Klage på Namsos kommunes vedtak om

Vår dato:
27.02.2015
Deres dato:
«REFDATO»
Vår ref.:
2015/666
Arkivkode:421.4
Deres ref.:
«REF»
Klage på Namsos kommunes vedtak om dispensasjon og rammetillatelse
for oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i
Bangsund - kommunens vedtak omgjøres og søknad om dispensasjon
og rammetillatelse avslås
Saken gjelder to klager på Namsos kommunes vedtak om dispensasjon og
rammetillatelse for oppføring av dagligvarebutikk i Bangsund. Etter en gjennomgang
av saken, finner Fylkesmannen at kommunens vedtak er beheftet med feil som kan ha
hatt betydning for resultatet i saken. Videre kan ikke Fylkesmannen se at vilkårene for
dispensasjon etter pbl. § 19-2 er oppfylt. Kommunens vedtak omgjøres, og søknad om
dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av dagligvarebutikk avslås. Klagene tas
til følge.
***
Vi viser til Namsos kommunes brev av 22.01.2015, hvor ovennevnte sak ble oversendt
Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans
følger av plan- og bygningsloven (pbl) § 1-9 og delegering fra overordnet departement.
Sakens bakgrunn:
I søknad datert 13.10.2014 søkte Jan A. Olsen arkitektkontor AS som ansvarlig søker om
rammetillatelse til oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i
Bangsund. Tiltakshaver er oppgitt å være Monrad holding AS. Den 24.10.2014 ble det søkt
om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Søknaden begrunnes med at Bangsund etter
stor sannsynlighet vil miste butikktilbudet dersom det ikke gis tillatelse som omsøkt.
Veistrekning Fv. 17 gjennom Bangsund hevdes å være meget oversiktlig i form av
rettstrekning og av/påkjøringer er godt synlige, og det omsøkte tiltaket vil ikke medføre noen
ny situasjon med tanke på av-/påkjøringer. Det er planlagt etablering av nytt opphøyd
gangfelt i forbindelse med oppføring av ny butikk, noe som hevdes å ville gi en klarere og
bedre situasjon både for busspassasjerer og ellers gående som enten skal til
bensinstasjonen eller den nye dagligvarebutikken. Med et opphøyd gangfelt og en
fartsgrense satt til 40 km/t påstås det at Bangsund-samfunnet vil være godt sikret
trafikkmessig i overskuelig framtid.
Kommunen sendte saken på høring til berørte sektormyndigheter. I sin foreløpige vurdering
her uttalte kommunen at:
«Omsøkte tiltak med etablering av PRIX-butikk på østside av Fv 17, kan etter kommunens
vurdering føre til trafikale utfordringer. Den viktigste er imidlertid trafikksikkerheten for myke
trafikanter ved kryssing av Fv 17. De fleste offentlige funksjoner (skole, barnehage mv.) er
Postadresse:
Postboks 2600
7734 Steinkjer
[email protected]
Besøksadresse:
Statens hus Strandveien 38
www.fylkesmannen.no/nt
Telefon:
74168000
Org.nr.:
974 772 108
Saksbehandler:
Trine Wold Johnsen
74 16 80 38
[email protected]
Side 2 av 8
lokalisert på vest side av Fv 17. Dersom butikken blir plassert på øst side av vegen, vil dette
gi rom for større fare mht. trafikksikkerhet, da særlig barn som vil måtte krysse vegen for å
komme til butikken.»
Videre:
«Fagadministrasjonen i Namsos kommune, er av den oppfatning at omsøkte tiltak kan bidra
til at trafikksikkerheten for myke trafikanter settes til side i forhold til ønske om en snarlig
etablering av ny PRIX-butikk som omsøkt.»
Fylkeskommunen uttalte følgende i brev av 20.11.2014:
«Store deler av lokalbefolkningen, og dermed kundegrunnlaget for butikken, bor på vestsida
av fv.17. Det er rimelig å anta at en dagligvareforretning vil generere mer biltrafikk enn
kro/motell, i tillegg til økt gangtrafikk, også av barn og unge. Utbygger skisserer i
oversendelsesbrevet en løsning med fotgjengerovergang og nedsatt hastighet som kan
ivareta trafikksikkerheten lokalt. Samtidig er det et mål å redusere reisetiden NamsosSteinkjer. Fotgjengerovergang, nedsatt fart på strekningen og økt bruk av avkjørselen gir
motsatt effekt: Økt reisetid for gjennomfartstrafikken på fv. 17.
