Christian Schlüter Nasjonal kompetansetjeneste for
Christian Schlüter Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Hva er en personlighet? Hva er en personlighet? Hva er personlighetens bestanddeler? Hva er en sunn personlighet? Når er en personlighet ”forstyrret” (nok)? Den ”sunne” personlighet Den ”sunne” personlighet… Personlighetens bestanddeler. Hvilke fins? Hvordan skal ”bestanddelene” vurderes mht hvor forstyrret/alvorlig de er? Vi skal nå se på 20 (indre) områder som er vesentlige for å forstå personligheten. ”Forstyrrelsen” vurderes i forhold til kriteriene; dvs. rigiditet, tilpasningsvansker, subjektive plager og funksjonsnedsettelse. En sunn personlighet 1 Graden av utviklingsarrest: Den må ha klart å komme seg gjennom avgjørende utviklingstrinn, og ikke blitt ”fiksert” til ett. Du vil vite på hvilket nivå personlighets -patologien og symptomene er” festet”? Eks. Angst: ”Symbiotisk” fase (fremmedgjøring, oppløsning, fragmentering, forfølgelse). Handler om Selvets eksistens, trygghet. Er jeg? Blir jeg ødelagt? Drukner jeg? Litt rovdyraktig… Valium og alkohol… ”Individuasjons” fase (separasjon): Hvem er jeg, er jeg god nok, hvor begynner du? Autonomi. Gråt. Serotonin En sunn personlighet 1 (forts) ”Ødipal” fase (samvittighetsangst). Triangulære tema, dvs. to andre mennesker har noe sammen som jeg ikke har en del i/av. Angst pga forbudte følelser… Dette er viktigere enn å finne ut hvor mye folk svetter. Eks Depresjon. Du må ”lukte” deg frem her… for sorg og depresjon har forskjellig subjektivitet. Sjekk for tapshistorikk, separasjonshistorie og generell deprivasjon. Fikseringsteorien, slik den ble formulert av Freud, er blitt utvidet med moderne utviklingspsykologi. Tips: Noen er opptatt av bestemte tema. Eks kontroll, nærhet, sex, kjønn, makt, tillit, selvfølelse etc. En sunn personlighet 2 Konflikt eller mangelpatologi? En sunn personlighet har tilstrekkelig indre struktur og er ikke for mye preget av defekte og/eller manglende funksjoner. Mangel: Noe har aldri kommet ”inn i personen”. Konflikt: Noe er der, men det er problematisk, fordi det står i konflikt med noe annet inni personen, eller i konflikt med omgivelsene. Vi har alle mangler og indre konflikter, spørsmålet er hvordan vi kan leve med dem. Poeng: De med mangler vil ikke kunne beskrive det de ikke har hatt, det er det vi som må se og påpeke. En sunn personlighet 3 Fundamentale antagelser om selv, andre og verden Rettferdiggjøres! Lytt til kommentarer om livet. Slike antagelser er sta pga en forsterket læringshistorie, selvoppfyllende profetier og projektiv identifisering (dvs. folk som erfarer visse typer av resultat, har en tendens til å provosere frem det de forventer). Det relasjonelle minnet blir borte, men atferden vil bestå… Kommer ofte ut gjennom (overførings)tester Antagelsene er implisitte eller rasjonelle (men lite ”voksne”) En sunn personlighet 4 Type tilknytningsmønster En må ha et noenlunde trygt (sikkert) og ikke et utrygt (unnvikende, ambivalent, distansert og/eller desorganisert) tilknytningsmønster. Tilnærming – hvor går du, hvorfor, hvordan går det, og hva får du? Tema: Søking, tilgjengelighet, forutsigbarhet. En sunn personlighet 4 Tilknytningsmønster/strategi endrer seg lite gjennom livet, men en kan utvikle et trygt mønster ved hjelp av en stabil kjæreste i minimum 5 år, og/eller langvarig psykoterapi! Eks. Etter 3 år melder en paranoid mann inn at: ”I dag tenkte jeg for første gang at jeg ville føle meg bedre etter å ha snakket med deg…” Så ble han redd, da han aldri hadde hatt ”en trygg base” En sunn personlighet 5 Grad av selvbestemmelse En bør inneha følelse av ”å være agent i eget liv”, dvs. at en kan påvirke omgivelsene; at ved å gjøre noe selv, ta et initiativ, så kan ting bli bedre, at