunnsansvar og
viser at oppdrettsnæringen er bevisst sin lokale
forankring. De viser videre at selv om børs, konsolidering og profesjonalisering preger næringen,
så er grunnfjellet lokalt forankret.
BÅDE I TROMSØ og på Solstrand ble jubileumsfeiringen markert med innslag og intervjuer med
sentrale oppdrettsaktører som reflekterte over
den eventyrlige oppdrettshistorien, næringens
faglige engasjement, samarbeidet og den lokale
tilhørigheten. Både fra Gratangen og fra Gulen
fikk vi historier som viser at oppdrettsnæringen
har en vesentlig større dybde enn laksepriser og
politiske rammevilkår.
KAMPANJEN «Laks er viktig for…» ble kjørt på
TV 2 i fjor med stor suksess. En framheving av
den lokale forankringen bygger omdømme og
gir selvfølelse til oss som er engasjert. Å beholde
den lokale forankringen, uansett eierskap, er etter min oppfatning en forutsetning for videre
suksess i næringen. Næringen er en integrert del
av kystkulturen.
DISSE ERFARNE næringsutøverne gir uttrykk
for et gjennomgående fantastisk lokalt engasjement, der forretningsmål, næringsutvikling,
lokalbefolkning og kystkultur går hånd i hånd.
Med stolthet fortelles det om ønskene om å legge
igjen verdier lokalt og gi noe tilbake til lokalsamfunnene enten det er i form av arbeidsplasser,
sosiale aktiviteter eller rehabilitering av lokale
historiske stoltheter.
KULTUR OG SAMHOLD krever møteplasser.
Fortelle historier… EWOS er stolt av å bygge møteplasser som Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet.
Vi er stolt av at møteplassene er så attraktive at
vi sliter med å finne store nok lokaler.
DESSUTEN ER VI takknemlige for at flinke
foredragsholdere er med å gi faglig kvalitet, og at
oppdrettere og næringsutøvere er villige til å dele
erfaringer på våre arrangementer. Statssekretær
Kristine Gramstad fant til og med anledningen
rett til å slippe nye forslag om reguleringer, spennende at hun valgte Solstrand, og temaet skapte
i alle fall god grobunn for diskusjoner utover i
kvelds- og nattetimer. Å skape gode møteplasser
skal EWOS fortsette med.
FOR «Laks er viktig… for oss alle».
Einar Wathne
Konstituert Adm. direktør
i EWOS Group
www.ewos.no 3
AKTUELT
STOLTE TRADISJONER OG
UNG OPTIMISME
FITJAR: Nytt, flytende visningssenter med tilhørende
konsesjon har snudd dystre utsikter til optimisme for Engesund
Fiskeoppdrett.
Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland
4 www.ewos.no
”” Vi ønsker å vise helheten,
ikke bare et glansbilde.
Lisa Instefjord
FORUM
01/2013
»»AKVARIUM: Svein Eivind og Lisa foran det
1800 liter store akvariet på dekk.
www.ewos.no 5
AKTUELT
»»ÅPNINGEN: Fiskeridirektør Liv Holmefjord, Svein Eivind og fiskeridirektørens saksbehandler Erik Staurseth
Andersen under den offisielle åpningen av visningssenteret fredag 18. januar 2013.
FOTO: STEIN ERIK GILJE
»» HISTORISK: Lisa viser den gamle robåten som Lars benyttet.
I bakgrunnen et bilde av gründeren om bord på skuten «Famelien».
Frem til 1990 sto det nærmere 700 selskaper bak
de rundt 800 laksefiskkonsesjonene i Norge. 20
år senere var det bare Engesund og en håndfull
andre som kun hadde én konsesjon.
– Regimet med soneinndeling i Hordaland tar
ikke mye hensyn til oss som er små. For noen
år siden var det få som trodde vi ville overleve
med liten produksjon og i et område med felles
brakklegging. Enten måtte vi utvikle oss, eller vi
måtte selge. Å stå på stedet hvil ville vært drepen,
sier daglig leder Svein Eivind Gilje (32).
To konsesjoner
»» 2. ETASJE: Her er det storkjøkken og plass til 64 spisegjester.
Slik ble ideen om et visningssenter sådd. Selv om
Engesund fremdeles er blant de minste i landet,
kan selskapet nå produsere mer og jevnere takket
være én ordinær matfiskkonsesjon, én visningskonsesjonen og tre små lokaliteter i Masfjorden
i to brakkleggingssoner.
Svein Eivind og samboeren Lisa Instefjord
(30) har bokstavelig talt gitt full gass. Han styrer virksomheten som delvis foregår i Fitjar sør
i Hordaland, og i Masfjorden helt nord i fylket.
Hun leder visningssenteret som nylig ble åpnet.
La oss ta det siste først.
Imponerende anlegg
»» EWOS: Bidraget til utstillingen er blant annet bokser som viser fôr og fôrets innhold.
6 www.ewos.no
Forum ankommer det som er Norges sørligste
visningsanlegg, sammen med Vidar Hjartnes,
kundekonsulent i EWOS. På båtturen fra Fitjar
har vi passert øyen Engesund, utgangspunktet
for virksomheten, før vi nådde Dyrholmen én
kilometer lenger nord. Her har selskapet to
lokaliteter, og visningssenteret bærer navnet
Dyrholmen øst.
FORUM
01/2013
»» FLÅTEN: Dyrholmen øst har Kebony-kledning og glir fint inn i terrenget. Flytekassen er 17 x 40 meter med 3,70 m dybde.
Egenvekt: 1380 tonn. Silokapasitet: 150 tonn. Den kombinerte visnings- og driftsflåten kostet tolv millioner kroner.
FAKTA: Engesund
Bergen
Fitjar
»» Engesund Fiskeoppdrett AS har en
ordinær matfiskkonsesjon og en
visningskonsesjon.
»» Lokalisert ved Engesund i Fitjarøyane
i Sunnhordland, med to lokaliteter,
Dyrholmen vest og øst.
»» ENGESUND: Stedet der oppdrettseventyret startet.
»» Har fått tre små lokaliteter i to
Førsteinntrykket er imponerende – og anner­
ledes. Oppå en standard flytekasse finner vi et
spesialdesignet bygg med Kebony-kledning,
behandlet furu, som glir i ett med naturen. Fra
panoramavinduene i andre etasje kan vi se den
nye vindmølleparken på Fitjarfjellene i øst og
Selbjørnsfjorden i nord.
En unik flåte
Det er Backer Entreprenør i Bergen som har levert
flåten, og tilfeldigvis er også selskapets prosjektleder Tore Sæterstøl på besøk.
– Det var en utfordring å bygge de store rommene, ikke minst visningshallen på 100 kvadrat
som har krevd spesiallagde bærefundamenter,
sier Tore som legger til at folkene fra Engesund
har vært med helt fra starten av i prosjektet.
– De har satt sitt tydelige preg på en flåte som
trygt kan kalles unik.
brakkleggingssoner i Masfjorden.
Pedagogen Lisa
For å få drive et visningssenter er det strenge
krav til formidlingskompetanse, og det er her
Lisa kommer inn i bildet. Hun er tidligere lærer
og var blant annet vikarrektor på en av Norges
minste skoler på Møgster i Austevoll.
– Vi er de første i Norge som har hele visningsanlegget på sjøen. Her vil vi presentere livet på
merdkanten, og vi skal fortelle om prosessen fra
rogn til eksport ved hjelp av utstillinger. Der­etter
kan de besøkende få oppleve hvordan laksen blir
tilberedt og få en smakebit, sier Lisa som ut over
våren vil invitere rektorer og skolesjefer for å
presentere hva senteret har å by på.
– Skoler og barnehager skal få et undervisningsopplegg som er tilpasset de ulike aldersgruppene. Vi vil også skape et tilbud for vanlig
publikum, lag, firma og turister. Men vi skal ta
»» Selskapet har sju ansatte.
»» Eier 45 prosent av Vik Settefisk i
Øygarden og er selvforsynt med smolt.
»» Beregner å slakte mellom 2500 og 3500
tonn i året ved full produkson.
det gradvis, for kvalitet er viktigst når vi skal
skape et levende visningsanlegg.
Ikke bare glansbilde
Lisa tar oss med på en rundtur. Første stopp er
ved det 1800 liter store akvariet på dekk med fisk
hentet opp fra merdene. Deretter kjelleren der
grupper på mellom 20 og 30 personer skal få en
havbruksreise gjennom fire rom med levende
bilder fra merdene, plansjer og videoer fra
www.ewos.no 7
AKTUELT
»» FAR OG SØNN: Grûnderen Lars Kleppe sammen med sønnen Ingebrigt som etter hvert overtok driften.
Lars døde i 1997.
FOTO: STEIN ERIK GILJE
samarbeidspartnere. EWOS’ bidrag til utstillingen er en videoskjerm og bokser som viser
ulike typer fôr og hvilke råvarer som benyttes
i fremstillingen.
En av avdelingene har hun kalt «samfunnsrommet». Her skal miljøvernorganisasjoner og
myndigheter få mulighet til å informere om
havbruk ut i fra sitt ståsted.
– Vi ønsker å vise helheten, ikke bare et
glansbilde.
Plass til 64 gjester
Det er neppe mange fôrflåter som har installert
toalett for funksjonshemmede, men det har
Dyrholmen øst.
– Målet er at alle skal kunne komme hit, sier Lisa.
Til sommeren skal det meste være på stell.
Da kan gjestene inviteres til grillparty på øver-
” Flåten er jo som
et gårdsbruk til sjøs.
Det er like viktig å stelle
dyrene her som i fjøset.
Lisa Instefjord
Lars Kleppe, pioneren
På flåten får vi også et innblikk i hvordan fiske
og pionervirksomhet innen oppdrett har preget
lokalsamfunnet i flere mannsaldre. Alt startet i
havnen i Engesund.
Kleppe-familien drev oppdrett av østers under
krigen og fanget hummer i stor stil. I åtte år, fra
1964, satset Lars Kleppe, Svein Eivinds morfar, på
oppdrett av regnbueørret ved hjelp av en not som
sperret av en liten bukt. I tillegg til fiske hadde
han butikk, småbruk og gjestgiveri på øyen, og
han var båtpostbud med eget postkontor og
-nummer, «Engesund 5425».
Lakseoppdrettet ble etablert med den ene,
berømmelige konsesjonen i 1987. Da var Lars
69 år gammel.
Historiske bilder, fiskeredskap og ikke minst
robåten som gründeren benyttet, er en del av
utstillingen på Dyrholmen øst. Men om bord
finnes også levende historie. Ingebrigt Kleppe
(63), Lars sønn, jobber som røkter og er høyt og
lavt på flåten. Han har tre søstre, og som odelsgutt
lå det i kortene at han skulle gå i sin fars fotspor.
I stedet utdannet han seg som tømrer, ble
byggmester og flyttet til Bergen.
Kastet hammeren
ste dekk i «vinterhagen». Inne er det rom for
kunnskapsformidling, storkjøkken og plass til
64 spisegjester.
– Vi har allerede knyttet til oss mesterkokken
Michael Reddington fra Stord som skal bidra med
matshow på flåten, forteller Lisa. Hun er vokst
opp i en bondefamilie som produserte melk, og
ser klare likheter mellom tradisjonelt dyrehold
og havbruk.
– Flåten er jo som et gårdsbruk til sjøs. Det er
like viktig å stelle dyrene her som i fjøset, og vi
legger vekt på å ha lite fisk i merdene for å gi best
mulig vekstvilkår.
