1. No category

Tiltaksbase etter Plan- og
bygningsloven
Trude Lien
Innhold

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven, hva, hvorfor,
hvordan.

Eksempel på oppdateringa av PblTiltaksbase fra Ulstein
kommune

Økonomi i Avtalen om Forvaltnings drift og vedlikehold.

Oppfølging/Kurs
FDV avtale
Vedlegg 2, FDV-avtalen
To typar oppdatering av kart
 Periodisk ajourhold er ensbetydende med
fotogrammetrisk ajourhold, som for kommunene
primært gjøres i forbindelse med FKBkartleggingsprosjekter, av eksterne
kartleggingsfirmaer. Geovekstprosjekt. Det kan går
opp mot 6 år mellom slike prosjekt.
 Kontinuerlig ajourhold omfatter arbeidet
kommunene gjør for å holde datasette à jour, i
tidsrommet mellom geovekstprosjekene. Det er
denne ajourføringa FDV-avtalen sier noe om.
FKB-Bygning:

Gjennom geovekst-samarbeidet etableres og
ajourføres geometrien i FKB-Bygning ved hjelp av
fotogrammetri (periodisk ajourhold).

Dette gir oss kart ajourført pr dato for
flyfotografering.

Etter som tiden går og ting endres i marka vil
fullstendigheten i FKB-Bygning avta.

Man når etter hvert et kritisk punkt der man må
fotografere og konstruere på nytt (fotogrammetrisk
nykonstruksjon eller -ajourføring).

Kan også måle inn data i felt med GPS og legge inn i
basen.
FKB-PblTiltak:

Ved i tillegg å samle inn data fra kommunenes
saksproduksjon etter Plan- og bygningsloven i
FKB-PblTiltak (kontinuerlig ajourhold) vil man
kunne opprettholde fullstendigheten i FKBdatasettene mellom hver flyfotografering.

Det vil kunne gå lengre tid mellom hvert periodiske
ajourhold uten at fullstendigheten i datasettet blir for
dårlig.

I tillegg vil man få en kartfesta oversikt over hvor det
bygges/rives, og en mulighet til å kontrollere at det
faktisk er bygget i henhold til godkjent søknad.
Status leveranse av PblTiltaksbase i Møre og Romsdal fylke 2014-2015:
FDV-avtale for kommune
Knr
PblTiltak
Dato
1502 MOLDE
24.08.15
1504 ÅLESUND
01.06.15
1505 KRISTIANSUND
Merknad
Oppdaterer direkte i byggbasen
1511 VANYLVEN
1514 SANDE
Oppdaterer direkte i byggbasen
1515 HERØY
25.02.15
1516 ULSTEIN
03.03.15
1517 HAREID
1519 VOLDA
05.03.15
1520 ØRSTA
17.02.15
1523 ØRSKOG
30.04.15
1524 NORDDAL
1525 STRANDA
Oppdaterer direkte i byggbasen
1526 STORDAL
1528 SYKKYLVEN
1529 SKODJE
08.06.15
1531 SULA
18.06.15
1532 GISKE
21.04.15
1534 HARAM
22.04.15
1535 VESTNES
1539 RAUMA
1543 NESSET
19.06.14
?
1545 MIDSUND
1546 SANDØY
1547 AUKRA
1548 FRÆNA
08.09.15
1551 EIDE
25.08.15
1554 AVERØY
13.10.14
1557 GJEMNES
1560 TINGVOLL
05.11.14
1563 SUNNDAL
1566 SURNADAL
1571 RINDAL
1571 HALSA
1573 SMØLA
1576 AURE
30.03.15
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
ikke hatt vedlikehold i år enda
Oppdaterer direkte i byggbasen
Oversikt over leverte PblTiltaksbaser og/eller byggbase 2014-2015
FKB-PblTiltak:
PblTiltak er altså en base som sier noe om tiltak som
kommer eller er under oppføring. I motsetning til FKB bygg
som viser faktisk situasjon.
Det anbefales at det er byggesaksbahandlere som
legger inn data i PblTiltaksbasen som en del av
byggesaksbehandlinga!
Hvorfor PblTiltak
Det er mange fordeler med å ha en tiltaksbase (utenom
det økonomiske som jeg kommer inn på senere):




