Rapport fra aksjonsutvalget 2015

1 av 10
2015
Rapport fra aksjonsutvalget
Norges Bondelag
02.02.2015
1. Aksjonsutvalg og mandat
Styret i Norges Bondelag oppnevnte 23. september 2014 et aksjonsutvalg. Følgende ble
oppnevnt:
 Einar Frogner (leder)
 Frøydis Haugen
 Bernt Skarstad
 Nina Glomsrud Saxrud
 Gunn Jorunn Sørum, Norges Bygdeungdomslag.
Fra administrasjonen har kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen og organisasjonssjef
Astrid Solberg deltatt.
Underveis i arbeidet har organisasjonssjef i Østfold, Nina Glomsrud Saxrud, blitt erstattet
av organisasjonssjef Marit Haugen fra Nord-Trøndelag.
Utvalget fikk følgende mandat:
Utvalgets oppdrag er å lage en aksjonsplan for 2015. Aksjonsplanen må inneholde tiltak
for alle ledd i organisasjonen. Spesielt viktig er det at lokallagene engasjeres.
Aksjonsutvalgets forslag drøftes underveis i arbeidet med styret. Lokal- og fylkeslag gis
anledning til å komme med innspill.
Endelige aksjonsplan vedtas i representantskapsmøtet i mars 2015.
2. Hvorfor aksjonsplaner?
Gode og gjennomførbare aksjonsplaner er en vesentlig del av forberedelsene til
jordbruksforhandlingene. Norges Bondelags forhandlingsutvalg må være trygge på at
organisasjonen kan gjennomføre kraftfulle aksjoner om jordbruksforhandlingene ender i
brudd. Ved et eventuelt brudd er det helt nødvendig for næringa å reagere kraftig, slik som
i andre sektorer og bransjer ved konflikter. Aksjonsform og styrke bør stå i forhold til hva
vi ønsker å oppnå og gi uttrykk for den frustrasjon og sinne som medlemmene våre føler.
Regjeringa må til enhver tid være klar over at det vil komme kraftfulle reaksjoner fra
Norges Bondelag om det blir brudd i jordbruksforhandlingene.
Et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene vil være et ledd i et langsiktig politisk arbeid,
hvor målet med aksjonene er å bygge allianser med forbrukerne og politikere for framtida.
Det er ønskelig med så mange allianser som mulig i eventuelle aksjoner.
3. Politisk situasjon foran jordbruksforhandlingene
Den blå-blå regjeringas linje overfor landbruket har vært i tråd med tiltakene beskrevet i
regjeringserklæringa. Vi har imidlertid ikke blitt kompensert med de skatte- og
avgiftslettelsene som ble lovet, på tross av at regjeringen nå har to statsbudsjetter bak seg.
Regjeringa synes ikke å legge vekt på høringsuttalelser fra faglaga og
samvirkeorganisasjonene, og har en bevisst strategi om å redusere organisasjonenes makt.
Samarbeidspartiene KrF og Venstre har derfor vært viktige for å bremse råkjøret fra Sylvi
Listhaug.
Norges Bondelag brøt jordbruksforhandlingene i 2012, med påfølgende aksjoner. I 2013
inngikk vi jordbruksavtale, som ga muligheter for en inntektsvekst på kr. 31.000 pr
årsverk. Det gode resultatet i jordbruksforhandlingene i 2013 var nok delvis et resultat av
bruddet og aksjonene som ble gjennomført i 2012.
I 2014 ble de første forhandlingene med ny regjering innledet, men det ble tidlig klart at
det ikke var mulig å inngå ei avtale med regjeringa. Norges Bondelag gjennomførte
omfattende aksjoner, som ble avsluttet med marsj fra Landbrukets Hus til Stortinget med
rundt 5000 deltakere.
Under Stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret, ble regjeringspartiene og
samarbeidspartiene enige om å plusse 250 mill kr på statens tilbud. Det ble også lagt
føringer for kommende jordbruksforhandlinger, bl.a. at kommende oppgjør må følge
vanlig praksis ved at resultatet av jordbruksforhandlingene ikke er gjenstand for
forhandlinger i Stortinget.