8 www.ewos.no
– Men far måtte trappe ned etter hvert som
årene gikk, og jeg kastet hammeren og overtok
driften av fiskeoppdrettet. Det ble et forferdelig
slit, sier Ingebrigt som havnet i et vepsebol med
sykdomsutbrudd av furunkulose og algeangrep
der anlegg ble slept av gårde i panikk. Infeksiøs
lakseanemi (ILA) som herjet som verst rundt
1990, var en annen utfordring.
– Mange hev nok fisken som var smittet av
ILA, på sjøen, men vi fulgte instruksen og grov
den ned. Med spade. Det var litt av et kav!
I 1994 var Ingebrigt fullstendig utslitt.
– Det gikk på helsen løs. Jeg var så syk og
sliten at jeg grein, sier han.
Konen Marit så hvor fortvilet han var og
satte inn et beskjedent avertissement i Bergens
Tidende. Og da skjedde et lite mirakel. Svein Ove
Garmann tilbød sine tjenester. Han hadde solid
bakgrunn fra oppdrett både i Norge, Skottland
og Canada. I tolv år var han daglig leder og hjalp
Engesund Fiskeoppdrett over kneiken og videreutviklet selskapet. Ingebrigt fortsatte som røkter.
Bedriften eier familien
Under åpningen av visningssenteret 18. januar,
sa Øyvind Kråkås fra Salmon Group noen bevingede ord: «En familiebedrift er ikke en familie
som eier en bedrift, men en bedrift som eier en
familie.» Det er beskrivende for Kleppe-slekten
som har måttet spinke og spare og bygge stein
på stein.
Alt hang i en tynn tråd da Fiskeoppdretternes
Salgslag (FOS) ble sendt til skifteretten i 1991,
men Engesund Fiskeoppdrett var liv laga, mot
alle odds.
”” Det gikk på helsen løs. Jeg var
FORUM
så syk og sliten at jeg grein.
Ingebrigt Kleppe
01/2013
»» PÅ MERDKANTEN: 63 år gamle Ingebrigt er i full vigør. Flåten har et spesielt notskiftesystem for å sikre maksimal gjennomstrømning og minst mulig groe.
– Vi er blant de ytterst få oppdrettsselskapene som verken har gått konkurs eller blitt
solgt. Startkapitalen var 350.000 kroner, men
under FOS-konkursen hadde ikke konsesjonene noen verdi, og hele Engesund ble pantsatt,
sier Ingebrigt som roser Fitjar Sparebank, i dag
Sparebanken Vest, som hele tiden har hatt tro
på bedriften og vært med i gode og vonde dager.
Når vi spør ham om hva som har vært motivasjonen for å stå på tidlig og seint, år ut og år
inn, blir den ellers så snakksalige karen taus et
lite øyeblikk.
– Var det rikdom som lokket?
– Nei, motivasjonen var å unngå å gå konkurs,
sier han stillferdig.
– Men det å drive familieverket videre har
vært en drivkraft i seg selv. Og kjærligheten til
fisket, selvsagt.
Gode hjelpere
Svein Eivind vet å sette pris på innsatsen hans
forgjengere har gjort. Før han ble ansatt som
daglig leder i 2009, jobbet han på fiskebåter og
brønnbåter. Han har dessuten fagbrev i akvakultur, fiske og fangst.
– Vi er en ekte familiebedrift der alle er med,
enten som eiere, ansatte eller i styret. Men vi har
også hatt mange gode hjelpere. Salmon Group, for
eksempel, vi hadde ikke klart det uten dem, sier
Svein Eivind som også trekker frem Sekkingstad,
Aqua Gen, Norsk Sjømatsenter, Osea og EWOS i
samband med etableringen av visningssenteret.
samtidig som han er opptatt av å ta vare på de
rike tradisjonene.
– Min bestefar satte ut den første regnbuauren
i 1964. Nå har vi tenkt å prøve litt aure igjen, nesten femti år etter at han startet som oppdretter i
bukten like ved Hengjo på Engesund.
Jaktet på lokaliteter
Med ungdommelig pågangsmot har Svein Eivind
og Lisa gått nye veier, både i form av visningssenteret og ved å skaffe nye lokaliteter som skal
sikre en jevn produksjon fra år til år.
– Jeg måtte tråle kysten i Hordaland for å løse
problemene som soneinndelingen medførte. Vi
lyktes til slutt og har sikret oss noen små lokaliteter i Nordhordland, hvorav en er tatt i bruk.
For min del innebærer dette mye pendling mellom sør og nord i fylket, men det er jo Engesund
og Dyrholmen som ligger hjertet nærmest, sier
Svein Eivind som har blikket rettet fremover,
»» DYKTIG: Lokalitetsleder Frank Midtun, en ung og
dyktig medarbeider hos Engesund Fiskeoppdrett,
sammen med Vidar Hjartnes fra EWOS.
www.ewos.no 9
AKTUELT
»» SISTE PRØVE: Leif Lunde (t.v.) og Audun Eide tar prøver fra en spreder. EWOS’ prosjektkoordinator Aage Melstveit har fått laget en ny type prøvepose som brukes når
fôret har nådd siste etappe, fra spreder til merd.
FØLGER FÔRET FRA FAB
FITJAR: Hva skjer med en pellet fra ferdig produksjon på fabrikk til den havner i merden?
Dette granskes nå i et spennende samarbeidsprosjekt mellom EWOS, Ocea og Sjøtroll Havbruk.
Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland
Prosjektet dreier seg om hvordan skånsom
behandling kan gi mindre støv, og arbeidet er
en del av et større program EWOS har kalt
«Problem­fri fôring». I dette tilfellet handler det
kort fortalt om å følge pellets fra A til Å for å se
hvor mye som går til spille i form av støv og småpartikler. Og ikke minst: Når oppstår eventuelle
skader på fôret?
Når pellets blir knust, er det rent tap for oppdretterne. Dersom selv få prosent av fôret knuses,
kan det bety millionbeløp i tap for én lokalitet.
Like viktig er forurensingsaspektet, i og med at
dette støvet forsvinner ut i vannmiljøet.
Finne svakheter
Forum er med når de involverte partene drar
på ekspedisjon til to Sjøtroll-anlegg i Fitjar i
Sunnhordland. Vi møter prosjektkoordinator Aage Melstveit og kunderådgiver Staale
10 www.ewos.no
Theimann fra EWOS, sammen med Bjørgolfur
Havardsson, opplæringsansvarlig hos utstyrsprodusenten Ocea og Bernt Egil Riple som er
regionleder i Sjøtroll Havbruk.
I løpet av noen hektiske onsdagstimer skal
gruppen innom lokalitetene Ålforo og Matløyso
som er med i prosjektet, samt bulkbåten
«Artic Lady» som er på vei fra Florø med ferske
fôrforsyninger.
Bjørgolfur, populært kalt «Bøggi», frakter oss
det første stykket fra kaien på Fitjar til Ålforo.
Det er kjølig, men vindstille og antydning til sol
gjennom skydekket. En fin dag for fôr-forskning.
– I prosjektet skal vi analysere minst ti parti
med fôr fra EWOS-fabrikken i Florø, via «Artic
Lady» og helt fram til pelleten blåses ut i merden,
forteller Aage.
Konkrete anbefalinger
Målet er å finne sammenhenger mellom fôrets
kvalitet, hvordan anlegg og utstyr er designet
og hvordan varene blir behandlet i transporten
mellom fabrikk og merd.
Ideen til prosjektet ble sådd i fjor vår, og de
første målingene ble foretatt i oktober.
– Vi skal ha ferdig en rapport i løpet av april/
mai, og her håper vi å komme frem til konkrete
anbefalinger. For EWOS’ del er det viktig å kartlegge eventuelle svakheter i fôrleveransene,
mens kundene vil ha utbytte av å lære mer om
hvordan fôringsanlegg bør utformes og driftes,
sier Aage.
Kontroll på kontroll
Dagen før har «Artic Lady», med skipper Kjartan
Vilnes ved roret, forlatt EWOS-fabrikken i Florø.
Men allerede før lasting ble de første testene
FORUM
01/2013
»» SAMARBEID: Fra venstre EWOS’ kunderådgiver Staale Theimann, prosjektleder Aage Melstveit fra EWOS,
Bernt Egil Riple fra Sjøtroll Havbruk, Bjørgolfur Havardsson fra Ocea og lokalitetsansvarlig Frode Pletten.
BRIKK TIL FISK
FAKTA: «PROSJEKT SJØTROLL»
Matløyso
Fitjar
Ålforo
»» Et samarbeid mellom EWOS, Sjøtroll
Havbruk, Ocea og EWOS Innovation
som startet i høst.
»» Data om fôr innhentes fra fabrikk og
fra ulike steder på flåten.
»» I alt samles det inn ca. 400 fôrprøver.
»» Gjelder leveranser av 10 mm pellet
Målet er å:
»» Finne sammenhenger mellom fysisk
fôrkvalitet, design av fôringsanlegg og
driftsparametrene under utfôring.
»» Belyse eventuelle effekter på fôret
»»TIL FLORØ: I løpet av prosjektet sendes i alt nærmere 400 slike prøver til analyse hos EWOS Florø.
ved lasting og lagring om bord i
flåtene, og fôrets påvirkning gjennom
fôringsanlegget.
»» Kartlegge mulige svakheter i fôrleveforetatt for å kontrollere fôrets opprinnelige
beskaffenhet.
På Ålforo-flåten skal det i alt tas 18 prøver av
dette fôrpartiet fra «Artic Lady», seks av dem fra
siloer under lossingen. De øvrige 12 prøvene tas
fra sluser og fôrspredere over en periode på syv
til ti dager, alt avhengig av hvor lang tid det tar
mellom leveransene. Slik kan man overvåke om
fôret endrer seg over tid i siloen. Alle prøvene
sendes til Florø for analysering.
Det er lokalitetsansvarlig Audun Eide som
sørger for at materialet blir innhentet. Han
ranser til kunder.
»» Generere kunnskap og lære mer om
hvordan fôringsanlegg bør utformes
og driftes.
»» Overføre kunnskap til brukere.
www.ewos.no 11
AKTUELT
Slik foregår prøvetakingen
Det tas prøver på fire steder i prosessen:
1. På fabrikken, før lossing til bulkbåt.
2. Seks prøver fra siloer under lossing:
Like etter start, midt i lossingen og
mot slutten.
3. Seks prøver i sluse: To-tre dager etter
mottak for å sikre at det ikke er rester
av forrige parti i siloen, når siloen
nærmer seg halvtom, og en til to
dager før mottak av nytt fôrparti.
4. Seks prøver fra fôrspreder på samme
vis som i slusen: To dager etter
mottak, ved halvtom silo og før nytt
mottak. Fôret blir plassert i to siloer
slik at det blir spredd gjennom to
parallelle systemer på anlegget.
»» MATLØYSO: Lokaliteten er oppkalt etter en liten holme og ligger vakkert til på østsiden av Nord-Fodno.
bruker bøtter til å samle prøvene, før de
møysommelig plasseres i små plastdunker med
hver sin etikett der opplysninger som dato, klokkeslett, silonummer og fôrtype blir registrert.
Aage legger til at man også samler inn andre
data i samband med prosjektet: For eksempel
driftsforhold på flåten, vær og vind, temperatur
og luftfuktighet. For det er ikke bare andelen
støv og knus som skal tallfestes. Man skal også
kontrollere om fett- og vanninnhold i fôret
påvirkes.
