Lensmannsbladet nr 4 2015
POLITILEDEREN NR. 4 • 2015 • ÅRGANG 118 Lensmannsbladet Politimester Terje Nybøe: Liker å skape orden Stiftet 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, 0187 Oslo • Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 23 16 31 50 • Mail: [email protected] • Hjemmeside: www.politilederen.no Forbundssekretær Geir Krogh 915 14 818 [email protected] Jonny Nauste 977 35 460 [email protected] Sør-Vestlandet/nestleder Tore Salvesen 957 32 080 [email protected] Vara Anne Margrethe Ruud 959 77 705 [email protected] Østlandet Frank Gran 975 52 494 [email protected] Vara Jørn Arild Flatha 901 23 010 [email protected] Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen 480 11 510 [email protected] Vara Marit Fostervold Johansen 480 11 599 [email protected] Nord-Norge Karl Jonny Nilsen 924 44 997 [email protected] Vara Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected] Landsstyret Leder Lokallagene i Norges Politilederlag 2 Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen 67 91 38 38 [email protected] Oslo Knut Kværner 911 78 836 [email protected] Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha 62 53 90 00 [email protected] Buskerud Sjur Tandberg 900 25 205 [email protected] Vestfold Petter Aronsen 975 524 46 [email protected] Agder Asbjørn Skåland 452 366 69 [email protected] Rogaland Marit Ellingsen 916 71 720 [email protected] Hordaland Tore Salvesen 957 32 080 [email protected] Sogn og fjordane Webjørn Moa 57 86 34 80 [email protected] Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen 916 31 802 [email protected] Nordmøre og Romsdal Hallvard Vermøy 971 99 130 [email protected] Sør-Trøndelag Rune Halvorsen 480 10 772 [email protected] Midt-Norge Walter Pedersen 952 88 233 [email protected] Hålogaland Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected] Finnmark Tarjei Mathiesen 488 87 600 [email protected] Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 PORTRETTET Redaktørens hjørne nr 4-2015 innhold PORTRETTET • Terje Nybøe, politimester i Asker og Bærum LEDELSE OG UTVIKLING • De usynlige ekspertene • «Bedriftsbesøk» på seksjon for volds- og seksualforbrytelser • Kinderegget på Hadeland • Flott ungdom med høy tillit • Fremtidens politibetjenter FORSKNING • Etterforskning – på Forskningskonferansen 2015 • Endringsstrategier – da 13 driftsenheter ble til to i Follo politidistrikt • En studie av politiets mellomledere • Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer? SIVILE GJØREMÅL • Vi brukte rekordmye av feriepengene til å betale inkassogjeld • Underleverandører i oljebransjen sliter • Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet gjeldsregister på trappene • Bokomtale: Brækhus` Omsetning og kredit 1 • Bokomtale: Ny utgave av kommentarutgaven til Alkoholloven POLITIREFORMEN • Debatt: Fremtidens lensmann • For snever rekruttering av politimestere • Dette mener medlemmene om politireformen 4 13 16 20 24 ORGANISASJON • Reduserte budsjetter gir dårligere tjenester • Medlemsmøte i NPL Buskerud 36 POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460 JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik – Ordkløveriet • E-post [email protected] • tlf 959 66 151 ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh • E-post: [email protected] • tlf 915 14 818 PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500 ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42 FORSIDEFOTO: Anne L. Buvik Er politiet en lærende organisasjon? I dette nummer av bladet har forskning og kunnskap om politiet fått stor plass. Vi har publisert sammendrag fra flere forskningsprosjekt i forbindelse med doktor- og mastergradavhandlinger og en prosjektoppgave fra LOU2 på Politihøgskolen. Felles for alle er at det er forsket på ledelse i politiet på ulike nivå og funnene i undersøkelsene gir derfor nyttig kunnskap for politiledere. Samtidig er det nå endelig laget en egen akademisk bok om politiledelse. Rune Glomseth fra Politihøgskolen og Stig O. Johannnessen fra Høgskolen i Bodø har samlet et omfattende materiale med politispesifikk lederteori og praksis i den hensikt å beskrive og forklare politiledelse og politiets organisasjon. Boken vil åpenbart bli pensum på de kommende lederutdanningene ved Politihøgskolen. Flere av bidragene i boken Politiledelse beskriver, som nevnt, politiets praksis i et forsøk på å beskrive beste praksis. For mange er imidlertid den beste praksisen slik vi gjør det hos oss. Den lokale kulturen er sterk og mange mener at andre har mye å lære av hvordan de har organisert og løser oppgavene. For at ny kunnskap skal få verdi for en organisasjon som politiet må vi ha ledere som tør å utfordre eksisterende praksiser og teste ut nye måter å utføre og organisere oppgavene. Et eksempel på dette er samlokaliseringen av nødetatene på Hadeland, som er beskrevet i denne utgaven av bladet. Det å søke ny kunnskap og utfordre eksisterende praksis er viktige egenskaper for en lærende organisasjon. Ikke bare bør vi lære av egne og andres feil, men også utnytte hvordan andre løser hverdagens utfordringer. Skal politi- og lensmannsetaten bli en lærende organisasjon må vi ha et system for deling kunnskap og beste praksis, og en kultur hvor det er lov å prøve og feile. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 3 PORTRETTET Terje Nybøe har fått til sammen 16 måneder i denne stolen. Ved nyttår er han førstestatsadvokat igjen. Sommerferien er over for de fleste av oss og hverdagen er tilbake. En trøst er det at store deler av landet har hatt gode temperaturer i august måned. En fin forlengelse av sommeren. POLITIDISTRIKT – NAVNEVALG Nærpolitireformen ble vedtatt med bred politisk oppslutning på Stortinget 10.juni. Vedtaket og debatten på Stortinget viser at Stortinget har høye ambisjoner på vegne av norsk politi. Jeg gjentar det som politidirektøren har sagt. «Vi har nå en unik mulighet til å forme fremtidens politi». Det er viktig å skynde seg langsomt og ha gode prosesser både sentralt og lokalt. Dere som er politileder er de viktigste endringsagentene i den kommende endringsprosessen. Veldig mye er bra med politireformen, men navnene på politidistriktene ble ikke gode. Dette ble en blanding av himmelretning, fylkesnavn, region og bynavn. En bagatell kan noen mene, men jeg tror det kan bety en del for prosessene som skal føre til sammenslåing av to eller flere politidistrikt til et nytt politidistrikt. Nybøe sier i bladet at navn skaper identifikasjon og nærhet. Det kan være en utfordring for ansatte i Asker og Bærum pd som blir en del av Oslo pd. Navnevalg har også vært tema i media i det siste i forbindelse med at ekteskap inngås. Det er følelser og identitet som blir berørt. Når Politidirektoratet senere skal velge sete for politimestrene vil tilhørigheten til det nye politidistriktet svekkes eller styrkes. Avhengig av hvor en har tilhørighet i politidistriktet. Jeg oppfordrer derfor Politidirektoratet til å rette opp navnene på politidistriktene slik at de blir likelydende og slik at alle ansatte kan identifisere seg med sitt nye politidistrikt. FORSKING OG UTVIKLING AV POLITIET Politi- og lensmannsetaten er flinke på analyser og rapportering. Her har New Public Management gjort oss til gode administratorer og byråkrater. Men har vi nok fokus på å forskning og utvikling i politiet? Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen, fikk vi vite på årets forskningskonferanse på Politihøgskolen. Viktige forutsetninger for å forstå etaten i dag og kunne gjøre lederer og ansatte i stand til å møte dagens og fremtidens behov er endring og utvikling. Blir det forsket nok innen våre fagfelt? Bruker vi den kunnskapen som er tilgjengelig? Er vi åpne for å lære og ta innover oss de funnene som forskningen gir oss? Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, men i dette nummer at Politilederen Lensmannsbladet er det gjengitt mange publikasjoner som kan være til nytte for å oss alle i arbeidet med å utvikle norsk politi. Forskningskonferansen på Politihøgskolen er et knutepunkt for utvikling og kunnskapsdeling. I år ble den arrangert for 19. gang, med etterforskning som tema. Konferansen hadde et godt faglig innhold og har blitt en arena for nettverksbygging. Vi må få flere slike arenaer, både sentralt og lokalt og innen alle fagfelt i politi- og lensmannsetaten. Jonny Nauste LIKER Politimesteren i Asker og Bærum, Terje Nybøe, går mot slutten av sin karriere som politimester. Når han går av ved årsskiftet, har han sittet siden 11. august i fjor. Mannen som liker å skape orden, har hatt en flott tid, og har samtidig fått oppfylt en drøm. T E K S T O G F OTO : ANNE L. BUVIK 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 Å SKAPE ORDEN VI MØTER TERJE NYBØE på politistasjonen i Sandvika en regnvåt julidag. Norge er sommerstille, men her er det business as usual. Terje Nybøe gir spontant inntrykk av å være en mann på hugget, energisk, våken og snakkesalig, som man gjerne venter av en bergenser. Mange år borte fra byen mellom de sju fjell har ikke ødelagt dialekten, opphavet skinner klart og tydelig igjennom. Og som bergensere flest har han mye på hjertet og mange meninger. Samt en uvanlig allsidig bakgrunn fra politiet og påtalemyndigheten, fra Beredskapstroppen til jobb som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Til politimesterkontoret i fjerde etasje i Sandvika kom førstestatsadvokaten i fjor sommer, etter at Ingrid Wirum sluttet i politidistriktet. Det lå i kortene at Nybøes karriere som politimester skulle være kort, stillingen var kun lyst ut til utgangen av 2015. Han har permisjon fra Riksadvokatembetet i samme periode. Og nei, av ulike grunner har han har ikke søkt noen av de utlyste stillingene, selv om han synes politimesterjobben er strålende. STERK TILHØRIGHET - Så hvordan startet din yrkeskarriere i politiet? - Jeg valgte politiyrket litt tilfeldig, medgir Terje Nybøe. - Jeg avtjente verneplikten ved Brigaden i Nord-Norge, og min mor hadde lest en annonse i avisen om opptak til politiskolen. Hun ringte meg og sa: «Terje, dette må være noe for deg». Jeg tenkte på det og fant ut at hun hadde rett. Det var noe for meg, og det har det vært siden. Det er jo slik at man er litt søkende når man skal finne ut hva slags utdannelse man skal velge, men jeg Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 5 ›› PORTRETTET Mer Bærum enn Sandvika blir det ikke! Terje Nybøe på kaia ved Kalvøya. fant snart ut at jeg kunne identifisere meg sterkt både med politiet og senere også med påtalemyndigheten. - Jeg var ferdig utdannet i 1987, og jobbet ved Oslo politidistrikt på ulike avdelinger frem til 1996, blant annet fem år i Beredskapstroppen. Våren 1995 tok jeg juridisk embetseksamen, og fra 1996 begynte jeg å jobbe i påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt. Jeg jobbet også i sekretariatet for daværende politimester Ingelin Killengreen frem til jeg ble dommerfullmektig ved Ringerike Sorenskriverembete i 1998. Det ble to flotte år og deretter retur til påtalemyndigheten, og som statsadvokat i Oslo fra 2002. Fra 2007 til 2008 var jeg i Afghanistan, og etterpå begynte jeg å jobbe ved Riksadvokatembetet Fra 11. august i fjor tiltrådte jeg som politimester i Oslo og Bærum, og er altså konstituert ut 2015, redegjør Nybøe for en karriere som spenner over mye, fra skarpe oppdrag til skrivebordsarbeid. Og han liker alt sammen: - Jeg liker det operative politiarbeidet, påtalearbeidet, ja faktisk liker jeg hele spekteret. Politiets samfunnsoppdrag tiltaler meg. Det handler om våre felles verdier. Vi bidrar til den sosiale ro i samfunnet, det er først og fremst politiet og påtalemyndigheten som 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 gjør den jobben, ingen andre Jeg liker å ta ansvar, liker å ordne opp, liker å skape orden. SUPER JOBB - Jobben som politimester i Asker og Bærum handlet kanskje også om å skape orden? - Stillingen som politimester i distriktet ble ledig etter at Wirum sluttet. Hun jobber forresten hos riksadvokaten nå, slik at vi nesten byttet jobber. Jeg har alltid hatt hjertet mitt i politiet, og har opprettholdt god kontakt med de som jeg jobbet med i politiet, spesielt de fra tiden ved Beredskapstroppen. Det er rart med det, blant de som har jobbet der etableres det sterke bånd. Jeg har alltid hatt lyst til å være politimester! Og Asker og Bærum var faktisk et drømmedistrikt, som jeg kjente godt fra min tid som operativ, men også gjennom flere saker som statsadvokat. Dessuten var det nært til Oslo. Det er passe stort med to stasjoner, og er sånn sett enkelt å administrere. Man kan faktisk kjøre utrykning gjennom hele distriktet på knappe 15 minutter. Samtidig er det et krevende publikum som venter mye av politiet. - Så hvordan har det vært å være politimester? Terje Nybøe riktig lyser opp ved spørsmålet. Ingen tvil om at forventningene har blitt innfridd. - Supert! Helt perfekt! Jeg ble tatt godt imot, og håper at jeg har fått god kontakt med de ansatte. Jeg har vært på alle enheter, har vært ute i ulike patruljer og har også prøvd å gjøre meg kjent med våre to kommuner. Dette er et veldrevet politidistrikt, med mange flinke ansatte som har vært her lenge. DET ER ORDEN I SYSAKENE Men det var mye å sette seg inn i for en som ikke har så mye administrativ ledererfaring. Mitt tidligere lederskap har vært mer av praktisk art, men jeg har også vært leder av statsadvokatenes forening. Det ble mye nytt, ja! Derfor er det godt å ha en dyktig administrasjon rundt seg, et team som kan bidra til å ta korrekte strategiske avgjørelser. En politimester må heller ikke kunne alle detaljer om alt. Samtidig er det en jobb med et utrolig stort spenn, fra små bagatellmessige avgjørelser til store saker, konstaterer han. Det er et stort ansvar. UTFORDRINGER - Hvilke utfordringer møtte du? - Det viktigste er jo å få til en velfungerende ledergruppe. Å jobbe med en ledergruppe var jo nokså nytt for meg, så det har jeg brukt tid på. Vi har blant annet gjennomført et ledertreningsprogram, og det var lærerikt. Det er også ganske tøft å komme inn i en ny jobb og måtte ta avgjørelser fra dag én, uten å kjenne folkene du jobber med eller historiene bak. Det var også en overgang å komme fra en jobb hos riksadvokaten hvor du på mange måter var «din egen herre», og så skulle bli en del av en ledergruppe hvor det var ditt ansvar å få den til å fungere godt. Det er ikke bare å være «sjef» og fatte beslutninger. Beslutningene må forankres på en måte som gjør at alle føler eierskap. - Dessuten har budsjettsituasjonen vært meget utfordrende. Det er krevende å