Helse Førde Innhold; • Generelle observasjoner på resp.svikt. • Akuttbehandling ved kols forverring • Pusteteknikk og slimmobiliering – pusteteknikk – slimmobilisering • Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon • Anfallsmestring • Inhalasjonsmedisiner • Eigenbehandlingsplan ved forverring. Generelle observasjoner ved akutt respirasjonssvikt. *Respirasjonssvikt kan vera plutseleg innsettande som oftast utvikler seg fra minuttar til timer. Den kan vera reversibel eller føre til pasientens død i løpet av kort tid. *Den kroniske respirasjonssvikt utvikler seg meir langsomt, vanlegvis månader og år. Dette gjev tid til utvikling av kompensasjonsmekanismer, som gjer pasienten i stand til å leve vidare ,og med alvorleg respirasjonssvikt. Hovudgrupper respirasjonssvikt • Hypoksisk respirasjonssvikt pO2< 8 • Hyperkapnisk respirasjonssvikt pCO2>6 • Pasienter med kronisk respirasjonssvikt som får ein akutt forverring ”akutt på kronisk” respirasjonssvikt. Årsaker til respirasjonssvikt • • • • • • • • • Akutt; Alvorleg pneumoni Astma Postekstubasjon /vanskeleg respirator avvenning Postoperativ atelektase Sepsis ARDS Kardiogent lungeødem • Kronisk; • KOLS exacerbasjoner / forverring • Nevromuskluær sjukdomer • Lungefibrose Pasienten sin oppleving av dyspnoe; • Sterkt nedsatt gassutveksling i lungene kan vera livstruande • Å ikkje få puste medfører redsel for å dø • Symptoma som utvikler seg kan gjera pasienten meir engsteleg. • Om pasienten sin dyspnoe verkeleg er livstruande eller ikkje, kan vera uvesentleg i forhold til pasient si oppleving av situasjonen. Korleis kan me skape tryggheit? • • • • • • • • Vera hjå pasienten Arbeide med rolege bevegelsar Vera konkret i informasjon Evt. veilede i pusteteknikk—>Stryke på ryggen Ikkje still spørsmål som krev lange svar Ver obs. på eigen nonverbal kommunikasjon Støtte/ oppmuntring i situasjonen. Kunnskap om vurdering av pasienten sin tilstand ,når kontakte lege. • Inneha kompetanse i bruk av medisinsk tekninsk utstyr, prosedyrer. Observasjon av respirasjon Kliniske parameter; • Dyspnoe – tale, kvile, anstrengelse, stillingsavhengig. • Respirasjonsmønster – djubde, overfladisk • • Bruk av hjelpemuskler Slim, ekspektorat – – – – • farge, mengd, konsistens, lukt vanskeleg å få opp hyppige infeksjoner aspirasjonsfare Lytt ->auskulter med stetoskop – stridor, pipelyder,hveselyder, løst slim eller sekretopphopning, lungeødem • Hudfarge – cyanose; lepper, øyreflipp og negler Målbare parameter; • Respirasjon frekvens • Sao2 – mål med jevne intervall eller kontinuerleg evt. natt registr. • Arteriell og kapillær blodgass • (Transcutan Co2 registrering • Registrering av Co2 i ekspirert tidalvolum ved hjelp av kapnograf) Observasjon av sirkulasjon Kliniske parameter; • Sjå på, ta på pasienten • Hudstatus – varm, sveitt, klam, kald perifert, bleik, cyanotisk, ”rødblussen” hudfarge kan sjåast ved Co2 retensjon – ødematøs, halsvenestuvning • Kroppstemperatur • Vurdere videre observasjoner/ tiltak Målbare parameter; • Puls, hjertefrekvens – pulsoksymeter (kontinuerleg eller intermitterande) • Hjerterytme – scop kontinuerleg – EKG • BT – Arteriekran kobla til scop – hypertensjon/hypotensjon • Timediurese kontinuerleg eller ved behov • (SVP måling) Observasjon