Viktig vedlikehold
Bjørgolfur følger nøye med. Han kom til Bergen
i 1991 for å studere ved akvakulturlinjen på UiB.
– Jeg skulle bli i tre-fire år, men nå har jeg vært
her i mer enn 20, sier den humørfylte islendingen. Han ble i 2011 ansatt hos Ocea og har ansvar
for opplæring både internt og overfor kunder.
– Da vi fikk forespørsel fra EWOS om å være
med på prosjektet, slo vi til med én gang. Det er
viktig at man bruker tabeller og datasystemer for
å få best mulig fôrutbytte, men også teknikk og
vedlikehold er viktig. Hvordan fungerer blåsere,
skruer, rør og slanger? Det er mange elementer
som må ha stell, sier «Bøggi» og foretar en enkel
sammenligning:
– Alle vet at man må bytte olje på en bil, men
man har kanskje ikke vært like bevisst på vedlikehold av alt utstyret som brukes på en lokalitet.
»» STYRER «SNABELEN»: Camilla Bratland (20) er kombinert kokk og matros om bord på «Artic Lady».
12 www.ewos.no
Vinn-vinn
I likhet med Ocea var heller ikke Bernt Egil Riple, som er ansvarlig for seks Sjøtroll-lokaliteter
i området Austevoll-Fitjar, vanskelig å be da
prosjektet ble lansert.
– Jeg oppfatter dette som en vinn-vinn-situasjon for alle partene som er involvert. Jeg merker
allerede at prosjektet har gitt nye erfaringer. Vi
lærer noe hele tiden, sier han og nevner bedre
rutiner for rensing av rør og slanger som konkrete eksempler.
– Det handler om bedre og annerledes vedlikehold. Vi har blant annet sjekket rør og slanger
innvendig med kamera og vurderer nå å investere i slikt utstyr.
»» PÅ PLETTEN: Frode Pletten tar imot «Artic Lady»
når båten ankommer Matløyso.
FORUM
01/2013
»» STØRST: Ålforo fikk nytt fôringssystem så sent som i 2012, Ålforo, der Sjøtroll-lokaliteten ligger, er den største av Fitjar-øyene.
Mange fallgruver
Under en trivelig lunsj på «Artic Lady», mens skipper Kjartan frakter oss Nyleia fra Ålforo til Matløyso
(de er flinke med navn, Fitjar-folkene!) blir stadig
nye momenter brakt på bane. Blir lufttrykket for
høyt under pelletens ulike transportetapper, for eksempel i fôringsslanger på opptil en kilometer? Er
det generell mangel på opplæring og vedlikehold?
Det har vært en tommelfingerregel i bransjen
at opptil én prosent av fôret ikke har optimal
nytteverdi.
– Men jeg har hørt skrekkhistorier om svinn i
form av knus og støv på opptil 25 prosent – riktig­
nok på gamle og dårlig vedlikeholdte anlegg, sier
«Bøggi».
– Rengjøring og vedlikehold er alfa og omega,
men ikke alle oppdrettere har vært like flinke på
dette feltet. Prosentdelen fôr som går til spille,
kan reduseres betydelig hvis man tar denne problemstillingen på alvor.
på fabrikken, blir det nærmere 400 prøver alt i
alt i dette prosjektet, sier Aage som ser frem til
at rapporten kan avleveres om noen måneder.
400 prøver
Teamet fra «Prosjekt Sjøtroll» er fremme på
dagens siste stoppested. På Matløyso gjentas
prosedyren under lossingen med seks prøver
fra to siloer. Senere sørger lokalitetsansvarlig
Frode Pletten for at det blir tatt prøver frå sluser
og forspredere, på samme måte som på Ålforo.
– Bare fra dette fôrpartiet tas det 36 prøver fra
de to flåtene. Når vi legger til den første sjekken
»»«ARTIC LADY»: Skipper Kjartan Vilnes, som for øvrig er bror til Artic-gründer Ove Vilnes, holder stø kurs.
www.ewos.no 13
AKTUELT
DIRIGENTEN GÅR
ORKESTERET BESTÅR
BERGEN: Kjell Bjordal slutter etter drøye 13 år i sjefsstolen.
– Dirigenten går, men orkesteret består, sier moldenseren som skal
ha mye av æren for at EWOS i 2012 ble størst i verden innen laksefôr.
Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland
Det er dagen derpå. Kjell Bjordal har for få timer
siden blitt hyllet til den store gullmedaljen på
Solstrandmøtet. Slik han også ble under Nyttårsmøtet i Tromsø der alle i salen reiste seg og sang:
«Gid han lenge, lenge, lenge leve må!»
På gamle tomter?
Forums utsendte møter ham på Wesselstuen
i Bergen lørdag formiddag. Er formen like god
som kvelden i forveien der EWOS-sjefen nok
en gang briljerte både fra talerstolen og i engere
kretser?
Joda. Kjell er klar i topp og kropp. Han går
med korte, lette skritt inn i lokalet som på
1970-tallet var et røykfylt og fuktig møtested
for studenter.
Dette lokalet vekker vel mange gode
minner, du som tilbrakte studietiden på
Norges Handelshøyskole?
– Nei, jeg var innom «Wessel» kun én gang,
og det var da vi feiret eksamen. Jeg smakte ikke
alkohol på den tiden. Jeg var først og fremst
idrettsmann, kommer det kjapt fra den andre
siden av bordet.
Skulle ta OL-gull
Oppvekst på Bjørset, to kilometer fra Molde
sentrum. Far jurist, mor hjemmeværende.
Realskole og gymnas i Molde, militærtjeneste
i Kystartilleriet. Dette er i stikkordsform Kjell
Bjordals løpebane før han satte kurs mot Bergen
og NHH. Pluss idretten. Han og broren Åsmund
var allerede norgesmestre i seiling.
14 www.ewos.no
jeg en skiveforskyvning i ryggen som gjorde at
Men så ble det kajakk i stedet?
– Seiling var en dyr hobby og brutter’n stakk treningsaktiviteten måtte trappes ned. Rygg­
stadig vekk til havs på fiske i sommerferien. skaden reddet utdannelsen. Jeg tok til vett.
Kajakk, derimot, var i en annen prisklasse og
svært populært etter at «Gullfireren» gikk til Hadde alle muligheter
topps under Mexico-OL i 1968. Jeg var med å Kjell gikk ut av NHH i 1976. På den tiden ble
stifte Molde Kajakklubb ett år senere, og ambi- det i Norge kun utdannet et par hundre sivil­
sjonen var klar, jeg skulle bli olympisk mester. økonomer i året, og de vasset i jobbtilbud. Han
hadde også flere stipendier for hånden, blant
Verken mer eller mindre!
annet i California, og kunne fått fullfinansiert
Selv etter at du begynte å studere?
– Tiden ved NHH var som en lang treningsleir. en videre utdanning.
Jeg fikk leie en hybel med naust hos en skjønn
I stedet valgte han Konkurransetilsynet, i
dame på Eidsvåg og trente to økter hver dag, året Trondheim av alle steder. Og for første og eneste
rundt. Mest i kajakken, men det ble også mange gang i jobbkarrieren kjedet han seg.
løpeturer i fjellene rundt Bergen. Jeg ble aldri
Det var kanskje derfor du tok juridikum
OL-vinner, derimot kan jeg skryte av ni VM-gull i løpet av noen få uker?
– Nei, det var på grunn av vennskapelig
i enerkajakk. Vestlandsmesterskap, vel å merke.
Festingen da? Alle NHHmobbing fra en kamerat. Bedriftsøkonomi
var ikke noe
studenter skryter jo av hvor
Vi inngikk et
ville og galne de var?
studium, mente han, men juss
veddemål om at derimot! Jeg ble lei av maset og
– I stedet for fyll og fjas,
jeg skulle klare å ta vi inngikk et veddemål om at
administrerte jeg festene i
studentforeningen. Jeg var juridikum 1. avdeling jeg skulle klare å ta juridikum
dørvakt og passet på at alle
avdeling på én måned. Jeg
på én måned. 1.lånte
betalte inngangspenger.
bøkene hans, meldte meg
Kjell Bjordal opp til eksamen, leste og besto.
Det høres ut som et dårlig
Premien var en kasse pils.
sjekketriks…
Mer ungdommelig galskap: Hvorfor søkte
– Neida. Jeg slo to fluer i én smekk. En ung
frøken, med navn Eli, hang seg på festadminis- du jobb som økonomisjef ved Trøndelag
tratoren. Vi ble kjærester og har vært det siden. Teater?
– Jeg hadde et sterkt ønske om å påta meg
Men hva med studiene?
– Jeg var innom forelesningene av og til, men en virkelig tøff lederoppgave, helst så vanskepadlingen hadde førsteprioritet. «Heldigvis» fikk lig som mulig. Og hva er vel verre enn å lede
”
FORUM
01/2013
et teater med alt fra jordnære snekkere til høyt­
flygende skuespillere?
Hadde du teaterfaglig bakgrunn, som det
heter?
– Overhodet ikke! Jeg har aldri vært med på
et morsommere jobbintervju. Teatersjef Ola B.
Johannessen vendte tommelen ned. Han ble lettere sjokkert da han hørte at «guttungen» på 27
år kun hadde vært i teateret én gang, og det var
kvelden i forveien. Men styreformannen ble sjarmert og overprøvde teatersjefen. Han ønsket å få
inn noen som så virksomheten med friske øyne.
God lederskole
Etter hvert utviklet teatersjefen og Kjell, den
unge økonomisjefen som snart ble direktør, et
meget godt samarbeid.
– Ola B. våget å gå nye veier. Han tok sjanser,
og lyktes, og jeg styrte butikken på en måte som
gjorde at han kunne produsere mer kunst. Det
ble en blomstringsperiode for Trøndelag Teater
og et eldorado for meg som lederspire. Stadig nye
og krevende utfordringer.
Fin ballast å ha da du i 1985 ble økonomidirektør og senere konsernsjef i Glamox?
– Absolutt, og det var kjekt å komme tilbake
til Molde der Glamox hadde vokst til å bli byens største arbeidsplass. I Møre og Romsdal har
sunnmøringene tradisjonelt vært de driftige forretningsfolkene, mens Molde har vært sentrum
for administrasjon og handel. Det gleder meg at
Glamox går godt den dag i dag.
Headhuntet til NorAqua
Kjell Bjordal var 14 år hos lysarmaturprodusenten i Molde. Det sies at da han i 1998 ble direktør
i NorAqua, alltid så opp i taket når han kom inn i
et rom, for å se om alle lampene virket.
Selskapet hadde hovedkvarter i Stavanger. Dit
flyttet Kjell sammen med Eli og sønnene Håvard
og Jo, men mor og barn dro tilbake til Molde da
hovedkontoret senere ble flyttet til Bergen. Far
var jo ikke hjemme likevel.
Du ble headhuntet til NorAqua. Hva var
førsteinntrykket av selskapet, bortsett fra
lysstoffrør som manglet glød?
– At det var veldig mange flinke og gode folk,
men virksomheten var dårlig styrt og dårlig koordinert. Konkurrentene Biomar, EWOS og
»» SISTE ETAPPE: Kjell Bjordal har de siste
ukene holdt en rekke avslutningstaler,
blant annet på Solstrand.
www.ewos.no 15
AKTUELT
»» PADLEREN: Kjell ble vestlandsm
ni ganger.
ester
»» FOR FULLE SEIL: Åsmund som ble havforsker og brutter’n Kjell har sikret NM-gull i 1968.
»» LYST HODE: Kjell var leder i Glamox fra 1985 til 98.