gjøre omfattende kutt i gode tiltak for å få budsjettet i balanse. Vi har imidlertid hatt fokus på sikkerhet og drift, og brukt mye penger på å sikre politivaktene med glass for å hindre at noen kan hoppe over skrankene, sier han med tanke på sommerens skyte-episode i Stavanger, som er i nyhetene den dagen intervjuet finner sted. Disse tiltakene er kostbare. EN ROLLEMODELL Men å være politimester handler ikke bare om beslutninger og økonomi. Det er først og fremst viktig å kunne håndtere mennesker. - Alle har behov for å bli sett. Det kan høres ut som en floskel, men jeg erfarer at det er viktig. Det slår meg at behovet er mye større enn man tror, og det skal ikke undervurderes. Som flere andre politimestere gjør, prøver jeg også å sende ut e-poster til alle ansatte direkte fra meg. Det synes jeg har vært nyttig, og jeg når alle direkte med informasjon, noen egne betraktninger og synspunkter. Det er også en måte å være synlig på. Jeg har en sterk oppfatning om at en politimester skal være en god rollemodell. Da må han også være til stede. Dessuten må man legge litt arbeid i taler i ulike sammenhenger. Talen er et godt virkemiddel for å formidle verdier, understreker han. - Jeg har lagt vekt på å prøve å treffe alle, og oppsøke dem der de er. Alle er sikkert ikke fornøyde, men jeg prøver å snakke med etterforskere, juristene, de sivile, innsatsledere, operasjonsleder og arrestforvarerne. Jeg må understreke at arrestforvarere har en meget viktig funksjon. Spesialenhetens erfaring er at der det ofte går galt i politiet, har tilknytning til arresten, med blant annet oversitting eller dødsfall. Derfor er det viktig med gode folk som har et menneskelig og rettssikkehetsperspektiv på jobben de skal gjøre. De blir på mange måter den innsattes «nærmeste». Det finnes ellers mange ansatte i en politiorganisasjon som har en anonym Arrestforvarerne er særdeles viktige personer på en politistasjon, hevder Terje Nybøe. Her sammen med arrestforvarer Dag Ronny Tresland. Terje Nybøe har tvilt seg frem til et nytt syn på bevæpning. Politioverbetjent og innsatsleder Tomm Berger har våpenet med. rolle, men som gjør en uhyre viktig jobb. De må man ikke overse, og de må få anerkjennelse for den jobben de gjør, sier han med ettertrykk. Respekt for ulik kunnskap, rolle og erfaring er avgjørende. Det gjelder i samspillet mellom politi og påtalemyndighet, og i hele organisasjonen. POLITIREFORMEN - Og etter 1. januar er din tid som politimester over? Eller har du søkt på de ledige stillingene? - Nei, jeg har ikke søkt. Jeg har fast jobb hos riksadvokaten, en jobb som jeg også er svært glad i. Men hva som skjer i fremtiden, vet ingen. Fremtiden er usikker for meg som for alle andre, sier Nybøe med et skuldertrekk. Med utlyste PM-stillinger som samtaleemne, er det naturlig at samtalen glir over på politireformen. Terje Nybøe tar en tenkepause. Hvor skal han starte? Eller skal han starte i det hele tatt? - Hva skal jeg egentlig si om dette? Mange tog er gått, og nå er strukturreformen vedPolitilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 7 PORTRETTET tatt. Jeg ser ikke noen stor hensikt å dra i gang debatter om gårsdagens vedtak. Det er ikke noen hemmelighet at jeg synes det ble få distrikter, men 12 er i hvert fall bedre enn seks. Personlig synes jeg det er synd at mange politimesterstillinger forsvinner. Jeg mener politimesteren er en viktig samfunnsfigur, og at politimesteren bør være synlig og kjenne sitt distrikt. Og i debatten om reformen er «robust» blitt et forslitt uttrykk. Jo, størrelse og robusthet er bra, men det fines sannelig mange eksempler på at også små enheter kan fungere utmerket og gjøre en glimrende jobb. Dedikasjon til jobben er kanskje den viktigste faktoren med tanke på om det blir suksess eller ikke. Men som sagt, det er en avsluttet diskusjon. Når det gjelder reformens innhold for øvrig, synes jeg det er mye bra, påpeker Nybøe. Han har likevel et viktig innspill å komme med: - Jeg håper vi kan få gjort noe med navnevalgene på de nye distriktene. Nå er det likt og ulikt; noen distrikter har fått fylkesnavn, noen har fått navn etter himmelretninger og ett har fått regionnavn (Innlandet). Navn skaper identifikasjon og nærhet, og jeg synes det må gå an å få til likelydende navn. De klarte det bra i Danmark. Man skal ikke undervurdere navnevalget i slike prosesser, det har faktisk betydning. Når Oslo og Asker og Bærum nå ble slått sammen, kunne man for eksempel kalle distriktet Oslo, Asker og Bærum politidistrikt, ikke bare Oslo, sier Nybøe, som har skrevet et brev til POD og bedt om at man tar navnevalgene opp til ny vurdering. BEKYMRET OVER NEDSNAKKING Politireformen kommer i etterkant av flere år med nedsnakking av politiet i den offentlige debatten. Det bekymrer politimesteren: - Det har vært veldig uheldig, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at de har blitt vel mye svartmaling. Politiet selv har også bidratt til en negativ vinkling, og mange blir slitne og lei av jevnlig å høre hvor dårlig det angivelig står til. Det virker demotiverende. Jeg mener at kritikken etter 22/7 ble for bastant og massiv. Vi må prøve å snu på dette, selv om det er vanskelig. Jeg synes vi må tørre å erkjenne at det i alle operasjoner vil være et element av flaks og uflaks som kan utgjøre forskjellen på fiasko og suksess. Selvfølgelig skal vi anstrenge oss for at dette elementet skal være så lite som mulig, men det vil alltid være der. I forhold til 22/7 er dette en vanskelig debatt å ta. - Politiet gjør veldig mye riktig og bra. Det blir viktig å sette fokus på dette, og jobbe for å nyansere bildet av et «ubrukelig» politi, 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 Mange lurer på veien videre for politimester Terje Nybøe. Fremtiden er like usikker for meg som for alle andre, sier han med et skuldertrekk. understreker Nybøe, og fortsetter: - Vi må ikke bli for selvkritiske, eller drive intern selvpisking hele tiden. Å bruke uttrykk som at «etterforskningsfaget er sykmeldt» er uheldig og bygger opp under dårlig selvfølelse. Vi har mange utrolig flinke etterforskere. Vi må ta vare på og løfte frem det som er bra, og etter mitt syn er dette en viktig jobb som først og fremst er et lederansvar. Vi har mye god kultur og mange fine tradisjoner i politiet. Det er viktig å ta vare på dette og løfte det frem. Det er for øvrig også en av grunnene til at jeg synes det er fint å være med i Norges Politilederlag. Foreningen er en sterk tradisjonsbærer for mye av det beste i politiet, påpeker Nybøe. MONIKA-SAKEN 22/7 og Gjørv-kommisjonenes rapport er en ting. Men det har vært nok av andre ting også. Ferskest er Monika-saken i Bergen. - Denne saken har preget politiet i hele landet. Ofte er det slik at når en spesiell hendelse skjer i et enkelt distrikt, er det i hovedsak dette distriktet som får belastningen. Men denne saken har skapt mye engasjement på landsbasis. Det er lett å merke; folk har blitt redde for å gjøre feil, sier han. I etterkant har flere tiltak blitt foreslått. Terje Nybøe vet ikke helt om at han synes at forslaget om å innføre en ekstern «kontrollør» i etterforskninger har så mye for seg: - Jeg tror det er viktigere at man setter sammen etterforskningsgrupper på en måte som gjør at man får kritiske innspill underveis, en intern «djevelens advokat». Det tror jeg er mer virkningsfullt enn at det kommer en ekstern vurdering inn fra sidelinjen. Det er underveis man har mest bruk for korreksjoner og innspill, hevder han. - Etterforskingen må være preget av en kultur for å si fra, og det må ikke være slik at man unnlater å komme med innspill fordi etterforskingslederen for eksempel regnes som erfaren eller er en politifaglig autoritet, tilføyer han. Men Monika-saken handler ikke bare om feil begått i etterforskningen, men like mye om varsler-rollen. - I politiet har nok ikke varsler-regelverket vært godt nok kjent, og det tror jeg vi må ta inn over oss. Alle bør sette seg inn i dette litt utilgjengelige regelverket. Så på dette området har saken vært en vekker for oss. Som politimester må jeg selv si at dette har jeg vært nokså blank på. Vi har ikke vært vant til å tenke slik, jeg mener, om en etterforsker kommer inn på kontoret og ber om en samtale, og der uttrykker betenkeligheter i forbindelse med en sak, har vel de færreste av oss tenkt på vedkomne som en «varsler». Selv om sammenlikningen er for enkel i forhold til faktum i saken fra Bergen, er det likevel tankevekkende, sier Terje Nybøe, som selv har lest Robin Schaefers bok om saken som kom ut i vår. Han understreker imidlertid at saken ikke har fått sin endelige avslutning, blant annet skal Spesialenheten etterforske eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven. SEKSUALISERT VOLD Vårens serie om seksualisert vold i Aftenposten har også satt fokus på politiets rolle. - Hvordan opplever du bildet som er tegnet av et politi som ikke prioriterer etterforskning av seksualisert vold? PORTRETTET Terje Nybøe rister på hodet: - Jeg kjenner meg ikke igjen i det heller. La oss slå fast med én gang: Dette er vanskelige saker å etterforske, men det er stor forskjell på overfallsvoldtekter og relasjonsvoldtekter. Å bevise relasjonsvoldtekter er ofte vanskeligere, og det ligger i sakens natur at noen av disse sakene vil ende i frifinnelser. Men det faktum at de blir etterforsket og det blir reist tiltale, selv om mange ender i frifinnelse, mener jeg tyder på at vi ikke har en for høy terskel for å ta ut tiltale, og slett ikke for å etterforske! Det er vanskelig når det kun står ord mot ord. Men selv i slike saker skjer det likevel at det tas ut tiltale som ender med fellende dom. «The golden hour» er avgjørende i disse sakene, jo raskere politiet får kunnskap om saken, jo bedre er det i forhold til bevissikring og innhenting av forklaringer, sier han. Terje Nybøe avviser også bestemt at etterforskning av voldtekt har lav prioritet eller er noe bare kvinnelige etterforskere prioriterer: - Slett ikke! Det er en forbrytelse som alle i politiet tar på største alvor, hevder han bestemt. Og etterlater ingen tvil om at han mener det. BEVÆPNING - Vi skal vel snakke om bevæpning? Spør Nybøe forventningsfullt et stykke ut i samtalen. Han lener seg fremover på stolen, nesten litt på spranget. Man trenger ikke være etterforsker for å skjønne at dette har han lyst til å snakke om. Veldig lyst. - OK, da. Fyr løs. - Et ubevæpnet politi har stor verdi i seg selv. Jeg har alltid vært tilhenger av et ubevæpnet politi ut fra to hovedgrunner. Jeg har ment at et bevæpnet politi ville påvirke vår rolle og vår måte å opptre på, og at det ville endre publikums oppfatning av oss, og dermed høyne terskelen for å ta kontakt. Men nå har vi vært bevæpnet en stund, og jeg observerer at ting er som tidligere. Politifolk opptrer som de har gjort før, mentalt er det som om de fortsatt er ubevæpnet. De truer ikke mer med våpen, og det har ikke blitt avfyrt flere skudd i perioden. Og publikum leer knapt på et øyelokk over bevæpningen. Mentaliteten og holdningen er dermed nokså uendret. Så kanskje jeg tok feil. Om vi klarer å opprettholde restriktive og defensive holdninger til våpenbruk, kan vi kanskje leve med permanent bevæpning. Jeg har tvilt meg frem til den konklusjonen, understreker Terje Nybøe. I hvert fall er det hans konklusjon så lenge trusselsituasjonen er som den er, og han synes at det er ganske tungvint stadig å måtte forholde seg til tidsavgrensede perio- 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 der og nye forlengelser. Han mener at tiden nå er kommet for å ta en mer permanent avgjørelse, men er fullt på det rene med at det politiske flertall ikke tilsier et væpnet politi. - Det har også vært fremmet politiske forslag om at politiet bare skal være bevæpnet i spesielle situasjoner eller i spesielle områder. Det ville blitt fryktelig vanskelig å etterleve; om politiet er bevæpnet i Oslo sentrum, men kanskje ikke i skal være det i Asker og Bærum, det er ikke mulig å gjennomføre i praksis, sier han bestemt. Den foreliggende trusselvurdering gir heller ikke støtte for slik ulik vurdering. Han er imidlertid klart på at vi ikke skal komme dit at en uniformert person, enten fra politi eller forsvar, MÅ være bevæpnet med en gang de viser seg på offentlige steder. At det skal være mulig å bære uniform på offentlig sted uten bevæpning er derfor understreket i distriktets lokale instruks om bevæpning. - Jeg synes primært det er innsatspersonell som skal bære våpen fast. Andre må kunne vurdere tid og sted, og differensiere ulike oppdrag. Det gjør vi allerede i dag. Da jeg var med tjenestemenn fra ungdomspatruljen vår ute for å arbeide med russen i vår, ønsket de å gå ubevæpnet. Slike tilfeller har vi flere av, der tjenestemennene vurderer at våpenet skal av. Slik bør det være. Vi skal ikke endre totalt på hvordan vi jobber og skal ikke la fryktens logikk råde! PLATONS FIRE DYDER Terje Nybøe sitter i styret på PHS. Han har tanker om utdannelsen: - Yrkesstolthet må inn fra begynnelsen. Vi må ha stolte politifolk med gode idealer og normer. Jeg er glad i filosofen Platons fire dyder, og referer ofte til dem: Rettferdighet, visdom, måtehold og styrke. Det er veldig mye god politifilosofi her! Sammen med Medarbeiderplattformen til politiet utgjør de et storartet verdigrunnlag. Jeg setter veldig stor pris på de studentene vi har i praksis her i distriktet. Jeg prioriterer å treffe dem, og har lagt opp til tre møter i løpet av den tiden de er her. Det er mye flotte folk med høyt refleksjonsnivå, sier han entusiastisk. - Det snakkes mye om etterforsking? Etterforsking på stedet, straksetterforsking, noe som nå er kommet inn i utdanningen på PHS? - Vi må slutte å dele opp etterforskingsbegrepet i straksetterforsking og det som skjer senere. Etterforsking er etterforsking, den starter umiddelbart etter en hendelse og skal videreføres i etterkant, ikke påbegynnes på nytt. Vi skal alltid tenke etterforsking, og jeg ser det som en stor fordel at tjenestemenn på orden også har etterforskingserfaring. Kanskje burde vi hatt mer fokus på dette også i rekrutteringen? Det blir kanskje vel mye fokus på det fysiske, slik at kravene til 3000 meteren gjør at vi går glipp av folk som har andre evner som er vel så viktige, undrer Nybøe. - Ikke det, jeg mener absolutt at en som er politi, også skal være i stand til å gjøre en fysisk inngripen. Men kanskje differensiere litt? Eventuelt opprette to linjer på PHS, en egen etterforskerlinje? Kanskje tre? Kanskje noe for analytikere og uten fysiske krav? Vi har jo tross alt heller ikke fysiske krav som