en har valg, muligheter etc. Aktiv/passiv – tema. Maktesløshet. Kontroll (eierskap) over eget liv. Selv i strenge kulturer vet de ”hvem som kjøper alt”. Noen skjønner ikke spørsmålet… Selvtillit – handler om grad av troen på at en kan… En kan ha for mye eller for lite. Patologi: ”Jeg kan alltids sulte meg for å føle kontroll over meg selv og sine omgivelser”. En sunn personlighet 6 Grad av selvkonstans/identitet. Handler om en opplevelse av at jeg er den samme over tid, sted og person, har grenser, har en meningsfull historie, er forståelig, henger sammen etc. En ”sunn” personlighet har en noenlunde avstemt selv, dvs. at den er realistisk, stabil, trygg og robust Også kalt ”konsolidert” eller ”integrert” identitet. Har du selvkonstans vil det gi deg en normal selvfølelse, få glede av arbeid og ”faste” verdier, realisere ønsker og iboende talenter, samt kunne projisere deg inn i fremtiden (sette langtidsmål). En sunn personlighet 6 (forts) En ”patologisk” selvkonstans er sårbar, ustabil, lite sammenhengende, polarisert, urealistisk og påvirkbar En person med en patologisk selvkonstans skifter mellom å føle seg utmerket og tom, overlegen, stadig lure på om en er god nok, selvforsynt, overopptatt av hva andre tenker og må stadig ha bekreftes utenfra etc. En sunn personlighet 6 Spørsmål om selvkonstans (identitet): a) Er personen i ambivalens, dvs. å kunne se på seg selv på flere enn to måter? Eks takknemmelig og rasende uten å se begge sidene (integrering av godt/ondt) b) Og, hvor presis/vag er beskrivelsen av selvet? c) Hvordan er selv-narrativen? Har du ikke kontinuitet vil du aldri kunne ha medfølelse med deg selv d) Hvor er du er om 5 år? Patologi i identitetsformasjonen er selve kjennemerket ved PF En sunn personlighet 7 Identifikasjoner Hvem fra fortiden var dine modeller? Hva ”gjaldt”? Identifisert – hvem (vil du) likne på? Motidentifisert – hvem vil du ikke likne på? En sunn personlighet 7 (forts). - Primitiv eller modne identifikasjoner? Identifikasjon med aggressoren (ødipus) Introjeksjon (trusselen kommer innefra) Projeksjon (trusselen kommer utenfra) Falsk selv, Fremmed selv Kulturelle identifikasjoner (katolikker, Ukraina) Ubevisst identifikasjon En sunn personlighet 7 (forts) Du spør: Hvem lærte deg det? Er de ikke differensiert fra sine foreldre, kan du plusse på 2 år i terapi… Ber du dem forlate dem, sier du samtidig at de må ”forlate” sin foreldre…. En sunn personlighet 8 Grad av objektkonstans. Det bør foreligge ”objektkonstans”, dvs. at de andre personene er a) ”hele” og tredimensjonale. Eks. Beskriv din far? ”Han var et monster, jeg orker ikke snakke om ham” eller ”Han var bare min far”. Får du opp et bilde av en tredimensjonal person? b) forutsigbare, dvs. ”er der”, selv om personen ikke ser dem (og at de tenker på meg). Separasjonsangst. Tap av kontroll, manglende verdi, projeksjon etc. En sunn personlighet 8 Uten denne integreringen av ”den andre” vil du ikke klare å evaluere andre korrekt, få vansker med empati, og sosial takt. P: ”Når du er på ferie, er du en ond utgave av meg selv – du hater meg, og jeg tviler på om du tenker på meg” Den sunne personlighet 9 Type forsvar Karakterforsvar? Reaktivt forsvar? Forskjellige typer av forsvar: Noen beskytter seg mest gjennom kognitive strategier, andre ved hjelp av emosjonelle, mens andre på atferd Hierarki av forsvarsmekanismer: modne, primitive Forsvar er komplisert - personens ”fingeravtrykk”. Godt spørsmål: Hva gjør du når du blir opprørt? De går til sitt foretrukne forsvar (regredierer, projiserer) og har de bare en…? En sunn personlighet 10 Grad av motstandskraft En ”sunn” personlighet har tilstrekkelig ego styrke/resiliense til å tåle ”stress” (se forsvar). Noen ”faller sammen” under påkjenninger, og den måten de