FOTO: ROMSDALSMUSEET
Skretting tjente alle penger, mens NorAqua
gikk med dundrende underskudd. Det var som
å overta ledelsen av et lurvete skolekorps – med
en del gode instrumentalister.
Det var med andre ord behov for en drastisk ryddesjau?
– Vi startet en snuoperasjon våren 1998. Målet
var å avansere fra jumbo-plass til å bli én av to
ledende fôrleverandører både i inntjening og
markedsandel før utgangen av år 2000. Det klarte
vi med glans.
David kjøpte Goliat
Det heter seg at EWOS og NorAqua fusjonerte i
2000, men historien er mer innfløkt enn som så.
Kjell Bjordal hadde en sentral rolle da Statkorn,
senere Cermaq, gikk fra agri til aqua og EWOS
kom på norske hender.
Kort fortalt: NorAqua-aksjene var delt mellom
Felleskjøpene og Statkorn. Det ble gjennomført
en bytteavtale der bondeeide Felleskjøpene overtok Statkorn sin kraftfôrvirksomhet og Statkorn
mottok alle NorAqua-aksjene.
Konkurrenten EWOS var opprinnelig svensk,
deretter finsk, eid av Cultor. I 1999 fusjonerte
finnene med danske Danisco som senere solgte
EWOS til NorAqua med Statkorn i ryggen. Lillebror som tidligere tapte 70 millioner i året, kjøpte
16 www.ewos.no
dermed opp lønnsomme EWOS, og vi har dagens
struktur: Cermaq eier EWOS 100 prosent.
Hvorfor beholdt dere EWOS-navnet, ikke
NorAqua?
– Fordi EWOS var godt etablert i utlandet,
ikke bare i Norge der NorAqua var en del større.
Og så skulle du få to bitre konkurrenter
til å samarbeide. Hva la du vekt på?
– Det var viktig å unngå å skape vinnere og
tapere. EWOS hadde hovedkvarter i Florø, NorAqua i Stavanger. Vi valgte å starte med blanke ark
i Bergen der det i tillegg er god marin kompetanse
og lett å rekruttere gode folk.
230 reisedøgn
Etter at «nye» EWOS var etablert, ble Kjell Bjordal
boende i Molde. Hotel Augustin, et pelletkast fra hovedkontoret i Bergen, ble hans andre hjem i tolv år.
Kjell fikk først ansvar for virksomheten i Norge,
deretter i Europa en kort tid, før han i 2002 ble utnevnt til administrerende direktør for hele EWOSgruppen i Norge, Chile, Skottland, Canada og senere
også Vietnam. De siste årene har det blitt rundt 230
reisedøgn, og han har regnet ut at to uker i året er
tilbrakt i sikkerhetskøer på flyplasser verden over.
”” Jeg synes særlig det er likhetstrekk
mellom kystfolket i Norge og Chile. Staute,
etterrettelige folk som ønsker å skape noe
stort.
Kjell Bjordal
Du må være glad i å stå i kø!
– Jeg hater det. Men dette kommer i skyggen
av alt jeg har fått oppleve, blant annet de fineste
kyststripene og den flotteste naturen på jorden.
I tillegg har jeg møtt mange sterke karakterer, ofte
originaler som ikke nødvendigvis er «A4», men
hele tiden flotte folk. Jeg synes særlig det er likhetstrekk mellom kystfolket i Norge og Chile. Staute,
etterrettelige folk som ønsker å skape noe stort.
Retning. Tillit. Inspirasjon.
Årene i havbruksnæringen har bydd på ulike
lederutfordringer. Fra skoleorkesteret i NorAqua
til det helprofesjonelle ensemblet som EWOS i
dag kan kalle seg.
Hva har vært viktigst i din lederfilosofi?
– Retning. Tillit. Inspirasjon. Hvis dette er
på plass, finner medarbeiderne veien uten at en
”” NorAqua var som et lurvete skolekorps
FORUM
– med en del gode instrumentalister.
Kjell Bjordal
01/2013
»»VERDEN RUNDT: Alejandro Toledo, teknisk
direktør i EWOS Chile, er en av mange
forbindelser Kjell har knyttet verden rundt.
»»1983: Kjell var økonomisjef
ved Trøndelag Teater og
kjempet for ny tomt til teatret.
FOTO: ADRESSEAVISEN
»» STEVE COOLING: Regjerende Nordenfjeldske-mestre i seiling.
Kjell (t.h.) sammen med sønnene Håvard og Jo, naboen Bernt og hans
sønn Petter. FOTO: PRIVAT
en
»» KONGEN OG «I»: Kjell på Aqua Nor i Trondheim samm
sen.
med Kong Harald og fiskeriminister Svein Ludvig
leder må detaljstyre. Alle i EWOS er flinkere enn
meg til å gjøre akkurat det de gjør.
Mange ledere må gå i unåde, det slipper du...
– Ja, takket være en fenomenal organisasjon.
Det har vært flott å få låne 13 år som gjestedirigent, og ikke minst er det et privilegium å kunne
slutte av når alt er ship shape. 2012 var det første
året EWOS var markedsledende på fiskefôr både
nasjonalt og globalt. Min del av jobben er gjort.
Hvor lenge har du visst at du skulle gå av
akkurat i 2013?
– Jeg har hele tiden visst at jeg senest skulle
slutte i 2013. Det har vært for moro til å gå før.
Den store tabben
Kjell Bjordal hevder han ikke har hatt mange
søvnløse netter som EWOS-leder, men han husker spesielt én beklagelig hendelse.
– Vi har hele tiden hatt som regel at ingen
konkurrenter skal ha produkter med bedre ytelse
enn våre. I en periode, den varte vel to-tre måneder, gjorde vi en feilvurdering som førte til at ett
av våre produkter i Norge var klart dårligere enn
det skulle ha vært, og kundene ble rammet. Det
var tungt for hele EWOS-organisasjonen.
Hva med interne konflikter?
– Jeg kan ikke huske at vi har hatt interne
konflikter etter 2000. Orkestret består av voksne
folk i alle aldre med felles mål.
Er havbruksnæringen like samspilt? Hva
bør forbedres?
– Vi må bli flinkere til å opplyse samfunnet om
hvilken betydning og hvilke muligheter næringen
har. Ta bare debatten om norsk selvforsyning. Det
er alltid jordbruket som trekkes frem. Ingen nevner
at det står nok fisk i merdene våre til at nordmenn
kan spise laks hver dag til middag i to år.
Best i verden
Kjell Bjordal trekker ofte paralleller til idretten.
Det er aldri tilfeldigheter som gjør noen til verdensmester i idrett.
– Det krever solide forberedelser, og det krever
at man drømmer om å stå på toppen av seierspallen. Vi må se det for oss, ha klare visjoner og mål, og
ikke dilte etter. Havbruksnæringen har vært flink
til å løse problemer med ryggen mot veggen, men
må i større grad se mulighetene. Skal vi klare målet om en produksjon på fem millioner tonn laks
innen 2050, må vi begynne med å tro på det.
FAKTA: Kjell BJordal
»» Avtroppende adm. dir. i EWOS-gruppen, født i 1953 i Molde.
»» Gift med Eli og har to barn, Håvard og Jo.
»» Siviløkonom fra NHH 1976. Har dessuten juridikum 1. avdeling (1979) og
AMP Wharton Business School (1989).
»» Var 1.-konsulent i konkurransetilsynet
(1976-80), økonomisjef og direktør ved
Trøndelag Teater (1980-85) og økonomidirektør og konsernsjef i Glamox
1985-98.
»» Ble adm. dir. i NorAqua (1998-2000)
og senere adm. dir. i EWOS ved
sammenslåingen.
»» I 2000 gikk han inn som øverste
leder i Ewos europe, og to år senere
ble han utnevnt til adm. dir. for hele
EWOS-gruppen.
»» Har i en årrekke vært styremedlem
i Nationaltheatret og styreformann
i Riksteateret og i flere industri-,
handels- og medievirksomheter.
www.ewos.no 17
AKTUELT
”” Havbruksnæringen har vært flink til å
løse problemer med ryggen mot veggen,
men må i større grad se mulighetene.
Kjell Bjordal
Hvorfor er næringen en smule uglesett?
– Havbruk er mer bærekraftig enn all annen matproduksjon, men blir stilt overfor
andre og strengere krav fordi næringen er ny.
Og det som er nytt er skummelt, i motsetning
til tradisjonelt landbruk som vi har vært vant
med i generasjoner.
Trening og natur
Kjell Bjordal har hatt, og har, en rekke tunge
styreverv både innen kultur- og næringsliv,
senest i det meget omtalte Entra-styret.
Når du nå får bedre tid, blir det vel enda
flere slike oppgaver?
– Jeg har fått forespørsler om ulike styrelederoppdrag, og det er jo spennende. Jeg trives
best når det blåser litt og sløves hvis det blir
for mange gjentakelser. Når jeg tenker tilbake
på tiden i AquaNor og EWOS, er det de mest
krevende periodene som har gitt meg mest
glede. Sammenslåingen av de to selskapene,
for eksempel.
Hvor viktig har det vært å holde seg i
form?
– Jeg hadde ikke overlevd uten å trene regelmessig. Jeg springer, seiler og går langrenn,
men helsestudio har aldri vært noe for meg.
«Birken» og Marcialonga, derimot?
– Jeg har gått begge, men favoritten er
Svalbard Skimaraton. Fott natur og færre av
dem som ikke forstår at de er 30 år for sent ute
til en toppidrettskarriere
Er padlingen lagt på hyllen?
– Så godt som. Jeg prøver den gamle konkurransekajakken en gang i året for å sjekke
at balansen er i orden, men det er mer moro å
gjøre ting jeg ikke har vært god i før. Seilingen
derimot, har jeg tatt opp igjen, sammen med
mine sønner og to naboer. Vi er faktisk regjerende Nordenfjeldske-mestre.
Og vinneroppskriften er?
– Den samme som gjelder i næringslivet:
Å legge en bedre taktisk plan enn konkurrentene, ha trygghet og moro i teamet og gjøre
ting enklest mulig for å minimere antall feil.
Kan dette overføres til EWOS?
– Oppskriften er den samme. Endelig er
EWOS den mest sjødyktige skuten i fôrflåten,
og mannskapet er enda bedre. Og nå vil det gå
minst like bra uten meg til rors!
18 www.ewos.no
Fanger fisk
uten stress
DIRDAL: EWOS Innovation har utviklet en ny fiskefelle
som gjør det enkelt å fange fisk uten at den blir unødig stresset.
Tekst: Hans Brundtland
– Stikkordene er passiv fanging. Som i en vanlig
ruse går fisken inn i fellen av seg selv og finner ikke veien ut igjen. Ingen andre fisker blir
stresset, sier Kjetil Frafjord som er driftsleder for
EWOS Innovations sjøanlegg i Dirdal.
Lokal notprodusent
Fiskefellen ligner en stor ruse som henger vertikalt i sjøen. Ringene oppe og nede er to meter i
diameter og det er ca. seks meter fra topp til bunn.
Den er utviklet sammen med notprodusenten
Egersund Net, og resultatene er udelt positive.
– Ved forskningsanlegget tester vi ut nye fôrtyper i sjøen, og vi har stort behov for å fange fisk
i merdene for veiing og måling eller prøveuttak
til mange ulike helse- og kvalitetsanalyser. I tillegg må jo vi, som på alle andre oppdrettsanlegg,
telle lus hver uke, sier Frafjord.