Dette kan innebære at regjeringen vil konsultere samarbeidspartiene før et tilbud legges
fram for faglaga. Imidlertid skjedde det ingen konsultasjon i forkant av Statsbudsjettet for
2015, noe som kan tilsi at det heller ikke denne våren vil være noen formell kontakt før
jordbruksforhandlingene. Samarbeidspartiene vil trolig heller ikke binde seg i forkant av
prosesser hvor Stortinget skal involveres.
Årets jordbruksforhandlinger blir svært krevende, og som alltid forskjellig fra tidligere år.
Forhandlingsutvalget vil også i år forhandle med mål om å kunne inngå en jordbruksavtale.
Det er viktig at dette blir signalisert fra vår forhandlingsledelse, både overfor politikere og
egen medlemsmasse. Det må ikke oppfattes som en selvfølge at det blir brudd.
Samtidig skal det ikke være tvil om at vi er villige til å ta brudd i hele Stortingsperioden
om nødvendig. Vi kan aldri inngå en avtale vi ikke kan forsvare overfor våre medlemmer.
Forhandlingsinstituttet
Statsminister Erna Solberg har i intervjuer uttalt at forhandlingsinstituttet er i fare, siden
faglaga har valgt å bryte forhandlingene to av de tre siste år. Hun har lagt vekt på at
faglaga har brutt også med den rød-grønne regjeringa.
I avtalen i Stortinget om jordbruksavtalen 2014, ble det lagt vekt på at
forhandlingsinstituttet ligger fast. Dette er også nedfelt i regjeringsavtalen. Dette viser at
Statens tilbud ikke automatisk kan legges fram og bli vedtatt av Stortinget som et diktat.
Etter aksjonsutvalgets oppfatning er forhandlingsinstituttet styrket, snarere enn svekket, i
etterkant av fjorårets forhandlinger og Stortingsbehandling.
4. Fredsplikt under forhandlingene
Hovedavtalens § 1-5 om freds- og forhandlingsplikt sier at ”aksjoner mot løpende
forhandlinger må ikke finne sted”. Utvalget mener at dette ikke er til hinder for
medieutspill fra ulike organisasjonsledd mens forhandlingene pågår. Det er heller ikke til
hinder for markeringer og grasrotaksjoner fra lokalleddet. Dette kan tvert i mot være til
stor støtte for forhandlingsutvalget.
Viktig tidspunkt for medieutspill eller markeringer er ved overlevering av jordbrukets krav.
Dette vil være avgjørende for å få oppmerksomhet fra samarbeidspartiene KrF og Venstre.
Det er også viktig å markere framleggingen av statens tilbud. Å utfordre
samarbeidspartiene på om tilbudet er i tråd med deres strategier for norsk matproduksjon,
vil være en riktig reaksjon.
Reaksjoner fra tillitsvalgte og medlemmer kan være helt avgjørende for å skape press
under forhandlingene. Forhandlingsvaker og møter der situasjonen diskuteres er eksempel
på fine tiltak. Gode politiske kontakter må etableres før forhandlingene, og bør brukes i
forhandlingssituasjonen. Dette må fortrinnsvis skje etter en sentral strategi, og det må være
muligheter for både å øke og minske trykket.
Sosiale medier vil være svært viktig i denne fasen. Gjennom Twitter og Facebook kan alle
medlemmer, tillitsvalgte og sympatisører være med på å påvirke politikerne, og skape en
oppmerksomhet om jordbruksforhandlingene blant folk flest.