prøver å løse problemet på gjør det ofte verre. Personer med PF er ofte dårlige problemløsere. Problemet med bare ett forsvar, er at de aldri lærer noe… Det er ”mange ting”, mye sliten, ender i symptomer. En sunn personlighet 11 Selvfølelses fundament: På hva er den basert? Hva underminerer den, og hvordan blir den rettet opp? Hva gjør du for å føle deg vel med deg selv? Handler om kvaliteter og ideologier vi beundrer. Folk går langt, da de har en selvfølelse og forsvare. En sunn personlighet 11 Før hard og streng pga patriarkalsk oppdragelse hvor terapien gikk ut på ”å lette et selvhatende superego” Nå mer perfeksjonistisk pga oppdragelse som formidler: ”Du er fantastisk (uansett hva du gjør)”, og ”det er ikke noe galt med mitt barn”. Disse blir hule fordi de vet at de egentlig ikke stemmer eller for kravstore. ”Har rett” Andre har foreldre som ikke setter noen krav: ”Vi vil ikke at du skal jobbe hardt, du kan bare ha det gøy. Dette for å unngå at de bukker under for press, men en selvfølelse utvikler seg uansett..! Eks. ”Foreldrene mine er skuffet over meg, fordi jeg ikke har det så gøy som de sier jeg burde”. En sunn personlighet 11 Selvfølelsen er ofte mer åndelige eller mer ”nære” saker, enn sex og ambisjoner. Eks. Være en god kristen, rydde opp i syndige tanker etc. Du skal bidra til en mer fleksibel, rik og realistisk selvfølelse ”Hvordan kan du føle deg bra, om du sitter hjemme å blitt hånd om av myndighetene” Vurdering av selvfølelsen (er pasientens selvfølelse for fjernt fra vårt eget?). Må likne litt. En sunn personlighet 12 Grad av samvittighet Personen må ha et system av internalisert verdier. Handler om (fleksible) moralske og etiske vurderinger (men henger sammen med selvfølelse) Handler videre om krav, personlig ansvar, realistisk selvkritikk, integritet, forventninger og gjensidighet. Noen har for strengt super ego, andre har for slapt Eks. manipulasjon, lure, anger? Noen mener at psykopati er en tilknytningslidelse, fordi det eneste de er knyttet til, er deres egen makt En sunn personlighet 13 Affekttoleranse og affektregulering. Kan personen skille mellom affekt (indre) og handling (ytre). Eks ”Jeg er slem fordi jeg tenker stygge tanker”. Er affektene integrerte og komplekse? Hvilken funksjon har de: Som motivasjon, forsvar, eller unngåelse? Er affektene (u)passende, flate, kontrollerte, overfladiske? En sunn personlighet 13 (forts). Uttrykkes affektene i ansiktet, gjennom kroppsspråk, i en affektiv ”overføring”, defensivt, i fantasien, gjennom utagering, i kroppen, ikke i det hele tatt eller gjennom ordene? Affekttoleranse: Er de modulerte? Hvor selv intense følelser ikke fører til tap av impulskontroll. Er det mest skam eller skyld? Motoverføring? Eks depressive vs. Selvutslettende Sunnhet: Mange følelser, som er tolererbare og med god regulering En sunn personlighet 14 En sunn personlighet må ha selvinnsikt. Typisk for PF er at mange sider ved personligheten er ego syntont (er meg, men ikke et problem…). Innsikt reduserer symptomer i seg selv Er du supersensitiv på kritikk, vil du også ha vansker med å ta imot tilbakemeldinger, og dermed finne ut hvordan du virker på andre. Verden blir mer ond, jo mindre selvinnsikt du har. For å bli forstått er viktig, og mangler du selvinnsikt, får du ikke mye av det… En sunn personlighet 15 Motivasjon og hjelpsøkende atferd: a) Motivasjon som ”drivkraft” – What makes the person tick…? Vi hører mye om sekundærgevinst, men hva med primærgevinsten? b) Motivasjon som hjelpsøkende atferd (har kunnskap og know how) til selv å komme for å få adekvat hjelp og har noenlunde peiling på hvor en kan få det. Mange eksternaliserer og blir nærmest slept inn i terapirommet, eller går til feil sted… En sunn personlighet 16 Typiske relasjonsmønstre