Enkel og funksjonell
Utvikling av metoder for best mulig skånsom
håndtering av fisken er svært viktig for EWOS
Innovation. Det var i denne sammenhengen
ideen om en ny fiskefelle oppsto i regi av Kjetil
og Jarle Ravndal som er forsøksleder.
– Arbeidet med fiskefellen startet i 2011, og
vi har nå testet ut den tredje versjonen. Vi har
tkommet frem til en størrelse og utforming som
fisker godt, er enkel å håndtere og gir lett tilgang
til fisken som er fanget. I tillegg er fellen lett å
tømme etter at nødvendig antall fisk er tatt ut,
sier Kjetil.
Stresser tusener av fisk
Ved bruk av vanlig orkastnot blir det fanget flere
tusen fisk, og arbeidsoperasjonen stresser både
fisken som havner i noten og naboene som slipper unna. Fiskefellen derimot, samler kun inn
FORUM
01/2013
»» ENKLERE: Veiing av fisk og telling av lus er blitt enklere ved hjelp av EWOS Innovations fiskefelle, fastslår
Kjetil Frafjord (t.v.), Erling Levik og Martin Gilje.
»» MINDRE STRESS: EWOS-fellen gjør veiing og
prøveuttak mer skånsomt for fisken. Fellen er
lett og rask å arbeide med ved hjelp av kranen
på båten.
100–150 eksemplarer, uten at resten av biomassen blir berørt.
– Vi setter ut fellen om ettermiddagen og heiser
den opp igjen neste formiddag. Enkelt og greit.
»» PRAKTISK: Fiskefellen har åpninger med glidelås.
FAKTA Ny fiskefelle
Bedre utvalg
Den nye fiskefellen er også lett å plassere på ulike
dyp. Dette er viktig, siden flere målinger, blant
annet gjennomført av Havforskningsinstituttet,
indikerer at det kan være forskjell i snittvekten
som står på ulike dyp. Snittvekten målt på det
samme dypet kan også variere i løpet av døgnet.
– Vår fiskefelle, som fisker over tid, vil derfor
kunne hente inn et mer representativt utvalg
av fisken. Orkastnot kan gi et feil inntrykk av
gjennomsnittsvekten ettersom den ikke fanger
opp denne variasjonen.
Grundige målinger
Fiskefellen har blitt testet i stålmerder på 15x15
og 24x24 meter. Det er gjort målinger gjennom
hele produksjonssyklusen fra smolt til stor fisk.
Parallelle målinger med orkast og VAKI av fisk
i store merder i sjø, viser at resultatene kan
sammenlignes.
Fiskefellen er dessuten lettere å bruke, blant
annet ved hjelp av en glidelås som gjør at åpning
og lukking kan gjøres svært raskt.
Kommersielt bruk
– Lavere stressnivå hos fisken er positivt for appetitt og tilvekst, men gir også redusert risiko
for sykdom, sier Kjetil Frafjord som ser frem til
at fiskefellen kan bli et nyttig verktøy, ikke bare
innen forskning, men etter hvert også i kommersielt oppdrett.
– Vi skal gjøre nye forsøk i 90-metringer på sjølokalitetene til EWOS Innovation i Lønningdal,
og vi arbeider for å få testet den ut både i 120- og
160-metringer.
»» Målet er å stresse fisken minst mulig.
»» Har vært utviklet i tre versjoner i løpet
av de to siste årene.
»» Fanger det nødvendige antallet fisk,
uten å stresse omgivelsene.
»» En enkel metode når man trenger å
fange få fisk som ved lusetelling.
»» Fellen gjør det lettere å fange liten fisk
som står dypt, for eksempel kort tid
etter smoltutsett eller om vinteren.
»» Fanget fisk med fiskefellen har i
EWOS Innovations målinger vært like
representative som fisk fanget med
orkastnot.
»» Se også Youtube, søk: «EGI fangeren
2012».
www.ewos.no 19
”” Nordpå fikk 3 x 19,5
fra alle de fire dommerne.
AKTUELT
Bent Stiansen
TOMMY ER
HELT CHEF!
TROMSØ: Til daglig er han driftsansvarlig hos Nordlaks, men nå
også et kjent TV-fjes etter å ha gått til topp i konkurransen Det
Norske Måltid.
FAKTA: Det norske måltid
Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen
Tommy Dalheim (37) var en av tre på laget Nordpå,
som konkurrerte mot fire andre regionslag. Med
seg hadde han kokken Gunnar Jensen fra vertshuset Skarven i Tromsø og Åse Vøllestad som jobber
hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Jeg er ingen profesjonell kokk, men det er
en kjær hobby. Jeg aner ikke hvorfor nettopp jeg
ble plukket ut, men noen må vel ha tipset om at
jeg liker å lage mat, sier Tommy når Forum treffer
ham under Nyttårsmøtet i Tromsø.
Lokale råvarer
Finalen i Det Norske Måltid gikk av stabelen i
et festpyntet Stavanger Konserthus den første
helgen i januar. Målet med konkurransen er å
vise de fine lokale råvarene som finnes rundt om
i landet. Den populære TV-serien legger vekt på
matglede og -kunnskap, og førstepremien henger
svært høyt.
Tommy forteller at innspillingen startet alle­
rede i august.
»» TV-konsept der fem matlag plukkes
ut på bakgrunn av kompetanse og
entusiasme i sine landsdeler.
»» Programleder Arne Hjeltnes og artist
Heine Totland reiser land og strand
rundt for å finne de beste råvarene
og de ivrigste og mest kompetente
matentusiastene.
»» Etter at lagene Østpå, Vestpå, Sørpå,
Nordpå og Midti er presentert i hvert
sitt program, møtes samtlige lag til
finale i Stavanger.
– Og i september var vi fire dager sammen
med Arne Brimi på Vianvang. Under finalen i
Stavanger hadde vi halvannen time på å lage tre
retter med råvarer som en egen jury i Nord-Norge
hadde plukket ut.
»»FORRETTEN: Kongekrabbe fra Bugøynes med brokkolikrem, sprø brokkolistilk,
akevittsyltet småløk, tangkapers, løkkrem og kongekrabbesaus.
Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid
20 www.ewos.no
Imponerte juryen
Menyen besto av kongekrabbe til forrett, ytrefilet
av rein som hovedrett og Blå Vägen, en osteperle
fra Mo i Rana, til dessert. I juryen satt ingen
ringere enn Arne Brimi, Bent Stiansen, Halvor
Heuch og Wenche Andersen.
De ble mektig imponert over hva de ulike
lagene hadde prestert under stort press i den TVsendte finalen. Og aller mest skryt fikk Nordpå
som ble kåret til vinner – enstemmig. Poengsummene blir ikke offentliggjort, men Bent Stiansen
refererte til hoppsporten og sa:
– Nordpå fikk 3 x 19,5 fra alle de fire dommerne. Vellaget og smakfull mat, basert på utsøkte
råvarer, gjorde utslaget.
»»HOVEDRETTEN: Multeglasert ytrefilet av rein fra Varanger Vilt, bakte
beter, gulrotkrem, tyttebærgelé, syltet kantarell «Skierri», gulløye fylt
med røkt reinhjerte og kremet viltsaus.
Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid
Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid
FORUM
01/2013
” Jeg brenner for
havbruksnæringen, og jeg
er stolt av nord-norsk mat
og våre flotte råvarer.
Tommy Dalheim
»» VINNERNE: Åse Vøllestad, Tommy og Gunnar Jensen slipper jubelen løs etter å ha gått til topps i Det Norske Måltid.
Havets delikatesser
Tommy fikk særlig skryt for å stå bak tilberedningen av kongekrabben. Som driftsansvarlig for
Nordlaks’ virksomhet i Harstad og Kvæfjord, med
i alt åtte lokaliteter, har han et nært forhold til
havet og delikatessene det skjuler.
Han bor på Sortland, men kommer opprinnelig fra Klo, en bygd med 150 innbyggere i Øksnes
kommune. Karrieren i bransjen startet i 1996 da
han fikk jobb som røkter for det som het Skogsøy
Havbruk.
– Jo, jeg brenner for havbruksnæringen, og jeg
er stolt av nord-norsk mat og våre flotte råvarer.
Tommy har gitt medaljen han vant i Stavanger
til konen Anita fordi hun har holdt ut med ham
i tykt og tynt, som han sier. Til hverdags deler
de to på matlagingen, men om lørdagene er det
Tommy som kokkelerer, gjerne med gode venner til bords.
– Da er det oftest fiskeretter som står på
menyen. Aller helst egenproduserte råvarer
fra Nordlaks!
»»SKÅL! Det var naturlig at Tommy Dalheim
holdt takk for maten-talen under
Nyttårsmøtet i Tromsø, der han også
avslørte et visst lyrisk talent.
»»DESSERTEN: Blå Vägen fra Straumbotn Gård med
gulrotsyltetøy, rugstrø, honningkarse og løksirup.
Foto: Hanne Sirnes/Det Norske Måltid
www.ewos.no 21
AKTUELT
Solstrandmøtet
Attraktivt
møtested i 25 år
OS: I år er det 25 år siden EWOS
startet med Solstrandmøter.
Jubileet hadde spennende
tilbakeblikk, men også en
viktig faglig del der ulike
eksperter diskuterte hvordan
oppdrettsnæringen kan og bør
være de neste 25 år.
Tekst: Cato Bruarøy Foto: Vidar Langeland
«Ein ting dåke må passa på, at da aldri blir
tomme glas!» var visstnok en av ordrene på det
første Solstrand­møtet i 1988. Og fest ble det den
gang. Da baren stengte og 100 mann ikke ville
gå og legge seg, ba EWOS-direktøren Carl Seip
Hanevold sin medarbeider Aage Melstveit om
å gå på kjøkkenet og hente en kasse øl. Og så
fortsatte praten utover natten.
Attraktivt møtested
Fremdeles er Solstrandmøtet en flott anledning
til å møte hyggelige folk i en spennende bransje.
Nå er den faglig delen minst like viktig. Næringslivstopper, ledende politikere, fageksperter og
anerkjente entertainere stiller villig opp for å
gjøre Solstrandmøtet til et av næringens viktigste
og mest attraktive møtepunkt.
Dagen var tredelt. Først en tre timer lang faglig del med temaet «Oppdrettsnæringen om 25
Framifrå
produksjon
Vinnerne av «Framifrå produksjon» ble
kåret under Solstrandmøtet. De fire som
ble hedret var: Fyllingsnes Fisk (lokalitet
Langøy), Lerøy Vest (lokalitet Sandvik),
Bolaks (Lokalitet Skrubbo) og Firda
Sjøfarmer (lokalitet Gråvik).
22 www.ewos.no
»» FEIRET MED EWOS-KAKE: Aage Melstveit var
med å etablere Solstrandmøtet for 25 år siden.
år». Deretter et to timers langt jubileumsarrangement ledet av NRK-nestoren Dag Lindebjerg, som
intervjuet kjente aktører fra havbruksnæringen.
Til slutt festmiddag og underholdning under ledelse av skuespiller, programleder og komiker
Atle Antonsen.
Forskning og utvikling
Forskning og utvikling var gjennomgangstema
hos de dyktige foredragsholderne Ragnar Tveterås
(Universitetet i Stavanger), Karl A. Almås (Sintef
Fiskeri og havbruk) og Kjell Bjordal (EWOS). De
poengterte at markedsmulighetene er enorme,
og at det er opp til næringen selv å utnytte dem.
