Indikasjonar for LTMV LTMV = Lang tids mekanisk ventilasjon -Også kalla heimerespirator eller BIPAP • Kven treng hjelp til å puste? • Korleis finn vi dei som treng hjelp til å puste? LUNGENES HOVEDFUNKSJON CO2 GASSUTVEKSLING O2 1 Korleis kan dette svikte? • Respirasjonssvikt • Hypoventilasjon / underventilering • OSAS – obstruktiv søvnapnø Respirasjonssvikt Ole Lervik -Har vi fått med alt? Respirasjonssvikt • ”alvorleg svikt i lungene si gassutveksling” • ”Så låg PaO2 at andre organ lir” • Kan vere manifest i kvile, eller latent og fram trer kun ved belastning Definisjonar • Respirasjonssvikt type I • Respirasjonssvikt type II • Kvifor skil vi mellom desse to???? Ole Lervik – Pa02 < 8 kPa – PaC02 > 6 kPa Respirasjonssvikt – Pa02 < 8 kPa – Normal eller låg PaC02 Årsaker Til Respirasjonssvikt Astma / bronkitt Skade/sykdom i Lungebetennelse • Ryggmarg • Hjerne Hjertesvikt Punktert lunge • Muskulatur Lunge blodpropp ”Stiv” lunge 1 Underventilering • Når respirasjonssvikt skyldes svekket evne til innpust kalles det UNDERVENTILERING Skade/sykdom i •Hjerne •Ryggmarg •Muskulatur 1 ”Belg”funksjon Mellomgulv funksjon UNDERVENTILERING • Manglende evne til å opprettholde normale blodgasser som følge av sykdom utenfor lungene • ↑karbondioksyd (pCO2) er det dominerende problemet, men etter hvert som regel også ↓ oksygen (pO2) • Forverres ofte under søvn 1 pCO2 > 6 kPa pO2 < 8 kPa Hvile respirasjon 1 Inspirasjon 1 Pump handle 2 3 1 Bucket handle 4 hovedområder av patofysiologisk betydning ved underventilering 1. Muskelfunksjon ved inspirasjon 2. Muskelfunksjon ved ekspirasjon 3. Øvre luftveier/ svelg Hostefunksjon Underventilering Aspirasjon Infeksjon Sammenfall av lungeavsnitt 1 4 hovedområder av patofysiologisk betydning ved underventilering 1. Muskelfunksjon ved inspirasjon Underventilering 1 VENTILASJON Pustekontroll KAPASITET Pustemuskler BELASTNING Hvor mye pustearbeid er nødvendig? “Belg funksjonen” - Svake muskler - Sykdom i nerver til pustemuskler 1 - luftveismotstand - stivhet lunge /brystvegg UNDERVENTILERING KAPASITET BELASTNING KAPASITET BELASTNING Scoliose, Infeksjoner etc 1 Underventilering Restriktiv lungefunksjonsinnskrenking Normal 1 Neuromuskulær pasient ”Belg”funksjon Restriktiv lungefunksjonsinnskrenking Normal 1 Brystveggsrestriksjon 4 hovedområder av patofysiologisk betydning ved underventilering 1. Muskelfunksjon ved inspirasjon 2. Muskelfunksjon ved ekspirasjon Hostefunksjon Underventilering Infeksjon Sammenfall av lungeavsnitt 1 Hoste Inspirasjon 1 Hold Kompresjon Kraftig utpust 4 hovedområder av patofysiologisk betydning ved underventilering 1. Muskelfunksjon ved inspirasjon 2. Muskelfunksjon ved ekspirasjon 3. Øvre luftveier/ svelg Hostefunksjon Underventilering Aspirasjon Infeksjon Sammenfall av lungeavsnitt 1 Bulbær pasienter – problemer 1 ”USTABILE” ØVRE LUFTVEIER OSA (Obstruktiv Søvn Apne) ASPIRASJONSPROBLEM 1 4. Respirasjonskontroll Pressoreceptorer Strekk receptorer i muskler pH + CO2 i CSF pH + CO2 i blod 1 Strekke pO2 receptorer Økende grad av underventilering Utvikling av underventilering Våken OBS - diafragma Overfladisk søvn Tid Dyp søvn og REM søvn 1 4 hovedområder av patofysiologisk betydning ved underventilering 1. 2. 3. 