Hva er personens karakteristiske måte å relatere seg på? Hvordan ble forbindelsen til dine tilknytnings-personer (identifikasjoner) uttrykt? Hva gjorde du? Altså, mer enn ”harde trekk”. Hva preger (ikke) relasjonen? Hva var det lite av? Typiske relasjonsmønstre/konflikter du kommer i (med kjærester, venner, sjefer, terapeuter) Typiske relasjonstema: autoriteter, makt, kjønn, autonomi, intimitet, avhengighet, moral. En sunn personlighet 16 (forts). Er relasjonsmønstrene ytre manifestasjon av indre objektrelasjoner: Både faktiske, fantasier og forsvar mot slike (dyadiske, triangulære). Vi har alle en tale i livet og vi holder den mange ganger! PF bruker mer relasjoner, enn de nyter dem. En sunn personlighet 17 En sunn personlighet har inntakt realitetstesting. Typisk for BL er at tap/avvisning gjør at de kan regrediere til en ”psykotisk” tilstand. Jfr Ego-svakhet. Eks: ”Kan du forstå at jeg synes det er rart?”, er et bra differensialdiagnostisk spørsmål. De psykotiske blir redde, BL blir sinte En sunn personlighet 18 En sunn personlighet har utviklet en noenlunde sofistikert mentaliseringsevne (”Theory of mind”) PF er en utviklingsforstyrrelse der det foreligger en ”arrest” i utviklingen av evnen til å mentalisere. Ser personen at du har en annen subjektivitet, og har en terapeutisk hensikt med det du gjør, eller er det slik at personen tenker: ”Jeg føler meg såret, altså må du ha ment det sånn!” En sunn personlighet 19 Uten, så vil alt som skjer med dem, være dirkete rettet mot dem (egosentrisme) P: Tore vet virkelig å trykke på mine knapper T: Han er 2 år… Evnen til å fortolke intensjonalitet - se seg selv utenfra og andre innenfra. Et hav av misforståelser… Men, også andre: Lær dem til å føle seg inn i hvordan det er å være noen andre enn dem selv (en tvilling, fra fattige kår etc.). Ellers vil de bare projisere En sunn personlighet 19 Grad av tilfredshet og søken etter mening. Hva må mennesker være i stand til å ”gjøre”, ”være”, ”nyte”, ”virke”? Freud: Elske og arbeide (og leke) Elske: Ikke hetro seksuell middelklassekjærlighet, men å være seg selv i et romantisk forhold. Ikke prøve å forandre den andre, elske dem som de er, være autentisk, og føle at det er en trygg havn Arbeid: Ikke bare ”holde en jobb”, men bety noe, gjøre en forskjell og at det en gjør har en effekt på noe (n). Ferie gir ikke folk mening. Også veldedighet, fostre barn (”Care”) En sunn personlighet 19 (forts). Lek: Symbolsk aktivitet (Winnicott), gjorde lek til drift (Panksepp). Det er noe vi trenger. Forhindrer du noen i leke, vil de leke dobbelt så mye neste dag. Litt sånn som REM-søvn. Kapasiteten og gleden over å være i forskjellige selvtilstander. Vi har mere ADHD i dag, fordi folk får ikke ”rough and tumble play” Vi har alle ”en dominans” overfor noen av disse områdene En sunn personlighet 19 Samarbeide med samfunnets ”institusjoner”. Mestre sentrale ”livs oppgaver”. Selv om ”Det gode liv” er individuelt, føler en sunn person seg ”i live”; er vital, entusiastisk og humor. Noen ”har alt” men føler seg aldri i live, andre ”har ingenting”, men føler seg levende. Handler ikke nødvendigvis om å være ”happy”, men genuint ulykkelig… ”Det er mye helse i å tåle en viss grad av ulykke”… En sunn personlighet 20 En sunn personlighet innehar en kapasitet for akseptering, dvs. at noe ikke kan forandres, og at vi alle har begrensninger. Vi har ikke endeløs makt til å endre ”realitetene” og vi kan ikke bli eller fikse ”alt”. Alt skal ikke møtes med en problemorienterende respons (om hvordan en urettferdig verden burde være). En sunn personlighet 20 Noen ting kan ikke forandres: Hjerneskader, hodetraumer, hjerneslag Fysiske sykdommer, genetiske lidelser, immunforsvar, hormonsykdom, bruk av medisiner Temperament – den medfødte