skal opprettholdes etter man er uteksaminert. Jeg skal innrømme at tanken på å slakke på fysiske krav sitter langt inne hos meg, men av og til må man tørre å tenke nytt, understreker Nybøe. SPENNENDE PIZZA Men selv prøver han å opprettholde fysisk aktivitet. Trening er fortsatt en høyt skattet aktivitet, han løfter vekter, løper, sykler og klatrer. Om vinteren er det ski, og de siste årene mer og mer toppturer. Men ambisjonene om å sykle til Sandvika fra hjemmet i Ullevaal Hageby hver dag, har ikke helt blitt innfridd. - Det var tanken, men jeg må innrømme at det er blitt flere turer på motorsykkel enn på tråsykkel. Jeg skammer meg litt over det, medgir han. Så mange hobbyer utenom dette har ikke den avtroppende politimesteren. Han hadde i mange år en gammel trebåt, en Risør-skøyte, liggende i Bergen, et veritabelt penge- og tidssluk. - Moro, men… I fjor solgte jeg den. De sier at trebåteiere har to lykkelige dager i sitt liv, den dagen de kjøper båten, og den dagen de selger den. Det kan jeg skrive under på, flirer han. Ikke så mange hobbyer, altså, men Terje Nybøe setter pris på gode venner og samværet med dem. – Det er viktig for meg, fastslår han. Dessuten liker han å lage mat. – Jeg har ekstra en sving på ulike former for pizza, avslører han. Så ikke vær redd for å få servert nye, spennende ingredienser av Terje Nybøe. Også på pizzaen. ADVOKAT TOR ERIK HEGGØY: Jeg har kjent Terje i mange år. Vi har samme bakgrunn, først politiskolen og deretter en spesialavdeling i Oslo politidistrikt og jusstudier ved siden av, før ferden gikk videre til påtalemyndigheten. Jeg fikk Terje som fadder da jeg begynte som politiadvokat, han var da politiinspektør på Sentrum politistasjon. Jeg oppdaget raskt at han var «hel ved» og en mann med svært høy personlig og faglig integritet. Han sier det han mener og står for det, selv når det kanskje er mest behagelig å snu kappen etter vinden. Jeg er imponert over hva han har fått til i Asker og Bærum politidistrikt. At han har lykkes så godt mener jeg henger sammen med at han vet hva som skal til i den daglige tjenesten, er tydelig, har et sterkt driv og høy evne til å få ting til å skje, samtidig som hans bakgrunn gir ham særskilt troverdighet i ethvert politidistrikt. I Terje vet både jurister og tjenestemenn at de har en sjef som kjenner deres arbeidshverdag og som vet hva de trenger for å få jobben gjort. Terje er brennende engasjert i politiet og oppriktig glad i etaten. Jeg synes det er synd at han ikke søker en av de ledige politimesterstillingene. Politiet trenger toppledere som kan faget og som samtidig våger å være synlige og tydelige, også utad. Derfor trenger politiet Terje. Riksadvokat Tor-Aksel Busch Advokat Tor Erik Heggøy (foto: privat) RIKSADVOKAT TOR-AKSEL BUSCH: Terje er en meget avholdt medarbeider ved Riksadvokatembetet, og hvor han har «basecamp». Hans unike erfaringsbakgrunn kombinerer betydelige operative kunnskaper og et solid juridisk skjønn. Dette har vært til stor nytte ved en rekke vanskelige og kompliserte avgjørelser her ved kontoret. Han er uredd, meget rettskaffen, med høy integritet og en sikker verdibasert forankring, en person du kan stole på og som alltid svarer til forventningene. Terje er opptatt av mennesker, et godt utgangspunkt for å lede. Sitt betydelige kontaktnett i norsk politi bruker han med vett og forstand og han har kunnskaper om etaten som få andre. Etter min vurdering kombinerer han ledelse og fag på en utmerket måte. PER CHR. OTTESEN, STASJONSSJEF BÆRUM POLITISTASJON OG STABSSJEF: Jeg kjente ikke Terje Nybøe før han begynte som politimester i fjor sommer. Jeg er med i ledergruppa, og vi jobber tett sammen daglig. Det har vært et veldig spennende og flott bekjentskap. Han kom inn her som et friskt pust, med sterkt engasjement og interesse. Vi samarbeider godt, han er enkel å forholde seg til, og jeg er veldig fornøyd med hans inntreden. Han har mye kunnskap og en allsidig bakgrunn, noe som gjør ham verd å lytte til, om alt fra beredskap til juss. Han involverer seg med tyngde på alle områder. Politistasjonssjef i Bærum Per Chr. Ottesen (foto: budsktikka.no) POLITIINSPEKTØR OLAV VALLAND, STASJONSSJEF BERGEN SENTRUM POLITISTASJON: Jeg ble kjent med Terje da vi jobbet sammen i Politidirektoratet for noen år siden, og vi har holdt kontakten senere. Han er en solid og uredd fyr, som tør å ha egne, selvstendige meninger om ting, også når det går på tvers av gjengs oppfatning. Han evner å se på ting med ny vikling, og har egne tanker han gjerne deler. Det er en veldig ryddig fyr, som er usedvanlig faglig kompetent med sin allsidige bakgrunn. Han har masse humor, troverdighet og integritet. Han er også utrolig flink til å følge opp dem han har forpliktelser overfor, ikke minst egen familie, men også venner. Politistasjonssjef i Bergen Sentrum Olav Valland (foto: politiet) Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 11 LEDELSE OG UTVIKLING Torsdag 18. juni var forbundslederne fra NPL, PF og Juristforbundet invitert til seksjon for voldsog seksualforbrytelser. Fra venstre: Avsnittsleder Stein Olav Bredli, Karianne Lid, Beate Brinch Sand og seksjonsleder Grete Lien Metlid. Seksjonslederen er ofte å se i ulike medie kanaler. Her jubler hun over stillingsøkningen i juni i et intervju på Østlandssendingen. «Bedriftsbesøk» på seksjon for volds- og seksualforbrytelser Torsdag 18. juni inviterte seksjonsleder Grete Lien Metlid ledere for fagorganisasjonene til et bedriftsbesøk. Sammen med sine avsnittsledere, Karianne Lid (avsnitt for seksualforbrytelser) og Stein Olav Bredli (voldsavsnittet) og påtaleleder Beate Brinch Sand, orienterte hun om aktiviteten på landets mest hektiske og profilerte etterforskningsseksjon. 18 NYE ANSATTE Forbundslederne Jonny Nauste (NPL), Sigve Bolstad (PF) og Curt A. Lier, leder for juristforbundet fikk høre en fornøyd seksjonsleder som nettopp hadde fått styrket bemanningen med 18 nye ansatte (9 ny og 9 vakanser som blir fylt opp). – Det har vært en lang mars for å få til dette og vi er svært glade for styrkingen, fortalte Metlid, Hun la til at det er nok av saker å ta tak i, med årlig 8-10 drap, ca 400 dødsfall med ukjent dødsårsak i året, ca 200 voldtekter/forsøk og ca 150 seksuelle overgrep mot barn. REKRUTTERING OG KOMPETANSE Med 95 medarbeidere fra før blir seksjon for vold- og seksualforbrytelser nå større enn de 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 fleste andre etterforskningsseksjoner i landet, med totalt 113 ansatte. - Utfordringen er å rekruttere de rette og utvikle dem til gode etterforskere, fortsatte Metlid. - Det er vanskelig å få gode søkere, både etterforskere og påtaleadvokater. – Det er en hard konkurranse om de beste fagfolkene i Osloregionen innrømmer Metlid. Hun fikk støtte fra påtaleledere for seksjonen, Beate Brinch Sand, som viste til at det ble verre etter at statsadvokatene fikk et betydelig løft i fjorårets lønnsoppgjør. Grete Metlid brøt inn og skrøt av påtalegruppa som er tilknyttet seksjonen. – Beate har de mest kompetente påtalejuristene innen fagfeltene, hevdet hun. Det er derfor de rekrutteres til statsadvokatembetene. VANSKELIG Å BEHOLDE DE GODE ETTERFORSKERNE Avsnittsleder Karianne Lid var også bekymret for kompetansen. Her på Østlandet er det nærmest en intern kannibalisme om de gode etterforskerne. - Det hender ofte at nyutdannede betjenter blir hentet direkte til andre særorgan før vi får rekruttert dem hit, sa hun. I tillegg fører systemet i Oslo, med at alle begynner på almen etterforskning før de kan komme på ordensseksjonen, til at det er få som søker pb1 stilling på spesialseksjonene. I tillegg har lønnsgapet mellom turnusarbeidere og etterforskere økt. Avsnittsleder Stein Olav Bredli la til at noe av problemet er å beholde folk som begynner å opparbeide seg kompetanse. Han har nettopp begynt på seksjonene og har erfaring fra å lede både etterforskning og ordensseksjoner i Drammen og har i flere år opplevd konkurransen mellom politidistrikter og særorgan. Vi må være konkurransedyktige fortsatte Metlid, men spesielt gjelder dette i forhold til de andre fagområdene i politiet. Kanskje vi det burde være egne stillingskoder for etterforskere? - I så fall må dette inn på A-tabellen, sa Bredli, det vil bli mest ryddig. Dette vil også heve statusen for etterforskningsfag. Samtidige er dagens arbeidstidsbestemmelser både for etterforskere og leder for snever, la Metlid til. Det må også gjøres noe med lønns- og arbeidsvilkår for lederne innen etterforskning. Avslutningsvis takket de tre forbundslederne for orienteringen og innspillene. De var enige i at besøket gav stor nytteverdi for de kommende prosessene med politireform og ikke minst de politiske ønskene om økt satsning på etterforskning. LEDELSE OG UTVIKLING DE USYNLIGE EKSPERTENE Vi hører ofte om eksperter i politiet, enten det er beredskapstroppen eller avhørs- og fingeravtrykkseksperter på Kripos. Ikke alle ekspertene er like synlige. Nasjonalt ID-senter er et av de nye ekspertorganene i politiet som mange kjenner lite til. Vi avla dem derfor et besøk mandag 24. august. Nasjonalt ID-senter holder til i Møllergata i Oslo. Vi ble møtt av kommunikasjonssjef Wenche Bjørngaard og leder Arne Isak Tveitan. De kunne stolt presentere sitt nye strategidokument for perioden 2015 – 2018 – kalt; «Veien til helhetlig ID-forvaltning». HELHETLIG ID-ARBEID - Egentlig er det en revitalisering av strategien vår. – Målet har vært det samme siden oppstarten 15. november 2010, nemlig å styrke arbeidet med å avklare i identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge, sa Wenche Bjørngaard. Det handler om å sikre et helhetlig ID-arbeid, styrke kvalitet og øke kompetansen, informasjonsutvekslingen og metodeutviklingen innen fagfeltet. - Vi jobber for å bli Norges kompetansesenter for alle som jobber med ID, fortsatte Bjørngaard. Vi opplever å ha bidratt til økt kompetanse og interesse for ID-arbeid blant politiet og andre etater. - Nå er det 2470 registrerte brukere på portalen vår, men bare halvparten er fra politiet, røper hun. Siden 2013 har 2335 personer gjennomført ID-opplæring i regi av Nasjonalt ID-senter, og i fjor bisto vi i 1560 saker. FOR LITE SAMORDNING - ID arbeidet er fortsatt ikke godt nok samordnet, forklarte sjefen for Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan. Det er dessverre lav grad av samhandling og lav integrasjon og lite helhetlig ID-arbeid. Men samtidig ser vi etter hvert resultater av kartleggingen og rådgivningen vår, og ID-arbeidet er bl.a. omtalt i St.prp. Nr. 1 2014/15, sier Tveitan. Siden oppstarten i 2010 med fem ansatte, har våre 38 medarbeidere blitt en betydelig ressurs i politiet. – Det har derfor vært viktig for oss å øke bevissthet om ID-arbeidet i politiet, men vi opplever like stor interesse fra andre offentlige etater, fortsatte Tveitan. Denne uken har vi bl.a. kontrollører fra Vegvesenet på kurs. - Vi har en litt artig historie fra i fjor hvor vi var på opplæring av vegvesenet i Mo i Rana, forklarte Tveitan med begeistring. Like etterpå dukket det opp Kommunikasjonssjef i Nasjonalt ID-senter Wenche Bjørngaard informerte om den nye strategien. mange oppslag i media i Nordland med falske førerkort. - Kunnskapen ble satt direkte ut i praksis, slo han fast. FIRE SATSNINGSOMRÅDER Wenche Bjørngaard forklarer videre at de nå konsentrer seg om fire satsningsområder, nemlig ID-skolen, ID-bistand, ID-metoder og ID-nettverket. ID-skolen skal øke ID-kunnskapen i offentlig forvaltning (www.nidsenter.no) og de håper å få det inn som eget fag på grunnutdanningen ved Politihøgskolen. – Det er viktig å stille opp med råd og bistand når vi blir forespurt, fortsetter Bjørngaard. Derfor er ID-bistand et satsningsområde. Vi er et ekspertorgan, enten det er å vitne i rettsaker eller kartlegge ID-utfordringene for å bistå myndighetene i regler og politikkutforming. »Imposter» problematikken, dvs å bruke ekte dokumenter til personer som ligner, er et av problemene Nasjonalt ID-senter er opptatt av. Området, ID-metoder, består både av å avdekke ulike metoder utlendinger bruker for å forfalske identiteten og ikke minst hvordan man kan avdekke det. – Her jobber vi mye internasjonalt, forklarte hun. - Det er mange aktører i Norge som arbeider med ID, fortsetter Bjørngaard. ID-nettverket består i dag av 15 etater og fungerer som en møteplass som bidrar til økt koordinering og samhandling. Nasjonalt ID-senter har bygd opp et omfattende materiale på sine hjemmesider www.nidsenter.no. – For eksempel kan du få svar på om et aktuelt dokument er ekte, forklarte Bjørngaard. Informasjonen speiles mot KODE i politiet. ID-SKOLEN VIRKER Prosjektleder Camilla E. Dahlin har ansvaret for ID-skolen og kan fortelle at opplæringen blir svært godt tatt imot i politiet. – Blant annet stoppet en UP patrulje mange førere etter at de hadde vært på kurs hos Nasjonalt ID-senter, fortalte hun. Med en enkel lupe og ny kunnskap sjekket de førerkortene og resultat ble over 20 beslaglagte førerkort. - De visste hva de skulle se etter, sa Dahlin. Man trenger ikke et laboratorium i førstelinjen hvis mannskapene er trygge nok til å stille de kritiske spørsmålene, hevder hun. Dahlin forklarer videre at de nå jobber aktivt for å bygge opp en 2. linje tjeneste i politidistriktene. - I dag er vi helt avhengig av ildsjelene, og når han eller hun slutter forsvinner kompetansen, forklarte hun. Det bør være noen i politidistriktene som ivaretar og koordinerer kompetansen, og som kan foreta intern opplæring i ID-arbeid. Vi bistår allerede noen politidistrikt med å bygge opp en andrelinje, slik som Nord- og Sør Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Oslo. HIGH TECH Besøket ble avsluttet med en omvisning på laben hos Nasjonalt ID-senter. Dokumentgransker Yoran Sandanger orienterte Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 13 FORSKNING om utstyret og hvilke muligheter som lå i teknologien. Alt fra mikroskop, skannere og røntgenapparater stod klare for dokumentgranskerne. En av funksjonalitetene var bla et system hvor de kunne kommunisere med operatører ute i felt. Via et USB mikroskop og internett kunne Yoran se det samme som avsenderen, og analysere dokumentet. Laben blir «flyttet» ut i felten. - Dette er en topp moderne lab for dokumentgransking, forklarte Tveitan. Forbundsleder Jonny Nauste var tydelig imponert, og takket for et interessant besøk og gode orienteringer. Prosjektleder for ID-skolen, Camilla E. Dahlin orienterte om arbeidet med å lære opp ansatte i det offentlige i ID-arbeid. Leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan og Jonny Nauste fulgte interessert med. ETTERFORSKNING – på Forskningskonferansen 2015 Dette er den 19. forskningskonferansen i rekken, sa rektor Nina Skarpenes ved åpningen 13. august. Hun var glad for at etterforskning var årets tema og kunne samtidig opplyse om at Politihøgskolen nå venter på godkjenning av et masterprogram innen etterforskning. Programmet besto av mange forelesere fra Politihøgskolen, men også flere andre, både nasjonale og internasjonale bidragsytere. Statssekretær Gøran Kallmyr (Frp) innledet med hilsninger fra Justis- og beredskaps- departementet. - Verden utvikler seg og kriminalitetsutfordringene er mer komplisert og det handler om «the battle og knowledge», sa han blant annet. Han håpet det ville bli litt tøffere å være kriminell etter at konferansen var gjennomført. Politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsket deltageren velkommen tilbake fra ferie. Han mente vi har nok rapporter og kunnskap om hva som mangler på etterforskningsområde og har derfor opprettet et Politidirektøren var opplagt og ønsket deltagerne velkommen tilbake fra ferie og til årets Forskningskonferanse. Han mente vi har nok rapporter og kunnskap om hva som mangler på etterforskningsområde og har derfor opprettet et eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke etterforskningsområdet. 