av psykiske tilstand/ bevisstheitsnivå. Mulige problem; • Angst-frykt • Motorisk uro • Redusert hukommelse • Mulige problem; • Døsigheit • Nedsatt kontaktbarheit/ bevisstheitsnivå • Sløv, søvnig pasient • Sliten Mulig årsak; Hypoksi Mulig årsak; Stigande CO2 Akuttbehandling ved KOLS forverring 1. Oksygen titreres etter Spo2 slik at pasienten får adekvat metning. Mål: -dei med Co2 retensjon bør ha Spo2 85-95% -dei utan Co2 retensjon bør ha Spo2 >90% 2. Inhalasjon på forstøver Ventoline eingangsdosebeholder 2,5ml (2mg/ml) Atrovent eingangsdosebeholder 0,5mg/ml (evt 2ml a 0,25mg/ml). Desse blandast og inhaleres via forstøver apparat eller Flow 6-10l oksygen eller luft. Ventoline kan gjentas kvart 20min. første timen, seinare kvar 2.-4. time. Alternativ til Ventoline er Bricanyl eingangsdosebeholder 2,5mg/ml (2ml) Atrovent kan gjentas max. kvar time inntil 6 ganger i døgnet 3. Kortikosteroider Prednisolon po. 30-40mg i 10 dager 4. Gi antibiotika uavhengig av CRP om behov for ventilasjonsstøtte om purulent ekspektorat, auka ekspektorat mengd eller auka dyspnoe Penicillin iv eller Amoxicillin po er vanleg førstehandspreparat. 5. Parenteral /iv. Terbutalin (Bricanyl) infusjon og Teofylline infusjon brukes sjelden i dag. 6. Non invasiv ventilasjonsstøtte (maske behandling) CPAP/BIPAP 7. Vurdere om pasienter er respiratorkandidat ut fra funksjonsnivå. lungefunksjon, alder og annan komorbiditet 8. Vurdere behov for intubering / respirator behandling Aktuelt ved respirasjonsstas, utslitt pasient, fallande bevisstheitsnivå, fallande Po2, stigande Pco2 , vedvarande respirasjonsfrekvens >35, alvorleg acidose PH <7,25, klarer eller aksepterer ikkje CPAP / BIPAP. Pusteteknikk og slimmobilisering • Pusten vår kan til ein viss grad vera viljestyrt, men går vanlegvis automatisk. • Mellomgolvet er hovedmuskelen ein brukar når ein pustar. Den fungerer som ein belg. • Hjelpemusklar ; hals-og nakkemusklane, rygg og magemusklane og musklane mellom ribbeina Rettleie i pusteteknikk • Hånd på magen, dirigering av pusten kan roe ned respirasjonsfrekvensen • Leppepust – blir brukt for å roe pusten. – innpust gjennom nasen. – puste roleg og avspendt ut gjennom ei smal opning mellom leppene. – lett motstand på utpusten og luftvegane vert haldne opne. – utpust tek noko lengre tid, og pusterytmen blir rolegare. • Avspenning -kan skje ved hjelp av pust og ein god kroppsstilling. (evt lytte til avspennings-CD). -brukes for å redusere spenning/uro og holde fysiske symptomer ”i sjakk”. Kan og lindre smerter. -forberede seg for å møte angstprovoserande situasjoner. • Kognitive teknikker - å endre tankar. - evaluere eigne tankar. - erstatte urealistiske, negative tankar med meir hensiktsmessige tankar. - bruka sjølv-instruksjon - tankestopp- teknikk. Kroppsstillingar som lettar respirasjonsarbeidet. • Stilling som gir optimal ventilasjon/perfusjonsforhold • Kvilestilling (avlastar overkroppen, slik at musklane kan slappe av . Brukar då mindre energi). • Vanlegvis høgt ryggleie • Dersom problemet kun er på den eine lunga, bør ein i sideleie la ”den friske” lunga ligge lavast, slik at den vert godt sirkulert. • Hindre at pas sklir nedover i senga. • Legge armane lett heva, små puter osv. • NB! pasienten sjølv må få bestemme. Spesielle