disposisjonen til reaksjoner på miljøet (aktivitetsnivå, intensitet, rytme, søke stimuli, terskel for affektive responser) Kropp/bevegelser/ansiktstrekk, IQ. Ikke din billett til noe (mer), og som du skal perfeksjonerer, men noe som ”bare er deg”. En sunn personlighet 20 (forts). Men også: Individets oppvekst (adoptert, flyttet mye, hatt sykdom i familien, økonomi etc.) Men også: Etnisk tilhørighet, seksuell orientering, religion, subkulturer, stigmatiserte sosiale grupper, sosiale lag Mål: motarbeide benektning, fremme (sorg), forsoning, tilpasning og komme seg videre. ”Du kommer aldri til å bli noe annet, men du kan leve bedre med…” ”Jeg har klart meg fordi jeg har et talent for aksept…” Oppsummering personlighet Disse 20 områdene vil være til god hjelp for å finne ut hva i personen som ”virker” og hva som ”ikke gjør det”. Disse områdene kan være patologiske i seg selv, og gjør all fokus på symptomer alene, meningsløst Det vil være graden av avviket (begrensninger og defekter i (indre) mentale kapasiteter) som utgjør forskjellen mellom en ”moden/frisk/sunn” og en ”patologisk/forstyrret” personlighet. Oppsummering De vil også gi deg et hint mht alvorlighetsgrad. Men, hva med ett (1) avvik som ødelegger funksjonen like mye som ti (10) dys - funksjonelle personlighetstrekk? Ordet ”forstyrrelse” betyr ikke annet enn at det er maladaptivt (ødelegger i relasjoner, i sosiale situasjoner og på jobben). Ordet ”forstyrrelse” peker på noe som trenger behandling Oppsummering En grundig personlighetsutredning kartlegger ikke bare symptomer og dysfunksjonelle personlighetstrekk, men også den mening og funksjonelle betydningen disse har, beskrivelser av den indre verden, samt mer subtile sider av symptomene/trekkene. Få også med pasientens ressurser! Personens styrker kan samtidig være personens hovedpatologi. Eks sensitivitet, altruisme, skepsis. Oppsummering Ikke bare en utredning for utredningens skyld. Utredningen må munne ut i en: Diagnose, eks Ustabil PF . Tentative. ”Kasus (dynamisk) formulering” av pasientens problemer. ”Allianse” rundt hva som skal endres, hvorfor og hvordan (terapeutiske målsetninger). Poenget er at både terapeuten (og pasienten”) får et bedre grep om behandlingen! Formell diagnostikk: DSM 4 Hva er en personlighetsforstyrrelse? Definisjon: ”Personlighetsforstyrrelser er vedvarende mønstre i indre opplevelse og atferd som avviker merkbart fra forventninger i individets kultur, som er omfattende og rigide, som begynner i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, som er stabile over tid, og som fører til plager og funksjonsinnskrenkning.” Dette viser seg på (minst to av de) følgende områder: 1. Tankemønster. 2. Følelser. 3 Mellommenneskelig fungering. 4 Impulskontroll 1. Tankemønstre Tankemønstrene må representere en stabil, men forvrengt (”patologifremmende”) oppfatning av en selv, andre, begivenheter og verden. Handler stort sett om diverse avvikende identitetspregede ”overbevisninger”. Også verdier og moral Noen er ubevisste Ikke realitetsbristende (eks anoreksi ?) 2. Følelser Følelsesaspektet dekker følgende områder: 1. Variasjonsbredde (eks. mangler varme, evne til fortrolighet, hengivenhet, mangler sinne, ikke interessert i andre). Handler om tilgang/rikdom 2. Intensitet (eks. ekstrem selvforakt, aggresjon) 3. Labilitet (eks. for sensitiv for avvisning, kritikk, krenkelser/skuffelser, urett, press, stress etc.). Handler om sårbarhet og toleranse for følelser 4. Rimelighet i uttrykk (eks. selvdestruktivitet) Handler om tilpasning og situasjonsvurdering 3. Mellommenneskelig fungering Handler om en manglende grad av tilfredsstillelse gjennom relasjoner Eks. stadige konflikter, manglende tillit, lite åpen, mangler evnen til fortrolighet, stor usikkerhet. Får typisk nærhet og intimitetsvansker. Oftere skilsmisser, og større vansker med partnere, familie, venner og kollegaer. Typisk kjennetegn, derfor er også PF ofte kalt en ”relasjonslidelse”. Får vansker i den sosiale verden. 