5. Uravstemning
I Norges Bondelags lover § 24. avstemninger heter det:
a) Styret i Norges Bondelag kan gjøre vedtak om at det skal holdes skriftlig avstemming
blant medlemmene. Styret bestemmer om slike avstemminger skal være rådgivende eller
bindende, og styret kan gi nærmere regler om begrensningen av stemmeretten i spesielle
saker. Ved skriftlige medlemsavstemninger skal spørsmålene være slik formet at det klart
kan svares ja eller nei. Alle andre svar skal vrakes.
b) Styret kan gjøre vedtak om at spesielle saker skal sendes ut til avstemning blant
nærmere angitte tillitsvalgte eller for anledningen valgte tillitsvalgte.
c) De lokale avstemningsresultater må ingen andre enn styret i Norges Bondelag få
melding om. Styret avgjør om sluttresultatet skal offentliggjøres eller ikke.
Uravstemning er ikke direkte omtalt i hovedavtalen for jordbruket (1992), bare at en
inngått avtale skal anbefales. Etter 1991 har det vært kutyme at hvis organisasjonene (én
eller begge) ønsker å sende avtalen på uravstemning som en del av sin
godkjenningsprosedyre, skal dette varsles ved oppstart av forhandlingene.
Aksjonsutvalgets vurderinger:
Aksjonsutvalget har drøftet alternative muligheter for å gjennomføre uravstemninger uten
at resultatet er anbefalt av forhandlingsutvalget:
1. Åpningstilbudet
Det kan være mulig å sende åpningstilbudet ut til avstemning i organisasjonen.
Dette har ikke vært gjort tidligere. Styret og fylkesledere har blitt rådspurt gjennom
telefonmøter, og fylkeslederne har i all hovedsak hatt kontakt med sine fylkesstyrer i
forkant av telefonmøtene. Det har stort sett vært enighet blant de tillitsvalgte om at
forhandlinger må startes for å sjekke hva man kan oppnå gjennom forhandlingene.
Spørsmålet til medlemmene i en slik avstemning vil da måtte være om
forhandlingsutvalget skal gå i forhandlinger ut fra åpningstilbudet. Tidsmessig må en slik
uravstemning gjennomføres på få dager. Dette bør kunne la seg gjennomføre reint praktisk.
2. Underveis i forhandlingene
Aksjonsutvalget har diskutert om det er mulig å sende ”noe” ut i organisasjonen for
avstemning underveis i forhandlingene - uten anbefaling. Imidlertid er det vanskelig å se
for seg hvordan dette kan gjøres. I henhold til §2-5 i hovedavtalen ”vil det som er lagt fram
i underhåndskontaktene ikke anses som framlagt eller være bindende for noen av partene”.
Staten vil derfor ikke være forpliktet av en skisse til forhandlingsløsning, og denne er da
også konfidensiell.
Aksjonsutvalgets konklusjon
Aksjonsutvalget mener at bruk av uravstemning vil forsinke prosessen og føre til at vi
mister trykket fram mot aksjoner etter bruddet. Vi vil aldri få en enstemmighet i
medlemsmassen om at et brudd er rett. Dette vil Listhaug kunne utnytte retorisk gjennom å
påpeke at Bondelagets medlemmer ikke står samlet mot regjeringas politikk.
Så lenge en framforhandlet avtale må anbefales av forhandlingsutvalget, er ikke
uravstemning et hensiktsmessig virkemiddel. Forhandlingsutvalget oppfordres til å ha
tettere kontakt med fylkesledere og styret underveis i forhandlingene enn tidligere år.
Aksjonsutvalget anbefaler derfor ikke bruk av uravstemning i 2015.
6. Hvorfor aksjonere ved et brudd?
Blir det brudd i årets jordbruksforhandlinger, vil det være nødvendig med kraftfulle
aksjoner fra Norges Bondelags side. Vi vil gjennom aksjonene oppnå følgende:
Vise at vi er sterkt misfornøyde med regjeringas politikk overfor landbruket,
herunder rammebetingelser og inntektsmuligheter
Vise via mediene for folk flest hvilke alvorlige konsekvensene regjeringas politikk
innebærer
Vise hvor viktig norsk matproduksjon er i samfunnet og vinne støtte for norsk
matproduksjon
Vise handlekraft overfor egne medlemmer og bygge stolthet og lagånd
Påvirke politikerne til å gi bedre rammer ved kommende jordbruksforhandlinger.