Almås anslår at næringen vil stå for en verdi­
skapning på 550 milliarder kroner i 2050, en
seksdobling fra dagens nivå. Sintef gjorde samme
øvelse i 1999, og traff da bra med sine spådommer
om meget sterk vekst.
»» FULL SAL: Det er alltid stor interesse for å delta
på Solstrandmøtet
Jubileumsarrangementet bød på mange tilbakeblikk og gode historier både fra EWOS sin
begynnelse og fra de siste 25 år i næringen. Lars
Liabø i Kontali analyse hadde et morsomt innlegg,
og kjente og ytterst taleføre personligheter som
Ola Braanaas og Gerhard Alsaker ble intervjuet.
Det ble utdelt priser og mimret.
Et eventyr
Kjell Bjordal ble selvsagt hyllet for den store
betydningen han har hatt for EWOS og for næringen. Som toppsjef, strateg og retoriker har han
vært, og er, i øverste divisjon.
Jubileumsarrangement
– Det er ikke vanskelig å se i lokalsamfunn når de
har oppdrettere som bryr seg! sa Dag Lindebjerg.
Som NRK-journalist og båtmann har han reist
rundt langs kysten i årevis.
»» FOREDRAGSHOLDER: Ragnar Tveterås er
leder for Senter for innovasjonsforskning ved
Universitetet i Stavanger.
FORUM
– Det har vært et eventyr å jobbe med deg i
disse ti månedene. Du har en innsikt, en dybde og
et vidd jeg aldri har opplevd i min yrkeskarriere,
sa Cermaqs konsernsjef Jon Hindar, som la til at
han håper Bjordal tar på seg verv i næringen i
tiden fremover.
Også påtroppende administrerende direktør
Einar Wathne takket Bjordal for et langt og godt
samarbeid. Wathne ble ansatt i EWOS i 1986
og har hatt en rekke lederstillinger i konsernet.
I tillegg har han solid faglig ballast, med doktorgrad i Akvakultur og en mastergrad i business
administration.
»» PAUSEPRAT: Jørgen Lund (North Atlantic Seafood
Forum), Jon Hindar (Cermaq) og Lars Liabø
(Kontali Analyse)
01/2013
»» STILFULL MIDDAG: Solstrand hotell & Bad er kjent for sitt gode kjøkken.
Ny EWOS-sang
Festmiddagen ble ledet av Atle Antonsen, som
mange mener er Norges morsomste mann. Han
hadde for anledningen et forslag til den nye, offisielle, EWOS-sangen anno 2013, men som ingen
andre klarte å finne tonen til.
Kveldens modigste var kokken som turte
å servere laks som hovedrett til en forsamling
bestående av noen av verdens fremste lakseprodusenter. Forsøket var vellykket. Maten var
utsøkt og middagen var en stilfull avslutning på
en god feiring.
FAKTA Solstrandmøtet
»» Solstrand Hotel & Bad,
Os i Hordaland, 1. februar.
»» Ble arrangert for 25. gang
»» 236 deltakere.
»» Representanter fra produsenter
av laks og ørret på Vestlandet,
eksportører og andre aktører i
havbruksnæringen.
www.ewos.no 23
AKTUELT
” Vi blir nødt til å gjøre
Solstrandmøtet
Ønsker store
en større arealreform
langs kysten.
endringer
Frank Bakke-Jensen
OS: Frank Bakke-Jensen fra Finnmark spås å bli fiskeriminister
dersom Høyre vinner Stortingsvalget. På Solstrandmøtet presenterte
han en rekke endringer han ønsker i forvaltningsregimet.
Tekst: Cato Bruarøy Foto: Vidar Langeland
– Vi blir nødt til å gjøre en større arealreform
langs kysten. Vi vil også flytte reell makt og
myndighet til regionalt nivå, sa Bakke-Jensen.
Han tegnet et bilde av et system som på flere
områder er betydelig annerledes enn det næringen opplever i dag. Det gjelder regulering av
areal, regulering av vekst og hvilke organer som
har ansvar for hva.
Kan redusere konflikter
Partiene forbereder seg til høstens stortingsvalg,
og i norsk offentlighet pågår det nå flere debatter rundt matproduksjon og markedsadgang.
Bakke-Jensen nevnte og diskuterte kort blant
annet proteksjonisme i forhold til markedsadgang, om det er vern eller bruk som er det beste
naturvern, hvilken definisjon man skal benytte
på «bærekraft», og så videre.
For havbruksnæringen er det flere konfliktområder, blant annet i forhold til villaksinteresser, tilgang til lokaliteter og vekstbegrensninger. BakkeJensen får hver uke henvendelser fra ulike aktører
som har mye på hjertet om havbruksnæringen.
– Jeg mener at næringen kunne strekt seg
lenger for å få en god dialog også med villaksinteressene. I tillegg er det et problem at mange
kommuner ikke får mye igjen for å legge til rette
for havbruk.
»»TOPPMØTE: Ny toppsjef i EWOS Einar Wathne med daværende statsekretær Kristine Gramstad (Ap)
Arealreform
Høyre vil gjennomføre en reform for å bruke
rett sjøareal til riktig næring. Kravene til
arealene skal differensieres etter krav til økologisk bærekraft. Ansvaret for arealforvaltning
skal flyttes fra miljøverndepartementet til
kommunaldepartementet.
»»Elin Tveit Sveen,
om
d­
Solstrantet
mø
24 www.ewos.no
adm. dir. Marø
Havbruk: – Jeg går på
Solstrand­møtet fordi jeg
treffer mange hyggelige
folk her, og det faglige
er bra. Noen av de beste
foredragene jeg har hørt
var her på Solstrand.
Høyre vil utforme en regional forvaltningsmodell der reell makt og myndighet skal flyttes
til regionalt nivå.
– Vi ønsker at mer av beskatningen skal gå
direkte til kommunene. Da får de berørte kommunene insentiv for å tilrettelegge for næring.
»»Svein Bruheim,
daglig leder Bravo
Seafood: – Mine
kolleger har vært på
Solstrandmøtet tidligere,
og i år var det min tur.
Jeg synes det faglige
programmet var meget
interessant.
»»Jon Hindar,
konsernsjef Cermaq:
– Dette har vært en flott
dag for meg. Nå forstår
jeg hvorfor dette har blitt
en institusjon. Jeg er både
glad og stolt over å få være
en del av denne flotte
næringen.
””Regjeringens visjon er at Norge skal være
FORUM
verdens ledende sjømatnasjon.
Kristine Gramstad
»»VIL ENDRE: Frank Bakke-Jensen, fiskeripolitisk talsmann for Høyre, vil endre deler av forvaltningen av
norsk havbruksnæring
Vil flytte ansvaret
den var et dårlig målsettingskompromiss. Høyre
vil lage sin egen motmelding også for sjømat.
Bakke-Jensen oppfordret havbruksnæringen til
å være aktiv.
– Sjømatmeldingen vil være meget viktig. For
dere i næringen er det viktig at dere er offensive
når meldingen kommer – der det er satt mål, må
dere spørre etter virkemidlene!
Varsler motmelding
Vekst
Han fortalte at Høyre begynte sitt programarbeid
for to år siden med følgende spørsmål: Hvordan
vil vi at Norge skal være i 2030, og hvordan skal
vi komme dit?
Snart kommer regjeringen med Sjømatmeldinga. Høyre har arbeidet med regjeringens landbruksmelding friskt i minne, og partiet mener at
«Alle» er opptatt av vekst. Høyre vil begrense
produksjonsvolum etter økologisk bærekraft
heller enn markedsregulerende motiver.
– Den viktigste jobben i forhold til veksten er
det næringen selv som må stå for. Det er jobben
dere gjør i forhold til omdømme og i forhold til
forskning og utvikling, sa Frank Bakke-Jensen.
desk manager Fish Pool:
– Jeg har arbeidet i næringen
i 15 år i Frankrike og Norge.
Solstrandmøtet er faglig godt,
men jeg setter like mye pris
på kaffipausene, middagen og
praten med gamle kjente.
Frank Bakke-Jensen
»» Fiskeripolitisk talsmann for Høyre.
Et annet tydelig grep Bakke-Jensen vil ta, er å
flytte ansvaret for forvaltningen av villaksen
fra Miljøverndepartementet til Fiskeri- og
kystdepartementet.
– Vi sikrer da at all faglig info kommer inn ett
sted, og at vi får mer politisk styring. Vi kommer
ikke til å legge ned Direktoratet for Naturforvaltning hvis noen tror det, men de vil gi innspill.
»»Francois Perrone,
01/2013
»» Medlem av næringskomiteen.
»» Stortingsrepresentant for
Finnmark Høyre.
»» Ordfører i Båtsfjord 2007-2009.
Mer mat fra havet
»»Ole Johan Eilertsen,
daglig leder Slakteriet AS:
– Jeg har blitt anbefalt i flere år
å være med på Solstrandmøtet.
Nå er jeg endelig her, det er
jeg glad for. Kombinasjonen
av gode foredrag og sosialt
arrangement er meget bra.
Statssekretær Kristine Gramstad (Ap) i Kystog fiskeridepartmentet var også på plass på
Solstrand med et interessant foredrag.
– Vi er nå vitne til et paradigmeskifte i sjømatnæringen. Sjømatproduksjon blir anerkjent som
viktig for verdens matproduksjon, sa Gramstad,
og viste blant annet til uttalelser fra FNs tidligere
generalsekretær Kofi Annan som oppfordret havbruksnæringen til å lage mer mat til en voksende
befolkning.
Gramstad fortalte mer om grønne konsesjoner, og informerte om at ny Hardangerfjord­
forskrift kommer ut på høring.
Noen dager etter Solstrandmøtet sluttet
Kristine Gramstad som statssekretær for å bli
kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest. Hun
tiltrer etter karantenetiden som ventes å være
et halvt år.
www.ewos.no 25
AKTUELT
»» DET FAGLIGE: Kjell Bjordal på scenen med
»»TILBAKEBLIKK: Løsere snipp og artige
315 interesserte tilhørere.
tilbakeblikk preget del to av Nyttårsmøtet.
Nyttårsmøtet 2013
Fremtid – fortid
TROMSØ: Nyttårsmøtet
stadfestet sin posisjon som
det viktigste bransjetreffet i
nord. Under 20-årsjubileet var
påmeldingen større enn noen
sinne: 315!
Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen
Årets arrangement var tredelt. Først fag, deretter
historikk og til slutt festmiddag.
– Ut fra alle tilbakemeldingene vi har fått,
kan vi slå fast at dette var en suksess, sier Holger
Stjern, salgssjef i EWOS som også ledet første del
av møtet.
»» FOREDRAGSHOLDERNE: Fra venstre Ole Laurits Haugen, Karl A. Almås, Tore Lundberg, Kjell Bjordal og
Oddmund Åsen.
Mer til lokalsamfunnene
Tema for formiddagsøkten var «Oppdrettsnæringen i Nord-Norge om 20 år», men linjene ble trukket enda lenger. Et sentralt tema var om Norge vil
klare å produsere fem millioner tonn laks innen
2050, og fem skarpskodde foredragsholdere bidro
på hvert sitt vis.
Ole Laurits Haugen, oppdrettsveteran og
ordfører på Hitra, tok for seg tilrettelegging for
fremtidig vekst. Han fremholdt at lokalsamfun26 www.ewos.no
” Lokalpolitikerne
overprøves av sentrale
myndigheter. Det er ikke
en særlig klok strategi.
Ole Laurits Haugen
nene både må få en større del av inntektene som
næringen genererer og mer innflytelse:
– Lokalpolitikerne overprøves av sentrale
myndigheter. Det er ikke en særlig klok strategi.