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke etterforskningsområdet. – Det skal være attraktivt å være etterforsker, sa Humlegård. Det var mange gode forelesninger med forskning innen etterforskningsfaget og metodeutvikling. Vi nevner spesielt foredraget til høgskolelektor Ivar Fahsing med temaet: Jakten på den fødte etterforsker. Fahsing arbeider med en doktoravhandling i psykologi ved Universitet i Gøteborg og dette er en del av hans studie. Fahsing forsøker å finne ut om det er noe spesielle kjennetegn ved gode etterforskere og hvordan man kan bli god. I fjor høst publiserte han en artikkel som blant annet fikk presseoppslag. VG hadde et oppslag 17. oktober med overskriften: «Forskning: Drapsetterforskere dårligere jo lenger de har vært i jobben» Fahsing fant ut at nyutdannede i Norge gjorde det bedre enn etablerte drapsetterforskere. Sammenlignet med England var det imidlertid stikk motsatt. - Forskjellen ligger antagelig at norsk politiutdanning er meget god, mente han. I løpet av konferansen delte Politihøgskolen ut sin utdanningspris. Ass. rektor Tor Tanke Holm utdelte «Formidlingsprisen 2015» til professor Tor-Geir Myhrer. Han har formidlet fagkunnskap til politiet og samfunnet for øvrig og han deltar i den offentlige debatten i tide -men ikke i u-tide, sa Holm ved overrekkelsen. Forskningskonferansen var fulltegnet og holdt et høyt faglig nivå, samtidig er det også en møteplass for politiledere og fagpersoner både innenfor og utenfor politiet. Politihøgskolen skal ha honnør for initiativet og gjennomføringen. FORSKNING Ny forskning: En studie av politiets mellomledere etat var påtakelig. «Vakt & beredskap» er et minimum som ligger under det som er ønsket profesjonell standard for polititjenesten. At personalomsorg og sikkerhet vektlegges, spesielt med hensyn til profesjonell risikohåndtering og kontroll, er en av flere innganger til å forstå hva profesjonell standard betyr i praksis. Undertematisert i denne sammenhengen er frykten for feil. Tatanya Ducran Valland har skrevet en doktoravhandling om mellomledere i politiet. (Foto: Twitter.com) Tatanya Ducran Valland disputerte 18. juni ved Høgskolen i Oslo og Akershus med en avhandling kalt «Lojalitet og profesjonell standard. En studie av politiets mellomledere.” Oppgaven omhandler hvordan mellomledere i politiet oppfatter og håndterer de ofte motstridende forventningene om lojalitet, og hvordan forholder disse forventningene seg til mellomledernes forståelse av profesjonell standard? HER ER ET SAMMENDRAG Ledelse, beslutningsprosesser og medarbeidernes status er i liten grad behandlet i politisosiologien. Ved bruk av politisosiologi, normativ teori om lojalitetens status, teori om forholdet mellom profesjoner og organisasjoner undersøker jeg mellomledernes operasjonalisering av lederrollen, håndtering av rolleforventninger og refleksjon rundt praksisavveininger knyttet til å opprettholde en god tjeneste. Denne etnografiske studien består av feltarbeid ved et politidistrikt i fem måneder, ledelsesstudie ved Politihøgskolen over åtte måneder, samt dybdeintervjuer og en survey-undersøkelse. FRUSTRASJON OVER BARE REAKTIVE OPPGAVER Hvordan mellomledere i politiet håndterer forventninger om lojalitet med hensyn til profesjonell standard, har jeg satt i sammenheng med virksomhetens arbeidsoppgaver og struktur. En av deres hovedoppgaver var å tilrettelegge for «det gode politiarbeidet». Frustrasjon over å reduseres til en reaktiv 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 MINIMUMSLOJALITET Lojalitet er ikke bare en uuttalt sosial forventning, men er også formalisert gjennom et regelverk som skal være styrende for virksomheten. Det jeg vil betegne som en minimumslojalitet – å holde seg innenfor instruks og regelverk (lydighet) - kan ses i kontrast til en aktiv innsats ved å jobbe for de felles mål og det man oppfatter som forventninger. Skillet er betydelig, ikke minst for hvor aktive roller mellomledere har i beslutningsprosessen. OMKAMPER OG SKYVING En del av ledernes rolle er å sørge for at eget fagområde prioriteres fordi det interne arbeidet i politiorganisasjonen tidvis er preget av sektortenkning, noe som spesielt synliggjøres under omkamper og skyving. Ved skyving, hvor saksbehandlingen av straffesaker forflyttes fra én driftsenhet eller seksjon til en annen uten gode faglige begrunnelser, blir aktørenes motiv trukket i tvil. Fenomenet er ikke i samsvar med samhandlingens ideal, men et utslag av sektorisering hvor det lille fellesskapet prioriteres av ledere over det store fellesskapet. ”JEG VIL, DU SKAL” VS AUTONOMI OG MEDVIRKNING Det ligger en spenning mellom respekten for den suverene lederen, forpliktelsen til ledelsesfellesskapet og inkludering i beslutningsprosessen. Lojalitetsforventningene signaliseres, både under ordinære situasjoner som ansettelsesintervju, og under særskilte hendelser som Politikonflikten. Politikonflikten tjener som illustrasjon av hva som skjer når lojaliteten settes på prøve og fagforeningen utfordrer ledelsens lydighetsideal: Parallelle lojalitetssystemer er i konflikt med hverandre. Der «jeg vil, du skal»-ledelsen forutsetter absolutt etterfølgelse, preges hverdagen ellers av den autonome profesjonsutøveren som selv gis makt til å definere sine profesjonelle arbeidsoppgaver. Disiplinen som forutsettes for å gjennomføre koordinert samhandling i forbindelse med aksjoner som razzia eller i forbindelser med trafikkulykker og ran, fungerer ikke i en sammenheng hvor det er diskusjoner om utviklingen av organisasjonen over tid. Det er et avvik mellom idealene og realitetene: Kunnskapsmedarbeideren har en institusjonalisert rolle gjennom medvirkning, som skal innlemmes i prosesser og utvikle «eierskap», men blir brysom når det stilles spørsmål ved grunnlag for endringer. PROSESS- ELLER BESLUTNINGSLOJALITET Ledernes forventning om det jeg beskriver som «prosesslojalitet», erstattes delvis med ønske om «beslutningslojalitet», selv om det går på bekostning av eierskapet til prosessene. Lojalitet er deltakelse i prosesser, også når det er uenighet om hva som er best for organisasjonen. Deltakelse i prosesser kan innebære redefinering av spilleregler, også i form av omkamper utført av ulydige ledere. Spørsmålet er hvem som skal avgjøre hva som har verdi i tjenesteutførelsen, og hvilke midler som er de beste for å nå målene. Kunnskap om idealer er ikke det samme som å omsette det i praksis, men lederne gjenkjenner det når det spiller seg ut: Den fremste honnørbetegnelse, hel ved, er forbeholdt de få lederne som personifiserer den profesjonelle standarden. PROFESJONSBYRÅKRATI ELLER MASKINBYRÅKRATI Mellomlederen i et politibyråkrati settes i politisosiologien i liten grad i sammenheng med de organisasjonsinterne betingelsene for profesjonsutøving. Lojalitetsforventninger og politifaglige diskusjoner handler om en internpolitisk kamp, et spørsmål om både jurisdiksjon og ressurskamp. Idealet er at de ulike aktørene, spesialisert etter funksjon og fagområde, skal forenes til felles innsats. Systemet forutsettes å fungere som et profesjonsbyråkrati, men politiets styringsverktøy (PSV) og målene som trafikktall og kort saksbehandlingstid peker mer i retning av et maskinbyråkrati. FORSKNING ETT POLITI - rustet til å møte fremtidens utfordringer? en benytter ny kunnskap som oppstår til å forme og skape fremtidene. Organisasjonsfremsyn kan med andre ord bidra til bedre og mer hensiktsmessige tilpasninger i nåtiden, og det kan dermed være en verdifull bidragsyter i organisasjoners strategiske arbeid (Karlsen og Øverland 2010). Anita Stokkeland og Ann Sigrund Eikrem har forsket på politiets evne til å møte endringer. ANITA STOKKELAND - Seksjonssjef forvaltning ved Sandnes Politistasjon. Tidligere relevant erfaring: 5 år som lensmann i Randaberg. ANN SIGRUN EIKREM VIGNES - Lærer ved Skeiene ungdomsskole, etter at masteren nå er ferdig blir hun lektor samme sted. Mastergradsstudentene Ann Sigrund Eikrem Vignes og Anita Stokkeland ved Universitet i Stavanger har foretatt et fremsynstudie av politiet. Det har resultert i en interessant mastergradsavhandling med problemstillingen: ”Hva kjennetegner politiet i 2050?” HER ER KLIPP FRA SAMMENDRAG OG OPPSUMMERING: Tema for denne avhandlingen er organisasjonsfremsyn. Besvarelsen er en case-studie hvor vi har intervjuet respondenter fra 3 politidistrikt: Hordaland og Sunnhordaland, Agder og Rogaland. Politiet i Norge står overfor store utfordringer med tanke på at de skal gjennom et omfattende reformarbeid de kommende årene (Prop. 61 LS (2014-2015)). For at et slikt endringsarbeid skal kunne bidra til at politiet står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, er det avgjørende at en evner å gjøre hensiktsmessige tilpasninger som fører til at en beveger seg i ønsket retning. ORGANISASJONSFREMSYN ER VERDIFULLT FOR DET STRATEGISKE ARBEIDET Vårt ønske i denne sammenhengen var å kunne bidra til ny kunnskap og meningsskaping knyttet til kjennetegn ved politiet sett i et langsiktig perspektiv. I et slikt arbeid blir blant annet viktig at en er i stand til å forestille seg ulike fremtider, diskutere dem og identifisere drivere og faktorer som kan bli betydningsfulle for organisasjonen i fremtiden. Videre vil det er være viktig å omsette denne kunnskapen til strategiske beslutninger, planer og tiltak som hjelpe virksomheten til å bevege seg mot en ønsket fremtid. Her kan organisasjonsfremsynet være et nyttig verktøy. Denne metodikken innebærer at en tenker ut alternative fremtider, en diskuterer og evaluerer disse, og 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 KJENNETEGN I 2050 Vi har valgt å undersøke nærmere problemstillingen «Hva kan kjennetegne politiet i 2050?». Dette er et vidt spørsmål, så her ble det viktig å skape gode og hensiktsmessige rammer for diskusjonen og fremtidsarbeidet. Målet var at fremsynsarbeidet skulle omhandle både politiets fortid knyttet til reformarbeid, det nåtidige perspektivet knyttet til arbeidet med nærpolitireformen og byggingen av scenariene som skulle hjelpe oss med å forestille oss fremtiden. Vi tok utgangspunkt i disse tre forskningsspørsmålene: •Hvilke muligheter/begrensninger ligger i den forestående reformen med tanke på å skape en mer robust politiberedskap i fremtiden? •Hvordan kan ledere på strategisk nivå i politietaten håndtere de nært forestående endringer? Hvilket handlingsrom har de? •Hvordan vil en robust politiberedskap kunne se ut i fremtiden, og hvilke tilpasninger bør gjøres nå for å bevege seg mot et «idealpoliti» i 2050? NI RESPONDENTER Studien vår et er en kvalitativ casestudie. Metoden vi har benyttet oss av er åpne intervjuer med lav struktureringsgrad. Vi har intervjuet ni respondenter fra tre ulike politidistrikt. Respondentene våre ga innspill til hva som skal til for å skape en robust beredskap og hva som kan bidra til at en lykkes med nærpolitireformens målsetting. I tillegg bidro de til byggingen av idealbildet av politiet i 2050, de ga innspill til alternative fremtidsbilder. De ga også uttrykk for hvilke trender og drivkrefter de mener påvirker politiet og som dermed kan få betydning for fremtidens politi. BEVEGELSE MOT ET IDEALBILDE Selv om vi har tenkt og diskutert fremtiden, kan vi selvsagt ikke forutsi hva som kommer til å skje. Ulike fremtider kan oppstå, og fremtiden er usikker, kompleks og tvetydig. Likevel har vi sett for oss en ønsket fremtid ved å skape idealbildet, og respondentene kom med innspill til strategiske tilpasninger som kan gjøres for at politiet skal bevege seg i riktig retning. ”ADEKVATE TEKNOLOGISKE LØSNINGER” Respondentene var samstemte i at det var viktig for etaten å få adekvate teknologiske løsninger på plass i arbeidet med nærpolitireformen. Dette aspektet ble fremhevet som avgjørende for å klare å dekke spenningen mellom å være et desentralisert politi med lokalkunnskap og et politi med sentraliserte spesialistfunksjoner. Det å ha tett kontakt med publikum ble fremhevet som avgjørende for å skape tillit til politiet også i fremtiden, og de teknologiske løsningene ble sett på som en nøkkelfaktor også her. Det å løse disse utfordringene og sørge for å ivareta disse aspektene, vil i følge respondentene være avgjørende for å skape en robust politiberedskap i fremtiden. ”LEDERKOMPETANSE OG HANDLINGSROM” Viktigheten av å utvikle og styrke lederne i politiet ble også sett på som sentralt i arbeidet med å utvikle politi-etaten i ønsket retning. Respondentene pekte på viktige elementer knyttet til bevisst og kompetent endringsledelse i møte med reformarbeidet som ligger foran. Det ble hevdet at politiledere har handlingsrom som de her kan benytte for å påvirke utfallet av endringsprosessene. Her ble også utfordringen knyttet til det å jobbe med kulturen trukket fram, og vi ser at sammen med de aspektene respondentene har vært inne på, støtter dette opp om at et bevisst arbeid på de ulike strategiske arenaene vil være viktig her. NØDVENDIG MED TRENING PÅ FREMTIDSTENKNING I denne avhandlingen spiller tidsperspektivet en tydelig rolle. Dette er nemlig med på å gi retning og mening til de beslutningene som tas i nåtiden. Det vil være viktig å fortsette med å ha fokus på tidsaspektet i fremtiden. Politiet opererer i omskiftelige omgivelser som vil tvinge