problem… • Fare for aspirasjon hjå pasienter med nedsatt bevisstheit. -ryggeleie -> aukar faren for aspirasjon. -anbefalt å elevere overkropp på minst 30 grader. -Observer ift. teikn på ventrikkelretensjon. Slimmobilisering • Behovet kan variere og kjem an på sjukdomstilstand til den enkelte. • Kvifor fjerne slim? – – – – – lettar respirasjonsarbeidet, og kan reduserer pustebesvær. reduserer følelsen av å vera anspendt og engsteleg. grobotn for bakteriar. reduserer risiko for infeksjoner (innlegging i sjukehus). reduserer overfladisk og rask respirasjon, samt bruk av hjelpemusklar. – sikre betre effekt av medisiner – auka sosial deltaking, fysisk aktivitet og livskvalitet. • Hoste – fjernar slim fra øvre luftvegar – dersom slimet sit perifert må det bli løst og flytta til svelget, før eit host er hensiktsmessig. • Støt-teknikk – ta eit djupt innpust – støt ut med åpen strupe, samtidig som lufta vert pressa raskt ut gjennom ein åpen hals og munn (”lage dogg på spegel”). • Det er meir skånsomt å støte enn å hoste • Gjentatt hoste kan gi tettheit i luftvegane -> støt-teknikk motverkar dette. • Gir mindre belastning på bekkenbotn. Bruk av PEP-ventil PEP tyder positivt utpustingstrykk. • hindrar atelektaser • losner slim • motverkar obstruksjon • stimulerer diafragmapust. • Leppepust Fysisk aktivitet • Drenasje metode som er viktig for mange, forutsatt at sekret fjernes undervegs i aktiviteten eller etterpå. • Viktig å holde seg i form/trene – Betrar kondisjon -> reduserer surstoffbehovet og dermed pustearbeidet. – Betrar muskelstyrke-> reduserer muskelstivheit og smerter. Inhalasjon • inhalasjon av bronkodilaterande og slimløysande medikamenter på forstøver bør kombinerast med andre drenasjemetoder ( t.d. aktiv syklus) for å løsne, flytte og fjerne slim. Saltvatn åleine kan inhaleres på forstøver før slimmobiliserande tiltak, og deretter ta førebyggande medisin. Anfallsmestring • Målet er å meistre respirasjonen i byrjinga av anfall, vidareutviklinga vil då bli avgrensa. – – – – – – – – – Ro og konsentrasjon/ pusteteknikkar Rett kvilestilling Løsne på stramme klær Rolege bevegelsar Frisk luft (åpne vindu, kald klut på panna) Lette strykningar ( ikkje alle ønskjer det) Ikkje snakk for mykje Varm drikke Medisin? INHALASJONSMEDISINER • Rett inhalasjonsteknikk, og at ein tek medisinane regelmessig bidreg til betre effekt av medisin og mindre biverknader. • Inhalasjon; – Pulver – Spray – Forstøver • Tabletter • Injeksjoner ; s.c eller iv drypp Hurtigvirkande medisiner • Ventoline, Airomir , Bricanyl – virker raskt, i løpet av få minutter og varer normalt i 4 timer. – løsner opp samantrekninger i muskulatur i luftvegane og betrer evna til å få opp slim. – takast ved anfall, perioder med tung pust, og ved forventa trening og anstrengelse. – Biverknader: • hjertebank, skjelvinger, hodepine, leggkramper, økt puls. Langtidsvirkande medisiner • Serevent, Oxis og Onbrez – løsner opp samantrekninger i muskularen i luftvegane -> letter transport av slim. – førebyggande – Serevent (og delkomponent i Seretide) • langsom innsettande effekt, etter 10-20 min. • verkar i 12 timer. • Aerosol (spray) og pulver (diskus). • Oxis ( og delkomponent i Symbicort) – rask innsettande effekt, etter 1-3 min. – virkar