Karl A. Almås, administrerende direktør i
Sintef Fiskeri og Havbruk, var innom frykten
for «Frankenstein-laks», genmanipulert fisk som
kan vokse dobbelt så fort som den norske. Han
konkluderte med at regjeringens målsetning om
”” Kapitalen søker mot attraktive næringer.
FORUM
Derfor har havbruk all verdens muligheter.
Oddmund Åsen, SpareBank 1 Nord-Norge
01/2013
»» FESTMIDDAG: Noen timer senere var salen på
Radisson Blu forvandlet til et stilfullt festlokale.
fortid – fest!
Norge som «verdens fremste sjømatnasjon» kun
kan oppnås på en bærekraftig måte.
Bjordal ble hyllet
For avtroppende leder i EWOS-gruppen, Kjell
Bjordal, ble Nyttårsmøtet siste natt med gjengen i
nord. Han sto sentralt både som foredragsholder
og under festmiddagen der han fikk stående applaus for sitt virke i selskapet gjennom 14 år.
Bjordal kvitterte med å takke for støtten og
lojaliteten fra kundene i nord. Han nevnte også
alle de negative spådommene som opp gjennom
årene er blitt gjort til skamme.
– Europas befolkning spiser fremdeles kun litt
mer laks enn hvitløk. Med andre ord: Markedet
er der!
Kapitaltilgangen
Oddmund Åsen, viseadministrerende direktør i
SpareBank 1 Nord-Norge, poengterte at det stilles
stadig strengere krav til utlån, og at havbruk er
kapitalkrevende.
– En næring for fremtiden må være kunnskapsbasert, miljørobust, globalt konkurranse­
dyktig, endringsdrevet, og aktørene må være
på hugget. Man må ikke ha ambisjoner om å
bli kretsmester, men verdensmester, sa Åsen og
konkluderte:
»» NO BANANAS: Kai Kiil vitset og sang mens han ledet mimrestunden.
– Kapitalen søker mot attraktive næringer.
Derfor har havbruk all verdens muligheter.
Motstand ble samarbeid
Den siste av de fem foredragsholderne, Tore
Lundberg, eier og daglig leder av Gratanglaks,
fortalte om hvordan selskapet har jobbet med
bedre informasjon overfor opinionen. Han var i
likhet med Ole Laurits Haugen opptatt av at det
må dryppe mer på kommunene.
– Da blir de samarbeidspartnere, ikke
motstandere.
www.ewos.no 27
AKTUELT
Nyttårsmøtet 2013
” Her er det så mange
femi-navn at jeg tror
Jan Tomas har hatt et
ord med i laget!
Atle Antonsen, toastmaster
»» NOSTALGI: Lars Liabø med overhead og gamle lysark.
Lundberg påpekte at næringens aller
viktigste rammebetingelse er selve kysten langs
landet vårt.
– Hva vil skje hvis all virksomhet skal flyttes
på land? Kommer disse anleggene til å bli plassert
på Skjervøy, Måløy – eller i Norge i det hele tatt?
spurte han retorisk.
Tid for mimring
Del to av Nyttårsmøtet var viet tilbakeblikk,
med frontfiguren i Banana Airlines, Kai Kiil, som
programleder.
Willy Berglund og Stig Nilsen, som nå begge
jobber i Lerøy-systemet, kunne fortelle hvordan
Nyttårsmøtet, eller «galskapen», som Willy sa,
startet:
– Det var trange tider på begynnelsen av
1990-tallet med konkursras og andre problemet
som tårnet seg opp. På den tiden reiste vi langs
hele kysten av Nord-Norge og holdt lokale fagmøter. Det var ingen billig fornøyelse, og vi var
i penge­knipe. Det var rett og slett rimeligere å
samle bransjen til ett kjempearrangement i
Tromsø.
20 år senere er det ingen som angrer på den avgjørelsen. Helge Nilsen, og mange flere bidro med
artige historier fra Nyttårsmøtene, og Lars Liabø
i Kontali Analyse brukte overheadprosjektør og
gamle lysark for å vise hvordan tidligere spådommer i større eller mindre grad gikk i oppfyllelse.
Feststemning
Stemningen steg enda noen hakk senere på
kvelden under festmiddagen der Atle Antonsen
var toastmaster i velkjent stil. Han hadde bitt seg
merke i at selskaper som AQUAsoftware, AkvaRen, AquaGen, Akvaplan-niva, AKVA Group,
Akvafarm og Aqualine alle var representert i
salen og kom frem til følgende konklusjon:
– Her er det så mange femi-navn at jeg tror Jan
Tomas har hatt et ord med i laget!
Tradisjonen tro varte festmiddagen til langt ut
i de små timer, med påfølgende dans og trivelig
samvær der bar-bongene fikk bein å gå på. Dog
ikke i samme grad som i gamle dager, noe Helge
Nilsen refererte til i sitt kåseri:
– Jeg husker et av de første Nyttårsmøtene.
Der fikk vi så mange bonger at jeg brukte dem
som huskelapper til langt ut i mai!
»»Stein Ivar Antonsen,
om
­
Nyttårst
møte
28 www.ewos.no
Styreleder i
Gratanglaks:
– Nyttårs­møtet er en
viktig arena for hele
næringen i nord. Jeg
har vært med på de
fleste arrangementene
og setter særlig pris på de
mange kloke innleggene,
kombinert med god
stemning og sosialt miljø.
»»Bent-Are Jensen,
FAKTA: Nyttårsmøtet 2013
»» Radisson Blu hotell, Tromsø,
11. januar.
»» Ble arrangert for 20. gang.
»» 315 deltagere.
»» Alle oppdrettsanlegg i de to nordligste
Redaktør Intrafish:
– EWOS-møtet er alltid
startskuddet for et nytt
år, og jeg har prøvd
å være til stede helt
siden jeg begynte som
laksejournalist i 1997.
Her får vi en energiinnsprøytning i form av
nyheter og vurderinger.
En gullgruve for en
journalist.
fylkene var representert. I tillegg
mange fra Nordland og Trøndelag
samt utstyrsleverandører og andre
involverte.
»»Eva Kristoffersen,
Daglig leder Egil
Kristoffersen &
Sønner: – Det er unikt
med et så stort arrangement i Nord-Norge.
Jeg setter også pris på at
Nyttårsmøtet og årsmøtet
for Nordnorsk havbrukslag arrangeres påfølgende dager. Det bidrar
ytterligere til samhold og
positiv stemning.
FORUM
01/2013
«E’ det møte,
så e’ det møte!»
TROMSØ: Av alle de 20 Nyttårs­
møtene som er arrangert, er det
særlig ett det går mange gjetord om.
Tekst: Hans Brundtland
Vi skal tilbake til NorAqua-tiden, til januar 1997.
Snøen lavet ned. Det var et uvær uten like, og
Tromsø var i ferd med å bli isolert. Samme dag
som Nyttårsmøtet skulle gå av stabelen.
Snøkaos
– Møtet skulle avholdes på Scandic ved flyplassen.
Jeg bodde i byen, og ut til hotellet var det normalt
en ti minutters kjøretur. Men kaoset var totalt, alle
biler sto fast, og jeg brukte mer enn en time på den
korte strekningen, sier Willy Berglund som var en
av grunnleggerne av Nyttårsmøtet.
Han var den gang fôrkonsulent i NorAqua
med ansvar for Nord-Troms og Finnmark.
Flyplassen stengt
Enda verre var det at flyplassen ble stengt. Det
landet kun ett fly den dagen, og der satt Willys
kollega, Stig Nilsen. NorAqua-ledelsen som kom
sørfra, satt derimot værfast i Bodø.
– Heller ingen andre møtedeltagere kom frem
med fly, inkludert de fleste foredragsholderne.
Løsningen ble å hente inn lokal kunnskap fra
Tromsø. Vi formelig dro folk ut fra kontorene
på Fiskerihøgskolen, Nofima og Akvaplan-niva,
minnes Berglund.
Nyttårsmøtene samlet på den tiden mellom
120 og 150 deltagere, men under 50 var på plass
ved møtestart.
»» FRISK OG FREKK: Atle Antonsen, konferansier under festmiddagen.
«Konjakk-analysen»
»» KÅSERI: Helge Nilsen kåserte om havbruk i
nord generelt og Nyttårsmøtet spesielt.
»»Roger Fredriksen,
»»GRUNNLEGGERNE: Willy Berglund og Stig Nilsen fortalte
Produksjonssjef
Wilsgård Fiskeoppdrett:
– På Nyttårsmøtet får vi
servert interessante tanker og
spådommer. Ka skjer no? Det
er den faste årlige møteplassen for folk i bransjen her i
nord, der vi treffer folk på alle
nivåer. Fra toppledere og eiere
til røkterne på merdkanten.
om Nyttårsmøtets tilblivelse.
»»Kyrre Enoksen,
Æresmedlem i
Nordnorsk havbrukslag: – Dette er et kjempebra arrangement, og jeg har
vært med på samtlige 20
nyttårsmøter. Samlingen er
en bekreftelse på at vi har
en næring å være stolt av.
Selv har jeg vært i bransjen
siden 1974, og det har vært
en fantastisk reise.
Utover ettermiddagen og kvelden dukket de
likevel opp, den ene etter den andre som hadde
trosset uværet. Til slutt var det rundt hundre i
salen. «E’ det møte, så e’ det møte,» var omkvedet.
En av dem var Lars Liabø fra Kontali. Han
hadde reist i buss fra Bardufoss, rakk akkurat
middagen og holdt sin årlige analyse etterpå,
ledsaget av klirrende konjakkglass.
Heller ikke de andre foredragsholderne skuffet,
selv om programmet var nokså sammenrasket.
– Ingen hadde vel vondt av å høre om «steinbitens biologi». Og etterpå var alle enige om at det
hadde vært et meget vellykket møte, sier en lattermild Willy Berglund som i dag er administrerende direktør i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk.
www.ewos.no 29
AKTUELT
»» ViNN-vinner Finnmark i klassen
»» ViNN-vinner Nordland i klassen
vårfisk 2012: Mainstream Norway
avdeling Vinkfjorden, ved driftsansvarlig
Kent Inge Eliassen.
vårfisk 2012: Mainstream Norway avdeling
Rivarbukt, ved driftsansvarlig Jøran Erdal.
»»ViNN-vinner Nordland i klassen
høstfisk 2011: Nova Sea, avdeling Rensøy
Nord, ved driftsansvarlig Egil Ivar Remmen.
»» ViNN-vinner Troms i klassen høstfisk
2011: SalMar Nord avdeling Oterneset, ved
driftsansvarlig Frank Bjørback.
TROMSØ: – Resultatene
har vært formidable, sier
storkundeansvarlig i EWOS
Fredrik Fredriksen om
årets ViNN-konkurranse
(Veskt i Nord-Norge).
VERDIGE
ViNN-VINNERE
Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen
Kåringen er en fast post under Nyttårsmøtet i
Tromsø, og det er fjerde gang den avholdes.
– ViNN er en fin gulrot som skjerper konkurranseinstinktet. Når et arbeidslag ser hvilke
resultater en konkurrent eller en annen lokalitet
i samme selskap har oppnådd, er gjennomgangstonen: Når de har fått det til, skal jammen vi også
klare det!, sier Fredrik.
Sterke tall
Han kan fortelle om klar fremgang i nord.