4. Impulskontroll Handler om evnen til å tenke fremover, og sette seg realistiske, langsiktige mål. Vente, utsette, planlegge etc. Handler videre om å evnen til å hemme aggresjon, seksuell tenning, utagering etc. Mønsteret er rigid og omfattende Rigiditet: Mangler fleksibilitet Omfattende: Viser seg i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger” jfr. forsvar. Gjennomgripende Viktig punkt, da livet krever flere ”metoder”. Alle har en personlighet, og når noen deler av personligheten er så rigid (f. eks pga mangler), at vedkommende har problemer med å leve livet, kan vi kalle det en PF Fører til tilpasningsvansker Tilpasningsvansker: Vi skiller oss i vår evne og måter å tilpasse oss omgivelser og omstendigheter. Noen måter er åpenbart med adaptive enn andre. NB! Individuelle miljø (kriminelle), kulturforskjeller (asiater), kjønn (kvinnerollen). Kanskje selve kroneksempelet på PF Får de samme tilpasningsvanskene også i terapien. PF utfordrer behandlingsalliansen og dropper ut Fører til ubehag ”Trekkene leder til betydelig ubehag PF øker sjansene for å få en akse 1 lidelse (symptomer) og fortserker eksisterende symptomene PF forsinker behandlingsrespons på akse 1 lidelsene (også behandlingen av somatiske sykdommer) PF medfører en stor fare for tilbakefall PF kan kronifiseres uten behandling PF er i seg selv en pine Fører til ubehag for andre…? Fører til funksjonssvikt Trekkene leder til funksjonssvikt i sosiale, arbeidsmessige eller på andre viktige livs-områder. PF gir svært ofte sosiale konsekvenser (jobb, venner, familie, økonomiske forpliktelser etc.). Men, en del personer med PF unngår trolig lidelse/funksjonstap pga et overbærende miljø! Tid Tid: ”trekkene er stabile og av lang varighet/forhistorie (tidlig i tenårene). ”Typisk meg” Ikke personlighetsforandringer (etter traumatiske hendelser). Bare i ICD 10 Hvor lenge skal man ha hatt det problematiske ”trekket”? 1 år. Ikke så stabile likevel? Noen trekk er stabile (eks. affektiv ustabilitet), andre ikke (eks. selvskading). Utvikling av PF. Ungdomstiden Hvor tidlig kan en sette en PF diagnose? Ungdommer. For forsiktige? Hyppigst i tidlig ungdomsalder. Avtar med 1 % pr. år fra 927 Det er spesielt reduksjon av ”impulsivitet”, ”oppmerksomhetsbehov” og ”avhengighet”. Men, 21 % hadde en økning av PF-symptomer (Children in the Community, Cohen, et. al. 2005). Problemene skal ikke skyldes annen psykisk lidelse Hva forklarer best de problemene personen har? Ikke annen psykisk lidelse; ”kan ikke forstås/forklares bedre ut fra annen akse 1 lidelse” Eks. Personen har vært langvarig deprimert. Skal være ”slik” også når personen ikke er deprimert. Ikke SCID 2 i alvorlig depressiv fase. Dømmekraften er påvirket Heller ikke i manisk/hypoman fase eller psykose Problemene skal ikke skyldes andre forhold Ikke som et resultat av rus (Karterud & Arefjord, Tidsskrift for NPF, 2009). Men, ute av abstinens. Men ok på substitusjonsbehandling. NB dose og sidemisbruk Hva med de med ingen rusfrie perioder? Personligheten ”slår gjennom”, men mulig mindre differensiert Obs. Primær eller sekundær antisosialitet. Vurder ungdomskriteriene og antisosialitet utenom russammenheng. Vurder ”nødvendig” kriminalitet. Anger? Problemene skal ikke skyldes andre forhold Ikke som et resultat av medisinske tilstander Ikke som et resultat av spesielle sårbare perioder (stress). Eks. En person som er i akutt krise. Kan kanskje si noe om personens nåværende tilstand (”state”), men lite om dens stabile trekk (”trait”). Få kommer til behandling for sin personlighet