i 12 timar – kun som pulver (turbohaler). • Onbrez – verkar i 24 timar. Biverknader • hjertebank, skjelvinger, hodepine, leggkramper Annan hurtigvirkande medisin • Atrovent – – – – – virkar etter ca 15 min (full virkning i løpet av 30-60 min). varer 4-6 timer pulver, spray, forstøver. ofte kombinert med Ventoline då det gir tilleggseffekt. Kan brukast før forventa trening og anstrengelser. • Spiriva – tas fast ein gang dagleg ( ved bruk første gang virker den i løpet av 2 timer). – varer 24 timer. – erstatter Atrovent; ein skal ikkje bruke begge prep. • Biverknader av Spiriva og Atrovent; – Tørrheit i munn, og dårleg smak i munn. Inhalasjonssteroider • Flutide(orange), Pulmiort, Aerobec(brun) og Alvesco. – Demper betennelsesreaksjoner -> motverkar slimdanning og hevelse i luftvegane. Samt at det roer ned overfølsomme slimhinner. – Førebyggande og vedlikeholdsbehandling. Brukast dagleg og regelmessig. – Effekt etter nokre dagars bruk og framgang kan komme i løpet av fleire veker. Om du sluttar med den vil den positive effekten vare i fleire veker, men ved forverring kan det få alvorlege følger. • Biverknader; – Sopp infeksjon i munnen – Hes stemme. – Viktig å vera nøye med munnhygiene. Skylle munn, pusse tenner og skyll igjen. Kombisjonspreparater. • Seretide = Flutide og Serevent saman – Discus eller spray. – Brukast fast morgon og kveld. • Symbicort = Pulmicort og Oxis saman – Turbohaler – Brukast fast morgon og kveld • Inuxair = Becotide og Oxix saman – Spray – Bruksast 1-2 inhalasjoner morgon og kveld. • Seretide, Symbicort og Inuxair – Demper betennelsesreaksjon-> motverkar slimdanning og hevelse i luftvegane – Roer ned overfølsomme slimhinner – Løyser opp samantrekning i muskulaturen i luftvegane – Virkar i 12-24 timer – Lettare å få opp slim. • Biverknader; – Soppinfeksjon i munnen, hes stemme, hjertebank og skjelvinger. – Vera nøye med munnhygiene. Skylle munn, tannpuss og skyll etterpå. – Viktig at ein er ekstra nøye med munnhygiene ved høge doser , som og aukar biverknadene. Eigenbehandlingsplan ved forverring • Personer med KOLS er utsatt ved forverring • Det kan ta opptil 6 veker å restituere seg etter ein lungebetennelse. Dess lengre ein venter m/ å starte behandling, dess lengre tid tek det å ”hente” seg inn att. • Kjem an på kva grad /stadium av sjukdomen ein har. (Men og om ein har andre sjukdomar i tillegg). • Viktig at pas har ein opptrappingsplan-> der det tydeleg kjem fram kva medisiner dei skal ta. Evt resept på antibiotika og prednison tbl. Nedskrive viktige telefon nummer og kontaktpersoner. • Viktig å kjenne symptoma ved forverring • Viktig å vite kva ein skal gjera ved forverring • Viktig å vite korleis ein kan forebygge forverring; – Riktig medisinbruk – Få opp slim regelmessig – Regelmessig liv (søvn/kvile, aktivitet/trening, godt kosthold,frukt/grønt, tilskudd av tran/omega3) • Influensavaksine, pneumovac ved KOLS grad 3-4, > 65år. Trafikklys modell (Grøn, Gul, Raud) • Grøn = ”normal” / stabil fase • Gul = i starten på forverring • Raud = forverring • Der er ikkje alle som får symptoma, som nevnes ved forverring, og feber kan utebli. Legen gjer individuell tilpasning saman med pas. Stabil/uendra helse • SYMPTOM – – – – – – Pusten er som vanleg Ingen hoste,evt. Vanleg