Knyttes metadata til saksbehandlingen
Raskt oppdatert kart uten å måtte ut i felt
Nyttig for byggesaksbehandlere og for andre etater i
kommunen
Fint som manus til datafangst på periodisk ajourførings
manus (geovekstprosjekt)
Når føres det i tiltaksbasen?
Skal som hovedregel føres i PblTiltak samtidig
med matrikkelføring (i forbindelse med vedtak)
Det som er påkrevd ført i PblTiltak er kort sagt
godkjente og midlertidig godkjente tiltak som angår
bygninger og hvor bygningsomrisset ikke er oppdatert i
bygningsbasen.
• Oppdatert
• Oppdatert
• Oppdatert
- Tiltaksbasen
- Matrikkel
- Bygningsbasen (bygningspunkt)
Hvilke opplysninger skal inn i basen?


Viktig at man følger produktspesifikasjonen til FKB-tiltak. Den ligger på
denne siden:
http://www.kartverket.no/Standarder/SOSI/SOSI-standarden-Del3/Produktspesifikasjoner-FKB/
Hvilke opplysninger skal inn i basen?
Produktspesifikasjonen for FKB-tiltak
Lovlige objekt
typer.
Kun disse skal
brukes!
Ellers mye nyttig info i produktspesifikasjoen, og gode
illustrasjoner.
Eksempel ved bruk av Gis/line
Hvilke opplysninger skal inn i basen?
• Omriss føres som kurve og objekttype PblTiltakGrense
Påkrevde egenskaper
• Kvalitet (målemetode og nøyaktighet)
• Vanligst er metode 18 – tatt fra plan
• Metode 18 krever ikke nøyaktighetskoding
Opsjonelle egenskaper
• oppdateringsdato
• informasjon
Påkrevde egenskaper på PbltiltakGrense
Eksempel fra Eide kommune:
Hvilke opplysninger skal inn i basen?
Punkt/flate føres med objekettype PblTiltak
Påkrevde egenskaper på punkt/ flate
• saksnr (fra saksbehandlerverktøy)
• avgjdato – fra tillatelse
• vedtak – kode 1 – godkjent mest vanlig. Se liste side 17 prod
spek for andre alternativ
• pbltiltak – kode som beskriver hvilken type etter pbl. Se liste
side 17 prod spek for alternativ
• kartreg – kode for om bygget ligger i byggbase eller ikke.
• 1 = nei
• 2 = ja --- alternativt slett fra tiltak
•NB!! HUSK FLATEDANNING 
tiltakstyper
Påkrevde egenskaper på flate.
Eksempel fra Ørskog kommune.
Når skal dataene videre inn i FKB-Bygning?
Når ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse gis;
 Bygget skal/ bør/ kan da etableres i FKB Bygning
Laveste ambisjonsnivå;
 Kopiere omriss fra PblTiltak
 Kvalitetsheve plassering ut fra beliggenhetskontroll
 Full geometri på bygget kommer da inn ved neste
geovekstprosjekt (flyfoto og konstruksjon)
 Eventuelt la bygget bare ligge i Tiltaksbasen til nykonstruksjon.
Høyeste ambisjonsnivå;
 Etablere/konstruere geometri ut fra tegninger og landmåling.
 Plassering ut fra landmåling
 Sjekk og evt oppretting av geometri ved neste
geovekstprosjekt.
Opp til kommunen å velge.
PblTiltak- og byggbase i Ulstein kommune
(presentasjon lånt av Kjetil Ulstein)
• Tiltaksbasen vert oppdatert samstundes med
registrering av bygg i Matrikkelen. (Bruker
«skreddersøm» i Gisline Matrikkel)
• Matrikkelføringa er ein del av byggesakshandsaminga.
• 3 sakshandsamarar på bygg, alle er matrikkelførarar.
• Nøyaktigheit ikkje prioritert. (Ikkje høgde på data i
tiltaksbasen)
• I Ulstein ser dei på matrikkelføring som ein del av
sakshandsaminga
Matrikkelføring –Tiltak og bygg
• Tiltaksbasen, matrikkelen og byggbasen vert
oppdatert i ein operasjon ved bruk av «skreddersøm» i
Gisline.
Tiltaksbasen
Matrikkelen
Byggbasen
Matrikkelføring –Tiltak og bygg
• Oppdatert
• Oppdatert
• Oppdatert
- Tiltaksbasen
- Matrikkel
- Bygningsbasen (bygningspunkt)
«Vi har no fått registrert data både i Tiltaksbasen i Matrikkelen og i
Byggbasen.
Så enkelt og så raskt. Alt i ein operasjon.
Det som er arbeidet i denne prosessen er å legge inn rette data i
matrikkelen, derfor har vi valt at sakshandsamarane sjølve
registrerer i matrikkelen sidan det er dei som kjenner saka og kan
registrere medan dei har saka på bordet.
Personleg meiner eg at dette er einaste måten å gjere det på. Det
gjer også at sakshandsamarane vert meir bevisste på bruk av
matrikkel.»
-Kjetil Ulstein
FDV-avtalen, økonomi 2015
Endringene som er vedtatt i Geovekst-Forum i høsten 2014
1. Administrasjon og distribusjon slås sammen til en
kostnadsgruppe.
2. Oppdateringsansvar forenkles – alltid kommunen
3. Reduksjonsopplegg ved manglende ajourhold
4. Databaseredigering hos kartverket/skog og Landskap
fastpris avhengig av FDV-runder og
antall BID i kommunen
5. Ekstraarbeid innføres når avvik fra ”normalen”
Godtgjørelse for oppdateringsansvar