Side 113 av 121 frem endringer på kort, mellomlang og lang sikt. Skal en kunne være et fremtidsrettet og proaktivt politi, må en skaffe seg kunnskap om slike drivere og faktorer. For å trene seg opp til å bli fremtidsvare og kunne ta slike signaler og tegn på alvor, er det viktig med et bevisst og målrettet arbeid knyttet til fremtidsperspektivet. Last ned mastergradsavhandlingen på politilederen.no. SIVILE GJØREMÅL Vi brukte rekordmye av feriepengene til å betale inkassogjeld Klipp fra Hegnar.no: Nordmenn brukte rekordmye av årets feriepenger til å betalte ned inkassogjeld, viser tall fra Lindorff. A R T IK K E L AV: STEIN OVE HAUGEN (HEGNAR.NO - PUBLISERT - 30.7.15) I løpet av juni kvittet nordmenn seg med hele 586 millioner kroner i inkassogjeld. Det var 108 millioner kroner mer enn i gjennomsnittsmåneden tidligere i år og er en økning på 23 prosent. Til sammen var det over 91 000 personer som betalte inkassosaker i juni. Størst økning var det i Aust-Agder og Oppland, som betalte inn hhv 62 prosent og 42 prosent mer enn i fjor. PUSTEROM - Feriepenger er et etterlengtet pusterom for mange med anstrengt økonomi, og det er heldigvis mange som benytter denne muligheten til å kvitte seg med inkassogjeld, sier kommunikasjonsdirektør Stig Inge Eikemo i Lindorff Norge, i en pressemelding. Innbyggerne i Akershus kvittet seg med mest inkassogjeld. I Akershus ble det betalt inkassosaker for bortimot 65 millioner kroner i juni. Akershus inntar dermed topplasseringen i Norge, etterfulgt av Oslo og Hordaland. Ser man på innbetaling per person med inkassosak, er det også innbyggere i Akershus som topper innbetalings-statistikken. På de neste plassene kommer Oppland og Finnmark, mens innbetalingene er minst i Telemark og Sør Trøndelag, fremgår det av pressemeldingen. HOLDNINGSENDRING BLANT YNGRE De yngre (18-30 år) har hatt en økning i inkassoinnbetalingene på hele 190 prosent sammenlignet med juni for fem år siden. Totalt betalte gruppen inn 78 millioner kroner i juni. - Vi har sett en klar holdningsendring blant de yngre aldersgruppene, når det gjelder å betale regningene i tide. Denne utviklingen ser man også for bruken av feriepenger, der de unge utmerker seg positivt, forteller Eikemo. Underleverandører i oljebransjen sliter Misligholdet stiger blant underleverandørene til oljebransjen, og høytlønte sliter mer med regningene enn tidligere. Andre utgave av Lindorffanalysen i 2015 er klar. Last ned analysen, og les om inkasso- og misligholdsutviklingen på lindroff.no. Klipp fra lindorff.no – publisert 3.7.15 AV: ANETTE WILLUMSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR LINDORFF AS På overflaten ser misligholdstallene bekymringsfrie ut, men rett under overflaten blir oljeeffekten blir stadig tydeligere. Misligholdet har ikke først og fremst vist seg på Sør-Vestlandet, men i støttebransjene til oljeindustrien. Når oljelokomotivene drar i bremsene, så merkes det godt for leverandørene. Vi så tidlig at misligholdet steg for tekniskvitenskapelig næring, det vil blant annet si ingeniører og konsulenter. Siden har i tillegg bemannings- og IT-selskaper fulgt opp med stor økning i både mislighold og konkurser. Selskapene som går konkurs er som regel de mindre aktørene som er avhengig av noen få og gjerne store leverandører, men vi ser også at de store selskapene i disse bransjene sliter mer. Tall fra NHO 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 viser at ingeniør-, konsulent-, IT- og bemanningsselskapene er blant de som har sagt opp flest medarbeidere det siste året. Totalt viser dette at disse bransjene har møtt langt tøffere tider, og lite tyder på at dette vil snu med det første. Geografisk har misligholdet ikke slått ut i Rogaland ennå, og mye av grunnen er at underleverandørene til oljeindustrien ligger over hele landet. Samtidig er Rogalandsregionen mer direkte avhengig av oljeindustrien enn resten av landet, og vi ser at arbeidsledigheten stiger mest i Rogaland, tett fulgt av fylkene langs kysten fra Hordaland til Telemark. Med økt arbeidsledighet følger ofte høyere mislighold. Det er derfor trolig at fylkene fra Telemark til Hordaland vil oppleve en økning i inkassosaker for privatpersoner om arbeidsledigheten fortsetter å stige fremover. Andre områder som også opplever økt lokal arbeidsledighet, vil trolig få større mislighold av betalingene. Så lenge ledigheten ikke når et veldig høyt nivå eller vi får en markant renteøkning, vil vi trolig ikke se noen sterk inkassoøkning for norske konsumenter totalt. En del av bransjene som sliter tyngre og derfor reduserer arbeidsstokken, er typiske høytlønnsbransjer. Høy lønn og mye kreditt henger ofte sammen, og dette gjør at disse gruppene kan være utsatt for mislighold ved langvarig arbeidsledighet. Vi har over tid sett en økning i misligholdet blant de høytlønte, noe som trolig vil fortsette. SIVILE GJØREMÅL Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet gjeldsregister på trappene Nytt gjeldsregister kan bli en vekker for flere av bankene som spesialiserer seg på forbrukslån. Samtidig vokser det svært lukrative lånemarkedet mot nye høyder. Klippet fra Dagens Perspektiv, Publisert 20.08.2015 AV: JOAKIM BIRKELI JACOBSEN Bransjen for forbrukslån vokser heftig for tiden. Og nordmenns appetitt på gjeld ser ikke ut til å avta – selv ikke med økende arbeidsledighet. Nå starter snart enda en ny bank for smålån opp virksomhet her i landet. Og i september møter finansbransjen regjeringen for å diskutere opprettelsen av det nye private gjeldsregisteret. Selv i noen svært gode år for bankbransjen, som har levd godt på forskjellen mellom sentralbankens lave innskuddsrente og utlånsrentene i markedet, er det banker som Komplett Bank, Bank Norwegian, Ya Bank, Opp Finans og Nordax Finans som har levert de beste resultatene. BANK NORWEGIAN Tidligere i år meldte Bank Norwegian om et resultat på 113,6 millioner kroner for første kvartal. Det var nesten en dobling fra samme kvartal 2014. Slike resultater får man enkelt når man låner inn penger for 2,2 prosent og låner dem ut igjen til 11 prosent. Bare siden oppstarten i 2007 har banken skapt eierne 1 milliard i overskudd, og investorene tror det vil bli mer, mye mer. Siden nyttår er Bank Norwegian-aksjen steget med 75 prosent. Og det er ikke hvem som helst som har parkert pengene sine i norske forbrukslån. Etter Norwegian Air Shuttle selv er den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs største eier med 8,66 prosent av aksjene. GJELDSHUNGRIGE NORDMENN Og bransjen tror på videre vekst. Lars Gulbrandsen, forsker ved NOVA, utførte i fjor en rapport hvor han så på husholdningenes formue og gjeld. Tallene hans viste at det i 2012 var 89 prosent av norske husholdninger som disponerte minst ett kredittkort. Ti prosent hadde mer enn fem ulike kort. Noen hadde sågar flere enn ti. Ifølge Finanstilsynet har nordmenn i overkant av 75 milliarder i usikrede forbrukslån. Og det tallet har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Selv om utlånsveksten riktignok sank kraftig i kriseårene 2009 og 2010 fra boblenårene 2007 og 2008, har det aldri vært snakk om nedgang (se figur). I 2015 ligger utlånsveksten an til å nå nye høyder, til tross for økende arbeidsledighet. FORTSATT LITE Likevel er ikke den norske forbruksgjelden dominerende i det store gjeldsbildet. I dag utgjør forbrukslån omlag 3 prosent av husholdningenes totale gjeld, som hovedsakelig består av boliggjeld. Men selv om forbruksgjelden er liten sammenlignet med boliggjeld, dominerer den totalt i gjeldsordninger. 93 prosent av personer i Oslo med gjeldsordning har minst ett forbrukslånskrav mot seg. I 2011 var snittet på slike krav på 283 000 kroner blant de 400 - 500 som den gang søkte gjeldsordning. Christian Poppe, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er bekymret for den videre utviklingen. - Vi tror forbruksgjeld finansierer fattigdom og holder folk med dårlig gjeld flytende mye lengre før de ender opp hos Namsmannen. Vi ser at problemet vokser, fordi forbruket er gjeldsdrevet, sier han. Og nå etableres enda en bank som skal spesialisere seg på forbrukslån. Tidligere direktør i Skandiabanken, Bent Gjendem, har samlet et team som nå prøver å få investorer til å spleise på 200 millioner i kapital til enda en forbruksbank. - Slik vi vurderer det, er forbruksfinansiering et bra område for en bank i dag. Mange tror det er mange aktører i dette markedet, men det er det ikke. Det er store muligheter. Markedet er stort og økende, uttalte Gjendem til Finansavisen i mai. GJELDSREGISTER, ENDELIG Som en del av regjeringens såkalte boligstrategi, en pakke med tiltak som har til hensikt å bremse prisveksten i boligmarkedet, ble det like før sommeren åpnet for privat etablering av gjeldsregister i Norge. Det var ikke en ny idé. Et gjeldsregister har vært under utredning i mange år. Den rødgrønne regjeringen hadde faktisk klare planer for et offentlig gjeldsregister som Solveig Horne stoppet da hun tok over depar- tementet i 2013. Horne mente den gang at det ikke var godt nok utredet. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i år, lå det inne en skisse for et gjeldsregister, men som VG meldte ble registeret et tema i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene. Arbeiderpartiet var skuffet over at registeret ikke ble offentlig. De fryktet for at sensitive personopplysninger skulle komme på avveie. Nå skal finansforetakene kunne få adgang til å gi informasjon om kunders gjeldsforhold videre til kredittopplysnings-selskapene. Disse opplysningene skal kunne inngå i kredittvurderingen av den enkelte kunde. Det er i første omgang gitt tillatelse til å registrere forbrukskreditter som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Men på sikt kan ordningen utvides med andre typer gjeld, er tanken. Finans Norge har mottatt en invitasjon til å være med på et møte med statsråd Solveig Horne 3. september for å diskutere veien videre. Etter det Ukeavisen kjenner til, har også en rekke av aktørene i inkassobransjen mottatt invitasjonen. FACEBOOK VIL KREDITTVURDERE Facebook kommer antagelig ikke til å dele sine data med det nye gjeldsregisteret. Nylig patenterte nettgiganten en teknologi som skal sette det i stand til å vurdere betalingsvilligheten din basert på vennene dine på Facebook. Nå er det trolig lite aktuelt at Facebook vil kunne gjøre dette i Norge, det vil uansett kreve konsesjon hos det norske Datatilsynet som ikke er overbegeistret for den typen datainnsamling som det her er snakk om. Likevel indikerer Facebooks patent tydelig hvilken vei det går. De som betaler for det, vil få vite stadig mer om oss. SVAKT REGISTER Tanken er at registeret skal stoppe gjeldsslaver for å grave seg enda lengre ned. Men det registeret som man i dag seg for seg vil nok ikke være komplett med alle skyldnere, og det skal være frivillig for kreditorene å rapportere til registeret. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 21 ›› SIVILE GJØREMÅL I dag er det mulig at noen av bankene har lånt ut mer penger til gjeldsslaver enn de egentlig ønsker. Med et register vil det plutselig kunne bli tydelig at deler av utlånsporteføljen har mye lavere sannsynlighet for å bli betalt tilbake enn hva man antar i dag. - Svakheten med det norske lånemarkedet er at bankene ikke har tilgang på all tilgjengelig informasjon. Nå blir dette bedre. Kanskje noen av bankene vil få seg en og annen overraskelse? sier forsker Christian Poppe ved SIFO. Han har studert markedet for forbrukslån i mange år og har merket seg det voksende markedet. Poppe er positiv til at det nå opprettes et gjeldsregister, men er avventende til hva et eventuelt frivillig gjeldsregister kan oppnå. - Det gjenstår å se hvordan dette vil bli. Ideelt sett skulle registeret vært offentlig, da hadde myndighetene fått mer direkte styring. Frivilligheten kan også skape noen hull som ellers ikke ville være der. Det er viktig at registeret blir mest mulig komplett, sier han. YA TAKK Administrerende direktør i Ya Bank, Robert Berg, ønsker gjeldsregisteret velkommen. – Helt generelt er vi positive til et gjeldsregister. Vi ser det som positivt både for oss som aktører og mener også det er positivt for enkeltindivider, så vi ønsker det velkommen, sier han. Berg avviser heller ikke at mer informasjon kan gi noe lavere rente for kundene. - Helt teoretisk kan risikoen gå noe ned, det er ikke utenkelig. Det kan få innvirkning på rentesettingen i markedet. Da vil jeg tro at det også vil kunne komme kundene til gode, sier han. UPPLYSNINGSCENTRALEN Regjeringen har antagelig sett til Sverige da de valgte å få for en privat løsning. I Sverige har man den private Upplysningscentralen, som i tillegg til å holde styr på kredittverdigheten til bedrifter, også overser privatpersoners gjeldsbelastning. Upplysningscentralen eies av de største bankene og samarbeider med flere kredittopplysnings-leverandører i Europa, blant annet Experian i Norge. Informasjonen kommer fra en rekke private og offentlige kilder, blant annet Skatteverket, Folkhälsoinstitutet, Tullverket, Tingsrätten og bankene selv, i tillegg til flere andre. I sum dannes et svært detaljert bilde av personene i registeret. Her får bankene umiddelbart innsyn i hva en bankkunde har søkt om i andre banker. UC bidrar også til å senke lånekostnadene for de kundene som har god kredittverdighet. Noe informasjon deles også med allmennheten. Mens om lag 80 prosent av velorganiserte svensker i Bankeryd ved Vätterns bredder har utmerket kredittverdiget, har hele 57 prosent av innbyggerne i Stockholmsforstaden Hägersten svak evne til å betjene lån. FORSKNING – UTVIKLING BOKLANSERING 18. AUGUST: Politiledelse - Dette er den første akademiske boken om politiledelse i Norge og derfor en merkedag for politi- og lensmannsetaten sa redaktørene Stig O Johannessen og Rune Glomseth under lanseringen 18. august. De har selv bidratt med flere kapitler i boken, men også utfordret ledere og fagpersoner som «har skoene på», både i og utenfor politiet. Hele 21 forfattere bidrar i boken, erfarne og kjente politiledere, forskere, journalister og en tidligere høyesterettsdommer. Arbeidet har tatt om lag ett år. Boken gir en god innsikt i ledelsespraksiser i politiet og i politiets organisasjon. Videre gir den et godt innblikk i politiets rolle og samfunnsoppdrag. Hovedtyngden i boken er naturlig nok ledelse, både strategisk og opeSom en av to redaktører av boken Politiledelse kunne Rune Glomseth stolt fortelle om arbeidet med boken Politiledelse 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 rativ ledelse. Den har en god balanse