Blankt/grått oppspytt Pustefrekvens 15-19 Feberfri, tp. Under 37.5 Vanleg søvn og matlyst • TILTAK – Ete regelmessig og leve sunt. – Unngå irritanter og tobbaksrøyk – Fysioterapi/eigen trening; drenasjeteknikker,puste mestring og trening – Utføre dei daglege gjeremål som før. • MEDIKAMENTELL BEHANDLING; – Fortsette med dei same medisinane som er avtala med lege. Litt verre helse • SYMPTOMER; – Meir tungpusten enn vanleg – Meir hoste og evt piping i brystet – Gul farge på oppspytt – Pustefrekvens 20-25 – Feber, tp 37.5 – 38 – Søv dårlegare, symptomer om natta • TILTAK; – Fysioterapi/eigen trening; drenasjeteknikker, pustemestring og trening – Unngå irritanter og tobakksrøyk • AKTUELL MEDIKAMENTELL BEHANDLING – Inhalasjonsmedisin; alltid starte med desse • Døme; hurtigvirkande og førebyggende – Prednisolon tbl- kur (kortison) • Virkning; – – – – – Demper att betennelse ( og i bronkiene) Hevelse i slimhinner avtek Slimproduksjon avtek Slimet blir mindre seigt Bronkiene åpner seg. • BIVERKNADER AV KORTISON – Apetitt og vekt auker, hovenheit i kroppen – Skjør hud med blåmerke (små blødninger) – Endra feittfordeling på kroppen – Psykiske biverknader – Beinskjørheit – Muskelsvakheit – Grå stær – Sukkersjuke • Prednison/kortison verkar positivt på tungpust og der verkar raskt -> innan 1 time. – Det er eit ”vær-våken” hormon, difor lurt å ta heile dosen om morgon. Men dersom ein har mykje nattlege symptom, kan ein vurdere å dele dosen i to ( morgon og kveld). – Viktig at kvar og ein finn ut kva som passer best. Skriv det ned og informer legen ved neste forverring. – Antibiotika tbl. 10 dagerskur (nasjonale retningslinjer for lungesjuke). • Kriterier for å starte antibiotika ved KOLS – Auka gul/grøn slim mengd – Auka tungpust – Sjukdomsfølelse • Viktig å vera tidleg ute i forhold til oppstart ( evt ha det sjølv til heimebruk) • Sjå an effekten etter 2-4 dager • Ved oppstart av antibiotika kan ein få auke av slim, men dette kan vera eit betringsteikn. Viktig å følgje med på fargen på slim. Fargen skal bli blankare. • BIVERKNADER AV ANTIBIOTIKA – Utslett (Amoxicillin) – Soleksem (Doxylin, Vibramycin) – Mageplager – Allergiske reaksjoner MYKJE VERRE HELSE • SYMPTOMER; – – – – – – Mykje meir tungpusten Hoster mykje meir Farga/gul/grønt oppspytt Pustefrekvens over 26 Feber, tp over 38 Søv dårlegare, symptom om natta – Ved ytterlegare forverring eller tvil ; kontakt lege – ved manglande betring; kontakt lege • TILTAK; – Fysioterapi; drenasjeteknikk, pustemestring og trening – Unngå irritanter og tobakksrøyk • ANDRE TEIKN PÅ AT EIN TRENG RASK LEGEVURDERING – Hevelse i anklane – Forvirra eller uklar – Tungpust som gjer det vanskeleg å snakke – Svært døsig – Kjensle av å ville svime av – Blåfarga fingre og/eller lepper. • AKTUELL MEDIKAMENTELL BEHANDLING – Inhalasjonsmedisin – Prednisolon – antibiotika Viktig at me motiverer personer med KOLS til; • Å tenke positivt • Å ta aktiv del og ansvar for eigen behandling • Tileigne seg kunnskap om KOLS ->tryggheit for dei sjølve og pår./nettverket. • God informasjon og støtte av familie/helsepersonell er ofte avgjerande for god livskvalitet • KOLS er utfordring både for pasienten og pårørande • Oppmuntring og forståing er ofte basert på tryggheit og kunnskap.