Oppdateringsansvaret innebærer løpende
oppdatering av data i databasen

og å ha et egna verktøy for innlegging, for
eksempel Gis/Line matikkel, og utveksling av
data med den som skal distribuere data til
partene.
Reduksjon på godtgjørelse for
manglende ajourholdsarbeid

For å få maks godtgjørelse forutsettes det at det
faktisk er gjennomført vedlikehold av FKB
datasettene

Tiltak og/eller Bygg skal holdes ajour
samtidig som bygget føres i matrikkelen.

Kontroll ved leveranse. Avvik gir prosentvis
reduksjon av oppdateringsgodtgjørelsen
- Mindre enn 10% avvik gir ingen reduksjon
- Reduksjon kan bli maks 90 %

Reduksjonsfaktoren benyttes på alle datasett.
Reduksjon – eksempel
Byggpunkt i
Matrikkelen
Eksempel
Metadatakatalog: http://159.162.103.4/geovekst/fkbprod.jsp?komm=1500
•
•
•
•
•
Når kartdata er lagt ut på serveren
Størrelse på filene
Dekningskart for hvert enkelt datasett
Nyeste dato i datasetta
Endringslogg
Reduksjonsfaktor
Resultatet vises på nettsida for parter i Norge digitalt og andre profesjonelle
brukere som søker metadata om FKB-data og FKB-produkter.
Kurs i Byggtema i løpet av 2016/2017
Et kurs og veilederopplegg for Byggtema er da noe mange
kommuner og kartkontorer har etterspurt

Kurs som tilbys kommunene, ved kartkontorene
•
første del v/kartverket (foiler som speiler
veilederinnhold)
• andre verktøyspesifikk del, klikke-kurs ved
kursholder fra NOIS/NORKA
 Det er også laget en generell veileder i kommunal
ajourføring av datasettene
Veiledningsmateriale