7. Aksjonsutvalgets vurderinger av mulige tiltak
Aksjonsutvalget har bedt fylkeslagene om innspill til mulige aksjonsformer, og hvilke
aksjonsformer som ikke bør gjennomføres. Graden av hvor kraftige aksjoner som ønskes
sprikte mye mellom fylkene, men humor som virkemiddel og behovet for nye
aksjonsformer ble understreket. De fleste fylkene advarte mot markedsaksjoner som
blokader og oppkjøp. Det ble også advart mot massiv bruk av traktorer.
a. Aksjoner i markedet
Brødaksjonen i 2012 var vellykket gjennom at vi klarte å tømme hyllene for brød i en kort
periode. Eggaksjonen i 2014 hadde ikke til formål å tømme butikkene for egg, men å få
medieoppmerksomhet. Dette lyktes vi med, selv om det fortsatt var egg i butikkene.
Å starte en ny blokade og oppkjøp av et annet produkt i 2015, vil være lite overraskende og
ikke skremme noen. Dette vil kjennes forutsigbart, og forbrukerne har lært at Bondelaget
kun gjennomfører kortvarige aksjoner. Skal det kjøres markedsmessige aksjoner, må de
være langvarige og tømme butikkhyllene fullstendig.
Det kan gjerne bygges opp en frykt for at det kan bli tomt i hyllene gjennom
ryktespredning. Å skape usikkerhet om hvilke aksjoner som kommer kan bidra til noe
hamstring. Mediene kan bidra til å spre et slikt rykte om vi klarer å skape et inntrykk av at
blokader er nært forestående.
Aksjonsutvalget har konkludert med at aksjonsformer som har som mål å fjerne våre
produkter fra markedet, ikke vil være noen fornuftig aksjonsform i 2015.
b. Traktorkolonner
Aksjonsutvalget ønsker ikke å bruke traktorkolonner som et sentralt element i
aksjonsplanene i år. Vi mener at dette er for forutsigbart. Lokallaga kan gjerne bruke
traktorer som budskapsbærere, og arrangere lokale markeringer med traktorer.
8. Aksjonsutvalgets forslag til planer for aksjoner 2015
Dag 1 - brudd: Umiddelbart
”Geriljagrupper“ – støy og synlighet
Ved et brudd er det viktig at det umiddelbart merkes at Bondelaget er forbanna. Alle
fylkeslag bør derfor etablere ”geriljagrupper” som kan rykke ut på kort varsel. Disse bør
oppsøke politikere/statens representanter for å si klart fra hva vi mener om tilbudet staten
har gitt. Dette må skje på sentrale plasser i hvert enkelt fylke, ut fra fylkeslagenes
lokalkjennskap til hvor mediene vil følge oss. Det er viktig å sørge for at mediene får gode
bilder/lydopptak og intervjuer med bønder som kan framføre budskapet vårt.
Det er svært viktig at budskapet rundt bruddet formidles i enkle talepunkter til styret,
fylkesledere og ”geriljagruppene” umiddelbart (helst litt i forkant) ved et brudd, slik at alle
framfører samme budskap.
”Geriljagruppene” bør ikke være for store og kunne komme seg til sentrum i løpet av to
timer etter et brudd. Gruppene må ha frihet til selv å finne ut hva de skal gjøre, og la de
tusen blomster blomstre. Et par forslag kan være:
- Traktorer kjøres med ringtrommel inn i byene. Dette lager en voldsom lyd (for
eksempel på brostein)
- Det kjøres hengere med husdyr (for eksempel sauer) som overrekkes politikere med
budskap om å passe dyrene selv. Dette må gjøres i tråd med regelverket til Mattilsynet.
Plakater med budskap dekker landet
Det lages plakater med et humoristisk budskap, (alà Jens med hønelua 2012/fareplakatene
2014) som distribueres i hele landet før et eventuelt brudd. Disse bør produseres i et stort
antall. Plakatene henges opp over hele landet ved veier, i byer og tettsteder, ved offentlige
bygninger og andre steder der politikere og folk flest oppholder seg.