Videre:
«Tiltakshaver har oppgitt i sitt søknadsbrev til kommunen at Bangsundsamfunnet med stor
sannsynlighet vil miste butikktilbudet om ikke dispensasjon blir innvilget og prosjektet settes i
gang. Vi anbefaler likevel Namsos kommune å bidra med å finne en annen løsning på
vestsida av fylkesveg 17, hvor store deler av lokalbefolkningen og butikkens kunder bor.
Vi anbefaler at kommunen ser på butikklokalisering i en større sammenheng, og gjerne
utarbeider en helhetlig reguleringsplan for tettstedet Bangsund.
Vi går i mot søknaden om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan
Ut fra hensynet til trafikksikkerheten lokalt, og til det regionale perspektivet hvor redusert
reisetid Steinkjer – Namsos er et mål, går vi imot at søknaden om dispensasjon blir
innvilget.»
Statens vegvesen gikk, i likhet med fylkeskommunen, i brev av 20.11.2014 også i mot en
dispensasjon som omsøkt. Dette da de «anser konsekvensene for trafikksikkerheten som
uheldig og risikoen for ulykker for stor, og vi mener dessuten at tiltaket burde være fremmet
som reguleringssak. Omsøkt tiltak er videre i strid med intensjonene i prosjektet «Fv. 17
Steinkjer – Namsos» om bedre framkommelighet og kortere reisetid mellom Steinkjer og
Namsos».
Vegvesenets standpunkt er ytterligere begrunnet med følgende:
«Langt de fleste henvendelser Vegvesenet har mottatt vedrørende Bangsund de senere år,
har handlet om myke trafikanters kryssing av fylkesvegen, og hvilken bekymring og
belastning dette påfører lokalsamfunnet.
Bangsund er i dag i en nokså uvanlig posisjon med brorparten av boligbebyggelsen på den
ene siden av barrieren/hovedvegen. Skole, barnehage, idrettsplass og butikk er lokalisert på
vestsida, mens det hovedsakelig er bensinstasjonen som er trekkplasteret på østsida av
vegen. Med flytting av butikken på østsida, vil en trafikalt og kommunikasjonsmessig flytte
langt mer enn en enkelt lokalitet - hele det lokale trafikkbildet vil bli endret.
Kryssing for myke trafikanter - planskilt eller opphøyd gangfelt
Statens vegvesen har lang erfaring med tilsvarende problemstillinger, og tilrettelagt kryssing
Side 3 av 8
for myke trafikanter på stedet vil være problematisk uansett valg av løsning. Ofte er det et
ønske lokalt om planskilt kryssing. Dette er trygt for alle som velger å benytte den, men
løsningen er tilsvarende risikabel for de som velger ikke å benytte den - og disse er det som
regel mange av dersom det er fysisk mulig. Samtidig forventer passerende kjøretøy at alle
fotgjengerkryssinger skjer annet sted enn i plan med vegen, og årvåkenheten er tilsvarende.
For å sikre at nesten alle benytter en planskilt kryssing, må denne suppleres med ledegjerder
o.l. som gjør det fysisk vanskelig å krysse kjørevegen i plan. Med kravene til universell
utforming og maksimal stigningsgrad på ramper, medfører dette lange omveger for å komme
over eller under. Finnes det et alternativ i plan, blir dette fort foretrukket av andre enn små
barn og eldre. Bensinstasjon og butikk må nødvendigvis ha kjøreatkomst, og med
Smimovegen på motstående side vil det være høyst naturlig for mange og «ta beinvegen»
over fv. 17.
Sett opp mot dette faktum er søknadens forslag om kryssing i plan med opphøyd gangfelt
mer realistisk. Dette reduserer ikke det problematiske som allerede i dag hefter ved
kryssingsaktiviteten på strekningen, og langt mindre dersom tilbudet for dagligvarehandel
bytter side.
Fylkesveg 17 er hovedferdselsåre mellom Innherred og Midtre og delvis Ytre Namdal. I
Bangsund passerer det om lag 2300 kjøretøy/døgn i gjennomsnitt over året, med en andel
tunge kjøretøy på hele 16 %. Dette betyr to ting: Det er krevende å være myk trafikant som
skal krysse denne vegen, og det vil være krevende for mange yrkessjåfører å møte nok et
fysisk hinder ved passering Bangsund. Fra næringslivet i Namdalen mottok Statens
vegvesen mange henvendelser som gikk i mot den løsning som ble valgt for tilrettelegging
gjennom Namdalseid sentrum for noen år tilbake. Lignende tilnærming på strekningen
gjennom Bangsund vil ikke forbedre framkommeligheten mellom Namdalen og Innherred
m.v.