– For tre-fire år siden var det et gjengs mål at
ettåringene skulle passere to kilo før jul. I år var
det fisk i Finnmark som passerte 2,5 kilo innen
15. desember som er datoen da vi henter inn
tallene. Det samme gjaldt høstutsett 2011. For
30 www.ewos.no
noen år siden var det normalt med utslakting i
mars-april, men denne gang var det lokaliteter
som hadde slaktet allerede før jul.
41 lokaliteter
Konkurrentene måles på kombinasjonen av
god vekst og lav fôrfaktor. Kort sagt: Å få fart
på fisken. Det er gjennomsnittstallene for alle
merdene på lokaliteten som gjelder, ikke bare
de beste resultatene. 41 lokaliteter som benytter
EWOS-fôr deltok i tevlingen.
– Man melder seg ikke på konkurransen, man
melder seg av, og det er ytterst få som ikke ønsker
å være med, forteller Fredrik.
Pokal og penger
Det ble kåret tre vinnere i klassen vårfisk av
2012-generasjonen, en fra hvert av de tre nord­
ligste fylkene, og tilsvarende for høstfisk 2011.
Alle vinnerne fikk pokal, diplom og en gavesjekk
på 10.000 kroner som skal brukes til faglig utvikling for de ansatte på lokaliteten.
Premiene ble delt ut fra scenen i Hotel Radisson
Blu av Fredrik i samarbeid med Liv Berit Fagertun
og Lena Jensen fra ordrekontoret på Bergneset.
– Det er flere gjengangere blant vinnerne. For
eksempel driftsansvarlig Ronny Mortensen fra
Mainstream Norway som har vunnet tre ganger
med ulike lokaliteter. Dette viser at flinke folk får
det til uavhengig av hvor de opererer, sier Fredrik
Fredriksen.
FORUM
01/2013
Kokken arthurs
middagstips
»»ViNN-vinner Finnmark i klassen
høstfisk 2011: Mainstream Norway
avdeling Nordnes, ved driftsansvarlig
Ronny Mortensen.
»»ViNN-vinner Troms i klassen vårfisk
2012: Jøkelfjord Laks avdeling Hjellberget,
ved driftsansvarlig Ronny Svendsen.
FAKTA: ViNN (VEKST I NORD-NORGE)
»» Hensikten er å sette pris på håndverket som
utføres på merdkanten i de tre nordligste
fylkene.
»» 53 millioner laks på 41 lokaliteter ble målt
på EGI, hurtighet i tilvekst og EFI, fôrutnyttelse fra utsett til 15. desember 2015.
»» Juryen besto av: John Harald pettersen,
analysesjef i EWOS, Sigurd Tonheim, utviklingssjef i EWOS, Tor Arne Giskegjerde,
forskningssjef i EWOS Innovation og
Fredrik Fredriksen, storkundeansvarlig i
EWOS.
Stekt skrei
med ristede grønnsaker og chorizopølser
Til fire personer:
Slik går du frem:
1 kg filet med skinn av stor skrei
2 stk sitroner
Grovsalat
•• Skrap skinnet på skreien og legg på
Solsikkeolje
Assorterte grønnsaker
Brokkoli
Blomkål
Gulrot
Rødløk
Sukkererter
•• Tørk fisken med kjøkkenpapir.
2 stk chorizopølser
Meierismør
Gressløk
godt med grovsalt i 14 minutter.
•• Skyll av saltet i kaldt vann og
porsjonér i 4 fine stykker
•• Vask/rensk og kutt grønnsaker
i forskjellige størrelser.
•• Ta av skinnet på chorizopølsene
og kutt dem i små terninger.
•• Stek skreien i litt olje med skinnet
ned i ca. 2 minutter og snu fisken
på stekebrett og sett i stekeovn
4 minutter på 200 grader.
•• Ha chorizopølser i samme
stekepanne og stek til pølsene
blir sprø.
•• Rist grønnsakene i panne med olje
til de blir varme men ikke bløte,
ca. 4 minutter.
•• Smak til med salt/pepper og
finhakket gressløk.
•• Anrett grønnsakene på tallerken
og legg skreien på toppen.
•• Øs over chorizopølsene med
stekeskyen og press litt sitron
på til slutt.
•• Server med ovnsbakte poteter.
Julekryssord 2012
Vi har kåret tre vinnere som hver får
10 Flax-lodd:
»» Jorid Spigseth, 8209 Fauske
»» Gjert Bakke, Marin Harvest
»» Linda Melstveit, EWOS
Løsningsordet var: «Julekvelden er
det om å gjøre at alle blir gjort til lags».
Vinnerne vil bli kontaktet.
Arthur Fjetland er fast kokk
for EWOS. Han har vunnet
Vestlandsmesterskapet
og har flere ganger deltatt
i «Tid for mat» på TV2.
www.ewos.no 31
B
Returadresse:
Ewos, postboks 4,
5803 Bergen
KNOWLEDGE
KNOWLEDGE
KNOWLEDGE
KNOWLEDGE
MAKES
MAKESTHE
THE
MAKES
MAKES
THE
THE
DIFFERENCE
DIFFERENCE
DIFFERENCE
DIFFERENCE
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
FELLFEESLALVELSUASVILNUGSING
RENE NØRTEENE NØTE
R
R
FELLFEESLALVELSUASVILNUGSING
FAEVFAELVULSUS
AVAV
NNØØTTEERR
L L
L L
SK
ISIK
NN
AGA
MM
EK
EINK
GN
INA
SK
SUK
SA
A
LE
VULK
ISIK
N
MVAM
E
INGING
LU
VSLUGS G
AVA
SINSIN
U
L
AVAVLU
ING
SG
AVALVULSUIN
EA
MA
M
VEVLLUKUOSKNOSTNRTORXOIDXID
LGEEOKGNNEOPNENPRREORRXOI XI
N
ASAV
OSV
OLEN
EO PEPE
ORK
NREN
S S
LLELLE
FE ØFM ESØM S
DXID
ER LPLS E
E OXIO
RL
STL
LS STL
U
EPU RPER
FEEP N
EF
HYDHRYODGREONG
M RØEM
DXID
IO
RRØ
R S ROX
R
STULS STULP
E
E
P
P
P
HYDHRYODGREONGEN
RE
RE
FI
F
SK ISK
NS
EF
FI
SK ISK
ESES
LFUE
LFULE
LLULLLUININ
ONON
YHDO
YD GEGNEN
SHOS
OO
HYHDYRDR
NS
E
US
IN
G
US
IN
G
G G
US
IN
G
US
IN
G
N
N
SN SNK K
SLAOSLNAOENE
S OS O
L
NS
E
Ø LØALV AV
TRTNØRDLTTNLEØDRLTTALVERAV
TRTNRDLNIEDNRLGIENRG
IN IN
E
W
O
O
EE
ERRRREW
S
S
r
r
W
W
t
t
o
o
b
b
s
s
u
u
O
O
S
S
E
N
N
EENNE
EE
ENNØØTTEERR
SE
SFEF
XIDXAIDA
L LR
EE
NN
S
SAFEL AIFLSIK
XRXARNAAN A OLLOLLLR
SK
L
E
ORNOERNNEH NH O O
I
S
S
OR OLR I
L
E
E
K
A
A
O
O
E
E
A
A
GNG K
V
HBENO
HN
R ERNREBENEREO
N
ORA
ORV
I
I
SG G
A
S GSEN
SERRSEBKRBKN N
NSLGILE
NLSI SIN
LARLA
E EE EO O
ALUV
ASSLUILV
GG
L
G G
NS
E
N
N
ROEROELULSU S G G
ID ID I N I N
L
G G
G
G
O
O
G
G
R
R
D
D
Y
Y
O
O
R
R
D
D
Y
Y
HPPHPPUUUULL LLS S
TT
ØE
MNM
ER
RRR
NØ
RENE NØRTEENRE NØTER
L
ININ
SS
ININ BB
SS
AA
DD
BB
EE
HH
AA
AEA
B
B
NN
DE
D
BK
B
DD
EA
E
M
M
LILNIN
HNH
K
A
A
A
NIS
N
GLGRERNEN
N
D
D
M
M
I
LAILVANILVN
E
E
S
K
K
K
K
A
A
G
USG
UN
SFEF
N
N
F
F
X
X
I
I
O
O
I
I
E
E
S
S
D
D
ERIGNEGS
A
A
R
R
L
L
V
NE
K
K
A
A
E
E
L
LV
LSURIIS
V
V
IKSK
E
E
U
S
P
P
S
S
S
F
F
X
X
E
O
O
I
I
I
L
L
E
E
N
N
D
D
USA
UIN
NG SFEIIFS
R
R
LLELSESA
SV
E
E
L
L
ING NG
E
E
V
L
G
P
P
S
O
O
L
R
R
LULSUIN
N
N
AAIKSLK K K
T
T
SG
A
A
N
N
L
L
ING
E
E
R
R
D
D
H
H
N
N
L
L
L
O
O
O
O
O
O
IIN
IIN
E
E
RRRR
EK
TS
T
B
B
RRAALAANL IINSSIKNSSKNGG
A
A
G
G
NN
N
H
HA
DN
H
NAS
N
OENK
LDD
SOSN
EBH
EA
ILD
NIL
NL
OLA
O
G
G
B
O
O
E
E
E
E
N
N
D
D
ELK
B
B
A
A
G
G
N
N
A
A
H
H
D
D
OENK
L
L
IRN
SOSN
EBE SNOENKEOIKN
B BDB
GORGLOLLLLL
ITG
N
GORLO L
KK
NSNIISN
EERR
NO
NRT
EE
LLAASS
M
M
A
A
I
BA
BAD SSO
T
TOLODLD
U
U
K
K
L
L
OSNOENKEK TRTORO
LULU
LULU
LSLS
PU
PU
M
Ø
ØM
U
U
LSLS
R
R
P
P
M
M
RØ
STTSRTTØ
SS
STSRTR
ØM
SBTSAB
RTAØRM
ØPUPU
MLPSUL S
ØU
RP
BABDAØBDM
STRSØTM
DBEDEBBPM
P
MLPSUL S
ØU
MM
RP
TRSØTM
L
L
E
S
E
KHAEUAHLUASLSLB ALBSA S
AK
MAVM
VELA
E
L
E
R
R
E
E
E
E
U
U
S
S
H
H
G
G
K
K
FAEVLFAEVSL N
NLB ADHLBASANHEDASRLNEIDNRLIN
NINAD
AI SSAINIA
FHEYLDLFLHUEEYSLSDLLNUEGN
NELDHAIELNHNDAILNN
SN
SD
SINGN
K
GIDNLGGING
HPY LRHPOEY ILRNA
S
S
L
L
SK
V LIK
EDRR EGSDERROEGVGSELAIGS
I
I
H
T
T
N
N
K
GH
PE POOEG AOOVG AUV SUI NSS
ØGØ
G RR
IGNS
M
M SS
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
Lus Lus
HUSK
HUSK
EWOS
ROBUST
VED
VÅRAVLUSNINGEN
HUSK
HUSKEWOS
EWOS
EWOSROBUST
ROBUST
ROBUSTVED
VED
VEDVÅRAVLUSNINGEN
VÅRAVLUSNINGEN
VÅRAVLUSNINGEN
Skann
Skann
QRQR
koden
koden
ogog
sese
filmen
filmen
omom
EWOS
EWOS
robust
robust
Skann
Skann
QR
koden
koden
ogog
sese
filmen
filmen
omom
EWOS
EWOS
robust
robust
eller
eller
seQR
se
www.ewos.no
www.ewos.no
eller
eller
sese
www.ewos.no
www.ewos.no
robust
robust
robust
robust