4. Muskelfunksjon ved inspirasjon Muskelfunksjon ved ekspirasjon Øvre luftveier/ svelg Respirasjonskontroll ”Belg”funksjon Svelg 1 Hoste Sentral regulering Diagnostikk • Lungefunksjonstest – Spirometri • Diafragmafunksjon – MIP – rtg. Gjennomlysning – Liggande spirometri • Blodgassmåling – Arteriell / kapilær blodgass – Blodgasser (indirekte) under SØVN • Pulsoksymetri (SaO2) • Transcutane målinger (Tc pO2 / pCO2) • Ende-tidal kapnometri (Et pO2 / pCO2) • Utvidede søvnregistreringer – Polygrafi - Embletta – Polysomnografi - Embla 1 Forstyrrelser i pustemønster under søvn Pulsoksymetri NORMAL Obstruktiv søvnapne Restriktiv funksjons nedsettelse Indirekte blodgassmålinger Nattlige målinger SaO2 Oksygenmetning < 88% i mer enn 5 minutter kPa 12 10 Kapillær pCO2 ~ (pCO2Tc ÷ 0,5 – 1,5 kPa) 8 6 Morgenkap. blodgass pCO2 Tc 4 24 01 02 03 04 kl 05 06 07 Symptomer ved underventilering • • • • • • • • • • • 1 Morgenhodepine Dagtidstretthet Søvnproblemer Hukommelse, konsentrasjon Tungpust Tungpust i ryggleie Slapphet ,uvelhet , nedsatt appetitt Hyppige luftveisinfeksjoner Vektendring Hypertensjon Må tisse om natta Pustehjelp ved underventilering ↓ Belgfunskjon Kronisk respirasjonssvikt ↑ Luftveimotstand ↓ Tidal volum ↑ Pustefrekvens ↑ Pustearbeid Muskeltretthet Hypoxi paO2 < 8 kPa 1 Unormale blodgasser Endret kjemoreceptor innstilling Hyperkapni paCO2 > 6kPa Ventilasjonsstøtte Virkningsmekanismer • Bedrer / normaliserer innholdet av karbondioksyd og oksygen i blodet • Gir hvile for pustemusklene • “Omstiller” respirasjonssenterets senterets aktivitet • Øker lungenes evne til å utvide seg • Forbedret søvn • Mindre belastning for hjertet 1 Betydningen av hjemmerespirator ”Lungefunksjon” Pustesvikt under søvn Hjemmerespiratorbehandling Symptomer på søvnforstyrrelse KONKLUSJON: Pustesvikt på natt og dagtid Effektiv symptombehandling Pneumoni Betydelig forbedring av livskvalitet og prognose Kronisk pustesvikt Akutt pustesvikt 1 Hjerte og lungesvikt † Tid Målsetting med respiratorbehandling • Primære – Lindre symptomer og kliniske funn som skyldes respirasjonssvikt – Øke overlevelse • Sekundære – – – – 1 Bedre søvnkvalitet Bedre funksjons status Bedre lungefunksjon Redusere behov for sykehusinnleggelse Å identifisere pasienten – når starter vi behandling? Symptom: Hypersomnolens Ekstrem fatigue Morgen hodepine Kognitiv dysfunksjon Dyspnoe og klinisk funn, ett eller flere: a) pCO2 > 6 kPa b) Nattlig pulsoximetri med SaO2 < 88% i minst 5 min sammenhengende c) FVC < 50% eller MIP < 60 cm H2O 1 Consensus conference report. Chest 1999; 116: 521 - 34 Når kan hjemmerespirator være nødvendig? Sykdom som vi vet har god effekt av behandling Symptomer på underventilering Påvisning av underventilering Consensus Conference report (CHEST 1999; 116:521–534) 1 Pasienter med hjemmerespirator i Norge (IPPV + BiPAP) Heterogen pasientgruppe 1 Bredt spekter av grunnsykdommer Stort aldersspekter Varierende forløp Adipøs hypoventilasjon (Pickwick syndrom) - Fedme (BMI ≥30 kg/m2) - Dagtids Hyperkapni -Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Thomas Nast, The Pickwick Papers 1 Pickwick Papers (1836-37) Charles Dickens (1812 – 1870) 1 Burwell og medarbeidere: ”Pickwick syndromet” - 1956 • • • • • • • • 1 Markert fedme Somnolens Bickelmann, Burwell et al., Extreme Små rykninger obesity associated with alveolar hypoventilation; a Pickwickian syndrome. Cyanose Am J Med, 1956. 21(5): p. 811-8 Periodisk respirasjon Sekundær polycytemi Høyre ventrikkel hypertrofi Høyre ventrikkel svikt OHS (Picwick pasienter) • Kombinerte årsaker til respirasjonssvikt – Sentral reguleringsforstyrrelse – Svekket diafragmafunksjon – OSAS • Har svært god effekt av nattlig ventilasjonsstøtte!! 1 Neuromuskulære pasienter • Har svekket belgfunksjon (diafragma) • Kan ha sentral reguleringsforstyrrelse • Kan ha økt respirasjonsarbeid som følge av skjev rygg f.eks • Har vanligvis svært god effekt av behandling 1 KOLS ? • Lungesykdom er årsak til respirasjonssvikten • Kan få bedret blodgasser ved hjemmerespiratorbehandling – men det er uklart hvilken klinisk betydning dette har og om behandling kan være indisert for noen pasienter og i så fall hvilke. 1 Respiratorutvalg 1 Veien fra.. .. til dette .. og dette? 1 Hjemmerespirator utvalg 1
© Copyright 2024