For myke trafikanter vil vi uansett avbøtende tiltak på stedet med vitende og vilje lage en
løsning som innebærer at langt flere utsettes for risiko enn hva tilfellet er i dag. Dette ønsker
ikke Statens vegvesen som ansvarlig for trafikksikkerhet på fylkesveg å bidra til, og vi vil
derfor gå i mot at søknad om dispensasjon som omsøkt innvilges.
Øvrig
Statens vegvesen vil oppfordre Namsos kommune og de lokale krefter i Bangsund til å foreta
et alternativsøk i den hensikt å finne mulige alternative arealer til dagligvarehandel på
vestsiden av fylkesvegen, men anbefaler samtidig at dette skjer i form av en
reguleringsplan.»
Saken ble lagt fram for behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk den 03.12.2014, sak
94/14. Rådmannen påpekte i sitt saksframlegg at det særlig er to momenter som utgjør en
kjent konflikt; trafikksikkerhet og ønske/krav om effektiv trafikkavvikling/samferdsel. Det
uttales at det er hevet over enhver tvil at det omsøkte tiltaket med etablering av
dagligvarebutikk på østsiden av Fv. 17 vil føre til trafikale utfordringer, og da særlig
trafikksikkerheten for myke trafikanter. Et opphøyd gangfelt og en reduksjon av fartsgrensen
til 40 km/t vil øke sikkerheten, men vil minske effekten av formålet med en eventuell
utbedring av Fv. 17 – å minske kjøretiden mellom Steinkjer og Namsos.
Rådmannen framhevet videre at saken reiser et prinsipielt spørsmål; Skal tiltak planlegges
og gjennomføres gjennom dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan stykkevis og delt etter
hvert som de omsøkes, eller skal det i forkant av slike store tiltak settes krav om en samlet
plan for hele området hvor det ses på helheten for området spesielt, og for regionen
generelt? Rådmannen konkluderte med at ulempene ved en dispensasjon som omsøkt vil
Side 4 av 8
være større enn fordelene, og innstilte på avslag på både søknad om dispensasjon og
søknad om rammetillatelse.
Under behandlingen av saken i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift den 03.12.2014, ble
det imidlertid fremmet forslag om å gi dispensasjon og rammetillatelse som omsøkt, noe som
ble vedtatt med 8 mot 2 stemmer. Vedtaket er begrunnet i behovet for å legge til rette for
fortsatt nærbutikk på Bangsund. Det er lagt til grunn at «Nærbutikk av en viss størrelse er et
svært viktig tilbud i et tettsted. Butikkdrift innebærer bl.a. arbeidsplasser lokalt, investeringer
og en sosial møteplass. Tilrettelegging for lokal handel har også fordeler sett i forhold til
klima og miljø, - som også skal vektlegges i samfunnsplanleggingen.» Ut fra dette
konkluderes det med at fordelene ved å innvilge dispensasjon anses å være større enn
ulempene.
Etter å ha fått utvidet klagefrist, påklaget Fylkeskommunen vedtaket i brev av 13.01.2015.
Fylkeskommunens hovedanførsler er følgende:
-
-
Med fokus på planfaglige vurdering og stedsutvikling er det uheldig å gjennomføre et
slikt viktig grep som en dispensasjon fra plan. Butikklokalisering, trafikksikkerhet og
stedsutvikling på Bangsund bør bli vurdert i en større og mer helhetlig planprosess.
Lokalisering av butikken på østsida av Fv. 17 med en opphøyd fotgjengerovergang
tilfredsstiller etter deres vurdering ikke trafikksikkerheten lokalt godt nok.
Det er et viktig regionalt mål å øke framkommeligheten mellom Steinkjer og Namsos.
En opphøyd fotgjengerovergang vil ha motsatt effekt.
I brev av 15.01.2015 påklaget også Statens vegvesen kommunens vedtak. Dette da de
anser konsekvensene for trafikksikkerheten som uheldige og risikoen for ulykker som stor.
