Dokumenteier: Vestfold fylkeskommune 12.6.2015
Lagre dokumentet som: Temaområde_Undertema_xx
(Bruk samme navn som i arbeidstabeller. Inkluder kun navn på temaområde dersom skjemaet
inkluderer en introduksjon av dette. xx=versjon, tell opp fra 01, 02, 03 o.s.v. Hvis det er flere som
redigerer/kommenterer samtidig så legg eventuelt også på _INITIALER).
Eksempel: Tannhelse_Karies5åringer_01_ME
Skjema for innsamling av informasjon til oversiktsdokument:
Henvisning til arbeidstabell:
Tabellnummer/hovedtema:
Temaområde:
Indikatornavn/undertema:
Introduksjon av temaområde (1): (Henvis eventuelt til annet relatert skjema hvor dette er fylt inn)
Introduksjon undertema (2):
Presentasjon av indikator (3):
Verbal beskrivelse av statistikk (4):
Sammenlikning/måltall (5):
Diskusjon (6): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis diskusjonen er felles for et temaområde/flere undertema)
Supplerende kvalitativ utdyping (7):
Kort konklusjon (8): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis konklusjonen er felles for et temaområde/flere undertema)
Kilder:
HVORDAN SKAL ET SKJEMA FYLLES UT?
Nedenfor følger noen forslag til hvordan boksene kan fylles inn. Tanken er at det skal være
fleksibilitet i hvordan punktene brukes, vektlegges og hvor mye tekst som legges inn. Samtidig
fungerer punktene som tips og sjekkliste. Målet er en grundig refleksjon, gjerne i
samarbeid/gruppe, og at det ikke kun blir oppramsing av statistikk. Etter hvert som
oversiktsdokumentet får innhold vil det bli enklere å vurdere hvilke elementer som skal med
hvor, og hva som kan kombineres fra ulike undertema. Punkt 3. og 4. står alene, men alle de
andre punktene kan også høre til en gruppe med undertema/indikatorer som utfyller
hverandre.
Punktnummer tilsvarer nummer i parentes over hver tekstboks.
1) Beskrivelse og introduksjon av temaområde:
a) Hvorfor er dette temaområde viktig i et folkehelseperspektiv?
b) Forsøk å skape nærhet til kommunen, få frem den lokale konteksten.
c) Hva er kommunens rolle og muligheter for påvirkning innenfor dette temaområde
når det gjelder helsefremming og forebygging (generelt)?
d) Er det noe ved kommunene, tidligere oversiktsarbeid, nasjonale føringer e.l. som
påvirker prioritering av dette temaområde?
e) Hvor sentralt er temaområde i forhold til problematikk rundt sosial ulikhet i helse?
f) Finnes det et bilde, figur eller modell til å illustrere dette temaområde?
2) Beskrivelse og introduksjon av undertema:
a) Hvorfor er dette undertema valgt for å representere hovedtema, på hvilken måte er
det viktig?
b) Hva er den lokale konteksten?
c) Hva er kommunens rolle og muligheter til å påvirke forebygging og
helsefremming?
d) Gi en definisjon av indikator (kvantitativ) og forklar litt om datakilden. Gi
argumenter for valg av periode for en tidsserie eller andre valg i fremstillingen.
3) Presentasjon av indikator i kart, tabell, kurve, diagram etc.
4) Verbal beskrivelse av data presentert, hovedfunn, hovedtrekk, hvilket mønster.
5) Sammenlikning (noen alternativer):
a) Finnes det måltall? Er det bedre fremfor sammenlikning med «naboen»? Fokus på
hva det er mulig å oppnå?
b) Sammenlikning med f.eks. gjennomsnitt av topp 5 kommuner i landet – median landet
– og gj.snitt av bunn 5 kommunene. Kan slås sammen med punkt 2 eller 3 hvor dette
gir den beste forståelsen.
c) Har Folkehelseinstituttet i Folkehelseprofilene gjort en statistisk sammenlikning for
indikatoren?
d) Hvordan ser det ut for landet, fylket og kommuner i samme KOSTRA gruppe?
6) Diskusjon (for et undertema eller felles for et temaområde):
a) Hva sier tallene oss, hvordan forstår vi dem? Er det noe som bør fremheves, positivt
eller negativt?
b) Finnes det mye usikkerhet i tallene?
c) Hva er den lokale konteksten som kan ha påvirket det vi ser?
d) Lokale tanker om det som blir gjort eller kan gjøres i forhold til
helsefremming/forebygging i forbindelse med undertema/temaområde.
7) Supplerende kvalitativ utdyping:
a) Resultater fra involvering og medvirkningsprosesser, f.eks. fra, diskusjonsgrupper,
fokusgrupper, intervjuer eller diskusjon med personer tett på fagfeltet, gjestebud.
Dette er et potensielt arbeidskrevende punkt. Gjennomføring av gruppeintervju vil
kreve forberedelse i forkant og analysearbeid i etterkant. Dette punktet kan også
brukes som en del av løpende oversikts- og folkehelsearbeid. (Se også idehefte for
oversiktsarbeid og sosial ulikhet i helse – Unni Aadne).
8) Kort konklusjon/oppsummering:
a) Kun for et undertema, eller
b) Felles for et temaområde eller flere undertema.
Format ønsker fra redaktør:
Ønsker for tekst:
 Skrifttype: Times New Roman, strs. 12
 Linjeavstand: 1
 Ingen mellomrom før eller etter avsnitt
 Marker tekst som er uferdig, som trenger innspill på eller en diskusjon rundt, tekst
som er påminnelse om noe som skal undersøkes etc. tydelig ved f.eks. bruk av kusiv,
utheving og/eller ved å sette inn en merknad.
Noen ønsker for figurer (diagrammer, grafer):
 Det enkle er ofte det beste!
 Kun todimensjonalt
 Forsøk å unngå stablet stolpediagram og kakediagrammer (blir ofte utydelig)
 Husk tittel/forklaring både på x- og y-akse
 Start y-akse på null
 Tilstreb et kvadratisk format
Referanser/Kildehenvisning:
Tekst:
I endelig dokument vil i teksten få nummer i klammer slik: [1], og det vil være en fortløpende
nummerering gjennom hele dokumentet for referanser (ikke nytt for hvert kapittel). På slutten
av dokumentet er det en felles referanseliste.
Når et skjema blir fylt anbefales et av to alternativer for å gjøre det litt enklere for redaktør å
holde orden på referanser til endelig oversiktsdokument:
1. Lag en nummerert referanseliste i «kilder»boksen og i teksten bruk nummerering i
klammer slik som beskrevet over.
2. Bruk fotnote funksjonen i Word.
Pass på å få med tilstrekkelig informasjon så det er mulig å søke opp kilden og legg inn link
til aktuell nettside.
Tabeller og figurer:
Tabeller og figurer vil få egne kildehenvisningslister. Når de settes inn i et skjema er det greit
å begynne på «Tabell 1» / «Figur 1» og telle seg oppover, inkluder gjerne XX eller liknende
meningsløse tegn som tiltrekker oppmerksomhet i en redigerings-/ korrekturlesingsfase. Ved
siden av en tabell står det da f.eks. «Tabell 1XX: Befolkningsframskriving for NN kommune
frem til 2040». Lag referanselister i «kilder»boksen, en for figurer som viser hvor data til
figuren eller selve figuren er hentet fra, og en for tabeller og informasjonen i disse.