Sosiale medier
Det vil være viktig å foreta en spredning av budskap i SoMe umiddelbart etter et brudd –
for eksempel en humoristisk plakat el.l. som er lett å dele. Dette kan være samme bilde
som plakaten vi lager. Sosiale medier må brukes svært aktivt i alle deler av aksjonene.
Dag 2: aksjoner koordinert av fylkene
I tidligere aksjonsplaner har det vært lagt opp til at lokallaga skal aksjonere først, og at det
så bygges opp mot nasjonale, koordinerte aksjoner på et seinere tidspunkt. Erfaringene
tilsier at det tar noe tid å mobilisere lokallaga, slik at dag 2 bør være nasjonale, koordinerte
aksjoner. Lokallaga skal ha sine aksjoner fra dag 3.
Aksjonsutvalget foreslår at aksjonene skal ha som mål å være morsomme, vekke
forundring og gi stor synlighet i byer og tettsteder. Det foreslås derfor følgende tiltak som
koordineres av fylkeslagene:
Dag 2 – morgen: mjølkekartonger
o Mjølkekartonger fyller landet
Oslo og sentrale byer dekkes med tomme mjølkekartonger. Dette skjer i løpet av
morgentimene slik at kartongene er på plass når folk går på jobb. Altså må kartongene
være på plass før kl 07.00. Kartongene kjøpes inn sentralt, og må være uten annen logo enn
Norges Bondelags. Budskapet må være enkelt, for eksempel: ”Norge trenger bonden” eller
”Ja til norsk mat”.
Antallet kartonger må være svært stort siden de skal settes ut ca 80 – 100 plasser i Norge ca 100.000 stk. Kartongene må ikke blåse bort (bindes sammen/teipes sammen/lages
figurer av?). Etter at kartongene er satt ut og har stått en stund, møter bønder opp og deler
ut kartongene til forbipasserende. Folk flest oppfordres til å ta med kartongen for å vise at
de støtter norsk matproduksjon.
Parallelt kan vi oppfordre folk i sosiale medier til å vise sin støtte til norsk matproduksjon
gjennom å henge tomme mjølkekartonger opp ned i flaggstenger/på postkasser/i
trær/veiskilt osv.
Det lages oppblåsbare kuer som er synlige på samme sted som mjølkekartongene, ca 80
kuer. Alternativet kan være å låne Felleskjøpets kuer som et supplement.
Dag 2 – midt på dagen: Flash mobs
Norges Bygdeungdomslag organiserer en flash mob (en gruppe mennesker som plutselig
samles på et offentlig sted, der de sammen utfører en uvanlig og ofte morsom handling, for
deretter å spre seg igjen) i løpet av dagen. Det er viktig å filme og dele flash moben raskt.
Forslaget er å lage noe i likhet med dette:
https://www.youtube.com/watch?v=LQUxkHqFTdU
Dag 2 - på ettermiddagen - traktorparkering
o Parkerte traktorer
I løpet av dagen plasseres traktorer ut på sentrale plasser med plakater som forklarer
hvorfor de står der - gjerne på P-plasser der mange vil se traktorene, og langs hovedveier
så folk ser dem på vei hjem fra jobb.
Natt til dag 3 – statuer kles ut
o Kle ut statuer i bondeklær
I løpet av natta kan lokallaga kle på ulike statuer med bondeantrekk. Antrekket kan variere,
men sentrale statuer i alle byer får ny påkledning. Antrekket må tilpasses de enkelte
statuene. Det er viktig at det blir stort omfang om dette skal lykkes. Å ta bilder og
publisere dem i SoMe vil være viktig. Samarbeid med lokale bygdeungdomslag kan være
aktuelt.
Dag 3: Lokallaga
Nå er det lokallaga sin tur til å synes i sine lokalmiljø. Det er et mål at det skal skje noe
over hele landet. Her er noen forslag:
o Stå på stand utenfor butikken/eventuelt inne i butikken ved siden at mathylla.