mellom ledelse generelt og operativ faglig ledelse. Samtidig berører forfatterne både kontekstuelle forhold og styring og ledelsessystemer. Avslutningsvis er det tatt inn flere artikler om utviklingsarbeid i politiet, hvor også fagforeningens rolle beskrives. Dette er ingen «How to do book», sa Rune Glomseth under lanseringen, men en bok om å beskrive og begripe praksisen politiledelse Flere av forfatterne holdt innlegg under lanseringen med smakebiter fra sine artikler. Etter er rask gjennomsyn er vi enige med redaktørene i at dette virkelig er milepæl for utvikling av ledelse i politiet. Glomseth og Johannessen har virkelig klart å samle mye kunnskap og relevant ledelsesteori på de nesten 500 sidene. SIVIL RETTSPLEIE BOKOMTALE: Brækhus’ Omsetning og kredit 1 Tvangsfullbyrdelse og konkurs av Vibeke Irene Løvold Brækhus`Omsetning og Kreditt er en fremstilling av de prosessuelle reglene om gjeldsforhandling om kurs etter konkursloven og gjeldsordningsloven, og reglene om utlegg og arrest i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven. Herunder behandles også vilkårene for å åpne konkurs og gjeldsforhandling, tvangsfullbyrdelseslovens regler etter regler om tvangsgrunnlag og virkningene av at gjeldsforfølging er iverksatt. Gjennom en mannsalder integrerte Sjur Brækhus (1918 – 2009) fremstillingen av den dynamiske tingsretten, panterett og den materielle konkurs- og eksekusjonsretten i forelesningsserien: Omsetning og Kreditt». Denne utgaven er ajourført av lagdommer Vibeke Løvold. Løvold har tidligere vært lovrådgiver i Justisdepartementet. Hun ga ut boken «Utleggstrekk» i 2008. Vi anbefaler boken som en god og lettfattelig oppslagsverk for namsfullmektig. Boka har ikke namsmannen spesielt som målgruppe. Den har likevel en slags «hvem – hva- hvor» løsning som kan være nyttig for de som jobber med tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. Boken er gitt ut på Universitetsforlaget. FORVALTNING BOKOMTALE: Ny utgave av kommentarutgaven til Alkoholloven Advokat Christian J. Aubert har revidert kommentarutgaven til Alkoholloven, bl.a. med bakgrunn i endringer i loven fra 2012. Boken gir en gjennomgang av alkoholloven og alkoholforskriften, oppdatert med nyeste lovgivning og rettspraksis og praktiske eksempler. FRA FORORDET SITERER VI: «De nye endringene representerer i det vesentlige nye og strengere krav til de aktører som skjenker eller selger alkohol. På andre områder representerer endringene en liberalisering som er et direkte resultat av en nødvendig EU-tilpasning. Det er bevisst brukt eksempler i kommentarene, slik at stoffet skal være tilgjengelig ikke bare for jurister os saksbehandlere i offentlige etater, men også for de personer som utøver salgs- og skjenkebevillinger, og for dem som skal avlegge kunnskapsprøven. Alkohollovens tekst er inntatt i sin helhet og kommentert. Når deg gjelder forskriftene, er det kun alkoholforskriften som er kommentert i sin helhet.» Vi anbefaler boken og ikke minst forfatterens egne synspunkter om bl.a. inndragning av bevillinger i innledningen. Boken er utgitt av Universitetsforlaget. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 23 LEDELSE OG UTVIKLING KINDEREGGET på Hadeland For to år siden ble Nødetatsbygget på Gran på Hadeland tatt i bruk. I et unikt samlokaliseringsprosjekt ble politi, ambulansetjeneste og brannvesen samlet i ett og samme bygg. Et skikkelig Kinderegg, med andre ord. T E K S T O G F OTO : ANNE L. BUVIK Denne vei – for alle nødetater! Historien til samlokaliseringsprosjektet går langt tilbake i tid, nærmere 15 år er det siden tanken ble født. Æren for at den ble til virkelighet, tilskrives først og fremst «gammellensmannen» på Gran, Harald Leifsen, og brannsjefen i Lunner og Gran, Arne Mosknes. Men det er dagens lensmann, Frank Magne Sletten, som møter oss og byr på omvisning i det nye Nødetatsbygget. Bygget ligger plassert sentrumsnært i Gran, den største av kommunene på Hadeland (Jevnaker tilhører Nordre Buskerud politidistrikt). Det er lett synlig fra hovedveien, med et spennende ytre og en heldig arkitektur og materialvalg. Med andre ord, et tiltalende bygg som vekker interesse, og som er inndelt på en måte som gjør det lett å finne veien dit man skal. Bygget inneholder også legevakt i tillegg til nødetatene. SPENNENDE PROSESS - Det har vært en spennende prosess å være med på, og vi er godt fornøyd med resultatet, sier lensmann Frank Magne Sletten, når han henter oss i resepsjonen. Inngangspartiet er kundevennlig og minner om en «ordentlig» politistasjon, med kølapper og betjening for dem med sivile gjøremål, samt en luke hvor det alltid sitter en politibetjent. - Det har tatt lang tid fra prosessen ble påbegynt for ca. femten år siden, og fram til i dag, og i mellomtiden har politiet blitt omorganisert. Det betyr at vi også måtte gjøre endringer i planleggingen og de ulike løsninger underveis, sier Sletten. Blant annet har to lensmannskontorer (Gran og Lunner) blitt til ett, de sivile gjøremål er skilt ut, og flere avdelinger er omorganisert. Det betyr blant annet at det Lensmann Frank Magne Sletten foran det tiltalende trebygget hvor alle tre nødetatene nå holder hus sammen. Samarbeidet går ikke riktig så langt som til å kjøre samme bil på utrykninger, men det er blitt nærere bånd mellom brannvesenet, her representert ved brannsjef Arne Moksnes (t.v.) og lensmann Frank Magne Sletten. 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 også sitter noen i stedsplasserte stillinger i bygget. Enheten har ellers 19,5 politistillinger og fem sivile. I tillegg kommer fem studenter fra politihøgskolen. Lensmannskontoret har hatt effektive prosesser de senere år. Oppklaringsprosenten er høy og antallet kriminalsaker går ned. - Vi jobber mye forebyggende, blant med med ukentlige besøk på Hadeland videregående skole, som ligger like ved. Men selvsagt er ikke alt bare idyll, vi har våre utfordringer, ikke-planlagte endringer vil alltid være der og må alltid kunne håndteres. Vi må gjøre det beste ut av de ressursene vi har tilgjengelig, understreker Sletten. Det er med andre ord en ganske stor og aktiv enhet som befolker politiets del av Nødetatsbygget på Gran. Frank Magne Sletten tar oss med på en guidet tur. I første ›› LEDELSE OG UTVIKLING Assisterende seksjonsleder i ambulansetjenesten, Tormod Beck. etasje er det flere avhørsrom, hvorav ett med mulighet for opptak av lyd og bilde. Det er arrest, og også et treningsrom som man deler med brannvesenet og ambulansetjenesten. I andre etasje er det kontorer. Da bygget ble oppført, fikk man ikke helt det arealet man ønsket seg. Det har resultert i et område med kontorlandskap. - Vi har mange unge ansatte, og de finner seg bedre til rette med slike løsninger enn mange av de eldre, sier Sletten. I andre etasje finnes også et felles lunsjrom. Her er nok en mulighet for et uformelt møtested mellom ansatte i de ulike etater. EN GOD IDÉ Vår guidede tur beveger seg fra politietaten og inn til den nærmeste naboen, brannvesenet. Brannsjefen i Lunner og Gran, Arne Moksnes, er selve orakelet på huset når det gjelder prosessen og selve gjennomføringen. - Daværende lensmann Harald Leifsen og jeg luftet tanken om samlokalisering allerede i 2000, så dette har vært en lang prosess. Det var en ny tanke, og den tok litt tid på å modnes, men både i stat og kommuner så man etter hvert fordelene, forteller brannsjefen. I 2004 var tanken blitt så moden at den resulterte i et formøte. - Vi var enige lokalt i fagmiljøet om at ideen var god. Den ville gi oss anledning til å utvikle oss tverrfaglig til glede og nytte for innbyggerne. Vi fikk politisk gehør i de to kommunene (Gran og Lunner), Gran kommune har vært en pådriver gjennom hele prosessen. Harald Leifsen jobbet mot Vestoppland politidistrikt, som var meget aktive i prosessen med å finne et nytt og hensiktsmessig bygg. Motviljen var størst hos Sykehuset Innlandet, de kunne til å begynne med ikke se den store gevinsten ved å ha ambulansetjenesten i samme hus. 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 Treningsrommet brukes av alle på huset. Frank Magne Sletten prøver tredemølla til ære for fotografen. Men etter hvert kom også de med på laget, konstaterer Moksnes. I brannvesenet begynte overgangen fra deltids mannskap til kasernert heldags tjeneste i 2006. Det synliggjorde ytterligere behovet for andre lokaliteter. Samtidig konkluderte man med at det var formålstjenlig med et felles bygg. DOKUMENTERTE BEHOV I 2008 ble det satt ned en arbeidsgruppe med lensmann, brannsjef og representant for ledelsen i ambulansestjenesten. Moksnes var med i gruppen: - Vi skulle dokumentere våre behov, for rom og totalt areal. Gruppen la frem en sluttplan, og vi gikk over i neste fase. Verken stat eller kommune var interessert i å stå som eier av et slikt bygg, så det endte som et offentlig-privat samarbeid, et OPS-prosjekt, forteller Moksnes. Prosjektet ble lagt ut på anbud, og tre anbydere ble med til siste runde. Valget falt på Tronrud eiendom, som oppførte og drifter bygget, med nødetatene som leietakere. Det gir forutsigbarhet når det gjelder kostnader, og er en garanti mot uheldige overraskelser knyttet til drift og vedlikehold av bygget. Det var enda et stykke vei igjen før prosjektet var fullført: - Vi opprettet nok en arbeidsgruppe, hvor lensmann, brannsjef og en representant fra sykehuset jobbet sammen med Tronrud eiendom om ulike løsninger. Det ble noen hinder som måtte forseres underveis, og vi måtte blant annet redusere det totale arealet for lensmannskontoret noe. Det var også ting omkring tomteforhold og veirett som måtte løses, men vi kom i mål, og sluttresultatet ble veldig bra for vår del, sier en stolt brannsjef. Han kan også konstatere at bygget har vakt nasjonal interesse. Politikere fra andre kommuner har vært på besøk, og selv ble han invitert inn til Stortinget for å orientere Justiskomiteens leder, Hadia Tajik. Det ble byggestart i 2012, og bygget var ferdig i juni 2013. HJEMMEKOSELIG Vår omvisning i bygget avsluttes inne hos ambulansetjenesten, hvor det er noe mer hjemmekoselig og komfortabelt innredet, som seg hør og bør i lokaler hvor folk er på vakt 24 timer i døgnet. Her møter vi Tormod Beck, assisterende seksjonsleder i ambulansetjenesten. Han omtaler prosjektet i rosende vendinger: - Å flytte hit var som å gå fra natt til dag. Vi holdt tidligere til over den gamle brannstasjonen, som var uegnet til kasernerte vakter. Her har vi fått det veldig bra, funksjonelt og komfortabelt. Vi har fire personer på 24 timers vakt her, og døgnbilene våre gjør ca. 1700-1800 turer i året, mens dagbilene gjør ca. 1000-1200. Vi har også en stasjon på Hov. Vi har også mange studenter som er i praksis her, så hos oss er det stor aktivitet, understreker han. De ytre rammene fungerer åpenbart til alles tilfredshet. Men hensikten med samlokaliseringen var mer enn funksjonelle lokaler. Vel så viktig var det å hente en gevinst i form av samhandling og erfaringsutveksling, og bygge et felles fagmiljø. TVERRFAGLIGE MØTER Frank Magne Sletten, Arne Moksnes og Tormod Beck understreker nesten i kor at denne delen av prosjektet har vært veldig vellykket, og har vært en styrke for alle etatene. - Vi hadde tverrfaglige møter allerede før vi flyttet inn. Nå har vi et lederforum, med ca. fire møter i året. Videre har vi kurs og temakvelder for alle ansatte med felles fagfelter, f. eks. «Mann gjennom isen», som var tema sist. Ansvaret for å arrangere går på rundgang mellom etatene. Vi har også holdt felles kurs i regi av Norsk Luftambulanse, hvor vi har øvd på korte situasjonsrapporter i forbindelse med bruk av nytt nødnett, forteller brannsjefen. Lensmannen supplerer: - Det uformelle er også viktig. Vi møtes daglig på uformelle arenaer, som kantine og treningsrom. Vi blir kjent med hverandre, med navn og ansikter. Det gjør oss trygge på hverandre når vi ankommer et skadested, vi kjenner dem som er der, og terskelen for å ta kontakt blir lavere. Vi kan også gi hverandre en hjelpende hånd i akuttfasen, om det skulle være behov for det. I distriktene har vi små ressurser, så da er det om å gjøre å utnytte det vi har maksimalt, sier Sletten. Tormod Beck slutter seg til: - Å samle etatene førte mye positivt med seg. Vi snakker mye og mer uformelt enn før, impulser utvikler seg og blir til ideer. Jeg kjøpte meg nylig en el-bil, og i en pause i solveggen utenfor huset fikk jeg høre at en av brannmennene også hadde kjøpt el-bil. Vi begynte å diskutere fordeler og ulemper, og det gled over til hva man bør vite om el-biler i en redningssituasjon. Dermed var ikke veien lang til en temakveld for alle etater! Vi har også en lettere form for uformell debrifing, etter episoder som egentlig er å regne som små og ubetydelige, men som det likevel er godt å snakke om, f.eks. i forbindelse med håndtering av psykisk syke etc. Da har vi gjort det over en kaffe eller en pizza, forteller han. LEVENDE BYGG Det er fortsatt potensiale og nye muligheter. Representanter for alle tre etater er enige om at det er viktig at bygget blir levende. - Vi må ikke lene oss tilbake, prosessen skal og må være levende og kontinuerlig. Nødetatene kan også jobbe forebyggende sammen. Mulighetene er mange, understreker Sletten. - Hvordan oppsummerer du fordelene med samlokalisering? - Det er mange. De viktigste er: Felles øvelser, vi kjenner hverandre når vi kommer til et skadested, vi har etablert gode rutiner i samhandling, vi har stort potensiale ved alvorlige ulykker med mer å gå på, publikum er forøyde, bygget er godt kjent i kommunen, og vi hadde stor oppslutning om «Nødetatens dag». - Så dette er fremtiden? - Det var i hvert fall en veldig bra løsning for oss, og jeg tror det er mye å hente på denne type samarbeid, understreker Frank Magne Sletten. Endringsstrategier – DA 13 DRIFTSENHETER BLE TIL TO i Follo politidistrikt Prosjektoppgave av: Laila Pedersen Stølen, Robert Thorsen, Kjell Eivind Rilvaag, Tor Håvard Bentzen og Rune Solberg Swahn – Politihøgskolen - LOU2 2014/2015 HER ER SAMMENDRAGET I OPPGAVEN: Norsk politi har ikke gjennomgått spesielt store endringer de siste 50 årene, men det er noen politidistrikt som har en endringshistorie og endringserfaringer å vise til. Follo politidistrikt gikk 18. desember 2009 formelt fra å være 13 driftsenheter til to. Vi ønsket å se på endringserfaringer med dette som bakteppe og undersøke om det fantes noen suksess historier å vise til. Vi valgte følgende problemstilling: «Hvilke endringsstrategier ble anvendt da 13 driftsenheter ble til to i Follo politidistrikt 18. desember 2009?» Vi valgte også følgende underproblemstilling: «Hvilke ledelses initierte prosesser var de viktigste for et vellykket endringsresultat i Follo politidistrikt?» Oppgaven tar utgangspunkt i John Kotters 8 steg for endring i organisasjoner og i en normativ modell for ledelse av radikale endringer, basert på den konseptuelle foretaksmodellen (Busch, Johnsen, Valstad og Vanebo, 2013). Mens Kotters modell har hovedfokus på interne forhold i organisasjonen som skal endres, har Busch et al. sin modell også stort fokus på eksterne forhold. Begge modellene er en del av teoriunderlaget for studiet og er etter vår oppfatning godt egnet for å belyse problemstillingen. Problemstillingen er forsøkt bevart gjennom kvalitative, semistrukturerte intervjuer med seks utvalgte personer i Follo politidistrikt samt en sentral politiker. I endringsprosessen i Follo politidistrikt ble det ikke benyttet noen spesifikk teoretisk endringsmodell. Denne studiens funn viser imidlertid at det ble anvendt en rekke endringsstrategier som treffer svært godt med både den normative modellen for ledelse av radikale endringer (Busch 2013) og Kotters endringsmodell (Kotter 2012). De tre tydeligste endringsstrategiene som ble benyttet var følgende: 1.