Synspunktene i høringsuttalelse av 20.11.2014 opprettholdes. Vegvesenet uttrykker at de
ser fordelen av at servicefunksjoner som butikk og bensinstasjon er samlokalisert, men
påpeker at det er betydelig forskjell på hvilken trafikkskapende effekt disse funksjonene har.
Både trafikkvolum og andelen myke trafikanter vil være langt større knyttet til en
dagligvarehandel enn en bensinstasjon. Vegvesenets faglige erfaring er at det uansett valg
av løsning (planfaglig kryssing eller opphøyd gangfelt), vil være en meget stor utfordring for
trafikksikkerheten å flytte Bangsunds eneste dagligvareforretning til den omsøkte
plasseringen. Dette inntrykket forsterkes ved en helt konkret vurdering av infrastrukturen i
dette området.
Namsos Plan, byggesak og teknisk drift behandlet saken i møte den 21.01.2015, sak 11/15,
hvor klagene ikke ble tatt til følge. Det ble samtidig vedtatt en endring i vedtaket av
03.12.2014, om at dispensasjon gis under forutsetning av at det utføres
trafikksikkerhetsmessige tiltak for sikker kryssing av Fv. 17. Som eksempel er nevnt nedsatt
hastighet og opphøyde gangfelt.
Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Fylkesmannen bemerker:
Fylkesmannens myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven (fvl) § 34, og av
2. ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye
omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om
det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan
Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum
og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om
vedtaket innebærer såkalt «myndighetsmisbruk», dvs. om vedtaket er motivert ut fra
utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om
den innebærer usaklig forskjellsbehandling.
Side 5 av 8
I fvl. § 34 2. ledd siste punktum er det imidlertid bestemt at statlige organ som er
klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret
ved prøvingen av det frie skjønnet.
Både fylkeskommunen og Statens vegvesen fikk utsatte klagefrister, og begge anses å ha
klaget rettidig.
Planstatus
Det omsøkte arealet omfattes av to reguleringsplaner – reguleringsplan for Kjellmyrmoen og
reguleringsplan Rv. 17 Bangsund. Av kommuneplanens arealdel for Namsos, vedtatt
27.01.2011, går det fram at begge disse reguleringsplanene er videreført. Reguleringsplan
for Kjellmyrmoen dekker det arealet hvor selve butikkbygget er planlagt plassert, samt deler
av det omsøkte parkerings- og utomhusarealet. Formålet i hht. plan er kro/motell.
Reguleringsplan Rv. 17 Bangsund dekker det resterende arealet hvor det er planlagt
parkering og utomhusareal for butikken. I planen er dette området avsatt til forretning og
kontor mv.
Dispensasjon
I samsvar med pbl. § 12-4 fastsetter reguleringsplanen framtidig bruk for området, og er
bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Den skal legges til grunn ved
planlegging, forvaltning og utbygging, og tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd må ikke være i strid
med planens arealformål eller bestemmelser. Dagligvarebutikk med tilhørende
parkeringsplasser er tiltak etter pbl. § 1-6.
Kommunen har lagt til grunn at det omsøkte arealet som skal benyttes til butikkens
parkering/utomhusareal er i samsvar med gjeldende plan, mens selve butikkbygget ikke er i
samsvar med plan, slik at oppføring av dagligvarebutikk er betinget av at det blir gitt
dispensasjon i medhold av pbl. § 19-2. Fylkesmannen kan si seg enig i kommunens rettslige
utgangspunkt, men med en litt annen begrunnelse. Kommunen har tolket reguleringsplanen
Rv. 17 Bangsund slik at det omsøkte arealet for parkering som omfattes av denne planen blir
liggende på et område som i planen er avsatt til formålet offentlige bygninger, og at butikkens
parkerings-/utomhusareal er i samsvar med dette formålet. Fylkesmannen er ikke enig i at
parkering/utomhusareal er i samsvar med formålet offentlige bygninger. Det viser seg
imidlertid at planen ikke angir dette formålet på det aktuelle området, men formålet forretning
og kontor mv. Parkering/utomhusareal er i samsvar med dette formålet. Kommunen har
dermed tolket planen feil på dette punktet. At kommunen her har lagt en uriktig forståelse av
planen til grunn vil imidlertid ikke ha noen betydning for saken, da resultatet av kommunens
feiltolkning uansett er det samme som om kommunen hadde tolket planen riktig.