Trekk og symptom Symptomet må relateres til personen! Der pasienten bare rapporter symptomer, må du i tillegg hjelpe dem til å ”oversette” dette til kontekst og/eller relasjonstermer. Ett sett av symptomer sier intet om personen: Det er en stor forskjell på en deprimert person som frykter relasjoner og strever med å utrykke følelser, og en deprimert som engasjerer seg fullt ut i livet. Trekk og symptom ”Symptomer og problemer kan ikke bli forstått, vurdert eller behandlet i fravær av en forståelse av det mentale livet til den personen som har symptomet”. Til de som er litt for opphengt i personens symptomer kan en si at: ”Kronisk mistillit til andre er like patologisk som en invalidiserende angst”! Selv om angst er uforståelig og skremmende, vil en mangelfull evne til respondere adekvat og emosjonell til andre, være minst like dys funksjonelt. Sum: Når det gjelder PF er personligheten selve symptomet! Trekk og symptom Er psykisk helse: Fravær av symptomer, en jobb og noen venner? Du kan holde en jobb, selv om du er gal (George Bush) Men symptomer er svært plagsomme og den beste prediktor for at funksjonen ryker. Trekk og kausalitet Trekk og bakgrunn: PF gir ikke et 1:1 forhold til oppvekst/foreldres personlighet og egne trekk (pga transaksjoner). ”Trekket” kan ha mange forskjellige funksjoner og individuelle betydninger Det gjelder både personens symptomer og personlighetstrekk. Dette poenget blir borte i DSM, da det kan se ut som personer som har de samme symptomene/ trekket, har det av samme grunn Trekk og kausalitet Eks trekket ”sosial skyhet” eller ”inhibisjon” - En del av en schizoid eller unnvikende PF? - En ”på vakt holdning” til en dypt paranoid person? - Frykt for eksponering til en narsissist? - Reaksjonsformasjon mot ekshibisjonisme i en hysterisk person? Oppsummering: PF Personlighet handler primært om: ”De forskjellige måtene personer vanemessig forsøker å tilpasse seg omgivelsene, redusere angst, sorg og trusler mot vårt selvbilde”. Personlighetsforstyrrelse handler om: ”Der denne måten er lite funksjonell eller tilpasset, gir personen vesentlig ubehag og fører personen i trøbbel (funksjonen ryker)”. Oppsummering PF PF er et teoretisk begrep som blir brukt for å representere forskjellige ”stiler” eller ”mønstre” hvor personlighetssystemet fungerer maladaptivt i relasjon til sitt miljø. Når de alternative strategiene som skal brukes for å oppnå mål, relatere seg til andre og mestre stress, er få og er praktisert på en rigid måte, og når vanemessige oppfatninger, behov og atferd ødelegger og forsterker pre eksisterende vanskeligheter, og når personen mangler motstandskraft under stress, snakker vi om maladaptive personlighetsmønstre, dvs. PF. Utredning av PF Mål: Du ønsker å finne de ”områdene som ikke virker”, 0g hva disse kan skyldes. DSM: Tilstede eller fraværende? Og i så fall, hvor mye på en dimensjon fra lite til mye. Virkemidler: Du kan bruke en kombinasjon av standard intervjuer, tester, pårørende samtaler, henvisningen etc., samt en klinisk personlighetsvurdering. Vurderinger i utredningen 1. Er ”de kliniske tegn” et symptom eller er det personen? Eks. en angstlidelse i en ellers sunn person, eller en engstelig person? Eks. en depresjon i en ellers sunn person, eller en depressiv person? Eks. 3 deprimerte kan trenge 3 forskjellige terapier 2. Er ”de kliniske tegn” situasjonsbestemt (reaktivt, kontekstuell og av en forbigående karakter), eller er de en del av personens stabile trekk? Vurderinger i utredningen 3. De ”kliniske tegnene” du finner kan ikke vurderes isolert, men må ses i forhold a) en modell for ”det generelle innholdet i personligheten” og b) en modell om en ”sunn” personligheten. Hvis ikke, blir ”forstyrrelse” et meningsløst begrep.
© Copyright 2024