Å skape et moment for endringen gjennom å kunngjøre hvorfor det var nød- vendig å endre politidistriktet (skape en tilnærmet kriseforståelse). 2.Å styrke ledelsens endringskompetanse gjennom å utdanne ca. 60 politiledere i endringsledelse. 3.Å planlegge for- og å innkassere en rekke raske gevinster av endringen. I tillegg ble det nedsatt en prosjektgruppe og en styringsgruppe som planla og gjennomførte endringsprosessen. Disse gruppene utgjorde en samling av stor formell og uformell makt i politidistriktet. Det som for oss fremstår som de viktigste ledelses initierte prosessene for et vellykket endringsresultat var foruten de tre nevnte endringsstrategiene, en meget bred involvering av de ansatte. Dette ble gjort gjennom hyppige fellesmøter, spørreundersøkelser, “en til en” samtaler, fokus på Hovedavtalen, “den åpne dørs politikk”, involvering av fagforeningene og en tilgjengelig og lyttende endringsledelse. I tillegg fremstår det som et suksesskriterium at toppledelsen hadde god kompetanse innen organisasjonsendring og utviste meget stor utholdenhet i endringsarbeidet. Last ned oppgaven på politilederen.no. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 27 LEDLESE OG UTVIKLING Fremtidens politibetjenter Fredag 19. juni markerte årets avgangskull ved Politihøgskolen slutten på tre års politiutdanning. Vi fikk lov til å være med på avslutningsseremoniene både på Majorstua og i Oslo rådhus. Mitt hjerte banket litt ekstra, som far til en av de flotte stramme ungdommene, ikledd T1 høytid. På forhånd hadde vi avtalt et møte med rektor Nina Skarpenes og fem kvinnelige avgangsstudenter. Vi ønsket å se nærmere på hvordan kvinnene opplever utdanningen og fremtidens politi. Bakteppet var at politiet er et mannsdominert yrke og ikke minst de siste månedenes debatt om trakassering av kvinnelige studenter. FLERE KVINNER I FREMTIDENS POLITI Fra 2010 er det hvert år tatt opp 720 studenter ved Politihøgskolen, fordelt på Bodø, Stavern, Kongsvinger og Oslo. I følge Skarpenes er det ikke alle som fullfører utdanningen i løpet av denne perioden. Vi har fått tallene på alle uteksaminert i perioden 2007 og frem til i dag. Tallene for i år er lavere enn foregående år fordi studenter som venter på svar på karakterfastsettingen, eller ikke har bestått alle eksamener, ikke får vitnemål før alt er i orden, kan Skarpenes opplyse. Tallene vil derfor stige ut over høsten. Er du som rektor fornøyd med kvinneandelen på bachelorstudiet eller burde det vært høyere, spør vi? - Norsk politi skal speile befolkningen, forklarer hun. I dag er rundt 40 % av politistudentene kvinner og vi har fortsatt litt å gå på. Uansett er det nå flere kvinner som tar eksamen, fra 91 i 2007 til nærmere 250 nå. Fra årets opptak rapporteres det om en rekordstor kvinneandel på hele 44,9 % Fordelingen er som følger: Bodø: 141, derav 59 kvinner (41 %), Kongsvinger: 146, derav 55 kvinner (38 %), Oslo: 268, derav 123 kvinner (46 %), Stavern: 168, derav 82 kvinner (49 %). BRA MED MANGFOLD Vi spurte videre om hvordan den økte kvinneandelen har påvirket grunnutdanningen? Skarpenes forklarer at kvinneandelen har holdt seg noenlunde stabilt de siste årene – mellom 35 og 41 prosent. – Mangfold er positivt for studiemiljøet, både når det gjelder kjønn, etnisitet og erfaringsbakgrunn, hever Skarpenes. – Studenter med ulike kvalifikasjoner, styrker, talenter og erfaring er den beste garantien for at vi utdanner et 28 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 Fredag 19. juni var siste dag for årets bachelor studenter. Her er et lite knippe av fremtidens politibetjenter sammen med rektor Nina Skarpenes utenfor Politihøgskolen. Fra venstre: Tonje Stangenes Tellefsen, Ellen Sigrid Holmsen Krogh, Henriette Børge-Ask, Nina Skarpenes, Tone Solli og Anette Hjelle. politi som borgerne kan ha tillit til, fortsetter hun. Kvinner og menn bringer inn ulike perspektiver og kan utfylle hverandre i studiesituasjonen. LIKE KARRIEREMULIGHETER? Har du som rektor noen oppfatning av om menn og kvinner stiller likt i de ulike karrieremulighetene i politiet, spør vi. Hun henviste til professor 2 ved Politihøgskolen, Silje Fekjær, som har forsket på dette. I en større spørreundersøkelse fant hun ut at kvinnelige studenter ser for seg andre karriereløp enn de mannlige studentene. De mannlige politistudentene ser oftere for seg en fremtid i en operativ spesialenhet eller på orden, mens kvinnene oftere oppgir forebygging og etterforskning som sannsynlige karriereløp (Fekjær, 2012). Samme undersøkelse viser at de mannlige og de kvinnelige studentene har like ambisjoner når det gjelder lederkarriere. - Det lover godt for fremtiden, slår rektoren fast. De fem politibetjentene vi snakket med hadde søkt mange stillinger og tre av dem hadde allerede fått vikariater. Skal vi tro politidirektøren Humlegård og justisminister Anundsen vil de fleste av de nyutdannede politibetjentene være i aktiv tjeneste i løpet av forholdsvis kort tid. HVORFOR POLITIHØGSKOLEN? Vi spurte de fem nyutdannede om hvorfor de søkte seg til politiutdanningen? Henriette Børge-Ask er først ut og sier hun er veldig rastløs og trenger å bli utfordret hver dag. – Jeg vil ha en jobb der jeg aldri blir utlært og stadig lærer noe nytt, forklarer hun. I tillegg liker jeg å jobbe tett på mennesker man ellers kanskje ikke møter. Tone Solli synes politi er et spennende yrke, med store variasjoner i arbeidsoppgaver og ny utfordringer. – En annen grunn er at jeg er glad i å jobbe med mennesker og som politi har man muligheter til å gjøre en forskjell for mange, forklarer hun. Jeg synes det er givende å kunne hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon eller som er blitt utsatt for kriminalitet. – Jeg ønsket også å jobbe med mennesker, skyter Tonje Tellefsen inn, og være der når det skjer! Det å få innsikt i andre menneskers liv og skjebne, som er annerledes enn min egen, er spennende. – De enorme valgmulighetene innenfor politiyrket var også attraktivt for meg, sier Tonje. Jeg sikter meg inn mot en etterforskerstilling og særlig innen fagområdet familievold og seksualforbrytelser. – Jeg vil bli dommeravhører. I likhet med Tone og Tonje ønsket også jeg å arbeide med mennesker, sier Ellen Sigrid ›› LEDELSE OG UTVIKLING Selv om de nye betjentene må konkurrere om jobbene blir man gode venner gjennom tre års politiutdanning, vennskap som ofte varer livet ut. Holmsen Krogh. – Men samtidig vil jeg ha en variert arbeidshverdag, legger hun til. Å VÆRE KVINNE I POLITIET - Like lite som jeg tenker på at jeg er kvinne ellers i livet har jeg tenkt på dette i forhold til politiet, sier Henriette. Jeg mener kvinner bør stille på lik linje som menn når de søker politihøgskolen. En «middels» god jente bør ikke få en plass på Politihøgskolen foran en bedre kvalifisert mann, bare fordi hun er jente og fordi skolen ønsker flere jenter, mener hun. Tone legger til at det er positivt at politietaten, som har vært veldig mannsdominert, nå får flere kvinnelige politibetjenter. Jeg tror at den økte kvinneandelen er med på at dempe machokulturen som har eksistert og fortsatt eksisterer noen steder i politiet. Samtidig passer politisjargongen meg godt. – Jeg snakker «rett fra levra» selv og trives med å ha mannlige kolleger, sier Tone. De er enkle å forholde seg til og man slipper den typiske baksnakkingen som kan foregå på kvinnedominerte arbeidsplasser. – Kvinner skaper en god balanse i et mannsdominert yrker, legger Ellen Sigrid til. Jeg tenker at det kan være konfliktdempende i flere situasjoner. – Personlig opplever jeg samtidig at jeg som jente må bevise litt mer enn guttene at jeg er god operativ, innrømmer Henriette. Jeg har opplevd at menn nesten tar det for gitt at alle guttene i politiet er «superoperative» og flinke ute, og at de blir positivt overrasket når en nyutdannet jente er på samme nivå. – Samtidig har jeg erfart at mange ofte tror at kvinner er flinkere enn menn til å kommunisere med publikum og 30 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 at de er mer åpne. Personlig er noen av de beste samtalene jeg har hatt vært med menn, sier Henriette. Tone peker på at enkelte oppdrag krever fysisk styrke for å løses og da er det godt å ha noen sterke mannfolk på jobb. – Men det er et fåtall oppdrag hvor det er eneste utvei. De fleste arbeidsoppgavene løser man like godt som kvinne og enkelte arbeidsoppgaver passer faktisk bedre for oss kvinner, som for eksempel sedelighetssaker, forklarer Tone. I saker med overgrep mot jenter kan det være lettere å åpne seg for en kvinnelig etterforsker. – I min klasse var 10 av 24 studenter jenter og jeg tenkte ikke mye over at jeg var kvinne, verken da eller i praksisperioden, forklarer Tonje. Samtidig er jeg spent på om jeg i fremtiden vil merke utfordringer knyttet til det å være kvinne i politiet. – Jeg mener det er viktig og bra for politiet at kvinneandelen har økt og fortsetter å øke fordi vi skal gjenspeile samfunnet, sier Tonje. Kvinner og menn tenker ofte forskjellig i ulike situasjoner og mangfoldet vil kunne være med på å øke kvaliteten på politiets arbeid. VALG AV KARRIEREVEI Spørreundersøkelsen fra 2012 om forskjellene mellom kvinner og menns karrierevalg kan gi inntrykk av at alle kvinnelige betjenten vil bli etterforskere og forebyggere. Oppfatning hos våre fem utvalgte kvinnelige politibetjenter stemmer ganske godt, men ikke helt med den undersøkelsen. Henriette sikter seg imot operativ tjeneste, gjerne UEH og innsatsledelse og forhandlingstjeneste. På forespørsel om hvor hun er om 3 – 5 år håper hun på fast stilling, godkjent IP3 og klar for utenlandstjeneste. Tone sikter seg også inn mot ordenstjeneste, men kan godt tenkte seg å jobbe med etterforskning av vold- og sedelighetssaker om noen år. – Men det er så utrolig mye spennende å drive med i politiet, så kanskje jeg om 3 – 5 år driver med noe jeg ikke engang har tenkt på i dag, sier hun. Om 3 – 5 år har jeg tilegnet mye etterforskningserfaring og kunnskap om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, i tillegg er jeg dommeravhører, sier Tonje. Kanskje jeg har startet på en master innen etterforskning? – Jeg er åpen for flere veier i politiet og ønsker erfaring fra flere fagområder, sier Ellen Sigrid. Akkurat nå har jeg mest interesse for forebygging av ungdomskriminalitet. Om 3 – 5 år håper jeg å ha en jobb ved forebyggende på en sentral plass på Østlandet og nettopp fullført videreutdanning innenfor fagfeltet. KJØNN OG KARRIEREVALG Avslutningsvis spurte vi de fem nyutdannede politibetjentene om det at de er kvinner har påvirket karrierevalget i politiet? – Jeg tror den enkelte persons holdninger, verdier og egenskaper former oss mennesker og påvirker karrierevalget, sier Henriette. Karriere for meg er synonymt med erfaring. Min karriere begynte første dag i jobb etter skolen, og slutter ikke før lenge etter at jeg er pensjonist. - De mulighetene jeg eventuelt møter i yrket vil bidra til å føre meg inn på den «karrieren» som passer meg. Jeg er veldig fornøyd med yrket jeg har valgt og har allerede møtt utrolig mange bra kollegaer, kvinner som menn, slår hun fast. - Det at jeg er kvinne kan nok påvirke mine karrierevalg i politiet, erkjenner Tone. Akkurat nå har ikke det at jeg er kvinne så mye å si, fordi jeg ikke har familie å ta hensyn til eller noe som binder meg til et område. – Men det er ikke alle jobber i politiet som er like forenlige med familieliv, forklarer hun. Tonje er imidlertid klar på at hennes interessefelt er uavhengig av at hun er kvinne, på tross av at hun har valgt et fagområde med høy kvinneandel. Hun får støtte av Ellen Sigrid som er klar på at hun kommer til å velge det hun passer best til, uavhengig av kjønn. FREMTIDEN Det var flott å være med på markeringene 19. juni og møte disse flotte representantene for fremtidens politi. Det blir spennende å se hvordan det går med dem. Vi spurte dem derfor om de ville stille opp for Politilederen – Lensmannsbladet om fem år med en oppdatering av hvordan det har gått med karrieren i politiet. Det ville de være med på. Uteksaminerte fra Polithøgskolen 2007-2015 Menn Kvinner Kvinner tatt opp 3 år før Menn tatt opp 3 år før Uteksaminerte fra Politihøgskolen sammenlignet med antall opptatt på studiet 3 år før fordelt på kjønn. Tallene for 2015 vil bli justert opp i løpet av høsten. Kilde: Politihøgskolen. - Stortinget må ta en ny vurdering av politiets bevæpning Forbundsleder i Norges Politilederlag, Jonny Nauste - Statsråd Anundsens vedtak om forlengelse av den midlertidige bevæpningen i dag viser at vi er i ferd med å gli over til en fast bevæpning av politiet, uten en politisk debatt, sier Jonny Nauste leder av Norges Politilederlag. Den midlertidige bevæpningen av politiet ble i dag forlenget til 15. oktober 2015. - Nå må Stortinget ta debatten om norsk politi skal være bevæpnet og på hvilken måte og under hvilken trusselbilde, fortsetter Nauste. En generell bevæpning av politiet er et vanskelig verdispørsmål. Norges Politilederlag mener fortsatt at politiet bør være ubevæpnet i en normal - Samtidig etterlyser vi endringene som trusselsituasjon. Vi støtter imidlertid stats- var forslått i den nye våpeninstruksen med råden i beslutningen om en midlertidig gene- en delegering av bevæpningskompetansen relle bevæpning i dagens trusselsituasjon. til operasjonsledere ved akutte hendelser. Spørsmålet er om dette nå er blitt den nye Kombinert med fortsatt fremskutt lagring normalsituasjonen? av våpen i tjenestebilene mener vi dette er - Mye tyder på at dagens trusselsituasjon et godt alternativ mange steder i landet, selv er i ferd med å bli den nye normalsituasjonen i dagens trusselbilde. og derfor må saken vurderes av Stortinget på nytt, mener Nauste. De folkevalgte må ta debatten om hva vi gjør med fast bevæpning i dette trusselbildet. Debatten må blant annet bygge på politifaglige begrunnelser, trusselbilde fra PST og verdispørsmålet som ligger i et bevæpnet politi. - Vi mener det må sees på alternative måter å bevæpne deler av politiet på, for eksempel bevæpning av enkelte grupper eller spesielle trussel utsatte objekter. Men en generell bevæpning av alle uniformerte tjenestekvinner og menn kan ikke være nødvendig, selv i den trusselsituasjonen vi har nå, slår Nauste 19. august forlenget justism inisteren den bevæpningen midlertidige frem til midte fast. Bevæpning av politiet er ikke et n av oktober. pressekonferan Han deltok på se n sa m m ja eller nei spørsmål, men et spørsmål sjefen. en med politid irektøren og PS (Foto: NRK.NO ) T om behov. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 31 POLITIREFORMEN Under Arendalsuka 2015 arrangerte Norges Politilederlag og lokallaget i Agder en paneldebatt med «Fremtidens lensmann» som tema. Det var gode debattanter og godt oppmøte på Eurekasenteret i Arendal. Debatt: Fremtidens lensmann «Fremtidens lensmann» var temaet for paneldebatten Norges Politilederlag arrangerte under Arendalsuka mandag 17. august. Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og Svein Harberg (H) deltok sammen med to ordførere, Gro Anita Mykjåland (Sp) i Iveland og Jon-Rolf Næss (Ap) i Bykle. Jan Sverre Krogstad lensmann i Arendal og forbundsleder Jonny Nauste deltok fra politiet. Forbundsleder Jonny Nauste åpnet debatten med en gjennomgang av status for politireformen og hvilke utfordringer vi vil få der lensmannskontorene blir borte fra kommunen på grunn av sammenslåinger. Han pekte på følgende utfordringer for publikum. - Vil politiet faktisk komme når folk trenger det også i randsonen av de nye store lensmannsdistriktene? - Vil responstid kravet bli oppfylt eller vil oppdrag langt unna bli avvist på grunn av «kapasitets problem» og fordi patruljen må være i beredskap i sentrum? Videre spurte Nauste om etterforskningen vil bli gjennomført i straffesaker på samme måte som for eksempel i byene? - Og vil befolkning oppleve å møte sitt lokale politi, som de kjenner og stoler på, når de skal anmelde et forhold? - På grunn av at lensmannskontoret ikke lenger fysisk er lokalisert i kommunen, vil politiet ha den lokalkunnskapens de bør ha om ungdommen og til å forebygge på en god måte i randkommunene? Og hvem vil bli min lokale politimann, avsluttet Nauste innledningen med og overlot ordet til debattleder Stein Gauslaa fra Agderposten. NY PROSESS OGSÅ I AGDER Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fikk ordet først med at politiet nå har fått en 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 unik mulighet til å utvikle seg. Han pekte på at Agder på mange måter var et godt eksempel på en fremtidig organisering. Han mente imidlertid at Agder også måtte gjøre arbeidet på nytt i henhold til stortingsvedtaket bl.a. med en god prosess med kommunene, jf oppslaget i Agderposten. Begge ordførerne var positive til dagens samarbeid med politiet og fremhevet bl.a. det gode arbeidet i politirådene. De var imidlertid enige i at det var helt nødvendig at representanten fra politiet hadde god lokalkunnskap. AGDER HAR VÆRT EN MODELL Det kom også frem i debatten at lensmann Krogstad og Ropstad har hatt mange samtaler i arbeidet med politireformen. - Agder er brukt som modell for flere av løsningene i forliket, røpet Ropstad. - Ja, vi har blant annet allerede innført politikontakter med kontordager to ganger i uka på kommunehusene, forklarte Krogstad. – Men alt er ikke helt på stell likevel, fortsatte Ropstad. Nå må det kjøres prosess med kommunene i tråd med forliket. Stortingsrepresentant Harberg (H) var opptatt av at nå må vi bygge et politi for fremtiden, med bedre samarbeid både internt og eksternt. Faksimile fra Agderposten 18.8.15. Ordfører i Bykle, Jon-Rolf Næss (Ap) og ordfører i Iveland, Gro Anita Mykjåland (Sp) var positive til samarbeidet med politiet – og særlig til politirådsmøtene NØDVENDIG MED MER RESSURSER I AGDER Ordførerne var videre opptatt av at det ble gitt nok ressurser til politiet slik at også kommunene i utkanten opplevde et tilstedeværende politi. – Politiet må komme til Iveland når vi trenger det og det krever at de har nok ressurser, sa Mykjåland. – Ja, hos oss er det brannvesenet som må ta oppdragene i påvente av politiet, sa Næss og lurte på om han kunne sende regningen til deg Krogstad hvis politiet ikke kom innen 45 minutter? Jan Sverre Krogstad svarte ikke på dette, men kunne betrygge ordførerne at patruljesamarbeidet fungerte godt. Han kunne imidlertid tenke seg flere ansatte og håpet Agder ville få en større del av politiets ressurser. POLITIREFORMEN Dette mener medlemmene om politireformen organisasjonen, samtidig som nøkkelkompetanse forsvinner lokalt. Samtidig er nok en del skeptiske basert på tidligere erfaringer. En mente at arbeidsgiver ikke alltid har ivaretatt de ansatte på en god måte, og var derfor usikker på om det ville bli bedre nå. I forrige nummer omtalte vi en spørreundersøkelse i begynnelsen av juni (fra torsdag 5. – mandag 8. juni). 105 medlemmer svarte på våre spørsmål og vi har nå analysert svarene grundigere enn ved forrige presentasjon. Vi har sett nærmere på påstanden om god ivaretagelse av arbeidsgiver i omstillingsprosessen og på spørsmålet om ledelse. USIKKER PÅ OM DE VIL BLI GODT IVARETATT En av overraskelsene i undersøkelsen var at bare omlag halvparten av medlemmene var trygge på at de ville bli godt ivaretatt. Vi kom med følgende påstand: «Alt tyder nå på at politireformen vil bli gjennomført som planlagt. Jeg er trygg for at jeg vil bli godt ivaretatt av arbeidsgiver i den kommende omstillingsprosessen.» Av de 105 respondentene svarte 53 at de var enig eller litt enig i påstanden. Vi har sett litt nærmere på kommentarene for de som var helt eller litt uenig (32) og de som verken var enig eller uenig (20). HELT ELLER LITT UENIG/VERKEN ENIG ELLER UENIG: Flere var usikre på om de ville bli fornøyd med den kommende omstillingen, spesielt lensmenn med full portefølje. Spørsmål som stilles er: - Hva skal skje med lensmannen? – Vil vi ende opp som politikontakter i kommunene? – Må vi godta løsninger vi ikke synes noe om? – Hva med oss som har ansvar for oppgaver som ikke er innenfor kjerneoppgavene? Andre var redd for at de nye politidistriktene ikke vil få tilstrekkelig handlingsrom til å kunne gjennomføre en god omstilling. De utrykte frykt for detaljregulering og kompleksitet fra Politidirektoratet. En beskriver dette på følgende måte: «Jeg er ikke redd for å miste jobben, men er redd for at det ikke blir skapt rom for skikkelige prosesser og tid til endring i tillegg til produksjonen.» Noen var redd for at sammenslåing av tjenestesteder ville ta for lang tid og slite ut 34 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 HELT ENIG ELLER LITT ENIG: Også blant de som var helt enige eller litt enige i at de ville bli godt ivaretatt var det kommentarer som uttrykte usikkerhet. Noen pekte på at det i dag er store forskjeller i hvordan personalløpet blir håndtert i dagens distrikter. Andre var spente på hvordan oppfølgingen ville bli i forbindelse med bortfall av stilling. En pekte på at omstillingsutvalgene i distriktene vil bli svært viktige og at personellbehovet må sees under ett i de nye politidistriktene. - Selv om det vil være behov for ny eller annen kompetanse må ivaretagelse av dagens ansatte prioriteres, ble det hevdet. Noen tok til orde for at det må tilføres omstillingsmidler. En som var «litt enig» mente at omstillingsavtalen er god og bør sikre den enkelte medarbeider på en god måte. Mens en som var «helt enig» mente at på sikt vil også den enkelte ansatte nyte godt av større fagmiljøer og økte kompetansemuligheter. MEDLEMMENE VIL HA MER SPESIFIKKE KRAV TIL LEDERKOMPETANSE Vi stilte følgende spørsmål til medlemmene: «Avtalen inneholder flere tiltak for økt satsning på ledelse. Hva er viktigst for å utvikle bedre ledelse i etaten? (Du kan krysse av på flere alternativ)» Svarene fordelte seg i hovedsak på tre tiltak. Spesifikke krav til lederkompetanse i politiet fikk 56 av «stemmene», men mentorordninger for ledere fikk 23 og tilretteleggelse for lederutdanning for nåværende ledere fikk 19 «stemmer». En skulle tro at flere ville svart lederutdanning som viktigst og derfor er det overraskende at spesifikke krav til lederkompetanse scorer høyest. Det er tydelig at dagens ledere i politiet etterlyser hva som egentlig kreves i de jobbene de har. Videre er det interessant at mange mener mentorordninger for ledere er det viktigste for å utvikle bedre ledelse. Medlemmene har tydeligvis større tro på dette enn lederutdanning. Det kan se ut som om medlemmene har mindre tro på satsning på lederutvikling av fremtidige ledere og rekruttering av ledere som ikke har Politihøgskolen. Det er også viktig å merke seg at ingen krysset av på alternativet om en nordisk mastergrad i ledelse. Men, vi spurte om hva medlemmene mente var viktigst, – og det har vi fått svar på. Vi takker medlemmene som deltok og undersøkelsen. Dette er viktig kunnskap som både etaten og vi som fagforening har stor nytte av i arbeidet med å utvikle politi- og lensmannsetaten. Hvordan utvikle bedre ledere? (N101) Tilretteleggelse for lederutvikling/utdannelse av fremtidige ledere; 1 Tilretteleggelse for lederutdanning for nåværende ledere; 19 Rekruttering av ledere med annen kompetanse enn Polithøgskolen; 2 Spesifikke krav til lederkompetanse i politiet; 56 Mentorordninger for ledere; 23 97 av medlemmene svarte på vår undersøkelse om hva som er viktigst for å utvikle bedre ledelse i politiet. Noen valgte flere alternativ. ORGANISASJON Reduserte budsjetter gir Politiledere mener den vanskelige budsjettsituasjonen i politiet fører til dårligere tjenester. Dette kommer frem av en spørreundersøkelse Norges Politilederlag har gjennomført blant sine medlemmer i sommer. – Svarene er ikke overraskende selv om jeg mener vi fortsatt leverer gode tjenester, sier Tore Salvesen, nesteleder i Norges Politilederlag. Alle politidistrikter og særorgan har fått redusert sine budsjetter fra 2014 til 2015. Over 80 % av de 128 medlemmene som deltok i spørreundersøkelsen mener budsjettsituasjonen er vanskeligere i år, sammenlignet med tidligere år. Tore Salvesen er nesteleder i Norges Politilederlag og politistasjonssjef ved Bergens Vest politistasjon. MEDLEMSMØTE i NPL Buskerud Politireformens far tema på medlemsmøte i Drammen 16. juni. Tirsdag 16. juni arrangerte i NPL Buskerud medlemsmøte på politihuset i Drammen. Ni av medlemmene deltok i tillegg til forbundsleder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh. Temaet var naturlig nok politireformen med generell informasjon og diskusjon om 36 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 hvordan lokallaget skal organisere seg i omstillingsarbeidet. Flere var skeptiske til det navnet «SørØst» på det nye politidistriktet, men de fleste var positive, litt avventende og spente på hva fremtiden ville bringe. Det nye politidistriktet vil omfatte 54 kommuner og det vil åpenbart bli behov for en prosjektorganisering med styringsgruppe for å gjennomføre omstillingen. Jonny Nauste kunne opplyse at det ville bli ansatt lokale prosjektledere i hvert av de nye politidistriktene. dårligere tjenester STRENGERE PRIORITERING - Årets budsjett har gitt oss en del utfordringer i hverdagen, innrømmer Salvesen. Det er ikke nødvendig en krisestemning, men med trangere budsjetter må vi prioritere strengere. Undersøkelsen viser at de fleste løser ressursutfordringene med å holde stilinger vakant, både politi- og sivile stillinger og redusere aktiviteten. Dette fører til færre ansatte til å utføre politiets tjenester og det derfor ikke overraskede at tjenesteproduksjonen går ned. Det paradoksale er at dette kommer samtidig som vi oppbemanner politiet med nyutdannede betjenter fra Politihøgskolen. - Mange politidistrikter må holde andre stil- linger vakante for å kunne ansette de nye, opplyser Tore Salvesen, som til daglig er politistasjonssjef ved Bergen Vest. FLERE RESSURSER GIR BEDRE TJENESTER Medlemmene er også forholdsvis samstemte i at resultatene ville blitt vesentlig bedre med et litt bedre budsjett. Det fleste peker også på at flere ansatte og bedre driftsbudsjett er den viktigste faktoren for å bedre tjenesteleveransen. – Det er betenkelig at så få peker på struktur og kompetanse som den viktigste faktoren for bedre tjenester, bemerker Salvesen. - Dette kan tyde på at ressursfordringene opptar lederne mest i hverdagen. TRANGE BUDSJETTER OG OMSTILLING - Politiledernes utfordringer i hverdagen er gapet mellom befolkningens forventinger ressursene vi har fått for å levere tjenestene, fortsetter han. Det er varslet en ytterligere reduksjon i 2016 budsjettet. - Dette bekymrer oss med tanke på gjennomføringen av nærpolitireformen, bemerker Salvesen. Mellomlederne i er viktige endringsagenter og vil bli helt sentrale i omstillingen av politiet. – Da må fokuset snus fra manglende ressurser til struktur, kompetanse og nytenkning, avslutter han. GRAFISK FREMSTILLING AV RESULTATENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN: FAKTA OM SPØRREUNDERSØKELSEN Landsstyret besluttet 17. juni å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene i Norges Politilederlag om budsjettsituasjonen i 2015. Målet var å finne ut konsekvenser de reduserte driftsbudsjettene i politi- og lensmannsetaten. Undersøkelsen ble gjennomført via epost og svar via politilederen.no i perioden mandag 22. – torsdag 23. juli 2015. Det var i alt 128 respondenter. Respondentene besto av følgende lederkategorier: • 9 politimestere eller ledere av særorgan eller POD’s underordnede enheter • 72 politistasjonssjef/lensmann, A-sjef eller retts- og påtaleleder • 39 seksjonsledere, avdelingsledere mv • 5 gruppeledere, teamleder, koordinatorer • 3 annet Respondentene fordelte seg innenfor følgende fagfelt: • Strategisk / administrativt: 51 • Orden/beredskap: 16 • Etterforskning/forebyggende: 16 • Sivil rettspleie/forvaltning: 24 •Annet (bl.a. en kombinasjon av de øvrige): 21 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 37
© Copyright 2024