Dispensasjonsbestemmelsen i pbl. § 19-2 2. ledd inneholder to vilkår som begge må være
oppfylt dersom det skal være rettslig adgang til å gi dispensasjon. Det må i hvert enkelt
tilfelle foretas en konkret og individuell vurdering av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon
er oppfylt.
Kommunens adgang til å gi dispensasjon er altså avgrenset. Dispensasjon kan i følge pbl.
§ 19-2 2. ledd bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt (vilkår 1). I tillegg må
fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering
vilkår 2). Hensynene bak bestemmelsen vil nødvendigvis kunne være relevant også i den
samlede vurderingen av fordeler og ulemper ved dispensasjon. Det må foreligge en klar
overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak bestemmelsen det søkes
dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning
til å gi dispensasjon.
De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er
Side 6 av 8
vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten
konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.
Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver
planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det er viktig at betydelige endringer i
planene ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene for kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd, og
medvirkning i planprosessen.
Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og
interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i
loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale
rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og
regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for
dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak.
Det bør ikke gis dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det
forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for
at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat
myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i
forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot
dette. I en uttalelse fra departementet av 26.10.2010 framgår det at det ved behandlingen av
konkrete søknader om dispensasjon fra plan bør vurderes i hvilken grad nasjonale og/eller
regionale interesser og hensyn gjør seg gjeldende. Dersom slike interesser/hensyn blir
skadelidende ved en dispensasjon, bør det som den klare hovedregel ikke innvilges
dispensasjon.
Momenter som kan begrunne en dispensasjon må i første rekke være knyttet til areal- og
ressursdisponeringshensyn, for eksempel at vurderingen av arealbruken er endret etter at
planen ble utarbeidet.
Pbl. § 19-2 3. ledd fastsetter at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Formålet er å
hindre at det gjennom dispensasjoner åpnes for løsninger som er til nevneverdig skade for
slike hensyn.
Dersom lovens vilkår er oppfylt, må kommunen foreta en vurdering av om det skal gis
dispensasjon. Det forutsettes da at det må foreligge saklig grunnlag for ikke å dispensere.
Dette kan for eksempel være at kommunen vil se saken i større sammenheng. Et annet
eksempel kan være at det har blitt gitt mange nok dispensasjoner i området, og at det
eventuelt bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak.
Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er oppfylte er et
rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å
vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved
interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for dispensasjon er
oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandling av klager og
domstolskontroll.
Vurdering
Som nevnt ovenfor under redegjørelsen om dispensasjon, så er det to vilkår etter pbl. § 19-2
som begge må være oppfylt. Av Sivilombudsmannens uttalelse av 15.05.2012, sak
2011/2812, framgår at det må være et grunnleggende krav til begrunnelse for et
dispensasjonsvedtak etter pbl. § 19-2 at det framgår at hvert av lovens kumulative vilkår er
vurdert og hvilke konklusjoner vurderingene munnet ut i. Fylkesmannen kan ikke se at
Side 7 av 8
kommunen har vurdert vilkåret om at hensynet bak bestemmelsen, arealformålet i gjeldene
plan, blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Det er heller ikke konkludert på dette
punktet. En slik mangel ved begrunnelse etterlater et inntrykk av at kommunen ikke har
foretatt en reell vurdering av hvorvidt vilkåret er oppfylt, og kan tyde på svikt ved selve
avgjørelsen. At det ikke framgår av vedtaket at det første vilkåret i pbl. § 19-2 2. ledd hensynet bak bestemmelsen - er vurdert, er en saksbehandlingsfeil, men indikerer også
rettanvendelsesfeil. Feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold, og vedtaket er
dermed ugyldig på grunnlag av dette, jf. fvl. § 41 og Rt. 2009 s. 661.
Kommunen har i behandlingen av saken fokusert kun på det andre vilkåret i pbl. § 19-2
2. ledd - at fordelene må være klart større enn ulempene. Berørte sektormyndigheter,
fylkeskommunen og Statens vegvesen, har gått sterkt i mot en dispensasjon som omsøkt, og
har i sine uttalelser og klager argumentert for at en plassering av dagligvarebutikk som
omsøkt vil være svært uheldig med tanke på trafikksikkerhet, da særlig for myke trafikanter.