Servering av mat for de som ønsker
o Flash mobs – etter inspirasjon av NBU
o Banner henges opp på sentrale steder (selvmalte)
o Dyr til torgs/poser med korn/sekker med poteter: ”opphørssalg, alt skal vekk”
o Ta med dyr til ordføreren
o Stille protest langs hovedveger – tut om du støtter oss.
Å samle mange mennesker langs hovedtrafikkårene vil være svært synlig (og kan
være en hyggelig opplevelse for de som deltar). Det er en stor utfartsdag både
onsdag 13. mai (torsdag 14. mai er Kristi Himmelfartsdag) og fredag 15. mai, og en
slik aksjon kan derfor være virkningsfull på disse tidspunktene.
Marsj/konsert i Oslo
Aksjonsutvalget mener det er helt nødvendig med en samling av mange mennesker foran
Stortinget også denne gangen. Det bør også være en marsj gjennom byen i forkant, vi
bygger videre på erfaringene fra 2014 – lyd, kamprop, humor og god stemning!
Anbefalingen til aksjonsutvalget er å starte et annet sted enn i bakgården til Landbrukets
Hus. Det er et alternativ å starte fra Youngstorget. Dette vil være mer inkluderende for
andre enn folk i landbruket og forhåpentligvis bidra til å få så mange mennesker som mulig
med.
Det er viktig å bygge opp stemningen før avmarsj av toget gjennom appeller, musikk og
innøving av kamprop.
Marsjen må avsluttes med en konsert og appeller foran Stortinget. Stort lydanlegg og
storskjerm er nødvendig, ref LOs streik for arbeidsmiljøloven.
Varighet: 1 time til å fylle opp plassen, 1 times program i etterkant. Fengende musikk og
gode artister må til. Programleder: Erik Solbakken?
Stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret
Jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni, før Stortinget oppløses. Natta før bør
det arrangeres ei vake foran Stortinget hvor styret og fylkesledere deltar. Det er viktig at
det er bønder på galleriet under behandlingen av jordbruksoppgjøret. Det er også en
mulighet for at det kan bli sammenfall i tid med framleggingen av forslaget til endringer i
konsesjonsloven.
9. Tidsplan:
Mulig forhandlingsstart er 6. mai. Kristi Himmelfartsdag er torsdag 14. mai, og 17. mai er
påfølgende søndag. Altså er det flere helligdager som påvirker mulige aksjoner.
For å få mest mulig effekt av aksjoner, er optimalt bruddtidspunkt på formiddagen mandag
11. mai.
Aksjonsplan:
Dag 1
kl 13.00:
kl. 14.30:
Dag 2
Grytidlig:
Midt på dagen:
Ettermiddag:
Natt:
Dag 3 og evt. 4:
Brudd
Geriljagruppene ut i gatene
Plakater ut over hele landet
Mjølkekartonger i byene
Vis solidaritet med bøndene, heng opp mjølkekartonger
NBUs flashmob
Parkerte traktorer
Påkledning av statuer
Lokallaga aksjonerer
21. mai:
Marsj/demo i Oslo
Mulig tidsplan for aksjoner hvis brudd
Forklaring:
Brudd og umiddelbare aksjoner skjer samme dag.
Nasjonalt koordinerte aksjoner (NA) blir dag 2, mens aksjoner i regi av lokallaga (LA) blir
dag 3 og eventuelt 4.
14. mai er mediene i dvale. Denne dagen gir ikke aksjoner mediedekning.
Mai
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
Mulig
forhandlingsstart
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Brudd
NA
Brudd
Brudd
LA
LA
NA
LA
LA
NA
LA
LA
Brudd
NA
Brudd
LA
NA
Brudd
LA
LA
NA
Brudd
LA
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
LA
Oslo
LA
Brudd
Brudd
NA
NA
LA
LA
NA
LA
Oslo
Oslo
Oslo