Skisserte trafikkregulerende tiltak fra søker og kommunens side blir fra sektormyndighetene
ikke ansett å være tilfredsstillende, og de vil også stride mot intensjonene og målsettingen
om bedre framkommelighet og kortere reisetid mellom Steinkjer og Namsos. Med andre ord
så har disse fagmyndighetene påpekt vesentlige ulemper ved en dispensasjon for etablering
av dagligvarebutikk som omsøkt. De har vurdert tiltaket konkret ut fra forholdene på stedet,
og har foretatt en grundig faglig vurdering av konsekvensene av det omsøkte. Både
fylkeskommunen og Statens vegvesen uttrykker at en så omfattende endring av Bangsund
som etablering av en dagligvarebutikk innebærer, bør skje gjennom en helhetlig planprosess,
og ikke gjennom dispensasjon.
Fylkesmannen har ikke grunnlag for å betvile de trafikale utfordringene som både
fylkeskommunen og Statens vegvesen redegjør for. Heller ikke kommunen synes å gjøre
det, men anser at fordelene det vil være å beholde et butikktilbud for et lokalsamfunn som
Bangsund, er større enn ulempene med de trafikale utfordringene som skissert fra
sektormyndighetene. Kommunen konkluderer derfor med at fordelene er større enn
ulempene, jf. pbl. § 19-2 andre ledd 2. vilkår, og at dispensasjon derfor kan gis.
Fylkesmannen har forståelse for at et tettsted som Bangsund ønsker å ha en lokalbutikk i
nærområdet, og vi ser også at dette kan ha fordeler på mange måter. Det kan synes som at
kommunen har lagt til grunn at den omsøkte plasseringen av butikken er det eneste
plasseringsalternativet i Bangsund, og dermed eneste muligheten for opprettholdelse av et
butikktilbud. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at spørsmålet om alternative plasseringer
er utredet. Veid opp mot de trafikale utfordringene som påpekt av sektormyndighetene som
fagmyndigheter på området, kan Fylkesmannen uansett ikke slutte seg til kommunens
vurdering om at fordelene med en dispensasjon er klart større enn ulempene. Som nevnt
overfor har departementet uttalt at det som hovedregel ikke skal gis dispensasjon når en
berørt sektormyndighet uttaler seg negativt og går i mot en dispensasjon. I dette tilfellet er
det to sektormyndigheter som er negative. De har uttalt seg tydelig og konkret etter en
grundig vurdering, og begge går i samme retning med sterkt fokus på trafikksikkerhet. I
Fylkesmannens vurdering har vi lagt avgjørende vekt på de påpekte ulemper som en
utbygging som omsøkt vil medføre for trafikksikkerheten i området, og da i særdeleshet for
myke trafikanter. Dette er ulemper av en slik grad og alvorlighet at en dispensasjon som
omsøkt ikke kan gis. Videre er framkommelighet framhevet av sektormyndighetene da det er
en intensjon og målsetting å redusere reisetiden mellom Steinkjer og Namsos. Dette er også
en ulempe av betydning i vurderingen etter pbl. § 19-2 2. ledd andre alternativ.
Fylkesmannen konkluderer etter dette med at ulempene med en dispensasjon er større enn
fordelene. Vilkårene etter pbl. § 19-2 er da ikke oppfylt, og søknad om dispensasjon må
derfor avslås.
Side 8 av 8
I likhet med både fylkeskommunen og Statens vegvesen, mener Fylkesmannen at etablering
av dagligvarebutikk og plassering av denne, bør vurderes gjennom en planprosess og
helhetlig plan for Bangsund, og ikke som en dispensasjonssak. I en planprosess kan også
alternative løsninger/plasseringer vurderes, noe som vi ikke kan se er gjort i forbindelse med
dispensasjonssaken.
På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende
vedtak:
Namsos kommunes vedtak av 03.12.2014, sak 94/14, omgjøres. Søknad om dispensasjon
og rammetillatelse til oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i
Bangsund, Namsos, avslås.
Klagene er tatt til følge.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. § 28
Med hilsen
Sissel E. Slapgård (e.f.)
Trine Wold Johnsen
Assisterende kommunaldirektør
Kommunalavdelingen
Seniorrådgiver
Kommunalavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift
Likelydende brev sendt til:
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Monrad holding AS
Jon A. Olsen arkitektkontor AS
Statens vegvesen, region midt
Namsos kommune
Postboks 2560
Homstad Gård
Postboks 435 sentrum
Fylkeshuset
Postboks 333 sentrum
7735
7863
7801
6404
7801
STEINKJER
OVERHALLA
NAMSOS
MOLDE
NAMSOS